Verdens tyngste rakett, Falcon Heavy ble skutt opp i verdensrommet i natt. Som lovet, rommet raketten SpaceX-gründerens kjære kirsebærrøde Tesla Roadster.

Selv om én av rakettboosterne krasjet i havet noen timer senere, anses oppskytningen fortsatt som en suksess.

Raketten som ble skutt opp var hele 70 meter lang og er en del av Elon Musk ambisiøse plan om å kunne frakte mennesker til månen og mars på samme måte som vi i dag tar flyet fra et land til et annet.

Sjansene for en vellykket utskytning var relativt liten, ifølge ekspertene, da Falcon Heavy er en eksepsjonell kompleks rakett med 27 motorer som alle måtte tennes samtidig.

Oppskytingen skulle skjedd klokken 13.30 lokal tid ved Kennedy Space Center i Florida, men ble utsatt flere ganger på grunn av ugunstige vindforhold. Først klokken 21.46 føk raketten, som var planlagt å ta sin første flyvning allerede i 2013, omsider til værs.

Falcon Heavy besto av tre raketter som var satt sammen. To av dem landet som planlagt på Cape Canaveral, men den tredje, som skulle landet på droneskipet Of Course I Still Love You i Atlanterhavet, styrtet i Atlanterhavet ca. 100 meter unna landingsplassen. Raketten skal ha gått tom for drivstoff, som skal ha hindret den fra å bremse så mye som den trengte for en vellykket landing.Sammenstøtet skal ha vært så kraftig at det skadet to av propellene på droneskipet, og metallrester fra raketten skal ha sprutet over landingsplassen.

Falcon Heavy er den kraftigste raketten som er bygget siden Apollo-programmet ble avsluttet på 70-tallet.

Flere og flere jobber blir automatisert og prognosene tyder på at jobbmarkedet vil bli adskillig mer konkurranseutsatt i tiden fremover. Mange jobber vil forsvinne, men nye vil også vokse til. Dette er industriene man kan forvente seg vil skape flest nye jobber i fremtiden.  

InnoMag skrev nylig om en ny rapport utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet, på vegne av NHO. Den viser at dersom utviklingen fortsetter som den gjør nå, så vil én av tre av jobbene i Norge være automatisert innen 20 år.

Ifølge rapporten har Norge mistet mellom 7-9 % jobber i tidsperioden 2009-2014 som følge av automatiseringen, noe som utgjør mellom 166 000-200 000 jobber totalt.

En undersøkelse utarbeidet av McKinsey støtter også oppom prognosene om at et stort antall jobber vil forsvinne innen kort tid. Faktisk kan hele 45 % av jobbene allerede bli automatisert ved bruk av dagens teknologi, viser den. Etterhvert som teknologien blir mer avansert, er det grunn til å tro at tallene bare vil fortsette å øke.

Digitaliseringen skaper dog også nye jobber. Tallene fra NHO-undersøkelsen viser at det i samme tidsperiode i Norge ble skapt 1,2 %, altså ca. 30 000 nye jobber i samme tidsperiode grunnet ny teknologi. Videre er det spådd at over halvparten av jobbene som skolebarn vil jobbe med i fremtiden, ikke eksisterer i dag.

I tillegg ble det skapt rundt 46 000 nye jobber innen visse sektorer, deriblant innen kategorien personlige tjenester som følger at nordmenns inntekter fortsetter å øke.

Til tross for at nye jobber dukker opp, spår rapporten allikevel at antall nye jobber i fremtiden vil være på samme prosentnivå som befolkningsveksten, noe som utgjør omkring 0,8 prosent.

– Dersom antall jobber fortsetter å forsvinne som følge av ny teknologi, vil vi altså oppleve et stort sprik mellom veksten av antall nye jobber og befolkningsvekst, forklarte Stefan Fölster da han sto på scenen under årets NHO-konferanse.

Skal vi tro svensken, vil altså jobbmarkedet bli mer konkurranseutsatt enn noensinne i fremtiden. For å slippe å bli utkonkurrert av robotene kan det derfor være lurt å titte på følgende liste over sektorene som ifølge Singularity Hub, vil skape flest nye jobber i fremtiden:

Den kreative sektoren

Intuitive og kreative egenskaper kan bli verdifull i fremtiden, da det er disse som er vanskeligst å automatisere. Bruken av 3D-printing sprer seg og skaper behov for nye jobbroller. 3D-fashion designer, VR-designer, organ-designer og AR-arkitekter er bare noen av jobbtitlene som vil vokse frem som følge av den nye teknologien.

Neurologi- og biologisektoren

Etterhvert som det gjøres store fremskritt innen genetikk, neurologi og biologi, vil behovet for jobber i denne sektoren også vokse. Det er ikke lenger umulig å tenke seg at man i fremtiden kan koble hjernene våre til maskiner, ta opp minnene våre og spore hva andre tenker, føler og gjør.

For å forhindre en fremtid der robotene tar over verden, som mange frykter, annonserte Tesla- og Space X-gründeren Elon Musk sitt nye selskap Neuralink i fjor, som skal jobbe med nettopp det å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Måten dette kan gjøres på vil, i følge Musk, være å implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.

Eksempler på nye jobbroller innen denne sektroen vil kunne være tanke-hacker, neuro-implantat teknikker, neuro-augumentation spesialist og neuro-robotikk ingeniør.

Etikk og filosofi

Ny teknologi skaper etiske problemer vi tidligere ikke har måttet ta stilling til. Det vil med andre ord komme til å bli et stort behov for mennesker som tør å stille de tøffe spørsmålene og som kan sette opp gode retningslinjer for et vidt spenn av forskjellige etiske scenarioer. Dette vil være utrolig viktig for å sikre at vi optimaliserer fordelene ved ny teknologi og minsker skadene som kan oppstå.

Eksempler på nye typer jobb innenfor dette område kan være genemodifikasjonsetiker, digital detektiv og teknologisk lovutvikler.

Den grønne sektoren

Etterhvert som klimaproblemene øker som følge av den globale ooppvariming, har flere og flere land måtte investere i ny infrastruktur, gode klimaløsninger og fornybare energikilder. Dette har som resultat, allerede skapt mange nye arbeidsplasser og flere vil det bli. Smart-by planlegger, nullutslippshjem-designer er bare noen av jobbene vi vil se flere og flere av.

Transportsektoren

Mange frykter at utviklingen av selvkjørende biler vil gjøre at millionervis av mennesker vil miste jobben sin. Alt tyder på at vi fremtiden ikke vil trenge mennesker bak ratter, men det gjør ikke at transportsektoren ikke lenger vil ha behov for menneskelig arbeidskraft, snarere tvert imot. Føreløse operativsystem-ingenører og trafikkflyt analytikere er eksempler på roller som vil være nødvendige å fylle i fremtiden.

Transport utenfor jordens klode, er også et område der nye jobber kan vokse frem. Space X-gründeren annonsert allerede sine planer om et “interplanet” transportsystem i fjor, og hevder selv at selskapet nærmer seg målet. Går spådommen til Elon Musk om at vi en dag kommer til å bo på andre planeter i oppfyllelse, vil behovet for mennesker som kan sørge for at man komme seg trygt fra en planet til en annen også vokse, og skape jobber vi tidligere bare har sett i science fiction.

Fremtidens proteiner og bærekraftig matproduksjon var stikkord da forsker Mari Øvrum Gaarder holdt sitt innlegg under Nofimas matinnovasjon-seminar på Thon Hotel Opera.

Viktigheten av en mer bærekraftig matproduksjon, og nødvendigheten av å ta i bruk en større del av restråstoffet ved kjøttproduksjon var hovedpoenget i Gaarders presentasjon.

– FN har estimert at det i 2050 vil være behov for mye mer mat enn i dag – det vil faktisk være en økning i matbehovet på 70%. Og vi er nødt til å utnytte dagens restråstoff og bidra til å øke matproduksjonen, uten ekstra kostnader, innledet hun med.

For det var ikke nødvendigvis nye og fancy kilder til proteiner hun siktet til med tittelen på innlegget, som var “Fremtidens proteiner”. Søker man på nettet etter fremtidens proteiner så dukker det opp bilder av insekter. En annen kilde kan være tang og tare. Men i tillegg til disse har vi også det nevnte restråstoffet.

– Dette er for eksempel fiskeavskjær eller skjærebein fra kyllingproduksjonen. Og jeg synes vi skal slutte å kalle det restråstoff og heller si råstoff – for det her inneholder masse næringsstoffer for oss, fortalte Gaarder.

Slakteri gir tolv tusen tonn kyllingråstoff

I et samarbeid med blant annet Nortura har Nofima sett nærmere på å ta i bruk råstoffet fra nettopp kyllingproduksjon. Og det er nok å ta av:

– På Nortura Hærland, som slakter mesteparten av den kyllingen vi spiser i Norge, så er det cirka tolv tusen tonn med råstoff igjen etter at vi har tatt av filet og bein. I disse tolv tusen tonnene er det femten prosent proteiner – og de er det viktig at vi utnytter. Men hvordan?

Det er nemlig ikke sånn at dette råstoffet bare kan tas i bruk direkte – for å få tilgang til proteinene gjennomfører man en prosess som kalles enzymatisk hydrolyse.

– Dette er litt det samme som skjer når vi spiser. Proteinene spaltes opp ved hjelp av enzymer. Vi kan si at disse enzymene fungerer litt som en saks, som klipper opp proteinene i mindre biter som kalles peptider. De kan også klippes i enda mindre biter, aminosyrer, fortalte Gaarder.

– Ikke bare bittert

Men man kan ikke lene seg tilbake og gratulere seg selv med godt utført arbeid bare fordi man har klart å hente ut proteinene fra råstoffet. Man er også avhengig av at forbrukerne ønsker å kjøpe produkter med disse proteinene i, og da må det smake godt.

– Det har vært veldig mye fokus på at dette smaker bittert. Men er disse spaltede proteinene bare bitre? Nei, de smaker så mye mer enn det – smaksprofilen er veldig varierende. Det vi jobber med er å optimalisere en prosess for å få ut de smaksprofilene vi ønsker. Derfor jobber vi sammen med Nortura og Novilia i det såkalte Hydroprot-prosjektet, der vi ser på hvilke suksessparametre som gir de ulike smakskomponentene. Hvilke enzymer skal vi bruke, hvilket peptid skal vi bruke, og hvilke råstoff egner seg best?

– Helse og bærekraft viktige drivere

Gaarder ser for seg tre forbrukergrupper som kan være et aktuelt marked for hydrolysat-produktene. Eldre mennesker som har behov for næringsrik mat, sports- og fitnessentusiaster og folk som er opptatt av funksjonell mat. Dessuten er bærekraftselementet et vektig argument, også for forbrukerne:

– Forbrukere er ofte drevet av to ulike faktorer, hvor den ene går på egen helse eller helse til de i nær familie. Den andre går på dette med bærekraft – at man ønsker å bruke hele dyret når man først skal spise kjøtt og proteiner. Så dette kan være to viktige drivere ut i markedet for å få folk til å spise produktene.

Tech-pioneeren Steve Wozniak som i sin tid var med på å grunnlegge Apple, gikk nylig hardt ut mot Elon Musk på scenen under den svenske versjonen av Nordic Business Forum.

Det melder Business Insider.

Grunnen til Apple-grunnleggerens harde ord om Elon Musk og Tesla, skyldes hans frustrasjon over Musks overvurdering av selskapets selvkjørende biler og derav brutte løfter til sine kundene.

Wozniak var tidlig en Tesla-fan og eier selv to Model S biler.

– Vår første Tesla kjørte av en isete vei ved Lake Tahoe og gjorde at vi endte opp i en snødyne. Det skjedde ingen skader, men det sto klart at vi trengte en firehjulskjørende Tesla.

Kort tid etterpå oppgraderte Wozniak og kona bilen sin.

– Tesla kom opp med noen sensorer som Musk sa skulle gjøre bilen selvkjørende i slutten av 2016. Det måtte jeg jo selvfølgelig ha. Etter det så vraket de sensor-selskapet og installerte nye sensorer, sa han og refererte til Teslas brudd med det Israelske sensor-selskapet Mobileeye.

Etter det sa Musk at Tesla ville teste ut selvkjørende biler i slutten av 2017. Nå har han flyttet tidspunktet til 2018.

– Jeg trodde jo på alt dette. Nå tror jeg ikke lenger på noe av det Elon Musk eller Tesla sier. Men jeg elsker fortsatt bilen.

Sammenlikner Elon Musk med Steve Jobs

Wozniak trakk også en sammenlikning mellom Musk og sin avdøde medgründer Steve Jobs.

– Problemet er at Elon Musk er portrettert som en som ikke er til å stole på i en del filmer. Kan man virkelig tro på det han sier? Eller er han bare en god salgsmann slik som Jobs var?, spurte han.

Han synes også at Tesla er fort med å fraskrive seg ansvaret når ting ikke går etter planen.

– Alt Tesla sier er at den er beta, så vi er ikke ansvarlige. At du som bruker må ha kontrollen. Det synes jeg er en billig vei ut av det. Alt jeg har lest er at alle andre bilprodusenter – Audi og BMW – har faktisk kommet lenger enn Tesla når det kommer til selvkjørende biler, hevdet han.

Roger Dørum Pettersen og hans selskap Økotaxi varsler nå søksmål mot Oslo kommune dersom avslaget på søknaden om 300 taxiløyver ikke blir omgjort.

– Vi mener at drosjebyråkratiet har kapret makten og rigget et altfor rigid reguleringsregime, basert på en svært snever tolkning av av det norske lovverket. Politikerne har i lang tid ropt på mer konkurranse, innovasjon og positiv utvikling i drosjemarkedet. Nå må de komme på banen og styre, sier Pettersen til InnoMag.

– Avslaget er basert på feil forståelse av loven

Økotaxi har lenge ønsket å etablere et alternativ til dagens drosjeaktører i Oslo – med blant annet lavere priser som en del av konseptet – men hindres av nåværende praksis for tildeling av drosjeløyver. Nå ønsker gründeren bak selskapet at retten skal gå i dybden på problemstillingen.

– Vi mener at begrunnelsen for avslaget er basert på feil forståelse av loven. I avslaget står det en del kriterier, blant annet at “loven forutsetter at reguleringen innebærer at man skal ta hensyn til drosjeløyveinnehavernes inntektsgrunnlag”. Det står ikke noe i loven om det – det er byråkratene som har tolket loven dithen, og deretter fortalt politikerne at loven forutsetter at det skal være slik, sier Pettersen, og legger til:

– Etter mitt syn har de forledet politikerne.

Endring i 1998

Pettersen forteller at noe gikk galt etter at politikerne gikk inn for å endre reguleringen i 1998. Før den tid var taxitilbudet regulert på samme måte som øvrig kollektivtransport – alle taxiene var tilknyttet samme sentral og kostet det samme. Hensikten med endringene var å åpne opp markedet for flere aktører, men samtidig ble reguleringsmyndigheten delegert fra bystyret til byrådet, og derfra videre til byråkratene i etaten. I praksis er det disse som styrer drosjeforvaltningen gjennom sine fremstillinger og anbefalinger til byrådet, mener han.

– Man ønsket konkurranse og endret derfor på en del premisser. Man innførte fri prissetting og opprettet sentraler og fritt sentralvalg, slik at makten i praksis ble overført til de 1780 drosjeeierne.

Nå vil Pettersen at retten skal ta stilling til hvor vid myndighet politikerne faktisk har.

– Dagens situasjon er absurd

Han mener det er paradoksalt at tiltak som i utgangspunktet var ment for å bidra til mer konkurranse i praksis har vært med på å skape monopoltilstander og det han kaller et reguleringsregime.

– Det har blitt en absurd situasjon hvor drosjeeierne i Oslo øker prisene sine i takt med at kundene rømmer – hvorpå byråden legger nedgangen i etterspørsel etter taxitjenester til grunn for å avslå søknader fra andre aktører. Så vi har ikke fått vurdert søknaden vår på bakgrunn av innholdet i den. Vi ønsker å få vurdert behovet for et særegent og unikt konsept som blant annet baserer seg på lavere priser.

Økotaxi fikk formelt avslag på søknaden sommeren 2016, og påklaget da avgjørelsen.

– Vi søkte om 300 drosjeløyver helt tilbake i 2013, så hele behandlingen har trukket ut i trenerende langdrag. Nå er det ett og et halvt år siden vi påklaget avslaget fra byrådet, og saken er fortsatt ikke endelig avklart. Og så er det sånn etter forvaltningsloven, at hvis det ikke har skjedd noe i løpet av seks måneder, så er vilkåret for å prøve saken rettslig oppfylt.

ESA krever endring

Allerede i 2014 begynte Pettersen å klage inn avslagene han fikk til EFTAs overvåkningsorgan ESA. De er kritiske til at lokale myndigheter i Norge kan begrense antall løyver etter det antatte behovet i distriktet:

”ESA er ikke enig med norske myndigheter i at begrensningen, slik den er i dag, kan rettferdiggjøres ut fra vesentlige allmennhensyn. Uforholdsmessig høye barrierer mot innpass i drosjemarkedet kan tvert imot gi dårlig ressursbruk og høyere priser for forbrukerne,” skrev de den gang i en uttalelse på egne nettsider.

Les også: Nå krever ESA at norske myndigheter endrer drosjeløyveordningen

I utgangspunktet fikk myndighetene frist av ESA til 21. juni i fjor med å treffe nødvendige tiltak for at Norge skulle oppfylle EØS-forpliktelsene sine. Departementet sendte deretter inn en forespørsel om å få utsatt denne fristen til 21. desember.

– Norge kunne enkelt ha oppfylt sine forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, dersom de kommunene som har innført fri prissetting i sine drosjemarkeder hadde regulert til beste for forbrukerne. Etter mitt syn, står ikke norsk lov i veien for dette, sier Pettersen.

Kommunikasjonsrådgiver Kristin Stormo i Byrådsavdeling for miljø og samferdsel skriver i en mail:

– Byråd Lan Marie Berg ønsker ikke å kommentere saken i media, ettersom Oslo kommune har mottatt varsel om mulig søksmål.

Vil lansere Uberlignende konsept

Han er ikke den eneste som har tatt til orde for en endring i den nåværende praksisen for tildeling av drosjeløyver. Uber har nå lagt ned sin tjeneste i Norge på ubestemt tid, men har også vært en ivrig pådriver for en endring i dagens ordning.

Les også: Uber-sjefen: – I Oslo ser vi resultatet av hva tregheten i det politiske systemet betyr for vanlige mennesker

Dersom Pettersen og Økotaxi får innpass i drosjemarkedet i Oslo vil de lansere et konsept som har mye til felles med Uber og andre lignende tjenester.

– Vi ønsker å lansere et lovlig, Uberlignede konsept i taxi-outfit. De to aller viktigste og mest prekære grepene vi skal ta i taximarkedet, er å innføre langt lavere og helt forutsigbare priser. På denne måten vil taximarkedet vinne kunder tilbake. Etter mitt syn kan taximarkedet i Oslo firedobles med lave og forutsigbare priser, samt enkel og informativ bestilling via app, avslutter han.

Bloomberg har nok engang kåret de mest innovative landene i verden. Norge ligger høyt oppe på listen, men er fortsatt langt bak våre naboland.

Nyhetsbyrået Bloombergs årlige innovasjonsindeks bedømmer landene basert på syv kriterier, inkludert satsing på forskning og utvikling og konsentrasjonen av offentlige high-tech selskaper i landet. Øverst på listen finner du Sør-Korea som er kåret til verdens mest innovative land for femte gang på rad .

Globalt sett ligger Norge i øverste siktet, men vi er fortsatt langt bak de andre nordiske landene. Norge rykker ned én plassering og ender opp på en 15. plass. Sverige beholder 2. plassen sin, Finland rykker ned to plasser og ender opp på en 7. plass etterfulgt av Danmark på 8. plass. Kun Island henger etter Norge og seiler inn på en 24. plass.

Les også: Norge klatrer tre plasser på global innovasjonsindeks

Singapore rykker opp tre plasser og lander dermed på en 3. plass totalt sett. USA derimot, rykker ned fra topp 10 og ender opp på en 11. plass for første gang siden Bloomberg startet målingene for seks år siden.

Burde ligge høyere

Bloomberg er ikke den eneste som tar den globale innovasjonstemperaturen. I juni i fjor klatret Norge tre plasser opp på The Global Innovation Index, som er laget på grunnlag av et samarbeid mellom Cornell University, INSEAD og World Intellectual Property Organisation (WIPO). I den ferske utgaven av European Innovation Scoreboard som kom ut samme måned, gjorde Norge det også bra og klatret fra en syttende til en tolvteplass – noe som resulterte at vi rykket opp i kategorien “sterke innovatører”.

På tross av fremgangen mener tidligere Innovasjon Norges spesialrådgiver Per M. Koch, allikevel at Norge burde ha vært enda høyere oppe på listen. I en kommentar til InnoMag fortalte han at sammensetningen av norsk næringsliv, med sin dominerende olje og gass-sektor, gav et feilaktig bilde av hvor mye innovasjon som faktisk foregår i norske bedrifter.

– I et land som Sverige, som alltid havner i toppen sammen med Sveits i innovasjonsundersøkelser, preges næringslivet av såkalte høyteknologiske bedrifter med stort forskningsbudsjett. For å regnes som høyteknologisk må en bedrift bruke fire prosent av omsetningen på forskning. Et selskap som Statoil, med de inntektene de har, har ingen mulighet til å oppfylle et sånt krav, og vurderes som lavteknologisk – selv om enkelte av prosjektene deres er svært teknologisk avanserte. Når innovasjonsundersøkelsene vektlegger forskningsbudsjetter så tungt som de gjør vil det nødvendigvis slå negativt ut for Norges del, forklarte han.

Mandag kveld ble det kjent at Brødboksen er nødt til å legge ned driften. – De har vært for vekstkåte, sier investor Jan Peter Sissener, som mener at styret har gjort en dårlig jobb. Men er nødvendigvis inkompetanse årsaken når startups mislykkes?

– Jeg tror ærlig talt han har rett i at vi har vært for vekstkåte der vi la opp til en for ambisiøs vekstplan. Vi vokste 800 prosent i fjor, og det medførte en voksesmerte som vi ikke klarte å håndtere. Det er veldig beklagelig, fortalte Brødboksen-gründer Arnulf Refsnes til Dagens Næringsliv i etterkant av konkursen.

Bakgrunnen for satsingen på rask vekst er de tøffe forholdene i matvarebransjen, står det i en melding på selskapets nettsider.

– For at Brødboksen skulle bli et lønnsomt selskap, måtte vi vokse raskt. Dessverre lærte vi at det er vanskelig å finne den riktige balansen mellom vekst, effektiv drift og lønnsomhet, står det i meldingen.

Tidligere i måneden ble det meldt at Brødboksen var på jakt etter en industriell partner. Denne klarte de ikke å få i havn før konkursen – på tross av et populært produkt – var et faktum. Ambisiøse planer og påfølgende dårlig tid til å skaffe investorer og partnere ble spikeren i kista for startupen.

Misfornøyd investor

Jan Peter Sissener er en av dem som har investert i selskapet. Han er klar i talen når det kommer til innsatsen til Brødboksen-styret.

– Det er innmari synd at de ikke klarte å få det til. De har hatt happy kunder og et veldig bra produkt. Managementet har rett og slett ikke gjort en god nok jobb, de har vært for vekstkåte, sier han til DN, og legger til:

– Brødboksens gamle styre burde svartelistes.

– Umulig å unngå å feile

Selv om Brødboksens forsøk på å etablere et nytt konsept endte i konkurs understrekes det i den avsluttende meldingen på nettsidene at det har vært en lærerik gründerreise. Og paradoksalt nok er det som til slutt ble selskapets bane – ambisjonsnivå og mot til å tenke stort – også en nødvendig ingrediens hos de bedriftene som faktisk lykkes.

Viktigheten av en kultur der det er lov til å feile er et tema som ofte tas opp i sammenhenger der det er snakk om innovasjon og oppstartsbedrifter. Eric Ries, mannen bak The Lean Startup, gjorde seg blant annet følgende tanker om den nordiske startup-scenen under Nordic Business Forum:

– I slike kulturer (høyt utdannede, intelligente planleggingskulturer, Red.anm.) finnes det en slags grunnleggende antagelse om at et utfall kan spås ved hjelp av grundig analyse, og at å feile kan unngås gjennom intelligent planlegging. Og dette er negative antagelser for gründerdomenet. For ofte vil mislykkede ideer her ikke være relatert til inkompetent utførelse, men til den underliggende usikkerheten i problemene vi utfordrer.

Les også: Eric Ries – Startup-huber med fokus på mangfold vil få konkurransefordel

– Bare fire av hundre ideer lykkes i Silicon Valley

For faktum er at bare et lite antall startups lykkes. Faktisk er det kun ett av fem selskaper som overlever de første tre årene.

– Når man innoverer, er ikke det å feile bare en mulighet. Du vil feile. I Silicon Valley lykkes i gjennomsnitt bare fire av 100 startups. Det vil si at dersom du som selskap har 100 nye idéer, så er oddsen for at du feiler på 96 av dem stor, fortalte Alexander Osterwalder fra scenen under Nordic Business Forum.

Både Ries og Osterwalder understreket viktigheten av en innovasjonsportefølje med et stort antall ideer for større bedrifter som vil satse på innovasjon og overleve. For en startup er en slik strategi ofte ikke en mulighet – og dermed vil selv gode ideer nødvendigvis feile fra tid til annen.

Les også: Alexander Osterwalder: 7 spørsmål du MÅ stille deg

– Man lærer kun ved å snakke om feilene man har gjort

En annen som har snakket mye om viktigheten av å våge å feile er mannen bak Institute of Brilliant Failures, professor Paul Iske. I forbindelse med Future Insight 2030-konferansen i 2016 var han tydelig da han ble spurt om hva Norge må gjøre for å lykkes i fremtiden:

– Man lærer kun ved å snakke om feilene man har gjort, så miljøet må også tillate at folk faktisk gjør feil og la dem snakke om hva de har lært. Klarer dere å skape denne typen miljø i Norge, har dere har alle forutsetninger for å lykkes.

Tesla-grunnleggeren har skrevet ny 10-års kontrakt med det amerikanske selskapet. Den nye avtalen innebærer null kroner i lønn, men verdens største bonus dersom Tesla når de ambisiøse målene som er satt.  

Tirsdag ble det kjent at Elon Musk har skrevet ny kontrakt med selskapet han selv var med å grunnlegge tilbake i 2003. Musk har samtykket å jobbe uten lønn, men kan allikevel ende opp som verdens rikeste mann dersom han når det tøffeste bonus-kravet satt i kontrakten. For å få full utbetaling, som vil være på ca. 550 milliarder kroner, må blant annet aksjekursen tidobles og børsverdien passerer 650 milliarder dollar i løpet av de neste ti årene. I dag er det bare tre selskaper som er verdt mer; Apple, Alphabet (Google) og Amazon.

Hvis børsverdien ikke passerer 100 milliarder dollar, får Musk ingenting, utover aksjene han eier i dag. Passerer verdien 100 milliarder dollar, har Musk nådd første krav for bonus og vil bli kompensert med 1 % av selskapets aksjer.

Dersom han beholder alle sine nåværende aksjer og når alle kravene i kontrakten, kan han ende opp med en aksjeandel på 28,3 %, noe som lett vil gjøre han til verdens rikeste. Per i dag ligger han på 43. plass over verdens rikeste personer, i følge Bloombergs milliardærindex.