Om roboter, rariteter og rock’n’roll!
Dette var uken vi svingte oss lettbeint og barbeint inn i mai måned, og sommervarmen sørget for at både utepils og iskremsalg steg mot nye høyder. Det gjorde også protestropene fra norske gründere, Gazakrigmotstandere og Georgias innbyggere.
Til værs stiger også forventningene om neste ukes Melodi Grand Prix i Malmø. Europas desidert største musikkarrangement forventes også i år å samle over 1 milliard seere. Det er i år den 69. utgaven som skal gå av stabelen og nok en gang er det Israels bidrag som skaper de største utfordringene. Du visste det kanskje ikke, men i 1978 valgte Jordan å vise frem noen rare blomster istedet for å sende Israels bidrag ut over eteren. Problemet oppstod da Israels enkle discolåt A-ba-ni-bi gikk hen og vant hele showet. Kreative TV sjefer i Jordan valgte da å innbille sine seere at det var Belgia som vant. En raritet, kun forbigått av det faktum at til tross for at svenske Abba spiller sine digitale konserter for fulle hus i London, var England i 1974 det eneste landet som ikke ga sangen Waterloo en eneste stemme…
For oss var ukas høydepunkt utvilsomt konserten i Oslo spektrum med Bryan Adams. Den snart 65 år gamle rockeren leverte til terningkast 6, og spilte seg gjennom store deler av en katalog preget av vakre ballader og forykende rockelåter med klassikeren Summer of 69 som et eventyrlig høydepunkt. Hadde han vært med i Melodi Grand Prix vet vi hvem som burde vunnet!
I Tblisi, Georgias hovedstad pågår langt viktigere saker. Her har vi denne uken sett et folk som sier til de som styrer at nok er nok. Bakgrunnen for gatedemonstrasjonene er ønsket Georgias befolkning har om å bli med i EU. Problemet er at regjeringen ønsker å kneble opposisjonen gjennom å kopiere den loven som Russland har innført for å kneble opposisjonen som utenlandske agenter.
Det får oss til å minnes russeren som hevdet russland var innovativt;
-Mens mange land har ambisiøse planer om å doble sitt folks levestandard de neste 10 årene så hadde vi det dobbelte allerede for 10 år siden…
Her hjemme nevner vi også gründeropprøret som skyldes den nye EXIT skatten som gjør at norske gründere må skatte av teoretiske verdier. 1200 oppstartsselskaper har allerede signert et opprop til regjeringen om å fjerne dette forslaget. Denne uken har sangen “Don’t come to Norway” gått viralt og Braver gründeren Christer Dalsbøe har ved hjelp av musikk vist det håpløse i regjeringens nye forsøk på å skattelegge verdiskapere, – også lenge før verdiene har materialisert seg…Du kan se videoen her.
Samtidig kom nyheten om at Tesla girer opp satsningen på sin humanoide Optimus-robot, og Elon hevdet i den forbindelse at han i fremtiden vil tjene mer penger på roboter enn biler. Ta en titt på denne videoen så forstår du hvorfor…
Vi tar også med oss at Alejandra Rodríguez, en 60 år gammel argentinsk modell, vant Miss Universe i Buenos Aires-provinsen sist søndag. Den vakre damen, som i tillegg til å vinne konkurransen også er journalist og advokat sørget med det for å knuse en gammel myte. Det er helt innafor å være både vakker og smart hele livet, noe Christina Aguilera synger vakkert om i sangen Beautiful;
Cause we are beautiful
no matter what they say
Yes words won’t bring us down,
We are beautiful in every single way
Ukas innovasjonsblomst går til Christer Dalbøe og alle de norske verdiskaperne som gjør et helhjertet forsøk på å vise regjeringen at måten de i dag tenker skatt på vil ødelegge Norges konkurransekraft i generasjoner fremover. Vi håper de lytter til protestene!
Happy Friday – og riktig god helg!
Tor Magne’s patent godkjent!
Tor Magne Nilsen fra Kvinesdal i Agder fikk nylig patent på en oppfinnelse som skal redusere malingssøl.
Nilsens malingsinnretning er et godt eksempel på at det enkle ofte er det beste. Oppfinnelsen kombinerer spannet med et avtagbart brett, og fjerner derfor selve handlingen som er å helle malingen.
– Når jeg oppdager at noe kan gjøres enklere, så har jeg lyst til å se om jeg får gjort noe med det, forteller oppfinneren.
Lagde produktet i garasjen
Ideen fikk han etter å ha irritert seg over hvor upraktisk det kan være å helle maling fra en beholder over i en annen, og hvor vanskelig det kan være å helle ubrukt maling tilbake i spannet igjen.
– Jeg har forsøkt å koble sammen flere typer malingsspann og malebrett. Fagpersoner hadde nok dratt på smilebandet om de hadde sett noen av de modellene jeg hadde underveis, humrer Nilsen.
Produktutviklingen har i hovedsak foregått hjemme i garasjen, og testingen har blant annet vært beising av egen terrasse, og maling av egne husvegger. Nå blir det spennende å følge veien videre for oppfinneren fra Kvinesdal i Agder.
– Jeg har vært i kontakt med et par aktører som ikke ville fortsette samtalene før jeg hadde noe mer håndfast, som for eksempel et patent, sier han.
Patenter beskytter konkrete løsninger på et teknisk problem, og må skille seg vesentlig fra det som allerede finnes.
– Helt avgjørende
Ved å sikre seg patent beskytter han ikke bare seg selv og sin egen oppfinnelse, men også muligheten til økonomisk anerkjennelse for arbeidet han har lagt inn.
– Tor Magnes oppfinnelse er et fantastisk eksempel på hvordan enkeltpersoner kan skape verdifulle bidrag til samfunnet og løse spesifikke utfordringer – gjennom innovasjon og kreativitet, sier direktør for patentavdelingen i Patentstyret, Bjørn Lillekjendlie, og legger til:
– Dette bidrar til mangfoldet og dynamikken i innovasjonsøkosystemet. I en stadig mer konkurransedrevet verden er dette helt avgjørende.
IP (patenter, varemerker og designregistreringer) gir ikke bare en rettslig beskyttelse av ideer og produkter, men de legger også til rette for å sikre eksklusiv rettighet til å utnytte og kommersialisere oppfinnelser. Dette er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter som ønsker å oppnå konkurransefortrinn og øke sin markedsverdi.
DOGA heier frem innovasjon med smart design!
DIP er en støtteordning som stimulerer til bruk av designmetodikk i idéfasen av innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det er fasen der du har en problemstilling, men ikke enda har kommet fram til en løsning.
– Norge trenger mer nyskaping. Derfor har regjeringen forsterket satsingen på DIP. Når designmetodikk og brukerinnsikt kommer tidlig inn i innovasjonsprosjekter, får vi mer treffsikker nyskaping. Jeg oppfordrer næringslivet til å gripe sjansen til å søke om DIP-midler fra DOGA, sier vår ferske næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en kommentar.
Hun får støtte av Ingrid Volden Smehagen i Dreamknit, som fikk DIP-midler i 2023.
– Det har gitt enormt stor verdi for oss å kunne bruke designkompetanse i den tidlige fasen, og dette kunne vi gjøre utelukkende på grunn av DIP-midlene. For oss har midlene gitt tilgang på helt ny kompetanse og innsikt, og ikke minst kunnskap om hvordan vi fremover kan drive innsiktsarbeid, sier Smehagen.
Siden 2009 har DOGA delt ut nesten 115 millioner kroner gjennom DIP, som står for Designdrevet innovasjonsprogram. Nå har DOGA økt den årlige innovasjonspotten fra 10 til 11 millioner kroner.
– Pengene går til å få inn designkompetanse i den kritiske idéfasen. Slik sikrer vi at innovasjonsprosjekter tar utgangspunkt i reelle brukerbehov, i stedet for å basere utviklingen på gjetting og antagelser, sier Anne Elisabeth Bull i DOGA. Hun er leder for satsingsområdet designdrevet innovasjon i DOGA.
Dreamknit: Strikkerevolusjonen fortsetter
Det startet med to pinner og en drøm om å revolusjonere strikkemarkedet. I fjor mottok Dreamknit 410 000 kroner i DIP-støtte for å gjøre nettopp dette.
– Vi har nå gjennomført designprosessen og fått et nytt grafisk grensesnitt og bedre kundeflyt. Fremover skal vi blant annet utvikle 3D-modeller for visualisering av plagg. Dette vil hjelpe oss med å ta løsningene til neste nivå. Vi gleder oss til å dele dette med resten av verden, sier Ingrid Volden Smehagen, produktsjef og medgründer i Dreamknit.
Flertallet av dagens strikkere er under 40 år. De er lei av strikkeoppskrifter som låser dem i garn- og designvalg, og vil heller designe egne plagg. For å hjelpe dem på veien måtte Dreamknit selv ha hjelp. Heller enn å lage en løsning de tror vil passe, ønsket de å få en dypere forståelse av strikkernes situasjon.
– DIP-midlene fra DOGA gjorde at vi virkelig kunne kickstarte videreutviklingen av Dreamknit. Sammen med en dyktig gjeng fra Heydays fikk vi idémyldret, kartlagt problemstillinger og muligheter, avgrenset prosjektet på riktig måte og til riktig tid og sikret oss strukturerte tilbakemeldinger fra brukere. Slik fikk vi ny innsikt i hva som er de viktigste momentene for sluttkunden, sier Smehagen.
Fæbrik: Lærer verden å sy
I fjor mottok Fæbrik 600 000 kroner i DIP-støtte for å lære folk hvordan de kan sy klær tilpasset egen kropp. Nå skal gründerkvartetten Jenny Skavlan, Ingrid Bergtun, Mari Nordén og Ingrid Vik Lysne snart lansere en størrelseskalkulator.
– Med svært god hjelp fra designerne i Agens og hundrevis av entusiastiske følgere har vi utviklet en størrelseskalkulator. De fleste av oss har mål rundt livet, hoften og over brystet som tilsier ulike størrelser. Kalkulatoren hjelper deg med å velge riktig størrelse når du for eksempel skal sy deg en kjole, sier Ingrid Vik Lysne i Fæbrik.
Fæbrik vil skape en motsats til klesindustriens rigide og ofte forvirrende størrelsessystemer, som gjør at folk flest må tåle ukomfortable klær og mange bomkjøp. Gjennom Fæbrik ønsker gründerne å få flere til å sy sine egne klær.
– Takket være støtten fra DIP fikk vi brukerrettet designkompetanse inn helt fra begynnelsen av. Nå gleder vi oss til lanseringen av størrelseskalkulatoren, samtidig som vi jobber med neste milepæl. Målet vårt er å skape et verktøy som både syere og produsenter over hele verden vil bruke for å lage klær som sitter perfekt, sier Vik Lysne.
Hun nøler ikke med å anbefale DIP til andre oppstartsselskaper.
– Med designdrevet innovasjonsmetodikk slipper du å gjette på hva brukeren eller kunden vil ha. Da øker treffsikkerheten betraktelig – det er i alle fall vår erfaring, sier Vik Lysne.
Posten blant Europas klimaledere!
Posten Bring er igjen å finne blant de 400 selskapene Financial Times og analysebyrået Statista har kåret til europeiske klimaledere.
Det er i den årlige rapporten «Europe’s Climate Leaders» Posten Bring blir nevnt som en klimaleder. Av de 10 post- og logistikkselskapene på listen, blir Posten Bring kun slått av posten i Finland, Postii.
– Det er svært gledelig å se at Posten Bring igjen blir anerkjent for den innsatsen som konsernet har lagt ned for å kutte våre klimagassutslipp. Siden 2012 har utslippet blitt redusert med 62 prosent – og jeg blir stolt og glad på vegne av alle de kompetente menneskene som har bidratt til – og fortsatt bidrar til at vi tar dette viktige ansvaret, sier direktør for bærekraft i Posten Bring, Colin Campbell.
Han påpeker at dette også kommer Posten Brings kunder til gode.
– Det mest synlige tiltaket vi har gjort er å fase ut kjøretøy med fossilt drivstoff, og i dag er halvparten av vår kjøretøypark elektrisk. Det betyr mindre støy og lokal forurensning – i tillegg til redusert klimagassutslipp, forklarer bærekraftdirektøren.
Rangeringene som er utarbeidet, bygger på hvor store reduksjoner selskapene har oppnådd i sin karbonintensitet – altså klimagassutslipp målt opp mot omsetningsutvikling.
– Financial Times’ kåring viser med all tydelighet hvem som tar klimaansvar blant Europas selskaper. Å bli nevnt i en slik kåring er en viktig motivator for oss på reisen til å kutte våre utslipp til netto-null innen 2040, fortsetter Campbell.
Dette er tredje året på rad at Posten Bring er med på listen til Financial Times og Statista. Hele listen finner du her.
La oss gjøre Oslofjorden frisk igjen!
Hvor viktig er Oslofjorden for oss som bor og jobber i og rundt Oslo?
Hva betyr fjorden for din livskvalitet? Hva bidrar den til av verdier for byen vår? Hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?
Torskebestanden er på eit historisk lågt nivå. Ærfugl døyr. Tareskogen og ålegrasengene blir mindre. Miljøgifter gjer at vi ikkje bør ete fisk og skaldyr frå delar av fjorden. Marin forsøpling og mikroplast er eit alvorleg miljøproblem.
Fra regjeringens Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, mars 2021
Oslofjorden har vært under press lenge, og en rekke tiltak for å bedre miljøtilstanden i fjorden er satt i gang både fra regjeringen, kommunene, private aktører, frivillige organisasjoner og innbyggere. Men det går for sakte. Siste status fra Miljødirektoratet er at vi ikke når målene om en ren og rik fjord innen 2026, slik ambisjonen har vært.
Flere peker på at vi trenger mer ressurser, bedre samarbeid, økt koordinering og større mobilisering for å lykkes.
Hvordan bør en slik organisert samfunnsdugnad for Indre Oslofjorden se ut? Hvilke eksisterende initiativ trenger mer kraft? Hva kan vi komme i gang med de neste månedene? Og på hvilke områder trenger vi å utvikle helt nye samarbeid?
Pådriv Oslo inviterer til en åpen samling på Rådhuset.
Sted: Oslo Rådhus
Dato: 2. mai 2024, kl. 12.00 – 15.00 (dørene åpner 11.30)
Møtet er for:
- alle som allerede jobber for å gjøre Oslofjorden frisk igjen
- alle som gjerne vil engasjere seg i dette fremover
- alle som er avhengig av Oslofjorden i sitt virke
Hensikten med samlingen er
- å finne ut hvordan en samfunnsdugnad for Indre Oslofjord kan organiseres
- å styrke nettverket mellom dere som allerede er i gang med tiltak
- å dele kunnskap om dagens situasjon
For å melde deg på, klikk her!
Om boikotter, ByteDance og barrikadestormere!
Ukas store happening for oss endringsagenter var folkeaksjonen Framtiden i våre hender’s 50 årsfeiring, men det har uten tvil også blåst friskt både i Oljefondet og hos TikTok eieren ByteDance…
Torsdag den 25. april 1974 samlet barrikadestormeren Erik Damman over 3000 endringsagenter i Njord hallen og kickstartet folkeaksjonen Framtiden i våre hender. Vi gratulerer med 50 års jubileumet og minner med det om at arbeidet for en mer innovativ og bærekraftig verden har gode og lange tradisjoner her til lands. To år tidligere startet for eksempel to brødre i Asker TOMflaskeReturAutomasjonsselskapet TOMRA og begynte å snakke om gjenbruk og sirkulærækonomi. I dag er selskapet Tore og Petter Planke startet verdens største på området.
Jeg hadde gleden av å intervjue den gamle høvdingen Erik Dammann for noen år siden og den omvendte markedsforføreren nølte ikke med å påpeke at selv om vi lever i travle tider er ikke hastverk uttrykk for en bevisst og aktiv tilværelse, men snarere et tegn på uløste problemer og manglende kontroll. Vi var også skjønt enige om at kraften i engasjerte mennesker er stor, og ensidig forkus på å øke BNP er et elendig mål på hvor bra vi gjør det som samfunn. Sist så vi det i FN’s lykkeindeks hvor vi er nede på en skuffende sjuendeplass til tross for vår oljeformue. Dammann delte også sitt favorittsitat med meg;
“Det er meningsløst at de som har for mye, skal få enda mer, før de som har for lite skal få nok!”
Det ble også mye styr rundt Oljefondets investeringskonferanse denne uken. Nicolay Tangen ble sur og tok først en Martha&Durek overfor næringslivsavisen DN og erklærte Norges største næringslivsavis for uønsket på neste års konferanse. Boikotten skyldes at hedgefondforvalteren Ole Andreas Halvorsen, som av norsk presse kalles «Tigergutt» hadde nektet norsk presse å gjengi hans foredrag fra konferansen. Dette er en rett alle har, den går under betegnelsen Chatham House Rules, og er en nesten 100 år gammel regel fra den britiske tenketanken Royal Institute of International Affairs. Problemet var at DN‘s journalister snedig nok valgte å sno seg rundt regelen ved å forlate lokalet og i stedet gjenga de via kilder innholdet.
Åpenbart på kanten, men ikke verre enn at vi mener de to milliardærene bør tåle såpass…
Den utvandrede nordmannen er mer glad i penger enn i pressen, men vi forstår godt at Tangen & Co ønsket å høre hans råd. Tross alt har den tidligere marinejegeren samlet sammen en egen formue på i overkant av 80 milliarder kroner. Hans viktigste råd var likevel noe vi har hørt før; Fokuser på det du er god på og vær disiplinert. Til neste års konferanse kan Tangen invitere oss og på den måten gjøre det enklere for seg selv. Vi ville sagt omtrent det samme, og vi kunne til og med slengt med et sitat fra Curtis James Jackson III, bede kjent som 50 Cent i sangen Winners Circle.
Consider this the theme song for victory
The shit you say to yourself when you make history
I’m trying to make it feel like the first time
Like a junkie I’m sort of chasing my first high
I’m focused, I’m disciplined, I’m ready
Mentally on point, sharp as a machete
Hard work, I work hard, I get the job done
I England gikk hundrevis av saksøkere denne uken til et gruppesøksmål mot dating-appen Grindr. Selskapet beskyldes for å ha delt temmelig sensitiv medisinsk informasjon, inkludert HIV-status, med sine annonsører. Ikke akkurat informasjon man ønsker spredd vil vi anta. Det var SINTEF som først oppdaget at dataene ble delt tilbake i 2018, og som våre lesere kanskje husker, bøtela det norske Datatilsynet selskapet for brudd på personvernpraksis. Artig nok sa Grindr’s CTO at de “aldri” solge informasjon om hiv-status til tredjepartsannonsører, før han la til at det stod i appens personvernpolicy at hvis du velger å inkludere denne informasjonen i profilen din, vil informasjonen også bli offentlig.
Et utrolig bevis på at det må finnes egne kurs hvor ledere lærer å svare både ja og nei på samme spørsmål,- til og med i samme setning.
Før vi gir oss tar vi med at president Joe Biden denne uken signerte lovforslaget som vil forby TikTok med mindre det kinesiske morselskapet ByteDance finner en amerikansk-basert kjøper i løpet av 270 dager. TikTok’s administrerende direktør Shou Zi Chew tok naturlig nok til motmæle og hevdet at lovforslaget er et åpenbart brudd på den amerikanske grunnloven. Vi har dermed fått den surrealistiske situasjonen der et (av alle ting!) kinesisk selskap hevder at ytringsfriheten i USA hindres, – og som om det ikke er nok bekrefter Bidens egen gjenvalgskampanjeleder at de vil forbli på TikTok fordi det er der innholdet blir sett av velgerne.
utrolig, men sant – U simply can’t make these things up!
Fra USA kommer også nyheten om at Apple har valgt å halvere antallet Vision Pro VR-headset de forventer å selge i år, og dermed bekrefter de ryktene om at etterspørselen er langt lavere enn de håpet på. Ekspertene vi møtte i USA i januar spådde dette, produktet er foreløbig både for dyrt, for stort og for lite fristende.
Ukas innovasjonsblomst går til Fremtiden i våre hender ved endringsagent par Excellence Erik Dammann og dagens leder Anja Bakken Riise. Organisasjonen har vokst til å bli over 47 000 medlemmer og sloss fortsatt for å få på plass politiske endringer som begrenser overforbruket. De viser oss alle at samfunnsendringer tar tid og krever både utholdenhet, disiplin og fokus, – også for oss som ikke har 80 milliarder på bok…
Happy Friday og riktig god helg!
Årets norske designbedrifter kåret – dystert bakteppe!
Årets Designindustrikonferanse gikk av stabelen denne uken, på Nasjonalmuseet i Oslo. Her ble prisene Årets eksportbedrift, Årets produkt, Årets merkevarebygger samt Klassikerprisen delt ut.
Matte-sensasjonen Heymat ble kåret av juryen til årets eksportør. Fora Form-stolen Atrium vant prisen for årets produkt.Ullmisjonærene i Aclima ble kåret som best på merkevarebygging, og arkivlampene til Hadeland og lenestolen til LK Hjelle deler på Klassikerprisen.
Men selv om stemningen var god i kjølvannet av prisseremonien, er bakteppet mer dystert. Norsk design opplever usikre tider.
– De siste seks årene har vi økt eksporten av norske designvarer med hele 65 prosent, men dette slår ikke ut i verdiskaping eller arbeidsplasser i Norge. Sammenlignet med våre nordiske designkonkurrenter har vi for dårlige rammevilkår. Vi blir hengende etter dem, sier Egil Sundet. Han er bransjesjef i Norsk Industri Designindustrien, som delte ut de fire prisene.
Han mener det er vanskelig å lykkes i en oljetung norsk økonomi der offentlige støtteordninger er små og spredte, og der en særnorsk formueskatt straffer norske eiere hardt.
– Dette må endres nå, slik at vi kan bygge den eksportindustrien Norge trenger når oljeinntektene skrumper inn. Investeringsstøtten må økes betydelig, og vi må endre formueskatten slik at veksten og arbeidsplassene skjer her og ikke i utlandet, sier Sundet.
Årets eksportbedrift er Heymat
Juryen uttaler at Heymat fortsetter å imponere med sine kvalitetsprodukter, og at de setter ny, norsk design på det internasjonale designkartet.
«Heymat har siden første kolleksjon ble lansert i 2016 hatt en kompromissløs plan for eksport med blant annet strategisk deltakelse på internasjonale messer og møteplasser. Etter at bedriften ble etablert har de hatt en stor omsetningsvekst hvor mye av veksten er eksportdrevet. Deres produkter har blitt svært populære, spesielt i USA hvor eksporten har vokst betydelig, og ble doblet i 2023. Eksportandelen er økende, og var i fjor på 54 prosent,» skriver juryen i sin kjennelse.
I løpet av noen få år har Heymat endret dørmatten fra å være en nødvendighet som vies lite oppmerksomhet, til å bli et designobjekt som løfter et gjennomtenkt interiør og står i stil med resten av hjemmet.
– Suksessoppskriften vår er å kombinere solid fagkompetanse fra den profesjonelle dørmatteindustrien med samarbeid med dyktige norske designere, sier Sonja Djønne, som er gründeren bak Heymat.
Samtidig som dekorative, slitesterke og høyfunksjonelle Heymat-matter pryder inngangspartier i stadig flere norske hjem, skjer mesteparten av gründerbedriftens vekst utenfor landets grenser.
– Eksportgraden vår lå på 54 prosent i 2023, en betydelig økning fra året før. USA er det største markedet vårt. Her har mattene våre virkelig blitt tatt godt imot, og i fjor doblet vi salget på det amerikanske markedet, forteller Cecilie Garfalk, administrerende direktør i Heymat.
For å kunne tilby kortreiste matter til amerikanske kunder har Heymat etablert matteproduksjon og lagerkapasitet i USA. Mattene lages av resirkulert PET-plast.
– Prisen Årets eksportbedrift henger høyt, med store norske merkevarer blant tidligere vinnere. Vi ser på nominasjonen som en anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort og de resultatene vi har oppnådd ute i markedene de siste årene, sier Garfalk.
Årets produkt er stolen «Atrium» av Fora Form
Juryen roser Atrium for å være ukomplisert og kompleks på samme tid, og et eksempel på skandinavisk design på sitt beste.
«Atrium kombinerer minimalisme med funksjonalitet og enkelhet med kompleksitet.
Formgitt av den prisvinnende designduoen Anderssen & Voll, var utgangspunktet å lage en stol så enkel at du ikke blir lei av designet. Resultatet er blitt den perfekte harmonien mellom estetikk og praktisk nytte. Produktet omsatte i 2023 for et tosifret milliontall, og har i løpet av fjoråret rukket å bli Fora Forms nest mest solgte stol», står det i juryuttalelsen.
Da den prisvinnende designduoen Anderssen & Voll skulle skape en ny stol for Fora Form, var marsjordren klar: Design en stol som er så enkel at den blir tidløs.
– Våre møbler varer i årtider, og da må formuttrykket vare like lenge. For å finne dette uttrykket spurte designerne seg hvordan et barn ville tegnet en stol. Resultatet er en elegant finerstol med mange forskjellige understell som gjør produktet passer like godt på en kantine som i et prosjektrom, sier markedssjef Pål Eid-Hviding i Fora Form.
Etter et drøyt år på markedet har Atrium blitt Fora Forms nest mest solgte stol. Den står for 17 prosent av Ørsta-bedriftens omsetning i segmentet, og har blitt kjøpt inn av Nasjonalbiblioteket og nye Oslo Børs. Tidligere i år lanserte Fora Form stolen i to nye lakkfarger – rosa og grønn. Nå håper Eid-Hviding at Atrium snart kan smykke seg med bransjeprisen Årets produkt.
– For oss er det en stor ære å være nominert til en så viktig pris, og vi vet vi konkurrerer mot andre gode produkter. Gjennom god design har Fora Form skapt sosiale møbler og møteplasser siden 1929. Vi ser på våre møbler som byggeklosser i utformingen av det nye arbeidslivet. Da er det viktig med gode produkter, understreker han.
Klassikerprisen går til «Arkivserien» av Hadeland Glassverk
«Hadeland Glassverk fortjener anerkjennelse for denne rikholdige produktserien som fanger essensen av tidløs, norsk design fra midten av 1900-tallet. Med sin håndverkskvalitet, og sine enkle, elegante linjer tiltrekker serien seg både designentusiaster og de som verdsetter funksjonalitet. Elementene har vært en del av norske hjem og offentlige rom i over et halvt århundre og har også fått internasjonal oppmerksomhet etter relanseringen i 2019,» skriver juryen i sin dom.
Fra 1930- til 60-tallet var Hadeland Glassverk en av Norges største belysningsleverandører. Så fulgte flere tiår der den tradisjonsrike håndverksbedriften konsentrerte seg om sine mange glassprodukter, men i 2019 gjorde de klassiske lampene comeback i Hadeland Glassverk. Da ble Arkivserien til Jonas Hidle, Arnulf Bjørshol og Kjell Munch relansert.
– Dette er åtte klassiske og tidløse lamper som passer inn i både moderne og mer tradisjonelle hjem, så vel som i hoteller, restauranter og offentlige bygg. Siden lanseringen for fem år siden har salget vært solid både i Norge, i Europa, Japan og USA, sier Sofia Sandblom i Hadeland Glassverk.
Arkivlampene ble opprinnelig lansert som taklamper, men seriene har siden blitt utvidet med bord- og gulvlamper.
Hun forteller at samtidig som Hadeland Glassverk satser sterkt på utvikling og ny design, er selskapet opptatt av å forvalte en betydelig historie og kulturarv med røtter tilbake til 1762.
– Her er arkivlampene en av bautaene våre. Ved å satse på disse lampene ivaretar vi tradisjonen og løfter fram en norsk designklassiker, sier Sandblom.
Klassikerprisen går også til «Siesta» av LK Hjelle
«Ved å løfte dette møbelet fram bidrar LK Hjelle til å feire norsk designarv. Samtidig byr selskapet markedet en komfortabel og elegant klassiker laget av holdbare, gode materialer med respekt for originaldesignet til Ingmar Relling fra 1965. Stolen har banet vei for norsk designeksport,» står det i juryens vurdering.
I norsk møbeldesignhistorie står Rellings navn i gullskrift. Lenestolen Siesta betraktes av mange som selve hovedverket, og under LK Hjelles høye beskyttelse er den like relevant i dag som da den ble lansert for snart 60 år siden.
– Mange har et nært og kjært forhold til Siesta-stolen, enten du vokste opp med den i barndomshjemmet, har vugget barnet ditt i søvn i den eller satt i den da Norge slo Brasil i fotball-VM. Siesta er virkelig en klassiker, og vi er glade for at den nå er nominert til Klassikerprisen, sier Jens Peter Brunstad, daglig leder i LK Hjelle i Sykkylven.
Ideen til Ingmar Relling var å designe en lett og komfortabel lenestol med god materialutnyttelse og utskiftbare deler, tilrettelagt for rasjonell produksjon og lavt transportvolum.
– I dag kaller vi dette en bærekraftig løsning. Rellings design ivaretar mange av dagens forventinger og krav til møbler. Vi blir dessuten stadig kontaktet av kunder som ønsker en ny pute eller duk, en knapp eller skrue til sin gamle Siesta-stol. Det er en fin påminnelse av hvor viktig disse stolene er for folk, utover kun å være et redskap for å sitte godt, sier Brunstad.
I dag eksporteres Siesta til en rekke land, og er en av de viktigste produktene i sortimentet til LK Hjelle.
Årets merkevarebygger heter Aclima
«Bedriftens visjon handler om å få flere mennesker til å nyte friluftslivet, gjennom å gjøre det behagelig å være ute. Produktene er skapt ut ifra et behov for komfortable og bærekraftige produkter med best mulig yteevne. Selve varemerket og dagens navn, Aclima, ble etablert i 1998. Etter samarbeidet med Lars Monsen i 2015 er det opparbeidet en sterk merkevarekjennskap til produktene i forbrukermarkedet,» skriver juryen.
Og legger til:
«Bedriften har hatt en tydelig økende omsetning i mange år. I 2023 har den gode trenden fortsatt, store avtaler er inngått, og produsenten passerte 300 millioner i omsetning.»
85 år etter oppstarten som produsent av filtsåler basert på ullavfall, er Aclima i dag en velkjent merkevare og leverandør av kvalitetsprodukter i ull til både voksne og barn samt profesjonelle brukere som politi, brannvesen og militærstyrker.
– Vi har en kompromissløs holdning når det gjelder kvalitet, og det gjelder i alt vi gjør. Derfor er nominasjonen til denne prisen en veldig stor anerkjennelse for alle oss som hver dag jobber med å bygge merkevaren Aclima. Dette er kjempegøy, sier markedssjef Ole Magnus Halvorsen.
Han forteller at Aclima-kulturen har stor takhøyde, mye humor og rom til å dyrke kreativitet og innovasjon både internt og i samarbeid med andre. Målet er alltid å lage de beste produktene av den høyeste kvaliteten, produsert mest mulig skånsomt. Fremover har ullspesialisten hårete mål.
– Vi skal bekjempe syntetiske alternativer og fremme ull som den mest funksjonelle og mest bærekraftige fiberen. Vi skal fortsette å jobbe med innovasjon og se på nye strikkemetoder, teknologier og produksjonsmetoder. Vi er klare for verden, og ønsker å inspirere til friluftsliv, sunn og frisk luft og viktigheten av å kle seg i ull, lag på lag, fremholder Halvorsen.
Vi i InnoMag gratulerer årets vinnere med prisene.
På vei mot utslippsfrie anleggsplasser!
Hele tre nye rapporter viser hvordan norske infrastrukturprosjekter kan redusere sine klimafotavtrykk, og bidra til at det produseres nok strøm for fremtidens anleggsbransje.
– Disse funnene gjør det mulig å øke takten i klimaomstillingen i anleggsbransjen. Da Nye Veier lanserte ideen om et kunnskapsprogram for utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren, var begrunnelsen vår at vi må samarbeide for å omstille norske anleggsplasser. Kunnskapsprogrammet er et bransjesamarbeid om evaluering og kunnskapsinnhenting. Dette skal sikre mest mulig samfunnsnytte fra pilotprosjektene. Funnene vil brukes til å sette fart på klimaomstillingen i bransjen, sier fagansvarlig for bærekraft i Nye Veier, Maarten Lohne van der Eynden.
Denne uken publiseres tre nye rapporter fra Nye Veiers kunnskapsprogram for utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren. Kunnskapsprogrammet har fått støtte fra Samferdselsdepartementet, og er gjennomført i samarbeid med Bane NOR og Statens vegvesen. Statens Vegvesen er som kjent også medlem av Open Innovation Lab of Norway.
Rapportene gir ny innsikt i hvordan flere anleggsplasser i transportsektoren kan bli utslippsfrie. Vi får ny kunnskap om hvordan fornybar strøm kan produseres langs vei og bane, og hvilken effekt to år med statsstøttede pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser har hatt i samferdselssektoren.
Her er noen av hovedfunnene i rapportene:
Stort potensial for solkraft langs vei og bane
Multiconsult har gjort detaljerte vurderinger av potensialet for kraftproduksjon langs et utvalg vei- og baneprosjekter, og finner et produksjonspotensial på 25-50 prosent av dagens totale kraftproduksjon i Norge fra solceller. Noe som tilsvarer det årlige strømforbruket i cirka 5000-10 000 eneboliger. Arealene ved vei og bane er allerede sterkt påvirket, noe som gir langt færre miljøulemper enn kraftproduksjon på uberørte arealer.
Strøm nok til utslippsfri anleggsdrift i områdene som er undersøkt
Norconsult har gjort detaljerte vurderinger av krafttilgangen for utslippsfri anleggsdrift på utvalgte prosjekter. Rapporten bygger på et arbeid med samme tema fra fjorårets kunnskapsprogram. De finner at det er strøm nok i områdene som er undersøkt til å gjøre store deler av anleggsdriften utslippsfri i årene som kommer.
Pilotprosjektene bidrar til ny kunnskap
Sintef har evaluert pilotprosjektene for utslippsfrie anleggsplasser, som har fått støtte fra Samferdselsdepartementet de siste årene. De finner blant annet at prosjektene har bidratt med generelt gode resultater og ny kunnskap om hvordan utslippsfrie løsninger kan gjennomføres effektivt, og kommer med en sterk oppfordring om å spre kunnskapen og erfaringene til et større publikum.
– Disse funnene gjør det mulig å øke takten i klimaomstillingen i anleggsbransjen. Da Nye Veier lanserte ideen om et kunnskapsprogram for utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren, var begrunnelsen vår at vi må samarbeide for å omstille norske anleggsplasser. Kunnskapsprogrammet er et bransjesamarbeid om evaluering og kunnskapsinnhenting. Dette skal sikre mest mulig samfunnsnytte fra pilotprosjektene. Funnene vil brukes til å sette fart på klimaomstillingen i bransjen, sier fagansvarlig for bærekraft i Nye Veier, Maarten Lohne van der Eynden.
Rapportene er produsert med støtte fra Samferdselsdepartementets tilskuddordning for pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser.
For spesielt interesserte kan du finne linken til rapportene her:
Kunnskapsprogram – Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren
Kunnskapsprogram – Kartlegging av krafttilgang for kommende utbyggingsprosjekter
Kunnskapsprogram – Potensial for kraftproduksjon ved utvalgte samferdselsprosjekter
Aker Biomarine vokser sterkt!
Denne uken kom tallene som viser at første kvartal 2024 ble et sterkt eksportkvartal for Aker BioMarine ASA. I samme kvartal ble selskapet også utnevnt til årets eksportbedrift av Innovasjon Norge og Eksfin.
–Jeg er stolt over at vi leverer vekst for 7. kvartalet på rad. Vi fortsetter å levere god resultater med en økning på 13 % i inntekter fra år til år. Salget i både Feed Ingredient og Human Health Ingredients-segmentene fortsetter å utvikle seg godt, mens Consumer Health Products-segmentet hadde et noe roligere kvartal. I tillegg er det en anerkjennelse for hele selskapet å bli utnevnt til årets eksportbedrift», sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine i en kommentar.
Selskapet ble forøvrig så sent som i september 2023 kåret til Norges mest innovative virksomhet av oss i InnoMag, på plassen bak Tomra ASA.
Resultatene for kvartalet viser vekst i eksportsalget på 26 % for Qrill Aqua fiskefôr (totalt 33 %), 11 % for Superba krillolje og i det kinesiske markedet alene ble salget av Qrill Aqua doblet.
Aker BioMarine ASA leverte også i første kvartal 2024 gode resultater for virksomheten i sin helhet med en omsetning på 860 MNOK, opp fra USD 760 MNOK millioner i Q1 2023. Justert EBITDA var 167 MNOK, opp fra 67 MNOK ved samme kvartal i fjor. Justert EBITDA-margin var 19 % sammenlignet med 9 % i samme kvartal i fjor.
Årets Eksportpris ble utdelt under Ekspertkonferansen i mars, på Munchmuseet i Oslo. Du kan lese om saken her.
Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre uttalte i den forbindelse:
– Det er flott å se et norsk selskap som skaper en eksportsuksess ut av en ressurs fra havet som kan brukes til både fiskefor og ernæring for mennesker. Aker BioMarine er et virkelig godt eksempel på innovativ norsk eksport.
Vi i InnoMag gratulerer selskapet med sunn og sterk vekst – et godt eksempel på at sterk innovasjonskraft bidrar til å skape både vekst og positiv bunnlinje.
Designbedrifter på prisjakt!
Allerede på torsdag denne uken avgjøres det hvem som vinner prisene Årets eksportbedrift, Årets produkt, Årets merkevarebygger og Klassikerprisen. De fire utdelingene skjer under den årlige bransjedagen i Oslo.
De nominerte er Aclima, Devold, Fora Form, Hadeland Glassverk, Heymat, LK Hjelle, Lundhs, Porsgrunds Porselænsfabrik og Wik & Walsøe.
– Her finner vi både tradisjon og innovasjon i verdensklasse. Disse ni aktørene utvikler ettertraktede norske produkter av høy kvalitet, og hevder seg på hjemme- og eksportmarkedet i konkurranse med både andre designland og billige kopier. Vi gleder oss til å kåre årets aller beste designbedrifter, sier Egil Sundet. Han er bransjeleder i Norsk Industri Designindustrien, som deler ut de fire prisene.
I tillegg til å være nominert til Klassikerprisen, har Hadeland Glassverk også to nominasjoner i kategorien Årets produkt. Dette er første gang én aktør har tre nominasjoner i samme utdeling.
Årets eksportbedrift – nominert: Devold
Helt siden 1853 har Devold utviklet ullprodukter som beskytter folk mot vær og vind. Blant historiske brukere finner vi Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth. Nå kler også stadig flere europeere, amerikanere og kanadiere seg i de norske ullplaggene.
– Vi er i dag til stede i 32 land, og eksportandelen vår ligger på om lag 40 prosent. Salget er størst i Norden og i landene rundt Alpene, og vi ser at hele produktsortimentet, fra ullundertøy og gensere til mer teknisk sportsbekledning, treffer godt i de internasjonale markedene, sier Øystein Vikingsen Fauske, administrerende direktør i Devold.
Nå jobber det Langevåg-baserte selskapet med å forsterke posisjonen i Europa og Nord-Amerika.
– Det er mange syntetiske produkter på markedet, samtidig som stadig flere får øynene opp for alle de gode egenskapene ull har, vinter som sommer. Flere er også opptatte av å kjøpe holdbare, naturlig nedbrytbare produkter med god sporbarhet. Alt dette er positivt for oss og skaper nye muligheter, sier Vikingsen Fauske.
Årets eksportbedrift – nominert: Heymat
I løpet av noen få år har Heymat endret dørmatten fra å være en nødvendighet som vies lite oppmerksomhet, til å bli et designobjekt som løfter et gjennomtenkt interiør og står i stil med resten av hjemmet.
– Suksessoppskriften vår er å kombinere solid fagkompetanse fra den profesjonelle dørmatteindustrien med samarbeid med dyktige norske designere, sier Sonja Djønne, som er gründeren bak Heymat.
Samtidig som dekorative, slitesterke og høyfunksjonelle Heymat-matter pryder inngangspartier i stadig flere norske hjem, skjer mesteparten av gründerbedriftens vekst utenfor landets grenser.
– Eksportgraden vår lå på 54 prosent i 2023, mot 34 prosent året før. USA er det største markedet vårt. Her har mattene våre virkelig blitt tatt godt imot, og i fjor doblet vi salget på det amerikanske markedet, forteller Cecilie Garfalk, administrerende direktør i Heymat.
For å kunne tilby kortreiste matter til amerikanske kunder har Heymat etablert matteproduksjon og lagerkapasitet i USA. Mattene lages av resirkulert PET-plast.
– Prisen Årets eksportbedrift henger høyt, med store norske merkevarer blant tidligere vinnere. Vi ser på nominasjonen som en anerkjennelse av det arbeidet vi har gjort og de resultatene vi har oppnådd ute i markedene de siste årene, sier Garfalk.
Årets eksportbedrift – nominert: Lundhs
De siste tiårene har bruken av naturstein gått ned til fordel for kunstige materialer. Natursteinprodusenten Lundhs i Larvik skjønte at de stod ansikt til ansikt med en eksistensiell trussel. De bestemte seg for å rette fokus lengre ut i verdikjeden.
– Vi kan ha verdens flotteste natursteiner, men hvis ingen vet om dem så blir vi ikke valgt. Derfor jobber vi med å bygge opp en sterk global merkevare: Lundhs Real Stone. Ved å promotere steinenes estetikk og fordeler overfor huseiere, arkitekter, entreprenører og utbyggere, skaper vi økt etterspørsel, sier Thor-Anders Lundh Håkestad, daglig leder i Lundhs.
I løpet av året produserer Lundhs om lag 40 000 kvadratmeter med steinblokker. Hele 99 prosent av disse blokkene blir eksportert.
– Vi har stor nytte av ulike tiltak og nettverk i regi av Innovasjon Norge og av å delta på internasjonale messer i regi av Designindustrien Norsk Industri. Nå ser vi mot USA, som er verdens nest største marked for overflater. I mellomtiden gleder vi oss over nominasjonen til Årets eksportbedrift. Vi ser på dette som en anerkjennelse av det arbeidet vi gjør for å øke eksporten av norsk naturstein, sier Lundh Håkestad.
Årets produkt – nominert: Stolen «Atrium» av Fora Form
Da den prisvinnende designduoen Anderssen & Voll skulle skape en ny stol for Fora Form, var marsjordren klar: Design en stol som er så enkel at den blir tidløs.
– Våre møbler varer i årtider, og da må formuttrykket vare like lenge. For å finne dette uttrykket spurte designerne seg hvordan et barn ville tegnet en stol. Resultatet er en elegant finerstol med mange forskjellige understell som gjør produktet passer like godt på en kantine som i et prosjektrom, sier markedssjef Pål Eid-Hviding i Fora Form.
Etter et drøyt år på markedet har Atrium blitt Fora Forms nest mest solgte stol. Den står for 17 prosent av Ørsta-bedriftens omsetning i segmentet, og har blitt kjøpt inn av Nasjonalbiblioteket og nye Oslo Børs. Tidligere i år lanserte Fora Form stolen i to nye lakkfarger – rosa og grønn. Nå håper Eid-Hviding at Atrium snart kan smykke seg med bransjeprisen Årets produkt.
– For oss er det en stor ære å være nominert til en så viktig pris, og vi vet vi konkurrerer mot andre gode produkter. Gjennom god design har Fora Form skapt sosiale møbler og møteplasser siden 1929. Vi ser på våre møbler som byggeklosser i utformingen av det nye arbeidslivet. Da er det viktig med gode produkter, understreker han.
Årets produkt – nominert: Lampen «Crystal Stone» av Hadeland Glassverk
Våren 2023 lanserte Hadeland Glassverk Crystal Stone, en annerledes og iøynefallende serie med munnblåste lamper myntet på både private kunder og bedriftsmarkedet.
– Lampene har et mer skulpturelt og råere uttrykk enn de andre seriene våre. Dette er en serie hvor kunden inviteres til å være kreativ og sette sammen sin egen, unike kombinasjon av lamper med ulike fasonger, størrelser og farger, forteller Sofia Sandblom, markedssjef i Hadeland Glassverk.
Crystal Stone-lampene er inspirert av naturens organiske former, som frosne isformasjoner, eroderte svaberg, mykt avrundede steiner og vann i bevegelse. Foruten takhengte lamper inneholder serien også bordlamper. Tidligere i år utvidet glassverket serien med vegglamper på grunn av den høye etterspørselen.
– Lampene har blitt tatt inn av mange av våre 100 forhandlere i Norge, og stadig flere interiørarkitekter tar lampene inn i sine prosjekter. På eksportsiden har vi blant annet fått lampene inn i den eksklusive britiske møbel- og interiørkjeden Heal’s Furniture samt i tyske Licht by Horst og Remagen Licht, sier Sandblom.
Årets produkt – nominert: Glasserien «Icon» av Hadeland Glassverk
Vin er fremdeles i vinden, men det er vinglassene som er den nye vinen. Stadig flere nordmenn er ikke bare opptatt av hva de drikker, men også hva de drikker av.
– Derfor har vi gått sammen med noen av landets fremste vinkjennere for å produsere vinglass i verdensklasse, sier Sofia Sandblom.
Resultatet er Icon, en serie med munnblåste, løvtynne vinglass. Serien består av ni spesialdesignede glass, to karafler og et vannglass.
– Med Icon setter vi vinopplevelsen i sentrum. Vi bruker alle våre sanser når vi nyter et godt glass vin: lukt, smak, syn, hørsel og følelse, og med Icon får du et vinglass som løfter denne opplevelsen, sier Sandblom.
Icon-serien retter seg både mot privat- og bedriftsmarkedet, og er blant annet kjøpt inn av Michelin-restauranter som Statholdergaarden og Stallen. Glassene har fått bred og positiv omtale i både fagorganer og sosiale medier, og har 22 millioner visninger på TikTok.
Klassikerprisen – nominert: «Arkivserien» av Hadeland Glassverk
Fra 1930- til 60-tallet var Hadeland Glassverk en av Norges største belysningsleverandører. Så fulgte flere tiår der den tradisjonsrike håndverksbedriften konsentrerte seg om sine mange glassprodukter, men i 2019 gjorde de klassiske lampene comeback i Hadeland Glassverk. Da ble Arkivserien til Jonas Hidle, Arnulf Bjørshol og Kjell Munch relansert.
– Dette er åtte klassiske og tidløse lamper som passer inn i både moderne og mer tradisjonelle hjem, så vel som i hoteller, restauranter og offentlige bygg. Siden lanseringen for fem år siden har salget vært solid både i Norge, i Europa, Japan og USA, sier Sofia Sandblom i Hadeland Glassverk.
Arkivlampene ble opprinnelig lansert som taklamper, men seriene har siden blitt utvidet med bord- og gulvlamper.
Hun forteller at samtidig som Hadeland Glassverk satser sterkt på utvikling og ny design, er selskapet opptatt av å forvalte en betydelig historie og kulturarv med røtter tilbake til 1762.
– Her er arkivlampene en av bautaene våre. Ved å satse på disse lampene ivaretar vi tradisjonen og løfter fram en norsk designklassiker, sier Sandblom.
Klassikerprisen – nominert: «Siesta» av LK Hjelle
I norsk møbeldesignhistorie står Ingmar Rellings navn i gullskrift. Lenestolen Siesta betraktes av mange som hans hovedverk, og under LK Hjelles høye beskyttelse er den like relevant i dag som da den ble lansert for snart 60 år siden.
– Mange har et nært og kjært forhold til Siesta-stolen, enten du vokste opp med den i barndomshjemmet, har vugget barnet ditt i søvn i den eller satt i den da Norge slo Brasil i fotball-VM. Siesta er virkelig en klassiker, og vi er glade for at den nå er nominert til Klassikerprisen, sier Jens Peter Brunstad, daglig leder i LK Hjelle i Sykkylven.
Ideen til Ingmar Relling var å designe en lett og komfortabel lenestol med god materialutnyttelse og utskiftbare deler, tilrettelagt for rasjonell produksjon og lavt transportvolum.
– I dag kaller vi dette en bærekraftig løsning. Rellings design ivaretar mange av dagens forventinger og krav til møbler. Vi blir dessuten stadig kontaktet av kunder som ønsker en ny pute eller duk, en knapp eller skrue til sin gamle Siesta-stol. Det er en fin påminnelse av hvor viktig disse stolene er for folk, utover kun å være et redskap for å sitte godt, sier Brunstad.
I dag eksporteres Siesta til en rekke land, og er en av de viktigste produktene i sortimentet til LK Hjelle.
Klassikerprisen – nominert: «Spire» av Porsgrunds Porselænsfabrik
Da Spire-serien gikk ut av produksjon for en del år siden, ble den raskt ett av de mest populære og etterspurte servisene på bruktmarkedet. Nå er det gamle designikonet til Konrad Galaaen relansert, og er blitt en av bestselgerne til Porsgrunds Porselænsfabrik.
– Vi har redesignet Spire slik at serviset kan brukes sammen med deler fra 50- og 60-tallet. De som har arvet eller kjøpt Spire brukt, skal enkelt kunne bruke nye og gamle deler om hverandre. Spire er produsert i høy kvalitet og varer gjennom flere generasjoner. Dette er bærekraftig design som legger til rette for gjenbruk og forlenger levetiden på produktene, sier Stine Gjørtz, administrerende direktør i Porsgrunds Porselænsfabrik.
Hun forteller at de nye delene i Spire-serien er tilpasset dagens behov og spisevaner. For eksempel er de nye krusene større enn kaffe- og tekoppene i den originale designen, mens det gamle sausenebbet har blitt til en frokostbolle som passer perfekt til granola og havregrøt. De seneste nyhetene i serien er et etasjekakefat og kakefat på stett, og nye slipp i serien kommer i løpet av 2024.
– Vi er utrolig stolte av å bli nominert til årets Klassikerpris. Spire er et klassisk servise som er blitt elsket gjennom 70 år, og er fortsatt like aktuelt i dag som da det ble lansert, sier Gjørtz.
Årets merkevarebygger – nominert: Aclima
85 år etter oppstarten som produsent av filtsåler basert på ullavfall, er Aclima i dag en velkjent merkevare og leverandør av kvalitetsprodukter i ull til både voksne og barn samt profesjonelle brukere som politi, brannvesen og militærstyrker.
– Vi har en kompromissløs holdning når det gjelder kvalitet, og det gjelder i alt vi gjør. Derfor er nominasjonen til denne prisen en veldig stor anerkjennelse for alle oss som hver dag jobber med å bygge merkevaren Aclima. Dette er kjempegøy, sier markedssjef Ole Magnus Halvorsen.
Han forteller at Aclima-kulturen har stor takhøyde, mye humor og rom til å dyrke kreativitet og innovasjon både internt og i samarbeid med andre. Målet er alltid å lage de beste produktene av den høyeste kvaliteten, produsert mest mulig skånsomt. Fremover har ullspesialisten hårete mål.
– Vi skal bekjempe syntetiske alternativer og fremme ull som den mest funksjonelle og mest bærekraftige fiberen. Vi skal fortsette å jobbe med innovasjon og se på nye strikkemetoder, teknologier og produksjonsmetoder. Vi er klare for verden, og ønsker å inspirere til friluftsliv, sunn og frisk luft og viktigheten av å kle seg i ull, lag på lag, fremholder Halvorsen.
Årets merkevarebygger – nominert: Wik & Walsøe
Wik & Walsøe ble grunnlagt i 2006, og ble raskt en sterk, tydelig og kvalitetsbevisst stemme innen nordisk design. Fra sitt hovedsete på Kråkerøy designer og skaper gründerbedriften glass- og porselensprodukter til både hverdags og fest.
– Å være nominert til denne prisen er en ære. Vi er et lite designstudio med store ambisjoner, og jeg er stolt over at arbeidet vårt blir lagt merke til og verdsatt slik. For oss er det en bekreftelse på at vi forvalter merkevaren Wik & Walsøe på den måten vi ønsker, sier designer, gründer og daglig leder Linda Svedal Walsøe.
Hun forteller at Wik & Walsøe startet med en drøm om å skape noe som kan vare – noe som tåler tidens tann så vel som trender, sesonger, stiler, og som kan gå videre til neste generasjon.
– Filosofien er å ta vare på det vi omgir oss med. I denne filosofien henger alt sammen. Rene naturmaterialer, et tidløst design, sterk tilknytning til skandinavisk natur og høy kvalitet som varer. Vi formidler det enkle levesettet, å være nær naturen og leve i takt med den, forteller Svedal Walsøe.
– Den viktigste utfordringen vi har satt for oss selv fremover, er å finne ut hvordan et lite skandinavisk designstudio kan være med på å endre folks holdninger til hva vi omgir oss med. Er det i det hele tatt mulig? Vi skal i alle fall forsøke, lover hun.
Om slåsskamper, Samsung-revansj og saltomortaler!
Det skjedde litt av hvert innen norsk politikk denne uken. Mens en statsråd omtrent måtte bæres ut mens hun ropte at det er vondt å ikke bli trodd, er andre drevne politikere lei interne slåsskamper og kaster inn både håndklær og medlemskort.
Både SV’s Kari Elisabeth Kaski og Fremskrittpartiets Christian Tybring Gjedde har fremstått som tydelige politikere med sine meningers mot, – og slikt har vi respekt for. Nå gir de seg og gir oss andre et tydelig signal om at det koster å være tydelig. Atter andre politikere velger i stedet å kuppe hele prosessen med merkelige krumspring slik Senterpartiet og ungdomspartiet til Rødt gjorde denne uken…
La oss først se litt nærmere på Senterpartiets merkelige saltomortale. Etter å ha jobbet med en ny bondemelding i halvannet år og fått på plass et solid flertall for sitt eget forslag, valgte de utrolig nok å gå fra avtalen med Høyre og Venstre samme dag saken skulle avgjøres. Slikt gjør man jo ikke, det hele vitner om både amatørmessig og særdeles lite tillitvekkende oppførsel.
“Tydelig at dette ikke er en regjering man kan stole på”, uttalte Høyres Lene Westgaard-Halle til NRK.
Saltomortal er vel også en grei beskrivelse av ukas “leder-drama” i ungdomspartiet til Rødt der den gamle ledelsen anklaget den nye ledelsen som fikk flest stemmer for å ha ledet et kommunistisk kupp, – og vi som trodde at dette kaltes demokrati og at Rødt var nettopp kommunister…
Verre synes vi det er at Ahmed Alsaedi, en av de to nye nestlederne i Rødts ungdomsparti følge Nettavisen nylig poserte på sosiale medier med russisk automatvåpen under et besøk i hjemlandet Irak. Han hevder også at Ukraina bør overgi seg. Er det bare oss som tviler på at partiet kommer til å bykse oppover på meningsmålingene…?
Nok en saltomortale av spektakulære proporsjoner står også Prinsesse Martha Louise og hennes utkårede Durek Verett for. Paret som i flere år har stilt opp i de merkeligste TV- programmer og i lang tid bevisst har brukt presseoppmerksomheten til å pushe både vaginavask, amuletter og kurs innfører nå en presseboikott. Årsaken er visstnok at de mener å vite at pressen vil fortelle løgner om paret nå som bryllupet nærmer seg.
Vi undres på om det er innafor å kalle det prinsessenykker, og foreslår istedet at paret lytter til sangen Truth About You som den amerikanske countryartisten Mitchell Tenpenny hadde en hit med i fjor;
“If you quit telling lies about me
I won’t tell the truth about you!”
Samtidig om vi her hjemme opplever politiske turnøvelser av høy klasse har HKH kronprins Haakon, næringsminister Jan Kristian Vestre og digitaliseringsminister Karianne Tung vært på besøk i San Francisco, og over 120 deltagere har vært med i delegasjonen. Lite visste deltagerne at Vestre før han var tilbake på norsk jord var lansert som landets nye helseminister. Inn som ny næringsminister kommer i stedet tidligere fiskeriminister Cecilie Myrseth som er psykolog av bakgrunn.
Vi sliter med å forstå at Jonas Gahr Støre tror det et vinnertrekk å rokere på ministre på en måte som plasserer de i posisjoner der de mangler relevant erfaring. Ser han ikke at på den måten mister vi både fart og retning, – og det i en tid som nettopp trenger økt handlekraft?
Vestre som tidligere kom fra oppgaven som møbelbedriftsleder har vist stor entusiasme for oppgaven med å fremme næringslivet, selv om det har blitt mest prat og lite leveranser. Nå skal han overta et departement han absolutt ikke har noen forutsetninger for å kunne lede. Vi undres på hvor denne misoppfattelsen om at gode politikere kan lede hva som helst kommer fra. Mens våre nordiske naboer er inne blant verdens 10 mest innovative land ligger Norge på en svært gjennomsnittelig 19. plass.
Ingen skal fortelle oss at denne ukens ministerrokering hjelper våre muligheter til å fremstå som et mer innovativt land.
Denne uken kom også nyheten om at Samsung har passert Apple som verdens ledende smarttelefon leverandør. Det var analyseselskapet IDC som meldte at i første kvartal av 2024 ble det levert hele 289,4 millioner mobiltelefoner. De tre største er;
- Sør Koreas Samsung – med 60,1 millioner enheter
- USA’s Apple – med 50,1 millioner enheter
- Kina’s Xiaomi – med 40,8 millioner enheter
Ikke rart salget av kameraer stuper. som han sa mannen som var avhengig av sin smarttelefon;
I can’t picture myself without a camera phone 🙂
Mens country-fans ivrig venter på Taylor Swifts nye utgivelse som lanseres denne helgen og ligger an til å bli historiens raskest selgende skive, feirer bil-fans over hele verden 60-års jubileet til Ford Mustang som hadde sin premiere på New York World’s Fair 17. april 1964. Mustang er visstnok verdens mest solgte sportsbil de siste ti årene, og det mangler ikke på gjesteopptredener i både filmer, TV-serier, musikkvideoer og dataspill. Sportsbilen er også verdens mest likte bil på Facebook, så selv i en tid preget av raske endringer er det enkelte ikoner som tåler tidens tann godt!
Før vi gir oss for denne gang vil vi minne våre lesere om at denne helgen markeres verdens egen bursdag, nemlig EARTH DAY den 22. april. Og allerede dagen etter, den 23. april skal årets Bokdag feires. En hyllest til bøker og forfattere, og rollen de spiller for å bidra til kreativitet, mangfold og lik tilgang til kunnskap. Hvis du lurer på hvorfor FN valgte nettopp denne dagen må vi helt tilbake til 1616. Det var nemlig dagen og året som tre av verdens største forfattere døde: Miguel de Cervantes, William Shakespeare og Inca Garcilaso de la Vega. Nesten 400 år senere, i 1995, vedtok UNESCO at Verdens bok- og opphavsrettdag skal markeres på denne datoen hvert år, og dagen feires faktisk i over hundre land…
Vi nøler ikke med å anbefale et gjensyn med brave new world (Vidunderlige nye verden). Romanen ble først utgitt i 1932 og ble Aldous Huxleys mest kjente, og i motsetning til Harald Eia’s chat gdp genererte forslag er dette bokforslaget helt ekte 🙂
Ukens innovasjonsblomster går til alltid entusiastiske Jan Kristian Vestre som nok hadde mest lyst til å forbli næringsminister. På forventningsfullt Nobelsk Obama-vis håper vi han deler prisen med innkommende næringsminister Cecilie Myrseth som etter Vestre‘s rundreiser nå arver mye hun må levere på for å komme norske endringsagenter og verdiskapere i møte. Forventningene til positive endringer er nemlig skrudd skyhøyt, – noe gode psykologer vet at kan skape utfordringer…
Happy Friday og riktig god helg!
Making View’s VR-simulering hjelper sykepleiere!
Det siste året har ansatte ved Gjøvik sykehus fått viktig kompetansepåfyll ved hjelp av en innovativ VR-simuleringsløsning levert av Making View. Det er ikke tilfeldig at det er i Hamarregionen dette skjer.
Det kommunalt eide selskapet Hamarregionen utvikling drifter nemlig VRINN klyngen som består av ca 60 selskaper og organisasjoner som opererer i Norge innenfor områder VR/AR (XR) og gamification. Vi tok en prat med forretningsutvikler Berte Helgestad i Hamarregionen Utvikling og hun kunne opplyse om følgende;
-Hovedfokuset til VRINN-klyngen er omsluttende læring (immersive learning) og hvordan det kan brukes i læring, opplæring og kunnskapsoverføring. Siden oppstarten av klyngen har Hamarregionen blant annet vært arrangør av en årlig Nordic VR Forum konferanse.
Det er ingen liten satsning, Berte kan fortelle oss at på arrangementet i 2023 deltok 560 personer på konferansen fra over 20 land, og nylig ble Hamaregionen Utvikling valgt inn i Open Innovation Lab of Norway.
– VR gjør ansatte tryggere i prosedyrer og fremgangsmåter, forteller Anette Gjeilo, assisterende avdelingssykepleier og VR-kontakt.
VR er et godt øvingsverktøy. Å trene på virtuelle pasienter er helt trygt, og simuleringen gjør oss enda bedre i jobbene våre. Dette er lærerikt, spennende og gøy, sier Anette Gjeilo, ass. avdelingssykepleier på medisinsk avdeling 2E.
Gir mengdetrening
Gjøvik sykehus kjøpte VR-briller og kurslisenser fra det norske VR-selskapet Making View for et år siden. Utover våren og sommeren vil enda flere få simulere i VR ved sykehuset.
– VR-læring blir brukt mye nå, så nyansatte, elever og studenter får effektiv mengdetrening, sier Gjeilo.
Null rot
Ved Gjøvik sykehus gjennomfører også sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter undersøkelser i VR. Sånn trener de ferdigheter under trygge og kontrollerte forhold.
– Å øve i VR er veldig fleksibelt. Dette lar seg gjøre i en hektisk arbeidsdag, selv i en avdeling med stort sett fullt belegg. Da er det fordel at det går raskt å komme i gang med VR, uten masse forberedelser -og at det ikke blir rot eller oppryddingsarbeid etterpå.
Egne pasienter
To av de virtuelle pasientene i simuleringen har Anette og kollegaer vært med å utvikle.
– Vi ønsket oss spesifikke utfordringer for å trene på hjerte- og lungesykdom, så i dialog med Making View laget de en mann og en kvinne slik vi trengte. Nå er “våre to”, Gudrun og Bjarne, de aller mest populære pasientene her i avdelingen!
Bjarne og Gudrun er også tilgjengelige for VR-brukere i hele landet, i kurs for klinisk observasjon.
Lett å kombinere
Ved medisinsk avdeling simulerer ansatte både i VR og med dokke/markør.
– Disse to simuleringsmetodene er godt egnet til kombinasjon. Med VR trener vi og blir trygge på prosedyrene ABCDE, NEWS og ISBAR. Så øver vi fysisk på dokke/markør etterpå, sier Anette Gjeilo.
VR for alle
I oppstarten var Lars Gunnar Pedersen, daglig leder i Making View, med på Gjøvik sykehus.
– Det var fascinerende å se hvor engasjerte ansatte ble, og flott at folk i alle aldre behersker teknologien.
Anette Gjeilo ser verktøyet i aktiv bruk.
– Både nyansatte og de med lang erfaring synes dette gir noe nytt. Vi har riktignok en ganske ung stab, men også vår kollega på 65 pluss syntes VR er kjempemoro og veldig lærerikt. Vår erfaring er at det ikke er noen aldersgrense for VR.
Mer VR
– I Making View har vi spesielt fokus på å utvikle relevante og brukervennlige applikasjoner. Det er avgjørende at de fungerer godt i praksis. Vi har gjort jobben vår når ansatte bekrefter at simuleringstrening i VR er motiverende og en effektiv måte å øke kompetansen på, sier Pedersen.
– Vi har mange gode erfaringer så langt, så vi gleder oss til fortsettelsen, sier Anette Gjeilo.
VR fra Making View brukes nå ved sykehus i alle landsdeler, samt i kommuner, høgskoler, videregående og bedrifter.
det blir spennende å følge med utviklingen på dette området som også globalt er i rask utvikling.
Posten’s digitale kvantesprang!
Nylig ble vi invitert til en spennende samtale med Posten Bring sin mangeårige Konserndirektør Digital Teknologi og Sikkerhet Morten Stødle og CIO i Posten Bring Arne Erik Berntzen. De kunne fortelle at mens vi andre forberedte julehøytiden skrudde de likegodt av den gamle IBM stormaskinen som i 40 år har kjørt Postens kjernesystemer.
Selv om Posten er blant Norges eldste virksomheter har de i lang tid figurert som en av Norges mest innovative virksomheter, og så sent som i 2022 blir de sågar kåret til Norges mest innovative virksomhet av oss i InnoMag. Posten er også selskapet som har vunnet vår årlige kåring av Norges mest innovative virksomheter flest ganger.
På lik linje med de fleste av Norges største virksomheter har Posten i mange tiår benyttet seg av IBM stormaskiner til å drifte kjernesystemene. I en tid der teknologisk gjeld i form av lite fleksible og tungvinte systemer kan redusere innovasjonskraften er det få som vil hevde at teknologiutviklingen har blitt drevet fram på stormaskinsiden de siste årene. I tillegg har også mange av de med kompetanse på slike systemer pensjonert seg eller gått ut på dato.
I en verden preget av moderne skyløsninger og helt ny teknologi som er både billigere og langt mer egnet er det ikke så rart at Posten tilbake i 2020 initierte et prosjekt som tok sikte på å frikoble seg fra den gamle mastodontløsningen. For å få til dette måtte man få på plass et nytt logistikk- og kundeleveransesystem. Internt i Posten fikk prosjektet navnet Parcel Hub. Ingen liten utfordring for et konsern som har over 12500 medarbeidere og leverer over 100 millioner pakker i året.
Ikke bare har posten levert prosjektet på tid de har sågar levert under budsjett på 170 mnok, og vi nøler ikke med å peke på at dette er både et innovativt og digitalt kvantesprang som Posten her står bak. Som en konsekvens av prosjektet har Posten nå fått en moderne løsning som klarer volumøkningen i årene som kommer på en kosteffektiv måte..
De er så vidt vi vet den første store aktøren som har klart å fristille de gamle systemene på tid og innenfor budsjett. Vi skrev tidligere i vinter om NAV som nylig måtte innrømme at deres prosjekt er forsinket med minst 3 år og de fleste store har så langt ikke turt å gå løs på så store omfattende systemutskiftninger.
Etter 35 år innen norsk IT bransje må vi innrømme at vi var en smule imponert da vi fikk se nærmere på løsningen og Arne Erik Berntzen svarte villig vekk på våre nysgjerrige spørsmål;
Kan du si litt om løsningen slik at våre lesere forstår hvor sentralt dette er for dere i Posten Bring?
-Det er ingen liten løsning vi snakker om, den støtter 30 terminaler og hele 94 sorteringsmaskiner og dekker våre operasjoner både i Norge Sverige og Danmark. Løsningen inkluderer også over 12.000 PDA brukere, da tenker jeg på våre sjåfører og de som jobber på våre terminaler. I tillegg så benyttes løsningen av over 3000 iphone brukere, dette er postbudene som også benytter seg av denne.
Kan du si litt om hvordan dere initierte Parcel Hub prosjektet?
-Ja, før vi valgte å gå for en moderne skyløsning testet vi en prototype på terminalen vår i Fredrikstad. Dette ble gjort i 2020, og vi valgte med vilje en stille søndag i april. Testen avslørte at over 99% av transaksjonene tok mindre tid enn det den eksisterende løsningen leverte. Væpnet med disse oppløftende resultatene innså vi at her kunne vi både sikre oss en langt mer moderne løsning som ville frigjøre betydelige eksisterende vedlikeholdskostnader og samtidig sørge for å gi Posten en mer fremtidsrettet og innovativ løsning. Forslaget ble presentert for styret og godkjent høsten 2020, forklarer Morten oss. Det var han som Konsernssjef Tone Wille utpekte som prosjekteier.
-Prosjektet ble derfor formelt startet opp 1. januar 2021 om vi valgte en smidig løsning med inkrementelle leveranser , totalt var 150 personer fra Posten og TCS (Tata Consulting Services) involvert i prosjektet.
Posten Bring sin erfarne CIO Arne Erik Berntsen fikk rollen som styringsgruppens leder og forsetter ivrig;
-den inkrementelle leveranse metodikken med gradvise omlegginger vi valgte medførte både redusert risiko og gjorde det enklere å få godkjent de enkelte omleggingene underveis. Det sier seg selv at når man går på et prosjekt som har hele 250 grensesnitt implementeringer med over 50 ulike systemer så var dette en viktig suksessfaktor.
Kan dere si litt om effektene så langt?
-Ja, som vi nevnte innledningsvis er gamle stormaskiner dyre i drift og nettopp derfor var det hyggelig for prosjektet å kunne se at driftskostnadene for Parcel Hub prosjektet ble redusert med hele 75% – Minst like viktig for oss er at kostnadsutviklingen med den nye løsningen fremstår tilnærmet upåvirket av volumøkningen og for en virksomhet som opplever så stor vekst i antallet pakkeleveranser er dette i seg selv en viktig konkurransefordel i tiden fremover. Den gamle løsningen innebar store ekstrakostnader for oss hver gang vi nærmet oss peak, forklarer de to oss.
-Det er heller ikke uvesentlig at det nye systemet er mer driftsstabilt og kan skilte med både større skalerbarhet og høyere tilgjengelighet enn de gamle systemene. La meg nevne at på cyber monday 2023 ble det gjennomført mer enn 26 millioner sporingsforespørsler. Posten kjennetegnes jo nettopp av slike peak perioder med høye volum og behov for stabile it systemer. Parcel Hub prosjektet har i sitt første driftsår bidratt til den beste gjennomføringen av peakperioder for oss i Posten Bring i moderne tid.
På vårt spørsmål om hva som har vært de viktigste suksessfaktorene peker de på 3 faktorer;
-Det har uten tvil vært viktig at vi hele tiden har nytt godt av høy grad av tillit og et godt samarbeid med ledelsen og organisasjonen for øvrig der prosjektet har hatt høy prioritet.
-I tillegg har våre samarbeidspartnere levert, og det har vært lite gjennomtrekk og god dialog hele veien. Konkret har vi hatt ukentlige oppfølginger med prosjekteier og både trekket med å ha en ekstern kvalitets sikrer og sørge for at også Microsoft har stilt opp med en teknisk representant gjennom hele løpet har nok vært klokt.
Kort oppsummert fremhever de både en smidig, positiv, tillitsbasert og humørfylt prosjektkultur der deltakerne ble godt kjent og trivdes med hverandre og hvor møtene var både korte, godt forberedte og ikke minst med tydelige resultater.
På vei ut fikk vi også anledning til å titte inn på den imponerende overvåkings løsningen som de har satt opp for å sikre stabil og effektiv drift av løsningen. Her kan Postens vakthavende i sanntid følge med på alle data som mottas og avgis fra de ulike systemene som overvåkes kontinuerlig. Planen er nå utvide løsningen i retning av et kontroll tårn for konsernets produksjon på tvers av både IT og fysisk produksjon.
Ingen tvil om at Posten Bring nok en gang har gått innovasjonsmessig i tet og sørget for å fjerne en betydelig teknologisk gjeld og i stedet endt opp med en arkitektur som gjør det både enklere, billigere og betydelig raskere å innovere på tjenestesiden i årene fremover. Et innovativt kvantesprang som vi mistenker at andre store norske aktører vil valfarte ned til posthuset for å høre mer om når de i tiden fremover må ta sine vurderinger av om de 40- 50 år gamle stormaskinmaskinene skal byttes ut eller om man skal fortsette å puste nytt liv inn i de eldgamle systemene.
Mortens Stødles avsluttende ord ringer fortsatt i ørene da jeg dagen etter mottar en pakke på døren;
Måten denne løsningen er implementert på har gitt oss et løft i konsernets fremtidige innovasjonsevne gjennom å modernisere it arkitekturen og på den måten muliggjøre langt raskere anvendelse av nye teknologiske løsninger som for eksempel nye AI konsepter.
Og det er jo nettopp slik man skaper nye mulighetsrom!
Verdens største hydrogenskip bygges i Norge!
Torghatten Nord har valgt norske Myklebust Verft for bygging av to hydrogenferjer, som skal frakte inntil 120 biler på Norges lengste ferjestrekning mellom Bodø og Lofoten. Ferjene blir verdens største hydrogenskip, og skal bunkres med hydrogen produsert i Bodø.
– Hos Myklebust fant vi et miljø med høy kompetanse til en bærekraftig pris. Jeg er stolt av at vi får det til i Norge, fordi dette er et stort løft for det norske teknologi- og verftsmiljøet. Sammen med myndighetene er vi i ferd med å sette standarden for en helt ny klasse med skip, med et innovasjons- og klimaprosjekt i verdensklasse, sier Marius Hansen, administrerende direktør i Torghatten Nord.
Myklebust Verft holder til i Gursken sør for Ålesund. Kontrakten for bygging av de 117 meter lange ferjene betyr oppbemanning og høy aktivitet ved verftet i overskuelig framtid.
– Vi er svært fornøyde med å ha kommet i mål med en avtale om å bygge verdens største hydrogenskip, i nært samarbeid med rederiet. Vi vil sammen med den maritime klynga i Norge utvikle ny kunnskap, sikre arbeidsplasser og kunne ta inn flere lærlinger med dette oppdraget. Det blir spennende å levere noe ingen har gjort før oss, sier Leiv Sindre Muren, administrerende direktør i Myklebust Verft.
Samferdselsministeren er fornøyd med at oppdraget med å bygge hydrogenferjene går til et norsk verft.
Innovativt nybrottsarbeid
– Jeg vil gratulere Torghatten Nord og Myklebust Verft med en viktig avtale for norsk maritim næring. Regjeringen er opptatt av bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger i våre kontrakter. Avtalen viser at norske skipsverft er konkurransedyktige, og den vil bidra til å bygge mer kompetanse innen nullutslippsløsninger, sier samferdselsminister John-Ivar Nygård.
Passasjertrafikk med hydrogen over en så lang og krevende strekning er ikke utført noe annet sted i verden. Designet og de tekniske løsningene skal ivareta alle sikkerhetsaspektene for ferjer som går langt i værutsatt farvann.
– Det er ingen andre maritime hydrogenprosjekter internasjonalt som er i nærheten av skalaen og ambisjonene i dette prosjektet. Vi har derfor prioritert å bruke noe tid på å bygge et lag av norske leverandører med mål om å frakte lokalbefolkning, næringsliv og turister på en trygg, effektiv og komfortabel måte. Det går på design, sikkerhetssystemer, hydrogenproduksjon, og nå bygging av fartøyene. Det har vært spesielt krevende å få dette på plass i et marked preget av krig og usikkerhet i Europa, sier Hansen i Torghatten Nord.
Ferjene vil bli levert fra Myklebust Verft i løpet av 2026. Leverandørene av design, teknologi, utrustning og hydrogen i prosjektet er norske, og prosjektet har også tett samarbeid med Sjøfartsdirektoratet og klasseselskapet Lloyd’s Register for å utvikle prosedyrer og sikkerhetsstandarder for en helt ny type ferjer.
– Når vi bygger to store skip fullspekket med ny teknologi, er det ønskelig at prosjektet er grundig gjennomarbeidet før kontrakten med verftet signeres. Nå har vi lagt et godt fundament for å lykkes med ambisjonene i prosjektet, sier Hansen.
Hydrogenproduksjon i Bodø
Hydrogen regnes som en viktig energibærer for å lykkes med klimamålene, men det finnes ingen storskala produsenter av hydrogen i Norge i dag. Torghatten Nord blir den første store innkjøperen av hydrogen i Norge, og bidrar slik med utbygging av infrastruktur og industri for hydrogen. Det er GreenH som skal bygge et av Europas største grønne hydrogenanlegg i Bodø, og det er de som skal forsyne Lofotferjene med drivstoff.
KPB har i følge Torghatten gjennomført en ringvirkningsanalyse av hydrogenfabrikken i Bodø, som viser at anlegget kan bety opp mot 400 årsverk i Bodø-regionen i driftsperioden, så det er både størrelse og innovative vyer over prosjektet.
Også Statens Vegvesen fortjener skryt her, det er nemlig kontrakten som er inngått mellom Statens Vegvesen og Torghatten Nord er på hele fem milliarder kroner over 15 år som har gjort prosjektet mulig.
Statens Vegvesen har beregnet at de to hydrogenferjene til sammen vil bidra til å kutte 26 500 tonn CO2 hvert år, eller utslippet fra cirka 13 000 dieselbiler!
I kontrakten med Statens Vegvesen er det krav om at minimum 85% av energien til framdrift kommer fra grønt hydrogen. Fartøyene er designet for 100 % nullutslippsdrift. Vi får opplyst at det som avgjør hybridgraden er først og fremst tilgjengelig bunkringstid på sommeren. Foreløpig beregninger indikerer at de to skipene vil ligge på rundt 90% hydrogendrift.
Fakta om prosjektet:
- Blir verdens største hydrogenskip med den største hydrogeninstallasjon om bord i fartøy. Det skal installeres 6400 kW brenselceller per fartøy med tilhørende systemer. Hydrogen lagres i komprimert form.
- Fartøyet er multihybrid, hvor hydrogen-elektrisk er primærmode, og diesel-elektrisk er sekundærmode. I tillegg kan fartøyet opereres rent elektrisk og på kun diesel. Det vil også være mulig å kombinere driftsmodus, hvor en kan operere hydrogen-diesel-elektrisk.
- Det er i samarbeid med Hyex gjennomført omfattende sikkerhetsanalyser for hydrogensystemet ombord, for å sørge for at ferjene blir like sikre som moderne dieselferjer.
- Ferjene er designet i Norge, av The Norwegian Ship Design Company, og det meste av teknologien utvikles i Norge. Installasjon, kommisjonering og ferdigstilling utføres i Norge ved Myklebust Verft.
- SEAM er systemintegrator og ansvarlig for leveranse av brenselceller, batterier, kraftelektronikk, power- og automasjonssystem og sikkerhetssystem for hydrogen (ESD-system)
Vi i InnoMag gratulerer med et innovativt og spennende prosjekt, og lover å følge opp saken fremover.
Om slurv, Songkran og skjerpings!
Verdens muslimer feiret denne uken Id og i Thailand, Laos og Kambodsja feirer de denne helgen Songkran, inngangen til det nye året i følge tradisjonelle Thai kalendere.
Festen er også betegnet som verdens største vannkrig, de feirer nemlig med vann som brukes både til å vaske unna fjorårets ulykker og vaske seg klar til det nye årets lykke. Thailands hovedsakelig buddistiske befolkning er ikke bare smilets ambassadører, de er med andre ord også “vaskeekte” optimister.
Selv om vi deler Thaifolkets optimistiske innstilling til livet sliter vi med å se det positive i situasjonen helseminister Ingvild Kjerkol (AP) har malt seg selv inn i. I motsetning til sin tidligere ministerkollega Sandra Borch som valgte å trekke seg umiddelbart stod Kjerkol indignert frem på Dagsrevyen i vinter og bedyret sin uskyld. Problemet for helseministeren er at flere medier i går meldte at nemnda for studentsaker ved Nord universitet enstemmig har konstatert at Kjerkol jukset massivt i sin masteroppgave. De fratar derfor helseministeren mastergraden i helseledelse. Visstnok er over 20% av Kjerkols oppgave ren avskrift, noe som medfører at hun er tatt i direkte løgn og tilliten er selvsagt blåst som en vestlandsk storm. På NRK’s debatt program i går påpekte Isak Veierud Busch fra Arbeiderpartiets Trønder-lag (:-) at det er store forskjeller mellom fusk og slurv.
Mulig det, men Kjerkhol har gjort seg skyldig både i regelrett fusk, løgn og slurv og det virker kun tillitsødeleggende at Arbeiderpartiets egne ledere ikke innser dette enkle faktum. skjerpings!
Jonas Gahr Støre må derfor så snart som mulig se seg om etter en ny helseminister.
Vi synes oppriktig synd på statsminister Jonas Gahr Støre som nå har mistet halvparten av den regjeringen han valgte seg etter valgseieren i 2021 grunnet en sur saus av manglende integritet og inkompetanse. Vi minnes historien om den unge kandidaten som skulle begynne i sin første lederjobb. Han tilsto overfor den avtroppende sjefen at han var veldig nervøs og slett ikke var sikker på hvor godt han ville takle jobben;
Den erfarne sjefen sa «Ingen grunn til å bekymre seg. Jeg har lagt igjen tre nummererte konvolutter i den øverste skrivebordsskuffen din. Når du møter et problem så husk å puste dypt og åpne konvoluttene i rekkefølge”.
En uke senere kom salgssjefen stormende inn og skrek om noe som hadde gått galt. Den ferske sjefen åpnet skuffen og rev opp konvolutt nr. 1. Der stod det “Skyld på at du er ny i denne jobben.” Det gjorde han, og situasjonen ordnet seg.
Omtrent en måned senere ringte lagersjefen og fortalte at de hadde et kjempeproblem med feilkjøp av varer. Vår mann visste råd, han rev opp konvolutt nr. 2 og leste “Skyld på forgjengeren din”. Det gjorde han, og krisen gikk over.
Et kvartal senere kom styrelederen stormende inn på kontoret og klaget på flere sentrale feilgrep. vår mann grep resolutt konvolutt nr. 3 og leste “Forbered tre konvolutter.”
Likevel, ukas mest spennende nyhet for oss innovative her hjemme er at noen av landets ledende eiendomsmeglerkjeder har sett seg lei på Finn.no‘s monopolposisjon på det norske markedet og lanserte Hjem.no. Den nye utfordreren Hjem.no satser på norskutviklet teknologi i bunnen og smart bruk av kunstig intelligens, og ambisjonen er å overta det norske markedet for salg av boliger. Til å lede satsningen har de ansatt Rune Paulseth, Facebooks tidligere Norgessjef. Spennende, innovativt og vi mistenker at Finn.no ikke har planer om å gi fra seg dette lukrative markedet helt frivillig. Du kan lese mer om saken her.
I India går i neste uke over 1 milliard indere til valg. De stemmer på kandidater til Lok Sabha – det ene kammeret i Indias parlament. I verdens største demokrati tar valget seks uker og avgjørelsen faller ikke før 1. juni – og valget vil være det største verden noensinne har sett. Statsminister Narendra Modi håper å vinne for tredje gang, og nylig kom nyheten om at Norge og India har inngått en frihandelsavtale som NHO og NICCI (Norway Indian Chamber of Commerce and Industry) denne uken orienterte om. Både Indias ambassadør Dr. Acquino Vimal og Invest Indias Avik Bhowmick imponerte oss, deres satsning er både strategisk, langsiktig og samtidig svært pragmatisk.
Fra USA kommer nyheten om at Google via sitt moderskip Alphabeth er i ferd med å gå gjennom Børsens lydmur, representert ved en verdsettelse nord for 2 trillioner dollar. Noe av veksten skyldes Googles YouTube kanal som har vokst massivt i antall abonnenter de siste årene, og ifølge en ny rapport som kom denne uken fra analyseselskapet MoffettNathanson, er YouTube TV på god vei til å bli den største betal-TV-leverandøren i USA. I løpet av de neste to årene vil de trolig ha over 12 millioner abonnenter, opp fra 8 millioner tidligere i år. Samtidig fortsetter «tradisjonelle» betal-TV-tjenester å blø abonnenter. Trenden er tydelig, YouTube TV er ikke bare billigere, den byr også på flere funksjoner, er mer fleksibel og innoverer langt raskere.
Ukas innovasjonsblomst går til aktørene bak Hjem.no som tør å utfordre dagens monopolist. Vi håper de raust deler buketten med arrangørene av SHE konferansen som fant sted i Oslo spektrum i går og NICCI som stod for en svært interessant samling med ledende indere og norske næringslivsledere i går.
Happy Friday og riktig god helg!
eSmart Systems signerer storkontrakt
Norske eSmart Systems fra Halden, en global leder innen AI-baserte løsninger for inspeksjon og vedlikehold av samfunnskritisk infrastruktur, har signert en stor kontrakt med Alliander. Selskapet som ble etablert i 2012 av serieentreprenøren Knut H.H Johansen som var taler på FUTURE INSIGHT 2030 konferansen vår i mars har i dag nærmere 50 kunder i 7 land.
Flere av verdens største nettselskaper bruker eSmart Systems sin teknologi til å overvåke, inspisere og drifte sine kraftnett. Den nye kontrakten har som formål å øke sikkerheten og optimalisere utnyttelsen av Allianders eksisterende strømnett i Nederland.
– Denne kontrakten representerer en viktig milepæl for eSmart Systems, både med tanke på størrelse, og fordi den bekrefter vår posisjon; ikke bare som det foretrukne valget for store industrielle energileverandører, men også som det eneste selskapet som er i stand til å levere i et slikt omfang, sier Henrik Bache, administrerende direktør i eSmart Systems.
Kontrakten, som har en minimumsverdi på 120 millioner kroner, omfatter tjenester med tilhørende programvare for inspeksjon av distribusjonsnettet til Alliander, en av de største energileverandørene i Nederland.
Datadrevet analyse og vedlikehold
eSmart Systems skal levere en fullstendig, bilde basert, digital anleggsoversikt over Allianders nærmere 60 000 nettstasjoner og kabelskap. Det vil gjøre det mulig for selskapet å analysere tekniske forhold, forutsi og forbedre prosesser for forvaltning av strømnettet, inkludert vedlikehold, samtidig som det kan bidra til lavere kapitalutgifter og en reduksjon av karbonavtrykket.
– Vi er utrolig stolte av å få arbeide med et teknologidrevet foregangsselskap som Alliander. Gjennom dette samarbeidet får vi vist frem hvordan våre konkurransefortrinn innen AI-drevet programvare, teknologisk innovasjon og unike tjenestetilbud kan støtte avgjørende nettvekst, samt tilføre bærekraftig verdi til våre kunder, sier Henrik Bache.
Forventer omsetningsdobling
eSmart Systems, som blant annet har Nysnø Climate Investments, Equinor Ventures og Kongsberg Gruppen inne på eiersiden, har fra før en kundeportefølje som omfatter flere av verdens største energiselskaper, deriblant Statnett, Naturgy, Xcel Energy og E.ON.
Med denne kontrakten forventer selskapet tilnærmet å doble sin omsetning i 2024, samt styrke organisasjonen på tvers av landegrenser.
– Denne kontrakten viser at teknologien vår er skalerbar og at den har blitt et viktig verktøy for energiselskaper globalt. Med aldrende infrastruktur, økende etterspørsel etter energi og klimaendringer som byr på flere utfordringer, vil behovet for stabilitet i det globale energinettverket fortsette å vokse. eSmart Systems har blitt en viktig del av løsningen, sier Vidar Blomvik, ansvarlig for tjenesteleveransene i eSmart Systems.
Hjem.no – ny Finn.no utfordrer lansert!
Denne uken fikk nordmenn et reelt valg av markedsplass for boligannonser. Hjem.no er eid av eiendomsmeglerne selv og setter en helt ny standard for kjøp og salg av bolig på nett.
– Norske forbrukere misliker monopol, og ønsker valgmuligheter. Det gjelder særlig når de skal ta viktige beslutninger. Det å kjøpe og selge bolig er i høyeste grad en slik beslutning, sier Rune Paulseth, daglig leder i Bomega, som står bak den nye markedsplassen Hjem.no.
-Undersøkelser viser at de aller fleste nordmenn ønsker hjelp fra en eiendomsmegler når de skal kjøpe eller selge bolig. Og vi har mange valgmuligheter når vi skal velge megler. Derimot har det vært mindre valgfrihet når vi skal annonsere bolig for salg, eller når vi leter etter nytt sted å bo, sier han i en kommentar.
Nå har norske eiendomsmeglere gått sammen om å skape mer konkurranse i dette digitale markedet.
– Hjem.no er eid av noen av de største eiendomsmeglerkjedene i landet. Med norskutviklet teknologi i bunnen og smart bruk av kunstig intelligens, mener vi at vi setter en helt ny standard for kjøp og salg av bolig på nett, sier Rune Paulseth.
Teknologien er utviklet av selskapet Zrch, og bruker kunstig intelligens og algoritmer for å gi en bedre match mellom boligkjøper og -selger. Hjem.no tilbyr blant annet en mer treffsikker søkefunksjon og et mer fleksibelt kartverktøy.
– Et avgrenset, tradisjonelt boligsøk gjør at du bare får se akkurat det du har søkt etter. På Hjem.no vill vi vise deg mer relevante boligannonser, basert på dine søk og interesser. Vi vil ikke at du skal gå glipp av en mulig drømmebolig, så vi viser også det vi tror du kan være interessert i, fortsetter Paulseth.
For boligselgerne er det avgjørende for prisen å få flere budgivere. En norsk studie* viser at med én ekstra budgiver kan salgsprisen øke med opp til 3,5 prosent. For en bolig til 5 millioner kroner er det 175.000 kroner.
– Det er penger som kan komme godt med hvis du samtidig skal kjøpe ny bolig. Derfor er det utrolig viktig at din bolig treffer så mange budgivere som mulig. Det ligger helt i kjernen av det vi ønsker å oppnå med Hjem.no, forklarer Paulseth.
Eiendomsmeglere i Norge har i lengre tid ivret for større konkurranse innen annonsering og synliggjøring av boliger. Grethe Meier er styreleder i Bomega, og har som administrerende direktør i Privatmegleren selv savnet alternativer. Nå har hun fått med seg meglerkolleger i en rekke større kjeder på satsingen.
– Hjem.no en tjeneste som springer ut av eiendomsmeglernes eget behov for en bedre og mer moderne tjeneste. Det handler om at vi kan forene vår lokalkunnskap med en teknologi som fungerer slik vi er vant til fra de andre tjenester vi bruker mye i hverdagen, sier Grethe Meier.
Samtidig som folk får en markedsplass for eiendom de ikke har vært klar over at de fortjener, vil eiendomsmeglerne med Hjem.no få et verktøy som gjør dem til enda bedre rådgivere i samspillet mellom boligkjøpere og boligselgere, sier Meier.
* Opening bid strategies in English auctions. Sønstebø, Olaussen, Oust; Journal of Real Estate Research mars 2021
Norske investorer satser i Sverige!
Denne uken har vi sett flere artikler der det trekkes frem at Sverige kan friste med langt gunstigere vilkår for investorer enn det Norge serverer.
Samtidig kommer nyheten om at aksjonærene i norske SPENN Technology har godkjent tilbudet om å overføre eiendelene i selskapet i bytte mot aksjer i Tyrill AB. Nå skal Tyrill hente mellom 100 og 300 millioner svenske kroner og gå på børs i Sverige.
Tyrill er et nytt investeringsselskap som skal investere i, utvikle og finne synergier mellom selskaper som driver med betalinger, først i Afrika og deretter i resten av verden. Selskapet skal videreutvikle porteføljeselskapene det overtar fra SPENN Technology, gjøre nye oppkjøp og finne synergier på tvers av selskaper og markeder.
Selskapet er stiftet av de kjente og erfarne norske investorene Arne Blystad, Jan Haudemann-Andersen, Øystein Tvenge og Torstein Tvenge. I forkant av transaksjonen har Tyrill AB kapitalisert opp med SEK 20 000 000.
Avtalen forutsetter at grunnlegger og daglig leder i SPENN Technology Jens Glasø blir med videre som ny daglig leder i Tyrill.
– Tyrill er etablert for å investere i betalingsinfrastruktur i et globalt perspektiv. Vi skal bygge videre på kunnskapen, erfaringen, teknologien og markedsposisjonen vi har i porteføljeselskapene i dag, og bruke det til å ta en global posisjon. De nye investorene ser potensialet og bidrar med kapitalen vi trenger for å finansiere nye oppkjøp og vekst, sier Jens Glasø i en kommentar.
Avtalen innebærer at Tyrill overtar eierskapet til de fire porteføljeselskapene Blockbonds (som driver mobilbankplattformen SPENN), Kazang, JengaX og Valiant Advance Solutions, mens dagens eiere får eierandeler i en kommende børsemisjon.
Tyrill skal totalt hente mellom 300 og 500 millioner svenske kroner i børsemisjonen, hvorav SPENN Technology tegner seg for 200 millioner. De øvrige 100 til 300 millionene svenske kronene skal hentes i markedet. Emisjonen skjer etter book-building-metoden, slik at nåværende aksjonærer i SPENN Technology vil eie 60 til 70 prosent av aksjene i Tyrill etter emisjonen.
Deretter skal Tyrill noteres på Nasdaq First North. Børsnoteringen planlegges fullført innen utgangen av august. Bjørn Kjos, Karl-Anders Grønland og Marthe Sacco Karlsen er innstilt som styremedlemmer i Tyrill AB.
Elon Musk: en visjonær eller gal gründer?
En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.
Elon Musk snakket denne uken med Nicolai Tangen på Tangens podcast, formidlet gjennom Musks egen teknologiplattform X. Til tross for tekniske utfordringer, som fanget pressens oppmerksomhet, prøvde jeg å forstå Musk, hans tanker og visjoner. Hvordan kan vi beskrive en slik personlighet og hva kan vi lære, om noe, av hans tenking?
Jeg anser Elon Musk, med alle hans feil, som en visjonær leder med et klart, ambisiøst og tidvis kontroversielt perspektiv på fremtiden for teknologi, samfunn og menneskelig sivilisasjon. Hans syn dekker et bredt spekter, fra kunstig intelligens og kolonisering av Mars til elektriske kjøretøy og sosiale medieplattformer.
Visjon og futurisme
Musks visjon er grensesprengende og futuristisk. Han forutser betydelige teknologiske og samfunnsmessige endringer, som AI som overgår menneskelig intelligens, og en omfattende adopsjon av elektriske kjøretøy. Hans dedikasjon til Mars-kolonisering og skapingen av en flerplanetarisk sivilisasjon, understreker et unikt nivå av futurisme på Moonshot nivå.
Lederskapsstil
Musks lederskapsstil er preget av en høy toleranse for risiko, en utrettelig søken etter innovasjon, og en unik tilnærming til feil. Han fremmer en kultur hvor man lærer av feil og anser risikotaking som nødvendig for fremskritt. Musk vektlegger selvstyring hos talentfulle individer, noe som indikerer en preferanse for autonomi, felles visjoner og intrinsisk motivasjon over tradisjonell hierarkisk kontroll. Enkelte ansatte i X har uttalt at han er demonisk å jobbe for, – og at hans lederstil skaper en fryktkultur.
Etiske og samfunnsmessige hensyn
Musk hevder at han er dypt engasjert i de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av teknologi, og argumenterer for regulatorisk tilsyn, spesielt innen AI. Hva han sier og gjør «snakker» det motsatte. X har ikke blitt den sannferdige og balanserte allmenningen han drømte om. Noe brukernes engasjement viser.
Samtidig er det for tidlig å felle dommen, Musk har tidligere uttalt at han ønsker å gjøre X om til en slags global Wechat konkurrent.
Innovasjon og motstandskraft
Musk er en innovatør som ikke lar seg knekke av tilbakeslag. Hans erfaringer med SpaceX’ tidlige feil og senere suksesser illustrerer en filosofi som omfavner feil som en integrert del av innovasjonsprosessen. Hans besluttsomhet og personlige motstandskraft har vært avgjørende for å overvinne utfordringer – slik entreprenører ofte kjennetegnes ved.
Personlige innsikter
Musks interesse for strategiske videospill avslører hans verdsettelse av strategisk tenking og forståelsen av teknologi og sivilisasjonens samspill. Denne lidenskapen gir innsikt i hvordan han nærmer seg forretnings- og teknologistrategi. Hans ulike utspill, kommentarer, og handlinger vitner ofte om manglende konsekvensforståelse.
Konklusjon: Genial Visjonær eller bare gal?
Å stemple Elon Musk som enten en “genial visjonær” eller “gal” forenkler en sammensatt personlighet. Hans ambisiøse prosjekter kan virke grensesprengende for noen, men hans evne til å omskape visjonære ideer til virkelighet, som å revolusjonere bilindustrien med Tesla og transformere romutforskning med SpaceX, vitner om en bemerkelsesverdig forutseenhet og unik formende kraft.
Mens hans metoder og prediksjoner ofte provoserer til debatt, bidrar de utvilsomt samtidig til fremskritt og inspirerer til en forfriskende nytenking av menneskehetens fremtid.
Det blir spennende å følge med fremover!
Om snødriv i april, streiketrussel på avveie og fersk storkar-oversikt!
Årets påskeferie tok oss inn i april, men vil neppe bli husket for det store påskeværet. I alle fall ikke av alle de som feiret på Østlandet. I stedet er det tre andre begivenheter vi nok lettere vil huske.
Vi tenker her både på snøen som falt hvit og fin i går, streiketrusselen som er både relevant og rett rundt hjørnet, – men kanskje litt på avveie samt årets oversikt over verdens rikeste storkarer.
Vi nordmenn er som kjent verdensmestre i lange påskeferier, og selv om vi innførte sommertid på selveste påskeaften var det ikke mye sommerfølelse over landet i går. Istedet lavet snøen ned igjen og snødrivet som kom skapte både frustrasjon, farlige situasjoner og drev enkelte til å tvile på våren.
karl ove Knausgård skrev det slik i boken “Våren”; April befinner seg mellom den store søvnen og det store spranget. April er lengselen etter noe annet, hvor det andre ennå er ukjent!
Våren er jo også tiden for lønnsforhandlinger og allerede før påskehøytiden ble det raslet med streikevåpenet. Fagforbundet som er en del av LO truer med å ta hele 14.301 medlemmer ut i streik allerede denne helgen, dersom partene ikke kommer til enighet innen meglingsfristen. På typisk norsk vis har et kveldsbesøk fra noen av NHO’s og LO’s advokater på en strippeklubb i Oslo skapt større overskrifter enn selve forhandlingen partene imellom. Vi trodde at norske arbeidsgivere ikke blandet seg inn i hva medarbeidere gjør i fritiden, men her mener både NHO og LO at de er i sin fulle rett til å gi sine egne advokater reprimander.
HR krav på avveie håper vi…
Kravene arbeiderne kommer med innebærer et høyst betimelig ønske om økt kjøpekraft, men ingen virker opptatt av det faktum at kronekursen har svekket seg dramatisk de senere år. Realiteten er at nordmenns kjøpekraft er blitt kraftig redusert, fordi myndighetene i stor grad har tillatt kronen å falle kraftig mot andre valutaer. Vi har selv bevilget oss noen dager i Spania denne uken og kan bevitne at tiden da alt var billig i utlandet for oss nordmenn åpenbart er forbi.
April er både spennende og lunefullt, og mens noen forbereder båtpuss og streiken truer har regjeringens innstramminger som kom denne uken ment å gjøre det vanskeligere å flytte til Sveits. Problemet er bare at grunnet dårlig håndarbeid medfører de nye ordningene skattelettelser i hundremillionsklassen for de som har gjort Sveits til sitt nye hjemsted. Vi vet ikke om vi skal le eller gråte, men vi håper regjeringen snarest slutter med å fokusere på å skape hindringer og i stedet begynner å belønne de som satser her til lands.
Gudene skal vite at myndighetene har pengene som skal til…
Selv om vi går mot lysere tider er vi kun timer unna en spektakulær solformørkelse, mandag den 8. april vil deler av verden nemlig oppleve at månens mørke skygge dekker solen, og forvandler dag til natt i noen få minutter. Ifølge NASA vil begivenheten fortone seg som det himmelske høydepunktet ikke bare i 2024, men i hele tiåret – og millioner har allerede i lang tid planlagt hvor de skal bivåne begivenheten. Det er nemlig ikke alle steder solformørkelsen vil bli total. Her hjemme i Norge vil vi kun se en delvis formørkelse, men la oss ta med at ved Niagara fossen på grensen mellom Canada og USA har hotellene vært fulle siden før jul.
Vi feirer begivenheten med å minne om at det i år er 40 år siden Jim Steinman skrev låten som Bonnie Tyler med sin rustne stemme sang til topps i verden. Er du blant de som synes sangen “A total eclipse of the heart” minner litt om Meat Loaf’s sanger har du helt rett, det var nemlig nettopp geniale Jim Steinman som skrev de fleste av hans låter.
Once upon a time there was light in my life
But now there’s only love in the dark
Nothing I can say
A total eclipse of the heart
Internasjonalt kom Forbes denne uken med sin ferske oversikt over verdens rikeste personer og for alle håpefulle er nå listen for å komme blant verdens 2781 rikeste 1 milliard, – og ja, vi snakker dollar og ikke kroner. To tredjedeler av listens medlemmer er verdt mer enn et år siden; bare en fjerdedel er fattigere. Pareto’s lov gjør seg gjeldende også her. De 20 beste står for mye av veksten, til sammen har de lagt til pene 700 milliarder dollar i formuesvekst de siste 12 månedene, men det er ikke Slagsvold vedum som sliter med flest milliadærer. Det er USA som topper med 813 milliardærer, mens Kina fortsatt holder andreplassen med 473 milliardærer og India har klatret opp til tredjeplass med 200 milliardærer.
La oss også ta med at verdens nest rikeste person, Amazon gründeren Jeff Bezos, denne uken bruke 1 milliard kroner på å kjøpe seg et ekstra krypinn på Miami’s Indian Creek Island. Artig nok er øya han har lagt sin elsk på kunstig bygget og den har både golfbane og egen politistyrke. Blant naboene han vil møte på de sikkert hyppige dugnadene i nærmiljøet er både smørsanger Julio Iglesias, den amerikanske fotballstjernen Tom Brady samt presidentdatter Ivanka Trump og hennes mann Jared Kushner.
Fra USA kommer også nyheten om at Gauth AI, en app eid av ByteDance som bruker generativ AI for å hjelpe barn i skolealder med å gjøre leksene sine, har eksplodert i popularitet de siste månedene. Vi minner om at TikTok – den mest kjente appen som eies av ByteDance – for tiden kjemper for livet mot lovgivere i Washington D.C, men her virker det som Millenials generasjonen tar andre valg enn politikerne.. En trend vi nok vil se også her til lands.
La oss avslutte med å smile litt av DN’s store undersøkelse som viser at norske finansanalytikere treffer med sine analyser i kun halvparten av tilfellene. Det er med andre ord vel så smart å kaste kron og mynt som å investere basert på deres anbefalinger. Det blir spennende å høre deres svar når gode kunder peker på dette faktum. Vi minnes svaret en eldre mann serverte da han kjørte sin Lamborghini i godt over 130 km/timen og plutselig så politiet komme med blålys bak ham. Han valgte å aksellerere, tross alt var bilen både ny og sprek, men da han så at politiet ikke ga seg tok han til fornuft og stoppet for å vente på politiet.
Politimannen som kom ut av bilen var åpenbart irritert og utbrøt sint; Det er fredag, skiftet mitt er egentlig over og jeg vil helst hjem så raskt som mulig, så kan du gi meg en veldig god grunn til at du ikke stoppet så skal jeg la deg slippe unna, men svaret ditt må være seriøst veldig bra, noe jeg aldri har hørt før. ” Den eldre mannen så på ham og sa: “For mange år siden stakk min kone av med en politimann og da jeg så deg jage meg trodde jeg du skulle bringe henne tilbake”
“God tur videre, – lag deg en fin helg” – sa politimannen og kjørte videre.
Ukas innovasjonsblomst sendes alle de dyktige innovatørene som daglig kjemper for at virksomhetene de jobber i skal bli enda bedre verdiskapere. Denne uken har de for siste gang i år muligheten til å nominere seg selv eller andre de beundrer til InnoMag’s årlige kåring av Norges 25 mest innovative virksomheter.
Happy Friday og riktig god helg!
Fra våre partnere
Investorer er også vanlige folk…
Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner
