Kun 4 prosent av norske gründere klarer å skape sterk vekst. Disse fem tingene har de – som regel – til felles.
Norge består i dag av èn million ideer. Det viser en spørreundersøkelse utført for DNB og Menon Business Economics.
Av disse har kun halvparten satt i gang: 260.000 lever av næringsvirksomhet i dag, mens 200.000 har litt inntekt fra næringsvirksomhet.
Den siste halve millionen er mennesker med ideer som ikke realiserer dem.
Nå vil norges største bank, DNB, være med å hjelpe ideene frem.
– Hvis vi virkelig skal lykkes med økonomisk vekst, må flere starte med ambisjoner om å skape vekst og arbeidsplasser for flere enn seg selv, sier Kjerstin Braathen, leder for bedriftsmarkedet i DNB.
– Vi må hjelpe til å løfte frem de som har store ambisjoner og vyer. Vi snakker mye om at vi må heie på våre kunder – det gjelder både gründere og andre, sier Braathen.
“Stabile liv”
For å komme videre har DNB bedt Menon Business Economics se nærmere på hvordan det gikk med bedriftene som startet for ti år siden. I stedet for å lete etter fallgruvene, ønsket DNB å få dokumentert fellestrekkene ved de som lykkes.
– Vi trodde vi skulle få en oppskrift, værsågod. Sånn er det ikke, fastslår Kjerstin Braathen, konserdirektør for bedriftsmarkedet i DNB.
Leo Grünfeld i Menon forteller at 250.000 starter opp virksomhet i Norge hvert år. Av disse utgjør halvparten enkeltmannsforetak uten ambisjoner om vekst, mens 35 prosent startes av juriske foretak.
Altså er det kun 18 prosent – tilsvarende i underkant av 50.000 bedrifter – som starter aksjeselskap hvert år. Det er disse bedriftene Menon anser at har vekstambisjoner.
“Gründerne som etablerer et AS er preget av at de lever relativt etablerte liv, både økonomisk og sosialt. Forut for oppstarten var de fleste gift, hadde barn, var sysselsatt og hadde relativt høy inntekt sammenlignet med resten av befolkningen,” fastslås det i rapporten.
Seks fellestrekk
DNBs Kjersti Braathen og Menons Leo Grünfeld listet hver opp noenfellestrekk for de som lykkes. Til sammen gir det følgende liste:
• Nær markedet: Resultatene viser at de som bor i nærheten av de store byene lykkes bedre. De er nær markedene og nær andre i sammenlignbare stiuasjoner, påpeker Braathen.
• Seriegründere: De som starter flere ganger er overrepresentert i de som lykkes med å oppnå vekst.
• Bakgrunn fra stor bedrift: De som har erfaring fra store bedrifter har større sjanse for å lykkes.
• Litt høyere inntekt/formue: De som har høyere inntekt og formue enn snittet, lykkes bedre. Men effekten snur igjen, hvis formuen blir for stor.
• Litt gjeld: De som har litt gjeld, enten det er på bedriften eller eget hus, lykkes bedre.
Grünfeld påpeker at de som lykkes en periode, også er de som lykkes i neste periode.
– Det er ikke lurt å lunte avgårde de første årene. De som gjør det, oppnår sjelden stor vekst i neste periode, sier Grünfeld.
– Hjulpet 2.500 siste året
Et ledd i DNBs gründersatsingen er også opprettelsen av en egen gründertelefon for å hjelpe frem nysatsinger over hele landet. Banken har også gitt ut en gratis-bok, som er “solgt” i flere eksemplarer enn 50 shades of grey, poengterer banken.
– Vi har fått god respons, og har så langt hjulpet over 2.500 gründere. Men vi har fortsatt en jobb å gjøre for å synliggjøre at de er der. Jeg møter fortsatt folk som blir overrasket når jeg forteller om tilbudet, sier Braathen.
Ett av tiltakene er også å slippe gründerne inn i det nye bankbygget i Bergen. Og å gi gründerrådgivning en tydeligere rolle i de nye bankkonsepten som skal rulles ut 50 steder det nærmeste året.
– Det første åpnet på Storo i forrige uke, og har vi tatt vekk alt av kasseløsninger, og fått på plass en hylle reservert for bedrift og oppstart, sier Braathen.
Lei offentlige IT-skandaler? Vel, her er noen eksempler som viser hvordan ting bør gjøres. Ett av stedene gikk det så fort at brukerne sa stopp!
Nav-sjefen gikk nylig av som følge av IT-rot. Det skjedde kun dager etter at Dagens Næringsliv satte fokus på IT-trøbbelet.
Pussig nok skjer det selv om de feilslåtte prosjektene stort sett alltid er tuftet på det samme; dårlig brukervennlighet. Og akkurat det har innovasjonsfolk, interaksjonsdesignere og gründere stadig bedre verktøy for å løse.
Så la oss se på noen eksempler med de som faktisk får det til:
Husbanken: Kan spare 50.000 timer årlig
I fjor høst kåret Difi “beste nettjeneste” for første gang. På topp tronet Husbankens med “e-søknad for bostøtte”. Denne uken ble Husbanken hedret med “Merket for god design.”
Det hele for en tjeneste som inntil i fjor høst ikke hadde tatt det digitale steget. Søknadsprosessen var altså fortsatt papirbasert, tidkrevende og kostbar.
– Vi håper å spare 50 000 saksbehandlingstimer på bostøttesøknader årlig. Målet er at innen fem år skal 90 prosent av søkerne ha gått over til å benytte seg av den elektroniske løsningen, forteller Anne-Brit Elvestad, seniorrådgiver i systemseksjonen i Husbanken.
Og like viktig, innsikten:
– Vi utførte jevnlige brukertester, både med saksbehandlere og reelle brukere. Herfra fikk vi viktig innsikt som har formet design, interaksjon og språk, sier Elvestad.
Altså en enklere hverdag for de 150.000 personene som hvert år henter ut rundt tre milliarder kroner i bostøtte. En ordning som går til de med under 210.000 kroner i årsinntekt.
Løsningen gir et reelt løft sammenlignet med papirskjema ved å:
• automatisk hente inn informasjon om søkeren fra offentlige, eksterne registre, som Folkeregisteret, Statens kartverk og Skatteetaten.
• være mobilvennlig – slik at den er tilgjengelig for personer uten datamaskin.
• åpne for å sende inn dokumentasjon ved å knipse et bilde med mobilkameraet
Resultat et knapt halvår etter lansering, er at bruken har doblet seg og tilbakemeldingene er gode både fra saksbehandlere og søkere. Nå utvikler Husbanken en lignende elektronisk løsning for startlån, bygget på mange av de samme erfaringene.
Oslo universitetssykehus: For fort for brukerne
3in.no har også tidligere skrevet om hvordan Oslo Universitetssykehus kuttet ventetiden. Prosessen har vært så vellykket at det nå er brukerne som synes det går for fort.
– Vi fikk faktisk presset ventetiden helt ned mot 48 timer, men da møtte vi motstand fra uventet hold. Det gikk faktisk for fort i svingene for mange pasienter, så vi endte opp med ventetid på i underkant av én uke i snitt, forteller dr. med. Andreas Moan ved Oslo universitetssykehus, som ledet utviklingsprosjektet.
Kontrasten er stor til den gang det tok 12 uker fra en kvinne fikk påvist kul i brystet, til mistanken om kreft ble avvist eller bekreftet. Den gang var det den velkjente melodien om intern uenighet som hindret fremdrift: Fagmiljøene på de to brystkreftavdelingene ved Ullevål sykehus og Radiumhospitalet jobbet ikke spesielt godt sammen. Et internt forsøk på å legge om rutinene havarerte.
Endringen kom først da designerne kom på banen i 2012 – støttet av 800.000 fra Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP):
– Når flere fagpersoner fra ulike felt skal jobbe sammen, møter man mange forskjellige virkelighetsforståelser. Ofte kan det gå på prestisjen løs. Designerne hadde fordelen av å kunne nærme seg problemstillingen fra utsiden. De stilte alle de ”dumme” og nødvendige spørsmålene. I stedet for å gi oss svarene, fisket de dem ut av oss, sier Moan.
– Vi trodde vi hadde en felles forståelse på tvers av fagområdene, men etter hvert som designerne tegnet ut det vi snakket om skjønte vi at vi ofte kommuniserte forbi hverandre, forklarer Moan.
Spesielt to tilbakemeldinger fra pasientene ble en øyeåpner for alle som jobbet med prosjektet: «Mitt første møte med helsevesenet var negativt» – og «Det gikk bra da jeg først fikk kreftdiagnosen», sa flere av kvinnene som ble intervjuet.
– Hvorfor ventet vi egentlig med å være imøtekommende og omsorgsfulle til etter at kreften ble oppdaget? Hvorfor følte ikke pasienten seg ivaretatt fra første henvendelse? Denne innsikten endret hele prosjektet, forteller Moan.
Juryen som deler ut Merket for god design, er imponert over resultatene:
«Oslo universitetssykehus har på en forbilledlig måte standardisert og forenklet en kompleks og uoversiktlig tjeneste. Det å involvere brukere fra begynnelsen av, innføre nye rutiner og etablere nye roller og kontaktpunkter er innovative grep som har gitt mer forutsigbarhet og styrket tjenestens legitimitet», står det i jurykjennelsen.
En annen kilde til godt offentlig håndverk er Difis rangering av de beste offentlige nettjenestene i Norge. Topp-11 listen ser slik ut (fire eller fem stjerner):
1. Statens Vegvesen – bestille time for oppkjøring
2. Lånekassen – betalingsutsettelse
3. Statens Vegvesen – søknad om førerkort
4. Lånekassen – studiestøtte
5. Skatteetaten – bestille frikort
6. Husbanken – søke bostøtte
7. Nav – elektronisk meldekort
8. Direktorat for naturforvaltning – betale fiskeavgift
9. Skatteetaten – innmelding ligningsverdi bolig
10. Hasvik kommune – søke stilling
11. UDI – registreringsordning for EU/EØS-borgere
Noen som bør skjerpe seg: (tjenester med to eller færre stjerner):
Altinn – registrere selskap
Difi – Doffin (utlysning av innkjøp)
Politiet – anmeldelse (ikke tatt med kommunale tjenester)
I blant er det de enkle, små problemene i hverdagen som har behov for en løsning. HOOK er en enkel og smart løsning på et universelt problem, og er verdens eneste transportable knagg for klær. HOOK redder nok ikke verden, men den kan redde dagen eller kvelden din.
Hvorfor vil kundene «elske» ditt produkt/tjeneste?
De aller fleste er opptatt av hygiene og ingen ønsker at ytterklærne berører gulvet når de er på toalettet. HOOK passer i kredittkortlommen i lommeboka og redder situasjonen når du står på et litt ”grumsete” gulv og vil henge fra deg en jakke, en veske, et langt skjerf el.l.
Hvor er selskapet ditt om ett år/tre år/fem år? (velg tidsrammen som passer deg – del gjerne konkrete mål/fremtidsbilder o.l.)
I løpet av et år trenger HOOK et løft fra utviklings- og lanseringsfasen til systematisk fokus på markedsføring og salg. Her vil selskapet trenge noe kapital og utvidet kompetanse. Syv av ti spurte personer sier at de gjenkjenner problemstillingen og at de ville kjøpt og/eller benyttet HOOK dersom de fikk den som bedriftsgave. Om tre til fem år er drømmen at fem av ti har en HOOK i lommeboken!
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
HOOK startet som et skisseprosjekt basert på egen irritasjon over toaletter uten knagger. Som industridesigner så jeg på flere muligheter for å løse problemet og jobbet frem HOOK. Da jeg fikk positivt svar på patentering (teknisk patent) og designbeskyttelse, gjennomførte jeg patenteringsprosessen og startet HOOK AS med en visshet om at det ingen konkurrerende produkter og at det forelå en sterk beskyttelse av produktet.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
HOOK ble i forbindelse med lanseringen invitert til Tokyo Designers Week og fikk positiv omtale i bl.a. Wallpaper. Det første salget direkte til en større norsk bedrift, som bedriftsgave, var også en viktig bekreftelse.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Jeg har fått mye støtte, hjelp og gode råd fra venner og familiemedlemmer med riktig kunnskap. I den første delfinansieringsfasen, på Indiegogo, hadde jeg 170 støttespillere fra fire kontinenter som muliggjorde første serie i produksjon.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Det største hinderet for meg som gründer har vært et pågående race mellom tid og økonomi. Etter lanseringen har jeg måttet gjøre vanskelige prioriteringer mellom betalt tid som industridesigner på nye prosjekter og salg og bedriftsutvikling av HOOK AS. Etter å ha jobbet opp min egen økonomi igjen, er jeg klar for et nytt og større fokus på HOOK.
Bjørn Bye stiller ut The Hook på Tokyo Designers week.
1,3 milliarder mennesker lever uten strøm. Norsk gründersuksess gir dem lys og strøm på mobilen. I dag vant de pris!
Parafinlamper er dyre i bruk og forårsaker mange branner og forgiftningstilfeller. Dette ønsket et norsk designbyrå å gjøre noe med.
Resultatet er den kombinerte solcellelampen og mobilladeren SunBell, som allerede har blitt solgt i et sekssifret antall til blant andre FNs høykommissær for flyktninger.
– Vår store ambisjon er å bygge en unik norsk merkevare med klare sosiale og miljømessige kvaliteter. Design gir oss et konkurransefortrinn i et globalt marked, ikke minst i markeder der økonomien er svak, forteller Kristian Bye, gründer og styreleder i Bright Products.
Sunbell-lampen. Foto: Bright products.
Nå har Bright Products og K8 Industridesign mottatt både Miljøprisen og Design for alle-prisen, som ble delt ut under Designdagen på Doga onsdag.
– Dette er første gang disse to prisene gis til samme mottaker. Det sier veldig mye om det enorme og bunnsolide arbeidet Bright Products og K8 Industridesign har lagt ned, sier Thea Mehl. Hun er prosjektleder for designutmerkelsene i Norsk design- og arkitektursenter, som står bak prisene.
Sa opp lederjobb for å bli gründer
Allerede i 2009 startet K8 Industridesign for egen regning et utviklingsprosjekt for å finne en smart og bærekraftig løsning. Da designerne viste fram en prototyp til Kristian Bye ble han så begeistret at han sa opp lederjobben i reklamebransjen for å dedikere seg til å få SunBell ut i verden. Sammen med designer Marius Andresen fra K8 stiftet han selskapet Bright Products.
Veien fra de første prototypene og til ferdig produkt var lang for det ferske gründerselskapet. Samarbeidet med K8 var tett, til tider jobbet de side om side hver dag. Det ble hentet råd og innspill fra Norges ledende solcelleeksperter. Designerne samlet verdifulle erfaringer fra feltstudier og møter med både hjelpeorganisasjoner og potensielle brukere.
Men interessen for produktet ble dokumentert da selskapet hentet 55.000 dollar i en såkalt «crowdfunding»-kampanje der privatpersoner kan donere valgfrie beløp til innovasjonsprosjekter.
Først i mai 2014 var det klart for lansering av SunBell.
200 000 lamper til flyktninger
Det første året i salg har selskapet solgt flere hundre tusen eksemplarer. Bare i løpet av de første månedene solgte de om lag 20 000 eksemplarer av SunBell i Kenya, Tanzania, Kamerun og Angola, i tillegg til Norden, USA og Tyskland.
Virkelig fart på sakene ble det like før jul, da FNs høykommissær for flyktninger bestilte over 200 000 eksemplarer av det norskutviklede produktet. Den samlede ordreverdien lød på nærmere 50 millioner kroner.
SunBell har allerede vunnet fem internasjonale design- og produktpriser, men Miljøprisen og Design for alle-prisen blir de første norske prisene.
Imponert jury
Juryen lar seg blant annet imponere over den fleksible svanehalsen som gjør at lampen kan brukes som leselys, taklampe, lommelykt og nakkelykt.
Solcellepanelet er beskyttet av herdet glass og ladekabelen lar seg enkelt rulle inn og ut.
«Uten å være overdesignet eller overlesset har den fått en rekke gjennomtenkte funksjoner – den kan brukes som bordlampe, vegglampe eller hengende rundt en hals. Solcelleløsningen er godt integrert. Lysintensiteten har tre steg, og den lyser godt. Det rene og sobre formspråket vil appellere til mange», står det i jurykjennelsen.
FAKTABOKSER:
Dette er “Design for alle-“prisen
* Går til bedrift og designer som har utviklet et inkluderende produkt eller en løsning som er tilpasset en utvidet brukergruppe.
* Handler om produkter eller tjenester med forbedret brukervennlighet, intuitiv forståelse og en god bruksopplevelse.
* Deles ut hvert år på Designdagen som spesialpris knyttet til utmerkelsen Merket for god design fra Norsk design- og arkitektursenter, i samarbeid med Deltasenteret, statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.
Dette er Miljøprisen
* Gis til bedrift og designer for å ha utviklet et produkt eller en løsning som har vesentlig miljøegenskaper i et livsløpsperspektiv.
* Deles ut hvert år på Designdagen som spesialpris knyttet til utmerkelsen Merket for god design fra Norsk design- og arkitektursenter, dersom det finnes verdige mottakere
Norske innovatører bidrar med bedre griller, gjenoppliving av spedbarn og avsløre lungefeil. Onsdag fikk de priser.
I store deler av verden bruker folk fremdeles grillkull og ved når de lager mat. Hvert år forårsaker forurensningen fra denne matlagingen fire millioner dødsfall. Samtidig kuttes verdens skoger ned i et alarmerende tempo for å skaffe brensel.
Etanol-grillen. Foto: Abry Kavanagh Design
Norske SAFI International bestemte seg for å utvikle et alternativ som både var tryggere, mer bærekraftig og kommersielt interessant. Alternativet Safi falt ned på som en bærekraftig erstatning, som ikke koster mer enn trekull, var etanol.
Ovnen SAFI e-Cooker ble lansert i august i fjor, og har allerede solgt i 3500 eksemplarer. Den har blitt svært populær i blant annet Tanzania og Kenya. Sponsing fra Elkjøp og Rema bidrar til at ovenen, i en begrenset antall, kan selges for 25 dollar – 50 dollar billigere enn normalt.
– Vi ble bevisste på problemstillingen gjennom andre prosjekter vi jobber med i Øst-Afrika. Det er snart ikke flere trær igjen mange steder, og prisen på grillkull øker dramatisk hvert år. Samtidig bruker særlig kvinner veldig mye tid hver dag på matlaging og rengjøring, forteller Ole Sæthre, grunnlegger og administrerende direktør i SAFI International.
Han har stor tro på et stort skifte fra kull til etanol over de neste fem årene, sier Sæthre.
Tre måter å redde liv
Safi International er ett av tre dagsaktuelle eksempler på at design kan redde liv:
• SAFI International og Abry & Kavanagh Design har designet et alternativ til osende, farlige grillkullovner.
Kravene til løsningen var mange: Den måtte være billig i produksjon, intuitiv og sikker i bruk og solid nok til å tåle en støyt.
De to selskapene kom frem til en helt ny brennerdesign som gir høy effekt og sotfri forbrenning, selv ved bruk av billig, uren etanol. Frontbetjeningen er enkel å bruke og konstruksjonen er
Foto: Lærdal Global Health.
bredbent, noe som gjør at den kan brukes på ujevnt underlag. Et lukkesystem gjør at etanolen ikke fordamper, noe som både har økonomiske og sikkerhetsmessige fordeler. I tillegg skiller ovnen seg fra de mer hjelpemiddelpregede konkurrentene med friske farger og stramme linjer.
• Laerdal Global Health har utviklet en bedre måte å gjenopplive spebarn på.
Ti prosent av alle nyfødte må ha hjelp til å begynne å puste. Da står det gjerne om sekunder. Laerdal Global Health så behovet for å gjøre det lettere for stressede helsearbeidere i utviklingsland å utføre den livreddende behandlingen.
Resultatet, Upright Newborn Bag-Mask, skiller seg ut og er en merkbar forbedring fra eksisterende løsninger. Den settes vertikalt over ansiktet til babyen, noe som gir et bedre masketrykk. Den tykke, brede masken sitter godt på ansiktet og hindrer lekkasje. En større bag øker sannsynligheten for at barnet får tilstrekkelig med luft i lungene. Antall komponenter til sju, slik at produktet er enklere å montere og demontere når det ikke brukes. Og med tanke på omreisende helsearbeidere kan baggen foldes sammen teleskopisk.
Upright Newborn Bag-Mask ble lansert i fjor høst.
• VoluSense og Designit har laget en grensesprengende løsning for måling av babylunger.
Nyfødte, særlig premature babyer, har ofte lungesykdommer og relaterte komplikasjoner. Dette skyldes ofte at lungene ikke er ferdigutviklede. I dag er det få sykehus som foretar lungefunksjonsmåling av premature og nyfødte. I stedet observerer helsepersonell om barnet virker stresset, skifter fargetone, har kramper, samt måler variabler som oksygenopptak og CO2-utskillelse.
Foto: Designit
Men Volusense innså at produktet måtte bli enklere.
Designbyrået Designit fikk jobben med å designe et mer helhetlig produkt. Resultatet ble VoluSense Pediatrics, en helt ny tilnærming til å måle lungefunksjon hos nyfødte og premature. En enkel, vennlig utformet vest har innebygde sensorer som følger kroppens bevegelser og måler volumendringer på inn- og utpust. Måleinstrumentet er lite, lett og mobilt, med berørbar skjerm.
Interessen for VoluSense Pediatrics har vært formidabel, både i Norge og internasjonalt. 19 sykehus fra 9 land meldte sin interesse allerede før produktet var blitt markedsført noe sted. Produktet har også blitt nominert som «Product of Outstanding Interest» på den største lungehelsekonferansen i Europa.
De tre er nå hedret med Merket for god design.
– Design kan tilføre mange viktige verdier til produkter og tjenester, men noen ganger handler det faktisk om liv eller død for brukeren. Disse tre designprosjektene er viktige norske bidrag som gjør verden til et bedre og sikrere sted, sier Thea Mehl. Hun er prosjektleder for designutmerkelser i Norsk design- og arkitektursenter, som står bak prisene.
Espen Susegg (41) er nå ansatt som ny administrerende direktør i Siva.
Susegg har vært konstituert i stillingen etter at Erik Haugane trakk seg etter kun et halvt år i stillingen. Han var misfornøyd med organisasjonens evne til å endre seg.
Susegg kommer fra stillingen som eiendomsdirektør i Siva. Sivas fremste rolle i dagens innovasjonsøkosystem er nettopp som eier i en rekke næringsbygg rundt omkring i landet.
Ansettelsen skjer etter en åpen prosess. Sivas styreleder Kristin Reitan Husebø gir Susegg følgende skussmål:
– Espen Susegg har sterk kommersiell kompetanse, erfaring fra eiendomsutvikling, samt inngående innsikt i Sivas innovasjonsvirksomhet og nettverk. Siva er i en omstilling hvor det er viktig å være relevant i forhold til næringslivets endrede betingelser og behov. Suseggs evne til helhetlig tenking, samarbeid og å finne gode løsninger i skjæringspunktet mellom innovasjons- og eiendomsvirksomheten vil være en styrke i Sivas arbeid fremover. Vi er svært fornøyde med at Susegg har takket ja til stillingen og ser frem til den videre utviklingen av Siva under hans ledelse, sier Husebø.
– Stort potensial for å styrke innovasjon
Næringsminister Monica Mæland gjør for tiden en gjennomgang av det norske innovasjonsmiljøet. Hennes signal er at det skal ryddes, før nye ordninger etableres.
Nylig ble det klart at staten tar over som eneeier i Innovasjon Norge.
Ansettelsen av Espen Susegg som ny direktør i Siva kan sees på som en stadfestelse av Siva vil spille en viktig rolle fremover. Men samtidig finnes det krefter som godt kan tenke seg at Sivas innovasjonsaktivitet legges inn i Innovasjon Norge.
I meldingen som Siva sendte ut i forbindelse med ansettelsen, poengterer Siva at de ser stort potensial nettopp for innovasjonsaktiviteten i tiden fremover:
“Det oppleves å være et stort potensiale for videre utvikling av Sivas innovasjonsaktivitet og for utvikling av selskapets tilknyttede innovasjonsmiljø. Siva opplever også god tilgang på relevante prosjekter som kan gi grunnlag for nye eiendomsinvesteringer. Sivas virkemidler vil derfor være viktige verktøy for å oppnå nødvendig omstilling og for å legge til rette for lønnsom næringsutvikling i framtiden”.
Den gradvise utfasingen av tradisjonelle næringsbygg til fordel for inkubator og næringshager i Sivas eiendomsportefølje, gjør at innovasjonsaktiviteten trolig blir strategisk viktigere for Siva i tiden fremover.
For å utløse dette potensialet bevilget Siva ekstra midler til de beste inkubatorene ifjor, og har varslet en lignende pott for næringshager i inneværende år.
– Det er med stolthet og ydmykhet jeg i dag har takket ja til stillingen. Sammen med styret og de ansatte ser jeg frem til å ta fatt på den viktige oppgaven selskapet har i å tilrettelegge for lønnsom næringsutvikling i den utfordrende tiden norsk næringsliv står i og ovenfor. Spesielt ser jeg frem til å bli enda bedre kjent med alle de viktige samarbeidspartnere Siva har over hele landet, og sammen med disse bidra til økt nyskaping og vekstkraft, sier Susegg.
Han er utdannet sivilingeniør bygg og miljøteknikk fra NTNU og har i tillegg en mastergrad i Business Administration fra NHH. Han har tidligere vært administrerende direktør i Brattørkaia og har ledererfaring fra Sparebank1 SMN, Asplan Viak og tidligere stillinger i Siva.
(Artikkelen er presentert på vegne av 3in.no-partner Partnership for Change)
Partnership for Change er den største konferansen for sosial innovasjon i Norge, og jobber for å skape bærekraftige lokalsamfunn i alle deler av verden. Til sammen kommer mer enn 250 næringslivstopper, ungdom, politikere, forskere og journalister sammen for å diskutere verdens fremtid. Det legges opp til aktiv deltakelse fra deltakere båe i plenum og parallelle sessioner.
– Vi er stolte over å samle så mange innovative, visjonære og dyktige mennesker i Oslo. Vi stiller de store spørsmålene om hvordan vi kan skape en bærekraftig fremtid, og forsøker å gi noen av svarene som kan føre oss fremover, sier leder i Partnership for Change, Ingrid Stange
På årets Partnership for Change er blant annet ungdom og ekstremisme, bærekraftige byer, finansmarkedenes rolle, innovative partnerskap, sosiale investeringer og entreprenørskap på agendaen.
Ungdom bekjemper ungdoms ekstremisme
Under tittelen Battle for Humanity; The Role of Youth in Countering Violent Extremism and Promoting Peace blir det et dypdykk i det høyst aktuelle temaet ungdom og ekstremisme.
– Økningen i religiøse ekstremistiske grupper som bruker terror har blitt en del av dagens trusselbilde. Noen av de største utfordringene er de mange ungdommene som blir rekruttert til væpnede grupper – men ungdom kan også være selve løsningen på dette problemet, sier Stange.
Blant de som skal innlede debatten om hvordan ungdom kan bekjempe ekstremisme, er FN-ambassadøren Ufuk Gocken (Tyrkia) som jobber for Organization of the Islamic Cooperation, sammen med Laila Bokhari, statssekretær ved Statsministerens kontor, og den sosiale entreprenøren Hazami Bermada (Palestina/ Syria), som kommer fra the UN Secretary-General’s Envoy on Youth.
Hvordan skape bærekraftige byer
I dag trekkes stadig flere folk mot byene i håp om jobber og bedre liv. For rask befolkningsvekst kan imidlertid resultere i mange utfordringer, som mellom annet mangel på husrom, utarming av ressursene, økt kriminalitet, dårlig luftkvalitet og høyere smittefare. Derfor er det avgjørende å skape trygge og bærekraftige byer.
For å drøfte hvordan man kan gjøre byer sikrere og mer effektive, møtesIvan Massowborgemesterkandidat i London for the Conservative Party, Aida Esteban, partnerfor Citymart,Thore Vestby, visepresident for Mayors for Peace og Kyriakos Pierrakakis, Co-Founder Novoville & Director of Innovation ved Athens Tech til paneldebatt.Moderator erSarah Prosser, Program Manager of Community Initiatives for Partnership for Change.
Innovative partnerskap og sosiale investeringer Andre temaer som skal diskuteres under konferansen er blant annet individets rolle for en bærekraftig fremtid, styrking av kvinners stilling gjennom arbeidsskapning og entreprenørskap, sosiale investeringer for fremtiden og digital sosial innovasjon. Til sammen drøftes rundt et dusin temaer disse to maidagene i Oslo.
Blant innlederne til temaene finner vi Prins Max av Lichtenstein, administrerende direktør i LGT Group, Europas største private kapitalforvaltningsselskap. Ivan Massow, det britiske Consercative Party sin borgemesterkandidat i London. Kyriakos Pierrakakis (Hellas), innovasjonsdirektør i Athens Tech. Og Sir Robert Swan, britisk eventyrer og miljøforkjemper.
Fredric Hauge fra Bellona, Kjell Magne Bondevik fra Oslosenteret og Club de Madrid, Laila Bokhari, Statssekretær ved Statsministerens kontor, Gry Larsen fra Care Norge, Trude Dybendahl ved Young Leadership Academy og Bjørn K. Haugland fra DNV-GL er blant de norske innlederne.
Totalt vil mer enn 55 talere fra 20 land og alle sektorer dele sin kunnskap og erfaring, gjennom to intense, interessante og løsningsorienterte konferansedager.
Nå har Handelshøyskolen BI og konsulentselskapet Iterate nominert årets beste “intraprenører”.
Ordet “intraprenør” brukes om personer som jobber med entreprenørskap i etablerte bedrifter. Mennesker med ideer og drivkraft til å overbevise både i markedet og internt i organisasjonen.
– Jeg er utrolig stolt av å bli nominert som årets intrapenør og det gir inspirasjon og motivasjon for å videreutvikle Arendalskonferansene som landets mest ambisiøse og attraktive møteplass for kommunal innovasjon. Nominasjonen gir ekstra oppmerksomhet og legitimitet for våre satsinger. Vi må levere kvalitet og gode møteplasser hele tiden og kan ikke tillate oss å ta for gitt at kommune-norge vil anerkjenne denne posisjonen. Nominasjonen gir oss et skikkelig løft, sier Kjell Anton Sjursen i Arendal Kommune.
Årets nominerte er:
Kartverket For å ha digitalisert den nautiske publikasjonen Etterrettninger for sjøfarende (Efs).
DNB
Product Specialist Ronny Khan er nominert for hans arbeid med fingeravtrykksteknologi for innlogging i nettbanken.
Evry AS
Eirik Røthe – Senior systemutvikler, som har vært sentral i flere nye utviklingsprosjekter i Evry, blant annet Melkebanken som er ett EU støttet prosjekt.
Hafslund Strøm
For å utvikle tjenesten “Link”. Med Link får du full kontroll på strømforbruket og enklere måleravlesning.
SpareBank 1
Baard Slaattelid, som har vært en ildsjel i utviklingen av SpareBank 1s mobilbankløsning. På tre år har han rukket å skape en mobilbank som har blitt Norges største i bruk.
Helsedirektoratet
Har utviklet Slutta-appen som hjelper folk å slutte snuse og røyke
Arendal kommune
Kjell Sjursen, Advisor innovation and development at Arendal kommune har i mer enn et tiår utviklet Arendalskonferansen til å bli det viktigste møtestedet for innovasjon i Kommune-Norge.
SpareBank 1 Gruppen
Espen Kjølberg har løftet SpareBank 1s nettbankorganisasjonen til å bli en organisasjon som i dag driver frem nye løsninger som mobilbank, klokkebank, selvbetjente løsninger i et høyt tempo.
Prisen skal hedre ansatte som er pådrivere for innovasjon og nytenkning i etablerte bedrifter, og som er på vei opp. De nominerte har blitt foreslått igjennom en åpen prosess der alle kan nominere kandidater fra bedrifter som operer med mer enn 50 ansatte i Norge.
De nominerte vurderes blant annet med basis i potensial til å øke bedriftens konkurransekraft og potensial i internasjonale markeder.
Hvorfor ønsker vi, som et digitalt nyhetsnettsted, å utgi på papir i 2015? Dette har blitt kommentert i ironiske ordlag som ”åh, så innovativt, da». Og da er min kommentar at; Ja, det er faktisk innovativt å tenke tradisjonelt i 2015.
Våre menneskelige hjerner har ikke utviklet seg i samme fart som de ekstreme teknologiske «fremhoppene» vi opplever rundt oss. Vi sliter oss ut. På tide å roe ned, i hvert fall innimellom!
Vi kaller det «InnoMag.moments». Tid for refleksjon, påfyll og inspirasjon.
Daglig bombarderes vi med digitalt støy – og de små pusterommene, de stille stundene, egen-tiden og tid til restitusjon – vil bli stadig viktigere og GULL verdt i tiden som kommer!
I det daglige navigerer vi et salig mylder av inntrykk fra store og små skjermflater.
Vi skaffer oss i høy fart en generell oversikt og en følelse av ”oppdaterthet” – og kan dermed fungere bedre både i jobb og sosialt. Dette er effektivt og hensiktsmessig – til sin bruk.
Samtidig viser ny forskning at vi lærer bedre, husker mer og fordyper oss dypere med papir i hånd. Kanskje er det da riktig å tenke at ulik bruk til ulik tid kan være nøkkelen – med en balanse mellom digitalt og papir?
I USA er signalet en stagnasjon i salget av lesebrett, og i England opplever man at e-boksalget er på vikende front. Samtidig øker salget av musikk på vinyl… Hva sier dette om det moderne mennesket i 2015? Noe vi søker etter – eller tilbake til?
Sett og hørt om papir i 2015:
«Flere studier viser at hvis du leser en tekst på papir, så får du en dypere og mer varig forståelse av innholdet. Hvis du derimot leser den samme teksten på skjerm, kan du riktignok også gjenfortelle innholdet. Men du kan ikke bruke innholdet like lett i andre sammenhenger. Kunnskapen har ikke på samme måte blitt en del av deg selv. Derfor viskes også innholdet raskere ut av minnet. Skjermen er best til overflatisk og rask lesing.» (forskning.no)
Les papirbøker sakte og gjør hjernen skarpere.
I England er e-bok-salget på vikende front. (17.jan. av Fredrik Wandrup i Dagbladet.)
Kampen mellom papirbøker og e-bøker er ikke over. Markedet for elektronisk lesestoff har ikke utviklet seg så raskt som forventet. Snarere tvert imot. Britiske bokhandlere opplever en renessanse for papirboka.
Er leserne allerede blitt mer nostalgiske og følelsesladde i forhold til «gammeldagse» bøker? Eller kanskje ser vi konturene av en gå-sakte-aksjon i samfunnet generelt, et motsvar til en teknologisk utvikling som stadig gjør oss raskere, mer effektive — og mer utslitte.
«Det finnes faktisk en «slow book»-bevegelse i USA. Man anbefaler 30—45 minutters lesning på papir daglig for å skjerpe hjernen og styrke evnen til å konsentrere seg. Og de sover bedre hvis de leser på papir før de legger seg.»
Forskeren Anne Mangen ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger har gjort undersøkelser som viser at forståelsen både for skjønnlitterære tekster og sakprosa er større hos dem som leser på papir. Noe av forklaringen kan være fornemmelsen av papir, den sanselige forholdet mellom hånda og boka, lukten av trykksverte, opplevelsen av å ha oversikt over tykkelsen på materialet, noe som gjør innlevelsen lettere. Papir snakker mer til følelsene enn en skjerm gjør, skal vi tro disse undersøkelsen.
Forskere har også regnet ut at lesning er et utmerket middel til avstressing. Etter bare seks minutter med en bok, er stressnivået redusert med 68 prosent. Man får mindre hodepine av å lese en papirbok. Jevnlig lesning fører også til at sjansen for å få Alzheimer blir to og en halv ganger mindre. Husk det.
Papiravis til evig tid
(av Harald Dale i Haugesund Nytt, 13.mars 2015)
Det var oppløftende sist uke da opplagstallene for avisene ble presentert. Vår søsteravis på papir, Karmøynytt, økte med 4000 eksemplarer og det er et godt eksempel på at det fremdeles er papiravisa som drar lasset og er lokomotivet både for den økonomiske og redaksjonelle utviklingen. Uttalelser fra medieprofessorer støtter meg i det utsagnet. Derfor kan jeg legge følgende floskel i munnen på papiravisa: Ryktene om min død er betydelig overdrevet.
I tillegg kommer det nå forskningsrapporter som viser at ord som vi leser digitalt ikke har samme virkningen på oss som de ordene vi leser på papir.
Professor Naomi S. Baron ved American University i Washington forklarer det slik:
– Vi får et annet følelsesmessig forhold til det vi leser på papir enn til en e-tekst. Vi blir engasjerte, derfor blir vi også mer konsentrerte og vi både husker bedre og holder bedre oversikt over det vi leser på papir. Derfor bør unger få en bok de kan fordype seg i og ikke bli pushet over til digitale brett, sier professor Baron.
Print går ikke tom for batteri
«Hvis du lurer på “hvorfor printmagasin i 2015”, så handler det om prioriteringer. Noen gode institusjoner gjør suksess med langformat-journalistikk på nettet , men det siste du trenger er en annen mediebedrift som gunner for din Facebook- feed eller kaster ”dele”- knapper i ansiktet ditt før og etter hver artikkel. Ikke del våre artikler, la dine venner og kolleger låne bladet. De vil like deg for det. Dette er tilbake til det grunnleggende.» (Co-Founder magazine)
Paper is back: Why ‘real’ books are on the rebound
«On a tablet, I can be constantly tempted, and pulled away from losing myself in the book, by notifications of incoming email, status updates, direct messages and Words With Friends moves.» (Frank Catalano on GeekWire.com)
InnovasjonsMagasinets oppfordring:
Ta kvalitetstiden tilbake. Prioriter skjermfri – innomellom. Fordyp deg, og bli inspirert og engasjert. Les, lær, fyll på, stress ned, sov godt, lev livet.
Finn dine InnoMag.Moments! Og del dem gjerne med oss fremover!
Sektorinndelingen er i ferd med å kvele dagens stat. Svaret kan være å sette høy mål og bestille konkrete resultater. – Hvorfor setter ikke Norge seg som mål å få første person som blir 200 år gammel, foreslår britisk innovasjonskonsulent.
Den norske staten og den norske lederkulturen, gir Norge et utmerket utgangspunkt for å utvikle fremtidens samfunn.
Men det krever at vi kutter ut utdaterte forestillinger om hvordan dagens samfunn fungerer. Det var budskapet til Indy Johar fra Young Foundation som forsøkte å løsne opp i inngrodde forestillinger under sist uke Drømmeløft om samfunnsinnovasjon.
– Vi har forstått verden ved å dele den opp. Det har skapt en fantastisk evolusjon, men vi har nå nådd et punkt hvor det ikke fungerer lenger, mener Johar.
Han trekker frem paradokset om at jo mer kompleks vi har gjort verden, jo flere tiltak kreves for å oppnå det vi ønsker.
Det gjør samfunnsproblemene langt vanskeligere å løse enn de fra dem fra produkter som gjerne kun skal løse et enkelt oppgave.
Må løses nær problemet
Johar er tydelig på at disse komplekse problemene kun kan løses av de som sitter nært problemet. Men det skjer først dersom disse får riktige rammer til å løse problemene.
På dette området trekker Johar frem en rekke tankefeil som hindrer nytenkning og fremdrift.
Det viktigste er at også staten må begynne å sette mer ambisiøse mål – ikke svelge oppfatningen om at staten kun skal rette opp i markedsfeilene:
– Hvorfor skal ikke Norge sette seg som mål å få første person som blir 200 år gammel”, spør han – og følger opp med å spørre hvorfor staten aldri aspirere til å gjøre noe større.
En litt mer jordnær variant er:
– Hva skjer hvis vi bestiller at vi skal få ut det maksimale potensialet av en hjemløs person. Da ser vi etter resultat. Hva skjer hvis vi bestiller resultater i stedet for aktiviteter, spør Johar.
Denne tankeendringen krever at vi rydder av veien også andre vrangforestillinger: (fortsetter under bildet)
Indy Johar fra Young foundation viser frem velferdstrappa; det øverste nivået (replacing the capacity of place) handler om å skape trygghet for at du ikke blir “forlatt” selv om du feiler.
• Staten kan ikke bare fikse markedsfeil
Staten sees ofte på som en aktør for å reparere markedsfeil. Det hindrer den i å oppfylle sitt oppdrag, mener Johar. – og kaster uten brannfakkel:
– Hvorfor sikter vi alltid så lavt. Vi må skape en mentalitet som dreier seg om mer enn å fikse markedsfeil, sier Johar.
Han kjenner igjen det samme på velferdsområdet.
– Når vi finner hull i velferden, fyller vi dem med sosiale entreprenører. Men vi fikser ikke systemsakene, argumenterer Johar.
• Illusjonen om offentlig og privat
Det er en illusjon at staten tar vare på det felles beste. Det fungerer kun i store, homogene samfunn i stabile perioder.
– Så fort du får større ulikhet i samfunnene, så er er det felles beste gjenstand for diskusjon, argumenterer Johar.
Han peker på at sterke pressgrupper på den måten – i tider med større fragmentering – kan stikke av med agendaen. Som eksempel viser han til et konkret eksempel fra Storbritannia, der politikerne begunstiget de eldre, ettersom de har stor stemmemakt.
Motsatt er det heller ingen selvfølge at bedrifter ikke tar hensyn til samfunnet, i takt med at stadig flere tar inn samfunnsrisiko i balansen.
– Nylig krevde Bank of England at forsikringsselskapene redegjorde for risikoen av klimaendringer for selskapenes balanseregnskap. Det er et veldig interessant krav, mener Johar.
– Norge på rett vei
Han er optimistisk på Norges vegne:
– I våre øyne, er kursen Norge nå legger en innovasjonsstrategi for det 21. århundre. Den ser velferdstjenester som fundamentale investeringer for åpen innovasjon og vekst, ikke som kostnader, skriver Johar.
Oslo kommune har bekjempet innovasjon i drosjenæringen i ti år. Det koster Oslo-boerne en halv milliard kroner i året, skriver “wannabe-gründerne” Siv B. Eriksen og Roger D. Pettersen.
Det er lettvint for politikere å snakke varmt om viktigheten av innovasjon og entreprenørskap. Men hva skjer når de selv får styre og bestemme over graden av innovasjon i en næring?
I snart ti år har vi kjempet mot styrende politikere i Oslo for å få tillatelse til å lansere et nytt drosjekonsept.
Taxi-gründer Roger D. Pettersen.
Vi har bl.a. utviklet et nytt og spenstig opplærings -og rekrutteringsprogram som vi er særlig stolte av. Målet vårt var å heve kompetansen og ta yrkesstoltheten i drosjeyrket tilbake. Et annet mål var å få inn flere jenter. Oppbygging av kompetanse, yrkesstolthet og flere jenter vil antagelig være en av de mest lønnsomme langsiktige investeringene for drosjenæringen, slik vi så det.
Videre har vi utviklet et fastpris-konsept basert på soner, fordi vi visste at terskelen for å ta taxi ville senkes mye bare folk fikk vite prisen på forhånd. Ikke minst, vi skal tilby betydelig lavere priser! Vi har beregnet at 71 prosent ledig kapasitet i dagens drosjenæring (SSB) tilsier et enormt potensiale for lavere priser (det var en enkel utregning).
Små billig og drivstoffgjerrige miljøbiler vil gi ytterligere et konkurransefortrinn mot dagens store og dyre taxier. Ikke minst har vi designet en frisk og tydelig profil. Vi har skjønt viktigheten av å bli lagt merke til, være tydelige og å skille oss ut. Vi har brent lenge for å få lov til pløye det mosegrodde drosjetilbudet i Oslo med en rekke nye og kreative ideer – som folk vil ha.
Ikke opptatt av innholdet
Vinteren 2005 søkte vi Byrådet for første gang om tillatelse til å sette i gang. Dessverre mente Byrådet at de 1780 drosjeeierne som hadde hatt drosjemarkedet for seg selv siden 1999 var nok drosjer i forhold til den rådende etterspørselen.
Søknaden ble avslått.
Det hjalp lite når vi forklarte at publikums behov ikke handlet om antall taxier, med at innholdet og virkemidlene i tilbudet var enda viktigere. Vi søkte på nytt i både 2007 og 2009 fikk men fikk avslag begge ganger med samme begrunnelse.
De 1780 drosjeeierne hadde skrudd opp prisene sine ytterligere og radikalt, noe som reduserte etterspørselen. Deretter la Byråden den kunstige etterspørselsnedgangen som de 1780 hadde skapt til grunn for ikke å tillate oss adgang til markedet.
Drosjene stoppet byrådet
I 2010 ante vi nytt håp. En rapport fra et objektivt samfunnsvitenskapelig analyseselskap konkluderte med at nye aktører bør gis adgang til markedet for å fremme innovasjon og konkurranse i drosjenæringen. Gleden var stor da Byrådet signaliserte at han ville følge rapportens anbefalinger.
De 1780 drosjeeierne var ikke like happy for dette. De iverksatte protestaksjoner og kjørte i kolonner foran rådhuset, tutet og hyttet med neven. De var så sinte at de fikk de oppsagte arbeiderne på Follum fabrikker til å fremstå som blyge speidergutter til sammenligning. Norges Taxiforbund, som er drosjeeiernes interesseorganisasjon, sendte et rødglødende protestbrev mot at Byrådet våget å rikke ved medlemmenes privilegier. Forbundet fikk med også med seg noen politikere opp på barrikadene.
Alt handlet nå om at de 1780 drosjeeierne hadde regninger å betale og familier å fø på. Vi beskuet dramaet fra sidelinjen med et forundret blikk og med lua i hånda. Byrådet bøyde av for presset, kanskje for «husfredens» skyld. Hva vet vi?
Dagen etter trakk Byrådet saken. Vi følte oss fullstendig overkjørt av Byrådet og Taxiforbundet. Det var bittert etter å ha kjempet så hardt i 6 år, men hva hadde en liten gründergjeng å stille opp med mot et mektig drosjekartell?
Jeg kaller det med rette et “kartell” fordi det har bestått av 1780 drosjeeiere siden 1999 med felles interesser og som deler markedet seg imellom, samtidig som ingen utenforstående får adgang til “deres” marked.
To år uten svar…
I løpet av overstående prosess brydde ingen politikere seg om at det fantes hardtarbeidende gründere som oss i drosjenæringen, til tross for at vi hadde brukt tusenvis av arbeidstimer på fritiden og av våre egne penger, slik gründere vanligvis gjør. Alt handlet kun om hvor synd det var på de 1780 drosjeeierne i kartellet.
I 2011 overtok Ola Elvestuen (V) som drosjeansvarlig Byråd. Vi ante nytt håp. Venstre ville nok anse innovasjon og konkurranse som en løsning for å snu den negative utviklingen, trodde vi. Men, nei.
Elvestuen fikk for seg at han skulle «rydde opp» i drosjenæringen, uten at noen helt skjønte hva han skulle rydde opp i. Han avslo alle søkere begrunnet med at han ønsket å bruke de neste årene på å utforme mer byråkrati Etter Elvestuens avslag, økte kartellet likså godt prisene sine med 40 prosent.
Når Elvestuens Byråkrati var på plass, sendte vi atter en ny søknad. Det var for to år siden. Så har det ikke skjedd noen etter det. Søknaden vår ligger kanskje fortsatt i skuffen til Guri Melby (V) og samler støv?
Melby overtok som drosjeansvarlig byråd for to år siden og hun var den sjette Byråden vi har sendt søknad til. Pussig å tenke på at når vi søkte første gang, så var hun en ung språkstudent -og nå er det hun som skal avgjøre vår søknads videre skjebne.
Når jeg ser en barneskole, slår det meg at et av disse barna kanskje vil være den som behandler en av våre fremtidige søknader.
Kunne spart halv milliard
Hadde politikernes festtaler om entreprenørskap utkommet fra et ekte engasjement, ville våre gul-grønne lavpristaxier for lengst ha preget Oslos gatebilde. Da hadde ikke drosjeprisene økt med 104 prosent slik de har gjort siden 2007, i følge SSB.
Drosjenæringen hadde ikke mistet halvparten av kundene sine og drosjekundene i Oslo hadde spart over 500 millioner kroner hvert år.
I løpet av de ni årene vi har kjempet, har vi ikke hørt et eneste godt ord fra noen politikere i Oslo om innsatsen. Så viktig var det altså med innovasjon for politikerne, når det kom til stykket.
Så bli ikke overrasket om det oppstår noen kraftige rykninger i mitt venstre øye om jeg tilfeldigvis skulle overhøre noen politikere som snakker varmt om hvor viktig det er med entreprenørskap i næringslivet i den forestående kommunevalgkampen.
Siv B. Eriksen og Roger D. Pettersen, wannabe-gründere i Oslos politikerstyrte drosjenæring
Foto: Creative Commons Attribution Some rights reserved by robertcastro
– La WiMP for alltid være et symbol på vår feighet, mener tidligere Wimp-ansatt.
Spotify tok verden med storm da de lanserte sin strømmetjeneste i 2008. I løpet av sine to første leveår skaffet de seg 10 millioner brukere, hvorav en fjerdedel betalte for å bruke tjenesten.
Samtidig stakk inntoget av Apples Iphone, og etterhvert en rekke andre smarttelefoner,kjepper i hjulene for det norske milliardmarkedet for mobile SMS-tjenester.
Aspiro staket derfor opp en ny kurs – og bygde opp den konkurrerende musikkstrømmetjenesten Wimp. Med musikkompetanse fra Platekompaniet og distribusjonskraft fra Telenor, skulle det skandinaviske markedet vinnes.
Seks år etter at Wimp ble lansert ble det norske strømmeeventyret solgt til den amerikanske rap-giganten Jay-Z for 56 millioner dollar – altså nærmere en halv milliard kroner.
– Skal aldri skje igjen
Men det kunne vært så mye mer.
Kun dager etter at Jay-Z har spredd sitt “stjernestøv” over selskapet – og døpt det om til Tidal – er selskapet verdsatt til 250 millioner dollar, altså over to milliarder kroner. Brukertallet skal også ha blitt mangedoblet på høykvalitetstjenesten, som ble lansert under merkenavnet Tidal i fjor høst.
100.000 nye brukere har toget inn på denne delen av Wimps tjenester, melder Business Insider..
Rettelse: Wimp hadde selv nærmere 600.000 abonnenter etter seks års drift. Spotify har til sammenligning 60 millioner brukere, hvorav 15 millioner betaler for tjenesten.
Nåværende Unacast-gründer Kjartan Slette var en del av lederteamet i Wimp. Han savner stoltheten for at Norge har dyrket frem et teknologiselskap som når ny høyder. Samtidig tar han selvkritikk for at det norske selskapet på seks år aldri våget å ta satsingen langt nok selv.
– Det vi mangler av stolthet tar vi igjen i feighet. Meg selv inkludert. Jeg var i posisjon til å selv medbestemme Aspiro sin fremtid og satse globalt. Det samme var andre ansatte, ledere og eiere. Men vi var feige. Kall det manglende erfaring, kall det lav selvtillit, kall det hva du vil. Resultatet er uansett at Aspiro nå er utenlandsk eid, og det for en sum langt under den reelle verdien. Vi levde virkelig opp til navnet WiMP. Vi er et land med pyser, skriver Slette på E24s gründerblogg.
Og legger til:
– Personlig kommer jeg til å sørge for at det samme aldri kommer til å skje igjen. Ikke med meg. Leksen er lært.
For å avslutte med et twitter-vennlig statement:
«Jay Z! You got lucky, #TIDAL was a bargain. You won’t so easily buy @Unacast or other innovative Norwegian companies #WiMPnoMORE”
Så er det offisielt. Næringsminister Monica Mæland lar nå staten bli eneeier i Innovasjon Norge. Dermed kastes distriktene på gangen og 120 av de 130 styremedlemmene forsvinner.
– Hovedstyret får et klarere mandat til å innrette Innovasjon Norge til det beste for kundene, selskapet, og for å skape verdier og utvikle næringsliv i hele landet. Da må vi også gjøre styringen av Innovasjon Norge enklere, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Hennes kronargument er at Innovasjon Norge – som det fremste redskapet for innovasjon og fremtidens arbeidsplasser – må få innrette virksomheten til beste for verdiskapingen i landet.
– Målet er å gjøre selskapet mer effektivt og enklere for kundene. De nye endringene i lov om Innovasjon Norge vil legge til rette for at de i større grad kan tilpasse kompetanse og innsats ved kontorene rundt om i Norge til de ulike behovene i regionene.
Fortsatt distriktskrav
Det betyr likevel ikke at hovedstyret og Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth kan glemme distriktene.
“Innovasjon Norges formål om å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet ligger fast. Det samme gjelder kravene om at styret må påse at selskapet har en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene og at selskapet skal delta i regionale prosesser og regionale partnerskap,” poengterer departementet.
– Innovasjon Norges innsats i regionene skal foregå i nært samspill med fylkeskommunene. Det kommer klart frem i loven og gjennom fylkeskommunenes egne oppdrag til Innovasjon Norge, sier Mæland.
Og enkelte steder kan endringen føre til oppbygning av kompetansemiljøer regionalt som kan håndtere nasjonale oppgaver, indikerer regjeringen:
“Med dagens organisering blir Innovasjon Norges spesialister ofte lokalisert til hovedkontoret for å støtte de ulike distriktskontorene. De foreslåtte endringene i loven vil legge til rette for at mer av den spesialiserte kompetansen kan bygges opp ved ulike regionkontor”
I evalueringer er det pekt på at saksbehandlingen kunne blitt kvalitativt bedre og mindre kostnadskrevende hvis det hadde vært anledning til mer spesialisering, påpekes det.
Større ansvar for økonomien
De overordnede føringene vil fremdeles settes gjennom lov, budsjettvedtak og i oppfølgingen av meldinger til Stortinget. Dette gir en bred forankring av de overordnede føringene for Innovasjon Norge, mener departementet.
Samtidig får Innovasjon Norge mer ansvar for egne økonomiske forpliktelser i tråd med hovedregelen for sektorpolitiske selskaper.
Lei av papirmedlemskortene? Zoftcard-gründer Bjørn Arve Iversen vil redde mange trær ved å samle dem i en app.
Bjørn Arve Iversen
Gründer Zoftcard
Søker 1,2 millioner kroner på Innobørs
Om tjenesten: Zoftcard samler medlemskortene dine i en app, og gir organisasjonen/foreningen tilgang til et fullverdig medlemsregister via en database på nettet. Verktøyet gjør det også enklere å kommunisere direkte med medlemmene.
I Norge alene sendes 10 millioner medlemskort i posten hvert år. De sendes i en konvolutt. I denne konvolutten er det ofte annen informasjon, i snitt fire A4 sider.
Ved utsending av medlemskort sendes det dermed 40 millioner A4-ark á 5 gram. 10 millioner konvolutter á 15 gram. Til sammen blir det 350 tonn papir pluss medlemskortene. Et tonn vanlig skriverpapir krever 24 trær. Dette blir 8400 trær.
Hvorfor vil kundene «elske» ditt produkt/tjeneste?
Kostnaden pr plastkort er minst på 10,- inkludert utsending. Ofte vesentlig mer.
Vi vil levere til en mye lavere pris. Kanskje 3 kroner per kort.
En organisasjon med 100.000 medlemmer vil redusere sine utgifter med 700.000 kroner hvert år. Dessuten får de muligheter for ytterligere funksjonalitet bygget inn i kortet, som å sende meldinger, oppdatere kortet dynamisk eller lenke til nyhetssider.
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
Zoft Zircus AS leverer Members — et administrativt program for foreninger og lag. Den nære kontakten med foreningslivet ga oss ideen.
Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
Vi fikk kr 300.000,- av Innovasjon Norge, slik at vi kom i gang med utviklingen av ZoftCard.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Jeg vil nevne fire:
Innovasjon Norge hjalp oss å komme i gang (300.000,-)
Høgskolen i Vestfold (nå Høgskolen i Buskerud og Vestfold) formidlet kontakt med en student fra Romania som jobbet på prosjektet i 5 mnd her på Nøtterøy. Vi har opprettholdt kontakten og han programmerer for oss i Romania.
Gründerhuset på Nøtterøy har bidratt med smått og stort.
Norges Forskningsråd som har godkjent prosjektet for Skattefunn.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Største hindringen er at vi fikk avslag på fase to fra Innovasjon Norge. Her søkte vi om 600.000,- og fikk avslag. Vi jobber med saken nå. Derfor legges saken ut på InnoBørs.
Trenger du kun noen få timers rådgivning? Gründer Sindre Hansen vil bygge markedsplassen du trenger.
Sindre Hansen Gründer i Alfas
Søker 500.000 kroner via Innobørs
Om tjenesten: Alfas er en online anbudstjeneste rettet mot konsulentbransjen i Norge for levering av mikrokonsulenttjenester. Dette dreier seg om konsultasjoner på fra 1 – 5 timer via en online plattform.
Alfas har som visjon å øke verdiskapning gjennom å knytte kompetanseytende virksomheter med microconsulting. Dette ønsker vi å gjøre gjennom å bli en komplett leverandør av mikrokonsulenttjenester som et bedre alternativ til konsulenthus hvor kunden søker hjelp i form av korte innspill av faglig kunnskap, perspektiv og innsyn.
Hvorfor vil kundene «elske» din tjeneste?
Når ferdigheter og tilstrekkelig kunnskap innenfor et spesielt fagområdet ikke er tilgjengelig innad må det hentes andre steder. Det Alfas.no ønsker å tilby er en innovativ måte å hente ekstern hjelp med minimum kostnader og risiko, med potensielt høyere nytteverdi. Kundene vil elske tjenesten, fordi den er S.A.F.E – simple, affordable, focused og efficient.
Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
Med lidenskap for innovasjon har jeg selv vært i situasjoner, som privatperson og ifbm med oppstart av bedrift, hvor jeg har måttet hente ekspertise utenifra. Jeg opplevde det vanskelig å få hjelp til noe som bare tok i overkant av et par timer. Med tanke på budsjett og risiko, benyttet jeg meg av eksisterende anbudstjenester. Det viste seg å være vanskelig å få tak i riktig kompetanse til min utfordring.
Som masterstudent bestemte jeg meg for å studere konsulentbransjen i Norge. Jeg dannet meg så et bilde av hvordan microconsulting kan bidra til økt verdiskapning i Norge, og ønsker å oppnå dette med Alfas.
Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Foreløpig er vi tre personer som har store planer for Alfas. Som (snart) nyutdannet siviløkonom har jeg vært heldig og kunne lent meg på erfaring og kompetanse til de andre to initiativtakerne i teamet. På bordet bringer de bred kompetanse innenfor økonomi, ledelse og forretningsutvikling. Samtidig som de selv har god pondus av erfaring fra kompetansetytende arbeid.
Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Da vi jobber mot å få Alfas annerkjent som Norges største markedsplass for kompetanse, krever dette kapital. Foreløpig er kapitalbehov vår største utfordring, og det er grunnen til at vi har valgt å registrere hos oss innobors.no i håp om å finne investorer.
Dersom Norge ønsker flere unge innovatører og entreprenører, må vi sette innovasjon på timeplanen i høyere utdanning, mener Start Norge.
Norge står ovenfor et svart, grått og grønt skifte, beskrev Eirik Newth under Future Insight 2030. Det krever entreprenørskap og innovasjon på langt flere fagområder enn tidligere, både i offentlig sektor og på helseområdet.
Entreprenørskap og innovasjon må komme på planen i flere utdanningsprogrammer. Det er et av de åtte grepene professor og leder av Senter for tjenesteinnovasjon på NHH, Tor W. Andreassen, mener trengs for en bedre norsk gründerpolitikk, i en kronikk i Bergens Tidende den 6. mars.
Start Norges Linn Tomsdotter.
Han mener at dagens undervisning i alt for stor grad handler om å ”…bekle fagfunksjoner (for eksempel jurister, arkitekter og ingeniører) i offentlige og private”. Entreprenørskap må derfor på dagsorden for flere studenter i akademia.
I en verden som står ovenfor store globale utfordringer innen klima, energi og helse er det merkelig at ikke flere studenter, Norges fremtid, blir utdannet til å tenke litt utenfor boksen innen sitt fagfelt.
Entreprenørskap og innovasjon bør læres i alle fagdisipliner for å dyrke frem de beste ideene på tvers av sektorer og bransjer.
Først ute i 2004
Norge ble gitt internasjonal anerkjennelse da vi som første land i verden utformet en nasjonal strategi for entreprenørskap i utdanningen i 2004. Den ble erstattet av en ny plan i 2009-2014, som varte frem til 2014.
Dette arbeidet må fortsette også fra 2015.
Unge må få kompetanse om hva innovasjon er og hvordan de kan være med å skape det. Så lang har man sett at tiltak i strategiene bidratt til å gi studenter økt kreativitet og kunnskap om nyskapingsprosesser, men få starter faktisk noe eget.
NIFUs evaluering av strategien viser at det tilbys mange små fag men at de omfatter få studenter. De fokuserer i tillegg mer på kunnskap om, heller enn gjennom eller for entreprenørskap. Fokus i tiltakene burde ha en bredere tilnærming til nyskaping og knyttes nærmere opp mot inkubatorer og forskningsparker ved universitetene og høyskolene.
Kanskje skal vi heller ikke være så redde for å få til økt samarbeid mellom utdanning, forskning og lokalt næringsliv?
Andreassen løfter også frem at ”som nasjon er vi avhengige av det Steve Jobs kalte «the crazy ones» – innovatører og gründere som tror at de kan forandre verden”. Vi må altså skape forutsetninger for at disse menneskene får realisert sine ideer. Vi kan ikke bare sitte stille og håpe.
Vi i studentorganisasjonen Start Norge mener akkurat som Andreassen, at målsettingen bør være å stimulere og å gi langt flere studenter forutsetninger til å starte egne bedrifter og fremme intraprenørskap. Unge skal se på det å starte sin egne virksomhet som et spennende og mulig yrkesvalg eller ha et ønske om å fremme nyskaping i allerede etablerte virksomheter.
Vi i Start Norge synes Innovasjon Norges #Drømmeløft-initiativ er en perfekt anledning til å løfte frem behovet for en mer tverrfaglig tilnærming til innovasjon i høyere utdanning.
Studenter sammen med erfaring fra de etablerte
Rundt om i landet arrangerer Starts lokale foreninger nå lokale og regionale finaler i Venture Cup; en konkurranse hvor studenter presenterer sine forretningsplaner. Mange av deltakerne vil gå fra å ha en idé til å bygge opp sin egen bedrift. Disse er helt avhengig av rammebetingelser i samfunnet som gjør det gunstig å drive med nyskaping.
I februar skrev Hermund Haaland i tankesmien Skaperkraft følgende på Innovasjon Norges blogg; ”Vi er altså nødt til å vekke gründerånden blant norske studenter, koble studentene med forskere, og deretter gi studenten og forskeren med gode ideer mentorer fra næringslivet som hjelper dem med å kommersialisere ideen”.
Vi er helt enige. Mange av oss er unge og uten relevant erfaring. Etablerte entreprenører og personer med lang erfaring fra næringslivet med masse kunnskap og læring bak seg er derfor en nøkkel for unge spirer som har en genial idé men som trenger veiledning i livet som gründer.
Se østover for inspirasjon?
Et tettere samarbeid mellom studenter, næringsliv og høyere utdanning kan skape muligheter som forflytter Norge fra en medioker plass på rangeringen oppover mot toppen.
Den 18. Mars i år presenterte NHO resultatene fra sin kompetansebarometer. 9 av 10 bedrifter mente at kvaliteten på studiene forbedres og studentenes kompetanse blir mer relevant dersom universiteter og høyskoler øker samarbeidet med næringslivet. Dette gjelder for samtlige fagfelt. Det betyr at en økt kontakt mellom studenter og næringsliv ikke bare kan bidra til en erfaringsoverføring om innovasjon og entreprenørskap, men også mer relevant akademisk kunnskap.
Sverige derimot er et av de landene som er i innovasjonstoppen internasjonalt. Et interessant initiativ er Encubator ved Chalmers School of Entrepreneurship i Sverige og Göteborgs universitet hvor studenter får muligheten til å realisere et mangfold av forskningsideer.
Encubator er en inkubator med fokus på studenter hvor de tar potensielle ideer fra forskning og næringsliv og lar entreprenørskapsstudentene kommersialiserer ideene i løpet av utdanningen. Dette har bidratt til å skape flere bedrifter i området rundt Gøteborg, samtidig som prosjektet har utdannet mange spirende entreprenører.
Denne modellen er interessant fordi vi møter mange studenter med et stort driv og et ønske om å starte egen bedrift, men som ikke nødvendigvis har en egen idé. Samtidig har bedrifter eller forskere mange gode ideer som ikke blir realisert, av flere grunner.
Den svenske modellen gir dessuten idéhaveren en stor eierandel om ideen realiseres. Noe som gjør det mer attraktivt å gi fra seg ideene som man selv ikke ønsker å kommersialisere. Norske initiativer som Entreprenørskolen på NTNU blir også frontet som en fremgang for å forbedre norsk innovasjonskraft blant unge.
Spørsmålet er hvordan vi når en bredere masse og ikke kun de som allerede er særdeles interessert.
Vi driver en studentorganisasjon, Start Norge, hvor selve formålet er å fremme og inspirere studenter i høyere utdanning til å jobbe med innovasjon og entreprenørskap. Vi er tverrfaglige med lokallag fra 20 av landets høyskoler og universiteter. Vi merker at studentenes interesse og engasjement for nyskaping og entreprenørskap absolutt ikke begrenses til noen få fagområder. Men det gjør i alt for stor grad de satsingene som rettes mot studenter i forbindelse med innovasjon som en del av utdanningen.
De gamle er eldst og de unge er kreative
Den nåværende regjeringens slagord er ”nye ideer og bedre løsninger”. Studenter tør kanskje ikke, i stor nok grad, å løfte frem sin egen kompetanse, men eksterne aktører bruker den heller ikke godt nok som en tilgang.
Vi må sammen ta større eierskap til utviklingen.
Det finnes selvfølgelig unntak og gode eksempler rundt omkring, og skal Innovasjon Norges og regjeringens ambisjon gå i oppfyllelse må vi lære av de gode eksemplene. Likevel kan ikke fremtiden kun basere seg på disse.
Vi studenter er Norges fremtid. Det yngre garde har mange idéer og konkrete forslag til hva som er viktig for å bygge fremtidens Norge.
Start Norge og alle lokallag rundt om i landet ønsker at studentenes kreativitet skal tas i bruk mer aktivt, og ikke kun som grunnlag for et vitnemål.
Vi studenter trenger deres erfaring og kompetanse for å lykkes med å bygge fremtidens Opera Software, Skype, Airbnb og finne opp fremtidens ostehøvel.
Studenter er villige og i stand til å bidra. Vi kan bidra med å finne de store ideene og de nyskapende løsningene som trengs for å bygge et bærekraftig næringsliv, også i fremtiden. En god start er forbedret samarbeid og å gjøre innovasjon til en del av agendaen på tvers av utdanninger.
Linn Tomasdotter på vegne av ledelsen og styret i Start Norge
Ingvild Karine Sandmo, leder
Emilie Kronstrand Hallerud, nestleder
Iben Catrin Christiansen, Venture Cup-koordinator
Bjørn Andreas Mong, Markedsansvarlig
Start Norge er en frivillig studentorganisasjon som jobber for å fremme innovasjon og entreprenørskap. Organisasjonen har lokallag ved 20 utdanningsinstitusjoner i Norge, og består av en medlemsmasse på over 400 engasjerte studenter. Medlemmene i Start er gründere, gründerspirer og øvrige studenter som ønsker å bidra til et nyskapende tankesett i eksisterende arbeidsliv. Så langt har vår rolle vært å tilrettelegge, inspirere og skape møteplasser for studenter som ønsker å vite mer om entreprenørskap og innovasjon. Vi gjennomfører omkring 80 arrangement årlig som omhandler hvordan starte egen bedrift, innovasjonsprosesser, merkevarebygging, ledelse, sosialt entreprenørskap, og mye mer. Har dere noen spørsmål så er det bare å ta kontakt med leder Ingvild Sandmo eller styreleder Øistein Sonstad.
Innovasjon Norge kutter vekk 26 ledere på nivå 2. Og jakter nå på “sjefslobbyisten” som skal sikre at Norge faktisk får en innovasjonspolitikk.
– Vi trenger en bedre innovasjonspolitikk. Formelt sett må jeg si at vi har en innovasjonspolitikk, siden jeg var med å lage den. Men reelt sett er svaret nei. Det er en tilfeldig sammenrasking av politikk.
Nå er Innovasjon Norge i full gang med jakten på personen som skal sikre at Norge fremover får en innovasjonspolitikk.
Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har tydelig signalisert at hun og hennes medarbeidere skal gi tydelige råd til politikerne om veien fremover. Det er også noe av bakgrunnen for bak vårens Drømmeløft-prosjekt.
@perkoch vi har det vi trenger,nå samler vi konkrete forslag og tiltak, slik at politikerene kan få på plass en plan,en tverrpolitisk plan
Rollen – med tittelen “leder for innovasjonspolitikk og myndighetskontakt” skal “videreutvikling Innovasjon Norges innovasjonspolitiske plattform for å sikre selskapets ønskede posisjon som innovasjonspolitisk rådgiver og akselerator i norsk næringsliv”.
Ansvar for å tilrettelegge for og utfordre eierdialogen; herunder kontinuerlig utvikling av innovasjonspolitisk plattform, effektmålinger og årsrapportering
Ansvar for å koordinere Innovasjon Norges myndighetsdialog mot oppdragsgivere og virkemiddelapparat
Bidra til å etablere/utvikle næringspolitiske og offentlige arenaer der agenda settes for diskusjon av nasjonal innovasjon og omstilling
Bygge allianser og nettverk med relevante næringspolitiske aktører
Analyse av alt fra norsk økonomi til internasjonale trender og utredning av innovasjonspolitiske og strategiske spørsmål
Bestille og følge opp eksterne analyser innen for eget ansvarsområde
Resultatstyring MRS – effektmålinger av innovasjonspolitiske virkemidler
I tillegg til stillingen som myndighetskontakt jakter Innovasjon Norge ytterligere fire nyansatte (se oversikt nederst)
Kutter 26 ledere på nivå 2
Rett før påske ble det klart hvilke ledere som blir sittende på nivå to i organisasjonen. Totalt blir det 43 ledere på dette nivået, som rapporterer til de 11 som sitter i ledergruppen.
– Selskapets toppledergruppe, sammen med ledernivå 2 gjennomfører nå en kompetansekartlegging av alle selskapets medarbeidere for endelig innplassering i ny organisasjon innen april. Alle medarbeidere får beskjed i slutten av april hvorvidt de er innplassert eller ikke, oppgir Traaseth.
De som ikke blir innplassert vil følges opp i samsvar med HR-tiltak og arbeidsmiljøloven.
– Vi har tre innplasseringskriterier: 1. kompetanse 2. ansiennitet og 3. sosiale forhold, skriver Traaseth.
Vil se effektene først i 2017
Hun advarer samtidig mot at det vil ta 3-5 år før vi får se de virkelige effektene av omstillingsprosessen.
– Vi lager derfor et målbilde, en visualisering fra 2014 til 2017 som vil vise hvor vi er på vei, hva som må gjøres og ønsket posisjon i fremtiden, skriver Traaseth.
Hun trekker frem at etterslep på teknologiinvesteringene gjør det vanskelig å komme raskere i mål. I budsjettet som ble vedtatt i slutten av februar, ble også enkelte IT-investeringer skjøvet ut i tid, for å komme i mål med budsjettet.
Under et Drømmeløft-arrangement før påske fremhevet hun likevel at saksbehandlingstiden for etablererstipend allerede er kuttet fra 60 til 4 dager.
Jakter fem nye ansatte
I tillegg til leder for innovasjonspolitikk og myndighetskontakt, søker Innovasjon Norge:
Leder for Virksomhetsstyring – lede, koordinere og følge opp Innovasjon Norges arbeid med helhetlig virksomhetsstyring og risk management.
Leder for Special Projects Norway – skal utvikle næringslivet i definerte mottakerland, helst med norsk partnerskap, hvor oppdragene er med å gi norske grundere og bedrifter råd og..
Regionleder Europa– Regionleder skal følge opp og videreutvikle kontorene i sin region. Lederen skal sikre at kontorene i regionen når sine mål og resultater og bidra til nødvendig omstilling og endring.
Regionleder Asia – Regionleder skal følge opp og videreutvikle kontorene i sin region. Lederen skal sikre at kontorene i regionen når sine mål og resultater og bidra til nødvendig omstilling og endring.
Du skal aldri bekymre deg for å gjøre produktet for enkelt, fastslår Lean Startup-guru Eric Ries. Her er hans fem veier til å finne “minimumsproduktet”.
– Det er gode nyheter om du finner ut at systemet du lager er for enkelt, skriver Eric Ries.
Mens norske databrukere sliter med systemer som vokser dem over hodet og er upraktiske, har bakmennene bak Lean Startup-metodologien gitt verdens gründere og utviklere en ny måte å nærme seg utvikling av nye tjenester.
Den siste tiden har metodene blitt tatt i bruk i stadig flere etablerte virksomheter, deriblant det amerikanske storkonsernet GE og japanske Toyota.
I et utdrag fra sin nye bok, besvarer han den vanlige bekymringen til de aller fleste som forsøker å lansere et nytt produkt (utdrag):
“Mine fire medgründere grep tak i meg, og sa: Vi kan ikke lansere ennå fordi vi mangler denne ene funksjonen.”
De fryktet at uten denne funksjonen ville ikke folk vite hva de skulle gjøre med tjenesten.
Hvis vi ikke legger til funksjonen, spurte de: “Vil tjenesten virke?”
Ja
“Vil folk kunne sende ut invitasjoner?”
Ja.
“Vil folk kunne søke? Vil de kunne kommunisere?”
Ja.
“Vi lanserer”, svarte han. “Og hvis det viser seg, selv på dagen etter lansering, at vi trenger funksjonen, så vil vi begynne å bygge den.”
Flere år og millioner av brukere senere er fortsatt ikke funksjonen bygget.
Finn ut hva folk virkelig trenger
I utdraget poengterer Ries at målet med “Lean startup”-metoden er å finne ut hvordan folk virkelig agerer. Kontrasten kan være stor til funnene som skapes av tradisjonelle markedsundersøkelser.
Det er her konseptet “minimum viable product” (MVP) kommer inn i bildet.
– MVP er den minste versjonen av et produkt du kan bruke for å lære av kundene. Tenk på det som det første eksperimentet eller markedstesten av vår ide. Det trenger ikke være et fullt produkt; ofte er det en versjon der elementer er fjernet eller noe som er lagd gjennom en enklere produksjonsprosess. Det kan være så enkelt så markedsmateriell eller en brosjyre, skriver Ries.
Og peker også på at hans eget bokutdrag er et slikt produkt.
– MVP skiller seg fra tradisjonelle markedsundersøkelser, ved at det er en bevisst eksperimentering med kundeoppførsel, ikke synspunkter. MVP er laget slik at kundene skal handle og utveksle noe av betydning – slik som tid, rom eller andre ressurser, skriver Ries – og poengterer at det ikke behøver å dreie seg om penger.
– Fordi når du utveksler noe av verdi med kundene, kan du være sikker på at din prediksjon er nøyaktig, skriver Ries.
Fem vanlige veier
Han presenterer så seks vanlige måter å bygge “minimumsproduktet” på.
Redusere volumet/Færre brukercaser – piloter i en eller noen få områder/segmenter.
Endre materialer – bruk enklere materialer, for eksempel 3D-printing for å lage modeller.
Vis prototypene til kunder
Gjør det du planlegger å gjøre senere, nå –
Test ut produktet på tidlig-brukere – Mange kunder er ofte villig til å samarbeide og eksperimentere.
Tenk som kundeservice – en IT-avdeling begynte å se på seg selv som en kundeservicetilbyder i stedet for utvikler av nye prosesser. Målet var å sikre at det de utviklet har reell betydning.
Månedens godbit er fra Guy Kawasakis TEDx-talk – “The Art of Innovation” fra 2014, men som er like relevant i dag. Her tar han for seg 10 essensielle områder som må mestres for å for å lykkes med innovasjon, og legger frem en rekke gode eksempler på “does and don’ts”.
“Don’t worry, be crappy. Revolutionary means you ship and then test… Lots of things made the first Mac in 1984 a piece of crap – but it was a revolutionary piece of crap.”
Alt for mange norske IT-prosjekter synes å feile med tjenester ingen vil ha. Hvorfor skjer det da gang på gang i Norge, spør redaktør Ole-Harald Nafstad i 3in.no.
Norge har lenge ligget i front på å ta i bruk nye, digitale løsninger. Helt fra minibankene og bankkortenes inntog på 1980-tallet har Norge ligget et langt hestehode foran de fleste andre land i verden.
Mens Norge fikk helautomatiserte bensinstasjoner, insisterte fortsatt bensinstasjonansatte å fylle tanken for deg andre steder i Europa. Og mens nordmenn gasset seg i den nyeste mobilteknologien, var USA lenge et mobilt u-land.
De tidene er nå definitivt forbi.
I dag er det snarere på tide å spørre om Norge – som nasjon – er i ferd med å havne i bakevja.
Mens de norske IT-suksessene fortsatt i stor grad stammer fra 1990-tallet, spretter det stadig opp nye milliardselskaper i Sverige.
Dagens Næringslivs opplisting av problemene norske IT-brukere opplever, er en ny påminnelse.
For barnelege John Dahls diagnose i DN er ganske treffende:
“Aldri la en dataprogrammerer gjøre livet ditt enklere! Hver oppgradering av datasystemet er en nedgradering av arbeidsevnen min. Jeg får tusen nye funksjoner, mens de få jeg faktisk trenger, blir borte”.
Havarikommisjon – vil det hjelpe?
Ingenting er enklere for en programmerer enn å legge til nye funksjoner. Langt vanskeligere er det å forstå brukerens reelle behov.
“Man skulle tro at ledere ikke lærer noe som helst av skandalene, fastslår IKT-Norges Per Morten Hoff.
Han etterlyser en havarikommisjon, som kan komme til bunns i problemene. Å skape en slik arena for læring, kan være en god start.
Og sannsynligvis finne en rekke fellesnevnere for hvorfor offentlige IT-prosjekter feiler.
Et utkast til forklaring
Men kanskje stikker de norske IT-problemene dypere enn som så.
Og kanskje er barnelegens diagnose mer treffsikker enn IKT-Norges svar.
“Jeg får tusen nye funksjoner, mens de få jeg faktisk trenger, blir borte”.
Hvordan kan det gå så galt?
En mulig forklaring kan være som følger:
– IT-folk (inkludert IT-sjefen) er som regel mer opptatt av mulighetene som ligger i teknologien, enn av hva brukerne faktisk vil ha.
– Sjefen trenger å vise frem resultater. IT er sentralt for å levere større effektivitet eller lavere kostnader. .
– En sjef som jakter resultater, og IT-folk som er opptatt av teknologien og nye funksjoner er en perfekt kombinasjon for å lage systemer som funker i teorien – men ikke for brukeren.
– …for ikke å glemme IT-selgeren og konsulenten som begge tjener godt på å selge inn uferdige/halvgjorte løsninger og fakturere timer for å løse trøbbelet i etterkant.
Poenget er at det er altfor enkelt å tegne opp situasjoner der alle aktørene tenker på seg selv, mens ingen tenker på brukeren.
Så hva trengs da?
En god start er å lage løsninger på brukerens premisser. Ved å involvere brukerne og å få med folk som er mer opptatt av menneskene enn teknologien.
For moderne IT-løsninger anno 2015 bør bygges på måte som gjør det umulig å feile så fundamentalt.
Den fremoverlente delen av IT-bransjen har det siste tiåret gått gjennom en liten revolusjon, bygd på å tekkes brukernes reelle behov. Selv gamle giganter som Microsoft – så vel som trege tele- og kraftkjemper – erkjenner nå at tiden der markedsmakt ga kontroll over markedet er forbi.
I stedet satser de – og alle andre – på å bygge stadig mindre og kjappere tjenester – med kundetilfredshet som gullstandard – på toppen av en solid infrastruktur.
Alt for mange norske IT-prosjekter synes å feile med tjenester ingen vil ha, bygd på et ustabilt lappeteppe av en infrastruktur.
Skal Norge henge med i fremtiden må det tenkes nytt.
Tiden er kort sagt forbi for IT-folk uten interesse for gode brukeropplevelser.
En god start kan også være å lese den norske innovasjonsboka “Innovasjon i praksis”. Eller å studere hvordan “lean startup”-metodologien kvesser ned løsningen til det absolutt essensielle – og forkaster dårlige ideer før million- (eller milliard)-beløpene er brent av.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
