I en uke der eliten mesker seg i champagne i Davos mens de diskuterer logikken i at verdens 62 rikeste eier større verdier enn halvparten av jordas befolkning og Donald Trump sverges inn som den 45. president i verdens viktigste demokrati, må det være lov å peke på at dette er paradoksenes uke. I den grad det finnes en Gud så tyder mye på at hun åpenbart har humoristisk sans.
Denne eliten som i realiteten ikke utgjør mer enn en busslast i rushtiden, bidrar til å fylle opp hotellene i Davos denne uka. Anledningen er World Economic Forum som i år arrangeres for 47. gang, – og for en bagatell av 570.000 norske kroner kan du løpe mellom innlegg fra toppledere og politikere som nyter hverandres selskap. Vi håper for deres del at champagnen som flyter på mottagelsene forhåpentligvis er inkludert i prisen. I følge den norske milliardæren Jens Ulltveit Moe, var det så som så med maten i fjor, kanskje det er derfor han i år har valgt å bli hjemme. Tross alt får man temmelig mye Peppes pizza for 570.000 norske kroner.
Blant toppolitikerne er vår egen statsminister Erna Solberg, som torsdag benyttet anledningen til å gi en milliard til Bill Gates nye initiativ. Dette skjer mens gründere i Norge fortsetter å sultefores fordi norske politikere fortsatt velger å belønne skipsredere og eiendomsbesittere, hele tiden akkompagnert av taler om omstilling.
Humoristisk sans hadde også Aftenposten denne uken i en overskrift som var så dum at vi mistenker at antall champagneglass journalisten hadde innabords overgikk skostørrelsen; «Bill Gates gir 850 millioner til å utvikle vaksiner i Norge». En bedre overskrift ville vært at Erna Solberg føyer seg inn i rekken av norske statsledere som betaler milliarder fra Norges statskasse for å kjøpe seg oppmerksomhet og godord fra verdens rikeste mann. Selv om vi ikke har noen problemer med å se at initiativet er godt, velment og velkomment, klarer vi ikke å la vær å undres; Er vi alene om å bli skremt over hvor lang tid det tar å endre de skattemessige urettferdighetene Norges gründere utenfor shippingsektoren opplever, og hvor raskt vår statsminister er villig til å smelle 1 milliard norske kroner på bordet til verdens rikeste mann for å få hovedkontoret i en ny satsning på vaksiner?
Ellers har Kina for alvor inntatt scenen og markert seg som den nye supermakten i en Davos-uke preget av at amerikanerne fortsatt er i sjokk over at Trump nå overtar i Washington. Der i gården har man som kjent ikke et eget ord for krise, det består i stedet av to tegn hvor det ene tegnet representerer fare, mens det andre tegnet står for mulighet. Vi minner om at FN allerede i 2012 spådde at Kina, India og Brasil vil utgjøre over 40% av verdensøkonomien innen 2050…
For øvrig står innovasjon høyt på agendaen også i Davos, og det ble lagt frem et nytt Europakart som peker på de beste innovasjonsområdene. Ifølge EUs 2016 Innovation Scoreboard, er det ingen tvil om at vår kjære nabo i øst, Sverige er Europamester i innovasjon. På de neste plassene finner vi Danmark, Finland, Tyskland og Nederland, så regjeringens ambisjon om å bli blant Europas mest innovative land er fortsatt mer drøm enn realitet, og vi ser ærlig talt lite action. Prat mangler dog ikke!
Den gledeligste nyheten med norske øyne fra alpelandsbyen denne uka er at Storebrand har blitt kåret til verdens nest mest bærekraftige virksomhet, – velfortjent etter nesten 20 års satsing på bærekraftige investeringer. Vi applauderer både utnevnelsen og det flotte langsiktige innovative arbeidet som Odd Arild Grefstad og hans kollegaer står bak – Ukas Innovasjonsblomst er avsendt!
At bærekraftig og miljøvennlig virksomheter er fremtiden, kan du også lese mer om i ukens leder-intervju med miljøforkjemperen Marius Holm, som blant annet mener at vi må gjøre de viktigste næringsklyngene våre grønne, og bli best på miljø innen næringer vi allerede er gode på – dersom vi skal lykkes.
Her hjemme ble denne uka Lofoten Arctic Water valgt som ukas Innobørs-nykommer. I intervjuet med gründeren Peder A. Skeistrand kom det tydelig frem at han satser på det voksende asiatiske markedet. At kvaliteten er på topp vitner fjorårets pris på en stor Europakonferanse om.
På gårsdagens SUPERTORSDAG fikk deltagerne med seg flotte taler fra dyktige kommunikatører som tok for seg kunsten å nå mål, og det var befriende å være på en samling kjemisk fri for både PowerPoints og mikrofoner. Stor takk til dyktige Ragnhild Nilsen, Rune Semundseth og Torill Iversen. Kjenner du ikke til SUPERTORSDAG så kan det oppsummeres som månedlige Davos- samlinger, med tilnærmet like gode foredragsholdere, men med to viktige forskjeller; Du sparer 570.000,- og det drikkes mer øl enn champagne 🙂
Tenk om Erna hadde tatt med seg Skeistrand til Davos, litt mer norsk vann og litt mindre champagne på de rikes bord ville kanskje ikke skadet i en tid der fremtiden er mer uforutsigbar enn på lenge ?
Det ble tilslutt elevene fra Nord-Troms videregående skole som tok gull i den nasjonale sjømatkonkurransen Ringer av vann.
– Det har væt utrolig gøy! Og vi har lært så masse. Det er så mye som er ukjent og utilgjengelig for oss med sjømatnæringa. Jeg skal i hvert fall ta en utdanning innen marin næring, sier Henriette Trætten, talsperson for vinnergruppen Arctic Whitefish i en pressemelding.
Sammen med medelevene Jøran L. Jenssen, Victoria F. Mathiassen og Miriam Lilleberg fikk hun et døgn på seg til å komme opp med et produkt, tjeneste eller konsept som skulle bidra til å styrke sjømatnæringens omdømme.
Arctic Whitefish presenterte en innovativ løsning som viser forbrukere prosessen fra fangst av hvitfisk til ferdig produkt. Ved hjelp av kamera skal forbrukerne se hvordan hele prosessen foregår, og de skal se at fisken er ekte, den er vill og kommer fra naturlige forhold. Dette skal skape mattrygghet og en relasjon til næringen.
Roser sjømatnæringen for ungdomssatsing
Ringer av vann har vært et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Sett Sjøbein og Ungt Entreprenørskap.
– Dette har vært tidenes største sjømatsatsing i norsk skole, og samarbeidet med næringen har vært en stor opptur for oss. Over 3000 elever har fått oppdatert og korrekt kunnskap om en næring i rivende utvikling. Vi heier på ungdommen og på sjømatnæringen, sier Tor Kåpvik, fung. administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.
– Sjømatnæringen må satse på de unge. Gjennom denne konkurransen har vi sett at ungdom har mye å bidra med bare vi slipper dem til. Vi vil takke alle i næringen som har stilt opp, delt sin kompetanse og deltatt med bedriftspresentasjoner, oppgaver, veiledning og juryarbeid i Ringer av vann, sier Janita Arhaug, daglig leder i Sett Sjøbein.
Vinneren ble kåret av konferansedeltakerne på Sjømatdagene i Stjørdal. Fire grupper kom videre til den avsluttende runden, og etter å ha fremført sine løsninger på scenen, ble det gjennomført en avstemming. Arctic Whitefish fikk flest stemmer av de vel 500 deltakerne. Starfish fra Nordland kom på andreplass med en holdningskampanje for unge som skal frontes av kjente trendsettere. Gruppen med navnet “En god laks forlenger livet” vil ha en tank på Jernbanetorget i hovedstaden som skal vise realiteter fra norsk oppdrettsnæring.
Fakta om Ungt Entreprenørskap (UE): Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Fakta om Sett Sjøbein: Sett Sjøbein er et nasjonalt samarbeid for å sikre rekruttering og kompetanse til sjømatnæringen, innenfor havbruk, fiskeri og sjømatforedling – og alle ledd i disse næringene. Sett Sjøbein finansieres av NFD og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
Oslo kommune og Innovasjon Norge inviterte i dag næringsliv, innovasjonsmiljøer og entreprenører til samarbeid om innovasjon i offentlige anskaffelser. Drøyt 350 bedrifter stilte for å høre om Oslos ambisjoner og gi sine innspill til hvordan kommunen kan rigges for innovasjon etter at nytt anskaffelsesregelverk trådte i kraft 1. januar 2017.
– Oslo kommune har store forventninger til at innovative anskaffelser vil bidra sterkt til gode innbyggertjenester, økt næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Oslo kommune kjøper varer og tjenester for 26 milliarder kroner årlig Det er et enormt viktig – for ikke å si avgjørende – virkemiddel i næringspolitikken, sier Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo (A) i en pressemelding.
Oslo er en kompakt by med korte avstander geografisk, mellom folk og makt fra ord til handling, mellom kjønn og økonomi. Ønsket er å fremstå som en banebrytende, berikende og innovativ by.
Samtidig står Oslo som by foran en rekke utfordringer; urbaniseringstrenden gjør Oslo til en av Europas raskest voksende hovedsteder, vi har galopperende klimautfordringer og helsefarlig luftforurensning. I tillegg fører teknologiskift og digitalisering til store omstillingsbehov i nærings- og arbeidsliv.
– Vi lever lenger – og det er bra. Men av oss politikere kreves en stor omlegging av blant annet eldreomsorgen, slik at vi kan gjøre byen tryggere og bedre tilpasset en befolkning som blir stadig eldre. Disse utviklingstrekkene krever av oss i Oslo kommune at vi tenker og agerer smartere og stadig mer innovativt. Og alle smarte byer tenker integrerende, på tvers av sektorer, sier Geir Lippestad, byråd for næring og eierskap.
Det er tre viktige endringsprosjekter i Oslo kommune, som skal svare på noen av byens utfordringer. Det er Smart by-strategi for et smartere Oslo, utviklingen av Oslo som en digital by og en ny anskaffelsesstrategi.
– Disse prosjektene handler først og fremst om nye muligheter til å sette innbyggerne i sentrum, og derigjennom skape muligheter for gode liv og nye arbeidsplasser, sier Lippestad.
Nytt regelverk, nye muligheter
I forbindelse med offentlige anskaffelser har det vært stilt strenge krav stilles til bl.a. skatteattest, dokumentasjon på internkontroll og referanser. Ettersom de fleste småbedrifter har liten administrasjon, kan dokumentasjonskravene bli oppfattet som arbeidskrevende. Skatteattest for de 3 siste årene har også ekskludert nye bedrifter. Et egenerklæringsskjema er den største forenklingen, et foreløpig bevis for at leverandøren oppfyller kvalifikasjonskrav og utvelgelseskriterier over EØS-terskelverdier.
Terskelverdien øker fra 500 000 kroner til 1,1 millioner kroner. Det gjør at innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler, noe som betyr en betydelig forenkling for flere tusen anskaffelser hvert eneste år.
Innkjøp under terskelverdien må likevel fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling, og det offentlige må kunne dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført
De nye reglene har også lagt til rette for mer innovasjon i offentlige anskaffelser. En egen prosedyre om innovasjonspartnerskap er blant annet utarbeidet.
– Innenfor de nye rammene, ønsker Oslo kommune å bli flinkere til å åpne for delleveranser – mindre bedrifter har vært ekskludert fra enkelte leveranser fordi de ikke kan levere alt. Oslo skal definere behovet og sammen med næringslivet skal vi finne riktige løsninger. Slik sørger vi for å etterspørre fremtidens produkter og tjenester, samtidig som vi bidrar til næringsutvikling og vekst, sier Lippestad
Byrådet vil at det fremover etableres en langt bedre interaksjon med næringslivet for enklere å samarbeide med kommunens etater og foretak.
– Vi ønsker også at kommunens virksomheter skal være åpne for at næringslivet skal kunne teste ut og demonstrere sine produkter og løsninger til kommunen. Det skal arrangeres flere Hackathons på områder hvor kommunen trenger innspill på løsninger og tjenester- innenfor alle de viktige sektorene i Oslo. Involveringsprosesser trenger ikke alltid ende opp i en innovativ anskaffelse, men en innovativ anskaffelse skal alltid ha en bred involveringsprosess i forkant, sier Robert Steen, byråd for finans.
Det er ingen hemmelighet at gründere vil spille en viktig rolle når det kommer til å skape endring, innovasjon og omstilling i økonomien. Vi har tatt et dypdykk i startuplandskapet og presenterer her et utvalg av spennende norske oppstartsselskaper.
(Denne artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet, august 2016)
Edtech
Hold:
Hold er en applikasjon som belønner studenter for å fokusere på skolen. Dette gjøres gjennom å gi studentene insentiver til å redusere mobilbruken i skolesammenheng, ettersom forskning viser at studenter oppnår bedre akademiske resultater ved å legge fra seg telefonen. Tiden brukerne er inaktive på mobilen konverteres til poeng som kan brukes hos samarbeidspartnere i markedsplassen.
Partnerne stiller med et varierende utvalg av insentiver som for eksempel gratis kaffe, bedre rente eller veldedighet som belønning for å fokusere. Med dette er annonsørene med på gjøre skolehverdagen bedre for studenten.
Appen har i dag over 40.000 brukere i Norge og vil bli lansert i Danmark og resten av Norden i løpet av 2016.
Differ:
Differ er en kommunikasjonsapp som samler all skolerelaterte samtaler på en plass.
– Enkelt sagt så ønsker vi at Differ skal være en erstatter for dagens bruk av læringssystemer, sosiale medier, e-post og SMS, for både forelesere og studenter.
Sånn som situasjonen er I dag, er dagens studenter mer passive mottagere av informasjon isteden for å være aktive skapere av ny kunnskap, noe vi ønsker å gjøre noe med. Planen er derfor a lansere en chat med studentsamarbeid som hovedmål, der selve tjenesten vil være gratis. Deretter ønsker vi å introdusere pedagogiske chatbots for å personalisere undervisning og kompensere alle tilbydere for å dele informasjon, sier daglig leder Maths Mathisen.
Med tech
MagiCapp:
MAGIC er en non-profit organisasjon og et globalt rettet forsknings- og innovasjonsprogram drevet frem av ildsjeler som alle er praktiserende leger med interesse for forskning, kunnskapshåndering og digitalisering. MAGIC arbeider for å bedre formidling og dynamisk oppdatering av troverdige kliniske retningslinjer, kunnskapsoppsummeringer og beslutningsstøtte. Som resultat har MAGIC laget MagiCapp, en forfatter og publiseringsplatform som kombinerer det siste innen internasjonal metodeutvikling og moderne web-teknologi. Gjennom platformen promoterer MAGIC deling av global kunnskap ved bruk av internasjonale standarder og digitalt strukturert data.
Publiseringsplattformen har i dag over 3000 brukere som kan lage personlige retningslinjer og kunnskapsoppsummeringer, for opplæring og metodetrening. Plattformen er oversatt til 9 språk, men planlegges og utvides til å inkludere flere, deriblant kinesisk.
Jodacare:
Historien bak JodaCare startet da moren til Kristil fikk Alzheimers, og behøvde hjelp av hjemmetjenesten. Kristil ønsket mer informasjon om hva som skjedde i livet hennes, da hun på grunn av sykdommen kunne ha problemer med å formidle dette selv.
Mange pårørende ønsker å bidra og fremdeles være en aktiv del av deres kjæres liv, også når de mottar helsetjenester. JodaCare er en digital kommunikasjonsløsning for helsepersonell og pårørende som er tilknyttet samme tjenestemottaker i for eksempel hjemmetjeneste, sykehjem eller bolig.
– Teamet vårt består av mennesker med erfaring som både pårørende og helsepersonell. Dette gir oss unik innsikt i de ulike brukergruppenes behov. Vi ønsker å skape en løsning som vil styrke menneskeverdet til en sårbar gruppe mennesker, og sikre at alle får best mulig omsorg. Nå testes løsningen vår i Asker, Songdalen og Østre Toten kommune, og vil bli testet i Bærum, Trondheim og Oslo fra høsten av, sier daglig leder Kristil Erla Håland,
Someday:
Someday er en livstilsapp som fokuserer på balansen mellom alle livets faktorer.
– Man blir ikke alltid lykkelig av å bare konsentrere seg om trening og kosthold. Someday legger til rette for en effektiv loggføring som viser hvordan de ulike områdene påvirker brukeren mot deres ønskede mål. Someday sine programmer og råd kommer fra anerkjent forskning, samt basert på brukerens egne handlinger. Rådene vi gir er derfor skreddersydd for den enkelte bruker. Somedays business versjon er nå under utvikling, og vi har allerede gjort en avtale med en stor aktør som pilotkunde, sier salgssjef Morten Molin Wang.
Listen:
Listen utvikler med SINTEF en mobilbasert hørselsløsning for Iphone.
ListenUP inkluderer hørselstest som på 3 minutter bestemmer brukerens hørselsprofil. Resultatet tilpasser automatisk lydgjengivelsen til brukerens personlige hørsel. Siden alt er tilgjengelig på smarttelefonen kan brukeren også gjøre egne innstillinger som taleforbedring og støyreduksjon.
–Ved å ta bruk prosessorkapasiteten, nettilknytning og infrastruktur tilgjengelig i smarttelefonen, utvikler vi en «on-demand» løsning for personer som trenger hørselshjelp. Øreproppene kan altså brukes til å høre bedre, i tillegg til å lytte til musikk og ta telefonsamtaler. På samme måte som alle har forskjellig øyne og bruker forskjellig briller for å lese, og kjøre, har vi tilsvarende individuelle tilpasningsbehov for lyd. Vi har derfor utviklet algoritmer som prosesserer lyden slik at den er tilpasset brukernes preferanser og oppleves som behagelig., forklarer gründer av selskapet Snorre Vevstad, som startet selskapet etter at hans svigergar fikk behov for høreapparat.
Picterus:
Hvert år dør over 100.000 barn av gulsott, hovedsakelig på grunn av mangel på tilgang til diagnostiske apparater i de fattigste delene av verden. Å kunne utvikle et relativt billig verktøy som avgjør hvem som skal testes og behandles, kan derfor være alfa og omega.
Lise Lyngsnes Randeberg, professor i fotonikk og biometrisk optikk, barnelege Anders Aune og sivilingeniør Gunnar Vartdal har derfor utviklet appen Picterus, for nettopp diagnostisering av gulsott.
– Appen fungerer ved at man legger et fargekalibreringskort på brystet til barnet. Deretter tar appen automatisk bilde av barnet før fargedataene i bildet analyseres, og resultatet presenteres for brukeren av appen, forklarer Vartdal.
– Vi har utført en første pilotstudie med lovende resultater, og vi ferdigstiller nå teknologien før vi skal begynne neste pilotstudie. Målet med dette er å få appen medisinsk sertifisert.
Tjenesteshop:
Larvik kommune har utviklet et teknologisk verktøy som gjør det mulig for mottakere av tjenestene deres å selv bestemme tidspunktet for når tjenesten skal finne sted, ved å bestille, endre og avbestille tjenester kommunen yter for dem.
– På denne måten imøtekommer vi ønske om økt fleksibilitet og økt brukerstyring, samtidig som vi skal bruke mindre tid på å administrere og organisere tjenester. Arbeidslister blir automatisk generert, noe som fører til at vi får mer tid til direkte tjenesteyting, sier Anne Kathrine Kvelle, avdelingsleder i Virksomhet Funksjonshemmede.
Glucoset:
Forskere i Trondheim har utviklet et helt nytt prinsipp for direkte blodsukkermåling. Et sted langt der fremme kan en kunstig bukspyttkjertel ligge.
– Metoden vi har utviklet tilbyr en ny måte å måle blodsukkeret kontinuerlig på, og dermed blir det lettere å stabilisere det på ein trygg måte. Vi tror at GlucoSet kan redde mange liv, spare sykehusene for kostnadar og gi færre komplikasjoner. Det kan også gi pasienter og helsepersonell en trygghet som tidligere ikke har vært mulig å tilby, forteller daglig leder Nicolas Elvemo i bedriften GlucoSet.
Patentet på den nye sensorteknologien er for lengst sikret, og et eget selskap knyttet til den er etablert. Glucoset eies 45 % av NTNU, i tillegg til en gruppe forskere, og utviklingen av teknologien skjer i et tett samspill mellom NTNU, Glucoset og St. Olavs Hospital.
Fintech/Biz
Prosessor
Butikkkjeder og kjøpesentere har i dag kundeklubber de betjener med masseutsendelser av SMS eller e-post. Prosessor lar kjeder og kjøpesenter integrere klubben i den eksisterende betalingsterminalen de har stående på disken eller ute ved parkeringen.
– Når betalingsterminalen kan spørre om du vil bli medlem og la kunden taste inn eget mobilnummer, oppnår man vesentlig bedre rekruttering til klubbene, samt mindre tidsbruk i kassen. Det virkelig unike er at man ved en slik registrering også registrerer betalingskortet sitt på medlemsskapet. Dermed kan kunden kjennes igjen hver gang de er innom og butikken kan kjenne hele din kjøpshistorikk, noe som medfører vesentlig bedre personalisering av tilbud, sier Anders Fjærli, CEO i Prosessor AS.
– Med disse løsningene vil man også kunne kommunisere med den enkelte kunde (med SMS eller i app) i nye, relevante situasjoner. Et kjøpesenter kan for eksempel sende sine kunder personlig tilpassede meldinger idet de ankommer parkeringen istedenfor å sende ut masseutsendelser.
Konsus:
Konsus tilbyr spesialiststøtte som er tilgjengelig 24/7 via e-post, chat eller Slack. Selskaper sender kontoroppgaver som web design, powerpoint, skriving eller datainnsamling, og så tildeles oppgaven automatisk til kvalifiserte frilansere over hele verden basert på ferdigheter og tilgjengelighet.
Konsus ble grunnlagt av gründerduoen Fredrik Thomassen og Sondre Rasch og lansert i august 2015. Siden da har selskapet vokst 10 % i uken, og har i dag over 1100 bedriftskunder, kan gutta fortelle. Selskapet var også det første norske som fikk delta i det prestisjefylte Y Combinator-programmet i Silicon Valley.
The Innovation Effect:
Startupen The Innovation Effect (TIE) kobler studenter og selskaper med innovative prosjekter hvor målet er å skape innovasjonseffekt.
Våren 2015 lanserte TIE det skreddersydde lærings- og innovasjonsprogrammet Skills2Grow. De har siden gjennomført over 50 unike prosjekter i samarbeid med 30 selskaper, og over 150 bachelor- og masterstudenter.
– Selskap får nyskapende løsninger på sine utfordringer av talentfulle studenter som gjør en fantastisk innsats. Studenter får relevant yrkeserfaring og nettverk med næringslivet. Dette er vinn vinn for alle parter!, sier gründer og daglig leder i selskapet, Annette Fosaas.
Allerede første året har TIE doblet omsetningen og ligger nå an til å bli Gaselle bedrift. I 2017 står skalering av konseptet til Norden for tur der første stopp er storebror Sverige.
Peersway:
Peersway er en prisvinnende startup, som har utviklet en ny metode for sosial markedsføring. Selskapet driver ‘word of mouth’ markedsføring for reklamebyråer og merker, ved å bringe dem sammen med vanlige folk som er aktive i sosiale medier.
– Nåværende markedsføring på sosiale medier fokuserer på hvor mange lesere eller seere en populær person når ut til med sine poster. Hva som gjør oss unike er at vi fokuserer på hvor mye engasjement våre ‘peer influensere’ skaper på sine profiler. Dette skaper en høyere ‘return-on-investment’ for markedsførere, samtidig som det gir vanlige folk en mulighet til å tjene penger på å gjøre noe de liker – nemlig å poste fine bilder på profilen sin. Vi planlegger å jobbe tett med ulike byråer og store merker i Norge. Innen kort tid vil vi ekspandere til Canada og Europa, hvor vi får tilgang til et mye større marked, sier Co-Founder Erlend Miller.
Graphiq Design Collective:
Graphiq Design Collective er en online plattform som kobler bedrifter med grafiske designere on-demand. Bedrifter kan sende inn skisser og notater i en privat designkanal. Innen kort tid kobler Graphiq Design Collective en designer på oppdraget og bedriften kan kommunisere direkte med designeren. De tilbyr også grafisk forbedring av rapporter og nettsider eller ny logo, grafisk profil, animasjon og trykksaker.
– Kundene vi jobber opp mot er små og mellomstore konsulenthus som har behov for ekstra designkapasitet og som tør å ta i bruke nye innovative måter, sier Erik Sandsmark, Co-Founder i selskapet.
Heyly:
Heyly er et trådløst informasjonsnettverk der små, trådløse sensorer – bedre kjent som “beacons”- gir deg skreddersydd informasjon og tilbud knyttet til det området du befinner deg i. Som kunde får du informasjon ut fra selvvalgte kriterier. For butikkeiere vil appen gi muligheter til å fange folks spontane oppmerksomhet når de er i kjøpemodus og i nærheten av butikken.
Heyly er derimot noe mer enn bare en “tilbudsapp” da den dekker flere områder enn kjøp og salg, forklarer Michael Tonheim, administrerende direktør i Heyly.
–Er man førstegangsbesøkende i en by, kan man motta relevant informasjon i det man går av toget, som for eksempel hvor man finner taxi, kollektivtilbud eller hotell, mens man inne i byen vil kunne få trafikkinformasjon, informasjon om relevante steder og butikker. Har man et arrangement, kan man også bruke appen til å informere besøkende under selve arrangementet.
Green tech
Desert Control:
– Vår patenterte teknologi åpner opp for nye jordbruksmuligheter for alle tørre sandholdige jordsmonn, slik som Saheel og Midtøsten.Teknologien vår går ut på å mekanisk splitte leire i enkelte lag som kan benyttes i alle sammenhenger hvor en trenger et tynt leir belegg. Den ekspanderende leiren absorberer fuktighet og unngår at det fordamper, noe som reduserer bruken av vann drastisk og bidra til å holde på næringen. Sand blir med andre ord forvandlet til meget god jordsmonn for all typer planter og trær.
– Besparelse av vanning har vist seg å være på minimum 50% og for hvete fikk vi 4 ganger mer avling i ekte ørken. Disse ørkenområder er de som vil gi størst nytteverdi med henhold til å redusere den globale temperaturstigning, da grønne områder holder 15 grader lavere overflatetemperatur enn ubehandlede områder, forteller Kristian P. Olesen, som har utviklet teknologien sammen med sin sønn Ole Morten.
Ducky:
Ducky er et personlig digitalt verktøy som lar brukerne registrere enkle klimatiltak fra hverdagen, lære litt om dem og se den umiddelbare besparelsen de har på klimaet. De kan samtidig se hva andre brukere gjør, gi dem anerkjennelse og gjennomføre utfordringer sammen med andre.
– Vi ønsker å bidra til det grønne skiftet ved at brukerne samlet kan påvirke politikere, organisasjoner og næringsliv til å omstille seg til sosial, økologisk og økonomisk bærekraft, sier Mads Simonsen, eier i Ducky.
Ducky har nå blitt tatt opp til accelerator-programmet Climate Kic Accelerator og vil fremover fokusere på å ekspandere seg internasjonalt.
Salcape- Carbon Capture:
Med økende krav til CO2-utslipp, må all industri installere CO2-rensing i nærmeste fremtid og Salcape Carbon Capture har utviklet en ny teknologi for fjerning av CO2, basert på en kjent kjemisk prosess (calcium looping), men med smeltet salt som medium.
– Salcape skal kunne tilby en komplett løsning for industriell CO2-fangst med teknologi som er anerkjent som den mest effektive og beste. Neste skritt er å bygge et pilotanlegg som kan verifisere teknologien for industriell applikasjon, og vi søker nå etter industripartnere for å kunne få til nettopp dette, forteller Henrik Lid Scharff, daglig leder i selskapet.
Underholdning
KITE:
Kite er verdens første mobile nettleser som er spesialdesignet for lesing av medier. Ved å bruke Kite kan du slette alle individuelle apps for diverse medier du allerede leser og isteden samle dem som bokmerker i Kite.
– I tillegg til selve nettleserappen, så består Kite av en tjeneste hvor medier selv kan velge å integrere tettere med Kite for å bedre brukeropplevelsen ytterligere. Etter en lengre beta periode for selve appen, starter vi nå i august en pilot for denne medietjenesten, sier gründer av appen, Trond Werner Hansen.
VIO:
VIO er en digital plattform for magasiner og aviser, hvor brukere får presentert en personlig feed med artikler fra et bredt utvalg av publikasjoner som er basert på deres interesser. Her kan man utforske nytt innhold, samt dele saker med vennene sine.
–Vårt mål er å formidle de beste artiklene til lesere som ønsker tilgang til alt på ett sted, og kunne gi dem ytterligere innsikt i hvorfor, og ikke bare hva som skjer i verden, forteller Agnes Dyvik, CEO og Co-Founder i VIO.
– Vi er nå en nordisk plattform, og vi er allerede i kontakt med flere store internasjonale merkevarer som ønsker å publisere sitt innhold på VIO. Våre planer fremover er å skalere plattformen internasjonalt, samt å skape en innholdsplattform som strekker seg lengre enn tekst.
Aglaia:
Aglaia lager verdens første modulbaserte øreproppteknologi, slik at man som bruker kan bygge et sett spesielt tilpasset seg selv og sin musikk smak.
–Ouverture er på mange måter Lego for lyd, ettersom du kan velge fritt mellom forskjellige typer høytalere, ledninger, passformer og prisklasser. Statistikk viser at personer i den vestlige verden, i gjennomsnitt har tre til fire sett øretelefoner, men med Ouverture trenger man kun å eie ett. Slik spares både miljøet og lommeboken, sier daglig leder Dennis Lien.
Sosialt:
Hypeit:
Hypeit er en sosial app som legger til rette for å bringe folk sammen, uavhengig av bakgrunn og kulturer. Den forteller deg hva som skjer, hvor ting skjer, og hvem som er der.
– Vår visjon er at Hypeit skal være et verktøy som kan føre til økt glede og lykke. Videre er vi opptatt av samfunnet rundt, og ser at Hypeit også vil kunne brukes til å gratis promotere arrangement eller hjelpe mennesker som har spesielle utfordringer, sier Co-Founder Petter Vig.
Wonderloop:
Wonderloop ønsker å endre måten vi søker, surfer og treffer nye mennesker på, ved å gå fra bildeprofiler på nett til rene videoprofiler. Gjennom videoprofiler har Wonderloop bygge opp en tjeneste (iphone app) der bruker tar opp en inntil 20 sekunders video av seg selv.
– Enkelt sagt så er Wonderloop litt som ”LinkedIn med video”. Konseptet ”videoprofil” eksisterte ikke før Wonderloop lanserte det. Målet er å skape en global søkemotor ut av mennesker på video samtidig som den også fungerer som en sosial app for forbrukeren, sier Hanna Aase, CEO i Wonderloop .
SaidHere:
SaidHere er en mobilapplikasjon viet til offentlig og privat kommunikasjon mellom brukere og omverden, med et overordnet fokus på geografisk posisjonering av brukerinnhold. SaidHere gjør det mulig å fortelle dine omgivelser hva som skjer akkurat der du befinner deg. Man laster opp medieinnhold offentlig og lar verden se det i sanntid og i ettertid med filter for distanse og tidsrom. Appen tilrettelegger også for privat kommunikasjon hvor man kan sender meldinger til venner.
– Vi søker nå etter investorer og planlegger lansering av en Androin versjon, et nytt grensesnitt, samt andre funksjoner der AI vil være et intuitivt virkemiddel når det kommer til å gjøre appen mer brukervennlighet, sier Ciprian Pater, daglig leder I SaidHere.
Gobi:
Gobi er en Snapchat-lignende app oppfunnet av fem studenter ved NTNU. Det spesielle ved appen er at du deler bilder i ulike grupper, heller enn å sende bilder kun til enkeltpersoner. Alle som er med i en gruppe, en såkalt «story», kan se bildene som blir lagt ut der – på Snapchat-vis, der de kun kan sees i få sekunder før de forsvinner.
En kjekk mulighet når man oppretter en story i Gobi-appen er også at man kan velge hvorvidt den skal være offentlig tilgjengelig eller privat, der et passord kreves for å kunne delta. Dermed kan man for eksempel opprette en story for kompisgjengen, en for jobbkolleger og en for fotballaget. Alle stories er søkbare, og man står fritt til å bli med i alle offentlige stories.
Uninite:
Uninite er en digital tjeneste som kobler mennesker som ønsker å bo sammen, basert på deres personlighet og felles interesser. Tjenesten kombinerer prinsipper fra AirBnB, Match.com og Facebook sammen med Artificial Intelligence. På lang sikt ønsker de å bruke denne teknologien til å skape interaksjon i den virkelige verden ved å forene mennesker på alle områder av livet, og øke stabiliteten i leieforholdet for utleier.
– Vi ser en samfunnsmessig nytteverdi på flere områder. Tjenesten kan føre til at flere personer velger utdanning og bosted ut ifra ambisjonsnivå istedenfor trygghet og eksisterende relasjoner. Med god atmosfære i hjemmet, vil arbeidsmoralen stige, noe som fører til bedre læring og mer sosialt samvær. Tjenesten redusrer usikkerhetsmomentet ved leie og utleie for alle parter, sier medgründer Hasund Dahl.
Sosialt entreprenørskap
Medarbeiderne
Medarbeiderne tilbyr abonnement på månedlig henting av småelektronikk, glass- og metallemballasje på trappa. Dette gjør de for å skape arbeidsplasser for mennesker med rusbakgrunn som har lagt ruslivet bak seg. Medarbeiderne rekrutteres rett ut fra rusbehandling, via NAV, gatefotballag eller lignende og tilbyr ordinært arbeid med vanlig kontrakt.
Selskapet har i dag 15 medarbeidere som betjener over 500 husstander i Oslo og omegn. De henter også pant fast hos en rekke bedrifter og leier ut rusfri arbeidskraft til flytting, kjøring og resepsjonstjenester.
– Ambisjonen er å klare å gå i overskudd for å investere i fortsatt vekst og enda flere rusfrie arbeidsplasser, sier gründer av selskapet, Chris Klemmetvold.
Superplus
Superplus ønsker å bedre livene til barn med spesielle behov gjennom alternative og supplerende kommunikasjonsverktøy. Appen SuperSpeak muliggjør kommunikasjon mellom barn med spesielle behov og deres foreldre, pedagoger og andre omsorgspersoner. I SuperSpeaks Play-del kan barna spille visuelle spill som utvikler barnas vokabular og språklige ferdigheter.
– Vi i Superplus bruker spillstrategier, klinisk forskning og pedagogiske metoder for å utvikle nye verktøy for barn med spesielle behov. Vårt mål er at disse barna skal utvikle mestringsfølelse og selvstendighet i hverdagens mange utfordringer, sier daglig leder, Katrine Gulstad Pedersen.
– I de kommende månedene vil vi skalere opp salget til skoledistriktene i USA, samtidig som vi skal jobbe mot det norske skolesystemet. Gjennom tett samarbeid og dialog med våre brukere fortsetter vi å forbedre og videreutvikle vårt produkt, slik at barn med spesielle behov har tilgang til det aller beste – det mener vi de fortjener!.
Fuuzo
Fuuzo ble startet i Stavanger i 2014 av den danske seriegründer Teit W. Knudsen. Startupen har utviklet en plattform for levering av pakker basert på crowdsourcing, og er rettet mot utviklings- og vekstmarkeder.
– Plattformen er åpen for alle og kobler, gjennom en mobilapp, de som ønsker en pakke levert med en sjåfør som kan levere pakken på den tryggeste, mest tids- og pengebesparende måten. Fuuzo er samtidig med på å stimulere økonomisk vekst i utviklingsland gjennom Fuuzo Empowerment, et sosialt program som gir arbeid til lokale som ønsker å jobbe som sykkel- eller mopedbud, forteller Knudsen.
Selskapet har hovedkontor i Stavanger og operasjonelt hovedkvarter for Øst-Afrika i Nairobi, Kenya. Fuuzo jobber nå med å ekspandere videre til resten av Afrika, og er i gang med kartlegging for etablering i Asia og Latin-Amerika som del av en global ekspansjonsstrategi.
Retail
Velloid :
Villoid er en shoppingtjeneste for den neste generasjonen. I Villoid kan brukerne sette sammen styleboards og kjøpe klær fra over 650 merkevarer.
Apple kåret nylig VILLOID til beste nye app i 100 land og den har også høstet god kritikk i moteblader som Vogue og Elle. Selskapet er backet av Silicon Valley investeringselskapet 500 Startups og deltar i disse dager i deres akselerator program i Mountain View i California.
– Vi har hatt noen travle måneder siden vi lanserte i New York I fjor høst. Vi har reist kapital i England og USA og flyttet selskapet til Silicon Valley, hvor vi har lært av suksesser som Pinterest. Nå gleder vi oss til å ta fatt på det neste året, sier Jeanette Dyhre Kvisvik, daglig leder og medgrunder av Villoid.
Heroz shoes:
– Longboardere verden over sliter med at sko ikke tåler bremsing og går i stykker veldig raskt. Dette er et problem vi har ønsket å gjøre noe med. Hemmeligheten bak skoene våre ligger i å bruke resirkulerte bildekk som såle. Vi har håndverkere fra Kenya som kutter ut sålene fra gamle bildekk og sender det til Europa for å produsere resten av skoen, forteller Fredric Lundgaard, gründer og daglig leder i selskapet.
– Skoene er under produksjon og vi lanserer først i Norge i august, før vi skal bruke høsten på å gjøre oss klare for å lansere internasjonalt i land som allerede har vist stor interesse for konseptet, som for eksempel USA, Canada og Tyskland.
Zoopit:
Netthandelen er forventes å øke med mangfoldige prosent i fremtiden, men det oppsikksvekkende at nesten 70% dropper ut av checkouten. Opp mot 50% av forbrukerne hevder dårlige leveringsalternativer er grunnen. Med dette som bakgrunn ble sotware selskapet Zoopit etablert i 2014. Selskapet muliggjør levering innen 2 timer eller på et ønsket 2-timers intervall i løpet av samme dag, eller neste dag.
– Ved å benytte ny teknologi klarer vi dette til en pris som er sammenlignbar med tradisjonell 2-5 dager levering. I dag leverer vi fremtidsrettede logistikkløsninger til store aktører som bl.a. Norgesgruppen, Expert og Elektroimportøren. Dette har vært mulig gjennom en sterk eier som Schibsted, og nå også Norgesgruppen. Trustpiloten vår viser en score på 9,2 av 10, og dette er noe vi vil fortsette å etterstrebe i fremtiden, forteller medeier og daglig leder, Arne Kvale.
Delingstjenester
Grabster:
Man skal ikke behøve en anledning for å spise det man vil. Grabster er appen hvor du enkelt kan kjøpe hjemmelaget mat fra hobbykokker i nærområdet ditt. Mens de som ikke kan lage mat selv får tilgang på autentiske matopplevelser daglig, får hobbykokker muligheten til å lage det de vil uten å måtte bry seg om kostnader.
– Mange sier det gjerne ikke tar mer tid å lage litt ekstra når man først er i gang, og ser potensiale til å tjene penger med Grabster. Gjennom appens ratingsystem vil man også kunne utvikle seg som kokk, samt vise frem kokkekunstene til et større publikum, sier Magnus Tovsen Solheim, Co-Founder av appen.
Det har vært en fartsfylt vår for gründerne, som både har blitt hedret som vinnere av “Årets app” i den NTNU-baserte app-akseleratoren Applab, og “Årets Studentprosjekt” i Universum Awards. Grabster ble lansert i Trondheim i august, men vil snart være tilgjengelig i andre byer i Norge og også utenlands.
LOTEL:
Når du ønsker å leie ut din egen bolig, men ikke har mulighet til å håndtere utleien selv, gjør LOTEL det mulig å utnytte den tomme boligen, uten at huseier må løfte en finger. Huseier leverer kun nøkkelen og kommer så hjem til nyvasket leilighet og penger på konto.
– Vi har i gjennomsnitt over 150 oppdrag i uken og nesten 400 kunder spredt over Oslo, Bergen, Trondheim, København og Amsterdam. Månedlig leier vi ut for et millionbeløp, sier Co-Founder og daglig leder Oscar Hellenes.
LOTEL har støtte fra et McKinsey-team og har reist 1,1 MNOK fra to tidligere ledende McKinsey-partnere i Norden. Selskapet har vokst med rundt 100% de siste 3 mnd og fokuserer nå hovedsaklig på kvalitet i tjenestene og på å hjelpe flest mulig huseiere i eksisterende og nye markeder, kan Hellenes fortelle.
Skytjenester
Sharemy3d:
– Vi løser problemet med at 3D-modeller er vanskelig å dele fordi de er store, krever egne programvarer og kan ofte kun vises på bestemte maskiner. Dette er et problem for bedrifter som ønsker en enkel, trygg og billig løsning for å dele sine 3D-modeller med omverden, sier daglig leder Fredrik Anfinsen.
– Vi tilbyr derfor en skytjeneste hvor man enkelt kan laste opp, vise og dele 3D-modeller via mail, på sin egen nettside og på sosiale medier, hvor alle med en nettleser kan se og utforske 3D. Mulighetene er mange, spesielt nå som de første mobiltelefonene med innebygd 3D-kamera kommer, og teknologier som Virtual Reality og Augmented Reality blir mer og mer dagligdags.
restdb.io – “The plug and play database for the web”:
– Vi lanserte i desember 2015 en innovativ skytjeneste for å gjøre det enkelt å lagre, fremhente og jobbe med digitalt innhold. Verktøyet skal gjøre utvikling av databaser alle bedrifter trenger, tilgjengelig for de fleste, uten at man trenger å hyre inn kompetanse, forteller Knut Martin Tornes, medgründer og CTO I selskapet.
– Målgruppen er digitalbyråer og utviklere, og vi jobber tett med kunder i mer enn 90 land for å skape et best mulig produkt. Siden lanseringen har vi fått hele 1400 brukere, og vi hentet også nylig inn 3,6 MNOK i pre-seed kapital.
Industri
Otechos:
Otechos ble startet av Tvedestrand-duoen Hilberg Karoliussen og Tor Arne Hauge, og er et selskap som utvikler en rekke forskjellige teknologier. Otechos har blant annet utviklet CRC – Centric Reciprocating Compressor, som er en helt ny oljefri og miljøvennlig kompresso. Kompressoren ble i januar 2016 valgt ut til EUs prestisjefylte program for forskning og innovasjon – Horizon 2020.
– I tillegg har Otechos utviklet en pakningsteknologi som i dag markedsføres på verdensmarkedet av datterselskapet vårt PIPEOTECH AS. Pakningene er unike og kan stoppe utslipp til miljø av kjemikaler, olje, gass mm. og derved avverge potensielt store katastrofer, forteller Hauge.
Fieldap:
Olje og gassindustrien står ovenfor store effektiviseringsutfordringer og må se etter helt nye måter å jobbe på. Utvikling av oljefelt involverer svært mange aktører, og mengden med data og informasjon som de alle må forholde seg til, er omfattende. Dette inkludererer bl.a. e-post vedlegg, planer, regneark og tunge tekniske tegninger som er uoversiktlig, komplisert og tidkrevende å håndtere.
– Xvision Software har derfor utviklet en helt ny skybasert nettløsning slik at en på en lettfattelig måte kan planlegge ulike oljefelt og diskutere løsninger raskt og visuelt i sanntid. Uavhengig av geografisk lokasjon kan du med Field Activity Planner kalkulere kostalternativer, planlegge aktiviteter og involvere alle nødvendige aktører med samme oppdaterte beslutningsunderlag til enhver tid. Ved hjelp av HTML5/WebGL kan man jobbe rett i moderne nettlesere med 2D/3D visualisering. Det gir oljeselskapene muligheten til å spare tid og ressurser med inntil 70%, forteller CTO i selskapet, Olav Sylthe.
MyBox:
– Norge har et skrikende behov for flere studentboliger. Løsningen er å utvikle smartere byggemetoder som gjør det mulig å bygge billigere og bedre. Vi ønsker derfor å bidra til utvikling av teknologi som effektiviserer produksjon av studentboliger og leilighetshotell, samt være et salgsledd for slike løsninger mot universiteter og oljebransjen i Norge. Det har vi gjort, og fremtidens boform heter MyBox, sier daglig leder, Magnus Øgård Meisal.
– Vi beviser at det er mulig å bo på 15 kvm og håper med det å få folk over på tanken om at eneboliger på 250 kvm ikke er veien å gå for et lykkeligere liv, samt at det ikke er særlig bærekraftig Vi jobber nå med å få hele konstruksjonen i massivtre som binder opp CO2 og gjør bolig enda mer bærekraftig.
MOcean:
Havområdene dekker mer enn 70% av jordens overflate, men bare fem prosent er kartlagt i detalj. Dette er en stor utfordring for dagens og fremtidige beslutningstakere innen det vi kaller “ocean space”.
– Ettersom ingen har gitt andre enn oljebransjen sikker og rimelig tilgang til data og analyse av hav- og havbunn, er vår løsning en markedsplatform som betjener to distinkte kundesegment: “Ocean Data Suppliers”: Organisasjoner som samler inn, har samlet inn eller besitter hav- og havbunnsdata. og 2.“Ocean Data Users”: Beslutningstakere som benytter havdata som beslutningsgrunnlag for undervannsoperasjoner innen for eksempel fornybar energi, matproduksjon og naturvern, forklarer Carsten Torbergsen, Co-founder og MD i Mocean One AS.
Transport
SpaceApp AS
I følge Sigurd William Rachlew Høystad, daglig leder I SpaceApp AS, består 30 % av trafikken i byer verden over av biler som sirkler gatene og leter etter parkeringsplass. Per år betyr det 150 millioner timer kastet bort på leting bak rattet, og 600 millioner tonn med unødvendig Co2-utslipp. SpaceApp gjør derimot parkering mer effektivt ved å gi brukerne sanntidsinformasjon om hvor det finnes ledige plasser – akkurat nå.
– Vi trenger transparent og dynamisk prising, så du som bilist kan informerte valg.
Mest av alt trenge vi flere plasser, og dette gjør vi ved å gjøre plassene hjemme hos deg og meg, og hos bedrifter der ansatte bare parkerer om dagen – tilgjengelige når de ikke er i bruk. Eierene av parkering tjener penger på noe de ikke bruker, bilistene får billigere og mer effektiv (miljøvennlig) parkering – og vi kan finne noe annet å bruke de 150 millioner timene på!, sier han.
Podbike:
Podbike er en el-sykkel med fire hjul og værbeskyttelse, med plass til en voksen og ett barn i en kupé med luftfilter. Med vekt under 50 kg og med svært lav luftmotstand vil den bruke kun 1-2% av energien sammenlignet med en bil per kjørt kilometer.
Podbike vil bygges av lett resirkulerbart materiale som sammen med høy energieffektivitet vil gi persontransport med minimal miljøpåvirkning. Den kan også parkeres på høykant slik at én bilparkeringsplass vil kunne ha plass til åtte Podbikes.
For tiden bygges det to prototyper som ferdigstilles desember 2016. Lansering
av Podbike er planlagt til 3.kvartal 2017.
Nabobil:
Nabobil er en markedsplass som kobler privatpersoner som trenger en bil med personer som eier en bil. Hvis du trenger en bil, kan du altså bruke Nabobil til å finne den bilen i nærheten av deg som passer dine behov, enten det er en kjapp tur til handlesenteret eller en helgetur.
– Det som gjør Nabobil unikt er den lokale tilknytningen og brukeropplevelsen – der Anders leier av Solveig på Torshov. Nå er planen å videreutvikle markedsplassen slik at den også kan hevde seg internasjonalt. En ekspansjon i Norden er derfor vårt neste naturlige steg, sier Chris Moen, markedssjef og medgründer i Nabobil.
Hidepark UB:
I løpet av de siste fem årene har antall syklister i Trondheim økt med over 50 prosent. Med videre satsing på sykkel som fremkomstmiddel i årene fremover, er det et økende behov for sykkelparkering. Ungdomsbedriften Hidepark, har derfor designet et nedleggetbart sykkelstativ som gjør det mulig å kombinere bil og sykkelparkering i parkeringshus. Her har man mulighet til å plassere hele 7 sykkelstativ på en parkeringsplass.
– Ved å plassere vårt sykkelstativ på 80 parkeringsplasser får man 560 nye plasser til sykkelparkering. Dette bidrar til å redusere C02-utslippet med 170 tonn per år, sier daglig leder, Leonora Skorpen.
Hidepark UB stakk av med prisen “Årets Ungdomsbedrift” under årets NM i Ungdomsbedrift og har siden sikret seg samarbeidesavtaler med både Trondheim Parkering og SpareBank1.
Sikkerhet/Dokumentasjon
CLTRe:
CLTRe hjelper bedrifter med å måle effekten av sine sikkerhetskulturtiltak.
– Med vår abonnementsbaserte løsning kan foretak over hele verden måle de ansattes bevissthet og adferd rundt sikkerhet, og dermed bedre tilpasse opplæring og tiltak for å bedre sin sikkerhet, sier daglig leder, Kai Roer.
Blant CLTRe sine kunder finnes Storebrand, Swift og Sparebank1-gruppen, som har tilgang til ulike produkter og tjenester som for eksempel måling av sikkerhetskultur, endring av sikkerhetskultur, og opplæring i bruk av den globale de-facto standarden Rammeverk for Sikkerhetskultur, utviklet av en av CLTRes gründere.
CLTRe har kontorer i flere land, hovedkontor i Oslo, og partnere i USA i tillegg til i store deler av EU. CLTRe er støttet av Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og samarbeider med ulike forskningsmiljøer og universiteter.
Crypho:
Crypho er en norsk web og mobilapplikasjon som lar bedrifter og organisasjoner enkelt kommunisere trygt og dele konfidensielle filer gjennom en vanlig nettleser eller en mobilapp. Alt innholdet er beskyttet med ende-til-ende kryptering og en helhetlig sikkerhetstenking.
Brukerne kan enkelt dele filer og dokumenter, og sende meldinger og chat, både internt og mot andre bedrifter, uten at det er behov for forhåndsinstallert programvare eller utveksling av sikkerhetsnøkler. Alt de trenger er en e-postadresse og en nettleser. Siden ingen andre har tilgang til krypteringsnøklene, kan heller ingen andre få tilgang til informasjonen — ikke engang Cryphos egne ansatte.
– Crypho er i dag i bruk av tusenvis av brukere over hele verden. Det brukes av internasjonale politistyrker, finansinstitursjoner offentlige etater og mediebedrifter. Crypho beskytter også kommunikasjonen til menneskerettighetsforkjempere i Midtøsten, Nord-Afrika og Mellom-Amerika, forteller grunnlegger Geir Bækholt.
Ardoq:
– Etter å ha jobbet I en rekke store og små selskaper, merket vi oss at vi alltid
hadde problemer med å inne historiske dokumenter. Det tok dager å navigere den
lokale systemarkitekturen. Og selv når vi fant dokumentene, gjorde mangelen på standardisering ting enda vanskeligere, forteller Erik Bakstad, Co-Founder og CTO i Ardoq.
– Vi bestemte oss for å slutte å rive oss i håret, og skapte et lett, enkelt-i-bruk alternativ til programvare for virksomhetsarkitektur. Vi ønsket å forsikre at Ardoq var robust nok til å takle behovene til multinasjonale selskaper, men smidig og enkelt nok til å passe startups med høy omsetning, og dermed hjelpe dem i å møte utfordringene rundt rask skalering.
Annet
Flowmotion:
FlowMotion ønsker å utvikle verdens mest robuste GoPro stabilisator, FlowMotion ONE, som skal eliminerer risting og vibrasjoner et hundre prosent. Den er liten, robust og vannavstøtende, noe som skal muliggjøre profesjonell filming på steder hvor det tidligere ikke har vært mulig.
Stabilisatoren er utviklet i samarbeid med en rekke ambassadører, blant annet det norske Freeski landslaget, for å sørge for at produktet er tilpasset ulike bruksområder. Den består av elektriske motorer, sensorer og en egenutviklet reguleringsteknologi som skal sørge for at kamera er helt stabilt, uansett hvordan fotografen beveger seg.
Iris AI:
Tech-gründeren Anita Schjøll Brede har utviklet “Iris AI”, en kunstig intelligens for forskningsmateriale, da det publiserers mer enn 3000 artikler daglig innen vitenskap, teknologi og medisin, Iris AL starter som en vitenskapelig assistent for alle som trenger å navigere forskningsverdenen – alt fra R&D-avdelinger i store bedrifter via techgründere og patentadvokater til mastergradstudenter – og i løpet av de neste 10 årene vil hun gradvis selv bli en forsker.
– Vi tror at hvis et menneske kunne lest og forstått all forskning som finnes, ville vi umiddelbart løst mange problemer, alt fra klimaendringer til kreft. Dessverre finnes det ingen menneskelig hjerne som kan gjøre dette, så vi er nødt til å bygge en kunstig en, sier Brede.
2.0 versjonen av Iris AL – der man kan bruke en abstract fra en hvilken som helst forskningsartikkel til å umiddelbart kartlegge annen relevant litteratur, på tvers av fagfelt – lanseres i September 2016.
Indago SB:
Den prisvinnende studentbedriften Indago består av 5 elektrikere Med utgangspunkt i egne erfaringer har studentgründerne utviklet et måleinstrument som skal gjøre det enklere og sikrere å finne umerkede elektriske sikringer.
– Det var ingen løsninger på dette som vi synes var gode nok og dette dannet grunnlaget for Indago, et lokaliseringinstrument for elektrikere. Tilbakemeldingene fra markedet og våre samarbeidspartnere har vært med på å forme og utvikle produktet. Etter endt studie valgte vi å etablere eget aksjeselskaper og er nå i prosessen med å innhente kapital til å godkjenne og få produktet satt i produksjon. Målet er at du skal kunne se en Indago i din lokale elektrogrossist første kvartal 2017, forteller daglig leder, Per Egil Ekroll.
Når man bor man i et av verdens vakreste naturområder i Leknes i Lofoten, tenker man kanskje ikke først og fremst på flaskevann. Likevel, gründeren bak Lofoten Water har innsett at det største markedet finnes utenfor Norges grenser.
I fjor vant Lofoten Water den prestisjetunge prisen: “The Best Tasting Water Award” på Zenith Global Bottled Water Awards 2016 i Praha. Det var over 100 produsenter fra 25 land som konkurrerte om den gjeve prisen. Oppstartselskapet var også finalister i prisene “Best New Brand”, “Best cap” og “Best packaging”
– Vi har et fantastisk produkt, og vi har allerede fantastiske resultater å vise til etter å ha produsert over 20 000 flasker. Det å vinne en slik pris bekrefter vår påstand om at Lofoten Water er “Pure, Arctic and Majestic – Made by Nature”. Nå er tiden inne til å hente inn kapital fra en eller flere tidlig-fase investorer som ser verdien av et godt merkenavn, et unikt produkt og potensialet i det store asiatiske markedet, sier gründer Peder A. Skeistrand i en kommentar.
Selskapet har sendt første forsendelse til deres distributør for Kina, Hong Kong og Macau, og vil i løpet av første kvartal være tilgjengelig på 7-stjerners hoteller i de største byene.
Vi i InnoMag gratulerer Lofoten Water med å ha blitt ukens gründercase og oppfordrer deg som er interessert i å lese mer om selskapet her
Alle vet at det er nødvendig å sette seg mål. Men de færreste har studert akkurat hva som må til for å nå dem.
(Gå ikke glipp av årets første SuperTorsdag, der Torill Iversen, Rune Semundseth, Ragnhild Nilsen og InnoMags redaktør Truls Berg, vil snakke mer om kunsten å sette seg mål).
Jeg utviklet min egen målmodell basert på NLP (Nevro Lingvistisk programmering) på begynnelsen av 80 tallet. Modellen ble populær og mange ledere bruker denne modellen i sin planlegging av mål.
Modellen har alle de kjente NLP tilnærmingene. Positivt definert mål og sansebasert er de mest kjente, men kongruens (at enig med deg selv) og økologi er like viktig.
Et av de minst kjente elementene i denne målmodellen er å ta hensyn til «fordeler» med dagens situasjon som forsvinner når målet er nådd.
For eksempel; er du arbeidsledig og har mye fritid. Målet ditt er ny jobb. Med jobb forsvinner mye fritid. Du beslutter at det er mer positivt for deg å jobbe enn å ha all den fritiden. Gjør du ikke det så vil du gjerne sabotere ditt eget mål uten at du helt vet hvorfor.
Et annet lite omtalt element i modellen, men som er helt essensiell for å nå målet er Økologi. Med det menes at alle som er involvert støtter deg på din vei mot målet. Støtter de deg ikke kan de sabotere dine muligheter til å nå målet.
Eksempel; Du ønsker å si ja til en karriere som International forhandler. Din ektefelle liker ikke at du blir borte i lengre perioder og støtter deg ikke i ditt karrierevalg. Jeg behøver vel ikke si noe mer om hva som kan skje.
Det har vært en eventyrlig utvikling i samfunnet siden 80 tallet. Alt har akselerert i fart og også vår evne til å nå mål er blitt bedre. For å oppgradere målmodellen har jeg utviklet et tillegg til økologien i målmodellen. Hensikten er at du skal etablere en bevisst forståelse mellom målet og hensikten med målet ditt. Nå er det slik at vi har aldri bare har én hensikt lenger. Vi har mange ulike kategorier av livet vårt som et mål vil påvirke i sterkere eller svakere grad. Av de 12 kategoriene er kanskje helse og fysisk velvære den viktigste.
La oss se på eksempelet under. Her er det 3 kategorier som er viktig for denne personens helse og velvære. I alle situasjoner hvor en beslutning skal tas som påvirker helse har vedkommende et bevisst valg mellom å f.eks trene eller la være. Men den klare forståelse av fordelene vil gi energi til å gå på trening selv på en litt uggen dag.
Det nye tillegget til modellen hjelper deg å finne de områdene i livet ditt hvor dette målet er så viktig at du velger trening når du tidligere og droppet den.
Målet ditt er direkte knyttet til drivkraften din som foreldre. Å droppe trening vil medføre at du ikke klarer foreldreoppgavene dine slik du vil. Du trener.
Å droppe treningen medfører at du ikke har energi til å opprettholde karrieren din. Du trener.
Du tar nå beslutning i overenstemmelse med det som er viktig for deg, så du går og trener.
Du ganske enkelt stiller deg selv spørsmålet: hvorfor skal jeg beslutte å trene? Siden du nå vet akkurat hva du kommer til å få når du trener og hva du går glipp av hvis du unnlater å trene, vil du velge det som er best for deg.
Det er altså alle de små beslutningene vi tar hver dag som til slutt blir vår suksess!
Supertorsdag er en uhøytidelig møteplass for kunnskapsdeling og nettverksbygging. 19. januar setter vi fokus på kunsten å sette seg mål og hvordan vi faktisk når dem. Ragnhild Nilsen vil ta utgangspunkt i mål som resultat av nød under tittelen “Naken kvinne lærer å spinne”. Rune Semundseth vil vise prosessen rundt målsetting og måloppnåelse som en ferdighet du lærer å beherske gjennom praktisk erfaring. Torill Iversen, en av Norges mest erfarne NLP eksperter forteller om veien fra nederlag til suksess og Truls Berg vil gi deg 7 smarte verktøy som sparer deg verdifull tid.
Framtiden skal bli grønn, smart og innovativ lød meldingen på NHOs årskonferanse i forrige uke. Denne uken tok NTNU opp hansken og inviterte til fest. Anledningen var åpningen av det nye store datainstituttet.
Takket være sammenslåingen av høgskolen i Gjøvik med NTNU og høgskolen i Trondheim, har Norge fått et nytt stort IT-miljø som sannsynligvis vil være med å prege Norges fremtid. Over 2000 studenter fra over 20 ulike land møtes her, og nesten 2 av 3 masterstudenter innen IT kommer allerede fra dette miljøet. Som om ikke det var nok utdannes over halvparten av doktorgradsstudentene også her. I går kveld samlet 200 feststemte akademikere og representanter seg for noen av de spennende framtidsbedriftene som instituttet har invitert til å bli med som partnere.
Dette nye sammenslåtte instituttet skal ledes av professor Letizia Jaccheri, som selv kom til instituttet som utenlandsstudent for mange år siden. Jaccheri møtte så en trøndersk programmerer og har med årene blitt norsk statsborger. De to er fortsatt gift, har to sønner og leder hver sin kompetansevirksomhet i verdensklasse. Han jobber i Oracle og leder den globale utviklingen av MySQL, verdens mest utbredte databasesystem, hun leder det som fremstår som Norges kanskje viktigste institutt.
Vi i InnoMag tok oss en prat med Letizia og gratulerte henne med jobben som leder og tillot oss å spørre om hva hun mente ville bli sentralt de neste årene.
Hun nølte ikke;
– Nye datasystemer og nytt utstyr har blitt drivkraften bak all forandring i samfunnet. De direkte virkningene som smarte telefoner, pulsklokker, avisdød, DAB, hacking, Vipps og sosiale medier merker vi alle.
– Økt utnyttelse av datateknologien vil medføre store endringer også framover. Få vet hva som viser seg å bli mulig. Over hele verden skapes og testes nye muligheter, og her vil det sammenslåtte instituttet spille en viktig rolle. Vi tror på åpenhet, innovasjon krever nemlig at man gjør nye ting og det er viktig at man henter inn dyktige talenter fra ulike steder. Derfor har vi også store forventninger til samarbeidet med Gjøvik og høyskolen i Trondheim. Når vi tilfører kompetente lærerkrefter en stor porsjon lærevillige flinke studenter skjer flotte ting. For oss er åpen innovasjon en selvfølge og vi gleder oss til å samarbeide med næringslivet og utenlandske miljøer.
– Til syvende og sist handler dette om Norges fremtid. Vi kan importere utstyr og kjøpe tjenester, men kompetanse i Norge er avgjørende for å delta i å skape produkter, tjenester og bedrifter som kan gi verdiskaping her, og for å utnytte det som skapes utenfor Norge. Dessuten må vi også utvikle beskyttelse mot de som bruker teknologien destruktivt. Erfaringsvis vet vi at det stort sett er unge, smarte og ambisiøse mennesker som skaper de mange store og små verdifulle bidragene. Vi er her for at våre studenter skal skape suksesser. Vi mangler ikke flinke utenlandske studenter, men de mangler ofte nettverket – og det skal vi hjelpe dem med å få på plass.
Skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon
Som inspirator og rollemodell for 200 kolleger, hvorav ca 50 doktorgradsstudenter og unge forskere, har Letizia denne uken invitert sin tidligere doktorstudent i Torino, Tatiana Rizzante til oppstartsfesten av det nye sammenslåtte instituttet.
Rizzante er et godt eksempel på hva som kan skje når unge talenter gis topp kompetanse og guides fremover. Hun leder Reply som i 2013 ble kåret til årets entreprenørbedrift i Italia. Bedriften har nå globalt over 6000 ansatte, og har slått seg opp i skjæringspunktet mellom teknologi og kommunikasjon, med en modell som innebærer at de ofte starter små selskaper rundt gode ideer og deretter bygger raskt opp de oppstartsmiljøene som lykkes.
Rizzante trives åpenbart i miljøet og avslører avslutningsvis at Reply kontinuerlig jakter på talenter som kommer ut fra de beste universitetsmiljøene.
– Verden har aldri hatt større behov for talentfulle faglige enere, – og vi i Reply trenger disse talentene for å kunne nå våre mål. Jakten på de beste studentene vil IKKE bli mindre i tiden fremover, og vi håper også norske virksomheter får øynene opp for kraften som ligger i dette nye store datainstituttet, avslutter hun.
– Man utvikler jo etter hvert en forståelse av hva som er verdt å engasjere seg i og hva som stort sett er «keiserens nye klær», sier Ola Greiff Johnsen, administrerende direktør i Norconsult Informasjonssystemer AS.
(InnoMag opplyser om at Norconsult er en content-marketing partner)
Navn og alder: Ola Greiff Johnsen (49 år) Stilling: Administrerende direktør i Norconsult Informasjonssystemer AS Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Mine nye skin-tech ski som er fantastiske for trønder-vintrer med varierende vær og mye regn. Dine tre favorittapper: Jeg reiser mye i jobben så de appene som blir mest brukt er SAS, Norwegian og NSB – i tillegg til Netflix Beskriv deg selv med tre ord: Arbeidsom, strukturert og litt utålmodig Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg er veldig glad i å gå på ski og kobler gjerne av med skiturer i marka eller med turer til hytta på Oppdal der det er et fantastisk løypenett.
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Lidenskapen min er å utvikle den forretningen vi driver. Jeg har vært lenge i Norconsult, og har et sterkt eierskap til firmakulturen, våre løsninger, kollegaer og kunderelasjonene. Jeg liker å konkurrere, og det er alltid gøy når vi får store forespørsler på bordet, der vi må sette sammen et godt team for å svare på en stor kravspesifikasjon, skrive gode løsningsbeskrivelser og jobbe med strategi for å vinne et tilbud. Slike tilbud har ofte stramme tidsfrister, men det er alltid gøyest når det koker litt.
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Jeg henter mye inspirasjon fra dyktige kollegaer, både i Norconsult Informasjonssystemer og i Norconsult-konsernet for øvrig. I vår verden er også dialogen med dyktige og krevende kunder av avgjørende betydning. Vi har dyktige kunder, og deres involvering, ideer og bidrag er med å bringe oss videre. De beste ideene og løsningen klekkes nødvendigvis ikke ut på et kontor i Sandvika eller Trondheim, men i en dialog med aktive og engasjerte kunder.
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Jeg henter mye kunnskap fra samtaler med våre samarbeidspartnere, og mine dyktige kollegaer. I Norconsult finnes det veldig mange dyktige fagfolk som jobber innenfor mange ulike områder, og det er derfor mye innsikt å hente. I tillegg deltar jeg i bransjeforeninger, teknologi-konferanser og leser en del. Ut over det faglige vil jeg også si jeg er en «nyhets-junkie» – Jeg leser mye nettaviser og får alltid med meg nyhetene på TV.
– Det er mulig at det er et tegn på alder, men jeg mener også at erfaring som er gjort tidligere er en god ballast for å forstå trender og utvikling. Vi som har vært med en stund har sett både reelle teknologiskifter og «hyper», og man utvikler vel etter hvert en forståelse av hva som er verdt å engasjere seg i og hva som stort sett er «keiserens nye klær».
Hvordan ser Norconsult Informasjonssystemer ut i 2020?
– Vår strategi er å vokse gjennom organisk vekst og oppkjøp. Vi har hatt en god og lønnsom vekst gjennom mange år, og denne utviklingen er vi overbevist om at fortsetter. Vi bygger sten på sten og i 2020 er vi nok rimelig like det vi er i dag, men større, mer strømlinjeformet, og enda mer komplette i forhold til løsninger innen de markedene vi opererer i.
– Vi jobber primært i et nordisk perspektiv, og i 2020 er målet at vår tilstedeværelse i Sverige er betydelig større enn den er i dag. Vi har mange løsninger som er markedsledende i Norge og som er modne for et større marked.
– For våre løsninger har vi tro på at de tunge og forretingskritiske fag-applikasjonene vil bestå, men at det i stadig større grad introduseres skreddersydde apper og webløsninger for håndtering av konkrete arbeidsprosesser. Vi tror at vår evne til å forstå kundens behov og markedet vil gjøre at vi i stadig større grad blir involvert i arbeid med å tilpasse våre løsninger til den enkelte kundens arbeidsprosesser.
Hva mener du er den største utfordringen for dere fremover? Og hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Vi jobber hver eneste dag med å gjøre våre løsninger bedre for å møte endrede rammebetingelser og markedets krav. For å klare dette, er vi avhengige av å beholde våre dyktige medarbeidere og å tiltrekke oss nye talenter. Vi har heldigvis veldig liten «turn-over», og får god respons når vi søker etter nye medarbeidere.
– I hverdagen er det en evig balanse med hensyn på ressursbruk. Vi skal forvalte og videreutvikle de løsningene som kundene allerede har samtidig som vi må brukte tid og penger på nyutvikling for å kunne møte nye krav i markedet.
– Vi ser en endring i at mange aktører som tidligere jobbet mot oljebransjen, nå engasjerer seg i våre markeder. Det er positivt at den strukturerte tilnærmingen og fokuset på teknolog og kvalitet fra denne sektoren flyter over i landbasert virksomhet, men samtidig skal man være på vakt for at de kostnadsdriverne som har preget oljeindustrien, nå også kommer inn i de landbaserte prosjektene.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Norconsult Informasjonssystemer?
– Innovasjon er sterkt forankret i vår organisasjon. Norconsult har et strukturert program for innovasjon og det er krav om at alle nye oppdrag over en viss størrelse skal ha med et innovativt element. Utfordringen er ofte å foredle gode ideer til nye og bærekraftige produkt. I vår verden er kreativitet og nytenkning viktige forretningsmessige verdier, og Norconsult har derfor satset på å utvikle både en egen metodikk og egne prosessledere for å gjennomføre strukturerte innovasjonsprosesser slik at vi er sikre på at vi tenker nytt og tar vare på at de beste ideene når nye produkt skal utvikles. Vi mener at innovasjon er en forutsetning for at vi som programvareleverandør skal overleve, så jeg vil si at svaret må være 10.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimist. I Norge har vi et godt utdanningssystem og får alltid gode søkere når vi skal ansette nye ressurser. Tilgang til god kompetanse er en forutsetning for at både Norconsult og norsk næringsliv for øvrig skal lykkes. Det er et godt samarbeid mellom offentlige aktører, privat næringsliv og utdanningsinstitusjonene.
– Vi har et velregulert arbeidsliv med gode sosiale ordninger og et høyt lønnsnivå, og det er det noe vi ønsker å beholde. For å klare det må vi gi kundene en merverdi i form av kunnskap om lokal bransje og marked som konkurrenter fra lavkostland ikke kan levere. Samtidig må vi jobbe systematisk med effektivisering av våre arbeidsprosesser for å være konkurransedyktige. Digitaliseringen har kommet langt i Norge, og vi har generelt sett et arbeidsmarked med høy kompetanse og utdanningsnivå som evner å håndtere disse endringene.
– Når vi snakker digitalisering og effektivisering har vi som programvareleverandør mot privat og offentlig sektor en viktig rolle. Vi jobber kontinuerlig med utviklingen av løsninger som skal hjelpe våre kunder å bli mer effektive i sin hverdag.
Vi skriver fredag 13. januar og for de overtroiske handler det i dag om å unngå bananskall og stiger, ei heller sette båten på vannet. Det siste kan jo friste ivrige båteiere når januartemperaturene i store deler av landet minner mer om fellesferien i fjor enn skikkelig vintervær.
For oss andre handler det mer om å oppsummere en uke som i stor grad har handlet om ulv, purker/skurker og oljeutredninger. Her skal du som leser slippe alle tre, selv om det kan være fristende å minne lesere på at jerven dreper langt flere sauer enn ulv, uten at jerven av den grunn har oppnådd samme oppmerksomhet. Det er som kjent ikke alltid fakta ønskes velkommen…
Det har nå gått et år siden endringsagenten, musikeren og kunstneren David Bowie gikk bort, og det er denne uka tro det eller ei ti år siden iPhone ble lansert. En lansering som har forandret folks hverdag og endret en hel verdens oppfatning av hva en mobiltelefon kan brukes til. For 10 år siden nøt finnenes stolthet Nokia posisjonen som verdens største mobilprodusent og Europas mest verdifulle selskap. I Espoo utenfor Helsinki lo man godt av Jobs som gjorde den etter deres mening fatale feilen å ikke inkludere tastatur. I dag kjenner vi historien og vet at Apple endte opp med å le hele veien til banken, mens Nokia ble solgt til Microsoft (et kjøp de færreste forstod). I dag har 99 prosent av alle mellom 12 og 49 år en smarttelefon – og det lanseres over 5000 nye app’er – hver uke!
Lærdommen er der for oss alle; Det er viktigere å være innovativ enn stor – størrelse er kun til låns, mens innovative virksomheter gang på gang evner å fornye seg. De raske spiser de trege!
I en ny undersøkelse basert på forbrukernes egne anmeldelser, er det Norges nest eldste bank som har de mest fornøyde mobilbank-kundene. Undersøkelsen omfatter totalt 14683 anmeldelser av åtte av Norges største banker og basert på kundenes anmeldelser scorer Sparebanken Vest høyest med en snittkarakter på 4,45 av 5, etterfulgt av Danske Bank, SPBK Sogn og Fjordane og Handelsbanken. Torvald Kvamme, leder for digitale kanaler i Sparebanken Vest sier i et intervju med innoMag; – Vi er veldig flinke til å lytte til kundene våre og tilrettelegge mobilbanken etter deres preferanser , gjennom å ta i bruk fokusgrupper, brukertester og spørreundersøkelser. Vi brukertester også alle funksjoner før de lanseres i markedet, og vi har lav terskel for endringer hvis vi ser at det ikke fungerer. Vi har sett mange ganger at «liten tue velter stort lass» når det gjelder digitale brukeropplevelser – Kudos til Sparebanken Vest!
Litt kudos må vi også gi NTNU som denne uken åpnet sitt nye datainstitutt, ledet av professor Letizia Jaccheri, som selv kom til instituttet som utenlandsstudent for mange år siden. Takket være sammenslåingen av høgskolen i Gjøvik med NTNU og høgskolen i Trondheim, har Norge fått et nytt stort IT-miljø som sannsynligvis vil være med å prege Norges fremtid!
Et innovativt selskap som også er verdt å nevne er denne ukas grundercase fra InnoBørs, startet av en tidligere hjelpepleier fra Skien som så et udekket behov – bokstavelig talt! Astrid Skreosen startet ASAP-Norway og har de siste årene i samarbeid med helse- og omsorgsbransjen utviklet neste generasjons oppdekningsutstyr til sengeposter, bord og bårer hvor det er særlige behov i forhold til søl og væskeproblematikk. Selskapet er nå er i en emisjonsfase rettet mot forretningsengler, der de ønsker å hente inn kapital til videre internasjonal ekspansjon. Hvorfor ikke ta en titt selv? – Du kan lese mer på Innomags Innobørs.
I forrige uke skrev vi om NHOs årskonferanse som fokuserte på grønn vekst og sirkulærøkonomien. Denne uken følger vi opp med en artikkel der vi i samarbeid med Nortura ser nærmere på dette spennende temaet og forsøker å drepe ”myten om at grønn vekst kun er for Fremtiden i våre Hender- medlemmer”, som Norturas konsernsjef Arne Kristian Kolberg så treffende sier det. Ukas innovasjonsblomst er avsendt!
La meg runde av denne uken med en kort hilsen til avtroppende president Obama som denne uka holdt sin avskjedstale, i 8 år har han som leder gjort mye for å gjenreise tilliten til USA etter at hans forgjenger, president Bush hadde gjort USA til latter for en hel verden. Mon tro om ikke de som stod og ropte «4 more years» til Obama denne uka har innsett hva vi har i vente med en president i det hvite hus som lenge også var en undervurdert utfordrer, men som vel når sant skal sies egentlig er reality show-deltager som daglig sender ut Twitter-meldinger de fleste av oss burde miste jobben for å sende.
Det har blitt tradisjon at norske toppledere og politikere begynner året med en kollektiv kickoff i regi av NHOs årskonferanse, så også i 2017.
(Nortura er en del av vårt content marketing- program INSPIRE)
Selv om vertinnen gikk rundt i en knallrød kjole var det ingen tvil om at det Made in Norway konferansen i forrige uke gikk i grønt og blått. Det meste handlet om den gryende sirkulærøkonomien, ny grønn konkurransekraft, ispedd noen flotte eksempler på hvor stort potensialet er i den blå åkeren. Både landets statsminister og NHOs leder var tydelige på at næringslivet vil være kjernen i transformasjonen til en sirkulær økonomi.
Konsulentselskapet BCG presenterte på konferansen en ny rapport «Green Leadership», som tok for seg mulighetene og utfordringene det grønne skiftet innebærer, og trakk frem noen flotte eksempler på ledende norske sirkulærøkonomi innovatører. Blant selskapene som ble fremhevet var Norsk gjenvinning, Nortura, Aker BioMarine, Norsk Gjenvinning og Statkraft.
Før vi ser nærmere på hva noen av disse har erfart, så er det et poeng å se på filosofien bak grønn vekst og sirkulærøkonomien. I september 2015 vedtok FNs generalforsamling en plan med 17 bærekraftsmål for en bedre verden innen 2030. Planen omfatter både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft, og det var denne planen som i desemberdagene 2015 ble fulgt opp av klimaavtalen i Paris. En viktig konklusjon er at sirkulasjonsøkonomien i realiteten åpner for en rekke nye forretningsmuligheter, samtidig som avfall som konsept forsvinner. For sirkulærøkonomiens frontkjempere er avfall kun foreløpig uutnyttede ressurser!
I motsetning til tradisjonell næringsvirksomhet, basert på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med det man ikke trenger, er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor ressursene brukes på nytt og nytt. Imidlertid må den grønne omstillingen som økt gjenbruk skaper, også være lønnsom. Det handler om mer helhetlig utnyttelse av ressursene og bærekraftig økonomisk vekst.
BCGs rapport peker på at tiden nå er inne for norske virksomheter å innovere for å kunne tilby nye smarte, grønne løsninger i tråd med FNs visjoner. De trekker blant annet frem en rapport fra Nielsen Research som peker på at 6 av 10 forbrukere foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra aktører med et bevisst og tydelig forhold til FNs mål. Det er store muligheter for å gjøre grønne investeringer og samtidig tjene penger og skape jobber – hvis man velger riktig strategi, sa Øyvind Torpp, managing director i BCG Norge.
I arbeidet med rapporten er 43 norske toppsjefer intervjuet og 800 bedriftsledere deltatt i en spørreundersøkelse.
Nortura, en av Norges fremste matprodusenter, trekkes frem i rapporten som en av de som mest dedikert går inn for å se mulighetene som ligger i en sirkulær virksomhetsfilosofi. Nortura, som blant annet står bak merkevarer som Gilde og Prior, har over 5500 medarbeidere og omsatte i 2015 for 22 milliarder kroner. Med 30 fabrikker over hele landet er de blant mange som innser at nye teknologiske innovasjoner sikrer helt nye og spennende muligheter, både i form av roboter, big data og sensorteknologi.
Konsernssjefen i Nortura, Arne Kristian Kolberg sier i en kommentar til InnoMag
– Sirkulærøkonomien åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter grønnere og mer ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Vi tror sirkulær økonomien vil skape nye vekstmarkeder etter hvert som flere og flere forbrukere legger vekt på dette.
Selskapet som har ambisjon om en «Vugge til vugge» filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne gjenbrukes i nye produkters livssykler uten å forurense eller forsvinne som avfall, har allerede kommet langt. På NHOs årskonferanse ble blant annet eggeskall prosjektet til Nortura trukket frem som et eksempel på hvordan et tidligere avfallsprodukt kan vise seg å bli et nytt verdifullt produkt – et flott eksempel på det noen kaller Økodesign. Kort forklart oppstår nye spennende muligheter når man fokuserer på holistisk samspill og ressursutnytting i det «industrielle økosystemet».
Biovotec og Nortura har jobbet sammen for å industrialisere eggemembran som et sårhelende middel for kroniske sår, et økende problem, grunnet økende alder i befolkningen kombinert med økningen i diabetes-relaterte sår. Plaster-preparatene som finnes på markedet per nå er svært kostbare. Biovotec sin visjon er derfor å skape et sårhelingsprodukt til en pris som tilgjengeliggjør produktet for langt flere pasientgrupper.
Nortura har trukket 7 lærdommer av sin satsning på sirkulær innovasjon innenfor sine ulike verdikjeder. Ved å utnytte elementene i den sirkulære økonomimodellen i praksis, tror vi disse kan bidra til verdiskapingspotensiale i enhver bransje:
Bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning må drives frem fra ledelsen og innebærer et strategisk skift som innvirker på hele virksomheten.
Man må få med både egne medarbeidere, kunder og underleverandører på en slik satsning
Søk nye samarbeidspartnere, også utenfor egen næring og landets grenser
Dette er nybrottsarbeid, og uten en strategisk satsning på åpen innovasjon vil man ikke lykkes, det handler mye om å utvikle nye produkter og tjenester til sine kunder raskere og bedre enn tidligere
Sirkulær tenkning er ikke noe nytt, også i naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi og alle biprodukter er kilden til nye produkter og avfall eksisterer ikke
Invester i ulike ideer og eksperimenter, og styr dem med en porteføljetilnærming
Investere i riktig kompetanse- endringer krever ny og videreutviklet kompetanse. Riktig kompetanse er avgjørende for gjennomføringshastigheten.
”Havet er en ekstremt lite utnyttet ressurs, kun 2% utnyttes”, sa Aker BioMarine’s Cilia Holmes Indahl fra scenen og la til ”Vi må ha bredde i norsk havbruk hvis vi skal ha et bærekraftig havbruk og vi må tenke globalt.” I neste artikkel ser vi nærmere på hvilke konsekvenser sirkulærøkonomien vil ha for den blå åkeren. Vi tar utgangpunkt i hva Aker BioMarine presenterte på NHOs årskonferanse og forsøker å få frem at det er mange paralleller mellom den blå og grønne åkeren.
I en ny undersøkelse basert på forbrukerne egne anmeldelser, er det Norges nest eldste bank som har de mest fornøyde mobilbank-kundene.
Testen ble gjennomført av Sparebanken Vest, Norges nest eldste bank, som har hentet inn alle karakterene mobilbank-kundene har lagt igjen i Itunes (Iphone) og Google Play (Android) fra tidspunktet da de ulike mobilbankene ble lansert frem til 7.12.2016.
Undersøkelsen omfatter totalt 14683 anmeldelser av åtte av Norges største banker inkludert; Sparebank 1, Nordea, Sparebanken Vest, Skandiabanken, DNB, Handelsbanken, Danske Bank og SPBK Sogn og Fjordane.
Basert på kundenes anmeldelser scorer Sparebanken Vest høyest med en snittkarakter på 4,45 av 5, etterfulgt av Danske Bank, SPBK Sogn og Fjordane og Handelsbanken.
– De fleste som legger igjen anmeldelser er som regel enten veldig fornøyd eller veldig misfornøyd med produktet. Det vil derfor være noen avvik i undersøkelsen, men forutsetningene er den samme for alle bankene, forteller Torvald Kvamme som er leder for digitale kanaler i Sparebanken Vest.
Han har en klar mening om hvorfor de scorer såpass høyt blant de 101 000 kundene som månedlig bruker deres mobilbank.
– Vi er veldig flinke til å lytte til kundene våre og tilrettelegge mobilbanken etter deres, gjennom å ta i bruk fokusgrupper, brukertester og spørreundersøkelser. Vi brukertester også alle funksjoner før de lanseres i markedet, og vi har lav terskel for endringer hvis vi ser at det ikke fungerer. Vi har sett mange ganger at «liten tue velter stort lass» når det gjelder digitale brukeropplevelser.
– I tillegg har vi har over tid bygget solid intern kompetanse på brukeropplevelse. Vi har blant annet en fast ansatt UX-designer med overordnet ansvar for brukeropplevelsen, noe svært få av de norske bankene har. Videre er vi svært opptatt av å unngå driftsproblemer. Driftsavvik er kanskje den enkeltfaktoren som påvirker kundenes opplevelse av brukeropplevelse sterkest, mener han.
DNB på sisteplass
Undersøkelsen er basert på den generelle oppfatningen av mobilbankene som en helhet, der kundene rater mobilbankene på grunnlag av sin egen brukeropplevelse på frivillig basis. Undersøkelsen er altså ikke en vitenskapelig undersøkelse, men basert på den generelle oppfatningen av mobilbankene som en helhet.
– Hadde man derfor ranket bankene etter kategorier som prisnivå, responstid og andre tradisjonelle egenskaper i bankvirksomhet, kunne resultatene ha sett svært annerledes ut enn den gjør i denne undersøkelsen, sier Kvamme.
Av de 14683 anmeldelsene, er 1576 av anmeldelsene om Sparebanken Vest. Dårligst ut kommer DNB med en snittkarakter på 3,05 av totalt 5436 anmeldelser.
Kan antall anmeldelser ha noe å si for total scoren tror du?
– Antallet er som du påpeker forskjellig, men mer enn stort nok til å gi et inntrykk også for Sparebanken Vest. EPSI-målingen, som blant annet måler kundetilfredshet blant bankene i Norge, er til sammenligning basert på kun 1.900 intervjuer.
Når det kommer til mobilbank på Iphone scorer DNB 2,5 av 5, mens DnBs mobilbank for Android er noe høyere, med en total score på 3,05.
På mail til InnoMag skriver DNBs presseansvarlig Maria Alette Abdli, følgene kommentar om undersøkelsen.
– Dette er ingen vitenskapelig basert undersøkelse, men heller et tilfeldig utvalg av personer som har lastet ned og gitt tilbakemelding på mobilbankene. Det er stor forskjell både på hvor mange som bruker de ulike mobilbankene, og hvor mange som har gitt tilbakemelding. Undersøkelsen gir derfor ikke det totale bildet av hva kundene våre synes om mobilbanken. Når det er sagt, tar vi alle tilbakemeldinger til oss som en inspirasjon til å bli bedre. Stadig flere av kundene våre velger å bruke mobilbanken, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss slik at bruken skal være enklest mulig.
Som barn jobbet Elin Nørve som frivillig i slummen i Soweto i Sør-Afrika, der hun så urettferdighet, vold og fattigdom på nært hold. Dette sådde et frø i den gang 10 år gamle Nørve, som i dag driver lederprogrammet Future Leaders.– Alt jeg gjør, handler om å bidra til å gjøre verden mer bærekraftig. Den beste måten å gjøre det på å utvikle unge, modige ledere som tør å ta tak i globale problemer og utfordringer, mener hun.
(Denne artikkelen ble først publisert i Innovasjonsmagasinet 2016)
– Det var da jeg og familien min besøkte min mors beste venninne som jobbet for Innovasjon Norge i Sør-Afrika, at jeg fikk mulighet til å jobbe som frivillig på en skole i slummen i Soweto i Johannesburg. Hun jobbet nemlig frivillig selv, så hele familien fikk lov til å hjelpe til. Det gjorde stort inntrykk å se og oppleve slike enorme klasseforskjeller som eksisterer der.
Nørve har så lenge hun husker vært mer enn gjennomsnittlig opptatt av rettferdighet, likeverd og bærekraft, men det skulle ta en stund før hun virkelig fant ut hvordan hun kunne gjøre en forskjell. Det betyr ikke at hun ikke var tidlig ute med å prøve seg som gründer, snarere tvert i mot. Allerede som om 17- åring startet hun sin første ungdomsbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap, og for bare 3 år siden var hun med på å starte GAIA AS, et møtested for kvinner som ønsker å utvikle og utfordre seg selv. Mange vil nok derfor beskrive Nørve som en ekte gründersjel, men det er ikke selve det å være entreprenør som er lidenskapen hennes.
– Jeg kunne nok aldri ha jobbet for noe eller noen, så det å skape sin egen arbeidsplass har alltid vært naturlig for meg. Samtidig er det viktig for meg å presisere at entreprenørskap bare er verktøyet jeg bruker for å gjøre det jeg virkelig brenner for, nemlig å gjøre verden til et bedre sted å være. Klarer vi å utvikle unge ledere med gode verdier, vil disse kunne ha en enorm impact på lang sikt, spår hun.
Men hva er en god leder for deg?
– En god leder er en som vet hvor man skal, noe som jeg mener ofte mangler hos dagens næringslivsledere. Jeg leste en gang en rapport som hevdet at 95 % av ledere er ledere basert på et behov for annerkjennelse. Med det som utgangspunkt, mener jeg det er umulig å kunne være en god leder. En god leder må ha et genuint ønske om ett eller annet; du må vite hva du ønsker å oppnå, og også hvorfor du skal ha retten til å lede andre. For meg som leder for eksempel, er det ikke det å bli husket som er viktig, det som er viktig er at jeg får muligheten til å være med å påvirke og utgjøre en positiv forskjell.
– Jeg mener også at verdisynet til ledere i næringslivet må endres, ikke fordi de ikke bryr seg, for det tror jeg mange av dem gjør. Problemet er at når det kommer til å ta en beslutning, så kommer ofte økonomisk gevinster i første rekke. Det vi må få til, er derfor strukturer der lederne ikke lenger trenger å velge mellom for eksempel økonomisk gevinst eller miljø, mener hun.
Skaper potensiell innovasjonskraft
I perioden som medgründer i Gaia hang Nørve mye på Mesh, der hun møtte sin nåværende arbeidspartner Michael Engström, som jobber med innovasjon i konsulentselskapet INNEOX. På tross av forskjell i både alder og erfaring, fant duoen fort ut at de hadde noe til felles – nemlig at de begge var enige om at en av de mest effektive måtene å skape en mer bærekraftig verden på, er å utvikle unge, modige ledere med de rette verdiene. Der hvor Engström og INNEOX hadde metode og kunnskap på hvordan de skulle gjøre dette, satt Nørve på innsikt om målgruppen. I 2014 piloterte de lederprogrammet Future Leaders Academy med 10 personer, som de utviklet programmet med. Nå er de 60 stykker, og til sommeren blir de hele 200 til.
– Vi fokuserer mye på selvledelse, altså på å gi kursdeltagerne innsikt i hvem de egentlig er, hva de brenner for, og hva de ønsker å jobbe med. Man kan som kjent ikke lede andre hvis man ikke kan lede seg selv. Vi jobber også mye med selvfølelse, fordi selvfølelse sier mye om hvilke mål man setter seg. Har man lav selvfølelse, så setter man seg automatisk lave mål fordi man ikke tror man klarer noe bedre. Da er det ofte vanskelig å se hvilke mulighetene som egentlig ligger der ute. Som resultat oppstår det en innovasjonsprosess, nettopp fordi man, ved å jobbe med selvfølelsen sin, begynner å se muligheter man ikke klarte å se tidligere.
– Når vi i tillegg klarer å samle Norges topptalenter innenfor ulike områder, og gi dem evne til å identifisere ikke bare hva de ønsker å påvirke, men også driven til å gjennomføre det, skapes det mye potensiell innovasjonskraft.
Lederutviklingskurset er gratis for de unge som blir tatt opp, og er et ettårig program som går over åtte helger. For å kunne finansiere programmet har de startet Future Labs. Her jobber de med selskaper som Santander og SOS Barnebyer med innsiktsarbeid og innovasjonsutvikling ved å sette milleniumsgenerasjonen i kontakt med næringslivet.
– De aller fleste selskaper skjønner at de trenger hjelp med å takle endringene som skjer i samfunnet, samt forstå hvordan milleniumsgenerasjonen tenker. Å forstå hvordan man bruker denne innsikten i sitt eget marked, kan være en utfordrende prosess, noe vi da hjelper dem med mot at de sponser programmet vårt, forklarer hun.
At Nørve, som daglig leder i selskapet, har mange baller i luften, er ikke vanskelig å forstå – Men får hun noen gang tid til å slappe av?
– Vel, jeg hadde en ganske ekkel opplevelse for noen år tilbake der jeg havnet på legevakten to ganger på en uke på grunn av stress. Det var en skikkelig oppvekker for meg, så nå har jeg blitt veldig god til å koble av når det trengs. Da går det gjerne i å se på videoer på Youtube. Jeg er nemlig helt obsessed med youtube vloggere, sier hun og ler.
Tenkte globalt fra dag én
Tanken bak Future leaders har vært global fra starten av. Neste år planlegger Nørve og Ekström å sette opp programmet i både Danmark og USA. Her er planen å bruke unge som allerede har gjennomført programmet. Modellen er nemlig bygd opp slik at man det første året går lederprogrammet, det andre året får praktisk ledererfaring ved å være med på å kurse dem som da går år én, før man det tredje året vil få muligheten til å sette opp Future Leaders i et annet land om man ønsker, og ledelsen ser at man har det som skal til.
– Vi kommer snart også til å lansere Future Leaders corporet, som er bygget på samme forretningsmodell som skomerket Toms. Det vil altså fungere slik at når en av våre samarbeidspartnere kjøper et lederutviklingsprogram, så sponser de automatisk et lederutviklingsprogram i et U-land. Dette er for oss en veldig riktig vei å gå, ettersom vi tror det kommer til å skape mye impact, avslutter hun.
Ukens gründercase er et selskap startet av en tidligere hjelpepleier fra Skien som så et udekket behov – bokstavlig talt.
Astrid Skreosen startet ASAP-Norway og har de siste årene i samarbeid med helse- og omsorgsbransjen utviklet neste generasjons oppdekningsutstyr til sengeposter, bord og bårer hvor det er særlige behov i forhold til søl og væskeproblematikk.
– Våre produkter består av et unikt materiale med ultra høy absorberingsevne (10 liter/m2), som er kun 0.7mm tykt og tåler en belastning på opp til 200 kg. Med en myk og fleksibel bio-film som utgjør en vanntett og pustende barriere, er produktene komposterbare og miljøvennlige. De er patenterte og Svanemerket, og nå begynner interessen også å ta seg opp internasjonalt, forteller hun.
Selskapet er nå er i en emisjonsfase rettet mot forretningsengler, der de ønsker å hente inn kapital til videre internasjonal ekspansjon.
På innøvd vis snakker politikere alltid varmt om gründere og innovasjon, når det er valgkamp. Men hva skjer etter valget, når de selv får styre en næring?
Det er kommunepolitikere som styrer, forvalter og setter premissene for de kommunale taximarkedene i Norge. I Oslo har det vært slik at de styrende politikerne ikke har tillatt noen nye aktører adgang til taximarkedet på 17 år, til tross for at flere entreprenørbedrifter med innovative taxikonsepter har søkt. Selv om Oslo er verstingen i landet, står det heller ikke så bra til i de øvrige politikerstyrte taximarkedene i Norge.
Politikeres styring av taximarkedene avdekker hvilket hav av avstand det er mellom liv og valgkamptaler, når det gjelder innovasjon. Den eneste reelle verdien politikere hittil har funnet i innovasjon, er som krydder og stuffing til å løfte egne valgkamptaler.
En kan si hva en vil om taxinæringen, men som den mest politikerstyrte kommersielle næringen i Norge, er den særlig egnet som parameter for å måle politikeres reelle forhold til innovasjon. Styringen gir faktisk et presist bilde av et partis nærings- og innovasjonspolitikk – i et nøtteskall.
Vis meg hvordan du styrer taxinæringen, så skal jeg fortelle deg om din næringspolitikk
I 2010 forelå en betydelig rapport om Oslos taximarked, laget av analyseselskapet Econ Pôyry. Rapporten påpekte nettopp fravær av innovasjon og anbefalte at nye aktører fikk slippe til i markedet.
Byrådsleder den gang, Stian Berger Røysland (H), underkjente imidlertid rapporten fordi de faste gamle taxieierne protesterte. Rapporten, som Oslo kommune hadde betalt ca. en million kroner for, gikk i søpla. Konklusjonene harmonerte ikke med Røyslands egen politiske overbevisning.
Etter kommunevalget i 2011 var det Ola Elvestuen og deretter Guri Melby fra Venstre som fikk styre det kommersielle taximarkedet i Oslo. En viktig oppgave som samferdselsbyråder var å tilrettelegge for et taximarked til beste for byen og publikum.
Hva kunne vært bedre, for å løfte og optimalisere byens taxitilbud, enn nye og innovative konsepter?
Jeg har aldri klart å finne noen helt rasjonell forklaring på det som lignet forakt for gründerinitiativ. Det at ingen av Byrådene hadde kompetanse på næringsliv, markeder og innovasjon, kan være en forklaring. Kanskje forvekslet de «innovasjon» med «byråkrati», som sukker med salt i en oppskrift? Min teori er imidlertid at de anså private gründerinitiativ som sjenerende for den styringen de selv gjerne ville utøve. Det var jo ikke private gründerinitiativ som skulle gjøre drosjetilbudet bedre, men de selv, med egen politikk. Styringen av taximarkedet var en slags premie gitt til valgvinnerne
Som følge av Røysland, Elvestuen og Melbys styring utviklet taximarkedet seg til en katastrofe. Prisene føk til himmels og kundene rømte. I dag lider markedet og publikum fortsatt av det blytunge byråkratiet som Venstre innførte og av forbudet mot nyetableringer.
Lite tyder på at ødeleggelsene Venstre påførte taximarkedet vil bli leget, nå som Lan M. Berg fra Miljøpartiet har tatt over styringen som samferdselsbyråd i Oslo. Snarere tvert om
Heller ikke Berg har noen kompetanse på næringsliv, markeder og innovasjon. I likhet med Røysland, Elvestuen og Melby hadde også Berg blitt ansett som ukvalifisert og fått avslag, om hun eksempelvis hadde søkt en stilling med ansvar for å drive en budbil, for å sette kompetansen deres i perspektiv.
Som ny Samferdselsbyråd, var Berg rask med å avslå forespørsel om audiens for å presentere vår innovasjon. Deretter avslo hun søknaden om å få lansere et nytt og innovativt taxikonsept. Vi var da de siste gjenværende taxigründerne i Oslo som hadde overlevd Venstres gründerslakt.
Berg begrunnet avslaget med at innovasjon og nye konsepter kunne ha negativ effekt på inntektene til de 1780 taxieierne som Oslo har hatt siden 1999. Hun mente de måtte få leve av yrkene sine i fred.
Etter ett år med Berg bak rattet, fortsetter taxiprisene i Oslo å øke i takt med at kundene rømmer, omtrent etter samme prinsipp som å pisse i buksa for å holde varmen. Oslos drosjemarked nå på stø kurs mot kollaps som følge av politikere som mener private gründerinitiativ er en pest og en plage.
Selv om taximarkedene i Norge har blitt ødelagt som følge av at politikere har fått regulere dem ihjel, og skapt små Nord-Koreaer i norsk næringsliv, tror jeg vi bare får prise oss lykkelige over at det ikke er særlig mange andre næringer i Norge som politikere får styre.
Ett år har gått siden Oslo Børs lanserte Merkur Market for små selskaper. I hvilken grad har det vært en suksess? Og hva har vært det mest utfordrende med prosjeket?, spør vi børsdirektør Bente A. Landsnes i denne ukens fredagsprofil.
Navn og alder: Bente A. Landsnes (59 år) Stilling: Børsdirektør Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Ipad Dine tre favorittapper: Bloomberg, Kindle og Finansavisen Beskriv deg selv med tre ord: Ryddig, humoristisk, utålmodig Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg er en teknisk ‘addict’ Hvordan kobler du av om vinteren? Med lange skiturer i fjellet
Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg ønsker alltid å bli enda bedre, hele tiden
Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– Å forstå den teknologiske utviklingen og hva den betyr for oss
Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– Bransjeendringer, samt ungdommens skiftende bruk av medier/teknologi
Hvordan ser Oslo Børs ut i 2020?
– Oslo Børs vil fortsatt være den mest internasjonale markedsplassen i Norden, og har fortsatt sin spesialisering som den beste markedsplassen for de norske og internasjonale selskapene som er notert her.
Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?
– Andre børser, andre finansieringsformer og helt nye aktører.
På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Oslo Børs?
– 7,5
Det er nå ca. ett år siden dere lanserte Merkur Market for små selskaper. I hvilken grad vil du si det har vært en suksess og i hvilken grad har det vært utfordrende? På hvilken måte?
– Merkur Market startet sitt eget liv med syv selskaper allerede fra første dag, 13. januar 2016. Det var tidenes noteringsdag på Oslo Børs! Så kom enda fire nye selskaper i desember, samt et helt nytt og tilpasset regelverk fra 1. januar 2017. Det er veldig positivt at aksjene og egenkapitalbevisene på Merkur Market kan handles elektronisk. Det er også svært positivt at selskapene som handles der, skattemessig behandles likt som unoterte selskaper for eierne. Vi opplever en sterkt økende interesse fra både selskaper og investorer. Vi fortsetter å utvikle Merkur Market slik at den til enhver tid vil være tilpasset markedets behov.
Hvilke tre vesentlige fordeler vil du si at en notering på Merkur Market innebærer for entreprenører som ønsker videre vekst?
– Først vil jeg få si at de fleste investorer er opptatt av en trygghet når det gjelder informasjon, transparens og likebehandling. Merkur Market tilbyr dette. For entreprenørene gir Merkur synlighet, tilgang til et bredt investorunivers og derved bedre mulighet for å hente kapital.
Hvilke endringer vil innovative vekstselskaper oppleve utover våren? Gjør Oslo Børs nok? Hva kan bli bedre?
– Vekstselskaper har naturlig nok mange utfordringer og tilgang til kapital er ofte det man bruker mest tid på. Norges satsing på nye sektorer og vekst er kanskje den viktigste drivkraften man har i denne perioden og derved en naturlig synliggjøring av gode prosjekter. Det er mye som kan bli bedre, men jeg tror at det å få vist seg frem og møtt interesserte investorer til syvende sist er nøkkelen for mange selskaper. Oslo Børs har selv startet å synliggjøre de små og noterte selskapene i form av investorkvelder og vil fortsette med det, i tillegg til et aktivt engasjement med Aksje-Norge.
Som leder av Oslo Børs, hvilken oppfatning har du av at kun en liten andel av investeringene er eid av private aktører? Vil den nye modellen basert på den britiske SEIS-ordningen medføre at det blir flere private investorer som går inn i selskaper, tror du?
– Jeg tror SEIS-ordningen bidrar veldig godt, og bidrar til økt deltagelse fra private investorer. Skatteordninger har historisk vist seg å ha en stor drivkraft. Den nye aksjesparekontoen som i år blir tilgjengelig for norske privatpersoner, er svært positiv, men vil dessverre kun omfatte aksjer på børs/regulert marked nå ved oppstart. Den vil altså ikke gjelde for selskapene på Merkur Market. Så her har vi noe å arbeide videre for. Men den vil, tror jeg, øke interessen for å spare i aksjer for privatpersoner. Og det er en god begynnelse.
Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg er optimistisk! Vi har allerede sett at olje og gass-næringen evner å redusere sine kostnader, og derved øke sin konkurransekraft. Det er selvfølgelig fortsatt en vanskelig tid, men det skjer mye positivt. Denne omstillingen i norsk økonomi har også skapt mye kreativitet og mange kompetente frigjorte ressurser er i gang med nye prosjekter. Norge har økonomisk evne til å bidra til en omstilling og vekst innenfor nye områder. Det er dog viktig at vi evner å prioritere områder hvor vi har fordeler og faktisk kan være konkurransedyktige i et internasjonalt perspektiv. Jeg er også opptatt av at vi kan bli bedre på langsiktighet. Vi ser dessverre altfor ofte nye spennende bedrifter skapt i Norge som selges i stedet for å vokse seg store i Norge og bidra til gode og langsiktige arbeidsplasser.
Det har blitt tradisjon at norske toppledere og politikere begynner året med en kollektiv kickoff i regi av NHO’s årskonferanse, så også i 2017. Introdusert av de elleville Ylvis-brødrene entret vår statsminister scenen i Oslo Spektrum og erklærte – hold dere fast, – at regjeringens mål er å utløse lønnsomme innovasjons- og teknologiprosjekter.
Man må nesten fortsatt være i bakrus etter nyttårsfeiringen for å ikke se det opplagte i dette målet. Hun la deretter til at hennes regjering har økt støtten til næringsrettet forskning og innovasjon med over tre milliarder kroner de siste tre årene, men glemte å nevne at over to av de milliardene gikk til Norsk Hydro som fikk pengene for å utvide en eksisterende fabrikk. Lobbymessig innertier for Hydro-sjefen, men hvor er den kritiske pressen når slikt får passere ukommentert, spør vi.
Selv om vertinnen gikk rundt i en knallrød kjole, var det ingen tvil om at det på Made in Norway konferansen torsdag gikk i grønt. Det meste handlet om grønn konkurransekraft, ispedd noen flotte eksempler på hvor stort potensialet er i den «blå åkeren». Havet er en ekstremt lite utnyttet ressurs, kun 2% utnyttes, sa Aker BioMarine’s Cilia Holmes Indahl fra scenen og la til at «Vi må ha bredde i norsk havbruk hvis vi skal ha et bærekraftig havbruk og vi må tenke globalt. Kudos til Aker BioMarine for flott innlegg som du kan se om igjen her.
For våre lesere er det et poeng å nevne at både statsministeren og mange av de dyktige talerne som inntok den sentraliserte scenen, påpekte at de gode, grønne ideene ikke blir til nye jobber uten penger som kan finansiere dem. Derfor heier nå også statsministeren på de som investerer i nye jobber, noe som også kom frem under nyttårstalen som vi kommenterte på i tirsdagsutgaven.
Det er flott at regjeringen og Erna med 9 måneder igjen til valget finner det opportunt å heie frem de som tør satse på gründerne, men vi må få lov til å minne om at disse heiaropene fortsatt ikke overdøver lyden av at hun slett ikke har levert på Høyres valgløfte om å fjerne formueskatten. Etter over tre år i regjering er dette svakt. Som vi i InnoMag har skrevet siden vi kom på «nettgata» for første gang for litt over 4 år siden, er det latterlig enkelt å gjøre Norge mer gründervennlig; Det kan gjøres på 24 timer og handler om tre enkle grep;
Gjør det gunstigere å investere i startups, Norge har allerede en svært gunstig løsning for eiendomssektoren og maritim sektor så dette burde være en no brainer!
Sørg for at statlige midler co-investeres med private investorer!
Krev at statens eget virkemiddelapparat (det ligger 28 milliarder norske kroner der) gis klar beskjed om å spille på lag med private initiativ, i stedet for å sloss mot som verst de kan!
Statsministeren avsluttet med å avsløre at regjeringen hadde sett helt til hva Danmark gjorde for bare 7 år siden, og som et resultat at dette vil man nå gi Innovasjon Norge i oppdrag å etablere et samarbeid med privat næringsliv. Dette er samme organisasjon som for 6 uker siden skriftlig fortalte InnoMag at man av prinsipp ikke inngikk samarbeid med private aktører. Regjeringens mål er fagert nok, men når man ber totalavholdsmannen om å stå for skålingen blir det jo ingen fest. De 15 millionene skal det bli spennende å følge, og vi lover å følge opp. Nå kan det jo være at Anita Krohn Traaseths nyttårsforsett handler om å fortelle sine byråkrater i Innovasjon Norge at privat næringsliv ikke er en styggedom, men så lenge den offisielle holdningen kommunisert av selskapets egen kommunikasjonsavdeling går ut på ikke å samarbeide med private aktører så gremmes vi – og mange med oss. For å sitere ryddig «Som sagt – vi inngår ikke partnerskap med private aktører, uavhengig av om det er økonomiske bindinger eller ei». Dette ble skrevet av Innovasjon Norges kommunikasjonssjef med to av Innovasjon Norges ledere i kopifeltet den 29. november.
PR-guru Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese gikk på sin blogg på PR-byråets nettside hardt ut mot Innovasjon Norge før jul og skrev følgende «De tre siste årene har Innovasjon Norge kastet 859 millioner gründerkroner ut av vinduet. Det er en skandale!». Bakteppet for kommentaren var at Geelmuyden Kiese var én av 12 finalister til årets Ernst & Youngs «Entrepreneur Of The Year-pris», og kun én av de tolv kunne erindre at de hadde fått noe hjelp fra Innovasjon Norge.
Det hører med til historien at Innovasjon Norge hevder dette er feil, men om entreprenørene som lykkes ikke opplever at de får hjelp, så henger det muligens sammen med holdningen om at man ikke samarbeider med private aktører. Det er uansett spesielt at denne holdningen medfører at man får ansvaret for å forvalte Erna Solbergs nyttårsgave som nettopp går ut på å samarbeide med private aktører.
Uansett, 2017 er ungt og så langt grønt, – og det er mange flotte signaler som tyder på dette blir et spennende år hvor omstilling, innovasjon og endringskraft vil stå i fokus.
Kristin Skogen Lund, selv en av Norges beste talere, oppsummerte sin egen årskonferanse i sin røde kjole med å riste frem det noen av lederne i salen nok kunne oppfatte som en rød klut. ”Vi må bli mer fandenivoldske”, sa hun. Det faller oss lett å istemme. Fandenivoldske entreprenører, intraprenører og endringsagenter med pågangsmot er jo kjennetegnet på våre lesere, og det gleder oss at Kristin Skogen Lund og mektige NHO mener at du som leser dette er blant de som fortjener landets og NHOs anerkjennelse.
Årets første innovasjonsblomst er avsendt, den har du og NHO ærlig fortjent, Kristin!
Skal vi tro foredragsholderne under årets NHO konferanse, finnes det et hav av muligheter for norsk næringsliv- bokstavelig talt.
I dag var det igjen duket for årets NHO-konferanse. Dette året var temaet ”Made in Norway”, der politikere og næringslivstopper møttes for å diskutere veien videre for å skape et grønnere og mer konkurransedyktig Norge.
For det er ingen hemmelighet at klimapolitikken vil bli betydelig skjerpet i årene fremover hvis vi skal kunne nå klimamålene vi har satt oss. I følge president og administrerende direktør for World Resources Institute Andrew Steer, trenger vi en reformasjon på lik linje med den Martin Luther gjorde for over 500 år siden, da han innførte protestantismen i Europa.
Globalt må vi redusere utslippene våre med hele 85 % hvis vi skal klare å nå målet om en temperaturstigning på mindre enn 2 grader sammenliknet med 1850 (som er det klimaekspertene mener er grensen for hva naturen kan tåle) – og det på bare 35 år. Samtidig er det estimert at 40 % av jobbene vi har i dag ikke vil eksistere om 10 år.
For å få til en grønn og bærekraftig omstilling må derfor distruptive endringer til, noe Norge kan klare, skal vi tro ekspertene på scenen i dag.
Fordelen til Norge er blant annet at vi er et lite land, noe som gjør at at vi kan omstille oss raskere enn andre. Samfunnet vårt er også preget av høy tillit blant de viktige aktørene, noe som tilrettelegger for et godt samarbeid på tvers av sektorer.
Men som Tore Ullsten påpeker: – et godt utgangspunkt er ikke nok, det kreves også gjennomføring.
Ocean Valley
Statsminister Erna Solberg, som var første mann ute på talerstolen i dag, trakk frem tre begrep som skal prege norsk næringsliv fremover, nemlig at det skal være grønt, smart og nyskapende.
– Grønt fordi vi må ha konkurransekraft. Smart fordi kunnskapsbaserte arbeidsplasser med høy lønnsomhet er nødvendig hvis vi skal bære vårt velferdssamfunnet. Nyskapende fordi vi står overfor en omstilling.
– Da må vi heie frem de som skaper de nye jobbene – Dere fortjener honnør! Det skal være lov å både feile og lykkes, men det må allikevel være flere som lykkes enn mislykkes.
Så hvor kan vi bli best?
Et område vi er ledende på er havet. Gjennom vår kunnskap og kompetanse om å bygge ut og operere komplekse olje- og gassinstillasjoner til havs, høste energi og mat til havs og transportere varer og mennesker til havs.
– Jeg tør å påstå at vårt marine offshore-cluster er vårt Silicon Valley, eller kanskje bedre sagt, vårt ”Ocean Valley”. Dette fordi det er preget av høyt utdanningsnivå og teknologinnhold, med enkel tilgang til ledende instutisjoner og selskaper innefor ulike områder, sa Remi Eriksen, konsernsjef i DNV GL.
– Jeg har derfor til gode på mine reiser rundt om i verden å finne et cluster som kan måle seg med Norge når det kommer til nytenkning og omstilling.
En ubenyttet ressurs
Urbanisering er en sterk, global driver. Folk flest bor i byer og 75 % av alle byer ligger nær havet. I 2060 anslås det at over 80 % av verdens befolkning vil bo innen en 10 mils omkrets til havet. Det betyr at havet i enda større grad og på andre måter vil kunne bli benyttet til å skaffe mer ren energi, mer effektive og utslippsfrie transportsløsninger og mer sunn og næringsrik mat.
Per dags dato er havet nemlig en ekstremt ubenyttet ressurs. Kun 2 % av maten vår kommer fra havet.
Foto av Martin Slottmo Lyngstad for NHO
En av aktørene som derfor satser stort på nettopp havområdet ,er Aker BioMarine AS, et globalt integrert fiskeri- og bioteknologiselskap, med mål om å sette likhetstegn mellom havets og menneskers helse. De har blant annet utviklet en ny type biomasse kalt krill, som gjør at laksen vokser fortere og blir fastere.
– Vi må ha en større bredde i havbruk for å være bærekraftig. Vi må bli flinkere på mer enn laks. Vi må se utover den norske kystlinjen og tenke globalt. Dette for å ha flere bein å stå på, bli robuste og klare å skalere, sa bærekraftsdirektør Cilia Holmes Indahl.
På NHO konferansen «Made in Norway» i dag annonserte statsminister Erna Solberg opprettelsen av et nytt, norsk profileringsinitiativ i sin tale. Dette etter inspirasjon fra danskenes «State of green» med formål å synliggjøre norske, grønne teknologiløsninger. Oppdraget ble gitt til Innovasjon Norge som skal levere prosjektet sammen med industri – og næringsliv.
– Vi ønsker å synliggjøre norske, grønne løsninger for økt eksport, for investeringer i forskning og utvikling og for ny næringsvirksomhet i Norge. Vi vil derfor gi Innovasjon Norge i oppdrag å etablere et samarbeid med privat næringsliv. Formålet skal være å gi Norge en offensiv, grønn profil for internasjonale investorer, sa statsminister Erna Solberg under annonseringen.
2016 var et rekordår for grønne investeringer i Innovasjon Norge, der utprøving av ny, miljørettet teknologi hadde størst etterspørsel med en vekst på 35 prosent sammenlignet med 2015. Rundt halvparten av alle Innovasjon Norges finansieringssaker innvilget i 2016 driver frem nettopp grønne, teknologiske løsninger, og de kommer fra alle næringer.
– Stor kudos til statsministeren og regjeringen som tar et så tydelig og viktig grep. Dette er å ta lederskap, å lytte til viktige internasjonale signaler, for så å øke vår evne til å posisjonere og selge norske løsninger som svarer opp flere av FNs bærekraftsmål, og som vil øke vår konkurransekraft. Vi gleder oss over å bli tildelt oppdraget og er klare til å gjennomføre og levere tett sammen med norsk industri- og næringsliv, sier administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge i en pressemelding.
Verdensledende nisjeaktør
I 2016 gjennomførte Innovasjon Norge 227 dybdeintervjuer av næringslivsledere i 17 land. Nullpunktsanalysen ser på hvordan Norge, nordmenn og norske bedrifter oppfattes internasjonalt.
I følge analysen oppfattes Norge som en verdensledende nisjeaktør, særlig innen olje, maritim og sjømat. Videre ses norsk næringsliv på som høyspesialisert, med teknologisk avanserte kvalitetsprodukter. Prisen er høy, men kvaliteten er trumfkortet. Norge oppleves å være gode på å gå fra 0 til 1 (dvs. lage prototyper), men mindre gode på å gå fra 1 til 1000 (dvs. masseproduksjon).
Den norske forretningsstilen oppleves som ærlig, direkte, profesjonell og ukorrupt. Den korte avstanden mellom leder og «gulv» beundres, og oppmuntrer til innovative løsninger og selvrealisering.
– Dette er en svært god posisjon for Norge å bygge videre på. Vi oppfattes som pioner på å ta i bruk teknologi for bærekraftige løsninger. Når vi i tillegg får høy score på troverdighet, er dette et meget godt utgangspunkt for videre markedsføring og merkevarebygging av norske bedrifter og norsk kompetanse, sier Cathrine Pia Lund, direktør for Merkevaren Norge i Innovasjon Norge.
For dårlig på kommunikasjon
Imidlertid oppfattes norsk næringsliv som lite kunde- og markedsorientert, og lite fleksible. Vi lytter ikke nok til kundens behov, og vi er dårlige på kommunikasjon og markedsføring. I tillegg oppleves det at nordmenn er lite nysgjerrige på andre kulturer og forretningsskikker. Den direkte stilen kan ofte oppfattes som uhøflig, overambisiøs eller for lite ydmyk.
Analysen bekrefter i stor grad tidligere undersøkelser, og viser at Norge har stort potensiale, men at vi må bli bedre på markedsfokus- og kommunikasjon. Tiden da gode produkter solgte seg selv er over, og gjennomgående for nesten alle kildene, er tilbakemeldinger på at norske virksomheter har et potensiale i å være mer aggressive i kommunikasjonen.
Kjære Erna! I årets første uke er det mange tegn til at 2017 kan bli et godt år for både Norge og landets mange gründere.
Ikke bare reddet Venstre flere gode ordninger for landets vordende entreprenører og deres tidligfase investorer i begynnelsen av desember, men nå tror også over halvparten av norske ledere på bedre tider i 2017 (Norstat i en undersøkelse for FINN). Som om ikke dette var nok, var nyttårstalen din en real opptur for slike som oss.
I 2017 må vi alle lene oss litt mer fremover, sa du. Vi står foran store utfordringer, fortsatte du og nettopp derfor vil du gjøre Norge til et bra land å drive verdiskaping i. Talen var kort oppsummert en hyllest til alle landets endringsagenter, de som tør å gå foran, de som flytter Norge fremover. Kudos til deg for den talen!
Vi kan glede deg med å informere om at det ikke mangler på pågangsmot, og tre nye gründercases er allerede registrert på InnoBørs de første tre dagene av det purunge året. I løpet av de neste ukene gleder vi oss til å presentere de utførlig for deg – for du leser vel InnoMag du også?
Nå oppfordrer vi deg til å følge de flotte ordene opp med konkret handling når det gjelder å støtte gründere. I talen snakket du om å heie frem de som skaper de nye jobbene, og vi tror ubeskjedent at du da også inkluderer å heie frem de som heier frem endringsagentene. Innovasjonsbørsen InnoBørs er i praksis en gratis hjelp til landets entreprenører som du skrev om i din egen Sundvollen erklæring høsten 2013.
Basert på gode tilbakemeldinger fra blant annet dyktige politikere som Høyres Jan Tore Sanner og Svein Flåtten, samt gründerforkjemperne som Venstre’s Terje Breivik, Arbeiderpartiets Gunvor Eldesgaard og Fremskrittspartiets Jørund Rytman, introduserte vi InnoBørs og lente oss fremover.
Problemet er at ingen av de aktørene som kongeriket Norge har ansatt for å hjelpe gründere, har så mye som løftet en finger for å hjelpe til. Kanskje 2017 blir året hvor også vilkemiddelapparatet for alvor får øynene opp for verdien med samspill mellom private og offentlige aktører, gründere og investorer.
Kjære Erna, det er flott at du oppfordrer oss til å ta initiativ og lene oss litt mer fremover, vi lover å stå på også i 2017 for norske endringsagenter, – og følger du med på InnoBørs i 2017 vil du bli imponert over alle de flotte startup-selskapene vi starter her i dette langstrakte landet!
Vi begynner året med å lete etter Norges 50 mest innovative startupene til årets papirutgave av InnoMag. Send oss gjerne tips dersom du sitter med noen gode forslag. PS: Det er lov å nominere seg selv!
«En arbeider er sin lønn verd,» sa min morfar, fiskeren, lederen og losen fra Flekkerøy for femti år siden. Lenge trodde jeg at dette var en selvfølge, en slags rettighet alle mennesker har. Men nå lurer jeg mer og mer på om denne rettigheten kun gjelder innenfor norske grenser og at de fleste av oss bryr oss fint lite om arbeidere som bor langt borte?!
En arbeider i Bangladesh som syr skjorta mi for eksempel, skal ikke han eller hun kunne leve av lønna si? Nå i 2016? Nei, sier de store tekstilkjedene i Norden som har hatt enorme inntekter i mange år fordi de har utnyttet fattige tekstilarbeidere som slaver og svært få har protestert. Vi må vente til 2025, sier de. Da kan tekstilarbeiderne få levelønn, muligens, om vi er heldige. Vi må tenke langsiktig. Dette er et veldig komplisert samspill, sier de og toer sine hender. Det er fabrikkeieren og politikerne i de enkelte landene som må bestemme når arbeiderne deres kan få levelønn. Det er de som har skylden når så ikke er tilfelle. Vi i Norge og i Norden kan ikke gjøre noe med det dessverre. Om myndighetene i de landene vi opererer i, ikke vil gi arbeiderne levelønn, så er det opp til dem!
Jeg undres og tenker på den gang da jeg igangsatte verdens første produksjon av verdige, bærekraftige og økologiske håndklær – for å vise at det er mulig. Det var i 2006. Det var ikke vanskelig i det hele tatt, selv om jeg aldri hadde gjort noe lignende før og selv om jeg fikk masse motstand innledningsvis. Motstanden kom ikke fra produsentene eller fabrikkeierne eller de stakkars tekstilarbeiderne. Nei, motstanden kom fra hotelleierne, vaskeriene og ikke minst de offentlige innkjøperne i Norge. De lo av meg og ba meg holde meg til mitt forfatterskap i stedet for å gi meg i kast med å endre tekstilindustrien!
Først forsto jeg ikke hvorfor de var så skeptiske. Så forsto jeg at de var redd for å miste de privilegier de var vant til å ha: nemlig å lukke øynene for arbeidsforhold utover grensene i Norge og presse prisene så lavt som mulig, siden handelen foregår med et såkalt lavkostland. De brukte med stor evne hersketeknikker på meg: naivisering, mobbing og latterliggjøring. Innkjøpssjefen i en av kommunene våre lo rått på telefonen før han sa rett ut til meg at fairtrade og etisk handel har vi ikke råd til! Deretter la han på.
Gedigen katastrofe
Det måtte altså en gedigen tekstilindustrikatastrofe i Kadar i Bangladesh i 2012 til, for å få noen flere av oss til å sette oss opp i sofaen og noen offentlige innkjøpere til å våkne fra sitt selvgode innkjøpsliv, hvor det å presse priser lavest mulig er den eneste salige vei ved forhandlingsbordet. Hvor lenge skal vi i Norge ha denne type ledere og forhandlere? De deltar gjerne på konferanser hvor de er sammen med andre som snakker både om endringsledelse og forhandlingskompetanse. Men når det kommer til den makten de selv har, som innkjøpere ved forhandlingsbordet, til å skape en mer verdig økonomi gjennom alle ledd i verdikjeden, så faller de ned i sine gamle skyttergraver og har nok med å holde frem sine vanlige unnskyldninger som skjold og det å presse priser som sverd.
1320 mennesker måtte dø, deriblant flere barn, og en hel tekstilfabrikk rase sammen, før norske nyheter begynte å interessere seg for tekstilarbeidere i verden. Noen politikere stilte et par kritiske spørsmål og ba om en reaksjon fra folk flest. Den fikk de. Organisasjonen «Fremtiden i våre hender» sendte sporenstreks 3 norske ungdommer til Kambodsja til en tekstilfabrikk der og ba dem sy én dag. Det hele ble filmet av Aftenpostens filmteam. Alle 3 ungdommene begynte å gråte, ikke bare fordi det var hardt å sy under så elendige forhold uten mat, men også fordi det gikk opp for dem en etter en: «Jammen, de er jo som oss». Tenk det! Tekstilarbeiderne i Bangladesh eller Kambodsja er som oss! Opplevelsen spres nå på nettet og har fått mange likes på facebook. Det arrangeres frokostmøter på Continental og flere av oss klarer ikke lenger å toe våre hender. Vi roper høyt og tydelig: Kjære ledere og innkjøpere i Norge! Siden vi nå har forstått at arbeiderne som vever våre tekstiler og syr våre skjorter, er som oss, så vil vi gjerne at alle som har vært involvert i produktutviklingen, har fått en lønn de kan leve av! Vi vil at dere bruker forhandlermakten dere har til å sikre dette.
Konfliktnærende forhandlinger
Som pådriver og coach for denne oppvåkningen, har jeg reist verden rundt i mange år for å lære ledere å forhandle på en verdig måte med respekt for alle involverte. Jeg har vært med på å gründe to universiteter for bærekraft og etisk handel: World University for Dignity og Heliopolis University for Sustainable Development. Det jeg legger merke til når jeg coacher ledere i Norge og globalt, er at de fleste fortsatt sitter i et gammelt forhandlingsparadigme. De tenker ikke på handel som fredsbyggende, men konfliktnærende. Og dette gjelder også unge ledere. Executive managers er lært opp til å tenke: Jeg vinner og du taper, og dette spillet om makt er så inngrodd i systemet, at kreativiteten og mulighetenes arena uteglemmes.
Hva skal til for å bryte med dette gamle urettferdige forhandlingsparadigmet og få til en verdig og etisk forhandlingskultur over grensene?
Her er 3 råd for forhandlinger som skaper business og fred:
Ved forhandlingsbordet må vi bort fra prispress og se hele kjeden samlet under en felles verdi: levelønn til alle involverte og åpne forhandlingskort i mye større grad. Vi må våge å legge opp til en verdig, helhetlig og kreativ forhandlingsstrategi som tar utgangspunkt i tillit og partnerskap.
Vi må finne frem til og bygge opp under de beste business-casene: Best praksis er viktig for å vise at det er mulig. En av de tekstilprodusentene i verden som har våget å gå i forveien og gir sine arbeidere levelønn, er Sekem i Egypt – en fantastisk virksomhet med flere tusen ansatte. Mot alle odds, har de maktet å vise hvordan det går an å bygge en sunn forretning tuftet på rettferdige verdier.
Vi må spre budskapet om business for fred: Som forbrukere og ledere, må vi spre budskapet om denne type best praksis i våre nettverk selv. Da Sekem i 2012 fikk prisen «Business for Peace» i Oslo, så gadd ikke avisene i Norge å skrive om det. Dette er symptomatisk for det gamle paradigmet. Gode eksempler har ikke samme type konflikt i seg som krig. Hvorfor skrive om en landbruksvirksomhet i Egypt som skaper noe bra midt i en terrorkrig, når du kan skrive om hvor mange som kaster stein på hverandre i samme land!?
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
