Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ukens lederkommentar: – Om en norsk innsjø, verdenshav og et innovativt kondom

Denne uka var preget av at vinterstormene avløses av varmende vårdager som bærer bud om en kommende sommer og det særnorske vårtegnet om isfiskere som går gjennom isen, ispedd den daglige dosen om Terese Johaug’s leppepomade, som norske medier åpenbart ikke klarer å gjøre seg ferdige med.

Blant ukas høydepunkt, for vår del, fremstår Nederlenderenes relativt klare nei til overdreven populisme og ja til Europa, samt Open Innovation Lab of Norways medlemstreff i samarbeid med Norstella som viste at mange norske toppledere er seg svært bevisst på betydningen av åpen innovasjon for å forberede seg på en morgendag ingen av oss helt kjenner, men der sju viktige trender endrer det meste for de fleste.

La oss alle huske på at for kun tre år siden hadde den norske olje- og gassnæringen det for travelt til å investere i innovasjon, og landets ledere var bekymret over den såkalt todelte økonomien som medførte at alle talentene løp i retning oljeindustrien. Det problemet virker fjernt nå. Norge trenger som Erna Solberg nevnte i sin nyttårstale, en felles strategi for hvordan vi best skaper nye varer og tjenester. For å få til det må vi sikre at våre virksomheter, utdannings,- og forskningsinstitusjoner, ferske gründere og innovasjonshjelpere bruker eksisterende og ny kunnskap til å tenke nytt og utnytte de mulighetene som finnes raskest mulig og best mulig – det er til syvende og sist dette åpen innovasjon handler om.

De 18 håndplukkede menn og kvinner som for tiden sitter ved Hurdalssjøen og snekrer frem neste års budsjett, har forhåpentligvis disse betraktningene med seg. Vi håper de husker at det er de som ser muligheter der andre kun ser problemer som bygger fremtiden. Og selv om Norge er rikt på naturressurser, vil det være våre investeringer i læring, kunnskap og innovasjon som gjør at vi kan nyte godt av dem. Det hersker liten tvil om at både Norge og verden står overfor store teknologiske, miljømessige, økonomiske og politiske endringer.  Vi håper derfor for Norges del at de 18 evner å se lengre frem enn til høstens kommende valg. I ukas lederintervju med dyktige Aase Aamdal Lundgaard som leder verdens nest største konsulentmiljø, Deloitte i Norge, peker hun på nettopp dette.

Open Innovation Lab of Norway som for øvrig ledes av undertegnede, arrangerte torsdag denne uka et medlemsmøte sammen med Norstella og betydningen av åpen innovasjon, og det kom tydelig frem at det å skape en kultur for innovasjon er og blir et lederansvar. Her mener vi Norge har åpenbare fortrinn som gjør det full mulig å bli verdensledende på åpen innovasjon og bærekraftig vekst.  Som medlemmene i Open innovation lab of Norway sier det; det handler om å skape økt verdiskapning ved å bygge nye relasjoner, stimulere til bedre innovasjon og fjerne tradisjonelle barrierer.

Blant høydepunktene var Dr Antje Gomeras dypdykk ned i den ferske Nofima boka FRA INNSIKT TIL EFFEKT som tar for seg åpen innovasjon i et norsk perspektiv. Blant eksemplene de peker på, er hvordan man har skapt en ny næringsvei basert på – matkultur som innovasjonsdriver – innovasjon som endrer spillereglene og innovasjon i offentlig sektor. For et høykostnadsland som Norge, der det er vanskelig å konkurrere utelukkende på pris, bør boka leses av alle som jakter gode eksempler på at innovasjon basert på gode råvarer, stolthet og forståelse for hva kundene faktisk ønsker seg, kan skape en større kake for både produsentene, lokalsamfunn og Norge som nasjon. Viktige forutsetninger har vært offentlig finansiering til forskning og starthjelp for bedriftene som rådgivning basert på matfaglig kompetanse. Prosjektmidler/støtte fra Landbruks- og matdepartementet, (LMD), Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri har vært utløsende for mange av de beskrevne innovasjonene. Både hun og de øvrige innlederne Dr. Johannes Gebauer fra HYVE GmbH og Sverre Steensen fra Unikia pekte på at åpen innovasjon med sosiale media og basert på utradisjonell tenkning fører til betydelig merverdi.

I neste uke vil de som legger turen til PWC og Seedforum tirsdag den 21. mars eller besøker Handelhøyskolens Symposium i Bergen, helt sikkert oppleve gode eksempler på dette.

At ikke all innovasjon er like nødvendig, får det britiske startup selskapet British Condoms stå som et eksempel, på , der i gården har de utviklet et kondom som tro det eller ei måler intim (n)ytelse i sanntid. Hvis du er blant dem som er opptatt av hvor mange kalorier du forbrenner under akten eller ytelse i form av varighet og frekvens, er kanskje produktet noe for deg, men vi håper for egen del at våre Facebook venner ikke legger ut slik treningsøktstatistikk med det første – vi klarer oss sant og si godt uten 🙂

Det våres i Norge og vi tror det våres for Norge.

Om få uker drar Erna Solberg til Kina og møter kinesiske myndigheter, som etter årevis med sterk økonomisk vekst har fått erfare industrialiseringens bakside i form av økt forurensing, trafikk-kaos og medfølgende klimaendringer.  Her besitter innovative norske næringslivsaktører viktig kompetanse verden trenger, enten det er i form av virksomheter som reduserer forurensningen, nye innovative matretter, eller innovative lærings- og kommunikasjonsverktøy som er med og skaper en bedre hverdag for folk flest.

Vi tror Kina vet det allerede, på mange områder hører norske virksomheter til de mest innovative i verden. Gunn Ovesen, Innovasjon Norges daværende leder sa det godt i 2013; «Det må være vår ambisjon å få frem flere innovative verdensledende virksomheter, ikke bare for vår egen skyld, men også for deres bidrag til en bedre verden»

Vi tror hun liker utviklingen!

Happy Friday!

Deloitte-sjefen til politikerne: – Innovasjon er ikke bare for oppstartsbedrifter

Foto: Anita Arntzen

– Det er viktig å huske at innovasjon ikke bare er for oppstartsbedrifter, man må også anerkjenne potensialet som ligger i å transformere eksisterende organisasjoner. Jeg synes norske politikere har en tendens til å overse det, sier Managing Partner i verdens nest største konsulentselskap, Aase Aamdal Lundgaard. 

(Deloitte er konferansesamarbeidspartner av InnoMag)

Navn og alder: Aase Aamdal Lundgaard (59)
Stilling: Managing Partner, Deloitte
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Mobilen er faktisk den aller viktigste, der har jeg jo nesten hele livet mitt dokumentert. Men da blir det DAB-radioen i skiboden.
Dine tre favorittapper: Snapchat, Wordfeud og Buy Me a Pie!
Beskriv deg selv med tre ord: Optimistisk, seriøs, pragmatisk
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har spilt både engel og esel på Nationalteateret
Hvordan kobler du av om vinteren? Lange skiturer på Beitostølen med etterfølgende rødvin foran peisen er topp avkobling for meg.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Mine lidenskaper er ny kunnskap og relasjoner mellom mennesker, det er jo det som driver verden fremover. Ny kunnskap er også det som driver Deloitte fremover, og relasjoner er avgjørende for at vi skal være relevante for våre kunder. Jeg er nysgjerrig og opptatt av å lære noe nytt, og det forsøker jeg også å formidle at er viktig i vår organisasjon. Kombinasjon av erfaring og ny kunnskap, som de unge hos oss gjerne representerer, er skikkelig inspirerende for meg, og det tror jeg også inspirerer vår organisasjon.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Jeg henter inspirasjon fra mange steder, fra kompetansemiljøer både her i Norge og utenfor Norge, og i diskusjoner med kolleger. Dessuten er dette et tema som er høyt på agendaen i alle internasjonale møter.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Mine primære kilder er analyser og rapporter fra norske og internasjonale tenketanker, debatter, Deloittes globale organisasjon og andre lignende organisasjoner, og ikke minst fra forskningsmiljøer i inn- og utland. Deloitte har partnerskap med flere viktige organisasjoner og universiteter som gir oss tilgang til fremtidsanalyser og forskning av ypperste klasse. Jeg og vår virksomhet er helt avhengige av det internasjonale nettverket av kunnskapsrike kolleger.

Hvordan ser Deloitte ut i 2020?

– Den som bare visste det! Husk at for tre år siden trodde mange at AI var science fiction, virtuell reality var for «gamerne» og blockchain var uinteressant for bankene. John Hagel, grunnlegger av Center for the Edge, er en kollega i Deloitte og også en verdensledende innovasjonskonsulent. Han gjentar til stadighet: «Utfordringene for store selskaper er ikke lenger å skalere effektivitet, men og skalere læring. Vi jobber stadig smartere, samhandler bedre gjennom ny teknologi og kunnskapen spres raskere.»

– Jeg vet ikke hvordan Deloitte vil se ut, men jeg er sikker på at også vi, i likhet med alle andre, må transformere oss selv for fortsatt å være den beste leverandørene av profesjonelle tjenester.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Ny teknologi endrer spillereglene, så konkurransen kan komme raskt på banen og fra uventet hold. Vi må arbeide hardt for å konkurrere med teknologi-selskaper på våre tjenesteområder. Vi må kombinere den fremste fagkompetansen med digital forståelse og smarte verktøy. En annen utfordring er crowdsourcing, som også er en positiv trend hvor vi kan hente spisskompetanse fra freelancer-plattformer, men som utfordrer vår forretningsmodell. Vi må fortsatt klare å tiltrekke oss de beste hodene.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Deloitte?

– 11

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er mye hype og mye buzzwords rundt trender som AI, robotics og digital transformasjon. I likhet med de fleste store konsulentselskap engasjerer vi oss i disse feltene, men prøver samtidig å gå forbi hype, keiserens nye klær, og avdekke de reelle utfordringene og mulighetene dette gir – for våre kunder og oss selv. Blockchain må trekkes frem som en trend. Ikke bare følger vi tett med på, men vi utvikler egne løsninger som drar nytte av denne desentraliserte verifikasjonen av transaksjoner. Og diskusjonen om cybersikkerhet, konfidensialitet og personvern har så vidt begynt.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er optimistisk, men det er viktig å huske at innovasjon ikke bare er for oppstartsbedrifter, man må også anerkjenne potensialet som ligger i å transformere eksisterende organisasjoner. Jeg synes norske politikere har en tendens til å overse det. For at Norge skal lykkes med omstillingen må pengebruken ned og regjeringen må i større grad ta noen prioriteringsvalg og tenke mer langsiktig. Hvor skal Norge være i 2030? Videre må offentlig sektor få opp farten med egne omstillinger. Norge er nødt til å forbedre produktiviteten, som er vårt viktigste konkurransefortrinn, og den mest effektive måten å gjøre det på er å investere i kunnskap i hele befolkningen.

Kan en kondom måle hvor mange kalorier du forbrenner i senga?

Cred: Dribble

Wearables teknologi-trenden fortsetter, og er det noen som har fått ekstra oppmerksomhet den siste tiden så er det start-up selskapet British Condoms fra Eastwood, Nottinghamshire for sitt nylanserte produkt i.Con

Wearables er teknologienheter som bæres på kroppen i form av for eksempel klokker, briller, smykker eller andre ting. Som kondomer. Det britiske selskapet tar nå forhåndsbestillinger på produktet, som er en ring du setter på bunnen av en kondom for å måle all, eh, (n)ytelse i sanntid.

Har du noen gang lurt på hvor mange kalorier du forbrenner under samleie? Hvor mange ganger du er ”inn-og-ut”? Hastigheten du bruker? Varigheten av øktene dine? Frekvens?, skriver selskapet på sin hjemmeside. Verdens første “smart condom” skal gi deg svaret.

For 60 dollar vil i.Con også kunne måle hvor mange forskjellige posisjoner du bruker i løpet av en uke, måned eller år.

 

Virtual Reality skal gjøre norske barn flinkere i matematikk

– Tanken er å gjøre matematikk mer spennende og interessant ved å benytte en teknologi som så å si alle ungdommer kjenner fra spill, sier Per Olav Nyborg, utviklings- og leveransesjef i Kommuneforlaget.

(Kommuneforlaget er en del av InnoMags context marketing program INSPIRE)

Bortsett fra en liten opptur i 2016 med en gjennomsnittskarakter på 3,3, har avgangskarakterene i matematikk for norske 10- klassinger sunket jevnlig siden innføringen av Kunnskapsløftet (LK-o6) i 2009, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Det ønsker Kommuneforlaget å gjøre noe med.

Sammen med Innit AS og Making View AS, ønsker de å bruke Virtual Reality (VR) i undervisningen for å bidra til økt interesse og bedre resultater i matematikk i grunnskolen.

– VR gir følelsen av å være virkelig til stede i et kunstig miljø – og kan gi en mer praktisk og hverdagslig og morsom tilnærming til et fag mange elever opplever som teoretisk og kjedelig. I VR-oppgavene vil vi presentere matematiske spørsmål og oppgaver på en virkelighetsnær og praktisk måte – noe som kan styrke både forståelsen for faget og læringen av grunnleggende ferdigheter i matematikk, forklarer Nyborg.

– Metoden vil også kunne øke den akademiske læringstiden ved at forstyrrelser elimineres når elevene «spiller» seg fram til løsningen på oppgavene.

På sikt skal det vurderes om metoden også kan anvendes i andre fag.

Les også: Nå etablerer en av verdens ledende aktører for VR seg i Norge

Stort internasjonalt potensial

Rent teknisk består løsningen i å koble en mobiltelefon til en 3D-brille, mens selve undervisningsmodulen hentes ned som en app. Tilgang på til internett er eneste vilkår for å kunne benytte metoden. Det gjør at løsningen kan bli svært nyttig for eksempel i land med lite utbygget skoleverk, tror Nyborg.

– Potensialet for innsparingen i forhold til tradisjonell undervisning er enorm. 

Han peker på tre vesentlige fordeler ved selve løsningen:

  1. Den tilpasses den enkelte elevs læringsstrategier, all den tid eleven responderer forskjellig på ulike framstillingsformer. Løsningen vil ha forskjellige metoder som for eksempel forklaring, repetisjon, visuell, 3D osv.
  1. Læreren kan følge opp den enkelte elev på en helt annen måte enn ved tradisjonelle undervisningsmetoder og tilpasse undervisningen til elevens behov og nivå.
  1. Løsningen gir stor fleksibilitet ved at den kan benyttes i klasserom, i grupper eller alene. 

Det er ulike klasser ved Hanstad skole i Elverum som er valgt ut som pilot, mens klasser ved Søbakken skole i samme kommune er kontrollklasser. På den måten vil man kunne måle resultatene mot hverandre.

– Potensialet for innsparingen i forhold til tradisjonell undervisning er enorm, sier Per Olav Nyborg i Kommuneforlaget om bruken av Virtual Reality.

Første i Norge

Thomas Nordahl, professor i pedagogikk og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høyskolen i Hedmark, er en av partnerne i prosjektet. Han har tidligere ledet to evalueringsprosjekter om Kunnskapsløftet.

– Den viktigste ideen bak dette prosjektet er at vi ønsker å øke elevenes faglige læringstid, altså den tid elevene faktisk er engasjert i læring, sier han. Mange elever bruker i dag mye tid i undervisningen som ikke er knyttet til læring, dette gjelder særlig gutter. I VR derimot, blir du ikke forstyrret av andre og du må være i en verden der du kontinuerlig møter oppgaver som du forhåpentligvis lærer av, sier han.

– Vi har her knyttet dette til læring av grunnleggende ferdighet i matematikk og da mer spesifikt til det vi kaller automatisering. Det vil si at du har lært noe så godt at det er lagret i mange år framover. Vi håper at VR kan være et viktig supplement i undervisning som både bidrar til denne type læring og som samtidig bidrar til økt interesse og engasjement for skolen som sådan.

Kjersti Wæge, leder ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæring ved NTNU har foreløpig ikke hørt om andre som har introdusert bruken av VR i mattematikkundervisningen, men stiller seg positiv til aktører som tester ut nye og innovative metoder for å øke interesse og kunnskap blant matteelever:

– Ettersom dette er et pilotprosjekt, er det for tidlig å si hva slags effekt det kan ha, men vi synes selvsagt at det er flott at Kommuneforlaget ønsker å teste ut nye ting for å gjøre matteundervisningen bedre.

– Prosjektet fokuserer på øving og automatisering av regneoperasjoner, og det er fint om prosjektet kan bidra til gjøre dette mer lystbetont. Prosjektet lyder interessant og er noe vi gjerne ønsker å se nærmere på, avslutter hun.

Vil du møte noen av toppene innen impact investment og mikrofinans i Europa?

Møt selveste Claudia Belii-Jeanteur, Global Head of Social Business (sosialt entreprenørskap) og mikrofinans hos BNP Paribas sitt hovedkontor i Paris.

(InnoMag opplyser om at Deloitte er en samarbeidspartner og medlem av Open Innovation Lab of Norway)

Mandag 20. og tirsdag 21 vil hun være i Oslo/Kolbotn for å dele erfaringene til BNP Paribas som har investert € 250 millioner innen mikrofinans i direkte finansiering og indirekte finansiering gjennom formidling av midler til bl.a. mikrofinans institusjoner. De har også investert € 640 millioner innen sosialt entreprenørskap, hovedsakelig i form av lån til sosiale virksomheter.

Som global leder for Social Business og mikrofinans, har Claudia Belli-Jeanteur ansvaret for å møte de raskt voksende behovene til mikrofinansinstitusjoner både i modne og fremvoksende markeder og styrke tiltak som er opprettet mellom BNP Paribas og sosial virksomheters økosystemer.

Gå heller ikke glipp av: The Seed Forum investor matchmaking forum 20 mars

– Jeg har full tillit til vår evne til å mobilisere alle krefter inn for ytterligere å forsterke involveringen fra BNP Paribas med selskaper som gjør sosiale konsekvensene til prioritet, sier hun.

BNP Paribas har vært involvert i mange år i kampen mot alle former for ekskludering, både sosiale og økonomiske, og har gjort support til mikrofinans og sosialt entreprenørskap til en av forpliktelsene i sin policy for samfunnsansvar.

Har du lyst til å lære mer av henne og andre topper innen mikrofinans og sosialt entreprenørskaps bransjen samt kommuner og universitetsmiljø i Norge og Europa, så har du muligheten til det både 20/3 kl. 17.30-20.30 hos Deloitte i deres hovedkontor eller på Kolbotn. Meld deg på HER. PS: Eventet er gratis!

Nå kommer den første norske bensinstasjonen med solkraft

Miljøsjef Stein Lorentzen sier at det nye solcelleanlegget på Circle K Økern kommer til å dekke om lag 10 prosent av stasjonens strømforbruk. Illustrasjonsfoto: Johnny Syversen

Oslo: I løpet av våren blir Circle K Økern i Oslo landets første bensinstasjon med solceller på taket. Solkraften skal blant annet gå til lading av elbiler.

Solcellepanelene skal installeres på stasjonstaket til Circle K Økern, som var en av de første stasjonene med hurtiglader og som nå mer korrekt kan kalles energistasjon.

Prosjektet støttes av Oslo kommunes klima- og energiprogram. Det norske selskapet Solel bygger anlegget som skal gi strøm til blant annet hurtigladerne på Økern.

– Vi er selvfølgelig svært stolte over å få den første bensinstasjonen i Norge som bruker solkraft. Samtidig retter vi en stor takk til Oslo kommune, som har vært en konstruktiv partner i denne prosessen, sier Stein Lorentzen, miljøleder i Circle K i en pressemelding.

– Klima- og energifondet er positive til at en stor aktør som Circle K ønsker å være med og vise at solceller i Oslo er en lønnsom og fremtidsrettet investering, kvitterer Anders Brage Mikkelsen i Klimaetaten i Oslo kommune.

Lorentzen forteller at det brukes en god del strøm på en energistasjon hver dag.

– Du har belysning inne og ute, bilvask, stadig mer matlaging samt store kjøle- og fryserom. Så når solpanelene vi skal installere på Økern kommer til å dekke rundt 10 prosent av stasjonens totale strømforbruk, er dette et betydelig bidrag, sier han.

Hetere for norsk solenergi

Det norske solenergimarkedet har varmet opp de siste årene. I fjor ble det installert solceller tilsvarende over 11 MWp (megawatt-peak), ifølge statistikk fra Multiconsult. Det er en vekst på hele 366 prosent på bare ett år.

– Vi tror på fortsatt vekst de neste årene. Hvor sterk denne veksten blir er delvis avhengig av i hvilken grad politikere og byråkrati legger til rette for solenergi. Vi må huske at det norske markedet fremdeles er lite, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, generalsekretær i Norsk solenergiforening.

Hun mener det er svært viktig at aktører som Circle K gjennom handling viser at solenergi er noe de har tro på. Dette vil ifølge generalsekretæren være med på å øke kompetansen og på sikt få ned prisene på solenergi.

Stein Lorentzen forteller at Circle K ønsker å høste erfaringer med solcelleteknologi, og at det allerede jobbes med å utvide pilotprosjektet.

– På sikt kan solkraft være et viktig verktøy for å redusere karbonavtrykket vårt. Dersom vi ender opp med å installere solceller på taket på over 300 energistasjoner over hele landet, så snakker vi om en betydelig effekt. I tillegg gir solceller på taket i aller høyeste grad strøm med opprinnelsesgaranti, noe som blir stadig viktigere, sier han.

Støtter solinnovasjon

Lorentzen påpeker at Circle K gjennom å investere i solenergi støtter innovasjonsmiljøene som utvikler denne teknologien.

– Som en stor aktør føler vi et ansvar for å være tidlig ute, fremfor å sitte på gjerdet og vente på neste generasjon med løsninger. Det er ingenting som kommer av seg selv, sier han.

Neste stasjon med solcelle på taket blir Circle K Kjeller. Denne stasjonen får allerede fjernvarme fra Akershus energipark, som produserer varme fra blant andre et solfangeranlegg samt metangass fra Bøler avfallsdeponi.

Dama bak She Conference: Slik skal hun få flere gründerkvinner “på banen”

Foto @ Julie Christine Krøvel

– Jeg er helt sikker på at hvis Norge skal klare innovasjonstempoet som vi vet kreves for å møte reduserte oljeinntekter og behov for nye vekstnæringer – så trenger vi å få kvinnene på banen. Og det kan vi ikke sitte å vente på, sier gründeren av She Conference, Heidi Aven.

Navn: Heidi Aven (44)
Stilling: Gründer av She Conference og She Community, Salgsdirektør Partner, Crayon AS
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sonos anlegg, El-bil, bluetooth headset,
Dine tre favorittapper: Finn, Vipps, Snapchat, Uber
Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, optimist, rask
Nevn én «funfact” få vet om deg: Lader egne batterier i badekaret, gjerne en time om gangen
Hvordan kobler du av om våren? Drar på sommerhytta

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg blir veldig engasjert av unge folks ideer og innovasjonskraft – det er utrolig spennende å bidra til at andre lykkes. Det å gå fra å hjelpe enkeltvis til å lage en bølge av engasjement i SHE, er noe som engasjerer både meg og stadig flere andre. Tilsammen har dette gått fra å være en tanke som jeg diskuterte med gode venner i 2014 til å bli et årlige arrangement som heter SHE Conference. Dette er tredje året vi arrangerer det og denne gangen fylte vi alle tilgjengelige plasser på Folketeateret – 1400 personer på kvinnedagen 8.mars.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det finnes så mange engasjerte, nysgjerrige og nytenkende unge mennesker rundt oss. Jeg har lyst til å løfte, coache og vise vei for fremtidens generasjon sånn at de blir trygge til å følge drømmen sin og ta det neste steget for å nå sitt fulle potensial. Dette er en enorm inspirasjonskilde for meg, som gir meg energi til å fortsette arbeidet vi gjør i SHE.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg har hatt ulike stillinger i spennende selskaper som alle har vært innenfor teknologi. Dyktige kollegaer og samarbeidspartnere gir meg fornyet innsikt i hva som skjer rundt dagens teknologi og hva fremtiden kan bringe. De unge jeg treffer i startup-miljøer har en spennende tilnærming til å bruke dagens teknologi til morgendagens nye muligheter. Tilsammen gir det meg både innsikt og inspirasjon for nytenkning.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i SHE? 

– SHE er drevet frem av mangler vi fant i samfunnet vårt. Tallene taler for seg, vi ligger lavt i kvinneandel på mange områder. Vi må øke prosentandelene slik at vi får flere kvinner som starter selskaper, blir investorer og får ledende stillinger. Bølgen vi i SHE har startet, er en begynnelse for å få til et globalt økosystem med økt kompetanse og nettverk. Vi jobber både lokalt og internasjonalt. Den globale plattformen skal knytte kvinner sammen mellom landegrenser, og samtidig knytte kvinner sammen med investorer og selskaper. Våre viktigste drivere er Inspirasjon, Kompetanse og Nettverk. Jeg tror vi nærmer oss en tier når det gjelder forankring av innovasjon i SHE!

Hvordan ser SHE-konferansen ut i 2020? Vil behovet for en slik konferanse fortsatt være der tror du?

– I 2020 arrangeres SHE-konferansen i alle de store byene i Norge. I tillegg er vi globale og arrangerer SHE-konferanser flere steder i verden. Vi vil fortsette være drevet frem av innovative og engasjerte medarbeidere. Ettersom vi i 2017 har en kvinneandel på 1% av tech startups og 20% kvinner som starter AS, så tror jeg at vi fremdeles trenger SHE-konferansen i 2020.

Idag er det kun 1% av norske tech-selskap som er startet av kvinner. Det er 16% som sitter i styrer i norske AS og det er knapt 7% kvinner som investerer i norske start-ups og reinvesterer. Hva tror du kan gjøres for å øke den kvinnelige andelen?

– Jeg tror at kvinner først og fremst må eie mer. I dag er andelen som eier i stor grad kvinner som har arvet. Jeg tror også at kvinner må tørre å stole på seg selv. Sist, men ikke minst, tror jeg at norske kvinner trenger en håndstrekning. Med andre ord trenger de et nettverk hvor kvinnelige gründere treffer og støtter hverandre, som kan bidra med investorer, og ikke minst gi tilgang på dyktige mentorer. Her kommer SHE inn.

Hva mener du er de største utfordringene for kvinnelige entreprenører i dag globalt og nasjonalt?

– Hvis vi ser på kvinners tradisjonelle yrker som for eksempel helse og omsorg og design og mote, så har tradisjonelt sett ikke disse kvinnene hatt kapital til å investere for å kunne satse. Det har ikke etter min oppfatning vært en kultur hvor kvinner har oppfordret hverandre til å satse penger. Nye forretningsmodeller, som bruker tech som plattform, gjør det derimot mulig å tenke nytt. Eksempler som Jodacare og Noisolation, er gode eksempler hvor kvinner kombinerer bransjekunnskap med teknologi til å få global suksess.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er alltid optimistisk! Gjennom arbeidet i SHE møter jeg unge og innovative kvinner som er fremoverlente, uredde, fulle av ideer og et brennende ønske om å skape noe nytt. Tenk hvilken ressurs vi har i alle kvinner som i dag sitter med gode ideer eller ledervilje – men mangler selvtillit til å ta steget. Jeg tror at vi må gi kvinner en håndstrekning, bygge nettverk slik at unge entreprenører kan hjelpe hverandre og sørge for at mer erfarne gründere gir veiledning til de som vil starte opp.

– Jeg er helt sikker på at hvis Norge skal klare innovasjonstempoet som vi vet kreves for å møte reduserte oljeinntekter og behovet for nye vekstnæringer – så trenger vi å få kvinnene på banen. Og det kan vi ikke sitte å vente på!

Ukens lederkommentar: Om kvinnetog, fitteflagring og mangfold

Mens kalenderen beveger seg videre mot stadig lysere tider, kommer det urovekkende nyheter fra verdens selverklærte sentrum, landet der den nye presidenten slenger dritt om den gamle i et spill som selv ikke bananrepublikker ville ha vedkjent seg.

Fortsetter denne utviklingen vil vi snart se reell utflytting av amerikanere som ikke ønsker å ta del i dette spillet.

Samtidig feirer vi kvinnedagen og onsdag gikk årets kvinnetog med paroler som «La fitta flagre fritt – nei til kosmetisk intimkirurgi», «Feminisme er grenseløs – vern til kvinner på flukt» og «Krav om faste hele stillinger, likelønn og 6 timers dag». Abelia hadde til sammen med Oda-nettverket kalt inn til markering av kvinnedagen med å hedre 50 av Norges fremste IT-kvinner – ukas innovasjonsblomst er herved avsendt.

Det er nemlig ikke til å komme unna at til tross for at Norge er regnet for å være et av verdens mest likestilte land, er IT-næringen fortsatt preget av store kjønnsegregeringer. Kvinner utgjør for eksempel kun 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne. Videre er kun 0,99 % av alle techgründere kvinner, samtidig som behovet for IT-kompetanse øker. Her har vi uten tvil en jobb å gjøre og det mener også dama bak Årets SHE konferanse, som også gikk av stabelen denne uka. Vi tar av oss kjøkkenhåndkleet for arbeidet hun gjør med å få flere gründerkvinner på banen. Hvordan hun skal klare det derimot, kan du lese i denne ukas lederintervju.

Selv om det kan være lett å fleipe med fitteflagring og intimkirugi, er det en realitet at Norge i 2017 langt på vei styres politisk av kvinner, men i næringslivet lønnes de fortsatt dårligere enn oss menn. Paradokset er at dette skjer samtidig som kvinner i Norge for lengst har passert menns utdanningsnivå. Vår uærbødige påstand er at denne diskusjonen tar bort fokus fra den eneste viktige debatten, den som handler om hva slags samfunn vi skal overlate til våre barn. Vi skrev allerede for fire år siden at over halvparten av dagens jobber ville bli erstattet av nye utfordringer, det er dette våre politikere må ta inn over seg, og de har langt dårligere tid enn de later til å tro.

Tegn tyder på at Erna Solberg er i ferd med å innse dette, og på torsdagens åpning av Høyres landsmøte pekte hun på Obama-maner mot sine politiske motstandere og hevdet at de var for stagnasjon, mens Høyre var garantisten for endring.  “Vi går til valg på å styrke norske arbeidsplassers konkurransekraft. Derfor lover vi moderate skattelettelser som skal gjøre det lettere å være gründer og å skape nye arbeidsplasser”

Det er ingen tvil om at evnen til å skape nye arbeidsplasser vil stå sentralt i valgkampen og de neste fire årene. Som våre lesere vet har vi i snart fem år stått på for å skape vekstjobber som reduserer arbeidsledigheten, få ungdom ut i arbeid og legger til rette for de mange eldreprenørene som ikke har lyst til å gi seg bare fordi de passerer pensjonsalderen.

– Og for å betale for velferden må de skapes i privat sektor, sa Solberg.

Happy Friday!

NTNU, Telenor og SINTEF går sammen: Åpner senter for kunstig intelligens

Foto @ NTNU

Norges nye storstue for kunstig intelligens, Telenor-NTNU AI-Lab, har som hensikt å styrke norsk konkurransekraft og tilføre fremtidsrettet kompetanse til samfunnet.

Kunstig intelligens er en av de viktigste enkelt-teknologiene i vårt århundre. I fremtiden vil AI kjøre bilen din, revolusjonere kreftbehandlingen og effektivisere offentlige tjenester.

– Med denne lanseringen ønsker vi å akselerere utdanningen, forskningen og kompetansebyggingen som blir kritisk for Norges evne til å omstille seg til en gjennomdigital fremtid, sier Sigve Brekke, konsernsjef i Telenor i en pressemelding.

Senteret finansieres av Telenor med 40 millioner kroner og selskapets forskere vil delta i felles prosjekter ved lab´en. NTNU stiller med akademiske ressurser og lokaler mens forskningsorganisasjonen SINTEF skal bidra til å allmenngjøre og industrialisere forskningen.

Senteret blir med andre ord et samlingsted der aktører fra akademia, etablert næringsliv, startup-miljøer, organisasjoner og myndigheter skal bidra til og benytte seg av kunnskapsutviklingen. Senteret baserer seg på etablerte forskningsetiske prinsipper, som bidragsyterne må rette seg etter.

Målet er at mange virksomheter skal bidra med både problemstillinger og datasett som forskerne kan bryne seg på i fellesskap med aktørene selv. Det er også en målsetning at konkrete tjenester og produkter kan bli født i lab-en og lede til nye produkter, tjenester, bedrifter og arbeidsplasser.

– Kunstig intelligens er et område der Norge kan ta en posisjon internasjonalt samtidig som vi utvikler tjenester til beste for det norske samfunnet. Det mest spennende ved Telenor-NTNU AI-Lab er at vi nå skal lage kunnskapsgrunnlaget for noe vi ikke helt vet hva er ennå. Jeg har tro på at vi skal skape et arbeids- og næringsliv der teknologi gjør menneskers liv både på jobb og privat enklere, smartere og bedre sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.

Senteret, som er lokalisert hos NTNU, vil ha 50 plasser fordelt på 120 kvm, og huse både professorer, doktorgradsstipendiater og studenter. Lab´en vil bli ledet av en professor og kunne tilby utdanning til et bredt lag av studentmassen ved NTNU. I tillegg vil master og doktorgradsstudenter kunne ta gradene sine ved senteret og drive forskning med eksterne partnere.

Nuria Espallargas kåret til årets Female Entrepreneur

Trondheim: Vinneren av Innovasjon Norges´s Female Entrepreneur 2017 og en pengepremie på 500.000 kroner er Nuria Espallargas.

Espallargas har startet Seram Coatings AS og omdannet verdens nest hardeste materiale til et pulver som kan brukes i beleggindustrien.

Næringsminister Monica Mæland og Kulturminister Linda Hofstad Helleland delte ut prisen under Technoport: The Human Factor i Trondheim, Norges største teknologi- og innovasjonskonferanse. Kronprinsparet var også tilstede under prisutdelingen.

Vinner Nuria Espallargas. Foto: Technoport
CEO i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth åpnet årets Female Entrepreneur 2017

Female Entrepreneur er en pris som gis til en dyktig kvinnelig gründer med en bedrift, et produkt eller en tjeneste innenfor tech-segmentet. Formålet med prisen er å få fram gode rollemodeller for å inspirere og mobilisere flere kvinner til vekstgründerskap. Verden står midt i en teknologisk revolusjon som fører til store endringer i samfunnet. Dessverre er kvinner sterkt underrepresentert både i teknologiske yrker og som gründere av teknologiselskaper. Få kvinner satser stort innen ny teknologi, skriver Innovasjon Norge i forkant av prisutdelingen.

Siv Hilde Houmb, som har startet cybersikkerhetsselskapet Secure-NOK AS, og Marianne Haugland Hindsgaul, som er CEO i Bubbly Group og har utviklet en robot som er utplassert i butikker og henter inn umiddelbare tilbakemeldinger fra kunder var også blant finalistene.

Prisen er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge. 

Dette er Norges 50 fremste IT-kvinner

Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet. Foto @ Abelia

–Når damene ikke er med når fremtidens løsninger blir utviklet, så er det ikke først og fremst et tap for damene som ikke får være med å leke. Det er først og fremst synd på samfunnet som går glipp av de løsningene, klokskapene og kreativiteten som bredden i talentbasen vår representerer, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.

Likestilling i Norge har kommet en lang vei og mange spør kanskje seg selv om vi fortsatt trenger en slik dag i Norge. Vel, man trenger ikke å se lengre enn til IT-bransjen for å finne svaret.

Selv om 33% av gründerbedrifter i Norge blir startet av kvinner, er kun 0.99 % av teknologigründerne kvinner, viser tall fra Investinor. I IT-næringen utgjør kvinner kun 24 prosent av de ansatte og 16 prosent av topplederne, samtidig som behovet for IT-kompetanse øker.

Det er derfor liten tvil om at IT-bransjen, som er spådd å bli en av de aller viktigste næringssektoren i fremtiden, fortsatt er preget av både horisontal- og vertikal kjønnsegregering.

 – Teknologi er en av de viktigste vekstfaktorene vi har i årene fremover. Det er en fare for samfunnet at vi risikerer å gå glipp av de beste løsningene fordi ikke hele samfunnet er med, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet under Abelias og Oda-Nettverkets kåring av Norges fremste IT-kvinner 8 mars.

Kåringen er en del av STAR-programmet som skal øke antallet kvinner i IT-næringen generelt og blant IT-ledere spesielt.

– Med de store endringene i samfunn og næringsliv som følger med digitaliseringen, blir det ekstra viktig å få med de beste hodene fra hele befolkningen. Det er mange dyktige og ambisiøse IT-kvinner der ute, men vi får ofte spørsmål om hvor de kvinnelige teknologene er. De mange nominasjonene og ikke minst listen med topp 50 skal bidra til å synliggjøre at de finnes, sier Leder av Oda-Nettverk, Kristine H. Næss, som også har sittet i juryen.

Juryen for kåringen: Fra høyre: Kristine Hofer Næss (Oda-Nettverk), Anne Grethe Solberg (Arbeidsforskningsinstituttet), Håkon Haugli (Abelia) og Jan Moberg (Teknisk Ukeblad Media). Foto @ Abelia

I juryens kriterier er det fastslått at kandidatene skal være fra næringslivet og at de skal jobbe med direkte verdiskapende oppgaver som for eksempel salg, utvikling og produksjon.

Kåringen er delt inn i tre kategorier:

  1. Ledere: 10 kandidater med direkte budsjett- og/eller personalansvar.
  2. Gründere: 10 kandidater som har startet eller vært med å starte en teknologibasert bedrift.
  3. Fagpersoner: 30 kandidater som er prosjektledere, fageksperter, rådgivere eller andre som innfrir de ovennevnte kravene.

Det må nevnes at juryens formål også har vært å få frem ukjente kandidater. Derfor ble det før nominasjonene laget en liste over allerede godt etablerte ledere, som juryen kun omtaler. På listen finner man Alexandra Bech Gjørv (SINTEF), Anette Mellbye (Schibsted), Anne Marit Panengstuen (Siemens), Anne Sofie Risåsen (IBM), Berit Kjøll (Huawei), Berit Svendsen (Telenor), Grethe Viksaas (Basefarm), Hege Skryseth (Kongsberg Digital), Hilde Tonne (Digital Norway), Kimberly Lein-Mathisen (Microsoft), Tonje Sandberg (Accenture) og Toril Nag (Lyse).

– Dette er imponerende ledere og rollemodeller som inspirerer både kvinner og menn som vurderer å velge teknologi, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

På listen over kvinnelige IT-gründere, finner du blant annet Karen Dolva, grunnlegger av No Isolation, Agnes Dyvik i VIO, Jeanette Dyhre Kvisvik i Villoid og Anita Schøll Brede, grunnlegger av Iris Al, som alle også kom med på listen over Norges 50 mest innovative startups i fjorårets utgave av Innovasjonsmagasinet.

Se hele listen over de 50 fremste IT-kvinnene i landet her:

GRÜNDERE

Anita Schjøll Brede, Iris AI

Karen Dolva, No Isolation

Agnes Dyvik, VIO

Siri Engesæth, Factlines

Nuria Espallargas, Seram Coatings

Jeanette Dyhre Kvisvik, Villoid

Runa Sandvik, Tor Project

Christine Spiten, BluEye

Beate Størkson, Visceario

Ingrid Oline Skeide Ødegaard, Appear.in

LEDERE

Laxmi Akkaraju, Evry

Birgit Bjørnsen, Telenor

Marit Collin, Kantega

Liv Fiksdahl, DNB

Kjersti Jamne, Telia Norge

Lena Lundgreen, Microsoft

Anine Ragnif, Capgemini

Anne Berit Rørlien, Viken Fiber

Trine Strømsnes, Cisco

Ellen Dahler Tuset, Kongsberg Norspace

FAGPERSONER

Stine Raste Amundsen, TV2

Merete Asak, Cisco

Marit Berre, Google

Jannicke Birkevold, DNB

Liza Collin, Visma Education

Marthe Dyrud, Atea

Janicke Holst Eckbo, Amnet

Kristine Evensen, Accenture

Anne Gretland, Compello

Henriette Høyer, Bouvet

Ida Jaklin Johansen, Kongsberg Spacetec

Elisabeth Brevik Karlsen, eSmart Systems

Jeanine Lilleng, Telenor Digital

Yvonne Meier, IBM

Jannicke Mikkelsen, VR-filmregissør

Marie Moe, SINTEF

Stine B. Neteland, EVRY

Anna Olsson, Microsoft

Vibeke Reigstad, Skandiabanken

Tine Reuterdahl, Telia

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Gøril Rønning, Capgemini

Lillian Røstad, Sopra Steria

Cathrine Holter Saxebøl, Gjensidige

Stine Skinnes, Geodata

Hege Stokke, IBM

Bente Sollid Storehaug, ESV Digital

Hildegunn Vada, UNINETT

Nina Volstad, DesignIt

Anne Worsøe, Bakken & Bæck

Investeringsfond på 20 milliarder legges til Stavanger-regionen

Fra venstre: Olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP), stortingsrepresentant Iselin Nybø (V), helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) (foto:HSI/OED).

Investeringsfondet Fornybar AS skal forvalte opptil 20 milliarder kroner, og vil forhåpentligvis skape flere nye arbeidsplasser i regionen.

– Regjeringen skal opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp. Jeg er glad for å kunngjøre at selskapet skal ligge i stavangerregionen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes i en pressemelding.

Selskapets formål vil være å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer. Selskapet skal foreta investeringer i unoterte selskaper og gjennom såkalte fond-i-fond-løsninger, i hovedsak rettet mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

I tillegg til stavangerregionen har bergensregionen og trondheimsregionen vært vurdert som aktuelle for lokaliseringen av det nye selskapet. Etter en helhetsvurdering har regjeringen besluttet å legge selskapet til stavangerregionen og begrunner det med at regionen har en lang historie med oppstart av teknologibedrifter og kommersialisering av ny teknologi, samt sterke og kompetente investeringsfond.

– Etablering av selskapet i stavangerregionen vil bygge på kunnskap og kompetanse innen energi og finans i regionen, men det er viktig for meg å presisere at investeringsselskapet skal ha hele landet som nedslagsfelt. Det kan også bli med hjemlige selskaper ut i verden, sier Søviknes.

Hvem er 50 av Norges mest innovative startups?

Vi i Innomag har nå startet arbeidet med Innovasjonsmagasinet 2017, der vi ønsker å belyse alt det flotte som skjer i det norske startup-miljøet. En av sakene i magasinet blir som alltid en oversikt over 50 av Norges beste startups.

Blant startups som kom med på den presisjefylte listen i fjor var blant annet Jodacare, Lotel, Gobi og Villoid.

Har du tips til hvem som fortjener en plass i årets magasin? Send oss gjerne en mail på post@innomag.no eller klikk deg inn på InnoBørs – vår digitale møteplass som kobler startups med aktuelle investorer.

En av Norges mest kjente venturekapitalister Erling Maartmann-Moe, Partner i Alliance Venture var blant de som tidlig så potensialet i denne møteplassen:

– Innovasjonsbørsen er et utmerket tiltak for å koble gründere med investorer som er åpne for å gjøre tidlige investeringer, og med industrielle aktører som kan være pilot-kunder for å gi dem en flying start. For oss som såkorninvestor vil dette være en viktig kilde til å finne fram til de beste gründerne – med ideer som har internasjonalt potensiale.

Alle tips til årets startup-oversikt settes STOR pris på! PS: Det er lov å nominere seg selv!:-)

Ønsker å bekjempe mobbing blant elever med ny, digital læringsarena

CEO Marianne Johnsen. Cred: Technoport

Torsdag kjemper 10 finalister om 50 000 kroner og en inngangsbillett til den anerkjente startup eventen SLUSH, under årets Scale Up Challenge. Målet er å utfordre unge selskap som trenger 10-15 millioner kroner i investeringer.

Blant finalistene er oppstartsbedriften PeopleUknow som tilbyr en helt ny, digital og interaktiv læringsarena for trivsel, selvinnsikt og motivasjon i klasserommet.

– Vi mener at økt sosial kompetanse kan bidra til å løse ensomhet, dropouts, mobbing og psykiske problemer blant barn og unge, sier CEO i PeopleUKnow, Marianne Johnsen.

– PeopleUknow skal gjennom praktiske øvelser innen kommunikasjon, empati, selvinnsikt og selvhevdelse bidra til å skape positive klassemiljøer der eleven elsker å være og blir motivert til å lære, fortsetter hun.

Hvor kom ideen fra?

– Ideen startet for ca 4 år siden med historien til en 16-år gammel jente. Da hun i 10. klasse begynte på en ny skole ble hun ignorert av de andre elevene i klassen. Det var ikke noe vold eller massiv terging, men ingen sa hei og hun ble ikke invitert inn i fellesskapet. Et par år senere når moren spør henne hva hun mener må til for å skape gode klassemiljøer sier hun disse få, men viktige ordene, “Alle må bli kjent med alle.” Det ble starten på det som i dag er PeopleUknow.

Ifølge Johnsen er det viktig at elevenes læringsmiljø alltid må være et sunt psykososialt miljø. – Vår tilnæring er å kombinere en «gamified» verden med aktiv handling i hverdagen og øvelsene er inspirert fra forskning på ulike felt innen personlig utvikling.

Hvorfor er dette et viktig produkt å satse på?

– Mangel på motivasjon og selvfølelse er et problem for mange ungdommer. De siste 20-30 årene har det vært ca 30 % frafall av elever fra videregående utdanning. Ensomhet, dropouts, mobbing, vold, psykologiske problemer er en del av hverdagen for mange og det påvirker hele klassemiljøet i en negativ retning. Det påvirker hvordan vi utvikler oss som mennesker og det samfunnet vi lever i – lokalt og globalt, sier Johnsen.

– PeopleUknow mener at økt sosial kompetanse kan bidra til å løse alle disse problemene og vi mener sosial kompetanse er like viktig som fagene i seg selv.

Det siste året har PeopleUKnow hatt økt fokus også på regjeringsnivå når det gjelder skolemiljø og mobbing. Den 17. februar i år fremmet regjeringen et nytt lovforslag for Nulltoleranse mot mobbing og i fjor vår presenterte regjeringen den nye stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse, der folkehelse og livsmestring blir et av tre tverrfaglige tema som skal prioriteres i norsk skole.

– Dette er svært gode nyheter og PeopleUknow er den nye læringsarenaen som gir skolene konkrete verktøy for å oppfylle de nye kravene, sier Johnsen.

“Dagens ungdom er morgendagens voksne,”

– Motiverte mennesker som fungerer både på egen hånd og i samarbeid med andre er noe samfunnet trenger og arbeidslivet forventer.

Hvordan fungerer det?

– Løsningen har tre viktige basisfunksjoner, sier Johnsen.

1) Et bli-kjent verktøy der alle i en klasse blir kjent med alle på tomannshånd og alle får et nytt bekjentskap hver uke.

2) Et bibliotek med praktiske øvelser som kobles til fag og kompetansemål gir elevene mulighet til å øve på og forbedre sin sosiale kompetanse og utvikle seg som menneske. Kommunikasjons, kroppsspråk, empati, selvinnsikt og selvhevdelse er bare noen få temaer som beskriver hva øvelsene handler om.

3) En app og et lekent brukergrensesnitt gjør at elevene kan dele opplevelser, erfaringer, kunnskap og utfordringer i et format de allerede kjenner – med ulike grupper, enten det er klassen, venneklasser, foreldre eller lærere.

– Folk du kjenner vil bidra positivt til livet ditt – hvis du tillater det. Vær nysgjerrig og bli kjent, sier Johsen.

Juryen har valgt ut 10 startups som får delta på Scale Up Challenge under Technoport konferansen 8. og 9. mars. Blant de kvalifiserte oppstartsbedriftene er åtte norske, en finsk og en nederlandsk.

 

StartUp Challenge er et samarbeid mellom Technoport, NVCA, Investinor, Abelia og FIN.

Disse 7 gründertipsene kan spare deg for millioner

Er du gründer i oppstartsfasen? I forbindelse med åpningen av Patentstyrets nye kundesenter, har vi bedt ekspertene deres om å dele sine syv beste gründertips.

(Patentstyret er en del av InnoMags context marketing program INSPIRE)

Ifølge dem, kan man spare millioner på å følge disse enkle stegene:

  1. Brenner du for ideen?

 Før du går i gang bør du spørre deg selv om du brenner for ideen, og er villig til å sloss for den. Husk at en god idé er et lovende utgangspunkt, men heller ikke mer. Det er veien derfra frem til produkt eller tjeneste som er den tyngste jobben. Dyktige gründere har evnen til å peke ut målet ingen andre kan se, og føre an.

  1. Sjekk interesse, marked og behov

Finn ut om det er et marked for tjenesten, teknologien eller produktet du ser for deg å utvikle. Bruk nettverket ditt, oppsøk bransjefolk og skaff deg ulike syn på problem eller behov som ideen din kan være løsningen på. Sist, men ikke minst, forstå hva dine kunder egentlig ønsker seg og snakk med dem.

  1. Sjekk andres rettigheter og mulighet for samarbeid

Sjekk om andre har tenkt på det samme som deg. Før du investerer mye tid og penger på å utvikle ideen din, er det viktig å undersøke om andre allerede har patent- varemerke- eller designrettigheter til noe tilsvarende. Patentstyrets søkebase inneholder opplysninger om andres rettigheter. La deg gjerne inspirere av andre. Husk at store oppfinnelser ofte bygger videre på andres nyvinninger. Sjekk ut Patentstyrets søkebase og reduser risikoen for å finne opp hjulet på nytt. Døren for fremtidig samarbeid, partnerskap og lisensieringsmuligheter åpnes samtidig opp. 

  1. Vær nøye med navnet

Navn til produkt, tjeneste og bedrift er viktig, både for synligheten din i markedet og fordi det knyttes store verdier til kjennetegnet ditt, hvis du lykkes. Skaff deg rettigheter både til domene og varemerke/logo tidlig i prosessen. Med app’en «navnesjekk» kan du søke i databaser for både bedriftsnavn, domene og varemerke i ett enkelt søk.

  1. Publisering ødelegger for patentering

Dersom ideen din er av teknisk art så vær ekstra forsiktig med hvem du deler den med. Gode ideer kan stjeles, og jo bedre ideen er, jo mer forsiktig bør du være. Hvis ideen er unik, med mulighet for patentering, må du vente med å gjøre den kjent til du har sendt inn patentsøknad. Publisering kan ødelegge nyhetskravet som stilles til patenter. Les mer om patentering her.

  1. Skaff deg et nettverk 

Ingen lykkes alene, få med deg noen du kan stole på! Det har aldri vært enklere å starte opp på egen hånd enn nå, men det har heller aldri vært så mange som prøver seg. En suksessfaktor mange undervurderer er evnen til å tenke utradisjonelle team. Det mangler ikke på gode hjelpere, men pass på at du får hentet ut hver hjelpers sterke side. Et smart sammensatt team, med forskjellige egenskaper som griper inn i hverandre, kan løfte ideen til nye høyder.

  1. Vær fleksibel – forvent motgang

Vær fleksibel: andres erfaring, skepsis og motforestillinger er verdifull input som du kan bruke til å utvikle prosjektet. Ikke lås deg til ideen slik den så ut i starten, men vær åpen for endringer underveis. De vil ofte være til det bedre. Vær forberedt på at du vil feile og møte motgang, men forsøk å se nedturer som nødvendig læring

Har du spørsmål knyttet til knyttet til patentering, varemerke- og designregistrering? Ta kontakt med Patentstyrets kundesenter som vil kunne hjelpe deg hvor enn du er i prosessen.

Gjesteinnlegg: Om å eldes med rynkekremen i behold

Jeg sitter med en slik underlig tom følelse denne morgenen, som om jeg har vært gjennom et maraton og er nå fullstendig fysisk utslitt, eller at jeg har skjelt ut en person og er utkjørt av den emosjonelle påkjenningen. Men jeg aner ikke hvilken maraton jeg har løpt eller hvem jeg har skjelt ut.

Mine nattdrømmer denne uken har handlet om opprør og at jeg måtte sloss for min rett, men i virkeligheten gled uken av seg selv i et rolig tempo, jeg fikk den underskriften jeg skulle få i tide, naboen hadde gjort det man kunne forvente og mer til med hensyn til snømåkingen. Ja, sønnen min hadde til og med vasket gulvet i stuen uten at jeg måtte be to ganger. Er mitt liv blitt for bra? Klarer jeg å gjøre meg selv sliten ved å gjennomleve så mange innbilte farer både i nattdrømmer og dagdrømmer hvor jeg forbereder meg på det verste som kan skje? Endelig godt at han som vedlikeholder det tekniske rundt min PC, hadde gjort en feil sånn at jeg i alle fall kunne få et sjokk der og klare å hisse meg opp over at han hadde gjort en dårlig jobb! Ellers hadde helgen rett og slett vært for god.

For tiden bor en venninne hos meg. Hun er både doktor psykol og doktor lege! Jeg legger merke til at hver gang hun lander hos meg fordi hun skal undervise på universitetet, men ikke lenger liker å bo på hotell og foretrekker å bo i kjellerstua mi, så skjer det noe som gjør at jeg trenger hennes hjelp, enten som psykolog eller som lege. Denne gangen var det psykologen som måtte gi meg en hjelpende hånd. Vi satte oss til rette med hver vår tekopp og tente et stearinlys:

  • Du ser så sliten ut, sa hun. – Hva er det du bærer på?
  • Jeg har begynt å legge merke til en stemme som aldri ville gi seg inni hodet mitt, sa jeg, – som om den har hengt seg opp i meg med en ”reply-knapp” for å gi meg smerte.
  • Interessant, sa hun. – Fortell mer.
  • Den stemmen er manisk på jakt etter ulike irritasjoner. Hvis jeg har hatt det for godt en ukes tid, blir jeg veldig stresset. Det er som om kroppen er vant til å være under press og når jeg ikke har det presset, søker jeg automatisk etter det.
  • Hvordan gjør du det? Hva er teknikken for å holde vedlike presset?
  • Jeg lager altså denne stemmen inni holdet mitt som irriterer seg over alt mulig. Den irriterer seg over en klikkende lyd på trikken, at folk ser sure ut på gata, at jeg blir svett under kåpa…og dermed krymper hele magen seg og jeg føler en tyngde i kroppen og er etter hvert helt utmattet!
  • Pust dypt, sa min psykolog venninne. Ta et godt magedrag, jeg ser du puster heller overfladisk når du snakker om dette.
  • Jeg er redd for å få for mange gode tanker om jeg puster dypt, sa jeg og undret meg over det utsagnet.
  • Min venninne trakk på smilebåndet: Tror du at dersom du slapper av og puster dypt ned i magen, så mister du kontrollen? Hva bekymrer du deg mest for nå?
  • For å bli gammel, svarte jeg. Svaret kom rett ut av sekken, som om det ville ut.
  • Så det er den kontrollen du ikke har, sa hun. – Du kan ikke lenger styre ditt liv, fullt ut. Du ledes av krefter som er sterkere enn du og det gjør deg sliten.
  • Og så leser jeg i ulike blader om hvordan kjendiser på min alder blir kvitt både hår og flekker og rynker ved å ”ta den pillen eller smøre seg med den kremen” – og det stresser meg.

Min venninne nikket rolig og tok seg en slurk av tekoppen. Jeg fortsatte med min klagesang.

  • For eksempel kjøpte jeg nylig en svært dyr krem som skulle ta bort rynker fra damer på min alder. Halvveis i kuren, mens det ennå ikke var tegn til forbedring, kommer jeg inn på badet og der står min mann og smører seg inn i sitt skjeggeansikt med resten av kuren min. Der gikk 1200 kroner, skrek jeg til ham. – Du smørte deg nettopp med den kremen som skal få bort alle rynkene mine!
  • Og vet du hva han svarte?: – Hvorfor trenger du å få bort rynkene dine?
  • Da begynte jeg å gråte. – Jeg har ikke sagt noe til deg, fortalte jeg ham, – når jeg i smug forsøker å forynge meg, men jeg synes det er forferdelig vanskelig å ikke ha full kontroll på rynkene mine, nærmest ropte jeg ut. – Kan du elske meg når jeg blir gammel, hulket jeg.
  • Ja visst, sa ham, – bare ikke klipp håpet. Forstår ikke hvorfor så mange eldre kvinner klipper håret og legger an en sånn forferdelig kjerringsveis!

Der sto vi da på badet, min mann og jeg med rynkene foran oss. Jeg forsøkte å skrape av ham restene av den dyre kremen og gni det tilbake i krukken, men kremen så ikke ut, den var full av skjeggvekst:

  • Nå er det min skyld om du får skjeggvekst i ansiktet i stedet for rynker, lo han og ga meg et kyss!

Min psykologvenninne humret over historien. Og jeg med.

  • Du er midt i livet, sa hun. Du er på plass. Du har hus og hjem og katt og unger og det meste av det du en gang ønsket deg. Du har fått det til! Du har nådd dine drømmer. Hvordan føles det?
  • Veldig godt?
  • Hvordan ser veldig godt ut?
  • Ser ut? Hva mener du?
  • Beskriv hva du ser når du har det veldig godt.
  • Veldig godt ser ut akkurat sånn som jeg har det. Jeg kan bare lukke øynene og se alt jeg har rundt meg av familie, venner, hus og hjem og jeg har det godt.
  • Hvordan høres veldig godt ut?
  • Høres ut? Det har jeg ikke tenkte over.
  • Tenk over det nå. Du har gitt deg selv en irriterende stemme som har hengt seg opp inni deg. Hva med å lage en tilsvarende stemme, som er vennlig og mild og varm, som forteller deg om alt som er veldig godt? Så: Hvordan høres veldig godt ut?
  • Veldig godt høres ut som gode samtaler med min mann rundt kveldsmåltidet eller samtaler med minstejenta mi når hun spør om vi kan bake en kake eller når jeg hører katten male når hun legger seg i armkroken min eller når jeg setter på noe musikk som får skuldrene mine til å gå ned i stedet for opp.
  • Pust dypt. Hvordan har du det nå?
  • Veldig godt!

Bra, sa min venninne og dro til universitetet for å holde et foredrag om verdighet. Om å eldes med verdighet, som er hennes spesialfelt. Jeg hentet rynkekremen fra hyllen på badet og ga den et kyss. I alle fall lukter den godt, selv med skjeggvekst.

Ukens lederkommentar: Om spinnville ideer, kunsten å gå for gull og raske snap

Denne uken slapp en relativt slapp vinter taket og mens Marit Bjørgen gikk inn til nye gullmedaljer i Lahti VM, kunne vi offisielt hilse våren 2017 velkommen.

Samtidig gikk Snapchat på børs i USA, og skal man dømme etter mottagelsen så gikk de også inn til soleklart gull. Til tross for at det fem år unge selskapet fortsatt har til gode å vise til et eneste kvartal med positive tall, debuterte Snap Inc med å stige med utrolige 45 prosent, noe som priser selskapet til spinnville 29,6 milliarder dollar. Dette gjør Snaps inntreden på Wall Street til den største amerikanske teknologinoteringen siden Facebook gikk på børs i 2012, og de som investerte da har jo som kjent firedoblet sine penger. Spørsmålet fra alle oss som er opptatt av gründere, entreprenørskap og innovasjon, er om Snap s børssuksess vil bidra til å skape nye astronomiske verdivurderinger for en rekke startups eller om dette kun handler om investorers gambling på at enten Facebook, Microsoft eller Google vil plukke opp selskapet. Prisingen er uansett spinnvill.

Det er også nyheten om at Kong Salman av Saudi-Arabia for tiden er på rundreise i Asia med 459 tonn bagasje og egen rulletrapp – tør vi foreslå boka «Simple living» som gaveide?

Spinnvill virker også den nasjonale transportplanens innstilling om å bruke 2 milliarder norske kroner på å bygge en skipstunnel gjennom Stadlandet. Tunnelen som vil være 1,7 km lang, får en seilingshøyde på 37 meter, og bredden skal være stor nok til at Hurtigrutas skip skal kunne passere. Forkjemperne peker på at en eventuell tunnel vil kunne bli en turistattraksjon, – og vi som trodde turistene ville se våre fjorder og fjell fra utsiden, ikke fra innsiden!

Etter vår oppfatning er dette lite gjennomtenkt og uttrykk for lokalpolitikk på ville veier, – bruk heller de pengene på å bistå norske gründere som tør å satse.  Hvis to unge amerikanske gründere på fem år (ingen av dem har rukket å bli 30 år ennå!) kan skape verdier for nesten 300 milliarder norske kroner, er det ingen grunn til å tro at ikke det ligger store verdier og venter på de som tør å satse på nye vekstselskaper. Lyst på litt vårlig norsk fremtidsoptimisme? Ta en titt på Innobørs, les om de fem selskapene vi har trukket frem som ukesvinnere så langt, – og hiv deg med på SeedForums investortreff som presetnerer intet mindre enn 10 norske vekstselskaper hos PWC den 21. mars.

Onsdag inviterte statsminister Erna Solberg til toppmøte om forskning og høyere utdanning.  «Dersom vi skal klare omstillingen til lavutslippssamfunnet, er vi avhengig av forskning og løsninger som kan skape nye arbeidsplasser og verdier. Og vi trenger gode kandidater fra høyere utdanning som kan bidra til det grønne skiftet, sa Solberg. Timingen var utsøkt, ettersom det var John-Arne Røttingens  første dag på jobben som ny forskningsdirektør.  Han overtar etter Arvid Hallén som har ledet Forskningsrådet i 12 år. Toppmøtet var det fjerde i rekken, og både statsministeren og kunnskapsministeren fikk høre innspill fra en rekke aktører. Sverre Gotaas, Kongsberg Gruppens dyktige innovasjonsdirektør, var en av innlederne. Han snakket om hvordan forskning på ny teknologi kan bidra til grønn omstilling og flere andre aktører.

Les også: Arvid Hallén: – Vi må forstå begrensingene i det offentliges muligheter

Denne uka ble også boka «Raketter og Rebeller» lansert. Bak tittelen skjuler det seg en bok om hvordan man bygger merkevarer i en verden der gamle regler ikke lenger gjelder. Merkevareekspertene Monna Nordhagen og Kirsti Rogne fra Brandlab/Scandinavian Design Group, har gått for gull og levert en lesverdig bok som tar for seg strategi for ledere og andre som vil bygge merkevarer folk bryr seg om.

Les også: Kunsten å lykkes med merkevarebygging

Ukas innovasjonsblomst går til dels til Arvid Hallen for lang og tro tjeneste, og dels til arrangørene av Oscar-festen som innledet denne uka med å dele ut prisen for beste film til feil vinner. Vi håper alle endringsagenter tar dette som et håndfast bevis på at selv nitidig planlegging, all verdens penger, fire generalprøver og de beste talentene ikke kan garantere at noe likevel går feil. Arrangørene rettet raskt opp feilen, fant noen å skylde på og ga oss alle et bevis på at Leonard Cohen hadde rett da han sang «Forget your perfect offering. There is a crack in everything. That’s how the light gets in».

Happy Friday!

IKT-Norge-direktøren om den “digitale likestillingskoden”: – Norge har fortsatt en lang vei å gå

Foto @ IKT-Norge

– Det er et paradoks at vi i verdens mest likestilte land ikke klarer å knekke den digitale likestillingskoden, skriver Heidi Austlid i en kronikk.

(Kronikken ble først publisert på ComputerWorld.no)

Kvinnedagen 8. mars nærmer seg og dagen fylles med arrangementer hos flere it-selskaper og kvinner i digitale næringer samles til førpremiere på Hidden Figures, en hyllest til techkvinner. Selve dagen er stappfull av aktiviteter, over 1.000 deltagere på She-konferansen og ikke minst ulike kåringer av beste kvinnelige techgründer og ledere.

Innovasjon Norge deler ut prisen for årets “Female Entrepreneur” der vinneren belønnes med 500.000 kroner og en profesjonell mentor eller akseleratorprogram. Rett over påske kommer også den årlige Oda inspirasjonsdagen “The Exponential You”. Alt dette er viktig. Veldig viktig.

Det har skjedd noe i norsk it-næring, en kulturell reise, der det er aksept for å diskutere og utfordre homogene miljøer. Mange norske it-ledere velger strategisk mangfold fordi det lønner seg. Forskning viser at nettopp god kjønnsbalanse gir god avkastning på bunnlinjen. Det er også grunnen til at Ikt-Norge i en årrekke har gjennomført sitt talentutviklingsprogram for kvinner i it-næringen. Med stor suksess klatrer kvinner oppover etter gjennomføringen. Likevel er det kun 12 prosent kvinner i ledergruppen i de største norske it-selskapene. I USA er andelen 20 prosent. Det viser en kartlegging gjennomført av Institutt for samfunnsforskning.

I Topplederbarometeret har forskerne analysert kjønnsbalansen i toppledergruppene i de 200 største norske selskapene, målt etter omsetning. Årsakene til dette er nok sammensatte. Ser vi på andelen kvinner generelt i it-næringen er det heller ikke lystig lesing. Tallet har ligget stabilt på pluss-minus 20 prosent i nærmere 20 år. Enda mer dramatisk er det at det kun er 0,9 prosent kvinnelige tech-gründere. Rekrutteringsgrunnlaget er muligens knapt, men andelen kvinner i it-næringen må opp. Vi har en felles jobb å gjøre.

Det er et paradoks at vi i verdens mest likestilte land ikke klarer å knekke den digitale likestillingskoden. Jenter velger ikke it-studier, de velger ikke it-næringen og vi finner få kvinner i ledende stillinger i vår næring. Derfor må vi klare å definere hindrene og ta aktive grep.

Ett av de aller viktigste tiltakene vi kan gjøre er å påvirke jenter når de er små. Derfor har Ikt-Norge, i samarbeid med Oda Nettverket, Tenk-nettverket, Girl Geek Dinners, Norway Makers og Deichmanske Bibliotek i to år arrangert Girltech-fest under Oslo Innovation Week. Dit inviteres jenter fra åtteårsalderen for å lære seg å kode og skape digitale løsninger under kyndig veiledning av kvinnelige programmerere. 600 jenter i flere norske byer deltok på dette arrangementet i 2016.

Lær kidsa koding gjør en formidabel jobb med kodeaktiviteter i hele landet, og de yngste jentene deltar aktivt. Det er først når de får vite at det er en “gutteting” å kode at de faller fra. Dette vil forhåpentligvis gi avkastning på sikt. Samtidig må alle vi voksne, mødre, fedre, tanter og onkler, som jobber i næringen motivere jenter til å velge it-studier.

Men jobben må også gjøres i skolen. Nettopp derfor har Ikt-Norge tatt til orde for at koding må bli en sentral del av læringsarbeidet. Vi ønsker ikke digitale skiller mellom gutter og jenter. Vi vet at barn formes og blir påvirket til valg i ti- til 12-årsalderen. For å hindre digitale skillelinjer mellom kjønn må både gutter og jenter få grunnleggende kodekunnskap.

Kan du kode kan du skape hva du vil

Jeg er optimist, men det er en lang vei å gå. Vi har mange fantastiske kvinnelige techforbilder som hver og en gjør en solid innsats for å motivere og rekruttere flere jenter. Jeg vil bruke 8. mars til å hylle dere alle, i og utenfor kvinnenettverkene. Samtidig vil jeg  oppfordre alle i næringen til å bruke dagen til å snakke med jenter om mulighetene vår framtidsnæring tilbyr.

Singularity University åpner utdanningssted i København

Innovasjonshuben blir det første store utdanningstedet Singularity University åpner utenfor USAs grenser. 

Innovasjonshuben, som vil gå under navnet Singularity U Denmark, skal både huse, iverksette og utdanne danske ledere, talenter og spesialister i mulighetene det teknologiske skifte åpner for.

Det rapporterer Borsen.dk

Huben på 5000 kvm vil bli en del av Københavns vitenskapsspark og kommer som følge av et såkalt regionalt eksponentielt partnerskap. Denne modellen ble også brukt da universitetet åpnet en innovasjonshub i Eindhover i Nederland, men som til sammenlikning kun er på 300 kvm.

Vil løfte Scandinavia til nye høyder

Med i partnerskapet er noen av Danmarks største selskaper, deriblant Danske Bank, som gjennom samarbeidet nå vil få tilgang til ulike utdanningsprogrammer som de kommer til å tilby til medarbeidere sine på tvers av Norden.

– Det finnes et stor potensial i at universitetet nå åpner senter i Norden. Det er en fordel for virksomheter i hele regionen da de nå vil få mye nærmere tilgang på både viten og inspirasjon, sier direktør i Danske Bank Henriette Fenger Ellekrog til Børsen.

I følge Laila Pawlak, adm. direktør for Singularity U Denmark, har de første selskapene allerede flyttet inn.

Hun skriver følgende på sin Facebook-konto:

– Jeg kan ikke vente med å begynne på denne reisen sammen med startups, etablerte selskaper, politikere, flinke mennesker som jobber i offentlig sektor og ellers alle som har ideer, lidenskap og energi til å dele. La oss bygge partnerskap, skape entusiasme rundt bruken av teknologi og løfte Scandinavia til et helt nytt nivå, skriver hun.

 

Om Singularity University

Singularity University ble stiftet i 2008 med støtte fra blant annet Google og er kjent for å være en av verdens mest banebrytende universiteter. Universitetet, som ligger i teknologimekkaen Silicon Valley, har de siste årene tiltrukket seg utlendinger fra hele verden som ønsker å lære mer om teamer som Big Data, robotikk og kunstig intelligens. Utdanningsstedet er også kjent for å benytte seg av eksponentielle teknologier for å finne gode løsninger på globale problemer.

Nå kaster Norges største kjøttprodusent seg på vegetar-bølgen

Denne retten kan du snart lage med norskprodusert vegetar-deig @ Nortura

– Man kan kanskje stusse litt over at en kjøttprodusent gjør dette, men de fleste av oss har middager uten kjøtt innimellom, og da ønsker vi å ha et godt norskprodusert vegetaralternativ, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg. 

(InnoMag opplyser om at Nortura er en del av vårt content-marketing program INSPIRE)

– Som landets største kjøttprodusent, er vi glade for å supplere vårt sortiment med vegetariske alternativer. Dette er gode produkter med smak og konsistens som likner våre tilsvarende produkter av kjøtt, forteller Kolberg i en pressemelding.

MEATish-produktene, som produseres i samarbeid med Rema 1000, er laget av GMO-fri soya dyrket i Nord-Amerika. I tillegg inneholder alle produktene norske egg.

– Grunnen til at Nortura har valgt å bruke soya som hovedingrediens er fordi soya gir mest lignende struktur, konsistens og næringsinnhold som kjøtt. Per i dag finnes det dessverre ikke et egnet norsk erstatningsprotein for kjøtt. Imidlertid skjer det mye forskning på området, og Nortura ønsker på sikt å ta i bruk norske råvarer når det er mulig, konstaterer han.

Den første produktserien, MEATish, vil være Rema 1000 sin egen merkevare. Produktene MEATish Boller, MEATish Nuggets, MEATish Biter og MEATish Burger lanseres i Rema-butikker på Østlandet i slutten av februar, og MEATish Deig lanseres i Rema-butikker over hele landet i begynnelsen av mars.

– Vi har lagt mye arbeid i produktutvikling for å få til dette, og håper at forbrukerne vil like resultatet like godt som vi gjør.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...