Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Virkesjefen fronter sosial innovasjon

– Nå må vi få med oss regjeringen i satsingen på bærekraftige sosiale entreprenører, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Virke.

InnoMag har tatt turen opp til Solli plass og satt seg ned med Virkelederen som selv betegner seg som utvikler. Vibeke har akkurat fylt 60, men det gjør ingenting, – fra femti og oppover har det bare vært topp, ler hun. Det oser av energi og utvikleren fra Virke har nå etablert et bransjefellesskap og et talerør for sosiale entreprenører og innovatører i Virke sosial innovasjon.

Heiagjengleder med både visjoner og ambisjoner!

– Virke er som kjent en hovedorganisasjon med mer enn 20.000 virksomheter, fordelt på ca. 260 ulike bransjer, alle innenfor handel -og tjeneste næringene. For meg er det viktig å heie på de som er interessert i å bygge og drive virksomheter i privat sektor i Norge. Vi jobber med både politiske, næringspolitiske og økonomiske rammebetingelser. Og vi jobber med alt det som er knyttet til det å være leder, driver og eier. Jeg ønsker at vi skal ha Norges beste arbeidsgivere i Virke. Det gjelder også for de som vil starte noe. Det handler om å være der å hjelpe de med nettverk og arenaer, og også gi faglig hjelp når det måtte være nødvendig.

– Da jeg tok jobben for 14 år siden var det fordi jeg ønsket å være med å påvirke utviklingen av norsk arbeidsliv. Jeg har nok alltid hatt i meg en intraprenør, og jeg elsker å være med å skape og få til noe og se resultater. Derfor har jeg vært opptatt av at Virke skal være en organisasjon som ligner en bedrift og hvor vi selv tester ut det vi anbefaler våre medlemmer å gjøre.

– Jeg har vært engasjert i organisasjonen Ungt entreprenørskap i 10 år. Det har jeg valgt å prioritere fordi for meg begynner påvirkningen av norsk arbeidsliv allerede i skolen. Det handler om å skape fremtidens gode arbeidsliv.

Hva er det mest innovative du har gjort i ditt liv?

– Jeg er nok en ”Jack of All Trades” med ganske variert bakgrunn både fra offentlig og privat sektor, inkludert politisk erfaring. Men jeg er nok først og fremst en person med et stort engasjement om å ville skape og gjøre, det har vært min viktigste driver hele veien.

Opprinnelig tok jeg utdanning som radiograf – en tre årig helsefaglig utdanning med spesialisering innenfor stråleterapi på Radiumhospitalet, hvor jeg også bygget opp Norsk Radiograf Forbund.

– Etterhvert ble jeg rastløs og stilte jeg meg selv spørsmålet; Hvordan kunne jeg bruke min bakgrunn til noe mer? Jeg hadde jo lært å møte mennesker i vanskelige situasjoner, blant annet barn med kreft som gikk igjennom en tøff tid. Jeg lærte å se mennesker, vurdere handlinger og sette ord på utfordringer. Med den erfaringen ”hoppet” jeg videre til blant annet statoil og KS og det har jo godt bra, smiler Vibeke til oss. Det finnes nok mye Pippi i Vibeke tenker vi, Pippi sa jo som kjent «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg nok», og det mer enn aner oss at Vibeke har tenkt det samme ved flere korsveier.

Hvorfor er Virke opptatt av sosial innovasjon?

– Virke skal være med å skape det arbeidslivet vi har tro på for fremtiden. Det å kombinere forretning med et sosialt engasjement passer derfor godt inn i Virke sitt verdigrunnlag, Det er å skape, og forstå forretning, men også å forstå samfunnet, og å gi noe tilbake til samfunnet.

– Virke sosial innovasjon er et bransjefellesskap og et talerør for sosiale entreprenører og innovatører. Målet er å fremme bærekraftig samfunnsutvikling og være et felles kraftpunkt. Det er viktig at sosiale entreprenører kjenner på behovet selv. Vi har en rekke nettverksgrupper hvor en kan møte andre fagfok, bransjer og nettverk.

Hvordan ser Virke ut om 5 år?

– Ja, det lurer jeg selv på. Under 50% av ansatte organiserer seg i dag. Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner blir derfor utfordret på hva vi skal være og stå for i fremtiden, hvor digitalisering og robotisering vil dominere.

Derfor har vi startet en strategiprosess som går ut på å definere fremtidens hovedorganisasjon. Mye kommer garantert til å se annerledes ut!

Hva inspirerer deg?

– Det som har gitt meg stor glede er muligheten til å videreutvikle organisasjonen, det at jeg har medarbeidere og et styre som har turt å stole på meg. Sammen har vi utviklet organisasjonen og sammen skal vi fortsatt utvikle Virke for fremtiden.

– De ti årene i Ungt Entreprenørskap har også inspirert meg. Selv om jeg må si at jeg er litt skuffet over at vi ikke er kommet lengre med entreprenørskap i skolen.

– Jeg er en person som blir veldig lett engasjert,

– Når jeg ser flyktinger som kommer i små båter over havet, og diskusjoner om hvordan Europa skal håndtere fremtiden blir jeg berørt og engasjert. Jeg er også veldig opptatt av unge kvinner som starter egen virksomhet eller vil bli ledere hvor jeg kan bidra med mine erfaringer. 

Har du noen ganger ”gått på trynet?”

– Når man er 60 år har man vært gjennom en del. Det var ikke så mange kvinner når jeg jobbet i KS og i Statoil. Har nok kjent på noen herskerteknikker og følt på det å stå alene.

Dine lykkeligste øyeblikk?

– Det å oppnå hårete mål sammen med mine kolleger i Virke skaper definitivt fortsatt lykkefølelse. Privat er jo det å se barna vokse opp og plutselig stå med ditt barnebarn i armene stort. Jeg har mye å glede meg over.

Hvilken betydning tror du sosiale gründere vil få i Norge i de nærmeste årene?

– Uten sosiale entreprenører som lykkes vil Norge tape i konkurransen fra utlandet. Fremveksten i utlandet er mye raskere når det gjelder sosiale entreprenører. Vi må derfor få Regjeringen med oss i satsingen på bærekraftige sosiale entreprenører, og her har vi nok en kommunikasjonsutfordring. Sosiale entreprenører må selvsagt gjøre jobben selv. De må stå samlet og dele erfaringer, men Virke skal bidra – vi tror på dette!, sier den entusiastiske leder.

InnoMag opplyser om at Bitten Schei har etablert Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon sammen med Hilde Dalen og Thea Emilie Dalen Dille. 

Les mer om Virke sosial innovasjon her.

 

– Mine barnebarns framtid betyr stadig mer for hvordan jeg tenker

Foto: Trond Isaksen

I 2013 ble Gerd Kristiansen valgt som ny LO-leder. Siden den gang har landsorganisasjonen passert en million medlemmer. Det krever et samfunnsansvar. Men, når man ikke jobber med integregringspolitikken eller bekjemper arbeidsløshet, må også en LO-leder av og til finne pusterom og koble av. Det gjør hun på samme måte som statsministeren, og spiller Candy Crush på mobilen.

Navn: Gerd Kristiansen
Stilling: LO-leder
Favorittduppeditt: Det må være min IPhone 6S plus
Dine tre favoritt-apper: Jeg sjekker Facebook litt for mange ganger om dagen, så har jeg en artig app som gjør at jeg kan følge med på skipstrafikken langs kysten, jeg er nok godt over gjennomsnittlig opptatt av det maritime! I tillegg kobler jeg i likhet med statsministeren av med Candy Crush.
Hvordan kobler du best av om våren?: Jeg er veldig glad i å jobbe i hagen, og gjøre praktiske ting utendørs rundt huset.

 

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?

– Jeg er sikker på at LO har fortsatt medlemsveksten, og har passert en million medlemmer med god margin. Og spiller en viktig rolle i både å ta vare på de enkelte medlemmer og ta samfunnsansvar slik vi alltid har gjort.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i din virksomhet?

– Jeg er veldig glad i å møte folk, jeg kommer jo fra psykiatrien og jobbet med mennesker der. Prøver å ha god kontakt med mine medarbeidere internt, samtidig som jeg reiser mye rundt for å treffe medlemmer.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?

– Norske arbeidstakere er svært flinke til å omstille seg og å bidra til fornyelse ute på arbeidsplassene, “medarbeiderdrevet innovasjon” er et av våre fremste konkurransefortrinn. Det preger jo også måten vi jobber på, ved å ta nye ting i bruk og være åpne når vi forholder oss til arbeidsgivere og prosesser i bedriftene. Vi har en stor næringspolitisk avdeling som jobber med disse spørsmålene.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det blir dessverre ikke tid til å dypdykke ned i alt som er nytt og spennende. Men jeg leser mye – både aviser og bøker. Heldigvis også har vi flinke folk både på Folkets Hus og i forbundene som løfter nye perspektiver inn hele tiden.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Jeg har etter hvert mange barnebarn, og merker at deres framtid betyr stadig mer for hvordan jeg tenker – hvilket samfunn de skal overta og leve i framover.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

– Vi ser store muligheter i at både vi og særlig forbundene kan nå ut til de enkelte medlemmer med informasjon og budskap mye raskere og presist enn før. Nå har vi også nettopp solgt oss ut av Amedia og papiraviser, og lager ny strategi for hvordan vi skal prege debatten i det offentlige rom framover. Det er ikke tvil om at det digitale og sosiale plattformer vil ha en viktig plass der.

Det er en stund siden NHOs årsmøte hvor dere gikk sammen på scenen. Hva har skjedd siden? – Hvor ligger fokuset framover?

– Vi fortsetter å samarbeide med NHO på mange områder – blant annet gjør vi en jobb i integreringspolitikken og med å finne måter å bekjempe arbeidsløsheten på. Akkurat nå er det lønnsoppgjøret som er i gang, og der har vi jo litt ulike interesser å ta vare på. Men det håndterer vi.

Ja, det var en aprilspøk!

Artikkelen om at Oslos grønne byregjering er tett på å komme med et påbud om der de krever at alle biler innenfor Ring 1 skal være førerløse innen 2 år, var årets aprilspøk.

Lo du godt da du så artikkelen, eller var du en av de som gikk “fem på”?

Artikkelen om at Oslos grønne byregjering er tett på å komme med et påbud der de krever at alle biler innenfor Ring 1 skal være førerløse innen 2018, var årets aprilspøk fra Innomag.

At biler med fører vil bli byttet ut med selvstyrte biler i nær fremtiden, er derimot ikke helt usannsynlig. Både Google, Tesla og Toyota har allerede kommet langt i utviklingen av førerløse biler og nå ryktes det også at Apple har slengt seg på trenden.

Flere land som USA og Storbritannia har allerede investert mye i utvikling av førerløs transport, og i nabolandet Sverige har myndigheter allerede gitt grønt lys for testkjøring av 100 førerløse biler på offentlige veier i Gøteborg i 2017.

I Norge spår Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) selvkjørende drosjer innen få år, skriver Dagens Næringsliv.

 

Nå lanserer Innovasjon Norge “MinSide” for gründere

Hovedmålet med siden er at den skal gjøre det lettere for gründere å søke tilskudd og lån fra Innovasjon Norge, samt redusere behandlingstiden på søknadene som kommer inn.

Under pressefrokosten til Innovasjon Norge tidligere i dag, kunne det statlige virkemiddelapparatet røpe at den etterlengtede digitale søknadssiden for gründere endelig blir lansert.

– Den søknadstjenesten vi leverte før til gründere var rett og slett ikke god nok. Det nye søknadskjemaet er mye mer tilpasset for den tjenesten de skal søke. Det er en del av gründersatsingen som vi også skal fokusere på i halvåret som kommer også, sier leder for digitale medier i Innovasjon Norge, Frank Langva.

Innovasjon Norge hadde som mål å redusere behandlingstiden på søknader fra 60 dager i 2014 til 4 dager i slutten av 2015. Nå er saksbehandlingstiden nede i 13 dager, og med lanseringen av den nye digitale siden for gründere håper de å komme et steg nærmere målet.

– Ved hjelp av en rekke workshops med norske gründere underveis, har vi også prøvd å sørge for at siden blir mest mulig brukervennlig for brukerne, sier Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Det digitale skjemaet er blant annet blitt sterkt forenklet fra det tradisjonelle skjemaet. Nå har skjemaet kun 5 steg som kan fylles ut i den rekkefølgen brukeren selv måtte ønske å gjøre det. Viktige poeng i søknadsteksten blir også demonstret ved hjelp av korte filmer for å hjelpe gründerne til å fylle ut punktene riktig. Når søknaden er ferdig blir den sendt til underentreprenørssenteret til Innovasjon Norge i Førde til behandling. Svarene sendes så tilbake til gründerne digitalt.

– Det er ikke en komplett løsning, men det gir iallfall en helt annen type service og tilgang enn gründerne har hatt tidligere. Så kan dere si, burde dere ikke hatt dette for lenge siden? Vel, nå har vi det!, sier Traaseth.

Foreløpig er siden kun på norsk, men i følge Traaseth og Langva vil det også komme en versjon på engelsk, slik at også kunder i utlandet kan bruke den.

Når går siden live?

– Siden har ikke gått live ennå, men vi regner med at den vil være tilgjengelig for gründerne tidlig i neste uke, sier Langva.

Om negative renter og positive innovasjonsblomster

Rett før påsken valgte Norges Bank å sette ned styringsrenten til 0,5 %, og åpnet for første gang i historien for negativ rente.  For de fleste av oss koster det nå penger å ha penger i banken, og alle som beveger seg utenfor Norges grenser kan ikke ha unngått å oppleve at den norske krona er betydelig mindre verdt. 

Hensikten er åpenbart å stimulere til økt sysselsetting og økt innovasjon, men virker dagens grep eller ei?  Det er ikke betryggende når leder av Stortingets næringskomite, Geir Pollestad fra Senterpartiet denne uken går ut og betegner regjerningens såkalte tiltakspakke for en regelrett bløff.

Vi i InnoMag vil fremover fortsette arbeidet med å få frem alt det flotte som skjer på nyskapningsfronten, og aktivt engasjere oss for å få frem de mange nye grundersatsningene og løfte de frem, samtidig som vi vil forsterke innsatsen på å avdekke tomt snakk og byråkratiske slag i luften.

Som et ektefødt digitalt nettmagasin inviterer vi alle som er opptatt av fremtiden til å dele sine erfaringer, tanker og ideer, – helt uten tradisjonell reklame og fullstendig gratis for våre brukere. Vi møter april med økende trafikk, unikt redaksjonelt innhold levert på leservennlig vis ønsker vi å gi deg som  endringsagent en nasjonal talerstol.

Vi i redaksjonen vet at innovasjon ikke bare handler om å levere nye tjenester i nye kanaler, det handler også om å innovere selve innholdet og måten innholdet konsumeres på og vil heretter utdele en ukentlig Innovasjonsblomst til en aktør som gjør konkrete grep som tar Norge i riktig retning, – og for å synliggjøre at det også finnes endringsbremser som sloss mot reell nyskapning vil vi også dele ut en ukentlig digital innovasjonskaktus.

“Årets første vinner av InnoMag’s innovasjonsblomst er Oslo kommunes friske satsing på bysyklene,”

Årets første vinner av InnoMag’s innovasjonsblomst er Oslo kommunes friske satsing på bysyklene, – ikke bare blir de nye bysyklene bedre å sykle på – det blir også tre ganger så mange av dem. Vi gratulerer og applauderer denne satsningen der Oslo’s innbyggere for under 300 norske devaluerte kroner kan sykle byen rundt gjennom en hel sesong.  Det er tydelig at den nye byregjeringen satser friskt, noe også dagens overraskende lekasje om satsningen på 50 iCar fra Apple viser.

Ukas innovasjonskaktus går til Peder og Nicolai Løvenskiold som gjennom konsernet Anthon B Nilsen gjennom flere år har gitt faen i alt som heter seriøs skoleutvikling , samtidig som de har hentet ut hundrevis av millioner fra staten. I tillegg har de tappet selskapet for 100 millioner, til tross for forbud mot utbytte  – og det hele helt uten at skolen det gjelder, Westerdals Oslo ACT har hatt godkjente læreplaner. Tydeligere kan ikke en av Norges rikeste familier vise at de gir helt faen i å levere reell innovasjon og i stedet melker offentlige ordninger på uverdig vis.  Kaktus er herved overlevert.

Oslo – første by i verden som påbyr førerløse biler

Oslos grønne byregjering er tett på å komme med et påbud der de krever at alle biler innenfor Ring 1, skal være førerløse. Påbudet skal visstnok tre i kraft allerede fra 1. Januar 2018. InnoMag kan avsløre at Apple jobber på spreng for å ha sin Ipad på fire jul, iCar, klar til uttesting i Oslos gater innen sommeren. 

Påbudet er en del av Oslos offensive miljøsatsing, der de førerløse bilene skal bidra til å redusere CO2-utslipp fra transportsektoren, kan flere kilder i Oslo kommune fortelle.

Ifølge miljøstatus.no utgjør CO2-utslippene over 80 % av de totale klimagassutslippene I Norge, og med en prosentandel på hele 32 %, er transportsektoren i dag den største kilden til klimagassutslippene. For å kunne nå regjeringens mål om å kutte utslippene med 40 % sammenliknet med 1990 innen 2030, er Norge derfor avhengig av at flere og flere velger miljøvennlige transportmidler. Her vil de førerløse bilene spille en viktig rolle.

I tillegg til å være miljøvennlige, spås det også at de førerløse bilene vil kunne ha en betydelig positiv effekt på trafikksikkerheten i landet. Chris Urmsom, direktør for Googles selvkjørende biler-prosjekt, tror de nye bilene kan halvere antall dødsfall i trafikken på sikt, skriver Teknisk Ukeblad.

– Det er banebrytende! Nå har vi muligheten til å ta rollen som verdensledende nasjon for førerløse biler. Dette gir muligheter for å skape nye arbeidplasser og vekst. Gjennom dette viser  byregjeringen nok engang sin fremsynthet og fremtidsforståelse, sier Ander H. Lier, styreleder i Innovation Forum Norway.

Fra iPhone til iCar

Til nå er det innovative selskaper som Google, Tesla og Toyota som har kommet lengst i utviklingen av selvkjørende biler. Nå har derimot det multinasjonale selskapet Apple også slengt seg på trenden med utviklingen av sin egen selvstyrte bil. Bilen kommer, ikke overraskende nok, til å få navnet ”iCar”.

Unknown-6

Oslo kommune har i et hemmelig møte besluttet å kjøpe de 50 første eksemplarene av iCar, og avtalen skal visstnok ha kommet i stand takket være Oljefondets rolle som en av Apples største aksjonerer. Yngve Slyngstad, Oljefondets svært bilinteresserte leder, velger foreløpig å ikke kommentere saken.

I USA har flere delstater allerede åpent for selvkjørende biler på offentlige veier og Google kan, i følge hjemmesiden deres, skryte på seg å ha kjørt over 2 millioner kilometer med førerløse biler siden de startet prosjektet i 2009.

I nabolandet Sverige har myndigheter allerede gitt grønt lys for testkjøring av 100 førerløse biler på offentlige veier i Gøteborg i 2017.

Hva mener du? InnoMag vil gjerne høre din mening om forbudet i kommentarfeltet nedenfor!

 

 

 

Let´s celebrate visual reality!

– Random42 Oculus GearVR Headset.

From porn to playstation, there is no doubt that visual reality plays a big role in the new technology revolution. 

On August 1st back in 2012, a Kickstarter campaign for a virtual reality headset called the Oculus Rift was launched. It was the beginning of the new wave of virtual reality. This week, the final consumer Oculus Rift starts shipping out to buyers.

That´s a reason to celebrate.

Although it could be a while before they really take off, the release of the headsets is a major milestone for VR and a big day for the tech world.

Tharald Nustad, CEO of Plastilin, said visual reality played a big role on the SXSW event he attended recently.

– Virtual Reality was everywhere at SXSW. Aside from the dedicated VR plays like Oculus Rift, HTC Vive, Playstation VR and Samsung Gear, VR was used to promote products, music and film. The entertainment industry is getting into VR, with concert for music fans, sports experiences, and storytelling experimentations in VR starting to get better. Of course the porn industry is jumping into the game and had a few demos. And media is in, with New York Times having a Lounge dedicated to VR footage.

– Sony demoed its Playstation VR device and released pricing. HTC Vive had some great demoes, and Oculus has an impressive range of games ready for their release this month. Samsung has a whole lounge dedicated to their Gear that was quite popular. This is the year that the VR hardware is finally available for mass consumption. The content is starting to pop up, but this is still only the beginning, Tharald Nustad said.

An unoffical Norwegian world record?

Norwegians may have the unoffical world record when it comes to taking long easter holidays, and many of us even travel high up in the mountains to go searching for the remains of the winter.  Well, – easter is officially over and we’re ready to face the spring!

Like the rest of the world that means an increase of city life, and according to Technology review, data mining reveals the four urban conditions that create vibrant city Life

The lack of an evidence-based approach to city planning has ruined cities all over the world. But data-mining techniques are finally revealing the rules that make cities successful, vibrant places to live.

Back in 1961, the gradual decline of many city centers in the U.S. began to puzzle urban planners and activists alike. One of them, the urban sociologist Jane Jacobs, began a widespread and detailed investigation of the causes and published her conclusions in The Death and Life of Great American Cities, a controversial book that proposed four conditions that are essential for vibrant city life.

Jacobs’s conclusions have become hugely influential. Her ideas have had a significant impact on the development of many modern cities such as Toronto and New York City’s Greenwich Village. However, her ideas have also attracted criticism because of the lack of empirical evidence to back them up, a problem that is widespread in urban planning.

Today, that looks set to change thanks to the work of Marco De Nadai at the University of Trento and a few pals, who have developed a way to gather urban data that they use to test Jacobs’s conditions and how they relate to the vitality of city life. The new approach heralds a new age of city planning in which planners have an objective way of assessing city life and working out how it can be improved.

In her book, Jacobs argues that vibrant activity can only flourish in cities when the physical environment is diverse. This diversity, she says, requires four conditions. The first is that city districts must serve more than two functions so that they attract people with different purposes at different times of the day and night. Second, city blocks must be small with dense intersections that give pedestrians many opportunities to interact.

The third condition is that buildings must be diverse in terms of age and form to support a mix of low-rent and high-rent tenants. By contrast, an area with exclusively new buildings can only attract businesses and tenants wealthy enough to support the cost of new building. Finally, a district must have a sufficient density of people and buildings.

Hyperloop: Fremtidens transportsystem?

I tillegg til å muliggjøre transport, skal Hyperloop være selvforsynt med strøm ved bruk av fornybar energi som vind, sol, og kinetisk bremseenergi. Målet er at banen skal kunne produsere mer strøm enn den bruker.

Konseptet Hyperloop ble opprinnelig foreslått av Tesla- og SpaceX-gründer Elon Musk i 2013. Han la det frem som et «åpen kildekode»-prosjekt, hvor idéen var å bygge en bane mellom San Francisco og Los Angeles i California. Målet hans var at andre skulle bli inspirtert og sette idéen ut i livet. Høsten samme år ble firmaet Hyperloop Transportation Technologies (HTT) etablert. Ifølge TU regner de med å ta første spadetak allerede i sommer.

Oslo – Trondheim på 30 minutter

Hyperloop består av et rørsystem med lavt trykk (ca 100 Pa), hvor en passasjerkapsel drives fremover av lineære induksjonsmotorer og luftkompressorer. Systemet reduserer luftmotstand mot passasjerkapselen, og fjerner friksjon fra hjul, slik at den kan transporteres i høy hastighet med lavere energiforbruk enn tog.

Hastighetene kan i teorien komme opp i 1200 kilometer i timen og blir det nye transportsystem en realitet, vil det kunne gjøre hverdagen til pendlere og andre reisende betydelig mer effektiv. Med Hyperloop vil det for eksempel bare ta i underkant av en halvtime å reise de rundt 500 kilometerne fra Oslo til Trondheim.

I tillegg til å muliggjøre transport, skal en Hyperloop være selvforsynt med strøm ved hjelp av fornybar energi som for eksempel vind og sol, og kinetisk bremseenergi.

Ifølge miljøstatus utgjør CO2-utslippene over 80 % av de totale klimagassutslippene I Norge, og med en prosentandel på 32 % er transportsektoren den største kilden til klimagassutslippene. For å kunne nå regjeringens mål om å kutte utslippene med 40 % sammenliknet med 1990 innen 2030, er Norge avhengig av at flere og flere velger miljøvennlige transportalternativer som sykkel, el-bil eller Hyperloop, om transportsystemet blir å bygge i Norge i fremtiden.

– Norge er et av de landene i verden det reises mest i, og nordmennene er blant dem som flyr oftest. Jeg syns derfor det er et veldig interessant land, sier Dirk Ahlborn, administrerende direktør i Hyperloop til TU.

Les også: NSB kobler opp med nye innovative reisepartnere

Tøffe utfordringer

HTT er allerede i gang med å bygge sitt første testanlegg som skal ligge i Quay Valley, på et 30 kvadratkilometer stort landområde i ørkenen i delstaten California. Her skal det utvikles en ny by med ferieanlegg og temaparker, og altså en Hyperloop. Publikum skal, ifølge Ahlborn, kunne ta i bruk denne testbanen mot slutten av 2018.

Alhborn er derimot åpen om at det er en del utfordringer som må løses om Hyperloop skal kunne bli et alternativt transportmiddel i fremtiden. En av utfordringene er å finne ut hvordan passasjerende skal komme seg fra A til Å.

– Om vi bygger noe som tar deg til Oslo på en halvtime, men det tar deg halvannen time å komme til stasjonen, kommer du ikke til å bruke det hver dag, presiserer han.

En rekke andre utfordringer må også løses før transportsystemet skal kunne funke optimalt, som passasjeropplevelse, internettilgang om bord, og andre måter å løse problemer på som er løst på fly og tog i dag.

Å bygge jernbane og vei krever også tilgang til land, og i et system hvor banen må være snorrett over lang avstander, kan dette bli vanskelig. For å gjøre Hyperloop med attraktiv å ha på eiendommen sin, vil de derfor bygge banen på søyler over, slik at man skal slippe å dele eiendommen sin i to. At Hyperloop vurderer gi grunneierne deler av inntektene gjennom å gi dem en del av energien som blir produsert på eiendommen, kan også gi muligheter for incentivering, tror Ahlborn.

 

The new tech hub in California

LA runs deeper than the blonde beaches and rolling hills would have you believe. It is a place for all the dreamers, rockers and risk-takers – an open-minded city who encourages the people to live and let live without judgement or shame.

And now, the city is entering a new age. Technology. Start-ups. Entrepreneurs.

On the west side of the city changes are happening with big-name tech companies such as Google, Yahoo!, and YouTube, BuzzFeed, which have opened offices here, as well as start-ups such as SnapChat, making the so-called area named Silicon Beach, the new home for LA tech hub and start up community.

When I walk down the famous boardwalk of Venice I can see a unique and vibrant mix of activities and attractions. The area is one of the most popular destinations in Los Angeles for visitors and locals alike. From its days as home to poets and artists, Venice continues to be an important Los Angeles cultural center. And at the moment it is the home to over 500 tech startup companies, making it considered as the second- largest tech hub in the world, according to various reports.

snapchat-office

From SnapChat´s office I can see a part of the 75 miles of county coastline with a numerous of world-famous surf spots, making Los Angeles the quintessential city of the endless summer..

– InnoMag will come back with interviews from California´s start-up community after the Easter break. 

From the Netherlands to Australia by electric car

Photo from plugmeinproject.com

Meet sustainability activist Wiebe Wakker. This month he just started the journey of his life. He is traveling from the Netherlands to Australia by electric car in the quest to understand what sustainability really is. There is only one problem. He doesn’t have any money…

During his trip, Wakker intents to make a documentary about sustainability by visiting inspiring people, projects, companies and events. His goal is to find out what sustainability is and to create awareness around this subject. In order to do so he is going to answer three important questions:

“What is sustainability?”
“What means sustainability for me?”
“How can I apply it in my everyday life?”

Wakker will start in the Netherlands and finish in Australia, but between there is no definitive route. Without any money he is completely relying on the energy he receive from people around the world. The countries that he visits and the route of the journey will thus be based on which places he is able to receive energy from.

“To make it to Australia I need your help! Please plug me in with food, a place to sleep or energy for the car. In return for your energy I’ll offer you a Dopper, a sustainable drinking bottle”, he writes on his webpage.

According to his Facebook-page Wakker is currently on day 8 of his journey and has so far visited a bunch of different places in the Netherlands.

 

 

 

Innovasjon – ligger ofte gjemt andre steder enn der vi tror

Foto av Andreas Roed

-Gutteklubben Grei har altfor lenge fått lov til å definere hva som er innovasjon. Resultatet har vært at det i for stor grad handler om nye duppeditter og teknologi. Det vi trenger er sosial endring og mer sosial innovasjon, sier sosial innovatør Hilde Dalen.

Vi har satt oss ned for å portrettere Hilde, en av de som nå utfordrer gutteklubbene med reell nytenkning. På visittkortet kaller Skiensjenta seg for Regnbuemaker og Luftslottsarkitekt og som leder av Senter for Sosialt entreprenørskap og innovasjon seiler hun opp som en av landets tydeligste stemmer for de som ofte faller utenfor.


-Allerede da jeg startet KREM for ti år siden var det 800 000 mennesker i Norge som var definert å falle utenfor systemet. Kort sagt var de ikke regnet som en potensiell samfunnskraft. Problemet har ikke blitt mindre, vi snakker om 30% av arbeidsstokken i Norge.

– Min overbevisning er at disse menneskene som befinner seg utenfor, men som har klart seg på andre betingelser, har et stort ubrukt potensiale.  De er slik jeg ser det en innovasjonselite som samfunnet i dag går glipp av. De burde ikke ses på som en kostnadspost, men som en uutnyttet mulighet. Utfordringen er å hente ut deres kapasitet, dette er noe av det vi i KREM jobber med.

Vil endre samfunnsstrukturer
– Jeg tror at jeg kan bidra til å endre politikken på sosial ulikhet. Jeg setter nye ideer i struktur i piloter. Jeg har jobbet med barnefattigdom og ungdom i 10 år. Dette har vært utviklingsarbeid som gjøres i piloter, der vi gjennom konkret handling viser vei. Målet er å bidra til å endre samfunnsstrukturer

Hilde tror at folk som selv har vært nede for telling er supergode til å bistå andre som har gått på trynet.

– Å ha vært i samme sko, gir ofte helt andre løsninger enn å stå utenfor og kikke ned på problemene, sier hun.


-Vi samarbeider med offentlig sektor, de setter ofte pris på at vi jobber prosjektbasert og baserer oss på målgruppenes behov. Litt enkelt sagt inngår vi partnerskap basert på gjensidighet og bygger synteser.

Sammen med Hovedorganisasjonen Virke har Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon nylig etablert bransjearenaen Virke sosial innovasjon, der Dalen er arbeidende styreleder. Senteret oppsto for å møte sosiale entreprenører og deres behov for kompetanse, kapital og nettverk og har i dag 23 medlemmer.

– Mange av de har hatt skoa på. Hvis du for eksempel har sittet inne, har du en dyrkjøpt erfaring som kan komme andre til gode dersom du vil bruke din erfaring, kompetanse og arbeidskapasitet til å gjøre veien litt lettere for andre i samme situasjon.

Har ikke de fleste sosiale entreprenører hatt skoa på?
-Nei. De som lykkes og ”hauses opp” er oftere retorikere og gode talere som har sylskarpe konsepter. De som har skoa på har ofte ikke det. De baserer seg på en ide, en visjon, noen tydelige verdier, og leter etter de nye løsningene sammen med målgruppene sine. Det gjør dem ofte litt utydelig og litt mindre håndterbare for omgivelsene. De er innovatørene.

Er de underdogs?
-Nei, men de er annerledes og det er kult. De er skrudd sammen på en annen måte og er ofte preget av å ha hatt skoene på. Når du har gått veien selv betyr det ofte at du har en ekstra nærhet til målgruppen. Du står ikke over målgruppen og produserer løsninger for de. Du går veien og produserer løsningene sammen med de.

Hilde Dalen, styreleder i SE Senteret og Vibeke Hammer Madsen, adm. dir., Virke

Hva er det mest innovative – utenfor boksen du selv har gjort i ditt liv?
– Det er nok å gå fra å ligge helt nede mentalt med diagnosen utbrenthet, til å løpe med ideen om at den sosiale innovasjonseliten finnes på utsiden av samfunnet. Reisen har vært lang, det handler om å snakke med folk som sier at ”det går ikke”, til å låne penger i banken, flytte ut av huset, og åpne huset mitt som et talent- og ressurssenter. Det handler også om å være enslig mor, uten inntekt, men med gjeld. Jeg begynte å jobbe med bostedsløse, også kalt “tunge narkomane”. Jeg har nok en forkjærlighet for folk som har gått i veggen og ligger nede, og lever for å hjelpe dem. Når bestemmelsen er tatt er det ikke noe annet du kan gjøre.  Det er rett og slett ingen vei utenom.

Hva er din viktigste utfordring som sosial gründer?
Det er nok meg selv. Egoet mitt, som har så mange meninger om hva jeg må og skal, om min egen forståelse om hvem jeg burde være, og det endeløse arbeidet med ønsket om alltid å gjøre det bedre. Få til mer. Det er både en positiv driver og en akilleshæl. Jeg kan ta fullstendig knekken på meg selv, og ser at også andre sosiale gründere som kommer fra målgruppen ofte har det slik, forteller hun.

– Du jobber ofte mot tyngdekraften, men sosiale entreprenører frihetsstrang er stor, og aller viktigtst er nok ofte nysgjerrigheten som driver slike som oss.

Hvilken betydning tror du sosiale gründere vil få i Norge i de nærmeste årene?

-Jeg er overbevist om at sosiale entreprenører trengs i økende grad for å bygge en nordisk holdbar velferdsmodell. Takk Gud for at oljeprisen har sunket, så vi må finne noen andre modeller. Det tar nok sin tid, men jeg har god tid, avslutter hun med et smil før hun beveger seg ut i vårsolen.

InnoMag opplyser om at Bitten Schei har etablert Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon sammen med Hilde Dalen og Thea Emilie Dalen Dille. 

How to stop your business from going under

It´s been predicted that 40 % of all enterprise companies no longer will exist in 10 years, so you better make sure you´re not one of them.

– Things change and if you don’t follow the past your going be out of business, warns the chief executive of technology company Novelda AS, Alf-Egil Bogen during his speech at the IOT conference in Oslo.

So which companies do succeed, you might ask?

According to Bogen, the biggest problem for established companies is that they stop thinking like a startup, which is crucial if you want to be successful in the long run. Here are his best tips to enter and keep staying in the ball game:

  • You need to think bigger, be smarter and act much faster. Timing is usually the most important parameter. Take Air BnB for example, they started up when the recession was at it´s highest in the U.S. and people needed extra money. They couldn’t pick a better time to launch their idea, hence their massive success.
  • Remember, it´s usually very small consumer details that determens whether your idea will be a success or not. At the same time you rarely succeed unless you are able to solve a problem. Like the founder of NEST said; Gadgets come and go. Solve a problem!
  • Make sure you don´t only have the best people, but also a huge variety of people in your company. You need to amplify differences in order to really create the good ideas.

12421522_10156678077235385_2070303695_n

  • You also need to fail fast and learn quickly. Don´t wait until tomorrow if you solved the problem already today. It doesn´t matter if its not perfect, you can do the changes along the way. The Marshmallow building challenge is a good example of this, where one study showed that children where able to build a higher tower than the CEOs in 18 minutes, using 20 sticks of spaghetti, tape, strings and a marshmallow. Whereas the kids started off failing and learning from their mistakes, the CEOs used most of the time making a plan before they started, leaving them with little time to correct their mistakes in the end.
  • Have the passion and goal and make sure that you do things for a reason. By doing that, you will attact people with the same passion and drive as yourself, which I believe is one of the biggest driving forces you need in order to succeed.
  • And don’t forget, to explore new fields means taking risks. However not exploring new areas makes up for a even greater one!

– Det som ikke er i utvikling er under avvikling

Som leder av Norges største studentorganisasjon for innovasjon og entreprenørskap, jobber Øyvind Strøm med å introdusere studenter for idéen om at alle problemer har en løsning: – Vi prøver å ta medstudenter ut av en etablert sannhet og inn i det kreative. I en hverdag med to streker under svaret kan det kreve litt å tenke utenfor boksen.

Navn og alder: Øyvind Strøm (24 år)
Favorittduppeditt: Smarttelefonen
Dine tre favorittapper: Facebook, Lucidchart, Ted
Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, engasjert, visjonær
Hvordan kobler du av om våren? Topp-tur på St. Hanshaugen

Hva er dine lidenskaper, og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør som leder for Start Norge? 

– Kreativitet er den egenskapen som har ført mennesket ut av hulen og inn i Teslaen. Jeg har en lidenskap for utvikling gjennom samarbeid. Jeg syns det er utrolig spennende å se og føle på fremtiden, og å kunne jobbe i en kultur og setting hvor man prøver å skape fremtiden ved å ta kontroll på faktorer rundt seg.

– Som leder handler dette om å være visjonær, vise vei og skape trygghet. Denne lidenskapen får jeg uttrykt gjennom vervet mitt i Start Norge. I et nettverk av ufattelig flinke studenter får jeg lov til å jobbe med å utvikle både meg selv, menneskene rundt meg, og en stor nasjonal organisasjon. Her ser, opplever og lærer jeg av alle de ulike studentmiljøene i Norge, som alle er med på å påvirker hvordan jeg utfører jobben min. Det er et tungt verv å ha ved siden av en mastergrad, men jeg får samtidig brukt teori fra International Management fag i en praktisk setting.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det som ikke er i utvikling er under avvikling lærte jeg en gang. Jeg synes endring og utvikling i seg selv er veldig spennende. Det fordrer fremgang og gir nye muligheter. Inspirasjon til denne håndteringen finnes kanskje aller mest i selve problemet; at noe kan gjøres på en bedre, mer effektiv eller morsommere måte.

– Jeg får også mye inspirasjon fra ledere av større norske og internasjonale bedrifter, så vel som enkeltpersoner og gründere.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg studerer økonomi hvor det å prøve å forutse og håndtere en ukjent fremtid står sentralt. Nøkkel-faktorer for utvikling sett gjennom New Institutional Economics, er et av mange fagområder som gir spennende innsikt og som søker en forståelse av fremtid og fortid.

– Vi er heldige og har all informasjon vi kan drømme om lett tilgjenglig i disse dager. Jeg tror det er viktig å ta av seg ”brillene” sine og prøve ut nye perspektiver, både faglig og kulturelt. Spennende nettsider som dekker områdene politikk og teknologi leses derfor hyppig.

– Start arbeider tett med mange oppstartsmiljøer over hele Norge, og består av studenter med interesse for nyskaping og fremtid. Denne oasen av inspirasjon gir også en form for innsikt i hvordan en utvikling utfolder seg.

Hvordan stimulerer man på best måte til innovasjon/gründerskap og nytenkning?

–Vi jobber mye med å introdusere studenter for ideen om at alle problemer har en løsning. Vi prøver å ta medstudenter ut av en etablert sannhet og inne i det kreative. I en hverdag med to streker under svaret kan det kreve litt å tenke utenfor boksen.

-Jeg tror mennesker med vidt forskjellig bakgrunn og perspektiver satt sammen i en problemløsningssetting fort kan skape nye løsninger. I Start jobber vi mye med flerfaglighet, både internt i og på tvers av lokallag. Vi har to store samlinger i året hvor vi gjennom workshops og kreativt arbeid spleiser startere med vidt forskjellige perspektiver og bakgrunn.

– Vi jobber også mye med det å drite seg ut, på den positive måten. I en studentorganisasjon med trygge omgivelser kan man prøve ut de litt sprø ideene og kapitalisere godt på lærdom, selv om prosjektet kanskje var dødsdømt fra begynnelsen av. Flere og flere linjer ved høyre utdanning i Norge underviser i entreprenørskap. Start arbeider for å gi studenter et praktisk perspektiv. Gjennom vår forretningsplan-konkurranse Venture Cup lærer 150 studentbedrifter årlig om entreprenørskap i praksis. Det er store premier til vinnerne, men i denne konkurransen er utviklingen og lærdommen til den enkelte student kanskje det aller viktigste. Venture Cup har utviklet praktiske entreprenørskapsferdigheter hos flere tusen studentbedrifter siden oppstart i 2004.

Hvorfor søkte du på stillingen som leder for Start Norge?

– Jeg har alltid hatt en sterk motivasjon for å være med å endre de omgivelsene jeg har rundt meg, og det er et privilegium å få jobbe med så mange dyktige og fremtidsrettede medstudenter fra hele Norge. Det er samtidig en organisasjon som har sine utfordringer. Jeg tror jeg har de riktige egenskapene til å bringe Start et steg videre, og samle en organisasjon som i dag er delt over mange vidt forskjellige studentmiljøer.

 Hvorfor tror du at du ble valgt som ny leder for Start Norge?

 – Jeg tilbød ”Starterne” en klar retning fremover. Vi er en stor organisasjon i vekst, med behov for kontinuerlig utvikling og fornying. At denne utviklingen er godt forankret og speiler de faktiske behovene og utfordringene på lokallagsnivå, er essensielt. Jeg har også troen på sterke felles visjoner, tilhørighet og ikke minst, likhet i ulikhet.

 Hvordan kommer Start Norge til å se ut i fremtiden? (hva har endret seg siden du tok over)

– Start Norge vil utvikle seg til å alltid mette det behovet som finnes for økt forståelse og engasjement rundt innovasjon og entreprenørskap blant studenter. Jeg tror på et større internasjonalt samarbeid, og jobber derfor aktivt med å opprette og utvikle gode samarbeidspartnere utenfor egne landegrenser. I fremtiden vil Start spille en enda mer sentral rolle i det norske økosystemet for oppstarts bedrifter, og vil kunne tilby gode internasjonale nettverk for studenter som søker entreprenørskapsdrømmen.

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne? 

– Det har skjedd mye på entreprenørskapsfronten siden Start Norge så dagens lys i 2002. Dette er i hovedsak veldig positivt, og i tråd med vår visjon. Det gjør også at vi må utvikle oss og se på hvilke formål vi burde ha for å kunne skape flere vellykkede studentgründere. Som frivillig organisasjon har vi ingen konkrete konkurrenter, men arbeider mye med å aktivisere og engasjere studenter som har mange organisasjoner å velge mellom ved siden av studiene sine.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Start Norge? På hvilken måte?

– Helt klart 11. Start arbeider for å bygge en sterkere kultur for innovasjon og entreprenørskap ute blant studenter. Som organisasjon arbeider vi kontinuerlig med å utvikle oss selv og de prosessene vi tar studenter gjennom. Enten de har et driftig oppstartsselskap og trenger nettverk, eller de kun sitter med en idé og en drøm. Start skal ta dem videre og vise vei.

 Hvordan tror du Start Norges kommunikasjonsstrategi vil endre seg som følge av den digitale revolusjonen?

– Vi har arbeidet rent digitalt i over 10 år. Den nasjonale paraplyorganisasjonen Start Norge har aldri hatt fysiske kontorer. Det er et savn innimellom, men det gjør oss samtidig ekstremt fleksible. Vi blir også avhengig av møter hos samarbeidspartnere for å drikke kaffe. Nær kontakt med virkemiddelapparat, private aktører og studentbedrifter blir med dette en selvfølge.

– Kommunikasjon er helt sentralt i arbeidet med å endre en kultur. Vi jobber med å skape en sterkere kultur for innovasjon og entreprenørskap blant studenter. I dag treffer vi vår målgruppe i hovedsak gjennom digitale plattformer og sosiale medier. Når de utvikler seg videre, får vi også et større spillerom. Jeg tror vi allikevel vil kunne dra fordeler av å arbeide i et enda større digital forum, spesielt da vi besitter en viss erfaring på området.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Her vil jeg også si 11 av 10. Vi sitter med enorme kunnskapsresurser som kan benyttes på mange andre områder enn kun innenfor de tradisjonelle petroleumsbransjene. Oppmerksomheten ordet omstilling har høstet det siste året, taler for en bredere generell forståelse for et endringsbehov. Denne forståelsen skaper vilje og moment for endring.

– Det må satses mot en fremtid hvor vi har flere bein å stå på, og hvor vi klarer å balansere og danse oss igjennom fremtidige utfordringer i større hastighet og med mer presisjon enn i dag. Endring og omstilling må være en konstant og ikke en prosess vi drar oss igjennom når det er absolutt behov for det. Mange studenter sitter med denne oppfatningen i dag, og jeg tror nettopp dette perspektivet på endring vil være sentralt i årene som kommer.

Hvor stor rolle tror du studenter/den yngre garden kommer til å spille i omstillingsprosessen? 

Studenter er fremtidens arbeidstakere, ledere og gründere. At studenter har en grunnleggende forståelse for de endringene som må gjøres i norsk næringsliv, er jeg overbevist om. Spesielt på entreprenørskapsfronten tror jeg studenter og den yngre generasjon spiller en helt sentral rolle. Vi har en medfødt forståelse for det digitale og vil kunne være med å fornye store bransjer, og utfordre de etablerte. Jeg tror med andre ord medstudenter, og spesielt Startere, både spiller og vil fortsette å spille en viktig rolle i omstillingsprosessen vi går igjennom.

Ny vår for gründeres kår

Det nærmer seg påske og vi i InnoMag merker tydelige vårtegn fra alle landets endringsagenter, enten de jobber internt i egne virksomheter eller tar skrittet ut på egenhånd og forsøker seg som gründere.

Denne uken ga i så måte et signal om at også Norges statsminister, Erna Solberg, er på banen. I tirsdagens debatt på Stortinget lovet hun at regjeringen skal gå igjennom de sosiale rettighetene til selvstendige næringsdrivende. – Det er viktig å sørge for at man har sikkerhet når man er gründer, sa statsministeren. Som våre lesere er kjent med kommer ikke engasjementet et øyeblikk for tidlig. Det mangler nemlig ikke på historier som avslører at dagens NAV ordninger i realiteten legger hindringer i veien for nordmenns ønske om å prøve seg som selvstendig næringsdrivende.

Erna er for øvrig i godt selskap, allerede for et år siden uttalte president Obama følgende som vi endringsagenter med rette kan ta til oss før vi nå går inn i noen rolige påskedager.

– We believe in the power of entrepreneurship — the basic notion that if you’ve got an idea and if you really work hard and you’re able to pick yourself up if you stumble a couple of times, you can eventually turn that idea into a reality. And this matters to us because encouraging the spirit of entrepreneurship can help us to tackle some of the greatest challenges that we face around the world.

Vi i InnoMag opplever det som et godt værtegn at verdens ledere i økende grad får øynene opp for at det er entreprenørene, intraprenørene og endringsagentene som bringer verden fremover.

Det er de som gir oss nye smarte løsninger, produkter og tjenester som gjør livet enklere og øker kvaliteten på våre samfunn, enten vi snakker multikulturelle byer eller små lokalsamfunn. Obama deltok for øvrig på teknologifestivalen South by Southwest (SBSW) og her kan du lese hva han sa.

Denne uka skrev vi også om den innovative Line Heggelund som bruker hest som innovasjonsverktøy, – et av mange flotte eksempler på at entreprenører bedrer verden.

På vegne av oss i InnoMag benytter vi nå anledningen til å ønske deg som leser en riktig god påske og så håper vi du benytter anledningen til å titte på de påskeeggene som vi løpet av de neste 10 dagene vil dele med våre lesere på våre Facebook og linkedin sider.

Lag dere en flott påske!

Kan en robot gjøre samme jobben som en journalist?

Når kommer robotene? lyder det fra salen. – De er her allerede, svarer sportsredaktør i NTB, Magnus Aabech. På Coxit PR´s seminar i dag presenterte han sitt prosjekt som skal realiseres til våren: ”NTBs fotballrobot”.

NTB-sporten produserer cirka 50 artikler hver dag. Da er det naturlig å tenke på hvordan man kan utvikle bedre måter å jobbe effektivt. ”Hvorfor automatisering?” står det på en av sidene i PowerPoint presentasjonen til Aabech. Nedenfor finner vi tre punkter: Raskere produksjon, mye bredere dekning og færre feil.

– Vår ambisjon men fotballroboten er at den skal være så god at den kan kunne gå gjennom kvalitetssikringen vår uten å gå via desken, og at det kan publiseres automatisk, sier Aabech.

Roboter jobber uendelig mye raskere enn mennesker. Derfor vil det bli en naturlig del av hverdagen til en journalist å forholde seg til at roboter vil spille en rolle i redaksjonene framover. De er kanskje ikke så flinke akkurat nå, men på sikt kan de erstatte ting journalister driver med i dag – spesielt når det kommer til å hente og sette sammen informasjon. I VG er de allerede i gang. De har programmert og utviklet en robot som hjelper leserne med å se hvor mye gjeld hver eneste kommune har.

– Neste nivå er å lage algoritmer som generer ”naturlig språk” med utgangspunkt i en stor variasjon av ord og vendinger som velges ut etter bestemte kriterier.

Roboter har vært omtalt i internasjonale medier i flere år. Gründer bak selskapet Narrative Science, Kristian Hammond, uttalte at han tror 90 prosent av nyhetssaker vil bli skrevet av roboter innen 2030. “It is the journalist who never sleeps,” skriver The Guardian. Derfor er det kanskje ikke så rart at flere frykter for at robotjournalistikken kan true arbeidsplasser. Likevel tror ikke Aabech at den tradisjonelle journalistikken vil forsvinne.

– Vi trenger folk som kan intervjue ansikt til ansikt, og dessuten tror jeg tv-sendingene ville blitt veldig kjedelig hvis det bare var roboter på skjermen, sier han.

Ny formel skal forbedre folkehelsen

@Berre.no

Forskerne ved K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG) har utviklet en helt ny formel – Personal Activity Intelligence (PAI), for å finne ut hvor mye fysisk aktivitet du trenger i uka for å unngå livsstilsykdommer. Nå har bruken av formelen i personlige treningsarmbånd fått stor oppmerksomhet ut i verden.

Den trønderske nyskapingen bidro til at Mio Global (som lager bærbare treningsprodukter) kom på listen over verdens mest innovative selskaper i tech-magasinet Fast Company, og under elektronikkmessen i Las Vegas ble aktivitetsarmbåndet kåret til beste nyhet innen “bærbar helse”. InnoMag tok en prat med Lasse Berre for å høre mer om produktet og planene framover.

Hva var inspirasjonen for å utvikle PAI?

– Vi innså at vi hadde et problem. Vi trente og var aktive, og brukte ulike wearables for å registrere aktiviteten, men forsto ikke hva informasjonen vi fikk betydde. I markedet fantes det utallige wearables som registrerte hvor aktiv du var ved å gi deg informasjon om kalorier, skritt, distanse, puls, høydemeter, trappetrinn osv. Denne informasjonen ble gjerne gitt brukeren i form av diagrammer, skjemaer og grafer. Det var rett og slett en overflod av informasjon, oftest presentert på en måte som var veldig vanskelig å forstå. Vi så at det manglet et enkelt parameter som gav fornuftig informasjon om helseeffekten av trening og aktivitet.

Hva er en personlig PAI-score – hvordan fungerer det?

– PAI står for Personal Activity Intelligence. Det er en enkel måleenhet som registrer hvor aktiv du er, og som gir deg relevant informasjon om helseeffekten av aktiviteten. PAI måles over 7 dager.  Målet er alltid å holde PAI scoren på, eller over 100. Gjør du det, reduserer du betydelig risikoen for å dø tidligere enn du bør av livsstilsrelaterte sykdommer. Forskning viser at den som er aktiv og har en jevnlig PAI på 100 eller over før de fyller 50 år lever opp til 10 år lengre enn den som er inaktiv.

Kan du fortelle om samarbeidet med Mio Global?

– Mio Global har brevet med aktivitetsmåling over 15 år, og var de første til å introdusere pulsmåling uten brystbelte i 2012. I arbeidet med å utvikle PAI brukte vi produkter fra Mio til å måle og registrere pulsen til testpersonene, rett og slett fordi Mio hadde de beste pulsmålerne.  Etterhvert innså vi at vi trengte en samarbeidspartner med bredere kompetanse enn hva vi hadde innenfor wearables.  Vi tok kontakt med Mio. De tente 100% på PAI, og vi kom på laget til en industriaktør med tung bransjeerfaring og kunnskap.

Hva er ambisjonene for PAI framover?

– Målet med PAI er å sette en ny standard for aktivitetsmåling, og gjennom det forbedre både den enkelte brukers helse og gjennom det også folkehelsen generelt.

Foreløpig er det bare laget prototyper og testversjoner – når vil det mest sannsynlig skje en lansering av produktet?

– PAI blir lansert i september. Det skjer ved at Mio introduserer Mio Slice, et aktivitetsbånd som er spesielt designet for PAI.

Om velferdsteknologi: – Vi ser gevinster på alle områder

Ansatt som lærer opp bruker til å bruke velferdsteknologi

Ved bruk av velferdsteknologi, får brukerne mer kunnskap og tar mer ansvar for egen helse, mener Cathrine Einarsrud, Ergoterapeut/prosjektleder i Sagene bydel.

Velferdsteknologi, som gjennom teknologisk assistanse skal bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, anses som et sentralt virkemiddel for å møte fremtidens demografiske utfordring med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå i omsorgsektoren. Nasjonalt har det vært en betydelig satsing på utvikling av faglig grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene, blant annet gjennom Nasjonalt Velferdsteknologiprogram som har som mål å bidra til at velferdsteknologi blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene innen 2020.

Nasjonal Velferdsteknologi i Sentrum (VIS) ble startet i 2013 som en del av Nasjonalt Velferdsteknologiprogram. Her har bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene gått sammen med Lovisenberg Diakonale sykehus og utstyr-og teknisk leverandør Dignito AS, for å teste ut teknologisk assistanse som skal styrke evnen til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

– Velferdsteknologi er viktig fordi det kan være med å skape mestring, trygghet, frihet og økt livskvalitet for brukere og pårørende. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. I mange tilfeller kan løsningene forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon, forklarer Einarsrud.

Ser klare gevinster

Type teknologi som VIS har testet ut kan deles inn i to; Trygghets- og mestringsteknologi, som Pilly medisindispenser og mobil trygghetsalarm med mulighet for GPS/sporing, og avstandsoppfølging som er et nettbrett med spørsmål man kan koble til medisinsk måleutstyr som vekt, blodtrykk, blodsukker, temperatur, spirometer og pulsoksymeter. Tall fra 2015 viser at 200 har fått avstandsoppfølging, 250 har fått medisindispensere, 80 har fått mobile trygghetsalarmer og 150 har fått e-lås.

– Med denne type teknologi får pasienten full tilgang til alle sine helseopplysninger og kan gjennom systemet kommunisere med helsepersonell. Dette gjør at brukerne får bedre kunnskap, noe som igjen bidrar til mer ansvar for egen helse, tror Einarsrud.

I følge Helsedirektoratets første gevinstrealiseringsrapport er økt trygghet, trivsel, mestring, innsikt og kunnskap om egen sykdom gevinster som går igjen, selv om nytteverdien for tjenestemottaker varierer etter teknologiområde. Nasjonalt velferdsteknologiprogram har følgeforskning og sammenstilte funn vil  derfor bli publisert i en tilsvarende rapport i 2016 og i en sluttrapport i 2017.

– Vi ser absolutt gevinster på alle områder, så vi gleder oss til å få rapporten, sier hun.

Samarbeid er alfa og omega

En av betingelsene for tildeling til kommunene var at de hadde samarbeid med en privat leverandør, som i dette tilfellet ble Dignito. Ideen bak offentlig-privat samarbeid (OPS) er å i større grad kombinere det beste fra privat og offentlig sektor. I følge rapporten “Offentlig – privat samarbeid i kommuner. Modeller og erfaringer”, kan OPS gi kommunene innovasjon og bedre kvalitet. Samarbeidsmåten er relativt ny i norsk sammenheng, og tall fra 2015 viser at mellom 20 og 25 kommuner har tatt i bruk OPS så langt.

Hva er den største utfordringen i gjennomføringen av slike prosjekter?

Utfordringen er ofte at samhandlingen vurderes ulikt på ulike nivå i organisasjonen, avhengig av erfaring med samarbeid, informasjon og forståelse av felles måloppnåelse. Et godt samarbeid med bydelene har derfor vært svært viktig for å lykkes med implementering av både teknologi, metodikk og kunnskap, sier Jens Espeland, lege i Dignito.

 

 

Cathrine Einarsrud og Jens Espeland vil snakke mer om prosjektet under onsdagens treff for medlemmer av Innovation Forum Norway.  

 

 

 

 

Hest som innovasjonsverktøy?

@FacebookPrivat

– Jeg håper inderlig at det blir bedre kår for sosiale entreprenører i Norge slik at vi får skikkelig betaling for arbeidet vi gjør. Ingen kan leve av idealisme alene, og det er umulig å betale regninger med knapper og glansbilder, sier sosial gründer Line Heggelund.

Line Heggelund er «lokomotivet» på Villa Solsiden i Vestfold. Småbruket fungerer som en ladestasjon, hvor mennesker kobler seg fra fitnesskulturen og på naturen for å bli jordet. På Solsiden finnes det en flokk med 7 hester og av dem lærer folk selvledelse, selvtillit, selvrespekt og autentisk kommunikasjon. Det er et kreativt fellesskap hvor vi er dritgode til å gjøre møkk om til gull, forteller bergenseren.

– Når vi ser oss selv gjennom hesters øyne får vi et autentisk bilde av hvem vi egentlig er, innerst inne. Du kan ta på deg en maske og lure deg selv og andre mennesker, men du kan aldri bløffe en hest. De leser energi og reagerer deretter. Ord, utseende, historikk og titler betyr ingen verdens ting. Uten å dømme gir de deg et ekte, ærlig og umiddelbart svar på hvordan de oppfatter deg der og da, og det blir klart hva vi må gjøre for å bryte mønstre som ikke tjener oss.

Kjærlighet i hestemøkk.

– Jeg elsker å være sammen med dyr, og spesielt hester. Hvorfor? Fordi de er ærlige og ute av stand til å fortelle løgner, de aksepterer deg for hvem og hva du er, og det er ingen dramatikk. Å tilbringe tid med dem fyller min personlige energitank, kobler meg til naturen og får meg til å føle meg fri. De er alt den moderne verden mangler, sier sosial gründer Line Heggelund.

Line inspireres av autentiske og handlekraftige mennesker som bidrar på sin måte til fellesskapet. Enten det er kunstnere, musikere, mennesker som av ulike årsaker har vært nede for telling, men som har reist seg og bruker erfaringen til å hjelpe andre, kjendiser som bruker sin status og rikdom til andre ting enn unyttig «bling» for å fremheve egoet sitt. Folk som har løftet blikket ut av sin egen navle og ser hvor urettferdig verden er, og som gjør noe med det. – Det er alt for mye snakk og for lite handling i dagens verden, mener villkvinnen.

En innovativ møteplass.

Hesteelskeren valgte som hun beskriver det – å hoppe av ”monsterkarusellen”, selge huset i Suburbia og flytte på landet. – Villa Solsiden blir til mens vi bygger, prøver og feiler. Jeg håper det er et sted hvor flere mennesker, på tvers av alder, legning, sosial og kulturell bakgrunn kommer sammen, inspirerer og støtter hverandre og på den måten bidrar til å gjøre verden til et bedre og mer rettferdig sted. Høyt på ønskelisten står et flerbruks hus og flere overnattingsplasser.

Sosiale gründeres kår.

– Jeg håper inderlig at det blir bedre kår for «underdogs» slik at de får skikkelig betaling for arbeidet de gjør. Men jeg er redd for at blårussen kupper heile driten fordi de vet hvordan man manøvrerer i kapitalistjungelen og skjønner at det ser bra ut å smykke seg med tittelen «sosial entreprenør». Da vil det også være disse som dikterer premissene og som blir tilgodesett med midler og avtaler.

 

 

 

 

Vi i InnoMag ønsker å få fram den store samfunnsmessige betydningen sosiale entreprenører som Line Heggelund står for –  og vi håper at våre lesere vil være med å heie fram løsninger som gjør det lettere for engasjerte endringsagenter som Line og få på plass nødvendig kapital. Kjenner du andre som også fortjener å få sin historie publisert? Ta gjerne kontakt.

Høydepunkter fra teknologifestivalen: – yes we can!

@LaTimes

Den årlige festivalen South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas er stedet for nyskaping, kreativitet – og en forhåndsvisning av morgendagens teknologi. 

Deltaker Ida Faldbakken, Co-Founder av Mash Up Norway, deler noen vesentlige stikkord fra dagene i USA: VR, smart cities, self driving cars, urbanisering, the future of food, health tech, bitcon og blockchain.

– Det som ligger til grunn er jo at alt dette dreier seg om Big Data, analyse av data, og at man har en demokratisk tilgjengelighet på informasjon som en konsekvens av en slags internett 2.0, sier Faldbakken.

– I tillegg er det mye fokus på at teknologi er løsningen og kommer til å effektivisere alt. Det er en enorm optimisme innenfor for eksempel landbruk og bærekraft. Teknologien endrer samfunnet slik vi kjenner den i dag, og det må alle være forberedt på, sier hun.

President Barack Obama entret scenen den 12. mars, som den første presidenten til å delta på SXSW. I en samtale med redaktøren av Texas Tribune, Evan Smith, talte han til publikum og teknologi-industrien om å løse nasjonens største problemer ved å jobbe sammen med myndighetene i USA. Obama minnet publikum om kampanjen som han kjørte på med i 2008, og sa “If you recall, the slogan wasn’t ‘yes I can,’ it was ‘yes we can,'”

Se hele intervjuet her:

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...