Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Alexander Osterwalder: 7 spørsmål du MÅ stille deg

Forretningsmodell-ekspert Alexander Osterwalder, mener man ikke vil overleve særlig lenge som selskap dersom man kun konkurrerer på grunnlag av pris og produkt. En forretningsmodell som differensierer selskapet ditt fra andre, er også essensielt hvis man skal klare å heve seg i dagens konkurranseutsatt marked. Hvor solid er businessmodellen i selskapet du jobber i?

Alexander Osterwalder, kanskje mest kjent som mannen bak business-kartleggingmodellen Canvas, var nylig på Norges besøk for å dele sin kunnskap under Nordic Business Forum om hvordan man kan og bør konkurrere – nemlig ikke bare på pris og produkt, men også på forretningsmodeller.

Business Model Canvas, ofte bare kalt Osterwalder-modellen, består av 9 byggeklosser. De hjelper deg å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviter, partnere og kostnader.

– Disrupsjon er virkelig og hvis du tror du ikke kommer til å bli utkonkurrert av helt nye businessmodeller, tar du feil. Som konsulent har jeg jobbet med mange forskjellige selskaper og jeg har fortatt ikke funnet et selskap som er beskyttet fra konkurranse utenfra. Det er derfor det er så viktig å innovere seg, også i gode tider.

For å lykkes, må man operere med det Osterwalder kaller for to forskjellige operativsystemer.

–Den ene deler går ut på å forbedre nåværende forretningsmodeller, altså gjøre bedre det du allerede gjør. Den andre delen går ut på å skape helt nye businessmodeller.

– Når man innoverer, er ikke det å feile bare en mulighet. Du vil feile. I Silicon Valley lykkes i gjennomsnitt bare fire av 100 startups. Det vil si at dersom du som selskap har 100 nye idéer, så er oddsen for at du feiler på 96 av dem stor.  Det er derfor viktig å ha en portefølje av nye foretningsmodeller dersom man skal overleve og ikke være redd for å teste de ut. Amazon er det eneste selskapet jeg kommer på som virkelig har knekt koden.

hvordan evaluerer du hvor solid din egen businessmodell er?

I følge Osterwalder burde du stille deg disse syv spørsmålene:

  1.  Hvordan ”låser” du kundene dine? Hvor mye vil det koste  kundene dine å bytte produkt eller tjeneste?
  2. Fører salgene dine automatisk til mersalg?
  3. Må du bruke penger før du tjener dem inn?
  4. Hvordan ser kostnadsstrukturen din ut? Er den høyere eller lavere en konkurrentenes?
  5. Er det du eller eksterne parter som står for kostnadene?
  6. Hvor lett er det å ekspandere selskapet ditt og hvor mye vil det koste deg?
  7. Hvor beskyttet er forretningsmodellen din totalt sett sammenliknet med konkurrentene dine?

Ser du på likheten mellom selskapene som lykkes i dag, finner man fort ut at de aller fleste har en solid businessmodell. Ingen modeller vil dog score høyt på alle punktene, men de fleste vil utmerke seg innenfor sine områder. Apple scorer for eksempel høyt på mersalg i form av at de har bygget økosystemet Itunes som gjør det mulig for dem å selge produkter som apper, musikk, lydbøker som kun passer til Apples produkter. Facebook og Ikea scorer på den andre siden høyt på det at de får kundene sine til å bygge møblene de kjøper på Ikea og innholdet Facebook genererer på siden sin gratis.

– Å stille deg disse syv spørsmålene og finne ut hvilke områder  din egen forretningsmodell kan utmerke seg på, vil øke konkurransefortrinnet ditt på lang sikt. Det er i dag ikke lenger et spørsmål om selskapet ditt vil bli “disruptert”, du vil bli “disruptert” før eller siden. Så dersom du kun konkurrerer på grunnlag av pris og produkt, vel, da ønsker jeg deg lykke til!

Stein Terje Dahl er ny toppsjef i Siva

Foto @ Siva
Stein Terje Dahl (62) erstatter Espen Susegg, og har takket ja til jobben som konstituert administrerende direktør i Siva, selskapet for industrivekst. Han starter i stillingen umiddelbart.
Styret på begynte arbeidet med å rekruttere ny administrerende direktør etter at Espen Susegg trakk seg fra stillingen 3. januar i år.

Dahl er en erfaren leder som har hatt ansvar for flere nybrottsprosjekter og omstillinger. Dahl var bl.a. administrerende direktør og styremedlem i oppstartselskapet FlyViking, driftsdirektør i Widerøe og prosjektleder for ny hovedflyplass for SAS.

– Stein Terje Dahl har gjennom mange år bevist at han er en leder med stor gjennomslagskraft. Han oppnår gode resultater og har erfaring fra flere større utviklingsprosesser, sier Sivas styreleder Elisabeth Maråk Støle i en pressemelding.

I 2018 har regjeringen økt Sivas budsjetter med 115 millioner, som skal brukes til å forsterke satsingen på næringshager, inkubatorer og Norsk katapult.

– Vi går inn i året med økt tillit og flere nye satsinger, blant annet knyttet til regional utvikling. Jeg gleder meg til å bidra til at vi leverer godt på samfunnsoppdraget vårt i denne spennende tiden, sier  Stein Terje Dahl.

Ukens lederkommentar: Om studieturer, teknologimekkaer og Norge fra utsiden

Ukens lederkommentar er forfattet på en bar i San Francisco, og bærer nok preg av å se Norge litt fra utsiden. Det betyr at store snømengder, trafikk-kaos og regjernings-ommøblering som dere hjemme har måttet bale med, har måttet sloss om oppmerksomheten med globale utfordringer som opptar verdens ledende teknologimekka. Det er selvsagt tilnærmet flaut å innrømme det, men selv hvem som sjekker inn og ut av kjendisfarmen går oss hus forbi.

Vi er i denne sammenheng 25 norske innovasjonsledere som i regi av Open Innovation lab of Norway, har invitert på en studietur der både Stanford, Apple, Amazon, University of California, Berkeley og en rekke andre aktører har bydd på kunnskap og inntrykk.  Kort oppsummert må vi innrømme at amerikanerens vilje til å dele imponerer oss, vi har møtt åpne dører og stor vilje til å dele hos alle. Her har vi i Norge noe å lære – Pay it forward kulturen er verdt å kopiere!

Apples nye hovedkvarter, som fortsatt ikke er helt er ferdig, har passert fem milliarder dollar, men når bankkontoen har passert 100 er jo slike beløp nesten som lommerusk å regne. Inntrykket vi sitter igjen med er at i Apple er design alfa og omega, og til og med besøkssenterets trapper var formet som en Iphone. Gjennomført!

Deloittes Center for the edge var også en styrkedemonstrasjon for verdens ledende konsulentselskap, og nok en gang deler man villig av informasjon det må ha kostet millioner å hente inn. Sjekk for eksempel ut rapporten Fast50 Norge som rangerer de raskest voksende teknologi-, media-, telekom- og bioteknologiselskapene i Norge i 2017.

Likevel var det nok Amazon og akselarator-økosystemene rundt Stanford, Berkeley og The Vault i downtown San francisco som imponerte mest, – ingen tvil om at Innovasjon Norges Nord Amerika-sjef, Gro Eirin Dyrnes har rett når hun i sin presentasjon pekte på at Silicon Valley er mer et mindset enn kun et fysisk avgrenset område.

Les også: Er du gründer på jakt etter kapital? – Ikke dra til Silicon Valley!

Samtidig som vi imponeres av nye teknologiske gjennombrudd som modulær TV-teknologi, AI roboter som slår oss i bordtennis og lærer barna våre spansk og høyttalere som bestiller sydenturen for oss, står det stadig klarere at det handler om mennesker og hva vi som kunder er interessert i å utforske.

La oss avslutte med å fremheve at Norge på mange områder har kommet lengre enn USA, ikke minst når det gjelder digital modenhet, noe Rune Bjerke også pekte på denne uka.

Happy Friday!

Stanford-test: Alibaba-AI overgår mennesker i leseforståelse

Kunstig intelligens har allerede danket ut mennesker i spill som sjakk og Go. Nå kommer datamaskinene også seirende ut når det gjelder grunnleggende leseforståelse.

Det var under en test i regi av Stanford University at kunstig intelligens-programmer fra Alibaba og Microsoft utkonkurrerte et menneske i leseforståelse. Programmet fra Alibaba scoret 82.44 prosent mot de menneskelige deltagernes 82.304 – og ble dermed den første kunstige intelligensen til å klare denne bragden. Det er Bloomberg som melder dette.

Microsofts program klarte 82.650 prosent på den samme testen, men var ferdig cirka et døgn etter Alibaba.

– AI og menneske sammen gir best uttelling

Testen, Stanford Question Answering Dataset, eller SQuAD, gikk ut på å stille deltakerne over 100 000 konkrete spørsmål fra mer enn fem hundre Wikipedia-artikler. Den er designet for å finne ut om kunstig intelligens kan prosessere store mengder informasjon, forstå innholdet, og deretter gi presise svar.

– Denne typen tester er definitivt nyttige målepunkter for å finne ut hvor langt vi har kommet på AI-reisen. Skjønt den virkelige uttellingen ved AI får vi når den brukes i harmoni med mennesker, sa Microsoft talsmann Andrew Pickup til CNN.

Lar AI lese pasientjournaler

En norsk startup som er på ballen i forhold til denne teknologien er Anzyz Technologies, som InnoMag skrev om i oktober. De har utviklet en selvlærende språkalgoritme som de tar i bruk for å effektivt lese gjennom pasientjournaler.

Les også: Gründerboom i helsenorge: Denne startupen vil revolusjonere akutthjelp med dronenettverk

– I snitt har en pasient på et sykehus 170 til 180 sider som sin pasientjournal. En lege som skal foreta en hurtigoperasjon har ikke sjans til å lese gjennom hele denne journalen og gjøre en vurdering som er så korrekt som hvis du bruker kunstig intelligens, sa daglig leder i Anzyz Svein Olaf Olsen den gangen.

Mange bruksområder

Alibabas sjefs-data scientist Luo Si fortalte Bloomberg at det bare er et tidsspørsmål før teknologien tas i bruk opp mot selskapets kunder.

– Den underliggende teknologien kan gradvis tas i bruk på flere ulike bruksområder, som kundeservice, guider og online-respons til medisinske spørsmål fra pasienter. Dermed minsker behovet for menneskelig input på upresedentert vis.

William og Kate skal møte norske gründere

Photo: Flickr/All smiles

Det norske oppstartmiljøet er i sterk vekst og utmerker seg globalt. Et møte med  noen av Norges fremste oppstartsbedrifter står derfor høyt på agendaen når Prins William og Hertuginne Kate av Cambridge tar turen til Norge i februar. 

Kronprinsesse Mette-Marit og Kronprins Haakon kommer også til å være til stede når  Prins William og Hertuginne Kate skal besøke gründermiljøet MESH 1. februar.

– Det norske oppstartmiljøet er i sterk utvikling, og det er en betydelig økning av norske vekstselskaper som utmerker seg internasjonalt. Vi er veldig glad for at besøket på MESH er en del av programmet, sier direktør for gründer og oppstartbedrifter i Innovasjon Norge, Pål T. Næss i en pressemelding.

– Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere, og det største økosystemet for vekstselskaper i Europa. Det gjør det også til et viktig marked for norske gründere. Dette arrangementet vil på en unik måte bidra til at flere spennende norske oppstartsselskaper får vist seg frem i Storbritannia, sier han.

En betydelig startup-aktør

Norge har hatt den største økningen i antall vekstselskaper sammenlignet med samtlige EU-land i 2016. Økningen på 40% er nesten det dobbelte av vekstraten til andre europeiske land. Den siste rapporten fra Startup Europe Monitor slår fast at Norge har gått fra å ha et oppstartmiljø med potensial, til å bli en betydelig aktør med et økende antall vekstselskaper på nivå med våre nordiske naboer.

– Norge har nå fått et helt lag av internasjonale vekstselskaper. Det har vært en avgjørende faktor for Oslo- og Norges suksess, fordi sannsynligheten for å lykkes på høyt nivå øker når ressurssterke personer med oppstart- og veksterfaring forblir i økosystemet. Det har skapt en ny dynamikk, sier gründer av innovasjonshuset MESH, Anders Mjåset.

Anders Mjåset startet MESH som det første innovasjonshuset for gründere i Norge i 2012. I dag driver MESH 12.000 m2 i Norge og Danmark, og deres 1000 medlemmer kommer fra et bredt spekter av selskaper. Vekstselskaper som Kahoot og Douchebags, samt internasjonale aktører som Spotify og Snapchat har sine kontorer der.

– Megatrenden digitalisering, oljekrisen og mengden oppstartsbedrifter på et internasjonalt nivå med høy vekst har vært avgjørende for utviklingen. I Norge har vi nå et økosystem med de muligheter og aktører som skal til for å styrke gode oppstartsbedrifter bredt, og med kraft, sier Mjåset.

ChatBot – lønnsom digital assistent, eller støykilde og irritasjonsmoment?

Flere anerkjente røster har vurdert 2017 og de neste par årene som ”Chatbotens år”. Men dersom du vurderer å ta i bruk ChatBot i din bedrift, finnes det noen  fallgruver du burde styre unna.

(Skrevet av: Vidar Degrum, Henrik Eikeland, Oscar Örtendahl og Runar Slettvoll)

Den kjente rådgivende aktøren Gartner Group, vurderer teknologier etter modenhetsgrad. En av deres teorier anser at teknologi beveger seg gjennom fem faser. Fascinasjon for (ny) teknologi forårsaker en overoptimisme med tanke på hva teknologien skal løse, deretter følger en fase med en tilsvarende pessimisme eller undervurdering av samme teknologi. Siste fase gir oss endelig et realistisk syn på hva teknologien egner seg for, og hvilke fordeler vi kan høste ved implementering.

ChatBot som teknologi, befinner seg fortsatt i en tidligfase.  Med andre ord kan altså oppstemthet og optimisme følgelig gi en overdreven tro på hva ChatBot teknologi faktisk er i stand til å hjelpe oss med.Flere anerkjente røster har likevel vurdert 2017 og de par neste år som «Chatbotens år, inkludert Chris Skinner, Business Intelligence Insider, Forbes, VentureBeat og Forrester for å nevne noen.

Men hva er egentlig en ChatBot?

I korte trekk er en Chatbot «Teknologi som forstår tale eller tekst, og tilsvarende vil respondere til en bruker med tale eller tekst». Interaksjonen med teknologien foregår altså via tekst/tale i stedet for via pek og klikk på en PC eller via fingeren på en smarttelefon. Interaksjonen vil imidlertid fortsatt inneholde knapper og annen tradisjonell navigasjon i tillegg til tekst/tale.

Fordelene med Chatbots

Chatbot i kundesupport kan være et ledd i tjenesteutvikling som gir både reduserte kostnader (slankere organisasjon, mindre churn) og økt inntjening (økt kundetilfredshet, kryss/oppsalg etc.)

Basert på funn i det amerikanske markedet, er det tre årsaker til at ChatBot kan fylle et behov på en raskere/billigere måte enn det å bemanne opp med flere årsverk i organisasjonen.

  • Halvparten av kundene ønsker at en virksomhet er tilgjengelig 24/7
  • Halvparten av kundene foretrekker kommunikasjon via chat i stedet for epost
  • Halvparten av kundene foretrekker kommunikasjon via chat i stedet for telefon

Som for all annen teknologi som brukes i virksomheten, er et solid business case og påfølgende gevinstrealisering avhengig av hvilke oppgaver og under hvilke forutsetninger en ChatBot jobber under. Når årlig avkastning på ChatBot varierer mellom 30 og 500%, må vi derfor være bevisste på når og hvor en ChatBot passer best. ChatBot har sin styrke framfor apper og websider på den måten at de er «beleilige», og kan gi oss informasjon der og da når vi er i en bestemt setting, uten at vi behøver å skaffe oss informasjonen på en annen webside, ringe noen, osv. Med andre ord kan altså ChatBots gi kunder en mer «friksjonsløs» dialog hvor vi slipper å forholde oss til at websiden er treg å laste inn, har forvirrende layout eller overøser oss med irrelevant informasjon.

Mange ChatBots i dag er en måte å finne generiske svar på spørsmål brukeren måtte ha. Skal svarene inneholde informasjon spesifikt til brukeren, for eksempel saldo på brukerens bankkonto eller gjenværende feriedager hos arbeidsgiver, øker kompleksiteten ikke bare teknisk, men i mange tilfeller også med tanke på behandling av personsensitive data.  

Her er noen stalltips for hva som utgjør en god Bot:

  • At Boten tilbyr et godt verdiforslag gjennom innsikt og opplevd nytte i responsen innenfor valgt(e) tema. Forsøker du å få Boten til å svare godt innenfor alle mulige temaer og på alle spørsmålsvariasjoner innenfor et tema; vel, da har du lagt lista for høyt! Husk, selv om Chatbotens forståelse av fri tekst (grammatikk og syntaks) blir mer og mer avansert, er fortsatt Chatboten i sitt ess når den håndterer enkle, standardiserte og repeterende spørsmål.
  • Gjør det til enhver tid tydelig for brukeren at det er en datamaskin vedkommende kommuniserer med, og styr videre forventninger gjennom enkel informasjon om hva brukeren kan forvente å få hjelp til.
  • Tilby brukeren gjennom hele samtalen mulighet til å bytte fra kommunikasjon med Chatboten til en person som håndterer forespørselen i stedet
  • Sørg for at menyer og knapper er tilgjengelig gjennom samtalen for å sikre at bruker holder seg til et emne av gangen…, og husk, et bilde kan si mer enn 1000 ord…
  • Tekst (informasjon, alternativer) som gis av Boten bør være kort, klar og konsistent.
  • Boten bør gis et visst personalisert preg, gjerne en avatar med et ansikt. Språket bør være muntlig («dagligtale»), profesjonelt og høflig. (Tross alt, så blir en Bot i kundeservice virksomhetens ansikt utad mot kundene, ikke sant?)
  • Brukeren bør gjennom hele Bot-samtalen ha mulighet til å reversere siste handling («Angre»), eller starte på nytt («Kansellér»)

Fremtidens ChatBot

Vi kan lett forestille oss at språkforståelsen vil øke i årene som kommer, og at en Chatbot følgelig vil forstå bedre og bedre dagligtale. En mer avansert språkforståelse gjør også at Boten vil kunne fange opp om brukerens språk er positivt eller negativt ladet. Men, for at en Bot skal oppleves som nyttig og relevant av brukeren, så holder det ikke bare at Boten forstår spørsmålet/forespørselen. Boten må også være i stand til å levere et relevant svar til brukeren, og over tid levere svarene med høyere og høyere kvalitet (Med andre ord, en Bot trenger kompetanseutvikling akkurat som en vanlig arbeidstaker!). Her kommer konseptet med maskinlæring inn. Et menneske gir Boten trening i å plukke ut riktig svar på et spørsmål. Et voksende antall spørsmål over tid gir Boten derfor bedre og bedre svar til brukeren på et økende antall emner. Så er det selvfølgelig også slik at straks en Chatbot forstår spørsmålet, så kan den også utføre handlinger, og ikke lenger bare svare med tekst!

Regjeringserklæringen: Etterlyser egen innovasjons- og gründerminister

Foto: Rolf Øhman/Aftenposten

– Vi vil at Norge skal bli nummer en verden på å drive business og innovasjon. Da er det på tide å ha en statsråd som utelukkende fokuserer på gründerskap og fremtidens arbeidsplasser, sier administrerende direktør for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen.

Innovasjon, gründerskap og politiske virkemidler og incentiver rundt teknologisk utvikling står høyt oppe på agendaen i flere land, og til eksempel Estland etablerte en egen gründer- og teknologiminister for allerede to år siden. Det tror Bedriftsforbundet lønner seg.

– Vårt inntrykk er at med dagens statsrådstruktur går mye av tiden for næringsministeren til å drive eierstyring og være i politiske debatter for symbolsaker som eierstyrering av statseide selskap. Bedriftsforbundet ønsker vesentlig mer fokus på det de minste bedriftene og gründere sliter med. Byråkrati, mangel på kreditt, mangel på investorer, mangelfull rettsikkerhet og urimelige høye avgifter er noe av det våre medlemmer er opptatt av, sier Thommessen i en pressemelding.

Bedriftsforbundet gleder seg dog over at flere av deres kampsaker ligger i regjeringens nye plattform; blant annet øke bunnfradraget i formueskatten, reduksjon /tak på eiendomsskatt, signalet om sykelønn og det å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i offentlige anbud.

– Dette er en god plattform for de små og mellomstore bedriftene. Vi i Bedriftsforbundet tar gjerne rollen som rådgivere og vaktbikkjer når flere av disse tiltakene skal utformes.

– Vi ser frem til regjeringens videre arbeid for de virkelige verdiskaperne i landet; nemlig de små- og mellomstore bedriftene. Forrige uke sendte Bedriftsforbundet ut «10 hovedkrav til den nye regjeringen». De fleste av disse er å finne i den nye regjeringsplattformen, og Bedriftsforbundet er spente på hvordan regjeringen vil følge opp dette konkret fremover, avslutter Thommessen.

Ukens gründercase: Vil gjøre bryllupsplanlegging stressfritt med digital hjelper

Heidi Huse Myrmo elsker planlegging, koordinering og system, og har bakgrunn fra prosjektledelse. Likevel fikk hun kjenne på høyt stressnivå og tidsklemme da hun skulle planlegge sitt eget bryllup. Etter å ha endt opp tomhendt etter å ha søkt etter en digital bryllupsplanlegger, fant hun ut at det var et behov der ute som ikke var dekket.

Dermed startet hun selskapet Allva AS, der hun og mannen Halvar er hovedaksjonærer. Heidi jobber med selskapet på heltid, mens Halvar bistår noe i fritiden.

Målsetningen er å utvikle planleggingsverktøy som kan gjøre arrangering av store begivenheter som bryllup, barnedåp og trettiårslag enklere for privatpersoner. Verktøyet veileder deg gjennom hele planleggingen, og serverer deg relevante råd og leverandører underveis. Allva er også navnet på det Innobørs-registrerte selskapets digitale og intelligente planleggingsassistent. Hun gir deg råd underveis, og svarer på spørsmål du måtte ha i forbindelse med planleggingen.

– Vi lover kundene senkede skuldre gjennom bryllupsplanleggingen og bryllupsdagen. En smidig og stressfri planleggingsperiode, hvor du har fått hjelp underveis. Man sparer tid på research, og vil i tillegg til enhver tid ha full kontroll på sitt bryllup. Dermed kan man nyte bryllupsdagen, med anbefalte leverandører som leverer unik kvalitet og service, sier Myrmo.

Tar i bruk AI

Først ute av hjelpemidlene er Bryllupshjelperen, og første fase av denne ble lansert den 21. desember.

– Bryllupshjelperen profilerer kun kvalitetsleverandører, med en modell som kan utfordre de store aktørene i nåværende bryllupsbransje. Digitalisering, brukervennlighet, AI, fokus på kvalitetsleverandører, brukerstyrt utvikling og brudepar i fokus, gjør at Bryllupshjelperen vil disruptere det eksisterende markedet, sier Myrmo.

Å ta i bruk nye teknologiske løsninger og kunstig intelligens gjør selskapet mer attraktivt for investorer, tror Myrmo. På Innobørs søker de etter investeringer på to millioner kroner for Bryllupshjelperen.

– Investorer kan få bli med på en reise med et selskap som ikke bare har stort potensiale i Norge, men også i resten av verden. I et marked som er enormt. Det er muligheter for skalering uten de store utgiftspostene, i og med at det er software. Med AI og etterhvert mengder av verdifull data, er dette et prosjekt med lav risiko, og store muligheter for stor gevinst.

Har tro på pangstart

Med seg på laget i utviklingen av verktøyet har de digitalbyrået Techweb.

– Vår hovedsamarbeidspartner er per dags dato Techweb, som utvikler planleggingsverktøyet, og drifter nettsiden. Allva AS eier rettighetene. Vi ønsker å fortsette å bruke Techweb da de har stor tro på prosjektet, er dyktige på Saas, forstår mine ideer og mitt design, er eftektive og gode på pris.

Tilbakemeldingene fra kundene har så langt vært gode. Myrmo forteller at de etter lanseringen den 21. desember allerede har fått mange registrerte brukere. Og i følge henne er det ingen grunn til at pågangen skal bli noe mindre frem mot sommeren

– Fokus i nærmeste fremtid er finansiering for å fortsette utvikling av planleggingsverktøy, markedsføring i form av messer og digital tilstedeværelse, og fokus på brukerdata for å bestemme veien videre. I tillegg til å finne flere kvalitetsleverandører. Bryllupsmarkedet er hetest fra nå og frem til sommeren, så dette blir en pangstart, avslutter hun.

Kongsberg med på laget når europeisk rakett skal utkonkurrere Musk

Ariane 6 er navnet på raketten som skal ta opp kampen mot Elon Musks Space X og deres Falcon 9. Kongsberg Gruppen er et av selskapene som skal levere komponenter til raketten.

Elon Musk-startupen SpaceX har langt på vei revolusjonert kommersiell romfart med sin Falcon 9, der deler av raketten kan gjenbrukes. Nå jobber Frankrike og Tyskland sammen om å utvikle sin egen gjenbruksrakett, som får navnet Castillo. Det er E24 som melder dette.

Castillo blir en liten rakett, og vil bare kunne romme rundt 50 kilo nyttelast – langt mindre enn dagens europeiske løsning, engangsraketten Ariane 5. Derfor er også enda en ny modell, Ariane 6, under utvikling.

– Brukt ti år på å komme i posisjon

Kongsberg Gruppen har fått kontrakt på å levere komponenter til feste- og separasjonsmekanismer og avionikk til den nye Ariane-raketten.

– Vi har blant annet utviklet en ny teknologi for å skyte av boosterne som bruker lasere og fibre istedenfor sprenglunter og dermed bidrar til økt nyttelast og sikkerhet. Vi har brukt rundt ti år på å komme i posisjon med den teknologien, sier Christian Hauglie-Hanssen, divisjonsdirektør for Kongsberg Space & Surveillance, til E24.

– Ariane 6 blir fremtidens arbeidshest for å få tyngre kommersielle satellitter opp i bane i konkurranse med blant annet Falcon 9. Vi har full tro på raketten!

Jobbes med gjenbruksmotor

Selskapet har også gjennom mange år levert komponenter til Ariane 5, som har vært en gullgruve for eierne. Det europeiske multinasjonale selskapet Arianespace, hvor Kongsberg Gruppen er blant aksjonærene, hadde i 2017 ordrer for ti milliarder kroner. 2018 ser ut til å bli et rekordår, med 14 oppskytninger.

Begge de nye rakettypene forventes klare i 2020, noe som kan virke litt sent med tanke på at Falcon 9 allerede er i bruk. Å være sent ute kan likevel ha sine fordeler, da man får muligheten til å inkorporere teknologiske nyvinninger. Blant annet kan de ta i bruk mer moderne motorer, der hydrogen og metan benyttes i steden for parafin. Det jobbes også med å få med en gjenbrukbar motor ved navn Promotheus, som nå er under utvikling.

– Kongsberg var involvert i Vulcain-motoren som brukes i Ariane 5, men ikke på Promotheus. Jeg vet at det blir en mye større motor og at de eksperimenterer med 3D-printing for å kutte kostnader, sier Hauglie-Hanssen.

Risikabel gjenbruksmodell

Han forteller at Musk og SpaceX har presset ned prisen på satelittoppskytninger, takket være økonomisk hjelp og oppdrag fra amerikanske myndigheter. Samtidig har gjenbruksmodellen også hatt en bakside:

– SpaceX har hatt god regularitet, men også flere feilslåtte oppdrag enn Arianespace. Noen satellittoperatører har derfor rømt fra Falcon 9 og booket på Ariane 5 istedenfor. Elon Musk tåler ikke for mange feil, og det vet han godt.

Ukens lederkommentar: Om ukens snakkis, selvskading og selvfølgeligheter

Aiman Shaqura under årets NHO-konferanse

Ukens store ”snakkis” for oss endringsagenter var selvsagt NHOs årskonferanse, som tradisjonen tro setter viktige tema på dagsorden og samler ledere fra nær og fjern. Det ble en studie i pent innpakkede selvfølgeligheter, alle talerne var skjønt enige om det meste, – og det var kanskje ikke så rart. Det er vanskelig å gå på scenen og skulle hevde at arbeid ikke gir verdi, at kompetanse ikke spiller noen rolle og at mangfold er uinteressant.

Det var for undertegnede Petter Stordalen, samt Javad Mushtaq og Aiman Shaqura, to av våre nye landsmenn, som imponerte mest med sine innlegg om verdien av mangfold. Med entusiasme, pågangsmot og en solid porsjon fandenivoldskhet viste de salen et engasjement som smittet. Et blikk rundt i salen viste med all mulig tydelighet at Norge har en vei å gå, – det var ikke mye mangfold å spore blant de vel 1300 lederne som stort sett så ut som de var støpt i samme form.

En virksomhet som dog virkelig har mangfold og viktige mål i fokus, er denne ukens gründercase, Pangeea som ønsker å utdanne BÅDE gründere og investorer for å oppnå målet om å gi afrikanske gründertalenter tilgang til nettverk og kapital.

Les også: Aiman Shaqura starter Norges første “inklubator” for flyktninger

Selv om det Hvite hus og klodens mest stabile geni (ifølge ham selv) tok imot Erna, er nok ukens andre store nyhet for de fleste av oss at Trond Giske innså at løpet var kjørt, og med det er et kapittel i Arbeiderpartiet, som DN kalte en studie i sakte selvskading, foreløpig avsluttet. Det gjelder vel også sjefen selv som denne uka kastet inn håndkle etter mange år, – la oss håpe at det ikke er vinterens uheldige uttalelser om IQ-test og kakespising som blir stående igjen.

Vi i Innomag vil denne uken sende vår innovasjonsblomst  til alle de endringsagentene som i praksis leverer det mangfoldet som politikerne og toppene ønsker seg, representert ved Stordalen, Javad Mushtaq Aiman Shaqura – Norge er i endring og det skapes mye bra landet rundt!

Ny rapport: Hele 40 000 norske jobber forsvinner i året grunnet automatisering

En ny undersøkelse viser at rundt 40 000 norske jobber forsvinner i året grunnet automatisering. Samtidig viser prognosene at Norge slipper adskillig billigere unna enn mange andre land.

Det viser en studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet på vegne av NHO. Under NHOs årskonferansen la Fölster frem sin analysere om digitaliseringens påvirkning på jobbmarkedet i Norge.

Ifølge rapporten har Norge mistet mellom 7-9 % jobber i tidsperioden 2009-2014 som følge av automatiseringen, noe som utgjør mellom 166 000-200 000 jobber totalt. Fortsetter denne utviklingen vil 1 av 3 jobber være automatisert innen 20 år, mener han.

– I Sverige er tallene enda høyere. Så det ser ut som det er lettere å erstatte en svenske med en robot enn en nordmann, om det er noen trøst, sa Fölster.

Digitaliseringen skaper dog også nye jobber. Tallene viser at det i samme tidsperiode ble  skapt 1,2 %, altså ca. 30 000 nye jobber i samme tidsperiode grunnet ny teknologi. I tillegg ble det skapt rundt 46 000 nye jobber innen visse sektorer, deriblant innen kategorien personlige tjenester som følger at nordmenns inntekter fortsetter å øke.

Til tross for at nye jobber har dukket opp, spår rapporten at antall nye jobber i fremtiden vil være på samme prosentnivå som befolkningsveksten, noe som utgjør omkring 0,8 prosent.

– Dersom antall jobber fortsetter å forsvinne som følge av ny teknologi, vil vi altså oppleve et stort sprik mellom veksten av antall nye jobber og befolkningsvekst, forklarte han.

Nye reformer?

Rapporten peker alikevel på at det kun er land som har feilet å møte automatiseringen med nye typer reformer, som har mislykkes med å skape nok antall jobber til sine innbyggere.

– Tyskland, for eksempel, ble jo betraktet som Europas syke mann på 90-tallet, men ved hjelp av nye reformer har de lykkes med sysselsettingen. Land som Frankrike og Italia har på sin side ikke gjennomført de nødvendige reformene for å lykkes å tilpasse jobbmarkedet i takt med digitaliseringen.

Så hva slags reformer mener Fölster kan være aktuelt for Norge?

– Dere trenger kanskje en utdanningsreform. Dere legger mye penger i utdanning men resultatene kan bli bedre, spesielt i realfag. Å investere i digitale lærere på arbeidsplassen og i skolen vil kunne være et bra tiltak.

– Videre kan jobbskatteavdrag, spesielt for arbeidstakere med lav inntekt, være noe å se mer på. Et 20-talls land, som for eksempel Østerrike, har også inkludert et sparende element i sine sosialforsikringer for å forsterke insentivene for å jobbe. Istedenfor å øke arbeidsledighetspengene, for eksempel, har man innført en regel om at arbeidsgivere betaler inn på en konto. Dersom man skulle bli arbeidsløs vil man da kunne bruke av disse pengene først.

– Sist, men ikke minst, klager OECD år etter år på at regelverket i Norge er for komplisert, noe som fører til mye administrative oppgaver. Dette skaper gode insentiver for å pushe viktigheten av smart digitalisering. Økt digital kompetansen vil også kunne føre til etableringen av nye digitale foretak noe som igjen kan føre til nye jobber.

Til tross for at prognosene ser dårlig ut dersom det ikke iverksettes nye tiltak for å tilpasse landet til det nye jobbmarkedet, virket ikke Fölster spesielt bekymret for Norge.

– Dette er ikke en ekstensiell krise ennå og jeg tror Norge vil klare å løse dette. Spør ikke hva digitaliseringen gjør med landets jobber, men hvordan dere på best mulig måte kan sørge for at Norge drar nytte av de jobbene digitaliseringen åpner opp for, avsluttet han.

Dette er de beste firmaene i Europa på å samarbeide med startups

SAP, Telefonica og Virgin var bedriftene som ble kåret til de mest startup-vennlige det siste året. 

Prisutdelingen som kårer hvilke europeiske firmaer som har gjort mest for å samarbeide med startups i 2016 er en del av Europakommisjonens Startup Europe Partnership-initiativ, og ble presentert under et event i Brussel.

Den portugisiske EU-kommisjonæren Carlos Moedas er klar i talen når det kommer til behovet for denne typen samarbeid:

– Vi er nødt til å maksimere potensialet i å knytte etablerte firmaer og oppstartbedrifter til hverandre rundt omkring i Europa, sier han, og fortsetter:

– Jo flere startups som kan få tilgang til uvurderlige ressurser og markedsinnsikt, jo mer kan de etablerte firmaene dra fordel av de spennende nye innovasjonene fra våre mest talentfulle innovatører. Det er et vinn-vinn-scenario, og det vi ønsker å oppnå med det Europeiske Innovasjonsrådet.

SAP, Telefonica og Virgin best

Det Europeiske Innovasjonsrådet lanserte for en tid siden en pilotfase, der innovative små og mellomstore bedrifter mottar økonomisk støtte, samt mentoring og coaching fra erfarne aktører.

SAP, Telefonica og Virgin var bedriftene som ble kåret til de mest startup-vennlige det siste året. I tillegg ble det offentliggjort en liste over tolv firmaer som har blitt tildelt tittelen «corporate startup stars», mens 24 har blitt anerkjent som «open innovation challengers». Disse to gruppene utgjør i følge arrangøren de beste eksemplene på open innovation i Europa.

– Ønsker å vise frem rollemodellene

Samtidig med prisutdelingen ble det offentliggjort en forskningsrapport der man har sett nærmere på hvilke tiltak som er tatt i bruk av de trettiseks selskapene i de to gruppene. Her går det blant annet frem at:

  • 52% av selskapene drifter sin egen akselerator, som i gjennomsnitt rommer nitten startups. 32% av bedriftene som ikke har sin egen akselerator deltar i akseleratorer som driftes av en tredjepart.
  • 87% gjennomførte anskaffelser fra startups eller scaleups i løpet av 2016, og samarbeidet kommersielt med gjennomsnittlig ti slike bedrifter hver.
  • 71% investerte aktivt i startups.
  • 84% hadde, per desember 2016, en dedikert open innovation-avdeling.

– Vi mener at organisasjonene som gjør dette bra bør anerkjennes som pionerer, og håper at de inspirerer andre til å følge i deres fotspor. SEP Europes Corporate Startup Stars søker å vise frem de beste eksemplene og rollemodellene for hvordan samarbeid mellom etablerte bedrifter og startups kan være gunstig for begge parter, sa Alberto Onetti, styreformann i medarrangør Mind the Bridge.

– To av tre nye jobber bør komme i privat sektor

På talerstolen under NHOs årskonferanse denne uka ble behovet for å skape nye jobber for å opprettholde vårt nåværende nivå av velferd gjentatt av flere av innleggsholderne. NHO-president Arvid Moss fremholdt også at det ikke er likegyldig hvor disse jobbene skapes – to av tre nye jobber bør komme i den lønnsomme private sektoren.

– Tallet to av tre må dere huske. Det bør være den nye handlingsregelen for Norge, sa Moss.

Under Arendalsuka i fjor hevdet BI-professor Torger Reve at oppstartbedrifter står for mesteparten av jobbene i privat sektor. Uttalelsen var basert på denne forskningsrapporten, som viser at to av tre nye arbeidsplasser i privat sektor mellom 2003 og 2014 ble skapt av nye bedrifter.

Skal man nå målsetningen fra perspektivmeldingen om en million nye jobber innen 2060, er samarbeid mellom nye og etablerte aktører et naturlig sted å satse, også her til lands.

Mark Zuckerbergs nyttårsforsett: Å “fikse” Facebook

Foto JD Lasica/Flickr.com

Etter et mildt sagt hardt år for Facebook, røpte grunnlegger Mark Zuckerberg nylig sitt nyttårsforsettet og planene han har for siden i året som kommer.

Facebook-grunnleggeren er kjent for å sette seg tøffe mål for det nye året. Tidligere mål har blant annet vært å lære seg mandarin, bygge og spesialdesigne sin egen assistent med kunstig intelligens, lese en bok annenhver uke, samt si hei til en ny person hver dag. Ambisiøse nok, tenker du kanskje, men disse er dog bare “peanuts” i forhold til oppgaven han nå har satt seg – nemlig å fikse problemene Facebook står overfor.

Det er ingen tvil om at siden har opplevd hard motvind det siste året. I begynnelsen av 2017 startet nemlig spekulasjonene om kanalen hadde bidratt til spredningen av såkalte falske nyheter i kjølvannet av at russiske aktører angivelig skal ha brukt plattformen til å påvirke det amerikanske valget.

Les også: Italia tar i bruk skolesystemet for å bekjempe falske nyheter

Zuckerberg beskrev først beskyldningen som “en gal idé”, men kom senere med en beklagelse for uttalelsen og lovet å iverksette tiltak for å bekjempe usanne nyheter. Som følger, har siden begynt å bruke eksterne faktasjekkere, varsle leserne om tvilsomme innlegg og la brukerne rapportere inn falske nyheter, men Facebook har dog fortsatt en lang vei å gå hvis den skal klare å løse problematikken –  noe gründeren nå ser ut til å erkjenne i større grad enn tidligere.

– Facebook har mange arbeidsoppgaver fremfor seg – alt fra å beskytte samfunnet vårt fra overgrep og hat, beskytte mot innblanding fra andre land eller å sørge for at tiden man bruker på Facebook faktisk er verdt det. Min utfordring til meg selv dette året vil være å fikse disse viktige problemene, skrev han nylig på sin Facebook-konto.

– Vi kommer ikke til å klare å forhindre alle feil og overgrep, men vi gjør for tiden altfor mange feil når det kommer til å få brukerne til å følge retningslinjene og forhindre misbruk av verktøyene våre. Jeg ser frem til å bringe grupper av eksperter sammen for å diskutere og hjelpe med å løse disse problemene.

Problemene med falske nyheter, overvåking og maktmisbruk, vil neppe kunne løses på ett år, men at Zuckerberg nå tydeligere enn noen gang erkjenner problemene samfunnet står overfor som følge av digitaliseringen, vil forhåpentligvis legge grunnlag for en utvikling som ligger nærmere Facebooks opprinnelige visjon – nemlig å desentralisere makten i samfunnet og ikke omvendt.

Statsministeren under NHO-konferansen: – Verdien av arbeid er velferd

Behovet for å øke kapasiteten til den norske arbeidsstyrken stod i sentrum da statsminister Erna Solberg talte på NHOs årskonferanse. – For å beholde velferdsmodellen vår kreves det at vi øker timeverket per innbygger i Norge med 13% frem mot 2060, sa hun blant annet.

Tittelen på årets konferanse er “Verdien av arbeid”, noe statsministeren mente var både en god tittel, og lett å svare på:

– Verdien av arbeid er velferd, for Norge og for den enkelte av oss. Arbeid er den beste måten hver enkelt av oss kan påvirke vår inntekt og vår velstand, sa hun. Arbeid gir også et sosialt fellesskap, og er rett og slett bra for hver enkelt av oss, sa hun.

Arbeid er også det som holder velferdssamfunnet i gang, og vår alles felles utfordring er at dagens velferdssamfunn ikke er bærekraftig over tid. I dag er vi litt over fire arbeidsføre personer her i landet for hver person over 67, men denne andelen kommer til å synke dramatisk i årene frem mot 2060, fortalte Solberg. Etter 2030 anslås det et inndekningsbehov på fem milliarder kroner i året.

– Hvis vi ikke gjør noe fremover vil årlige budsjettkonferanser dreie seg om å finne nye milliarder for å dekke demografiske kostnader, sa hun.

Indekning krever større timeverk

Samtidig påpekte hun at det er mulig å gjøre noe med denne utfordringen – fortrinnsvis gjennom å arbeide mer.

– Derfor sier jeg at verdien av arbeid er velferd.

For å møte det nevnte inndekningsbehovet kreves det i følge Solberg at vi øker timeverket per innbygger i Norge med 13% frem mot 2060.

– Et perspektiv å ta med i betraktning for de som snakker om seks timers arbeidsdag, sa hun.

Hun medga at en økning på tretten prosent kanskje ikke var realistisk, men mente at med en mer effektiv forvaltning kunne ti prosent være nok.

– Selv om mer arbeid er helt nødvendig fremover, er ikke det alene nok. Vi må også jobbe med produktivitetsveksten, særlig i offentlig sektor – et oppdrag til alle oss som har lederjobber, både i offentlig og privat sektor, sa Solberg.

– Kvinner en gullgruve

Hvor skal vi så hente inn disse ti prosentene? Solberg presenterte flere tall på tiltak som kunne øke det gjennomsnittlige timeverket, men det var ett som skilte seg ut:

– Hvis alle kvinner i Norge som i dag jobber deltid går over til heltid vil det være en gullgruve for landet. Dette vil øke timeverket for hver innbygger i Norge med 8%.

Andre tiltak som ble nevnt var å øke sysselsettingen blant innvandrere, og å få sykefraværet og uførenivået ned på svensk nivå.

Felles samfunnsansvar

Solberg avsluttet talen med en appell til salen, der hun understreket at næringslivet må ta ansvar for å skape de nødvendige jobbene ved å ta risiko, være kreative og offensive.

– Noen foreslår en handlingsregel for arbeid, og jeg er enig i at de aller fleste jobbene må komme i privat sektor. Vi skal sørge for gode rammebetingelser.

Hun understreket også vårt felles samfunnsansvar når det gjelder å gi en mulighet til de som har ramlet utenfor eller sliter med å komme seg inn i arbeidslivet:

– Det handler om hvilket samfunn vi ønsker at Norge skal være. Vi håper på et godt partnerskap med norsk næringsliv i denne dugnaden.

Ukens gründercase: Vil koble afrikanske gründertalenter med nettverk og kapital

Startupen Pangea Accelerator vil koble afrikanske gründere med kompetanse, nettverk og kapital. Parallelt med å utdanne startups og gjøre dem investorklare, ønsker de også å utdanne potensielle investorer i hvordan man investerer trygt i det afrikanske kontinentet.

Vi møtte tre av teammedlemmene bak Pangea Accelerator, og fikk et innblikk i hvordan de håper å oppnå dette. I mars kjører de i gang en pilot av akseleratorprogrammet sitt i Kenya, parallelt med en pilot av sitt Angel Investor-program her til lands.

– Mye av motivasjonen bak oppstarten av Pangea Accelerator er at vi ser på Afrika som et kontinent fullt av briljante ideer og dyktige gründer-talenter, som løser globale problemer og har ambisjoner om å forandre verden. Samtidig ser at disse gründerne mangler et miljø hvor de får tilgang til ikke bare kapital, men mentorer som kan hjelpe dem med å utvikle ideene og selskapene sine, forteller Dede Koesah, som er CEO i selskapet.

For øyeblikket bor det trettitre millioner afrikanere utenfor Afrika, mange av dem i USA og Europa. Hvert år mottar Afrika 160 milliarder dollar i pengeoverføringer fra afrikanere utenfor Afrika, i tillegg til flere milliarder i bistandsmidler. Hvis du ser på for eksempel Eritrea, så utgjør eritreere som bor i utlandet 34% av landets bruttonasjonalprodukt. Disse pengene brukes ikke til å utvikle gründer-talenter. Pangea ønsker å endre dette narrativet, og utdanne ikke bare forretningsengler, men også afrikanske diasporas (folk som bor utenfor hjemlandet).

– I steden for å plassere pengene i noe som ikke skaper verdi eller jobber, hvorfor ikke investere dem i lokale afrikanere som skaper arbeidsplasser, og bidra direkte til økonomisk utvikling? Dette ønsker vi å legge til rette for, forteller Chisom Udeze, som er ansvarlig for selskapets investortreningsprogram.

– Kenya et trygt valg

En viktig del av strategien for å oppnå dette er å gjøre startupene investorklare. De vil derfor gjennomføre et akseleratorprogram der utvalgte startups går gjennom en tre måneder lang prosess.

– Kenya har et veletablert landskap med fungerende økosystem når det kommer til utenlandske investeringer generelt, forteller Koesah, og fortsetter:

– Vi ønsker å teste konseptet vårt i et etablert landskap, og lære raskt og effektivt i trygge omgivelser, før vi skalerer til andre land. Men målet er å vokse videre og forbi bare Kenya, og til slutt dekke hele kontinentet.

Hun mener valget av Kenya også vil bidra til at potensielle investorer føler seg tryggere.

– Jeg tror mange norske investorer – og folk generelt – er ganske vant til Kenya, og Etiopia for eksempel. Dette er land de kjenner til, ettersom de er en del av norsk utviklingspolitikk, sier Koesah.

Hun forteller at det derfor er et naturlig og intuitivt sted å kjøre piloten, spesielt siden teamet har vært der og inngått partnerskap med anerkjente startup-huber.

Samarbeider med lokale huber

Teamet har hatt fokus på å jobbe lean gjennom hele prosessen, og har blant annet gjennomført seksti intervjuer i Kenya, Rwanda og Uganda for å skaffe seg en forståelse av økosystemene. Selv om det er mange forretningsengler og venturekapital-bedrifter i Afrika, er de fleste av dem interessert i å investere i prototyper. Videre mangler mange talentfulle gründere kompetanse rundt hvordan de skal validere konseptet sitt eller skalere startupen sin.

I tillegg er det for få aktører som gjør gründerne investeringsklare. Gjennom å skape en plattform der gründerne utdannes og kobles til investorer og mentorer, ønsker Pangea Accelerator å endre dette bildet. For å få til dette skal de jobbe sammen med lokale startuphuber og partnere; i Kenya har de for eksempel et samarbeid med iLab, en startup-hub underlagt det prestisjefylte Strathmore University.

– Vi kommer til å rekruttere førti startups til starten av programmet, for deretter å kutte ned til tjuefem etter tre uker. Deretter kobler vi dem til investorer og mentorer, før vi igjen kutter til ti startups etter fem-seks uker. De gjenværende ti blir selskapene som fullfører programmet, forteller Udeze.

Koesah legger til at fokuset kommer til å være på skalering og validering. Selv om det er mange startup-huber i Afrika, mangler det strukturerte akseleratorprogrammer med fokus på å gjøre selskapene investor-klare.

– Dessuten, gjennom et tre måneders akseleratorprogram får vi også muligheten til å ha en tre måneders due diligence-prosess, hvor vi får testet mentaliteten til gründerne, sier hun.

– Folk er redd for det ukjente

Den andre delen av konseptet deres går på å utdanne de potensielle investorene. De sikter seg inn mot to grupper: Erfarne forretningsengler som vet hvordan man skal investere, men som mangler kompetansen når det kommer til å investere i Afrika, samt afrikanere som bor utenlands eller andre personer som ønsker å investere, men som mangler investeringserfaring.

En av målsetningene til teamet er å endre forestillingene norske investorer har om Afrika. Gilbert Kofi Adarkwah, som er ansvarlig for investeringer og risk management i selskapet, tror mangel på kunnskap er blant hovedårsakene til at å investere i afrikanske startups kan fremstå skremmende.

– En av tingene vi ser når det kommer til norske investorer og Afrika er mangel på tillit. Personlig tror jeg det aller mest handler om mangel på eksponering. Folk er redd for det ukjente, og kjenner ikke Afrika i særlig grad. Det er viktig å få ut informasjon, sier han.

– En smart pengeplassering

Afrika er et stort kontinent bestående av 54 land, alle med sine individuelle forskjeller. Likevel blir det av mange sett på som ett sted – en negativ historie fra ett av landene for ti år siden forstås som at det samme gjelder for hele kontinentet. Pangea Accelerator ønsker å få frem at det finnes mange talenter på kontinent som jobber for å løse globale problemer.

– Dette tror vi er ganske attraktivt for investorer. Ja, du gjør noe bra for kontinentet, men det er også en smart investering – dette er virkelig hvor du vil plassere pengene dine. Det Pangea gjør for deg er å granske og bli kjent med startupene, og slik forenkle og fasilitere denne prosessen, forteller Udeze.

For å best mulig forstå tankesettet til norske forretningsengler som kunne tenke seg å investere i Afrika, søker de nå etter 15 til 30 personer som kunne tenke seg å delta i en brainstorming rundt temaet den 16. januar 2018.  De er også i gang med å rekruttere deltagere til investortreningsprogrammet, en prosess de satser på å være ferdige med til slutten av februar.

 

Kunne du potensielt tenke deg å delta på investor round table 16. januar, eller i piloten? Da kan du ta kontakt med:

  • Styremedlem Christian Wig
  • christian.wig@pivotic.com
  • mobil: 958 00 958
  • Klikk her for påmelding til investor round table

Espen Susegg trekker seg som toppleder i Siva

Espen Susegg (44) trekker seg som administrerende direktør i Siva, selskapet for industrivekst. Susegg har ledet Siva siden januar 2015.

Statsforetaket Siva ble etablert i 1968 og eies av Nærings- og fiskeridepartementet. Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø i hele landet.

Espen Susegg informerte i går styreleder Elisabeth Maråk Støle i Siva om sin beslutning fremgår det i en pressemelding. Han sier at årsaken er at han ikke har lykkes med å videreutvikle den sterke bedriftskulturen Siva er avhengig av for å utføre samfunnsoppdraget.

Styreleder Elisabeth Maråk Støle sier at Sivas styre tar Espen Suseggs beslutning til etterretning. Styret har nå startet arbeidet med å konstituere en administrerende direktør som kan ta over etter Susegg.

– Espen Susegg har i sin tid som toppleder bidratt til å oppnå gode resultater for Siva og Sivas oppdragsgivere. Det er styrets oppgave å sørge for at denne positive utviklingen kan fortsette. Nå starter vi det viktige arbeidet med å rekruttere Espen Suseggs etterfølger, sier styreleder Elisabeth Maråk Støle.

Intern uro 

Siva er ikke det eneste virkemiddelapparatet som har opplevd at toppleder nylig har trukket seg. Uroen i Design og Arkitektur Norge det siste året har ført til både budsjettsprekk og gjennomtrekk av ansatte, rapporterte InnoMag om rett før jul.

Les også: Espen Susegg: Vil sette gründerne i sentrum

Siden DogA ble opprettet etter sammenslåingen av Norsk Form og Norsk Design i 2015 har over tjue ansatte sluttet. Bare i løpet av den siste måneden har det kommet frem at både administrerende direktør, administrasjonsdirektøren og kommunikasjonsdirektøren forlater organisasjonen. Adm. dir. Trude Gomnæs Ugelstad er den tredje toppsjefen som forlater DogA på tre år, og kilder i DogA peker på at antallet interne møter til tider har vært langt høyere enn eksterne møter.

Bare i løpet av 2017 har den lille virksomheten brukt over 4 millioner på konsulenter knyttet til arbeidsforholdene. Etter tredje kvartal av 2017 lå det an til en budsjettsprekk på nærmere en million. Blant annet har det blitt brukt nesten 775 000 på juridisk bistand i inneværende år, noe som er over fire ganger mer enn i 2016. DogA får årlig 70 millioner i statsstøtte.

Nå stiller Næringskomiteen spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig å samle alle stillingene knyttet til DogA i Oslo, og foreslår å flytte ressurser ut av hovedstaden. I komiteens instilling om bevilgninger for neste års statsbudsjett heter det blant annet:

«Komiteen mener regjeringen må vurdere om det er hensiktsmessig å ha alle stillingene lokalisert i Oslo. En økt regionalisering av stillingene vil kunne skape god dynamikk mellom ulike miljø og styrke regionale fortrinn.»

De ønsker også at DogA skal ha et tydeligere mandat på å legge til rette for samarbeid med lokalt forankrede initiativ i øvrige deler av landet.

Nortura-sjefen blant talerne ved Nordic Business Forums Oslo-konferanse

Denne måneden sparkes det nye innovasjonsåret i gang med blant annet Nordic Business Forums Lead Lean-konferanse på Radisson Blu Plaza i Oslo. Blant de som blir å finne på talerstolen under konferansen er Norturas Arne Kristian Kolberg.

– Visjonen rundt Nordic Business Forum er «building leaders who change the world». Det vil si at vi skal tilby inspirasjon, kunnskap og kompetanse til ledere som ønsker å forandre og sikre en bærekraftig verdiskapning for sine bedrifter, sier daglig leder og co-founder av Nordic Business Forum Norge, Ola Hanø.

Han forteller at bakgrunnen for valget av årets tema – “Lead Lean” – er å se på hvilke metoder å verktøy som skal sette oss i stand til å kunne lede og håndtere de endringene som kommer.

– Årets tematikk går spesifikt på hvordan store selskaper skal jobbe med innovasjon, og hvordan man kan skape seg fremtidige konkurransefortrinn ved å flytte fokus fra å konkurrere på produkt til å begynne å konkurrere på forretningsmodeller.

22. januar vil være første gang Nordic Business Forum arrangeres i Norge, og Hanø forteller at de ønsker å utvikle konferansen til å bli et must for norske ledere.

– Målsetningen er å er å kunne tilby den mest inspirerende og faglige møteplassen i Norge, hvor ledere vil velge å sette av en hel dag i sin kalender for å kunne møtte mange av verdens fremste ledere og inspiratører, som kommer som foredragsholdere. I år er vi så heldige å ha fått bl.a. Eric Ries, Alexander Osterwalder og Seth Godin som hovedtalere, og vi kan allerede nå love at det vil komme enda flere spennende talere i 2019, sier han.

Innovativ matprodusent

Arne Kristian Kolberg, som er CEO i Nortura, er en av dem som befinner seg på talerstolen under konferansen. Han leder et innovasjonsorientert selskap, som blant annet var nummer ni i fjorårets kåring av Norges mest innovative selskaper i Innovasjonsmagasinet. Nortura, som går inn for en sirkulær virksomhetsfilosofi, har en uttalt målsetning om å bli oppfattet som en av landets mest innovative matprodusenter innen 2020.

Les også: 2017 – Sirkulærøkonomiens gjennombruddsår?

Nortura er et resultat av sammenslåingen av Gilde og Prior i 2006, og er Norges største merkevare innen kjøtt og eggprodukter. I tillegg til fabrikkvirksomhet i 13 fylker og 30 kommuner her i landet har konsernet datterselskaper innen beslektet næringsvirksomhet i Sverige, Danmark og England. Selskapet er organisert som et samvirke, og er eid av råvareprodusentene. De omsetter årlig for 23 milliarder kroner.

Første i Norge

InnoMag og Open Innovation Lab er blant hovedpartnerne for Lead Lean – som blir Nordic Business Forums første event i Norge. Hovedkonferansen deres i Helsinki besøkes hvert år flere tusen mennesker.

En annen konferanse det kan være lurt å få med seg i det vi begynner på et nytt år er NHOs årskonferanse, som går av stabelen i Oslo Spektrum den niende januar. Hvilken verdi arbeid har for samfunnet, bedrifter og enkeltmennesker – i dag og i fremtiden, og hvilke typer jobber vi vil ha i fremtiden, er blant spørsmålene som skal belyses.

Billetter til Lead Lean-konferansen kan du skaffe her.

2017 – Sirkulærøkonomiens gjennombruddsår?

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Det er over 40 år siden de norske Planke-brødrene startet Tomra, tuftet på en strategi om å hjelpe norske kjøpmenn med å effektivisere gjenvinning av tomflasker. De startet en trend som i år ser ut til å skape nye spennende forretningsmuligheter for norske innovasjonsfrontkjempere.

(Saken ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet)

2017 ser ut til å bli året der Norge farges både grønt, blått og gult. Bak fargene handler det mer og mer om den gryende sirkulærøkonomien.

Konsulentselskapet BCG presenterte allerede i januar en rapport de kalte «Green Leadership», som tok for seg mulighetene og utfordringene det grønne skiftet innebærer. I rapporten trakk de frem noen flotte eksempler på ledende norske innovatører innen sirkulærøkonomi. Blant selskapene som ble fremhevet var Nortura, Aker BioMarine og Statkraft.

I april lanserte regjereringen så industrimelding og perspektivmelding på to dager. I førstnevnte er det ingen tvil om at bærekraftperspektivet og den grønne industrien er satt i fokus. Behovet for større grad av resirkulering og gjenbruk av ressurser, i en sirkulær økonomi, har en sentral plass i meldingen. Den peker også på katapultordningen, som gir næringslivet risikoavlastning og mulighet for å etablere testsentre.

Nasjonalt strategiprogram for forskning og innovasjon blir først livskraftig når de nødvendige virkemidlene kobles til, slik at anbefalingene kan følges opp og realiseres. Digital Norway/Toppindustrisenteret blir omtalt flere steder i meldingen. Regjeringen er positive til initiativet fra industrien – der delvis statseide Kongsberg Gruppen har spilt en sentral rolle. Regjeringen har til og med gått inn med finansiering til forprosjektet, og sagt at den vil støtte opp om realiseringen. Det interessante er at de 12 store i Digital Norway ønsker å hjelpe små og mellomstore bedrifter i den raske digitale omstillingen vi står overfor.

Før vi ser nærmere på hva noen av disse har erfart, er det et poeng å se på filosofien bak grønn vekst og sirkulærøkonomi. I september 2015 vedtok FNs generalforsamling en plan med 17 bærekraftsmål for en bedre verden innen 2030. Planen omfatter både økonomisk, sosial og økologisk bærekraft, og det var denne planen som i desemberdagene 2015 ble fulgt opp av klimaavtalen i Paris. En viktig konklusjon er at sirkulærøkonomien i realiteten åpner opp for en rekke nye forretningsmuligheter, samtidig som avfall som konsept forsvinner.

For sirkulærøkonomiens frontkjempere er avfall kun uutnyttede ressurser!

I motsetning til tradisjonell næringsvirksomhet, som baserer seg på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kvitter seg med det man ikke trenger, er en sirkulær økonomi basert på gjenbruk, oppussing/forbedring og materialgjenvinning i et kretsløp hvor ressursene brukes på nytt og på nytt.

Den grønne omstillingen som økt gjenbruk skaper, må imidlertid også være lønnsom. Det handler om en mer helhetlig utnytting av ressursene og en bærekraftig økonomisk vekst.

BCGs rapport peker på at tiden nå er inne for norske virksomheter å innovere, slik at de kan tilby nye smarte, grønne løsninger i tråd med FNs visjoner. De trekker blant annet frem en rapport fra Nielsen Research, som peker på at seks av ti forbrukere foretrekker å kjøpe produkter og tjenester fra aktører med et bevisst og tydelig forhold til FNs mål. Øyvind Torp, managing director i BCG Norge, påpeker at det er store muligheter for å gjøre grønne investeringer og samtidig tjene penger og skape jobber – hvis man velger riktig strategi.

Nortura, en av Norges fremste matprodusenter, trekkes frem som en av de som mest dedikert går inn for å se mulighetene som ligger i en sirkulær virksomhetsfilosofi. Selskapet som blant annet står bak merkevarer som Gilde og Prior, har over 5000 medarbeidere og omsatte i 2016 for vel 22 milliarder kroner.

De fleste nordmenn kjenner selskapet blant annet som leverandør av kjøtt, men i tillegg til 6 dyrearter er selskapet på de fleste frokostbord som leverandør av både hvite egg og gule plommer. Med 30 fabrikker over hele landet er de en av flere som innser at nye teknologiske innovasjoner skaper helt nye og spennende muligheter, både i form av roboter, big data og sensorteknologi.

Selskapet, som har ambisjon om en «Vugge til vugge»-filosofi hvor alle råvarer som inngår i produksjonen skal kunne brukes på nytt i nye produkters livssykluser uten å forurense eller forsvinne som avfall, har allerede kommet langt. På NHOs årskonferanse ble blant annet eggeskall-prosjektet til Nortura trukket frem som et eksempel på hvordan et tidligere avfallsprodukt kan vise seg å bli et nytt, verdifullt produkt – et flott eksempel på det noen kaller økodesign.

Kort forklart oppstår nye spennende muligheter når man fokuserer på holistisk samspill og ressursutnytting i det «industrielle økosystemet».

Biovotec og Nortura har jobbet sammen for å industrialisere eggemembranen som et sårhelende middel for kroniske sår – et stadig større problem, grunnet en aldrende befolkning kombinert med økningen i diabetes-relaterte sår. Plaster-preparatene som finnes på markedet per nå, er svært kostbare. Biovotec sin visjon er derfor å skape et sårhelingsprodukt til en pris som tilgjengeliggjør produktet for flere pasientgrupper.

Nortura har trukket syv lærdommer fra sin satsning på sirkulær innovasjon innenfor sine ulike verdikjeder. Ved å utnytte elementene i den sirkulære økonomimodellen i praksis, tror vi disse kan bidra til verdiskapingspotensiale i enhver bransje:

1. Bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning må drives frem fra ledelsen og innebærer et strategisk skifte som innvirker på hele virksomheten.

2. Få med både egne medarbeidere, kunder og underleverandører
på en slik satsning.

3. Søk nye samarbeidspartnere, også utenfor egen næring og landets grenser.

4. Dette er nybrottsarbeid, og uten en strategisk satsning på åpen innovasjon vil man ikke lykkes – det handler mye om å utvikle nye produkter og tjenester til sine kunder raskere og bedre enn tidligere.

5. Sirkulær tenkning er ikke noe nytt. Også i naturen gjenbrukes næringsstoffer, materie og energi, og alle biprodukter er kilden til nye produkter – avfall eksisterer ikke.

6. Invester i ulike ideer og eksperimenter, og styr dem med en porteføljetilnærming.

7. Invester i riktig kompetanse – endringer krever ny og videreutviklet kunnskap. Å inneha den kompetansen du trenger, er avgjørende for gjennomføringshastigheten.

– Sirkulærøkonomien åpner et unikt mulighetsvindu fordi etterspørselen etter grønnere og mer ressurseffektive produkter vokser raskere enn tilbudet av smarte løsninger. Vi tror sirkulærøkonomien vil skape nye vekstmarkeder etter hvert som flere og flere forbrukere legger vekt på dette, sier konsernsjef Arne Kolberg.

Kolberg er en utradisjonell leder på flere vis, i vinter gikk han ut og fortalte til NRK at han er både introvert og høysensitiv.

– Folk har spurt om det går an å være toppleder med en slik personlig egenskap. Mange forbinder høysensitivitet med svakhet eller noe sart. Jeg har fått kommentarer om jeg kanskje ikke har styrke nok til å være i en topplederstilling.

Han påpekte allikevel at flere toppledere nok kunne ha nytte av litt mer sensitivitet.

– De sansene jeg har gjør at jeg har en solid magefølelse og sterk intuisjon. Det mener jeg er viktige egenskaper som leder. I tillegg til å selvfølgelig å ha med kalde fakta i alle sakene vi behandler.

Vi tror han har helt rett!

5 spådommer fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil

Ingen vet sikkert hvordan fremtiden vil se ut, men noen har bedre forutsetninger for å kunne forutse den enn andre. Her er fremtidsforsker Ray Kurzweils 5 spådommer om hva vi kan forvente oss innen kort tid.

(I første uke av det nye året benytter vi anledningen til et gjensyn med en av våre mest populære saker i året som gikk. Her er fem spådommer om hvordan teknologi vil endre måten vi lever på fra Googles fremtidsforsker Ray Kurzweil.)

Ray Kurzweil, bedre kjent som Google tekniske direktør og fremtidsforsker, har lenge brukt sin kunnskap til å prøve å spå hvordan teknologi vil endre måten vi lever på, og det med skremmende nøyaktighet. Selv mener han at han har fått helt eller delvis rett i 86 % av de 147 prognosene han har kommet med siden 1990.

Den kanskje mest kjente spådommen, som senere også gikk i oppfyllelse, kom han med i sin første bok fra 1990, da han spådde den eksponensielle veksten av internett-brukere og mengden av informasjon som ville bli tilgjengelig for allmenheten. At utviklingen skulle bli slik derimot, var på ingen måte en selvfølge da det kun var 2,6 milloner internettbrukere året boken ble publisert.

– Det er mye som er vanskelig å forutse, deriblant politikk, men det er én ting som er veldig lett å forutse, og det er at teknologi vokser eksponentielt, sa han under Aftenpostens teknologikonferanse.

– Dette høres kanskje enkelt ut, men ettersom vi til nå har hatt en lineær forståelse av virkeligheten, er det utrolig vanskelig for mennesker å forstå, modellere og simulere fremtidens teknologiske verden som da er og forblir eksponentiell.

Så hvordan vil verden se ut i nær fremtid? Vel, ifølge Google direktøren, vil det skje radikale endringer i løpet av bare få år.

Her er fem områder han tror teknologien vil kunne ha størst påvirkning på menneskeheten:

Solenergi vil kunne dekke verdens energibehov: Solenergi vokser eksponentielt med stor hjelp av nyutviklet nanoteknologi som gjør det lettere å produsere og lagre energi. I dag dekker solenergi ca. to prosent av energibehovet vårt. Dette vil dobles ca. hvert annet år, ifølge Kurzweil:

– Dette gjør at vi innen 15 år vil vi være i stand til å møte verdens energibehov med kun sola som energikilde. Da har vi dog bare brukt 1/10 000 del av sollyset tilgjengelig.

3D-printing vil kunne produsere alle de fysiske tingene vi trenger: I løpet av det neste tiåret vil vi for alvor begynne å printe tingene vi trenger, og det til en svært billig penge. 3D-printing vil for eksempel transformere byggebransjen radikalt. Det vil med andre ord bli vanlig å printe store deler av huset for så å sette det sammen på samme måte som man bygger legoklosser i dag. Et tre etasjes hus vil kunne stå klar i løpet av tre dager, tror fremtidsforskeren.

– Vi har sett en transformasjon der fysiske produkter har blitt til digitale produkter. Dette gjelder for eksempel musikk, bøker og film. Fremover vil vi se digitale produkter bli til fysiske produkter ved hjelp av 3D-printing.

Mangel på mat vil ikke lenger være et problem: Vi vil produsere mat i vertikale bygninger kontrollert av kunstig intelligens. In vitro-kloning av muskelmasse for kjøtt vil også bli helt vanlig i løpet av de neste årene.

– Første hamburger laget ved hjelp av in vitro-kloing av muskelmasse for kjøtt har allerede blitt produsert. Jeg fikk selv smake på den. Den var dyr, da den foreløpig koster noen hundre tusen dollar, men den smakte veldig godt!

Vi kommer til å forflytte oss fra byene til distriktene:

– Vi kommer til å bo mer spredt i fremtiden. Vi har valgt å bo tett fordi det har vært en nødvendighet. I løpet av 2020-tallet vil vi ikke lenger ha behov for dette. Ikke minst vil man kunne komme seg fra A til Å mye fortere og mer effektivt etter hvert som transport-sektoren utvikler seg.

Roboter og mennesker vil smelte sammen innen 2029: I det kunstig intelligens overgår den menneskelige vil maskiner og mennesker smelte sammen, skriver amerikaneren i boken The Singularity is Near fra 2005. Dette vil skje i 2029, spår han. Da vil vi kunne koble hjernen vår til skyen og oppnå et nytt nivå av intelligens som tidligere ikke har vært mulig.

– Vi vil bli smartere og morsommere. Vi vil være i stand til å møte alle menneskers fysiske behov, og eksemplifisere alle tingene vi verdsetter i mennesker i mye større grad.

Så vil verden bli bedre, i følge fremtidsguruen?

– Ja, mange tror vi lever i en verden fullt av usikkerhet og negativ utvikling, mye på grunn av tilgang til informasjon som tidligere ikke var tilgjengelig. Sannheten er at vi lever i den beste tiden som har vært noen gang. Antall kriger, fattige og analfabete har falt drastisk og folks helse blir bedre for hver dag som går. Dette kommer i fremtiden til å fortsette å ha en positiv eksponentiell vekst.

Robotic Process Automation – pålitelig kollega eller Terminator?

Robotic Process Automation (RPA) er løftet frem som teknologi som kan gi prosentvis avkastning ellers observert blant de mer lysskye bransjer og produkter. Selv om RPA er IT-investeringer med (forventet) solid avkastning, er det likevel noen sentrale retningslinjer du skal følge for ikke å sitte igjen med knapper og glansbilder.

(Av: Vidar Degrum og Monica Hafredal)

Forbes er en av mange velrenommerte stemmer der ute i Tech & Trend-verdenen, som spår at automatisering er en av trendene å se opp for i 2017. RPA, eller Robotic Process Automation, har som en mulig definisjon “…. En programvare ‘robot’ er et program som etterligner hvordan et menneske interagerer med et datasystem ….”

Nøkkelsetningen her er “å etterligne menneskets handlinger”. Dette innebærer at roboten jobber i det øverste laget av OSI-modellen. På samme måte som et menneske, bruker RPA-programvaren de eksisterende brukergrensesnittene. Skjermbilder og tilhørende objekter som knapper, rullegardiner og felter, kan roboten på samme måte som en bruker manipulere på skjermen.

En RPA-robot er derfor forskjellig fra andre typer systemintegrasjon, hvor data behandles ved hjelp av regler og logikk. Tradisjonelt blir data deretter utvekslet mellom applikasjoner eller maskin-til-maskin, hvor integrasjonsmotorer som ESBer utveksler og konverterer data i form av filer, webtjenester/APIer, osv.

For å få en RPA-robot til å håndtere datautvekslingen mellom ulike systemer i en prosess som for eksempel et system for lånesøknad- og tildeling, er det ikke nødvendig å utvikle nye integrasjoner «under panseret». Roboten bruker de allerede eksisterende brukergrensesnittene for systemene i låneapplikasjonsprosessen, akkurat som en menneskelig bruker ville gjøre.

En RPA-tilnærming til å øke prosessens effektivitet og kvalitet på prosessens sluttprodukter, er derfor automatisering av menneskets oppgaver i de ulike trinnene i prosessen.

Fordeler med RPA

Som for all annen teknologi som brukes i virksomheten, så er et solid business case og påfølgende gevinstrealisering avhengig av hvilke oppgaver og under hvilke forutsetninger RPA jobber.

Gitt de riktige “arbeidsbetingelsene”, kan en RPA-automatisert prosess gi et første års ROI som spenner fra solide 30%, til heidundrende 200%.

Rene kostnadsbesparelser (økt Aksjonærverdi) er bare en av fordelene. Hvis vi låner et øre til Jack Welch, er det mer viktig at RPA gir:

  • Økt medarbeidertilfredshet etter hvert som RPA håndterer de repeterende (“kjedelige”) oppgavene tidligere utført av mennesker. RPA frigjør mer tid for medarbeiderne til å gjøre hva mennesker gjør best, nemlig å håndtere “prosess-unntak”, dvs. tilfeller som krever (mer) kompleks og kognitiv beslutningstaking.
  • Økt kundetilfredshet gjennom redusert behandlingstid og økt kvalitet på prosessens leveranser. Prosesshastigheten øker da roboten jobber 24/7 og typisk i et raskere tempo enn et menneske. Kvaliteten økes fordi roboten utfører oppgavene med mekanisk presisjon og kvalitet, uten menneskelige feil forårsaket av kjedsomhet, trøtthet, distraksjon og alle andre menneskelige reaksjoner en saksbehandler gjennomgår i arbeidstiden.

For hvilke prosesser kan RPA så gi høyere kvalitet, lavere enhetskostnader, mindre prosesstid mot kunder, og frita ansatte fra de enkle, energitappende og kjedelige oppgavene?

  • Repeterende oppgaver
  • Enkel og forutsigbar behandlingslogikk
  • Prosessene som er (ganske) stabile når det gjelder input, prosesslogikk og output
  • Strukturert digitalisert input i form av tekst- og tallformater
  • Prosesser som inkluderer flere systemer og en (betydelig) “systemadministrasjonskostnad” i form av en større mengde tastaturtasting: Logge inn/ut, oppslag, kopiering mellom systemer og datafelt, etc.

Hvordan implementere RPA

Så langt har vi sett at styrken til RPA ligger i å høste “lavthengende frukt”; kostnadsbesparelser gjennom økt automatisering og mindre menneskelig involvering i gjennomføring av prosessen. Videre økt kvalitet på utkomme av prosesser ved at prosessen gjennomføres likt hver gang. Et sunt RPA-business case krever standardiserte og statiske prosesser med enkel forretningslogikk og høyt volum. Prosesser med mange (enkle) arbeidsoperasjoner i flere støttesystemer er også kandidater for RPA.

RPA er imidlertid ingen hellig gral eller «kur for alle sykdommer». For å sikre mål- og kundeorientering og tilpasset forretningsmessige mål, må RPA som ethvert annet verktøy og teknologi riktig adressere kunders og interessenters behov.

Man bør derfor, i nært samarbeid med “kunder” (interessenter) internt og eksternt, innarbeide “Build-Measure-Learn” -prinsippet for å fastslå at RPA for en bestemt prosess ivaretar interessentenes behov på en god måte.

En advarsel er likevel på sin plass. Det er ingen tvil om at RPA er det riktige verktøyet for jobben, så lenge kravene og egenskapene til “automatiserbare” prosesser nevnt ovenfor er oppfylt. Imidlertid har enhver medalje en bakside, dette gjelder også RPA.

RPA har funnet et ankerfeste i Bank/Finans og Telecom. Begge sektorenes kjernesystemer daterer mer enn 30 år tilbake. RPA forlenger levetiden til dagens kjernesystemer, ved å levere (kortsiktige) kostnadsreduksjoner gjennom automatisering. Men RPA lagt til på toppen av dagens systemer og arkitektur gjør ingenting for å lette den nåværende byrden av teknisk gjeld. RPA er et solid plaster på såret, men plasteret i seg selv helbreder ikke såret under.

Så, den mulige ulempen ved RPA er faktisk å legge til enda et lag med teknisk gjeld, tilsvarende det «…å prioritere kortsiktig kostnadsreduksjon over langsiktig strategisk transformasjon..». Og som for alle automatiseringer som er rettet direkte mot å erstatte / redusere arbeidsstokken, kan det forventes motstand fra de som ser sine stillinger og oppgaver bli effektivisert bort. Mulig konsekvens av motstanden er en redusert gevinstrealisering for prosessen som planlegges «RPAifisert».

Fremtiden for RPA

RPA erstatter, som nevnt ovenfor, de enkle, regelbaserte handlingene som utføres av mennesker. Sammenlignet med andre buzz word-teknologier som AI / Cognitive Analytics, kan tidlig / tradisjonell RPA betraktes som “dum” teknologi.

Dog, ved å kombinere AI og brukergrensesnitt som ChatBot og talestyring, kan et RPA-system utvikle seg fra en hovedsakelig regelbasert algoritmisk motor til et fullverdig “kognitivt” selvlærende system. Flere RPA-leverandører erklærer at deres løsninger har utviklet seg utover den rene regelbaserte logikken. Følgelig at RPA derfor allerede nå skal være i stand til å håndtere komplekse og dynamiske beslutningspunkter i prosesser, beslutningspunkter som inntil nå har vært håndtert av menneskelig intelligens og erfaring.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...