Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Nortura innoverer både kvalitativt og bærekraftig!

Denne uken kom matvaregiganten Nortura som de fleste her til lands forbinder med både egg, kylling, svin, storfe og småfe som sau og geit, med seks nye innovasjoner. Over 4500 ansatte innoverer på mange områder, – og de har satt opp ambisiøse mål for blant annet økt bærekraft.

Innovasjonene denne gang handler om nye kjøttboller fra Gilde og Crispy sticks fra PRIOR. I tillegg lanseres løvtynn grillet kyllingfiletog to nye smaker i den populære serien Gilde Turmat.

Samarbeidet med Kokkelandslaget bærer “frukt” i form av kjøttboller

Kvalitet er stikkordet som flittig brukes når Gilde slår på stortrommen og lanserer en helt ny serie med kjøttboller. Produktet har fått det noe ubeskjedne navnet Slakterens Beste kjøttboller, og er utviklet i samarbeid med Gildes dyktige samarbeidspartnere på Kokkelandslaget.

-Disse kjøttbollene er møysommelig utviklet med førsteklasses ingredienser. Vi har brukt mye tid og ressurser til å påse at vi får en optimal blanding av storfe og svinekjøtt som gjør konsistensen ekstra saftig og god – resultatet er våre beste kjøttboller noensinne!, sier markedssjef i Gilde, Karina Solheim i en kommentar.

I den nye emballasjen ligger kjøttbollene i pappskål som er overtrukket med klar plast, slik at forbrukerne kan se produktene. På emballasjen finner man en QR-kode som gir tilgang til inspirerende oppskrifter for utstrakt bruk av kjøttbollene.

-Når man skanner koden får man oppskrifter på pizza, tapas, pasta med mer, der kjøttbollene kan spille en sentral eller en viktig bi-rolle. Hver av de to variantene kan by på tre oppskrifter i tre ulike vanskelighetsgrader, som er nøye utvalgt og utprøvd, forklarer Solheim videre.

Møter forbrukernes behov

De nye kjøttbollene kommer i 400 grams forpakninger, dette for å møte forbrukernes og markedets behov:

-For Gilde er det utrolig viktig å tilfredsstille de aktuelle behovene hos forbrukerne. All innsikt viser til at innen 2030 så vil det være flere husholdninger med en eller to personer enn det vil være husholdninger med flere. Vi håper at de nye kjøttbollene beriker folks smaksopplevelser og vi er spente på hvordan de blir mottatt av forbrukerne, avslutter Solheim.

To nyheter i Gilde Turmat-serien

I tillegg til disse nyhetene introduserer Gilde også to praktiske og næringsrike måltidsløsninger for turgåere og friluftsentusiaster, nemlig Gilde Turmat Havregrøt og Gilde Turmat Tacogryte. Disse ferdiglagde måltidene er ideelle for forbrukere som ønsker et smakfullt og næringsrikt alternativ mens de er på farten, og tilbyr enkel tilberedning og god smak uansett hvor eventyret tar dem. Alt man trenger å gjøre er å tilsette varmt vann.

-Nyhetene er 300 gram når de er ferdig tilberedt, og egner seg derfor perfekt som frokost eller lunsj. De fleste som går på tur, går ofte noen timer på dagen og spiser middag når man kommer hjem og har derfor behov for et lunsjmåltid. Med disse linjeutvidelsene til serien kan vi tilby alternativer både til frokost, lunsj og middag i løpet av en dag ute på tur!, sier Markedssjef for Langtidsholdbart, Henriette Bergli Eriksen.

Smakfulle nyheter fra PRIOR

PRIOR lanserer to spennende nyheter til årets første lanseringsvindu. Den første er PRIOR Crispy Sticks. Dette er friterte sticks som passer perfekt til et lettvint, raskt og smakfullt måltid – enten som snacks, lunsj eller middag. PRIOR Crispy Sticks består av kyllingfilet og en smakfull tex-mex kryddermiks, og kommer i en innovativ papp-emballasje.

-Dette er kosemat og passer perfekt til snacking. Måltidsdøgnet har over tid endret seg der snacking har blitt mer populært – spesielt hos de yngre. Vi synes det er spennende å gjøre flere slike produkter tilgjengelige i dagligvarebutikkene, sier produktsjef i PRIOR, Vera Ødegaard.

Produktet er raskt og lettvint å tilberede, og trenger kun noen minutters oppvarming i en stekepanne eller airfryer.

-Her kan man lage et raskt, enkelt og smakfullt måltid for eksempel til fredagskvelden. Produktet passer utmerket med en god dipp, eller i en wrap til tacomiddagen. Her er det mange måter å bruke produktet på. På emballasjen finner man en QR-kode som gir gode oppskrifter og tilberedningstips på prior.no, sier Ødegaard.

PRIOR lanserer også påleggsfavoritten Løvtynn Kyllingfilet.

-PRIOR Løvtynn Kyllingfilet Grillet er tynnskårede skiver av kyllingfilet som er grillet på åpen flamme, noe som gir grillskorpe og en ekstra smakfull opplevelse. Pålegget er både magert og proteinrikt, og passer like godt på matpakken som til en ekstra god helgefrokost, avslutter Ødegaard.

Alle de nye produktene er i følge Nortura nå tilgjengelige i dagligvarebutikker over hele landet.

Nortura er for øvrig blant de 50 norske virksomhetene som er valgt inn i Open Innovation Lab of Norway som samler landets ledende innovasjonsprofesjonelle. Vi gjør oppmerksom på at vår ansvarlige redaktør leder dette nettverket.

Mer forskning i norsk næringsliv

Næringslivets investeringer i forskning og utvikling øker, og norske bedrifter utførte i følge SSB forskning og utviklingsarbeid (FoU) for 42,8 milliarder kroner i 2022. Dette er i overkant av 4,5 milliarder kroner mer enn i 2021.

Nye tall fra SSB viser at norsk næringsliv hadde en markant økning i FoU-innsatsen i 2022. Bedriftenes investeringer i egenutført forskning og utvikling økte med 12 prosent i perioden. Justert for lønns- og prisvekst viste tallene en realvekst på 5 prosent (for bedrifter med minst 10 ansatte).

– Næringslivet er avgjørende for en vellykket grønn omstilling. De nye tallene fra SSB er i tråd med det vi i Forskningsrådet også ser i våre analyser og tildelinger.

Dette lover godt for målet som regjeringen har satt om at næringslivets investeringer i forskning og utvikling skal økes til 2 prosent av BNP innen 2030, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i en kommentar.

FoU-innsatsen målt i utførte FoU-årsverk viser også en solid vekst. I 2022 ble det utført 6 prosent flere FoU-årsverk enn året før, mot en vekst på 3 prosent i 2021 og 4 prosent i 2020. I tillegg utførte bedrifter med 5-9 ansatte forskning og utvikling for nesten 3,6 milliarder kroner i 2022, en nominell nedgang på 2 prosent fra 2021.

– Samarbeid med forskningsinstitutter og universiteter og høyskoler er viktig for økt forskningsinnsats. Den positive trenden viser at bedriftene vet at forskning og utvikling gir økt konkurransekraft, sier Sundli Tveit i en kommentar.

Forskningsrådet har mange støtteordninger for bedrifter som vil drive forskning og utvikling, men de er ikke alltid like enkle å benytte seg av.

For kun to uker siden var Forskningsrådet sammen med Tekna, Sintef og NTNU arrangører av Lerchendalskonferansen i Trondheim. 120 inviterte deltagere diskuterte hvordan forskning, næringsliv og offentlig sektor må bli bedre til å jobbe sammen for at vi skal klare å lykkes med grønn omstilling og ny vekst.

Det hersket på konferansen stor enighet om at også politikerne må på banen og det var derfor inspirerende å få med seg innlegget til statsekretær Tomas Norvoll i det nye digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet som var både frisk og kompetent i sitt innlegg.

Andre talere som imponerte oss var Cecilie Hellestveit som snakket om det nye verdensbildet, Birger Vikøren fra Norges Handelshøyskole som tok for seg det økonomiske bakteppet og Remi Eriksen, sjefen i DNV som var svært tydelig på at kunstig intelligens er en del av svaret for oss som nasjon.

En annen som imponerte oss var Nina Schanke Funnemark, Skattedirektør,en som også var svært tydelig på at AI som verktøy allerede var på full fart inn i Skatteetaten. Her hersket det liten tvil om at kunstig intelligens hjelper Skatteetaten med å løse sitt samfunnsoppdrag på nye innovative måter. Du kan lese den artikkelen her.

Om plagiater, partipiskere og parader!

Trond Giske plagierer seg selv og er på full fart tilbake i den politiske manesjen i en uke som har bydd på flere AHA-opplevelser både her på berget og utenlands…

La oss likevel begynne med å berømme den politiske ringreven Trond Giske for et comeback og et skoleeksempel på hva grasrotmakt egentlig betyr. Vi ser til vår overraskelse at enkelte lokale Arbeiderpartitopper i Trondheim noe patetisk mener partipisken burde sørget for at “Nidaros-opprøret” ikke førte frem, men det at flertallet i Trondheim ønsket å bytte ut ledelsen er vel når sant skal sies egentlig definisjonen på et ekte lokaldemokrati…

Patetisk er også forholdet mellom avgått NHO Industri-leder Stein Lier-Hansen og tidligere stortingspolitiker Else-May Botten som flere ganger var med på jakt i det flotte uberørte friluftsområdet som Norsk Industri (noen som ser paradokset her?) leide på vakre Hardangervidda. Mens Lier-Hansen sier formålet utelukkende var såkalt profesjonelt påvirkningsarbeid forklarte den tidligere Stortingspolitikeren og LO-sekretæren fra Arbeiderpartiet til avisene at hun kun var med som venn. AUDA!  I dag er forøvrig May statsforvalter for Møre og Romsdal og slikt inngir jo ikke akkurat tillit.

Vi minnes den gamle sangen “That’s what friends are for” som vi tviler på vil synges ved leirbålet neste gang de to jegerne møtes…

“Keep smilin’, keep shinin’
Knowing you can always count on me for sure
That’s what friends are for
For good times and bad times
I’ll be on your side forever more
That’s what friends are for”

Onsdag var det Valentinedag, og antallet solgte blomster og kondomer i kongeriket steg til værs. Det gjorde ikke oppsutningen til regjeringspartnerne i Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sistnevnte nærmer seg nå sperregrensen i god fart. Kan det være belønningen for partiets raskt svinnende evne til å lytte?

VI MINNES HISTORIEN OM DET ELDRE EKTEPARET SOM ER I KIRKEN. MIDTVEIS I GUDSTJENESTEN LENER KONA SEG OVER OG HVISKER; JEG SLAPP AKKURAT EN stille LITEN FJERT, HVA SYNES DU JEG SKAL GJØRE?

MANNENS SVAR VAR AV DET KOSTELIGE SLAGET; KJÆRE, JEG TROR I HVERT FALL VI BØR BEGYNNE MED Å BYTTE BATTERI I HØREAPPARATET DITT…

I går kveld var verken Stein Lier Hansen, Else-May Botten (nå Else-May Norderhus) eller Trond Giske blant de inviterte da makteliten her til lands var samlet for å høre på den årlige talen til Norges Bank sjef Ida Wolden Bache. Du kan se hele oversikten og menyen her. De rundt 300 samfunnstoppene som var invitert fikk høre en tale som ikke akkurat skapte partystemning. Ida fokuserte i stedet på verdien av tillit og verdien av å lytte til og lære av innspill fra andre, også når de er kritiske. Målet er som hun sa å bidra til høyest mulig velferd for befolkningen. Hun la klokt til at;

“Ordet «tillit» kan leses begge veier – fra venstre mot høyre og fra høyre mot venstre. Tillit går også begge veier – man har tillit til hverandre.”

Jonas Gahr Støre var til stede, men helseminister Kjerkol var ikke å se, – selv om ordene over nok med hell kunne leses både en og to ganger, – og både fra høyre og venstre nettopp av helseministeren. Vi er jo mange som venter i spenning på Nord universitetets beslutning om hvor mye en minister skal få lov til å plagiere i en hovedoppgave der man høytidelig skriver under på at man nettopp ikke skal plagiere. Det hjelper jo ikke akkurat at Høyesterett har til behandling en sak der en student er utestengt i 2 år etter å ha plagiert seg selv. Vi klør oss i hodet og lurer på om myndighetene helt har mistet både hode og hale; Det skal altså herske tvil om at en minister som beviselig har kopiert minst en femtedel av hovedoppgaven kan beholde ministerposten, mens en stakkars student skal straffes av landets høyeste domstol for å plagiere seg selv.

forstå det, den som kan – Er det ingen voksne hjemme lenger?

Hulheten i myndighetenes argumentasjon er så enorm at vi gir oss ende over, men det gjorde vi også i en kommentar i 2017 – så nå er vel også vi skyldige i å plagiere oss selv.

Mens den norske samfunnseliten på Norges Bank middagen slo seg løs med andebryst fra Holte Gård, skrei fra Finnmark og urtebakte perlepoteter fra Nøtterøy, samt osten Nidelven blå fra Gangstad Gårdsysteri er det nok noe mer fart på feiringen i Rio de Janeiro i Brasil. Der nede kuliminerte det årlige karnevalet nemlig denne uken i en fantastisk parade som feiret både liv, seksualitet og livsglede i et format som slår Norges Banks middag langt ned i sambaskoene.

Det er både alvor og lek på en gang når de 12 beste sambaskolene fra de utfattige faealane utenfor millionbyen konkurrerer om førsteprisen på berømte Sambadrome. Vi snakker tross alt om verdens største karneval og paraden er litt av et skue, du kan se selv her.

I store deler av Asia, men kanskje aller mest i Singapore feirer de ikke bare det nye året, men også offentliggjøringen denne uken av den nye oppfinnelsen “Ris med kunstig fremstilt proteinrikt kjøtt”. Vi minner om at det allerede er 11 år siden den første laboratoriedyrkede burgeren så dagens lys i London, og legger til at strengt talt er det ikke noe syntetisk med laboratoriedyrket kjøtt, – det er nemlig laget ved å dyrke naturlige celler. Skulle du lure på hvorfor de feirer ekstra i Singapore er det fordi Singapore foreløbig er et av få land som tillater vanlig salg av kunstig fremstilte produkter.  I Italia har de for øvrig nylig banket gjennom et lovforslag som forbyr laboratorieprodusert kjøtt, dette visstnok for å ivareta landets mattradisjoner.

Ukens innovasjonsblomster går til Trond Giske for hans evne til å tåle motstand og ikke gi seg, samt til Norges Bank sjef Ida Wolden Bache for hennes kloke ord om at tillit også innebærer kunsten å lytte til de som mener noe annet enn det de fleste mener. Endring skapes som oftest ved å lytte nettopp til grasrota, og det krever mot å være de første som sier fra. Sjekk denne videoen her så ser du hva vi mener…

Happy Friday og riktig god helg!

Aker BioMarine med ny vekstrekord i 2023!

Aker BioMarine ASA som i 2023 endte på en knallsterk annenplass på Innomags oversikt over Norges 25 mest innovative virksomheter rapporterte denne uken tall for fjerde kvartal 2023 som viser omsetningsvekst både for kvartalet og rekordvekst på 21 % for året som helhet sammenlignet med året før. Selskapet omsatte for hele 3,5 milliarder NOK i 2023.

Aker BioMarine fortsetter å imponere, og det norske bioteknologi- og krillfangstselskapet  er internasjonalt ledende innen bærekraftig fangst og utvikling av krillbaserte ingredienser og produkter. Ukens tallslipp viser at det innovative selskapet fortsetter å vokse og nå tjener de også penger.

Denne uken kom også nyheten om at selskapet er blant finalistene til årets Eksportpris. Den deles ut på Eksportkonferansen 12. mars på Munchmuseet. Prisen anerkjenner en norsk eksportbedrift som har lykkes med å bygge verdier i Norge gjennom utenlandske markeder.

Høydepunkter fra selskapets Q4-rapport:

  • Omsetning på 3,5 mrd NOK i 2023
  • EBITDA 740 mill NOK for hele året
  • Vekst på 619 mill NOK i omsetning for 2023
  • Omsetning i fjerde kvartal på 880 mill NOK, en økning på 5% sammenlignet med samme kvartal i 2022.
  • Driftsresultatet (EBITDA) justert for engangsposter i kvartalet var 187 mill NOK, som ble negativt påvirket av høyere drivstoffpriser og lavere produksjonsvolum av krill olje i Houston.
  • Nyutviklet dronebåt (USV) er tatt i bruk for mer effektiv og bedre leteaktivitet, som blant annet har bidratt til 14 % høyere fangst så langt i år sammenlignet med fjoråret.
  • En strategisk gjennomgang av Feed Ingredient-segmentet er igangsatt for å vurdere videre vekstmuligheter.
  • Omorganisering gjennomført, og selskapet består nå av separate forretningsenheter

“- Aker BioMarine hadde en sterk omsetningsvekst på 21% i 2023, blant annet med god vekst innen Qrill, Superba og Lang. Marginene ble påvirket av høyere drivstoffpriser og lavere Superba-produksjon. Vi øker nå produksjonen til normal kapasitet, som vil gi effekt senere i år”, sier Matts Johansen, CEO i Aker BioMarine i en kommentar.

Aker BioMarines Feed Ingredients (“FI”) er verdens største og ledende krillfisker og produsent av krillmel. Krillmel er en premium marin ingrediens som brukes i akvakulturfôr og til utvinning av krillolje til konsum. Selskapet har fire evigvarende lisenser til å fange krill, og eier og driver tre spesialiserte fangstfartøy og et supplyfartøy. Produksjonen foregår i Antarktis ved bruk av en effektiv og bærekraftig fisketeknologi, og selskapet er ledende i verden også på dette området. Du kan se mer om dette på denne videoen; https://www.akerbiomarine.com/hubfs/Feed%20Ingredient%20Intro%20Subtitles.mp4

Moneyflow – kobler investorer og gründere!

Vi i Innomag har i 12 år forsøkt å gjøre det enklere for norske gründere og finne relevante investorer, – og lett er det fortsatt ikke. Likevel er det lys i tunnelen. Den relativt ferske norske aktøren Moneyflow fungerer som en eksklusiv arena som knytter deg som investor til en mangfoldig gruppe av inspirerende gründere.

Sitter du med en god idé eller har lyst til å investere i et spennende prosjekt, så vil Moneyflow kunne bistå, det er i hvert fall måleT til gründerne. Vi tok en prat med Miguel Johansen, en av gründerene.

– Som gründer er det ikke alltid like enkelt å vite hvor en skal starte, og det er nettopp her Moneyflow kommer inn i bildet. Moneyflow tar deg som gründer hele veien fra ide til distribusjon, forteller Miguel oss engasjert.

Det er så enkelt: opprett en konto og lag en presentasjon av ditt selskap eller prosjekt med video-pitchen som du får tilgjengelig. Her kan du formidle ditt unike konsept gjennom en engasjerende kombinasjon av video og lyd. Presenter ditt stjernelag ved å inkludere bilder, navn, roller og LinkedIn-lenker.

Hvorfor gjør dere dette gratis for norske gründere?

-Vi har en strategi for å bygge opp antall caser i systemet slik at løsningen raskt når en størrelse der den blir interessant for investorer, i tillegg bygges investorbasen fortløpende med nye caser og når grundere deler sitt case i sine egne nettverk.

Hvor fikk du ideen til Moneyflow fra?

-Jeg har vært gründer selv fra 2013, og mitt første grunderselskap var et utviklingsselskap, og jeg overdriver nok ikke når jeg påstår at jeg har gjennomført tusenvis av telefonsamtaler, og hundrevis av møter med potensielle investorer, partnere og gründere og fått et godt innblikk i hvor skoen trykker. Det er gjerne både kompetanse, nettverk, og kapital som trengs, svarer Johansen oss ivrig.

Er dette noe du gjør for å tjene penger eller er det hjertet som styrer?

-Vel, jeg har ett stort hjerte for gründere og vil at de skal lykkes, så det er en kombinasjon. Husk at den største konkursfaren til alle selskap i tidlig fase er fraværet av likvide midler, derfor har vi brukt nærmere 6000 timer på å lage en digital versjon av amerikanske Shark Tank og engelske Dragons Den, smiler han og fortsetter;

-I løsningen kan gründeren selv presentere seg, sitt konsept, sitt team, sin pitch og alle elementer som må være til stede for å lage ett fullverdig investordeck som kan deles via feks sms, sosiale medier og selvsagt via mail.Appen gir deg tilgang til prosjekter, investorer og gründere. Med muligheten til å legge ved viktige dokumenter som budsjett, regnskap og onepager, gir Moneyflow deg verktøyene du trenger for å imponere investorene.

Du kan lese mer om Moneyflow og lage din gratis konto her.

10 grunner til hvorfor du bør velge Moneyflow:

1. Gratis i oppstartsfasen.

2. Økt distribusjon.

3. Allerede etablert investorpool.

4. Soft-funding til Innovasjon Norge og andre, for å øke forståelsen for hva selskapet forsøker å gjøre.

5. Delingsmuligheter i eget nettverk for viral effekt.

6. Alt på ett sted

7. Ditt eget cms

8. Muligheter for NDA hvis selskapet trenger det. Det kan velges å skrive hemmelig informasjon “skjult” under en NDA, som signeres digitalt. Prosjektet vil da ikke vises før avtalen er signert. Gründeren får beskjed ved signering.

9. Varme leads over investorer som har sett prosjektet, og som kan kontaktes på mail eller telefon for evt møter.

10. Moneyflow har et lavterskeltilbud for alle gründere også i tidlig fase. Alle kan legge ut prosjektet sitt. Man får en enkel guide og tips underveis.

Mange investeringsmuligheter

Hans og vår oppfordring til deg som leser er enkel; Opprett en konto og bli en del av en spennende plattform.

-Moneyflow er mer enn bare en plattform; det er din eksklusive port til en dynamisk verden av investeringsmuligheter. Dette er plattformen som lar deg som investor utforske, analysere og engasjere deg med mangfoldet av gründere og deres spennende prosjekter, fortsetter Johansen på godt salgsvis før han fyrer av en avsluttende pitch som dyktige gründere skal;

-I Moneyflow-appen kan du enkelt filtrere etter bransje, segment, investeringsbehov og modenhet for å finne den perfekte matchen som harmonerer med dine investeringsmål. Det har aldri vært så enkelt å se etter spennende prosjekter som nå.

Nedgang i varemerkesøknader

Antall varemerkesøknader til Norge falt i 2023 med 9,8 prosent, og nedgangen skyldes færre søknader fra utlandet. Samtidig var det en positiv utvikling i søkertallene fra Norge.

Det totale antallet varemerkesøknader gikk ned fra 17 696 i 2022 til 15 959 i 2023, og vi må helt tilbake til 2016 for å finne et lavere tall på søknader til enerett til navn og logoer.

– Historisk har tallene på utenlandske varemerkesøknader fulgt utviklingen i verdensøkonomien. Sist vi hadde en lignende nedgang var etter finanskrisen i 2008, sier Bernt Boldvik, direktør for Design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret, og fortsetter:

– Derfor er det noe overraskende at inngangen fra utenlandske søkere falt i 2023. Det kan muligens skyldes en korrigering etter mer enn 10 år med stigende trend.

Økning i norske søknader

Av de totalt 15 959 søknadene i 2023 var 3309 av søknadene fra norske søkere. Dette er en liten økning på 6 % fra året før.

– Etter fire år med et samlet fall på hele 35 % i søknader fra norsk næringsliv, var det på høy tid at utviklingen snudde i positiv retning. Norske virksomheter opererer i internasjonal konkurranse med etablerte aktører allerede ved oppstart, sier Boldvik.

Tall fra tidligere år viser at EU, Storbritannia, USA, Canada, Sveits, Japan og Kina er de markedene som mottar flest varemerkesøknader fra norsk næringsliv.

Flest matprodusenter

Blant de ivrigste norske søkerne i 2023 finner vi først og fremst matprodusenter, deretter aktører innen olje- og gassnæringen. Også kosmetikk, mediebransjen og undervisning er representert.

Varemerker er den eneretten som angår aller flest i Norge, både for bedrifter og privatpersoner. Per 1. februar 2024 er det hele 248 249 aktive varemerker i kraft i Norge.

Du kan få svar på dine spørsmål om immaterielle verdier og holde deg oppdatert på IP ved å sjekke denne linken til Patentstyret her.

Om konferanser, kulturbyer og Kreml-kupp!

Det er utenfor ring 3 det viktigste har skjedd denne uken. Både Bergen og Trondheim har vært vertskap for viktige konferanser, og Bodø har på solid vis feiret seg selv som en av Europas tre kulturhovedsteder i 2024. Inspirasjonsmessige styrkedemonstrasjoner alle tre. Samtidig har Google stukket spaden i jorden i Skien, kineserne svinger inn i Dragens år og USA-journalisten Tucker Carlson har stukket nesa inn i Kreml.

Ukas paradoks er at mens våre ledere holder fagre innlegg og sitter i konferansedebatter for å besvare spørsmålet om hvordan vi i Norge skal forberede oss på fremtiden velger nok en dyktig virksomhetsbygger å rømme landet. Når retorikken handler om at jeg er et svin, så gidder jeg ikke lenger, sier Erik Langaker til Finansavisen og peker dermed på landets kanskje største problem. Spriket mellom myndighetenes fagre ord og virkeligheten for norske virksomhetsbyggere og innovatører. Realiteten er at Erik Langaker har gjort en kjempejobb og burde vært feiret etter å ha skapt store verdier, skapt tusenvis av arbeidsplasser og bygget et titalls selskaper. I stedet har vi en regjering som synes det er “innafor” at sentrale støttespillere som SV-Bergstø og LO-Peggy mobber verdiskapere som rent faktisk bygger landet på måter som gjør at de flykter utenlands, og det samtidig som de snakker høyt om mobbing som problem på norske skoler…

Trist som faen, synes vi!

Ukas høydepunkter var Handelshøyskolens lansering mandag av årets utgave av innovasjonsindeksen og her er det tydelig at digitale plattformselskaper vinner frem. Tesla vant i år, som i fjor – og på en fin annenplass kom TISE, du kan lese mer om denne viktige kåringen her. Gledelig synes vi også det er at det sosiale bidraget vektes stadig høyere, noe Ferd’s Katinka Greve Leiner på en flott måte foredro om på lanseringen. Slett ikke tilfeldig at Ferd endte på en sterk tredjeplass i fjorårets kåring over landets 25 mest innovative virksomheter. Du kan lese mer om den kåringen her.

I Trondheim har Tekna, Sintef, Forskningsrådet og NTNU nok en gang arrangert Lerchendalskonferansen og 120 inviterte deltagere diskuterte tirsdag og onsdag hvordan forskning, næringsliv og offentlig sektor må bli bedre til å jobbe sammen for at vi skal klare å lykkes med grønn omstilling og ny vekst. En rekke dyktige foredragsholdere øste av sin kunnskap. Konferansen ble avsluttet med et herlig innlegg fra en av Norges desidert beste talere, Henrik Syse med tittelen; Hvordan tar vi vare på grunnmuren i den kunstige intelligensens tidsalder? Du kan få med deg hele foredraget her.

I Bergen gikk Vestlandskonferansen av stabelen i en fullsatt Grieghall. Der handlet det om nye tanker, nye løsninger og ny teknologi. Sparebanken Vest har her sammen med gode lokale krefter skapt en flott møteplass for næringsliv, politikk, akademia og 5000 engasjerte vestlendinger. Målet var å komme opp med konkrete forslag for å skape nye arbeidsplasser, ny velferd og en bedre fremtid. i følge Jan Erik Kjerpeseth, Sparebanken Vest‘s dyktige og innovative konsernsjef ønsket de å feire rebellene blant oss, de som BÅDE gjør opprør mot urett, OG tar ansvar for å finne bedre løsninger. BRA synes vi!

Temaet som gikk igjen begge steder var AI og det hersket stor enighet om at våre jobber ikke vil overtas av AI roboter, men av smarte medarbeidere som har lært seg å benytte AI verktøy smart. Sjakkgeniet Garry Kasparov sa det godt allerede i 1998:

A good human plus a machine is the best combination!

I Skien annonserte Google denne uken at de vil bygge et datasenter som på sikt vil benytte over 5% av Norges totale energibehov. Mange er i harnisk, men dette er jo et positivt bidrag til det grønne skiftet, og vi kan vel ikke nekte utenlandske selskaper fra å velge norsk grønn strøm?

Også denne uken går det opp og ned i aksjemarkedet, verdier skapes og forsvinner i voldsom fart. Mens Snap aksjen denne uken sank med over 30 % steg Disney aksjen med nesten 10 % etter at mastodonten kunngjorde et samarbeid med Fortnite-produsenten Epic Games. De to skal ikke bare samarbeide om nye spill, Disney investerer også 1,5 milliarder dollar i Epic.

Trenden er klar, underholdningsgigantene kjøper opp spillprodusentene. det handler til syvende og sist om å eie større deler av vår tid.

Ukas snakkis er for mange den tidligere Fox-journalisten Tucker Carlson som denne uken har vært i Moskva og intervjuet Russlands president Vladimir Putin. Intervjuet ble sendt ved midnatt i natt, og finnes i sin helhet kun på X og på hans egen betalte nettside. Et skudd for baugen for alle store aviser og et eksempel på at mediabransjen fortsatt transformeres. Mange mener mye om dette intervjuet som gir Putin god anledning til å legge frem sine tanker, men vi synes intervjuet er verdt å se, – og det viser en russisk leder som åpenbart ønsker å påvirke vesten. Vi ser at Tucker av mange mobbes for intervjuet, men vi opplever hans spørsmål som gode og siden vi heier på dialog fremfor krig er vi glade for initiativet Tucker her har tatt. Du kan forøvrig se hele intervjuet her.

Vi er likevel usikre på om vi skal ta Putin helt alvorlig når han sier at han spurte Bill Clinton om Russland kunne bli med i NATO.

I USA‘s underholdningshovedstad Las Vegas går amerikanerens største sportsevent, Super Bowl av stabelen på søndag og med superpopulære Taylor Swift som forelsket fan er alt duket for et show uten like. For mange er det kampen mellom de to antatt beste amerikanske fotball lagene som er det viktigste, mens andre er mest opptatt av pauseunderholdningen og atter andre virker å være mest opptatt av reklamespottene. La oss likevel minnes innslaget for nøyaktig 30 år siden som er kåret til tidenes beste reklamesnutt. Du kan se det her, og vit at styret i Apple nektet Steve Jobs å vise innslaget, Steve gorde det likevel og resten er som det sies historie.

Uansett, Super Bowl engasjerer de fleste. Du har kanskje hørt om han som ringte inn til lokalradioen og fortalte at en venn av ham hadde klart å skaffe en billett:

Visstnok en flott plass som kostet over 75.000, – inkludert åpen bar. Problemet var bare at Super Bowl dessverre skulle arrangeres samme dag som bryllupet hans, noe han ikke visste da han kjøpte billettene. Så nå leter han etter noen som kan overta hans plass.

så la vennen til at møteplassen er Pauluskirken, North Avenue 1300 og navnet er Debra. Debra er visstnok både søt, blid og en god kokk…

Ukens innovasjonsblomster går til Erik Langaker og arrangørene av Lerchendals-konferansen og Vestlandskonferansen, samt våre venner i Bodø. Vi håper de også raust deler blomstene med de flotte talerne som gjennom sine innlegg deler med alle oss andre og bidrar til å flytte oss alle fremover.

Happy Friday – og riktig god helg!

 

Noen inntrykk fra Lerchendalkonferansen 2024

Nok en gang gikk Tekna, Sintef, Forskningsrådet og NTNU sammen om å arrangere Lerchendalskonferansen og 120 inviterte deltagere diskuterte tirsdag og onsdag hvordan forskning, næringsliv og offentlig sektor må bli bedre til å jobbe sammen for at vi skal klare å lykkes med grønn omstilling og ny vekst.

En rekke dyktige foredragsholdere øste av sin kunnskap. Konferansen ble avsluttet med et herlig innlegg fra en av Norges desidert beste talere, Henrik Syse med tittelen; Hvordan tar vi vare på grunnmuren i den kunstige intelligensens tidsalder?

Arrangørene pekte på at i  en tid preget av komplekse utfordringer, står Norge overfor en rekke problemstillinger som krever vår oppmerksomhet og handling.

Kompetansemangel og realfagskrise er utfordringer som skaper hinder på veien mot det grønne skiftet, digitalisering, datasikkerhet og omsorg for våre eldre.

Vi har en produktivitetsutfordring og med det behov for mer effektive industriprosesser, vi må jobbe smartere, blant annet med med kunstig intelligens, med cybersecurity, med industri 4.0.

Blant de 120 deltagerne var det i år ingen ministre, men mange viktige aktører innen politikk, næringsliv, offentlig sektor, forskning og utdanning og de fleste var enige om behovet for økt samarbeid på tvers av sektorer trengs for å finne gode løsninger på fremtidens utfordringer. Det hersket stor enighet om at også politikerne må på banen og det var derfor inspirerende å få med seg innlegget til statsekretær Tomas Norvoll i det nye digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet som var både frisk og kompetent i sitt innlegg.

Andre talere som imponerte oss var Cecilie Hellestveit som snakket om det nye verdensbildet, Birger Vikøren fra Norges Handelshøyskole som tok for seg det økonomiske bakteppet og Remi Eriksen, sjefen i DNV som var svært tydelig på at kunstig intelligens er en del av svaret for oss som nasjon.

På konferansen hadde de også tid til gode dialoger rundt bordene og den første såkalte Lerchendalsamtalen handlet om trusselbildet nå og hva kan vi forvente i fremtiden? Hvordan kan vi forberede oss på nye og ukjente trusler og hvilken rolle spiller samarbeid mellom private og offentlige aktører for å forbedre motstandskraften?

En annen som imponerte oss var Nina Schanke Funnemark, Skattedirektør,en som også var svært tydelig på at AI som verktøy allerede var på full fart inn i Skatteetaten. Her hersket det liten tvil om at kunstig intelligens hjelper Skatteetaten med å løse sitt samfunnsoppdrag på nye innovative måter.

Blant deltagerne som i stor grad kom fra forsknings-og utdanningssektoren var det enighet om at vi må omfavne ny teknologi, finne smarte løsninger og utnytte potensialet innen kunstig intelligens og robotikk. I tillegg må vi ivareta og foredle våre naturressurser bedre og øke verdiskapingen.

Dag 2 av konferansen handlet om hvordan utnytte mulighetene ny teknologi gir oss til ikke bare å effektivisere prosesser men også skalere, innovere, utvikle nye produkter og tjenester og til og med skape nye, grønne industrieventyr og arbeidsplasser.

Karl-Petter Thorwaldsson, Senior Advisor, SSAB AB og tidligere industriminister i Sverige imponerte oss med å vise rommet hvordan den store svenske stålprodusenten SSAB AB gjør råvaren stål grønnere.

Deretter ga Magnus Skinlo Thomassen, Chief Product Officer i Hystar AS en førsteklasses innføring i hvordan dette spennende selskapet tenker skalering av grønn hydrogenproduksjon – og hvordan hele verdikjeden må inkluderes.

Neste mann på scenen, Bjørn Arve Ofstad, Konsernsjef i NG Group som vi kjenner bedre som Norsk Gjenvinning ga oss deretter det som for mange ble et høydepunkt en innsikt i NG Group’s snart 100-årige reise mot en sirkulær fremtid. Sammen med verdensledende legemiddelselskaper, har selskapet utviklet banebrytende teknologi for industriell resirkulering av medisinsk avfall, med en fabrikk i Danmark.

Deretter var det fokus på nanoteknologi og hvordan dette området vil kunne revolusjonere bekjempelse av kreft. Yrr Asbjørg Mørch, CTO og Co-founder i NaDeNo Nanoscience AS ga oss i salen bakoversveis med et innlegg som gjorde at vi i salen fikk lyst til å investere.

Så var det Camilla Stoltenberg sin tur, ikke lenger som leder av Folkehelseinstiututtet, men nå som konsernsjef i Norce Norwegian Research Centre og Camilla pekte på betydningen av god forskning som fundament for livskraftig innovasjon og hun stilte også spørsmålet om vi investerer nok i ny teknologi for å klare utfordringene vi nå står ovenfor.

Konferansens siste del handlet om kompetanse og behovet for høyt utdannede folk. Det hersket rørende enighet om at vi trenger flere som ønsker å studere teknologi og realfag,  flere studieplasser og økt kompetanse hos dagens ansatte dersom vi skal lykkes fremover.
Både Christoffer Hernæs, Chief Digital Officer i Skanska og Anne-Sofie Risåsen fra Cognizant pekte på behovet for å forstå kunstig intelligens som en ny og sentral kraft for økt produktivitet.

Avslutningen med Henrik Syse er allerede nevnt, og her det bare en ting å si; Ingen er bedre på å minne oss på behovet for å forankre alt vi gjør i en etisk og verdimessig grunnmur. Alt i alt en flott konferanse som hadde fortjent flere ministre i rommet.

 

Sosiale innovasjoner gir uttelling!

Mandag 5. februar presenterte NHH Norsk innovasjonsindeks 2023. Utstrakt brukt av nye forretningsmodeller, tilgang på kundedata og AI kjennetegner flere av vinnerne, sier NHH-professor Tor W. Andreassen som står bak indeksen.

For ledere som er opptatt av innovasjon, er det viktig å anerkjenne at mens digitale og kommersielle innovasjoner ofte er de mest synlige, spiller sosiale innovasjoner en kritisk rolle i å bygge en bærekraftig og ansvarlig merkevare, sier Tor W. Andreassen, NHH-professor og leder av Norsk innovasjonsindeks. Hyggelig nok er indeksen som er utviklet ved NHH i ferd med selv å bli en internasjonal innovasjonssuksess.  Indeksen så dagens lys i 2016 og er nå tatt i bruk i snart 10 land, og flere land i Asia viser interesse.

Indeksen har tre komponenter: Kommersiell innovasjonsindeks (KII) , Sosial innovasjonsindeks (SII )og Digital innovasjonsindeks (DII).

Han mener at balansen mellom de tre innovasjonstypene som indeksene måler, er nøkkelen til langsiktig suksess og konkurranseevne. Flere av årets vinnere mestrer nettopp dette, påpeker han.

– De har utstrakt bruk av nye forretningsmodeller, stor tilgang på kundedata og AI i ryggmargen. Flere av dem opererer innen sirkulærøkonomi og delingsøkonomi – og har klart å nå unge målgrupper, som ofte er vanskelige å nå.

Norsk innovasjonsindeks ble presentert på NHHs campus i Oslo og blant talerne som holdt gode innlegg var:

  • Administrerende direktør Bjørn Kjærand Haugland i Skift – Næringslivets klimaledere
  • Direktør Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører
  • Aksel Mjøs, førsteamanuensis og leder av Institutt for finans, NHH
  • Leder Harald Krogh i Bekk Management Consulting

De 10 beste virksomhetene basert på Sosial innovasjonsindeks er:

1. Tise.com 77,5
2. Tesla 66,6
3. Stormberg 60,4
4. IKEA 59,3
5. Hyre 57,8
6. Finn.no 57,7
7. Tibber 57,3
8. Bilia (Volvo, BMW, Toyota og Lexus) 55,3
9. Nordic Choice 55,3
10. Oda 54,9

1 av 4 uten bærekraftige løsninger!

– Vi liker å tro vi er fremst i skoen når det gjelder bærekraft her i Norge, men undersøkelsene viser det motsatte. Vi henger etter andre land vi liker å sammenligne oss med, sier administrerende direktør i Azets Norge, Runar Leite, som denne uken offentliggjør en spørreundersøkelse de har utført blant 520 norske bedrifter.

Mens 36 prosent av bedriftene har implementert grunnleggende initiativer som resirkulering, viser det seg at hele 26 prosent ikke følger noen tiltak for bærekraft, noe som er 9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i Danmark, Finland, Irland, Sverige og Storbritannia.

De minste ligger spesielt bakpå, der 43 prosent ikke gjør noen form for bærekraftsarbeid, og kun 30 prosent kildesorterer avfallet sitt.

Til sammenligning er større bedrifter med høyere omsetning mer aktive i sitt bærekraftsarbeid. Mellomstore og store bedrifter er mer tilbøyelige til å følge enkle bærekraftstiltak, og de største bedriftene leder an med 46 prosent som implementerer grunnleggende initiativer.

– Resultatene fra undersøkelsen viser at vi ikke på langt nær er der vi vil vi skal være, og kanskje ikke der vi trodde vi var heller. Det er fortsatt et stort behov for fokus på bærekraft i norske bedrifter, sier Leite.

Funnene i undersøkelsen viser et økende, men noe sporadisk engasjement for bærekraft blant norske bedrifter, der større bedrifter tar en ledende rolle. Dette er nok også fordi større bedrifter i Norge er omfattet av åpenhetsloven, og derfor blir nødt til å presentere eget klimaregnskap. Mange velger å presentere et klimaregnskap også selv om de ikke må, for å styrke egen merkevare.

– Vi ser ikke bort ifra at lovverket på dette området blir strengere i fremtiden, så vi anbefaler å komme i gang med klimaregnskap så raskt som mulig, avslutter Azets Norge sjefen.

Om stormer, storby-trubadurer og stive smil!

Caption: Lillebjørn Nilsen,Optimus, Jürgen Klopp Source: (Foto: www.lillebjorn.no, Truls Berg, Fars News Agency / CC BY (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0))

Stormen Ingunn blåser friskt over store deler av Norge denne uken, men det blåser tross alt i retning vår – og for alle som stresser minner vi om at akkurat i år så byr måneden vi akkurat beveget oss inn i på en ekstra dag – hele 24 helt gratis ekstra timer som kan brukes til akkurat det du vil…

Visesangeren Lillebjørn Nilsen gikk denne uken ut av tiden, 74 år gammel, men flere av hans sanger vil nok leve lenge i landets mange visebøker. I går fikk vi vite at hans bisettelse raust nok vil finne sted i Oslo Rådhus, en fin gjest fra den nye byregjeringen til en trubadur som aldri la skjul på at han var en bygutt og Oslo fan. Oslo rådhus spiller for øvrig Nilsens klassiker «God natt Oslo» hver kveld frem til bisettelsen for å hedre trubaduren. Mange tror han også komponerte “Barn av regnbuen”, men selv om den sangen faktisk klatret helt til topps på VG listen i 11 uker i 1973 er dette en sang skrevet og komponert av den amerikanske låtskriveren og fredsaktivisten Pete Seeger helt tilbake i 1967. Du kan høre originalen her. Selv vil vi aldri glemme Oslo’s store markering av tragedien på Utøya i 2011 året etter da over 40 000 mennesker framførte sangen sammen med Lillebjørn NilsenYoungstorget. En av våre Lillebjørn favoritter skrevet og fremført av ham selv var sangen “Se alltid lyst på livet” med de herlige verselinjene;

Se alltid lyst på livet sa mor og far til meg
Tro alltid at det beste bare hender deg
Og barnetro er viktig så jeg gjetter kryssord
Med kulepenn og er alltid optimist
Og med hue under armen og armen i bind vender jeg livet det annet kinn
Og legger tippelappen inn hver onsdag

..og det var en sang han både skrev selv og fremførte med stort smil mang en gang.

En annen stor norsk artist som heldigvis fortsatt er blant oss, er Åge Aleksandersen og hans band Sambandet. Denne uken kom nyheten om at de har solgt ut Lerkendal intet mindre enn to ganger. Anledningen er 75 åringens avskjedskonsert. Konserten skal ikke foregå før 4. september 2025, men det tok likevel ikke mer enn 4 minutter å selge alle billettene. Vi gratulerer, ikke dårlig å selge ut Lerkendal to ganger så raskt og som ‘n Åge sier det;

“På tide det blir skikkelig spell på Rosenborgs hjemmebane :-)”

Det er slett ikke bare trøndere som kan kunsten å feste i dagevis. I Kina forbereder de seg nå til det nye året som i år faller på lørdag 10. februar, og feiringen avsluttes ikke før lanternefestivalen 16 dager senere. Dog skal det bemerkes at kun den første uken er offisielle helligdager. I år er det som vi nevnte forrige uke dragens år som overtar etter kaninens år, – og fyrverkeriet har som sin viktigste oppgave å skremme bort både monstre og uflaks. For det kinesiske selskapet Everglade kommer dessverre feiringen litt vel sent, denne uken gikk selskapet konkurs og med 3000 milliarder norske kroner i gjeld gjør slikt vondt for mange, lenge!

I England kom denne uken nyheten om at Liverpools populære trener, tyske Jürgen Klopp gir seg når denne sesongen er ved veis ende. Intervjuet hvor han begrunner at tiden er inne for å gi vervet til nye koster er verdt å få med seg, enten man er ihuga YNWA fan eller ei.  Du finner intervjuet her.

Ikke alle har fått med seg at bak Liverpool står den amerikanske milliardæren John Henry. Vi tipper at hans smil stivnet en smule da nyheten om Klopp‘s oppsigelse nådde ham. Likevel, Henry er ikke den som preges av handlingslammelse. Denne uken kunne han annonsere at hans Fenway Sports Group som også eier Boston Red Sox og Pittsburgh Penguins inngår et strategisk partnerskap på utrolige 3 milliarder dollar med golfsportens berømte PGA Tour.

Det er åpenbart penger i sport, og John Henry er like åpenbart glad i å diversifisere både sportsinteressen og investeringsporteføljen sin.

Penger og innovasjonskraft finnes det også i underholdningsbransjen. Denne uken avslørte Universal Orlando Resort detaljer om den nye Universal Epic Universe-parken som vil inkludere hele fem nye “verdener”, tre hoteller og restauranter og hele 50 nye attraksjoner. Ingen tvil om at de tror på trenden som vi nå ser hvor stadig flere innfører firedagers uker. De nye attraksjonene inkluderer Celestial Park, et naturbasert område med hager, vannveier og en stjernebildeinspirert berg-og-dal-bane, samt Harry Potter relaterte påfunn og tro det eller ei, en vaskeekte vikinglandsby inspirert av deres suksess med filmserien How To Train Your Dragon.

Verdens rikeste mann, Elon Musk har også denne uken vært på ferde. Denne gang handler det både om hans relativt friske lønnskrav og delvis om Neurolink. Som kjent er Tesla-kursen mer enn tidoblet og selskapet er fortsatt like mye verdt som de ni største konkurrentene til sammen!

Da Elon takket ja til å jobbe gratis ba han til gjengjeld om en frisk opsjonsavtale, og vi tviler ikke på at styret har noe stive smil når de innså hvor gunstig den har vist seg å bli for Elon.

Tross alt er 580 milliarder dollar kanskje litt vel drøyt, selv for Tesla?

Dommer Kathaleen McCormick i Delaware Court of Chance erklærte denne uken  avtalen Musk inngikk med styret som ugyldig. Samtidig annonserte Elon at hans Neuralink har oppnådd en banebrytende medisinsk bragd ved å implantere en trådløs brikke i en menneskelig hjerne for første gang. Neuralinks ambisiøse langsiktige mål er å koble menneskelige hjerner direkte til datamaskiner og vil kunne revolusjonere kommunikasjonen for mennesker med alvorlige fysiske begrensninger.

Tankestyrte maskiner åpner unektelig for nye innovasjoner…

Ukens innovasjonsblomst går til professor Tor W. Andreassen som denne uken lanserer ideen om at norske virksomheter bør ansette en Chief AI Officer (CAIO) som en del av toppledelsen. Forslaget kommer fordi han mener kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) representerer en vaskeekte revolusjon som vil være katalysatorer for omfattende forretningsendringer. Du kan lese hans innlegg her.

Happy Friday og riktig god helg!

 

NAV på ville veier?

IT-prosjektet som skulle automatisere saksbehandlingen for flere NAV-tjenester, blant annet sykepengeordningen skulle vært ferdigstilt i 2020, men nå kommer nyheten om at systemet tidligst kan tas i bruk i 2027.

Det nærmer seg økonomisk krise i NAV. Hvis ikke etaten får flere ansatte og mer penger, vil det ramme brukerne, advarer leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen i en pressemelding denne uken. Budsjettsprekken er på over en milliard kroner. Utviklingskostnadene har siden 2020 blitt dekket av driftsbudsjettet til NAV, noe som rammer de andre tjenestene i etaten.

Osland Hellesen sier Parat NAV ved flere statsbudsjetthøringer har vært tydelig på at NAV ikke har midler nok til å drive frem IT-utviklingen og mener NAV trenger friske midler.

– De helt nødvendige IT-oppgraderingene kan ikke ta midler fra andre områder som allerede sliter økonomisk. Vi trenger nye, friske midler – vi trenger større bevilgninger, sier Osland Hellesen.

Hun mener taperne på grunn av stramme budsjetter uansett vil bli brukerne av NAV.

Parat NAV organiserer mange NAV-ansatte og er en viktig stemme for dem. Nå roper Parat NAV-lederen høyt varsku om for få ansatte og for knappe budsjetter. Hun viser til flere arbeidsoppgaver, store og nødvendige IT-satsinger og innføring av stadig flere garantier for brukerne uten at det følger med øremerkede penger.

Osland Hellesen mener regnestykket ikke går opp og frykter for både de ansattes arbeidssituasjon og NAV-brukernes tilbud.

For få ansatte til å oppfylle samfunnsoppdraget

– NAV får stadig flere brukere, samfunnsoppdraget øker og køene vokser. De ansatte får større porteføljer og mindre tid til følge opp hver enkelt som har behov for NAVs tjenester. Flere og flere trenger hjelp, men vi klarer ikke å følge dem opp når vi ikke har nok ansatte, sier Osland Hellesen.

Hun peker på at grunnbemanningen i NAV er for lav og mener blant annet overtidsbruken i etaten de siste ti årene underbygger dette.

Også NAV-direktør Hans Christian Holte er enig i at den økonomiske situasjonen blir vanskelig i 2024, ifølge avisa Klassekampen.

– Det blir et krevende år, blant annet på grunn av et stort antall ukrainske flyktninger. Min vurdering er at økte forventninger til hva NAV skal håndtere, sammen med budsjett som ikke har blitt vesentlig større, gjør at vi er i en tøff økonomisk situasjon, sier han til Klassekampen.

Garantier uten øremerkede midler

Også den nye ungdomsgarantien skaper utfordringer for NAV. Garantien ble innført 1. juli i fjor og skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som faller utenfor arbeidslivet, får tidlig og tett hjelp fra NAV.

– Politikerne skaper enorme forventninger ved å innføre garantier. Ungdomsgarantien vil være krevende å forvalte, og det følger ikke tilstrekkelige ressurser med. Vi ser heller ingen insentiver for arbeidsgiverne i denne ordningen. Skal vi lykkes med dette, er vi helt avhengig av å ha arbeidsgiverne med på laget, påpeker Parat NAV-lederen.

– Totalsituasjonen svært utfordrende

Det har vært flere år med budsjettkutt for NAV. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), ofte omtalt som ostehøvelkuttene, ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Siden den gang har budsjettet til NAV blitt redusert med rundt 500 millioner kroner – penger som ikke kommer tilbake selv om reformen er opphevet.

Osland Hellesen sier at Parat NAV skal følge opp den kritiske situasjonen, men spørsmålet vi stiller oss er i hvilken grad NAV som allerede forvalter en tredjedel av statsbudsjettet evner å innovere for å jobber smartere.

 

Svenskene lykkes i Norge!

Bruken av Klarnas alt-i-ett shoppingapp har økt med hele 22 prosent i løpet av det siste året. Når bruker mer enn 1,2 millioner nordmenn appen jevnlig hver måned.

– Det er helt åpenbart at høyrentemiljøet vi befinner oss i nå, har gjort at nordmenn i økende grad benytter seg av både våre løsninger for å holde oversikt over sin pengebruk, og sammenligner priser i appen vår. Stadig flere butikker ønsker også å tilby Klarna til sine kunder, sier Norgessjef for Klarna, Geir Østby i en kommentar.

Mens det i desember i 2022 var 980 000 nordmenn som brukte Klarnas app jevnlig gjennom måneden, var det tilsvarende tallet for samme måned i 2023 hele 1,2 millioner. Samtidig har også antall butikker som tilbyr Klarnas AI-drevne shopping- og betalingsløsninger i Norge økt med nesten 18 prosent det siste året – fra 13 250 ved utgangen av 2022 til 15 600 ved utgangen av fjoråret.

98 prosent av alle Klarna-kjøp i Norge i 2023 var enten direktebetaling (fra kort) eller 30-dagers rentefri faktura, opplyser de denne uken i en melding.

– Klarnas 30-dagers rentefrie fakturaløsning er et bedre alternativ enn rentebærende kredittkort. Det er finansiert av butikkene som betaler for å bruke våre løsninger – ikke forbrukeren. Spesielt når rentene er høye ser vi i flere markeder, inklusive Norge, at flere etterspør denne type rentefrie kreditter – både blant butikker og forbrukere, sier Østby.

Doblet bruk av prissammenligninger på et halvt år

Med oppkjøpet av den norske Prisguiden, flyttet også hele denne prissammenlignings-tjenesten inn i Klarnas app og på deres nettsider i mai i 2023. Her kan nordmenn søke og finne lavest pris, tilgjengelighet, leveringstider – og sammenligne over 3,9 millioner produkter fra et stort antall nettbutikker.

Mer enn dobbelt så mange nordmenn benyttet seg av denne i Klarnas app i julehandelen – sammenlignet med når den ble lansert.

– Det er også svært gledelig å se at denne type tjenester i økende grad blir brukt til å søke opp et bredt spekter av produkter – ikke bare elektronikk og data – som var overrepresentert før, sier Østby.

Flere betalingspåminnelser gjør at langt flere betaler fakturaen i tide

Han tror også den økte bruken av alt-i-ett-appen også henger sammen med at appen både gir en god oversikt over fakturaene dine, og at den minner deg på å betale når forfall nærmer seg.

– Undersøkelser vi har gjennomført viser at den vanligste grunnen til at en faktura ikke blir betalt rett og slett er at den blir glemt. Med appen installert får du enda hyppigere påminnelser om å betale. Det har bidratt til at andelen som betaler sin faktura for sent har gått kraftig ned, med rundt 50 prosent, siden vi startet med flere betalingspåminnelser høsten 2021. Dette er en trend som fortsatt har vært tydelig i 2023.

Mer enn 99 av 100 nordmenn betalte i fjor sitt fakturakjøp før det gikk til inkasso.

Rentefri faktura – butikkfinansiert kreditt

Den kortsiktige rentefrie kreditten Klarna gir sine norske kunder når de handler på faktura, er primært finansiert av butikkene. Det er disse som betaler for å kunne tilby Klarna – nettopp fordi mange norske kunder setter pris på å få et produkt hjem – og se og prøve det – før de bestemmer seg for om de vil beholde det.

– Mens et kredittkortselskap lever av at du ikke gjør opp for deg, og betaler renter, lever Klarna av inntekter fra butikkene – og at de får fornøyde kunder. Renter og inkasso er generelt sett ikke noe som skaper fornøyde kunder. Dette er inntekter vi ikke vil ha, avslutter Klarnas Norgessjef, Geir Østby.

Al inn i toppledelsen!

En kronikk av Tor W Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd.


Norge har en AI-minister. Da bør virksomhetene ansette en Chief AI Officer (CAIO) som en del av toppledelsen.

Kunstig intelligens (AI) og generativ AI (GenAI) representerer en revolusjon for alle typer virksomheter i privat og offentlig sektor. Dette understreker behovet for en egen Chief Artificial Intelligence Officer (CAIO) stilling i toppledelsen. Disse teknologiene er ikke bare innovative verktøy, men katalysatorer for omfattende forretningsendringer.

AI og GenAI har vist seg å være viktige for å drive innovasjon. De gir muligheter for å utvikle nye produkter og tjenester, og åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. For eksempel har AI drevet fremgang innen helsevesenet gjennom utvikling av presisjonsmedisin, og i finanssektoren gjennom forbedret risikoanalyse og kundetjeneste.

Når det gjelder produktivitet, automatiserer AI og GenAI rutineoppgaver, frigjør arbeidskraft for mer strategiske initiativer, og forbedrer beslutningstaking gjennom avansert dataanalyse. Dette kan føre til betydelig kostnadsbesparelse og effektivisering av operasjoner. Ifølge en MIT-studie kan Gen AI forbedre en høyt kvalifisert arbeiders ytelse med så mye som 40% sammenlignet med arbeidere som ikke bruker det.

Interessant nok så forskerne en større økning i prestasjonspoengene for deltakerne i den nedre halvdelen av de med kort erfaring som brukte GPT-4 sammenlignet med de med lengst erfaring – henholdsvis 43% og 17% – når de ble sammenlignet med deres grunnlinjescore (det vil si, ingen bruk av AI).

På aksjemarkedet og i forhold til firmaverdi, kan AI og GenAI gi en betydelig konkurransefordel ved at de oppfattes som mer innovative og dermed fremstår som mer attraktive i markedet. Bedrifter som effektivt innpasser AI i sin produksjon og administrasjon, har potensial til å tiltrekke seg investorer ved å vise til sterk innovasjonskapasitet og fremtidig vekstpotensial. Dette kan føre til økt aksjekurs og større markedsverdi.

Ifølge en nylig studie av aksjekursene for 123 selskaper på den Amerikanske børsen over fem år, viste det seg at for hver 5-punkts økning i et selskaps innovasjonsevne, slik kundene opplevd det,

tilsvarer en gjennomsnittlig økning på 2,6 % i markedsverdi. Dette tilsvarte en gjennomsnittlig økning på $1.08 milliarder i aksjonærverdi.

En CAIO spiller en nøkkelrolle i å realisere disse fordelene. Ved å innpasse AI-strategi hvor AI og GenAi er sentralt i all tenking, med bedriftens overordnede mål, kan en CAIO, sammen med CFO, sikre at teknologien blir brukt på en måte som maksimerer verdiskapingen. CAIO-en må også sikre at AI-implementeringen er etisk ansvarlig og i tråd med regulatoriske krav.

For styreledere er det essensielt å forstå verdien av en CAIO for å lede organisasjonen gjennom AI-transformasjonen hvor «AI først» er mantraet og «AI-fabrikk» er målet. En CAIO sikrer at AI og GenAI ikke bare er teknologiske tillegg, men integrerte deler av bedriftens fremtidige suksess og innovasjon. Husk: AI vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter AI vil erstatte de som ikke gjør det.

Om opportunister, Open AI og Oppenheimer!

Vel tilbake på norsk jord etter en flott studietur til USA med innlagte besøk på CES 2024, i Silicon Valley og San Francisco er det umulig å ikke synes synd på vår statsminister. Når sant skal sies er det like umulig å ikke se det surrealistiske i at Arbeidstilsynet denne uken får beinhard kritikk for å være preget av et arbeidsmiljø som oppfattes helseskadelig. 

Stakkars Jonas, som åpenbart har uflaks med sine utpekte ledere og deres lemfeldige omgang med etikk og mangel på moralsk bunnplanke.

Kan det være at han er omgitt av opportunister som ikke ser behovet for å følge de samme reglene som vi andre må følge?

Vår oppfatning er at når både kunnskapsministeren og helseministeren ikke engang evner å forstå at man ikke skal kopiere hovedoppgaver, har både landet og statsministeren et problem. Helseminister Ingvild Kjerkol (AP) kalte til og med påstanden om at hun jukset for absurd i beste sendetid på Dagsrevyen. Når det nå viser seg at juksingen hennes er både omfattende og systematisk forsvinner tilliten naturlig nok som dugg for vårsolen. Illustrererende nok er det gode AI baserte søkeløsninger som gjør det mulig å etterprøve innleverte oppgaver. Vi tror når sant skal sies at det er flere opportunistiske ledere som etter en periode i solen nå sitter utrygt i stolen, og håper ikke dette tas for langt. En godt formulert setning har de fleste nok lånt uten å kreditere godt nok

Det er ikke bare hovedoppgaver som nå etterprøves av nye AI løsninger, også den gamle maleren Raffaello Santi, bedre kjent som Rafael ble denne uken “avslørt”. ifølge nye AI analyser viser det seg nemlig at hans berømte maleri “Madonna della Rosa” delvis er malt av noen av hans lærlinger, dette gjelder visstnok blant annet ansiktet til Josef.

I en verden der AI ofte beskyldes for å kopiere kunst er det unektelig en smule ironisk at AI også brukes til å avsløre at selv fortidens store kunstnere benyttet seg av enkelte snarveier – kanskje vi kan konstatere at Rafael tok en tidlig Kjerkol?

Har du forresten fått med deg hva kunsttyven sa til museumsbestyrereren?

Give me all your Monet! (OK, denne burde nok vært skiltet som Pappavits)*

En leder som nok nå sitter utrygt i stolen er direktøren for Arbeidstilsynet, Trude Vollheim som denne uken får kritikk og i følge egne varslere står for en kultur preget av frykt, uro, stress og resignasjon. Du kan lese saken i Aftenposten her. Dette er altså tro det eller ei etaten som skal passe på at arbeidsmiljøet i norske virksomheter følges!

Utrolige 6 av 10 medarbeidere har sluttet i løpet av de siste tre årene, likevel finner sjefen sjøl opportunistisk nok grunn til å skrive følgende i sin egen årsrapport for 2022;

 “i fjor (viste) en medarbeiderundersøkelse gode resultater, blant annet høy grad av psykologisk trygghet og høy grad av jobbengasjement i etaten.” Hvor er selvinnsikten spør vi?

Uken var også historisk fordi Microsoft for første gang klatret til topps som verdens mest verdifulle selskap da de passerte 3 trillioner dollar i verdi. Vår analyse er at Bill Gates sine karer detroniserte Apple takket være en tydelig AI – strategi. For oss som var på CES 2024 i forrige uke, verdens største teknologimesse – var det tydelig at både Google og Apple sliter med å holde følge med parkameratene Open AI og Microsoft. Mens Open AI fremstår mer og mer som tidenes beste lansering med globalt trøkk sliter konkurrentene med å komme på banen.

Over 90% av verdens 500 største selskaper sier at de er i gang med å teste ut Chat GPT, og denne uken kom versjon 4.

Sjefen sjøl, Sam Altman sa nylig i en podcast med Bill Gates at i løpet av året vil vi også oppleve utgivelsen av GPT-5, som vil være “fullstendig multimodal med tale-, bilde-, kode- og videostøtte.” Google sin enorme stand på CES 2024 var som nevnt en gedigen skuffelse og Apple var ikke engang til stede. En Google ansatt som har jobbet i selskapet i 8 år la ut denne meldingen, og med slike meldinger fra egne ansatte er det jo ikke så mye mer å tilføre…

Det er ikke bare Microsoft – aksjen som går til himmels. Både Elon Musk’s SpaceX og Japan har sendt raketter på himmelferder denne uken og i Japan feiret de at landet som femte nasjon klarte kunsttykket å lande på månen med det ubemannede månelandings-fartøyet SLIM (Smart Lander for Investigating the Moon). Vi gratulerer Japan Aerospace Exploration Agency som i løpet av de drøye 2 timene de hadde kontakt etter landingen var mest fornøyd med at de traff kun 30 meter fra beregnet landingsplass.

Imponerende spør du oss, selv om landingsplassen nå ser ut til å ende som en permanent parkeringsplass…

La oss også nevne siden vi er innom Japan at forfatter Rie Kudan etter å ha mottatt den prestisjetunge Akutagawa-prisen for sin roman “The Tokyo Tower of Sympathy”, innrømmet at rundt 5 % av boken siterte ChatGPT-genererte setninger «ordrett».  Ironisk  nok dreier romanen seg om en futuristisk verden der AI styrer det meste.

Tirsdag denne uken ble også årets Oscar-nominasjoner offentliggjort i Hollywood, og som alltid skaper slikt både mye ståhei og endel støy. Mens Oppenheimer – filmen stakk av med hele 13 nominasjoner, ble verken Barbie’s hovedrolleinnehaver Margot Robbie eller regissør Greta Gerwig nominert. Enkelte mente det var en åpenbar forbigåelse av fjorårets mest populære film, «Barbie», mens andre kalte det sjikane. Vi så filmen på flyet hjem fra USA og lot oss sjarmere, men noen utpreget Oscar-vinner er det jo ikke så vi forstår juryen, selv om de nå kalles både kvinnehatere og det som verre er på sosiale medier.

Ukens innovasjonsblomsterbukett går til Institutt for Energiteknikk og Tarak Mehta, president i ABB Motion som står bak ukens to gladsaker. IFE har startet det viktige REESOURCE prosjektet som du kan lese mer om her, – og ABB Motion rapporten avslører at hele 78 prosent av respondentene er enige om at den sirkulære økonomien fremmer innovasjon og øker konkurranseevnen. Tarak sier i artikkelen du kan lese her blant annet at å omfavne sirkularitet er ikke bare essensielt for å beskytte miljøet vårt, men også for å sikre sunn forretningsdrift.

BRA SAGT synes vi!

Happy Friday og riktig god helg!

Ny rapport rangerer kommunene i Norge!

For andre året på rad utgir rådgivingsselskapet WSP denne uken rapporten Regionenes kamp, hvor de sammenligner alle landets kommuner og ser hvor robuste de er i møte med framtiden.

En analyse av 24 indikatorer knyttet til demografi, helse og levekår, arbeidsmarked, næringsliv, kommunedrift, klima og bærekraft ligger til grunn for rangeringene på årets robusthetsindeks, og resultatet viser store forskjeller mellom landets kommuner.

Pendlerkommunene, med Bærum kommune helt i toppen, kommer høyt opp på listen.

– Vi er i en tid hvor kommunene må håndtere kriser parallelt med drift og utvikling, og en rekke kommuner har stått i ekstreme situasjoner og gjort en formidabel innsats i året som har gått. Det er betryggende å se at vi har mange robuste kommuner som står støtt i møte med uforutsette hendelser, sier Nils Olav Berge, divisjonsleder for samfunnsutvikling i WSP Norge.

-Rapporten viser et sanntidsbilde av kommune-Norge, og tilbyr kunnskap og innsikt i kommunenes robusthet i møte med framtiden, hvor godt rigget de er for videre utvikling, men også hvor støtt de står når uforutsette hendelser inntreffer, som under ekstremværet Hans, og det massive snøfallet på Sørlandet nå på nyåret, forklarer han.

Kommunene er i rapporten inndelt i kommunegrupper basert på blant annet befolkningsstørrelse og beliggenhet. Det er derfor mulig å sammenligne kommuner innad i en kommunegruppe eller på fylkesnivå.

– Det ligger mye potensiale i samhandling i regionene, og vi håper rapporten kan bidra til nettopp dette. En kommune som scorer lavt, kan for eksempel hente erfaring fra en kommune i samme kommunegruppe med bedre score. Hva gjør andre for å lykkes, og hva kan de lære av hverandre, forklarer Berge videre.

Topp og bunn

Jo høyere score på WSPs robusthetsindeks, desto mer robust er kommunen. På topp fem i år ligger kommunene Bærum, Oslo, Nesodden, Nordre Follo og Asker. Alle sammen med unntak av Oslo er pendlerkommuner nær storby. I bunnen ligger Beiarn, Flakstad, Moskenes, Våler (Innlandet) og Balsfjord.

Det viser seg at størrelse og sentralitet gir visse fortrinn, men også flere mindre kommuner i distriktene hevder seg godt mot de større og mer sentrale kommunene. Sogndal i Vestland ligger for eksempel høyt oppe på landsoversikten, på en 13. plass, rett bak Ås i kommunegruppen mellomstor kommune uten bystatus. Bykle i Agder ligger på en god 16. plass på landsoversikten og troner på toppen i sin kommunegruppe; mindre kommune med kraftnæring.

På topp i de ulike kommunegruppene finner vi Oslo, Bærum, Tønsberg, Hole, Frogn, Flatanger, Ås, Hemsedal, Utsira og Bykle. Dette er kommuner som samlet scorer best innenfor de ulike temaene.

Fortsatt en vei å gå på bærekraft og klima

Ingen kommuner får full score på bærekraft og klima. Nissedal og Siljan scorer her best. Volda og Bykle ligger helt i topp på helse og levekår, tett opp mot full score. Det er heller ingen kommuner som har full score på demografi. Lørenskog kommune har størst netto innflytting, etterfulgt av Utsira og Nannestad. Heller ingen kommuner får full score på arbeidsmarked, men kommunene med høyest andel høyere utdanning ligger typisk sentralt på Østlandet. I den nordlige landsdelen er en rekke kommuner preget av høyt sykefravær. 15 kommuner får maksimal score på kommunedrift, alle sammen distriktskommuner. 13 får full score på næringsliv, og blant disse ser vi de største byene våre.

Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at informasjonen delvis er fra en pressemelding fra WSP.

9 av 10 industribedrifter mangler ressurser!

En ny rapport fra ABB Motion, med tittelen “Circularity: No Time to Waste,” som kom denne uken avslører at hele 91 prosent av industrielle bedrifter globalt er påvirket av ressursmangel. To tredjedeler av disse vil øke investeringene i sirkularitet de neste tre årene.

Rapporten advarer om at ressursmangelen fører til økte kostnader, forstyrrelser i forsyningskjeder og produksjonsstans.

De fleste bedrifter støtter regler for sirkularitet og vil investere mer de neste tre årene, til tross for mangelen på en standardisert tilnærming og treg implementering av regulativer.

Kanskje ikke så rart, siden sirkularitet for de fleste er nært knyttet til energieffektivisering, i og med at energi er en stor kilde til utslipp.

Råvarer (37 prosent) anses som den knappeste ressursen, etterfulgt av energi (34 prosent), arbeidskraft (32 prosent) og elektroniske komponenter (26 prosent). Denne ressursmangelen har ført til økte kostnader for 37 prosent av bedriftene, samt forstyrrelser i forsyningskjeder for 27 prosent og produksjonsstans for 25 prosent.

Til tross for at energi blir vurdert som den nest knappeste ressursen, rapporterte 40 prosent energi som deres største kilde til utslipp. Dette understreker et presserende behov for økt energieffektivisering i industrien. Dette bekreftes av Det Internasjonale Energibyrået (IEA) som sier at energieffektivisering er en kritisk bidragsyter for å oppnå målene for utslippskutt.

Den globale undersøkelsen, utført av Sapio Research i oktober 2023, samlet svar fra 3 304 beslutningstakere innen industrien i 12 land, inkludert USA, Kina, India, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Frankrike. Respondentene representerte ulike bransjer, som energi, metall, kjemikalier, olje og gass, maritimindustri, gruvedrift, vann og avløp.

Mens det er optimisme knyttet til investeringer i sirkularitet, identifiserte undersøkelsen også hindringer for umiddelbar fremgang. For eksempel aksepterte flertallet av respondentene ingen entydig definisjon av “sirkularitet.” Bare åtte prosent ser sirkularitet som et selskapsansvar, men denne gruppen har også det høyeste forbedringspotensialet innen viktige sirkularitetsmål, som energiforbruk, bruk av resirkulerte materialer og utslippskutt.

Undersøkelsen avslører også at mange viktige sirkulære praksiser fortsatt bare er adoptert av et mindretall av bedriftene, inkludert samarbeid med avfallshåndteringsselskaper (41 prosent), bruk av energieffektiv teknologi (37 prosent) og å benytte sirkulære prinsipper i forsyningskjeden (32 prosent). Oppmuntrende nok bruker 67 prosent til en viss grad resirkulerte materialer i produktene sine.

Investering i sirkularitet har allerede ført til målbare resultater, hvorav de mest vanlige er avfallsreduksjon (46 prosent) og forbedringer i energieffektivitet (45 prosent). Selv om noen bedrifter uttrykker bekymring for den initielle investeringen som kreves, forventer mange langsiktige forbedringer i prosesseffektivitet og kostnadskontroll.

De fleste respondentene (78 prosent) er enige om at den sirkulære økonomien fremmer innovasjon og øker konkurranseevnen. De støtter også økte reguleringer og rapporteringskrav (74 prosent) og ønsker mer støtte fra myndighetene for å innføre sirkulær forretningspraksis (77 prosent).

Tarak Mehta, president i ABB Motion kommenterer det slik:

-Behovet for overgang til en sirkulær økonomi har aldri vært tydeligere. Vår nåværende livsstil utarmer ressurser i et ikke bærekraftig tempo, og bidrar til utslipp og klimaendringer. Å omfavne sirkularitet er ikke bare essensielt for å beskytte miljøet vårt, men også for å sikre sunn forretningsdrift.

-Denne undersøkelsen understreker viktigheten av å ha en helhetlig tilnærming, ansvarlig-gjøre alle nivåer i organisasjonen og omfavne ny teknologi og samarbeid. Selv om det er utfordringer, så får bedrifter som fokuserer på sirkularitet betydelige fordeler, fra kostnadskontroll til forbedret omdømme. Vi må handle nå for å gjøre sirkularitet til normen i global industri. Det er ingen tid å miste, avslutter han.

Du kan laste ned hele rapporten her.

IFE leder an i et Europeisk mineralrevolusjonsprosjekt!

11 partnere fra 10 land deltar i Horizon Europe-prosjektet REESOURCE som startet opp sist uke. Blant partnerne er IFE (Institutt for Energiteknikk) som koordinerer og leder arbeidet, og det norske selskapet Rare Earths Norway AS som har utvinningsrett for sjeldne jordarter på Fensfeltet i Telemark.

IFE er en av 50 medlemmer i Open Innovation Lab of Norway, som samler Norges fremste innovasjonsprofesjonelle.

Tar utgangspunkt i norske ressurser

Prosjektet legger vekt på å minimere naturpåvirkningene ved gruvedrift, fremme sirkulærøkonomi og øke den sosiale aksepten for mineralvirksomhet.  Blant annet skal det utvikles teknikker og konsepter for:

  • Usynlig og underjordisk gruvedrift for å redusere arealbruk og miljøpåvirkning
  • Reduksjon i avfall og overskuddsmaterialer
  • Reduksjon i forbruk av vann, energi og kjemikalier
  • Økt gjenbruk og resirkulering

I sentrum for arbeidet står Fensfeltet i Telemark som trolig rommer Europas største forekomst av de kritiske råvarene sjeldne jordarter (REE). Her har Rare Earths Norway AS utvinningsrett til rundt 90 % av området hvor den REE-bærende bergarten jerndolomittkarbonatitt finnes.

Svarer på bestilling om bærekraftig utvinning

REESOURCE har en varighet på 3,5 år og er fullfinansiert gjennom EU-programmet Horizon Europe.

-REESOURCE er et svært viktig prosjekt for å bedre forsyningssikkerheten for sjeldne jordarter i Europa, og svarer godt ut EUs bestilling til myndigheter, industri og forskning om intensivert og bærekraftig utvinning av mineraler. Prosjektet styrker Norges posisjon og bidrag til EU med IFEs sentrale rolle i prosjektet samtidig som Rare Earths Norway er partner og innehar 90% av utvinningsrettighetene på Fensfeltet i Telemark, sier forskningsdirektør Christian Dye ved IFE.

Carlos Escudero er avdelingsleder for IFEs EU-team som koordinerer REESOURCE.

-Jeg er stolt over prosjektteamet som nå skal gå i gang med å levere topp resultater til EU. Teamet er satt sammen av de fremste fagmiljøene i Europa på sjeldne jordarter, og vi er svært ivrige etter å starte det viktige arbeidet vårt. Jeg er overbevist om at vi vil bidra til å møte EUs nøkkelmål for en grønn omstilling av samfunnet, sier Carlos Escudero i en kommentar.

Et tydelig svar på regjeringens mineralstrategi

EU rangerer sjeldne jordarter som de desidert mest kritiske råvarene for europeisk industri mht. forsyningssikkerhet.  Dette er strategiske råvarer, med avgjørende betydning for Europas økonomi og den grønne omstillingen. I dag er Europa helt avhengig av å importere sjeldne jordarter, i et marked som er tungt dominert av Kina.

Ambisjonen til Rare Earths Norway er å kvittere ut EUs mål om ny, europeisk produksjon av sjeldne jordarter innen 2030. Daglig leder i selskapet, Alf Reistad, sier i tillegg at REESOURCE vil svare ut målsetningene i Norges mineralstrategi. Der legges det opp til en særskilt satsing på kritiske mineraler og et mål om at Norge skal bygge opp verdens mest bærekraftige mineralnæring.

-Rare Earths Norway ønsker å bidra til at både den norske regjeringen og EU lykkes med å nå sine ambisiøse mål. Gjennom REESOURCE og andre forskingsprosjekt utvikler vi nå en ny standard for ansvarlig mineralutvinning, sier Alf Reistad.

-For Rare Earths Norway er det viktig med høy utnyttelse av den unike forekomsten i tillegg til at belastingen for nærmiljøet blir minst mulig. Vi planlegger for elektrifisert og autonom underjordsdrift og med tilhørende industrianlegg og tilhørende deponi i ubebodd område 4-6 km fra forekomsten, forteller Reistad.

Nøkkelmålene i Horizon Europe-prosjektet REESOURCE

Mineralnæringen spiller en nøkkelrolle i å drive frem overgangen til et samfunn basert på grønn energi. Samtidig skal økende etterspørsel av mineralske råvarer håndteres på en forsvarlig og bærekraftig måte. Dette ansvaret gjenspeiles i Rare Earths Norway’s strategier og i nøkkelmålene for REESOURCE-programmet som raskt oppsummert er følgende:

1. Utvikle konseptet «usynlig gruvedrift»: Forbedrede gruveteknologier som minimerer miljøpåvirkningen og redusere CO2-utslipp betydelig per tonn utvunnet materiale.

2. Miljøvennlige metoder for mineralutvinning: Utvikle innovative metoder med miljøvennlige kjemikalier og rense prosessvann for gjenbruk. 

Vi i InnoMag ønsker prosjektet lykke til og lover å følge med fremover.

Om ekstremiteter, energikøer og eksperimenter!

(Foto: rawpixel.com, freepik.com, Raph_PH/Wikimedia Commons CC 2.0)

La meg avsløre det med en gang: Mens dere hjemme baler med snø i store mengder og stormer, skrives denne ukesoppsummeringen fra California hvor vi nettopp har avsluttet årets studietur til CES 2024, Silicon Valley og San Francisco.

Vi innrømmer dermed umiddelbart at vi har sluppet svært billig unna ukens uvær, som også har herjet store deler av USA med temperaturer ned mot 35 kalde grader og sur vind. Snømengdene de i nord har fått står ikke tilbake for de mengdene dere har fått i Norge og hvis det er noen trøst så forteller nyhetssendingen på TV’en bak meg at nå ligger det en storm ute i Stillehavet som vi utenfor Los Angeles nok vil merke allerede i morgen.

En utfordring som preger nyhetene her borte er at de med elbiler står i lange køer for å lade sine Teslaer og andre elektriske kjøretøy. Ekstreme temperaturer gjør at det tar 5 timer å lade og elbil-energikøene står derfor rundt kvartalet de fleste steder.

En energilekasje som nok ikke hjelper salget av elbiler…

For vår egen del har studieturen med 18 flotte norske innovasjonsledere gjort oss enda sikrere på at året 2024 vil medføre nye viktige innovasjoner der kombinasjonen AI, bærekraft og nye teknologiske løsninger leder an. Vi synes også Jim Spohrer med bakgrunn som mangeårig Apple og IBM leder var inne på noe viktig da han sa at Quantum Computing ikke vil erstatte vanlige maskiner, men istedet bør kombineres med vanlige maskiner. Vi møtte også Nils Lohr, inntil nylig Microsofts dyktige sjef for VR og Philip Rosedale – den visjonære entreprenøren bak Second Life.

Heldige var vi som som fikk høre på da de delte sine tanker om fremtidens Metaverse med oss.

Stor takk også til Norges generalkonsul i San Francisco, Gry Rabe Henriksen og hennes mann som åpnet sitt flotte hjem til en hyggelig mottagelse for Open Innovation Lab of Norway og deres studietur deltagere. Det ble en flott og verdig avslutning på en begivenhetsrik uke der vi møtte en rekke lokale innovasjonskrefter. Tusen takk alle sammen!

Hjemme i Norge ser vi at diskusjonen går om Israel skal få være med i Melodi Grand Prix og om noe så banalt som tvilsomme Melodi Grand Prix tekster. Slik vi ser det er det ingen tvil om at Israel bør fjernes fra listen, deres folkemord på over 24 000 palestinere i jakten på noen terrorister er umulig å forsvare. Vi fjernet Russland for to år siden, nå må Israel ta konsekvensen av sine handlinger på Gazastripen. Forøvrig tviler vi på at artisten Mileo vinner noen Nobel pris for teksten på sin sang, men det blir feil å skulle fjerne ham fra en finale der han ønsker å fremføre sin sang. Hylekoret vil komme, men vi minner om at Tom Jones allerede i 1968 sang sangen “Delilah” som ble en kjempehit med blant annet følgende tekstlinjer;

I crossed the street to her house and she opened the door – She stood there laughing. I felt the knife in my hand and she laughed no more…

Langt viktigere enn sangtekster er det faktum at over en milliard mennesker skal stemme i valg rundt om i verden i år, og ekspertene her borte er enige om at AI verktøy vil medføre enorm vekst i forsøkene på å misinformere. Viktige teknologiselskaper som OpenAI har sagt at de vil forby politikere, politiske kampanjer og lobbyvirksomheter fra å bruke ChatGPT, men dette vil jo åpenbart ikke bli lett å følge opp i praksis.

I Davos går årets utgave av World Economic Forums årlige samling mot slutten og i år var oppfordringen til økt globalt samarbeid svært sentral. En oppfordring vi så absolutt mener er på sin plass og Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president påpekte at i 2024 er “tiden for å drive globalt samarbeid viktigere enn noen gang før.” Kommentaren om at verdens rikeste flyr inn med sine privatfly for å snakke om at vi andre må sykle mer kommer også i år, og årets konferanse nok vil huskes mest for alt pratet om AI og innlegget til Argentinas ferske president Javier Milei som blåser i fakta og har oppført sin døde hund som sin fortrolige rådgiver. Du kan se innlegget hans her.

I San Francisco som er på størrelse med Oslo bor det nesten 200 000 kinesere og neste helg begynner feiringen av Dragens år. Her borte og i store deler av  verden er dette en stor og viktig begivenhet. Forberedelsene er godt i gang og dragen symboliserer til orientering både styrke, makt, visdom, lykke og suksess. Dragen er det femte dyret i de kinesiske stjernetegnene, og mennesker født i Dragens år besitter visstnok egenskaper som intelligens, stolthet og ambisjoner og slikt kan jo komme godt med i 2024.

Ukens innovasjonsblomst går til deltagerne på Open Innovation Lab of Norway sin studietur til USA som nå er på vei hjemover. En herlig gjeng som denne uken investerte tid til å la seg inspirere, bli bedre innovatører og få ny innsikt i slikt som skaper økt innovasjonskraft og en bedre verden. Det handler delvis om å feile både raskt, billig og intelligent, – det siste innebærer at vi tar med læringen videre. Vi håper de deler blomsten med de flotte representantene vi møtte på vår vei, – og som entusiastisk delte sine fremtidsvisjoner med oss.

Man blir rett og slett stolt av å være norsk i det store landet vi som oftest kaller utlandet!

Happy Friday og riktig god helg!

Du trenger kun en lader!

Nå blir det snart slutt på den evige jakten etter riktig lader i skuffen. EU har nemlig bestemt at det skal være mulig å lade det meste av elektronisk utstyr i hjemmet med en og samme lader fra slutten av 2024.

Endelig kommer regelverket som både slår et slag for miljøet, og gjør lading av blant annet mobiltelefon og hodetelefoner litt enklere. USB-C skal være det eneste alternativet for lading av produkter som selges i EØS etter 7.desember 2024, og det nye regelverket sier også at kjøp av lader skal være valgfritt. Du vil altså kunne velge om du vil kjøpe produkter med eller uten lader. I tillegg stilles det krav til merking på emballasjen, og det skal komme tydelig frem om det følger med lader eller ikke.

Dette er produktene som omfattes av regelverket, og som må kunne lades med USB-C:

  • Mobiltelefoner, nettbrett og lesebrett
  • Digitalkameraer
  • Videospillkonsoller
  • Høretelefoner (hodetelefoner og øretelefoner)
  • Bærbare høyttalere
  • Trådløse mus og trådløse tastaturer
  • Bærbare navigasjonssystemer

For bærbare datamaskiner gjelder kravet fra 7. april 2026.

Det er Nkom som er ansvarlig for å utarbeide forskrifter i forbindelse med det nye regelverket, og det er også de som vil kontrollere at produktene som selges oppfyller kravene. Nå sendes forslaget på høring i Norge.

— Dette er et viktig bidrag for å redusere mengden med elektronisk avfall og for å få ned forbruket av råvarer og CO2-utslipp.  Dette er et eksempel på at endring av regelverk skaper gevinster både for forbrukere og miljø uten at det går på bekostning av den nytten vi har av produktene, avslutter seksjonssjef i Nkom, Frode Målen.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...