InnoMag har de siste to dagene vært til stede på NHH studentenes Symposium i Bergen. Over 260 inviterte deltagere har fått innlegg fra aktører som Henrik Syse, oljefondssjef Yngve Slyngstad, McKinsey sjefen i Norge, Martin Bech Holte, Pål Fure fra Dentsu Aegis Network og mange andre flotte talere fra inn- og utland.
Allerede åpningstalen til tidligere NHH rektor og arbeidsminister Victor Norman engasjerte og satte temaet for de to dagene. Blant mange påstander var sitatet i tittelen det som kanskje best beskrev hans poeng.
Med en ambisjon om å hjelpe deltagerne til å løfte blikket og se hvordan dagens beslutninger påvirker morgendagens resultater bestod konferansen av både innlegg, paneldebatter og en rekke workshops. Temaet for årets konferanse var globaliseringens fremtid. Både den geopolitiske situasjonen i verden, maktbalansen nå som Trump melder USA ut av det meste og økende grad av populisme og proteksjonisme ble belyst. Det ble snakket mye om business og menneskerettigheter og flere talere påpekte at ingen bedrift kan lykkes i et samfunn som mislykkes.
Blant høydepunktene for InnoMag’s del var Henrik Syses gode filosofiske poenger, Paal Fure’s blikk på trendene og Vidar Helgesens krystallklare analyse av Europas rolle mellom USA og Asia. Imponerte gjorde også Yngve Slyngstads flotte gjennomgang av tankene bak oljefondet, og hans tanker om viktige utviklingstreff fremover. Men de egentlige vinnerene var studentene på NHH som hadde satt sammen en flott agenda med både norske og internasjonale talere av god kvalitet, og det hele bundet sammen på en flott måte. I tillegg var underholdningen førsteklasses, og på typisk studentvis tok banketten av utover naten. Vi gratulerer og applauderer – vel blåst!
Patentstyret slår sammen med Norsk Industri og Design og arkitektur Norge (DOGA) på stortromma og inviterer til fagseminar den 3. april.
Konferansen har fokus på hvordan vi i Norge kan styrke innovasjonskraften, rette oss inn mer mot sirkulærøkonomien og bidra til økt verdiskaping.
Arrangørene lover verdifullt påfyll gjennom foredrag, mingling og dialog med ledere og innovasjonsansvarlige i norsk næringsliv. Konferansier for dagen er Birgit Liodden, direktør bærekraft, havindustri og kommunikasjon i Oslo Business Region.
Design og arkitektur Norge (DOGA) har åpnet søknadsskjemaet og deler nok en gang ut økonomisk støtte til oppstarten av innovasjonsprosjekter i næringslivet gjennom det de kaller Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). I år skal 8, 5 Millioner deles ut. Fristen for å søke er 16. mai.
Siden 2009 har DOGA delt ut mer enn 69 millioner kroner til 164 forskjellige prosjekter over hele landet innen alle typer bransjer og samfunnssektorer, som bygg og anlegg, energi, ferdigvare, helse, miljø, offshore, matproduksjon, reiseliv og transport.
Gjennom DIP kan du søke økonomisk støtte til å involvere designere i idéfasen av et innovasjonsprosjekt. Hvis designere involveres tidlig, er det større sjanse for å utvikle produkter og tjenester som er tilpasset brukerens faktiske behov.
Vi tok en prat med Tarald Tønnes i DOGA som har jobbet mye med dette. Det ble en spennende og informativ samtale.
Her er tre av hans gullkorn til InnoMags lesere;
Altfor mange norske bedrifter ser ikke muligheten som ligger i å benytte designmetodikk til å innoverere på større forretningsutfordringer.De gjør korte «stunts» som designsprinter, design thinking workshops og kommer opp med nye luftige ideer, og enkle prototyper som presenteres for ledelsen. Men i mangel på en systematisk prosess, dør mange av disse ideene kort tid etter, da bedriftene faller tilbake til teknologidrevet utvikling. Det er synd fordi verdien av design kommer bedriften til gode først når det jobbes systematisk over tid med å bygge innsikt og kompetanse inn i gode design-drevne prosesser.
DIP er en mulighet for bedrifter å prøve ut designmetodikk for å innoverer på en egen problemstilling. De kan søke om støtte til å tilegne seg dyp innsikt om potensielle brukere, og stå i idefasen til de kommer opp med de beste løsningene. Resultatet av å bruke designmetodikk er ofte konkrete produktkonsepter (Stryntrappa, Douchebag sykkelkoffert) eller prosess-forbedringer (Oslo Bysykkel). Noen prosjekter åpner til og med helt nye forretningsområder og skaper strategiske diskusjoner i ledelsen.
Ifølge en McKinsey studie av 300 bedrifter over 5 år var konklusjonen følgende; «…design performers increase their revenues and shareholder returns at nearly twice the rate of their industry counterparts. MEN på tross av dette konkluderte de med “Over 40 percent of the companies surveyed still aren’t talking to their end users during development. Funnene til McKinsey stemmer dessverre godt overens med våre egne undersøkelser av det Norske markedet, der 28% av ledere sier de ikke jobber systematisk med design.
DOGA har delt ut midler til alt fra hvordan forbedre opplevelsen på Nordkapp, til hvordan bedre effektiviteten av svineavl. Dette viser at design er en metodikk som kan være nyttig for alle bedrifter.
Vi har ingen problemer med å støtte Taralds avsluttende oppfordring til våre lesere; Har bedriften et problem der det er mennesker involvert – søk DIP 2019.
Hvordan har Nederland blitt mestere på sirkulær økonomi og innovasjon? De samarbeidet.
I 2016 bestemte regjeringen i Nederland seg for at noe måtte gjøres med økonomien i landet. De lanserte strategien «A circular Economy in the Netherlands by 2050», og satte i gang med å samarbeide om hvordan de skulle transformere økonomien. De inviterte en rekke kunnskapsinstitusjoner og store selskaper og satte de seg ned for å konkretisere strategien i konkrete aktiviteter. To år senere står sirkulærøkonomien for 5 % av landets totale økonomi, og det nye skiftet involverer allerede 420 000 jobber.
Så hvordan kan Norge styrke innovasjonskraften på samme måte? Hvordan kan vi rette oss inn mot sirkulærøkonomien og øke eksporten, i tillegg til verdiskapningen?
Dette er noen av spørsmålene Patentstyrets konferanse Innovasjonskraft 2019 tar for seg.
«Polder-modellen»
En av de som holder innlegg på Patentstyrets INNOVASJONSKRAFT 2019 konferanse onsdag den 3. april er Nederlands ambassadør Tom van Oorschot. Han vil dele historien om hvordan Nederland har gått i bresjen for sirkulær økonomi.
− Nederland er et veldig tett befolket land med minimale naturlige ressurser. Vi importerer 68 % av råmaterialer. Derfor ser regjerningen på sirkulær økonomi som et veldig viktig verktøy for å møte utfordringene. I tillegg ser vi også de økonomiske fordelene, forklarer van Oorschot.
Han forklarer at strategien som regjeringen lanserte i 2016, og samarbeidet det førte til, var en viktig årsak til at snuoperasjonen fungerte spesielt bra i Nederland.
− Et slikt samarbeid er typisk nederlandsk. Ved å involvere alle, føler alle et eierskap og ønsker å delta. Vi kaller det «Polder−modellen», forteller van Oorschot.
Men Oorschot innrømmer også at dette ikke er noe helt nytt, og at snupoerasjonen har vist at mange elementer allerede var på plass.
− Mange tror at sirkulær økonomi (SE) er noe nytt og innovativt, men det stemmer ikke. Tenk på alle bilverksted, biblioteker og bruktbutikker. De er en så naturlig del av økonomien vår at vi ikke innser at slike virksomheter er kjernen av hva SE handler om, forklarer han.
Han legger til at det viktigste for dem har vært å sette ulike aktører sammen, gjerne aktører som tidligere ikke har snakket sammen, og få til samarbeid om felles mål.
− For å overvinne noen av barrierene, slik som å utnytte avfall fra en virksomhet som råmateriale for en annen, har vi skapt helt nye samarbeidskonstellasjoner. I tillegg har både virksomhetene og regjeringen samarbeidet godt for å endre regler og forskrifter.
Må endre forbrukerens tankegang
Men selv om Nederland fremstår som suksessnasjon innenfor SE, mener van Oorschot at det fremdeles er en vei å gå for å nå målene, og han påpeker at det er mye som fremdeles må endres.
− For å få lån, må et selskap vise til konkrete verdier, men dette er selvsagt krevende når et selskap bare leier produkter og ikke selger de. Disse nye forretningsmodellene kan møte problemer med å tiltrekke investorer, forklarer han. Derfor mener han at det må nye regelverk inn for å hjelpe på veien videre.
Men mest av alt mener van Oorschot at vi må tenke på oss selv som forbrukere.
− Vi liker bare nye ting! For mange av oss gir nye ting en følelse av status og brukte produkter har ikke samme image, forteller han og legger til at forbrukerne pleier å være mindre forsiktige med leide produkter enn de er med produkter de selv eier. Derfor kan levetiden til disse leieprodukter være mye kortere enn i lineær økonomi.
Spørsmålet ligger i luften; Kan vi i Norge få til dette?
− Endringer i regler og folks oppførsel kan ikke realiseres ved å trykke på en knapp. Det krever bevisst jobbing med både kultur, normer og verdier. Positiv endring innebærer politiske prioriteringer og utvidet støtte til gode sirkulære løsninger, sier van Oorschot. Han legger til at strukturen de har satt opp i Nederland, har vist seg å være svært verdifull for å oppmuntre denne prosessen.
Van Oorschot tror Norge kan lære av hva Nederland har gjort.
− SE føles så nytt, så alle må på en måte finne opp hjulet. Likevel, vi kan og bør definitivt lære av hverandre, og derfor setter jeg pris på å kunne dele våre erfaringer på konferansen med et norsk publikum, forteller han.
Nytenkende startups
Van Oorschot mener det yrende startupmiljøet i Norge kan gi oss en fordel.
− Mange startups ser sirkulære løsninger som en god og lønnsom forretningsmodell. Et eksempel er Fairphone: en modulær mobiltelefon med komponenter du kan bytte når de er ødelagte, i stedet for å måtte kaste hele mobilen. Et annet eksempel på nyskapende teknologi er sykkelstier laget av resirkulert plast og innovative delingsplattformer som grønne biler. I Nederland har vi også delingsplattformer for eksempel for vaskemaskiner. Kort oppsummert, det kryr av gode eksempler som erstatter “eierskap” med “bruk”. Slikt fører til høyere effektivitet og større grad av gjenbruk.
For ambassadøren er det bare en vei å gå – FREMOVER!
Denne uka var det nøyaktig tre tiår siden World Wide Web så dagens lys, og det første året var alle smartingene på CERN bortsett fra Sir Tim overbevist om at det hele var nok en hodeløs ide uten praktisk nytteverdi. Kanskje verdt å huske på neste gang du dreper en ide’. Noen ganger bærer de uferdige innspillene i seg kimen til noe stort, noe som kan endre verden på positivt vis. De tre bokstavene WWW og teknologien bak har slik vi ser det gjort mer for å skape økt forståelse og bryte ned grenser enn noe annet enkeltgrep de siste 30 år. Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne, – tiden er inne for å gi Sir Tim Berners LeeNobels fredspris.
La oss ta av våre norske luer i en hyllest og varm takk til professoren som for 30 år siden var villig til å prioritere fellesskapets beste, i stedet for å konkurrere med Bill Gates og Jeff Bezos om tittelen verdens rikeste mann.
Vi tar også av oss nisselua for de to norske karene som hoppet i isvannet i Finland, – og pitchet så bra at de vant hele Polar Bear Pitching konkurransen. KUDOS! Arne-Morten Willumsen og Lasse Brurok tok hjem med seieren i konkurransen der man må pitche selskapet mens man står i isvannet. Deres ide Bookis.com – er i bunn og grunn en nettplattform hvor man kan kjøpe og selge brukte og nye bøker. Vi gjetter på at gutta etter pitchen nøt den påfølgende obligatoriske finske saunaen!
Hvis du synes ideen minner om et amerikansk selskap med navn fra en søramerikansk elv er du ikke alene, – og visstnok dukket ideen opp da gründerne besøkte Seattle, Amazon’s hjemby. Kanskje ikke alle ideer må være så fordømt originale for å lykkes? Du kan lese om konkurransen i de finske sjøer og saunaer her. https://www.innomag.no/norsk-pitch-seier-i-israken-i-finland/
Ukas store snakkis blant endringsagenter er nok NSB ledelsens beslutning om å skrote NSB i bytte mot Vy. Til og med Stortingspolitikerne i AP og Rødt hev seg på saken og ønsket å utsette navnebyttet. Noen av dem mente navnebyttet er 280 millioner ut av togvinduet og mange mener de to bokstavene representerer nok en hodeløs ide. VG’s lesere ga det nye navnet terningkast 1. Vi tror misnøyen roer seg fort og vil i stedet gratulere selskapet med å ha funnet et kort, konsist og norsk ord som peker fremover. Godt å se at det fortsatt er mulig å komme opp med korte norske navn, selv om navnet er så kort at det faktisk må forlenges for å følge norsk lov. Vi håper de nye nordiske vyene bidrar til gode innovative løsninger som kommer kundene til gode i tiden fremover, men oppfordrer likevel til å fikse de hyppige signalfeilene på Oslo S først…
Internasjonalt er konferansefestivalen South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas ukas store event. Her er det heller ingen mangel på vyer! Med over 2100 ulike foredrag og debatter, i tillegg til like mange konserter og 450 filmvisninger er det hele et slags organisert kaos. Vi mistenker deltagerne for å ønske seg et par iskalde finske kulper slik at poengene kommer frem raskere og mer effektivt. Vi er ikke selv til stede, men blant de innovative høydepunktene våre kilder peker på sies å være 6 AI-roboter som i Boyband stil synger og danser. Kanskje de ikke er programmert til å huske Backstreet Boys?
Elon Musk og Tesla lanserte i natt også sin nye modell, en SUV med det korte navnet Y. Ingen tvil om at korte navn er i vinden denne uka. Bilen har intet tradisjonelt dashboard, en megastor betjeningsskjerm og rekkevidde i massevis. Vi tipper mange av også denne modellen vil bli å finne på norske veier i årene fremover.
Ukas tankeleder Rune Byremo setter ting på spissen, – og stiller spørsmålet om vi i perioder har bygget opp virkemiddelapparatet på en måte der mange gikk over fra å være gründere til å bli veiledere for gründere fordi det var bedre betalt. I Norge brukes mange milliarder til innovasjon og gründervirksomhet hvert år. Hvilken effekt har dette, utover det opplagte? Kronikkene til Rune er godt skrevet, en smule provoserende og du finner den siste her. https://www.innomag.no/ukens-tankeleder-ny-kronikk-av-rune-byremo/
Midtveis i mars er det jo egentlig på tide å peke på sikre vårtegn, men med 30 centimeter nysnø er det krevende. Vi får i stedet glede oss over at mens dagene blir lengre, blir de viktige ordene kortere, fra SxSW, via www og vy til Y.
Ukas innovasjonsblomst sendes gutta i Bookis, tipper de ikke ønsker is i drinkene på en stund.
Avslutningsvis ønsker vi alle våre lesere en riktig god helg!
Da gir vi ordet til ordfører Oksnes; «Hjertelig velkommen til åpningen av denne flotte kunnskapsparken. Et veksthus for nyskapning og innovasjon… husk kun 2 rægesmørbrød til hver»
På 2000 tallet økte antall kunnskapsparker og næringshager betydelig over store deler av landet. Noen innfridde sine visjoner og var energiske, kreative og skapte gode arbeidsvilkår for nyetablerere. Andre kunnskapsparker og næringshager ble i praksis bare gårdeiere med en felles logo over hovedinngangen. Millioner var optimistisk investert i bygg og organisering, og visjonene var store. Få institusjoner var mer politisk innovative enn en «Kunnskapspark» for et par år tilbake. Der skulle akademia møte næringslivet og næringslivet skulle møte seg selv – dette måtte bare blomstre.
Vilje var det mye av. Og smørbrød likeså.
Som en hekkbølge til denne “optimismen” kom også hæren av veiledere, rådgivere, konsulenter og små selskaper som skulle bistå med forretningsplan, synergier, søknader og styrearbeid. Mange av dem sterkt subsidiert av offentlige budsjetter. Direkte og indirekte.
En grunder trenger veiledning, selvsagt. Mye veiledning. Da er det flott at det offentlige stiller opp. De stilte i perioder opp så mye at mange gikk til og med over fra å være gründere til å bli veiledere for gründere. Det var bedre betalt. I Norge brukes flere milliarder til innovasjon og gründervirksomhet hvert år. Hvilken effekt har dette, utover det opplagte ?
Det har iallfall kommet en ny reaksjon i markedet de siste årene, som har vokst betydelig. Både internasjonalt og her i Norge.
I dag samles man om begrepet «Start-Ups». Gründere har fått litt mer glamour over seg. Det skal «pitches», det skal lages «investor decks og mockups». Man kan melde seg på «speed date» med et VC selskap, som visstnok kjenner noen som kjenner noen i Google..?!
Det kommer VIP folk fra hele verden, og man spiser ting i pausene ingen kan navnet på. Tilretteleggerne er ikke lenger kommuner, det er både ideelle og kommersielle aktører. I Norge hører man om aktører som Nordea, DNB, Telenor, Telia og mange flere som profilerer seg som gründernes beste venn. Til og med et av de største konsulenthusene lover både store penger og gratis rådgiving til den beste ideen.
Oslo Innovation Week er også blitt en stor hit. Der blant annet Oslo by og Innovasjon Norge er sentrale.
I utlandet er slike møteplasser kommet lengre. Til og med det tyske postvesen og de tyske jernbaner er nå tungt involvert i Europeisk gründerskap. De ser at deres egen fremtid er avhengig av å korte ned avstanden mellom «problemløser og problemeier». De er ikke opptatt av gründere, de er opptatt å løse sine store utfordringer på digitalisering. Dette løser de ved å “bøye seg ned” til de små energiske og kreative en- og tomannsselskapene i Europa, å gi dem en fair sjans til å bevise sine evner. Genialt, lærerikt og kanskje den beste synergimodellen som finnes i arbeidslivet?
Som mye annet startet dette start-up fenomenet på den amerikanske vestkysten og har spredt seg til store deler av Europa. En av de virkelig store aktørene er organisasjonen Plug and Play. I Norden har vi Slush som er en finsk variant som nå regnes som en av de største aktørene i verden ! Plug and Play og Slush har ulik innretning og form, men det sirkler rundt samme ide.
Googlet du Start-Up for 5 år siden fikk du 20-30 treff på bleier og diverse slankeutstyr. Googler du Start-Up nå får du over en halv milliard treff! Prøv. Treffene handler ikke om bleier eller om slankeutstyr. De handler om alle de aktørene som ser både samfunnsnytten og «big business» i å trekke oppmerksomheten til de beste gründerne. Senere kan de sortere dem, så istandsette dem, for så å investere dersom de riktige premissene innfris.
Dette Start-Up fenomenet har ikke tatt fart fordi gründere nå trenger mer midler for å komme videre, det behovet har de alltid hatt. Det er nok mer fordi en del investorer først nå ser at de store industrielle eventyrene i fremtiden vel så godt kan komme fra et lavmælt introvert miljø på to unge menn/kvinner i et kjellerkontor, og ikke bare fra et stort selskap med egen R&D avdeling på 100 personer.
Innen en rekke sektorer har vi utfordringer enten det gjelder miljø, energi, mat, vann eller sikkerhet. Gjør vi mer av det samme som vi har gjort før kommer vi ingen vei. Eller som det finske Start-Up fenomenet Slush sier det: NOTHING NORMAL EVER CHANGED A DAMN THING. Originale mennesker tenker ofte originale tanker. Konforme mennesker tenker ofte….riktig.
Investorer snur seg nå i tusentall mot den tause delen av næringslivet og lager nye arenaer. Med god mat, underholdende speakere, direktører som kaster dressen, kuul musikk og lave skuldre. Et nytt og mer dynamisk treffsted der talent og erfaring treffes på nytt.
Dette er kanskje også i kontrast til de mer konvensjonelle investorløpene som ofte har vært innrettet mot en veltalende og homogen prosjektgruppe av akademikere, som typisk har lag bak seg et fullfinansiert 5 års FOU arbeid, så revidert ideen inn i en prikkfri forretningsplan og til slutt forankret potensialet i et lokalt industrielt samarbeid.
Flott at det er plass til begge dimensjoner. Mangfold er bra. Bånn gass fremover!
Kronikken er levert av Rune Byremo, og vi applauderer gode skribenter som engasjerer seg – send gjerne inn du også 🙂
Sir Tim Berners Lee på talerstolen i Oslo med InnoMag's redaktør i bakgrunnen
Foto; InnoMag
Internett og WWW er så integrert i det meste vi gjør at vi knapt kan huske at vi var det foruten. Rart å tenke på at denne uken var det 30 år siden frøet ble sådd.
12. mars 1989 sendte CERN-forsker Tim Berners-Lee ut et rundskriv med den drepende kjedelige tittelen «Information Management: A Proposal».
Først da det ble sendt rundt på nytt i mai året etter, var det noen som reagerte. Berners-Lee fikk aller nådigst litt penger til å jobbe med et hypertekst-system, en teknologi som lenker tekster og dokumenter med klikk-kommandoer.
Internkommunikasjon for fysikere
Målet var å utvikle et system som gjorde at fysikerne på CERN (The European Organization for Nuclear Research) kunne kommunisere bedre.
Høsten 1990 fikk prosjektet navnet World Wide Web (WWW). Berners-Lee hadde i denne fasen bare hjelp av to studenter, Nicola Pellow og Bernd Pollermann.
6. august 1991 ble den første nettsiden, laget av Berners-Lee og hans team, publisert på http://info.cern.ch/. Den lå på Berners-Lees egen datamaskin, men var tilgjengelig for alle.
Nettsiden inneholdt en forklaring på hva WWW var, et web-bibliotek og informasjon om hvordan man kunne skaffe seg en nettleser, en web-server og lignende. I arbeidet brukte han Usenet, som var en tidlig diskusjonsplattform på nettet.
Man begynte da å ane at dette kunne bli interessant for andre enn fysikere. Men ennå var det et godt stykke fram til verdensherredømme for WWW.
– Ikke «top dog»
– På den tiden var det flere grupper med mye mer penger som jobbet med hypertekst-løsninger. Berners-Lee var bare én av mange i feltet, han var på ingen måte «the top dog», sier Gisle Hannemyr, forsker og universitetslektor ved UiOs Institutt for informatikk.
Hannemyr var selv en av internettinnovatørene i Norge. Høsten 1991 innkalte Kjell Øystein Arisland 15 andre IT-profiler ved UiO og Norsk Regnesentral til en samling på et anonymt grupperom i det som nå heter Kristen Nygaards hus på Blindern.
Pepperoni og entrepenørskap
Hannemyr, som var blant de inviterte, fikk oppdraget med å bestille pizza. Det oppdraget fikk han ikke igjen.
– Det ble klaget på at det var for mye pizza med pepperoni og ingen vegetar. Men det er jo pepperoni som er best, humrer Hannemyr, som bedyrer at bortsett fra det, var det en fin samtale på møtet.
– Det var bred enighet om at verden var moden for et internettselskap, sier han til Titan.uio.no.
Selskapet Oslonett ble født, og de 16 utvalgte gikk inn som eiere. Blant tjenestene Oslonett ville levere, var e-post, spredning av informasjon via databaser, tilgang på fri programvare og nyhetsgrupper samt konsulenttjenester. Næringsliv, offentlig sektor og privatpersoner med egen PC var tenkt som kunder.
Byggeklossene var på plass
Grunnstrukturen for internett har røtter tilbake til 1960-tallet og kom til Norge i 1973.
Før den tid var det slik at IBM-maskiner bare kunne kommunisere med IBM-maskiner, HP-maskiner bare med HP-maskiner og så videre.
Men de opprinnelige internettjenestene var for kompliserte for vanlige folk. Derfor ble det i mange år stort sett bare brukt av universiteter, det amerikanske forsvaret og noen andre institusjoner.
Først med Berners-Lees World Wide Web ble internett interessant og overkommelig for folk flest å bruke.
Vi kan takke denne mannen for at vi alle har fri og enkel tilgang til Internett. Nå kjemper Tim Berners-Lee for at Internett og WWW skal komme ut av «30-årskrisen». Foto: Paul Clarke/ Wikimedia Commons/CC BY 4.0
– Berners-Lee ville ha åpent internett
Med WWW-teknologi ble det mulig å søke etter informasjon og navigere mellom ulike dokumenter ved enkle klikk-kommandoer.
WWW ble raskt sentralt i Oslonetts tjenester. Noe som blant annet førte til at Oslonett publiserte Norges første kommersielle webserver i 1993.
– Hva var det som gjorde at WWW vant fram som den ledende teknologien, selv om det ikke var en top dog?
– Årsaken er rett og slett at Berners-Lee ville at dette skulle være fri programvare med åpen kildekode. Han og assistentene hans delte alt med alle på nettet, sier Hannemyr, som påpeker at dette skapte stor entusiasme blant utviklere og brukere som videreutviklet WWW slik at kvaliteten økte.
– Hadde ikke Berners-Lee hatt disse idealistiske tankene, hadde nok internett blitt et lukket system styrt av stater og/eller av kommersielle aktører som så seg tjent med lukkede løsninger de kunne tjene penger på.
La ut resultater fra Lillehammer-OL
WWW-tjenesten lå i bunn da Oslonett under OL på Lillehammer i 1994 fortløpende la ut resultater på nett.
Det var en verdenssensasjon, og resultatene ble publisert over hele kloden. Etterspørselen etter live-data var så stor at serveren gikk ned og man måtte ty til nødløsninger for å få dataene fraktet over kabel til USA. Resultatlistene ble automatisk oversatt til engelsk.
– Det gikk litt fort i svingene, og feil oppsto. Blant annet førte det til at en av medaljevinnerne i alpint ble hetende Kjetil Second Aamodt, smiler Hannemyr.
Året etter lanserte Oslonett søkemotoren Kvasir. Senere samme år ble selskapet kjøpt av Schibsted. Siden ble det slått samme med Telenors Internettsatsing Scandinavia Online (SOL). Oslonett var historie, noe som illustreres godt ved at deres gamle nettsider i 2014 ble innlemmet i Norges dokumentarv, som det første digitale dokument noensinne.
Nettets problematiske sider
Siden 90-tallet har vi hatt tilgang til et fritt og åpent nett, ikke lukket inne av bedrifter eller stater. Og antall nettbrukere har økt år for år. I dag har omtrent halvparten av jordas befolkning tilgang til nettet.
Nærmest et paradis, eller kanskje ikke helt. Flere har gjennom årene forsøkt å lukke deler av nettet, med vekslende hell. Friheten har også gjort at det er fritt frem for dem med onde hensikter.
Hannemyr er bekymret for det frie nettets fremtid. Ikke minst på grunn av det stadig økende problemet med falske nyheter, som spres i stor stil på sosiale medier.
– «Falske nyheter» kan ha bidratt til Brexit og at Trump vant presidentvalget i USA. Det kan synes som om russerne på den måten, med lasernøyaktighet, greide å mobilisere vippestater til Trumps fordel – med eller uten hans vitende, sier Hannemyr.
Han poengterer at unge i dag tilegner seg kunnskap på en helt annen måte enn før.
– De lærer om verden via Instagram, Google og lignende kanaler, og i mindre grad gjennom tradisjonelle, brede medier som Aftenposten og NRK, sier Hannemyr, som påpeker at det han mener er mindre etterrettelige kilder og medier – som Breitbart News og resett.no – raskt blir viktige.
Samtidig er det slik at man på nett ofte blir tilbudt mer av det man har lest, sett eller søkt etter på nett.
Frykter siloer
– Det dannes siloer, fellesskap der man bare lytter til mennesker med de samme synspunktene som en selv. Alternative stemmer og gode analyser som kan utfordre og konfrontere, velges bort uten at du merker det. Denne utvikling er meget betenkelig, og det er et alvorlig angrep på demokratiet.
Hannemyr mener derfor det er svært viktig å beskytte den frie presse. For dør seriøse medier, er det fritt fram. Ikke minst er han opptatt av at det skal være mulig for medier og andre opphavsmenn å tjene penger på sine åndsverk på nett.
– Heldigvis finnes positive trender, blant annet har EUs opphavsrettsdirektiv stor betydning, sier Hannemyr, som også trekker fram GDPR, EUs personvernregime, som et positivt trekk.
– EU er opptatt av å beskytte den enkeltes privatliv og hindre for eksempel at det strømmes filmer hvor det begås overgrep mot barn. Dessverre er ikke USA og asiatiske land særlig opptatt av personvern.
Hannemyr mener det fortsatt er viktig å beholde friheten på nettet, men kan vanskelig se for seg at internett bør være totalt uregulert i framtiden.
– Internett og WWW har tilført verden mye og har vært en revolusjon for informasjonsflyt. Men nå er det på tide å evaluere de negative aspektene og finne løsninger, kanskje blant annet gjennom en skattlegging av bruken.
Berners-Lee med kontrakt for nettet
WWW-oppfinneren selv, Berners-Lee, er også svært opptatt av disse spørsmålene. Han har blåst i gang en global kampanje for å redde nettet fra de ødeleggende effektene.
– I mange år hadde vi en følelse av at de fantastiske tingene på nettet skulle dominere og vi ville få en verden med mindre konflikt, mer forståelse, bedre vitenskap og demokrati, sier Berners-Lee i et intervju med The Guardian.
Han påpeker at folk er blitt desillusjonert av det de ser og opplever av misbruk, fordommer, polarisering og spredning av falske nyheter på nett.
Nå oppfordrer han regjeringer, selskaper og enkeltpersoner til å støtte en ny «Contract for the web» som tar sikte på å beskytte folks rettigheter, personvern og frihet på nett.
– Dette er en kontrakt som skal tjene menneskeheten og arbeide for vitenskap, kunnskap og demokrati, uttaler han.
Et stort antall bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner har signert kontrakten, som publiseres av Berners-Lee’s World Wide Web Foundation og fremmes gjennom kampanjen #ForTheWeb.
De som undertegner kontrakten, forplikter seg til å gjøre internett rimelig og tilgjengelig for alle. Samtidig skal de respektere forbrukerens personvern og støtte utvikling av teknologier som setter mennesker først.
Men det er nok av utfordringer. Flere som har signert kontrakten, har allerede brutt prinsippene. For eksempel lekkasjer om Facebook-brukere i forbindelse med Cambridge Analytica-skandalen, og Google som angivelig utvikler en sensurert søkemotor for det kinesiske markedet.
Står opp om morgenen
Engelskmannen Berners-Lee har fått mange utmerkelser for sin oppfinnelse, og i 2004 ble han adlet i hjemlandet og kan titulere seg «Sir». Men han er beskjeden på egne vegne.
Da Aftenposten i 2012 spurte ham hvordan det føltes å ha skapt en av de viktigste oppfinnelsene det siste århundret, svarte han;
– Jeg er som alle andre, det er ikke noe spesielt med meg. Jeg står opp om morgenen og jobber med det jeg tror på. For meg er det å kjempe for et fritt og åpent internett.
Nå kjemper han for at det også skal være «safe» – sikkert og trygt.
InnoMag informerer om at saken er hentet fra en pressemelding fra NTB
Det var norske Bookis som i går vant Polar Bear Pitching 2019 konkurransen der pitchingen måtte gjøres fra isråken.
Det er ikke bare i skisporet Norge gjør det bra, også norske gründere vinner!
Fra Finland får vi nyheten om at norske Bookis kommer hjem med hovedgevinsten på 10 000 euro. De var ikke lengst i isvannet, men hadde den beste salgspitchen.
Laget som holdt ut lengst var Doerz med hele 4, 49 minutter, – og de var visstnok i live da de til slutt kom seg ut av isvannet.
Vi gratulerer Arne-Morten Willumsen og Lasse Brurok, de to norske gründerne som møtte hverandre på Hærens befalsskole i 2008. Deres ide Bookis.com – er i bunn og grunn en nettplattform hvor man kan kjøpe og selge brukte og nye bøker. En viktig målgruppe er studenter.
Finske Simlab IT kom på andre plass, med en plattform som skaper virtuelle miljøer for utdanningsformål. VideoCV tok tredjeplassen med en løsning som analyserer video CV’er for arbeidsgivere.
Det var i år sjette gangen Polar Bear Pitching konkurransen ble avholdt, og det er fortsatt mulig å melde seg på til neste års konkurranse…
Fra venstre: Trude Movig, Øystein Bredal-Thorsen og Thomas Brekke. Foto: Gudbrand Teigen
Horten kommune har utfordret ingeniørstudenter ved byens hjemlige Campus Vestfold til å komme opp med ideer og forretningsmodeller. Med Veksthuset i Strandpromenaden som arena presenterte 7 studentgrupper sine forslag.
– For å realisere vår ambisjon om å være en foregangskommune i kampen mot plastforurensing, vil vi mobilisere lokale krefter. Da er Campus Vestfold høyt oppe på listen. Innovasjon, klima og miljø er fellesnevner for universitetet og kommunen. Studenter er både oppdatert på viten og stiller med et åpent sinn. Derfor har vi utfordret nettopp dem til å foreslå løsninger, sier Trude Movig som er leder for Enhet for kommuneutvikling i Horten kommune.
Fra Universitetet i Sør-Øst Norge (USN) sin Campus Vestfold, eller Bakkenteigen på folkemunne, møter vi Thomas Brekke fra fakultetet Handelshøyskolen og Einar Halvorsen, leder av Institutt for mikrosystemer. De har tatt kommunens utfordring på alvor. Sammen med Movig fra kommunen og Øystein Bredal-Thorsen, leder av Veksthuset Horten ønsker Brekke oss velkommen til presentasjon av studentenes case-oppgaver.
– Hele 42 studenter i 2. studieår på veg til bachelor i ingeniørfag har involvert seg i oppgaven. Studentene har organiserte seg i sju grupper som presenterer hver sine caser her i Veksthuset i dag, sier Brekke entusiastisk.
Bygger bro mellom studenter og etablert næringsliv
Gamle Redningsmuseet i Strandpromenaden er nylig renovert fra nærmest å være en ruin til å framstå i sjarmerende, rustikk stil. Havneparken er nå et naturlige stedsvalg for å presentere nyskapende ideer for hvordan kommunen skal bli plastfri, er arrangørene enige om.
– Veksthuset Horten er byens ferske arena for iverksettere, folk som vil ta grep og gjøre en forskjell, presiserer Bredal-Thorsen på vegne av vertskapet.
Studentene fikk torsdag 7. mars presentere sine ideer for et fagpanel der Movig og Bredal-Thorsen ble supplert av Gudbrand Teigen fra InnoBørs. Tiltaket er et samarbeid mellom USN, Horten Kommune, Publicom Scene, Stopp Kaffebar og Veksthuset Horten. Ideene skal bidra til å hindre forurensing, effektivisere resirkulering av avfall og øke ressursgjenvinningen. Studentene skildret ideenes bærekraftighet gjennom tekniske, miljømessige og økonomiske sider av sine forslag.
– For meg er det ekstra hyggelig å ønske ingeniørstudenter velkommen til dagens pitche-event her i Veksthuset. Ikke bare er plastfri kommune et viktig, framtidsretta og spennende emne. Som 64-åring er det nemlig utrolig viktig å samarbeide med 22-åringer, erkjenner Bredal-Thorsen.
Sju forslag pitches
Gruppe 1. Umbrella Corporation:
John Inge Erlandsen fra Umbrella Corporation – kildesortering som sosialt ansvar. Foto: Gudbrand Teigen
John Inge Erlandsen, Hans-Petter Lund Jørgensen , Marianne Sandnes Indergård, Espen Lien Pedersen, Andreas Røed Vikøren, Alexander Øverland og Stian Vaage har teamet opp i Umbrella Corporation. De tar for seg plastsortering som et tiltak med sosial profil. Arbeidsplassene i kommunen vil ha en kildesorteringsansvarlig som et arbeidsretta tiltak (litt “social startup”). Derav skal kildesorteringsgraden øke. Studentene vil bidra til effekt i form av både sysselsetting og kompetanseutvikling.
Gruppe 2. Sykkelbyen Horten:
Sykkelbyen Horten lover økt framkommelighet og færre ulemper ved å erstatte bilen. Foto: Gudbrand Teigen
Vil sørge for at kommunens hjemmesykepleiere ved hjelp av sykkel kan forsere bilkøer med null karbonavtrykk. Utreder hvordan ulemper på vinterføre, manglende bagasjeplass etc. kan elimineres.
Gruppe 3. Bolster:
Bolster. Foto: Gudbrand Teigen
Bolster foreslår nye logistikkformer med dispensere for å eliminere plastemballasje og derved redusere produksjonen av plastartikler.
Gruppe 4. Voks-ormer:
Voksormer. Foto: Gudbrand Teigen
Biologisk nedbryting av plast ved bruk av larver som kan spise og fordøye plast på samme måte som de spiser og fordøyer bivoks i naturen. Larvene kan igjen brukes til for eksempel dyrefôr.
Gruppe 5. Tech Army:
Tommy Olsen og Kristoffer Thorsen fra Tech Army presenterer “smartpose med bonus”. Foto: Gudbrand Teigen
I team Tech Army deltar Tommy Olsen, Kristoffer Thorsen, Svenn Rage, Espen Trydal, Lars Rustand og Johan Holt-Nilsen. De introduserer handlenett-bonus mot bruk av “smartpose”. Initiativet skjer i samarbeid med detaljistkjedene. Gjenbruk av Tech Armys poser registreres via innebygget chip ved hver butikkhandel du benytter den til.
Gruppe 6. PlastPant AS:
Team panteautomat. Foto: Gudbrand Teigen
Eirik Aas, Gunnar Rødfoss, Kim Hakam Alani Fevang, Kristoffer Tveite, Robin Elias Ruud og Vetle Langseth lanserer PlastPant AS. De vil effektivisere sorteringen og gi plastavfallet verdi. Panteautomater som kan gjenkjenne plast vil bli utstasjonert og betale ut pant i forhold til levert mengde.
Gruppe 7. Nøkkelmarkert plastposer:
Vil markere plastartikler med «nøkkelmerke» som gjør det mulig å vite kvaliteten på resirkulerte artikler som ledd i optimal forberedelse av ressursgjenvinning.
Fra venstre: Maren Berge Vik, 657-ambassadør i Deloitte, Cecilia Flatum, Partner i Deloitte, Kirsten McLoud, Head of Corporate Partnerships i 657, Karine Storaker Braaten, Director i Deloitte og byråleder for Deloitte Digital Norge, Camilla Watz Johannessen, CEO i 657, og Janne Bolstad, 657-ambassadør i Deloitte
Med mål om å akselerere innovasjonssatsingen har Deloitte valgt å utvide samarbeidet med 657 Oslo. Selskapet er en av verdens største leverandører av profesjonelle tjenester med nesten en kvart million ansatte i over 150 land.
657 Oslo er på sin side Norges største kontorfellesskap for kreative entreprenører med sine 220 kreative medarbeidere fra 85 selskaper. De ble kåret til Nordens beste «coworking space» av Nordic Startup Awards i 2018.
Vil ta større risiko
Sammen med tankesmien Center for the Edge (C4E) utvikler Deloitte ny forskning, nye tilnærminger til business transformasjon, og er sparringspartner for styrer og CEOs verden over.
Deloitte ønsker nå å styrke seg lokalt, og da er en investering i et partnerskap med et miljø som 657 Oslo viktig, sier Frode Strand Nilsen i Deloitte. Målet er å inspirere og fremme nye ideer og løsninger, både for kundene og internt i Deloitte.
– Vi skal mer ut av vår komfortsone, ta større risiko og inkludere fra kreative problemløsere i vårt arbeid. 657 er et litt annerledes, mangfoldig miljø som vi kan invitere våre kunder til. Sammen får vi tilgang til kreative eksperter som kan legge til rette for workshops med, eller for oss, legger Cecilia Flatum, partner i Deloitte Norge til.
– Det beste er nok at vi kommer tettere på startup-miljøet, slik at vi kan lære og legge til rette for etablering av egne startins i Deloitte. I tillegg gir 657 Deloitte-medarbeidere både et annet sted å jobbe fra og mulighet til å bli inspirert av deres events og faglige arrangementer, fortsetter Flatum.
Gir muligheter for gründerne
657 Oslo opplever på sin side et økende behov fra etablert næringsliv til å knytte seg til gründerhuber og kompetansehus. De har derfor ansatt Kirsten McLoud i stillingen som Head of Corporate Partnerships – nettopp for å hjelpe selskaper som Deloitte med å innovere og tilrettelegge for fruktbare samarbeid mellom store selskaper og gründerne på huset.
– Enkelt sagt tenker nok vi, som entreprenører selv, litt annerledes enn andre aktører. Her på 657 mener vi at samarbeid er den nye konkurransen og den eneste veien fremover, sier Camilla Watz Johannessen, CEO hos 657 Oslo.
– Vårt community er interessert i å lære fra Deloitte, og nå gir vi coworkerne muligheten til å jobbe med eller pitche sine selskaper til dem, som igjen kan gi uante utfall. Vi er glade for å samarbeide med Deloitte og å kunne skape muligheter for både gründere og etablert næringsliv, fortsetter hun.
– Vi opplever at Deloitte er utrolig ivrige etter å fornye seg, lære og tenke nytt. Det liker vi! avslutter hun.
Mens snøen laver ned over Oslo og tre glade barn lager snøengler utenfor kontorvinduet er det bare å konstatere at våren sliter med å slå gjennom. Likevel, det er i hvert fall tre vårtegn å finne trøst i denne uken.
Et vårtegn like sikkert som den første hesthov er partienes landsmøter. Først ut i lokalvalg-året er Venstre, som på flere meningsmålinger sliter til tross for at partiet fremstår som gründerenes og SMB bedriftenes frontkjempere. Partilederen som viser tydelige tegn på slitasjeskader byr denne helgen opp til årsmøtedans, – og gjør det utrolig nok i Hell. Det er bare å lene seg tilbake i påvente av ordspillene som skarpskodde kronikører og kommentatorer vil strø om seg.
Verre er det å oppleve at Norges eldste parti med mange flotte politiske profiler for tiden selger sine saker svært dårlig, – lærdommen for våre lesere ligger i at selv gode produkter og god politikk må selges. Veien til positive tall er IKKE asfaltert, den må kvistes og ryddes og selges inn på ethvert gatehjørne. Hvorfor partiet som kanskje har den beste næringslivspolitikken prioriterte å få kultur og undervisningsministeren, i stedet for å går for næringsministerposisjonen sliter vi med å forstå. De hadde muligheten til å vise tusenvis av næringslivsledere, endringsagenter og entreprenører at Venstre står på deres side… Det kan virke som om partilederen glemte dette i iveren etter å få dele ut milde kulturgaver.
Engler i sneen har sitt eget liv de synger om vintern men når våren kommer visner de engler i sneen har sin egen sang de synger at alt som lever her og nå tar slutt engang engler i sneen lager sang av vind de synger for hvem som helst som åpner seg og tar dem inn engler i sneen synger uten kor og når våren kommer går de uten svik og uten spor
Fra Engler i sneen med Jonas Fjeld & Lynni Treekrem
Vår konklusjonen; Venstre bør vernes, men vi tror partilederen har gått ut på dato. Det krever god ledelse og en dose selvinnsikt å innse slikt. Det er med partiledere som med snøengler når våren kommer, de er sjelden verneverdige!
Det er også et vårtegn at den internasjonale kvinnedagen igjen står for tur. I år startet feiringen allerede den 6. mars i form av SHE konferansen. Med over 2500 deltagere, var Oslo Spektrum denne dagen en kakefoni av innlegg, mingling og arbeidsmøter fylt av inspirasjon, endringsvilje og positiv tro på fremtiden. Det er bare å rive av seg slipset for Heidi Aven, Camilla Sørum Hagen og alle de andre som står bak arrangementet. Vi overhørte to unge menn som mente at Kvinnedagen var gått ut på dato, men selv i et land der både statsministeren, finansministeren og Stortingspresidenten er kvinner er vi ikke i mål med FN’s bærekraftmål nummer 5. Derfor er det viktig å hilse SHE indeksen velkommen, du kan lese mer om den her;https://www.innomag.no/hvordan-star-det-til-med-kjonnsbalansen-her-er-norges-10-beste/
Både i Norge og internasjonalt er kvinner fortsatt underrepresentert i lederposisjoner. Dette til tross for at kvinners inntektsvekst og økte kjøpekraft faktisk utgjør en større maktfaktor i verdensøkonomien enn Kina og India til sammen. Likevel er det bare rundt 27 prosent av lederne i verden i dag som er kvinner. I følge ILO er dette et tall som har endret seg lite de siste 27 årene, selv om kvinnelige ledere ofte har høyere utdanning enn mannlige ledere. Det positive er at noen av de mest innovative selskapene har kommet lengst! Google ble for kort tid tilbake mildt sagt overrasket da de oppdaget at de hadde kjønnsmessig forskjellsbehandlet sine programmere. Det viste seg at kvinnene ble lønnet nesten 10% bedre enn sine mannlige kollegaer!
Det tredje vårtegnet er Holmenkollen Ski Festival! Nok en gang skal edle skimedaljer deles ut til verdige vinnere. De som går raskest har neppe tid til å lage verken hull i isen eller engler i sneen. Likevel, uansett resultater i skisporet i Nordmarka er min påstand at våre finske venner fremstår mer innovative enn oss. Mens vi nøyer oss med å gå rundt på ski arrangerer finnene sin årlige Polar Bear Pitch konkurranse der gründere på jakt etter penger må pitche ideen sin mens de svømmer rundt i et hull i isen. Konkurransen finner sted i Oulo i Finland i neste uke og har blitt en internasjonal mediabegivenhet. Som om det ikke er tøft nok å være gründer som det er!
Kanksje det skyldes at finnene er flinkere markedsførere? Først tok de julenissen, så prøvde de seg på nordlyset, og nå har de jaggu suksess med “våre” isbjørner. Hva om Trine Skei Grande leide inn en finsk markedsforfører, sammen kunne de kanskje skapt både engler i sneen og bedre opinionstall?
Problemet kan selvsagt også være at finnene blander sin gløgg feil, vi anbefaler følgende 90 sekunders video som avslører hemmeligheten bak en god finsk gløgg https://www.youtube.com/watch?v=8v1PxuRAShg
Ukas gratulasjon går til alle kvinner, uansett englefaktor. Kvinnedagen bør så absolutt feires, og vi er overbevist om at sterke kvinnelige egenskaper som kommunikasjon, empati og holistisk tenkning blir viktigere i årene fremover. Kan det være at vi er i ferd med å entre kvinnenes tidsalder?
Ukas innovasjonsblomst går til initiativtagerne og ildsjelene bak SHE konferansen, – vi gratulerer!
En rekke av Norges største virksomheter er med på målingen, som også presenteres nærmere på SHE Conference onsdag 6. mars i Oslo Spektrum, der 2 500 deltagere fra næringliv og offentlig sektor deltar. Konferansen er den største av sitt slag i Europa.
Det var Oslo Business Region (OBR) og SHE som presenterte SHE INDEX, en rangering av kjønnsbalanse i ledelsen som initiativtakerne ønsker skal bli en global indeks, under State of the City på Oslo Rådhus tirsdag.
Det var Schibsted, med Kristin Skogen Lund i spissen, som gikk til topps i årets rangering, med OBOS og DNB like etter.
– Målet er å akselerere endring ved å evaluere virksomheters kriterier for
kjønnsbalanse, rangere og skape innsikt til selskaper, investorer og media. Vi
oppmuntrer investorer til å holde et øye med kjønnsbalansen både i ledelsen og
blant medarbeiderne generelt. SHE Index sikter mot å skape fremskritt mot
kjønnsbalanse i næringslivet – transparent og sammenlignbart – på tvers av
sektorer, uttaler Heidi Aven, grunnlegger av SHE Index.
HVEM ER DE 10 BESTE?
Schibsted
2. OBOS BBL
3. DNB
4. Storebrand
5. Sparebanken Sogn og Fjordane
6. Vinmonopolet
7. Nordic Choice Hospitality Group
8. Grieg Seafood
9. KLP
10. Wallenius Wilhelmsen Logistics
HVA ER SHE INDEX?
SHE har utarbeidet en global Indeks som måler kjønnsbalanse i
virksomhetene. Microsoft med VP Gavriella Schuster og EYs Christin Børserud støtter
globalt, kommersielt, kapasitet og med teknisk plattform til SHE Index.
Du kan laste ned og lese hele rapporten her https://sheindex.no/report
OM SHE CONFERENCE
SHE Conference er et initiativ fra Heidi Aven. Som et alternativ til demonstrasjonstog på
kvinnedagen fokuserer de på å arbeide frem konkrete tiltak for å minske gapet mellom kjønn i ledende stillinger. Sjekk ut www.sheconference.no
I neste uke inviterer byggebranjen til et frokostmøte hvor de går sammen om å vise konkrete prosjekter der innovasjonen har gitt konkrete håndfaste resultater og verdi for kundene.
Gruppen er etablert som et grep fra RIF (Rådgivende Ingeniøres Forening) side for å styrke innovasjonskraften i hele byggebransjen, og på frokostmøtet den 13. mars har de plukket ut noen av de mest spennende prosjekter innenfor Smart Energi, Smarte bygg og Smart Samferdsel.
Tania Waage Leporowski, innovasjonsansvarlig i Multiconsult ASA sier i en kommentar at hun håper at ulike aktører i alle deler av Bygge- og anleggsverdikjeden, samt beslutningstakere vil finne veien for å kunne danne seg et bilde av hva som skjer på innovasjonsfronten.
Rådgiverne i RIF ønsker å bidra til å løfte bransjen samlet, slik at både innovasjonsevne og kvaliteten på leveransene øker. Som Tania sier det; – Det er mange prosjekter som er gode eksempler på at bransjen er flink til å ta i bruk nye metoder og verktøy, ikke minst på samhandlingsfronten. Det skjer mye spennende i byggebransjen om dagen!
Børsnoterte Multiconsult har lenge fokusert på ny energi, og de presenterer selv en nyskapende fryselager løsning, med kortreist energi som er høstet miljøvennlig, lagret effektivt og styrt av et innovativt styringssystem basert på kunstig intelligens.
Frokostmøtet er gratis, – og du kan melde deg på her; https://www.rif.no/frokostmote-innovasjonsprosjekter/
Dagligvarekjeden MENY gjør grep for å fremstå mer innovative og kliner til med å tilby larver til eventyrlystne nordmenn på jakt etter nye smaksopplevelser. Grovbrødet «Mjølmums» inneholder ca. 100 malte melbillelarver.
Bakehuset har utviklet Mjølmumsbrødet, som inneholder 2,1% tørkede og malte melbillelarver – tilsvarende ca. 100 larver i hvert brød. Larvene er dyrket frem på Larveriet på Voss. Grovbrødet vil, som en test, selges i 22 MENY-butikker i mars.
– Insekter kan bli en del av fremtidens mat i Norge, slik de allerede er i store deler av verden. Nå tester vi ut hvor mottakelig forbrukerne er gjennom å tilby larver i brød. Brødet smaker godt, man smaker ikke larvene. Og de er faktisk små superhelter, sier Kasbo.
Hun forteller at nyheter generelt har høy interesse hos mange av MENYs kunder, samtidig er hun klar på at insekter er vel prematurt for norske ganer.
– Vi skal være ledende på innovasjon, utvalg og trender og må derfor utfordre oss selv. Slik vi gjorde da vi lanserte kyllingfilet i 1992, salmalaks i 2005 og Norges første vegetar ferskvaredisk i 2016. Larver på menyen virker utenkelig for de fleste nå, men kanskje ikke om fem-ti år, i lys av de enorme klimautfordringene vi står overfor, sier Kasbo.
Små superhelter
Larveriet, som har dyrket melbillelarver siden 2016, har frem til nå kun solgt til mindre utsalgssteder, og kun som tørket snacks. Nå skal selskapet på Voss, som har bærekraft som drivkraft, nå bredere ut.
– Det er utrolig spennende at større aktører som Bakehuset og MENY tester ut larvene våre. I veldig mange land er larver helt vanlig å spise. For å ta vare på jordkloden og håndtere økt matmangel, er vi nødt for å tenke nytt rundt matproduksjon og her er melmums i en særklasse blant annet på grunn av sitt lave fotavtrykk, sier Marie R. Sagen i Larveriet.
De tørkede larvene, som dyrkes frem på åtte uker i små kasser, er ekstra proteinrike. Sammenlignet med produksjon av annen proteinrik mat, er behovet for vann, areal og fôr betydelig lavere for larver – det samme er drivhusgassutslippene. Ved produksjon av 1 kg protein, er utslippene seks ganger lavere for melbillelarver enn storfe. I tillegg er larvene en fornybar ressurs; de er små superhelter – nettopp fordi de spiser rester som hverken mennesker eller andre dyr spiser, og omgjør dette til næringsrik mat.
Nøtteaktig smak
I følge pressemeldingen har Bakehuset i utviklingen av Mjølmumsbrødet lagt stor vekt på at det skal smake godt, være grovt og nøkkelhullsmerket, og ellers likne i smak og konsistens på annet brød.
– Melet fra melbillelarver er proteinrikt og i det ligger det mange muligheter. Om ingrediensen blir godtatt av kundene, kan vi bruke den i flere produkter, og også øke andelen i Mjølmumsbrødet. Vi ønsker å teste ut nye næringsrike ingredienser og samtidig utvikle oss i bærekraftig retning. Å bake malte larver inn i brødet er med på å ufarliggjøre noe som kan bli fremtidens mat, sier Amund Skrutvold, produktutviklingssjef i Bakehuset. Han legger til at melet fra melbillelarvene har en svak nøtteaktig smak.
Det blir spennende å se hvor innovative norske forbrukere er…
Det er slett ikke bare i Seefeld at det deles ut medaljer og priser for tiden.
Uka begynte med Oscar utdeling, – og selv om man i år hadde klart kunststykket å gi konfransieren sparken holdt de likevel strengt på herrenes smoking-plikt. Derimot virket det som damene fikk lov til å gå med mye rart, og unge Kendal Jenner stilte innovativt nok i en kjole som mer minnet om noen tøyremser som overlot svært lite til fantasien. Alt for kunsten, kjendiseriet og kameraene!
Oscar for beste film gikk til roadtrip- historien om den hvite sjåføren som tok jobben med å kjøre en svart pianist fra by til by i sørstatene i 1962. En rørende historie som har blitt til en både tankevekkende og usedvanlig hjertevarm film. I det som ble Green Book’s store kveld kom den kanskje beste kommentaren fra Spike Lee. Han var nominert i samme kategori, og minnet oss om at han også hadde blitt nominert første gang for over 30 år siden. Da tapte han til storfilmen Driving Miss Daisy, nå tapte han til Green Book. Som han selv formulerte det i et hjertesukk med glimt i øyet til oss i pressen; “Every time somebody is driving somebody, I lose,”
I Barcelona har også det mobile stått i fokus. Det meste denne uka har dreid seg om Mobile World Congress i de enorme Fira Gran Via utstillingshallene som har bugnet over av smarttelefoner og nye skjermbrett i alle former og farger. Over 105 000 mennesker har blitt kjørt rundt av både taxier og drevne selgere, – og byen har som vanlig kokt mens teknologisultne konferansedeltagere har fylt opp alle ledige hotellrom og over 40 000 AirBnB sengedøgn.
Her hjemme har Norge denne uka fått en ny verdig mester! (Fanfare!!!) Da tenker vi ikke på Seefeld som jo arter seg som et åpent norsk mesterskap, men på den norske finalen i Startup World Cup. Finalen ble arrangert av Silicon Vikings, i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway og NORBAN, i de flotte lokalene til KF. Seks finalister fikk muligheten til å pitche sin ide for både investorer og juryen. Vinneren, som i mai kan pakke kofferten og reise over til den internasjonale finalen i San Fransisco, kommer fra Mo i Rana og lyder navnet Tag Sensors. Selskapets gründer Knut Nygard kunne presentere en fiks ferdig løsning for å «tagge» produkter helt fra produsent til spisebordet. Med syv på baken var det en moden startup som gikk av med seieren, og med kunder som DHL og McDonalds viser de at de tør å satse stort.
Det var ikke tilfeldig at KF−sjefen sto for innledningen. Selskapet han leder har i løpet av de siste årene stått frem som en innovativ kraft. Både næringsminister, kunnskapsminister og statsminister har det siste året trukket frem selskapet som en viktig samfunns−innovatør. Den posisjonen må KF finne seg i å dele med mannen som i en alder av 78 år er i gang med å bygge opp et nytt selskap. Målet er tydelig, Terje og hans team ønsker å transformere oppdrettsnæringen. Terje, som i 1967 var med å starte Norsk Data, og bygget virksomheten opp til å bli et milliardselskap, for han senere tok Hafslund Nycomed på børs, avslørte også at etter hans oppfatning var en stor porsjon flaks viktig for å ta hjem gullet. For vår del er vi imponert over at IT nestoren har energi og entusiasme til å hente inn kapital til en ny viktig satsning. Vi håper og tror at han vil lykkes for det handler ikke bare om flaks, men også om timing og team.
Tag Sensor får delta i den europeiske finalen i April og internasjonale finalen av Startup World Cup selveste 17. mai i San Francisco, med en topp-premie på hele en million dollar. Vi gratulerer og ønsker nordlendingene lykke til i finalen.
Noen må satse og gå foran, og det kan like gjerne være oss, sa administrerende direktør i Ragn-Sells, Bjørn Hoel denne uka og presenterte den elektriske søppelhenteren med konseptnavnet «Highway to El» – og sjelden har vel ordspillet på det australske hardrockbandet AC/DC’s verdensslager passet bedre. Ikke vet vi om likestrøm eller vekselstrøm foretrekkes av den førerløse søppelhenteren, men at Hoel og hans team har humoristisk sans det vedder vi på.
Ukas siste opptur ble for vår del idedugnaden som Norstella og DIFI inviterte til hvor de satte fokus på økt grad av datadeling,- og med over 70 ledere i salen bør etter vår oppfatning også digitaliseringsministeren glede seg til en vår der idemyldring og deling av data vil kunne levere betydelige gevinster.
Ukas innovasjonsblomst går til Terje Mikalsen, fordi han viser vei til en grønnere og smartere fremtid, til Knut Nygard fordi han skal ut i verden å vise frem at vi både kan, tør og får det til, samt til Norstella temaet fordi de initierer gode menneskelige kollisjoner!
Tross moderne og digitale kassasystemer opplever mange salongeiere at informasjon om leverandører og produktkataloger er vanskelig tilgjengelig. Marketwell har, gjennom dialog med bransjen, utviklet en digital assistent som gir rask oversikt for salongeiere og ansatte.
InnoBørs-registrerte Marketwell AS ble etablert av Kerstin E. Krohg i 2014. Krohg har lang erfaring fra næringslivet og jobbet i flere år i Norges største frivillige innkjøpssamarbeid i Norge. Marketwell startet som et konsulentselskap. Gjennom økt markedsinnsikt så gründeren muligheten, å utvikle en app som kan anvendes av mange, samt gi sparte kostnader. Det ledet til en endret strategi og Marketwell ble et teknologiselskap.
Gründer Kerstin E. Krohg Foto @ Marketwell
Gründerteamet har en kombinasjon av teknisk kompetanse, bransjeerfaring og nettverk som gjør det mulig å komme tett på sin markedsnisje. I kjerneteamet for forretningsutvikling inngår Roy Veshovda som CTO. Et aktivt rådgivende styre supplerer innen hver sine respektive spesialområder:
Christine Tønsberg Nilsen, Juridisk
Astrid Dyson, Kommunikasjon
Øystein Nygård, engleinvestor
Bente Ø. Heggelund, Økonomi
Teamet rundt består av Øystein Nygård, Christine T. Nilsen, Bente Ø. Heggelund, Roy Veshovda og Astrid Dyson
Appen og tjenesten som leveres er skreddersydd for sin bransje, men omfatter kunnskap med overføringsverdi. Marketwell har registrert oppmerksomhet og interesse fra andre bransjer og virksomheter innen retail og handel.
Brukerdrevet innovasjon – inspirert av kvinner
Mottoet “Design for diversity” har vært retningsgivende for Marketwells app-utvikling. Marketwell valgte Design-people fra Århus i Danmark som rådgiver og partner, ikke minst fordi de vektlegger kvinnelige perspektiv i utviklingen. Design-people har Bang & Olufsen og Microsoft på sin kundeliste, og Krohg opplever at de prosjektpartner har bidratt til verdifull innsikt og mulighet for samhandling med Marketwells kunder og brukere.
– De fleste tekniske produkter er laget av mannlige ingeniører og utviklere – og mange av disse produktene stemmer ikke overens med kvinnelige verdier, behov og preferanser. Vi tilnærmer oss dette som en mulighet: Vi har opprettet brukersentriske tekniske løsninger, tilpasset kvinnelige verdier og preferanser som åpner for et større publikum og markedspotensialer. Dette er hva “inspirert av kvinner” handler om, hevder Design-people på sine websider.
– Da jeg sluttet hos min siste arbeidsgiver, kom oppfordringer fra bransjen selv. De spurte: “Kerstin, kan ikke du gjøre noe med dette?” Med det utgangspunktet har vi utviklet en løsning basert på hva bransjen selv har ønsket seg for bedre samhandling, økt lønnsomhet og økt profesjonalisering, sier gründeren.
Marketwell fikk tilslag på søknad om tilskudd til markedsavklaring fra Innovasjon Norge. Analysen viste at det lå et stort og internasjonalt potensial i å skape en løsning for og med denne bransjen. – Så fortsatte reisen med å utvikle teknologien og teamet, forteller Krohg.
Tar grep om merkevaren
– Marketwell er registrert som varemerke hos Patentstyret. Videre beskyttelse blir registrert etter hvert som vi vokser videre inn i nye land. Vi har i dag anledning til å benytte Marketwell® og MarketwellTM ved markedsføring henholdsvis i Norge og utenfor. Et tips jeg gjerne deler: Patentstyret deler mye god informasjon i sine nyhetsbrev og webinarer. Flere av disse er gratis å delta på. Startupmiljøene har vært viktige for oss, og Marketwell var i begynnelsen deltager-bedrift nummer fire på Simula Gründergarasjen, da den åpnet. “Garasjeplassen” ledet til verdifull veiledning, meddeler gründeren.
Lover kundene reell avlastning
Den digitale assistenten Marketwell har lagt vekt på brukervennlighet i sin app, og har som mål å gjøre en forskjell for mange småbedriftseiere. Småbedrifter har i dag sjelden samme muligheter og løsninger som de store selskapene. Appen skal også virke motiverende i arbeidshverdagen.
Butikken rett i lomma Foto @ Marketwell
– En digital assistent er hva vi lover kundene våre. Assistenten skal gjøre arbeidsdagen enklere og mer lønnsom. Vi jobber tett sammen med bransjen for å få dette til. Vi kan integrere appen med eksisterende kassasystem samt sikre at brukeren fortsatt har eierskapet til sine data. Vi har møtt mange som ønsker å være med på å bidra til en positiv endring for seg selv og andre, sier Krohg.
Media skriver stadig om utfordringer innen retail og daglige konkurser. Marketwell kan, gjennom å forbedre oversikten, hjelpe til å øke robustheten internt. Det å ha muligheten til raskt å skaffe større innsikt i egen virksomhet, gir mulighet til å kunne ta nødvendige grep i tide.
Danmark har tidlig vært et viktig marked, i tillegg til Norge, for å tidlig kalibrere selskapets forretningsmodell og løsning for internasjonale leveranser. Marketwell er på vei inn i flere markeder i flere europeiske land.
Åpen for nye bidragsytere og partnere
– Vi har brukt litt tid på modning av tema og løsning, da vi nok var litt “før vår tid“. Det er fordeler og ulemper ved «bootstrapping»– som vi gjorde i starten. Vi gir verdiskapning til alle våre samarbeidspartnere. Salongeiere, distributører av varemerke, butikkdata og leverandører, mener gründeren.
En rettet emisjon ble gjennomført i januar mot tre engleinvestorer. To av disse tre englene er kvinner og bidrar til å øke den lave kvinneandelen i startup-investering. Innovasjon Norge har fulgt opp og Marketwell har mottatt et nytt tilsagn, nå til kommersialiseringstilskudd.
– For ytterligere å styrke Marketwell AS og realisere potensialet, søker selskapet flere samarbeidspartnere og investorer. Vi har i den anledning registrert oss på InnoBørs. Slik vil selskapet gjøre seg klar og rigge for fullt trykk på kommersialisering og internasjonal vekst. Vi har nye prosjekter på gang med flere aktører, samt aktive integrasjoner mot ledende butikkdataleverandører i Norge og Danmark. Vår nyeste versjon er straks ute i markedet via Google Play og AppStore. Så tiden for investering er nå, lokker Krohg avslutningsvis.
Ny studie viser at Netflix taper 192 millioner dollar i måneden på at brukere deler konto.
Så mange som en av fem «snylter» i dag på noen andres streaming−konto som Netflix, Hulu eller Amazon Video. Dette viser en ny studie fra CordCutting.com.
Av disse er det tydelig at Netflix er den som lider mest. Og det er snakk om store summer. Studien viser at en gjennomsnittlig Netflix-«snylter» bruker noen andres konto i oppimot 26 måneder. Med en månedspris på 8 dollar, vil det si at man sparer om lag 200 dollar på de månedene.
Lengden på «snyltingen» er også lengre på Netflix enn hos konkurrentene. Studien anslår at grunnen til dette er at Netflix-brukerne forteller at de bruker familiens konto. 48 prosent av de spurte sier de bruker foreldrene sin konto, mens 14 prosent bruker et søskens.
Det anslås at om lag 24 millioner bruker Netflix uten å betale for det. Det vil si at Netflix «taper» 192 millioner dollar i måneden. Det er mye mer enn Hulu og Amazon, som ligger på 45 og 40 millioner dollar.
Det er mulig at brukere som ikke betaler for Netflix ikke vil betale for tjenesten, hvis de skulle bli tvunget til det, så det er usikkert hvor reelle tapet er. Men studien viser at 59,3 prosent av spurte sier de ville betalt for Netflix hvis de mistet mulighetene til å bruke noen andres konto.
Tallene er noe lavere for konkurrentene, der 37,8 prosent ville betalt for Hulu og bare 27,6 prosent ville betalt for Amazon.
Tverrfaglig samarbeidsdugnad med mange viktige aktører og store vyer!
Torsdag inviterte Norstella og DIFI i samarbeid med nettverket Digitale Toppledere der både Open Innovation lab of Norway, Digital Norway og Dataforeningen er blant deltagerne til idedugnad om datadeling på tvers av privat og offentlig sektor. Ambisjonen var å sette fart på digitaliseringen og de over 70 påmeldte fikk flere gode innlegg fra fageksperter som har jobbet og balet med samhandling og gevinstrealisering i lang tid.
Det var mye kompetanse samlet i rommet og blant annet Tor Ivar Grina fra Skatteetaten pekte på utfordringene etatene som sitter med opplysningene som alle ivrer etter å få tak i møter. Håkon Jendal fra NAV var i sitt innlegg pedagogisk god når har dro salen gjennom sentrale prinsipper for utveksling av data mellom aktørene. Hans råd var krystallklart; Fokuser på behovsproblematikken før du stuper ned i teknologien.
Tverrfaglig samarbeid innen offentlig sektor har kommet godt i gang og aktører som Brønnøysundregistrene, Altinn, NAV, Skattetaten har gått i front og den nye digitaliseringsministeren kan glede seg over arbeidet som gjøres rundt nasjonale felleskomponenter. Dette poenget fikk også David Norheim fra Brønnøysundregistrene og Nils Inge Brurberg fra BITS/DSOP godt frem, før deltagerene satte seg ned og idèmyldret.
Vi så ikke digitaliseringsministeren blant de fremmøtte, men da vi forlot lokalet var stemningen god, selv om det nok ble fokusert mer på utfordringene enn gevinstene av digitaliseringen.
Jobber du med ideer til ny teknologi eller nye produkter? Ofte kan det være inspirerende å se hva som allerede finnes av lignende teknologi på markedet. Det kan være noe du skal spinne videre på, eller kanskje du finner en nisje der det ikke finnes produkter i dag?
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
En kilde til slik informasjon er søketjenesten til Patentstyret. Her finner du en oversikt over søkte og innvilgede patenter, varemerker og designregistreringer. Det kan gi god innsikt i hvilke områder som allerede er godt dekket og der det dermed ikke er så lett å utvikle nye løsninger. Du kan også bruke denne informasjonen til å finne ut hvilke områder det er best potensiale for nyutvikling.
− Er du på utkikk etter et navn til virksomheten eller det nye produktet, så er det smart å sjekke at ingen allerede har registrert dette navnet som varemerke. Det er bortkastet å brukte tid og ressurser på noe som du ikke kan komme ut i markedet med uten at du krenker andres rettigheter, forteller seniorrådgiver i Patentstyret, Peter Risholm.
En av mange bedrifter som bruker denne søketjenesten er Kavli. Varemerkesjef i Kavli, Cecilie Elvestad Irgens, forteller at at søketjenesten er viktig for selskapet.
− I Kavli mener vi at det alltid finnes bedre måter å gjøre ting på, og det er viktig at vi som selskap ikke kopierer andre. Vi bruker derfor alltid søketjenesten i idéfasen før vi tar frem nye konsepter, for å forsikre oss om at man ikke gjør inngrep i andres IP rettigheter, samt sørge for at vi kan sikre oss nødvendige rettigheter til IP, forteller Elvestad Irgens. Hun legger til at Kavli også jevnlig bruker søketjenesten som et oppslagsverk.
Varemerke-sjef i Kavli, Cecilie Elvestad Irgens
For søketjenesten har flere funksjoner. Den kan blant annet brukes til å finne andre som jobber innenfor samme område, eller potensielle samarbeidspartnere innenfor et prosjekt. Eller kan hende det er teknologi som er aktuelt å lisensiere for å videreutvikle i egne produkter? Lurer du på hva konkurrentene gjør? I søketjenesten kan du også finne ut om de har søkt om patenter varemerker eller designregistrering.
For CEO i Veenner AS, Gwendoline Scarlett Mesembe, har dette vært til stor hjelp, og Mesembe forteller at selskapet ofte tar søketjenesten i bruk.
− For oss er det bra å kunne bruke søketjenesten for å se hva andre har beskyttet. På den måten kan vi se om noen jobber med det samme som oss, i tillegg til at vi får et innblikk i sannsynligheten for å få noe beskyttet, forteller Mesembe.
CEO i Veenner AS, Gwendoline Scarlett Mesembe
I søketjenesten er det også mulig å sette opp varsling slik at du får en e-post hvis det skjer noe i en sak, for eksempel at et patent blir godkjent eller eventuelt avslått. Det er også mulig å få vite hvilke nye søknader som kommer innenfor spesifikke varer eller tjenester.
− Jobber du for eksempel med utvikling av sykkelutstyr, så kan du få et varsel når andre søker om rettigheter på det området, sier Peter Risholm.
Årets norske vinner av Startup World Cup, Tag Sensors, takket juryen for finaleplassen. Foto @ Truls Berg
Nordnorske Tag Sensors stakk av med seieren under Startup World Cup i Oslo. Nå venter Silicon Valley.
Tirsdag kveld gikk den norske finalen i Startup World Cup av stabelen i Oslo. Finalen ble arrangert av Silicon Vikings, i samarbeid med Open Innovation Lab of Norway og NORBAN. Seks finalister fikk muligheten til å pitche sin ide for både investorer og juryen. Etter nervepirrende pitcher ble det klart at årets vinner ble Tag Sensors, med Knut Nygaard i spissen.
Årets finalister i tillegg til vinneren var Strategy Orchestrator, Woolit, uBuddy, BizBot og Numus.
Vinneren, som i mai kan pakke kofferten og reise over til den internasjonale finalen i San Fransisco, kommer fra Mo i Rana. Tag Sensors kunne presentere en fiks ferdig løsning for å «tagge» produkter helt fra produsent til spisebordet. Med syv på baken var det en moden startup som gikk av med seieren, og kunder som DHL og McDonalds viser de at de har store mål.
Fra scenen takket gründer Knut Nygaard juryen og Startup World for muligheten til å vise seg frem på det internasjonale markedet.
Årets jury besto av Per Olav Nyborg (KF), June Breivik (Kulturtanken), Thor Beke (Synch Law) og Yngvar Ugland (DNB).
Det var KF, ved administrerende direktør Tor−Jørgen Kristiansen, som sammen med Truls Berg ønsket både finalistene, juryen og de femti deltakerne velkommen.
Det var ikke tilfeldig at KF−sjefen sto for innledningen. Selskapet han leder har i løpet av de siste årene stått frem som en innovativ kraft. Både næringsminister, kunnskapsminister og statsminister har trukket frem selskapet som en viktig samfunns−innovatør.
Før finalen fikk deltakerne også gleden av å høre Terje Mikalsen. Mannen som i en alder av 78 år er i gang med å bygge opp et nytt selskap som har som mål å transformere oppdrettsnæringen. Terje, som i 1967 var med å starte Norsk Data, og bygget virksomheten opp til å bli et milliardselskap, for han senere tok Hafslund Nycomed på børs, avslørte at etter hans oppfatning var en stor porsjon flaks var viktig.
Tag Sensor får delta i den europeiske finalen i April og internasjonale finalen av Startup World Cup i mai i San Francisco, med en topppremie på en million dollar.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
