9. desember 1968 skjedde noe helt eksepsjonelt på en konferanse i San Francisco. Da demonstrerte Doug Engelbart for første gang i historien det som vi nå tar som en selvfølge, nemlig samtaler med lyd og bilde på en skjerm.

I løpet av 90 minutter demonstrerte Engelbart nesten alt det vi tar for gitt i dag:ulike vinduer på skjermen, hypertekst som vi i dag kjenner som lenker på nett og det vi som oftest forbinder med «internett», grafikk på skjermen som gjorde det mulig å se bilder, videokonferanse, en «mus» til å navigere med, samt samhandlings-/samarbeidsteknologi. Og han demonstrerte hvordan en kunne redigere tekst direkte på skjermen gjennom det vi dag kjenner som «kopier og lim inn».

Det sies at demonstrasjonen trollbandt publikum og skapte opptakten til det vi i dag kjenner som Windows og Mac, og faktisk også hele det moderne internettet.

En må huske på at da denne demonstrasjonen fant sted var datamaskiner noe som vanligvis fylte hele rom og kostet hundretusener og millioner av kroner. Så kom Engelbart og hans team og viste frem noe som mest så ut som science fiction. Og det virket i praksis, det var ikke bare en teoretisk utlegning av hva som var mulig eller ønskelig, slik mange av de første pionerenes arbeid på området var.

Doug Engelbart var for øvrig en av de mest bemerkelsesverdige skikkelsene som har bidratt i utviklingen mot det moderne informasjonssamfunnet. Han var også flere ganger i Norge, og siden han mente å være direkte i slekt med Bjørnstjerne Bjørnson sies det at han «aldri sa nei til en nordmann». 29 juni 1992 var professor Børre Ludvigsen fra Norge på besøk på forskningslaben Xerox Park i USA der han fikk en omvisning av Engelbart. En av de tingene som gjorde størst inntrykk, ifølge Ludvigsen, var demonstrasjonen av en slags pad som var under utvikling av en programmerer, som ifølge Ludvigsen «nok hadde tatt hash -frisleppet i California noe på forskudd».

Det mest bemerkelsesverdige med pad-en var at den også kunne overdra bildet trådløst til nærmeste datamaskin. I dag har mange av oss en slik pad, eller nettbrett som vi kaller det, men det skulle ta nesten 30 år fra Engelbarts demonstrasjon til Apple lanserte sin iPad med mange av de samme egenskapene som maskinen Ludvigsen fikk demonstrert

I en artikkel i New York Times fra 1991 omtales Engelbart sammen med en annen og samtidig visjonær, Ted Nelson. Disse to har kanskje mer enn noen andre bidratt til å utforme visjonen om det moderne nettverkssamfunnet, om samfunnet slik vi faktisk kjenner det i dag, med et world wide web og andre tjenester som lar verden fremstå som sammenlenket og tilgjengelig, noe som

i seg selv også ble lansert som ide i en artikkel av Tim Berners-Lee ved CERN i Sveits i mars 1989, da han «fant opp» world wide web og demonstrerte den første webserveren i verden. Den første webserveren var ellers en NeXT-maskin som ble utviklet av selskapet NeXT Computer, et selskap Steve Jobs etablerte etter at han i 1985 hadde blitt presset ut av Apple.

Adressen til verdens første nettsted var info.cern.ch, der en fremdeles kan se hvordan det hele så ut i starten, og lese historien om det som har bidratt til noe av det som har vært de største og raskeste endringene verden har sett noen gang.

Med røtter tilbake til 1945, da Vannevar Bush publiserte artikkelen «As We May Think» i The Atlantic Monthly, har brikke for brikke kommet på plass i det som er det komplekse puslespillet som utgjør dagens digitale nettsamfunn. Bush var nemlig den som lanserte ideen om at datamaskiner kunne brukes til å skape et memex, et system som gjorde at millioner av bøker kunne få plass på enden av et skrivebord, og Encyclopedia Britannica i en fyrstikkeske.

Det originale Bush lanserte var ideen om hypertekst, om hvordan dokumenter kunne lenkes sammen, snarere enn teknologiene til å gjøre det, for teknologiene vi kjenner i dag fantes ikke på den tiden. Det Bush så for seg var at dataene kunne lagres på mikrofilm, og så hentes frem igjen av en datamaskin for å vis es på en slags skjerm når noen ønsket å lese innholdet i dokumentene som var lenket sammen, omtrent som på tegningen over. Uten Bush, som hadde inspirert Engelbart og Nelson, som igjen skapte grunnlaget for internett, for de første Mac-ene og Windows slik vi kjenner det i dag, kan det hende at denne utviklingen hadde tatt lengre tid eller kanskje også en helt annen retning, eller at den ikke hadde funnet sted i det hele tatt.

Hva er de videre utfordringene?
The mother of all demos var en skjellsettende hendelse fordi Engelbart, i motsetning til Bush, ikke bare «snakket om» hva som var mulig, men faktisk demonstrerte at det også virket i praksis. I løpet av de drøyt 50 årene som har gått siden Engelbarts legendariske demonstrasjon, og de tretti årene som har gått siden det moderne internett ble oppfunnet, har utviklingen tatt retninger som det knapt kunne være mulig å forestille seg. Det er først nå at det begynner å gå opp for oss hva dette er i ferd med å føre til på ulike nivåer og områder i samfunnet.

Teknologi endrer samfunn og vi må spørre om ny teknologi kan fremstå som alternativ til manglende politisk styring, og ikke minst til manglende samordning på overnasjonalt nivå.

Hva skal til for at teknologisk utvikling faktisk skal kunne skape de aktuelle løsningene? Er det innovative og fremsynte mennesker som Engelbart, Bush og Nelson som vil skape løsningene på de store samfunnsutfordringene våre? Finnes det noen vår tids mother of all demos?

Systemene som Doug Engelbart demonstrerte endret kort og godt verden slik vi kjente den på 1960 -tallet, men det skulle ta mange år før Engelbarts oppfinnelser ble til den

hverdagsteknologien som nå er i ferd med å endre deler av samfunnet.

Det Engelbart introduserte var ikke bare ny teknologi, men også et mentalt skille, en ny måte å tenke på, nye arbeidsprosesser som ville gjøre det mulig å organisere arbeid på andre måter enn tidligere. På sett og vis introduserte han en av de første digitale transformasjonene, en overgang fra å løse oppgaver på den tradisjonelle måten (møter ansikt til ansikt) til å løse dem ved hjelp av teknologi.

Konklusjon
Det er klart at visjonene som ble skapt av Vannevar Bush og materialiseringen av disse som ble gjort av Doug Engelbart, skapte muligheter for å kunne utføre oppgaver i samfunnet påhelt nye måter

. I dag tar vi for gitt at vi bare kan koble oss opp på FaceTime eller en annen app og både se og høre den eller dem vi ønsker å få i tale.Det har tatt lang tid fra de underliggende og grunnleggende teknologiene ble utviklet til dette ble kommersielt tilgjengelige tjenester. Dette skyldes at en ikke bare trengte å lage utstyr som kunne vise «levende bilder» fra et kamera på en skjerm, men en måtte også ha tilgang til nettverk som kunne overføre disse mellom maskiner. Før internetts tid, minnet tilværelsen mye om samfunnet før telefonene fikk sitt gjennombrudd som sosial kommunikasjonsteknologi.

På 1800 – tallet var det svært mange selskaper som konkurrerte om å bygge ut telefonsystemene i datidens Kristiania, som byen het før den ble døpt om til Oslo, og det var ikke uvanlig å ha både to, tre og fire forskjellige telefonapparater for å kunne nå dem en ønsket å nå. Slik var det med datanettverkene også. Det var først med TCP/IP, internett-protokollen, at vi fikk et omfattende, globalt nettverk for kommunikasjon. Idag tar vi alt dette for gitt, og det er utviklet både tjenester og nye forretningsmodeller som svært få kunne tenke seg til for bare et par tiår siden. Denne utviklingen har vært litt som det du opplever når du går tur i fjellet og ser en topp foran deg, så tenker du at «det er selve toppen», men når du kommer til den, ser du en ny «topp», også enda en, og mange ganger kan det være vanskelig å vite hvor langt det er igjen til den virkelige toppen. Forskjellene mellom denne metaforen og den virkelige utviklingen av teknologi og nye tjenester i samfunnet, er at det i teknologiens verden ikke er noen «endelig topp». Eksempelet illustrerer at vi kanskje «tror» at vi er på toppen, mens vi i virkeligheten bare er på vei til noe som vi ikke helt klarer å se eller å forestille seg. Det er dette «noe» Amy Webb er opptatt av å forstå, og også anskueliggjøre med tanke på hvordan vi skal forstå den nye digitale virkeligheten som nå krype lenger og lenger inn i våre liv.

For at vi skal forstå hva som skjer, må vi kunne sammenligne med noe. Utvikling kan ikke forstås bare ved å se fremover, vi må også se bakover for å ha noe å sammenligne med.

Dette er et kort utdrag fra boken Homo Appiens som vi anbefaler varmt. Du kan kjøpe boken her.

Mens vi nordmenn er i gang med en adventstid med julebrus og gløgg rapporterer Tomra ASA at i det siste året har de samlet inn utrolige 45 milliarder flasker – det er tro det eller ei over 85000 flasker pr minutt!

Vi snakker om plast og glass som sannsynligvis ellers ville forsvunnet ut i naturen eller endt sine dager på et deponi.

Tomra er ingen hvem som helst, selskapet som ble startet i Asker for 50 år siden er i dag verdensledende med panteautomater i over 60 markeder og de har over 70% markedsandel når det gjelder tomflaskereturautomater. Det er til orientering nettopp derfor selskapet heter TOMRA – kortformen av TOMflaskeReturAutomater. Det var Petter Planke og broren Tore som sammen startet selskapet etter å ha hjulpet en lokal kjøpmann med å løse hans utfordringer rundt tomflaskeretur håndteringen, lite visste de da at selskapet de startet skulle bli en global markedsleder.

500 milliarder – Tomras nye BHAG!

Vi tok en prat med leder for teknologi Mickael Fontaine og kommunikasjonssjef Zara Lauder i anledning nyheten om at de nå har samlet inn 45 milliarder flasker det siste året og møtte to engasjerte resirkuleringsentusiaster som var langt mer interessert i å snakke om fremtiden, enn om målet de allerede hadde nådd.

-I Tomra er vi glad i å sette oss tøffe mål (Big Hairy Audacious Goals) og nå som 45 milliarder flasker milepælen er nådd har vi nå satt oss som mål å samle inn 500 milliarder flasker gjennom Tomra’s automater.

-Utfordringen er jo at det selges over 1400 milliarder flasker hvert år, så den triste realiteten er at vi i dag kun samler inn litt over 3% av forbruket. Samtidig sier jo dette mye om potensialet og vi mener derfor selv at 500 milliarder flasker absolutt er mulig å samle inn, men for å få til dette skalerer vi nå opp og vi trenger flere dyktige medarbeidere, forklarer Mickael ivrig.

500 milliarder er mer enn en 10-dobling av dagens tall og forteller mye om mentaliteten i Asker virksomheten.

I Norge har vi ofte fokus på gründervirksomheter og startups, men det slår oss at her sitter vi i lokalene til en norsk aktør som ikke bare har klart å bli global markedsleder innen sitt område. En aktør som attpåtil feirer 50 års jubileum i år, og som er vedsatt til over 10,9 milliarder kroner på børsen, og som likevel snakker om dobling. Det var for øvrig Tomra’s konsernsjef Tove Andersen som på Tomra’s egen Capital Markets Day nylig avslørte at selskapet har til hensikt å doble omsetningen i løpet av de neste 5 årene.

10-doblinger og doblinger er som mange av våre lesere vet krevende selv for små startups, men vi snakker her om en aktør med flere enn 4600 medarbeidere i hele selskapet verden rundt, og det blir umulig å ikke stille spørsmålet vi brenner inne med:

Er ikke dere en moden virksomhet i en moden bransje, – en bransje som for mange er selve definisjonen på bærekraft og resirkulering?

-Vel, vi er 50 år gamle, men det er ingen hindring for ikke å satse på vekst og innovasjon, smiler Mickael og fortsetter:

– det er vårt ansvar å støtte opp om denne veksten og vi ser en rekke land som skal i gang med å innføre pantesystemer i de neste årene. Dette skyldes blant annet at EU nå har begynt å stille krav til at 90% av alle plastflasker samles inn separat for gjenvinning, og det er ikke lett å få til uten en god returordning og vi i TOMRA har de produktene som kan bidra til det, smiler Zara og legger til;

-Det er verdt å nevne at Tomra’s globale innovasjons- og utviklingssenter for Collection divisjonen ligger her i Asker, og de dyktige medarbeidere vi har her får brukt utviklerferdighetene sine til å muliggjøre en verden uten avfall. Hun vet godt at for mange av dagens unge talenter er nettopp dette en viktig variabel når karrieren skal bygges.

-Det er ikke mange norske som er mer globale enn oss og det er få selskaper som kan påstå at de er grønnere enn oss, legger Mickael smilende til og nevner at med 26 nasjonaliteter på kontoret er de åpne for å ta i mot dyktige talenter uansett kjønn, alder og hudfarge.

Du nevner at dere jakter nye talenter – hvem er dere konkret ute etter?

-Vi oppfordrer alle til å svinge innom våre hjemmesider,men konkret åpner vi nå opp for å hente inn opptil 14 teknologiske medarbeidere. De vil sannsynligvis ha data- og programvarebakgrunn, og det er blant annet det digitale Software teamet som skal styrkes med flere dataingeniører og dataforskere, svarer Mickael før Zara engasjert legger til;

-Mange ser kanskje panteautomater kun som et «hull i veggen» i dagligvarebutikken, men dagens panteautomater skjuler mye spennende teknologi. Pantemaskinene bruker en moderne IoT plattform som genererer masse data og tilbyr digitale brukeropplevelser som inkluderer apper for konsumenter og innsikt for butikker. På skjermen her inne kan vi se hvor mange flasker som ble pantet i den enkelte butikken i Wangarei på New Zealand for 5 minutter siden. Tenk deg hvilke spennende muligheter slikt åpner for, smiler hun.

Jakter ressursrevolusjonære talenter!

På veien ut møter vi Fabian Schäfer som kommer fra Tyskland, han begynte som Mechanicial Engineer i TOMRA tidligere i år og mens vi sjekker ut rekker vi å stille ham spørsmålet om han trives i Norge og hos Tomra og får et varmt smil tilbake;

-Moving to another country was more complicated than expected, but the urge to choose the right employer and the opportunity to join TOMRA kept me motivated. TOMRA has turned out to be the perfect employer for me. TOMRA’s location, the first impression of the products, the company and the colleagues, as well as the industry in which TOMRA is active, convinced me to contribute as a Resource Revolutionary.»

Bedre kan det vel knapt sies, – og det er ingen tvil om at kulturen i Tomra fortsatt er preget av at verden skal erobres og slik Tomra ser det har den grønne revolusjonen så vidt begynt.

Hvem sier at man må jobbe i en startup for å sette seg tøffe mål!

NB! Du kan lese mer om Tomra og de ledige stillingene her. 

Økonomiske nedgangstider kan resultere i farlige piratkopier under årets juletrær, frykter Patentstyret som advarer norske forbrukere mot kjøp som er for gode til å være ekte…

Til tross for økt økonomisk usikkerhet i norske husholdninger, forventes netthandelen å forbli sterk i desember 2022. I en landsomfattende undersøkelse om netthandel og piratkopier (fra myndighetsnettverket Velgekte.no) oppgir nordmenn økonomi som hovedårsaken til at man handler piratkopier, samtidig som det er en økt tilstedeværelse av piratkopier på nett. Dette er årsaken til Patentstyrets bekymringer.

Mange farlige produkter

I den nevnte undersøkelsen sier 43 prosent at de er usikre på om varen de kjøper er ekte eller falsk. Det er innen kategoriene klær, sko, og elektronikk at nordmenn oppgir å kjøpe mest kopivarer. Dette er produkter mange gir i julegave.

– Mange av disse varene utgjør en helse- og sikkerhetsrisiko fordi det er umulig for vanlige forbrukere å vite hva de inneholder og hvilke produksjonsmetoder som er benyttet, sier Elisabet Mæland Fosse, kommunikasjonsdirektør i Patentstyret.

Fosse viser blant annet til at britisk politi har avdekket arsenikk, kvikksølv, cyanid og rotteavføring i piratkopiert kosmetikk.

– Det er ikke likegyldig hva lekene til barna er laget av, om elektriske produkter følger nødvendig sikkerhetsstandard, eller hva parfymen kjæresten din sprayer på halsen inneholder, sier Fosse.

Piratkopier i alle bransjer

Piratkopier har dessuten spredd seg til vareslag som husholdningsartikler, mat- og drikkevarer, sportsutstyr, sprøytemidler, medisiner, leker og bildeler. Til sammen utgjør potensielt farlige produkter 42 prosent av piratkopiene folk kjøper på nett, ifølge den omtalte undersøkelsen.

Utnyttelse av sårbar arbeidskraft

Ved å kjøpe slike varer risikerer man å være med på å utnytte sårbar arbeidskraft og miljøkriminalitet. Det er grundig dokumentert, blant annet av Europol, at piratkopiering er en viktig del av internasjonal organisert kriminalitet, der også narkotikahandel og våpensmugling er involvert.

– Piratkopier blir ofte ulovlig produsert, uten kontroll av arbeidsforholdene,sier Fosse, og legger til:

– Europol har avslørt flere konkrete saker hvor arbeidere har blitt tvunget til å jobbe under ekstremt farlige og giftige forhold.

Her er 5 spørsmål du kan stille deg selv før du trykker på kjøpeknappen. 

1. Er prisen for god til å være sann?
2.  Har andre hatt dårlige erfaringer?
3.  Har nettbutikken kontaktinfo?
4.  Er det dårlig språk og rare skrivefeil?
5.  Er domenenavnet merkelig?

Hun avslutter med å minne oss om at på myndighetenes nettside mot piratkopiering, www.velgekte.no, kan travle netthandlere finne flere gode tips for å unngå slike varer.

Mens nordmenn flest denne uken har begynt å åpne julekalendre er mørket i ferd med lukke seg rundt regjeringspartiene. I ukas måling er Senterpartiet, tro det eller ei under sperregrensen. Slik vi ser det viser det at velgerne er lei av politikere som ikke evner å lede verken rasjonelt eller proaktivt.

Ukens avsløring om at regjeringen takket være motstand fra nettopp Senterpartiet har brukt over 6 måneder på å innvilge Ukraina momsfritak på noen ytterst få matprodukter – samtidig som de brukte under en uke på å gi norske bønder 11 milliarder. Ryggløs opptreden som slett ikke inngir respekt.

Da har vi mer sansen for ASKO’s innovative grep som har medført at de allerede har to selvkjørende autonome skip i prøvedrift for å ta unna lastebilene som skal over Oslofjorden mellom Horten og Moss. Gudmødrene til de to skipene som nylig ble døpt MS Marit og MS Therese er de norske skistjernene Marit Bjørgen og Therese Johaug, og Asko kaller disse fartøyene for batterielektriske sjødroner. Planen er å sikre effektiv og utslippsfri transport av dagligvarer, og i følge Asko vil dette erstatte 1 million veikilometer lastebiltransport i året og bidra til 5.000 tonn mindre CO2-utslipp i året. Du kan lese mer om dette her.

Mørket lukker seg også rundt en av NRK’s eldste program, nemlig Sportsrevyen. Dette skjer samtidig som nyhetssendingene til statskanalen i større og større grad blir personifisert på bekostning av de generelle nyhetene og innleggene klippes helt plutselig og uten at det reflekteres faglig rundt innlegget.Vi er blant de som fortsatt finner trøst i at NRK ikke blander reklame inn i nyhetssendingene, men når mesteparten av tiden går med til å beskrive mord fra forrige årtusen, virker det merkelig at de velger å legge ned revyen som i hele 40 år har forsøkt å gi oss en sportslig oppsummering av uka. Det virker som om alt det positive som skjer her til lands skal forvises til programmet “Norge rundt” og at statskanalen prøver å bli en dårlig kopi av TV2 nyhetene.

Siden vi er inne på sportsfeltet kan vi konstatere at både Belgia, Danmark og Tyskland måtte pakke sportsbagene sine denne uken, til tross for at de alle var spådd som potensielle vinnere av Fotball-VM. Selv lar vi oss imponere over Japan som vant selveste dødsgruppen, til tross for at de andre lagene i snitt er omtrent et hode høyere. La oss oss feire den franske dommeren Stéphanie Frappart som denne uken ble den første kvinnelige dommeren til å dømme en VM match. At det skjer i kvinnefiendtlige Qatar er jo et artig poeng…

I USA har magasinet TIME for 20. gang kåret årets 100 mest innovative produkter og ideer. TIMEs redaktører og korrespondenter rundt om i verden har vektlagt originalitet, effektivitet, ambisjon og effekt, og vi lar oss imponere. Her kan du se mer om alt det flotte som skapes verden rundt, og som NRK ikke har tid til å informere oss om fordi Birgitte Tengs rettsaken av en eller annen uforståelig årsak har fått over 2 timers dekning den siste uken.

Også denne uken finner vi grunn til å informere om Elon Musk’s gjøren og laden, men det handler verken om Twitter eller Tesla denne gang. I stedet er det hans selskap Neuralink som nå har vist frem en prototype på en hjerne-datamaskinskobling som takket være 16 000 elektroder skal kunne gjøre oss i stand til å tenke på en handling som så utføres. På typisk Elon maner viste selskapet en ape som kontrollerte en melding via tanker og sendte ut en kort melding. Selskapet sier at teknologien kan bli testet på mennesker allerede neste år…

I Kina som fortsatt sliter med Covid smitte har de denne uken sendt avgårde tre små kinesere på en tur opp til romstasjonen med det fagre navnet Tiangong (det himmelske palass) De tre taikonautene, det kinesiske ordet for astronauter, klargjør romstasjonen for vitenskapelige eksperimenter. Kineserne ønsker åpenbart å være med i kampen om verdensrommet og innoverer både til lands, vanns og i luften med.

Ukens innovasjonsblomst sendes til Asko, Brødrene Aa og vi håper de deler med Stéphanie Frappart som til tross for at FIFA har utvist mye ryggløs opptreden fortjener ros for sin innsats både som dommer i Tyskland – Costa Rica kampen og ikke minst for å flytte nok en grense. Verden går fremover!

Happy Friday og riktig god helg!

Det nærmer seg sesong for å synse om hva året 2023 vil bringe oss endringsagenter, og debatten går allerede i de fleste sosiale medier.

Jeg legger også i år hodet på hoggestabben, leverer øksa til våre mange lesere og byr på følgende 12 spådommer for året som kommer;

1. En epoke er over, – store blå parteres!

I 2023 vil den gamle storheten IBM parteres opp og vi får tidenes garasjesalg. Amazon, Google og Microsoft er alle inne og forsyner seg av godbitene etter at et presset styre innser at IBM som ble startet som Computing-Tabulating-Recording Company i 1911 i sitt 112 år ikke lenger er best på noe.

2. Apple flopper, – arven etter Steve Jobs viser seg for tung å bære!

Etter å ha lansert nye versjoner som selv de Apple-religiøse sliter med å anse som vesentlige innovasjoner flopper selskapets nysalg. Aksjen starter i 23 en nedtur som halverer verdien av selskapet før året er omme. Den gamle sannheten om at i suksess ligger kimen til arroganse og påfølgende fiasko viser seg å gjelde også for Apple. Steve Jobs vil snu seg i graven.

3. Microsoft kjøper McKinsey, – det blir et oppkjøpsår og nye bransjegrenser hviskes ut!

I løpet av året starter Microsoft en trend der de store plattform leverandørene kjøper de ledende konsulentaktørene. Først ut er Microsoft som svelger de feterte ledelsesrådgiverne i McKinsey. Google shopper også en av de store aktørene og vi får flere spektakulære fusjoner. Det handler om vår gunst og lojalitet og de som står igjen vil trolig definere vår verden de neste 10 årene.

4. Apple, Google og Tesla entrer forsikringsbransjen!

Væpnet med enorme mengder informasjon om hvem som faktisk holder seg i form og hvem som lever farlig revolusjonerer de forsikringsbransjen. Apple bruker sine helsedata, som jo egentlig er dine helsedata til å levere helseforsikringer, Tesla jafser i seg en del av bilforsikringsmarkedet og Google blir en formidabel reiseforsikringsaktør.

5. Norske ledere oppdager at ESG – løsninger faktisk bidrar til positive bunnlinjer!

I hypen rundt bærekraft og ESG dukker det opp innovative løsninger som bidrar til å spare virksomhetene for vesentlige beløp, – i tillegg bidrar ESG-bølgen til å omdefinere avfall til å bli nye ressurser. De beste innser at bærekraft handler om innovasjonskraft og tiltak som øker konkurranseevnen og reduserer utgiftene. Smart i 23!

6. Helsesektoren vil i 2023 oppleve flere store skandaler

Nyhetsbildet vil handle om pasienter som dør på våre sykehus fordi kritisk informasjon ikke er tilgjengelig, og bruker uvennlige løsninger. Mye skyldes mastodontsystemer i milliardklassen «ingen» forstår seg på, men det meste handler om dårlig håndverk.

7. Vi går fra FOMO til FOGO – ikke alle ønsker å møtes fysisk og digitale enstøinger blir et økende problem!

Selv om pandemien er over for denne gang har mange dyktige medarbeidere for alvor oppdaget hjemmekontorets fordeler, – og i 23 blir FOGO (fear of Going Out) et problem som får økt oppmerksomhet. Fear of Missing Out (FOMO) vil i økende grad erstattes av vår tilstedeværelse i det Meta kaller Metaverse, men som for de fleste av oss også i 23 vil hete Teams, Zoom og Google Hangout.

8. AI gjør alle våre data litt mer intelligente, og betydelig mer relevante!

Avanserte AI verktøy og en raskt økende informasjonsmengde kombinert med strenge GDPR krav gjør data til hard valuta og vi ser nye innovative løsninger som automatiserer mye av dagens tidkrevende jobber. Vår nye kollega kan fort vise seg å bli en AI basert algoritme.og kombinert med moderne søketeknologi gir dette oss helt nye muligheter.

9. IT- sjefer blir verdiskapere – eller outsources!

De dyktigste IT sjefene viser seg som visjonære mulighetsskapere og gir konkrete og gode innspill på hvordan hverdagen kan forenkles og forbedres – for dem står IT for Innovativ Tenkning. Bremseklossene blir i 2023 i økende grad bedt om å forlate organisasjonskartet.

10. Innovasjonsbølgen vokser i styrke, – det gjør også gevinstene for de som lykkes!

IT skaper muligheter, men det er ikke lett å hente ut gevinster uten å tenke nytt. I 2023 vil vi oppleve en rekke åpne innovasjonsprosjekter på tvers av firma og bransjegrenser, og vi vil se reformer i offentlig sektor som løser flere av Norges sosiale utfordringer.  

11. NoCode får innpass hos IT sjefene – på høy tid!

Ingen skal beskylde IT avdelingene for å ha hoppet raskt på no code toget, og fortsatt er det mange IT avdelinger som anser low code og no code løsninger for Mikke Mus leketøy. 2023 blir likevel året der smarte IT ledere innser at de er der for å betjene sine kunder, ikke kommandere dem.

12. De første avvenningsklinikkene for SoMe avhengige dukker opp

Sosiale medier vil for enkelte overta så stor del av fokus at det vil anses som et problem på linje med alkoholisme, og for enkelte vil skillelinjene mellom den virkelige verden, ulike nettsamfunn og fjas viskes bort i en jakt på sosial tilhørighet og det å være kul. I 2023 vil de første sentre for avvenning se dagens lys.

Realiteten er at enhver virksomhet må, for å møte kundenes krav og forventinger, jobbe smartere, raskere og bedre i 23 for å bevare sin eksistensberettigelse. Dette er en naturlov, og naturlover bør respekteres, om det skal gå oss godt og vi vil leve lenge i Brønnøysundregistrene.

La meg avslutte med et fromt ønske om at vi alle klarer å skille mellom å være informert og å drukne i informasjon. Vi lever i en tid der det ikke lenger er hvor mye man leser, men hva man prioriterer og hvilke nettverk man tar del i som vil avgjøre vår grad av suksess.

Det kan også være verdt å minne om de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang så undervurderer vi de endringene som skjer på lengre sikt.

Med varme ønsker til alle våre lesere om et inspirerende og innovativt 2013!

Dette er en kronikk fra vår redaktør Truls Berg

Foto: Asko

ASKOs elektriske selvkjørende skip er allerede i pilotdrift og krysser Oslofjorden daglig.

Nylig ble de to batterielektriske og førerløse sjødronene døpt i Moss Havn. Sjødronene ble døpt «MS Marit» og «MS Therese» av de tidligere langrennsløperne og olympiske mesterne, Marit Bjørgen og Therese Johaug.

Sjødronene kan seile helt ubemannet og vil bidra til lavere transportkostnader, erstatte én million veikilometer med lastebiltransport i året (noe som tilsvarer cirka 16 600 sjåførtimer årlig) og bidra til 5 000 tonn mindre CO₂-utslipp per år. Sjødronene skal gå i trafikk mellom Moss og Horten.

Fartøyene skal i hovedsak frakte dagligvarer for NorgesGruppens kjeder. I første omgang skal skipene seile med et begrenset mannskap på rundt fire personer, inkludert skipsførere. Etter en omfattende prøveperiode på to år, er planen å la dem seile helt uten mennesker om bord. I stedet vil skipene bli overvåket fra land i Horten.

Kai Just Olsen, direktør i ASKO MARITIME, kalte det et grensesprengende og innovativt prosjekt å være med på. – Dette er en veldig spesiell dag. Dåpen er bare begynnelsen på en lang reise. Vi baner vei for nye prosjekter som kommer, fortalte Just Olsen.

Du kan lese mer om dette her.

Mens vi nordmenn vandrer fra julebord til julebord, måker snø i sør og klipper plen i nord og handler som aldri før (norsk netthandel økte med 989 prosent i natt) er verdens øyne rettet mot Ukraina, kalkunutfordringer og Qatar.

Det er noen åpenbare likhetstrekk mellom Vladimir Putin og FIFA sjefen Giovanni Vincenzo Infantino. Begge har de gjennom sin upopulære og diktatoriske måte å lede på klart å skape så mye motstand, motvilje og motbør at de ender opp med motsatt resultat av det de ønsker seg. FIFA’s klønete opptreden har skapt langt mer oppmerksomhet utenfor banen enn på banen, og mer fokus på regnbufargene og tanken bak enn noen PR kampanje ville klart. Samtidig sendes et viktig signal til oss alle at om at av og til må ting bli verre før det blir bedre.

I Ukraina er det sivilbefolkningen som nå må gjennomgå grunnet Putin‘s skitne krig mot de sivile. Over halvparten av det enorme landet er delvis uten strøm. Det er utrolig at verden lar slikt skje i 2022, – Putin burde slik vi ser det umiddelbart fremstilles in absentia foran den internasjonale straffedomstolen, ICC og dømmes for sine åpenbare krigsforbrytelser. ICC som ligger i Haag, Nederland er den internasjonale domstolen for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, og tidligere har de dømt den serbiske “slakteren” Slobodan Milošević og Sudans brutale Omar Hassan al-Bashir for folkemord. Du kan lese mer om dette her.

Til tross for at 16 av de 22 personene som bestemte at Qatar skulle få VM i 2022, enten er suspendert, siktet eller fengslet er nå fotballfesten i det lille ørkenlandet i gang. 32 land konkurrerer nå om retten til å kalle seg verdensmester, og slikt byr jo på både oppturer og nedturer.

Som festarrangører flest vet vi jo at  fester sjelden er gratis, men vi innrømmer likevel at vi holdt på å falle ut av TV-stolen da vi hørte at den knøttlille ørkennasjonen QUATAR har brukt over 2250 milliarder kroner på Fotball-vm, – og det før åpningskampen.  Snakk om sportsvasking og kampanje på ville veier!

I løpet av denne uken har både Argentina og Tyskland gått på overraskende tap mot henholdsvis Saudi Arabia og Japan. Det viser oss endringsagenter at alt er mulig, og at selv kamper der oddsene er dårlige kan ende med seier, – og motsatt; Arrogansefaktoren er ingen venn å invitere med på laget. Likevel vant Tyskland de flestes hjerter gjennom sin effektive demonstrasjon mot FIFA’s klønete kampanje for å kneble spillerne.

Mens uka har lagt sørlige deler av Norge i hvitt, mens de i Nord-Norge fortsatt melder om skogbrannfare har språkrådet denne uken lansert forslaget om at vi skal benytte norske navn på BlackFriday. Gjerne det!

Vi er blant de mange som synes at alternativet blakk fridag høres langt kulere ut enn svart fredag, – og så håper vi at Quatar ikke helt har blakket seg på kampanjen for å fremstå som et moderne land alle kan like.

La oss legge til at dette åpenbart kun gjelder de som ikke drikker, demonstrerer eller har legninger som ikke passer inn… En innsiktsfull artikkel verdt å lese om hvorfor Quatar tok på seg festarrangørrollen kan du lese her.

Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne; vi liker neste ukes tirsdag bedre. Da er det nemlig tid for den langt mer sjarmerende Giving Tuesday, en dag hvor fokus er mer på å gi gaver som gleder enn å kjøpe seg ting og venner – noe å tenke på for både FIFA, Putin og Quatar?

Siden vi er inne på regnbufarger bør vi ta med oss at GRINDR, den amerikanske LGBTQ+ dating-appen som ble grunnlagt i 2009 gikk på børsen denne uken. Aksjen mer enn doblet seg første børsdag og medførte også at Raymond Zage III, den 52 år gamle tidligere Goldman Sachs bankmannen som er selskapets største aksjonær kan skryte av han er verdt over $2,7 milliarder. Mulig slikt også teller positivt på datingappen.

I USA som er inne i en av årets store ferieuker med sin Thanksgiving tradisjon der kalkuner spises rundt familebordene landet rundt, er det stillere enn vanlig. Mer enn 46 millioner kalkuner ender sine dager denne uken med beina tilværs på amerikanske middagsbord. Det som ikke er like kjent er at enda flere fugler har måttet bøte med livet grunnet en fugleinfluensa som er det verste utbruddet av virus der borte noensinne. Alt tyder på at vi vil oppleve det samme her i Europa i tiden fremover – dessverre. På engelsk heter sykdommen Aivian Influenza og forkortes AI, men vi kan forsikre våre lesere om at Tor W. Andreassens utmerkede kronikk som du kan finne i denne ukens utgave av InnoMag med tittelen “AI AI AI – for en fremtid” IKKE handler om fugleinfluensa. Du kan forøvrig lese den her.

Ukens innovasjonsblomst sendes til det tyske fotball-landslaget og vi håper de raust deler med NHH-professor Tor W. Andreassen som raust deler sin innsikt om hvor vi er på vei med våre lesere.

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en lesverdig kronikk av Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet DIG-senteret.

For et lite og åpent høykost land som Norge, må vi bruke kunstig intelligens (AI) til å skape vekst og produsere nye ting, fremfor å gjøre hva vi allerede gjør, med færre ansatte.

Kunstig intelligens (AI) er en teknologi som brukes i selvkjørende biler, som ser og gjenkjenner kreftceller, engasjerer seg i menneskelig dialog, skriver artikler, anbefaler filmer og bøker, og er vår personlige assistent når vi skal investere i pensjonen eller trene. Smarttelefonen er en AI-maskin.

Fordi kunstig intelligens kan gjøre det meste av hva vi kan – ofte bedre – er det rart å tenke at det er når AI støtter mennesker – ikke erstatter dem – og brukes for å skape nye verdier, at teknologien har størst nytte for oss alle. Men kortsiktige ledere kan være fristet til å gjøre det motsatte.

Ifølge McKinsey Global Institute kan automatisering erstatte mer enn 45 millioner amerikanske arbeidere, eller nesten 30 prosent av arbeidsstyrken, innen 2030. For Norge med en arbeidsstyrke på nesten tre millioner, ville dette betyr 900.000 arbeidstakere. Fordi dette er problematisk, må vi tenke annerledes.

Harvard-professor Niraj Dawar skriver i sin bok Tilt: Shifting Your Strategy from Products to Customers at ledere leter etter konkurransefortrinn på alle de gale stedene. Det er mye mer å hente ved å innovere i virksomhetenes ulike kontaktpunkter mot kundene fremfor i produksjon og administrasjon. Det gode spørsmålet er: “Hvilke nye ting kan vi gjøre nå med AI-teknologien som vi aldri før har kunnet gjort?”. Her skjer det mye.

I følge Statistica ble det i 2021 investert totalt 94 milliarder dollar i utvikling av AI-teknologi hovedsakelig innen helse, jordbruk, finans, og romfart. Teknologien har skapt en vesentlig økning i levestandarden i store deler av verden – hovedsakelig ved å skape nye muligheter og produkter fremfor å gjøre eksisterende varer og tjenester billigere. Men det er ting vi må tenke på.

Ett forhold er at gjeldende skattepolitikk favoriserer de som investerer i selskaper, maskiner, roboter og AI fremfor vanlige lønnsmottakere som lever av lønnen. Historien har vist at kapitaleierne tar største dele av den økonomiske gevinsten.

Det er dette den franske økonomen Thomas Piketty viser i boken «Capital in the 21st Century». I USA fra 1950 til 1975 hadde vanlige familier en lønnsutvikling som var lik produktivitets veksten. De fikk med andre ord sin del av den økonomiske utviklingen. Siden 1975 har timelønnen stagnert mens produktiviteten har økt. I 2021 var forskjellen mellom timelønn og produktivitetsveksten på 120 prosent. Andre enn lønnsmottakerne har med andre ord nytt godt av den økonomiske veksten.

Et uendret skattesystem kan medføre at kunstig intelligens bringer velstand til noen få og ikke alle. Erik Brynjolfsson ved Stanford kaller dette Turing-fellen. Når maskiner blir bedre erstatninger for menneskelig arbeidskraft, mister arbeidstakere økonomisk og politisk forhandlingsmakt og blir stadig mer avhengige av de som kontrollerer teknologien.

I Norge er vi er et godt stykke unna denne fellen fordi effekten av kunstig intelligens begynner så vidt å få innvirkning på samfunn, virksomheter, ansatte, kunder, og innbyggere. Men det er nå vi må handle.

Løsningen at vi bruker klokskap og fantasi – noe ingen super-computer eller avansert algoritme besitter! Vi vet hvor vi vil: et inkluderende samfunn hvor mennesker er i produktivt arbeid for en bærekraftig økonomi som finans

Vi i InnoMag forsøker hver eneste uke å trekke frem ukjente norske vekstvirksomheter som på innovativt vis angriper dagens inngrodde måter å gjøre ting på.

Denne uken falt vi for Thomas Jebsen, en energisk danske som har startet ACT, en mobil markedsplass for bærekraftig innkjøp av dagligvarer som inkluderer et innovativt ratingssystem. Han lanserer nå løsningen i Norge…

– Målet er å gi alle muligheten til å påvirke klimaendringene – ikke bare med snakk, men med vekten av vår kombinerte kjøpekraft, forklarer Thomas Jebsen oss og fortsetter:

– Min største lidenskap er få til økt samarbeide mellem oss mennesker ved hjelp av teknologi – computer supported collaboration på godt dansk, smiler han ivrig.

– Jeg har nok alltid vært opptatt av forbedring av prosesser – helt fra innkjøpslisten som min mor hang på kjøleskapet da jeg var 15 år gammel for å  sikre at det alltid var sunn mat tilgjengelig.

Kan du fortelle oss mer om tanken bak ACT?

-ACT er en mobil markedsplass og et datainnsamlingsverktøy som hjelper oss alle til å samle data om hvert dagligvareprodukt så vi kan ta bedre og mer informerte beslutninger om å velge de mest bærekraftige alternativene i hver kategori.

-For eksempel å kjøpe tomat A over tomat B fordi den er produsert på en måte som reduserer CO2 utslippet.  Resultatet blir det vi kaller ”compound competition” over tid mellom produkt A og produsent B motivert av penger. En del av produktet er et ratingsystem som gør dette mulig. Målet er samle data innhentet av sluttbrukerne og bygge en global produktdatabase med 11 millioner barkoder på 5 år. Det er samme størrelse som for eksempel Myfitnesspal, men med flere datapunkter, forklarer han oss ivrig.

Hvor langt har dere kommet?

-Vi lanserer nå i månedskiftet november/desember løsningen på Android i Norge, og vi gjør det i 2 større piloter.

-Neste skritt er å innhente kapital for å bli ferdig med iOS versjonen og utvide teamet med et par dyktige medarbeidere som kan hjelpe oss med interessante features, bla. in-store navigation og håndtering av en stor produktontologi.

-La meg avslutte med å påpeke at ACT skal være en demokratisk softwarebedrift, jeg kjenner forøvrig kun til en softwarebedrift i Norge som er demokratisk og den heter Kantega.

-Jeg synes jo det er et paradoks at vi bor i et av verdens mest demokratiske land og så går vi på jobb hver dag i et “ikke-demokrati” og så blir vi overrasket når mer enn 50% av verdens land betegnes som autoritære og at 2/3 av ansatte ikke er tilfredse med deres arbeidsplass. Jeg mener at formålet med en bedrift må være å engasjere kundene til å bli en del av bedriftens bevegelse, og hvordan skal du klare å holde engagementet oppe og si “we are walking the talk” hvis du ikke representerer fullt ut de menneskelige verdier for likeverd?

Betyr det at alle skal eie like mye?

-Ja, jeg mener at likeverd mellom alle som jobber i bedriften må være et minimum. Det er ikke det letteste å få til, men jeg mener det er det riktige. Vi benytter modellen til den spanske bedriften Mondragon Corporation, som er verdens største “workers cooperative”.

På vei ut forteller den ivrige gründeren at de nå er i gang med en investeringsrunde hvor de skal hente 10 millioner kroner og de satser også på å få til en finansiering fra Innovasjon Norge i tillegg til grant/investeringer fra Horizon Europe.

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

Bare tre uker etter at den danske rasktvoksende fintech aktøren Lunar satte opp innskuddsrenten til tre prosent, økte innskuddene i kroner og øre fra brukerne i Norge med over 60 prosent. – Usikre tider kombinert med høyere innskuddsrenter får flere til å spare i banken, sier Norgessjef i Lunar, Eilin Schjetne i en kommentar.

Helt siden styringsrenten fra Norges Bank begynte å øke, har innskuddsrentene økt jevnt og trutt, men det var det siste hoppet til tre prosent i november som ga vann på mølla og fikk sparingen til å ta av i digitalbanken. Mye tyder på at nordmenn har fått øynene opp for banksparing på som et godt alternativ til både aksjer og fond.

– God gammeldags banksparing er den nye vinen, i hvert fall hos oss. Nå er innskuddsrentene såpass høye at flere vurderer dette som den tryggeste måten å få pengene til å vokse. Etter hvert som styringsrenten fortsetter å øke, kommer banksparing til å øke i popularitet, og flere vil flytte sparepengene der de får best renter, sier Norgessjef i Lunar, Eilin Schjetne.

Flere sparer til buffer
Siden introduksjonen i Norge for to år siden har strategien til Lunar vært å gjøre det enklere å spare ved å gi den beste renten på ordinær brukskonto, og gjennom å tilby brukerne å sette opp egne sparemål i appen. Det er mye som tyder på at nordmenn ønsker å ha mer penger i bakhånd, fordi “buffer” fortsetter å øke som det klart mest populære sparemålet, foran andre populære sparemål som bil og ferie.

– For veldig mange er skyhøy prisvekst og økte utgifter svært krevende. Derfor forstår jeg godt at flere ønsker å trygge økonomien med en buffer. Når vi nå nærmer oss jul, er det er alltid en fin balanse mellom forbruk og sparing, men når flere har buffer som et eget sparemål, er det et godt tegn, sier Schjetne.

Hvem er Lunar?
Lunar er et fintech-selskap som lar både forbrukere og bedrifter håndtere alt som har med penger å gjøre på ett sted. Plattformen til Lunar håndterer mer enn 500.000 kunder som sparer, bruker og investerer pengene sine. Lunar startet opp i Århus i 2015, og er i dag til stede i både Danmark, Sverige og Norge med over 600 ansatte. I 2019 fikk Lunar europeisk banklisens og er en av Europas raskest voksende utfordrerbanker. Over 70.000 kunder i Norge benytter seg av tjenestene til Lunar, og selskapet er lokalt til stede med kontor i Oslo.

Du kan lese mer her!

Det blir tidlig mørkt på denne tiden av året, – og det hjelper ikke akkurat at vi nærmer oss dette merkelige fenomenet Black Friday. Nok en importert dag med tvilsomt opphav og ditto overskrifter i krigsfonter. Et vaskeekte handelskaos av pristibud og salg ledet an av amerikanere som feirer sin Thanksgiving neste torsdag, – før de feirer videre med å storshoppe dagen etter.

For enkelte handelsaktører er ikke fredagen nok, de har utvidet galskapen til å bli en Black Week. Selv om meningene er delte gjenstår det faktum at Black Friday har blitt en viktig indikator på hvordan julehandelen vil bli.

Alt tyder på at det ikke vil mangle muligheter til å sikre seg julegavene på salg til uka, men skal vi tro nyhetene blir det bedre plass under juletreet i år. Galopperende inflasjon, økte renter og strømpriser har medført at kjøpekraften reduseres. Dette gjelder også de kommunene som nå opplever at milliardærene flytter utenlands, og i Ullensaker er ordfører Eyvind Jørensen Schumacher fra Arbeiderpartiet ute og peker på at barnehagemilliardærparet Sundby burde bidratt ved å bli i kommunen. Han glemmer at partiet han representerer sammen med SV og Rødt kaller de samme gründerne profitører og sloss de reneste sjøslag for å motarbeide Læringsverkstedet som gründerekteparet Sundby de siste 19 årene har bygget opp.

Redusert kjøpekraft og sjøslag er åpenbart også norske laksemilliardærer og deres aksjonærer opptatt av. Denne uken har vi sett at Salmar og de andre laksegigantene har blåst i jakthornet, varlet permitering av tusenvis av ansatte og gått til angrep på grunnrenteskatten. Ikke alle er interessert i å være med på regjeringens såkalte spleiselag…

Deler av sinnet skyldes at den alltid smilende Senterpartilederen Vedum visstnok ikke holder ord. Han skal tidligere ha lovet Salmar eieren Gustav Witzøe at grunnskatt ikke skal innføres. Vi tviler ikke og minner om at Vedum i valgkampen lovet at regjeringen skulle ta regningen for de kommunene og fylkene som ønsket å reversere arbeidet med å slå seg sammen som hadde kostet hundrevis av millioner. Imidlertid viser det seg at både Ålesund og Viken politikere nå får beskjed om at de må deler av regningen selv. Håpløs oppførsel fra en ansvarlig regjering. Vi er enig med Høyre, Venstre og KrF i Viken som hevder at regjeringen enten får ta kostnadene for oppsplittingen, eller stanse prosessen.

Håpløs oppførsel har også komikeren Atle Antonsen utvist denne uken, det er en trist utviklig når humor utvikler seg til å slenge dritt om andre, – og oppleves som en trist utvikling når lokale sjøslag i en bar på Grünerløkka blir nasjonale nyhetsoppslag.

Norge som samfunn har i generasjoner også spleiset på viktig nasjonal infrastruktur som tog, men mens det meste vi omgir oss med blir raskere, billigere og bedre tar jernbanen til Bergen fra Oslo 50 minutter lenger i dag enn for 20 år siden.

Til sammenligning ville togreisen om utviklingen hadde stått i stil med prosessorutviklingen vært unnagjort på litt over 7 minutter…

Regjeringens tanker om spleiselag er i det hele tatt vanskelig å forstå seg på. En milliardær som virkelig har gravd dypt i lommen for å skape noe unikt er Munch samleren Petter Olsen. Denne uken vurderer Høyesterett om hans Gildely-prosjekt på Ramme Gård ved Hvitsten utenfor Drøbak skal få fritak for moms eller ei. Hotell og restaurantprosjektet har kostet ham over 1,1 milliarder og er visstnok så kostbart at det ikke kan antas å tjene penger de neste årene– og derfor mener myndighetene utrolig nok at han heller ikke fortjener fradrag for moms. Heldigvis for Petter Olsen og alle andre gründere med virketrang har SMB Norge og NHO tatt saken som vil vise oss hva staten egentlig mener om spleiselag.

Vi heier på hjemmeseier til Petter Olsen og hans gode hjelpere og minner om den 18 år gamle racerbilsjåføren Dennis Hauger som like godt har tatovert mottoet sitt på armen. “I never lose, either I win or I learn»

I England har Ronaldo endret status fra være toppscorer til å konsentrere seg om å levere skikkelige ballespark. I hvert fall om man skal tro pressen, men det bør man i dette tilfelle ikke gjøre.  En titt bak overskriftene “avslører” at Ronaldo synes han ser bedre ut enn Wayne Rooney, at den amerikanske eieren av klubben ikke er så opptatt av fotball og at han har hatt bedre trenere enn dagens Manchester United trener. Tre ikke nyheter servert samlet burde ikke være egnet til å skape slike nyheter.

Da er det langt mer sving over ballesparkene Donald Trump serverer. Denne uken kom han med kunngjøringen om at han stiller til valg igjen i 2024. Den totalt uegnede milliardæren som fortsetter å tro at han vant valget fordi han fikk flere stemmer enn ved forrige valg har bragt USA til randen av en ødeleggende borgerkrig, – og burde slik vi ser det vært bak lås og slå. Heldigvis er det en svekket Trump som stiller, og vi tror hans mange ballespark til både medarbeidere, venner og uvenner vil medføre at han ender opp som en taper de fleste vil le av.

Vi har fått en verden der mange politikere dessverre er til å le av, mens komikerne stadig oftere er til å gråte av…

Vi kan ikke slutte uten å påpeke at vi denne uken kunne feire at vi samlet passerte 8 milliarder mennesker, kun 11 år etter at vi passerte 7 milliarder. Det er FN som holder oversikten og de kan også minne oss om at vi nå er tre ganger så mange som vi var i 1950 og åtte ganger så mye som på begynnelsen av 1800-tallet. Verre er det at vi fortsatt ikke klarer å brødfå alle, en av ni mennesker får ikke nok å spise hver dag, samtidig som over en av 8 er overvektig og over 35 prosent av maten vi dyrker går tapt eller kastes. Likevel minner vi om at flere og flere land allerede opplever at de blir færre, – og kombinasjonen flere pensjonister og færre fødsler vil skape nye utfordringer.

Ukens innovasjonsblomst overrekkes gründerekteparet Sundby som har skapt en internasjonal suksess i Læringsverkstedet og ildsjelene bak Global Entrepreneurship Week som denne uken arrangeres for 15. gang.

Vi applauderer og gratulerer!

Happy Friday og riktig god helg!

Premier til en verdi av 17 millioner kroner ble i går kveld delt ut da de beste nettbutikkene i Norden ble kåret under den store gallaen «Klarna Growth Awards» i Stockholm. Fire norske nettbutikker, som selger alt fra kokkekurs for barn til produkter laget av fiskeskinn, var blant de som stakk av med premier.

Blant hele 451 nominerte norske nettbutikker kåret en fagjury, med Klarna Norges sjef Geir Østby i spissen, de fire norske nettbutikkvinnerne av Klarna Growth Awards, som vant omfattende vekstpakker. Samlet sett er verdien av de skreddersydde marketing-pakkene som ble delt ut til i alt 16 vinnere i Norge, Sverige, Finland og Danmark, på totalt 17 millioner norske kroner.

– Det er helt åpenbart at det skjer veldig mye innovasjon i den norske netthandelen om dagen. Omstillingen til en enda mer kundeorientert og bærekraftig forretningsmodell er i full gang. Det var derfor ingen lett jobb å plukke ut de fire beste norske nettbutikkene som hver utmerker seg innenfor hver sin kategori. Når det er sagt utmerker disse seg som spesielt gode på forskjellige områder og fortjener virkelig å vinne. Med våre tilpassede markedsføringspakker som de nå får, vil disse ha et svært godt grunnlag for å skape mye ekstra trafikk og fortsette å vokse, sier Klarna Norgessjef og juryleder, Geir Østby.

Klarna har i løpet av de siste årene gjennomgått store forandringer – fra å være en rendyrket betalingsleverandør til også å være en vekstpartner for sine tilsluttede butikker. Mer enn 13 000 norske butikker bruker i dag deres betalings- og shoppingløsninger. I den åpne kåringen inngikk også butikker som i dag ikke benytter seg av Klarna.

Dette er vinnerne av de fire norske vekstprisene

Nettbutikkene ble nominert innenfor de fire forskjellige kategoriene «Innovation». «Sustainability», «Rising Star», og «Small Business». Dette er de fire norske norske nettbutikkene som vant sine kategorier under Klarna Growth Awards i går kveld:

Vinner, «Innovation»: Chew

Juryens begrunnelse: Chew har skapt helt nye tjenester i markedet og tilbyr online matkurs til barn. Deres mål er å utdanne og inspirere barn til å lære seg å lage mat, samtidig som de lærer hvor viktig gode matvaner og riktig ernæring er. Læringskonseptet er skreddersydd for å engasjere barn med videoer og gaming-elementer.

Vinner, «Sustainability»:Studio EBN

Juryens begrunnelse: Bærekraftig fashion med fiskeskinn. Ved å bruke avfallsprodukter fra lakseoppdrett, har gründeren bak Studio EBN utviklet high-end fashion produkter som vesker, accessoirer, interiørartikler mm. Lakseskinn er blant annet 9 ganger sterkere enn tradisjonelt skinn. Med en bærekraftig garving av lakseskinnet er dette virkelig en bærekraftig innovasjon som skiller seg ut i en tradisjonell industri.

Vinner, «Rising Star»:Villoid

Juryens begrunnelse: Villoid har utfordret en av de mest konkurranseutsatte kategoriene som er dominert av store internasjonale aktører. Deres vekstreise er imponerende – med mer enn en dobling av omsetningen hvert år. Måten Villoid har funnet den rette kombinasjonen av produktutvalg og merkevarer, bærekraftstiltak og fokusert sine markedsaktiviteter på, er intet mindre enn imponerende, og beviser deres disrupterende data-drevne tech modell. De har også ambisiøse mål om videre vekst og ekspansjon.

Vinner, «Small Business»:Myyk

Juryens begrunnelse:Myyk har målrettet seg mot en nisje i markedet for sengetøy og andre relaterte produkter. I tøff konkurranse mot etablerte og store aktører har de lykkes med å skape entusiasme og fans med den riktige kombinasjonen av høykvalitetsprodukter, pris, bærekraft og markedsføring. Veksten siden de ble etablert i 2019 har vært bemerkelsesverdig. Kundene har også belønnet Myyk med en 4.9 stjerne-rating.

– Denne prisen betyr mye for oss i Villoid! Premien på over 1 million kroner i markedsføring, gir oss mer bensin til å nå vårt salgsmål på 1 milliard kroner- enda raskere.

-Vi synes det er veldig kult at Klarna anerkjenner vårt arbeid og modell, og gir oss mulighet til å nå ut til enda flere og gi enda mer gass. Det er svært verdifullt for oss, sier CEO og Villoid-gründer, Jeanette Dyhre Kvisvik.

I klassen for innovasjon, var det Chew.no, et digitalt matlagingskurs for barn, som vant.
– Å bli anerkjent som innovatører – av Klarna, en av verdens fremste innovatører selv innen sitt felt er helt ubeskrivelig moro. Med disse vekstpakkene får vi en fantastisk mulighet til å utvikle våre tjenester og nå ut til nye kunder i Norge og i resten av verden. Spesielt tilgangen til Klarnas influenser marketing-plattform har vi svært god tro på vil skape vekst for oss, sier gründer og CEO i Chew.no, Mano Rashidi.

– Klarna vinner når nettbutikkene vinner. Vi lykkes når de lykkes. Klarna Growth Awards er en hyllest til de som lykkes best med innovasjon, bærekraft og vekst. Disse vinnerne bør også være en inspirasjon for alle som jobber med netthandel. Det er i alle fall målet vårt, sier Klarnas Norgessjef, Geir Østby i en kommentar.

De norske vinnerne ble kåret av en jury, som foruten Geir Østby besto av Klarnas CMO David Sandström og Fashion Director Emilia de Poret.

The distance between the AI-hype and reality is huge, the misunderstandings and disappointments plentiful. The problem? The name is a misnomer. There is no intelligence in AI – none whatsoever. Still, big money seems to be pouring in from salivating investors. What’s going on?

It turns out — again — that appearances are deceiving. This time on both the technical and financial sides. Earlier this year, the frantic increase in AI-funding stopped – and reversed — as reported by The Information and CB Insights this summer. The drop has been particularly steep in the medical sector.

The downturn was predictable. We’ve seen this cyclic behaviour since the idea — and term — AI was coined 60 years ago. Ideas — hype — funding — more hype — more funding, then disappointment and falling interest. Over and over again, the new cycles usually triggered by some novel idea or technology.

It’s tempting to ask why we never learn. At the same time it’s easy to forget that the research, the experiments and many of the products are proving useful, sometimes even revolutionary, although in narrow markets, smaller scale and along different axes than anticipated. It’s not lack of results that cause the downturns, it’s wrong or overinflated expectations.

Such expectations are fuled by the type of media coverage delivered by the NYT Magazine this spring: AI Is Mastering Language. Should We Trust What It Says? A doubly misleading headline followed by a discussion/analysis which seems to follow a specific vendor’s bullet points without asking the critical and mostly obvious questions.

Fortunately, shortly after publication, the article received a strong and well written rebuttal — on Medium.com, written by University of Washington Linguistics Professor Emily M. Bender: On NYT Magazine on AI: Resist the Urge to be Impressed. Long, thorough and to the point — very enjoyable reading if you’re interested in the whole picture, not just the enthusiastic hype from the pundits.

The bizarre thing is this: If the word ‘intelligence’ was eliminated, we would be vastly better off, almost as in ‘home free’: We have all this smart technology using tons of data in ever smarter ways, in many cases doing things that humans cannot possibly do. All good except it’s getting a bad reputation because we chose a name which implies the wrong metric: We measure intelligence instead of smartness or usefulness. And since the intelligence is zero, the score always sucks.

Professor Bender also discusses the use of words like ‘training’ and ‘learning’ (as in machine learning) in addition to ‘intelligence’. She undresses the rather simplistic mechanisms under the hood, pointing out that all 3 words are totally out of place in this context. Algorithms can be very complicated and quite smart, but never intelligent. Even ‘learning’ is an exaggeration.

If you’re more than average interested, check out Bender’s article. It’s interesting, sobering — and important. We really need to understand this. Not the technology, but the difference between intelligence and anything any machine can deliver. Only then can we use it wisely — and detect and avoid harmful use.

Like Greek general and philosopher Thucydides pointed out 2,500 years ago: Knowledge without understanding is useless.

Digitalisering har vært på alles lepper i flere tiår, likevel sliter mange virksomheter med å finne veien.  Vi i Innomag satt oss ned med en av IT bransjens veteraner, serieentreprenøren Rolf Frydenberg, som er administrerende direktør i Manag-E Nordic AS som har vært i gang i over 20 år. Vi spurte ham om hvorfor dette med digitalisering og transformasjon skal være så vanskelig. Det ble en interessant og innsiktsfull samtale med en av bransjens nestorer.

Rolf, du har vært i bransjen lenge – hva er ditt syn på innovasjon og hvordan det har utviklet seg over tid?

-Da jeg begynte i bransjen på 80-tallet var utvikling innen IT (eller EDB og dataelektronikk som programvare og maskinvare het da) i stor grad drevet av ingeniører og forskere. Utviklingen foregikk på ekspertenes premisser, og de laget verktøy som andre eksperter trengte.

I dag er brukerne langt mer sentrale i innovasjonsprosessen. Man trenger fortsatt eksperter på teknologi og annet underliggende, men i veldig stor grad har vi kommet over til en situasjon hvor brukne kan utvikle – eller tilpasse – løsninger selv. Moderne «low-code/no-code» løsninger muliggjør det.

-Mange glemmer at digitalisering krever forandring og nyskaping. Vi vet alle at endringsprosesser er vanskelige, og innovasjon kan være enda vanskeligere. Jeg anbefaler boken «Digitaliseringsledelse» utgitt av Fagbokforlaget der Professor Jon Iden og hans medforfattere deler mange gode råd om hvordan man bør gå frem, blant annet når det gjelder digital innovasjon, forklarer Frydenberg oss.

Boken – og andre forskere på området – skiller mellom tre typer digital innovasjon:

• Prosessinnovasjon
• Produktinnovasjon
• Forretningsmodellinnovasjon

-For mange kan det være krevende å skape digitale produkter eller vesentlig endre sin forretningsmodell, men mye kan oppnås også ved å sette et digitalt søkelys på prosessinnovasjon. Det er dessuten et område som er like relevant i offentlig som i privat sektor, og derfor også kanskje det enkleste å ta tak i, fortsetter Frydenberg engasjert.

-La meg utdype. I mange virksomheter er det en rekke prosesser som kan være dårlig dokumentert, men som allikevel benyttes mye og er viktige. Jeg skiller ofte mellom prosesser ut fra om de involverer interne eller eksterne aktører i de to hovedrollene – konsument og produsent. Interne prosesser, hvor både konsument og produsent er interne, er ofte de enkleste å begynne med, – i ett prosjekt digitaliserte vi prosesser for en kunde som omfattet hele 95 forskjellige skjemaer, og prosessene som styrte hvordan denne informasjon fløt og ble håndtert videre i organisasjonen.

SMAX – neida, det er ikke en ny sjokolade…

-I Manag-E benytter vi en løsning kalt SMAX fra den globale IT giganten Micro Focus til å implementere nye, digitale prosesser. Denne løsningen – levert som en SaaS-tjeneste eller installert hos kunden – omfatter de viktigste funksjonene for å kunne digitalisere et bredt spekter av prosesser: Fleksible skjemadefinisjoner (både for brukerne og for databasen), enkel prosesstilpasning (ikke alle prosesser er like!), automatiseringsfunksjoner (inklusive RPA, programvareroboter) og gode muligheter for integrasjon gjennom API-kall både inn til systemet og ut av det.

Så SMAX fungerer som en slags intelligent prosessmotor?

-Ja, ved hjelp av SMAX har vi digitalisert prosesser innen nær sagt enhver del av virksomheter: Fra IT-tjenester til vaktmestertjenester, fra HR til innkjøp, fra kontraktsadministrasjon til garderobeskapsadministrasjon, fortsetter Frydenberg.

-Fordi løsningen leveres med innebygget «big data» analytics og maskinlæring, blir systemet automatisk smartere for hver dag som går. Denne evnen til å lære hvordan saker/skjemaer/prosesser håndteres av mennesker, for så automatisk kunne håndtere neste lignende sak på samme måte er nøkkelen til gevinstene. Tilsvarende ser den forholdet mellom innholdet i spørsmål og henvendelser og hvordan de besvares, og kan foreslå for saksbehandleren noen alternative løsninger eller svar. Mennesket tas ikke ut av prosessflyten i alle situasjoner, men alt blir betydelig mer effektivt og arbeidsdagen til de ansatte blir mer interessant.

– Det er i dag tusenvis av brukere av løsninger basert på SMAX i mer eller mindre hele verden. En av våre største kunder i Norge er Oslo kommune, som benytter løsningen til prosesser innen svært mange områder. Du kan se en video hvor de snakker om hvordan de går frem i forbindelse med å automatisere «onboarding» av nye ansatte på denne linken.

Er det dette som er veien fremover – blir all IT erstattet av kunstig intelligens?

– AI har vært omtalt i faglitteratur og Science Fiction i over et halvt århundre, og populariteten har svingt opp og ned. Slik blir det nok i fremtiden også. Både maskinlæring og andre aspekter av AI er nyttige verktøy for mange anvendelser, men det må være mennesker som staker ut kursen, og som har kontroll på hvor det går. Husk at all maskinlæring – som er kanskje den mest velutviklete delen av AI – er basert på gammel kunnskap. Derfor vil AI fortsatt være et nyttig supplement i alle anvendelser, men vil ikke erstatte mennesker. For det er menneskene som stiller spørsmålene og peker ut retningen for utviklingen.

Hva med skytjenester, ender alt i skyen?

– De fleste trender som vokser raskt – ja til og med eksponentielt – vil før eller siden flate ut, og det kommer nesten alltid en sving tilbake. Det er mange grunner for å beholde IT-løsninger andre steder enn i skydatasentre, og jeg har tro på at de fleste mellomstore og større virksomheter i praksis vil ende opp med en hybrid løsning – noe i eget datasenter, noe som SaaS-løsninger og noe basert på infrastruktur i skyen (IaaS).

Vi ser på klokken og vet at vår intervjutid er omme, – og takker for innsiktsfulle råd om en utvikling som skyter fart og Manag-E sjefen følger oss ut vel vitende om at selskapet han startet og fortsatt leder er svært sentralt plassert når norske virksomheter leter etter løsninger som gjør de smartere.

Her hjemme på berget fortsetter regjeringspartiene nedturen, – 16.9 % er under halvparten av de 36,9 % Torbjørn Jagland for 25 år siden krevde av velgerne for å ville styre kongeriket. En som tenker nytt er Trond Giske som har startet Nidaros sosialdemokratiske Forum og på kort tid blitt Arbeiderpartiets største lokallag. Det skjer likevel langt mer spennende saker utenfor Norges grenser…

La oss begynne med å konstatere at parkameratene Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum virker å ha lagt bort slagordet de lånte fra danskene om at det nå skulle være vanlige folks tur. Vi er usikre på hvor jublende glade Arbeiderparti strategene ble da nettopp Jagland løp til pressen “eitrande forbanna” etter at Gro Harlem Brundtland ble intervjuet av NRK søndag. Vi fikk ikke helt med oss hva som gjorde han så ilter, men gjetter på at hans sinne egentlig er mest fordi journalistene ikke valgte å intervjue ham i stedet.

Jevnlig pressedekning kan som kjent være vanedannende, men enkelte politikere glemmer at også uvanene kommer frem i flomlyset.

Få har vel opplevd akkurat dette sterkere enn Trond Giske som denne uken var invitert til å bli med i debatten på NRK der statskanalen klarte kunststykket å utelukkende invitere seks Arbeiderpartimedlemmer til å debattere hvorfor regjeringen styrer mot avgrunnen. Det hele fremstod som en godt regissert kampanje for å få Giske inn på scenen igjen som Arbeiderpartiets redningsmann, men kun ordføreren fra distriktet berørte det egentlige problemet; Regjeringens manglende bakkekontakt og raskt økende arrogansefaktor.

Denne uken ble det også kjent at SV’s Audun Lysbakken har mistet lysten på regjeringspost, – og i mars trekker han seg fra politikken. Et signal om at livet handler om mer enn politikk, og kanskje er det så enkelt at Lysbakken ikke ønsker å ende opp som singel, – selv om dagen i dag nettopp er den globale singeldagen.

I følge enkelte kilder er Singeldagen verdens største handledag, – et sikkert tegn på at handelsstanden har innsett at nesten 850 000 nordmenn bor alene. Så vil jo tilfeldighetene til at det også er farsdag på søndag, – og slikt er jo verdt å feire…

I London fortsetter ABBA feiringen med en virtuell konsertsom flere og flere hevder er fremtiden for store kulturarrangement og ditto artister. På en spesialbygd arena i Stratford i Øst-London har de brukt 5 år og nesten en milliard kroner på å skape en digital hallusinasjon av en virtuell konsert som flytter grensene mellom det virkelige og det virtuelle.Denne uken kom nyheten om at Rolling Stones vurderer noe lignende. Et tegn på hvor vi er på vei, en verden der avatarer erstatter oss og hjelper oss være flere steder samtidig. Vi minner om Benny Andersons kommentar om at det føles flott å kunne holde en konsert for fansen samtidig som man går en tur med hunden. Vi føler oss sikre på at de fleste av våre lesere av og til deltar på møter der vi gjerne sender en avatar istedet…

kanskje ender vi opp i en verden som Tommy (Han i Tommy og Tiger’n) beskrev der han skapte sin egen kopi for å slippe å dra på skolen, kun for å oppdage at kopien ikke ville på skolen, – han heller!

I USA er som kjent det meste større, dyrere eller verre enn de fleste andre steder, – og ukens mellomvalg i de slett ikke så forente stater har blitt en merkelig affære. Heldigvis tyder resultatene på at mange amerikanere er i stand til å se gjennom løgnene som enkelte Trump lojale republikanere serverer sine velgere. Donald selv har nå begynt å snakke stygt om Florida guvernøren Ron deSantis – en av republikanerenes nye lyse hoder som gjorde et godt valg i Florida. Omtrent som en furten skolegutt tar Trump “en Jagland” og har nå begynt å putte kallenavnet Ron de Sanctimonious på sin potensielle utfordrer – det betyr noe a la Ron den skinnhellige. Med slike venner trenger man jo slett ikke politiske fiender. Det få har fått med seg er at demokratene i enkelte stater har brukt millioner av dollar på å promotere nettopp disse Trump kopiene. Tanken bak er visstnok at når velgere får se hva Trump-kandidatene rent faktisk sier så forstår de at de må stemme demokratisk, – temmelig sært og en lyssky praksis vi rister på hodet av.

Vi ser ikke helt for oss at SV bruker penger på å hjelpe Sylvi Listhaug med annonser og betalt reklame…

Uansett motiv, er det et hensynsløst og høyt politisk spill, og slik vi oppfatter det undergraver det troverdigheten til det politiske budskap om at valg handler om å redde demokratiet. Republikanerne er slett ikke bedre når det gjelder lysskye grep;  I Pennsylvania saksøkte de myndighetene for å sikre at valgfunksjonærer ikke skulle telle forhåndsstemmer i konvolutter som ikke er datert. Hensikten bak datokravet er selvsagt å sikre at folk ikke stemmer etter valgdagen, men siden forhåndsstemmene åpenbart ble mottatt før valgdagen, virker grepet ikke verken spesielt demokratisk eller intelligent.

 “I’ve been putting out fire with gasoline”

David Bowie fra filmen Cat people

Meta, morselskapet til Facebook, WhatsApp og Instagram annonserte denne uken at over 11.000 ansatte skal sies opp. Skylden legges på fallende inntekter, dystre globale økonomiske prognoser og økt konkurranse. Det er i det hele tatt mange teknologiselskaper som sier opp folk, og som vi skrev om i forrige uke er det ingen som kutter hardere enn Elon Musk som nå fjerner nesten halvparten av arbeidsstyrken i Twitter. Pussig nok har også Tesla aksjen sunket med omtrent 50% siden 2022 begynte.

I Sharm El Sheik, Egypt pågår også denne uken klimatoppmøtet, og vi markerer begivenheten med å omtale den svært lesverdige boken til professor Ragnhild Nilsen som bærer tittelen “Klimapsykologi – Bærekraft i vekst”. Du kan lese et utdrag av boken her.

Ukens innovasjonsblomst går nettopp til Ragnhild Nilsen som i mange år har vært en positiv klimastemme og en inspirerende lysfontene som viser vei i høstmørket. Vi håper hun deler blomsten med våre lesere som hyggelig nok blir flere – hyggelig i disse dager hvor vi planlegger 10 års jublieumet. Våre lesere kommer i alle former, farger og størrelser. Noen jobber i små og mellomstore virksomheter, mens andre jobber i landets største virksomheter, men de har alle det til felles at de er opptatt av vekst, både for egen del og for virksomhetens del.

Happy Friday og riktig god helg!

Denne uken gikk den årlige IP-dagen av stabelen på Radisson hotellet i Oslo. Temaet for de vel 120 deltagerene handlet mye om digitalisering og verdiskaping, men med landets fremste IP eksperter i salen handlet det selvsagt mest om patentrettigheter, og behovet for å beskytte varemerker og design.

Ikke nødvendigvis det første norske entreprenører og innovatører tenker på, og der ligger noe av problemet i følge både talerne og mange av deltagererne.

– I dag kan du ikke IKKE ha en IP strategi. Starter du opp et innovasjonsprosjekt eller en virksomhet og velger å ikke adressere de immatrielle verdiene har du i realiteten også valgt en strategi, forklarte Dr. Alexander Wurzer, Director of the Academic IP Management Education i CEIPI oss i en av pausene. Han var konferansens hovedtaler, men det var mange som imponerte fra scenekanten.

– Mitt råd til alle startups og alle som bedriver innovasjon er å bli bevisst dine valg,og det viktige er at du gjør informerte valg. Ressursene du råder over vil alltid være begrenset, så det viktige er at du har satt deg inn i både markedet, kundenes behov og hva IP rettighetene innebærer for din virksomhet.

– Strategien du har valgt gjennom å velge å ikke adressere de immatrielle verdiene kan vise seg å bli både dyrere enn å bevisst velge å optimalisere din IP innsats. Det handler ikke om nødvendigvis å bruke så mye tid og penger, men du må se på dine strategiske valg og bli bevisst på dine opsjoner og konsekvensen av valgene du foretar, utdypet den tyske professoren for oss før han gikk opp på scenen for å bli med i pandeldebatten.

Han var svært imponert over hvordan norske vekstlokomotiver som Remarkable, Cognite og Autostore hadde løst sine IPR utfordringer. De tre kvinnelige talerne, Ingvild Erdal fra reMarkable, Jenny Sveen Hovda fra AutoStore og Christine Tønsberg Nilsen fra Cognite AS imponerte slett ikke bare vår tyske professor, hele salen lot seg imponere og visst var det interessant å høre hvordan disse tre flotte norske selskapene som alle har global suksess ivaretar IP verdiene på innovativt vis.

Patentstyrets sjef, Kathrine Myhre pekte på et sentralt problem i debatten som avsluttet den faglige delen: For mange norske virksomheter våkner for sent opp når det gjelder behovet for å ivareta og beskytte de immatrielle verdiene – og slikt kan være dyrt. Vi søler faktisk bort store verdier gjennom å adressere dette for sent, – og i for liten grad, sa Patentstyretsjefen og de andre deltagerne i panelet nikket.

Det er som kjent for sent å stenge stalldøren etter at hesten har løpt avgårde. Her har norske startups og scaleups en vei å gå.

Du kan lese mer om dette på Patentstyrets egne sider.