Esa mener Norges løyveordning begrenser etableringsfriheten og dermed bryter EØS-reglementet. – Jeg er både glad og stolt, sier Roger Dørum Pettersen, taxisjåføren som klaget inn norske myndigheter.

EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har nå stukket hull på den stadig mer betente norske debatten om Uber, delingsøkonomi og det norske drosjeløyvesystemet.

Hittil har alle som har søkt om lov (løyver) til å bedrive dør til dør-persontransport i Oslo, fått avslag. Markedet er forbeholdt et fast antallet med drosjeeiere, noe både Uber og andre persontransport-aktører har reagert på.

Myndighetene har nemlig ikke lov til å begrense etableringsfriheten i Norge med mindre det er av «tvingende allmenne hensyn», heter det i EØS-avtalen. Intensjonen er at ingen skal ha lov til å nekte den lille mannen å starte sin egen kaffebar, på egen regning og risiko, uten at tungtveiende samfunnsmessige hensyn tilsier det.

– Å nekte nyetableringer i Oslos drosjemarked av hensyn til en fast gjeng med drosjeeiere sine interesser var ikke tvingende nødvendig, slik jeg så det. Særlig ikke når myndighetene avslo mine søknader om tillatelse til å lansere et nytt taxikonsept i Oslo, forteller taxisjåfør Roger Dørum Pettersen (54) som allerede i 2014 begynte å klage inn avslagene til Eftas overvåkningsorgan, ESA.

Pettersen sier at han i flere runder har fulgt opp og gitt mer dokumentasjon til Esa og onsdag denne uken fikk han nyheten han har ventet på – nemlig at Esa er kritiske til at lokale myndigheter i Norge kan begrense antall løyver etter det antatte behovet i distriktet

De skriver følgende på sin nettside:

”Esa er ikke enig med norske myndigheter i at begrensningen, slik den er i dag, kan rettferdiggjøres ut fra vesentlige allmennhensyn. Uforholdsmessig høye barrierer mot innpass i drosjemarkedet kan tvert imot gi dårlig ressursbruk og høyere priser for forbrukerne».

Dersom norske myndigheter ikke gjør noe med saken, vil Esa kunne ta saken til Efta-domstolen om to måneder.

Fritt fram for Uber?

Hva tror du norske myndigheter kommer til å gjøre med denne saken?

– Mest sannsynlig etterkommer Norge kravene. Det vil bety at alle som oppfyller generelle løyvekrav (kvalitetskrav) kan starte opp som selvstendig næringsdrivende med dør til dør-persontransport. Dette vil åpne for at Ubers virksomhet i Norge blir lovlig. Det forutsetter bare at de som kjører for Uber tar ut løyve. Siden det ikke settes et øvre tak på antallet løyver, blir det fritt frem for Uber. Kanskje dukker også Ubers internasjonale hovedkonkurrent, Lyft, og flere andre nye såkalte «ride service»-konsepter opp i markedet, sier Pettersen.

– Noen vil sikkert også utnytte tilstanden ved å kjøre sin egen bil og forlange ekstrem-priser for å flå bevisstløse folk som bare hopper inn i første og verste taxien. På den annen siden vil de bevisste få lovlig tilgang til dør til dør-transport for en langt billigere penge enn dagens taxipriser.

Les også: Gjesteinnlegg: Gründernes svikfulle stemødre

Den norske Uber-sjefen Carl Endresen er glad for Esas konklusjoner og håper myndighetene nå tar politisk handling.

– ESAs konklusjoner viser klart at regelverket må endres nå. Delingsøkonomiutvalgets forslag viser oss jo også hvordan dette kan gjøres. Nå må stortingspolitikerne ta pennen fatt og lage nye regler som åpner det nåværende monopolet og skaper mulighet for konkurranse på like vilkår.

– 150000 brukere og hundrevis av partnersjåfører venter på politisk handling, og vi håper at regjeringen kan lage en overgangsordning slik at folk i Oslo kan benytte seg av ny teknologi mens loven oppdateres, sier han.

Les også: Uber-sjefen: – I Oslo ser vi resultatet av hva tregheten i det politiske systemet betyr for vanlige mennesker

Som om ingenting har skjedd

Selv om Pettersen er glad for utfallet, legger han ikke skjul på at det har vært en hard og ensom kamp.

– I går fikk jeg høre av en amerikaner, at dersom min ensomme kamp mot myndigheter og taxiforbund, for å rive ned et monopol hadde skjedd i USA, ville jeg fått nasjonal heltestatus. Jeg fortalte han som det var, at jeg hadde blitt en utarmet skrue på grunn av min kamp. At jeg hadde ført saken for ESA helt alene, og ofte i taxien mellom kjøreoppdrag, fordi jeg ikke hadde råd til advokat.

– Jeg er glad og stolt, men sitter ikke igjen med noe. Bare den litt tomme følelsen. Hadde jeg i det minste fått en gullmedalje for seieren, kunne jeg ha solgt den for å fått råd til å kjøpe meg en flaske Champagne for å feire litt. Men sånn funker det ikke. Etter utfallet var kjent, var det rett tilbake i taxien for å jobbe utover natten – som om ingenting hadde skjedd.

Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus og Sopra Steria har mottatt den globale Microsoft Health Innovation Awards prisen for sitt arbeid med å bringe Microsoft HoloLens-teknologi inn i operasjonssalen.

Prisen ble delt ut i Orlando, USA i går kveld under årets HIMSS (Healthcare Information and Management Systems Society), en av verdens største konferanser innen helse og teknologi. Microsoft Health Innovation Awards går til helseaktører som bruker Microsoft-teknologi for å bedre hverdagen til pasienter og helsearbeidere, og som fremmer effektivisering og innovasjon.

Ved hjelp av Microsoft HoloLens har Oslo universitetssykehus og Sopra Steria skapt et “mixed reality”-miljø knyttet til operasjon av leverkreftpasienter og barn med hjertefeil. Ved hjelp av en applikasjon blir eksisterende 3D-modeller av kroppsorganer visualisert, noe gjør det enklere for kirurgene å planlegge operasjonen.

Bjørn Edwin ved Oslo universitetssykehus har kanskje utført flere kikkhullsoperasjoner i leveren enn noen annen kirurg i verden. Han er begeistret over det han har sett av HoloLens-forskningsprosjektet med Sopra Steria.

– Dette er en drøm jeg har hatt lenge. Det kan være vanskelig å studere 2D-bilder på en skjerm før operasjonen, så over flere år har vi utviklet en virtuell 3D-modell av lever, blodårer og kreftsvulster for planlegging av kirurgiske inngrep. Nå som vi har fått hologramteknologi å legge 3D-modellen i, kan vi lettere orientere oss i forkant av en planlagt operasjon. En effekt kan være at vi klarer å spare mer av leveren, noe som øker pasientens evne til å bli operert flere ganger, sier Edwin i en pressemelding.

Kjell Rusti, administrerende direktør for Sopra Steria i Skandinavia, ser store muligheter i HoloLens-teknologien.

– Dette er en utrolig spennende teknologi som sannsynligvis kommer til å bli en viktig del av manges liv i årene fremover, både profesjonelt og privat. Ny teknologi og digitalisering er i dag den største driveren for modernisering av helsesektoren.

Laura Wallace, visepresident ved Health & Life Sciences i Microsoft, er enig og mener intelligent teknologi kan hjelpe helsesektoren gjennom en tid med store omveltninger og utfordringer.

– Det handler om å dele og tolke informasjon på en måte som forbedrer både organisasjoner, samfunn og enkeltindivider. Årets mottakere av Microsoft Health Innovation Awards bruker utstyr, platformer og skytjenester fra Microsoft til å nå sine mål om økt pasientinvolvering og bedre koordinasjon av helsetjenester, sier Wallace.

Bedrifter som ansetter innvandrere, samarbeider mer internasjonalt og er mer innovative, viser ny forskning

Hva Norge skal leve av etter oljen, er og forblir et mye omdiskutert tema. Det som det derimot råder lite usikkerhet om, er at Norge trenger å skape mange nye arbeidsplasser og næringer dersom vi skal klare å omstille oss.

I løpet av kort tid har over 40 000 oljejobber forsvunnet, rapporterer DNB. Samtidig øker innvandringen. Over 16 prosent av befolkningen er i dag enten innvandrere eller født i Norge av innvandrerforeldre, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kan innvandring være positivt for norsk innovasjon og skaperkraft?

Ja, mener forsker Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim, postdoktor på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger. Hun har gjennomført spørreundersøkelser i over 500 norske bedrifter og gått igjennom statistikk for hele landet for å finne ut hvordan ulike typer mangfold påvirker ulike former for innovasjon.

For bedrifter handler innovasjon i stor grad om å sette sammen kjent kunnskap eller mennesker i nye kombinasjoner, for å utnytte kunnskap på nye måter. Her kan utlendinger bidra mye, mener hun.

– Innvandrere ser gjerne ting i et annet lys og hjelper oss å sette sammen kunnskap på innovative måter. Problemet er at utlendinger ofte blir satt til rutinearbeid og kan fort bli ekskludert i innovasjonsarbeid innad i bedriften.

Hvorfor er det slik?

– En del av grunnen til det, kan være for dårlige norskkunnskaper blant utlendingene som kommer til Norge for å jobbe, noe som kan vanskeliggjøre kontakt og kanskje også gjøre at de blir tilsidesatt. Det kan også være utfordrende for bedrifter å gjenkjenne kompetanse og erfaring, da både utdanning – og erfaringsbakgrunnene ofte fremstår som ukjente for oppdragsgiveren. Tidligere forskning har også vist at norske bedrifter trenger den kompetansen som utenlandsk arbeidskraft innehar, men at flere sliter med hvordan de skal gjennomføre rekrutteringsprosessen. Så utfordringene for bedriftene ligger både i selve rekrutteringen og hvordan de kan dra nytte av kompetansen når utlendinger først har blitt ansatt i bedriften, forklarer hun.

Innovasjon vs. Imitasjon

Ifølge Solheim, er det kun innvandrerne med høyere utdanning som bidrar til mer innovasjon i bedriften. Utlendinger med lav utdanning oppnår ikke samme positive resultatet.

– Utlendinger med høyere utdanning kan påvirke innovasjonen i bedriften fordi de letter kommer i posisjoner hvor de deltar i innovasjonsprosesser, eller får muligheten til å være med å påvirke hvem bedriftene samarbeider med i innovasjonsprosesser. En annen grunn til at høyere utdanning er en viktig faktor, er at det ofte er en link mellom høyere utdanning og innovasjon, mens lavere utdanningsnivåer i større grad er knyttet til imitasjon.

Konkret så viser Solheims forskning at norske firma som ansetter utlendinger med høyere utdanning samarbeider med flere internasjonale partnere enn bedrifter med kun etnisk norske ansatte.

– Innvandrere tilrettelegger for kontakt på en helt annen måte enn etnisk norske arbeidstakere. De har både profesjonelle og sosiale relasjoner som bedriftene nyter godt av. De snakker andre språk og kjenner de kulturelle kodene, forklarer hun.

Dermed bidrar de sterkt til at bedrifter kan knytte kontakter og eksportere varer og tjenester i et stort internasjonalt marked.

– Norge er en liten økonomi, som trenger å delta på det internasjonale markedet. Hvis vi bare vektlegger regionalt samarbeid, svekker det muligheten for eksport og innovasjon.

The “fjord mentality”

Forskningen viser også at bedrifter med mange utenlandske ansatte som samarbeider mye internasjonalt, er også mer nyskapende, både når det kommer til produktinnovasjon og prosessinnovasjon.Det er derimot på produktinnovasjon hun fant den største gevinsten.

–  Bedrifter som samarbeider mye internasjonalt, har større grad av radikal produktinnovasjon. Det betyr at de nye produktene har kraften til å endre et eksisterende marked eller skape et helt nytt marked, forklarer hun.

Så hva kan bedriftene gjøre innad for å dra best mulig nytte av arbeidskraften og innovasjonen de utenlandske kan bidra med?

– Først og fremst må bedriftene blir flinkere til å identifisere hvor de utenlandske faktisk kan bidra. I en tidligere undersøkelse jeg har gjennomført, så jeg at høykompetent utenlandsk arbeidskraft ble satt til å gjennomføre rutinearbeid. De så selv spesifikke steder der de kunne bidra, blant annet i forbindelse med kontrakter og signering av avtaler med andre samarbeidspartnere i deres hjemland, eller når det gjaldt å lansere varer og/eller tjenester i deres hjemmemarked. Her opplevde de at de verken ble sett eller brukt. En jeg intervjuet om dette, kalte denne lukkede mentaliteten for «The fjord mentality», for på samme måte som de norske fjordene er dype og har «tarmer» innover i landet, er det en mangelvare blant flere norske bedrifter når det kommer til å se utover og gjenkjenne den kompetansen som utenlandske besitter. Vi må derfor tørre å satse mer på de ukjente for å skape noe nytt. De sitter på verdifull kunnskap som Norge trenger, avslutter hun.

For kort tid tilbake presenterte Nofirma boka «Fra INNSIKT til EFFEKT», som innovasjonsgruppen deres står bak.  Vi tok en prat med to av deres seniorforskere, Antje Gonera og Einar Risvik om boka som på en lesverdig måte tar for seg både små og større innovasjoner som har funnet sted blant norske matprodusenter de siste tiårene.

Boka trekker frem en rekke suksesshistorier, og analyserer på en god måte hvorfor de har blitt en suksess.

– For at kunnskap skal bli til innsikt, som igjen skal bli til verdiskaping, er det mange faser man må gå gjennom. Det er viktig å være klar over at innovasjon tar tid og at innovasjonsarbeidet krever god fasilitering og ildsjeler som evner å stå løpet ut. Hos oss ser vi at de beste innovasjonene tar utgangspunkt i forskningen, men det viktigste er jo  å sørge for at prosessen flyter framover og ender opp som penger i kassen, sier Gonera, som leder Nofimas strategiske forskningsprogram innen matinnovasjon.

Boken gir en forståelse for hvordan synet på mat har endret seg i løpet av de siste 30 årene.

– Det er imponerende å se hvordan gode råvarer, stolthet og forståelse for hva kundene ønsker seg, fører til salgssuksess for lokalmatprodusenter så vel som for større produsenter, sier bokens redaktør, seniorforsker Einar Risvik.

Han legger til at viktige forutsetninger har vært offentlig finansiering til så vel forskning og starthjelp for bedriftene som rådgivning basert på matfaglig kompetanse.

Strategi som passer høykostlandet Norge

En av bokas interessante konklusjoner er at god relasjonsbygging som oftest starter i det små og når tilliten øker, skapes de gode ideene som blir til større prosjekter over tid. De to forskerne nevner at flere bedrifter som har blitt med Nofima inn i forskningens verden, startet med et besøk av en fagperson, videre inn i nettverk og deretter i nasjonale og sågar internasjonale forskningsprosjekter. En rask gjennomlesing avslører at denne tverrfaglige involveringsstrategien har vært sentral i mange av innovasjonene som beskrives i boken.

Etter vår oppfatning fungerer boka som en inspirasjonskilde for andre sektorer og bransjer, ikke minst fordi eksemplene i boken illustrerer en strategi for innovasjon som passer for et høykostland som Norge. Det vil si innovasjoner som legger vekt på høy opplevd kvalitet fremfor å fokusere på pris.

Om Nofima

Med kunder fra over 30 land og 148 medarbeidere med doktorgrad er Nofima et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt innen akvakultur,- fiskerinæringen og matindustrien. Nofima er en av deltagere i Open Innovation lab of Norway og leverer innovative løsninger basert på helhetlig verdikjedebetraktning,

Trondheimsfirmaet Sticos lanserer @else – fremtidens personalsjef. Målet? Å forenkle arbeidsdagen for både leder og ansatt.

– Vi tror at @else har potensial for å bli hele Norges personalsjef, og at få vil klare seg uten henne i fremtiden, spår Christian Langvatn, produktsjef for Sticos Personal i en pressemelding.

Fra trainee til ekspert

Ikke bare svarer @else på spørsmål om alt fra ferie og permisjon til rettigheter, hun varsler også sjefen når en ansatt er syk og må holde sengen. Til tross for at svarene @else gir er kvalitetssikret av et av landets sterkeste fagmiljø, er Sticos er tydelige på at de i første omgang lanserer en «trainee».

– Vi ønsket ikke å utvikle bak lukkede dører, men å invitere andre inn for å teste tjenesten sammen med oss. Bunnkoden er allerede svært solid – et skikkelig godt håndverk – men en bot blir aldri bedre enn dataene som mates inn. @else lærer noe nytt hver dag, og målet er at hun skal bli en ekspert på arbeidsrett, sier Langvatn.

Mer enn en maskin

For Sticos er det viktig å poengtere at kunstig intelligens ikke handler om roboter som kommer og tar folks jobber, men om å utnytte ny teknologi – og på den måten skape vekst.

Det tradisjonsrike firmaet kan allerede skilte med noen av landets fremste eksperter innen arbeidsrett. Nå har de stor tro på at kombinasjonen faglig tyngde og innovasjon vil føre til en revolusjonering av arbeidslivet.

– @else er skapt av mennesker, for mennesker, og har både personlighet og karakter. Ved å benytte @else får bedriftens faktiske personalsjef frigjort tid til andre oppgaver enn de rent administrative. Og det beste av alt, @else er aldri hjemme med sykt barn, sier Langvatn.

Sticos AS holder norsk næringsliv oppdatert på lover og regelverk, gjennom praktiske verktøy, kurs og rådgivning. Selskapet ble grunnlagt i 1983 og holder til på Lade i Trondheim.