Iran forbyr landets banker å bruke kryptovalutaer, bildedelingsselskapet Flickr får ny eier, og så mange som 90 % mener Facebook burde bli bøtlagt som følge av Cambridge Analytica-skandalen, viser en ny undersøkelse. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Synes du at du har noen tøffe dager på jobben? Det synes nok Elon Musk også. I de tre siste månedene i fjor tapte Tesla nesten 60 millioner kroner, hver eneste dag! Hans respons på problemet er typisk Elon, for å vise fabrikkmontørene alvoret jobber og sover milliardæren nå på fabrikkgulvet på Teslas gigafabrikk ute i Nevadaørkenen.
Da må det være langt hyggeligere å kunne bivåne onsdagens rakett-utskytning fra Cape Canaveral i Florida. Denne gang var det ingen ny Tesla, men en satellitt som har fått kallenavnet “Planetjegeren» som ble plassert ut i sin bane vel en time etter oppskytningen. I følge NASA får Elons SpaceX selskap vel 750 millioner norske kroner for jobben, så timebetalingen er jo ikke så gal!
SpaceX har også lansert Starlink initiativet, som på sikt forventes å omringe vår klode med 12 000 satellitter. Målet er å gi menneskeheten bredbåndhastigheter vi hittil kun har kunnet drømme om til priser som alle har råd til. Som om ikke det var nok, har selskapet også et uttalt mål om å kolonisere Mars, samtidig som de ønsker å revolusjonere transportindustrien med estimert flytid fra New York til Oslo på under 30 minutter. Ingen skal ta fra Elon Musk hans vilje og evne til å gå løs på de store utfordringene.
Oslo Børs stiger også til værs, om ikke i rakettfart så bærer det likevel til himmels. Denne uken kom nok en ny All-time high notering. Rekorden skyldes blant annet lave renter som gir investorene få reelle alternativer, men også den gamle jagerpiloten, Bjørn Kjos bidro. Han har styrt Norwegian trygt gjennom både opp og nedturer, og selv om han nok ikke sover på kontoret, har Bjørn som gammel fallskjermjeger en rekke likhetstrekk med Elon Musk. De er begge visjonære, tydelige og risikovillige ledere som har manøvrert sine virksomheter frem til global utfordrerposisjon, – og de elsker å vinne!
En av våre andre spådommer ser også ut til å slå til, mye takket være innovative satsninger fra aktører som Kommuneforlaget, er VR og AR. Denne uken plukket DN opp noe av det du som InnoMag-leser har kunnet lese om det siste året, – at det skjer mye spennende i Hamar-regionen rundt Mixed reality satsningen til blant annet VR Education. Vi snakker helt nye måter å undervise på. Hva dette gjør med barnas evne til å lære raskere og bedre er spennende og temmelig revolusjonerende. Kudos til professor Thomas Nordahl, Thor Jørgen Kristiansen, Per Olav Nyborg, Kari Olrud Moen og de andre som tør der lærerne stort sett tier!
Ukens gründer er også glad i både fart og utfordringer – og han har som Bjørn Kjos og Elon Musk allerede vist at han kan. Nå ønsker Walter Schulz å revolusjonere vanntransport gjennom sin patenterte Amphfoil-løsning. Det Innobørs-registrerte Amphfoil-prosjektet er et innovativt amfibiebåtkonsept som tar i bruk tre ulike konsepter for ulike hastigheter. Fra 0 til 40 km/t benytter den seg av katamaran-teknologi, fra 40 til 80 km/t hydrofoil-teknologi, og fra 80 til 160 km/t benytter den seg av overflateeffekten – som tar i bruk en kombinasjon av katamaran- og luftputeteknologi.
Vi ønsker lykke til og sender denne ukas innovasjonsbukett til Bjørn Kjos, Walter Schulz og VR Education teamet som i skrivende øyeblikk visstnok står på scenen i Shanghai for å presentere for vitebegjærlige kinesere hvordan fremtidens skolehverdag KAN fortone seg.
Om én måned trer GDPR i kraft. Det vil føre til store endringer for de største tech-selskapene, deriblant Facebook og Google.
Det er ingen tvil om at ny, intelligent teknologi kan gjøre tjenestene bedre og hverdagen enklere for folk flest. Men intelligente systemer er avhengig av store mengder data for å gi effektive og tilpassede tjenester, noe som utfordrer personvernet i langt større skala enn tidligere.
Den nye personvernforordningen, også kalt GDPR, trer i kraft 25. mai og er noe de fleste virksomheter må forholde seg til. Mange er fortsatt usikre på hvordan de skal gripe det an, og tiden for å implementere den nye forordningen er knapp.
– Den nye loven endrer maktbalansen og tvinger mellom de store digitale markedsføringsselspene til å fokusere på behovet til den enkelte og det demokratiske samfunnet. Dette er et stort gjennombrudd, sier Jeffret Chester, grunnleger av Center for Digital Demoracy til The Guardian.
Forordning er ment å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i EU og gi forbrukerne større kontroll over egen data. Dette gjelder all informasjon som kan bli brukt til å identifisere en person, inkludert navn, bilde, e-mail addresse, IP-adresse, bankdetaljer, publiseringer på sosiale medier, medisinsk informasjon, biometrisk data og seksuell legning.
Regelen om en persons rett til å bli glemt, vil blant annet være en viktig del av forordningen. Dette pålegger selskaper, som Facebook og Google, å slette informasjon om forbrukerne dersom de ønsker å trekke tilbake samtykket de allerede har gitt om innhenting av data. Videre vil selskaper fremover kun ha lov til å samle inn data som har et spesifikt businessformål og ikke lenger være istand til å samle inn mest mulig data om en person som de tenker i fremtiden kan være nyttig til noe eller for noen.
– Dette gjør selskaper mye mer obs på dataen de samler inn og hva de skal bruke den inn, sier Carroll til avisa.
Forbrukere vil også ha krav på svar innen én måned dersom man henvender seg til selskaper eller myndigheter med spørsmål eller ønsker knyttet til egne personopplysninger.I tillegg må selskapene erstatte de lange samtykke-erklæringene som forbrukere sjelden tar seg tid til å lese, med kort, konsist og forståelig innhold. Selskaper vil også bli pålagt å varsle forbrukeren innen 72 timer dersom et overtramp blir begått.
Det vil være definitivt være de største tech-selskapene som har størst arbeid fremfor seg dersom de skal forhindre brudd på forordningen. Bryter et selskap loven, vil det kunne koste dem dyrt. Selskapene vil nemlig kunne bli straffet med en bot på opptil 4 % av årlig inntekt med en maksimal grense på 20 millioner euro.
Bare i Europa
Facebook har blitt møtt med sterk kritikk den siste tiden etter at det ble kjent at et britisk selskap hadde stjålet data til over 50 millioner Facebook-brukere for å påvirke det amerikanske valget. De siste ukene har grunnlegger Mark Zuckerberg blitt kalt inn på teppet av både Senatet og Representantenes hus der han har måttet svare på en rekke spørsmål om sikkerhet, data, forretningsmodell og ikke minst personvern.
GDPR vil dog foreløpig bare gjelde i Europa, men forordningen vil mest sannsynligvis legge større press på de største selskapene når det kommer til å sikre personvernet til alle forbrukere uavhengig av hvilket kontinent de bor på. Facebook har for eksempel lovet at endringene selskapet gjør for å sikre at de handler i tråd med GDPR, vil være tilgjengelig globalt.
Når det er sagt, gikk selskapet nylig ut å endre sin forbrukeravtale, slik at Facebook-brukere fra Asia, Afrika, Australia og Latin-Amerika som tidligere har blitt regulert gjennom irsk lov, nå vil bli regulert gjennom amerikansk lov – og derfor ikke lenger vil komme under forordningen.
Hva som blir det endelig resultatet av GDPR, er fortsatt uvisst, men at fokuset på datasikkerhet og personvern har økt, er det iallfall ingen tvil om. Lite tvil er det også at de største selskapene vil prøve å gjøre alt for å hindre å miste data om sine brukere. Det er derfor viktig at man som forbruker også fremover fortsetter å være bevisst på hva man gir fra seg av personopplysninger og til hvem.
Ukens gründer grunnla Shannon Boat Company i USA i 1975, med en drøm om å bygge de beste semi-skreddersydde yachtene i verden. Nå ønsker han å revolusjonere vanntransport gjennom sin patenterte Amphfoil-løsning.
Da Walter Schulz startet selskapet var det med bare sytten tusen amerikanske dollar av sine egne penger, en gammel Dodge pickup, en investor og to partnere – båtbyggererfaring hadde han minimalt av.
– Shannon har siden den gang vokst til en internasjonal bedrift med over 170 millioner dollar i salg, med over 100 ansatte, alltid med fokus på innovasjon, sikkerhet og ytelse. Amphfoils er den logiske evolusjonen og utvidelsen av min opprinnelige gründer-båtdrøm, forteller Schulz.
Det Innobørs-registrerte Amphfoil-prosjektet er et amfibiebåtkonsept som tar i bruk tre ulike konsepter for ulike hastigheter. Fra 0 til 40 km/t benytter den seg av katamaran-teknologi, fra 40 til 80 km/t hydrofoil-teknologi, og fra 80 til 160 km/t benytter den seg av overflateeffekten – som tar i bruk en kombinasjon av katamaran- og luftputeteknologi.
Beskyttet mot konkurranse
En av prosjektets store styrker er den solide patentbeskyttelsen de har skaffet seg, forteller Schulz.
– Sent i 2017 klarte patentadvokatene våre i McGuinnes & McLane å sikre oss et internasjonalt «utility patent» som utvidet beskyttelsen for Amphfoilen. Patentet er ikke begrenset av størrelse eller spesifikk designbruk. I tillegg har vi skaffet oss internasjonal varemerkebeskyttelse for navnet Amphfoil.
Kort fortalt er Amphfoilen beskyttet med et patent som kombinerer de tre teknologiene til ett båtkonsept, og som ikke er begrenset av størrelse eller form. I følge Schulz betyr dette patentet at Amphfoilen ikke vil ha konkurranse fra lignende konsepter hverken nå eller i løpet av de neste tjue årene.
53 milliarder dollar-industri
Det økonomiske potensialet for investorer og partnere som blir med på laget kan være enormt, mener Schulz. På Innobørs søkes det investeringer på fem millioner dollar.
– Siden Amphfoil vil være en breakout-innovasjon for en 53 milliarder dollar-industri vil våre partnere og investorer åpenbart ha rett på en stor andel av de betydelige bygge-, salg-, lisenserings- og royalty-inntektene fra Amphfoil i ethvert land de er bygget, brukt eller eksportert til. For eksempel utgjør bare en prosent markedsandel fra starten av hele 530 millioner i årlige salg, med en brutto profittmargin på 20%.
Videre mener han at akkurat Norge er ideelt lokalisert for å kapitalisere på mulighetene Amphfoilen kan gi. Markedsundersøkelser viser at 40% av vanntransportmarkedet Amphfoilen sikter seg inn på befinner seg nettopp i området rundt Skandinavia og Baltikum. Også nasjonalt er behovet for høyhastighets vanntransport stort.
– Ved å bringe Amphfoil-prosjektet nær det baltiske området, som utgjør 40% av det dokumenterte verdensmarkedet, kan Amphfoiler stadfeste Norges overlegenhet innen maritim innovasjon, og tilby velfortjent avkastning for alle som er med på å gjøre Amphfoil-prosjektet til en suksess.
Kan løse transportkrise
Schulz tror Amphfoil-teknologien kan være løsningen på det han beskriver som en internasjonal transportkrise.
– Milliarder av dollar brukes for øyeblikket av investorer og store selskaper for å løse den verdensomspennende transportkrisen og tilhørende forurensningsproblemer. Til og med gamle, upraktiske ideer som flyvende biler og amfibiebiler blir sett på igjen, til tross for de åpenbare problemene med kontroll over luftrommet og farene med flyvende biler over befolkede områder. Droneteknologi får mye publisitet og investeringer, men batteriteknologien har så langt ikke klart å løse problemer knyttet til vekt og rekkevidde når det kommer til å lage praktiske transporttjenester. Det kan ta flere tiår før utfordringer med batterikapasitet, vekt, ladetid, tid og pris løses fullt og helt.
Amphfoil-prosjektet har et par store fordeler når man sammenligner med andre løsninger som utforskes, forteller han. Her utnyttes de allerede eksisterende vannveiene, som blomstret før veibasert transport tok over hegemoniet i det tjuende århundret.
Dermed blir kostnadene forbundet med infrastruktur minimale. En annen stor fordel er at disse rutene allerede er gjennomregulert over hele verden. Dermed trenger man ikke å vente på klarsignal fra reguleringsmyndigheter, slik som med for eksempel selvkjørende eller flyvende biler, eller droner.
Miljøvennlig
Også når det kommer til miljøhensyn har Amphfoilen et fortrinn, mener Schulz.
– Siden Amphfoil-konseptet også bruker eksisterende teknologi som stillegående diesel/elektrisitets-hybrider med lave karbonutslipp og praktisk talt ingen ødeleggende kjølvannsturbulens-problemer, vil bruken av vannveier ikke ha noen negativ innvirkning på miljøet.
Et digitalt bilde av en hånd har ledet til en massearrestasjon i Wales, Google har tapt i retten – og Apple får pepper for å ha skrevet en truende melding til sine ansatte. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
1. Tesla har fått sterk kritikk etter at nyheten om selskapets forsøk på å forhindre at påstanden om at en tidligere ansatt skal ha blitt utsatt for rasediskriminering, kom frem i medias søkelys.
2. Apple har sendt en skriftlig “påminnelse” til sine ansatte der de advarer dem mot å snakke med pressen. En intern etterforskningen skal ha avdekket 29 saker der ansatte skal ha lekket informasjon til pressen i fjor, hvorav 12 skal ha endt med arrestasjon, står det i meldingen.
4. Google tapte i retten og må slette informasjon på sin søkemotor etter at en businessmann gikk til sak for å få informasjonen om hans kriminelle bakgrunn fjernet. Tvisten har stått mellom “retten til å bli glemt” på den ene siden og “folks rett på informasjon” på den andre siden.
Googles fremtidsforsker og director of engineering Ray Kurzweil – kjent for presisjonen i fremtidsspådommene sine – tror borgerlønn blir utbredt verden over i løpet av 2030-årene.
Den selverklærte futuristen Kurzweil har siden 1990 gjort 147 spådommer om fremtiden – med en foreløpig treffrate på hele 86%. Blant de nyligste spådommene hans finner vi blant annet den om at kunstig intelligens vil smelte sammen med menneskehjernen innen 2029.
Det var under TED 2018-konferansen Kurzweil kom med den kontroversielle spådommen om “gratis penger” i fremtiden, melder Business Insider.
– Tidlig i 2030-årene kommer vi til å ha universell borgerlønn i den utviklede verden, og mot slutten av tiåret kommer den til å være verdensomspennende. Man kommer til å være i stand til å leve veldig godt på den. Hovedutfordringen vil være å skape mening og innhold i tilværelsen, sa Kurzweil fra scenen.
Ettersom det har blitt tydelig at kunstig intelligens vil ta over stadig flere jobber i de kommende årene har et stadig økende antall politikere, nonprofit-organisasjoner og gründere begynt å tenke på hvordan vi skal klare oss i en verden hvor ikke alle kan eller trenger å jobbe. Borgerlønn er en av løsningene som ofte blir nevnt.
Forsøk med borgerlønn, der folk mottar en fast sum uten å jobbe for den, har blitt utført flere steder i verden den siste tiden – både i Europa, Afrika og Nord-Amerika.
Spådommer henger sammen
Tiåret Kurzweil tror borgerlønnen vil ta av som verdensomspennende fenomen er ikke tilfeldig valgt. 2029 er året han har spådd at kunstig intelligens for første gang vil bestå Turing-testen – og dermed være umulig å skille fra menneskelig intelligens. Et slikt scenario vil sannsynligvis føre til at antall jobber for mennesker blir enda lavere – og nødvendigheten av å ta i bruk løsninger som borgerlønn forsterkes.
Når det kommer til implentering av borgerlønn er det ikke – som med mange av Kurzweils spådommer – teknologiske utfordringer som står i veien. Den politiske viljen har så langt vært liten, men stadig nye eksperimenter på området kan tyde på at dette er i ferd med å endre seg.
Postbudet ditt kan nå ta med pakker og brev fra din egen postkasse, frankert med digitalt frimerke.
Posten har laget en enkel løsning for å sende fra postkassa der du bor. Sendingen må være under to kilo og passe i postkassen. Budet henter forsendelsen på sin vanlige runde.
– Dette er et tilbud for dem som ønsker en enklere hverdag og denne nye tjenesten bidrar til nettopp det, sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge i en pressemelding.
Selv i en digital tid trenger mennesker å sende fysiske ting til hverandre. Mange driver med kjøp og salg på nett, bestemor vil kanskje sende en liten hilsen til barnebarnet eller du trenger for eksempel å returnere et dokument. Da kan du kjøpe et digitalt frimerke og bestille henting på posten.no. Skriv den unike koden på det du vil sende, legg det i postkassen din og så henter postbudet det.
Fornøyde kunder
– Fysiske leveranser blir ikke gammeldags, det skjer bare på nye måter. De kundene som allerede har testet løsningen er superfornøyde og sier at dette dekker et behov. For oss i Posten er det spennende å kombinere ny teknologi og tradisjonelle postkasser, sier Wille.
I Norge er det 2,4 millioner postkasser, og de fleste egner seg utmerket til å både motta og sende post. Dersom du ønsker, kan du også kjøpe digitalt frimerke og levere i de vanlige røde innleveringspostkassene eller på Posten.
Testet av Tise
Siden mars har brukere av salgsappen Tise fått tilbud om å kjøpe digitalt frimerke ved forsendelse av pakker. Appen har rundt 330.000 brukere i Norge og til enhver tid rundt 1,3 millioner annonser. Rundt halvparten av dem som har fått spørsmål om digitalt frimerke, har valgt å bruke det.
– Vi har brukere fra hele Norge og ser at det er stort behov for enkelt å kunne sende klær og gjenstander til hverandre. Digitalt frimerke og sende fra egen postkasse er positivt for våre brukere og for det åpne markedet, mener CEO Eirik Rime i Tise.
FAKTA:
• «Sende fra postkassen» er en ny tjeneste fra Posten Norge
• Du bestiller henting via posten.no og skriver på digitalt frimerke
• Digitalt frimerke er en unik kode som kan brukes kun én gang
• Du betaler vanlig porto, pluss kr 15,- for at budet henter sendingen
Selv om det er fredag den 13. april, virker det som både tyngdelover og tipperekka fungerer, – i alle fall for familiefaren som dro inn 319 millioner!
Denne uka har Næringsministeren og hans medarbeidere visstnok stengt kontoret og reist på havturne og besøkt fiskerivirksomheter fra Båtsfjord i nord til Lyngdal i sør. Selv om vi applauderer at kongerikets utvalgte besøker de som har vadestøvlene på og inntar den blå åkeren, fremstår det som en smule pussig at både næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og fiskeriminister Per Sandberg kappes om å snakke om havet. Det hele er muligens et resultat av departementets kreative kommunikasjonsspesialister som i ”stilling ledig”-annonsene reklamerer med at de har egen hengekøye og popcorn-maskin. Vi tror for vår del at to ministre for hver næring kan bli litt vel mye, selv om det nok ville sørget for at flere fikk sine besøksrunder og behov ivaretatt!
I samarbeid med noen av landets beste hoder er vi for femte år på rad i gang med å velge ut Norges 25 mest innovative virksomheter, og vår hilsen til næringsministeren er klar; De beste representerer et mangfold av sektorer. Vi ser også bransjer i rask endring, – og det er imponerende å se dyktige mennesker utfordre etablerte arbeidsprosesser og bygge innovative bedriftskulturer der endring ikke oppfattes som en trussel, men som en mulighet.
Vi håper hengekøya får hvile, og heier på forslaget om å bytte navn på Nærings- og fiskeridepartementet slik Høyre foreslo det på sitt landsmøte forrige helg. Kanskje det vil hjelpe på departementets manglende fokus på å legge til rette for gründere og vekstvirksomheter – uansett bransje. Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne; Det bør ikke være politikernes oppgave å plukke enkeltbransjer, i stedet bør de legge til rette for nyskapning uansett næring. Dagens havbruk som mer eller mindre trykker penger langs vår lange kyst takket være høy laksepris, har utviklet seg gjennom mange år hvor det slett ikke fremsto så fagert som i dag. Det må vi ikke glemme!
Sjefen sjøl, Erna – har også reist på turne og med media på slep besøkte hun denne uken Colombia og Amazonas-jungelen og lovet bort noen milliarder dersom fattige bønder lar skogen stå. Tiltaket minner oss om da NORAD i sin tid ga tolv fiskere fra Sri Lanka hver sin flotte sjekte som i løpet av kort tid fisket havet utenfor den vakre øya så tomt at det ble lynsjestemning i landsbyen der man i århundrer hadde fisket i sine uthulte trestammer. Problemet løste seg ikke før de lokale fiskerne valgte å dra båtene på land, – og der ligger de kanskje fortsatt som et eksempel på skrekk og advarsel på norsk godvilje og manglende innsikt. Det er ikke lokale bønder som ødelegger jungelen, det er multinasjonale giganter som turer frem, omtrent slik Hydro har gjort i nabolandet Brasil, og det etter å ha hentet 1,6 milliarder norske innovasjonskroner.
Spørsmålet tvinger seg frem;
Hvordan ville vi likt at nyrike SaudiArabere kom til Vinstra og lovet oss penger dersom vi lot bjørkeskogen stå og lot vær å gå på ski i Peer Gynts rike?
Denne helgen er det Venstre som reiser til skogs. De starter i dag sitt landsmøte på Gardermoen. I år er man ikke bare grønn, Norges eldste parti profilerer seg i år som selveste teknologipartiet. Temaet er nemlig «Teknologi – fantastiske muligheter og store utfordringer», og Trines tropper tropper opp som ferskt regjeringsparti med klar målsetting om å utforme den beste politikken for å møte fremtiden. Det synes vi er kult og ambisiøst! Selv om vi synes det er rart at Trine ikke har funnet plass til en eneste gründer på talerstolen, ønsker vi landets sannsynligvis beste parti for endringsagenter og grundere lykke til med å forme fremtiden, og minner om at vi så langt kun er halvveis!
Vi håper Venstre-delegatene på sin ferd inn i landsmøtesalen får med seg ukas kulturelle begivenhet. Nei, vi tenker ikke på at Snøhettas spektakulære Operahus er 10 år, det er nordmannen som vant 319 skattefrie millioner i Viking Lotto som stikker av med seieren. Familiefaren som vant førstepremiepotten alene onsdag kveld har forhåpentligvis startet feiringen, og mens landets gründere må skatte av hver eneste krone, har våre politikere i sin visdom gjort hele gevinsten for den spilleglade skattefri. Signaleffekten er ikke vanskelig å se, men nærmest umulig å forsvare – og vi håper politikerne tar signalet så fort de kommer ut av sine dype skoger og blå åkre.
Ukas innovasjonsblomst går til de innovative gründerne som står bak ukas gründercase, nemlig PlayPulse som går løs på det voksende problemet med inaktive ungdommer som spiller for mye dataspill. Løsningen er både kul og nærliggende, – og vi ønsker dem lykke til. Ingen kan si at de ikke spiller på lag med viktige trender!
Dagen etter at Facebook-gründer og CEO Mark Zuckerberg måtte vitne foran det amerikanske senatet i en fem timer lang komitéhøring, måtte han igjen i ilden – denne gangen foran en komité fra Representantenes Hus.
Temaet for høringene var de stadige skandalene med Facebook i en av hovedrollene som har kommet frem i media i løpet av det siste året – fra russisk bruk av plattformen til å spre propaganda og påvirke det amerikanske valget, til nå sist datalekkasjen der analysefirmaet Cambridge Analytica fikk hentet ut data fra millioner av Facebookprofiler ved hjelp av et smutthull.
Holdt seg til planlagt budskap
Den allmenne oppfatning virker å være at Zuckerberg kom seg relativt greit gjennom høringen i Senatet – han klarte i stor grad å holde fokus på budskapet Facebook ønsker å formidle: De beklager feilene de har gjort, og er proaktive i arbeidet for å forhindre at lignende feil begås på ny. I nattens seanse i Representantenes Hus ble det derimot tøffere for CEOen, som manglet gode svar – spesielt når det kommer til Facebooks rutiner for datainnsamling.
Business Insider har oppsummert noen av nøkkelpunktene fra høringene. I Senatet kom blant annet dette frem:
Zuckerberg avslørte at Facebookansatte har blitt intervjuet som en del av spesialetterforsker Robert Muellers etterforskning av russisk påvirkning av det amerikanske valget.
Han benektet at Facebook har brutt et pålegg fra den amerikanske føderale handelskommisjonen (FTC) som utdypet hvordan Facebook var forpliktet til å beskytte brukerdata, spesifikt at det var krav om samtykke for at brukerdata skulle kunne deles med en tredjepart. Zuckerberg hevdet at selv om Facebooks systemer ikke hadde fungert perfekt så hadde de berørte brukerne teknisk sett gitt sitt samtykke.
Facebook har i følge Zuckerberg ingen spesifikk kjennskap til kinesiske eller russiske aktører som høster inn data og bygger profiler på enkeltbrukere. Selskapet etterforsker fortsatt Cambridge Analytica-skandalen, og kartlegger hvem andre som kan ha høstet inn data.
Zuckerberg måtte svare på flere spørsmål rundt det enkelte oppfatter som en politisk partiskhet fra selskapet. Texas-senator Ted Cruz, konfronterte CEOen med et påståtte “gjennomgripende mønster av partiskhet og politisk sensur”, men Zuckerberg kom seg greit gjennom denne sekvensen.
På spørsmål om han ville være komfortabel med å dele hvilket hotell han hadde bodd på natten i forveien svarte Zuckerberg nei. Den demokratiske senatoren Dick Durbin fulgte opp med å antyde at det var dette debatten dypest sett handler om: Retten til og grensene for privatliv, og hvor mye du vil gi fra deg i det moderne Amerika.
Var unnvikende
I den påfølgende utspørringen i natt ble Zuckerberg ytterligere grillet på temaer som personvern og politisk partiskhet. Han ble blant annet konfrontert med en liste over tilfeller der Facebook angivelig skal ha sensurert konservative brukere. Et spesifikt tilfelle gikk på Trump-supporterne og internettpersonlighetene Diamond & Silk, som har fått videoene sine tagget som “Utrygge”.
Zuckerberg repliserte med å skylde på menneskelig feil hos moderatorene i de aktuelle tilfellene:
– Jeg ville ikke konkludert med at hele systemet er partisk ut fra noen få eksempler.
Vurderer rettslige skritt
Også når det kom spørsmål om Facebooks praksis rundt innsamling og bruk av data slet Zuckerberg med å komme med gode svar. Den demokratiske representanten Debbie Dingell oppsummerte CEOens opptreden slik:
– Som CEO var du ikke klar over en del vesentlige fakta. Du kjente ikke til store rettssaker mot selskapet ditt som omhandler personvernpraksis. Du visste ikke at FTC (Federal Trade Commission) ikke har myndighet til å ilegge bøter, og at Facebook ikke kunne motta bøter for samtykkepålegget fra 2011. Du visste ikke hva en skyggeprofil var. Du visste ikke hvor mange apper dere trenger å revidere. Du visste ikke hvor mange selskaper som har blitt solgt data av Dr. Kogan, bortsett fra Cambridge Analytica og Eunoia Technologies, selv om du ble spurt om det samme i går. Og ja, vi fulgte alle med. Du vet ikke en gang alle typene informasjon Facebook samler om sine egne brukere.
Ellers var det lite nytt som kom frem under høringen, annet enn at også Mark Zuckerbergs egne data hadde blitt høstet inn i forbindelse med datalekkasjen som førte til Cambridge Analytica-skandalen – og at Facebook vurderer rettslige skritt i etterkant av nevnte skandale.
Den Innovasjon Norge-støttede startupen har som mål å bidra til å avdekke pasienter som står i fare for å bli rammet av en fraktur forårsaket av benskjørhet før frakturen oppstår.
Oppstartsselskapet Boneprox har fått NOK 1.152.500,- i støtte fra Innovasjon Norge. Pengene gjør det mulig at Boneprox lanserer i mai, fremgår det i en pressemelding.
Boneprox har som mål å bekjempe benskjørhet, en sykdom som vanligvis oppdages etter en fraktur. Boneprox gjør det mulig å avdekke osteoporose før en fraktur oppstår ved hjelp av tannrøntgenbilder.
– Det de færreste vet er at Osteoporose er en sykdom man kan forhindre om man blir diagnosert tidlig nok. Vi tilbyr tannhelsetjenesten en enkel måte å løse et stort folkehelseproblem på, sier startup-gründeren Theodor Remmen til InnoMag.
– Benskjørhet er en sykdom som rammer 50% av kvinner og 25% av menn i Norge, og hoftebrudd alene koster samfunnet 9 milliarder hvert eneste år. I dag er retningslinjene slik at man forsøker å undersøke pasienter etter en fraktur har oppstått. Hva om vi kan oppdage pasientene allerede før en fraktur oppstår?
Programvaren er et resultat av en EU-finansiert prosjekt der man så på korrelasjonen mellom kjevebenet og resten av kroppen når det gjaldt benskjørhet. Den patenterte programvaren gjør det muligheten til å avlese bentettheten i kjevebenet på et vanlig tannrøntgenbilde innen et par minutter for å finne ut om en person ligger i risikosonen for en fraktur samt benskjørhet.
– Dette innebærer at man igjennom et helt vanlig tannlegebesøk kan oppdage og forebygge en sykdom som skaper de lengste sengeliggende pasientene etter stroke, uten at det tar ekstra tid for tannlegen eller pasienten.
Boneprox vant DNB Healthcare Prize 2017 som årets helseinnovasjon og ble tildelt Seal of Excellence fra EU-kommisjonen som et prosjekt som med både høy kvalitet og stort potensial som kan redusere et enormt problem, ikke bare i Norge, men i verden.
Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, bør ikke få lov av Stortinget til å investere i privateide selskap av frykt for fondets legitimitet, sier Finansdepartementet.
– Vi er redd for fondets rykte. Åpenhet er en veldig viktig del av fondets legitimitet og troverdighet. Mest sannsynlig vil mangelen på informasjon i slike investeringer bli problematisk, sier finansminister Siv Jensen ifølge Reuters.
Oljefondet er per dags dato en av verdens største aksjeholdere og har en samlet aksjeandel på 1.4 % i alle børsnoterte selskaper i verden. Fondet har lenge vært bekymret for trenden som viser at stadig flere selskaper kvier seg for å gå på børs. Det gjelder spesielt innen den stadig voksende teknologisektoren.
Ifølge investeringsdirektør Øyvind Schanke i Oljefondet, risikerer Norge å gå glipp av verdifulle investeringer dersom fondet ikke får lov til å investere i unoterte selskaper. Dette gjelder selskaper som for eksempel Uber og Airbnb.
– Det er en fare for at du bare investerer i gårsdagens selskaper og teknologi. Det reiser spørsmål ved hele samfunnet med tanke på vekst, sa Schanche til Financial Times i 2016.
Tenketanken Re-Define mener dog at Stortinget burde stemme mot anbefalingen til Finansdepartementet.
– For et fond av den størrelsen er det viktig å investere i vekst og økonomiske muligheter, uansett om de er børsnoterte eller ikke, sier administrende dirketør Sony Kapoor til Reuters.
Departementet påpeker at fondet allerede har tillatelse til å investere i selskaper som har en klar intensjon om å børsnotere seg, står det i Stortingsmeldingen som ble publisert tirsdag.
“Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke skal åpnes for slike investeringer på generelt grunnlag. Dagens mandat gir Norges Bank anledning til å investere i unoterte selskaper hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke notering på børs.”, skriver de.
Tidilig prototype testes hos 3T treningssenter. Foto: Ane Aspen, 3T.
Ifølge WHO er 81% av ungdom i dag ansett som for inaktive, så hvordan kan man bidra til å løse dette problemet? Kombinere spill og trening, mener gründerne bak PlayPulse.
– Det overordnede problemet vi angriper, er inaktivitet på en global skala. Nordmenn er i snitt veldig aktive i forhold til store deler av verden forøvrig, men vi sliter også her med økende grad av livsstilssykdommer. Globalt sett er inaktivitet den fjerde største årsaken til for tidlig død, og trenden er ikke god, sier CEO & co-founder, Erling Magnus Solheim.
– Vi mener at løsningen er å angripe dette på en måte som appellerer til et bredt lag i befolkningen, og ikke minst til de mange som i dag ikke motiveres av vanlig trening eller har opplevd mestring i forbindelse med fysisk aktivitet tidligere.
Playpulse gjør trening til en spillopplevelse, ved å gjøre spinning-sykkelen til spill-kontrolleren slik at tråkket skaper fremdrift, og du spiller med å kontrollere på styret.
– Resultatet er at du glemmer at du trener fordi det er gøy å spille, sier Solheim. – Vi tror at måten å få flere folk til å bevege seg er å bruke de elementene som gjør dataspill så kult som det er, og skape en synergi av den fysiske aktiviteten og spillet.
Ideen startet ved NTNU
PlayPulse består av et team på fem på fulltid. Ideen fikk co-founder Kristoffer Hagen for 4 år siden under studietiden da han innså at han burde trene men heller ville game og tenkte at dette var noe som måtte gå an å kombinere for å gjøre trening morsommere.
– Etter undersøkelser fant han ingen tilfredstillende løsninger på markedet, og gjorde masteroppgaven sammen med Stian Weie (tech-leder i PlayPulse) på dette. Resultatene fra masterprosjektet var så gode at det endte med at Kristoffer ble spurt om å gjøre en PhD rundt konseptet, sier Solheim.
Foto: Ane Aspen, 3T.
Prototype allerede i bruk på treningssenter
– Resultatene fra pilotprosjekter er så langt ekstremt lovende. Det viktigste som skiller oss fra andre tilsvarende prosjekter, er at vi ikke gjør noe kompromiss på spillopplevelsen, og lar treningen komme som en konsekvens av at spillet er gøy i seg selv.
PlayPulse er satt inn på 3T treningssenter i Trondheim de neste ukene for testing.
– Responsen på PlayPulse er veldig bra. Det er en veldig stor andel av dem som prøver det som kommer tilbake for å prøve det på nytt. Det er enkelt å logge seg og komme i gang, samt at det treffer begge kjønn i mange aldre, sier daglig leder i 3T Pirbadet, Kristian Lyng-Jørgensen.
Jørgensen forteller at de ønsker å fortsette en innovativ utvikling, og jobbe videre med PlayPulse konseptet.
– Vi har mye å lære rundt produktet, og det er ingen tvil om at det er en tidlig prototype vi har ute på 3T, men fundamentalt opplever vi mye bra tilbakemelding på selve opplevelsen, sier Solheim.
Har dere dialog med andre samarbeidspartnere?
– Vi er forøvrig i god dialog med flere andre potensielle pilotkunder, deriblant skoler (Frøya VGS) som ville ha produktet. I tillegg er Helse Bergen også veldig interessert.
Teamet bak PlayPulse
Team bakgrunn:
– Kristoffer Hagen, Creative Director & co-founder, idéhaver, siv.ing. og PhD fra NTNU
– Elina Willert, Chief Product Officer & co-founder, siv. ing. fra Lund Universitet, bakgrunn fra Schibsted som produktsjef for Finn Torget
– Mathias Mikalsen, Game developer, siv ing. fra NTNU
– Stian Weie, Tech lead, siv. ing. fra NTNU, bakgrunn fra Microsoft som software engineer
– Erling Magnus Solheim, CEO & co-founder, siv. ing. fra NTNUs Entreprenørskole, tidligere med-gründer av Douchebags og Cesura
Bilde er tatt under feiringen av verdens immateriallrettsdag i fjor. Foto @ Patentstyret
Verdens immaterialrettsdag er en offisiell verdensomspennende markering, som hvert år gjennomføres den 26. april. I fjor ble det holdt langt over 100 arrangementer over hele verden for å markere denne dagen. Men hvorfor er det så viktig å sikre sine immaterielle rettigheter?
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Verdens immaterialrettsdag ble etablert avWorld Intellectual Property Organization (WIPO)i 2000. Formålet med markeringen er å feire kreativitet og oppnå økt bevissthet rundt hvordan patenter, varemerker, design og opphavsrett påvirker global innovasjon og utvikling.
I denne anledningen inviterer Patentstyret hvert år til seminar med spennende tema og dyktige foredragsholdere. Arrangementet Innovasjonskraft 2018, blir i år arrangert av Patentstyret i samarbeid med DOGA og Norsk Industri på Sentralen i Oslo.
– Dette året vil arrangementet få en ny form med bred appell. Vi ønsker å sette fokus på hvordan Norge kan styrke innovasjonskraften, og hvordan vi tre medarrangørene kan bidrar til økt verdiskaping i Norge og til økt eksport. Interessen har vært stor de siste årene, og fordi vi har slått det sammen med den populære Designindustrikonferansen, var det naturlig å invitere deltakerne til et bredere arrangement med plass til alle som tenker innovasjon, forteller seniorrådgiver og Patentstyrets fagansvarlige for arrangementet, Bente Fjeldberg.
Bente Fjeldberg under feiringen av verdens immaterialrettsdag i fjor. Foto @ Patentstyret.
På scenen i år vil man finne andre ledere, startups, designrådgivere og innovatører. Blant talerne kommer Aker BioMarine som i fjor ble kåret til Norges mest innovative selskap av InnoMag. Selskapet skal blant annet fortelle publikum om hvordan de jobber med å ta vare på bedriftens innovasjonskraft, bærekraft og immaterielle rettigheter.
– I tillegg kommer Blueye Robotics som skal ta publikum med på sin innovasjonsreise i arbeidet med å utvikle sin revolusjonerene undervannsdrone, og Patentstyret skal også lære tilskuerne mer om hvordan man håndterer sine immaterielle rettigheter i en kommersiell sammenheng. Det er med andre ord mye å glede seg til, sier Fjeldberg.
Hvorfor er det viktig å markere verdens immaterialrettsdag?
– Vi synes det er viktig å markere verdens immaterialrettsdag (World IP Day), fordi det gir oss anledning til å sette fokus på et viktig verktøy for verdiskaping som mange flere burde benyttet seg av. Mange bedrifter er ikke klar over at immaterielle verdier og rettigheter (IPR) styrker både bedriften og innovasjonen, og åpner dører for flere typer samarbeid og nye inntektsmuligheter. Årets arrangement gir også mulighet til å se IPR i en større forretningsmessig sammenheng, avslutter Fjeldberg.
I 2017 var det over 160 deltakere som feiret dagen med Patentstyret. Sikre din billett til årets arrangement HER.
India går hardt ut mot kryptovalutaer, leketøyskjeden Toys R Us legger ned butikker i USA – og Twitter har suspendert 1.2 millioner brukere som de mener promoterer terrorisme. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Den uka i året som for alvor markerer skillet mellom vinter og vår, er over, og nordmenn flest pakker nå bort skiutstyr og graver frem hagemøbler og utegrill. Og for en påske det har vært! Mens Finnmark har slitt med stengte veier og bøtter og spann med snø,har vi sørpå feiret fridagene i sol, eventyrlig skiføre og med smørblide påsketurister.
Selv gikk jeg i tospann med min eldste datter over Hardangervidda og med 28 kalde minusgrader ble det en kald fornøyelse – så kald at vi lot telt være telt og trakk inn på Turistforeningens gjestfrie hytter i fjellheimen.
Uka har også medført skifte av justisminister, og det var ingen aprilspøk, selv om nyheten sprakk 1. april.
Finnmarkingen Tor Mikkel Wara som for knappe 30 år siden var Fremskrittpartiets Wonderboy og liberal frontkjemper, hentes fra First House og erstatter sin tidligere kollega, Sylvie Listhaug som justisminister. Som ekspert på omstilling, oppkjøp og omdømmekriser, er det ingen lettvekter som nå overtar ansvaret for lov og orden, – det blir spennende å se om vi endringsagenter kan juble. First House befester med dette sin posisjon som svingdør der politikere og kommunikasjonseksperter raskt skifter roller og nøkler. La oss i hvert fall være enige om at justissektoren trenger både omstilling og bedret omdømme, og i en verden der endringene treffer oss stadig raskere, er det på høy tid at noen tar de nødvendige grep for å akselerere prosessen med å oppdatere lovverket. I motsatt fall risikerer vi at de fleste nye innovasjoner fremstår som ulovlige.
Ukas største nyhet er nok likevel at Facebook fortsetter å vaske hendene etter Cambridge Analytica-skandalen. Dog, rett skal være rett, Facebooks Mark Zuckerberg innrømmet på onsdag at han hadde gjort en “huge mistake” omdømmemessig gjennom å undervurdere effekten av å dele ut informasjon til sine annonsører. Innrømmelsen kommer etter at det ble gjort kjent at så mange som 87 millioner brukere har fått sin informasjon utnyttet for å hjelpe Donald Trump inn i Det hvite hus. Det hele virker jo som manuskriptet til en dårlig B-film, og med de siste dagers avsløring om at pornostjernen Stormy Daniels fikk 130 000 dollar for å holde tett om sine eskapader med mannen med den gylne hentesveis, – men at Trump selv visstnok ikke skal ha visst om utbetalingen – går det hele fra vondt til verre. Vi synes synd på våre amerikanske venner!
I tradisjonens høyborg England, er man ikke like opptatt av endringer. Der måler de fortsatt sine tommer og føtter, – og derfra meldes at dronning Elisabeth denne uken passerte Victoria som Englands lengstregjerende regent. Ryktet om at 1. april spøken der en engelsk avis foreslo at man skulle innføre høyrekjøring i øyriket, men kun for svenske og tyske biler, skal ha fått ny næring da prins Charles foreslo at dronningen kunne være førstemann til å forsøke ordningen.
Selv har vi brukt mye tid denne uken på å fylle årets utgave av INNOVASJONSMAGASINET med engasjerende og relevant innhold for oss endringsagenter. Tradisjonen tro skal vi nok engang kåre 25 av norges mest innovative virksomheter og 50 av Norges mest innovative startups – ingen lett jobb for redaksjonen og de utvalgte jurymedlemmene, men noen må jo gjøre den! I mellomtiden kan du sjekke ut hvem som stakk av med listeplass av virksomheter og startuper i fjor.
YouTubes hovedkvarter har blitt utsatt for et skyteangrep, Mark Zuckerberg får fortsatt gjennomgå etter Cambridge Analytics-skandalen, og Spotify har endelig gått på børs. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
1. Familien til Elaine Hertzberg (49), damen som døde etter å ha bli truffet av en selvkjørende Uber-bil, har inngått et forlik med selskapet.
5. Spotify har endelig gått på børs. Den første dagen endte prisen opp på 149.1 dollar per aksje, noe som utgjør en samlet markedsverdi for selskapet på hele 26.5 milliarder dollar.
Ukens gründere har utviklet en digital lydplattform som etterligner opplevelsen av å være i et studio eller et øvingsrom, og som lar mennesker fra ulike steder i verden møtes for å lage og spille musikk sammen.
– Vi fokuserer på hobbymusikerne i stedet for profesjonelle produsenter, og vi lager derfor en løsning som vektlegger brukervennlighet og det sosiale aspektet like mye som det rent tekniske, forteller Martin Knutli. Han er daglig leder og en av gründerne av selskapet.
Savnet verktøy
Teamet bak Innobørs-registrerte Audioclub består av en gitarspillende full stack-utvikler med femten års erfaring fra SME-markedet, en trommende finansfyr med tre års erfaring fra corporate/investment banking og en basspillende altmuligmann med erfaring fra IT-ledelse i to av verdens største finans- og forsikringsselskaper.
– Vi bor i henholdsvis England, Norge og Kina, og en kveld vi pratet på Skype bestemte vi oss for å lage en sang sammen. Etter å ha undersøkt, uten hell, om det var verktøy der ute vi kunne bruke for å samarbeide om å lage musikk på en enkel og sosial måte, bestemte vi oss heller for å lage en løsning for oss selv, forteller Knutli.
Senere har de fått med to personer til, som jobber med film og webdesign, med i teamet.
Åpent sinn
Målsetningen med Audioclub er å gjenskape den morsomme, kreative og sosiale opplevelsen av å spille musikk i et studio eller et øvingsrom, og teamet har en klar visjon for hvordan produktet skal fungere. Samtidig understreker de at de har et åpent sinn når det kommer til videre utvikling – for eksempel ved å koble inn andre typer teknologi.
– Vi ser helt klare muligheter med både blockchain (spore eierskapet til en låt laget på plattformen), kunstig intelligens (Audioclub mikser musikken for deg automatisk) og virtual reality (du kan sitte i et virtuelt øvingsrom med andre musikere). Brainstorming er artig, og vi oppfordrer alle som leser til å sende oss de villeste idéene de kan komme på!
Muligheten for å samarbeide på tvers av landegrenser og geografisk lokasjon er allerede nevnt. I tillegg kan Audioclub, hvis du ikke kjenner noen som spiller, matche deg med andre som gjør det. Dersom du ønsker det, kan du livestreame musikken din til et publikum. Og når du eksporterer ut en låt du har laget har du mulighet til å komponere en musikkvideo, ved hjelp av for eksempel et webkamera.
Vil løfte frem neste generasjon musikere
Knutli forteller at de i tiden fremover planlegger å skalere opp testing sammen med brukerne.
– Basert på erfaringene vi har hatt hittil er vi sikre på at det kommer til å bli utrolig verdifullt. Vi har fått masse input fra både etablerte og nye musikere, som gjør at våre prioriteringer blir enklere. Vi oppfordrer musikerne der ute til å ta kontakt med oss dersom de ønsker å teste litt, så lover vi at de skal få en “takk for hjelpen” når vi lanserer offentlig.
På partnersiden er startupen i samtaler med flere utdannings-, musikk- og kulturorganisasjoner.
– For vår del er slike samarbeidsavtaler spennende, siden vår visjon er å løfte frem neste generasjons talentfulle musikere. Vi er sikre på at organisasjonene vi snakker med bugner over av musikalsk talent, og det å medvirke til disse musikernes suksess er et av våre egne suksesskriterier.
Ser etter folk med relevant nettverk
De har også lagt en klar investeringsstrategi, med flere fastlagte milepæler i løypa fremover. Hver milepæl krever at et sett med verdidrivende tiltak er gjennomført, både innenfor teknologi og marked, og skal også speile et gitt avkastningskrav.
– Ved de større milepælene ønsker vi å åpne for ytterligere tilføring av egenkapital, slik at investorene kan få et langsiktig, forutsigbart og balansert risikobilde. Vi ser etter folk med et relevant og internasjonalt nettverk innenfor musikk, teknologi og/eller underholdning.
Enklere og billigere
Digitalisering, brukervennlighet og tilgjengelighet har ført med seg en revolusjon hva distribusjon av musikk angår. Knutli ser ingen grunn til at produksjonssiden ikke skal bevege seg i samme retning.
– Nå når “alle” har en plattform for distribusjon av musikk flyttes utfordringen med å skape musikk til produksjonsleddet. Det finnes mange gode “miksebord”, men disse er som regel dyre og kompliserte. Det er dette gapet vi ønsker å fylle med Audioclub. Når både distribusjon og produksjon gjøres enklere, håper vi å se en ny bølge av dyktige musikere entre markedet.
Ta vår innovative påskequiz og vær med i trekningen av to billetter til FUTURE INSIGHT 2030.
InnoMag er mediepartner for konferansen, som går av stabelen i Operaen den tolvte juni, og byr på navn som Alfred Tolle, Jørn Lyseggen, Henry Chesbrough og Paul Iske. Du kan lese mer om konferansen her.
Vinneren trekkes blant de med flest riktige svar. Husk å fylle inn mailadressen din nederst. For å være med i trekningen trenger vi svarene dine innen tirsdag 3. april klokka 00.00.
Eggemembranen – den tynne hinnen mellom eggeskallet og innmaten – har tradisjonelt blitt sett på som et ubrukelig avfallsprodukt. Nortura, sammen med Nofima og biotech-selskapet Biovotec, har jobbet med å utvikle et produkt basert på membranens sårhelende egenskaper.
Nortura – som har ambisjon om en «Vugge til vugge»-filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne brukes på nytt i nye produkters livssykluser uten å forurense eller forsvinne som avfall – har tidligere brukt opp mot en halv million kroner i året på å kvitte seg med avfallsproduktet eggeskall. Dermed var det en god match da Biovotec tok kontakt for å forhøre seg om mulighetene for samarbeid rundt et nytt, sårhelende produkt.
På NHOs årskonferanse i 2017 ble blant annet eggeskall-prosjektet til Nortura trukket frem som et eksempel på hvordan et tidligere avfallsprodukt kan vise seg å bli et nytt, verdifullt produkt.
Samarbeidsprosjekt
Biovotec, Nortura og Nofima har jobbet sammen for å industrialisere eggemembranen som et sårhelende middel for kroniske sår – et stadig større problem, grunnet en aldrende befolkning kombinert med økningen i diabetes-relaterte sår. Plaster-preparatene som finnes på markedet per nå, er svært kostbare.
Biovotec sin visjon er derfor å skape et sårhelingsprodukt til en pris som tilgjengeliggjør produktet for flere pasientgrupper.
Sårbehandling stor utgiftspost
Eggemembranen består av over 150 ulike proteiner med forskjellige egenskaper. Et av disse er kollagen, som er det viktigste proteinet i bindevevet hos mennesker og dyr. Membranen har i enkelte asiatiske land blitt brukt som alternativ bandasje på brannsår og kutt i over fire hundre år, men har aldri tidligere blitt tatt i bruk i en industrialisert løsning.
Sårbehandling utgjør en stor utgiftspost for helsesektoren, spesielt i utviklingsland. Helst skal sår med risiko for å bli kroniske behandles med effektive produkter som for eksempel kollagenbaserte sårforbindinger, men på grunn av prisen er ikke dette tilfelle. Det vil derfor kunne være av stor betydning hvis man klarer å utvikle gode sårforbindingsløsninger med lavere kostnad enn dagens produkter.
For femte år på rad skal Norges 25 mest innovative virksomheter kåres, og DU som InnoMag-leser inviteres til å komme med dine forslag.
InnoMag ønsker å finne og hedre de virksomhetene som er best på å skape konkrete innovasjonsgevinster. Hensikten er å synliggjøre Norges beste eksempler, i stedet for at man stadig trekker frem amerikanske selskaper. Dessuten mener vi at det er viktig å feire de virksomhetene og personene som skaper innovative resultater. Prisen er delt ut siden 2014, og tidligere vinnere inkluderer NTNU, Lyse Kraft, Finn, Evry, DNV GL og Aker BioMarine.
Både virksomheter i privat, offentlig og frivillig sektor kan nomineres. Kriteriet er at kandidaten må ha norsk hovedkontor. I juryen sitter InnoMags redaktør Truls Berg og tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge Gunn Ovesen, samt Jon Trygve Hegnar i Kapital og Tor Wallin Andreassen fra NHH.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
