Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

4 grunner til at startups mislykkes

I løpet av de siste årene har Norge vokst seg frem til å bli en nasjon av innovasjoner, og flere tør nå å prøve seg som gründere. Men ifølge en undersøkelse gjort av konsulentselskapet Menon Business Economics, oppnår bare én av ti startups suksess ved at selskapet lever godt og fortsatt vokser ni år etter oppstart.

(Skrevet av Samlino.no)

Selv om det finnes mange ulike grunner til at startups mislykkes, er det allikevel noen som gjentar seg mer enn andre.

Her presenterer vi fire av dem:

  1. Problemer med markedet

Den vanligste årsaken til at bedrifter mislykkes er at det ikke finnes et behov i markedet. Er behovet allerede dekket, vil sjansen være stor for at det kan gå dårlig med din bedrift. Spesielt hvis det ikke finnes noe bemerkelsesverdig eller annerledes med det du selger. I tillegg er det uheldig hvis ditt produkt eller din tjeneste er noe det “kunne vært fint å ha”, men ikke noe en nødvendigvis MÅ ha.

Mangelen på potensielle kunder kan forklares ved at det er for få som både har behov for produktet og penger til å kjøpe det. Har markedet du utfordrer i tillegg tøff konkurranse, vil det være mange aktører som kjemper om oppmerksomhet fra disse kundene.

I visse tilfeller kan det hende at du er foran markedet og at ingen er klar for din idé enda. Markedstimingen kan rett og slett være helt feil.

Før produktet eller tjenesten lanseres må det derfor bli gjort en grundig research på det markedet du skal inn i. En forretningsplan må være godt utarbeidet, der du blant annet vurderer muligheter og problemer med markedet, samt hvilke styrker og svakheter ditt produkt har i det nevnte markedet.

  1. Urealistiske mål og dårlig forretningsplan

Alle startups har et samlet mål; å bli suksessfull. Men hvordan blir man det? Det mange startups gjør feil, er å ignorere viktigheten av en detaljert forretningsplan og spesifikke delmål. Suksessen kommer ikke over natten, og det vil ta tid før risikoen du som gründer tar minker.

En forretningsplan gir et mest mulig realistisk bilde av virksomheten, idéen og fremtidsmulighetene. Den inkluderer en oversikt over konkurrentene og markedet, beskrivelse av produktet eller tjenesten og en gjennomføringsplan. I tillegg inneholder planen en oversikt over økonomien og budsjettet, samt kapitalbehov og hvordan det skal bli finansiert. Til slutt er det en utarbeidelse av de viktigste risikofaktorene.

En startup bør sette klare mål for bedriften; Mål for fremtiden bør settes, som hvordan bedriften skal ligge an etter 2, 5 og 10 år. I tillegg trenger bedriften realistiske delmål for motivasjon og for å måle fremgang.

  1. Mangel på kapital

I Norge er vi heldige med at det finnes mange forskjellige støtteordninger for startups. Her er noen av dem;

Innovasjon Norge – tilbyr fire typer finansiering; lån, stipend, tilskudd og garantier.

Skattefunn – er en skattefradragsordning for skattepliktige foretak i Norge.

Forny-programmet – tilbyr stipender for idèer med stort forretningsmessig potensial

Forskningsrådet – prosjektetableringsstøtte til FoU-programmer

Ifølge Innovasjon Norge etableres det rundt 60.000 nye foretak i Norge hvert år. Kun knappe to prosent av disse får tilskudd fra Innovasjon Norge, noe som betyr at flesteparten av startups ikke får finansiering.

Mens investorer og konvensjonelle banklån er blant de utallige finansieringskildene som er tilgjengelig for startups, har ikke alle selskaper en inntektsstrøm eller potensiell vekst slik at de sikrer seg stor finansiering fra disse kildene. Dette ender med at flere startups mislykkes i en tidlig fase av etableringen.

Flere startups overser kostnadene ved å drive et selskap, i tillegg til at de setter prisene på produktet eller tjenesten for lavt. Startups mislykkes derfor etter en periode med lave inntekter og høye kostnader. Dette er et godt eksempel på hvor essensiell en godt utarbeidet forretningsplan er, hvor en blant annet undersøker hvilket prisnivå konkurrentene setter for egne produkter. På denne måten er du sikker på at du ikke taper penger på dette punktet. Utover dette er det også viktig å budsjettere for å få en realistisk oversikt og kontroll over inntekter og utgifter i den ustabile startup-fasen.

  1. Dårlig ledelse og interne krangler

En annen grunn til at startups mislykkes er mangel på forretningsforståelse i ledelsen. En eier kan ha ferdigheter som er nødvendige for å skape og selge et levedyktig produkt, men kan mangle egenskapene til en sterk leder.

Å være i en startup-fase, som gjerne er de to første årene, kan være stressende for alle involverte parter. Det er derfor viktig å ha en ledelse som klarer å motivere og lede teamet mot gode resultater. I tillegg må de ansette et mangfoldig team med ulike ferdighetssett, da dette er kritisk for suksessen til en startup.

Har du det som skal til for å lykkes?

Bli med på Innovasjonsdagen 2017 i Oslo Konserthus

Den sjette september går Innovasjonsdagen 2017 av stabelen i Oslo Konserthus, med Norges fremtid innenfor et innovasjonsperspektiv som fokus. Nå kan du sikre deg billetter til eventet her.

Programmet er klart, og toppnavnene står i kø også i år. Vi har invitert:

  •  Professor Leif Edvinsson fra Lund, svensken bak begrepene Intellektuell kapital og Future Centre.
  •  Professor og forfatter Paul Iske, som har skrevet Nederlands mest populære bok om nye former for innovasjon.
  •  Henry Chesbrough fra Berkeley, anerkjent global autoritet og mannen bak begrepet Open Innovation.

Disse tre fronter en agenda med noen av Norges beste talere – blant annet Jørn Lyseggen fra Meltwater, Øyvind Fylling-Jensen fra Nofima, Tone Ringstad fra CCL, Lars Henrik Krogh fra NOFAS, Monna Nordhagen fra Scandinavian Design Group og Frank Kjærvoll og Kjetil Kalager fra Affecto. Vi har også invitert statsminister Erna Solberg, og gleder oss stort til denne festdagen.

Vi ønsker å belønne deg som leser av INNOMAG, og legger derfor ut et begrenset antall billetter med 50% rabatt. Tilbudet gjelder kun frem til 15. august, og innebærer en reduksjon i prisen på hele 1.500,-!

Vi håper du ikke venter for lenge med å bestille plass til deg selv og dine kolleger. Forrige konferanse var fulltegnet flere uker i forveien.

NB! Husk å benytt koden «INNOMAG2017» når du melder deg på.

Dette er kandidatene til Årets Ladejarl 2017

Hvert år siden 2012 har Reitangruppen delt ut prisen Årets Ladejarl til et enkeltmenneske som har lagt ned en spesiell innsats for samfunnet. Her er årets kandidater.

I fjor gikk prisen til Johann Olav Koss for hans beundringsverdige innsats med å glede millioner av barn gjennom fysisk aktivitet, lek og idrett. Året før fikk drømmerektoren Per Solli prisen for sitt sterke verdibaserte lederskap.

– Vi ønsker å løfte frem mennesker som skaper verdifulle resultater mange har nytte av. Antall nominerte viser at det er mange sterke ildsjeler i landet vårt. Vi unner og beundrer de som inspirerer til personlig engasjement og skaper varmere samfunn, sier Odd Reitan i en pressemelding.

Belønner de som gjør mer enn de må

Reitangruppen har en visjon om å bli kjent som det mest verdidrevne selskapet, og deres virksomhet i syv land støtter og samarbeider med om lag hundre store og små organisasjoner og tiltak, heter det i den samme pressemeldingen. Årets Ladejarl-prisen skiller seg ut ved at den gis til et enkeltmenneske, ikke til en organisasjon eller et prosjekt.  Noen enkeltmennesker motvirker likegyldighet og tar i et ekstra tak i lokalsamfunnet, i næringslivet, i organisasjoner eller på andre måter, og det er disse man ønsker å hedre.

Her er årets topp ti-kandidater:

Ada Sofie Austegard

Ada er grunnlegger og generalsekretær for Stine Sofies Stiftelse som jobber for en barndom uten vold og overgrep. I mai 2016 åpnet Stine Sofie Senteret – et nasjonalt senter for mestring og livsglede for voldsutsatte barn. Stiftelsen er i dag en viktig bidragsyter for å styrke barn og pårørendes rettssikkerhet og driver blant annet utstrakt foredragsvirksomhet for å belyse det samfunnsproblemet vold mot barn er. Har fått Kongens fortjenestemedalje i gull, gitt ut bok og fått en rekke priser for sine verdibaserte resultater.

Einar Ask

Einar Ask har hele sitt liv engasjert seg for mennesker i utenforskap, og har et spesielt hjerte for at ungdom i sin mest sårbare tid i livet blir sett, hørt og tatt på alvor. Han er til daglig miljøarbeider i Skien kommune, men bruker all sin fritid på å arrangere turer, dataparty, klubbkvelder og mekkekvelder for ungdommer i Siljan, der han bor. Han er, på frivillig basis, leder for to av bygdas mest populære ungdomsaktiviteter: UKIS  (Ungdomsklubben i Siljan) og Mekkis (mekke- og motorklubb).

Ingeborg Senneset

Som sykepleierstudent ble Ingeborg Senneset innlagt på sykehus med anoreksi. Hun var på institusjon i til sammen tre år, og blogget aktivt om sykdommen i samme periode. Ingeborg ble, gjennom aviskronikker og sosiale medier, raskt etablert som samfunnsdebattant, og i mai 2013 flyttet hun fra Trondheim til Oslo for å satse på journalistikk. I september samme år ble hun ansatt i Aftenposten, hvor hun siden 2016 har hatt fast stilling. Hun er også styremedlem i Norsk PEN, samt meddommer i Oslo Tingrett. I 2017 debuterte Ingeborg som sakprosaforfatter, med boken «Anorektisk» (Cappelen Damm).

Helle Aanesen

Helle tok initiativ til, og etablerte, Aktiv mot Kreft sammen med Grete Waitz i 2007. Hun er i dag daglig leder for stiftelsen, som jobber for å etablere treningsrom, eller Pusterom, på kreftsykehus i Norge. Stiftelsen bruker fysisk aktivitet som verktøy til å forebygge kreft og har delt ut mer enn 100 millioner kroner til formålene sine. Helles engasjement har til nå resultert i 15 Pusterom på kreftsykehus i Norge, omfattende forskning på fysisk aktivitet og kreft, opprettelsen av AKTIV instruktørstudiet på NIH, samt støtte til utdanningsprogrammer for kreftleger i Etiopia – landet med 3 kreftleger og 90 millioner innbyggere.

Cathrine Moksness

Cathrine etablerte Gatejuristen i 2004, basert på en idé som ble unnfanget mens hun som jusstudent jobbet på Sprøytebussen i Oslo. Sprøytebussen var et kommunalt, oppsøkende helse- og sosialfaglig tilbud, som kjørte rundt i Oslo sentrum på kveldstid og delte ut smittevernsutstyr og hadde samtaler med brukerne. I arbeidet på Sprøytebussen så den unge juristen raskt at mange av brukernes problemer kunne løses med juss som verktøy. Gatejuristen er en sosial entreprenør som organiserer om lag 150 advokater, jurister og jusstudenter som igjen tilbyr gratis rettshjelp til rusavhengige, og nå også til barn og unge.

Marit Lien

Marit har gjort det som ingen trodde var mulig. Hun har radikalt endret, justert og fornyet Peer Gynt-spelet, som siden 1928 har blitt spilt ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen. Spelet er i dag en suksess. Marit har stått med rak rygg i et bygdesamfunn der endringer på Peer Gynt ble sett på med stor skepsis. Marit har fått med seg lokalbefolkningen, kjente skuespillere, og de aller beste på regi, musikk og oppsett. Hvert år engasjerer hun mange frivillige som kommer igjen år etter år. I dag er Peer Gynt-spelet en historie som blir sett av over 10 000 publikummere hvert år.

Trude Jacobsen

Trude er grunnlegger av og generalsekretær for Dråpen i Havet, som er en fleksibel hjelpeorganisasjon med fokus på å dekke ulike grunnleggende behov for beboerne i flyktningleirer i Hellas. Oppgavene er varierte, og inkluderer distribusjon av mat, klær og utstyr, oppbygging av senter for mødre med nyfødte, senter for kvinner og tenåringer, samfunnshus med bibliotek, møterom, tea-lounge, internett-cafe og lignende for sosialisering og nettverksbygging. De grunnleggende verdiene er likeverd og solidaritet. Et viktig mål for organisasjonen er å forebygge passivitet blant flyktningene, som ofte ikke kjenner tidshorisonten for sine opphold i Hellas.

Richard Kiwanuka

Som leder av Way Forward bruker Richard idrett og musikk som verktøy i forebyggende arbeid og integrering av minoritetsungdom. Organisasjonen arbeider oppsøkende, og samarbeider med forskjellige idrettslag og -klubber. De arrangerer blant annet dansegrupper, turgrupper, fitnessboksing og svømmekurs. Gjennom stiftelsen Bring Children from Streets har Richard også i mange år sendt penger hjem til Uganda, hvor både bokseklubb, barnehage, barneskole, barnehjem, ungdomsskole for tusen barn har kommet på plass. Richard kom selv som flykning til Norge i 1996 og måtte begynne på nytt uten familie og nettverk.

Deeyah Khan

Deeyah er dokumentarfilmskaper og grunnlegger av Fuuse, en medieorganisasjon som utforsker mangfold og menneskerettighetsproblemer. Hun startet i 2007 det digitale magasinet Sister-Hood, som fremmer muslimske kvinners kamp for like rettigheter. Her deler skribenter fra 37 forskjellige land sine historier og felles visjon om en mer fredelig, rettferdig og inkluderende verden. Magasinet er et meget viktig talerør for muslimske kvinner i dag. I 2013 vant Deeyah Emmy- og Peabody-pris for film dokumentaren «Banaz A love story». Filmen gjør et dykk i historien bak et såkalt æresdrap som fant sted i London i 2006. Filmen belyser et meget viktig tema, som er aktuelt også i dagens samfunn. Deeyah er UNESCO goodwill ambassadør for kunstnerisk frihet og kreativitet.

Knut Ove Børseth

Knut Ove er grunnlegger av og lagkaptein i Kjør for livet, et tilpasset fritidstilbud for barn og unge i utenforskap, hvor motor og motorsport brukes som utgangspunkt for å positive opplevelser, mestring og økt sosial kompetanse. Med 17 klubber over hele landet, tilfører Kjør for livets programmer stor samfunnsøkonomisk verdi, og gjennom solid dokumentasjon og rapportering beviser de for stadig flere kommuner og fylkeskommuner at å investere i barn og unge sparer dem for store fremtidige kostnader. I dag tilfører KFL samfunnsnytte på rundt 310 millioner kroner. Målet er 1 milliard før 2019. Økonomisk nettogevinst er i snitt fra 1,1 til 2,5 millioner kroner per deltaker, og 87 prosent av deltakerne går minst ett år lengre på skolen.

Rollemodell

I tildelingskriteriene for prisen står det:

Prisen gis til en enkeltperson som gjennom sitt virke i særlig grad har; utmerket seg og bidratt til samfunnsbygging gjennom verdibasert arbeid, som alternativ til regelstyring motvirket likegyldighet og utvist mot, samt vist evne til å unne og beundre andre mennesker blitt en rollemodell og en inspirasjon til engasjement og personlig ansvar.

Årets Ladejarl ble delt ut første gang i 2012 – den gang var det Helga Arntzen, gründeren bak Hvite Busser, som ble hedret. Arntzen er blant annet kjent som leder av Aktive Fredsreiser og for å ha tatt med til sammen 150 000 ungdommer på reiser til Auschwitz.

I tillegg til Odd Reitan selv består juryen av blant annet kjente navn som Kristin Krohn Devold, Marvin Wiseth og Atle Vårvik. De vurderer nå årets topp ti og velger hvem som fortjener heder og ære samt to millioner kroner når prisutdelingen går av stabelen den ellevte september.

Forskere saktner aldring hos mus med stamcelletransplantasjon

Forskere har saktnet aldringen hos mus gjennom å transplantere stamceller fra unge dyr inn i middelaldrende eksemplarer. Mottakerne av stamcellene ble både smartere og sterkere – og fikk økt sin forventede levetid med opp til 15%.

Det er en liten gruppe stamceller fra hypothalamus som har blitt brukt i forsøkene, som ble utført av Dongsheng Cai og hans team ved Albert Einstein College of Medicine i New York. Forskningen peker på disse cellene som avgjørende for aldringsprosessen, melder The Guardian.

De aktuelle cellene slipper ut små fettbobler fylt med en blanding av små biologiske molekyler – mikro-RNA. Men etterhvert som dyr blir eldre dør disse cellene ut, og muskler, hud og hjernefunksjon begynner å forfalle.

Når forskerne transplanterte unge celler inn i aldrende mus oppdaget de at dyrene ble mer sosiale, hadde bedre muskel- og hjernefunksjon i flere måneder og levde lenger enn dyr som ikke hadde mottatt den samme behandlingen.

Uvanlig fokus

Akkurat hva som forårsaker aldring har vært uklart – det har blitt antatt at siden hvert organ har sine egne stamceller som bidrar til å erstatte aldrende vev så har kroppen flere ulike “aldringsklokker” som går samtidig, beskriver Singularity Hub. Hippocampus har, på grunn av rollen den har i å bevare hukommelsen etterhvert som vi blir eldre, vært det mest populære forskningsobjektet i hjernen når det kommer til aldring.

Doktor Cai og hans team bestemte seg likevel for å fokusere på hypothalamus, og Cai mener det var en logikk i denne beslutningen.

– Hypothalamus har en klassisk funksjon i å regulere hele kroppens fysiologi, så det var naturlig for oss å resonnere oss frem til at den kunne være involvert i aldring – noe som aldri hadde blitt studert før, sier han til Nature.

Underbygger fire år gamle funn

I en vitenskapelig artikkel i 2013 fastslo han sammenhengen mellom aldring i mus og tilstedeværelsen av molekylet NF-kappaB i hypothalamus. For Cai er resultatene fra dette siste forsøket med på å underbygge funnene fra fire år tilbake.

– Nå kan vi knyte sammen disse to trådene, og spørre om stamceller i hjernen på en eller annen måte regulerer aldring, sier han.

Etter å ha isolert stamcellene i hypothalamus som viktige for aldring kjørte teamet flere tester for å finne ut hva det var cellene faktisk gjorde.

– Mekanismen kommer delvis av at disse cellene sender ut bestemte mikro-RNA-molekyler som er med på å opprettholde ungdom, og tapet av disse fører til aldring, forteller Cai.

– Banebrytende arbeid

Aldringsekspert David Sinclair fra Harvard beskriver arbeidet som banebrytende.

– Hjernen kontrollerer hvor lenge vi lever. Jeg kan se for meg at vi en dag mottar stamcelletransplantasjoner eller -behandling som forbedrer helsen vår og forlenger livet, sier han.

Ukens gründercase: Vil gjøre kunderelasjonshåndtering enkelt igjen

Frode Heimen er utdannet webutvikler, men har primært jobbet med salg og support de siste femten årene. For ett år siden begynte han å utvikle en prototyp basert på sine erfaringer innen feltet – nå driver han CRM-tilbyderen Adventor AS.

Adventor er et nytt tilskudd i en skog av lignende bedrifter – de har fått gründerlån fra Innovasjon Norge og matchingkapital fra lokale investorer. Hva er det som gjør at noen ønsker å starte enda en IT-bedrift som lager det samme som store etablerte selskaper?

– Jeg har fulgt utviklingen i bransjen nøye, og ser at løsningene som en gang var gode har blitt svært komplekse. Less is more og keep it simple ser ut til å være glemte mantra, forteller Heimen.

Han viste frem løsningen han hadde utviklet til leder for kundeservice på sin daværende arbeidsplass, og fikk svært positiv tilbakemelding. Deretter oppsøkte han flere bedrifter for å pitche ideen. I tillegg til å få god respons, oppdaget han at de store aktørene hadde etterlatt et slep av misfornøyde kunder som ikke følte at de ble hørt.

– Jeg fant ut at det er både muligheter og rom for noen som tør å tenke litt annerledes. Det var først her jeg begynte å tenke at dette kunne være salgbart. Jeg kontaktet Innovasjon Norge for å teste ideen videre, og fikk tilsagn hos dem.

Dagens løsninger lite effektive

Det hele starter med å se på hva som kan forenkle jobben til kundebehandlere og selgere, mener Heimen.

– Lidenskap for god kundeservice er et fundament som står sterkt hos meg. Jeg er svært opptatt av forenkling og tidsbesparelser. Det er mye «vissvass» i mange av dagens løsninger som bare er et forstyrrende element.

Likevel er det ikke selve kundeservicedelen som er unik, forteller gründeren. Den er rimelig standard – bare forenklet og raskere.

– Det unike som vi treffer med er vår måte å tenke arbeidsflyt på. Dette er kortet som jeg holder tettest til brystet i dag, men det er her vi virkelig selger inn løsningen. «Det er akkurat dette vi trenger», har vært responsen fra våre testkunder.

Hva lover dere kundene deres?

– Det vi selger er spart tid, forenkling og automatisk dokumentasjon av hendelser. Interaksjon med kundenes kunder og leverandører på en måte som gjør at man får kontroll. Ikke minst vil våre kunder få fornøyde ansatte som enkelt får tilgang til den informasjonen de trenger.

AI vil forandre bransjen

Selv om kunstig intelligens er i ferd med å gjøre sitt inntog er ikke Heimen bekymret for forretningsmodellen. Self-service og automatisering av ordre og service er noe som gjør at bedrifter kan spare store summer – men når det gjelder service og kundelojalitet vil mennesker alltid ha et fortrinn, mener han.

– Den menneskelige faktoren er og blir viktig i lang tid fremover. En selger eller kundeservicemedarbeider vil få mye hjelp i AI, og til slutt vil de gå fra reaktive til proaktive arbeidere og sørge for human kundepleie.

En ting han tror vil forandre seg er forholdstallet mellom ansatte og kunder.

– Bransjen vil oppleve at dersom man har en ansatt per hundre kunder i dag, vil behovet være en ansatt per fem hundre om få år. Da er det viktig å lykkes med å snu tankemønsteret og gå ut til kundene i stedet for å vente på at de kontakter deg. For oss vil det de nærmeste årene være lurt å være liten robåt som kan endre kurs raskt.

Muligheter internasjonalt

Selskapet går målrettet etter små og mellomstore kunder som ikke er fornøyd med de store aktørene. Dette er en strategi som også kan fungere utenfor Norges grenser, mener Heimen.

– Vi har planer om å satse internasjonalt tidlig. Selv med liten markedsandel så er potensialet for å få til en god omsetning stort. I tillegg vil det i all overskuelig fremtid være vekstmuligheter – markedet er globalt og dermed så godt som ubegrenset, og i vekst.

Adventor er nå i gang med å ferdigstille første versjon av systemet – en svært grunnleggende men funksjonell supportløsning for loggføring av henvendelser, beskriver Heimen.

– Dette blir etter planen klart i løpet av de nærmeste fem-seks ukene. Så om det er noen som ønsker en enkel måte å loggføre henvendelser på, så er de perfekte førstegangskunder for oss – ferdig forhåndskvalifisert for god rabatt. Finansiering er på plass, og første november flytter vi inn hos Protomore – tidligere Molde kunnskapspark – og blir med i deres inkubatorprogram.

«Galskapens bransje»

Heimen beskriver kunderelasjonshåndtering som «galskapens bransje» – dominert av mastodonter med en omsetning på over hundre millioner kroner, og med en skog av mindre aktører som opererer lokalt og internasjonalt – mange av disse med lang fartstid og erfaring.

– Om man ser på det utenfra så er dette en bransje hvor det ikke er rom for flere – eller en bransje som ikke trenger flere aktører. Men vi traff en nerve med vår vinkling som igjen åpner dører. Uten positive tilbakemeldinger fra testkunder og bevis på at jeg kunne selge løsningen hadde denne ideen gått rett i skrivebordsskuffen.

Kronikk: Den emosjonelle revolusjonen

Trygghet. Selvinnsikt. Evne til å lytte. Mot til å gå ut av flokken. Dette er superkrefter i tiden vi går inn i – takket være digitalisering og kunstig intelligens. Den fjerde industrielle revolusjon – bring it on!

(Av: Kathrine Aspaas. Denne artikkelen ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).

Når datamaskiner, roboter og kunstig intelligens avlaster oss mennesker i massiv skala, er det logisk å utvikle ferdigheter der vi har våre komparative fortrinn: Omsorgsevne, emosjonell mestring og kompleks systemdesign.
”Vi skulle kalt tilbake flere generasjoner av økonomer og installert ny software,” sier Arne Selvik, styreekspert og kommunikasjonsdirektør hos AFF ved Norges Handelshøyskole.

Den softwaren han snakker om er langt på vei mental og emosjonell, og ser omtrent slik ut:

* Trygghet

* Evne til å tåle motgang

* Evne til å lytte

* Selvinnsikt

* Utholdenhet

* Evne til å bygge tillit

* Evne til å romme ubehag

* Evne til ærlig og god feedback

* Mot til å feile, og tillate andre å feile

Med denne grunnmuren på plass, står vi mennesker godt rustet til å leve og navigere oss under krevende omstendigheter. Mer presist er det snakk om å trene opp emosjonell muskulatur, for disse ferdighetene kan dessverre ikke installeres én gang for alle. Det er snakk om langsiktig og daglig praksis.

EQ-bløffen?
Det er befriende å høre Arne Selvik snakke om ledelse og hjerneforskning. Befriende fordi skepsisen til fenomenet ”emosjonell intelligens” synes å være massiv. Debatten hos avisen Dagens Næringsliv i vinter bærer langt på vei preg av at EQ er en ”bløff” – og at empati og evne til innlevelse kan være farlig for toppledere.

DN skal ha takk for å ta debatten, for det pågår et stort skifte i arbeidsliv og næringsliv for tiden. Begreper som tillit og åpenhet er gjengangere på de fleste frokostseminarer og konferanser – også hos Dagens Næringsliv, og godt er det!

Problemet er at det er lett å snakke om tillit og åpenhet, mens praktisk utførelse krever innsikt og ferdigheter som de færreste av oss er topptrente på – ennå.

Hverdags-EQ

Jeg har lyst til å si litt om hva jeg mener med hverdags-EQ, og la meg si det med én gang: jeg er ikke spesielt emosjonelt intelligent. Jeg er topptrent i kritikk og trøstespising.

Når livet drar seg til, skylder jeg på andre og søker trygghet hos likesinnede – i ekkokamre. Jeg er ikke særlig glad i kritikk, og jeg bidrar til polarisering ved å snakke om ”de” som stemte på Donald Trump – og ”vi” som har de gode løsningene.

Men på gode dager – da klarer jeg å lytte.

Da makter jeg å stille spørsmål i stedet for å dømme.

Da ler jeg av mine egne fordommer og danser tango med ”Styggen på ryggen”.

Jeg makter å stå på det usikre stedet mellom kamp og flukt når hjernen kuppes av frykt, misunnelse eller irritasjon.
Dette er høy emosjonell intelligens for meg, og dessuten en god måte å leve på.

Vår tids veversker

Hvem av oss mister jobben først, spurte magasinet Economist i en omfattende artikkel om Den fjerde industrielle revolusjon i juni-utgaven 2016. Svaret deres er revisoren.

Det er logisk av to grunner; revisjon er i stor grad tallarbeid, og tall tar maskinene seg av. Den andre grunnen lodder dypere, for revisjon er i bunn og grunn et substitutt for tillit, og budsjetter kan fremstå som en økonomisk suttesmokk.

Malinggiganten Jotun i Sandefjord har drevet uten budsjetter i åtte år, og konsernsjef Morten Fon sier det slik: Han vil ikke bruke 21 årsverk på å lage et budsjett, eller en ”innbilt økonomisk krykke”, som han kaller det, og deretter 21 årsverk på å sjekke hvorfor budsjettet ikke stemmer. De 42 årsverkene vil han bruke til å gjøre produktene bedre og kundene mer fornøyd.

Jotun navigerer etter utvalgte nøkkeltall, rullerende på 12-måneders basis. Stadig flere bedrifter er interessert i å gjøre som Jotun – slippe budsjettene, drive etter prinsippene om Beyond Budgeting og jobbe langsiktig med tillit i organisasjonene. Men hvordan jobbe langsiktig med tillit? Da er vi tilbake til listen over fremtidens superkrefter.

Innovasjon og skam
Vi snakker naturlig nok mye om innovasjon for tiden. Det er øredøvende enighet om at innovasjon og nyskaping er av det gode, men hva slags følelser trigger forventning om endring og kreativitet i oss?

Professor og bestselgende forfatter Brené Brown er rådgiver for en rekke Fortune 500-selskaper, og kan avsløre at den enkeltfølelsen som i størst grad står i veien for innovasjon og endring i bedrifter, er skamfølelsen. Frykten for å ta feil – for å mislykkes – for å bli utestengt fra fellesskapet – for ikke å være god nok.

Det er slett ikke uvanlig at bedriftskulturer regelrett straffer nytenkning og innovasjon fordi den bryter med vedtatte, bekvemme sannheter. For å bygge kulturer basert på tillit må man også våge å erkjenne slike ubehagelige følelser. Det er sårbart, og det er uunngåelig.

”Sårbarhet er det motsatte av svakhet. Sårbarhet er vårt mest presise mål på mot. Sårbarhet er fødestedet for innovasjon, kreativitet og forandring,” sier Brené Brown i sin TED-talk Kraften av sårbarhet – en av de mest sette TED-talks gjennom tidene, med 30 millioner seere.

Emosjonell revolusjon
Vi er helt i starten av det Yale-Universitet kaller Den første emosjonelle revolusjon, og den støtter opp under Den fjerde industrielle revolusjon.

Dette forstår de ved Verdens Økonomiske Forum, som nylig plasserte emosjonell intelligens som en av de viktigste egenskapene for arbeidslivet fremover. De aner det også hos Harvard Business School, som vier stadig mer tid og oppmerksomhet til betydningen av relasjoner og atferdsøkonomi – for ikke å snakke om vår hjemlige Choice Lab i Bergen, med professor Alexander Cappelen i spissen.

Manage Your Emotional Culture, heter en artikkel hos Harvard Business Review. Forskerne har funnet at følelser influerer ansattes arbeidskvalitet, kreativitet og evne til å ta beslutninger. Effektene virker helt klart positivt på bedriftenes bunnlinje.

”Alt kan kopieres. Det eneste som er helt unikt, er relasjonene våre til andre mennesker”, skriver juristen, skribenten og gründeren Dov Seidman, og treffer den disruptive samtiden rett i mellomgulvet.

Takket være digitalisering, robotteknologi og AI, beveger vi oss gradvis fra revisjon til relasjon. Fra kontroll til tillit. Fra skam til sårbarhet. Det er så vi aner konturene av en global menneskelig oppvarming.

Bill Gates med ny investering i bærekraftig burger

California-baserte Impossible Foods har som målsetning å få folk til å velge plantebaserte alternativer til kjøtt, og selger hamburgere som freser på grillen og “blør” som vanlig kjøtt. Bill Gates er en av investorene som nå spytter frisk kapital inn i selskapet.

I går annonserte startupen at de har fått inn 75 millioner dollar i en ny finansieringsrunde, og målsetningen er sannsynligvis ekspansjon, i følge Business Insider.

I mai kom nemlig nyheten om at bedriften planla masseproduksjon, og lanseringen av nye produksjonslokaler med kapasitet til å lage fire millioner kjøttfrie burgere i året.

Gates er fra før av kjent for å være opptatt av spørsmål relatert til bærekraft og fremtiden. Hvis Impossible Foods virkelig klarer å overbevise folk om at kjøtt laget av planter er like bra som originalen, kan det være godt nytt for verdens samlede befolkning.

Ressurskrevende kjøttproduksjon

En av de store utfordringene når det kommer til bærekraft i årene som kommer er kostholdet vårt. Ettersom jordens befolkning vokser og vokser – og kan nå ni milliarder mennesker innen 2050 – blir det stadig vanskeligere å opprettholde en produksjon som klarer å stille apetitten vår for kjøtt og animalske produkter.

Allerede i dag brukes 30% av jordens overflate til å støtte opp under dyrehold. Dette er en langt mindre effektiv måte å produsere mat på enn andre former for landbruk – og med sultproblematikk allerede nå en del av hverdagen i enkelte deler av verden sier det seg selv at denne produksjonsmodellen byr på utfordringer etterhvert som befolkningstallet blir høyere.

Også miljøet påvirkes av kjøttproduksjon – en FN-rapport fra 2006 estimerte at rundt 18% av de menneskeskyldte drivhusgassutslippene stammet fra husdyrhold. Dette tallet har senere blitt kritisert av både kjøttindustrien som mener det er for høyt, og miljøforkjempere som mener det er et forsiktig anslag.

Vegetabilsk eller kunstig

Som en følge av de relativt sett store ressursene som kreves for å produsere kjøtt har det dukket opp en rekke startups som ønsker å kommersialisere vegetabilske alternativer til kjøtt. Impossible Foods er bare en av disse, men kan med sitt fokus på “realistisk” kjøtt kanskje bli en faktor når det gjelder å overbevise folk om at kopien holder samme kvalitet som det opprinnelige produktet. Blant restaurantene som tilbyr selskapets burgere finner vi flere Michelin-stjerner.

En alternativ løsning kan være å dyrke kjøttet i laboratorier. Silicon Valley-startupen Hampton Creek hevder å ha kommet lenger enn konkurrentene sine i denne prosessen, og har uttrykt en målsetning om å ha sitt laboratorieproduserte kjøtt ute i butikkene allerede i løpet av 2018.

 

 

 

I dag splittes Bitcoin og blir to ulike valutaer

Uenighet om hvordan man bør løse utfordringer med betalingsprosessen er bakgrunnen for lanseringen av Bitcoin Cash – en ny kryptovaluta med bakgrunn i opprinnelige Bitcoin.

– Alle nåværende Bitcoin-eiere vil automatisk eie Bitcoin Cash. Det eksisterende regnskapet ved tidspunktet for splitten vil bevares, og brukerne vil slik beholde balansen de hadde før den tok sted, står det på Bitcoin Cash sin hjemmeside.

Dersom du per nå eier en Bitcoin, vil du etter at splitten tar sted rundt ti på halv tre i dag fortsatt eie en Bitcoin – eller Bitcoin Core som den nå vil kalles – men du vil i tillegg eie en Bitcoin Cash. For øyeblikket går Bitcoin Cash Futures for 294 dollar – så hvis alt går bra og den opprinnelige Bitcoin-kursen holder seg stabil kan du faktisk tjene penger på hendelsen.

Her snakker man riktignok om et ganske stort hvis, i følge Mashable. Det er vanskelig å forutse hva som kommer til å skje – Bitcoin Core eller Bitcoin Cash-kursen kan komme til å rase som følge av panikk i markedet, skaperne av Bitcoin Cash kan bestemme seg for å avlyse planene i siste liten, eller alt kan gå smertefritt og etter planen.

Brysom blokkstørrelse

Uenigheten som har motivert teamet bak Bitcoin Cash til å lansere en ny kryptovaluta handler om størrelsen på blokkene som Bitcoin er bygget opp av. De nåværende blokkene har en grense på 1MB data per blokk, noe som utgjør et problem i det Bitcoin vokser og antallet transaksjoner som gjennomføres blir større og større.

En bitcointransaksjon lagres som data i blokkene, og når plassen på en blokk er oppbrukt må man vente på den neste. For øyeblikket er antallet transaksjoner begrenset til tre i sekundet – noe som er for lite med dagens tradingvolum, og vil bli alt for lite etterhvert som valutaen vokser. Allerede i dag kan transaksjoner – eller betalinger om du vil – bli utsatt over lengre tidsperioder.

Strid om transaksjoner

En gruppe utviklere, teamet bak Bitcoin Core, ønsker å løse dette gjennom en oppdatering de kaller SegWit2x. Denne oppdateringen vil frigjøre blokkplass ved å fjerne signaturdata fra Bitcointransaksjoner, og etterhvert øke blokkstørrelsen til 2MB. Men denne løsningen vil også i praksis flytte selve transaksjonen bort fra selve blokkjeden, og dette er tabu i store deler av kryptovalutamiljøet.

Det er for å unngå at transaksjonene overlates til såkalte second-layer solutions at Bitcoin Cash nå lanseres. Her løses problemet med transaksjonshastighet på en annen måte – nemlig gjennom å øke størrelsen på hver enkelt blokk til 8MB.

Fordi Bitcoin har en desentralisert maktstruktur er det nødvendig med konsensus i miljøet for å gjøre endringer i koden. Derfor får vi nå denne splitten – hvis konsekvenser foreløpig er ukjente.

Det er dermed en spesielt spennende dag for de som følger med på kryptovalutaer.


Foto: Imgur

Ukens gründercase: Selger forretningsideer i bokformat

Det finnes mange gründerkurs, både i regi av Innovasjon Norge, av NAV, kommunene og fra private kurstilbydere. Alle disse fokuserer hovedsakelig på den tekniske siden av en firmaoppstart.

– Alle forteller om hvordan man starter en bedrift, men ingen forteller med hva. Det er her GründerBibelen kommer inn i bildet, sier Peter Barbulla.

Han er mannen bak det InnoBørs-registrerte nisjeforlaget BarkleyBooks BarBulla, og forfatter av GründerBibelen – en samling på over 300 nye, ubrukte forretningsideer. Barbulla har vært et oppkomme av ideer så lenge han kan huske, og å se muligheter og lete etter nisjer har i følge ham selv vært en nærmest konstant aktivitet.

– I snitt pønsker jeg ut én ny forretningsidé hver eneste uke. Det blir ikke tid til å utprøve alle, men noen har jeg gått hele veien med, og oppnådd patenter. Andre har blitt til mine egne bedrifter. Flere har det blitt prototyp av, eller de ble til en forsøksmodell, men de fleste er bare beskrevet eller illustrert, forteller han.

Inspirert av statsministeren

For seks år siden fikk han inspirasjon til å begynne å skrive ned ideene i det de kom til ham. Den daværende statsministeren holdt en tale der han snakket om hva Norge skulle leve av etter oljen, og trakk frem gründere og entrepenørskap som det store satsingsområdet. Millioner skulle bevilges for å stimulere til gode ideer og til gjennomføringen av disse.

– Det var denne talen som fikk meg til å skrive opp alle ideene etter hvert som de dukket opp.

Barbulla forteller at den sparsommelige mengden litteratur som allerede finnes om forretningsideer i Norge består stort sett av beskrivelser av andres vellykkede og gjennomprøvde ideer – i tillegg til mer tradisjonell litteratur om hvordan starte en snekkerbedrift og lignende. Nyhetsverdien er dermed begrenset.

– Det som er unikt med GründerBibelen er akkurat det undertittelen hevder: Ideer som knapt noen har tenkt på. Bokens ideer har en reell nyhetsverdi, enten de er varianter av kjente produkter, uoppdagede nisjer, nye eller forbedrede fremgangsmåter eller prosesser – eller nye oppfinnelser, hvorav noen kunne ha den fornødne oppfinnerhøyden, for å søke patent.

Peter Barbulla møtte mandag Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, og ga råd om hvordan han kan skaffe til veie alle de nye arbeidsplassene han har lovet i valgkampen.

Vil følge opp

GründerBibelen tilbyr ikke bare et bredt utvalg av ideer passende for ulike utdannings- og ambisjonsnivåer – samt inspirasjon til å utvikle sine egne ideer – de kan også regne med en viss oppfølging fra forfatteren. Selv om han villig deler ideene sine, ønsker han å følge med på hvordan de utvikler seg i andres hender.

– Kundene våre får ikke bare en eller flere nøkler til å starte sin egen eksistens, de får også en samtalepartner litt inn i prosessen. Jeg er nemlig alt for nysgjerrig til bare å slippe ideene fra meg, jeg vil gjerne følge med på hva nye gründere får ut av dem.

Ønsker samarbeidspartner

For øyeblikket driver Barbulla prosjektet helt på egenhånd, men han er på utkikk etter en samarbeidspartner.

– Det er ensomt å drive hele prosjektet alene, ønskemålet er en driftig partner med litt innsatskapital, med salgs- og helst også kursholdererfaring, alternativt et forlag som vil satse på prosjektet. På denne måten blir aktiviteten delt mellom en kreativ- og en markedsdel. En forretningsplan for markedssatsning ligger allerede klar for en eventuell partner.

Muligheter internasjonalt

Oversettelser til engelsk, tysk, spansk kan være et naturlig neste skritt, tenker han.

– Markedet for gründerideer og lektyre bør være bredt nok. Det er en sterk gründerånd over hele Europa, og den permanent høye arbeidsledigheten i enkelte land kan bidra til større interesse.

Også her i landet er potensialet stort, forteller Barbulla. Opp mot en halv million nordmenn er åpne for å starte opp på egen hånd.

– Mediene forteller om at det er mellom 250.000 til 500.000 personer bare i Norge, som går med gründertanker. Det kan formodes at ikke alle vet hva de skal starte med. Og selv de som vet, eller allerede har startet, kunne være en interessant kundegruppe.

Kina tar i bruk kunstig intelligens for å forutse kriminalitet

Det Guangzhou-baserte firmaet Cloud Walk kombinerer ansiktsgjenkjennelsesteknologi med kunstig intelligens for å forutse hvilke individer som har stor sannsynlighet for å begå en forbrytelse.

Programvaren som firmaet nå tester ut vurderer risikoen for kriminalitet ut fra bevegelses- og handlingsmønster, og gir hvert individ en rating. Når denne ratingen blir farlig høy, varsles politiet.

– Politiet bruker et big data-ratingsystem for å vurdere mistenkelige grupper mennesker ut fra hvor de går og hva de gjør, sier en representant for Cloud Walk til Financial Times.

Systemet registrerer ikke bare enkelthendelser, men er i stand til å vurdere en rekke av handlinger og trekke konklusjoner om et individs risiko for å begå kriminalitet ut fra disse. Ting som kan være med på å bidra til en høy rating er besøk til kniv- eller våpenbutikker, samt hyppige opphold ved store transportknutepunkt.

– For eksempel, en person som kjøper en kjøkkenkniv er ikke mistenkelig. Men hvis den samme personen deretter går og kjøper en hammer og en sekk, så går ratingen opp, forklarer talsmannen fra Cloud Walk.

Planlegger 600 millioner kameraer

En forutsetning for et slikt system er utstrakt kameraovervåkning. Kina har allerede 176 millioner overvåkningskameraer, og planlegger å installere 450 millioner til, slik at det totale antallet blir på over 600 millioner.

I 2015 uttrykte Det kinesiske ministeriet for offentlig sikkerhet – den nasjonale politistyrken – et ønske om et “alltid tilstedeværende, sammenbundet, alltid påskrudd og fullstendig kontrollerbart” nasjonalt videoovervåkningsnettverk. Dette ser nå ut til å være under utvikling.

Vil skape enorm AI-industri

For halvannen uke siden uttalte kinesiske myndigheter at de planlegger å bygge en 150 milliarder dollar-industri rundt kunstig intelligens innen 2030. I den sammenhengen uttrykte Kinas viseminister for vitenskap og teknologi – Li Meng – at å forutse kriminalitet vil bli en nøkkelfunksjon for AI hos myndighetene.

– Hvis vi bruker smart-systemene og smart-fasilitetene våre godt, kan vi vite i forkant hvem som er en potensiell terrorist, hvem som kanskje kommer til å gjøre noe ille, sa han.

Personvern en utfordring

Ansiktsgjenkjennelsesteknologien kommer ikke uten utfordringer. I byer i fire kinesiske provinser i det sørlige Kina har trafikkmyndighetene brukt skjermer ved siden av veien til å vise bilder av fotgjengere som krysser gaten på rødt lys – til skrekk og advarsel. Også personlig informasjon som navn og adresse har blitt offentliggjort, melder statsdrevne Xinhua News Agency.

Dette er ikke i strid med kinesisk lov, men har likevel ført til en del oppbrakte borgere, og er kanskje en forsmak på noen av de utfordringene utstrakt overvåkning kan føre med seg.

En annen utfordring er sikkerhet. Som i alle tilfeller der informasjon fra overvåkning er involvert kan de negative konsekvensene dersom informasjonen havner i gale hender være store. Kinesisk media har allerede omtalt flere tilfeller av hackere som har fått tilgang til private webkameraer, og eksperter på nettsikkerhet har uttalt at kameraer knyttet til overvåkning av det offentlige rom også kan være utsatt for lignende angrep.

Så mens noen kanskje får assosiasjoner til 1984 og overvåkningssamfunnet, og andre ser lyst på den forbedrede sikkerheten et slikt system vil gi, gjenstår det å se om Kina får valuta for investeringene og teknologien vil utgjøre en positiv forskjell når alle faktorer er regnet inn.

Kina til å forbigå USA: Kan bli verdens største “IT-land” innen 2018

Ifølge den årlige rapporten til IT-konsulentselskapet TBK Consult, BECH Index, vil Kina kunne bli det største markedet for IT-produkter og tjenester innen kort tid.  

Rapporten tar for seg 229 forskjellige land, og viser den relative etterspørselen etter informasjonsteknologi i hvert enkelt av landene.

2017-utgaven bekrefter at etterspørselen etter IT fortsetter å endre seg. Rapporten viser at Asia, med Kina i spissen, går frem som den store vinneren, mens USA og Europa fortsetter å tape terreng.

– Hvis trenden fortsetter vil Kina ta posisjonen som verdens største IT-marked innen 2018, skriver forfatter av rapporten Hans Petter Beck, i en artikkel på sin LinkedIn-profil.

Ifølge analysen vil altså Kina ta over en større og større andel av  det globale markedet og forbigå USA som til nå har vært den største aktøren. Som nummer én vil Kina ha store fordeler sammenliknet med de andre landene, heter det i rapporten.

USA sin prosentandel av markedet har gradevis sunket siden 2014 og ligger nå på 18,75 %. Kinas andel har derimot steget og har i år en prosentandel på 16,61 %, altså kun 2,41 % bak førsteplassen.

India, Japan og Tyskland kommer henholdsvis på en tredje, fjerde og femte plass av de 229 landene undersøkt, men med en prosentandel langt lavere enn både Kina og USA.

Samlet har EU ca. én femtedel av andelen av det globale markedet. På toppen finner du Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Når det kommer til Norge, så befinner vi oss på øverste halvdel av tabellen og glir inn på en 11. plass blant EU-landene – Bak Sverige, men foran både Danmark og Finland.

Stemmegivningen til Nordic Startup Awards er i gang

Hvert år siden 2012 har Nordic Startup Awards kåret de beste nasjonale og regionale oppstartbedriftene i Norden innenfor en rekke kategorier. Nå kan du stemme på dine favoritter.

Nordic Startup Awards er en del av det internasjonale nettverket Global Startup Awards, som omfatter regioner som Sentral-Europa, Sør-Asia og Sørøst-Asia i tillegg til Norden. Vinnerne av den regionale finalen i Stockholm – som går av stabelen den 18. oktober – vil gå videre til den globale konkurransen, der de møter vinnere fra de andre aktive regionene i nettverket. I løpet av 2017 vil det avholdes nasjonale finaler i 45 ulike land.

Alle kan stemme

Kåringsprosessen begynner med offentlige, åpne nominasjoner. Deretter velger Global Startup Awards ambassadører ut 35 av de nominerte i hvert land, og disse blir kandidatene til de nasjonale finalene. Så åpnes det for stemmegivning på nett – og resultatene herfra, sammen med stemmene fra juryen, avgjør hvem som utpekes til sitt lands vinnere i de ulike kategoriene.

I tillegg finnes det en nasjonal Peoples Choice-pris i hvert land, der onlinestemmene alene avgjør hvem som går av med seieren. Det er mulig å stemme på de nominerte frem til 22. august, og siden stemmegivningen åpnet den 1. juli har det blitt stemt over 19 000 ganger – noe som er rekord.

Hvis du ønsker å stemme på dine favoritter kan du gjøre det her.

Helseforetak med fire nominasjoner

Blant finalistene i den norske finalen finner vi AbleOn Medical. De jobber med å utvikle et dusjhjelpemiddel for eldre og folk med funksjonsnedsettelse, og ønsker gjennom dette å gjøre dem mer selvstendige i eget hjem. Dette arbeidet har høstet dem nominasjoner i fire ulike kategorier, blant annet i kategorien for Årets startup.

– Det er stort for oss å bli nominert til hele fire kategorier i Nordic Startup Awards. Det gjør godt når arbeidet som blir lagt ned blir satt pris på av samfunnet rundt, ettersom det er nettopp samfunnet og enkeltmennesket vi jobber hardt hver dag for å legge til rette for i hverdagen, sier Joanna Daffy og Camilla Lindelid Strand, som er henholdsvis nestleder og daglig leder i startupen, i en kommentar til InnoMag.

I tillegg til Daffy og Lindelid Strand består ledelsen av medgründer og teknikkleder Camilla Panduro Nielsen.

– Vi er et sterkt flerfaglig team og jobber med FOU aktiviteter gjennom en brukersentrert prosjektutviklingsmodell, forteller de.

Ved siden av å bidra til økt selvstendighet for eldre ønsker de å gi helsearbeidere og familie en bedre hverdag og arbeidssituasjon, og vil senke kostnadene i helsetjenestene.

– Brukerne og kunden har selv vært med på å skape prosjektet og resultatene som har kommet ut av forskningen. Hele prosjektet er basert rundt hands-on aktiviteter og studier som brukeren og kunder har tatt del i.

Tromsø norsk vertsby

I kategorien for Årets startup konkurrerer AbleOn Medical mot Blueeye Robotics, Ducky AS, Huddly AS og No Isolation.

Blant de andre kategoriene det skal stemmes over finner vi blant annet beste nykommer, beste coworking space, beste akselleratorprogram og årets investor, i tillegg til mer spesialiserte kategorier innenfor fagområder som fintech og helse.

Den norske finalen går av stabelen i Tromsø den 7. september, og blir arrangert av FLOW Coworking og Technoport.

 

Nå kan Petya-ofre få låst opp harddisken sin

Har du en pc eller harddisk liggende som har blitt ubrukelig etter ransomware-angrep av type Petya, WannaCry eller lignende? Ikke kvitt deg med den helt enda.

Selv lenge etter at malware-angrepet er over er oddsene gode for at noen et eller annet sted jobber med en løsning som kan hjelpe deg med å få filene dine tilbake. Nå har en uavhengig malware-analytiker klart å utvikle verktøy som kan låse opp harddisker som Petya-viruset har kryptert, melder Forbes.

Mannen som utviklet Petya, og som skjuler seg bak aliaset Janus, skapte tre ulike varianter av viruset i løpet av det siste året –  disse er kjent som Red Petya, Green Petya og Goldeneye i datasikkerhetsindustrien. Det er ofrene for disse tre variantene som nå får uventet assistanse: Programvaren som trengs for å ta tilbake kontroll over harddisken er lagt ut på nett her – og koster ingenting å laste ned.

Anonym malware-ekspert med løsning

Utvikleren av verktøyet går under aliaset Hasherezade på nett, og holder seg like anonym som Janus selv. Hun er en uavhengig malware-analytiker, men samarbeider med antivirusfirmaet Malwarebytes.

– Hvis du skulle ha en backup av en Petya-kryptert disk er dette tiden for å hente den ned fra hylla og kysse Petyaen din farvel, skriver Hasherezade i et innlegg på Malwarebytes Labs blogg.

Fungerer ikke mot NotPetya

Det store malware-angrepet i slutten av juni, som rammet Ukraina hardest men også fikk ofre i Norge, ble utført med en modifisert versjon av den opprinnelige Petya-koden, og viruset var sannsynligvis ikke skrevet av Janus selv. Derfor er de nye verktøyene dessverre ikke til noen hjelp for datamaskiner som er infisert av denne varianten – som blir kalt NotPetya. En annen, lignende «piratkopiert» variant av Petya, PetrWrap, ble brukt i et stort dataangrep mot ulike firmaer i mars. Heller ikke her er Hasherezades programvare til noen nytte.

Utpressere tjener millioner

Man anbefales generelt å aldri betale løsepenger om man blir utsatt for ransomware-angrep, da dette bare forsterker utpressernes motiver for å gjenta det samme flere ganger. Ransomware-programmer har i løpet av det siste året samlet inn mer enn 2.5 millioner dollar i måneden til skaperne sine, i følge research fra Google, University of California San Diego, New York University og Chainalysis.

Om man er tålmodig og heldig kan det dessuten dukke opp en løsning også uten at man betaler.

Zuckerberg om Musks dystre spådom vedrørende kunstig intelligens: – Det er ganske uforsvarlig

Foto Flickr/ OnInnovation & Jean-Frédéric

Elon Musk og Mark Zuckerberg befinner seg i offentlig ”krig” etter uoverstemmelser vedrørende de potensielle farene ved kunstig intelligens.

Gründer og visjonæren Elon Musk har lenge gått offentlig ut og advart om farene ved kunstig intelligens. Under en tale til amerikanske guvernører denne måneden omtalte Tesla-kongen igjen kunstig intelligens i en negativ form. Han sa blant annet at utviklingen var en fundamental risiko mot menneskenes sivilisasjon og bad politikerne om å regulere AI før det er for sent.

– Jeg fortsetter å ringe med alarmklokkene, men frem til folk ser roboter som dreper folk i gatene, vet de ikke hvordan de skal reagere, fordi det virker så virkelighetsfjernt, uttalte Musk.

Disse dommedagsspådommene har derimot ikke falt i god jord hos alle.

Les også: Elon Musk i gang med nytt gründer-prosjekt: Vil koble hjernene våre til datamaskiner

Under en Facebook Live-spørsmålsrunde i sitt hjem i Palo Alto refset nemlig Facebook-gründeren Musk og kaller hans dystre spådom om faren ved kunstig intelliges for uforsvarlig.

– Jeg er veldig optimistisk og jeg tror folk som er negative og prøver å piske opp disse dommedagsscenarioene, jeg forstår det ikke, svarte Facebook-grunnleggeren.

– Det er veldig negativt, og på noen måter tror jeg faktisk det er ganske uansvarlig, la han til.

Zuckerberg argumenterte blant annet med at kunstig intelligens kan være med på å forhindre bilulykker og få ned dødsfall i trafikken.

Musk var derimot raskt med et tilbakesvar da han tirsdag twittret en kommentar om Zuckerbergs uttalelser:

– Jeg har snakket med Mark om dette. Hans forståelse av temaet er begrenset.

Jobber på hver sin måte

Elon Musk er ikke den eneste som frykter at robotene vil ta over verden. Den verdenskjente fysikere og matematikeren Stephen Hawking har kalt teknologien «enten det beste eller det verste som noen gang har skjedd med menneskeheten. Videre har både  Microsofts Bill Gates og Apples Steve Wosniac uttrykket sin bekymring knyttet til kunstig intelligens.

Les også: Futurist Nell Watson on AI, job loss and the solution for preserving the welfare state

I en studie gjort av forskere ved Harvard Future of Humanity institute med 352 AI-eksperter, kommer det frem at majoriteten  tror kunstig intelligens vil ha en positiv påvirkning på verden. Samtidig mener nesten halvparten at det burde gjøres mer forskning for å minimere risken for negative konsekvenser.

Både Elon Musk og Mark Zuckerberg har lenge jobbet aktivt for en forsvarlig utvikling av kunstig intelligens. Musk gjennom stiftelsen ”Open AI” og Zuckerberg gjennom AI research eller FAIR.

I følge Musk kan en mulig løsning også være å koble sammen biologisk intelligens med digital intelligens. Visjonærens siste gründerbedrift Neuralink, jobber derfor med å utvikle en måte for å kunne implementere et lag med kunstig intelligens ved hjelp av små elektroder i hjernen, og på denne måten gi mennesker evnen til å nå et høyere funksjonsnivå.

Hvorvidt etiske rammeverk og nye oppfinnelser vil kunne forhindre de potensielle negative virkninger som kommer med utviklingen av kunstig intelligens, gjenstår og se, men debatten setter iallfall temaet på dagorden. At det har kommet noe positivt ut av konflikten dem imellom, kan derfor verken Zuckerberg eller Musk være uenige i.

Opera-direktøren: Slik skal selskapet bli det afrikanske svaret på Amazon innen 2025

Med nye eiere på plass, satser Opera Software enda sterkere på det asiatiske og afrikanske markedet. I ukens sommerintervju røper Opera-sjef Lars Boilesen planene som han tror vil gjør selskapet til svaret på Amazon i Afrika innen 2025. 

Navn og alder: Lars Boilesen (50 år)
Stilling: Administrerende Direktør i Opera Software ASA Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Wifi-opplegg på hytta  Dine tre favorittapper: Wechat, Opera Mini, GMAIL
Beskriv deg selv med tre ord: Humør, gjennomføringsevne og “stayer”
Nevn én «funfact” få vet om deg: Noen vil nok si at jeg har en veldig grei kone. Men hvis du trenger en funfact til, så kan jeg innrømme at jeg har danset Bollywood i India og at det hele ble dekket landsdekkende indisk media.

Hvordan kobler du av om sommeren?

– Jeg liker å slappe av med familie og venner. Jeg liker også å holde meg oppdatert på jobb eller blir ferien bare stress. Noen av mine ansatte vil nok kanskje påstå at jeg faktisk ikke kobler av nok om sommeren , men sånn skal det jo også være.   

Hvordan endte du opp som toppsjef i Opera?

– Opera hadde problemer i slutten av 2009. Ledelsen og aksjonærene var ikke enige om veien videre, men de virket enige om at jeg skulle ta over, så jeg hadde ikke så mye valg. Det var en tøff jobb og snu en supertanker som gikk på sjøen uten et bestemt mål, men det klarte vi på rekordtid.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er opptatt av at vi oppnår resultater og at vi lykkes som team. I Opera opererer vi i et meget konkurransepreget global marked med noen av verdens største selskaper som direkte konkurrenter, samtidig som de er våre viktigste partnere.  Vi må derfor være veldig fokusert i innovasjons- og markedstilnærmingen vår for å være relevante i morgen og i årene fremover.  

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

­– Det er et nettverk av noen kollegaer i Opera, samt et nettverk av gründere og ledere i internasjonale software selskaper som jeg har kjent i mange år.

Hvordan ser Opera ut i 2025?

– I 2009 stod vi i Opera med ingen fallende inntekter og teknologi som var irrelevant. Vi besluttet å satse all utvikling og ressurser på framvoksende markeder og ble med årene en veldig stor og viktig aktør og merke i Asia/Afrika. Nå har de nye kinesiske eierne tatt denne satsning til et helt nytt nivå, og derfor har jeg tro på at Opera kommer til å være svaret på Amazon i for eksempel Afrika innen 2025.

Hvilke aktører/virksomheter ser du på som deres største utfordrere?

­– Operas største utfordrer er selskaper som Google, Facebook og AliBaba. Så lenge vi utvikler og lanserer unike produkter og features, vil brukerne være lojale. Det interessante nå er at vi via de nye eiere i tillegg har fått økonomiske muskler som vi blant annet bruker på markedsføring. Eksemplevis kjører vi for øyeblikket TV-kampanjer i Afrika.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover? 

AI og VR/AR.  Størstedelen av våre investeringer i Opera er nå rettet mot data science/AI både innenfor browser-utvikling og innenfor vår mobil-reklameplattform.

Amerikansk teknologifirma vil tilby mikrochip-implantat til sine ansatte

Det Wisconsinbaserte teknologifirmaet Three Square Market tilbyr nå sine ansatte muligheten til å implantere en mikrochip på størrelse med et riskorn inn i hånden. Chipen scannes for å få tilgang til både kontorbygningen og de ansattes pcer, og skal gjøre det lettvint å kjøpe mat i firmaets kantine. 

Over femti av de ansatte i bedriften – som leverer teknologi til mikromarkeder – har allerede sagt ja til å implantere chipen, i følge USA Today.

Firmaer som utstyrer sine ansatte med implantater høres kanskje ut som en mørk fremtidsvisjon, og kan gi assosiasjoner til overvåking og kontroll. Three Square Markets administrerende direktør Todd Westby forsikrer i en uttalelse fra bedriften at prosedyren er frivillig, og at implantatet ikke er utstyrt med GPS-sporing.

– Vi ser for oss at bruken av RFID-teknologi vil drive alt fra innkjøp i kontorets kantine, bruk av kopimaskiner, innlogging på kontor-pcer, opplåsing av telefoner, utveksling av visittkort, lagring av helseinformasjon og betaling ved andre RFID-stasjoner, forteller han.

Betalingskort-teknologi

Implantatet bruker near-field communications, eller NFC; dette er den samme teknologien som i kontaktløse betalingskort, der du bare trenger å holde kortet over terminalen for å gjennomføre betalingen.

RFID benytter seg av elektromagnetiske felt for å identifisere den elektronisk lagrede informasjonen. RFID står for radiofrekvens-identifikasjon, og i følge firmaets uttalelse skal det bare ta noen sekunder å installere chipen under huden mellom tommelen og pekefingeren.

Svensk partner

Firmaet er ikke de første eller eneste som har ansatte med mikrochip-implantater. Prosjektet skjer i partnerskap med det svenske firmaet BioHax International, som allerede har mange ansatte med lignende implantater under huden.

– Da vi jobbet sammen med operatørene våre i Europa kom vi over et firma med mikrochippede ansatte i BioHax International, og konseptet med å bruke RFID sammen med mikromarkeder vokste raskt, forteller Three Square Markets direktør for internasjonalt salg, Tony Danna.

Fremtidens betalingsløsning

Danna er overbevist om at denne typen betalingsteknologi vil være en del av fremtiden.

– Vi ser på betaling via chip som det neste steget i evolusjonen for betalingssystemer, slik mikromarkeder sakte men sikkert har tatt over for salgsautomater. Som en ledende aktør innen mikromarkedsteknologi er det viktig at vi fortsetter å vise vei med nyvinninger som chip-implantater.

Firmaets daglige leder, Patrick McMullan, er tilsvarende optimistisk med tanke på nyvinningen.

– Den internasjonale markedsplassen er vidåpen, og vi tror at den fremtidige utviklingen av totale markedsandeler kommer til å drives av hvem som kaprer denne arenaen først, sier han.

 

Martin Johnsrud Sundby blir medeier i gründerselskapet Tribe Venneforsikring

Foto Wikipedia/ Iso76

Langrennskongen Martin Johnsrud Sundby blir medeier i Tribe Venneforsikring AS. Selskapet ble startet i mars i fjor, og har som målsetting å innovere forsikringsbransjen.

– Tribe Venneforsikring er blant de mest spennende start up-selskapene i Norge i dag. Teamet bak Tribe er svært kompetente på forsikringstjenester og digitalisering. Derfor er jeg overbevist om at Tribe vil være med på å disrupte forsikringsbransjen, sier Martin Johnsrud Sundby i en pressemelding.

Tribe Venneforsikring ble startet i mars 2016 av erfarne gründere med bakgrunn fra FINN.no og forsikringsbransjen. Selskapet tilbyr alle produkter innenfor skadeforsikring til privatkunder; bil, bolig, helse, barn, dyr, reise, MC og verdigjenstander.

Unikt vennekonsept

Tribe Venneforsikring er alene i det norske markedet om å tilby et vennekonsept. I utgangspunktet får alle nye kunder en velkomstrabatt, hvor forsikringen er fem prosent lavere enn i sitt gamle selskap. I tillegg kan man tjene ytterligere rabatt gjennom å invitere venner og familie.

– For dem med ærlige og redelige venner er konseptet vårt genialt. For hver venn som er skadefri i ett år, oppnås fem prosent rabatt. Det betyr at du kan få opptil 50 prosent rabatt på forsikringen din, sier gründer og administrerende direktør i Tribe Venneforsikring, Rune Brunborg.

– Forsikringsselskapene vet hvor du bor og hvilken bil du kjører, men ikke hvordan du oppfører deg. Det er stor forskjell på forsikringskunder. Gjennom at kundene hjelper oss å plukke ut de beste risikoene i markedet kan vi belønne dem tilbake med opptil halv pris og like god kvalitet på forsikringene deres, sier Brunborg.

Brunborg understreker at det er fullt mulig å være kunde i Tribe uten å ha vennerabatten.

– Alle kunder får i utgangspunktet fem prosent rabatt og minst like gode avtaler som i sin gamle forsikring. Dessuten vil vi heller ikke øke prisene betydelig på sikt slik mange av de store og grådige forsikringsselskapene gjør, sier Brunborg.

Kompetente investorer

Totalt har Tribe Venneforsikring hentet 35 millioner kroner i to runder; 10 millioner våren 2016 og 25 millioner våren 2017.

– Alle investorene i Tribe har noe strategisk eller operasjonelt å bidra med, og vi har faktisk avvist flere kapitalsterke investorer fordi vi har nok penger. Johnsrud Sundby kan mye om det å bygge høyprestasjonskulturer, og kan tilføre det i vår organisasjon. Forsikring handler også mye om tillit. At Johnsrud Sundby satser på Tribe er et kvalitetsstempel som gjør at potensielle kunder kan være trygge at Tribe er seriøst og solid selskap, tror Brunborg.

Tribes investorer kommer fra miljøer med spisskompetanse og erfaring fra gründerskap, IT-utvikling, Markedsføring og Strategi og omfatter blant annet:

– Lloyd´s coverholder Norwegian Underwriting Agency AS,

– Merkevareekspertene Stein Opsahl (Knowit Experience) og Even Aas-Engh (Venture Factory)

– Snö Ventures (Magne Uppman og Theodor Bjerrang),

– Manusforfatter Silje Robsahm og filmskaper Thomas Robsahm

– Christian Thommessen (tidligere styreleder Opera Software mm),

– Henrik Lie-Nilsen (gründer Reaktor/KnowIT),

– Forvalterne Grunde Eriksen, Christian Melby, Harald Mowinckel Troye, Lars Moldestad, Momentum Partners, Gaute Ulltveit-Moe, Niels-Christian Jakobsen, Edvin Austbø

– BearingPoint Strategic Ventures

Utvidet virkelighet med nye bruksområder

Oddsene er gode for at du aldri hadde hørt om augmented reality – utvidet virkelighet på norsk – før lanseringen av Pokémon Go i fjor sommer. En ny video demonstrerer at teknologien kan ha nytteverdi også utenfor spillsektoren.

Augmented reality eller AR gikk fra å være ukjent for de aller fleste til å bli et velkjent begrep da populære Pokémon Go ble lansert i juli i fjor. Mobilspillet lot en kombinere virkelighet med digitale elementer, og ble en stor suksess – i løpet av de 33 første dagene etter lanseringen ble spillet lastet ned mer enn hundre millioner ganger bare gjennom Google Play.

Nå tas teknologien i bruk på stadig nye områder. Denne saken fra Mashable omtaler hvordan apputvikleren Andrew Hart har brukt Apples ARKit sammen med CoreLocations til å skape en versjon av Maps som plasserer piler og veiangivelser over den virkelige verden – og den ser overraskende brukervennlig ut.

Prøves i nye settinger

ARKit ble lansert som en del av det nye mobiloperativsystemet iOS 11, og lar apputviklere designe sine egne AR-apper. Siden den første betaversjonen av systemet ble lansert den femte juni har det stadig dukket opp nye videoer der folk har benyttet teknologien i nye settinger. De fleste av disse har begrenset nytteverdi foreløpig, selv om det finnes unntak – appen Dance Reality, som gir danseleksjoner i AR, er et av de mer matnyttige eksemplene.

Videoen av Harts Maps-versjon skiller seg ut fordi den viser et potensielt bruksområde der AR kan ha betydning for folk flest. Den demonstrerer dermed at teknologien kan – og sannsynligvis vil – bli en del av mobilopplevelsen til flere enn bare spillentusiaster og spesielt interesserte.

Ble sluppet i juni

Betaen av iOS 11 og ARKit ble tilgjengelig for utviklere den femte juni i år, og en offentlig versjon av betaen ble lansert i slutten av måneden. Den er dermed fortsatt relativt ny. Den ferdige versjonen av operativsystemet skal slippes i tredje kvartal av 2017, og ARKit blir da tilgjengelig for langt flere. Det er naturlig å tenke at dette vil føre til at AR-teknologien testes ut i flere sammenhenger, og at den på et eller annet område vil bli relevant for de fleste av oss.

Uavhengig av videre utvikling har vi fått et eksempel på at utvidet virkelighet kan være nyttig for oss allerede nå, gjennom å gjøre Maps-opplevelsen mer brukervennlig.

 

Kommentar: En vind av nyskapning

Cooper River Bridge in Charleston.

Hvorfor er ikke de store musikkforlagene ledende på musikkstrømming? Og hvorfor regjerer ikke Kodak markedet for digitale kameraer – tross alt så var det jo de som fant opp herligheten, ikke sant?

(Denne artikkelen ble først publisert i årets papirutgave av InnoMag. Kjøp Innovasjonsmagasinet på Narvesen eller på vår webshop HER).

Svaret er enkelt – de sov for lenge i timen og innså ikke hvor raskt nye teknologiske muligheter endret hva som lot seg gjøre. Vi vil se det samme skje i alle bransjer: Store aktører som tror plassen på toppen av næringspyramiden er trygg, vil ubønnhørlig erstattes av nye, innovative aktører som innser verdien av ny teknologi.

Etter en nylig studietur til Silicon Valley står det klart og tydelig for oss at smarte programvare-algoritmer, såkalt kunstig intelligens (AI) vil endre mye for de fleste av oss de nærmeste årene. Vi tror tiden er inne for å advare våre lesere; gå i gang og eksperimenter med innovative satsninger mens dere fortsatt kan. Uansett hvor stor eller liten din virksomhet måtte være er realiteten at den ikke vil overleve uten smarte grep og innovative teknologiske løsninger.

Din virksomhets fremtidige suksess vil avhenge av at du ikke sover like lenge i timen som musikkforlagene og Kodak gjorde.

Det blåser som våre lesere vet, en nyskapingsvind over Norge. Syv av ti mellom 18 og 30 år mener at gründere er viktige for landets økonomiske velferd, og like mange kan tenke seg å starte egen bedrift. Om lag 20 prosent driver Ungdomsbedrift mens de går på videregående. For mange unge er dette en kraftig erfaringsopplevelse å ta med seg inn i yrkeslivet, enten det er som arbeidstaker eller som selvstendig næringsdrivende. For å kunne utnyttet dette potensialet, trenger Norge en næringspolitikk med insentiver som virker, ikke slike som verker. Et utmerket initiativ som fortjener ære for det de har fått til er Ungt Entreprenørskap. En tid tilbake ble det kjent at vår gamle langrennsstjerne Grete Ingeborg Nykkelmo skal lede Ungt Entreprenørskap videre – vi gratulerer og ønsker henne lykke til med utfordringen!

Samtidig som Trump leker alene hjemme i det hvite hus, fremstår det som stadig klarere at samarbeid fører til bedre innovasjon. Dette fordi de fleste smarte hodene befinner seg utenfor din egen lekegrind. «I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger» ,som Anne-Kat. Hærland på 90-tallet formulerte fritt etter en amerikansk boktittel. Hun har et godt poeng. Verdien av relevant og oppdatert utdanning øker, og vi i Norge har unike muligheter til å skape morgendagens ledende utdanningsinstitusjoner.

Det er få land i verden som har flere høyt utdannede i prosent av befolkningen enn oss, og andelen som tar høyere utdanning etter videregående øker stadig. Likevel er det ingen tvil om at alt for mange unge dropper ut, og alt for få fanges opp og styres i retning av mer kreative utfordringer – som for eksempel å starte en egen virksomhet. Det er trist fordi det er et dypt menneskelig behov å kunne realisere seg selv, uavhengig av karakterbok.

Mossevirksomheten CloudX Services AS, som også kom med på årets liste over 50 av Norges mest spennende startups, illustrerer på en god måte Norges viktigste konkurransefordel, – vi er rike på ressurser, jobber godt sammen og har som nasjon mye kunnskapskapital. Nettopp derfor bør Norge gå foran med gode og bærekraftige grønne løsninger, det vi kaller Greenergy.

Samtidig som President Trump lukker landets dører for stadig flere, viser Norges Fotballforbund at løsningen ofte ligger utenfor egne grenser, – landets nye landslagshøvding er svensk, og har unektelig spisskompetanse. At han kun er ett år unna grensen hvor nordmenn i dag regnes som uegnet til å arbeide, blir tillagt liten vekt – og vi håper at Lennart finner veien oppover FIFA-listene. Hvem vet, kanskje han samtidig viser vei for Norges mange seniorressurser, potensielle eldreprenører som i dag i altfor liten grad benyttes på godt nok vis?

Tesla Model 3 er klar for salg – og utstyrt for å kunne kjøre selv i fremtiden

Bilde: Elon Musk/Twitter

Tesla Model 3 er mindre i størrelse og har lavere topphastighet enn Model S, men blir tilgjengelig til en langt lavere pris enn sin forgjenger. Nå er den på vei til butikkene.

Model 3 blir elbilgigantens billigmodell, og skal produseres i større antall enn de tidligere utgavene. Prisen blir også langt hyggeligere – om lag halvparten av hva en Model S koster.

Hvis du planlegger å gå til anskaffelse av en Model 3 bør du stille deg i kø nå, for ventelistene er lange – det har blitt estimert at mellom 400 000 og 500 000 kunder allerede hadde forhåndsreservert bilen når det første eksemplaret rullet ut av Tesla-fabrikken denne måneden.

Elon Musk, eier av bilfabrikanten, oppsummerer bilen på følgende måte:

– Model 3 er bare en mindre, mer prisvennlig versjon av Model S, med kortere rekkevidde, mindre kraft og færre egenskaper.

Utstyrt for selvkjøring

Den nye modellen er utstyrt med åtte kameraer, tolv ultralydsensorer og radar, og skal dermed være i stand til å fungere som en selvkjørende bil når teknologien for dette blir klar.

Bilen også har en samlet batterikapasitet på 75 kWh, og skal gå fra null til hundre på under seks sekunder. Estimert rekkevidde er på batteriet er 345 kilometer, og bilen kan lades opp ved Teslas Supercharger-stasjoner.

Modellen har bagasjeplass både foran og bak, totalt 400 liter. Det er plass til fem passasjerer i tillegg til sjåfør. Den leveres med bakhjulstrekk som standard – en modell med firehjulstrekk forventes først senere.

Skal masseproduseres

Det planlegges kun 30 000 eksemplarer av Model 3 i inneværende kalenderår, men deretter forventer selskapet å øke produksjonen. I 2018 vil de lage 400 000 nye biler, mens fra 2019 og utover ligger produksjonsmålet på 500 000 Model 3-eksemplarer i året.

Tesla Model 3 blir dermed bilfabrikantens forsøk på å nå ut til et nytt og større kundesegment. Med en halvering i pris fra forrige modell er det rimelig å anta at den vil være et attraktivt alternativ for mange som tidligere ikke har hatt mulighet til å skaffe seg en Tesla – og at det blir en oppblomstring av nye elbiler på veiene i årene fremover.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...