Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Er vi MOOCa nødt, Kristin Skogen Lund?

NHO arrangerte i går sin årskonferanse med tema Læringslivet. Konferansen som for mange er årets happening, fant sted i Operahuset og ble en imponerende hyllest til betydningen av kontinuerlig læring og inspirerte medarbeidere.  Flere gode foredragsholdere fikk også tydelig frem NHOs varsko om at Norge må skjerpe seg, og at tidlig og tydelig innsats fra gode lærere er en av de beste investeringene vi kan gjøre. Blant høydepunktene var Rolf Assevs utfordring om ikke å legge lista på 1% forbedring, men i stedet fokusere på spørsmålet om hvordan vi kan hjelpe hverandre til å lære dobbelt så mye på halvparten av tiden.

Johannes Heinlein fra Harvard og MIT’s EdX ga også deler av salen bakoversveis da han viste frem tall om hvor mange som nå var i gang med gratis Harvard utdanning takket være MOOC – et tema som NHO’s leder, Kristin Skogen Lund tok opp i intervjuet vi hadde med henne i sommer.

http://www.3in.no/wp-includes/js/tinymce/plugins/wordpress/img/trans.gif– Min visjon for skolen handler om det grunnleggende – at skolen når sine to mål. For det første skal skolen sørge for at alle elever når sitt fulle potensial, at de utvikler og får brukt sine evner. For det andre skal skolen og utdanningsløpet kvalifisere elevene for arbeidslivet. Det siste målet underkommuniseres ofte, til tross for at det er helt vesentlig for bedriftenes konkurransekraft, for verdiskapingen og for velferdssamfunnet. Sier Skogen Lund.

– Nye undervisningsspill og -programmer kan vise seg å bli et vendepunkt for utdanning og opplæring. De representerer et nytt verktøy for å gjøre undervisningen mer lærerik og mer motiverende – både for elever som trenger større utfordringer, og for de som trenger litt mer tid til å tilegne seg lærestoffet. Ved hjelp av teknologi kan man bedre tilpasse læringen til den enkeltes mestringsnivå uten den stigmatiseringen som en eventuell nivåinndeling kan gi.

Teknologien bringer verden inn i undervisningen, og den bringer de beste underviserne ut i verdens klasserom. Mulighetene teknologien gir blir større hver dag og hvert semester. Det haster med nødvendige endringer hos lærerutdanningsinstitusjonene.

I boka Halvveis til fremtiden spåes behovet for å skape helt nye arbeidsplasser – og spår at 70 % av arbeidsplassene i 2025 vil være nye. Hva tror du er de viktigste grepene vi kan gjøre for å ha både riktig kompetanse i Norge og best mulig innovasjonsklima for å kunne klare en slik overgang?

– Vi vet ikke nøyaktig hvilke arbeidsoppgaver som skal løses om 15, 20 eller 50 år. Det vi vet er at arbeids- livet allerede i dag etterspør flere teknologer, flere realister, og flere fagutdannede – og at denne etter spørselen bare vil øke i årene som kommer. Vi vet også at globaliseringen av næringslivet vil akselerere de nærmeste årene, og at språk og kulturkunnskap blir etterspurt kompetanse.

Dagens utdanningssystem svarer imidlertid ikke godt nok på etterspørselen fra arbeidslivet. Det kan vi gjøre noe med. Tidlig innsats må vekke interessen for teknologi, innovasjon, språk og kultur hos de yngste.

Finansiering

Både institusjonsfinansiering og studiefinansiering gjennom Lånekassen  bør gi insentiver til å satse på etterspurt kompetanse. Sist, men ikke minst, bør vi ta i bruk ny undervisningsteknologi for styrke den etterspurte kompetansen hos elever og studenter gjennom økt tilgjengelighet, bedre motivasjon og høyere kvalitet i utdanningen.

Vi har i mange år diskutert hvordan ny teknologi skaper basis for helt nye forretningsmodeller. Er det ditt inntrykk at dagens norske næringslivsledere forstår at spillereglene i næringslivet er i ferd med å forandre seg?

Det enkle svaret er at her er norske bedrifter og næringslivsledere gode. I Norge har vi verdens mest produktive og omstillingsdyktige bedrifter og medarbeidere. Det at vi i dag gjør det bra er riktignok ikke i seg selv en garanti for at vi vil lykkes i morgen. For en næringslivsleder – særlig i en åpen økonomi som den norske, vil enhver ytre endring gi mulighet for både tap og gevinst. Konkurranse sørger for at de best tilpassede  og de mest tilpasningsdyktige overlever.

Fra dampskipet utkonkurrerte seilskuta til digitaliseringen kom og revolusjonerte avismarkedet, har bedriftenes evne til å se endring og handle i tide vært deres leve eller dø. Slik vil det også være i fremtiden. De som vinner endringskappløpet i fremtiden, er de som først griper mulighetene teknologien gir til økt kompetanse, økt produktivitet, og økte markedsandeler.

Medaljens bakside er at produktiviteten i arbeidslivet er blitt så høy at stadig flere ikke når opp til de kravene som stilles. Samtidig har vi et godt trygdesystem, og en ganske sammentrengt lønnsskala.

Det betyr at minstelønningene i Norge er høye, relativt sett. Det koster minst 1⁄2 million kroner å holde en person sysselsatt i ett år. Og som daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sa på NHOs Årskonferanse i 2011: Ingen bedrifter kan i lengden sysselsette folk som ikke betaler sin lønn med produktivitet.

Kompetanse er naturligvis svaret også på dette dilemmaet. Og det satses mye på kompetanse i Norge, både gjennom grunnutdanningen i skoleverket, og gjennom kompetansehevende tiltak rettet mot voksne utenfor arbeidslivet. Det må vi fortsette med, og særlig bør vi etter min mening styrke innsatsen rettet mot barn og unge. Det betyr også at vi trenger en større satsing, en bedre satsing, og en satsing som legger vekt på nye teknologiske muligheter i utdanningen.

Underviser 50.000 mennesker samtidig!

«Når en professor kan undervise 50.000 mennesker samtidig forandrer det de økonomiske premissene innenfor all utdanning.» – Andrew Ng, founder of Coursera 

10 spenstige spådommer og et fromt ønske for 2014

2014 står og banker på med 365 blanke fine kalenderdager og vi nordmenn skal feire 200 års jubileum og det vil gå et nostalgisk sus over landet. Samtidig faller det på oss IT infiserte å forberede våre virksomheter på et nytt år fylt med endringer.  3ins Truls Berg byr på 10 spådommer for året som kommer;

Big data kan krympe sykehusene

IT-næringen vil gi Helse-Norge IT-kompetanse.

Trer inn i 3in.no

Ny daglig leder og redaktør i Norges ledende uavhengige innovasjons-kanal!

Gunn Ovesen forlater Innovasjon Norge – endringer i vente?

 Gunn Ovesen fratrer stillingen som administrerende direktør i Innovasjon Norge 1. januar 2014 etter å ha ledet selskapet siden opprettelsen i 2004.

Hva om fremtiden er i dag?

På fredag arrangeres “What if the future is now?”, et event som skal sette fokus på miljø-og samfunnsmessige utfordringer.

I en verden med økende miljø-og samfunnsmessige utfordringer er det behov for ny kompetanse, partnerskap og kunnskapsplattformer. Noen av spørsmålene som vil være i fokus under arrangementet er; Hvordan designer vi nye plattformer? Hvilken kunnskap er nødvendig fremover? og kan åpne innovasjon og crowdsourcing være en del av løsningen.
Arrangemenetet finner sted på Formuesforvaltning i Oslo den 13. desember fra kl. 12.00 til 15.00.

 

De som står på taler stolen er:
Bitten Schei and Thea Emilie Dalen Dille, Co – Founders av Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

Leif Edvinsson, leder av The New Club of Paris

Truls Berg, General sekretær i Innovation Forum Norway

Ingrid Stange, Founder av Partnership for Change

Hilde Dalen Celik, Co-Founder av Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

Layne Hartsell, Fellow, Philosophy of Technology, P2P Foundation, The Asia Institute

Benita Matofska, Founder & Chief Sharer (CEO), Compare and Share

Anders H. Lier, Itera Consulting AS

 

Det vil også være tilrettelagt for online-deltakelse og samhandling med globalt publikum av Bo Bridges Planet her.

Med deg på her eller ved å gå inn på 3in eventkalender

Er din idé beskyttet godt nok?

I følge eksperter gjør ikke norske bedrifter nok for å beskytte seg mot copycats. Ekspertene mener vi ikke har god nok oversikt over egne rettigheter.

– Virksomhetene har gjennomgående for lite kunnskap og for lav bevissthet på dette området. Mange risikerer at store verdier glipper ut av hendene på dem, sier Felix Reimers, partner i advokatfirmaet Grette.

Samtidig ser han nå tegn som tyder på at interessen for å beskytte immaterielle rettigheter kan være på vei opp.

– Vi får flere spørsmål om dette enn tidligere. Oppdragsmengden knyttet til registrering og patentering øker, og oppslutningen om fagseminarer om disse emnene er stor, sier Reimers.

20. november arrangerer Grette og Norsk Designråd et seminar i Oslo om design og rettighetsbeskyttelse. Her vil bedriftene få høre om verktøyene de kan bruke for å beskytte seg, hvordan registrering av rettigheter foregår i praksis og hvordan de kan reagere når de blir kopiert.

Mangler strategi

– Svært mange bedrifter mangler en klar strategi for å forvalte de immaterielle rettighetene sine. Her har norsk næringsliv en stor jobb å gjøre, sier Monica Fossnes Petersson, direktør for rådgivning i Norsk Designråd.

Organisasjonen arbeider for å fremme bruk av design som et strategisk verktøy for økt konkurransekraft og verdiskaping i norsk næringsliv.

– Design kan være en nøkkel til økt lønnsomhet og synlighet, og representerer store verdier. Noen er flinke til å forvalte disse verdiene, ikke minst innen it-bransjen og i maritim sektor, men det generelle bildet er at bedriftene er sårbare mot misbruk, sier Fossnes Petersson.

Designrådet bistår et stort antall virksomheter som trenger råd og praktisk bistand i innovasjons- og utviklingsprosjekter, og har et strategisk samarbeid med Patentstyret.

– Når det gjelder å ta vare på de industrielle rettighetene er Patentstyret viktig. Der kan man søke beskyttelse innen de tre hovedområdene design, varemerker og patenter. Man kan også følge med på hva som skjer innen egen bransje, og se hva konkurrentene gjør.

Liten oversikt

Bare snaut halvparten av norske bedrifter har oversikt over egne immaterielle rettigheter, ifølge en undersøkelse utført av Respons for advokatfirmaet Grette. Rettighetene blir dessuten ansett å ha en relativt lav verdi.

– 46 prosent anslår verdien til å utgjøre mellom null og 25 prosent av bedriftens samlede verdi. Norske ledere er her på et annet spor enn det som er normen i andre land. Internasjonalt er det ikke uvanlig å regne at immaterielle rettigheter representerer langt høyere andeler av totalverdien, sier Felix Reimers i Grette.

To tredjedeler av bedriftene tror omfanget av trusler mot industrielle rettigheter vil øke i årene fremover. 71 prosent tror også at det er lett å slippe unna ulovlig kopiering og inngrep i slike rettigheter.

– Hvis bedriftene selv ikke følger opp blir det i hvert fall lett spill for urettmessig kopiering. Det er viktig å gjøre det man kan for å beskytte, patentere og sørge for at avtaler, kontrakter og rutiner gir størst mulig sikkerhet, sier Reimers.

 

Juleribba kan bli drivstoff!

Nordmenn spiser stadig mer renskåret kjøtt, men fettet som skjæres bort på slakteriene har til nå likevel endt opp i matproduksjon.

Har “innovasjon” mistet sin betydning?

Har Innovasjonsbegrepet blitt noe vi på jobben kaster rundt oss for å fremstå som trendy og nyskapende?

I følge Bill Taylor, forfatter og co-founder av Fast Company er ordet ”Innovasjon” i ferd med å miste sin betydning. I et blogginnlegg i Harvard Business Review viser Taylor til ordet som før ble brukt med omhu av guruer som Henry Ford og Steve Jobs, som nå brukes om nye smaker på frokostblandinger.

Vi kan definere i dagevis; hva er en innovasjon?

Min tidligere foreleser; Jon-Arild Johannesen presenterte definisjonen ”Innovasjon er det som er nytt for den som tar det i bruk”, en svært åpen definisjon. Andre ønsker å inkludere verdiskaping, og kanskje ”grad” av innovasjon i form av radikal- eller inkrementell innovasjon.

Hva mener du? Er Innovasjonsordet trendy eller overbrukt? Finnes det et BEDRE norsk ord på hva vi driver med når vi ønsker å forbedre verden med nye produkter eller tjenester, eller trenger vi et nytt?

 

Vår aktive LinkedIngruppe er åpen for diskusjon!

Tillatelse til å selge og snoke

De fleste av oss har vokst opp med at salg og reklame i utgangspunktet er uting. Det er noe lovene beskytter oss mot. Det er underforstått at det handler om å overtale de naive naboene våre til å gi fra seg pengene sine. (Heldigvis er vi selv altfor smarte til å falle for de sleipe triksene.) Salg er bare selv-promotering, manipulasjon og mas. Reklame er bare irriterende og forstyrrende. (Hvis ikke den er underholdende, da. Da er det greit.)

Plagsomme fortyrrelser

Og når en telefonsvarer ringer meg midt i middagen, for å love meg gratis og uforpliktende cruise til Bahamas, er jeg tilbøyelig til å være enig. Slikt salg er både masete og irriterende – for det cruiset er selvsagt ikke gratis – og åttende gang de bryter inn i en kveld med familien er det på grensen til umoralsk.

Nå, når Facebook, Google og andre, i partnerskap med Big Data – de store informasjonsbankene – lar oss bruke og kombinere alt de vet, og bruke det i reklame, kan det føles ganske klamt.

Kombinasjonen av hva jeg «liker» og hva jeg snakker om, hvor jeg er og hva jeg gjør, hvor mye penger jeg har, hvor mye jeg bruker og hva jeg bruker dem på … Det kommer vel tett på livet.

Før du melder deg ut av Facebook, vit at mye av denne informasjonen kommer fra helt andre kilder: kredittkortselskaper, fordelsprogrammer og offentlige data. Den har vært brukt og misbrukt til direktemarkedsføring i årevis, men det er først nå, når sosiale medier kan levere budskapet, at den kommer til sin rett.

Hvis du ser på reklame og salg som en plage, er det lett å bli skremt av dette. Det er uoversiktlig og lite gjennomsiktig, og det føles som et overgrep at noen skal spionere på deg, og bruke det de lærer til å manipulere deg.

Og det er én måte å se det på. Men vi gründere og skapere har ikke råd til å se det på den måten.

Hva kan du hjelpe med?

Kulturen for salg og ubeskjeden selv-promotering i USA er umiddelbart avskrekkende for en blyg nordmann. Det er faktisk ganske få amerikanere som passer til den høylydte og brautende stereotypen, men jeg har møtt mange lavmælte folk som snakker som om landets fremtid avhenger av hva de gjør fra ni til fem. Og når de ser på meg for å få anerkjennelse for selvskrytet sitt, kan jeg ikke annet enn å rødme.

Etter hvert gikk det imidlertid opp for meg at det ikke bare er forfengelig skryt og selvhevdelse.

En helt grunnleggende idé i amerikansk kultur er at det er noe du er bedre til enn andre. Det er en litt fjern tanke for oss som alle bare er utskiftbare biter av det store, sosialdemokratiske maskineriet. I USA, derimot, har du noe eget å bidra med. Hvis du skjuler det, snyter du ikke bare deg selv, men oss alle.

Du er rett og slett moralsk forpliktet til å drive reklame for deg selv. Fortell oss hva du kan hjelpe med. Du har en tilsvarende plikt til å selge. Hvis du selger noe av verdi, og kundene dine er forholdsvis rasjonelle og informerte, så er hvert salg en gave.

Hvis det blir ukomfortabelt eller irriterede å høre på selvpromoteringen, så er det sammenhengen og leveringen det er noe galt med. Det fordi den ikke er relevant der og da, og derfor heller ikke spesielt interessant.

Vær annerledes. Vær relevant.

Dessverre er det mange som ikke bryr seg om relevans og interesse. Selgere som lever av å mase på uinteresserte tv-tittere og trafikanter, å blende dem med uviktigheter, og å prakke på dem elendige produkter når de er forvirret nok. For ikke så lenge siden var det en lønnsom og vanlig forretningsidé. Men hvis du, som skaper, skal la være å selge eller promotere deg selv av frykt for å bli oppfattet som en av dem, taper vi alle.

Løsningen er ikke å promotere seg mindre. Du som har noe verdifult å bidra med må tvert i mot promotere deg mer, men annerledes.

Du må være et bedre alternativ, og du må sørge for å være relevant, interessant og hjelpsom. Du må lære deg å finne dem som trenger hjelpen din, og ikke forstyrre dem som ikke har noen glede eller interesse av det du selger.

Og i det arbeidet har Google, Facebook og Big Data enormt mye de kan hjelpe deg med. For til syvende og sist tilbyr de ikke verktøy for å hjelpe deg å snoke og manipulere folk til å kjøpe ting de ikke trenger – selv om noen nok bruker det sånn. Hensikten er å identifisere dem som ikke trenger noe særlig overtalelse, så du slipper å bruke så mye tid, penger og energi på alle de andre.

På tide å promotere deg selv

Er du klar for å promotere deg selv? I så fall er jeg nysgjerrig: Hvem hjelper du – og hvordan? Legg igjen en kommentar under, og gjerne en lenke til nettsiden din.

Fra basar til crowdfunding

Arven fra min bestemor

Som liten jente tok bestemor meg med til Sjømannsmisjonens innsamlinger for fattige barn i Afrika.

Nominér bedrifter som har satt teknologi i sentrum!

Den eksplosive veksten i datatrafikk og båndbreddebehov fortsetter, og fiber som bærer av datakommunikasjon vil bli en viktig forutsetning for at norske bedrifter skal øke sin konkurranseevne. Vi ser også at offentlig sektor i stadig større grad utnytter fiberteknologi for å forenkle og effektivisere sin virksomhet.

Onsdag 29. januar arrangeres Fiberdagen 2014 hvor tema er overgangen til skytjenester og hvordan effektivisere arbeidsdagen gjennom bruk av skytjenester, les mer her. Det vil også bli utdeling av Fiberprisen.

Fiberprisen deles ut til en organisasjon eller bedrift som kan vise til økt effektivitet, bedre sluttkundeprodukt og økt kundetilfredshet, etter å ha utnyttet tilgjengelig teknologi og derav økt sitt båndbreddebehov og tatt i bruk fiber.

Juryen for Fiberprisen leter etter kandidater til prisen også fra SMB og grunderbedrifter. First Tuesday er med i Juryen og oppfordrer våre medlemmer til å nominere bedrifter som har utmerket seg ved å skaffe seg konkurransefortrinn ved å utnytte slike teknologiske muligheter. I juryen sitter Cisco, ATEA, Evry, Microsoft, Broadnet, IKT–Norge, Norsk Fiberforening og NetNordic, i tillegg til First Tuesday.

Fiberprisen 2014 deles ut på Fiberdagen i Colosseum Kino i Oslo onsdag 29. januar 2014, og arrangeres av Broadnet. Prisen inneholder en donasjon på kr 100 000,– til Broadnets samarbeidspartner Right To Play. Fiberdagen samler 1000 IT interesserte mennesker til et av Norges største IT og telecom arrangementer.

Nominer kandidater ved å sende e–post til: marked@broadnet.no

Meld deg på fiberdagen og les mer om fiberprisen på:http:⁄⁄www.broadnet.no⁄no⁄om_oss⁄fiberdagen⁄

Nominasjonsfristen er: 10. desember

Slik skal Næringsministeren gjøre Norge mer innovativt

I hvilken grad er mangel på tidlig fase kapital en begrensende faktor for gründerskap og innovasjon i norsk næringsliv?

Litteraturhuset var onsdag stedet der vår nye næringsminister Monica Mæland møtte et panel bestående av Jens Ulltveit-Moe, Kathryn Baker, Rolf Assev og Anders Mjåset og en spørrevillig sal for å få innspill på hvordan man kan skape et mer innovativt Norge.

Diskusjonen dreide seg om hvordan det nyfødte næringslivet sikres penger der det trengs og når det trengs som mest. Monica Mæland var tydelig på at den nye regjeringens mål er å la gründerne bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på å lete etter tidligfase kapital. Konkret pekte hun på ønsket om å styrke tidligfase kapital markedet, slik at det skal bli lettere å starte nye virksomheter. Jens Ulltveit-Moe påpeke på sin side at Norge befinner seg i en svært privilegert situasjon med enorm kapital evne og sterk intellektuell kraft, men at det også handler om å oppdra investorene slik at de tør å satse på nye teknologier og ikke bare shipping.

Gunnar Gundersen, leder av næringskomiteen på Stortinget uttalte at politikerens oppgave bør være å legge til rette for best mulig ramme vilkår, ikke å plukke vinner bransjer. Alt i at et oppløftende møte som vitner om at det er ny giv og nye koster i regjeringskontorene, og en genuin vilje til å lytte til aktørene. 3in lover å følge opp videre slik at alle våre 35 000 lesere er oppdatert!

 

Slik forbereder Norges ledende selskaper seg på fremtiden

Innovation Forum Norway, Norges ledende nettverk for innovative virksomheter, arrangerte onsdag sitt siste medlemstreff før julen. I den anledning har 3in-redaksjonen tatt seg en prat med de to dyktige innovasjonsdirektørene som innleder møtet, Henrik Lervold fra KLP og Kathrine Duun Moen fra Statkraft.

Medlemstreff i Innovation Forum Norway

Onsdag 4 desember 2013 er det klart for medlemstreff i  Innovation Forum Norway, i samarbeid med STATKRAFT. Tema for dagen er“Innovasjon og innovasjonskultur – Hva skal til for å lykkes og hvordan går man frem?”

Det sies at kultur spiser strategi til frokost, og det stemmer nok at en god innovasjonskultur er viktig, men hvordan skaper man så en god innovasjonskultur. Hva bidrar positivt og hva ødelegger?

Statkraft og KLP vil på samlingen som er forbeholdt våre medlemmer dele erfaringer og konkrete verktøy fra sine innovasjonssatsninger, og særlig fordyper vi oss i alt som fungerer og titter nærmere på det som slett ikke fungerer!

I samarbeid med Statkraft og KLP vil vi legge opp til et medlemsmøte med rom for både diskusjon og refleksjon, og vil gjøre vårt ytterste for at du drar derfra med nye tanker, konkrete ideer og en god porsjon inspirasjon!

Programmet starter kl 15.00 og avsluttes faglig kl 18.00, og deretter blir det tradisjonen tro et utradisjonelt julebord J for de som har anledning. Påmelding foretas på https://www.deltager.no/medlemstreff041213

Hjertelig velkommen til nok et spennende medlemstreff!

 

 

 

Vital 60-åring feirer med å dele ut viktige priser til noen av Norges mest innovative virksomheter.

Dataforeningen arrangerte onsdag kveld sin 60 årsfest i Jacobskirken sentralt i Oslo og over 200 deltagere fikk feiende flotte innlegg om IT teknologiens betydelige rolle også i fremtiden fra blant annet Anne Kjersti Fahlvik i Norges Forskningsråd, Bjørn Haugland i DnV,  og Joseph Pine.  Årets toppleder ble høyst fortjent Grethe Viksaas som gejnnom en årrekke har bygget opp Basefarm til å bli et av Nordens tyngste fagmiljø på internettdrift. Som grunder av Basefarm var hun en av de første til å se utviklingen i retning skybaserte tjenester og sammen med resten av Basefarm teamet har hun skapt en norsk IT suksess som så langt har fått ufortjent lite oppmerksomhet.

Årets hederspris ble delt ut til Trondheimsvirksomheten Q-free som ble hyllet for sin innovative bompengehåndtering og sine intelligente transportsystemer. Selskapet har fra sin start med små isolerte prosjekter, etter hvert lykkes også i land som Sverige, Indonesia, Brasil, Malaysia, Australia, Portugal og USA. Rosingakademiets leder, Morten Thorkildsen, som også er styreleder i Dataforeningen sa i sin tale at få norske teknologiselskaper har lykkes like godt på en global skala, og påpekte at Q-free jobber med å løse ett av de store samfunnsproblemene, nemlig trafikkavvikling i store byer.

Selskapet hadde sitt utspring i gode ideer på NTNU, som har bidratt til mange grunderbedrifter. Spesielt gledelig syntes vi i 3in det var at Rosing akademiet spesielt hedret de 5 grunderne bak suksessen med et æresdiplom:  Svend Roger Skaland, Hans Rechsteiner, John Hagfors, Kai Bogen, og Steffen Kirknes.

 

 

Norsk designpris til Holmenkollens lysrevolusjonister

Det var Norconsult som tok med seg statuetten hjem etter å ha designet ett av Norges mest kjente landemerker, og en av Oslos mest besøkte turistattraksjoner med sitt innovative og energieffektive lysdesign.

Bruker design for å gi unge arbeidslyst

Oslo: Fire av fem personer som sykemeldes i mer enn åtte uker kommer ikke tilbake i arbeid. Nå skal et banebrytende prosjekt ta i bruk designmetodikk for å få flere unge tilbake i skole og arbeid. For samfunnet er det snakk om en milliardbesparing.

Deltagruppen er et av 15 prosjekter som er tildelt midler fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Prosjektet de nå går i gang med er virkelig noe utenom det vanlige i attføringssektoren. Målet er nye løsninger for oppfølging og tilrettelegging for å få flere av de tusenvis av langtidssykemeldte unge ut i arbeid.

Taper sju millioner per hode 

– For hver 20-åring som faller utenfor arbeidslivet taper Norge over sju millioner kroner. Å få opp yrkesdeltakelsen er derfor en av våre viktigste samfunnsutfordringer, sier Gunn Berthelsen, administrerende direktør for Deltagruppen.

Deltagruppen as i Askim er en av Norges største attføringsbedrifter, og samarbeider med NAV om å lose de som havner på utsiden av yrkeslivet tilbake til skole og arbeid. Når selskapet nå skal utvikle et helt nytt tjenestekonsept for denne unge langtidssykemeldte, har Berthelsen store forventninger til samarbeidet med designere. Hun får støtte av Anita C. Drabløs, prosjektleder for DIP i Norsk Designråd.

– Designdrevet innovasjon handler nettopp om å sette brukerne i sentrum når nye produkter og tjenester utvikles. I dette prosjektet skal designere kartlegge behovene til personer som faller utenfor arbeidslivet. Vi har store forventninger til hva Deltagruppen kan oppnå gjennom dette prosjektet, sier Drabløs.

Prosjektet ”MASA – mestring ved attføring til skole og arbeidsliv” skal resultere i et nytt tjenestekonsept for individuell oppfølgning i arbeidet med rehabilitering og attføring.

25 prosent raskere i arbeid 

Designbyrået Halogen er allerede blitt valgt som partner i prosjektet, som skal bygges på designmetodikk, kognitiv vitenskap, spillteori og e-læring. I tillegg til brukerne skal fagfolk fra en rekke disipliner delta. Målsetningen er ambisiøs: Andelen unge Deltagruppen får tilbake i arbeid eller skole skal økes med 15 prosent. Tiden det tar før de er tilbake skal ned hele 25 prosent.

– Vi er en av Norges største attføringsbedrifter, dersom vi når målene våre kan det bety en betydelig nedgang i antall unge som står utenfor skole og arbeidsliv, sier Gunn Berthelsen i Deltagruppen.

7 millioner til 15 nyskapingsprosjekter 

DIP ledes av Norsk Designråd. I alt 15 prosjekter over nesten hele landet mottar til sammen i underkant av sju millioner kroner fra DIP i 2013. Totalt er det blitt delt ut 32 millioner kroner til 84 prosjekter over en femårsperiode og nå begynner suksesshistoriene for alvor å komme.

I fjor mottok Oslo universitetssykehus DIP-midler til et pilotprosjekt som skulle få ned ventetiden for brystkreftpasienter. Tidligere denne måneden ble resultatet av dette banebrytende DIP-prosjektet presentert: Pasienter som tidligere har måttet vente i opptil 12 uker på å få time til diagnose, blir nå innkalt i løpet av 48 timer. Dette er en reduksjon i ventetiden på imponerende 90 prosent.

 

Kjipe tall for kvinnelige gründere

Tall fra Innovasjon Norge viser at det av 65 tilskudd i Oslo og Akershus i 2013 kun har åtte kvinnelige søkere.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...