Facebooks aksjekurs stuper etter medieoppslag om hvordan et britisk analysefirma utnyttet data fra femti millioner Facebook-profiler for å påvirke det amerikanske valget. Men hvem er egentlig det mystiske selskapet i sentrum av personvernskandalen?

Mark Zuckerberg er kalt inn på teppet av både den amerikanske kongressen, Storbritannia og EU, og innrømmet i dag at også internettgiganten selv har skyld i at data om femti millioner brukere kom på avveie.

– Vi har et ansvar for å beskytte informasjonen deres. Hvis vi ikke kan gjøre det, så fortjener vi ikke å tjene dere, var blant uttalelsene i innlegget, som ble lagt ut på Facebook-grunnleggerens egen profil.

Mye har blitt skrevet om Facebooks rolle i skandalen, og selskapet må nå ta konsekvensene av å ikke ha hatt god nok kontroll på dataene de hadde ansvaret for. Men også Cambridge Analytica, det britiske datamining og -analysefirmaet som er hovedansvarlig for situasjonen, er verdt en nærmere titt. Hvem er de? Og hva er det egentlig de driver med?

Psykologisk krigføring

En av dem som har gravd dypest i selskapets historie og praksis er The Observer-journalist Carole Cadwalladr. Tilbake i mai 2017 publiserte hun en artikkel der hun gjorde rede for både selskapets bakgrunn og dets rolle i Brexit og det amerikanske valget der Donald Trump ble valgt til president.

Før Cambridge Analytica begynte sin satsning på data het de SCL Elections, og hadde som forretningsmodell å hjelpe til med å påvirke valgresultater i utviklingsland verden over.

I følge “Paul”, en tidligere ansatt i selskapet som Cadwalladr har intervjuet, drev de rett og slett med psykologisk krigføring.

– Det var det det var. Psyops. Psykologiske operasjoner – de samme metodene militæret bruker for å skape endringer i folkeopinionen. Det er det som menes med å vinne “hearts and minds”. Vi brukte bare metodene for å vinne valg i utviklingsland der det ikke finnes så mange regler.

Bakgrunn fra militærindustrien

Selskapet brukte altså psykologiske metoder hentet fra det militære for å influere valgutfall. Og det er kanskje ikke så rart, i følge Cadwalladr:

– Det som har gått tapt i den amerikanske dekningen av dette “dataanalyse”-firmaet er forståelsen for hvor det kommer fra: Dypt inne i militærindustrien. Et merkelig, britisk hjørne av den, befolket – som militæretablissementet i Storbritannia er – av Toryer av den gamle skolen. Geoffrey Pattie, en tidligere viseminister for forsvarsinnkjøp og direktør for Marconi Defence Systems, var tidligere i styret – og Lord Marland, David Camerons brexit-vennlige tidligere handelsutsending, aksjonær.

– En ekstraordinær skandale

Etter at en tidligere intern gikk til den nå suspenderte lederen Alexander Nix med den brilliante ideen om å satse på data – med det “beryktede” datamining- og analysefirmaet Palantir som inspirasjon – ble SCL Elections kjøpt opp av hedgefondmilliardær og Trump-supporter Robert Mercer, og skiftet navn til Cambridge Analytica.

Nå skulle militære strategier for psykologisk krigføring kombineres med innhenting og analyse av data – med målsetning om å kunne bruke den innsamlede informasjonen og personlig rettede budskap til å påvirke opinionen, for å selge innflytelsen til politiske partier og kampanjer. Steve Bannon, tidligere sjefsstrateg for Donald Trump og styreleder for Breitbart News, er blant de tidligere topplederne i selskapet.

David Miller, en sosiologiprofessor ved universitetet i Bath og en autoritet på psyops og propaganda, er knallhard når han omtaler selskapet:

– Det er en ekstraordinær skandale at dette eksisterer i nærheten av et demokrati. Det bør være tydelig for velgerne hvor informasjon kommer fra, og dette stiller spørsmål ved om vi faktisk lever i et demokrati eller ikke.

Utnyttet Facebook-smutthull

Også selskapets strategi med å bruke et smutthull i Facebooks retningslinjer til å høste inn data fra Facebookprofiler ble tatt opp i Cadwalladrs artikkel.

Psykologer ved universitetet i Cambridge var i 2013 allerede i gang med å høste inn Facebookdata til bruk i forskning. Cambridge Analytica ansatte en vitenskapsmann ved universitetet, Aleksandr Kogan, for å samle inn nye data for selskapet. Gjennom å betale folk for å ta en personlighetstest som krevde innlogging gjennom Facebook fikk han tilgang til å høste data på profilene til både de som tok testen, og alle Facebookvennene deres.

Skreddersydde budskap

Slik fikk Cambridge Analytica tilgang på data fra over femti millioner datasett fra Facebookprofiler – data som de deretter matchet med data de hadde hentet inn fra en rekke andre kilder.

– Målet er å fange opp hvert eneste aspekt av hver enkelt velgers informasjonsmiljø, sier “David”, en annen tidligere ansatt i selskapet om har latt seg intervjue av Cadwalladr.

Gjennom å skreddersy budskap og matche dem med psykologiske profiler hentet fra Cambridge Analyticas database kunne selskapet påvirke det amerikanske presidentvalget til fordel for Trump. Ikke bare gjennom å skaffe stemmer til Trump – for eksempel ved å vise bilder av et USA som oversvømmes av immigranter til mennesker som scorer høyt på “nevrotisisme” – men også ved å prøve å få velgere som sannsynligvis ville stemme demokratisk til å bli hjemme – gjennom å overvelde dem med linker og nyheter ment for å skape resignasjon og svekke engasjement.

– Svært anerkjent

Denne typen påvirkning høres unektelig ut som en trussel for demokratiet – hvis det faktisk virker. Er vi faktisk så lett manipulerbare at slike strategier har noen reell effekt på et valgresultat? Tamsin Shaw, en filosofiprofessor fra New York University som har forsket på det amerikanske militærets bruk av psykologisk forskning er ikke i tvil. Potensialet for å manipulere følelser på denne måten er svært anerkjent, forteller hun Cadwalladr:

– Dette er militærfinansiert teknologi […] som brukes til å påvirke valgresultater på måter folk ikke en gang legger merke til eller skjønner at skjer med dem. Det handler om å utnytte eksisterende fenomener som nasjonalisme og å deretter bruke dem til å manipulere menneskene i ytterkanten. At så mye data er i hendene på en gruppe internasjonale plutokrater som kan bruke det til hva de vil, får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.

Her er topp fem kategorisert utifra hvor mange ansatte bedriften har:

Siden han grunnla Meltwater med en startkapital på bare femten tusen dollar i 2001, har Trysil-gutten Jørn Lyseggen bygget opp et selskap med over femti kontorer verden over og hovedkvarter i Silicon Valley. Den tolvte juni kommer han til Operaen og FUTURE INSIGHT 2030.

(Det opplyses om at InnoMag er mediepartner av konferansen)

Lyseggen er bare ett av flere spennende navn som blir å finne på talerstolen under konferansen. I tillegg kommer blant annet “Institute of Brilliant Failures”-grunnlegger professor Paul Iske, Stanford-professor og Open Innovation-guru Henry Chesbrough, og tidligere Google-sjef Alfred Tolle.

Les også: Sluttet som Google-sjef – Ville gjøre noe meningsfylt

Konferansen arrangeres av Inspirator – i år i samarbeid med Deloitte, Itera og Open Innovation Lab of Norway. Fordi FUTURE INSIGHT 2030 i år er partner for SEED Forum Global, som avholder SEED Forum og jubileumsfest i Operaen samme dag, vil du kunne kjøpe adgangstegn som sikrer deg plass til begge eventene via vår påmeldingsside.

Billetter kan du skaffe her.

Aktuell med bok

I utgangspunktet skulle Lyseggen og Meltwater skanne nyhetssider og drive det som i dag kalles medieovervåkning, men på veien har porteføljen blitt utvidet med blant annet presseutsendelser, newsfeeds og analyse og håndtering av sosiale medier.

I november ga Lyseggen ut boken “Outside Insight – Navigating in a World Drowning in Data”. Her fokuseres det på hvordan man kan dra nytte av all informasjonen selskaper og enkeltpersoner legger igjen på nett, såkalte “digitale brødsmuler”.

Gir innblikk

I dag utvikler Meltwater løsninger for å hente inn og forstå den enorme datamengden som er tilgjengelig online – og det er kunnskapen Lyseggen har tilegnet seg på dette området som er utgangspunktet for boka. Som tittelen tilsier forsøker den å gi et innblikk i hvordan man manøvrerer blant – og tar i bruk – den enorme mengden informasjon vi må forholde oss til i dag.

I et intervju med den sørafrikanske nyhetsmediet News24 utdyper han hvor man finner de digitale brødsmulene:

– De ligger overalt på internett. Hvis du er på Facebook eller Instagram og legger ut noe så etterlater du deg personlige brødsmuler. Store selskaper etterlater seg også slike – det er faktisk veldig vanskelig for et selskap å unngå det. Når de endrer prisene sine eller lanserer en kampanje, finner man som regel informasjonen på nett. Hvis det er et problem med produktet til et selskap så drypper det inn i sosiale medier. Internett er fullt av disse smulene, overalt.

Tror på paradigmeskifte

Gjennomgangstemaet er at selskaper i dag ikke tar i bruk informasjonen som er tilgjengelig i den grad de faktisk burde. De fleste bedrifter fokuserer først og fremst på egne data når de skal ta avgjørelser. Lyseggen mener at man ved å bedre ta i bruk informasjonen som ligger på nett vil forstå konkurrenter og kunder bedre, og ta mer informerte beslutninger.

Han ser for seg at vi står overfor et paradigmeskifte når det gjelder hvordan ledere, selskaper og enkeltpersoner vil ta beslutninger i fremtiden.

Investor og PayPal-medgründer Peter Thiel mener europeiske reguleringsmyndigheter slår ned på amerikanske teknologiselskaper fordi de er sjalu på suksessen til Silicon Valley.

Under et arrangement ved The Economic Club of New York snakket Thiel blant annet om den overhengende trusselen om regulering av de store amerikanske tech-selskapene, melder The Guardian.

Thiel mente at trusselen sannsynligvis er større i Europa, og at det er gode grunner og dårlige grunner til å regulere:

– De gode grunnene er utfordringene knyttet til personvern, og de dårlige grunnene er at det ikke finnes suksessfulle teknologifirmaer i Europa og at de er sjalu på USA og derfor straffer oss, sa han fra talerstolen.

Nytt regelverk fra mai

Med innføringen av GDPR i EU og EØS fra 25. mai 2018 blir reglene for lagring og innhenting av data langt strengere enn de har vært frem til nå. For Silicon Valley og aktører som Facebook og Google – som allerede før GDPR trer i kraft har vært på kant med myndigheter i flere land angående rutiner for datainnsamling – utgjør det strengere regelverket en utfordring.

Les også: Slik sjekker du om virksomheten din handler i tråd med GDPR

Thiel, som i tillegg til å være en tidlig investor og nåværende styremedlem i Facebook også er en av grunnleggerne av Palantir – et selskap som baserer forretningsmodellen sin på innsamling og analyse av data, og har blant annet CIA og det amerikanske forsvarsdepartementet på kundelisten – må kunne sies å ha sterke personlige interesser når det kommer til regulering av datainnsamling.

Likevel anerkjenner han et visst behov for tilpasning:

– Personvern i den digitale tidsalderen fortjener å tenkes ut på nytt, sa han.

Motstander av statlig innblanding

Politisk regner Thiel seg som en konservativ libertarianer, og har blant annet markert seg som en av svært få støttespillere for Donald Trump i liberale Silicon Valley. Bakgrunnen hans fra denne ideologien påvirker naturlig nok også synet på statlig innblanding:

– Som en libertarianer misliker jeg alltid regulering, fortalte han.

Under det samme innlegget forklarte Thiel hvorfor han mener at Silicon Valley er i ferd med å miste posisjonen som episenter for teknologiindustrien, og hvorfor innovasjon vil være mer spredt over hele USA i fremtiden. I tillegg til levekostnader i Bay Area-området trakk han frem det han mener er en “nesten totalitær” ideologi i tech-industrien, som er fiendtlig mot konservative og libertarianere. Sistnevnte var også grunnen til at han nylig bestemte seg for å flytte til Los Angeles.

Denne uken legger EU-kommisjonen frem sitt forslag for hvordan de store internettselskapene skal skattelegges i fremtiden. Hvis endringene vedtas også i Norge kan Google og Facebook bli nødt til å betale over 150 millioner i norsk digitalskatt.

I dag benytter internettgigantene seg av at lovverket gir dem muligheten til å velge hvilket land de ønsker å rapportere inntektene sine til. Frem til nå har de valgt å skatte til land med lav skatt, som for eksempel Irland, Nederland og Luxembourg. Dette kan det nå bli slutt på, melder Dagens Næringsliv.

I 2016 skattet Facebook og Google henholdsvis 468 000 og 2,9 millioner kroner til Norge – en forsvinnende liten del av summene selskapene tjente på annonsesalg. I år forventes de to tech-gigantene å omsette for rundt 5,8 milliarder kroner, i følge mediebyrågruppen GroupM.

Nå foreslår EU å legge skattesatsen på tre prosent for lokale reklameinntekter. Dersom forslaget blir vedtatt og importeres til Norge vil det innebære at Google og Facebook må ut med 174 millioner i skatt bare i Norge.

Kan påvirke over hundre selskaper

Dermed kan altså EU tvinge Google, Facebook og over hundre andre selskaper til å skatte lokalt. Men før endringene eventuelt trer i kraft skal de stemmes over av EU, og forslaget må vedtas enstemmig av de 28 medlemslandene. Det er heller ingen automatikk i at et eventuelt EU-vedtak slår inn i Norge, i følge MDGs Per Espen Stoknes – som er positiv til forslaget.

– En slik omsetningsavgift kan være en god måte å utforme en slik skatt på og bør være blant alternativene som vurderes og utredes av en «Google-skatt», sier han til Dagens Næringsliv.

Google-sjef foreslo endring

Selskapene har lenge blitt kritisert for den nåværende skattepraksisen både av Norge og andre land. Men også fra innsiden har det vært kritiske stemmer. Tidligere Google-sjef Alfred Tolle, som er aktuell som en av talerne under FUTURE INSIGHT 2030, forteller i et intervju med Works & Conversations at han på et tidspunkt foreslo for toppledelsen at Google skulle begynne å skatte til landene der de tjente pengene sine.

Les også: Sluttet som Google-sjef – Ville gjøre noe meningsfylt

– Deres standpunkt var at vi ikke brøt noen lover. Vi utnytter et smutthull, ja – vi gjør hva konkurrentene våre gjør. Hvis vi ikke gjør det vil konkurrentene ha et fortrinn, og aksjonærene våre kan til og med saksøke oss. Dette var, fra mitt perspektiv, en unnskyldning, fortalte Tolle.

InnoMag er mediepartner for FUTURE INSIGHT 2030, som går av stabelen i Operaen den tolvte juni.

Tidligere styreleder i Innovasjon Norge Per Otto Dyb går hardt ut mot administrerende direktør Anita Krohn Traaseth og Næringsdepartementet.

Det fremgår i Dybs fratredelsesbrev til valgkomiteen i Innovasjon Norge som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.

«Styret har på nært hold opplevd hvordan daglig leder skaper konflikter, konfrontasjoner og splid. Forholdet til administrerende direktør (AD) var planlagt diskutert 1. mars», skriver han i brevet.

BAKGRUNN: Stor misnøye i Innovasjon Norge: Styreleder trekker seg etter innblanding fra næringsministeren

Videre kritiserer han Næringsdepartementets innblanding i styrets forhold til Traaseth.

«Departementet som i flere tidligere møter, senest i januar i år, har sagt at forholdet til AD er helt og holdent styrets ansvar, har nå snudd. Nå vil de overstyre styret. Dette er en utidig innblanding i styrets arbeid og ikke i tråd med anerkjente prinsipper for god eierstyring. Jeg reagerer på at departementet mener de er bedre skikket enn styret til å vurdere forholdet til daglig leder. Jeg opplever at departementet signaliserer mistillit til styrets evne til å vurdere denne saken og de facto setter styret under administrasjon», skriver han.

Røe Isaksen mener på sin side at departementet ikke har instruert styret, men kun gitt uttrykk for synspunkter knyttet til tidspunktet for en vurdering av administrerende direktør. Ifølge departementet ville det bli vanskelig for Innovasjon Norge med både administrerende direktør og styreleder på vei ut samtidig, da det allerede da var kjent at Dyb ikke skulle fortsette som styreleder i Innovasjon Norge.

– Jeg har understreket i samtale med Dyb at han sto fritt til å gjøre en annen vurdering. At Per Otto Dyb sier at han følte seg instruert av departementet må jeg ta til orientering, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til DN.

Dyb har altså en helt annen oppfatning av det som har skjedd enn det næringsministeren har.

– Statsråden og jeg har tydeligvis oppfattet dette helt motsatt. Jeg spurte ham direkte og i andre personers nærvær om styret sto fritt til å fortsette behandlingen av forholdet til administrerende direktør, hvorpå han svarte: Nei, nei, det er ikke det slik skal forstås, skrev han i en epost til DN på mandag.

Innovasjon Norge-topper stiller seg bak Traaseth

Flere i Innovasjon Norge-ledelsen har gått offentlig ut for å vise sin støtte til Krohn Traaseth etter påstandene om intern misnøye i organisasjonen.

«Nyheten om at styreleder trakk seg med umiddelbar virkning søndag 4. mars kom overraskende på oss alle. Saken i Aftenposten og påstandene om intern misnøye, og splittende lederstil kjenner vi oss ikke igjen i. Vi er en samlet ledergruppe som stiller oss bak Anita Krohn Traaseth.», heter det i et brev som ble undertegnet av direktør for gründere og oppstartsbedrifter Pål T. Næss, sjef for vekstbedrifter og klynger, Mona Skaret og åtte andre Innovasjon Norge-topper.

Det nåværende styret har også tillit til Krohn Traaseth, fremgår det i brevet.

«Styret har gjennom fungerende styreleder, Jørand Ødegård Lunde, presisert at de har tillit til daglig leder. Både eiere og oppdragsgivere har gitt uttrykk for at de er fornøyde med den jobben som gjøres i Innovasjon Norge».

Olav Thon Stiftelsen delte i går ut 42 millioner kroner til medisinsk og naturvitenskapelig forskning og fremragende undervisning. 

Siden 2015 har Olav Thon Stiftelsen delt ut nærmere 140 millioner kroner. I år tildeles 30 millioner kroner til forskning på antibiotikaresistens, som er årets hovedtema.

Olav Thon, styreformann i stiftelsen, og professor Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, annonserte årets priser på Hotel Bristol i Oslo.

Blant vinnerne var den finske professoren Riitta Hari som tildeles årets internasjonale forskningspris på fem millioner kroner for sin forskning på hjernen.

– Riitta Hari er en veldig verdig vinner av årets internasjonale forskningspris. Hun er en svært anerkjent forsker innen studier av menneskehjernen og har stått bak flere gjennombrudd på dette feltet, sier Olav Thon i en pressemelding.

At elektriske strømmer skaper et magnetisk felt – at elektrisitet og magnetisme henger sammen – er grunnlaget for magnetencefalografi (MEG) – den teknikken som Riitta Hari har benyttet og utviklet i sin forskning.

– Siden tidlig på 1980-tallet har Hari vært en pioner til å bruke MEG til å kartlegge hjernens aktivitet. Ved hjelp av MEG har Riitta Hari gitt oss ny og fundamental innsikt i hvordan den menneskelige hjernen behandler signaler fra våre sanseorganer – fra hud, øye og øre. Hun har også gitt oss ny forståelse av hvordan muskler styres og kontrolleres av hjernen, sier Ole Petter Ottersen, leder for stiftelsens fagråd, professor i medisin og rektor ved Karolinska Institutet.

– Magnetencefalografien er helt ufarlig for pasientene og kan med en høy detaljrikdom gi innsikt i hjernens funksjon, både når det gjelder tid og anatomi, sier Ottersen.

Halv million hver til undervisere
Olav Thon Stiftelsen annonserte også fem nasjonale priser for fremragende undervisning, som gikk til to professorer ved Universitetet i Bergen og tre ved Universitetet i Oslo;

1. Professor Karl Inne Ugland, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo
2. Professor Atle Rotevatn, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen
3. Professor Morten Hjorth-Jensen, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
4. Professor Helge Drange, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
5. Professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Vinnerne får 500 000 kroner hver.

I tillegg støtter stiftelsen tre nordiske forskningssamarbeid i medisin med 10 millioner kroner hver.

1. Utvikling av antibiotika resistens i bakteriell biofilm

Ansvarlig: Professor Dan I. Andersson, Universitetet i Uppsala, Sverige.
Partnere: Professor Hanne Ingmer, Universitetet i København, Danmark, professor Pål Jarle Johnsen, Universitetet i Tromsø, Norge.

2. Oppdagelse av nye terapeutiske mål og legemidler for å bekjempe AMR-tuberkulose: karakterisering ved hjelp av proteomikk og legemiddelscreening av makrofager infisert med mykobakterier

Ansvarlig: Professor Trude Helene Flo, NTNU, Norge.
Partnere: Ass. Professor Maria Lerm, Universitetet i Linköping, Sverige.

3. Født i antibiotikaens tusmørke: bekjempelse av antimikrobiell resistens hos premature barn.

Ansvarlig: Professor Fernanda Petersen, Universitetet i Oslo, Norge.
Partnere: Professor Gorm Greisen, Universitetet i København, Danmark, professor Anders Håkansson, Universitetet i Lund, Sverige.

Færre dyreforsøk

I løpet av fire år er det delt ut over 22 millioner kroner til studentforskning. I år får tre nasjonale studentrelaterte forskningsprosjekter til sammen 4,4 millioner kroner over tre år.

1. Førsteamanuensis Marcos Danny Caballero, Fysisk institutt, Professor Anders Malthe-Sørenssen, Fysisk institutt, kontorsjef Sunniva Rose, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo for prosjektet “Student-drevet forskning for bedre realfagsutdanning”.

Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.

2. Professor Hilde Eide og professor II Anne Moen, Høyskolen i Sørøst-Norge for prosjektet Klinisk vurderingskompetanse – overføring av naturvitenskap til sykepleierens praksis.

Prosjektet gis NOK 1,5 millioner over 3 år.

3. Førsteamanuensis Steven Ray H. Wilson, Kjemisk institutt, professor Stefan Krauss, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo for prosjektet “Organ på chip” koblet til massespektrometri: Et effektivt verktøy for å utvikle og teste legemidler.

Prosjektet gis NOK 1,4 millioner over 3 år.

I følge Wilson er det i dag begrensninger for hvordan vi kan teste om en ny medisin vil fungere, før det testes på mennesker.

– Det er vanlig å først teste medisiner på celler som er dyrket på laboratoriet, eller på dyr. Dette er ofte ikke representativt for hvordan medisiner vil fungere på mennesker. Derfor vil vi dyrke kunstige organer, og utføre forsøk på disse under meget kontrollerte betingelser, sier Wilson, som er veileder for masterstudenten Stian Kogler (24) i prosjektet.

Målet med prosjekter er å effektivt forutsi om et legemiddel kan ha gode eller dårlige effekter. Det kan redusere antall forsøk med dyr og mennesker.

– Det vil også vil gi en mer systematisk og virkelighetsnær måte å teste nye medisiner på. Det vil på sikt gi oss muligheten til å styrke måten å “skreddersy” medisiner for enkeltpersoner, sier Wilson.