Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Forenkler kundenes hverdag med nøkkel på mobil

By
Truls Berg
-

Norges største minilager, City Self-Storage som er en del av børsnoterte Self Storage Group, skal i samarbeid med Unloc, forenkle kundenes hverdag ved å la dem åpne lageret med kun et tastetrykk. 

I en travel hverdag ønsker folk å spare inn tid der det er mulig, og det er ingen unntak når det kommer til leie av lagerrom. Et minilager skal føles som et ekstra rom du har enkel tilgang til. Et sted du kan svippe innom etter jobb for å plukke opp skiene, eller raskt kan hente hagemøblene på årets første ordentlige vårdag. Det skal ikke ta mer enn fem minutter å hente tingene dine. 

Sikkerhet og kundeopplevelser

— Teknologien til Unloc gir oss muligheten til å tilby enda bedre kundeopplevelser. Unloc-appen gir våre leietakere raskere adgang. Den gir en større frihet til å kunne enkelt og trygt dele adgang med andre. Sikkerhet er noe vi setter veldig høyt, og det blir lettere for kunden å beholde oversikt over sine nøkler når de tar i bruk Unloc, sier Fabian Søbak, gründer og daglig leder i City Self-Storage (Self Storage Group ASA). 

Tidligere har kundene til City Self-Storage vært nødt til å enten huske på adgangskoden sin, eller bruke tid på å finne den frem blandt e-postene sine. Nå slipper de å tenke på det. Teknologien til Unloc gjør det mulig å åpne lagerdøren med et sveip i Unloc-appen. City Self-Storage og Unloc har en felles visjon; vi som forbrukere skal ikke bruke dyrebar tid på logistikk. Nøkkel på mobilen skal forenkle kundehverdagen, samtidig som det gir frihet til å dele tilgang med andre som skal slippes inn. 

Unloc-appen gjør det mulig å dele tilgang med andre ved behov. Du kan eksempelvis gi permanent tilgang til et familiemedlem, eller en tidsbegrenset nøkkel til et flyttebyrå gjennom appen. I stedet for å dele ut koden til en fysisk lås på minilageret, blir sikkerheten bedret ved at appen gir klar oversikt over hvem som har adgang til enhver tid. Når leieforholdet avsluttes slettes nøklene automatisk. 

To spennende aktører som “klikker”

— City Self Storage har på imponerende vis posisjonert seg som en leder i Norge. Unloc sitt oppdrag er å gjøre livet enklere for alle med en inngangsdør. Det er helt fantastisk at teknologien vår også kan skape mer frihet for de som benytter selvbetjente minilagre, avslutter Kris Riise, gründer og daglig leder i Unloc.

Unloc AS er et norsk teknologiselskap med 33 ansatte som har levert 1 million døråpninger siden oppstarten i 2017.  Gründerne mener at Unloc revolusjonerer hvordan nøkler brukes og deles, en oppfatning som nok også deles av investorene, deriblant Axel Johnson, Nordens største forbruker-, handels og servicevirksomhet. 

Målbar innovasjon skaper et bedre helsetilbud

By
Jørn Wad
-

-Vi er ute etter å bruke innovasjon bevisst for å skape den aller best mulige helsetjeneste for pasientene. Derfor bør vi jobbe på en målbar og ikke minst målbevisst måte. Ledelsen her har 2-3 innovasjonsprosjekter gående hver seg hele tiden, og slik vil vi at det skal være.

Sveinung Tornås er innovasjonssjef ved Sunnaas Sykehus, og legger ikke skjul på at han er stolt av å få lov til å lede en sterk satsing på innovasjonsarbeide ved Sunnaas:

-De 4 1/2 stillingene vi har i innovasjonsavdelingen her ville ha betydd at de store sykehusene skulle hatt 50-100 ansatte i innovasjonsavdelingene, og alle vet jo at det langt fra er tilfellet, smiler han lunt. Han er det: En litt tenksom, lun herre som gjør få forbauset når han røper sin bakgrunn som psykolog.


Klinikksjef

-Hva var det som gjorde at du endte opp som innovasjonssjef ved Sunnaas?

-Jeg hadde vært ansatt her i 15 år, arbeidet som klinikksjef da vi hadde en gjennomgang av alt vi hadde av aktiviteter ved sykehuset. Og da gikk det som det gjerne gjør dersom du har en lignende opprydningsjobb hjemme: Det er en del ting du oppdager som du trenger å endre på. Og jeg fikk utfordringen, og tok den. Heldigvis har vi en ledelse ved sykehuset som virkelig har innsett viktigheten av innovasjon, og som derfor sørger for at vi har rom for å ha det sterke fokuset på å fornye og utvikle oss som vi faktisk har fått til. 

-Hvordan skjer det i praksis?

-Ved at vi utnytter alle muligheter vi har til å utvikle ideer og prosjekter, samarbeide med ansatte og pasienter, samt samarbeide med næringslivet og så videre. Det har jo skjedd utrolige fremskritt i de seinere årene innen helsevesenet: Husk at inngrep eller behandlinger vi kanskje lå på sykehus i 3 dager for noen ti år siden, kjøres poliklinisk i dag, med oppfølging fra fastlegene, smiler han. Og legger til at nettopp helsevesenet i grunnen er en eneste lang innovasjonshistorie. Men han advarer samtidig:

-Mange av de ansatte «på gulvet» gir uttrykk for å være lei av omorganiseringer og effektivisering, og det er viktig at vi tar høyde for både det og pasientenes behov i vårt innovasjonsarbeide i fremtiden, slår han fast.

 

Teknologi

-Dere bruker mye teknologi ved Sunnaas. På hvilken måte påvirker det innovasjonsarbeidet?

-For det første vil jeg si at når man har arbeidet med teknologisk basert innovasjon i helsevesenet – og det har man gjort mye av, har det gjerne endt opp med at løsninger har blitt presentert i «siloer», som isolert sett har vært gode prosjekter, men hvor man har endt opp med løsninger som likevel ikke fungerer godt nok. Det kan være mange grunner til dette, både at løsningene kan ha vært delvis leverandørstyrt, at enkelte faggrupper har vært sterkere enn andre i prosessene, og så videre. Det har i enkelte sammenhenger etterlatt en oppfatning hos en del av de ansatte om at «vi kan jo uansett ikke påvirke prosessene».

-Men kan de det da?

-Vi er veldig opptatt av å bidra til at helsearbeiderne skjønner at de må være aktive i alle de innovasjonsprosessene de har muligheter for å delta i. Gjennom dette kan vi legge den viktigste grunnsteinen i arbeidet, etablere en helsetjeneste bygget på en endrings- og innovasjonskultur. Kultur er, som vi vet, vanskelig å beslutte i ledelsen, den må bygges stein på stein gjennom hele organisasjonen. Innovasjonsmåling og ikke minst styring går jo blant annet ut på å skille god innovasjon fra den som ikke er så bra, og da trenger vi innspill fra flest mulige miljøer. Dette må ikke få bli tilfeldig ut fra enkeltpersoner, men være en styrt og bevisst innovasjon. Hos oss er dette sikret gjennom at hver enkelt i ledelsen har 2-3 innovasjonsprosjekter gående samtidig, som alle blir satt under lupen kontinuerlig: Vi kjører alle prosesser initielt gjennom Induct, nettopp for å kunne legge et grunnlag for en måling og oppfølging av prosessene.


6 innovasjonsprosessløp

-Dette betyr at innovasjonsarbeidet er en kontinuerlig og bevisst prosess hos dere?

-Ja, som sagt kan helsevesenet også sees på som en endeløs innovasjonsprosess. Men det kan være noe skiftende i hvilken grad den er bevisst – og styrt. Man trenger en viss portefølje, man trenger folk til å lede og følge opp prosesser, lage analyser og og ikke minst prosesser som er transparente. Akkurat nå har vi 6 forskjellige innovasjonsprosesser gående her hos oss.

-Er ikke det krevende å ha så sterkt innovasjonsfokus?

-Jeg vil heller si at det er en forutsetning for å oppnå en ønsket utvikling i helsevesenet vårt fremover: Vi ønsker at det skal stå i alles arbeidskontrakter at de skal bidra til innovasjon. Vi bør øke bevisstheten hos alle som arbeider i en organisasjon om at dette ikke bare er noe ledelsen er opptatt av, eller innovasjonsavdelingene, for den saks skyld. Dette er et arbeide som hver enkelt kan bidra til, hele tiden. Så skal vi  som spesialiserer oss på verktøy, utvikling av en kultur for innovasjon og ikke minst pasientene være med i prosessen. Gjennom en felles innsats, med fokus på det beste innenfor verktøy og målbarhet skal vi utvikle løsninger som er de beste vi kan skaffe pasientene. Det er dette som er vårt fokus her på Sunnaas, og det er vår daglige inspirasjon, sier han, stadig med sitt lune smil på plass.

Om fightervilje, fyrtårn og fighter som teller

By
Truls Berg
-

Som våre lesere vet liker vi å ligge i front. Det er allerede 8 år siden vi skrev om selvkjørende biler, og minst tre år siden vi begynte å skrive om elektriske fly og gjenbrukbare raketter. Likevel, flyvende seilbåter har vi ikke skrevet mye om…

Denne uken har vi vært vitne til flere gjennombrudd for innovativ transporttenkning. Først fikk vi vite at Widerøe i samarbeid med blant andre Rolls Royce åpner for kommersielle elektriske flyvninger i Nord-Norge innen 2026. Deretter kom det frem at Bjørn Kjos i en alder av 74 år satser på et nytt flyselskap. Som tidligere fighterpilot er han ikke ukjent med en real luftkamp. For vår del synes vi det vitner om mye disrupsjon, spennende blir det uansett å se hvem som blir stående igjen som vinnere når fighten er over. På New Zealand fulgte onsdag over 1,5 millioner kiwier (New Zealandere) med via TV-skjermene (de er bare 5 millioner, men seiling er deres nasjonalsport) da de slo Italia i Americas Cup finalen. Som om ikke det var nok legger regjeringen i dag frem nasjonal transportplan.

Vi håper regjeringens transportplan fokuserer på strekninger der flest bor og tør å skue fremover. Dyre prosjekter som de færreste vil ha glede av, som en trang og mørk tunnel for skip på Stadt landet til flerfoldige milliarder blir for dumt. Transportplanen blir presentert av statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og samferdselsminister Knut Arild Hareide i dag kl. 12.00. Her er linken.

Verdens 17 bærekraftsmål har i følge regjerningen vært med på å gi retning for arbeidet med transportplanen. Vi i InnoMag håper våre transportplanleggere kaster mer enn et blikk i retning Kina og New Zealand. Det nye toget kineserne nylig åpnet kan “fly” i over 600 km i timen. På New Zealand, utenfor byen Auckland har verdens to ypperste seilteknologiske mesterverk sloss om seiren i Americas Cup. New Zealands «Emirates Team New Zealand» og Italias stolthet «Luna Rossa Prada Pirelli» har de siste dagene møtt hverandre daglig i det som kalles match Racing, – kun to båter og det handler kun om å vinne.

En fight om heder, ære og premien som bare går under navnet “The Ugly Mug”, – det eldste og kanskje styggeste trofeet innen sportsverden.

Hvorfor er en regatta på den andre siden av jorden av interesse for oss, kan man jo sagtens spørre…

Poenget er at Americas Cup ikke bare handler om to seilbåter som møter hverandre på en regattabane, egentlig er dette en unik innovasjonsarena der verdens beste teknologer møter verdens beste seilere. Sammen eksperimenterer de seg frem til løsninger som gjør at gamle sannheter ikke lenger holder vann. Det handler både om verdens beste seilere, men i like stor grad om svært innovativ teknologi. I år hadde begge båtene egne AI-team som simulerte seg frem til de optimale valgene. De hadde også hydrofoiler som løftet hele båten ut av sjøen og i praksis gjorde båtene om til flyvende fartsmonstre. Når hastigheten ligger i området mellom 25 og 49 knop og båtene seiler fire til åtte ganger raskere enn vinden gjelder ikke lenger den gamle sannheten om at det å seile innebærer å langsomt komme seg fra A til B mens man blir både våt og sjøsyk. Om du ikke i det daglige omgir deg med uttrykk som kabellengder og knop iler vi til og forteller at 49 knop tilsvarer over 90 kilometer i timen. Sjekk denne videoen…

Alle som forbinder seiling med hyggelige turer i dorgefart bør ta en titt på videoen. Disse båtene flyr lavt. Det er ikke uten grunn at hjelm er påbudt…

Det er forøvrig bare å gratulere New Zealand med seieren og glede seg over seilerinteressen som i landet som minner om vårt eget, selv om det ligger lengst mulig unna oss,  overgår vår interesse for både ski, hopp og skiskyting – til sammen!

I Osaka, Japan åpnet man denne uken Super Nintendo World, nok et eksempel på at gamingverdenen i økende grad har blitt en viktig del av vår globale kultur. Spillverdenen har jo for lengst detronisert Hollywood i størrelse og betydning. For alle som husker Mario Kart er det bare å glede seg til Covid restriksjonene oppheves – “Yoshi’s Adventure” og  “Mario Kart: Koopa’s Challenge” bør friste. Universal Studioes melder om at de har investert over 4 milliarder NOK i moroa.

Et kulturelt fyrtårn som har vært med oss siden de første prøvesendingene NRK dro i gang i 1926 er Radioteateret, men nå møter også de innovasjonsbølgen. I en verden der podcaster og Clubhouse treff har overtatt er det ikke et øyeblikk for tidlig at de justerer til podcast-formatet. Vi minnes Buggles gamle hit fra 1981 som i sin tid åpnet MTV, sangen het ironisk nok “Video killed the radio star”

Video killed the radio star
In my mind and in my car
We can’t rewind, we’ve gone too far

To andre som har utfordret hverandre til en durabelig fight denne uken, med en solid dose glimt i øyet er Posten Norges innovasjonsdirektør Alexander Haneng og den opprinnelig romenske, men temmelig globale innovasjonsforfatteren Dan Toma. Førstkommende onsdag braker de to sammen i en tre rundes verbal boksekamp som vi gleder oss til. Du kan lese saken her.

Den siste fighten vi svinger innom er en selsom oppvisning i manglende dømmekraft. Deltagerene er to av våre fremste politiske ledere, – og det hele har blitt et slags match race i kunsten å legge seg flat som vi knapt har sett maken til. Først ut var Arbeiderpartiets ene nestleder Bjørnar Skjæran som sammen med andre lokale ledere festet inn i natten i Bodø suiten på en måte som slett ikke var forenlig med gjeldende restriksjoner. Høyres statsminister Erna Solberg fulgte så opp med et resturantbesøk i Geilo som visstnok heller ikke var innafor. Selv om de la seg flate begge to, konstaterer vi at Erna uforvarende gikk vill i reglene, mens Arbeiderpartiets håpfulle ikke engang fikk unna tomflaskene før TV kamerane dukket opp.

Kan det være at reglene kanskje har blitt for mange og komplekse…

Ukens innovasjonsblomst sendes seilteamet som sammen vant Americas Cup, en teaminnsats av dimensjoner der det siste nye av teknologi kobles med innovative seilere som er villig til å prøve nye momenter hver eneste dag. Slikt blir det resultater av!

Happy Friday og safe weekend!

Jentene på tunet vinner Bedriftsutviklingsprisen

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Den nasjonale Bedriftsutviklingsprisen i landbruket for 2020 går til Jentene på tunet AS. Bedriften har skapt arbeidsplasser, går med godt overskudd og har vunnet internasjonale priser for sine håndlagede sjokoladeprodukter. 

Bedriftsutviklingsprisen i landbruket i 2020 går til Iris og Eivind Aune og alle Jentene på tunet. De slo dermed ostesamarbeidet fra Agder og kompostbedriften fra Rogaland på målstreken. Prisen ble delt ut på mandag av landbruks- og matminister Olaug Bollestad på en Facebook-sending i regi av Innovasjon Norge.

Med håndlaget sjokolade basert på de beste råvarer, har Selbu-bedriften Jentene på tunet skapt arbeidsplasser lokalt og får internasjonal anerkjennelse for sine estetiske og velsmakende produkter.

–  Jentene på tunet er en verdig vinner og god representant for den spennende kreativiteten og nyutviklingen som skjer i og i tilknytning til landbruket. Vinneren ser muligheter, har pågangsvilje, og gode ferdigheter. De spiller på lag med andre og når imponerende resultater, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

– Tusen, tusen takk! Vi har ståpels og har 15-20 jenter samla som er superglade her nå, sa Eivind Aune da vinnerbedriften var annonsert.

Rett etter ble Olaug Bollestad overrakt en sjokoladeeske fra Jentene på tunet, med påskriften “Northern Lights – A taste of heaven”.

– Taste of heaven. Det passer fint for en KrF’er, fortsatte hun.

Sjokoladeprodukter

Med støtte fra Innovasjon Norge bygde ekteparet Aune om driftsbygningen på gården til sjokoladefabrikk. De får stadig flere forhandlere på lista og har vunnet priser i internasjonale sjokoladekonkurranser.

Landbruksministeren lurte på hvorfor ekteparet hadde startet med akkurat sjokolade.

– Det er egentlig ganske tilfeldig. Vi lagde den som dessert på menyen til kurs- og konferansegjester, og så mente gjestene at den var så bra. Så ble det egentlig bare større og større produksjon og til slutt måtte vi legge ned hovedgeskjeften med kurs og konferanse og gå all-in for sjokolade, svarte Iris Aune.

Osteverksted og kompost

De to andre bedriftene som var nominert til finalen må også nevnes, som veldig gode eksempler på bærekraftige bedrifter med innovative tilnærminger. I Rogaland bidrar Reve Kompost til et mer sirkulært matfat på Jæren ved å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. Melkebonden Johan Isak Tveit og Osteverkstedet AS fikk prisen i Agder for samarbeid og produksjon av fersk ost.

Arbeidsplasser og inkludering

Vinneren scorer meget høyt på økonomi, innovasjon, lokal verdiskaping og sysselsetting.

– Vi gjør ikke dette primært for oss selv – men for å skape arbeidsplasser, et tilbud bygda kan være stolte av og et tilbud som faller i smak. Vi vil samle folk i trivelige omgivelser – rett og slett, spre og skape Sjokoladefryd, sier Iris.

Sosial- og miljømessig bærekraft er viktige kriterier for bedriftsutviklingsprisen i landbruket. Bedriften fra Selbu gir deltidsarbeid til en stor gruppe lokal ungdom, og har også vært en arena for arbeidstrening og språktrening for innflyttere til Selbu kommune.

Jentene på tunet jobber bevisst med mangfold når de sysselsetter, og blant de ansatte er det flere med innvandrerbakgrunn.

– Det er gledelig å se at en lokal bedrift jobber med mangfold på denne måten, og bidrar til arbeidsplasser og verdiskaping lokalt. Det at bedriften i tillegg vokser og øker omsetningen hvert år gjør at dette er en meget god vinner av bedriftsutviklingsprisen i landbruket for 2020, sier Inger Solberg, direktør for bærekraft i Innovasjon Norge.

Bedriften har kunnet vise til positive driftsresultater i hele sin unge levetid, og har faktisk doblet omsetningen hvert år siden start. Med dyktighet og kreativitet har de klart å skape produkter med ekstraordinær kvalitet, både smaksmessig og visuelt. De har nasjonal distribusjon og har oppnådd internasjonal anerkjennelse.

Fra tilleggsnæring til 500 forhandlere

Iris Martinsen Aune er den nordnorske kokken og kostholdsøkonomen som har blitt Selbus svar på Willy Wonka. Ektefellen Eivind Aune er gårdsgutten med MBA i Marketing som ofret fjøset for å fullføre sjokoladeeventyret. I sommer åpnet vinnerne Trøndelags flotteste sjokoladefabrikk. Nå ønsker de alle sjokoladeelskere velkommen til gårds, der de blant annet byr på forskjellige smaksvarianter av hovedproduktet Sjokoladefryd.

– Nå nærmer vi oss 500 forhandlere. Vi har nå nesten 30 jenter og et par gutter på tunet og lønningslista, sier Eivind.

Vinnerne har altså gått fra to til over 500 forhandlere på kort tid. De har vunnet medalje i International Chocolate Awards tre år på rad (2017, 2018 og 2019) og ble «Årets nykommer» under matfestivalen i Trøndelag i 2017 for sin Nordlyssjokolade. I 2020 vant de også to gull, tre sølv og en special award i International Chocolate Awards, og er ifølge juryen “Skandinavias beste sjokolade”.

Drøm om utlandet

Sammen med Innovasjon Norge har vinneren planlagt og bygd om driftsbygningen til sjokoladefabrikk. Både søker og rådgiver mente 1000 kvadrat driftsbygning ville gi rikelig med plass. Men nå er de i gang med å utvide med nok et bygg.

Selv om mye har skjedd på kort tid føler ekteparet at sjokoladereisen fortsatt er i startgropen. Det er mange muligheter, og de drømmer om å ta sjokoladen utenfor Norges grenser.

– Å spre Sjokoladefryd, det er verdens beste jobb det, avslutter en smilende Iris.

 

Utforsk fremtiden for kunstig intelligens- møt 100 globale eksperter

By
INNOMAG Newsroom
-

Den globale arbeidsstyrken gjennomgår et massivt teknologisk skifte som mange kaller “den fjerde industrielle revolusjonen.” Kunstig intelligens blir en del av livet vårt på alle felt – fra å rengjøre rommene til å foreslå mat for å forbedre helsen vår, har den rynket sprang siden den ble født på slutten av 1990-tallet.

For å innhente de nyeste trendene, policyene og mulighetene som bedrifter utnytter i kunstig intelligens – gjennomfører Nordic Future Forum et online toppmøte for å utforske fremtiden for AI med 100+ nordiske og globale eksperter gjennom 2021.

Arrangementet finner sted i neste uke 23. mars 2021 klokken 08.30 med en velkomst fra Yngvar Ugland, EVP og sjef for DNB NewTechLab.

Deretter følger viktige innlegg fra en rekke av verdens ledende AI-eksperter innen temaer som bruk av AI for å håndtere COVID-19, AI i sosial og økonomisk velstand, Quantum AI, 5G & AI, og mye mer. I tillegg til disse får du også tilgang til de 50+ lederne, forelesninger, Industry Insights GroupTalks, AI Venture-rapporter og Experts Academy Workshops.

Hvis du er interessert i å forstå hvordan du kan bruke kunstig intelligens i løpet av de neste 5 årene i din virksomhet, anbefaler vi deg å bli med. Her finner du informasjonen https://nordicfutureforum.com/.

Agder Energi – satser på unge talenter

By
Truls Berg
-
Foto: Agder Energi

Agder Energi øker satsingen på traineer for å finne gode talenter som kan være med og være med å skape lønnsom vekst i den fornybare fremtiden. Nå skal fire nye traineer bidra til å videreutvikle høykompetansemiljøet i konsernet.

– Vi er godt fornøyde med å ha på plass denne trainee-kvartetten nå. De har håndtert oppstarten på en fantastisk måte, for det er utfordrende tider med koronarestriksjoner og hjemmekontor som møter dem denne våren, forteller Kristin Anette Dale, konserndirektør Mennesker&Kommunikasjon i Agder Energi.

For at Agder Energi skal nå sine strategiske mål, må konsernet ha en fremoverlent kultur og hvor kompetanse og endringsevne er sentrale elementer.

– Da er økt satsing på talenter et naturlig virkemiddel, sier Dale.

Vårens vakreste eventyr

De fire startet sitt seks-måneders engasjement i Agder Energi mandag 1. mars. Kvartetten er ansatt ulike steder i konsernet, hvor de utover våren og sommeren skal bidra med ny kompetanse og utfordre med andre og ferske syn på hvordan ting kan gjøres bedre.

Mari Leikvangen er i Agder Energi Vannkraft, Ziad Shawki er i Konsern, Julian Gjestvang er i Agder Energi Nett og Marcus Våle er hos Agder Energi Venture.

Mari og Ziad er helt nye i Trainee Sør.

  • Jeg gleder meg til å få praktisk erfaring for det savnet jeg i studiet, forteller Mari Leikvangen, mastergrad i vassdragsteknikk.
  • Det skal bli spennende å se hvordan avgjørelser blir tatt på et konsernnivå, sier Ziad Shawki, mastergrad i internasjonal finans og økonomi.

Julian og Marcus er begge i gang med sin tredje og siste periode i Trainee Sør, og de er godt kjent med konsernet fra før.

  • Jeg liker å være i Agder Energi fordi det er et veldig høyt kompetansenivå her, sier Julian Gjestvang, mastergrad i statistikk og anvendt sannsynlighet.
  • Det beste med å være trainee i Agder Energi er den tilliten og den inkluderingen vi møter, sier Marcus Våle, mastergrad i industriell økonomi.

Verdifull satsing
Det er viktig for Agder Energi å beholde kompetansen på Sørlandet. Koronatiden er en utfordring for alle som er på jakt etter jobb, og kanskje spesielt for de unge og helt nyutdannede. Det er heller ikke uproblematisk for bedrifter å komme i kontakt med mulige arbeidssøkere med tanke på alle avlyste karrierearrangement etc.

Derfor går Agder Energi «mot strømmen» med tanke på å satse enda mer på unge talenter enn tidligere.

– Denne satsingen betyr at vi kommer til å ha minst 12 traineer i jobb hos oss det neste året. De første presenteres her, sier Dale.

Tanken med å ha en trainee i hvert forretningsområde er ny i konsernet, og det er slett ikke alle forretningsområder som er vant til å ha traineer.

– Disse vil få erfare hvor verdifull og viktig denne ordningen er. Samtidig vet vi at det er mange fordeler med å ha en gruppe traineer hvert halvår. De har stor glede og nytte av å ha hverandre, sier hun.

Bli bedre kjent med dem her:

Mari Leikvangen
Ziad Shawki
Julian Gjestvang
Marcus Våle

Horde har satt ny norgesrekord på Dealflow

By
INNOMAG Newsroom
-

Dealflow informerer oss om at selskapet Horde har satt ny norgesrekord på plattformen. Dette viser hvordan folkefinansiering både er en kapitalkilde for selskaper, og en investeringsmulighet for risikovillige investorer.

Norgesrekord

Med nærmere 25 millioner investert har Horde slått den tidligere rekorden i aksjebasert folkefinansiering (13,4) og lånebasert folkefinansiering (18,6).

Horde omtales som et av Norges mest populære og raskest voksende fintech-selskaper. Kjent som morgendagens banktjenester, uten å være bank, har Horde siden lansering i august 2019 fått over 140.000 brukere. Appen, som har flere brukere enn de fleste norske banker har kunder, har hentet kapital på Dealflow for å utvide økosystemet og akselerere veksten.

En innovativ utfordrer på kundens side

Som en tosidig plattform har Horde først og fremst valgt å fokusere på forbrukerne (konsumentene). Den andre siden av plattformen (leverandørene) er stort sett banker, men kan også være andre aktører. For å kunne levere enkelte finansielle tjenester, som for eksempel lån, er det et krav om at man må være en bank. Horde er ikke en bank, men legger heller til rette for at banker kan konkurrere på plattformen. Horde setter “spillereglene” for at brukerne skal være trygg på at de får gode betingelser

Selskapet har nylig inngått nye avtaler med en rekke banker, og derav begynt å levere finansielle tjenester på plattformen som begynner å tjene penger. I februar testet Horde det første produktet på en liten gruppe brukere. På de ti første dagene ble det søkt nærmere 100 millioner kroner i refinansiering – til tross for ingen markedsføring. Det gjenstår å se hvor mye som konverteres til faktiske lån, men det er uansett en fantastisk start og godt over hva selskapet hadde forventet på dette produktet.

Horde har på kort tid tatt en ledende posisjon innen det norske fintech-miljøet. Skal Horde lykkes med å bli Norges første fintech-unicorn, må blikket løftes mot resten av Europa. Målet er å bli den ledende økonomiplattformen i Norden, og helt konkret er målet å ha fem millioner brukere innen 2024.

Kampanjen til Horde kan du lese mer om her: https://dealflow.no/case/horde-as-v2/oversikt

 

Zalando satser sterkt på å bli en bærekraftig moteplattform

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Denne uken holdt moteplattformen Zalando sin årlige pressekonferanse. På agendaen var blant annet Zalandos strategier knyttet til selskapets målsetning om å bli en ledende bærekraftig plattform.

På samme måte som Spotify er et utgangspunkt for musikk og Google et utgangspunkt for internettsøk, er Zalandos visjon å være et utgangspunkt for mote i Europa. Det tyske selskapet har opplevd en enorm vekst siden oppstarten i 2008, og mer enn 50% av omsetningen genereres nå utenfor DACH-landene Tyskland, Østerrike og Sveits. Zalando har allerede kommet langt, i 2020 hadde selskapet utrolige 5.4 milliarder besøk på Zalando.no.

Vel vitende om at moteindustrien står for omtrent 4% av globale klimagassutslipp, fører den enorme veksten med seg et ansvar for å minimere selskapets karbonavtrykk. Zalando har derfor satset stort på bærekraft.

Bærekraftig moteplattform

– I 2019 utviklet vi en bærekraftvisjon om å være en bærekraftig plattform med en netto-positiv påvirkning på mennesker og planeten, sier Ruben Ritter, co-CEO i Zalando.

At selskapet ønsker å være netto-positiv vil si at de skal gi tilbake mer enn de tar fra samfunnet og miljøet.

– Hittil har vi redusert utslippene fra Zalandos egne operasjoner med 64% siden 2017. Vi har som mål å redusere utslippene med 80% innen 2025, sier Ritter.

Siden Zalando samarbeider med frittstående merker, har de fremdeles indirekte karbonutslipp knyttet til dette. Likevel peker Kate Heiny, direktør for bærekraft, på at Zalando har redusert karbonutslippene innenfor den såkalte Scope 3-kategorien med 18% samtidig som omsetningen økte med 30%.

– Det vil si at vi har redusert utslippene samtidig som omsetningen har vokst og dermed har vi redusert utslippene per volum, sier Heiny.

Som en del av målsetningen om å gi mer tilbake enn det de tar, er Zalando også i ferd med å plante trær tilsvarende 500 fotballbaner i Spania sammen med partneren Land Life Company.

I løpet av mars 2021 vil 26.000 trær ha blitt plantet, og innen utgangen av 2022 skal antall plantede trær være over 300.000.

Obligatoriske bærekraftsvurderinger

I tillegg har Zalando innført en obligatorisk ordning der forhandlere som selger produktene sine på plattformen, må foreta en evaluering av hvorvidt de møter retningslinjer for bærekraftig drift.

Produktene som møter kravene for bærekraftig mote blir flagget slik at kundene kan se hvor miljøvennlig produktene de kjøper er.

For at et produkt skal bli flagget innebærer dette at det enten har en effektiv produksjonsprosess (for eksempel mindre vann), bedre materiale (for eksempel organisk bomull i stedet for tradisjonell bomull) eller gode sosiale betingelser (for eksempel fair-trade).

– I 2020 kunne vi tilby kundene våre mer enn 80.000 slike klima-flaggede produkter, sier Ritter.

Bærekraftige returer

Zalandos filosofi er at de skal bringe prøverommene hjem til folk og dermed gjøre det lett å både prøve og bytte. Med gratis retur og 100 dagers åpent kjøp legger de til rette for dette, og så mange som 50% av bestillingene ble returnert i 2020.

I tillegg til å ha forpliktet seg til å være karbonnøytrale i egne operasjoner, arbeider Zalando med å tilby bedre størrelses-guider online.

– På den måten får kundene våre bedre forutsetninger for å velge riktig og dermed unngå å måtte sende produktet i retur, sier Heiny.

I tillegg har de som mål å designe emballasje som skal minimere avfall og ivareta materialet innen 2023. Spesielt ønsker de å eliminere bruk av engangsplast.

Sirkulær business-modell

Heinly rapporterer videre at Zalandos kunder er mer opptatt av bærekraft enn tidligere. 50% kjøpte ett eller flere bærekraftige produkter i 2020 sammenlignet med kun 18% i 2019.

– Innen 2023 har vi som målsetning å forlenge livene til minst 50 millioner moteartikler, sier Ruben. Dette skal vi gjøre ved blant annet å fortsette å bruke QR-koder på bærekraftige plagg som forteller kundene hvordan man kan få mest mulig ut av produktet. Vi har allerede sett at 50% av kundene har tatt i bruk denne QR-koden. Når kundene ikke lenger bruker produktet kan vi tilby det til andre kunder, og når de ikke lenger vil ha det blir det resirkulert til ny mote. På den måten lukkes sirkelen.

Zalandos målsetning var opprinnelig å generere 20% av omsetningen fra bærekraftige produkter innen 2023. Etter storsuksess med de allerede eksisterende bærekraftsplaggene besluttet selskapet at dette ikke var ambisiøst nok, og økte derfor målet til 25% fra bærekraftig mote innen 2023.

– Hvis vi ønsker å være et utgangspunkt for motehandel er vi nødt til å bli en del av løsningen, avslutter Ritter.

 

 

 

 

 

Innovativ boksefight – og du kan være ringside!

By
Truls Berg
-

I disse Covid-19 tider er det forfriskende å være vitne til at den uredde innovasjonsdirektøren i Posten Norge, Alexander Haneng med en solid dose glimt i øyet utfordrer forfatteren av boka «The Corporate Startup», Dan Toma, til en boksekamp hvor blåmerkene forhåpentligvis byttes ut med slagkraftige argumenter.

Posten Norge som har feiret 373 år har de siste årene bygget opp en imponerende innovasjonskraft, – og det er ikke mer enn et knapt år siden konsernsjef Tone Wille i Posten Norge mottok utmerkelsen Norges mest innovative virksomhet av næringsminister Iselin Nybø. Innovasjonsmodellen de benytter har blitt trukket frem av selveste MIT og antallet innovative grep fra en av Norges eldste virksomheter er mange, sist ut var lanseringen av Amoi. Den kan du lese om her.

Vi ringte opp Alexander Haneng som kunne fortelle oss at neste ukes boksekamp vil foregå på YouTube Live, og «kampen» vil gå over tre runder over totalt 60 minutter.

– Det vil være publikum som stemmer over hvem som kommer med de mest slagkraftige argumentene i hver runde, så dette blir en interaktiv og spennende diskusjon helt forskjellig fra hvordan slike debatter normalt foregår, forklarer en ivrig innovasjonsdirektør. I motsetning til normale boksekamper fortsetter Haneng med å beskrive kampen mens han samtidig omtaler sin opponent med stor respekt.

-Det er ikke alle i Norge som kjenner Dan Toma, men han er en kjent størrelse innen innovasjonsverdenen etter han var med på å skrive boken «The Corporate Startup». En av de tingene han og jeg er sterkt faglig uenig om er om små nystartede virksomheter eller etablerte virksomheter mest innovative. En annen er om innovasjon i etablerte selskaper handler om kortsiktig inntjening eller om det handler mer om å overleve langsiktig.

Du nevner at kampen vil foregår over tre runder, hva vil så den siste og avgjørende runden handle om?

-Den siste runden vil handle om måter som innovasjon måles på, – mens Dan er sterk tilhenger at målingsrammeverk er min påstand at altfor ofte ender virksomhetene opp med å definere alle slags typer prosjekter for “innovative” for å oppfylle innovasjons KPIene, uten at selskapet blir det dug mer innovative av det.

Hva er årsaken til at dere har valgt å invitere til en regelrett boksematch?

-Vel, realiteten er nok at vi begge er enige om at innovasjon er svært viktig. Likevel, når vi som har skoene på møter konsulenter som hevder at de forstått hvordan innovasjon skal og bør gjøres blir det litt fristende å få frem hva vi er uenige om. Husk at mange gode innovasjoner har sitt utspring i gode faglige diskusjoner, så du kan godt si at jeg her forsøker å slå et slag for gode faglige diskusjoner, smiler Alexander til oss.

Vi i InnoMag gleder oss å sitte ringside, – og oppfordrer alle våre lesere til å melde seg på. Boksekampen er gratis og med to dyktige innovasjonsguruer i hvert sitt hjørne borger alt for en minneverdig match, – og husk at det er du som tilskuer som avgjør.

Du kan melde deg på her.

Ingen vekst i antall patenter i Norge

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Til tross for pandemien nådde antallet europeiske patentsøknader i 2020 nesten rekordnivået fra 2019. Det viser ferske tall fra det europeiske patentverket (EPO). Selv om antallet patenter i Norge er uendret fra 2019 til 2020 er det ingen tvil om at betydningen av IPR er økende.

I Open Innovation Lab’s neste workshop som går av stabelen onsdag 24. mars, kommer IPR-eksperten Håkon Tysnes Kaasin fra IPR-byrået Bryn Aarflot. Tysnes Kaasin vil dele sin kunnskap og erfaring om hvordan man effektivt kan verne om ideer på måter som kan gi milliongevinster. Ett av temaene han vil ta opp er nettopp når du bør patentere og når du bør unngå det. Du kan lese mer om workshop’en her.

EPO mottok totalt 180 250 patentsøknader i 2020. Det kom inn flest søknader innenfor medisinsk teknikk, mens legemidler og bioteknologi var de raskest voksende områdene. Patentstatistikken viser i korte trekk:

  • Oppfinnelser innen livsvitenskap øker, digital teknologi holder seg sterk, mens transport går ned
  • USA toppet listen over opprinnelsesland med flest søknader (44 293), etterfulgt av Tyskland (25 954), Japan (21 841), Kina (13 432) og Frankrike (10 554).
  • Kina og Sør-Korea hadde størst vekst i antall patentsøknader
  • Det kom færre patentsøknader fra Europa. Finland, Frankrike og Italia hadde størst vekst av de europeiske landene.
  • Samsung, Huawei og LG topper listen over søkere
  • Fem europeiske selskaper er på lista over de 10 selskapene med flest patentsøknader.
  • Det er store forskjeller mellom teknikkfelt og opprinnelsesland

– Vi ser ennå ikke de langsiktige effektene av pandemien, og kan ikke forutsi patent-trendene fremover, men vi vet at innovasjon, forskning og vitenskap bidrar til en sunnere verden, og til sterkere og mer bærekraftige økonomier, sier EPOs president António Campinos i en kommentar.

Norges 50 fremste tech-kvinner 2021

By
Truls Berg
-

Denne uken annonserte ODA-Nettverk og Abelia at de for femte år på rad har kåret Norges 50 fremste tech-kvinner. Målet med kåringen er å synliggjøre de mange viktige kvinnelige som jobber i teknologibransjen, for å vekke inspirasjon og promotere mangfold.

Selve offentliggjøringen ble foretatt på kvinnedagen den 8. mars og vi i InnoMag gratulerer alle de dyktige kvinnene på listen.

Her ser du den fulle listen:

  • Agnete Fredriksen – Vaccibody
  • Aina Karlsen Røed – EY Norge
  • Ane Marte Hausken – Altibox AS
  • Anja Loug Helland – BI Builders AS
  • Anjali Bhatnagar – Tørn
  • Anne-Grete Johnsen Ruud – Telia
  • Astri Marie Ravnaas – Orkla IT
  • Beate Sander Krogstad – Statnett
  • Bente Hoff – Nasjonal sikkerhetsmyndighet
  • Cathrine Horn Stenstadvold – Cognite
  • Cathrine Ro Heuch – Nordic Brain Tech AS
  • Cecilie Skrindsrud Øverbø – NBIM – Norges Bank Investment Management
  • Eirin Strøm Jenssen – TietoEVRY
  • Elisabeth Andreassen – IBM
  • Ellen Lystad – Avinor Flysikring AS
  • Gemma Danks – Sonat Consulting
  • Gro Jære – Sykehuspartner
  • Heidi Blengsli Aabel – CheckWare AS
  • Inga Nordberg – Direktoratet for e-helse/NVE fra mars 2021
  • Ingrid Schübeler – Digital XBO AS
  • Izabela Plaskota – DNB
  • Julia Dudka – SYSCO AS
  • Kaisa Lervik – Avanade Norge
  • Kari Forthun – Compact Carbon Capture AS
  • Kathrine Hammervold – Microsoft R&D
  • Liv Ryssdal Thorsen – DigiLEAN AS
  • Lucie Aunan – Skatteetaten
  • Maja Adriaensen – Startup Norway AS
  • Marianne Dorthea Jacobsen – Knowit Experience Bergen
  • Marie Salbuvik Iden – Telenor Group Holdings
  • Marit Andreassen – Vipps
  • Marit Iren Rognli Tokle – Sopra Steria
  • Marit Rødevand – Strise
  • Melissa Mulholland – Crayon AS
  • Monica Beate Tvedt – Forte_ Digital
  • Mozhgan Tavakolifard – Accenture
  • Nadine Ramsberg – Webstep
  • Nina Walberg – Kolonial.no
  • Rikke Holmefjord – Norsk Helsenett SF
  • Signe Bøhn Bleivik – boost.ai
  • Siri Børsum – Huawei
  • Sofia Nyman – Sweco
  • Solveig Kristensen – UiO Matematisk Naturvitenskapelige fakultet
  • Susanne Ludvigsen – Datek Smart Health AS
  • Therese Lindblom – Bouvet Norge AS
  • Therese Sletten – Visma AS
  • Torunn Cathrine Ludvigsen – Capgemini Norge AS
  • Victoria Isern – These Ways As
  • Wenrong Chen – Boston Consulting Group
  • Åse Lunde – Entra ASA

Om tunge tap, tapt tid og tøffe tigersprang

By
Truls Berg
-

Det er i dag nøyaktig ett år siden COVID-19 pandemien stengte Norge ned, og endret Norge og hva vi anså som normalt på drastisk vis. Borte ble helgeturer til Roma og Nice og konsertopplevelsene sammen med gode venner. De gode klemmene forsvant også, det samme gjorde bilkøene og de lange reisene for et kort møte i en annen by. Noe er tapt og noe er vunnet de siste 365 dagene. Ingen tvil om at for mange unge har det vært et tøft år med mye tapt tid, lyspunktet er kanskje at digitaliseringen definitivt har gjort et tigersprang fremover.

Ukens tristeste nyhet for oss nordmenn var nok LO sjef Hans Christian Gabrielsens brå bortgang. 53 år er ingen alder og både politiske allierte og opponenter sørger denne uken over dødsfallet. En vekker for mange om at livet er skjørt og må nytes en dag av gangen.

I Frankrike sørger man over Olivier Dassault som døde i en helikopterulykke søndag. 69 åringen var ikke bare 3. generasjon flyfabrikkeier, pilot og politiker, han var også milliardær, kunstner og verdensrekordinnehaver på strekningen New York- Paris. Det var derfor slett ikke uventet at flyprodusenten hedret sin styreleder da de denne uken lanserte sitt nyeste fly, – Falcon 6X som vel er det tøffeste man kan få innen private jetfly og som det sies, må du spørre om prisen har du sannsynligvis ikke råd. Tross alt er jo 48 millioner euro fortsatt å regne som et vesentlig beløp for de fleste av oss, men hva gjør man ikke for å slippe innsjekkingskøen…

Et annet type tap opplevde blant annet Stortinget denne uken da de oppdaget at cyberterrorister nok en gang hadde kommet seg inn på deres systemer. Foreløpig vet de ikke hvilke data som er stjålet, men vi kan slå fast at både nasjonal stolthet, Stortingets IT avdeling og Microsoft har fått seg et skudd for baugen. Stortinget var for øvrig slett ikke alene, estimatet tilsier at over 125.000 servere har vært vid åpne for dyktige hackere med onde hensikter. Spørsmålet er om vår bevissthet rundt datasikkerhet er god nok, – vi kan sikkert glede oss over at antall bankran nærmer seg null, men det hjelper jo ikke hvis moderne cyberterrorister og datakriminelle opplever at dørene til viktige data etterlates på vid gap. Dataangrep må møtes med kompetanse og det er trist få norske sikkerhetseksperter. Hva skal til før norske politikere våkner?

Et enkelt søk på Google forteller oss at det er mulig å studere datasikkerhet (Bachelor) ved 1 skole i Norge, en åpenbar utfordring som Tekna’s president, Lise Lyngsnes Randeberg heldigvis tok opp i Dagsnytt 18 denne uken.

Internasjonalt markerer denne uken også 25 års dagen for Java, nei ikke kaffen, men programmeringsspråket som Sun Microsystems lanserte i 1995. Det var året internett tok av og ideen om et programmeringsspråk som gjorde at man kunne “write once, run anywhere” var besnærende for alle som måtte skrive kode for hver maskin som det het i reklamen. I dag er en rekke populære løsninger fortsatt programmert i dette verktøyet, både Wikipedia, Minecraft og NASA’s nye stolthet som i skrivende stund søker rundt etter nye funn på Mars…

Tap kommer i mange fasonger, og for det norske skifantomet Johannes Østflo Klæbo må det ha vært surt å vite at gullmedaljen glapp de siste meterne av 5 mila. Vi føler med ham. Likevel er vi helt sikre på at gullmedaljen ikke var verdt en krangel der til og med Vladimir Putin meldte seg på. Kudos til Johannes for å innse at det kommer nye anledninger.

Et tap som er lett å bære er tapet av timer brukt på meningsløse skjemaer og tungvindte prosesser. Denne uken kom også nyheten om at regjeringen Solberg har gjennomført forenklinger som omregnet i 2020-kroner gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner. Hvis dette tallet stemmer er det bare å applaudere. Applaudere gjør vi også for Oda nettverkets og Abelia’s kåring av 50 ledende Tech-kvinner, men vi vil for egen regning peke på at to av de dyktiske mangler; Både Nina Hanssen og Heidi Berg fortjener så absolutt å stå på listen, og begge skriver jevnlig gode kronikker her på InnoMag. Du kan lese den siste fra Nina her, og den siste fra Shanghai-Heidi her.

Et vaskeekte digitalt tigersprang sto også den amerikanske digitale artisten Beeple som egentlig heter Mike Winkelmann for denne uken da han via aksjonsbyrået Christies solgte sitt kunstverk “Everydays – The First 5000 Days” for nesten 700 millioner norske kroner. Bildet som i realiteten er en collage av 5000 bilder samlet inn daglig gjennom 13 år gjør Beeple med et tigersprang til en av de tre høyest verdsatte nålevende kunstnerne.  Så neste gang du lurer på om poden kaster bort tiden ved PC’en kan poden i praksis svare at det handler om å sikre sitt kunstneriske gjennombrudd…

Vi snakker tross alt om et digitalt sammensatt bilde ikke ulikt det du ser på toppen av denne artiklen. Vi gjør som Beeple og begynner budene på 100 dollar…

Ukens innovasjonsblomst går til Tekna‘s president Lise Lyngsnes Randeberg fordi hun påpeker at vår såkalte satsning på datasikkerhet er hul og full av hull, – til de 52 Tech kvinnene og så sender vi en blomst til alle InnoMag’s lesere som i dag har vært en del av den nasjonale dugnaden i nøyaktig ett år. Snart kommer vi ut på den andre siden, klokere og mer takknemlige over gode fysiske treff!

Happy Friday og riktig god helg!

Tre sterke vinnere av DOGA’s hederspris

By
Truls Berg
-
Foto: Susann Daljord

En ledestjerne blant studentbyer. Et landemerke innen ombruk av bygningsmaterialer. En helt ny måte å tenke nettbrett på. Her er årets tre vinnere av DOGA Hedersmerket.

Torsdag ettermiddag ble det klart at DOGA Hedersmerket går til oppstartsbedriften reMarkable, studentbyen Moholt 50|50 og bygården Kristian Augusts gate i Oslo.

Næringsminister Iselin Nybø, som delte ut DOGA Hedersmerket, kommenterer at de tre vinnerprosjektene gir oss et spennende innblikk i hva vi skal leve av fremover.

– De viser alle evne til å gå foran og inspirere andre. De er eksempler på faglig kvalitet – de er vakre, funksjonelle og nyskapende – og tilfører en unik verdi til omgivelsene sine. De viser at design og arkitektur lønner seg, og de viser vei til bærekraftige løsninger, sier ministeren.

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA), betegner nivået på årets vinnere skyhøyt.

– Her har vi to knallsterke og fremsynte arkitekturprosjekter som begge scorer høyt på bærekraft og sirkulær tankegang, i tillegg til et designprosjekt som løfter et norsk nettbrett helt opp i verdenstoppen på forbrukerelektronikk. Vi snakker om tre svært fortjente hedersvinnere, sier han.

Moholt 50|50:Studentenes passivhus i massivtre

Da Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) skulle bygge nye studentboliger i Trondheims største studentby, Moholt, ønsket de samtidig å etablere en ny beste praksis for bærekraftige studentboliger. MDH Arkitekter ble engasjert, og sammen med Sit gikk de inn i en tverrfaglig prosess som har bidratt til en betydelig kunnskapsheving blant norske arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører når det kommer til bygging i massivtre.

Resultatet er en studentby der alle bygningene er passivhus bygget i massivtre, og der energien hentes fra et eget nærvarmeanlegg. Gode og mange møtesteder og få og korte korridorer er med på å fremme fellesskap og sosialt samvær. Moholt 50|50 ble reist i perioden 2014–2019, og rommer 632 studentboliger, barnehage, aktivitetshus og bydelsbibliotek.

Miljø i førersetet

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser Moholt 50|50 for å imponere både i helhet og detaljer.

«Det er tydelig at miljømessig og sosial bærekraft har vært sentrale drivere som har påvirket prosjektet helt ned på detaljnivå. Et godt eksempel på dette er hvordan de bruker arkitektur for å legge til rette for fellesskap og motarbeide ensomhet. Et annet eksempel er den smarte løsningen med faste, plassbygde møbler som gjør at studentene i praksis kun trenger å ha med seg en madrass når de flytter inn,»

står det i juryens begrunnelse.

Kristian Augusts gate 13:Sirkulær og ambisiøs renovasjon

Da eiendomsselskapet Entra kjøpte Kristian Augusts gate 13, et beskjedent kontorbygg på Tullinløkka, var det nok ingen som trodde at dette skulle bli en ledestjerne for fremtidens sirkulære byggebransje. Faktisk var det ikke en gang avgjort om huset skulle stå eller rives.

Entra og Mad arkitekter satte seg ambisiøse mål. Kunne kontorbygget renoveres etter sirkulære prinsipper, ved hjelp av ombruk og gjenbruk av materialer og bygningsdeler? Etter hvert kom den internasjonale coworking-giganten Spaces inn som leietaker og samarbeidspartner, og Scenario Interiørarkitekter og en rekke andre aktører ble koblet på for å dyrke frem prosjektet.

Hentet materialer fra Oslo-bygg

En enorm jobb ble gjort for å finne og samle sammen egnede materialer. Både det gamle kontorbygget og det nyoppførte tilbygget har fått fasadeplater fra andre renoveringsprosjekter. Betongdekker ble hentet fra regjeringsbygningen R4, som ble revet i 2019.

Vinduene kommer fra en feilbestilling til Kværnerbyen, mens gitterplater fra gamle Tøyenbadet har fått nytt liv som rekkverk. I tillegg har prosjektet reddet og satt i stand store mengder inventar fra det gamle kontorbygget.

Kristian Augusts gate 13 betraktes i dag som et landemerke og et referanseprosjekt for sirkulær og bærekraftig byggeskikk. Erfaringer herfra er på vei inn i andre prosjekter, og har dessuten vært viktig i arbeidet med å endre regelverket slik at det blir enklere med gjenbruk av bygningsmaterialer.

Største motstands vei

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur uttaler at prosjektet viser hva som er mulig å få til, bare man setter seg ambisiøse og vanskelige mål.

«Kristian Augusts gate 13 tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi vi trenger slike banebrytende prosjekter. Vi er ikke i tvil om at dette prosjektet har potensial til å endre bransjen. Byggherre, arkitekter og rådgivere skal ha mye skryt for arbeidet som er lagt ned gjennom hele prosjektet. De har valgt største motstands vei og jobbet beinhardt for å få dette viktige pionerprosjektet opp og stå,»

skriver juryen i sin begrunnelse.

reMarkable 2: Comeback for papirfølelsen

reMarkable og drømmen om å gjenerobre digitale flater i papirets navn ble startet av Magnus Wanberg i 2013. Han fikk raskt en designer og en utvikler med seg på laget. reMarkable 1 ble lansert i 2016 og oppnådde en av de mest suksessrike forsalgskampanjene fra en europeisk oppstartsbedrift noensinne. Dette har vi i InnoMag skrevet om ved flere anledninger tidligere.

Til tross for suksessen med det første nettbrettet, hadde ikke det norske oppstartsselskapet noe hastverk med å få nye modeller ut på markedet. I stedet satte reMarkable i gang en svært omfattende, tverrfaglig utviklingsprosess, der teknologer, produktdesignere, interaksjonsdesignere, ingeniører, logistikkeksperter, markedsførere og økonomer jobbet sammen for å skape en enda tynnere, raskere og enklere versjon av nettbrettet som skal gjøre oss alle litt klokere og mindre stresset.

reMarkable 2 ble lansert i 2020, og har blant annet blitt utpekt av toneangivende Time Magazine til én av fjorårets store innovasjoner.

Menneskelig og varm

Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser reMarkable for å ha skapt et sofistikert teknologiprodukt med en varm og menneskelig utstråling.

«Produktet i seg selv er vakkert og gjennomarbeidet. I tillegg ligger det mye innovasjon i den tekniske utførelsen av produktet – fra den nøyaktige gjengivelsen av papir, til kunsten det er å få plass til såpass avansert teknologi i det tynne skallet,» sier juryen her.

Juryen lar seg imponere av hvordan det norske oppstartselskapet virkelig våger å rendyrke visjonen sin.

«Alle valgene de tar, fra produktfunksjoner til pakningsdesign og hvordan de møter kunden, er i tråd med selskapets grunnleggende verdier. Slik har de lykkes med å skape et eget univers og en tydelig identitet som treffer hjertene til målgruppen,» skriver juryen.

Vi i InnoMag gratulerer alle tre!

Kvinner i frontlinja bør hylles

By
Nina Hanssen
-
Nina Hanssen Foto: Gunnar Kopperud

Denne mandagen ble den internasjonale kvinnedagen markert over hele verden. Men er det egentlig behov for en slik dag?

Av Nina Hanssen

Ja, jeg mener er årets 8.mars er kanskje den viktigste markeringen av denne dagen noensinne. 

Vi er midt inne i en pandemi som rammer oss alle. Både som enkeltpersoner, samfunn og på bedriftsnivå. Og i tillegg til pandemi så har vi en ulmende klimakrise og kanskje etter hvert en ny økonomisk krise og sosial krise der arbeidsledigheten stiger til værs. 

I følge International Labour Organisation (ILO) i Geneve har hele 64 millioner kvinner mistet jobbene sine under pandemien. Og kvinner har også opplevd mer vold og trakassering. 

Mange av oss er bekymret for hva slags fremtid våre barn og barnebarns skal vokse opp i.

Vi ser allerede at den global pandemi rammer de mest sårbare aller hardest og vi ser også at det er for det meste kvinner som står på døgnet rundt i frontlinja for å stelle de syke. Det vi kanskje ikke ser, er at det for det meste også er kvinnene som trekker i trådene for at hjemmekontoret og hverdagslivet skal fungere for hele familien. For i krisetider er det som om vi kvinner henter ekstra kraft og det ligger også håp i denne kvinnekraften som er verd å hylle 8.mars.

Når vi kvinner føder barn, så er dette kanskje det nærmeste en nær-døden-opplevelsen vi kommer. Jeg mener det er en langt større idrettsprestasjon en et skiløp på VM-nivå. Og når barna først er ute, så får vi mødrene superstyrke for å hegne om familien og beskytte barna våre.

Før jeg selv fikk barn, jobbet jeg flere år som journalist i Øst-Afrika. Jeg var 26 år og reiste mye rundt i flyktningeleire i Kenya og på en av reisene i 1993 besøkte jeg også Somalia midt i krigssona.

En formiddag i Baidoa har brent seg på netthinnen min.

Det var varmt og lukten av urin, blod og svette slo imot meg da bilen stanset like ved matutdelingsstasjonen i det som senere ble kalt «dødens by» Baidoa i Somalia. 

Jeg var på et reportasjeoppdrag for min arbeidsgiver Daily Nation i Kenya. 

Røde Kors hadde invitert meg med og skulle vise meg rundt. Krigen hadde splittet folket, og nesten all infrastruktur var borte. Ord ble fattige da jeg møtte krigsskadde og svært syke kvinner som fikk behandling på pop-up sykehus, som besto av et bord med noen redskaper på.

Lukten river i nesa, og jeg føler meg skitten. Hjelpearbeiderne fra FN gir ordre til kvinner som venter tålmodig på sin tilmålte rasjon ris og bønner. Så skjer det. En vever kvinne med store spørrende mørke øyne og med et spebarn på armen møter blikket mitt, før hun segner om.

Noen minutter etterpå er hun død, og barnet ligger på bakken og gråter. Mammaen var sulten til siste åndedrag.  

Dette øyeblikket midt i krigssonen i Somalia har brent seg fast hos meg og preget livet mitt etterpå. Blikket til kvinnen gav meg styrke og jeg bestemte meg for å vie min fritid på å hjelpe kvinner. Jeg har senere holdt «Women can Do it kurs både i Gaza, Pakistan, i Angola og flere utviklingsland, men også for kvinner i asylmottak her hjemme. Og hver gang blir jeg nesten slått ut av å høre de sterke, ofte umenneskelige, lidelsene mødre går igjennom for å beskytte sine barn. Men historiene og erfaringene fra kvinnene gir meg også ekstra styrke og motivasjon til å vise min solidaritet og gjøre det jeg kan for å vise respekt, omsorg og løfte mine medsøstre. For meg er det en selvfølge for meg å kjempe for at kvinner rettigheter, at de har en anstendig jobb med en lønn de kan leve av. 

Det er langt igjen før vi er i mål med FNs 17 bærekraftsmål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, oppnå likestilling, stoppe klimaendringene etc innen 2030.  Men jeg velger å være optimist. I dag på 8.mars synes jeg vi skal hylle den enorme innsatsen som kvinner gjør under pandemien. Vi skal anerkjenne alle de som står i frontlinja men også alle de som tar ekstra ulønnet omsorgsarbeid hjemme under pandemien.

Jeg velger å være optimist og jeg tror at står vi sammen om å slå tilbake mot den usynlige fienden, nemlig koronaviruset  så klarer vi det. Da må vi også vise solidaritet, langt utover landegrensene. Og kanskje kan vi dra lærdom fra Koronapandemien og i felleskap også tenke nytt om hvordan vi kan nå bærekraftsmålene? 

Gratulerer med dagen alle kvinner og kvinnevennlige menn!

 “Humanity can only be at its best when gender equality becomes a reality for all, everywhere. We must and will make it happen.”

– Guy Ryder, ILO Director-General

 

BDO og Kongsberg Innovasjon satser innovativt!

By
Truls Berg
-

BDO og Kongsberg Innovasjon inngår nå et nasjonalt samarbeid der målet er å sikre gründere og oppstartsbedrifter et solid økonomisk fundament og hjelpe dem på veien videre

– Vi ønsker å være med på å realisere «startups» og «scaleups» og hjelpe de ulike selskapene med å ta nye steg. Vi heier på et yrende gründermiljø og satser på å ta en aktiv del i dette miljøet fremover, sier regionleder i BDO Buskerud, Kåre Rødssæteren. 

Sammen med Konsberg Innovasjon skal de hjelpe flere selskapet over hele landet på veien mot å bli morgendagens storbedrifter. Det norske rådgivningsmiljøet BDO er i sterk vekst og ble nylig også med i Open Innovation lab of Norway. 

Et innovativt partnerskap

Det er få som kjenner utfordringene gründere møter i dagens næringsliv bedre enn Kongsberg Innovasjon. 

– I 2020 har vi bidratt til at 47 «startup»-bedrifter har kommet i gang,  og vi er nå inne som aktive eiere i 14 selskaper, forklarer Einar Eilertsen som er leder for «startups & scaleups» i Kongsberg Innovasjon, et selskap som ble etablert i 2003 for å bidra til utvikling og vekst av nye og eksisterende teknologiselskaper.

 – Selv om vi har et lokalt forankret navn så arbeider vi på nasjonal basis, understreker Eilertsen som blant annet trekker fram flere spennende prosjekt i Trondheim der det nye samarbeidet med BDO vil bli viktig. 

Selskapet, som eies av Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Equinor, Handelshøyskolen BI, Kongsberg Automotive, Dresser-Rand, Semcon, KIWA, Vardar og SIVA,  jobber til daglig med å skape økt vekst og utvikling for sin kundeportefølje og bidra til akselerasjon av prosjekter, idéer og selskaper. 

Digitalisering og bærekraft

BDO Buskerud gikk nylig inn som deleier av kommunikasjonsbyrået Godt Sagt i Drammen. Byråets digitale kompetanse og rådgivermiljø vil være en del av det nye BDO-samarbeidet med Kongsberg Innovasjon (KI).

– Gjennom vårt eierskap i Godt Sagt kan vi tilby rådgivning og hjelp også utover det rent økonomiske, der digitalisering og bærekraft vil være stikkordene. Dette blir en del av BDO`s satsing på «fremtidens helter», og det er noe vi vil bruke en god del ressurser på fremover. Nå gjelder det bare å finne bedrifter og områder der dette samarbeidet kan gi en vinn-vinn-situasjon for samarbeidspartnerne, sier Kåre Rødssæteren i BDO. 

Ny og nødvendig kompetanse

– Samarbeidet dekker uten tvil et behov der ute, spesielt i bedriftenes oppstartsfase og etter hvert som de skal bygge en organisasjon som er god nok til at man greier seg på egenhånd.  Så dette styrker vårt tilbud til både nye gründere og til dagens kundeportefølge, forklarer Einar Eilertsen. 

– I KI ønsker vi oss gode partnerskap der vi har en felles målgruppe, og BDO og Godt Sagt besitter en kompetanse som tilfører oss helt nye verdier. Her får vi både økonomisk rådgivning, kommunikasjonsrådgivning og digital rådgivning i en og samme pakke. På denne måten får vi utnyttet hele verktøykassa, sier lederen for «startups & scaleups» i Kongsberg Innovasjon.  

Forenkling for næringslivet: 11 milliarder kroner spart inn!

By
Truls Berg
-
Næringsminister Iselin Nybø

Næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler er per årsskiftet kuttet med ytterligere 11 milliarder kroner. Regjeringens mål på 10 milliarder kroner er dermed oppnådd ett år før fristen.

– Vi er opptatt av å gjøre hverdagen enklere for de små og store jobbskaperne. Mindre tid brukt på rapportering og andre nødvendige plikter er sparte penger som kan brukes til å øke verdiskapingen og utvikle virksomheten. Derfor har regjeringen sørget for forenklinger som sparer næringslivet for milliarder, og det skal vi fortsette å gjøre fremover, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Regjeringen har siden tiltredelsen videreført og forsterket forenklingsarbeidet for næringslivet. Næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler er redusert med nye 11 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske betydningen av forenklingsarbeidet er antatt å være langt større enn de besparelsene som måles for næringslivet. Besparelsene i forvaltningen og for innbyggerne kommer i tillegg, men denne effekten er ikke prissatt i disse målingene.

Årlig besparelse på 28 milliarder kroner

Den største forenklingen er den gradvise forbedring av Altinn som næringslivet, i en større undersøkelse, rapporterer å spare mer tid enn det en tidligere har tatt høyde for. Derfor er 5.1 milliarder kroner av den besparelsen en nå rapporterer relatert til den økende bruken av Altinn, og besparelsen for perioden 2011- 2017 økes fra 15,2 til 21 milliarder kroner. Dagens regjering har gjennomført forenklinger som omregnet i 2020-kroner gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner.

– De tiltak som er gjennomført griper direkte inn i bedriftenes hverdag på områder som bokføring, regnskap, rapportering, skatt, moms, selskapslovgivning og tinglysing. Gjennom våre tiltak gir vi bedriftene muligheten til å utvikle seg fremfor å bruke tid på administrative oppgaver, sier Nybø.

I perioden siden 2017 har mye av fokuset vært på å effektivisere og modernisere kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter. Med økt digital dialog med næringslivet kan myndighetene innhente mer informasjon i sanntid, saksbehandlingen kan skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedriftene og det offentlige. Dette reduserer næringslivets kostnader og motvirker svart økonomi.

Den grunnleggende føringen i arbeidet er at næringslivet skal få en enklere reise gjennom det store antall lover og forskrifter som møter dem i deres virke, samtidig som forvaltningen har god kontroll der det er nødvendig.

– Det er jo ikke slik at næringslivet kan putte nye 11 milliarder kroner rett i lomma. Bedriftene har derimot fått frigitt tid til sine kjerneoppgaver og deres konkurranseevne har økt. Dette arbeidet er et ledd i å legge til rette for små og store bedrifter, som er grunnlaget for vårt høye velferdsnivå, sier næringsministeren.

Om forenklingsarbeidet:

  • Regjeringens forenklingsgruppe har arbeidet tett med organisasjonene i næringslivet.
  • Finansdepartementet med Skatteetaten og Nærings- og fiskeridepartementet med Brønnøysundregistrene står for den største delen av tiltakene.
  • Siden 31.12.2017 er det gjennomført om lag 100 forenklingstiltak. Blant disse er:
  • – Videreutvikling og raffinering av Altinn som hovedplattform for rapportering
  • – Digital sykemelding og utbetaling av sykepenger
  • – Digitalt nabovarsel i byggesaker– Digital samhandling i eiendomshandel

    – Samtykkebasert digital løsning for behandling av privatlån i banker

    – Ajourhold av pensjonsavsetninger fra A-ordningen

    – Utvidet adgang til digitale selskapsmøter

  • En rekke viktige forenklinger som ikke er inkludert i forenklingsregnskapet er under arbeid. Blant disse er:
  • – Ny digital skattemelding for næringsdrivende, lønnsmottagere og pensjonister
  • – Bondens dashbord hvor aktuelle data for gårdsdriften presenteres digitalt
  • – Bedriftens dashbord hvor aktuelle data selskapsdriften presenteres digitalt 
  • og kanskje den viktigste av dem alle;
  • – Effektivisering og digitalisering av næringslivets inngang til virkemiddelapparatet

    Vi i InnoMag ser frem til å høre mer om dette, – her er det et stort rom for forbedring og innsparinger.

Halvparten av alle oppstartsamarbeid mislykkes – hvorfor?

By
Truls Berg
-
Foto: Anita Arntzen. Forfatterne av rapporten. Fra venstre: Bram Timmermans, Tobias Studer Andersson, Dennis Gan og Tormod Baustad Benonisen

Det blir stadig vanligere at store virksomheter og små oppstartsbedrifter samarbeider for å fremme innovasjon. Men halvparten av alle slike samarbeid mislykkes, viser en ny studie. 

– 90 prosent av store norske virksomheter satser på samarbeid med oppstartsbedrifter. Å identifisere årsakene bak hvorfor 50 prosent av samarbeidene ikke lykkes, var derfor viktig å forske på, sier Tobias Studer Andersson, leder for Sopra Steria Scale up i Skandinavia. 

Kultur, kommunikasjon og sprikende mål trekkes frem som hovedårsakene til at samarbeidene feiler. Forskningen er gjennomført av Sopra Steria Scale up, Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole, og er basert på intervjuer med 122 ledere i oppstartsbedrifter og 31 innovasjonsdirektører i store norske virksomheter. Resultatene ble lansert i rapporten «Mind the gap» 11. mars.

Vil øke innovasjonstakten

Årsaken til at så mange store norske virksomheter inngår slike samarbeid, er for å få opp innovasjonstakten. Bram Timmermans, professor ved NHH, sier at stadig flere store virksomheter innser at de ikke er i stand til å innovere i den grad de ønsker: 

– Denne type samarbeid er et av grepene virksomheter bruker for å få inn ny teknologi, nye ideer og innovative tankeganger. Men det er behov for modning. Slike samarbeid er et relativt nytt fenomen, derfor har ikke spillereglene og retningslinjene kommet helt på plass enda, det gjør de forhåpentligvis etter hvert, sier han.

Funnene i rapporten tyder på at ulike mål er hovedårsaken til at så mange av samarbeidene mislykkes. Dennis Gan, PhD-stipendiat ved Universitetet i Oslo, mener at de ulike målsetningene kan være et resultat av kulturkollisjon: 

– Det er to helt ulike verdener som møtes og skal samarbeide. Mye er ulikt, som målsetningene partene går inn i samarbeidene med. De store virksomhetene går ofte inn i samarbeid for å lære, mens oppstartsvirksomheter samarbeider for å sikre egen vekst. 

Timmermans er enig med Gan i at ulike målsetninger er en av de største utfordringene:

– Ettersom de store virksomhetene ofte er ute etter å lære og utforske, vurderer de ofte samarbeidet som mindre strategisk viktig, i forhold til hva oppstartsbedrifter gjør. I tillegg har ofte store virksomheter flere samarbeid, mens oppstartsbedrifter gjerne har ett, sier Timmermans. 

Tre konkrete råd til partene

I rapporten har forfatterne inkludert tre konkrete råd for å sikre bedre samarbeid i fremtiden; å utvikle felles mål, sikre bedre prosesser og øke forståelse for kulturforskjeller. 

Tobias Studer Andersson i Sopra Steria mener samarbeid mellom store og små virksomheter er nøkkelen til å sikre fremtidens innovasjon, og derfor er disse rådene så viktige:

– Dersom partene utvikler felles mål der de er enige om hva som er en suksess eller ei, gode prosesser for gjennomføring, samt åpen kommunikasjon tror jeg mye ligger til rette for at de skal lykkes. Samtidig må de forstå og utnytte forskjellene som ligger i kulturen, avslutter han.  

Foto: Anita Arntzen. Bilde fra lanseringen. Fra venstre Tobias Studer Andersson, Anita Krohn Traaseth og Nikolai Astrup

Nye industrieventyr venter, men det blir for mye prat…

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Regjeringen har lagt frem sin klimamelding, men Norsk Industri mener det er for få konkrete satsinger på industriutvikling. – Norske politikere prater og prater. Nå trenger vi vedtak og gjennomføring, sier Stein Lier-Hansen.

Blant de foreslåtte løsningene er en forpliktende klimaavtale mellom myndighetene og industrien, og en virkemiddelpakke som treffer hele industrien.

Industri i verdensklasse

– Vi ligger langt fremme når det kommer til investeringer i grønne satsinger i Norge, men vi må skjerpe innsatsen. Industrien vår er i verdensklasse. De ansatte i industrien løser miljø- og klimaproblemer hver dag. Vi trenger politikere som tør satse og som legger til rette for at industrien både kan løse klimaproblemer, øke verdiskapingen og skape nye industrieventyr, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Møbelprodusenten Vestre har de siste årene blitt verdenskjent for produksjon av bærekraftige utemøbler med livstidsgaranti. Noen av møblene står blant annet på Times Square i New York. Nå bygger de verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk – The Plus – på Magnor i Innlandet. Vestre ser med bekymring på hvordan andre land ligger langt foran Norge i det grønne industrikappløpet.

– Norge har verdens beste forutsetninger for å ta ledelsen i det grønne skiftet. Men vi må få ut fingeren og satse skikkelig! Statens virkemidler må vris over på investeringer som raskt gir eksportvekst. Og så må vi få fortgang i noen store, nasjonale industriprosjekter som kan skape enorme ringvirkninger og etter hvert hundretusenvis av nye og kule jobber, sier daglig leder Jan Christian Vestre.

Industriutvikling + klima = sant

– De menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring. Alle kan være med på å endre verden litt. I Vestre har vi en visjon om å ikke lage et eneste produkt som ikke har evig levetid. Vi ser store muligheter i den sirkulære økonomien. Det er ingen motsetning mellom å jobbe i industrien og å kjempe for miljø og klima. De norske bærekreftene finnes nettopp her, sier han.

– Verdensmesterskapet i grønn omstilling er i gang. Norge må gi full gass. Industrien er i gang, men er avhengig av mer offensive politikere for å ta gull, sier Lier-Hansen.

Lanserer kampanje for å øke kunnskapen om industriens rolle i grønn omstilling

En befolkningsundersøkelse gjennomført av Respons analyse på oppdrag fra Norsk Industri viser at bare en av fire nordmenn tror at norsk industri har redusert sine utslipp siden 1990. I realiteten er utslippene redusert med 40 prosent.

– Vi ser med bekymring på disse tallene. De illustrerer et økende gap i befolkningen og at mange ikke aner hva norsk industri er og gjør. Det vil vi gjøre noe med, sier Lier-Hansen.

Norsk Industri lanserer nå kampanjen Norske Bærekrefter for å synliggjøre utviklingen i industrien, og hvordan norske industribedrifter bidrar til det grønne skiftet. 15 ambassadører fra hele landet og ulike deler av industrien skal være med på å fortelle hva norsk industri bidrar og skal bidra med til det grønne skiftet.

– Svært mange assosierer industri med piper med forurensende utslipp. Dette er feil på svært mange måter. Norge har fornybar kraft og verdens reneste industri. Mange vet kanskje ikke engang hva for eksempel prosessindustri er. Men vi har altså ikke sjans til å klare den grønne omstillingen uten prosessindustrien. Norsk teknologi spiller en stor rolle i å redusere globale industriutslipp, sier Lier-Hansen.

 

Vår kultur skal være en oppskrift på innovasjon

By
Jørn Wad
-

-Vi er opptatt av å skape en kultur internt hos oss for innovasjon. Dette gjør vi ved å bygge en delingskultur med trygge og kreative ansatte som tør å vise seg fram og tør å gjøre feil. I erkjennelsen av at man aldri lykkes med alt – hele tiden – har vi i konsernteamet en egen pris: Fuck up-prisen. Vi lærer av feilene våre ved å feire dem. 

Konsernsjef Hilde Lekven og Anders Haugeli Halvorsen, som er direktør for innovasjon og digitale løsninger hos OtigaGroup, er samstemte: De ønsker ønsker å være innovative på en fremoverlent måte, der man balanserer mellom å være disruptive og planlagt forbedrende i sin innovasjon. Dette er et arbeide som drives planmessig og langsiktig hos oss, og det skjer i  samhandling med både kundene våre og de trendene vi ser i samfunnet. Totalt skal vi stå for en bærekraft som er samfunnsbyggende og utfordrende på samme tid, sier de to.

Digitalisering

-Vi i Otiga jobber med innovasjon og digitalisering ut fra et forståelsesbegrep om at alt som kan digitaliseres og forenkles kommer til å bli det. Og vi jobber hardt for å sitte i førersetet når det tar kontroll over hvordan fremtidens tjenester og konsepter kommer til å se ut. Derfor jobber vi veldig aktivt med å hele tiden teste ut ny teknologi, skjønne våre kunders forventninger og krav og omforme slik innsikt og kunnskap til nye konsepter og forretningsmodeller, forteller de to lederne fra Otigagroup. 

-De grunnleggende premissene vi må forstå (og levere på ) for å få til relevant utvikling og innovasjon i vår bransje, er at avstanden mellom kandidat og (den rette) jobben, minsker hele tiden. Dette gjør at tradisjonelle rekrutterings- og bemanningsprosesser sakker akterut og erstattes mer og mer av agile digitale prosesser og verktøy. Dette blir så en dans mellom kundens digitale modenhet og tilhørende forventninger, og bransjens evne til å svare  på, og utfordre, nettopp disse. Her gjør vi mye arbeid for å sikre oss en god posisjon i konkurransen. 

Innovasjon og struktur

-Arbeid med innovasjonskultur, der deling og fremelsking av gode ideer, bestepraksis og muligheten til å gjøre feil er gjeldende – vi har også tatt i bruk innovasjonsplattformen Induct som støtter en åpen innovasjons agenda med forslag og ide-deling etc forteller Hilde Lekven, og legger til:
-Vi har strukturert opp et internt innovasjonssystem/ rammeverk, der vi  drifter på fast basis en innovasjonsHub med deltakere representert på tvers av kompetanser og selskaper. Dessuten har vi en offensiv strategi på å samarbeide med startups, der vi sammen skaper nye forretningsmodeller og leveransekonsepter. Dette er en svært god måte å holde oss oppdatert på, og overvåke den siste utviklingen som rører seg i markedet – samt å lære sammen med agile småbedrifter som lettere snur seg rundt og endrer seg i takt med innsikt og kundebehov. La meg nevne noen eksempler:

Automatisering av leveranseprosessen: 

Dette pilotprosjektet har til formål å heldigitalisere og delautomatisere leveransekonseptet av vikarer inn mot barnehagesegmentet. Ved hjelp av fire forskjellige plattformteknologier og anvendelse av to ulike “AI motorer” har vi allerede bevist at vi kan ha sømløs dataflyt, smart kandidatmatching og fornøyde kunder og kandidater. Samtidig ser vi en betydelig tidsbesparelse og effektiviseringsgevinst hos våre rådgivere som nå i større grad kan bruke den samme tiden på andre verdiskapende kunderelevante arbeidsoppgaver.

Hvordan rekruttere og formidle de rette “digitale hodene”?

-Dette er en krevende øvelse,  fordi utviklingen av kodespråk og bransjestandarder skjer så raskt at det er nesten umulig for rekrutteringsselskapene å holde tritt med kompetanseutviklingen og kvalitetskravene. Samtidig er det ofte en utfordring å klare å attrahere de rette kandidatene da disse gjerne er komfortable og ettertraktede i eksisterende situasjon. Dette har blitt til et problem som har tvunget oss til å tenke helt nytt rundt agile og challenge-baserte rekrutteringsprosesser, som i mindre grad fokuserer på CV og formalkompetanse, men i større grad bidrar med en reell vurdering av hvor godt egnet kandidatens nåværende kompetanse (skills) er for den konkrete jobben. Gjennom banebrytende assessment-teknologi tilbyr vi nå markedet en innovativ digital rekrutteringsprosess som i rettferdighetens navn også løfter frem “the undiscovered talents” og de mennesker som ikke så lett kommer til intervjurunder på grunn av fordommer og tradisjonelle feilkilder som hører konservativ rekrutteringsmetodikk til. 

Poolhåndtering i selvbetjeningsløsninger: 

-Dette pilotprosjektet søker å være den ultimate og mest agile måten å sikre effektive leveranser av prekvalifiserte vikarer innenfor de segmenter der tid er en kritisk faktor for suksess. Ved hjelp av innovativ teknologi kan vi kutte ut en rekke ledd i leveranseprosessene og tilgjengeliggjøre relevante vikarer for kunden, som de selv kan booke avtale med i en easy to use selvbetjeningsplattform. Denne tjenesten kan revolusjonere store deler av hvordan tradisjonell volumhåndtering av vikarer har vært løst på tidligere og i så måte bidra til en stor tidsbesparelse for både kunder og våre rådgivere, forklarer hun.

Målinger

-Nå skal dere for alvor måle den innovasjon som skjer i gruppen også, gjennom å ta i bruk Innovation navigator?

-Det er jo ikke noen ny satsing hos oss at vi måler innovasjon, og vi innser at svært viktig innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom bransjer, sektorer og kulturer. I erkjennelsen av dette, har vi inngått et samarbeide med Innovation navigator, men vi har brukt den for lite til at vi kan dra noen store slutninger av dette nå. Vi ser imidlertid fram til dette målrettede arbeidet, som vil være enda et bidrag til å utvikler vår innovasjon videre.

-Sett utenfra har jo deres bransje vært ganske innovativ, gjennom å skape midlertidige løsninger for bedrifter i mange bransjer. Er dette en opplevelse dere har selv?

-Jeg vil vel nesten si tvert imot, er Hilde Lekvens umiddelbare svar. Hun mener bransjen i alt for stor grad har satset på «velprøvde løsninger», og i liten grad er preget av innovasjon. Dette er en av mange grunner til at vi i Otigagroup velger å satse så kraftig på innovasjon som vi gjør. For det første gjør vi det for å skape bedre løsninger for kundene våre, i mange sammenhenger sammen med dem. Men i tillegg ønsker vi å bidra til innovasjon både internt hos oss selv og i samfunnet generelt. Dette handler også om å være bærekraftig, slår hun fast. I tillegg er hun opptatt av at det skal utvikles en delings- og lærekultur i selskapet som allerede så absolutt er til stede. Men hun ønsker seg sterkere «trykk» på akkurat dette feltet.

Bærekraft?

-Det må du fortelle mer om. Hva er det ved vikartjenester, rekruttering og personell «for hire» som bidrar til bærekraft?

Hilde Lekven fortsetter ufortrødent, ivrigere nå:

-Vi er nødt til å utvikle bærekraftbegrepet vårt: Alt for mange begrenser seg til å tenke på det ytre miljø, eller problematikk som har med forurensning og klimagassutslipp å gjøre. Dette er såklart svært viktig, men det er et alt for snevert begrep om det brukes bare om dette. Bærekraft handler også i stor grad om sosiale og økonomiske forhold. Dette  har flere elementer i seg: For det første er det et faktum at vi har store ubrukte ressurser i innvandrere som ikke får seg jobb. De kan ha meget høy kompetanse, men får likevel ikke relevante jobber. Dette handler om en fremmedfrykt i næringslivet som er alt for utbredt. 

-Hvilke andre elementer vil du peke på?

-Vi kan for eksempel ta for oss vikarvirksomheten, som for mange er inngangsporten til arbeidslivet og gir mange yngre og nyutdannede sine første jobber, slik at de kan fortsette å utvikle sin kompetanse en stor andel av dem går over til å bli ansatt hos kundene våre etter at innleieforholdet er over.

Om svenske smil, 25 sære spørsmål og en smart servitør

By
Truls Berg
-
Oberstdorf ski VM, Swedish King - Carl XVI Gustaf, and John Kao

Den første våruken er ved veis ende og sikre vårtegn som hvitveis og blåveis er byttet ut med hvite og blå munnbind. I Oberstdorf-VM er det vårstemning så det holder og langrennsutøverne nærmer seg strandvolleyball-utøverne antrekksmessig. Varmen virker ikke å redusere Norges medaljedryss, – og norske skiløpere tapeserer pallen i gren etter gren. Særlig går det ut over svenskene som sliter med å se den norske gladskapen.

Likevel, noen svensker smiler fra øre til øre, for eksempel har det svenske fintech vidunderet Klarna denne uken hentet inn 1 milliard dollar. Ikke dårlig for et selskap som begynte sin reise i 2005 da de tre gründerne presenterte Klarna’s forretningsidé på den svenske handelshøyskolens årlige entreprenørkåring. Juryen var ikke imponert og stemplet forretningsideen som naiv og noe bankene åpenbart ville være bedre egnet til å gjøre selv.

I juryen satt både Sveriges kong Carl XVI Gustaf og to av Sveriges mektigste næringslivsledere, H&M-gründer Stefan Persson og investor Marcus Wallenberg…

I dag går over halvparten av all elektronisk handel i Sverige gjennom Klarna’s systemer og selskapet er i skrivende stund verdsatt til over 250 milliarder svenske kroner. Det viser oss alle hvor vanskelig det er å plukke vinnerene. Det er all grunn til å gratulere den svenskamerikanske forretningsengelen Jane Walerud som trodde på gründerene og investerte de første kronene i selskapet. I dag er hun milliardær og kan smile vel så bredt som norske skistjerner.

I et forsøk på å synliggjøre hvor lett det er å drepe gode ideer har vi i InnoMag i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway samlet 25 gode spørsmål som effektivt bidrar til å stoppe innovasjon. Du kan laste de ned her, – og vi tar sjansen på å gjette på at du nok har møtt disse på din egen vei mer enn en gang.

Ukens høydepunkt for oss var det nok også Open Innovation Lab of Norway som stod for, med selveste “Mr Creativity,” John Kao i servitørrollen. Den amerikanske professoren har spilt med Frank Zappa, vunnet en Tony som regissør og har en rekke kjente bøker under beltet (blant annet Innovation Nation). Denne ukens MasterClass servitør tok oss med ned i de seks intelligensene som innovasjonsarbeidet bør spille på. Det ble en øyeåpnende seanse som tåler gjensyn, – noe Innovasjonsportalens medlemmer enkelt får til.

For alle som ønsker nye signaler anbefaler vi også en titt på CHINA START programmet som sikrer dyktige norske grundere og scaleups en unik mulighet til å bli kjent med det kinesiske markedet og møte kinesiske investorer. Et selskap som har gjort det er Ntention fra Trondheim. Du kan lese saken her.

Høyt til værs forsvant også Starship, Elon Musks nye innovative, gjenbrukbare rakett som på sikt skal frakte sjeler med utferdstrang til Mars og andre fjerntliggende reisemål. Vi snakker om verdens største rakett, – dette er ekte disruptiv innovasjon.

Både oppskytningen og landingen gikk bra, men rett etter at kameraene var slått av eksploderte raketten. Bildene vi har sett tyder på at det blir lite gjenbruk denne gangen!

Også husprisene stiger med rakettfart. Denne uken kom statistikken fra Eiendom Norge som sier at i Oslo stiger nå prisene raskere enn noensinne. 15 prosent vekst på ett år gjør det ikke lett å være ung i et brennhett boligmarked. Utviklingen er neppe bærekraftig…

Ukas gladsak for enkelte er muligens at Hamar Arbeiderblad gledestrålende kan melde om fire lokale karer snart starter spritproduksjon i Løiten Brænderi igjen – og de gjør det med kirkevergen som daglig leder. Vi liker tankegangen og ønsker gründerne lykke til.

Molde ordfører Torgeir Dahl skapte denne uken brann alle steder unntatt i rosenes by med sin bredside mot Oslo’s håndtering av Covid-19 krisen. Da det viste seg at statministerens kontor var innblandet var det duket for nok en pressekonferanse og et nytt kapittel i den norske paradegrenen “Vi-legger-oss-flate-uten-egentlig-å -endre-noe-som-helst”. Samtidig som norske politikere diskuterer uvesentligheter feies de store spørsmålene i stor grad under myke tepper. I USA vaksineres nå over 1 million mennesker – hver eneste dag, mens vi i Norge klarer under 10 000 og på Stortinget diskuteres om fergene skal subsiideres med nye milliarder.  Hallo?

Hva er årsaken til at ingen stiller spørsmålet om vi har overlatt for mye politisk makt til Helsedirektoratet?

, som for ett år siden virket fullstendig overrumplet av pandemien da den to måneder etter WHO’s varsling kom til Norge. Ikke akkurat imponerende ledelse slik vi ser det…Det må også være lov å minne om influensaepedemien i 2016 kostet 1.700 nordmenn livet. Vi kan ikke huske at noen politikere foreslo full nedstengning av samfunnet da….

I USA, nærmere bestemt Orlando i Florida blir SMK’s blemme som mild sommerbris å regne. Der har de nemlig denne uken arrangert den årlige Conservative Political Action Conference (CPAC) på Hyatt Regency hotellet. Blant talerne var Donald Trump, som i sin første tale etter å ha forlatt det hvite hus beviste at han fortsatt lever i sin egen boble. På en overbevisende måte beviste han at det var en kjempetabbe å ikke dømme han i riksrettsaken. Donald gjentok løgnene om at han vant valget og påstod fra scenen at president Joe Biden var en katatrofe for USA, mens han var helten. Surprise! Han sa også at han ikke hadde noen planer om å starte noe nytt parti og regnet det republikanske partiet som sitt… Arrangørene fikk forøvrig mye pepper på sosiale medier for å bruke symboler som til forveksling minnet om symbolene (norrønne runer) som nazistene brukte under krigen.

Vi holder oss i USA litt til. Texas største og eldste elkraftselskap, Brazos Electric Power Cooperative måtte denne uken søke om konkursbeskyttelse etter å ha mottatt krav om 1,8 milliarder dollar i etterkant av kuldeperioden som medførte at millioner nylig måtte klare seg uten strøm.

Her hjemme er det også åpenbart at mange virksomheter sliter med pandemien og myndighetenes hyppige krav om nedstengning. Likevel viser konkursstatstikken til Bisnode Dun & Bradstreet at nesten ingen går konkurs. Totalt er nedgangen for konkurser på hele 40,2 prosent hittil i år, og det har ikke vært registrert økning i konkursene en eneste måned siden februar i fjor. Dette tyder på at ordningene er rause, kanskje vel rause.

Ukens innovasjonsblomst går til professor John Kao og fire lokale spritentusiaster som innoverer på opplevelsesfronten, – og satser på lokale poteter.

Happy Friday – og stay safe!

 

1...464748...187Page 47 of 187

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...