Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Næringsministeren vil ha gigabatterifabrikker

I forrige uke skrev vi om regjeringens store satsning på havvind som denne uken ble lansert med brask og bram på Vippetangen av både statsminister og intet mindre enn tre ministre.

-Jeg skal være ærlig å si at jeg hadde håpet på høyere ambisjoner og mer konkrete havvindplaner fra regjeringen. Men vi i Agder Energi er klare for å satse sammen med våre partnere både på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Første fase av Sørlige Nordsjø II skal nå produsere 7 TWh strøm som vil gå til fastlandet. Og det er kraft som industriprosjekter her på Sørlandet trenger – som Morrow batterifabrikk, sier Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi i en kommentar.

-Havvindprosjektet ScotWind ble historisk da skotske myndigheter for noen uker siden offentliggjorde at 17 konsortier har blitt tildelt lisens. Den totale kapasiteten blir på hele 25 GW – som er fem ganger større enn Norges planlagte 4.500 MW i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. I tillegg er debatten om neste konsesjonsrunde allerede i gang i Skottland.

-Åpningen av Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for fornybar energiproduksjon viser vi at vi er i gang, men så lenge det fremdeles er snakk om forholdsvis små arealer og konsesjonsprosessene går tregere enn i våre naboland risikerer vi å bli utkonkurrert i det som anslås å bli en av de viktigste og raskest voksende energikildene fremover.

-Dersom ikke regjeringen øker ambisjonsnivået og gjennomføringstakten risikerer vi å gå glipp av en historisk industrimulighet og viktige arbeidsplasser for Norge, avslutter Syvertsen sin kommentar.

Et område hvor både Agder Energi sjefen og næringsministeren er enige ble også tatt opp av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Spiller vi kortene riktig kan Norge bli en stor aktør internasjonalt innen batteriproduksjon. Jeg jobber for at gigabatterifabrikkene skal etableres i Norge, sa Vestre og varslet at en nasjonal batteristrategi er like om hjørnet.

Arbeidet med en batteristrategi som bidrar til å realisere det norske verdiskapingspotensialet, var noe av det første næringsministeren tok tak i. Nå vil han ha norske aktører på banen.

– Det er svært viktig at norske aktører posisjonerer seg i en nordisk og europeisk batteriverdikjede. Det inkluderer blant annet tilgang på nødvendige råvarer, produksjon av batterikomponenter, anvendelse av batterier innenfor transport, industri og andre bransjer, og resirkulering av brukte batterier. Men det haster om vi skal ha mulighet til å ta markedsandeler i et raskt voksende marked. Derfor må vi satse nå, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Omsetningspotensialet i norsk batteriverdikjede er anslått til å kunne bli 90 milliarder kroner i 2030. Det er større enn eksempelvis både havvind og hydrogen til sammen.

– Batterier er et av seks sentrale satsingsområder i regjeringens grønne industriløft og Norge har streke forutsetninger for å lykkes langs hele batteriverdikjeden. Vi må legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge. Batteristrategien blir viktig i denne sammenhengen, sier næringsminister Vestre.

Allerede har flere batteriinitiativ sett dagens lys i her til lands. Blant dem er Skaland Grafitt og Freyr i nord, Beyonder og Corvus i vest, Hydrovolt i øst og Morrow i sør. Og ambisjonen er at det skal bli flere. Regjeringens nye batteristrategi er i siste fase. De neste ukene vil arbeidet inkludere dialog med aktører i næringen og andre interessenter.

Den endelige batteristrategien legges frem i løpet av våren 2022.

Vil tiltrekke seg privat kapital

Regjeringen vil sikre rammebetingelser som gjør næringslivet i stand til å være internasjonalt konkurransedyktig, og vil utvikle en komplett verdikjede for norsk batterinæring. Det inkluderer virksomhet innen råmaterialer, batterikomponenter og utnyttelse samt innsamling og resirkulering.

– Regjeringen ønsker å legge et løp som er kraftfullt nok til å tiltrekke den private kapitalen som må til for å få opp fabrikkene i Norge. Vi skal sørge for arealer, krafttilgang, utdannelse av de rette menneskene, eksportfinansieringsordninger, konkurransedyktige tilskuddsordninger og aktiv bruk av det statlige eierskapet, sier Vestre.

Regjeringen må peke ut en tydelig retning

Det er allerede etablert et betydelig kunnskapsgrunnlag på batterifeltet av Prosess21, Energi21, NHO, Norsk Industri, Nordisk Ministerråd og andre, men det mangler tydelige signaler om retning.

– Batteristrategien vil oppsummere kunnskapsgrunnlaget vi har, og konkretisere regjeringens ambisjoner. Vi skal legge frem en operativ handlingsplan som skal bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte. Norge har viktige fortrinn, vi har fornybar kraft, kritiske råvarer og industriell kompetanse, sier næringsministeren.

Det slår oss likevel at mens politikere prater så er svenskene allerede i produksjon med sin gigantfabrikk NorthVolt, så vi i InnoMag håper som Agder Energi sjefen på en skikkelig satsning, ikke bare svulstige ord som dekker over at man ikke tør å satse på innovative løsninger.

Om sportshelter, SuperBowl og suppegjøker

I en uke hvor vi alle skulle juble for de nye sportsheltene har en gammel sportshelt tråkket i en sveitsisk salat og det ikke bare skiskyttere som nå skyter Bjørn Dæhli’s sitt veivalg sønder og sammen. Borte er vinterhelten og entreprenøren med egen kleskolleksjon. Igjen står skatteflyktningen som vinker farvel til norske idealer.

Hans forbrytelse er at han ønsker å redusere skatten, omtrent slik som store offentlige norskeide selskaper og andre idrettshelter har gjort i en årrekke. Skihelten Aksel Lund Svindal har stille og rolig flyttet hjem etter mange år i alpene og Både Petter Solberg, Thor Hushovd, Kjetil Andre Aamodt og Lasse Kjus har i mange år «skattet» til skatteparadiset Monaco, uten at det har gått ut over deres norske heltestatus. Dæhli’s generaltabbe var nok at han på lik linje med en rekke av Norges beste bedriftsledere turte å peke på at den norske formuesskatten virker urimelig, – mer skal som kjent ikke til før rullgardinen ramler ned for store deler av norske synsekorpset.

Kanskje politikerne som nå roper om gapestokk, i stedet tok seg tid til å stille seg spørsmålet om hvorfor vi skal heie på et regime som straffer nordmenn som skaper verdier. Det vil si, enkelte verdiskapere slipper unna og heies frem. Arbeiderpartiet og SV gikk for tredve år sammen og ga norske skipsredere 0,5% i skatt med begrunnelsen at de hadde så sterk global konkurranse, – og det vedtaket står av en eller annen merkelig grunn fortsatt. Lottogevinsten er for øvrig også skattefri så moralen norske politikere åpenbart ønsker å avle frem er tvilsom.

Som Kristin Clemet spør i en utmerket kronikk i Nettavisen denne uken «Tenk om vi, i stedet for å ha så mange nedlatende og sarkastiske kommentatorer og politikere, hadde hatt en regjering som var litt nysgjerrig på hvorfor Bjørn Dæhlie flytter, og som hadde invitert han til en samtale uten en haug med journalister og kommentatorer på slep. Kanskje det var noe å lære? Godt poeng synes vi.

Underveis til et foredrag i Raufoss denne uken ble vi også kjent med Senterpartiets radioreklamekampanje for å få folk i Innlandet til å forstå at de burde stemme for oppløsning av Innlandet som fylke – hvor lavt kan man synke som parti spør vi?

I Bejing har vi fått olympiske medaljer i to av de mest ulike idrettene vi kan tenke oss, ufarlige Curling hvor ekteparet Kristin Moen Skaslien (36) og Magnus Nedregotten (31)har kostet og kost seg på glattisen og i den alt annet enn ufarlige Big Air finalen hvor Birk Ruud imponerte stort og sikret Norges andre gull i freeski natt til onsdag på en overbevisende måte. Da Birk dro på med sitt siste hopp var han allerede mester, men få fikk med seg at samtlige dommere ga ham stilkarakteren 69 og beviste med det at freeskisporten har beholdt det litt rampete og humoristiske selv om de nå er en del av OL-sirkuset.

La oss for ordens skyld legge til at 69 ikke bare er betegnelsen på en velkjent sexstilling, det er også et signal om at humor litt på kanten fortsatt er lov. Vi er usikre på om kineserne forstod spøken, men vi er helt sikre på at freeskiere verden smilte litt ekstra.

Olympisk gull i urent trav må gå til rallykjører Henning Solberg og banksjefen i Askim & Spydeberg Sparebank, Rune Hvidsten som denne uken ble sparket etter en artikkelserie i Finansavisen hvor det grundig avsløres at de to parhestene har holdt på med så mye tvilsomme transaksjoner at Sicilias mafia ville blitt grønne av misunnelse. De to naboene har åpenbart samme respekt for alminnelig etikk og folkeskikk som kaptein Sabeltann har til ligningsvesenet. Kudos til Finansavisen som synliggjør hvor etisk uansvarlig enkelte oppfører seg!

I USA er amerikanere flest like opptatt av Vinter-OL som Elton John er av damer, – der borte handler det meste om SuperBowl finalen som går av stabelen søndag. I år er det Los Angeles Rams og Cincinnati Bengals som skal møtes på det som tilfeldig nok er Rams hjemmestadion. Artig nok vil tavlen vise at rambukkene fra Los Angeles er bortelaget, men tatt i betraktning at laget i mange år hadde hjemmebase i St Louis er det lite som overrasker oss i et pengestyrt USA. Vi sliter dog med å se Rosenborg flytte fra Lerkendal og bestemme seg for å bli Drammens nye storlag, – selv om det jo ville løst Torbjørn Jaglands dilemma fra den gang han var statsminister og gjorde blemmen å vise Strømsgodsets supporterskjerf den ene uken og Rosenborg skjerfet et par uker senere. En tabbe idrettsinteresserte nordmenn nok aldri vil tilgi ham helt.

Super Bowl handler jo slett ikke bare om sport, reklamesnuttene på 30 sekunder selges for 6 millioner dollar, omtrent 50 millioner kroner, ifølge NBC. SuperBowl finalen følges av over 100 millioner verden rundt og er langt større enn Beijing OL for de fleste utenfor Norden. Ifjor brukte GM sine dyrkjøpte sekunder på Will Ferrrell som lagde litt moro med Norge, men svaret fra Universitetet i Agder var langt morsommere. Du kan se innslaget her.

Trofaste lesere vil kanskje savne våre skriverier om Donald Trump, USA’s største suppegjøk og desidert farligste president noensinne. Denne uken tok endelig republikanernes mektige mann, Mitch McConnell et verbalt oppgjør med partifeller og sa det som sies burde; Nemlig at stormingen var et voldelig opprør der målet var å forsøke å hindre en fredelig maktovertakelse fra en administrasjon til en annen etter et legitimt valg.

For å si det med den kjente Horror forfatteren Stephen King: Donald Trump is worse than any horror story I’ve written!

Ukas tristeste nyhet er meldingen om at puben Ye Olde Fighting Cocks i St. Albans nord for London som nå legges ned, – den har holdt det gående i over 1200 år. Det sies at innovasjonskraften er destruktiv overfor alt bestående, i dette tilfelle må vi dessverre si oss enig. Forøvrig har engelskmennene denne uken blitt opplyst om at de fleste og viktigste valgene i realiteten tas av Carrie Johnson, Boris sin tredje og 33 årige kone. Ikke rart party faktoren er høy der borte…

Ukens innovasjonsblomst går ti professor Tor W. Andreassen fra NHH som nærmest på egenhånd har fått på plass en norsk innovasjonsindeks som ser på innovasjon med kundenes briller på. Vi tror ikke helt på at IKEA er Norges mest innovative virksomhet, men innser at IKEAS’s kunder opplever det slik. Du kan lese saken her.

Happy Friday og riktig god helg!

 

Året 2021 – preget av mange panikkinnovasjoner

Innovasjonsåret 2021 viser at bedriftene har kjempet en hard kamp for å overleve. Panikk-innovasjoner har vært løsningen for mange.

Resultatene fra Norsk Innovasjonsindeks 2021 foreligger og bildet er klart: Mange virksomheter har kjempet en hard kamp for å overleve. Det har vært mange «panikkinnovasjoner», som vil si at bedrifter har enten innovert for å bli mer effektive eller utviklet nye produkter eller tjenester for å erstatte tapte inntekter, sier professor Tor W. Andreassen til oss. Denne uken lanserte han norsk innovasjonsindeks som henter inn 23 000 svar fra norske kunder gjennom hele året.

Vi ber han utdype poenget med panikkinnovasjoner, og han svarer ivrig:

-Undertøyprodusenten Janus begynte tidlig å produsere munnbind. Spritprodusenten Arcus blant andre, begynte å produsere hånddesinfeksjon. Kundene opplever ikke dette som innovativt i tradisjonell forstand. I innovasjonsindeksen er det totalt sett ingen vesentlige endringer fra 2020 i tre viktige indekser: kommersielle-, sosiale-, og digitale innovasjoner.

-Men for to av indeksene – kommersiell og sosiale innovasjoner – er det en underliggende negativ trend fra lave tall som er vesentlig. Det er svært problematisk.

-Den flate utviklingen fra 2020 kan i tillegg til panikk-innovasjoner også skyldes at pandemien virker negativt på folks sinnstilstand og dermed på resultatene. Folk er slitne. I tillegg kan økt digital kompetanse i befolkningen ved å leve digitalt profesjonelt og sosialt, øke kundenes forventninger til digitale innovasjoner, forklarer Andreassen oss.

-Studier som DIG-kollegaene Lasse Lien og Bram Timmermans har gjennomført, rapporterer at norske ledere av store og små virksomheter har gjennomført en rekke innovasjoner i 2021. Dette bekrefter at innovasjonene har vært mer panikkartet for å overleve på kort sikt enn strategiske for å posisjonere virksomheten for fremtiden.

-Panikk-innovasjoner handler om å innovere i produksjon og administrasjon for å bli mer effektive fremfor å tilføre kundene verdier i form av verdifulle løsninger. Slike interne innovasjoner legger ikke kundene merke til. Panikk-innovasjoner kan også være at man hurtig utviklet nye produkter eller tjenester for å skape nye inntekter som erstattet tapte inntekter. Kundene opplever dette som agilt, men ikke innovativt i tradisjonell forstand.

Det er når tidevannet går ut at man ser hvem som har svømt naken, er et uttrykk som beskriver innovasjonsåret 2021.

-Det er liten endring i toppen på de tre indeksene over de årene vi har gjennomført målingene. Dette er i tråd med forskningslitteraturen som sier at de dyktige virksomhetene også er dyktige under vanskelige vilkår som for eksempel en pandemi. De som slet før pandemien, sliter enda mer nå og driver i stor grad en kamp om å holde følge med i utviklingen eller unngå å falle ut av markedet.

Mye tyder derfor på at norske forbrukerorienterte virksomheters oppgave fremover blir å innovere for å prøve å ta igjen fronten, mer enn å drive innovasjonsfronten. Frontrollen vil i større grad bli tillagt de digitale og globale aktørene som for eksempel Amazon innen varehandel, Google og Facebook innen media, og Airbnb innen hotell/overnatting.

Her er noen av hans funn fra 2021:

  • Varehandel og strømleverandører er de bransjene med størst %-vis tilbakegang
  • Ingen bedrifter har en positiv endring i kommersielle innovasjoner (> +5%-poeng): Fire har en negativ endring. IKEA rangeres høyest av kundene.
  • Av seks virksomheter med en positiv endring i digitale innovasjoner (> +5%-poeng), er fire offentlig eid (NRK, NAV, Vy og Ruter). Tre med nedgang er innen varehandel. Sbanken rangeres høyest av kundene.
  • Ti virksomheter har en negativ endring i sosiale innovasjoner (> -5%-poeng). Seks er fra varehandel. Tre har en positiv endring (> +5%-poeng). Stormberg rangeres høyest av kundene.
  • Fire virksomheter er inne på alle tre ti-på-topp listene: Altibox, Finn.no, Sbanken, og Telenor Mobil.

 

Norsk innovasjonsindeks

  • Skiller mellom tre indekser: Kommersiell innovasjonsindeks, Sosial innovasjonsindeks og Digital innovasjonsindeks. Ble først lansert i 2016.
  • Indeksene henter inn 23.000 svar fra kunder gjennom hele 2021 og måler omtrent 90 bedrifter i 20 bransjer som er viktig for husholdningenes utgifter.
  • Kommersiell innovasjonsindeks måler bedriftenes totale innovasjonsevne sett fra kundenes opplevelser. Sosial innovasjonsindeks måler hvorvidt kundene ser på bedrifters innovasjonsaktiviteter som nyttige for samfunnet og fremmer bærekraft. Digital innovasjonsindeks måler hvorvidt kundene ser på bedrifter som digitale, i hvilken grad de benytter bedriftenes digitale løsninger, og om de opplever at bedriftene er innovative i sine digitale løsninger.
  • Indeksen er utviklet ved NHH. Den er tatt i bruk i USA, Belgia, Spania, Sverige, Danmark og Finland.

Det grønne skiftet er umulig uten innovasjon

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Per-Egill Frostmann, Internasjonal ledercoach, forfatter, foredragsholder og bedriftsrådgiver


Det virker som om det vellykkede innovatører har felles er en manglende evne til å gi opp. De har sisu, de holder ut. De står i vanskelighetene uten å gi opp. De har viljestyrke.

Utgangspunktet for denne artikkelen er Albert Banduras tenkning om selvopplevd mestringsevne og Carol Dwecks innovative teori om statisk og vekstorientert tenkning (growth og fixed mindsets). I tillegg kommer vi ikke utenom noen ord om viljestyrke.

Innovasjon – om å holde ut

Først må jeg definere hva jeg mener med innovasjon eller nyvinning. I prinsippet er det ulike former for innovasjon. Den første formen (som innovasjon betraktet) er kontinuerlig og gradvis forbedring eller LEAN om du vil. Her skjer nyskapingen sakte, men den kan ha betydelig økonomisk gevinst. Denne formen, effektivitetsinnovasjon, oppstår typisk i metningsfasen av en industris livssyklus. Den neste er formen er forbedringsinnovasjoner. Vi forbedrer og oppgraderer produkter og tjenester gjerne ved hjelp av nye teknologier. Den siste formen er radikal innovasjon; det vil si forvandlings (transformerende) – og markedsskapende innovasjoner. Her får vi helt nye forretningsmodeller, nye typer av kunder og det er her det skapes mest verdi og etterhvert nye arbeidsplasser. Det er denne formen for innovasjon som kalles disruptiv.

Det kan se ut til at vellykkede nyskaper/ innovatører har noen helt spesielle drivere felles. Jeg tenker da ikke på hverken kundeforståelse,teknologisk briljans, spesielle lederferdigheter eller markedsføringsevner. Nei, det de har felles er en manglende evne til å gi opp. De har sisu, de holder ut. De står i vanskelighetene og har viljestyrke. Et godt eksempel er Sir James Dyson som laget 5127 prototyper av sin første radikale støvsuger, prøvde å lisensiere den gjentatte ganger til ledende støvsugerprodusenter, før han endelig fikk suksess. Han ga aldri opp! Det fortelles at Amazon gjennomfører mer enn 12.000 forretningsmodell eksperimenter hvert år. Bare noen veldig få er vellykket.

Kilde: tidligere professor Clayton Christensen ved Harvard.

Her er 2 forklaringsmodeller for hvorfor:

I organisasjonspsykologien har vi lenge vært klar over og benyttet Albert Banduras arbeide om hvorfor det er slik at noen mennesker gir opp og hvordan andre ikke gjør det. Hans teori; kjent som selvopplevd mestringsevne – (SME er forkortelsen), kan hjelpe oss alle til å bli mer effektive innovatører.

Selvopplevd mestringsevne dreier seg om troen på din evne til å få noe til. Din opplevelse av SME spiller en stor rolle i hvordan du nærmer deg dine mål og utfordringer. Med andre ord så vil mennesker med høy SME i større grad se en vanskelig oppgave som en utfordring de kan løse fremfor noe som skal unngås. Flere studier av “entrepreneurial intention” fra USA, viser at når noen tenker på å ta en nyskaperrisiko så går de gjennom tre faser og tanker:

1. Tror jeg at dette vil virke?

· Når jeg gjør dette vil det føre til det positive resultatet jeg er på jakt etter?

2. Er det sosialt akseptabelt?

· Vil andre synes jeg er dyktig eller vi de le av meg?

3. Tror jeg at jeg kan klare det?

· Kan jeg gjøre det jeg må gjøre for å få det resultatet jeg er på jakt etter?

Albert Bandura brukte mesteparten av karrieren sin til å utforske dette siste spørsmålet: klarer jeg det?

Det virker som om enkelte mennesker tror at de er offer for de situasjonene de havner i. Andre er mer engasjerte og tror de kan påvirke sin egen situasjon. Dette ser vi bla i resultatene fra mange studier av engasjement i store og små organisasjoner. Ledelsesforskere ved NTNU fant at de de studerte hadde selvtillit nok til å handle selv når det var kaos. De gjorde noe selv om de ikke hadde kontroll, og de var åpne for andre løsninger. De tålte å operere under usikkerhet.

Ta tak i potensialet

Når du som leder forstår og gjør noe med hva det er som stopper folkene dine fra å føle at de har betydning, da blir organisasjonen din mer effektiv, den skaper mer vekst og verdi. Du låser samtidig opp dine ansattes kreative potensiale og bidra til å skape et mer meningsfylt og engasjert liv.

Bandura tenker seg at det er fire faktorer som henger sammen som hjelper mennesker til å slutte med å føle seg som offer.

1. Selv-vurdering

Lag et sett med mål (Bandura foreslår at vi har et langsiktig mål og et kortsiktig mål). Deretter trenger du å ha tilstrekkelig selvoppmerksomhet til å evaluere om du når målene dine.

2. Selv-observasjon

Vær dønn ærlig når du observer dine egne prestasjoner, glem ikke de områdene hvor du underpresterer. Be om tilbakemelding fra noen du stoler på vil fortelle deg sannheten. De beste i toppidretten er usedvanlig gode på dette.

3. Selv-tilpasning

Tilpass din adferd basert på din egenevaluering av om adferden din fører deg til målene dine.

4. Selv-opplevd mestringsevne

Du må tro på din evne til å ha den adferden som skal til for å skape resultatene du ønsker.

Carol Dweck’s teori om dynamisk og statisk tenkning

Carol Dweck kom med ideen om at det er en forskjell på en fastgrodd innstilling (fixed mindset) og en vekstorientert innstilling (growth mindset). Mennesker med en fiksert innstilling tror at deres kapasitet er fast fordi de ikke kan (eller vil) øke sine kompetanser. Mennesker med en vekstorientert innstilling tror at de kan lære og forbedre seg gjennom trening, utvikling og erfaring. De griper derfor tak i utfordringer og prøver å håndtere dem gjennom økt mestring. Motsatsen er de med fast innstilling som er prestasjonsorienterte og som etterstreber den umiddelbare og kortsiktige belønningen.

Viljestyrke

Hvordan er det å ta beslutninger? Gjør du det lett for deg selv, velger minste motstands vei og stoler på at intuisjonen hjelper deg med kjappe og enkle valg? Eller kobler du inn de langsiktige konsekvensene – bruker tilstrekkelig med tid på beslutningen? Dette krever selvdisiplin, og at du er trygg på deg selv. Viljestyrke betyr i praksis at du klarer å ta valg. Vi kommer altså ikke utenom viljestyrken.

Det ser ikke ut til at det er slik at vi enten tenker, føler, husker eller lærer. Vi er engasjert i ulike mentale prosesser samtidig. Følelser spiller en stor rolle når vi tar beslutninger og våre følelser inneholder mange feilkilder. Som Daniel Kahnemann har vist så prioriterer vi ofte kortsiktig nytelse (fordi jeg fortjener det). Vi trenger derfor å hjelpe hjernen vår til å gjennomføre gode og reflekterte beslutningsprosesser samtidig som vi minimerer alle automatiserte feilkilder. Dette er svært krevende; når det blir for mye data eller stress klarer ikke de fremre områdene av hjernens frontallapp (pannelappen) å håndtere informasjonen og dermed tar vi lettere feilbeslutninger.

Team

Team er den mest avanserte formen for innovasjonsarbeid. Team krever mye av komplementære og tverrfaglige ferdigheter, psykologisk trygghet, klare felles mål og oppgaver. Team kan jobbe sammen virtuelt på tvers av tid og organisatoriske grenser. Teamarbeide krever en vekstorientert innstilling (growth mindset). For at teamet skal være effektivt må deltakerne ha en felles forståelse av hva de skal oppnår av resultater, ha evne

og vilje til å arbeide i koordinert samarbeide og ha teammedlemmer og en kontekst som fremmer de gode resultatene (og den psykologiske tryggheten til å gjøre feil) og arbeidsprosessene.

Om innovasjon

Hvis vi setter sammen teoriene til Bandura og Dweck med litt kunnskap om viljestyrke, så får vi en ganske enkel og overbevisende modell for hva det vil si å være innovativ, nyskapende og mestringsorientert.

Velg handling!

Når du ser et problem eller mulighet, velg handling først. Du ser kanskje en løsning som kan virke, du ser handlingene som sosialt akseptable og du ser at du er i stand til å gjøre det.

Evaluer prestasjonen din!

Så trenger du tilstedeværelsen og oppmerksomheten til å kjenne igjen om det du gjør virker eller ikke. Dette krever at du evner å evaluere din egen innsats opp mot et mål, at du observer din egen adferd, at du vurdere om dine handlinger virker og tro på at du er i stand til endre din egen adferd.

Tilpass deg!

Til slutt må du justere din adferd. Du prøver ut noe nytt uten å bruke for mye tid på å synes synd på deg selv eller gå i fornektelse når det går galt. For det vil gå galt. Mange ganger.

Ikke gi deg!

Hvis du ønsker å drive frem innovasjon må du ha tålmodighet til å gjennomføre disse tre trinnene:

• Klargjøre dine mål: et langsiktig og mer overordnet mål og de milepælene du må gjennom for å komme dit.

• Overvåke innsatsen din, kjenn etter om det du gjør virker eller ikke.

• Justere eller vend om hurtig om du kommer bakpå for å sikre at du tar igjen det tapte slik at du klarer å bryte mållinjen.

Dette er en mental- og emosjonelt drevet prosess som aktiverer viljestyrken din. Dette kan de aller fleste lære. Utsett deg selv for (langt) færre valgsituasjoner. Viljestyrke ser ut til å være en begrenset ressurs, derfor er rådet: Ikke bruk viljestyrke på det du ikke kan gjøre noe med.

 

Open Innovation Lab of Norway har invitert meg til å holde et innlegg om hvordan disse grepene smart implementert fører til en kultur som omfavner innovasjon og endring. De kaller innlegget en MasterClass og de er rause nok til å invitere inn deg som leser dette også, – så bli med og få verktøy og metoder som skaper reell involvering og lærer deg både å gi mer konstruktiv feedback og feedforward.

Les mer og meld deg på her.

Klokt om nyskjerrighetens kraft…

Nysgjerrighet er en forutsetning for å få nødvendig innsikt til å lede i en verden i hurtig endring. I mange bransjer og miljø erkjennes nå nysgjerrighetens kraft på både operativ ledelse og forretningsmessig fremgang for virksomheter.

Vi står midt i et skifte og de som vil henge med må konstant være på alerten. Jeg har tidligere påstått at fremtidens mest vellykkede ledere må være utpreget tydelige, rettferdige og fremtidsrettet. Den viktigste egenskapen for å få dette til er kanskje nysgjerrighet. Jo større kunnskap om hva som driver en medarbeider, desto lettere er det å tilrettelegge for at disse menneskene lykkes og trives i virksomheten

Er du nysgjerrig er du sannsynligvis god til å stille spørsmål og lytter for å forstå svarene. Et av de anerkjente coaching-selskapene i USA, Velocity, hevder at felles for verdens mest vellykkede ledere er deres hyppige bruk av spørsmålet: «Hvorfor?». De søker muligheter og løsninger når uforutsette hindringer dukker opp.

Fler og fler blir bevisst på viktigheten av å finne engasjement, lidenskap og motivasjon på jobben. Jakten på anerkjennelse, mestring og mening også drevet av nysgjerrighet. Nysgjerrighet forbedrer også beslutninger fordi det stimulerer følelsen av selv å ha innhentet informasjonen som danner beslutningsgrunnlaget. I tillegg skaper nysgjerrighet styrke gjennom den naturlige søken etter problemløsning og mening fremfor usikkerhet og tvang.

De amerikanske forskerne Cohen og Harrison går så langt som å hevde at fremtiden vår avhenger av vår nysgjerrighet. Den åpner for muligheter som hjelper oss å møte de utfordringene vi står overfor.

Du har sikkert selv sett eksempler på hvem som får sentrale roller i et arbeidsmiljø eller i andre felleskap. Ofte er det de med høyt engasjement som stiller spørsmål og er med på diskusjoner som skaper varige verdier. De tør å stille spørsmål andre synes er unødvendige og kan også formulere «hvorfor» de spør. Dette gir ledere, kolleger og kunder innsikt i deres nysgjerrighet og virker samlende og skapende.

Det kan oppleves som en trussel at enkelte er nysgjerrige og stiller mye spørsmål. Blander de seg bort i ting de ikke har noe med? Er de kun ute etter å kverulere? Ønsker de å fremstå som viktigere enn de egentlig er?

Her er det viktig at ledelsen setter fokus på det som er viktig og prioriterer hvilke saker som skal få oppmerksomhet.

For ledere er nysgjerrighet et godt verktøy. Still heller et spørsmål for mye enn et for lite. Oppfordre medarbeiderne til å bruke sin nysgjerrighet og tørre å stille spørsmål. Det kan utvikle både medarbeiderne, felleskapet og forretningsmodeller med god inntjening. Vi vil tross alt videre og for en fremtidsrettet leder kan egen og andres nysgjerrighet være effektivt for å møte fremtiden.

Slik kan ledere dra nytte av egen og andres nysgjerrighet:

 

1. Vær tydelig.

De som kjenner deg, stoler på deg og vet at du er forutsigbar. Sørg for å vær tydelig på våre målsetninger (hva skal oppnås), våre ønskede resultat (hvorfor skal vi oppnå målsetningene) og vår strategi (hvordan vil vi nå ønskede resultater).

Når alle har eierskap til samme mål skapes engasjement, trygghet og fellesskap. Det oppstår et naturlig engasjement og ønske om å lykkes.

Vær tydelig på hva som er «innafor» og unngå at noen går i «lage-lyder-fella».

 

2. Vær en rollemodell som tør.

Ekstraordinære resultater oppnås gjennom nytenking og innovasjon. Gå foran som et godt eksempel og vis at det er lov å være nysgjerrig og tenke nytt

 

3. Vær tilgjengelig og skap personlige bånd.

Sørg for at dine medarbeidere føler at du er sammen med dem. Dette gir en følelse av fellesskap og muligheter. Din nysgjerrighet gjør at du vet hva som skjer i miljøet og kan manøvrere deretter.

Tillat deg selv å utvikle gode relasjoner med «flokken». Fortell og vis hvem du er. Be om hjelp og kreative innspill når du selv står fast. Det skaper tillit og dine medarbeidere vil åpne seg om sine drømmer og sårbarhet.

 

4. Gi anerkjennelse, belønning og oppmuntring.

Verdsett de som stiller gode spørsmål og kommer med fornuftige betraktninger. Skap en kultur som oppfordrer til å være nysgjerrig og iderik.

Vis din genuine interesse gjennom å være en interessert leder. Vær respektfull og gi anerkjennelse når du kan, -og ikke stjel andres gode ideer. Søk lønnsomhet gjennom din søken etter de ansattes evner og ferdigheter.

 

5. Dyrk entreprenørskap.

Skap nye konsultasjoner og teambuilding. Gi støtte og slipp løs skaperglede basert på individuelle styrker og samhandling.

(Foto:Pixabay)

Som leder er det viktig å oppmuntre til nysgjerrighet hos medarbeiderne for å få frem gode ideer. Gi tilbakemeldinger gjennom saklig ros og ris som skaper eierskap og mot til å komme med gode innspill. Sammen er vi sterkere og alle bidrag for utvikling og problemløsing bør anerkjennes. Læring skjer gjennom å prøve og feile. Nettopp derfor er nysgjerrighet en spore til inspirasjon og fremdrift.

Vi lever i en hverdag med historisk hurtig teknologisk utvikling og uforutsette hendelser som påvirker oss i stor grad, som Covid-pandemien vi alle tar en del av. Det er viktig å forholde seg til de faktiske forhold for å fatte hurtige beslutninger og forutse mulige konsekvenser av disse. Som nevnt er nysgjerrigheten vår en sterk kraft som kan hjelpe oss med å velge smart.

Jeg tror nysgjerrigheten er en nødvendig kraft som bør aksepteres for å lokke frem de gode ideene og forbedringene for økt verdiskaping.

(Foto:Pixabay)

Nysgjerrighet åpner for nye forretningsområder, alternativer til det etablerte og nye lønnsomme muligheter man tidligere har oversett gjennom de tradisjonelle tankemønstre. Å søke og utforske nye eventualiteter kan lede til forbausende fremgang.

 

Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du informasjon om Ingar Bakken.

Om Kina-år, kulesår og kulturkrasj

Mens vi her hjemme denne uken forsiktig bladde over til februar, gikk en stor del av verdens befolkning i gang med en heidundrande feiring av det nye måneåret. Den feiringen skal vare frem til 16. februar, – snakk om fest!

I Kina og store deler av Asia er det inngangen til Tigerens år som feires. I følge folketroen er dette et år for å være modig og energisk. Imidlertid kan tigre som kjent også være en smule impulsive og vanskelige å styre. I følge folketroen der borte er årsaken til at vi i år feirer tigerens år fordi Buddha iinviterte alle verdens dyr inn til fest på nyttårsaften. Det var imidlertid kun tolv dyr som møtte frem, og etter rotta og oksen var det tigeren som svingte innom. Buddha var så takknemlig for at han slapp å feire alene at han belønnet dyrene som møtte opp med å gi dem den gave at de hver skulle få herske ett år hver, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.

I dag starter også Beijing OL, og mens norsk presse er mest opptatt av hvem av Norges 81 deltagere som har testet positivt for Covid-19 viruset, vil vi i stedet trekke frem at kineserne har tenkt både gjenbruk og bærekraftig. Åpningsermonien foregår i samme fugleredeaktige arena som ble benyttet til sommer OL åpningen og svømmestadion har de rett og slett islagt og den benyttes nå til curling. Faktisk vil alle de 26 ulike stadionene kun benytte fornybar energi. Alle bilene som skal frakte deltagerne er selvsagt både kinesiske og elektriske, –  og til og med OL flammen vil for første gang være basert på hydrogen. Kineserne hevder derfor at dette OL vil være det første karbonnøytrale vinter-OL. Så gjenstår det selvsagt å se om Kina vil imponere oss eller om vi vil bli utsatt for avansert statlig sportsvasking.

Ukjent med begrepet sier du? Da har du ikke fulgt med, verbformen av ordet, «sportsvaske», ble kåret til årets ord av Språkrådet ifjor.

Det handler selvsagt om å arrangere sportsbegivenheter i et forsøk på å lede oppmerksomheten bort fra menneskerettighetsovergrep. Nå er jo ikke sammenblandingen av sport og politikk noe nytt. Hitler’s forsøk på å vise frem den ariske rases overlegenhet under OL i 1936, står fortsatt som beviset på hvor galt det kan gå når de olympiske leker blir verktøy for autoritære verdier og propaganda. Beijing OL‘s motto er sammen for varig fred, men mange land velger likevel å protestere ved å ikke møte opp på åpningsseremonien.

Her hjemme seiler Høyre frem som landets desidert største parti i NRK’s siste meningsmåling som kom denne uken, men for velgere som har revurdert valget av stemmeseddel i september er det nok ingen angrefrist, – og vi skal sannsynligvis leve med Støre‘s statsråder som med noen hederlige unntak er travelt opptatt med å skru tiden tilbake i nesten fire år til. Denne uken er det Viken og nesten 500 millioner som skal ofres, uten at vi klarer å forstå hvorfor dette skaper en eneste fordel for folk flest.

Kanskje angrefrist hadde vært en god ide?

For øvrig går Norge som en kule, og tro det eller ei ble det solgt hele 181 elektriske Porscher i Norge i januar, og det er i følge Opplysningsrådet for veitrafikk flere enn totalt antall solgte biler som krever bensin. Tydeligere kan vi ikke beskrive verken det store skiftet eller nordmenns gjennomgående gode økonomi. Det er ikke bare på veiene det går en kule varmt, også boligprisene stiger, faktisk er prisveksten i januar i år den sterkeste i boligprisstatistikkens historie, ifølge administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

Telenor, landets største telekomselskap har denne uken levert sine tall for 2021. Sjefen sjøl, Sigve Brekke var godt fornøyd med resultatene sa han på Dagsrevyen. Børsverdien sank likeel i løpet av et døgn med hele 11 milliarder norske kroner. Tydeligere kan ikke dagens aksjonærer synliggjøre sin skuffelse over at verdiene raseres, og DN‘s dyktige børskommentator Thor Chr. Jensen har regnet ut at mens børsen har gått som en kule har Telenor aksjonærene tapt over 66 milliarder de siste to årene. Nå har det jo stormet rundt Brekke også tidligere, da samme avis avslørte at han på sin CV regelrett løy, vi gjetter likevel på at han på neste styremøte tildeles nye kulesår.

Tirsdag åpnet statsminister Jonas Gahr Støre landet igjen, – men regjeringen beholdt meteren for å hindre smitte. Likevel gikk det kun 24 timer før sjefen selv ble observert på en bar i Tromsø i klart brudd på den samme metersregelen. Slikt får naturlig nok utelivsbransjen som sliter med å overleve til å reagere. Det er ikke alltid så lett å følge egne råd, for å si det med Henrik Ibsen:

Ja, tenke det; ønske det; ville det med; –
men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!

Som en liten trøst til både Sigve Brekke og Jonas Gahr Støre kan vi jo minne om at Boris Johnson visstnok sliter med det samme borte i England.

Vi minnes kongens tale i Shrek filmen;  «Some of you May Die, But it’s a Sacrifice I am Willing to Make»

I USA har den populære aksjeeksperten Cathie Wood som leder Ark Invest uttalt at innovasjon for tiden er på billigsalg, dette etter at flere av aksjene hun har satset andres sparepenger på har mer enn halvert seg i verdi, og det er store kjente selskaper som Tesla, RobinHood og Meta som har skuffet med store tap av milliarder av kroneverdier. Meta, som de fleste av oss fortsatt kjenner best som Facebook avslørte denne uken at de for første gang hadde færre brukere enn kvartalet før, – og for aksjonærer som ønsker å investere i vekstselskaper er slike tall omtent like velkomment som en Ugihrsk delegasjon på OL’s åpningsermoni.

Ukens innovasjonsblomst går til de som har hjulpet Mustafa Hasan til å bli i Norge, Norges nye sentralbanksjef (hvem det nå måtte bli) og ukens leder, Daniel Sunde Hansen som i intervjuet du kan lese her peker på utfordringen med å forene to kulturer i norske virksomheter.

Happy Friday og riktig god helg!

Det store kulturkrasjet – Fra periferi til senter!

Vi er i en tid med mange kriser, og en underliggende krise mange virksomheter opplever er kulturkollisjonen mellom de nye ideene som oppstår i periferien og dagens trygge, forutsigbare prosesser. Alt som er komplekst brytes ned i egne ansvarsområder med individuelle mål. Denne kulturen skapte effektivitet i en annen tid, i en verden som var stabil, men må ikke få lov til å råde grunnen alene, sier ukens leder.

– Ledere forventes å skape organisasjonskulturer som er innovative og effektive samtidig. Men innovative organisasjonskulturer er den rake motsetningen til effektivitetskulturen. De preges av eksperimentering og deling av kunnskap, der målet å lære raskere.

-Konflikter mellom effektivitetskulturen og innovasjonskulturen vil oppstå, og ledere har en tendens til å tro at de må gripe inn og løse konflikten. I praksis arrangerer de dueller mellom de to kulturene. Og effektivitetskulturen vinner som oftest, smiler Daniel mot oss.

Daniel Sunde-Hansen er fersk leder for Deloittes tankesmie, Center for the Edge i Norge. Forskningssenteret ble startet i Silicon Valley av to av verdens kanskje fremste innovasjonsguruer, nemlig John Hagel og John Seely Brown i 2007, og har så spredt seg til Australia, Asia og Europa, og er nå etablert i Norge.

Center of the Edge utforsker mulighetene som oppstår i randsonen mellom ny teknologi, nye forretningsmodeller og nye organisasjonsformer. Gjennom perspektiver og dialoger hjelper de ledere med å realisere de nye mulighetene.

Langsiktige strategier for transformasjon og ny vekst er ikke nytt for Sunde-Hansen, som kommer fra rollen som Head of Innovation i Deloitte Norge. Han vil bruke tiden på rollen som Center for the Edge-leder i kombinasjon med et nytt forskningsprosjekt som henger tett sammen med rollen: En doktorgrad på BI, i skjæringspunktet mellom strategi og ledelse, som bringer forskningen fra Center for the Edge inn i en norsk kontekst.

Det handler om mennesker!

-Innovasjon må involvere mennesker, vi kan ikke løse våre største utfordringer gjennom maskinlæring. Maskinene kan hjelpe oss å bli mer effektive, men foreløpig kan kun mennesker forstå sammenhenger. Og i en verden som blir stadig mer kompleks, kreves det fantasi.

-Så menneskene og vår fantasi er grunnleggende for å skape innovasjon?

-Vi er nødvendige elementer, mens maskinene kan bidra gjennom å være fantastiske hjelpemidler på en rekke områder. Vi vil i økende grad trenge både teknologi og mennesker som arbeider i nettverk for å kunne koble sammen nye systemer, og prøve oss frem til nye løsninger.

Den nye grafiske profilen deres ligner på en krystallkule – er det tilfeldig?

-Tja, humrer han ettertenksomt: Det er i alle fall slik at vi studerer det som skjer i periferien som vi mener vil forme verden på lang sikt. Deretter diskuterer vi dilemmaene og mulighetene i lys av dette med vårt nettverk av ledere og eksperter. Gjennom interaksjonen oppstår ideer som iverksettes. Så vi prøver å ikke bare spå fremtiden, men også bringe sammen uventede perspektiver som setter fart på transformasjonen.

 

Følelser er viktig

-Føle kan du gjøre på hjemmefronten, her driver vi business, høres stadig i forretningslivet. Hva sier du om det?

-Det er gammeldags. Mange antar at forretningsutvikling handler om rasjonelle avgjørelser, men mange banebrytende nyvinninger har blitt til ved tilfeldigheter. Samtidig kan man tilrettelegge for at denne typen tilfeldigheter kan oppstå. Et eksempel er den eksperimentelle og åpne kulturen ved forskningssenteret PARC, som resulterte i det grafiske grensesnittet som deretter inspirerte Apple. Steve Jobs og Steve Wozniak fant hverandre gjennom en felles interesse for å teste og utvide grenser. De lekte på kanten av loven. Dermed våget Apple bokstavelig talt å «tenke annerledes» enn de tradisjonelle selskapene. De demonstrerte en tilnærming til strategi som kommer til å bli stadig viktigere for å lykkes: Ikke forsøk å tilpasse deg markedet; form det.

-Kunnskap er et mye brukt begrep, men tenk litt over dette: Når har du virkelig forstått noe? Det krever en opplevelse, en praktisk interaksjon. Derfor kommer de store resultatene ofte først når vi er følelsesmessig involvert. Så vi prøver å skape engasjerende opplevelser som får frem begeistringen, forklarer Daniel oss.

-Det høres ikke ut som en veldig spesifikk vitenskap?

-Det blir stadig mindre rasjonelt å kun støtte seg på det rasjonelle. Når det er sagt, bygger vi på omfattende analyser. Men ved å koble disse med forskjellige perspektiver fra vårt nettverk blir uventede muligheter synlige. Maskiner kan brukes til å beskrive mulige fremtider, men vi mennesker er bedre til å se de større sammenhengene.

-Er det da slik at fremtiden tilhører de kreative?

-I høyeste grad, og denne typen fantasi og kreativitet risikerer å bli en mangelvare. Den teknologiske utviklingen blender oss med tanke på hvilke egenskaper som vil trengs i fremtiden. Siden teknologien former og gjennomsyrer samfunnet, virker det logisk at det som trengs for å lykkes med nyskaping er grunnleggende teknologiske ferdigheter. Men vanlig bruk av teknologi, eller grunnleggende kursing, minner lite om den engasjerte læringen som leder til innovasjon.

Deloitte Center for the Edge skal bidra til dette, ikke minst gjennom vårt varierte internasjonale nettverk av dyktige folk som er gode til å utfordre hverandre og lære sammen. Jo flere ulike perspektiver vi får inn i nettverket, desto større er sjansene for at man skaper innovative løsninger som kan bringe verden videre. Det kognitive mangfoldet er grunnlaget for store fremskritt.

Agder Energi utvikler flytende havvind i Nordsjøen

Agder Energi har inngått et partnerskap med Green Investment Group, en av verdens største investorer og utviklere av grønn infrastruktur. Målet er å delta i konkurransen om å utvikle havvind på Utsira Nord.

Utsira Nord (1,5 GW) er ett av to områder som norske myndigheter har åpnet for utvikling av havvind. Området kjennetegnes av store dybder, nærhet til store industrianlegg og spesielt gode vindforhold, bare rundt 30 kilometer fra Norskekysten. Forholdene gjør Utsira Nord særlig godt egnet for flytende havvind.

Gjennom partnerskapet har Agder Energi og Green Investment Group som mål å bidra til at Norge når sitt netto nullmål for 2050, samt utviklingen av en nasjonal havvindindustri som stimulerer til både innovasjon og regionale og nasjonale arbeidsplasser.

– I tillegg til å bidra til mer fornybar kraftproduksjon, representerer havvind en stor mulighet for Norge til å skape arbeidsplasser og øke aktiviteten i leverandørindustrien. Norge har allerede god kompetanse på industriutvikling offshore som kan brukes i den fremvoksende nasjonale havvindindustrien. Sammen med Green Investment Group og deres omfattende erfaring innen havvindutvikling over hele verden, og flytende havvind spesielt, vil vi bidra til å utvikle en havvindindustri i verdensklasse, sier Steffen Syvertsen, konsernsjef i Agder Energi.

– Norge har et stort potensial for flytende havvindutvikling og vi er glade for å delta i den kommende konsesjonsrunden med Agder Energi. Agder Energis ekspertise og erfaring i energimarkedet og regionale tilstedeværelse, kombinert med GIGs globale flytende havvind- og infrastrukturerfaring danner et godt grunnlag for å utvikle en industri rundt havvind og gir norsk leverandørindustri en god startposisjon for å engasjere seg i den globale utviklingen av flytende havvind, sier Edward Northam, leder for Green Investment Group i Storbritannia og Europa.

Green Investment Group (GIG) har over 15 GW havvind (bunnfast og flytende) under utvikling og mer enn 10 års erfaring fra store havvindprosjekter globalt. Det gjør selskapet til en av de ledende havvindutviklerne i verden. Med en samlet potensiell kapasitet på 4,5 GW flytende havvind er allerede GIG blant de fremste i verden også på flytende havvind, som inkluderer havvindprosjekter i Sør-Korea (2,3 GW), Japan (1,9 GW) og Frankrike (270 MW).

GIG har også rettighetene til å utvikle 1,5 GW havvind utenfor England og fikk nylig rettighetene til å utvikle 2 GW i ScotWind-prosjektet utenfor Orknøyene i Skottland.

Agder Energi er Norges fjerde største produsent av fornybar vannkraft, og produserer 8,7 TWh fra sine 49 kraftstasjoner. Energikonsernet drifter også strømnettet i Agder med over 200 000 kunder, som ligger i prisområdet (NO2) der forbindelsen mellom Utsira Nord-området og fastlandet er ventet å bli koblet til det norske strømnettet.

Fornybarkonsernet forvalter mer enn 30 TWh i det nordiske markedet har spisskompetanse på kraftsystemet og energimarkedet.

I pressemeldingen kommer det tydelig frem at GIG og Agder Energis kompetanse og kapasitet utfyller hverandre, og sammen har selskapene som mål om å bli en viktig bidragsyter når Norge starter en nasjonal industrisatsing på havvind.

Om de to partnerne

Green Investment Group ble opprinnelig etablert av den britiske regjeringen i 2012 som Green Investment Bank, og var den første institusjonen av sitt slag i verden. Det ble kjøpt av Macquarie i 2017 for å skape et av verdens største selskap spesialisert innen investering i og utvikling av grønn infrastruktur. Green Investment Group har investeringer eller virksomhet i over 25 markeder, mer enn 450 ansatte og en global utviklingsportefølje på mer enn 35 GW.

Agder Energi er en av Norges ledende produsenter av ren, fornybar vannkraft. Konsernet har virksomheter i hele verdikjeden, som inkluderer produksjon fra sine 49 vannkraftstasjoner, distribusjon og salg av fornybar energi, samt energirelaterte tjenester.

Agder Energi har lang erfaring innen fornybare utviklingsprosjekter, undervannsforbindelser og spisskompetanse på kraftsystemet. Konsernet har et strategisk mål om å skape fornybar vekst i det grønne skiftet, og har i nyere tid tatt posisjoner innen batterier og havvind. Sammen med partnere har Agder Energi også etablert Morrow Batteries, som vil bygge en 43 GWh battericellefabrikk i Agder som en del av en helhetlig, sirkulær batteriverdikjede.

Agder Energis visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi. Agder Energi har hovedkontor i Kristiansand, Sør-Norge, hvor de også driver regionalnettet. Konsernet har nærmere 1000 ansatte i Norden og en årlig omsetning på 15 milliarder NOK.

Majoritetsaksjonærene er de tjuefem kommunene i Agder-fylket, som har en samlet eierandel på 54,475 prosent. Resten eies av Statkraft.

Fransk scaleup med luftige ambisjoner – og norsk vri

Vi kom nylig over et spennende fransk vekstselskap DragonFlyPads som for kort tid siden vant den franske innovasjonskonkurransen Innov’up.

Stor var vår overraskelse da gründeren heter Sissel Thorstensen og er en 53 år ung norsk kvinne som har sett inn i krystallkulen og forutberegnet at dronemarkedet i fremtiden vil by på noen store utfordringer, – og som gode entreprenører vet, der det finnes store utfordringer finnes det også store muligheter.

-Mitt utgangspunkt var en analyse fra McKinsey som estimerer at det i 2030 vil finnes over 20 millioner flyende kommersielle droner i verden, og med slike tall så tenkte jeg at droner vil måtte lande, ta av, batteriene må lades, dronene tømmes for last og lastes på ny, Dermed var ideen om våre vertikale droneflyplasser født.  Vi kaller det Vertipad, en hybrid mellom en bensin stasjon og en mini flyplass, men for droner, smiler Sissel via Zoom på utmerket norsk.

Det er Ikke hver dag vi snakker med franske entreprenører som imponerer på norsk og hun hører nok at vi er litt overrasket…

-Ja, det er klart jeg prater norsk, selv om jeg har bodd i utlandet de siste 35 årene er jeg jo veldig glad i gamlelandet, – og det er ingen motsetning mellom å trives i Paris og Frankrike og likevel føle seg helt norsk.  I Norge finnes det jo gode støtteordninger for entreprenører, men ikke alle vet at også Frankrike og President Macron satser stort på innovatører og grundere.  Over 5,6 milliarder euro i VC-finansiering ble samlet inn av franske startups I 2021, dette har nesten tredoblet siden 2015, Frankrike har blitt et av de hotteste teknologiknutepunktene I verden.

Kan du fortelle våre lesere litt om vekstselskapet som du nå leder?

-Det gjør jeg gjerne. Kort fortalt bygger og driver vi infrastruktur for et raskt voksende dronemarked. Vi er overbevist om at det store markedet vil være lastedroner som leverer pakker og vi i DragonFlyPads har utviklet Vertipads – som er i stand til å ta imot, kontrolere, reparere, parkere, og lade både overvåkings og lastedroner uansett fabrikat.

-Da bilen kom ble bensinstasjoner nødvendig, da fly kom ble flyplasser en del av infrastrukturen, – vi gjør det samme for droner. Våre Vertipads sørger for at droner kan opereres trygt, i trygge luftkorridorer og tilbyr sikker parkering og en effektiv ladeløsning.

-Nå er vi på jakt etter kompetent kapital, gjerne fra norske investorer som deler vår tro på at dette markedet vil bli stort. Det er viktig å få frem at vi ikke er noe powerpointselskap, vi har allerede gjennomført over 200 tester og bevist at konseptet fungerer selv i travle, trange områder som i Rungis International Market. Dette markedet ligger rett ved siden av Orly flyplassen knappe 15 km fra Paris sentrum. Testen viste at vi trygt navigerte og leverte alt fra hjerte febrilatorer, eksotisk frukt til bildeler, og siden dette er Frankrike så leverte vi selvsagt også trøfler og en champagneflaske, smiler Thorstensen via skjermen.

Hvor enkelt er det å få lov til å operere slike laste og overvåkings droner fra deres Vertipad?

-Dette er svært strengt regulert, og det skulle bare mangle. Trygghet er det viktigste. I testene vi gjorde på et hektisk og delvis overbygget handelstorg som kalles Rungis International Market fløy vi dronene over hodet på 12 000 mennesker og 30 000 store lastebiler hver dag og natt mellom juni og oktober 2021.   Dette var den første testen av sitt slag som er gjennomført i Frankrike og autorisasjonen ble gitt av den franske utgaven av Avinor etter en svært streng og lang prosess.

DragonFlyPads tilbyr ikke bare en løsning av sikre, modulære, økologiske og mobile vertipads, de har også utviklet et proprietær software som dekker intern styring av automatiserte Vertipads-operasjoner (batterilading, lagring, lossing av last, parkering etc), et proprietært reservasjonssystem for droner, og et system for å administrere start- og landingsoperasjoner for drone operatørene.

Forretningsmodellen er basert på et «gebyr for tjenestebruk» og abonnementsavgift. Disse inntektene vil senere bli supplert med vedlikehold, ladning, servicing, og parkeringstjenester, samt salg og utleie av vertipads sammen med datokoblede tjenester.

Hvor langt har dere kommet ?

-Vi er fortsatt i en tidlig vekstfase, men har allerede utviklet både vår egen hardware og software.   Etter at vi vant innovasjonskonkurransen i Frankrike, har vi nå på kort tid fått på plass 17 investorer. Vi ønsker likevel å hente noe mer kapital for å sikre vekst.

Målet er å bli hoffleverandør til Paris OL i 2024, og på den måten åpne for en global ekspansjon, smiler Sissel og legger til at hun håper norske investorer innser at dette en spennende mulighet.  Selskapet er i dag verdsatt til 30 MNOK.

-DragonFlyPads mål er å bli blant de 3 største droneinfrastrukturaktørene i Europa, og topp 10 i verden, med en mulig omsetning på 250 millioner euro i 2030 og får vi til dette vil vi være en svært god investering, avslutter Thorstensen..

Du kan lese mer om DragonflyPad og finne Sissel’s kontaktinfo her.

Ny bok med 8 ingredienser som skaper drømmeorganisasjonen

Drivkraften er et genuint ønske om å forbedre norske virksomheter og 20 års forskning har vist meg at behovet så absolutt er til stede. Det er nemlig et enormt strekk fra de beste virksomhetene til de fleste!

NTNU-professor Oscar Amundsen legger ikke fingrene imellom når vi spør ham om bakgrunnen for hans nye bok.

Trønderen har brukt sabbatsåret til å begå en bok som skal hjelpe oss med å sortere det viktige fra det mindre viktige. Som ihuga Rosenborg-supporter gjennom mange år er han bevisst på verdien av både lagånd og ledelse, og effektene som kan hentes ut når alt stemmer.

Hva slags organisasjon drømmer du om å jobbe i – og hvordan skaper man virksomheter som talenter ønsker å jobbe i?

Dette spørsmålet har professoren gått løs på. Resultatet foreligger nå i form en bok med tittelen Drømmeorganisasjonen. Og selv om Amundsen har bred erfaring som organisasjonsforsker med en forkjærlighet for endring og innovasjon, er denne boken skrevet på en måte som burde appellere til mange av våre lesere. Boken har til hensikt å besvare spørsmålet om hva som styrker endringsevnen og innovasjonskraften i norske virksomheter.

Boken byr på 8 viktige ingredienser for å utvikle virksomheter som er gode på endring og innovasjon, samtidig som de er attraktive for dem som jobber der. Min ambisjon har vært å vise hvordan og hvorfor disse ingrediensene i realiteten styrker evnen til endring og innovasjon. I boken kombinerer Amundsen forskningsbasert kunnskap med praktiske eksempler fra konkrete virksomheter.

 

Hvem er de du mener har lykkes som ledere?

-Det er mange, men la oss være enige om at en leder som Odd Reitan i Reitangruppen, tidlig innså verdien av å bygge tillit. Jeg merker meg også at såpass ulike ledere som Nicolai Tangen i NBIM og Kristin Halvorsen i Cicero fronter lyttende ledelse. Poenget er vel at de har erkjent den avgjørende verdien av å få tak i og bygge på den dype kunnskapen dine ansatte har. Det er også nyttig å høre ViPPS-sjef Rune Garborg understreke at man må tåle at det gjøres feil, hvis man skal få til noe nytt.

 

Du jobber selv i en forskningsinstitusjon som er opptatt av livslang læring, hvor tett på drømmeorganisasjonen er du selv?

-Det er mye som er bra med NTNU. Samtidig som det er klare muligheter til å bli bedre. Her lever ulike fagtradisjoner dels sammen, og dels side om side. Fagmiljøene skal ha både uavhengighet og faglig integritet. Samtidig skal kunnskap også lages i samspill med livet utenfor universitetet. Jeg mener vi må ha begge deler. Så tror jeg ikke at jeg skal bry deg med noen nærmere evaluering av min egen arbeidsplass, smiler Amundsen mot oss..

 

Hvilke grep ønsker du som forfatter at leseren skal gjøre etter å ha lest boken?

-Jeg håper leseren får lyst til å forbedre egen virksomhet og kanskje også tenke over sin egen rolle. Det er jo ikke slik at hele problemet ligger alle andre steder enn oss selv. Det er et faktum at forbedring begynner med å ta en mer aktiv rolle, men da må det være rom for det i virksomheten selvsagt. Boken viser leseren hvilke mekanismer som er ute og går i alle organisasjoner. Den kunnskapen tror jeg er nyttig å ha med seg på veien, uavhengig av hvilken posisjon du har.

 

Boken som nylig kom ut på Gyldendal tar for seg de åtte viktigste ingrediensene, men Amundsen er klar på at selve oppskriften avhenger av bransje, størrelse og sektor. Boken anbefales og oppleves som både tydelig, lettlest og relevant for endringsagenter på jakt etter inspirasjon og verktøy i arbeidet med å utvikle egen virksomhet til å bli en drømmeorganisasjon. Rosenborg-supporteren Oscar Amundsen har levert en viktig bok, han vet bedre enn de fleste at selv om ingrediensene er på plass er det fortsatt en jobb å gjøre for å lykkes.

Boken anbefales varmt!

 

Om geriljakrigere, grøftegravere og gravalvor

Det har vært en merkelig uke på mer enn ett vis, og visse nyheter har det vært vanskelig å forstå strategien bak, men kanskje det blir lettere å se den røde tråden over tid?

Først våknet Norge til den surrealistiske nyheten om at Taliban’s ledere var på vei til Oslo i et innleid privatfly betalt av norske myndigheter. Fundamentalistene skulle til Soria Moria for samtaler, og mens en hel verden innser at slikt øker faren for terrorisme på norsk jord hevdet utenriksminister Anniken Huitfelt at besøket nettopp var kommet i stand for å redusere terrorfaren. Vi er definitivt blant de som tror dialog er viktig, men vi sliter med å forstå hvorfor det var nødvendig å fly disse fanatiske krigerne halve jorda rundt for å få de i tale.

Vi gjetter på at USA har vært en pådriver, men ærlig talt, hadde det ikke vært smartere å samle Taliban lederne en god del nærmere Kabul, – og en god del lengre unna et måpende pressekorps?

Like surrealistisk er justisminister Emilie Enger Mehl slosskamp for å reversere domstolsreformen, til tross for at de involverte opplever reformen som både smart, økonomisk besparende og ikke minst arbeidsmiljømessig fornuftig. Den unge advokatfullmektigen på 28 år virker å være immun mot gode råd og fremstår når sant skal sies på dette området også nokså fanatisk.

Det er mulig vi er litt paranoide, men fanatikere med inngrodde oppfatninger og manglende evne til å lytte, har en tendens til å skremme oss enten de snakker afghansk eller norsk…

Som om ikke dette var ministermisser nok endte kommunalministeren bokstavelig talt i grøfta i går kveld. På vei til et møte med ordføreren i «skatteparadiset» i Vesterålen havnet Bjørn Arild Grams bil utenfor veien. Et bilde på hvordan uka må ha fortonet seg for velgerververne i de to partiene. Heldigvis gikk det bra med kommunalministeren og hans team.

De siste meningsmålene som kom denne uken viser at regjeringens oppslutning synker like raskt som strømprisene har steget, – og for første gang er partiet Rødt større enn både SV og Senterpartiet.  Bjørnar Moxnes og hans mannskap nærmer seg 10% og tjener tydeligvis på å stå utenfor regjeringen, men låner dem villig spader når Støre’s ministre graver sine grøfter for folk flest. Problemet med grøftegraving er jo nettopp at man selv risikerer å falle ned i grøften, og det er nok flere ministre enn Bjørn Arild Gram som kjenner på grøftefølelsen nå.

Vi tror det skyldes at vanlige folk for lengst er lei av at politikere er mer opptatt av å skylde på tidligere politikere enn å ta grep, – og dessuten er nok oppfatningen at de litt vel fanatisk sloss mot alt som smaker av utvikling. På vei mot 2030 kreves høyere grad av innovasjon og endringsforståelse, ikke dogmatiske og fanatiske grep som reduserer folks frihet og mulighet til å ta egne valg. Vi trenger mer samspill, samarbeid og synergiuthenting, ikke en regjering som sloss mot private initiativ, krever arbeidsavtaler uten fleksibilitet og konstruktiv fornyelse. Når selv partiet Rødt annonserer at de trenger en økonomimedarbeider i halv stilling burde politikere flest innse at gamle spader burde legges til side.

Fremtidens arbeidsliv er her, – og Norge trenger politikere som hever blikket og ser hvor vi er på vei, ikke ministre som forsøker å skru tiden tilbake.

Er Uber teknologi, en transport-tjeneste eller innovative matleveranser, – og er sjåfør som jobber 20 timer i uka student, arbeider eller selvstendig næringsdrivende?

Vårt syn på sektorer som utdanning, familieliv, arbeidsliv, helse og kulturliv vil endres og den sosiale samfunnskontrakten som ligger som en underliggende forståelse mellom oss som norske borgere og samfunnet må skrives om.

I et slikt lys er det vanskelig for folk flest å forstå hvorfor vi henter Talibans dogmatiske krigere i privatfly og oppfører oss mer gjestfritt mot et regime som verken godtar kvinner, homoseksuelle eller journalister enn positive endringsagenter som Dalei Lama.

Uka gladsak er utvilsomt at Danmark åpner opp og signalene fra norske myndigheter er at pandemien som til sammen har drept flere mennesker enn det finnes nordmenn endelig nærmer seg slutten.

I USA har Apple og Microsoft denne uken lagt frem tall for fjoråret som imponerer, – de to mastodontene har aldri omsatt mer og de har heller aldri tjent mer penger. For deres aksjonærer er jo slikt en ubetinget gladsak, vi andre kan konstatere at verden digitaliseres som aldri før og de største aktørene rir bølgen helt inn på stranden.

Forøvrig har den gamle rockelegenden Neil Young gått til krig mot Spotify, og krevd en smule dogmatisk at den svenske strømmetjenesten velger mellom han og verdens mest populære podkast, The Joe Rogan Experience. Årsaken var at journalisten Rogan nylig intervjuet en lege som var skeptisk til koronavaksinen. Resultatet ble nok ikke som Young håpet på, denne uken har Spotify fjernet 39 av hans 40 album.

“You know, the future’s a huge, gigantic place. I have no idea what’s going on out there, I’m just going to walk into it and see what happens.”  Neil Young

Dessuten har det brutt ut en liten prinsessekrig mellom de to leketøygigantene Hasbro og Mattel “Over There”. Den foreløbige vinneren ser ut til å være Disney, denne uken ble det avgjort at Askepott, Ariel, Belle og resten av Disney-prinsessene heretter skal selges av Mattel. Det er samme selskapet som i 63 år har sørget for at millioner av unge jenter leker med Barbie dukker, og etter en nedtur for noen år siden har det California-baserte leketøysselskapet lykkes godt en med en vellykket innovasjonskampanje og fornyelse av Barbie. Det er årsaken til at du i 2022 kan få Barbiedukken med dusinvis av forskjellige hudtoner, kroppstyper og hårstiler, og jada, hun finnes også sittende i en rullestol og med hiijab…

Ukens innovasjonsblomst går til våre kronikører Nina Hanssen og Ingar Bakken, – denne uken setter de ord på viktige egenskaper for oss som forsøker å endre verden i riktig retning. Nina’s kronikk om godfot-generalen Nils Arne Eggen som begraves i dag og Ingars viktige råd for oss alle som nå skal ut av en pandemi og finne vår vei i en ny normal er vel verdt å lese.  Den gamle kinesiske vismannen Confucius var nok inne på noe da han sa

“Life is really simple, but somehow we insist on making it a lot more complicated.”

Kanskje noe å tenke på for norske grøftegravere også…

Happy Friday og rikttig god helg!

Statens Vegvesen innoverer til lands og til vanns

Statens vegvesen har signert en kontrakt på hele 4,9 milliarder med Torghatten Nord om å drifte hydrogenferjer mellom Bodø og Lofoten fra 2025. Arbeidet som skal gjøres frem mot første ferjetur vil få stor betydning i Norge og verden, og by på næringsmuligheter lokalt.

De er også innovative på asfaltsektoren, så her skjer innovasjonen både til lands og til vanns.

-Vi er på god veg til å nå målene vi satte oss om å halvere CO2-utslippet til drift og vedlikehold innen 2030. Vi ser at det vi har jobbet med gir resultater. På grunn av det øker vi satsningen på CO2-vekting i asfaltkontraktene, sier Thor Asbjørn Lunaas i Statens vegvesen i en kommentar.

Alle asfaltkontraktene på riksveg skal ha CO2-regnskap, slik at vegeier har full oversikt over hvor mye CO2 som blir sluppet ut. Alle asfalttypene leveres med en miljødeklarasjon (EPD). CO2-regnskapet viser at CO2-vektingen ga en reduksjon på 6300 tonn CO2 for asfalten som ble lagt på riksvegene i fjor. Det underbygges i en rapport Veiteknisk institutt har utarbeidet på oppdrag fra Statens vegvesen.

– Det viser at CO2-vektingen fungerer. Vi fikk en reduksjon i utslipp av CO2 fra 61 kg til 54 kg CO2 per tonn asfalt, en reduksjon på 13 prosent. I fjor hadde 25 prosent av asfaltkontraktene CO2-vekting, mens det i år blir økt til 75 prosent. I år forventer vi derfor ytterligere reduksjon, sier Lunaas.

Disse kontraktene lyses ut på anbud i disse dager. Dermed er det ikke bare laveste pris som teller, men at asfaltentreprenørene kan produsere asfalt med lavt klimagassutslipp.

– Vi har en god dialog med bransjen i arbeidet vårt med å utvikle kontraktene og få ned utslippet av CO2. På denne måten nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som er klimavennlig og har samme kvalitet, til en konkurransedyktig pris, sier Lunaas.

Vegvesenet: – Hydrogenferger tar oss videre

– Vi er glade for den store interessen rundt anbudet og setter pris på at vi skal samarbeide med en trygg og velkjent operatør med lang erfaring, sier avdelingsdirektør for ferjeavdelingen i Statens vegvesen, Anders Sæternes.

Statens vegvesen har tidligere bidratt til å innføre bruk av naturgass (LNG),  batteriløsninger og hydrogen som energikilder i maritim sektor.

– Nå har vi tatt det et skritt videre, og tar i bruk hydrogen i stor skala. Vi har lagt inn krav som sikrer at hydrogenferjene skal bli minst like stabile som diesel- og gassferjer når det gjelder drift, legger han til.

 

Torghatten Nord: – Klimaprosjekt i verdensklasse

Torghatten Nord skal frem til kontraktsoppstart 1. oktober 2025 bygge to nye hydrogenfartøy. Eksisterende hovedfartøy levert i 2012 skal bygges om fra naturgass (LNG) til lavutslippsløsninger.

– Jeg er stolt over at Torghatten Nord skal utvikle og drifte hydrogenferjer på Norges lengste og mest værutsatte ferjestrekning. Vi får nå ansvar for et klimaprosjekt i verdensklasse som åpner konkrete og spennende muligheter for grønn sjøtransport globalt, ny industri i Norge og lokalt næringsliv. Men alt vi gjør av nybrottsarbeid skal funderes på sikkerhet, driftsstabilitet og god reisekomfort for våre passasjerer, sier administrerende direktør i Torghatten Nord, Torkild Torkildsen.

Torghatten Nord peker på at pionerarbeidet som nå settes i gang for å utvikle og drifte hydrogenferjene vil gi ringvirkninger for norsk hydrogenindustri, maritim næring og for Lofoten som reiselivsdestinasjon.

– Det satses på hydrogen nå, men det er ingen å selge til. Vi blir den første store innkjøperen av hydrogen i Norge, takket være Statens vegvesens og regjeringens klimaoffensive avgjørelser. Dette gir også betydelige muligheter for verfts- og utstyrsindustrien til å delta i kompetanseutviklingen innen bruk av hydrogen som energikilde. For reiselivet vil hydrogenferjene dessuten bli en unik mulighet til å ta reiselivssatsingen og den internasjonale merkevaren Lofoten et steg videre, legger Torkildsen til.

Torghatten Nord er seg også sitt ansvar bevisst om at driftssikkerheten til ferjene utenfor sommersesongen betyr mye for lokalbefolkningen og fiskeindustrien.

– Vi glemmer aldri at dette er livsnerven til folk og fiskeindustri på Værøy og Røst. Derfor skal de nye ferjene kunne gå på alternativt drivstoff, og vi har reserveferjer av god kvalitet, avslutter Torkildsen.

Nils Arne Eggen-en helstøpt legende

Dette er en kronikk og minneord skrevet av vår kronikør Nina Hanssen.

Nils Arne Eggen fikk oss til å le, gråte og til å prestere langt mer enn vi selv trodde vi var i stand til. I dag (fredag 28.01.2022) skal Nils Arne Eggen begraves fra Orkdal kirke. NRK sender begravelsen direkte om ham som begeistret langt flere enn oss uhuga Rosenborgfan.

Det gjør godt å se mennesker fra fjern og nær har valfartet for å legge blomster ved statuen av Eggen utenfor Lerkendal stadium, den siste uka.  For som fotballtrener var han klart den mestvinnende norske fotballtrener gjennom tidene med 15 seriemesterskap og seks cupmesterskap.
For oss som vokste opp i Trøndelag og tilbrakte søndagene på Lerkendal, var Eggen en stor helt. Men det var først da jeg i voksen alder skrev bok om positiv psykologi at jeg også forsto hvilken stor pedagog han var.

Eggen har berørt mennesker med sine ord og til dels spontane handlinger i det offentlige rom. Han har snakket og vist følelser. Og vi som har vært så heldig å få møte han fysisk, har nok også fått oppleve pedagogen Eggen.

Da jeg fikk være med han i Brakka en dag, fikk jeg en gjennomgang av hvordan han utviklet Go-fot teorien, samt at jeg fikk en innføring i de viktigste diktene skrevet av den danske poeten Piet Hein. Blant annet leste den tidligere lektoren og norsklæreren fra Orkdal høyt for meg:

Den som kun tar spøk for spøk
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig.

Humor er avgjørende for å skape et godt miljø, sa Eggen. I tillegg til humor mente Eggen at også konflikter og motgang kunne motivere til god flyt i laget. Han mente at konflikt en del av dynamikken i grupper som skal prestere noe sammen. Eggen mente dette hang tett sammen med den kreativitet og nødvendig spenning som skapes av utfordringer. Da han fortalte meg dette så han nok min bekymringsrynke. Og for å lette på stemningen i rommet dro han fram dikt fra Piet Hein:

«Bekymringer trækker en negativ rente.
De voxer sig små,
hvis man kan la dem vente»

Det er noen år siden, men da jeg besøkte han i Brakka, følte jeg han så hele meg. Det var umulig å ikke  la seg begeistre av han som ble kalt Kongen av Lerkendal. Hans sterke engasjement og humor smittet over på meg og de andre.

Det var særlig vår felles interesse for den ungarske sosialpsykologen Mihaly Csiksentmihalyis’ flowteori som knyttet oss to sammen den dagen. For det er ikke alle som kjenner til at det var flowteorien som inspirert Eggen til å utvikle Gofotteorien.

De fleste har hørt Eggens mantra: Vi må bli enda bedre på det vi allerede er gode på, men for han var ikke et menneske dyktig helt alene. Da han letet etter gofoten til Rosenborgspillerne understreket han alltid at det å være dyktig er ingen soloprestasjon. Og da han ville videreutvikle spillerne sine til å prestere bedre ga han dem ofte utfordringer som handlet om noe helt annet enn fotball. Og det handlet om at spilleren skulle jobbe like hardt med å gjøre de andre på laget gode. For Eggen var det et mål om at spilleren skulle kjenne gleden ved å lykkes sammen for å styrke på den måten den sosiale tilhørigheten. Da spilte de også bedre sammen på banen og de innhentet seriegullet år etter år og Rosenborg var i en særklasse i Eggens storhetstid. Noe også arbeidslivet kan lære av.
For Eggen sa dette bare ganske enkelt. Det handlet bare om at vi mennesker har behov for anerkjennelse fordi det legger grunnlaget for trygghet og selvtillit. Det er nøkkelen til å få fram det beste i folk, sa han. Både på fotballbanen og ellers i arbeidslivet handlet det om å kartlegge menneskers individuelles ferdigheter, og deretter sette sammen et lag som utfyller hverandre.

Det er noen år siden, men jeg tenker ofte tilbake til den dagen i Brakka med all poesien, diskusjonene om hvordan få fram det beste i folk og den varmen Eggen utstrålte. Før jeg reiste hjem hadde han overbevist meg om at jeg både skulle skrive bøker og formidle dette gjennom foredrag slik han selv gjorde.

Eggen hadde evnen både til å se den enkelte, aktivt lytte og snakke om følelser på en måte som gjorde han til en unik leder og et heltstøpt menneske.

 


Denne artikkelen er skrevet av Nina Hanssen, RBK-fan og fast kronikør i InnoMag

 

5 grep som booster din hverdagslige glede!

En kronikk fra vår kronikør Ingar Bakken


Glede i hverdagen kommer fra innsiden. Den er din egen og stammer fra deg. Det er derfor gleden handler om hvordan du velger å se på verden.

Vi blir overlesset med inntrykk fra både sosiale og usosiale medier. Det kan være vanskelig å sette på riktige filtre for å unngå fokus på feil saker eller saker vi ikke kan gjøre noe med.

Mange opplever oppgitthet og irritasjon over håndtering av pandemien. Vi kan vær enig eller uenig med politikernes beslutninger eller mangel på slike. Vi forholder oss til resten av verden på annen måte nå, enn før pandemien traff oss. Dette har Truls Berg satt glimrende og saklig fokus på i sine ukentlige nyhetsbrev.

Mye av det vi mistet på veien ligger der fortsatt, men vi må plukke det opp selv. Takknemmelighet for det vi tross alt har tror jeg har blitt en litt glemt mulighet for mange av oss. Et optimistisk syn på tilværelsen kan utvikles når vi ser oss rundt. Uansett hvor ille det er, og hvilke tragedier vi har vært igjennom, må livet gå videre. Å velge glede er en personlig sak som kan synes vanskelig. Allikevel er det ingen bedre alternativ.

«Gi meg styrke til å godta det jeg ikke får gjort noe med, mot til å gjøre noe med det jeg kan gjøre noe med – og visdom til å se forskjellen».(Frans av Assissis).

Her er noen tips for mer glede i hverdagen:

  • Gled deg over de små hendelsene.

«Mange bekker små skaper en stor å» heter det. Tillat deg selv glede over de små hverdagslige hendelsene som kan fremstå som selvfølgeligheter eller bagateller, og din verden vil fylles av glede og nytelse. Det fordrer bare at du åpner øynene for og blir oppmerksom på de små gode øyeblikkene, hver dag. Bruk sansene og let etter tilfredshet. Vær oppmerksom på dine relasjoner og de du møter. Den største av alle gleder er kanskje å gjøre andre og deg selv glade.

(Foto: Pixabay)
  • Gi deg selv tid til deg selv hver dag.

Alle burde ha minst 2 timer i døgnet, hvor de gjør akkurat det de selv ønsker å gjøre helt uten innflytelse fra andre. Gjerne sammen med andre men med en 100% selvstendig agenda. Finn det som gir deg ro, glede, trygghet og mening.

(Foto: Pixabay)
  •  Ta ansvar for ditt eget liv.

Hvis noe ikke fungerer, endre det. Ingen gjør det for deg, og misnøye vil aldri skape hverdagsglede. Er det umulig å endre situasjonen så lær å leve med det. «Det er sjelden så ille at det ikke er godt for noe.» Bruk energi på å skape gode forutsetninger for fremtiden fremfor å irritere seg over fortiden og ting som er umulig å påvirke.

(Foto: Pixabay)
  • Vis omsorg for andre gjennom å dele din glede.

Du er en ressurs som gjør godt for både deg selv og dine omgivelser. Fortell for deg selv og andre hva du vil, hva du gjør, hva du gir, hva som gleder deg, og hvorfor. Del dine gode historier for å oppmuntre og inspirere både deg selv og andre. «Delt glede er dobbel glede. Delt sorg er halv sorg.»

(Foto: Pixabay)
  • Vær takknemlig for alt det gode i livet ditt.

I vårt velstandssamfunn er det lett å ta «det» for gitt. Det er litt synd egentlig. Ved å være bevisst på takknemmelighet vil vi få en bekreftelse for alt vi har å glede oss over, samtidig som vi åpner for å motta enda mer av det vi har godt av.

Trenger du en grunn til å være takknemlig? Sjekk pulsen din.

(Foto: Pixabay)

 

Ta vare på deg selv og sørg for at du har det bra utfra forutsetningene. Da blir det lettere å lede og inspirere både deg selv og andre. Dine egne valg skaper dine resultater.

Uansett hva som er din livsplan, er det du selv som står for valgene og konsekvenser av disse. Velger du hverdagsglede vil du oppnå velfortjente overskudd.

Hverdagsglede er når vi midt i hverdagen innser hvor godt vi har det.

(Foto: Pixabay)

Lag deg en riktig fin dag!

UiT og Andøya Space satser sammen mot rommet

Andøya Space og UiT Norges arktiske universitet styrker samarbeidet rundt romrelatert forskning og utdanning. En ny avtale mellom partene understreker betydningen av Nord-Norge som et nasjonalt rom-tyngdepunkt.

Onsdag 26. januar signerte UiT Norges arktiske universitet og Andøya Space en samarbeidsavtale.

– UiT og Andøya Space har et samarbeidsforhold som strekker seg langt tilbake i tid. At vi nå får på plass en overordnet avtale mellom våre to institusjoner bidrar til en revitalisering av det gode samarbeidet på romrelatert forskning og utdanning. Avtalen understreker samtidig betydningen av Nord-Norge som et nasjonalt tyngdepunkt for romteknologisk virksomhet, sier Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling ved UiT.

Styrker utdanningstilbud ved UiT

Gjennom avtalen skal samarbeidet mellom UiT og Andøya Space videreutvikles innen forskning, utdanning og næringsutøvelse. Avtalen bidrar blant annet til å styrke utdanningstilbudene ved UiT innen både matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, samt lærerutdanning.

– UiT har et særlig ansvar for å levere relevant utdanning og forskning av høy kvalitet i landsdelen. Gjennom dette samarbeidet har vi også mulighet til å bidra sterkere til utvikling og vekst i Nord-Norge, sier Brekke.

Samtidig vil avtalen medvirke til å styrke den faglige virksomheten både ved UiT i Tromsø og i Narvik og ved Andøya Space, gjennom felles forsknings- og utviklingsprosjekter.

Vil jobbe for nasjonale sentre i nord

Regjeringen har i Hurdalsplattformen varslet at den vil satse på romindustrien, blant annet på aksen Andøy – Narvik – Tromsø – Svalbard. Den vil også legge til rette for en industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter.

– I Nord-Norge har vi i dag en komplett verdikjede for oppstrøms og nedstrøms romteknologi, påpeker Brekke.

Hun viser i den forbindelse blant annet til oppbyggingen av Andøya Space som et senter for oppskyting av raketter og kommersielle småsatellitter, Norges eneste studieprogram i satellitteknologi ved UiT i Narvik, Senter for integrert fjernmåling og varsling av arktiske operasjoner (CIRFA) ved UiT i Tromsø og Kongsberg Satellite Services (KSAT) med hovedkontor i Tromsø.

– Sett i sammenheng med regjeringens varslede satsing på området, drar UiT og Andøya Space i samme retning gjennom målrettet innsats for etableringen av et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya, sier Camilla Brekke.

Følger opp varslet romsatsing

Konsernsjef Ketil Olsen ved Andøya Space er meget godt fornøyd med at samarbeidet med UiT føres videre gjennom en overordnet avtale:

– Vårt gode og mangeårige samarbeid med UiT både innenfor forskning og utdanning, har vært viktig for Andøya Space. Gjennom den nye avtalen styrker vi samarbeidet ytterligere – og gir også partene nye muligheter, blant annet knyttet til at vi nå etablerer Europas første oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. UiT er, sammen med Andøya Space, en viktig og avgjørende aktør på området, og sammen skal vi bidra til å fylle regjeringens varslede romsatsing med innhold. Vi ser derfor fram til å både utvide og utvikle samarbeidet, sier Ketil Olsen.

Om festdager, feiringer og to triste farvel

I en vinterlig Norge som måler vindrekorder og vekselsvis vasser rundt i vann eller sklir på isen, er det denne uken både grunner til å feire og å minnes.

Først og fremst er det hyggelig å kunne hilse Norges fremtidige dronning Ingrid Alexandra velkommen som myndig 18 åring! Vi gratulerer med dagen og håper hun setter pris på den litt uvanlige feiringen hun blir til del. Den kommende tronarvingen fikk i går nøkkelen til sitt eget kontor på slottet og i dag får hun 21 skudd fra alle norske saluttsteder. Det hun IKKE får er en bil slik hennes far og tante fikk da de ble 18 år, det er Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) som nå bryter tradisjonen med å gi en bil til kongelige 18 åringer. Visstnok får hun likevel livsvarig medlemskap, men uten bil er den verdien jo marginal…

Vi kunne sikkert skrevet om en massemorders patetiske forsøk på å oppnå oppmerksomhet, men i motsetning til Dagbladet og andre nyhetskanaler synes vi ikke drittsekken bør verdiges spalteplass, men vi finner likevel grunn til å feire at Norge som rettstat besto testen. Kudos!

Ukens tristeste nyheter er meldingen om at både Nils Arne Eggen og den amerikanske sangeren Meat Loaf som egentlig het Michael Lee Aday har gått ut av tiden. Artisten som kalte seg Meat Loaf, navnet mobberne på skolen ga ham og hans «Bat Out of Hell» fra 1977 er høyst fortjent på listen over verdens mest solgte album noensinne. Hans samarbeid med en av historiens beste låtskrivere Jim Steinman vil bli stående igjen.

Nils Arne Eggen, fotballtreneren som ble nasjonens motivator viste oss nordmenn betydningen av å bygge gode team. Han var uten tvil en motivator av høy klasse, og jobben han gjorde for Rosenborg vil også bli stående igjen. Fargerike Eggen var en av verdens beste fotballtrenere, men hans engelsk var slett ikke like god. Artig er historien da han fortalte nyinnkjøpte Robert Boateng fra Ghana i 1997 om antrekk på trening; “You have to come in joggedress»  Boateng som var mer bevandret i det engelske misforsto og kom visstnok joggende til treningsfeltet i dress dagen etter…

Det er ikke bare prinsesse Ingrid Alexandra som har bursdag denne uken. Feire gjør også Tone Wille og Posten Norge. Det hersker ingen tvil om at de begge fortjener kake med lys på, selv om vi mistenker at konditoren som har fått oppdraget med å sette lys på Posten’s bursdagskake får et problem: Innovative Posten Norge feirer nemlig anselige 375 år… Du kan lese mer om bursdagsselskapet og selskapet her.

Vi minnes 90-åringen som ble spurt om hun ønsket lys på bursdagskaken. Hun svarte nei takk og la til at det var kake hun ønsket seg og ikke et fakkeltog.

I England har det som vi har skrevet om tidligere ikke manglet på feiringer og fester i statsministerboligen, dessverre har timingen vært temmelig skral. Festene foregikk nemlig mens partyglade Boris hadde lukket resten av landet. Fest og fjasminister Boris Johnson’s bortforklaringer om at festen egentlig var arbeidsmøter er på et nivå vi ikke har sett siden Saddam Husseins pressetalsmann gjorde seg fortjent til kallenavnet komiske Ali da han høylydt hevdet at de hadde full kontroll over Bagdad mens bombene ramlet ned i bakgrunnen.

I USA feiret de også Martin Luther King denne uken. Egentlig var hans bursdag den 15. januar, men pragmatiske amerikanerne har gjort den tredje mandagen i året til offentlig fridag for å feire en av landets største ledere. For alle som mener at det tar tid å endre verden er det verdt å huske på at hans «I have a dream» tale kun varte i 17 minutter, – og sikret King både Nobels fredspris og en plass på topp 10 listen over verdens viktigste taler. Du kan se den her. King viser oss i talen hva en god leder bør utstråle, han peker ut en tydelig vi, og hans evne til å inspirere til innsats la grunnlaget for positiv endring. Minst like aktuelt nå som i 1963.

“It would be fatal for the nation to overlook the urgency of the moment….I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.”                            Martin Luther King

Også i det hvite hus i USA feires det. President Joe Biden har nemlig denne uken ettårsbursdag som verdens mektigste mann, – men til tross for at USA det siste året har skapt hele 6.4 millioner nye jobber er hans popularitet raskt synkende. Det er ikke lett å lede når motstanderene er mer opptatt av å rive ned, skape konflikter og oppføre seg som cowboyer…

Mens vi er inne på cowboymentalitet så meldes det nå om et økende antall togrøverier i Los Angeles fra togene som frakter varer fra verdens største havn i Long Beach og ut i det enorme landet. Det er nesten så vi må klype oss i armen, men rapportene melder om tog som plyndres, – det er kun hestene som mangler…

Mens Bill Gates skal holde et innlegg på Norad konferansen i neste uke her i Oslo (vi gjetter på digital opptreden) har hans Microsoft denne uken annonsert at de ønsker å kjøpe videospillgiganten Activision Blizzard, kjent for titler som World of Warcraft og Call of Duty. Hvis du er blant de som tror at slikt er unødvendig tidtrøyte for unge menn kan vi ile til med opplysningen om at tilbudet på 68,7 milliarder dollar representerer Microsofts største oppkjøp noensinne. Vi gjetter på at oppkjøpet er et kraftig svar på Mark Zuckerbergs ønske om å eie Metaverse eller Web 3.0 verdenen som vi nå begynner å se konturene av…

I Nigeria, ikke et land vi så ofte skriver om kom det denne uken frem at Interpol i samarbeid med politet i landet har arrestert 11 hackere. Deres spesialitet var å hacke e-postadresser, og lure selskaper til å sende penger til svindlerne i stedet for forretningspartnere som egentlig skulle ha pengene. Det var nettopp dette norske Norfund ble utsatt for for to år siden. Nettkriminalitetsgjengen, kjent under navnet SilverTerrier, var i følge Interpol i besittelse av mer enn 800 000 brukernavn og passord, så ukens artikkel om nettsikkerhet som du kan lese her er betimelig. I følge FBIs siste årlige nettkriminalitetsrapport utgjør dette problemet i et globalt perspektiv nesten 5 milliarder dollar de siste tre årene. Det gjør det til en langt mer økonomisk skadelig kriminalitet enn løsepengevare, en av de mer kjente typene nettangrep.

I Kina nærmer det seg Vinter OL, og for alle som kan litt om Kina er det nok ikke tilfeldig at OL starter samtidig som man markerer begynnelsen på et nytt måneår.  Den 2. februar feirer de av vi går inn i Tigrenes år, og kun to dager etter så åpnes vinter-OL. I følge tradisjonen representerer Tigeren et år for de modige og dristige, og de som har både entusiasme og raushet.

Unektlig gode egenskaper og siden det antas av over 2 milliarder feirer dette snakker vi om en fest som er langt større og vikitgere enn selve vinter-OL.

Ukens innovasjonsblomst sendes til prinsesse Ingrid Alexandra og konsernsjef i Posten Norge, Tone Wille – endringsagenter med tigerenes egenskaper. Vi sender samtidig en vakker blomsterbukett til de to endringsagentene Nils Arne Eggen og Meat Loaf og takker for alt de ga oss.

Happy Friday og riktig god helg!

Over 100 000 nordmenn rammet av IT-innbrudd

Bare i løpet av det siste året har det ifølge Europol vært en boom i etterspørselen etter stjålne personopplysninger på det mørke nettet. Slik misbruker de kriminelle informasjon om deg til alt fra ID-tyveri og kontokapring til mer målrettede svindeloperasjoner.

– Det er for de fleste logisk at når de kriminelle får tak i ditt passord i forbindelse med et dataangrep mot en aktør, som en strømmetjeneste eller en e-postleverandør, kan dette misbrukes. Samtidig misbrukes også tilsynelatende mer uskyldig persondata – som e-posten din, fødselsnummer, adresse og andre personopplysninger i stor skala, sier administrerende direktør i NorSIS, Lars-Henrik Gundersen.

Bare i løpet av de siste månedene har det vært flere dataangrep mot store virksomheter i Norge. I mange av disse har det vært uttrykt en frykt for at personopplysninger om kunder eller ansatte kan være på avveie. I flere tilfeller det siste året har disse opplysningene dukket opp til salgs på det mørke nettet.

– Kunder eller tidligere ansatte som får et varsel om at de kan være berørt bør derfor ta dette på største alvor, og sette seg inn i hva deres personopplysninger kan brukes til, sier Gundersen.

– Fulle identitetspakker selges på det mørke nettet

Personopplysningene kan ifølge ham selges enkeltvis, til alt fra tilsynelatende seriøse aktører som ønsker å bruke det til mer målrettet reklame, spam eller helseopplysninger for forskning, til regelrette kriminelle grupper.

– På det mørke nettet selges også fulle identiteter, såkalte fullz, som gjerne inkluderer personlig data, finansiell informasjon og så videre. Dette kan misbrukes til alt fra ID-tyveri til utpressing, sier NorSIS’ administrerende direktør.

Europol melder i sin årlige trusselrapport om en boom i etterspørselen på det mørke nettet etter såkalt kompromitterte data, som personopplysninger, fra forskjellige typer store og små dataangrep.

– Når de kriminelle har tilgang til dine personlige opplysninger, øker også sjansen for at de lykkes. Kunnskapen de store databasene med innsikt inneholder, er med på å gjøre svindelen mer personrettet og derfor mer troverdig. Europol trekker spesielt frem de eldre som en sårbar gruppe for målrettet svindel via phishing e-poster, telefonsamtaler eller SMS fra falsk avsender. Det endelige målet her er ofte å få tilgang ofrenes konto eller kredittkortinformasjon, sier Gundersen.

Ifølge ham benytter gjerne de kriminelle flere kanaler samtidig, for eksempel ved at de først sender en SMS, tilsynelatende fra «banken», for deretter kort tid etter å ringe offeret – enten for å bekrefte at de er banken eller for å gi flere instruksjoner.

Mer enn 100 000 nordmenn har opplevd ID-tyveri

Ifølge NorSIS og Skatteetaten sin årlige undersøkelse oppga mer enn 100 000 nordmenn at de hadde opplevd ID-tyveri i løpet av de siste to årene.

Av de som har fått sin identitet misbrukt er det flest (47 %) som har opplevd dette ved at noen har kjøpt en vare i deres navn på internett. I tillegg oppgir 22% at deres identitet er blitt misbrukt ved kjøp av en tjeneste eller abonnement på internett.

11,7 milliarder stjålne brukernavn og passord

En annen stor utfordring er ifølge han når personlige innloggingsdetaljer blir stjålet i store datainnbrudd. Over 11,7 milliarder stjålne brukernavn og passord til e-post-kontoer, Netflix-abonnement, sosiale medier og en rekke andre tjenester er nå registrert i den gigantiske databasen «Have I Been Pwned».

– Ifølge vår nye rapport om nordmenns digitale sikkerhetskultur bruker bare drøye 4 av 10 nordmenn forskjellige passord for de fleste tjenestene de benytter på nett. Det betyr at om de kriminelle får tak i det ene passordet, vil de kunne få tilgang til store deler av ditt digitale liv, sier Gundersen.

Mange bruker også det samme passordet privat som på sine jobbkontoer, og utsetter også sin arbeidsplass for en unødvendig stor risiko.

Er ditt brukernavn og passord på avveie kan det også medføre en økt risiko for at noen tar over din e-post eller konto i sosiale medier.

– Lag derfor sterke og unike passord hver gang, og spesielt for tjenester hvor det vil gjøre stor skade dersom andre får tilgang til kontoen. I tillegg til totrinnspålogging er dette den viktigste tommelfingerregelen for sikker passordbruk, sier administrerende direktør i NorSIS, Lars-Henrik Gundersen.

3 tips hvis du mistenker at personopplysningene dine er på avveie

1. Se ekstra nøye gjennom regninger, e-poster med bekreftelser på kjøp eller nye kundeforhold og annen post som varsel om adresseendring, kredittsjekker eller bekreftelse på ny kredittramme. Kontroller også kontoutskriftene fra dine bankkonti og alle kortutskrifter jevnlig. Les mer på nettvett.no.

2. Bruk totrinnspålogging alle steder hvor det er mulig – som kontoer i sosiale medier, e-post og andre digitale tjenester. Sjekk «Have i Been Pwned». Dukker informasjon om deg opp der- skaff deg et nytt og sterkt passord på alle tjenester hvor det er brukt.

3. Vær ekstra kritisk til alle henvendelser – om de kommer på telefonen, SMS, e-post eller på andre måter. Oppgi aldri personlige informasjon om du blir oppringt eller på sider som er linket fra en SMS eller epost. Er du usikker på om en telefonoppringning er ekte? Avslutt samtalen, og ring heller opp igjen virksomheten på deres hovednummer.

Hvis du tror du er blitt utsatt for svindel eller at dine opplysninger er blitt misbrukt, må du anmelde forholdet til politiet umiddelbart. Kontakt banken dersom du har gitt fra deg BankID-koder eller kredittkortnumre.

NB! Vi gjør oppmerksom på at innholdet her er delvis hentet fra en NorSIS pressemelding

Norske kvinnelige gründere får starthjelp

En rapport publisert av Global Entrepreneurship Monitor på tampen av 2021 viser at kun fem prosent av norske kvinner i alderen 18-64 år ønsker å starte sin egen bedrift. Det er fjerde lavest blant de 38 landene i OECD. Samme rapport slår fast at norske kvinner har lavest tillit til egne evner til å starte egen bedrift sammenlignet med alle andre land i undersøkelsen. I tillegg viser tall fra SSB at kun én av fem nye bedrifter er etablert av kvinner.

Norske kvinners gründerambisjoner ligger visstnok på bunnivå blant OECD-landene, ifølge fersk rapport. Nå skal Google i samarbeid med ODA-Nettverket, SHEconomy og DigitalNorway hjelpe norske kvinnelige gründere i gang.

Denne uken ble Google Veksthus lansert: Det hele ble kalt WeStart, over 1.000 norske kvinner har meldt seg på det som vil være et av Norges største digitale arrangement for kvinnelige gründere. Arrangementet markerer startskuddet for Google, ODA-Nettverk, SHEconomy og DigitalNorways felles innsats for å øke andelen kvinnelige gründere i Norge.

Noen av barrierene som står i veien for at flere kvinner blir gründere er mangel på nettverk, mentorer og kvinnelige rollemodeller, ifølge undersøkelser fra Innovasjon Norge og Regjeringen. Derfor er behovet stort for en styrket innsats, mener norgessjef i Google, Tine Austvoll Jensen.

– Norge trenger nye løsninger og idéer for å løse fremtidens utfordringer. Derfor trengs det også flere kvinnelige gründere til å delta i utviklingen. Siden vi allerede henger etter, og vi vet at kvinnelige gründere også rammes ekstra hardt økonomisk av koronapandemien, ønsker vi å bidra til å endre denne negative trenden ved å inspirere og hjelpe flere kvinner til å ta steget med å starte egen bedrift, sier Austvoll Jensen.

Skal skape nye rollemodeller

På lanseringsarrangementet WeStart vil deltakerne få inspirasjon fra toneangivende kvinnelige gründere, toppledere fra næringslivet og politikere. Etter lanseringen vil 30 gründere bli plukket ut av Google, ODA-Nettverk, SHEconomy og DigitalNorway til å delta i et åtte ukers gründerprogram, hvor de vil bli rustet med verktøy for å komme i gang med å realisere idéen sin.

– Det er mye kunnskap, driv og potensial blant norske kvinner. Utfordringen ligger i å bryte med myter og normer, og gi plass til gründerskap som sentralt middel for omstilling og vekst. Med WeStart frontes de ekte historiene fra kvinnelige gründere, og kunnskap deles gjennom nettverk, undervisning og inspirasjon, sier Austvoll Jensen.

Dette er et av de første store initiativene Google gjør overfor norsk næringsliv.

– Google Veksthus: WeStart er viktig for likestilling innenfor gründerskap, men også for de drømmene som ellers ikke kommer til live og det økonomiske potensialet som man går glipp av. Målet med initiativet er å skape en relevant plattform for kvinnelige gründere, inspirere flere til å starte egen bedrift, eller å få motet til å ta sin eksisterende bedrift til neste nivå, forteller Austvoll Jensen.

Du kan lese mer om undersøkelsene fra The Global Entrepreneurship Monitor (GEM) – Global Report her

En reise på dataenes hav

-Det har vært en reise som har vært både spennende, utviklende og ikke minst utfordrende. Og kanskje det mest interessante, er at utfordringene og mulighetene bare blir flere og potensialet større. I PGS er vi for eksempel inne i en intens prosess som handler om digitalisering og en massiv flytting av IT til skyen. Hele tiden er vi på søk etter å bli bedre, mer effektive og mer nytenkende.

Jon Oluf Brodersen er IT-direktør hos PGS ASA, et av verdens største geofysiske selskap som leverer seismikkdata og reservoartjenester over hele verden. Tjenestene omfatter innsamling, behandling og fortolkning av seismikkdata, samt feltevaluering. Selskapet ble etablert i 1991, og notert på Oslo børs allerede i august året etter. Brodersen har tidligere blant annet vært leder av IT-politisk råd i Den norske Dataforening, og som Chief Information Officer (CIO) i flere av Norges største virksomheter kan han trygt betegnes som en av landets mest erfarne IT-direktører – eller CIO som det heter i virksomheter som tyr til engelsk stammespråk.

 

IT og Innovasjon

-Har det alltid vært «IT og atter IT» i hele din yrkesaktive karriere?

-Hm. Det kan du kanskje si, men jeg vil gjerne legge til at det i like stor grad har handlet om innovasjon også. Det gjør det såvisst også i min nåværende rolle i PGS. I de fleste virksomheter er jo selve databehandlingen bare «a means to an end», men i PGS er jo dataene selve produktet vi leverer.

Etter å ha startet karrieren som konsulent fikk jeg etter ti år tilbudet om å bli leder for IT Strategi-avdelingen i Gjensidige. Det var jeg en kort stund før jeg ble IT-direktør, en rolle jeg hadde i de ti kommende årene. Det var en utrolig spennende tid, der Gjensidige utviklet seg fra å være en litt traust og kanskje gammeldags organisasjon med «brannkasse-kultur» til å bli et moderne AS og et norsk børslokomotiv. I den tiden introduserte vi også Internett som en fullverdig salgskanal, noe slett ikke alle mente var en god ide på den tiden.

-Etter perioden hos Gjensidige ble du mer av en pengevokter?

-Vel, det er riktig i den betydning at jeg begynte i NOKAS, et selskap som er mest kjent for sine vekter- og pengetransporttjenester. Her fikk jeg ansvaret for en omfattende digitaliseringsprosess i 5 år som var både lærerik og spennende. Blant annet gikk vi over til et ERP-system hvor hver enkelt vekter via håndholdte apparater samlet inn og delte data med sine kollegaer. Dette kunne så brukes til både ressursplanlegging og virksomhetsstyring. Vi digitaliserte også overvåking og monitorering av minibanker som vil selv eide 1200 stykker av. Vi oppdaget blant annet at det var mange penger å spare på «just-in-time» oppfylling av minibanker, og når digitalisering skaper gevinster er det morsomt å være CIO.

 

Fra finansbransjen til maritim datasektor

-Men du stoppet ikke opp, du ble også bankmann i en periode?

-Ja, det stemmer. Jeg ble administrerende direktør i Sparebank1 Banksamarbeidet, men forlot dette etter en stund fordi styret og jeg hadde ulikt syn på fremtidige strategier. Deretter fulgte en periode som utleid konsulent i det innovative konsulentselskapet Miles, hvor jeg blant annet fikk muligheten til å jobbe 6 måneder i Sør-Afrika der jeg lagde hele digitaliseringsstrategien til en bank. En nyttig erfaring hvor jeg fikk se at vi i Norge er langt fremme også i et globalt perspektiv, – men etterhvert gav jeg etter for mitt savn etter å jobbe i linjen igjen, en sjansje jeg fikk her i PGS.

-Og da var det moroa startet på alvor?

Helt klart! -Jeg vil jo si at jeg har vært heldig, og fått være med på svært mye av den utviklingen som har skjedd de siste 30 årene, og det er neimen ikke lite. Det har alltid handlet om at innovasjon er en viktig del av det daglige arbeidet, og her hos PGS er det en nødvendighet:

– Vi har hatt en målrettet innovasjonssatsning som har medført at vi har utviklet  våre egne spesial-fartøyer, egne algoritmer for innsamling av data, og egne såkalte streamere eller hydrofoner som trekkes etter skipene. Vi har også laget algoritmer for preventivt vedlikehold av disse. Hvor viktig det er kan illustreres ved at kablene vi trekker etter et skip er nesten like mye verdt som skipet selv. Derfor er det store verdier å spare på å redusere slitasjen.

– Vi har også hatt vellykkede innovasjonsprosjekter knyttet til operasjonelle forbedringer. Vi har for eksempel laget algorimer som gjør at vi kan øke farten på sveipene våre på opp mot 20%. Bare på forbruket av fuel, sparer vi store summer, og det er dessuten en mye «grønnere» måte å produsere data på i og med at sveipet bruker kortere tid. Vi har også sett på forskjellige oppsalgs-prosjekter som vil kunne bidra positivt til vår inntjening og servicegrad, forklarer han engasjert.

Digitalisering og transformasjon

-Når du sier at dere er inne i en betydelig digitaliseringsperiode, er ikke det litt rart i en bedrift som livnærer seg av datafangst – og lagring?

-Ja, jeg skjønner de hevede øyenbrynene. Vi er unike på mer enn en måte her i PGS. Våre integrerte løsninger omfatter innsamling av data, tolkning av data og oppbygging av et betydelig egeneid bibliotek. Her ligger det mange muligheter for forbedringer gjennom digitalisering. Digitalisering er delvis teknologidrevet, og vi har nok sett oss litt blinde på vår egen maskinpark over tid.

Ikke alle har fått med seg at PGS har vært et av de 10 største selskapene i verden målt i datakraft. Det er svært kostbart å fornye slike anlegg, men nødvendig for å være konkurransedyktige.

-Jeg kan nevne at vi har 3 Cray-computere, ca 20.000 «pizzabokser» i rack, og ca 25 pentabyte med lagring, og majoriteten av dette er vi i ferd med å flytte ut i skyen til Google. Det er en omfattende operasjon blant annet fordi vi må skrive om algoritmer slik at det fungerer optimalt i skyen som er svært forkjellig fra å kjøre dem i egne datasentre. Jobbene vi kjører er til og med utfordrende for skyleverandørenes datasentrene på grunn av sin enorme størrelse. En jobb kan kreve 20.000 regnende noder og strekke seg over flere uker. Nå har vi et tett og godt samarbeide med Google, og er i rute for å dekommisjonere mye eget utstyr. Vi skal nok vende oss til å kjøre i skyen slik at kostnadene ikke kommer ut av kontroll, men samtidig ser vi at vi får helt andre skaleringsmuligheter, konstant tilgang på ny teknologi og god sikkerhet.

-Og utfordringene bare fortsetter å banke på?

-Ja, heldigvis, hadde jeg nær sagt. Jeg liker som sagt å bygge, og det får jeg anledning til her hos PGS. Vi utvikler oss hele tiden, og er nok langt mer innovative enn mange har fått med seg. Det er virkelig et privilegium å få lov til å være en del av dette, sier han med ettertrykk.

 

Digitalisering i et nasjonalt perspektiv

Stemmer det at du også har engasjert deg på nasjonalt nivå?

– Absolutt. Jeg er overbevist om at det for et lite land som Norge er nødvendig å se på digitalisering som en nasjonal dugnad. Min rolle som medlem av og leder for Dataforeningens IT politiske råd gjenspeiler dette engasjementet. Jeg har også publisert flere artikler rundt temaet. For meg er det utrolig viktig at Norge som et høykostland utvikler og forvalter en klar retning for digitalisering av nasjonen. Det omfatter rammebetingelser, nasjonale standardiseringstiltak, opplæring, etiske utfordringer og ikke minst finansiering som gjør at vi ikke bare lyktes, men blir en foregangsnasjon hva digitalisering angår. Vi har råd til å ta de nødvendige investeringene og jeg tror langt på vei at vi har mye av kompetansen, men det krever en helhetlig og nasjonal satsing der næringsliv og det offentlige spiller hverandre gode.

Gevinstene vil Norge som nasjon kunne høste i mange år, slik vi har høstet oljegevinster siden 70-tallet!

Vi har tydeligvis kommet inn på et tema Brodersen brenner for, og hadde det ikke vært for at vår tilmålte tid for lengst er ute ville dette intervjuet lett kunne blitt betydelig lenger.

På vei ut får vi med oss dette hjertesukket fra en av Norges mest erfarne CIO’er, en leder som har stått i front og skapt verdier fra store datamengder i tre tiår;

– Det er mange gode endringsagenter der ute, og digitaliseringen skjer heldigvis i dag så og si på enhver arbeidsplass. Det er bra, men jeg savner en klarere nasjonal retning som dekker de utfordringene vi som liten nasjon står overfor. Det er mange som hevder at endringene vi skal gjennom dette tiåret er større enn de vi har opplevd de siste tredve årene. Jeg tror de har helt rett – men dette vil kreve klokt lederskap fra våre politiske ledere i tiden som kommer.

En av Norges mest innovative virksomheter feirer 375 år

I 375 år har Postens hovedoppgave vært å levere – til hjem og bedrifter. I dag, den 17. januar er det jubileum – og fødselsdag. Landets eldste bedrift med over 13.000 ansatte skal feire seg selv og det er en aktiv, innovativ og vital 375-års jubilant som skal feires. Ifjor leverte de utrolige 65 millioner pakker i Norge.

Det er en innovativ og fremtidsrettet organisasjon som kan se tilbake til 1647 da den danske stattholderen Hannibal Sehested etablerte postvirksomhet i Norge.I 2019 vant de prisen som Norges mest innovative virksomhet og i 2020 var de også på pallen med en sterk 2. plass.

Posten har gått fra å være en rendyrket norsk postvirksomhet til å bli et nordisk logistikk-konsern, hvor tre firedeler av omsetningen nå kommer fra konsernets e-handel og andre moderne logistikktjenester. Med egne organisasjoner og terminaler i Sverige og Danmark er den norske virksomheten utvidet med et nordisk distribusjonsnettverk og til sammen 7.000 utleveringssteder. I konkurransen om kundene vil Posten være i forkant både teknologisk, bærekraftig og menneskelig.

-Posten har en stolt historie med tradisjon for innovasjon. Vi er i endring for å være relevante og offensive gjennom blant annet å gripe de mulighetene ny teknologi gir oss for å gjøre hverdagen enklere for kundene våre. Leveranser blir aldri gammeldagse, det viser eksplosjonen i netthandel. Den store forskjellen fra 1647 til i dag er nye distribusjonsmåter og et stadig raskere tempo, sier Tone Wille, konsernsjef i Posten.

Posten endrer seg i takt med samfunnet og har vært gjennom store endringer siden oppstarten for 375 år siden
(Foto: Posten Norge)

Viktig historie

– Vi må forstå historien for å bygge fremtiden. Posten har skyndet seg langsomt, samtidig har omstillingene gått svært raskt. Gjennom godt samarbeid med fagforeningene og felles virkelighetsforståelse er driften tilpasset nye rammevilkår og ny teknologi. Uten konflikt har antall ansatte i postvirksomheten gått fra 30.000 på 90-tallet til om lag 7.000 medarbeidere i dag. Det sier noe om vår omstillingsevne og –vilje, forteller Wille.

Tall og statistikk forteller mye om Postens utvikling. I 2021 leverte Posten nærmere 400 millioner adresserte brev. En reduksjon på 77 prosent fra toppåret 1999. I samme periode har veksten i pakkelevering vært eksplosiv til om lag 65 millioner pakker i Norge i fjor.

Teknologiske fremskritt

Den røde tråden gjennom Postens historie har vært raskest mulig levering med den til enhver tid gjeldende teknologi. I dag er teknologi og innovasjon blant Postens viktigste satsingsområder.

Postombæringen i Norge startet med hest og kjerre. Så kjøpte Posten landets to første dampskip i 1826. I 1853 var Posten med og etablerte Norges første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll. De første postbilene kom i 1918, og Posten var med da den første kommersielle flyruten startet opp i 1920. I 2013 var postbudene med å utvikle den norskproduserte «Postmann Pat»-elbilen, Paxster, som i dag benyttes over hele Norge og eksporteres til flere land. I dag består over en tredel av Postens kjøretøypark av elektriske kjøretøy.

-Posten forvalter en samfunnsviktig infrastruktur som gir folk over hele landet tilgang til gode tjenester. Det siste året har Posten opprettet tusen nye utleveringssteder. Og vi har utviklet en rekke nye digitale tjenester, som Digipost, digitale frimerker, sending fra egen postkasse, sporing og selvbetjente pakkebokser som åpnes med egen smarttelefon. Vi er i konstant utvikling og alltid i startblokken, sier Wille.

Bærekraftig utvikling

Konsernets nye klima- og miljøstrategi har satt kvantitative mål for utslippskutt i tråd med Parisavtalen og for netto null utslipp fra hele virksomheten i 2050. Målet om å være bransjeledende på bærekraftig verdiskapning innebærer også å gjennomføre tiltak som ingen andre har gjort tidligere.

-Som første nordiske logistikkaktør utstedte Posten i 2021 grønne obligasjoner for 1 milliard kroner. Pengene skal brukes til å investere stort i grønne prosjekter og intensivere arbeidet med klimakutt. Vi tror konkrete og ambisiøse mål skaper både energi og tempo i klima- og miljøarbeidet, sier Wille.

Feirer de ansatte

Posten vil benytte 375 års jubileet til å feire sine medarbeidere og samarbeidspartnere som står på hver dag for å levere og utvikle virksomheten for fremtiden. På selve bursdagen 17. januar blir det heldigital feiring i lys av pandemi-restriksjoner, men den livskraftige 375-åringen lover  en verdig fysisk markering i løpet av sommeren.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...