Oljeprisen stiger, Oslo Børs feirer ny børsrekord og vår alles beste venn, mobiltelefonen feirer denne uka 50 år. For en utvikling vi har sett fra de første slepbare telefonene så dagens lys i 1976 til dagens multifunksjonelle digitale smarte hjelpere. Det skal bli gøy å følge utviklingen de neste 50!

Vi skal ikke påstå at vi i InnoMag har maktet å sette like stort fotavtrykk som mobiltelefonen har gjort, men så feirer vi da heller ikke 50 ennå. I stedet gjør vi oss klare til å feire våre første 4 år den 12.12. Det var nemlig den 12. desember 2012, kl 12.12 tre stortingsrepresentanter klippet snoren og åpnet www.innomag.no. På de fire årene har vi fått mer enn 25 000 medlemmer, og selv om vi venter til neste år med å feire er vi når sant skal sies temmelig stolte av dere alle sammen!

Det spørs om Sigvald Brekke er like stolt over den siste utviklingen, for mens vi andre forbereder jul har Telenor sjefen nok innsett at India-posisjonen er sjakk matt. I praksis har Sigve blitt sparket fra jobben av styrelederen eller ender det omvendt? Uansett, resultatet er at næringsminister Monica Mæland nok en gang må bruke tid og energi på å rydde opp i toppetasjen i et av Norges største og viktigste selskap. Vi er temmelig sikre på at det ikke var dette næringsministeren ønsket seg til jul J

Dette er energi hun og resten av landets politikere i stedet etter vår mening burde brukt på å legge forholdene mer til rette for landets endringsagenter og entreprenører. De som tør å satse, og da kunne de ha gledet seg over å lese om gründeren Himanshu fra Bergen som gjør en fantastisk innsats for å hjelpe fattige barn i Malawi og Uganda til bedre skolegang. Vi i Innomag kåret derfor «Colors from the World» til ukas innovasjonsnykommer på Innobørs.

Alternativt kunne de lest intervjuet med en av Norges mest innovative ledere, Arne Kristian Kolberg som er denne ukas profilerte leder.  Som toppsjef i Nortura har han blåst i hornet og staket ut kursen for de 5500 medarbeiderne i retning null avfall og 100% utnyttelse av råvarene. Skal vi løse problemene for en verden som er i ferd med å gå tom for jomfruelige råvarer, så er det næringslivet som må føre an. Det er godt det finnes næringslivsledere som ser mulighetene skiftet i retning sirkulærøkonomien innebærer.

Denne uka ble også statsbudsjettet endelig presentert Stortinget, og Erna påpekte at budsjettet inneholder gode løsninger som skaper flere jobber, sikrer velferden, bidrar til en trygg hverdag og styrker det grønne skiftet. Det høres unektelig bra ut, det betenkelige er dog at det grønne skiftet åpenbart satt langt inne å få på plass. Vi frykter at budsjettet i for stor grad gir kunstig åndedrett til gårsdagens løsninger, i stedet for å foreta de visjonære grep som bidrar til å løse morgendagens utfordringer. Ser vi i realiteten en regjering med tydelige trøtthetstegn som legger frem en altfor lite ambisiøs innovasjonspolitikk?  Kan det skyldes at næringsministeren har for mye å gjøre med store statlige selskaper som krangler bort milliardverdier?

Likevel, et definitivt lyspunkt i desembermørket er Fremskrittspartiets Jørund Rytman som fredag 9. desember nok en gang inviterer landets gründere til julesamling på Stortinget. Som styreleder i Gründerforeningen har han tatt grep og innsett den økende viktigheten av innovasjon. Vi takker for invitasjonen og gratulerer stortingsrepresentanten og de andre i Gründerforeningen med ukas innovasjonsblomst.

La oss avslutte med et håp om at Jørund Rytman deler innovasjonsblomsten med sine stortingskollegaer, i alle fall de som har innsett at vi er på vei mot et vaskeekte innovasjonssamfunn med helt nye regler, – og nye vinnere.  I stor grad er det norske endringsagenters mål og prioriteringer som vil avgjøre hvor godt vi klarer denne overgangen, og vi håper for Norges del at de 168 stortingspolitikerne anser seg som endringsagenter. Gårsdagens løsninger er det allerede nok av folk som heier på!

Happy Friday!

– I alt mitt internasjonale arbeid så har jeg erfart at det blir fart i sakene når vi får samarbeid mellom myndighetene og private aktører, sier H.K.H Kronprins Haakon. 

Ifjor vedtok verdenssamfunnet bærekraftsmålene, som handler om hvordan vi kan skape en verden som tar vare på menneskene, samfunnet og kloden vår i et langsiktig perspektiv. Det handler om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, bedre helsekår og skape fred.

– De utfordrer oss til å tenke nytt, om hvordan vi kan jobbe sammen for å komme dit, sier Haakon.

Les mer: Richard Branson i Oslo: Norge må bli mer ukomfertabel

Kronprinsen vil berømme næringslivet for å være bevisst og fremoverlent innen bærekraft. – Det er krevende å satse på strategier som kanskje ikke gir de store uttellingene på kort sikt. Det handler ikke bare om å gjøre det rette. Kloke bedriftsledere tenker i et langsiktig perspektiv, at det som er bra for oss som individer, og for kloden vår, er bra også for bedriften på lang sikt.

– Et ferskt eksempel som jeg synes gir et godt og optimistisk bilde er Bergen næringsråds årskonferanse som nylig ble avholdt og som hadde bærekraftsmålene som hovedtema. Ett av spørsmålene som ble stilt og diskutert var: Hva vil det bety om din bedrift ikke tenker bærekraft?

– Enten vi representerer en bedrift, en organisasjon, myndigheter, sivilsamfunn, Kongehuset eller bare oss selv, så er dette et spørsmål vi i vår tid ikke kan la være å stille oss.

Kronprins Haakon sier han blir inspirert av bærekraftsmålene, men ønsker å sette ekstra fokus på tre av målene: Likeverd, innovasjon og samarbeid.

Likeverd

– Tusenårsmålene som ble avsluttet og evaluert i 2015 var en stor suksess. I løpet av perioden ble ekstrem fattigdom halvert, og nå går 9 av 10 barn i verden på skole. Helsen til barn har blitt mye bedre.

– Verden klarte ikke å nå alle målene, men de gjorde stor framgang. Mens tusenårsmålene hovedsakelig fokuserte på utviklingsland handlet bærekraftsmålene om oss alle. De forplikter land -og næringsliv og enkeltmennesker i hele verden.

Innovasjon

Kronprinsen deltok nylig på SLUSH i Helsinki, Europas største oppstarts- og teknologi konferanse. Der foregikk det mange spennende prosjekter.

– Jeg traff blant annet et norsk selskap som utviklet digitale betalingstjenester for flyktninger og asylsøkere, og det vil hjelpe til å gjøre overføringen tryggere, mer effektiv og gi noen av de mest sårbare gruppene bedre sikkerhet og kontroll på egen økonomi.

– Mobilteknologien har også blitt en svært viktig utviklingsfaktor. Flere jenter vil for eksempel lære å skrive, siden de ønsker å skrive tekstmeldinger. I India er Telenor en av de aktørene som tilbyr dobbelt SIM-kort så kvinner kan ha sin egen tilgang på ektemannens mobiltelefon. Og mennene er bare glade for det, for de får bonuspoeng hver gang de låner bort telefonen til kona. Det er mange gode eksempler på at innovatører med tradisjonelle bedrifter og mange andre aktører er i full gang med å møte verdens utfordringer som vil igjen øke muligheten for å nå bærekraftsmålene.

Samarbeid

Det tredje aspektet som inspirer handler om samarbeid. Her mener Kronprins Haakon at nytenking, innovasjon og økonomisk vekst trenger næringslivet.

– Det tredje aspektet som inspirer meg handler om samarbeid. I alt mitt internasjonale arbeid så har jeg erfart at det blir fart i sakene når vi får public-privat-partnership, altså samarbeid mellom myndighetene og private aktører. For de strukturelle gjennomgripende og forpliktende endringenes skyld er de avhengig av myndighetene.

– For nytekning, innovasjon og økonomisk vekst trenger vi næringslivet og andre aktører. Når det gjelder klimautfordringene trenger vi alle. For å kunne samarbeide, for at kloke hoder kan skape nye ideer sammen, så må man møtes, derfor trenger vi møteplasser som Responsibility Works.

Norge bør ha som mål å være den globale ledestjernen innen digitalisering. Vi leder som forbrukere, så hvorfor skal vi ikke gjøre det som næringsliv også?, spør Jan Grønbech, direktør i Google Norway i ukens fredagsprofil. 

Navn og alder: Jan Grønbech (49 år)
Stilling: Country Director, Google Norway
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Chromecast Ultra, så jeg kan se det jeg vil, når jeg vil i 4K.
Dine tre favorittapper: Vipps, Yr og Uber
Beskriv deg selv med tre ord: Utålmodig, optimistisk, snill
Nevn én «funfact” få vet om deg: Det er ikke nødvendigvis morsomt, men på fritiden jobber jeg med å få bygget en omsorgsbolig for ni sterkt funksjonshemmede snart voksne jenter som har vært venner siden barnehagen, og som har et ønske om å bo sammen og dele sorger og gleder.  Dette er vanskeligere enn man skulle tro, selv i et rikt land som Norge, men et prosjekt jeg ikke kan annet enn å lykkes med da én av de ni er min eldste datter.
Hvordan kobler du av om vinteren? Jeg liker vinteren og kobler av med å gå på ski. Jeg gikk aktiv langrenn som ung og trives godt alene, eller med kona, langt inne i Nordmarka.  Naturen, og da særlig om vinteren, er hovedgrunnen til at jeg aldri kan forlate Norge for mer enn noen uker av gangen.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg elsker forandring og “disruption”. Status quo kjeder meg. Jeg trives best i et selskap der ting går fort og hvor jeg ikke aner hvordan utfordringene vil se ut om en måned.  Sånn sett er Google et perfekt sted å jobbe for meg, da man aldri blir utlært eller lei her.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Singularity University er den fremste kilden for kunnskap om det som kommer. De har samlet verdens fremste innen en rekke felt og utdanner morgendagens ledere i problemstillinger som er så komplekse at dagens ledere ikke engang forstår at det er problemstillinger.  Blant medlemmene i fakultetet der må både Peter Diamendes og Ray Kurzweil nevnes.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det er det samme som i forrige spørsmål. Ray Kurzweil har gjennom flere tiår forutsett nesten alle de forandringene vi har gått gjennom med skremmende treffsikkerhet. Dersom dette fortsetter går vi en utrolig spennende tid i møte. Jeg anbefaler alle å lese det Peter Diamandes skriver i boken “Abundance” og det Ray Kurzweil skriver i “The Singularity is Near”. Gode ideer kan komme fra mange steder. Ofte er det ikke de etablerte kildene som har de beste ideene, men kanskje ungdommer på videregående eller universiteter. Jeg får mye inspirasjon av å snakke med unge etablerere, som er oppvokste i en digital verden.

Hvordan ser Google ut i 2020? 

– Googles jobb er å organisere verdens informasjon og gjøre den tilgjengelig på en brukervennlig måte.  Dette vil vi også gjøre i 2020.  Sannsynligvis vil ”machine learning ”spille en viktigere rolle i den jobben, men målet er det samme.  Vi skal gjøre livet lettere for folk og vi skal sørge for at så mange som mulig har tilgang til informasjon, enten man bor i Kragerø eller Soweto. I dag har en 12-åring tilgang til mer informasjon enn Bill Clinton hadde i 1992.  Dette gir store muligheter. Problemet er at fire milliarder ennå ikke har noe nett å koble seg på. Dette prøver Google å gjøre noe med og forhåpentligvis har det blitt langt flere på nett i 2020.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne? 

– Vi tenker lite på konkurranse, men fokuserer heller på oss selv og hva vi kan gjøre bedre for brukerne våre. Vi skal være best på det vi gjør og så får andre prøve å være best på det de gjør. Vi løser problemer for milliarder av mennesker og løser oppgaver som mange andre ikke prøver på og det vil vi fortsette med.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Google?  

– 10  

I hvilken grad bør norske mediehus frykte Google i fremtiden?

– De bør ikke frykte oss i det hele tatt.  Vi ønsker å samarbeide med norske mediehus. Vi tror på en sterk fremtid for norsk journalistikk, og vi arbeider mye med å hjelpe utgivere med å tjene penger, fostre et åpent økosystem og bygge produkter, som kan hjelpe til å drive brukerengasjement. Digital News Initiatives Innovations Fond, hvor vi nylig delte ut over 18 millioner kroner til 7 norske medieaktører, er nok et eksempel på at vi ønsker å bidra til en mangfoldig og sterk presse. Brukerne konsumerer nyheter på en annen måte. Dette må norske medier også ta inn over seg og tilpasse seg. Digital News Initiative er et verktøy, som er åpent for alle, som de kan bruke til å tilpasse seg det nye bruksmønsteret.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?  

– Det spås at to milliarder arbeidsplasser vil bli overflødige de neste ni årene. Dette er jobber som enten er farlige, kjedelige eller som datamaskiner kan gjøre veldig mye bedre enn mennesker. Derfor vil automatisering bli viktig i tiden som kommer. Enda flere nye jobber vil oppstå, og her er det viktig at Norge er med i det digitale førersetet. Cloud computing er en annen trend.  Om 10 år vil vi tenke tilbake på 2016 og riste på hodet over at noen gikk rundt og bar på harddisker i ryggsekken sin. Transportbransjen vil snus fullstendig på hodet.  Droner, 3D-printing og selvkjørende biler, busser, trikker og tog blir vanlig.  Dette vil føre til en dramatisk forbedring i vår livskvalitet.  I 2025 vil ingen lenger produsere forbrenningsmotorer. Med en dramatisk synkende etterspørsel etter olje vil verden bli et betydelig bedre sted for oss som bor her.

Sett i sammenheng med “gründer-opprøret», er det mange der ute som savner mer handling og mindre snakk fra dagens politikere – Hva tenker du om det?  

– Jeg synes dagens politikere gjør en god jobb og er oppdatert på det meste som kommer av forandringer. Når det er sagt så er det ikke lover og reguleringer som redder Norge gjennom den digitale transformasjonen, men ledere og innovatører som forstår alvoret og tar de grepene som skal til. I tillegg må det bli mer fristende å investere i start-ups i Norge. Nordmenn bruker 10 ganger mer på Lotto enn på å hjelpe grundere med å komme i gang. Dette er et ansvar vi alle må ta inn over oss.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– BCG skrev nylig en rapport der de viser at Norge er i ferd med å bli akterutseilt av land fra Asia og Øst-Europa når det kommer til digitalisering. Vi trenger å iverksette en nasjonal dugnad der alle landets ledende selskap og globale aktørene som oss bidrar for å gjøre det som skal til for at vi er klare for global konkurranse og morgendagens kunder. Singularity University spår at 200 av Fortune 500 bedriftene vil forsvinne fordi de ikke rekker å omstille seg i tide.  Hvis de største, og rikeste ikke klarer det så lover det kanskje dårlig for oss? Jeg tror likevel at det ikke er styrke, men tilpasningsevne som avgjør hvem som klarer seg. Norge bør ha som mål å være den globale ledestjernen innen digitalisering. Vi leder som forbrukere. Hvorfor skal vi ikke gjøre det som næringsliv også?

Da den tidligere verdensmesteren Johann Olav Koss la skøytene på hylla, grunnla han veldedighetsorganisasjonen Right to Play, som hjelper barn i over 20 land til å få en bedre fremtid. Her står innovasjon høyt på agendaen, kan han fortelle. 

(InnoMag opplyser om sitt partnerskap med seminaret Responsiblity Works, der inntektene går til Right to Play)

Navn og alder: Johann Olav Koss (48)
Stilling: Grunnlegger av veldedighetsorganisasjonen Right To Play International
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sykkel- jeg sykler til jobb hver dag.
Dine tre favorittapper: Waze, NYtimes, Economist
Beskriv deg selv med tre ord: Målrettet og lidenskapelig med stor gjennomføringsevne
Nevn én «funfact” få vet om deg: At jeg liker å holde middagsselskaper på hytta.
Hvordan kobler du av om høsten? Med trening. Høsten er den beste tiden for meg. Da har jeg alltid mye energi og trening gjør at jeg får enda mer overskudd.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har stor lidenskap for å skape nye ting og hjelpe barn og unge. Det har drevet mitt engasjement over de siste 20 årene. Jeg har en indre trang til å hjelpe de som ikke har det så bra med løsninger som gjør at de kan hjelpe seg selv. Jeg har derfor grunnlagt en organisasjon som i dag arbeider med over én million barn per uke, og vi har bidratt med å påvirket flere millioner barns liv til det bedre over det siste ti årene. Jeg bruker min lidenskap i mitt ledelsesarbeid til å motivere både ansatte, frivillige og givere til å hjelpe andre gjennom oss. 

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Den kanadiske statsminsteren Justin Trudeau, er en fantastisk inspirasjon ettersom han har vunnet et valg på å fremme positive løsninger i motsetning til negativ frykt og splittelse mellom mennesker.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Jeg leser studier gjort av for eksempel Brookings Institute, McKinsey, Insead K, PwC 365, EY insights, World Economic Forum, Economist, NYTimes, Harvard Business Review, Columbia insights, UofT og Ryerson.  

Hvordan ser Right to Play ut i 2020?

– Right To Play er fortsatt en stor organisasjon som implementerer programmer i over 20 land med formål å skape bedre vilkår for barn og unge som rammes av vold, fattigdom og sykdom. Vi vil fortsatt arbeide med å forbedre utdanning for barn så de kan lære å utrykke seg bedre og sikre sin egen fremtid. I 2020 har vi har mange flere millioner av barn som deltar i våre programmer rundt om i verden.  

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er veldig få utfordrere til Right To Play, men fordi verden har store utfordringer som øker i takt med mer usikkerhet, vold og krig, er vi avhengige av at disse løses i felleskap.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Right to Play?

– Det er mellom 8 og 9. Innovasjonen skjer gjennom programmene i de lokale samfunnene vi jobber med. Vi finner nesten hver uke en ny løsning på et problem. Disse innovasjonene blir beskrevet og dokumentert, og når de kan kopieres til andre områder, så gjør vi det. Vi promoterer innovasjon og gir belønning til de som finner nye gode løsninger til problemer de står ovenfor.

Ifølge Richard Branson, som også er en av talerne under årets Responsibility Works-seminar, er det først og fremst næringslivet som må ta på seg det største samfunnsansvaret for å kunne sikre at jorden og befolkningen blir ivaretatt i fremtiden – hva tenker du om det?

– Det er flott at han tar slikt ansvar og at han utfordrer næringslivet til å gjøre mer. Jeg er enig at det er bare næringslivet som kan skape arbeidsplasser (eller utdannede mennesker som skaper nye bedrifter/frimaer). Men næringslivet kan ikke løse disse alene, de må jobbe sammen med myndigheter og det sivile samfunnet for å finne de beste løsningene. Jeg har også sterke meninger om myndighetenes viktighet i dette arbeidet siden lov og rett må være på plass for at vi skal kunne nå våre bærekraftsmål innen 2030.

Hvor viktig blir det å kombinere business med samfunnsansvar i fremtiden? 

– Jeg tror dette blir av stor betydning for næringslivets evne til å overleve i et mer konkurranseutsatt samfunn. Det er helt klart at den nye generasjonen vil stille enda større krav til forbruksprodukter, der bedriftene må ta et samfunnsansvar som tidligere ikke har vært gjort.

Har du noen tips til selskaper som ønsker å bli mer bærekraftige?

– Lytt til unge mennesker om hva de ønsker å se selskapene skal gjøre for at de kan bli sett på som bærekraftige bidragsytere i samfunnet. Hvis de bare hører på dagens kunder, vil de tape kampen om fremtiden. Selskapene bør være autentiske i sitt arbeid med bærekraft. Det er viktig at de jobber innenfor sitt arbeidsfelt og ikke bare gir bort penger til organisasjoner. Med det mener jeg at det er viktig at bedrifter ser på alt fra arbeidsrett og hvilke forhold arbeidere i utviklingsland jobber under, til korrupsjon, etisk forretningshandel, miljø og samfunnsansvar (helse, utdanning og infrastruktur).