• Hjem
  • Inspirasjon
  • Innovasjon
  • Innsikt & trender
  • Investorer
Search
  • Om
  • Annonsere
Sign in
Welcome! Log into your account
Forgot your password? Get help
Password recovery
Recover your password
A password will be e-mailed to you.

Innomag.no

Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

  • Hjem
  • Inspirasjon
  • Innovasjon
  • Innsikt & trender
  • Investorer

Ungarerne kommer med TECH!

By
Gudbrand Teigen
-
23. april 2019
Klára Jankovics ved Ungarns ambassade i Oslo omgitt av Moon42 ved László Szabó og Zsolt Csepelyi. Foto: Gudbrand Teigen

Med E-smart Event er Ungarns ambassade i Oslo på offensiven og introduserer høyteknologiske aktører i det norske markedet. I tillegg til å selge produkter og løsninger, ønsker ungarske tech-selskaper seg norske utviklingspartnere.

Ungarns ambassade i Oslo er på offensiven og inviterte før påske til et innledende E-SMART EVENT med presentasjon av teknologimiljøer fra hjemlandet. Ungarske teknologiutviklere søker norske markeder og norske partnere.

IoT- og M2M-utviklere

Først ut var direktør for salg og forretningsutvikling Laszlo Suveges-Szabo fra WM systems LLC som utvikler og produserer IoT- og Machine-to-Machine (M2M)-løsninger. Selskapet legger vekt på at deres produkter er sikre, pålitelige og kan fjernbetjenes. Løsningene for dataoverføring presenteres som kompatible med Narrow Band og alle typer mobilplattformer.

– Smarte løsninger for forbruksmåling av vann, gass og elektrisitet er blant våre mestselgende produkter. Styring av gatelys og optimalisering med Smart Grid og Load management i kraftforsyningsnett er andre eksempler. Vi søker partnere å jobbe sammen med i introduksjon av våre IoT-produkter, rutere og andre trådløse kommunikasjonsløsninger i Norge, sier Suveges-Szabo.

Moon42

László Szabó og Zsolt Csepelyi i Moon42 ønsker seg norske utviklingspartnere. Foto: Gudbrand Teigen

Programvareutviklerne Moon42 var representert ved prosjektleder Zsolt Csepelyi og László Szabó. Selskapet jobber med utvikling av programvareløsninger, og legger i sin presentasjon vekt på ord som agile, rapid, realtime, skybasert og AI. Moon42 tar oppgaven fra ide til løsning, og de nevner særskilt erfaring innen segmenter som arkiv- og dokumenthåndtering, bildeling og smarthus-apper. Programvare for landbrukssektoren nevnes også som et spesialområde der sensordata og forecast stasjon gir grunnlag for råd til bonden.

– Vi er opptatt av å se våre kunder som utviklingspartnere for økt kreativitet og best mulig designforståelse. For helsesektoren har vi på den måten utviklet et armbånd med sensorer som kan varsle ved avvik, fall og lignende. Vi har utviklet bildelingsapp med sjåfør-, kunde- og managerportal. Og for elbil-sektoren har vi med tyske Hubject som samarbeidspartner utviklet en internasjonal infoportal for elbil-brukere, sier Csepelyi.

Innovasjon Norge

– Velkommen til Norge, sier Trine Smukkestad Lavik som er juridisk ekspertrådgiver fra Innovasjon Norge. Hun er spesialisert på produktkrav og merking innen Enterprise Europe Network (EEN). Med en humoristisk og lett ironisk tilnærming introduserer Smukkestad Lavik ungarerne til norsk kultur, folkelynne og noen myter. Hun vektlegger særpreg i væremåte og tradisjon før hun redegjør for norske oppfinnelser, rammevilkår knyttet til EU/EØS og lovverk om immaterielle rettigheter (IPR).

Oslo – internasjonalt anerkjent for elbil-satsing

Norge har relativt mye gunstigere elbil-vilkår sammenlignet med for eksempel Tyskland. Især har Oslo kommune oppnådd internasjonal anerkjennelse for elbil-satsing og -tilrettelegging. Prosjekter som Vulkan mobilitetshub med smart grid, optimalisert parkering og lading for el-kjøretøy, samt utplassering av autonome busser bidrar til å gi Oslo status i sektoren. Paal Mork har tittel som elkjøretøy-rådgiver i byutviklingsavdelingen.

– 55% av klimautslippene kommer fra transportsektoren. I Oslo har vi oppnådd kraftig økning i kollektivtrafikken gjennom seneste tiår, og samtidig er bilbruken redusert. Oslo har nesten 1300 elbilladestasjoner, hvorav 150 hurtigladere. ~150 taxi- og bedriftsladere kommer i tillegg, forteller Mork.

På ungarernes litt skeptiske spørsmål om ikke elbil-branner er en stor risiko, spesielt utfordringen med å stanse / få kontroll over el-motor-brann, kunne Innovasjon Norge hjelpe og parere med at en norsk startup kommersialiserer effektive branntepper spesialutviklet for slukking i elbiler og elmotorer.

Klára Jankovics ved Ungarns ambassade promoterer gjerne den ungarsk-norske handelsforening HNCC. Foto: Gudbrand Teigen

Mer om ungarsk-norsk handel og samarbeid:

The Hungarian-Norwegian Chamber of Commerce

Ukas leder – Om private initiativ, 15-åring som imponerer og innovative ledere!

By
Truls Berg
-
12. april 2019
Fra WSIE konferansen i New York, GE's tranformasjonsdirektør på scenen

Det nærmer seg påske, men heller ikke denne uka har det manglet på viktige saker for oss endringsagenter. For oss i Innomag er det liten tvil om hva som stikker av med prisen for ukas store nyhet for alle innovatører, entreprenører og endringsagenter.

Omtrent samtidig som det første bildet av et sort hull når oss forsøkte den første Israelske måneraketten Beresheet å lande på Månens overflate, nærmere bestemt i roens hav (Sea of Serenity). Målet var å bli det første fartøyet utviklet av privat sektor som landet på månen. Dessverre for våre Israelske venner gikk noe galt under landingen, så raketten er nok parkert mer permanent enn de hadde ønsket seg. Det unike her er at Spacell, selskapet som har utviklet raketten er privat og består av under 50 medarbeidere. De er hovedsakelig finansiert av en investor, den israelske 89 årige milliardæren Morris Kahn. Hadde landingen vært vellykket ville vi snart kunne bestilt relativt billige reiser til månen alle sammen. Samtidig må det engelske språket snart finne seg et nytt ord for de gale blant oss, ordet lunatic (månegal) ble blant annet brukt om de som var gale nok til å tro det var mulig å reise til månen, eller luna på latin.

Et av de norske selskapene som nok fulgte spesielt godt med var Sensonor fra Horten, SpaceIL har nemlig valgt deres anerkjente gyrosensor STIM300 som kritisk komponent for å styre sondens ferd og landing. Dette vitner om hvor langt fremme vi er på området. Du kan lese mer om Sensonor her.

Ellers har vi oppholdt oss i New York deler av uken som norsk representant på konferansen World Summit on Innovation & Entrepreneurship der over 240 inviterte deltagere har sett inn i fremtiden og diskutert ulike områder som utdanning, helse, smartere byer og nye måter å jobbe på.

Blant mange talere som har imponert er futuristen/hackeren Pablos Holman, IBM’s digitale toppsjef Bob Lord, 3M’s toppsjef, CTO’ene i Mastercard og Uber og toppsjefen i Google’s nye satsning på smarte byer, Lab.   Likevel, alle disse og undertegnede må finne seg i at en 15 åring i rullestol med navnet Sparsh Khan blåse oss alle – og hele salen bokstavelig talt ut av våre stoler. Det var en fortelling om utfordringer og nær døden opplevelser, med en innlevelse og livskraft som brakte frem både smil, latter og tårer.

I tillegg gjorde det inntrykk på de fleste å høre sjefen for Dalai Lamas senter for etikk og tranformative verdier på MIT med stor visdom peke på at utfordringene rundt AI ikke er spesielt nye. Som han sa det; – De fleste av oss  har gode antenner for å vite hva som er rett og galt. Problemet er bare at vi av og til velger å ikke følge vår interne stemme, fordi profittjaget kommer i veien.

Sam Hamdan, den amerikansk-Libanesiske arkitekteten som står bak konferansen som er støttet av blant annet FN takket for øvrig ja til vår invitasjon om å komme til Norge og blir å se på talerstolen på INNOVASJONSDAGEN den 4. september sammen med noen av Norges mest spennende talere. Du kan se hvem her.

Hel til slutt benytter vi anledningen til å gratulere Innovasjon Norge med ny leder. Det ble Håkon Haugli fra Abelia som trakk det lengste strået.  Det valget kan ikke ha vært spesielt vanskelig for styreleder Gunnar Bovim og de andre i styret. Det skorter ikke på verken politisk eller organisasjonslmessig kompetanse, det eneste som mangler på Håkon’s CV er gründererfaring. Vi håper og tror han er klok nok til å lytte til folk med den kompetansen. CV’en viser at Håkon allerede er langt inne i de fleste råd og utvalg som bestemmer i kongeriket. La oss håpe det ikke stopper ham fra å gjøre innovative grep. Du kan lese mer om hans bakgrunn her.

Ukas innovasjonsblomst går til det lille teamet som tør å begi seg i kast med det virkelige måneskuddet, – og så håper vi at ukas tøffe landing ikke stopper dem fra å prøve igjen.

Helt til slutt er det tid for å ønske alle våre lesere en riktig god påske, vi håper du får en rolig uke uten harde landinger og ubehagelige overraskelser!

Sensor fra Horten sikrer verdens første sivile månelanding!

By
Gudbrand Teigen
-
11. april 2019
Foto: Wikimedia Commons

I kveld lander israelske SpaceIL verdens første sivile sonde på månen. Med det blir også norske Sensonor i Horten historisk. SpaceIL har nemlig valgt deres anerkjente gyrosensor STIM300 som kritisk komponent for å styre sondens ferd og landing.

Inspirert av Google Lunar XPRIZE satte SpaceIL i gang utvikling av sonden for å gjennomføre verdens første sivile månelanding. Fristen for å vinne dusøren på 20 MUSD nådde de ikke, men i kveld, 11. april 2019, lander SpaceILs månesonde med kritisk norsk teknologi fra Horten ombord.

STIM300 måler og rapporterer månesondens rotasjon og hastighet. Foto @ Sensonor

– Sonden inneholder 2 stk STIM300 levert fra oss i Horten. De henter data om rotasjon og akselerasjon i alle retninger, som gjør det mulig å forstå sondens forflytninger. Med to sensorer om bord blir det mulig å kryssjekke data, og ferden kan fortsett om den ene skulle falle ut, forteller Hans Richard Petersen fra Sensonor.

Hans Richard Petersen. Foto @ Sensonor

Å sende en sonde fra Jorda til månen innebærer i følge Sensonor å kombinere rakettkraft og gravitasjonskraft til å posisjonere seg i baner og akselerere mellom dem, først rundt vår planet, så rundt månen.

– En sonde innebærer en ubemannet landing, og retur til vår blå planet er ikke mulig. Ferden og landingen kan kalles “semi-autonomt”. Kommandoer sendes fra Jorda og initierer landing, men derfra styrer sonden selv månelandingen, sier Petersen.

STIM300 er en elektronisk enhet som inneholder gyroskop og måler akselerasjon og rotasjon. Data fra målingene sendes elektronisk til for eksempel styringsenheter eller kommandosentral. Den samme sensoren brukes i førerløse kjøretøy, i UAVer og ikke minst i Forsvaret.

– Våre STIM-moduler finnes allerede i 100 satellitter, og ytterligere 200 STIM-enheter er planlagt for å sendes ut i rommet, forteller Petersen

Når SpaceIL valgte STIM300, gikk de for et anerkjent produkt. Ikke minst fulgte de NASA som kunde av Sensonor. STIM300 er Sensonors viktigste produkt og svært renommert for sin pålitelighet i internasjonale markeder. I 2018 stod STIM-produkt-familien for en omsetning på 140 MNOK, hvorav 5-6 MNOK til romsegmentet.

– I kveld, 11. april, omlag kl 20:45, følger jeg spent med på videooverføringen av landingen. Du kan se landingen direkte her: http://www.visit.spaceil.com/, avslutter Petersen.

En god forklaring på reisen til månen er gitt i denne videoen: https://youtu.be/_R4zk448oPs

 

Innovasjon Norges nye sjef klar!

By
INNOMAG Newsroom
-
9. april 2019
Håkon Haugli, ny administrerende direktør i Innovasjon Norge. Foto: Esben Johansen.
Håkon Haugli, ny administrerende direktør i Innovasjon Norge. Foto: Esben Johansen.

Styret i Innovasjon Norge valgte denne uka Håkon Haugli som ny administrerende direktør. Det betyr at Abelia må ut å finne seg en ny leder.

– Med Håkon Haugli har vi fått en erfaren og allsidig leder med bakgrunn fra næringsliv, politikk og organisasjonsliv, sier styreleder i Innovasjon Norge, Gunnar Bovim. – Haugli kjenner Innovasjon Norge godt fra utsiden, gjennom en rekke prosjekter der vi og Abelia har samarbeidet. Vi ser fram til å arbeide sammen med Haugli om å videreutvikle Innovasjon Norge til å bli et enda mer effektivt virkemiddel for verdiskaping.

Erfaren næringslivsleder og stortingsrepresentant

Håkon Haugli er 49 år, utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Han har ledet Abelia fra 2014. Tidligere har han hatt lederstillinger i forsikringsselskapet Gjensidige og jobbet i ISCO Group og McKinsey.
Haugli satt på Stortinget for Arbeiderpartiet i perioden 2009-2013 og var medlem av Kommunal- og forvaltningskomiteen og Helse- og omsorgskomiteen. Han var også med i Stortingets delegasjoner til Europarådets parlamentariske forsamling og FNs generalforsamling.
Haugli har vært styremedlem i Lånekassen og Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole. Han sitter i SINTEFs råd og HelseOmsorg21-rådet, og er medlem av Stortingets EOS-utvalg.

– Den brede erfaringen, også internasjonalt, samt deltakelsen i en rekke råd og utvalg bidrar til at Haugli har svært god samfunns- og næringslivsforståelse og forståelse av rollen som leder for Innovasjon Norge, sier Gunnar Bovim. – Det har styret lagt stor vekt på i denne prosessen.

65 søkere

Innovasjon Norge lyste ut stillingen som administrerende direktør 1. mars, med søknadsfrist ved månedens slutt. Et ansettelsesutvalg har vurdert og hatt dialog med søkerne sammen med rekrutteringsbyrået BackerSkeie etter hvert som søknadene kom inn. Blant andre sterke navn på søknadslisten vil vi i InnoMag fremheve dagens leder for Innovasjon Norge i Nord Amerika, Gro Eirin Dyrnes, divisjonsansvarlig Mona Skaret i dagens ledergruppe og Steinar Korsmo som har bygget opp Seed Forum.

Vi i InnoMag ønsker Håkon Haugli lykke til i den nye jobben!

Om viktige bragder, branding og nordmenn som brøyter vei!

By
Truls Berg
-
5. april 2019
Vikingskip i kveldssol

Denne uka feirer NATO 70 år og Jens Stoltenberg holdt onsdag en glimrende tale i den amerikanske kongressen hvor han høstet både applaus, latter og godord. Med glimt i øyet minnet han amerikanerne på at det var Leiv Eiriksson som oppdaget det amerikanske kontinentet for rundt tusen år siden. Deretter la han til at vikinghelten Leiv nok manglet kommunikasjonskraft, siden de færreste har fått med seg hans bragd. Det var nok før PR ekspertenes tid…

“Det store havet som ligger mellom våre kontinenter, deler oss ikke. Det forener oss. Atlanterhavet definerer hvem vi er!”                     

Jens Stoltenberg i kongressen onsdag 2.4.19

En som har råd til både kommunikasjonseksperthjelp og PR eksperter er klodens rikeste mann, Amazon-gründer Jeff Bezos. Likevel velger han og kona MacKenzie å benytte gratistjenesten Twitter for å informere om at hun etter oppgjøret sitter igjen med aksjer i Amazon for over 300 milliarder kroner. Skilsmissen fremstår ifølge en twitterkommentar som hyggeligere enn de flestes ekteskap. Det kan jo være at en PR ekspert har vært inne i bildet, vi ville ikke falle av stolen. Samtidig er kanskje en smule raushet på sin plass. Tross alt har skilsmisseavtalen gjort MacKenzie til klodens tredje rikeste kvinne…

En drøy uke etter Apple’s lanseringsjippo med mye kjendiseri og ditto store ord, men lite reell innovasjon lanseres denne uka en liste som bør bekymre “fruktselskapets” aksjonærer. For første gang på det amerikanske konsulentselskapet BCG‘s årlige liste over verdens mest innovative selskaper er Apple ikke lenger på topp.

Både Google og Amazon klatrer forbi på listen der over 2500 innovasjonsansvarlige over hele verden har stemt frem sine innovasjonsidoler. For våre lesere er det verdt å nevne at teknologiselskaper nå har 9 av de øverste plassene, det er kun Adidas som blander seg inn med en 10. plass. Dessverre er ingen norske virksomheter inne på lista. Vi mistenker at de lider av Leiv Eiriksson komplekset, norske virksomheter er flinke på innovasjonskraft, men lider nok av mangel på kommunikasjonskraft! Du kan lese mer om oversikten her.

Både Google og Amazon var for øvrig representert på Digital Leadership konferansen som Oslo Business Forum på en eksemplarisk måte gjennomførte på X Meeting Point torsdag 4. april.

De unge grunderne leverte en konferanse med mange høydepunkter, god stemning og talere av verdensklasse.

Dagen før hadde Tor Inge Hjemdal, adm. direktør i DOGA, Per Foss, direktør i Patentstyret og Egil Sundet, bransjedirektør i Norsk Industri sparket i gang Innovasjonskraft 2019 konkurransen med fokus på bærekraft og sirkulær innovasjon. Du kan lese mer om den konferansen her.

I et forsøk på å oppsummere den første uka i april er det bare å klappe for konferanser som Innovasjonskraft 2019 og Oslo Business Forum.

Imidlertid virker det som vi i Norge har lett for å ty til utenlandske aktører, selv når vi kan trekke frem flotte norske norske enhjørninger og globale vikinger som Scatec Solar‘s styreleder, John Andersen jr. Nylig ble han kåret til årets styreleder. Gjør deg selv en tjeneste, og les vårt intervju med ham her.

Selv med temaer som roboter, innovasjonskraft og digital endringskraft handler det til syvende og sist om mennesker som tør å brøyte vei og får gode ting til å skje. Derfor går ukas innovasjonsblomst til årets styreleder 2019, samt arrangørene av både Innovasjonskraft 2019 og Digital Leadership konferansene.

Vi gratulerer og ønsker våre mange lesere en happy Friday – og riktig god helg!

 

Hvem er verdens 50 mest innovative?

By
Truls Berg
-
5. april 2019
Verdens mest innovative virksomheter

En drøy uke etter Apple’s lanseringsjippo med mye kjendiseri og ditto store ord, men lite reell innovasjon lanseres denne uka en liste som bør bekymre Apple aksjonærer.

For første gang på det amerikanske konsulentselskapet BCG‘s årlige liste over verdens mest innovative selskaper er Apple ikke lenger på topp. Både Google og Amazon klatrer forbi på listen der over 2500 innovasjonsansvarlige over hele verden har stemt frem sine innovasjonsidoler. For våre lesere er det verdt å nevne at teknologiselskaper nå har 9 av de øverste plassene, det er kun Adidas som blander seg inn med en 10. plass.

Titter man litt lenger ned på listen er tradisjonelle industriaktører som for eksempel Boeing og McDonalds tungt representert på lista med over halvparten av plassene over de 50 mest innovative virksomhetene.

Rapporten «The Most Innovative Companies 2019: The Rise of AI, Platforms, and Ecosystems» peker også på at innovative virksomheter omfavner AI som et verktøy også for å forbedre innovasjonsprosessene.

1. Alphabet/Google
2. Amazon
3. Apple
4. Microsoft
5. Samsung
6. Netflix
7. IBM
8. Facebook
9. Tesla
10.Adidas
11.Boeing
12.BASF
13.T-Mobile
14.Johnson & Johnson
15.DowDuPon

Du kan lese resten av lista her.

Digitale toppledere datadeler

By
INNOMAG Newsroom
-
5. april 2019
Foto Norstella
Glade datadelende toppledere Foto:Norstella

Nettverket Digitale Toppledere har satt seg som mål å bidra til å få mer fart på digitaliseringen i Norge!

I januar besluttet nettverket å etablere en ekspertgruppe med fokus på datadeling og regelverksforenkling. Etter å ha arrangert en vellykket idédugnad med 70 deltagere hos Difi 28.2 (opptak fra arrangementet er tilgjengelig her: Link) ble ekspertgruppen samlet hos Finans Norge/Bits for noen dager siden til det første ordinære møtet.

Stiftelsen NorStella fasiliterer dette initiativet. Som det fremgår av bildet var det en rekke ildjeler både fra privat næringsliv og offentlig sektor som deltok i diskusjonene om hva som bør gjøres for å få fart på digitaliseringen.

Noen av punktene som ekspertgruppen har satt som mål i mandatet for gruppen:

  • Kompetansedeling – de gode erfaringene må deles!
  • Produsere veiledninger – oversette fra “jussisk” til språk folk forstår!
  • Identifisere hindre for digitalisering – komme med forslag til incentiver!
  • Handling, ikke avhandlinger – det beste skal ikke bli det godes fiende!

– Det er gledelig å se at det er så stor pågang for å få lov å bidra i ekspertgruppen,  sier styremedlem i NorStella, Trygve Skibeli;

– Dette superlaget med eksperter på tvers av mange bransjer og sektorer og de positive tilbakemeldingene lover også bra for det videre arbeidet. Vi ønsker å vise handlekraft. Her skal det tas frem konkrete veiledninger og datadelings-prosjekter – og resultatene skal vise vei.

Trues vår rolle i det norske demokratiet?

By
INNOMAG Newsroom
-
2. april 2019
KF' kommunikasjonsansvarlige Frederikke Stensrød foran deres nye logo

Troll i ord – er den kryptiske tittelen på årets utgave av det årlige Kommunalpolitiske toppmøtet 9. april.

Med erfarne Terje Svabø som programleder åpner Gunn Helgesen, KS lederen årets utgave av KPT som i år blant annet tar opp viktige temaer som lokaldemokratiet og tilliten mellom de som styrer og de som blir styrt.

Økende eliteforakt, polarisering og mistillit er begreper som har ryddet seg plass i samfunnsdebatten. Trendrapporter antyder at dette også vil bli mer fremtredende i Norge.

Blant talerne finner man mange topptunge navn, både Jonas Gahr Støre, Kjell Magne Bondevik og tidligere statsminister i Sverige, Fredrik Reinfeldt skal i ilden.

I forkant av toppmøtet inviterer KF til fagseminar kvelden før KPT 2019, i Kommunenes Hus, Haakon VII gate 9.  

Der stiller de de to viktige spørsmålene; Hvem er det som egentlig bestemmer i en kommune? Og hvem er det som egentlig har fått delegert myndighet?

I et år som preges av lokalvalg og mange nye kommunestyrerepresentanter er dette viktige temaer.

– Delegering er et tema som kan skape hodebry for nye representanter og det kan være krevende for kommunen å følge med på endringer i lovverket som påvirker hvor myndigheten skal plasseres. Derfor inviterer vi til et fagseminar, sier kommunikasjonsansvarlig Frederikke Stensrød i KF.

– På dette gratis fagseminaret møter du blant andre rådmenn, personalsjefer og politisk sekretariat. I tillegg blir det tid for mingling, lett mat og drikke, avslutter hun med et smil.

Påmelding finner du her.

Norsk enhjørning – med globalt fotavtrykk!

By
Truls Berg
-
1. april 2019
Vinner i Norge Chair of the Year 2018, John Andersen, jr med jury og Partnere Tryg, Mercuri Urval og SANDS. Fra venstre på bildet de som har gjort prisen mulig: Juryleder Karin Bing Orgland, Per Saxegaard, Fredrik Baksaas, Årets Styreleder John Andersen jr., Mari Thjømøe, Harald Hjertø Mercuri Urval, Kathryn Moore Baker, Nicolai Skridshol SANDS og Gunnar Eckbo initiativtager til prisen. Foto: Tobias Michel
Vinner i Norge Chair of the Year 2018, John Andersen, jr med jury og Partnere Tryg, Mercuri Urval og SANDS. Fra venstre på bildet de som har gjort prisen mulig: Juryleder Karin Bing Orgland, Per Saxegaard, Fredrik Baksaas, Årets Styreleder John Andersen jr., Mari Thjømøe, Harald Hjertø Mercuri Urval, Kathryn Moore Baker, Nicolai Skridshol SANDS og Gunnar Eckbo initiativtager til prisen. Foto: Tobias Michel

I InnoMag liker vi å sette fokus på flotte norske virksomheter som går foran og brøyter vei. Denne gang har turen kommet til en av de virkelig store, men likevel nokså ukjente juvelene.

Verdien av selskapet har nesten femdoblet seg siden det gikk på børs høsten 2014. Vi snakker selvsagt om selskapet Scatec Solar, et av de norske suksessselskapene som nærmest helt i det stille har bygget seg opp til å bli en global endringsmotor innen solenergisektoren.

Dette i et Norge som roper etter norske enhjørninger. I dag fremstår selskapet som en av Oslo Børs mest interessante selskaper, ikke minst for alle som leter etter grønne energiaksjer.

Nylig stakk styrelederen i selskapet av med den gjeve prisen som årets styreleder og vi tok i den anledning en prat med prisvinneren selv, John Andersen jr. Han er ikke bare styreleder i selskapet, men også en av gründerne. Det var en raus prisvinner vi møtte.

–  Scatec Solar har vært heldige å ha en krets av kompetente fagfolk rundt seg. Et nettverk som har hjulpet selskapet opp og frem.

Så enkelt kan det sies, heldigvis fortsetter han…

– Vi i Scatec AS driver profesjonelt med å starte opp virksomheter, og da vi noen år etter oppstarten børsnoterte Scatec Solar var verdien under 2 milliarder kroner, nå har verdien passert 10 milliarder. I Norge er det ikke så mange selskaper som Scatec, i realiteten kan du se på selskapet som vår lekegrind for innovasjon og oppstart av nye virksomheter.

Når vi påpeker at Scatec Solar knapt kan kalles en oppstartvirksomhet lenger, smiler styrelederen og nikker, før han erkjenner:

– Ja, det har vært og er litt av en reise, – og selskapet har jo vokst og blitt en global markedsleder. I dag bygger selskapet solparker i både i Brasil, Malaysia, Honduras, Argentina, Ukraina, Mosambik og Sør Afrika. I tillegg er vi godt i gang med verdens største solpark i Egypt, der vi sammen med andre bygger ut et område på 6 x 6 kilometer. Vi i Scatec eier i dag om lag 17% av Scatec Solar og selv om selskapet har norsk hovedkontor er markedene ofte langt borte.

Når du kåres til årets styreleder etter en grundig prosess der juryen intervjuer både kollegaer i styret og ledelsen i selskapet for alle kandidatene er det jo lett å tenke at jobben er gjort, tenker du slik?

– Det jeg opplever at juryen la vekt på, er at jeg som styreleder faktisk utgjør en forskjell. Vel vitende om at alle finalistene var styreledere i godt drevne selskap er jeg stolt over å få prisen. Jeg håper også selskapets aksjonærer er fornøyd med den jobben jeg gjør. Det er jo viktig å huske på at som styreleder representerer jeg alle aksjonærene. Derfor bruker jeg mye tid på å lytte til aksjonærene.

Siden vi snakker med Norges beste styreleder blir det for fristende å be ham utdype rollen litt mer…

– Jeg tror det er viktig å huske på at ulike innspill er kilder til nye tanker. Så har selvsagt også styret et selvstendig ansvar for å sette en tydelig retning. Jeg har hele tiden prøvd å ha en sterk bevissthet på å utvikle styret sammen med selskapet etter hvert som virksomheten har vokst. Mye handler nok om god rolleforståelse og avklaring.  I startfasen er jo styret ofte nede i detaljene i enkeltprosjekter, i dag er styret betydelig mer strategisk og ser mot neste horisont.  Når jeg ser meg tilbake, tror jeg vi har lykkes med å utvikle et godt samarbeidsforhold, både internt i styret og mellom styret og ledelsen.

– La meg likevel avslutte med å peke på at når det gjelder Scatec Solar er jobben så vidt startet. Vi snakker om et vekstselskap i en umoden sektor, så mulighetsbildet er stort.

Vår tilmålte tid er ute, og intervjuet med en klok og svært sympatisk styreleder er over. På vei ut fra hovedkontoret på Skøyen kan vi ikke fri oss fra å tenke på at gründerteamet i Scatec Solar var tidlig ute med å se behovet for fornybar og ren energi da de i 2007 gikk i gang. Amundsens avsluttende ord blir hengende igjen;

– Da jeg fikk prisen avsluttet jeg med å takke aksjonærene. Det gjorde jeg fordi styret til syvende og sist er tillitsmenn for alle aksjonærene. Jeg er ikke i tvil om at en suksessfaktor for selskapet har vært det gode samarbeidet vi har fått til!

På vei hjem hører vi at Ole Gunnar Solskjær har fått jobben i Manchester United. Trener-rollen der er nok mer synlig enn styreleder rollen i Scatec Solar, men er den viktigere?

Vi håper Årets styrelederpris og en verdig prisvinner som John Andersen jr. bidrar til å øke bevisstheten om hvor viktige styrearbeidet er for norske vekstvirksomheter. En ting er sikkert; Et godt lag består av flere enn de som er ute på banen.

 

Norsk CEO spår; Erstatter både mobiltelefon og PC…

By
Arild Spandow
-
1. april 2019
VR, AR og Mixed Reality!
VR, AR og Mixed Reality!

Om få år vil vi kunne se på fotballkamper i realtid på stuebordet vårt, velge å sitte virtuelt på første rad når håndballjentene spiller i VM- finalen, eller delta i møter som om vi var tilstede, skriver Arild Spandow, CEO i Amesto.

Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR) er teknologier som samlet omtales som “XR” teknologi. Dette er teknologi som foreløpig ikke har tatt noen betydelig plass i vår hverdag (annet enn i dataspill), men som om kun få år vil endre hvordan vi lever og kommuniserer. Mange har allerede kanskje hørt snakk om at smarttelefonens dager snart er talte, uten helt å forstå hvordan det skal kunne skje. Faktum er at XR-teknologien vil sørge for at våre barnebarn vil se på mobilen som et like antikvert verktøy som telegrafen oppleves i dag. Dette teknologiske skiftet, og hvordan det vil påvirke oss, vil være av langt større betydning.

For de fleste knyttes erfaringen med AR til enkle løsninger som for eksempel IKEA appen, eller spill som Pokemon Go. For de som utvikler og jobber med XR teknologi handler dette mer om visjoner og planer, som ikke bare skal implementeres på mobilene våre, men som i fremtiden vil integreres i livene våre. Det kommer til å påvirke hvordan vi handler, markedsfører, selger, lærer og kommuniserer med hverandre.

Hollywood inspirerer…

Den teknologiske utviklingen er i stor grad inspirert av Hollywood og filmindustrien. AR teknologi er intet unntak. Scenen i Star Wars, der Prinsesse Leia ber om hjelp i form av et hologram, har nok bidratt til å inspirere en generasjon av utviklere til å gjenskape dette til virkelig bruk. AR er i sin enkleste form en forløper til hologram-teknologien, der man i stedet for å projisere hendelser, viser dem via mobilen, AR briller, eller i fremtiden også retina projisering (direkte på øyet). Begge teknologiene er under rask utvikling, og de fleste eksperter på feltet ser for seg en fremtidig sammensmelting av AR, VR og hologram-teknologiene. Dette omtales da som “Spatial Computing” og “Mixed Reality”.

Det er flere grunner til at vi skal se positivt på bruken av denne teknologien. Undersøkelser utført av Magic Leap viser at AR-presentert informasjon kodes inn i minnet vårt 70 prosent sterkere enn vanlig informasjon, og dobler vår visuelle oppmerksomhet. Skoler som har benyttet AR til læring innenfor blant annet matematikk, har erfart at læringseffekten mer enn dobles.

Det er imidlertid også slik at med veksten innenfor kunstig intelligens (AI) og et «trillion sensor samfunn», så vil vi være avhengige av AR teknologi for å kunne utnytte informasjonen som er tilgjengelig. Hverken mobilen eller datamaskinen er tilpasset en hverdag der alt av informasjon, både sensor- og stedsbasert, er tilgjengelig til enhver tid.

Utviklingen går fort…

Hvis vi tar for oss tidsperspektivet på denne utviklingen, snakker vi ikke om teknologi som kun vil være relevant for neste generasjon. I løpet av 2020-årene ser man for seg hologram- teknologi der man kan ta og føle på hologrammene.

Vi vil kunne se på fotballkamper i realtid på stuebordet vårt, velge å sitte virtuelt på første rad når håndballjentene spiller i VM- finalen, eller delta i møter som om vi var tilstede.

I løpet av 30-årene vil holografiske skjermer leveres til hjemmekino-priser, og vi vil kunne sitte på fly og se alt rundt oss, som om flykroppen var gjennomsiktig. I løpet av 40-årene vil vi bruke holografisk teknologi til å “teleportere” til hvor som helst. Holografisk tapet vil gi oss muligheten til å dekke rom og hele bygninger med holografisk informasjon, eller vinduene med holografisk film, slik at vi kan velge hvilken utsikt vi ønsker å ha.

Alt dette kan virke skremmende og fremmed for oss i dag, men det vil bidra til å endre hvordan vi lever og arbeider. Sett fra et forretningsstrategisk perspektiv er det imidlertid viktig å ta inn over seg at dette nå er i ferd med å bli et tema for strategisk forretningsutvikling og planlegging. Det som nå etterspørres av “mobile strategy” i styrerommet vil fort endres til “XR strategy”, og de som ikke kan svare på dette vil utfordres av de som kan.

InnoMag takker Arild Spandow, Adm.direktør i Amesto for dette innlegget som også har stått på trykk i siste utgave av Kapital.

Amesto er blant Norges mest innovative virksomheter, og medlem i Open Innovation lab of Norway.

Om overskrifter, oppgraderinger og offensive takter!

By
Truls Berg
-
29. mars 2019
Både unge og gamle liker offensive takter!
Både unge og gamle liker offensive takter!

Årets korteste uke er over oss, og selv om vi mister en time denne helgen har jo mange likevel rukket å skape nye overskrifter. Det nye denne uka er at journalistene ikke har måttet oppsøke sakene, i stedet har flere av de viktigste nyhetene handlet om media selv.

Giske saken har for eksempel medført at VG har gått en sjelden granskningsrunde med seg selv. I en bisarr pressekonferanse onsdag denne uken tok ledelsen kritikken til seg og la seg passelige flate, slik «manualen» tilsier. Problemet var bare at samtidig med at ledelsen bedrev lav åling for åpne kameraer intervjuet NRK og E24 journalisten. Han gikk offensivt ut og hevdet at det ikke var han, men kilden som hadde løyet. Belønningen er visstnok 6 måneders permisjon med lønn, – og trolig kjeft nok til å gi varig bakoversveis.  Ingen stor uke for Norges største avis, – rene realityshowet!

NRK stod også selv for en viktig nyhet, NRK- lisensavgiften skal endelig på historiens skraphaug. Kulturminister Trine Skei Grande, varslet nylig at forslag til ny finansieringsmodell for NRK er en del av innholdet i mediemeldingen som legges frem i morgen, fredag 29. mars. Så gjenstår det å se hvordan våre politikere har tenkt å innovere den utdaterte og urettferdige ordningen der man måtte betale for TV’en selv om man aldri så på NRK. En ting er sikkert; Digitaliseringen av journalistikken, sammen med endrede mediebruksvaner, åpner for helt nye måter å tenke kringkasting på. Ikke minst har de unge helt forlatt våre gamle tanker om å se nyhetene til samme tid!

Både unge og gamle har denne uka også vært opptatt av spillet der 22 mann løper etter en ball. Ikke bare leverte Norge og Sverige en forrykende landskamp som inneholdt dramatikk og offensive takter fra begge lag, I tillegg kom selveste Manchester United omsider med gladmeldingen om at vikar Ole Gunnar Solskjær er oppgradert til fast trener.

Verdens mest kjente nordmann har dermed fått drømmejobben og han har unektelig hatt en særdeles heldig hånd med laget i sitt hjerte. Det blir spennende å følge med, vi vil påstå at Solskjærs utfordring langt på vei er den samme som enhver leder møter; Den humane kapitalen skal identifiseres, synliggjøres, pleies og verdiøkes, – og mye handler om å utnytte både ulikheter og komplimentaritet i laget slik at synergiene skaper merverdi. Som endringsagenter vet våre lesere mye om hvor krevende det er å få en virksomhet til å yte 100 % over tid. Det forutsetter både dyktige ledere og talentfulle team som spiller hverandre gode. De fleste er dessverre langt unna, – noen virksomheter passer i realiteten bedre på sine kopimaskiner enn de bygger kompetanse i sine medarbeidere. De skaper muligens gode realityshow, – men de vinner ikke fremtiden!

Derfor er det hyggelig å kunne skrive om Agder Energi’s satsing på neste generasjon, – her viser en av Norges mest innovative selskaper vei. Du kan lese mer her.

Det er et stykke fra Krisitansand til New York, men der kan innbyggerne nå kose seg med en gigantisk brunostreklame midt på Times Square. Det er Nasdaq børsen som i en reklamekampanje også kan bivåne i norske aviser har innledet en sjarmoffensiv.  I samme by ligger Trump Tower, som i følge eieren som for tiden bor i det hvite hus skal være på 68 etasjer. Nå viser det seg i motsetning til hva Trump hevder at tårnet med hans navn egentlig kun er 58 etasjer høyt. Den godeste Donald har rett og slett endret på etasjenumrene for å få bygget til å framstå høyere. Offensive takter fra en president med et særdeles slapt forhold til realiteter, – til tross for at han jo faktisk slo seg opp som realitystjerne!

Denne ukas innovasjonsblomst sendes til Kristiansand og Agder Energi som i år har fått med seg både neste generasjon, samt næringsforeningen og kommunen på Agder Energi dagene den 8. – og 9. mai.

På lag med neste generasjon – Electric City!

By
Truls Berg
-
28. mars 2019
Steffen Syvertsen, CEO Agder Energi Kraftforvaltning

Forrige ukes store gatedemonstrasjoner fra barn og ungdommer både i Norge og internasjonalt sender et tydelig signal. Neste generasjon er utålmodige og ønsker mer konkret handling!

En av de innovative norske virksomhetene som har vært tidlig ute med å adressere og engasjere den positive kraften de unge representerer er Agder Energi, landets tredje største kraftleverandør og sammen med Equinor den eneste energileverandøren som er inne på lista over Norges 25 mest innovative virksomheter.

Vi satte oss ned med Steffen Syvertsen, konserndirektør i Agder Energi og stilte ham tre spørsmål mange av våre lesere funderer på;

Hvorfor sette fokus på de unge, det er jo ikke de som betaler regningene?

– Vi arrangerer årets Agder Energi konferanse i Kristiansand 8. og 9. mai, og helt siden vi begynte planleggingen i fjor har vi satset på et generasjonsperspektiv. Kort oppsummert setter vi fokus på hvordan neste generasjon vil leve, bo og forflytte seg i fremtidens byer.

I løpet av de to dagene konferansen varer vil vi også få et innblikk i de unges krav og forventninger til sin egen fremtid. Fremtiden er spennende og den kommer fort!

Vi innser at dagens ungdommer er morgendagens kunder og de påvirker allerede sine foreldre, – og bra er det!

Det burde ikke være noen konflikt mellom hva dagens unge og vi voksne prioriterer. De unge vil ha et langt mer globalt nettverk enn oss og har et langt tydeligere fokus på å ta vare på kloden. Det er gode nyheter for en aktør som Agder Energi som allerede er basert på fornybar energi.

Er det andre trender dere i Agder Energi mener er like essensielle for norske virksomheter å ta innover seg?

– Selv om Norge er et lite land i en stor verden var vi tidlig ute med å markedstilpasse energisektoren, derfor er vi langt fremme og vi ser at urbaniseringen er en viktig megatrend de færreste har tatt skikkelig inn over seg. I Norge er vi allerede helelektrifisert, men dette vil vi se spre seg. For oss som energileverandør betyr det at mange mennesker vil ha behov for mye energi samtidig, noe som krever helt andre løsninger enn vi har i dag. Det tvinger oss til å tenke nytt.

– Energisystemet er derfor også i endring, – vi er nå i ferd med å få et mer volatilt marked som er tettere knyttet til det europeiske markedet. Kull og atomkraft har så langt vært de viktigste energikildene, men fremover mener vi å se et enormt marked i Europa for vår rene og fornybare energi. For å stå best mulig rustet er vi i Agder Energi i ferd med å bli et teknologidrevet selskap , – og for oss er det en fordel at vi kan kombinere vindkraft med vannkraft. Samtidig partner vi opp med teknologiaktører som Microsoft og Cognizant for å få frem nye teknologiske løsninger som hjelper oss innovere. Et spennende eksempel på hva vi jobber med nå er å skape fleksibilitet der våre kunder både kan kjøpe og selge energi, – en digital markedsplass.  På denne markedsplassen vil våre kunder både spare og tjene store beløp på å håndtere energi som en hvilken som helst annen kapitalvare.

Avslutningsvis, det er vår i luften og mange unge er på jakt etter jobb. Hva er dine betraktninger om hva de unge vektlegger når de ser etter jobb?

– Vi driver bare med fornybar energi og ser nå at dagens unge gjerne vil jobbe hos oss en aktør som tar fornybar energi på alvor. Vi er også en av Sørlandets største arbeidsgivere og er imponert over kvaliteten og engasjementet de unge besitter. Dette er også årsaken til at vi gleder oss til Agder Energi-konferansen 2019.

Over to dager skal foredragsholdere fra inn- og utland belyse hvordan neste generasjon lever, bor, jobber og reiser i fremtidens hel-elektriske byer.

Konferansen arrangeres i Kilden Teater og Konserthus den 8. og 9. mai og du kan lese mer om konferansen her.

 

Ukens gründercase: Vil speede opp kjøp og salg av artikler!

By
Gudbrand Teigen
-
27. mars 2019
Joakim William Hauge, CEO og Torkel Ruud, COO
Foto @ Upfeed

Nedgangstider i forlagsbransjen har ledet til at mange skribenter må praktisere som frilansere uten fast arbeidsgiver. Fra andre bransjer er det kjent at effektive kjøpsprosesser betinges av opplyste kjøpere og selgere. Verktøyet UAQ – Upfeed Article Qualifier vil gi innsikt i kvaliteten på artikkelen og mottagelsen den får hos leserne.

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte  Upfeed er en forsknings- og utviklingsbasert startup som ble stiftet sommeren 2015. I Upfeed-teamet finner vi gründeren selv, Joakim William Hauge i posisjonen som daglig leder. Han er finansmann og har datadrevet forretningsutvikling som spesialfelt.

På laget har Hauge fått med seg:

  • Håvard Holmedal – Editor-in-chief – redaktør og forretningsutvikler med internasjonalt nettverk.
  • Stein Magne Bjørklund – CTO – Full stack programmer og utvikler
  • Torkel Ruud – COO – Serieentreprenør med stort nettverk
  • Joachim Svenstad McLean – CGO – entreprenør og finansmann

– Vi har alle erfaring fra tidligere oppstartselskaper og kjenner hverandre fra før. Det med å løse dagens utfordringer for kjøpere og selgere i mediabransjen, startet med se på kapitalforvaltning i finansbransjen. Finansforskere som Harry Markowitz, Eugene Fama, Kenneth French, William Sharpe m.fl. hadde ulike meninger, og var uenig i det meste. Men noen få ting var de enige om, nemlig at et sunt marked er et “effektivt” marked. Altså en ide om at hvis alle har tilgang til full informasjon, slik at innsidehandel ikke er mulig, da blir all info priset riktig inn i produktene, sier Joakim William Hauge.

Joakim William Hauge og Torkel Ruud i Upfeeds ledergruppe
Joakim William Hauge og Torkel Ruud i Upfeeds ledergruppe. Foto @ Upfeed

Markedsliberal holdning i bunn

Gründer innser at dette er en ekstrem tolkning av markedet, og at det er fullt mulig å sitte på innside-informasjon. Poenget er at full og likeverdig informasjon til kjøper og selger er optimalt. Full informasjon er et mål å strekke seg etter i finansbransjen. Kanskje det også gjelder andre markeder, som mediebransjen.

– Vi innser at finans ennå ikke helt er bransjen der innside ikke er tema. Men mediebransjen helt i andre enden av skalaen. Jeg kan knapt tenke meg et mindre transparent marked. Markedet for artikler er ekstremt ineffektivt. Som i finansbransjen tror vi nøkkelen til et sunt marked i mediabransjen er transparens, slik at alle har tilgang til samme informasjon. Der alle har full informasjon kjøpes og selges alle produkter og tjenester til en “fair price”. Og skribentene vil ha bedre tilgang til leserdata uavhengig av kjøperne, supplerer Hauge.

Et økosystem med kommisjon og digitalisert artikkelkvalifisering

Erkjennelsene ledet til et tredelt økosystem. Vår plattform Upfeed Article Qualifier (UAQ) forsøker kontinuerlig å optimalisere sine funksjoner, basert på stadig ny informasjon. Output er rådgivning til alle parter i økosystemet:

  • Kjøpere – hva trenger du av artikler, er det helse, hva slags helse, er det velvære eller medisinsk forskning? Følelser, er man positiv eller negativ til tema man ønsker å kjøpe innhold om, eller er dette ikke relevant. Vi vil nyansere artiklene og temaene, slik at alle kan bli litt mer profesjonelle.
  • Skribenter/selgere – trenger informasjon om hvordan deres innhold blir mottatt av leserne, hvor godt innholdet er skrevet og resultatet sammenlignet med et konkurrerende innhold på markedet.
  • Upfeed / markedsplass – vår rolle i økosystemet er å lære slik at vi kan dele nyttig informasjon, men også å fungere som markedsplass. Dette kan være vår egen plattform, men artiklene kan også leveres via API til tredjeparts plattformer som Egmont eller Amedia sine løsninger.
Foto @ Upfeed

Upfeed vil tjene penger på kommisjon av de artikler som selges fra vår egen markedsplass og på bruk av programvaren UAQ.

UAQ tar i bruk data science og maskinlæring for å evaluere artikler, og data fra leserne brukes til å gruppere artikler i forhold til artiklenes “identitet”. Denne prosessen kan igjen deles i tre ledd som kontinuerlig forsterker hverandre i en evolusjonær prosess:

  1. Ubehandlede artikler kommer inn fra journalister, skribenter og frilansere og blir evaluert av UAQ.
  2. Artiklene blir solgt til ulike nyhetskanaler og medier, enten via Upfeeds egen markedsplass eller kundens redaksjonelle artikkelsystem
  3. Behandlede artikler vises for lesere, responsdata brukes til å forsterke beslutningsgrunnlaget og genererer veiledning tilbake til skribentene, slik at de kan tilpasse og justere sin tekstproduksjon

Bonniers død – Upfeeds brød

Etter to år med store kutt i antall fast ansatte journalister i de store forlagene og nedleggelse av Bonnier i Norge er det mange skribenter på markedet som ikke lengre har en fast arbeidsgiver. Derfor står stadig flere skribenter på egne ben og jobber frilans.

– I dette tøffe markedet ser vi et tydelig behov for et verktøy som gir alle skribenter upåvirket, relevant og uavhengig tilbakemelding direkte fra leserne. Vi har gjort noen estimater ved å se på potensialet som ligger i å effektivisere kjøpsprosessen, når det gjelder omsetning av artikler. Vi har sammenlignet med mer effektive markeder, som finansmarkedet, hvor kjøper og selger i langt større grad sitter på samme informasjon. Vår vurdering er at volumet for kjøp og salg av innhold vil øke med ti-gangeren over de neste 3 til 5 årene. Et mål Upfeed arbeider med å realisere, sier Hauge.

Upfeeds intensjon er å gjøre alle parter i økosystemet smartere, ikke bare Upfeed selv. Selskapet vil tjene penger ved å dele sin kompetanse. De vil skape ny verdi gjennom at volum av artikler som blir solgt øker, verdi og pris på artiklene øker og nye aktører som tidligere ikke deltok i dette markedet får tilgang.

– Vi har til nå lansert en betaversjon av tjenesten. Samtidig har vi et utvalg kunder som har tatt i bruk tjenesten, og om lag 40 frilansskribenter leverer innhold til plattformen. Det mest unike med det vi gjør, er at vi definerer et økosystem og forsøker å optimalisere det som en helhet. Mange lager smarte internettløsninger som forsøker å analysere nyheter, men de aller fleste gjør det med en intensjon om at vi/jeg skal bli smartere og ta bedre beslutninger, sier Hauge.

Beskyttelse gjennom forsprang

– Vi har noen proprietære modeller for hvordan vi tolker markedsdata som på sikt kan være grunnlag for en patentsøknad, men dette er foreløpig ikke fokus. På sikt kan et patent bidra til å bygge omdømme og sikre verdsetting av selskapet. Men mest sannsynlig vil vi nok være i markedet en stund før vi patenterer. Derved vil vi trolig til enhver tid benytte nyere programvareversjoner, enn de som måtte oppnå godkjenning av hensyn til merkevarebyggingen, meddeler Hauge.

I tidlig fase legger Upfeed terskelen for samarbeid så lavt som mulig. Upfeed er et datadrevet selskap og trenger data for å levere. Det er inngått pilotkunde samarbeid med en rekke aktører, både skribenter og artikkelkjøpere. På denne måten er Upfeed kommet fortere i gang. Selskapet er åpen om hvilken fase de er i, slik at kunde ikke får overdrevne forventninger. Ulempen er at man i pilotfasen må tåle lavere inntjening, enn om man hadde ordinære kunder, erkjenner gründerteamet.

– Vår dialog med investorer består i at vi er veldig åpne for deres innspill. Investorer ønskes velkommen som aktive eiere i form av styreplasser og som rådgivere. Business Angels som har strategiske nettverk de kan bistå oss med, verdsetter vi høyt. Vi har store ambisjoner om å få lansert en versjon i USA, så raskt det lar seg gjøre. Vi merker at det er en del investorer som synes dette er meget spennende, avslutter Hauge.

Ukas leder – om et symposium, skittkasting og slag som teller!

By
Truls Berg
-
22. mars 2019
Norge - nok en gang på pallen!

Mens norske NHH studenter denne uka satte fokus på de store linjene på konferansen NHH SYMPOSIET og hentet inn toppnavn for å belyse problemstillingen om hva slags verden vi vil få fremover viser Venstre lederen og Senterparti toppene hvor lite global norsk politikk av og til kan fremstå. Kanskje de ikke fikk med seg at vi denne uken feiret verdens lykke-dag?

I en utstudert studie av banal retorikk og offentlig skittkasting har de barket sammen fordi Grande mener Sps løsning for landet er å «sette bilen på tomgang og stenge grensene.». Dette sa hun fordi Sps Geir Pollestad slang med leppa og «avslørte» at miljøministeren irriterte han så mye at han lot bilen stå på tomgang. Samme mann fyrte også avgårde en skikkelig bredside mot det kan kalte «miljøeliten». I følge Pollestad, som ikke er noen hvemsomhelst, men selveste lederen av næringskomiteen på Stortinget, –  har miljøeliten i Norge stor likhet med ekstreme religiøse sekter. Den er visstnok både udemokratisk, den driver med tungetale, og er dessuten både humørløs og dobbeltmoralsk.  Litt av en bredsalve!

Ingen skal si at ikke norske politikere vet å slå fra seg!

Vi er usikre på om Senterpartiet får mange nye grønne stemmer basert på slik skittkasting, i stedet ville vi anbefalt den godeste Pollestad deltagelse på NHH’s Symposium som onsdag og torsdag samlet 260 deltagere til et flott og viktig symposium i Bergen. Der ville både han og Grande fått hjelp til å løfte blikket og se hvordan dagens beslutninger påvirker morgendagens resultater – og at det meste henger sammen. Konferansen var en herlig blanding av gode innlegg, paneldebatter og en rekke workshops.  Temaet for årets konferanse var globaliseringens fremtid, og både den geopolitiske situasjonen i verden, maktbalansen nå som Trump melder USA ut av det meste og økende grad av populisme og proteksjonisme ble belyst. Det ble snakket mye om business og menneskerettigheter og flere talere påpekte at ingen bedrift kan lykkes i et samfunn som mislykkes. Du kan lese mer om konferansen her.

Det er tydelig at dagens studenter og skoleungdom er i ferd med å miste tålmodigheten over politikere som prater mye og gjør lite, mens vi fortsetter å  overforbruke planetens ressurser. Symposiet fikk oss til å tenke på den berømte miljøforkjemperen Paul Hawken svar da han ble spurt om sitt syn på fremtiden: “Hvis du ser vitenskapelig på det som skjer med jorden uten å bli pessimistisk, forstår du ikke dataene. Men hvis du møter folk som arbeider for en bedre verden uten å bli optimistisk, da har du ikke puls.” Det synes vi fortsatt er godt sagt!

Kanskje løsningen for norske politikere og ledere som prater mye og gjør lite består i å feire FNs internasjonale lykkedag den 20. mars langt kraftigere. I år, som i fjor er det våre finske venner som klatrer til topps og også danskene sniker seg foran Norge som tar den siste pallplassen. Fra årets «World Happiness Report» er det enkelt å ta inn over seg av Norden omtrent gjør rent bord, men også vanskelig å forholde seg til at våre unge lovende i større grad enn noensinne peker på at sosiale medier bidrar til å gjøre unge ulykkelige. Du kan lese rapporten her.

I dag er det i hvert fall mange skoleungdommer over hele landet som tar aktive grep og sier tydelig fra i form av en klimastreik for å sikre at de faktisk har en fungerende verden å bli gamle i. Det er ikke bare i Norge, over hele verden planlegges klimastreiker. Vi synes dette er bra og tror de unge vil vinne frem med sterkere krav om konkret handling.  I Belgia alene var det over 30.000 ungdommer som tok til gatene for noen uker siden! Slikt er vanskelig å overse, –  selv for politikere med skittkastingstilbøyeligheter og innøvd svingslagteknikk!

Svaret på ungdommenes krav er selvsagt mer og bedre innovative løsninger og mange norske virksomheter er allerede langt fremme. En av de miljøene som står på for å øke innovasjonstakten er Design og arkitektur Norge (DOGA). Nylig åpnet de årets søknadsskjema for sitt Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). I år skal 8, 5 Millioner deles ut, tidligere har de delt ut midler til alt fra hvordan forbedre opplevelsen på Nordkapp, til hvordan bedre effektiviteten av svineavl. Dette viser at design er en metodikk som favner bredt. Likevel er det altfor mange norske bedrifter som ikke har innsett potensialet som ligger i å benytte designmetodikk til å innoverere mer og bedre. Det til tross for at en McKinsey studie av 300 bedrifter over 5 år konkluderte med at de som tok design på alvor økte inntektene og overskuddet nesten dobbelt så raskt som de som ikke tok innover seg design thinking og andre innovative metoder. Du kan lese mer om DIP programmet her.

Ukas innovasjonsblomst sendes til de 400 NHH studentene som denne uka viste at det er fullt mulig å kombinere de store temaene, dyktige fordragsholdere og forrykende underholdning på måter som samler, vekker og engasjerer norske ledere. BRAVO! Vi håper også at de er rause nok til å dele ukas innovasjonsblomst med alle unge som i dag tar en miljøstreik for å si fra at tiden er inne for å slå et konkret slag for fremtiden, – og mindre for å bevare status quo!

Vi ønsker alle InnoMag’s lesere en god helg!

 

Digitale ledere på rett vei – positiv utvikling!

By
INNOMAG Newsroom
-
22. mars 2019
Norske ledere på rett vei!

Etter at Dagens Næringsliv i 2017 publiserte undersøkelsen Status Norge, som viste at norske næringslivsledere lå etter med tanke på digital utvikling, viser en ny undersøkelse nå at lederne har tatt tak i sine utfordringer.

I undersøkelsen Digitalleder 2019, utført av Norstat på oppdrag fra MarkedsPartner i februar 2019, kommer det frem at mer enn halvparten av norske ledere (57 prosent) sier de har en strategi for digital markedsføring. 41 prosent av dem har den nedfelt skriftlig.

De siste årene har det hengt en digital dommedagsspådom over norske næringslivsledere. I resultatene av undersøkelsen som ble publisert i Dagens Næringsliv i mai 2017, kom det fram at kun 1 av 5 har en klar digitalstrategi. «Supernaive, alarmerende, skremmende» var kommentarene fra ekspertene den gang. «Lederne har erkjent at de ikke kan nok, men har begynt å ta grep for å planlegge hvordan de skal møte digitaliseringen», sa Preben Carlsen i kommunikasjonsbyrået Trigger til DN den gang.

Den ferske undersøkelsen fra Norstat viser at ting er i endring. I alle fall når det gjelder digitalisering av bedriftenes markedsførings- og salgsprosesser. Hele 7 av 10 ledere mener digital markedsføring og salg er viktig nå og økende fremover.

– Dette er gledelige tall, som viser at norske ledere har forstått at endring og taktskifte må til, sier høyskolelektor ved Institutt for markedsføring, økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania, Jan K. Baumann. Hans egen høyskole var tidlig ute med å tilby digital kompetanse til studenter og næringsliv.

De som har tatt den digitale disrupsjonen innover seg (nemlig at teknologi fullstendig endrer innarbeidede metoder og arbeidsmønstre) har gjort grep for å kunne møte den digitale tidsalderen ved å skaffe seg nødvendig programvare. Ifølge undersøkelsen mener nå hele 78 prosent at de har IKT-løsninger tilpasset utfordringene de møter i markedet.

To tredjedeler av bedriftene (66 prosent) mener deres kompetanse om digital markedsføring og salg er tilpasset utfordringene de møter i markedet. Blant de resterende 34 prosentene som ikke har denne kompetansen stiller 4 av 10 seg relativt ugyldige til dette og planlegger ingen tiltak. 27 prosent planlegger intern kompetanseutvikling, mens 25 prosent vil benytte eksterne konsulenter.

– Det er positivt at så mange ledere flagger at de har kompetansen de trenger, men at såpass mange av dem som mangler denne kompetansen ikke har tenkt å gjøre noe med det er faretruende og overraskende. Her er det et åpenbart, betydelig potensiale for næringsliv og akademia å gå sammen for å redusere det digitale kompetansegapet, sier Baumann.

Norstat gjennomførte i februar, på oppdrag fra MarkedsPartner, 375 telefonintervjuer med ledere for å kartlegge norske bedrifters kompetanse og behov innen digital markedsføring og salg. Respondentene fordeler seg på tvers av bransjer og regioner. 61 prosent var daglig leder. 16 prosent markedssjef eller tilsvarende. Utvalget er et representativt bilde av næringslivet i Norge.

– Selv om mange norske bedrifter fremdeles ligger etter i digitaliseringen av sitt salgs og markedsføringsarbeid, er vi likevel positivt overrasket over flere av funnene i undersøkelsen, sier markedssjef i MarkedsPartner, Erlend Førsund.

 

 

«Verden trenger ikke Trump, Trump trenger verden!»

By
Truls Berg
-
22. mars 2019
Fra åpningen av NHH Symposium i Bergen

InnoMag har de siste to dagene vært til stede på NHH studentenes Symposium i Bergen. Over 260 inviterte deltagere har fått innlegg fra aktører som Henrik Syse, oljefondssjef Yngve Slyngstad, McKinsey sjefen i Norge, Martin Bech Holte, Pål Fure fra Dentsu Aegis Network og mange andre flotte talere fra inn- og utland.

Allerede åpningstalen til tidligere NHH rektor og arbeidsminister Victor Norman engasjerte og satte temaet for de to dagene. Blant mange påstander var sitatet i tittelen det som kanskje best beskrev hans poeng.

Med en ambisjon om å hjelpe deltagerne til å løfte blikket og se hvordan dagens beslutninger påvirker morgendagens resultater bestod konferansen av både innlegg, paneldebatter og en rekke workshops.  Temaet for årets konferanse var globaliseringens fremtid. Både den geopolitiske situasjonen i verden, maktbalansen nå som Trump melder USA ut av det meste og økende grad av populisme og proteksjonisme ble belyst. Det ble snakket mye om business og menneskerettigheter og flere talere påpekte at ingen bedrift kan lykkes i et samfunn som mislykkes.

Blant høydepunktene for InnoMag’s del var Henrik Syses gode filosofiske poenger, Paal Fure’s blikk på trendene og Vidar Helgesens krystallklare analyse av Europas rolle mellom USA og Asia. Imponerte gjorde også Yngve Slyngstads flotte gjennomgang av tankene bak oljefondet, og hans tanker om viktige utviklingstreff fremover. Men de egentlige vinnerene var studentene på NHH som hadde satt sammen en flott agenda med både norske og internasjonale talere av god kvalitet, og det hele bundet sammen på en flott måte. I tillegg var underholdningen førsteklasses, og på typisk studentvis tok banketten av utover naten. Vi gratulerer og applauderer – vel blåst!

Mer om konferansen finner du her.

Ukas utvalgte konferanse – Innovasjonskraft 2019!

By
INNOMAG Newsroom
-
20. mars 2019
Innovasjonskraft 2019

Patentstyret slår sammen med Norsk Industri og Design og arkitektur Norge (DOGA) på stortromma og inviterer til fagseminar den 3. april.

Konferansen har fokus på hvordan vi i Norge kan styrke innovasjonskraften, rette oss inn mer mot sirkulærøkonomien og bidra til økt verdiskaping.

Arrangørene lover verdifullt påfyll gjennom foredrag, mingling og dialog med ledere og innovasjonsansvarlige i norsk næringsliv. Konferansier for dagen er Birgit Liodden, direktør bærekraft, havindustri og kommunikasjon i Oslo Business Region.

Du finner mer informasjon og påmelding her!

Hjelpende hånd til designbevisste – DOGA deler ut nye millioner!

By
Truls Berg
-
20. mars 2019
Tarald Trønnes, DOGA

Design og arkitektur Norge (DOGA) har åpnet søknadsskjemaet og deler nok en gang ut økonomisk støtte til oppstarten av innovasjonsprosjekter i næringslivet gjennom det de kaller Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). I år skal 8, 5 Millioner deles ut. Fristen for å søke er 16. mai.

Siden 2009 har DOGA delt ut mer enn 69 millioner kroner til 164 forskjellige prosjekter over hele landet innen alle typer bransjer og samfunnssektorer, som bygg og anlegg, energi, ferdigvare, helse, miljø, offshore, matproduksjon, reiseliv og transport.

Gjennom DIP kan du søke økonomisk støtte til å involvere designere i idéfasen av et innovasjonsprosjekt. Hvis designere involveres tidlig, er det større sjanse for å utvikle produkter og tjenester som er tilpasset brukerens faktiske behov.

Vi tok en prat med Tarald Tønnes i DOGA som har jobbet mye med dette. Det ble en spennende og informativ samtale.

Her er tre av hans gullkorn til InnoMags lesere;

  1. Altfor mange norske bedrifter ser ikke muligheten som ligger i å benytte designmetodikk til å innoverere på større forretningsutfordringer.De gjør korte «stunts» som designsprinter, design thinking workshops og kommer opp med nye luftige ideer, og enkle prototyper som presenteres for ledelsen. Men i mangel på en systematisk prosess, dør mange av disse ideene kort tid etter, da bedriftene faller tilbake til teknologidrevet utvikling.  Det er synd fordi verdien av design kommer bedriften til gode først når det jobbes systematisk over tid med å bygge innsikt og kompetanse inn i gode design-drevne prosesser.
  2. DIP er en mulighet for bedrifter å prøve ut designmetodikk for å innoverer på en egen problemstilling. De kan søke om støtte til å tilegne seg dyp innsikt om potensielle brukere, og stå i idefasen til de kommer opp med de beste løsningene. Resultatet av å bruke designmetodikk er ofte konkrete produktkonsepter (Stryntrappa, Douchebag sykkelkoffert) eller prosess-forbedringer (Oslo Bysykkel). Noen prosjekter åpner til og med helt nye forretningsområder og skaper strategiske diskusjoner i ledelsen.
  3.  Ifølge en McKinsey studie av 300 bedrifter over 5 år var konklusjonen følgende;  «…design performers increase their revenues and shareholder returns at nearly twice the rate of their industry counterparts.  MEN på tross av dette konkluderte de med “Over 40 percent of the companies surveyed still aren’t talking to their end users during development.  Funnene til McKinsey stemmer dessverre godt overens med våre egne undersøkelser av det Norske markedet, der 28% av ledere sier de ikke jobber systematisk med design.

DOGA har delt ut midler til alt fra hvordan forbedre opplevelsen på Nordkapp, til hvordan bedre effektiviteten av svineavl. Dette viser at design er en metodikk som kan være nyttig for alle bedrifter.

Vi har ingen problemer med å støtte Taralds avsluttende oppfordring til våre lesere; Har bedriften et problem der det er mennesker involvert – søk DIP 2019.

Du kan lese mer om programmet her

 

Nederlands sirkulære snuoperasjon: − Vi må alle finne opp hjulet!

By
INNOMAG ContentMarketing
-
19. mars 2019
Nederlands ambassadør Tom van Oorschot

Hvordan har Nederland blitt mestere på sirkulær økonomi og innovasjon? De samarbeidet.

I 2016 bestemte regjeringen i Nederland seg for at noe måtte gjøres med økonomien i landet. De lanserte strategien «A circular Economy in the Netherlands by 2050», og satte i gang med å samarbeide om hvordan de skulle transformere økonomien. De inviterte en rekke kunnskapsinstitusjoner og store selskaper og satte de seg ned for å konkretisere strategien i konkrete aktiviteter. To år senere står sirkulærøkonomien for 5 % av landets totale økonomi, og det nye skiftet involverer allerede 420 000 jobber.

Så hvordan kan Norge styrke innovasjonskraften på samme måte? Hvordan kan vi rette oss inn mot sirkulærøkonomien og øke eksporten, i tillegg til verdiskapningen?

Dette er noen av spørsmålene Patentstyrets konferanse Innovasjonskraft 2019 tar for seg.

«Polder-modellen»

En av de som holder innlegg på Patentstyrets INNOVASJONSKRAFT 2019 konferanse onsdag den 3. april er Nederlands ambassadør Tom van Oorschot. Han vil dele historien om hvordan Nederland har gått i bresjen for sirkulær økonomi.

− Nederland er et veldig tett befolket land med minimale naturlige ressurser. Vi importerer 68 % av råmaterialer. Derfor ser regjerningen på sirkulær økonomi som et veldig viktig verktøy for å møte utfordringene. I tillegg ser vi også de økonomiske fordelene, forklarer van Oorschot.

Han forklarer at strategien som regjeringen lanserte i 2016, og samarbeidet det førte til, var en viktig årsak til at snuoperasjonen fungerte spesielt bra i Nederland.

− Et slikt samarbeid er typisk nederlandsk. Ved å involvere alle, føler alle et eierskap og ønsker å delta. Vi kaller det «Polder−modellen», forteller van Oorschot.

Men Oorschot innrømmer også at dette ikke er noe helt nytt, og at snupoerasjonen har vist at mange elementer allerede var på plass.

−  Mange tror at sirkulær økonomi (SE) er noe nytt og innovativt, men det stemmer ikke. Tenk på alle bilverksted, biblioteker og bruktbutikker. De er en så naturlig del av økonomien vår at vi ikke innser at slike virksomheter er kjernen av hva SE handler om, forklarer han.

Han legger til at det viktigste for dem har vært å sette ulike aktører sammen, gjerne aktører som tidligere ikke har snakket sammen, og få til samarbeid om felles mål.

−  For å overvinne noen av barrierene, slik som å utnytte avfall fra en virksomhet som råmateriale for en annen, har vi skapt helt nye samarbeidskonstellasjoner. I tillegg har både virksomhetene og regjeringen samarbeidet godt for å endre regler og forskrifter.

Må endre forbrukerens tankegang

Men selv om Nederland fremstår som suksessnasjon innenfor SE, mener van Oorschot at det fremdeles er en vei å gå for å nå målene, og han påpeker at det er mye som fremdeles må endres.

− For å få lån, må et selskap vise til konkrete verdier, men dette er selvsagt krevende når et selskap bare leier produkter og ikke selger de.  Disse nye forretningsmodellene kan møte problemer med å tiltrekke investorer, forklarer han. Derfor mener han at det må nye regelverk inn for å hjelpe på veien videre.

Men mest av alt mener van Oorschot at vi må tenke på oss selv som forbrukere.

− Vi liker bare nye ting! For mange av oss gir nye ting en følelse av status og brukte produkter har ikke samme image, forteller han og legger til at forbrukerne pleier å være mindre forsiktige med leide produkter enn de er med produkter de selv eier. Derfor kan levetiden til disse leieprodukter være mye kortere enn i lineær økonomi.

Spørsmålet ligger i luften; Kan vi i Norge få til dette? 

− Endringer i regler og folks oppførsel kan ikke realiseres ved å trykke på en knapp. Det krever bevisst jobbing med både kultur, normer og verdier. Positiv endring innebærer politiske prioriteringer og utvidet støtte til gode sirkulære løsninger, sier van Oorschot. Han legger til at strukturen de har satt opp i Nederland, har vist seg å være svært verdifull for å oppmuntre denne prosessen.

Van Oorschot tror Norge kan lære av hva Nederland har gjort.

− SE føles så nytt, så alle må på en måte finne opp hjulet. Likevel, vi kan og bør definitivt lære av hverandre, og derfor setter jeg pris på å kunne dele våre erfaringer på konferansen med et norsk publikum, forteller han.

Nytenkende startups

Van Oorschot mener det yrende startupmiljøet i Norge kan gi oss en fordel.

− Mange startups ser sirkulære løsninger som en god og lønnsom forretningsmodell. Et eksempel er Fairphone: en modulær mobiltelefon med komponenter du kan bytte når de er ødelagte, i stedet for å måtte kaste hele mobilen. Et annet eksempel på nyskapende teknologi er sykkelstier laget av resirkulert plast og innovative delingsplattformer som grønne biler. I Nederland har vi også delingsplattformer for eksempel for vaskemaskiner. Kort oppsummert, det kryr av gode eksempler som erstatter “eierskap” med “bruk”. Slikt fører til høyere effektivitet og større grad av gjenbruk.

For ambassadøren er det bare en vei å gå – FREMOVER!

Lær mer om Innovasjonskraft 2019 konferansen her

Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at Patentstyret er en av våre INSPIRE partnere.

Ukas lederkommentar; – Om norske luer, finske saunaer og nordiske yver

By
Truls Berg
-
15. mars 2019

Vi gratulerer og håper du gjør det samme. 30 år vel verdt å feire! Ukas jubilant holder seg godt og har aldri vært så populær og uunnværlig som i dag, – og som det kommer frem i artikkelen https://www.innomag.no/30-aringen-vi-alle-har-et-forhold-til-froet-som-endret-verden/ har verden mye å takke Sir Tim Berners Lee for.

Denne uka var det nøyaktig tre tiår siden World Wide Web så dagens lys, og det første året var alle smartingene på CERN bortsett fra Sir Tim overbevist om at det hele var nok en hodeløs ide uten praktisk nytteverdi. Kanskje verdt å huske på neste gang du dreper en ide’.  Noen ganger bærer de uferdige innspillene i seg kimen til noe stort, noe som kan endre verden på positivt vis. De tre bokstavene WWW og teknologien bak har slik vi ser det gjort mer for å skape økt forståelse og bryte ned grenser enn noe annet enkeltgrep de siste 30 år. Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne, – tiden er inne for å gi Sir Tim Berners Lee Nobels fredspris.

La oss ta av våre norske luer i en hyllest og varm takk til professoren som for 30 år siden var villig til å prioritere fellesskapets beste, i stedet for å konkurrere med Bill Gates og Jeff Bezos om tittelen verdens rikeste mann.

Vi tar også av oss nisselua for de to norske karene som hoppet i isvannet i Finland, – og pitchet så bra at de vant hele Polar Bear Pitching konkurransen. KUDOS!  Arne-Morten Willumsen og Lasse Brurok tok hjem med seieren i konkurransen der man må pitche selskapet mens man står i isvannet. Deres ide Bookis.com – er i bunn og grunn en nettplattform hvor man kan kjøpe og selge brukte og nye bøker. Vi gjetter på at gutta etter pitchen nøt den påfølgende obligatoriske finske saunaen!

Hvis du synes ideen minner om et amerikansk selskap med navn fra en søramerikansk elv er du ikke alene, – og visstnok dukket ideen opp da gründerne besøkte Seattle, Amazon’s hjemby. Kanskje ikke alle ideer må være så fordømt originale for å lykkes?  Du kan lese om konkurransen i de finske sjøer og saunaer her. https://www.innomag.no/norsk-pitch-seier-i-israken-i-finland/

Ukas store snakkis blant endringsagenter er nok NSB ledelsens beslutning om å skrote NSB i bytte mot Vy. Til og med Stortingspolitikerne i AP og Rødt hev seg på saken og ønsket å utsette navnebyttet. Noen av dem mente navnebyttet er 280 millioner ut av togvinduet og mange mener de to bokstavene representerer nok en hodeløs ide. VG’s lesere ga det nye navnet terningkast 1. Vi tror misnøyen roer seg fort og vil i stedet gratulere selskapet med å ha funnet et kort, konsist og norsk ord som peker fremover. Godt å se at det fortsatt er mulig å komme opp med korte norske navn, selv om navnet er så kort at det faktisk må forlenges for å følge norsk lov. Vi håper de nye nordiske vyene bidrar til gode innovative løsninger som kommer kundene til gode i tiden fremover, men oppfordrer likevel til å fikse de hyppige signalfeilene på Oslo S først…

Internasjonalt er konferansefestivalen South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas ukas store event. Her er det heller ingen mangel på vyer! Med over 2100 ulike foredrag og debatter, i tillegg til like mange konserter og 450 filmvisninger er det hele et slags organisert kaos. Vi mistenker deltagerne for å ønske seg et par iskalde finske kulper slik at poengene kommer frem raskere og mer effektivt. Vi er ikke selv til stede, men blant de innovative høydepunktene våre kilder peker på sies å være 6 AI-roboter som i Boyband stil synger og danser. Kanskje de ikke er programmert til å huske Backstreet Boys?

Elon Musk og Tesla lanserte i natt også sin nye modell, en SUV med det korte navnet Y. Ingen tvil om at korte navn er i vinden denne uka. Bilen har intet tradisjonelt dashboard, en megastor betjeningsskjerm og rekkevidde i massevis. Vi tipper mange av også denne modellen vil bli å finne på norske veier i årene fremover.

Ukas tankeleder Rune Byremo setter ting på spissen, – og stiller spørsmålet om vi i perioder har bygget opp virkemiddelapparatet på en måte der mange gikk over fra å være gründere til å bli veiledere for gründere fordi det var bedre betalt. I Norge brukes mange milliarder til innovasjon og gründervirksomhet hvert år. Hvilken effekt har dette, utover det opplagte? Kronikkene til Rune er godt skrevet, en smule provoserende og du finner den siste her. https://www.innomag.no/ukens-tankeleder-ny-kronikk-av-rune-byremo/

Midtveis i mars er det jo egentlig på tide å peke på sikre vårtegn, men med 30 centimeter nysnø er det krevende. Vi får i stedet glede oss over at mens dagene blir lengre, blir de viktige ordene kortere, fra SxSW, via www og vy til Y.

Ukas innovasjonsblomst sendes gutta i Bookis, tipper de ikke ønsker is i drinkene på en stund.

Avslutningsvis ønsker vi alle våre lesere en riktig god helg!

1...656667...187Page 66 of 187

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...

Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.

Innomag © Inspirator AS

Om Oss

Annonsering på Innomag

Hold deg oppdatert med oss på:

Facebook

LinkedIn

Twitter