Innobørs: Gjæret mat skal fordrive mageproblemer

10. mars 2015

Gjæret mat kan kurere mageproblemer og skape bedre fordøyelse. Nå søker gründer Georg Runde investor for å gjenopplive den gamle tradisjonen.

Georg Runde
Gründer i Gode Baktus
Medgründere: Tor Jessen og Kjetil Jikiun
Søker: 5 millioner kroner for oppstart av produksjon.

(Artikkelen er presentert som en del av samarbeidet med Innobørs)

Hvordan vil din satsing “forandre verden”?
Vår satsing vil forandre verden ved å re-introdusere fermentert mat som en matgruppe.

Fermentert mat har mange helsegevinster, og kanadiske forskere har faktisk anbefalt at fermentert mat utgjør 12 prosent av alt matinntak. Skulle det bli en anbefaling for Folkehelsa, betyr det at dette markedet utgjør 32 milliarder kroner bare i Norge.

80 prosent av immunforsvaret vårt sitter i mage-tarm-systemet. Har vi ubalanser i fordøyelsen, gir det ikke bare konsekvenser for næringsopptaket fra maten. Mye av det som knyttes til immunforsvaret påvirkes også. Øreverk, eksem, allergi, diverse infeksjoner – kan altså ha sitt opphav fra en dårlig fordøyelse. Hodepine, manglende konsentrasjon og psykisk ubalanse kan også skyldes problemer i tarmen.

For å få orden på tarmhelsen vår, er det blant annet viktig med mat som gavner fordøyelsen. Og å unngå mat som skaper problemer og ubalanser av ulike slag. En fenomenal måte å få mat til å bli mild og snill og hjelpsom mot fordøyelsen vår, er å spise melkesyregjæret og fermentert mat. Vi gir dermed tarmen vår tilskudd av de gode bakteriene som har en hel rekke viktige oppgaver å utføre.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?

Vi synes mat er spennende, og fermentert mat er en matgruppe som har vært borte fra kjøkkenet i nyere tid. Vi ser derfor en stor kommersiell mulighet her. Det begynner å komme opp litt her og litt der, gjennom artikler fra forskere og folk som blogger. (Les sak om temaet i DN-magasinet D2 fra februar)

Fermentert mat inneholder probiotika, som er gode magebakterier. Disse bakteriene kan gjenopprette eller opprettholde balansen i mage og tarm, og dermed hjelpe fordøyelsen. Slike oppskrifter er som skapt for pasienter med irritabel tarm, matintoleranser, og lekk tarm, for eksempel.

En daglig dose med fermentert mat kan gjøre underverker, og er godt for alle mennesker, ikke bare de med matintoleranser. Selv om det er meget sunt for alle, er vår målgruppe kanskje de som har en svakere bakterieflora, nemlig matintolerante og eldre.

Samtidig ønsker vi helseinteresserte folk som målgruppe. I Norge teller dermed vår målgruppe 2M og kanskje litt mer.

Hva er de viktigste milepelene for ditt oppstartselskap?

Vi inngikk i februar avtale om å leie et produksjonslokale ved Arendals Bryggeri. Nå er målet å ha 1.000 prøver ferdig til potensielle kunder, investorer og støttespillere den 10. april.

Deretter er målet å få på plass investorer, slik at vi kan starte opp produksjonen i løpet av høsten.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Vi arbeider med alle faser av kommersialiseringen samtidig. Har begynt å kontakte potensielle kunder, med det formål å sikre intensjonsavtaler. Vil også arbeide med å få støttespillere som kan brukes i markedsøyemed.

Slik kan du vinne verden ved å gå inn bakdøra

Ole-Harald Nafstad

10. mars 2015

Den nye generasjonen suksessbedrifter bygges ofte helt uten bruk av tradisjonell markedsføring. Her er oppskriften på hvordan du kan oppnå det samme!

Kast forretningsplanen i bøtta. Konsentrer deg om å finne ut hvordan du skal tjene penger, og test ut dette i markedet, har vært budskapet en stund.

Nå strekkes denne modellen enda lenger: Produktet må skape begeistring i markedet, og hjelpe til å selge seg selv. Det er budskapet til Ryan Holiday som sist uke presenterte sitt budskap under et arrangement i regi av Oslo Business region under Bylarm i Oslo.

– Den dårligste markedsbeslutningen du kan ta berører ikke hvor eller hvordan du kjører annonsene, eller hvilken talsperson du har. Den handler om hvorvidt du gjør produktet ditt godt nok, sier Holiday.

Han viser til at nye gigantselskaper som Facebook, Dropbox og AirBnB har vokst frem helt uten bruk av tradisjonelle markedsføringsbudsjetter.

I stedet har de lykkes med å skape et produkt som markedsfører seg selv, noe som i oppstartsmiljøene ofte kalles for “product/market fit”.

– Markedsførere tror ofte at det er for sent å gjøre noe med produktet når de kommer inn i prosessen. Den tankegangen er er fundamentalt feil, argumenterer Holiday.

Skriver pressemeldingen først

Den store utfordringen er å finne produktet som gir gjennomslag i markedet.

Det kan gjøres på flere måter:

* Testing – Gründeren av skobutikken Zapphos startet opp med å gå i vanlige skobutikker, ta bilde av skoene og legge det ut i nettbutikken sin, for å se om kundene var interessert. Når de kjøpte gikk han i butikken, kjøpte skoene og sendte dem til kunden.

– Han lagde ingen butikk og håpet at det skulle fungere. I stedet testet han konseptet nøye, og først når han hadde fått bekreftet (validert) ideen gikk han videre, sier Holiday.

I oppstartslitteraturen omtales dette som å lete etter den minste fungerende produktet (kalt “minimum viable product”). Først etter å ha testet dette gjentatte ganger kommer en frem til et fungerende produkt (såkalt “product-market fit).

* Pressemelding – Amazon arbeider baklengs. Når de skal lansere noe nytt, enten det er nye produkter, egenskaper ved produktene, ny divisjoner eller merkevarer, starter de med å skrive en intern pressemelding. Denne skal forklare hvorfor kundene skal synes produktet er fantastisk.

* Brukermanual – en annen variant er å be om en brukemanual som forklarer hvordan kundene skal bruke produktet.

– Dette oppleves som produktutvikling, og på en måte så er det det. Men sammen med markedsføring får det mye mer kraft, og gjør at en kan lage noe som er garantert å få respons fra kundene, sier Holiday.

Vær nådeløs mot produktet

Men Holiday advarer samtidig mot å godta den første og beste modellen som skaper interesse blant kundene.

Instagram startet opprinnelig som en geolokasjonstjeneste med navnet Burbn, men fikk kun middels gjennomslag. I stedet for å fortsette den veien, valgte gründerne å konsentrere seg om en bitteliten del av Burbn, nemlig fotodelen av appen og de medfølgende filtrene.

– 18 måneder senere ble Instagram solgt til Facebook for et miliardbeløp i dollar. Dette handlet ikke om hvordan de lanserte, men at de valgte å endre kursen fra Burbn til Instagram, sier Holiday.

Hans poeng er at selskapene må brukt tid og ressurser på finne dette produktet, før de går ut bruker ressurser på å få folk til å ta i bruk produktet.

Det inkluderer å endre produktet, bytte ut ansatte, skrive om koden til produktet, bevege seg inn på et annet marked eller å hente inn ny kapital, ifølge Holiday – og siterer et utsagn fra den kjente venturekapitalisten – og på 1990-tallet Netscape-sjef – Marc Andreesen.

Finn din unike fordel

I Holidays øyne er det dette grunnleggende for å lykkes med nye produkter.

Først når dette er på plass, begynner oppgaven med å skape økt oppmerksomhet gjennom å produsere innholdsmarkedsføring og å forsøke å oppnå viral spredning.

Holiday trekker frem at dette utgjør fire faser, hvor å finne rett produkt er den første. De neste er mer tradisjonell markedsføring – gjennom å produsere innhold og skape medieomtale.
Noen stor lanseringskampanje og pangvekst, er ikke nødvendig.

Det viktigste er å finne din unike fordel, som skaffer deg en lojal brukerbase, mener han.

– I virkeligheten er det beste å finne kjernebrukerne og å bringe dem inn. For så å bygge en robust brukerbase fra der, sier Holiday – og poengterer at dette godt kan gjøres en etter en, uten at det skalerer.

Yunus skal vekke nordiske bedrifter

INNOMAG Newsroom

10. mars 2015

Yunus & Unni — Unni Sekkesæter i Mikrofinans Norge og Grameen-gründer Muhammed Yunus.

Milliarder av mennesker kan hentes inn i verdensøkonomien gjennom nye forretningsmodeller. Det er budskapet når Mikrofinans Norge står i spissen for European Social Business-forum 19. mars i Kolben Kulturhus på Kolbotn.

(Artikkelen er presentert på vegne av Mikrofinans Norge)

På talerlisten står Grameen-gründer og Nobel fredsprisvinner Muhammed Yunus og en rekke andre eksempler ledende eksperter på området. Yunus har siden han ga det første lånet til Elena Rivas i 1997, fulgt virksomheten til Mikrofinans Norge tett. Dagen etter konferansen får han møte Rivas igjen. Hun driver nå det økologiske spisestedet Fresko på Frogner i Oslo. Nå relanseres også hennes barnemat via Fresko.

– Yunus har påvirket livet til hver femte innbygger på jorda, og er en enormt viktig talsmann for en ny type økonomi, sier Sekkesæter.

Vil vekke Norden

Hun forteller at sosial business nå for alvor er i ferd med å innta Europa. Selskaper som Basf, Danon, General Electric og Adidas står i bresjen for trenden. Men i norden er det lenger mellom initiativene.

Målet er nå for alvor også å skape interesse blant de nordiske virksomhetene.

– Vi har gode forutsetninger til å virkelig gjøre en forskjell med all vår grønne teknologi og vår sterke sosiale tradisjon. Dette er noe av vår motivasjon til å stå som arrangør for konferansen, sier konferansearrangør Unni Beate Sekkesæter i Mikrofinans Norge.

Hun og selskapet søker nå nå etter innlån og filantropiske midler til sitt nye mikro lånefond. Disse midlene vil bli gjenbrukt gang på gang og vil skape stor sosial impact her i Norge.

– Vi ønsker å investere i både oppstartsbedrifter og sosiale virksomheter som ikke får lån andre steder, sier Sekkesæter. Hun poengterer at Mikrofinans Norge kan tilby omtrent samme rente som sparekonto i banken, samtidig som at pengene skaper stor sosial og økonomisk endring.

Blant de europeiske selskapene har blant annet:

– Danone – laget Yoghurt med vitaminer og mineraler som bekjmeper nattblindhet.
– Adidas – laget sko til under en dollar for å gi alle råd til sko. Det hindrer blant annet at mange får mark i beina.
– Basf – laget et myggnett som forhindrer malariaspredning.
– Veolia – lager løsninger som sikrer rent vann.

Får vanlig avkastning

Konferansen bygger på synet om at virksomheter skal drives forretningsmessig, men utbytte til eiere er ikke en del av modellen. Alt skal reinvesteres i å gjøre med godt.

– En social businss kan ikke ta utbytte til eiere ut over tilbakebetaling av opprinnelige innvesteringer. Målsettingen er å løse sosiale problemer med produkter og tjenester til rimelige priser, eller gi fattige/marginaliserte eierskap slik at de på den måten kan bedre sin situasjon ved å ta del i firmaets profitt. Denne visjonen jobber Yunus med å spre globalt, forklarer Sekkesæter.

Hun poengterer at konferansen kan skilte med foredragsholdere fra hele Europa og til og med Australia og Bangladesh.

– Konferansen vil ha et svært deltakende format med mange workshops, ikke bare plenumstaler. Grameen Creative Lab er kjent for sine utradisjonelle formater hvor alle deltakere får delta aktivt i diskusjoner og utveksling av informasjon, inspirasjon og kunnskap, poengterer hun.

For de som ikke har mulighet til å delta på dagtid kan paneldiskusjonene og mottakelsen fra kl. 17.00-20.00 være en mulighet.

Registrering skjer på www.esbf2015.com

Next: Afrikanske stormskritt mot helse og velstand

DNV GL

9. mars 2015

Bright Simons oppdaget en mulighet til å forbedre helsevesenet gjennom mobilteknologi. Det viser Afrikas potensial som prøveprosjekt for bærekraftig innovasjon.

Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL. Artikkelen er hentet fra boken NEXT der 32 tankeledere og praktikere snakker om hva en sikker og bærekraftig fremtid betyr for dem. Teknologi er et viktig verktøy for å få samfunnet til å utvikle seg i bærekraftig retning. Ved å gjenkjenne mulighetene lanserte Bright Simmons en tjeneste som har revolusjonert helsesystmene i Afrika gjennom bruk av mobilteknologi.

I lang tid fantes det ingen mulighet å se forskjell på en autentisk malariapille og en falsk substitutt i et afrikansk eller Sør-Asiatisk apotek. De siste fem årene har enkel teknologi satt i gang en bevegelse for å bekjempe falske medisiner.

– Frem til vi ble involvert, ble falske medisiner primært håndtert ovenfra og ned, sier den ghanesiske mobilhelse-entreprenøren Bright Simons.

I 2009 grunnla han mPedigree, et selskap som tok i bruk SMS-koder for å bekrefte at medisinene er ekte. I dag har det blitt nasjonal standard i Ghana, Nigeria og India, og er på vei til å bli rullet ut i Sør-Afrika og i resten av Asia.

– Forbrukeren kan nå sende en enkel SMS til produsenten og få en melding tilbake som verifiserer medisinen. Ingen regulatør med komplekse rutiner er involvert, forklarer han.

Det var viljen til å gjøre en forskjell som gjorde Simons til mobilentreprenør. Med små ressurser utviklet han SMS-systemet som en gratis tjeneste, finansiert av farmasiindustrien. Dette har sørget for at løsningen finansieres, ettersom falske medisiner utgjør en like stor trussel for farmasiindustrien som for brukeren: Ved siden av å skape korrupsjon i leveransene, antas det at opptil 2.000 mennesker dør hvert år av falske medisiner.

Perfekt, bærekraftig prøvearena

For Simons utgjorde SMS-løsningen ikke bare en måte å løse et sosialt problem, men også en mulighet til å få et ben innenfor mobiløkosystemet på det afrikanske kontinentet.

I løpet av det siste tiåret har mobiltilbydere utnyttet mangel på fastnett-infrastruktur til raskt å bygge ut mobilinfrastruktur, og åpnet for mobileksplosjon på kontinentet.

I dag har kun Asia flere håndsett enn Afrika.

Simons mener dette viser Afrikas unike mulighet til å gå forbi oss. I stedet for å ta i bruk vestlige modeller, som volder skade på økosystemet, mener han at Afrika “bør brukes som et testområde for innovative, bærekraftige løsningene”.

– Afrikas mangel på telekomkapasitet var en fordel for fremveksten av mobiltelefoni. Fremover kan mangel på etablert infrastruktur på områder fra søppelhåndtering til energi skape grunnlaget for fremtidsvennlig re-konseptualisering av infrastruktur, sier Simons, som ble kåret til en av verdens 35 fremste innovatører under 35 år av MIT Technology review.

Radikal åpenhet

Simons er nå overbevist om at den nye afrikanske infrastrukturen har potensial til å endre maktstrukturer og fremme åpenhet.

– Teknologi skaper fundamentale endringer gjennom å flytte makt til kantene. Falske medisiner er ikke lenger bare et regulatorisk spørsmål, når regulatøren deler informasjon i sanntid med mennesker som påvirkes av problemet, argumenterer Simons – og peker på at dataene kan avsløre inkompetanse hos de ansvarlige.

Samtidig er det store muligheter til å samle inn data i forbrukerbaserte systemer.

– Data kan være tilgjengelig for alle. Dette er nye måter, ikke bare å snakke sannhet til makten, men til å måle ytelse og engasjement. Det er en ny, radikal type transparens – en nesten meritokratisk måte å se på våre største problemer, sier Simons.

Å utvikle afrikansk forretningskultur

På samme måte som Afrika kan bygge en bærekraftig fysisk infrastruktur, håper Simons kontinentet kan gi grobunn for en mer ansvarlig forretningskultur.

– I Afrika har vi ikke fjernet oss fra oppfattelsen av at bedriftene er en organisk del av samfunnet, argumenterer han.

I skarp kontrast til vestlige selskaper, hadde ikke Afrika mulighet til å delta i den hvileløs jakten på profitt i det 20-århundre.

– For afrikanere henger dine forretning tradisjonelt sammen med hvordan du blir oppfattet i samfunnet. Det er noe du gjør for å skaffe inntekt til deg selv og de rundt deg. Jeg tror afrikanske entreprenører fortsatt bygger på mye av dette. Vi er ikke iboende annerledes, det er bare at omstendighetene er annerledes, argumenterer Simmons.

Etter å ha gått den lange veien som sosial entreprenør, vet han at den ikke er brolagt med gull.

– Afrikansk næringsliv vil trolig ta den samme veien som vestlig næringsliv, hvis ingen stepper inn og minner dem på at de ikke behøver å gå den veien, tror Simons.

– Vi bør gi et signal om at det finnes en bedre måte å organisere entreprenørskap. Kanskje kan vi med de riktige visjonene få entreprenørskap til å ta en annen retning enn i Europa og Amerika, foreslår Simons.

(Denne artikkelen er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

Innobørs: Klar til å bygge fotballakademi

Innobørs

9. mars 2015

Vårt mål er å heve deltagernes ferdighetsnivå opp på internasjonalt nivå. For å oppnå det vil vi hente inn utenlandske trenerressurser, forteller fotball-gründer Kim Ragnar Hansen.

Kim Ragnar Hansen,
Gründer i Norsk Fotballutdanning
Søker: kontakt med interesserte investorer

Artikkelen er presentert som en del av samarbeidet med Innobørs)

Hvordan vil din satsing “forandre verden?”

Vi håper å skape en arena hvor ambisiøse fotballspillere tar steg videre og klarer å nå sine personlige mål. Vårt mål er å hente inn også utenlandske trenerressurser for slik at vi kan heve deltagernes ferdighetsnivå opp på internasjonalt nivå.

Chelsea-trener Henry Cutler på et tidligere arrangement.

Vi håper å tilby våre deltagere utenlandske turnerings- og treningstilbud, med et håp om å bidra til norsk spillerutvikling slik at norsk fotball kan få en ny storhetstid.

Akademiet skal også legge til rette for treneres utvikling gjennom praksisdeltagelse og muligheter for besøk i utenlandske klubber og akademier.

Hva er den største hendelsen det siste året for ditt oppstartselskap?
I januar 2014 ble det gjennomført et prøve-prosjekt i Horten for å undersøke om det finnes et marked for å etablere et slikt tilbud. Vi fikk påmelding fra 21 spillere fra fem forskjellige klubber på bare fire dager.

Vi så at spillerne fikk godt utbytte av treningen og hadde høy interesse for videre deltagelse.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen?
Den ene årsaken er trenerutvikling. Det er viktig at alle som deltar i idretten har faglig dyktige mennesker rundt seg og et tilbud som legger til rette for at spilleren når sine mål. Jeg hadde selv som ung fotballspiller trenere med lav kompetanse for hvordan best mulig legge til rette.

Forbundet i samarbeid med kretser har iverksatt tiltak for å gi økt trenerutvikling. Jeg ønsker å bidra ved å ansette ambisiøse trenere.

Det finnes også mange unge spillere som ønsker å drive med fotball. Grunnen til at Norge ligger bak er at vi ikke ser hvor vi kan finne de gode fotballspillerne. Vårt tilbud skal gis til klubber på grasrotnivå, altså til klubber som er i lavere divisjoner helt opp til 2. divisjon, og jeg håper dette tilbudet vil legge til rette for at flere unge fotballspillere fra Norge kan nå toppnivået.

Jeffrey Withley - Tidligere Manchester City spiller, Høstproff 2013 — Jeff Whitley, tidligere Manchester City-spiller på et tidligere arrangement.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (Og hvorfor?)
Helt klart Fotballklubben Ørn Horten som har vært den viktigste støttespilleren. Klubben har latt meg arrangere fotballskoler, talentsamlinger og akademitreninger, samtidig som jeg har vært hovedtrener for klubbens mange ungdomslag. (U14,15,16,19 og J19)

Et voksende nettverk av innenlandske- og utenlandske kontakter har gitt mange gode råd og veiledning om hvordan jeg kan bli en bedre trener og menneske. En person som lenge har hatt troen på meg å mitt prosjekt er Sandefjord Fotballs Shaun Constable som av min mening er en av landets beste spillerutvikler.

Hva skal til for å lykkes med et fotballakademi for unge?
Unge mennesker motiveres best dersom vi påvirker dem av ytre faktorer. Fotball må være morsomt, utfordrende og til en grad krevende hvis drømmer og nivået skal oppnås. Jeg ønsker å øke deltagernes motivasjon, glede og entusiasme til å delta å være en aktiv fotballspiller hvor “selv den dårligste er den beste”.

Etter seks år som fotballtrener i Norge og England ser jeg at en hverdag fylt med variasjon på treningsfeltet kombinert med tett kommunikasjon og veiledning om “Hvordan du kan bli bedre” svært ofte gir deltagere/spillere høyere motivasjon for å delta.

Mitt nettverk av kontakter har ført til at jeg per i dag har muligheten og allerede er i prosessen om mulig ansettelse av to akademitrenere fra fotballklubben Chelsea.

Hvilken profil ønsker du på satsingen?

Tilbudet om akademitreninger skal være et tilbud til alle uavhengig av alder, kjønn og rase. For mange familier kan økonomi være et hverdagslig problem, derfor ønsker vi at kostnadene for våre deltagere skal være så lave som mulig, slik at flere barn og ungdom kan delta.

Jeg er svært avhengig av å leie bane, lokaler og annet utstyr. I tillegg vil jeg ha utgifter til lønn, hotellopphold og flybilletter til innleide trenere. Vi ønsker og tror at samarbeid med forskjellige aktører vil bidra til å gi det beste tilbudet for våre deltagere.

Det er derfor viktig for meg å etablere en forretningsplan som forteller hvordan vi ønsker å arbeide og hvordan best mulig legge forholdene til rette. Gjennom et økende kontaktnettverk oppsøker jeg suksessfulle mennesker med forespørsel om de kan se over, og stiller spørsmål om hvordan jeg best mulig kan gjøre denne planen pålitelig for eventuelle samarbeidspartnere og investorer.

En grønn og smartere fremtid – Future Insight 2020

INNOMAG Newsroom

9. mars 2015

Hvilke muligheter har Norge til å ta en ledende rolle i utviklingen av smart teknologi? Hvordan vil samfunnet se ut i fremtiden? Hvordan kan vi som et lite land bidra til en bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv?

Tirsdag den 17. mars inviterer Innovation Forum Norway sammen med Tekna, til fremtidskonferansen “Future Insight 2020”, i Ingeniørenes Hus, Oslo.

Konferansen gir et innblikk i hvordan verden, og spesielt Norge, vil kunne se ut om 10-20 år – hvor både grønt og smart er i fokus. Innovasjon drevet av global digitalisering i kombinasjon med det norske samfunnets kreative ressurser og høye kompetanse, vil kunne bidra til både å begrense klimaendringer og til å åpne nye globale markeder for norsk næringsliv. Mulighetene er mange, men det det kreves handling og politiske føringer for å realisere disse.

Konferansen åpner med Eirik Newth som snakker om norske muligheter frem mot 2030. Blant disse er hvordan vi kan håndtere en hittil lite diskutert omstillingsutfordring; at befolkningstallet vil falle i store deler av den vestlige verden.

Dette skiftet vil blant annet gi muligheter for robotteknologi, nytt utdanningssystem og for et grønt skifte, fastslår Newth – som ikke deler politikere og andres robotfrykt:

“… i 2050 vil man være takknemlig for alt som kan frigjøre arbeidskraft”, argumenterer han.

Etter Newth vil generalsekretær i Tekna, Ivar H. Kristensen snakke om det grønne skiftet, Kristine Maudal fra Brainwells vil snakke om fremtidens ledelse, mens VG-sjef Torry Pedersen vil gi deg et innblikk i hvordan du best kan møte endringer.

Disse vil også mer konkret dele sine synspunkter og vyer for hvordan fremtidens Norge i deres perspektiv kan – og bør – se ut.

“Future Insight 2020”-konferansen er åpen for publikum. Mer informasjon – og påmelding – finner du her.

Deltakerrekord på Fiberdagen 12. mars

INNOMAG Newsroom

9. mars 2015

The Pirate Bay, Amazon Web Services og samferdselsministeren er blant foredragsholderne som står på scenen når Fiberdagen arrangeres for tredje år på rad i Oslo 12. mars.

(artikkelen er presentert i samarbeid med Broadnet)

Det ligger an til å bli 1000 besøkende i Chateau Neuf, der årets arrangement finner sted, noe som betyr ny deltakerrekord for Fiberdagen. Fibergeneral Jørn Slåtten har store forventninger til årets Fiberdag, og han trekker spesielt frem Eirik Norman Hansen fra Creuna.

– Han har et godt foredrag og er i tillegg enormt dyktig på scenen. Men jeg tror også bergenseren Peter Sunde, en av grunnleggerne bak The Pirate Bay, kan bli spennende, sier Slåtten.

Foredragsholdere ved Fiberdagen 2015:

– Peter Sunde, The Pirate Bay

– Ketil Solvik-Olsen, Samferdselsminister

– Ian Massingham, Amazon Web Services

– Peter Atterfjäll, British Telecom

– Anthony Mark Johnson, Huawei

– Morten Søgård, EVRY & Dag Fodstad, Atea

– Kjell-Ola Kleiven, Risk Information Group

– Eirik Norman Hansen, Creuna

– Martin Lippert, Broadnet

Det blir også minikonsert med Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra og Steinar Sagen er konferansier. I tillegg blir det stands og utdeling av Fiberprisen. Fiberprisen deles ut på Fiberdagen i tre kategorier: Årets fiberpris, Årets bransjepris og Årets fiberambassadør.

Juryen består av Per Morten Hoff (IKT Norge), Pål Gran (EVRY), Halvard Torsnes (Atea), Berit Kjøll (Huawei) og Per Øyvind Skard (TEK.no).

Her kan du lese mer om arrangementet og Fiberprisen.

Klikk her, for å melde deg på Fiberdagen 2015 direkte.

(artikkelen er presentert i samarbeid med Broadnet)

“Vanvittige muligheter innen IKT”

Ole-Harald Nafstad

6. mars 2015

– Hvis ikke vi selv begynner å lage bruddene i verdikjeden, kommer det en «Uber» eller «Netflix» og tar oss, fastslår Innovasjon Norges Mona Skaret.

3in.no skrev sist uke om hvordan finansnæringen som erkjenner at den ikke vet hvordan den ser ut om fem år. Rekken av andre næringer som nå møter – eller vil møte – lignende utfordringer er lang.

Mona Skaret, direktør for vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.

I Norge kretser diskusjoenene om andre næringer, som energi, maritim sektor og skog. Denne uken hevdet en norsk trendforsker at Norge bør unngå at satse på IKT, ettersom næringen ikke lykkes med å skape nok vekst.

Innovasjon Norges nye sjef for det etablerte næringslivet, Mona Skaret, mener derimot at Norge må utnytte mulighetene i den pågående digitale revolusjonen.

– Hvis ikke vi begynner å lage bruddene i verdikjeden, komme det en Uber og tar oss, sier Mona Skaret.

Mange næringer for tur

Hun har selv erfart hvordan IT kiler seg inn i verdikjeden og ødelegger inntektsgrunnlaget for de etablerte etter flere år som konsulent og leder i Steria.

Uber-eksempelet er sånn sett talende:

– De kobler sammen kjøper og selger direkte. Hva hindrer noen i å gjøre det samme for lettsolgte leiligheter i de store byene? Hvis de dropper glansede prospekter, tilbyr selvbetjent tinglysing og juridisk kompetanse via chat forsvinner intektsgrunnlaget for mange eiendomsmeglere bit for bit sier Skaret – og indikerer at norske næringer på den måten kan bli flyttet utenlands.

Muligheten denne typen nye aktører har – som utvikler en ny plattform, til å skape nye tjenester på tvers av tradisjonelle bransjeskillelinjer – demonstreres i hvordan Uber i Barcelona har begynt å kjøre matvarer, etter at de fikk forbud mot å transportere personer.

Hun peker på næringer som handel, service, helse, velferd og eiendomsmegling, hvor vi må forvente at det kommer nye internasjonale aktører med løsninger som endrer spillereglene i bransjen.

Skaret advarer imidlertid mot å tro at det handler om å slenge opp en IT-løsning. Det er ikke lett å få de etablerte aktørene å lete etter muligheter til å ødelegge sin egen inntjening.

– Det er mange som fortsatt har integrerte verdikjeder. De snakker varmt om avansert kunnskap og personlig rådgivning. Men hvis du pirker litt i verdikjeden handler det ofte kun om å koble sammen informasjon og folk eller folk og folk. Ofte er vi ikke klar over hvor de få “sanne kunnskapsøyeblikkene” egentlig er, påpeker hun.

Her kan vi lære av amerikanske selskaper som i større grad tar inn utfordrere, finansierer dem, eller kjøper dem opp, for å ødelegge verdikjeden innenfra heller enn å bli slukt.

Finansierer mye IKT

Skaret er opptatt av å få frem at Innovasjon Norge allerede i dag bidrar sterkt til nye IT-prosjekter. I 2014 innvilget vi nesten 68 millioner kr i etablerertilskudd til nyetablerte IT-bedrifter, det er en økning på over 40 prosent fra året før. I 2015 har politikerne gitt mer penger både til såkornfond, forny og etablerertilskudd. Det betyr at flere få mulighet til å teste og verifisere ideen sin i markedet.

– Men Norge bør ta et tydeligere grep om IT og digitalisering. Internasjonalt er det her mange av de store mulighetene ligger. Husk at vi er langt framme på offentlige data, sier Skaret.

Hun peker på at utenlandske forskere som jakter på fremtidens behandlingsformer gjerne skulle hatt vårt unike kreftregister.

– Det hjelper ikke med milliardbudsjetter hvis du ikke har data å forske på. Slike muligheter finnes i mange av våre sektorer, fra helse og næringsliv til materialer og subsea-industri, Det må vi utnytte, fremhever Skaret.

Men kampen står ikke mellom business as usual og distruptive teknologier

– Det er enorm forskjell på de som først tester ut V-stil og de som bytter ut spennen på støvelen, men fortsetter å hoppe med samlede ski. Etablerte virksomheter som behersker reell innovasjon er langt bedre rustet til å omstille seg og utnytte mulighetene som oppstår når disruptive innovasjoner utfordrer de etablerte forretningsmodellene, sier Skaret.

Norske coacher er redde for “hvorfor”

Rune Semundseth

6. mars 2015

Mer enn halvparten av coachene i det norske markedet har lært at man ikke skal bruke «Hvorfor». Det er urovekkende, skriver Rune Semundseth.

(Dette innlegget er presentert i samarbeid med Inspirator)

Media elsker det som settes på spissen. Men de som eksponeres i media er ikke alltid de beste. Visst er de gode på markedsføring, men visdom og måtehold er vel ikke det som kjennetegner de mest PR-kåte. Ulempen med de mest tabloide og enkle løsningene er at de simpelthen sjelden er de mest gjennomtenkte, bærekraftige eller evidensbaserte.

I Aristoteles’ lære om dydsetikk er dyd det et menneske må oppnå for å få et godt liv, og dyden består av ulike egenskaper. Foruten de 4 kardinaldydene (visdom, mot, måtehold og rettferdighet) som Platon skisserte, legger Aristoteles til ærlighet, gavmildhet og godhet som sentrale dyder. Aristoteles’ lære foreskriver at egenskapene må finne et midtpunkt mellom to ekstremiteter, altså i tråd med refleksjonen om ”Den gylne middelvei”. Eksempelvis ligger dyden mot midt mellom ytterpunktene feighet og dumdristighet, på samme måte som gavmildhet ligger mellom sløsing og gjerrighet, jfr. ordtaket «dyden i midten». Dette fører til det Aristoteles kaller “et menneske med ”telos”, god karakter. Dyden, det moralsk rette, er altså et slags midtpunkt mellom to lastefulle ytterligheter i Aristoteles lære.

Her forleden opplevde jeg en morsom episode med en deltaker i en ledergruppe. Innledningsvis i workshop’en viste jeg et lysbilde med de 3 ordene «What», «Why» og «How». En av deltakerne spurte høflig om han kunne komme med et råd og jeg sa «Vær så god». Han sa at jeg burde være forsiktig med ordet «Hvorfor»! Jeg svarte «Hvorfor det?». Han svarte at han hadde lært det på coaching-kurs. Han spurte «Hvorfor skal vi bruke det ordet?». Jeg svarte «Bra spørsmål!». Noen minutter senere var vi enig7e om følgende: Hvorfor ikke bruke hvorfor, hvis det fungerer?

Hvorfor-spørsmålene kan bidra til en dypere innsikt i det som driver oss. Hva er det som betyr noe for deg? Hva er det du verdsetter, hva er verdiene? Og hvorfor er det slik? Hva er det viktigste av det viktigste? Jeg tenker at oppbyggende samtaler generelt, og coaching spesielt, burde handle om nettopp dette. Det er urovekkende at mer enn halvparten av coachene i det norske markedet har vært på coaching-kurs og lært at man som coach ikke skal bruke spørsmål som starter med «Hvorfor».

Det er fare for at coachingen mister mye av sin funksjon hvis vi hører på denne type, for all del, velmenende råd. Skal coachingen skape dybde, og ikke bare bredde (åpne opp), tror jeg vi trenger å spørre hverandre: «Hvorfor vil du dette?». Og etter at vi har identifisert noe som betyr noe, fordi vi spurte HVORFOR, kan vi følge opp med hva det vil bety for deg og for din virksomhet, og ikke minst kundene, å nå målet.

“Hvorfor vil du dette, Rune?”

Ja, hvorfor er ordet hvorfor så farlig for enkelte coacher? Hvorfor lærer coacher til andre coacher at man skal unngå eller være forsiktig med å bruke hvorfor? Joda, argumentet med varsomhet for at coachi (den som coaches) ikke skal havne i forsvarsposisjon, kan være et OK poeng det. Og hvis hvorfor-spørsmål brukes i fortid skal vi være varsomme. Coaching er noe annet enn terapi; coaching har primært fokus i fremtid, samtidig som vi har mye å lære av historikken. Hvorfor i nåtid eksempelvis «Hvorfor gråter han?» er vel et presist og bra spørsmål og som tyder på god innlevelse. Ja, «fremtids-hvorfor» og «nåtids-hvorfor» er nok mindre farlig enn «fortids-hvorfor».

Og, for all del, det kan selvsagt være hensiktsmessig å variere bruken av spørreadverb, eksempelvis benytte «Hva er grunnen til ….» som et alternativ, altså omskrive hvorfor-spørsmål til hva-spørsmål. Greit nok. Men rådet om å ikke benytte hvorfor i coaching har dessverre ført til at en del coacher, og coachende ledere, har droppet å bruke hvorfor, herunder omskrivingsmuligheten av ordet. På denne måten dropper de kanskje det viktigste i åpne spørsmålsstillinger, og slik forsvinner noen av de beste mulighetene for dybde i coachingen.

Det som dypest sett betyr noe for meg dukker opp når folk rundt meg stiller denne type spørsmål: «Hvorfor vil du dette, Rune? Hva vil det bety for deg? Hvorfor gjør du det du gjør? Hva vil du oppnå med dette? Hva vil det bety for din virksomhet? Hvorfor og hvordan vil dette bidra til at du strekker deg mot din visjon? Hva vil det bety for kundene, og (eventuelt) hva vil det bety for samfunnet?» Ja, der og da identifiserer jeg en følelse av LYST til å gjøre det som er viktig for meg; det som betyr noe, der sterke følelser vekkes til live. Å spørre om hvorfor handler om å gå i dybden og finne ut hva som ligger bak et definert mål – for å oppnå noe viktig, for å lære. Noen sier at vi lærer så lenge vi lever, i vårt miljø tenker vi at vi lever så lenge vi lærer. Og i dette bildet er kraftfulle spørsmål en nøkkelfaktor – ja, de beveger oss!

Mer kraftfull coaching

Det mest kjente formatet for coaching-prosessen heter GROW. G står for Goal, R står for Realism, O står for Opportunities og W står for Way forward (eller Wrap-up). Vi har lagt merke til at R’en kan ha en utilsiktet effekt. Realismesjekken kan føre til tanker som «Jeg tror nok at dette realistisk sett ikke er mulig» eller «Jeg er nok ikke smart nok til å få til dette». Å bekjempe hindringer og blokkeringer er selvsagt en viktig øvelse i coaching. Men vår erfaring er at vi har bedre effekt i «Realisme-sjekken» når vi jobber med coaching’ens eierskap, uten å legge ordet realisme på bordet. Eksempler på typiske eierskapsspørsmål er: «Hvorfor er nettopp dette så viktig for deg?», «Hva er grunnen til at nettopp du kan få til dette?», «Hva er det ved deg som gjør at du er spesielt godt posisjonert til å få til nettopp dette?».
Vi har i noen måneder testet ut en lett fornorsket versjon av GROW. HELP-metoden er utviklet for å gjøre coaching mer kraftfullt.

• H’en i HELP-metoden står for HVA – som grovt sett leder oss til
det temaet eller den situasjonen som skal forbedres eller forsterkes, samt et klart fremtidsbilde av ønsket situasjon for temaet – altså et mål.
• E’en i HELP-metoden står for EIERSKAP; For å skape tilstrekkelig eierskap, er det viktig å finne ut HVORFOR en person ønsker å få til det han/hun vil. Vi kan utforske og forsterke lysten til å få det til – eierskapet – ved å spørre hva det vil BETY for vedkommende å få det til. Gjennomføringskraften er sterkest når du har eierskap til mål og tilhørende handlingsplan (aktiviteter). Evne og forpliktelse til gjennomføring øker ytterligere når du deler målene med andre.
• L’en i HELP-metoden står for LØSNINGER; det handler om HVORDAN vi skal få det til. Et naturlig spørsmål her kan være: Hva er det første du vil gjøre for å bevege deg i retning av målet? Fortell meg om indikasjoner på at du går i retning av dette, både små og store. Her kan det være viktig å minne om hvilke ressurser vi har i og rundt oss for å kunne skape en positiv endring.Hvilket tiltak tenker du er det aller viktigste for å få til det du vil? Hva kan hindre eller bremse? Hvordan kan du overkomme denne hindringen?
• P’en i HELP-metoden står for PLAN; Vi avrunder samtalen vedrørende det aktuelle temaet med en kort sammenfatning inkl. tilhørende frister; type Hvem, hva, hvor, og når. Her repeterer vi de mest kraftfulle tiltak, målbilder og frister for at målet eller tiltak/milepæler skal nås. Vi spør: «Når vil du sette i gang, og når vil da at denne endringen skal være på plass?» Spørsmålet «Hvordan kan jeg vite at vi har fått dette?» kan være et godt spørsmål for å skape medansvarlighet og ytterligere klarhet.

Rudyard Kipling (engelsk forfatter, Nobelprisvinner i litteratur) skrev tidlig på 1900-tallet følgende gullkorn; «Jeg har 6 ærlige tjenestemenn. De lærte meg alt jeg vet. Deres navn er Hva, Hvorfor, Hvordan, Når, Hvor og Hvem.» Et sitat som med rette kan kalles HELPful.

Kraftfull coaching handler om å finne ut hvorfor noe er viktig, hvorfor det betyr noe både for deg og de rundt deg, og hvordan det kan bli realisert. Når eierskapet og lysten er dyp nok, vil vi kunne få til det aller meste. De kloke BI-ressursene Ketil Arnulf og Øyvind Martinsen svarte følgende da jeg stilte dem følgende spørsmål: «Hva er det viktigste av det viktigste i ledelse, når vi skal inspirere og bevege mennesker?» De svarte, hver for seg, «Det er trolig å stimulere vilje til utvikling».

Det gjør vi ved å etterleve de 7 dydene og ved å stille gode spørsmål – de som skaper godhet og visdom!

(Dette innlegget er presentert i samarbeid med Inspirator)

Suksess-akselerator jakter norske partnere

Ole-Harald Nafstad

6. mars 2015

Neste sommer kan Norge få sin første oppstartsakselerator. Amerikanske 500 Startup jakter nå norske partnere.

– Vi liker underutviklede markeder, sier Shaun Percival.

Han er partner i den amerikanske suksess-akseleratoren 500 Startup. Mannen bak 500 Startup er Dave McClure, en av de såkalte superenglene, som er sentrale i oppstartsmiljøet i Silicon Valley .

De siste årene har akseleratoren ekspandert kraftig internasjonalt.

– Vi åpnet i India for fire år siden når ingen ville være der. Vi startet opp i Brasil når ingen ville være der, og Brasil er nå faktisk vårt beste marked, sier Percival – som tidligere har vært direktør for markedsføring i MySpace og gründet flere selskaper.

Så langt i 2015 har 500 Startup åpnet nye fond både i Korea og Thailand ifølge Techcrunch.

Søker norske partnere

Neste åre kan det være Norges tur. Percival besøkte Norge for første gang i høst, og har fattet interessen. Denne uken er han i møte med en rekke norske bedrifter for å finne partnere til en norsk satsing.

Bedriftene kan dermed få tilgang til topp oppstartskompetanse, og samtidig hjelpe til med å løfte frem det norske oppstartsmiljøet

– De kan gjøre en liten investering på noen få millioner dollar. Det kan faktisk rekke veldig langt, sier Percival.

Han poengterer at de etablerte bedriftene verken har tid eller kompetanse til å få opp en akselerator på egen hånd.

– Vi har et topp program, og kan være i gang i løpet av noen måneder, fastslår Percival.

Han ser for seg å bruke det neste året på å skaffe seg de nødvendige kontaktene og finansieringen. I juni er han tilbake under Startup Extreme.

– Jeg er helt ukjent her, og ting beveger seg litt sakte, forklarer Percival.

Han legger nettopp vekt på fart, og beskriver inkubatorer, som så langt utgjør spissen i det norske oppstartsmiljøet, som en utdatert måte å bygge nye selskaper på.

Sikter mot 10 selskaper

Når fondet er på plass håper Pecival å kunne hjelpe om lag 10 selskaper i første omgang. Han nevner forbrukermerkevare, e-handel og Software as a service (Saas) som aktuelle satsingsområder.

– Jeg har bakgrunn i forbrukermarkedsføring, og vet hvordan jeg kan hjelpe dem å vokse raskt, sier Percival.

Etter sin første Norges-tur sist høst investerte Pericval i det norske oppstartselskapet Techpear. Innen neste sommer kan flere ha kommet inn som en del av selskapet amerikanske portefølje. Han har tro på at disse investeringene, kombinert med et norsk fond kan hjelpe det norske oppstartsmiljøet å skalere.

– Hvis vi gjør dette riktig vil vi skape exits og forbilder som vil inspirere andre til også forsøke seg som gründere, poengterer han.

“Internett er en flopp” – igjen

Ole-Harald Nafstad

5. mars 2015

Tror du tiden med budskap om at internett er en flopp er forbi? Vel, våkn opp. En norsk trendforsker har behov for å selge bøker.

Vi lever i urolige tider. Fra å bygge vår fremtid på at eldrebølgen vil gi oss en kjempeutfordring i fremtiden, tilsier nå nye – og i siste omgang svenske – spådommer at halvparten av oss kan miste jobben til robotene innen 2035.

Ole-Harald Nafstad er redaktør i 3in.no.

I bunn for det hele ligger digitaliseringen som etter å ha snudd opp ned på musikkbransjen, nå for alvor har gått løs på medie- og kommunikasjonslandskapet. Mens hotell og drosje-næringen skjelver i buksene som følge av Uber og AirBnB.

Så sent som sist uke publiserte undertegnede en sak der Finans Norge-sjef Idar Kreutzer uttalte at ingen vet hvordan finansbransjen ser ut om fem år.

Digital fortapelse?

Trendforsker Ståle Øklands svar til dette, i sin nye bok Datakrasj, er at den digitale teknologien sender oss på randen av fortapelse, skal vi tro omtalen av boken og beskrivelsen på forlagets hjemmeside.

I en kronikk på Dagbladet reiser han viktige spørsmål om hvordan staten bør forholde seg til Apple og Googles monopoler. Økland deler denne bekymringen både med franske myndigheter – som har foreslått regler for såkalt “plattformnøytralitet” – en rekke teleoperatører og forbrukermyndigheter.

Dessverre rives det som er et godt utgangspunkt for diskusjon ned av Øklands mangel på forståelse både for den digitale utviklingen og av økonomifagets begrensninger. Dermed faller han inn på linje med kunnskapsløse fryktskapere og i tradisjon etter Leif Osvolds berømte “Internett er en flopp” fra slutten av 1990-tallet.

For Økland virker det som at verden stoppet opp i 1970: “En stue eller kjøkken er ikke så annerledes enn for 40 år siden”, poengterer Økland i Dagbladet.

Dermed underkjenner han de siste årenes eksplosjon av digitale duppeditter. Og han overser hvordan disse duppedittene baner vei for et vell av nye mer eller mindre smarte løsninger, som legger grunnlag for et digitalt jordskjelv som rokker om på hvordan dagens tjenester vil bli levert i fremtiden.

Erfaringen fra den digitale utviklingen er at endringer kommer med små, umerkelig skritt, før den plutselig snur opp ned på status quo.

Mang en leder har de siste årene våknet en morgen å innse at verdensbildet han kjente så godt, er i ferd med å rives vekk under beina på ham. Og enda flere vil det bli årene som kommer.

Den blinde kritikers bane

På Innovasjon Norges blogg følger Økland opp med tesen at internett ikke gir vekst, derfor bør vi snarest rette fremtidsblikket mot fysiske varer.

For ellers vil vår velstand – og våre barns fremtid – bli truet.

Denne snevre forståelsen kan være årsaken til at Økland i Dagbladet verken annerkjenner mikroprosessoren eller internett som banebrytende innovasjoner som endrer måten samfunnet er skrudd sammen på, såkalte “general purpose-teknologier”.

I stedet burde Økland ha sett nærmere på betydningen av indikatorene han bruker til å rive ned betydningen av den digitale revolusjonen.

Kan det være at samfunnsøkonomenes forståelse av verdi – bygd på industrisamfunnets paradigme ikke passer inn i den nye epoken vi er på vei inn i?

Ett eksempel: En tjeneste som før måtte gjøres manuelt, kan digitalt gjøres til en minimal kostnad. Betyr det at en slik tjenester er mindre verdt for vår velferd? Eller bare i samfunnsøkonomenes modeller?

Hvordan kan vi fange inn verdien av andre delingsbaserte konsepter – som Uber og AirBnb? Og hva når brukerne i stedet for kroner og øre, stadig oftere finner det mer attraktivt å kjempe om andre goder og alternative valutaer?

Først ved å rikke ved disse allment vedtatte sannhetene, tror jeg vi kan få en reell forståelse av hva den digitale økonomien gjør med samfunnet vårt.

Ikke ved å skape svake trusselbilder som bør avkles på samme måte som de simpleste konspirasjonsteorier.

Kraften i mulighetene

Anders Lier

5. mars 2015

Halvparten av Indias befolkning er under 25 år. Det gir landet en sjelden mulighet til å bli verdens mest dynamiske og bærekraftige økonomi. Men først må de indiske barna få mulighet til å lese etter mørkets frembrudd.

(Innovation Forum Norway reiser på studietur til India i april. Styreleder Anders Lier gir deg her et innblikk i et av landene som gjennom sterk vekst og innovasjon aktivt påvirker norske bedrifter og rammevilkår.)

Anders Lier_profil_ny — Anders Lier, styreformann i Innovation Forum Norway og administrerende direktør i Enoro.

The contrasts are vast between my quiet hometown Fredrikstad in Norway, with 77,000 people, and the world’s second most populous city, New Delhi. I am homesick for India. So, I am really excited to return to India from the 16-18th of April 2015 to speak at the Norway Asia Business Summit in New Delhi.

Over the past ten years, I have travelled frequently to India. I have Indian friends. I have showed India to my family. And today I have Indian brothers and sisters. My own Indian family.

Every time I have travelled, shared a meal or worked in India, I feel the endless possibility with people’s attitude in India. This human resource can be harnessed if we pursue responsibility and innovation.

There is no question that India’s people are extremely entrepreneurial. You can see it from the number of “mom and pop shops” in New Delhi, how India is pushing boundaries with its technology developments in Hyderabad and Prime Minister Modi’s commitment to find a solution for cleaning the Ganges River. Half of India’s 1.25 billion people are under 25 years old. India’s GDP grew by 7.5% year on year in Q4 2014. The economy is stable, the stock market has boomed, and IMF’s revised forecast in January 2015 spared India. There is so much hope and potential to be unleashed.

Yet, India is facing huge challenges. The smog in New Delhi is a recurring problem. The middle class is growing and their energy demand is increasing. How to access more power is one critical development factor. Power cuts of up to five hours a week are common for manufacturers. This stops stable production. This stops children from reading once the sun sets. Power, or the lack of it, is stopping whole communities from prospering.

With power comes responsibility for a sustainable energy future. As we bring more electricity to the grid, lets do it with solar and wind. I became CEO of Enoro in January. Here we are constantly innovating to find solutions for smarter homes and energy management.

Apple just recently announced that they are building data centers in Europe that will run with electricity from renewable energy sources. We need to ensure that countries do too. In Germany, for example, one million buildings produce their own green electricity.

Innovation can solve the problems we face. Technological capabilities are critical to innovate effectively and efficiently. We need to develop the electric grid to an electric net, as financial and operational pressures require grid efficiency, effective grid utilization and energy savings.

Beyond the net, I believe smart electricity is the next step as the utility market is changing. Utility companies spend too much money on network maintenance, compensation and big investments. Big data from meters need to be shared reliably and centrally managed to secure safe and efficient access to power.

Smart meters will make the consumer and the utility companies high performers. They enable you to turn volumes of data into valuable business information. Smart meters gather information from diverse data sources, analyze data streams real time, and forward results automatically to other business processes. They provide online analytics, predictive analytics and benchmarking such as voltage levels and electricity loss. With Enoro’s Event Management, utilities can maintain a more accurate voltage level, take proactive actions and detect possible thefts and losses. Event history from the low voltage network can serve as an input to the grid (or electricity net) planning, by detecting grid areas with problems with voltage level or frequent outages. Power data can help governments ensure that kids can read in the light after sunset.

Indians have seen new connections as the brightest minds gather at new universities, in technology cities and innovation hubs like in Hyderabad. Now, India has a rare opportunity to become the world’s most dynamic, big and sustainable economy. Technology and innovation are key areas for growth and in Prime Minister Modi’s recent speech, he called for increased innovation and research to make renewable energy a more affordable power source. But how? We must use our shared passion for the undiscovered. We must work together. We are stronger together.

The possibilities are endless if we take responsibility. Not for our people within our national boundaries, but for the next generation. If we leverage the power of our people, the partnerships and our shared curiosity I am confident that children in India will be able to read after sunset. And hopefully their light bulb will be run on renewable energy.

100x: Den første kunden i det første selskapet

Geir Sand Nilsen

5. mars 2015

For to uker siden introduserte jeg 100x her på 3in.no. Et selskap som bygger digitale vekstselskaper. Nå har jeg gleden av å introdusere første kunde og invitere deg til et helt unikt foredrag.

En av de viktigste verdiene i 100x er prosessen for å utvikle selskaper. Vi begynner ikke med en ide, ei heller tar vi i mot forretningside fra andre. Det er viktigere å lete etter store utfordringer i marked vi tror på. Et validert problem er mer verdt enn en god ide.

Les også: Jakten på ny oppstartsformel

Selskapene i 100x vil bli laget i klynger. Det fører med seg mange fordeler. Vi vil kunne dra nytte av bransjekunnskap, utviklet teknologi og nettverk mellom selskaper i samme klynge. Det igjen reduserer tiden det tar å bygge nye selskaper. Rask gjennomføring og tydelige prosesser er bærere i 100x-konseptet.

Det første teamet i 100x har alle jobbet med utdanning enten som foreleser eller som startup. Vi brenner alle for å legge til rette for bedre læring. Derfor var det lett å definere edtech som første marked vi ville jobbe med og dannet 100x klyngen EdTech Foundry.

Les også: Velkommen til 100x (første oppdatering)

Noen ganger møter du selskaper som har samme tro på hvordan du skal jobbe. Det skjedde raskt med oss i EdTech Foundry. Handelshøyskolen BI har sett at de ikke får dekke alle sine behov for teknologiske hjelpemidler i dag. De har lett i markedet, men ikke funnet løsninger som passer. Det er med stor glede jeg kan fortelle at BI blir første kunde på første startup innen 100x. Sammen skal vi validere problemer og utvikle løsninger som dekker både BIs og andre norske og internasjonale utdanningsinstitusjoner sine behov innen utdanningsteknologi.

Hva BI har kjøpt? Det kommer jeg tilbake til senere. Lover å holde dere oppdaterte på hva vi gjør og hvordan vi bygger vekstselskaper.

PS. Om du vil vite mer nå, komme du på by:larm Interactive fredag 6.mars kl 13:00 på Westerdals. Jeg holder da et foredrag om innovasjonsprosessen i 100x og diskuterer hva startups og musikkindustrien kan lære av hverandre. Sammen går vi bort og ser på growth hacker geniet Ryan Holiday etterpå.

Høres ut som en plan?

(Bildet: Kristian og Are i 100x signerer første kontrakten med BI Learning lab)

Nå starter arbeidet med InnovasjonsMagasinet 2015!

INNOMAG Newsroom

3. mars 2015

Du har mulighet til å komme med tips/innspill, slik at vi kan lage Norges beste magasin om innovasjon og nyskaping!

3in skaper Norges første fordypningsmagasin for innovasjon og entreprenørskap, med viktige diskusjoner, gode verktøy og innspill fra en rekke ledende aktører.

Magasinet skal favne hele det spennende mangfoldet i Norge, og vil ta for seg alt fra ferske startups til innovasjon i 200 år gamle virksomheter. I tillegg vil man favne på tvers av ulike sektorer, forteller magasinredaktør Marianne Bratt Ricketts.

– Vi ønsker er å tilby et lesverdig magasin som gir god innsikt i alt det spennende som skjer i Norge på innovasjons fronten – hvor det også skal være attraktivt å vise seg frem og skape engasjement. Her skal man kunne treffe potensielle investorer, ledende politikere, nye nøkkelmedarbeidere, samt kjøpesterke og interesserte mennesker fra hele landet, forteller magasinredaktør Marianne Bratt Ricketts.

Hun jakter hele tiden gode innspill.

– Det skjer for øyeblikket så mye spennende i Norge, at det må være en unik historie eller et internasjonalt tilsnitt for å nå opp i den redaksjonelle utvelgelsen, sier Bratt Ricketts.

Innspill kan sendes til marianne@3in.no

Søker partnere

For å finansiere magasinet søker 3in.no partnere og annonsører. De første – som sikrer utgivelsen av magasinet – er allerede på plass.

Magasinet blir distribuert gjennom Narvesen, via nettet og på en rekke konferanser både på forsommeren og på høsten.

– Dette er Norges mest relevante arena for de som vil fremstå som en attraktiv partner og arbeidsgiver for norske innovatører. Det er også en ideell kanal for de som ønsker å vise seg frem overfor bevisste og fremsynte lesere, sier salgssjef Fredrik Lowzow.

Han kan også skreddersy pakker med profilering i Innovasjonsmagasinet, som trykkes i et opplag på 7.500, og distribueres digitalt til de over 20.000 innovasjonsinteresserte som allerede har blitt 3in.no medlemmer.

Ta kontakt med Fredrik på fredrik@3in.no eller 920 48 759.
(Merk: Partnerbudskap vil bli merket med avsender, basert på vanlig redaksjonell praksis)

Heier på innovatørene

Innovation Forum Norway er allerede inne som partner og støtter opp om magasinet.

– Vi i Innovation Forum Norway applauderer 3in.no for initiativet og deltar som en partner av magasinet også denne gangen. På vegne av de 100 av Norges mest innovative virksomheter som utgjør vår medlemsmasse takker vi igjen for muligheten. Dette er en unik anledning til å få vist frem at Norge og norske innovasjonsmiljøer på mange områder er internasjonalt helt i tet, sier styreleder Anders Lier.

Han oppfordrer alle som brenner for innovasjon til å benytte anledningen til å bidra til Norges eneste nasjonale magasin med fullt fokus på historier som inspirerer og engasjerer.

– Dette handler om å heie frem de som skaper morgendagens Norge, fastslår Lier.

InnovasjonsMagasinet er i salg fra 29.mai!

Dette vil magasinet handle om:

Innovasjon fra nord til sør
Vi skal ikke lete lenge i vårt langstrakte land, før vi finner historier som vitner om stor innovasjonsevne. Magasinet ser nærmere på flere mennesker, fra nord til sør, som gjennom ulike forutsetninger (arv, geografi/natur, kultur og kanskje til og med DNA) har klart å skape innovative nye produkter og tjenester.

Inkubatormiljøene har slått rot
Over de 2-3 siste årene har inkubatormiljøene virkelig finnet sin plass i flere norske byer. Suksesshistoriene som vokser frem rundt blant annet Mesh og StartupLab vitner om at disse miljøene har blitt en nøkkelfaktor i å skape grobunn og utviklingsrom for nye norske entreprenører. InnovasjonsMagasinet ser nærmere på fenomenet som virker å ha kommet for å bli, og snakker med de brennende engasjerte personene som står bak.

Det nye gullet
Spørsmålet som med stigende styrke siger inn over landet vårt, er hva vi skal leve av etter oljen. Vi gir deg et innblikk (og kanskje oppskriften på?) hvordan du kan bruke interne endringsagenter, såkalte intraprenører, for både å takle overgangen til oljebasert virksomhet og til å håndtere disruptive innovasjoner som truer nettopp din bedrift.

Magasinet gir deg et innblikk i hvordan innovatører og politikere jobber for å forme det nye Norge. Erna Solberg, Arne Hjeltnes, Anita Krohn Traaseth og mange flere kommer med sine kommentarer.

Det er mye spennende å fortelle om innovasjon i Norge – og mange gryende suksesshistorier. Kanskje vi rett og slett bør glede oss til det nye gullet?

De “tause heltene” skal bygge fremtidens Norge

Ole-Harald Nafstad

3. mars 2015

– Vi trenger en ny generasjon “tause helter”, mener Norges nye omstillingssjef. 3in.no har snakket med henne om V-stilinnovasjon, Jan Boklöv, intraprenørskap og jakten på de “tause heltene” som skal bygge fremtidens Norge.

Hver tiende nordmann er i dag ansatt i en jobb som kan knyttes til oljesektoren. Oljealderen vil fortsette i flere tiår til. Men allerede nå – til høsten – vil fall i investeringene på norsk sokkel kreve omfattende omstilling.

– Omstillingen er for stor til at grundere og nyetableringer kan gjøre jobben alene. Vi må få det etablerte næringslivet til å være kjernen i den kommende omstillingen, fastslår Mona Skaret.

mona skaret portrett — Mona Skaret, direktør for klynger og vekstbedrifter i Innovasjon Norge.

Hun tok tidligere i år på seg ansvaret for å lose det etablerte norske næringslivet fra oljealder og over i en ny ukjent fremtid. Stillingstittelen er direktør for vekstbedrifter og klynger i Innovasjon Norge.

– Jeg mener det er feil å lete etter hva vi skal leve av etter oljen. Vi lever av kunnskap, verktøy og teknologi. Vi lever ikke av olje, men av det vi bruker for å finne den og få den ut i verden, sier Mona Skaret – som rår over om lag halvparten av Innovasjon Norges samlede pengesekk.

Mer V-stil

For å klare den omstillingen må de norske bedriftene våge å bryte med det etablerte. De må teste ut nye løsninger og forretningsmodeller som kan gi dem en unik posisjon. Mona Skaret mener ikke at vi skal kaste oss ut i en desperat jakt på de disruptive ideene, innovasjonene som snur opp ned på alt. Dem er det svært få av i praksis.

– Men vi må få mange flere til å bryte etablerte spilleregler og hoppe V-stil, fastslår Skaret.

Hun sikter til Jan Boklöv, den svenske skihopperen som tok i bruk V-stilen på slutten av 1980-tallet. Som først ble latterliggjort og så endret skihoppingen for alltid.

Dagens Norge er gode på småskrittsforbedringer og kostnadskutt med neste kvartalsrapport som horisont. Det har gitt produktivitetsvekst og velstand. Men gjør oss ikke i stand til å komme videre – og bygge fremtidens landslag, mener Skaret.

– V-stil er et godt bilde på den type innovasjon vi trenger mer av. Du tar med deg deler av dagens kjernekompetanse – grunntrening, spenst, fart og timing i unnarennet – samtidig som du tilpasser den til en ny hoppstil – eller en ny forretningsmodell, produkt eller marked om du vil.

Litt som da Tine på begynnelsen av 2000-tallet valgte å ta med seg spisskompetanse fra meierisektoren over i fiskemarkedet, med Salma-konseptet, mener Skaret.

– Med spisskompetanse på prosessering av biologisk materiale, merkevarebygging og distribusjon av ferskvarer hadde Tine en god mulighet til å lykkes i dette markedet, sier Skaret.

Hun påpeker at Tine den gang stilte spørsmål ved om samvirkeordningene innen landbruket og selskapets monopol-liknende situasjon kunne ødelegge for en vellykket inntreden i den mer globaliserte sjømatnæringa.

I dag vet vi at de klarte det. En av nøklene var at fiskeindustrien ikke var industrialisert.

Jakter vår tids helter

For å lykkes med omstilling, setter hun sin lit til den visjonære praktikeren. Intraprenøren. En personlighetstype hun mener ligger nært til sin egen.

– Jeg har vanskelig for å gå forbi ting som ikke virker, uten å gjøre noe med det. Det er også hovedgrunnen til at jeg søkte jobben. Jeg har alltid jobbet med endring i etablerte virksomheter, men har aldri gründet, sier Skaret.

På CV-en står jobb ved Sintef, i Kunnskapsdepartementet under Kristin Clemets reformtid og som konsulent og leder i Steria.

– Intraprenøren tenker på alle de små praktiske hindrene som må passeres, eller hvordan de skal overbevise noen i en annen avdeling om at dette er lurt, sier Skaret.

Men samtidig krever det at man våger å drømme og sette seg høye mål. Selv har hun gått hele veien på egne ben.

– Jeg kommer fra en relativt ressurssvak familie. Det er ingen andre som har satt ambisjonene for meg, ingen som forventet at jeg skulle bli lege eller noe annet fint. Det er for meg en stor styrke å selv si at «dette er mulig». Når du eier ambisjonen selv, er du ikke så redd for å feile og skuffe noen, sier Skaret.

Det er kanskje denne indre drivkraften som gjør at intraprenøren tar fightene og jobber videre i det små. For å endre etablerte organisasjoner innebærer motstand.

– Der visjonæren møter hindringer ved å snakke om hvor fantastisk det vil bli om 10 år når vi har fått det til, er intraprenøren opptatt av å løse det som gjelder her og nå, fastslår Skaret.

DNV GL: Teknologi – en drivkraft for endring

DNV GL

3. mars 2015

Helt fra steinalderen til den digital tidsalder har teknologien definert og redefinert sivilisasjonen. Når vi nå beveger oss mot et paradigmeskifte, er det nok en gang teknologien som driver endringene frem. Den spiller en stor rolle i å hjelpe oss med å oppnå vår visjon om global påvirkning for en sikker og bærekraftig fremtid. Men om vi oppnår den fremtiden eller ikke er mindre avhengig av ny teknologi enn om vi klarer å skalere opp den teknologien vi allerede besitter.

Denne posten er en del av en temaseksjon 3in.no presenterer på vegne av DNV GL.)

I rapporten «From technology to transformation», som ble gitt ut i år, trekker vi på lærdom fra fem forskjellige sektorer ved å vurdere historiske pådrivere for teknologiske gjennomslag og de industrispesifikke barrierene som må forseres for ytterligere fremgang. Den er en del av en serie temarapporter vi publiserte i forbindelse med vårt 150 års jubileum, som fokuserer på ulike strategiske temaer innenfor DNV GL’s visjon om en trygg og bærekraftig fremtid.

Hvorfor tar det så lang tid å skalere opp teknologi som er bevist å gi økonomiske, miljømessige og sosiale fordeler? Dette er et sentralt spørsmål i vår rapport ”From technology to transformation” – og et fundamentalt spørsmål for både næringslivet og samfunnet.

Levesettet vårt gjør at vi for øyeblikket lever langt utenfor jordens bæreevne, samtidig som vi stadig får flere mennesker å dele jorda med. Eksisterende teknologier kan løse en del av utfordringene vi står ovenfor, men da må først en del barrierer forseres, alt fra tekniske og finansielle til regulatoriske og samfunnsmessige.

Et eksempel er skipsfarten. Dens langsomme utskiftning av tonnasje er en av flere grunner til ny teknologi alltid introduseres veldig tregt i næringen. Selv om et utvalg beviste teknologier og retningslinjer kan øke energieffektiviteten og redusere utslipp, har skipseiere ofte få insentiver for å adoptere, ettersom det ikke er de selv som vil motta fordelene.

Teknologi må spille en nøkkelrolle dersom vi skal oppnå en sikker og bærekraftig fremtid, men teknologi alene er ikke nok. Vi må også forstå og realisere potensialet vi har til å fremdrive innovasjonen vi trenger. Ved å innta en bredere forståelse av teknologi, kan vi endre raskere og i enda større grad, og ikke minst, gjøre det sammen.

Denne rapporten er en del av en serie temarapporter. De andre temaene er ’En sikker og bærekraftig fremtid’, ’Klimatilpasninger’, ’Skipsindustri’, ’Arktis’ og ’Elektrifisering’.

Nå kommer Startup Grind til Norge

INNOMAG Newsroom

2. mars 2015

Vil la erfarne folk lukte på gründertilværelsen.

Startup Weekend, samlingssteder som Mesh og flere inkubatorer har de siste årene bidratt til å gi den norske oppstartscenen et løft.

Men for de mer etablerte og erfarne bransjefolkene, er det lenger mellom møteplassene.

Det mener Kjetil Haga som nå bringer konseptet Startup Grind til Norge. Konseptet bygger på å etablere uformelle møteplasser.

Peisprat om gründerskap

Etter at konseptet ble startet av Derrick Anderson i 2010 har det spredd seg til hele verden. Det siste halvannet året med Google som sponsor.

Arrangementet er månedlig, og hver gang inviteres en person til å holde et aktuelt innlegg om gründerskap.

– Jeg har selv savnet en uformell møteplass der en kan gå for å lukte på det å være entreprenør, og hva som skjer i gründermiljøet, sier Haga.

Han opplever at de etablerte arenaene enten retter seg mot unge gründere eller mot å knytte kontakter som kan gi en umiddelbar nytte i den nåværende jobben.

– Jeg har fått positive tilbakemeldinger fra konsulenter og teknologer i store selskaper, som aldri har jobbet med entreprenørskap, at de nå er interessert i å finne ut hva som skjer, sier Haga – som ønsker å få med seg flere personer til å drive arrangementet i Norge.

Første utgave av arrangementet skjer på Teknologihuset 9. mars.

Da står Greenbird-gründer Torstein Heller på scenen.

Heller forlot en sikker jobb som IT-direktør for å bli gründer av Greencloud, som leverer en dataintegrasjonstjeneste.

116 ideer på gigantisk innovasjonsdugnad!

INNOMAG Newsroom

2. mars 2015

Basis internett til alle, fengende læringspill og bedre fødselshjelp. Det er tre ting Norge kan bidra med for en mer bærekraftig verden, viser en nasjonal innovasjonsdugnad.

Hvordan kan Norge utnytte sine fortrinn for å skape nye løsninger innen helse- og utdanning over hele verden?

Det er utgangspunktet for at Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet ifjor høst satte i gang Visjon 2030. Initiativet har mottatt hele 116 ideer som presenteres under en konferanse i Trondheim denne uken.

Målet er å avdekke norske muligheter i forbindelse med at FNs bærekraftsmål til høsten blir universelle, og dermed vil gjelde alle land.

Prosjektet har samlet 29 av de beste ideene i et eget kompendie.

– Dette kompendiet presenterer de mest innovative av de innkomne artikkelbidragene fra i høst. Dokumentet synliggjør det vi trodde; at også norsk næringsliv, fagmiljøer, sivilt samfunn og akademia har løsninger som kan bidra til fellesinnsatsen for bedre helse og utdanning frem mot 2030, skriver de tre statsrådene i innledningen.

Blant forslagene finner vi:

Utdanning

– Digital visjon for utdanning (Connexus)
– Salaby – en global læringsby (Gyldendal)
– Det globale klasserommet (Kahoot)
– Digitale læringsverktøy for mer effektiv bistand (Dragonbox)
– Speed School (Strømmestiftelsen)

Helse

– Bedre fødselshjelp kan redde millioner (Lærdal Medicals)
– Bedre diagnostikk av tuberkulose (Universitetet i Bergen)
– Fremtidens telemedisin (Viju Health)

Helse og utdanning

– Internett for alle (Kjeller Innovasjon)
– Lys for utdanning og helse (Bright Products)
– Visjon: Stopp bryllupene (Plan Norge)
– Resultatmåling med SMS (Unicef Norge)

En oversikt over nesten hele bredden – i form av 98 ideutkast – er samlet i denne PDF-en.

Trenger vi mer spirituell vind i jobbhverdagen?

INNOMAG Newsroom

27. februar 2015

I en travel hverdag er det fort gjort å føle at man mister fokus på de viktige verdiene i livet, og hva som egentlig gir oss glede og energi. Tar du vare på de fine stundene du opplever med familie, venner og kolleger? Har du et bevisst forhold til hva som faktisk gjør deg mer lykkelig i hverdagen?

Det er klart at den som har det godt hjemme, får det bedre på jobb også. Uansett hvor mye man tror at man klarer å skille de to, viser flere undersøkelser fra nyere tid viktigheten av et godt samspill mellom jobb og privatliv. En god balanse mellom disse vil ikke bare kunne gi deg mer energi i hverdagen, men også en generell følelse av velbehag og mening.

Flere ganger har Silverbird blitt invitert til Norge for å snakke om hvordan han henter inspirasjon fra indianernes filosofi og kultur, og deres hollistiske tankegang. Han ser på helhetsbildet – samspillet mellom hode, kropp og følelser, i kombinasjon med forskning og vitenskap om hvordan mennesker forholder seg til hverandre – og til seg selv, og hvordan vi kommuniserer.

Inspirator har nå invitert den kjente indianeren til å holde et nytt seminar i Norge i mars. Daglig leder i Inspirator, Fredrik Lowzow, ser frem til besøket og håper at folk tar seg tid til å komme innom.
”Det blir spennende å få noen nye impulser hit! Indianerne har et herlig og bevisst forhold til det å leve i harmoni, som jeg mener vi har mye å lære av i en moderne og travel verden. Silverbird bringer sammen det beste fra den tradisjonsrike indianske kulturen og nyere viten. Jeg gleder meg til å få litt nye perspektiver på tilværelsen, og håper vi også klarer å inspirere andre til å bli mer bevisste og takknemlige – litt spiritualitet i hverdagen skader heller ikke.”
Lowzow beskriver Silverbird som en mann som er kjent for inspirerende og oppløftende seminarer, som skiller seg ut i mengden. Inspirator inviterer alle som ønsker en annerledes og gledesfylltopplevelse til å ta turen til seminaret, søndag 15. Mars.

Andres erfaringer fra seminar med Silverbird:

“Det ligger i vår natur å være nysgjerrige og søke inspirasjon. Derfor var et treff med Silverbird noe vi gledet oss til. Det hadde vi all grunn til. Silverbird imponerte med sin ro og klokskap, og hans erfaring fra næringslivet ga oss verdifulle gullkorn vi har funnet mye motivasjon i.”

– Even Fossen, CEO, Brainwells

Om Reuben J. Silverbird
Reuben Silverbird fra Arizona har vært gjestetaler på Parlamentet i Canberra, Australia, Nobelinstituttet i Oslo og FN i New Zealand. Han benytter elementer fra den indianske kulturen som inspirasjon for å gi deltagernes innsikt i sitt indre liv og potensial, tilgang til sine ressurser og en bedre forståelse av kommunikasjon med andre mennesker.

Glemmer innovasjon i høyskoledebatten

Ole-Harald Nafstad

27. februar 2015

Innovasjon er et glemt område i høyskolereformen, slår Forskningsrådet og Universitetet i Oslo fast.

– Det er besynderlig at innovasjon er utelatt i debatten om struktur siden det nettopp er innovasjon som kan tjene på en omstrukturering og arbeidsdeling. Innovasjon hører definitivt hjemme i strukturdebatten, skriver UIO-rektor Ole Petter Ottersen i en bloggpost.

Universitetet i Oslo(UIO) har sammen med fem andre høyskoler valgt å bli værende alene, i strid med Røe Isaksens ønsker. UIO-rektor Ole Petter Ottersen påpeker at UIO allerede har fusjonert, der det betyr noe – innenfor innovasjon.

Han viser til at Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst for fem år siden slo sammen sine innovasjonsselskaper, i Inven2. Det har gitt 160 nye arbeidsplasser, selskaper som Algeta og produkter som prostatamedisinen Xofigo.

Rektoren trekker frem at Inven2 i 2014 mottok 260 nye idéer hvorav 52 av disse munnet ut i nye selskaper eller nye teknologilisenser.

– Størst er ikke nødvendigvis best når det gjelder forskning og utdanning. Men størrelse er helt avgjørende når det gjelder innovasjon og næringsbygging. Erfaringene fra utlandet er entydige: For å lykkes må innovasjonsselskapene kunne trekke på idéer fra en stor portefølje av forskningsprosjekter. Det skal mange idéer til for at én skal ta av og bli til et produkt eller en prosess med stor nytteverdi for næringsliv og samfunn, skriver Ottersen i en bloggpost.

Han påpker også at det trengs mange ideer for at innovasjonsapparatet skal bli godt og effektivt.

Glemmer formidling

Også Forskningsrådet er bekymret, fremgår det av et høringsutkast. De viser til at den statlige ekspertgruppa foreslår indikatorer for kvalitet i utdanning og forskning – men ikke for formidling. Under formidling ligger også samspillet mellom næringsliv og forvaltning.

Ekspertgruppa grunngir dette med at formidlingsfeltet er komplekst, og at det ikke er tegn til at formidling neglisjeres.

– Det finst ikkje enkle og samtidig treffsikre indikatorar på alle område, og vi ønskjer eit enkelt system som vektlegg nokon få område for stimulering av måloppnåing. Viss alt skal prioriterast, blir ingenting prioritert, forklarer Torbjørn Hægeland til Forskerforum.

Forskningsrådets innovasjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik mener det må jobbes mer med å finne en løsning, og at formidlingsoppdraget kan legges inn i utviklingsavtalene som skal tegnes mellom departement og hver av høyskolene.

Hægeland mener staten må legge til grunn at institusjonene følger opp området uten økonomiske incentiv.

– Noko må vi rekne med at institusjonar gjer sjølve: at dei ser at dei har eit samfunnsoppdrag, også utan ekstra insentiv, sier Hægeland.

1...147148149...186 Page 148 of 186

Skriver pressemeldingen først

Vær nådeløs mot produktet

Finn din unike fordel

Vil vekke Norden

Får vanlig avkastning

Perfekt, bærekraftig prøvearena

Radikal åpenhet

Å utvikle afrikansk forretningskultur

Mange næringer for tur

Finansierer mye IKT

“Hvorfor vil du dette, Rune?”

Mer kraftfull coaching

Søker norske partnere

Sikter mot 10 selskaper

Digital fortapelse?

Den blinde kritikers bane

Søker partnere

Heier på innovatørene

Dette vil magasinet handle om:

Mer V-stil

Jakter vår tids helter

Peisprat om gründerskap

Utdanning

Helse

Helse og utdanning

Glemmer formidling

Fra våre partnere