Professor om innovasjon: – Skal du skape endring må du sørge for stabilitet og ro

7. november 2016

I en verden som endrer seg kontinuerlig er stabilitet undervurdert. Professor Tor Hernes’ forskning antyder at skal du være innovativ og skape endring, må du også sørge for stabilitet og ro.

(Artikkelen ble først publisert på hrnorge.no og republisert som følge av et samarbeid mellom HR Norge og InnoMag)

— Jeg har nok markert meg som en talsperson for det å ikke glemme stabilisering som en del av innovasjonsprosessene, sier Tor Hernes.

Hernes er professor ved Copenhagen Business School og Høgskolen i Sørøst-Norge, og pendler mellom Tønsberg og København. Nordmannen har gjort seg bemerket internasjonalt for sitt arbeid med prosesser, organisasjoner og det ofte oversette tidsaspektet.

I fjor fikk han prisen «The George R. Terry Book Award» fra The American Academy of Management. Tildelingen ble gjort på grunnlag av boken «A Process Theory of Organization», som av akademiets prisutdelere omtales som «verdens mest fremragende bidrag til internasjonal ledelsesforskning i år».

— Hvordan var det å få denne prisen?

— Fantastisk. Det var en ekstremt intens opplevelse. Utrolig sterkt. Og overraskende. For boken er svært teoretisk. Jeg hadde ikke forventet det, men jeg tar det som en flott bonus for et arbeid jeg har drevet med i mange år.

Hans arbeid har hva han omtaler som et «prosessfilosofisk utgangspunkt», og hans budskap er noe så vidt selvmotsigende som «en dynamisk fortelling om stabilitet».

I bestrebelsene på å henge med i svingene, glemmer både virksomheter og individer at det å trives i vår kaotiske, disruptive virkelighet i stor grad handler om å skape stabilitet i forandringene.

— Verden er i endring hele tiden, og samtidig søker den stabilitet. Overført til organisasjonstenkning er et av svarene å stabilisere rundt veien man er på som organisasjon. Derfor er historien like viktig som nåtiden og fremtiden, mener Hernes.

— Det handler om å jobbe med kontinuitet mellom fortid og fremtid, sier han. — Ofte kommer en ny sjef inn i en virksomhet med nye visjoner og idéer. Han eller hun snur opp ned på alt, men glemmer at organisasjonens nåtid og fremtid er en konsekvens av dens fortid. Strategi er meningsløst hvis du ikke har en helhetlig fortelling som sier noe om hvor man har vært og hvor man skal.

Han bruker Lego som et eksempel. Leketøysfabrikanten var veldig forandringshungrig i noen år. De brukte mange hundre millioner kroner på å skape en fremtid hvor de var mer raffinert på teknologi, merkevareutvidelser og lignende. Det fungerte ikke før det kom enda en ny leder som ikke bare pekte ut veien inn i fremtiden, men pekte ut en vei som var en naturlig forlengelse av veien de hadde gått så mange år tidligere.

— Hva er grunnen til at det er viktig å minne om det?

— Lego-caset viser at fortiden kan gjentas og brukes til å skape fremtiden. Motsatt kan fremtiden brukes til å skape fortiden. For hvis du ser annerledes på fremtiden, vil du også se annerledes på fortiden. Fortiden dikterer ikke fremtiden, din måte å se fortiden på gjør det, sier han.

Et motsatt eksempel han trekker frem er Apple. Regnet som et av verdens mest innovative selskap er ikke Apple det første man tenker på når det gjelder stabilitet og kontinuitet. Men der tar vi feil.

— Apple har hatt en klar kontinuitet siden 1980, sier han. — De har rendyrket minimalismen og hele tiden vært vertikalt integrerende. Bak dette lyser en soleklar forretningsstrategi som overhodet ikke er noe som har kommet av seg selv. Men man skal ikke la seg lure. De har en kontinuitet som forandrer seg, og minimalisme i dag er noe annet enn i 1980.

– Rutiner er motoren som holder improvisasjon i gang

Budskapet om at alt forandrer seg og i våre dager raskere enn noensinne har hos mange skapt en slags endringstretthet.

— Ledere og andre jeg møter i kurssammenheng har ofte en endringstretthet i seg. Mye av grunnen til dette er at forandringsbegrepet er malplassert. En forandring er per definisjon at man går fra en tilstand til en annen. Det vi mennesker ser for oss da er at det er fra en stabil til en annen stabil tilstand. Men endringer skjer ikke i diskrete, avgrensende bolker, det er en tilstand som bedre kan beskrives med «flyt».

Hernes snakker seg varm om trappetrinn versus flyt, improvisasjon versus rutiner, fortid versus fremtid, kultur versus produkter og tjenester.

— Når jeg snakker om kontinuitet, snakker jeg ikke om å gjøre det samme i morgen som i dag, men å gjøre det bedre i morgen fundert på hva man er god på i dag. For å finne nye svar på gamle idéer kreves det evne til improvisasjon.

— Det pågår improvisasjon hele tiden, og noen ganger, når det bidrar til å skape en virkelig, endelig retning, er det rutiner vi trenger. Rutiner er motoren som holder improvisasjon i gang. For at mennesker skal gidde å improvisere må de se at det kan bli nye rutiner. Hvis de ikke ser at det innen en viss tid blir fanget opp av nøkkelrutiner, vil deres oppmerksomhet rundt improvisasjon dale.

— Og, avslutter Tor Hernes, — oppmerksomhet er egentlig den knappeste ressurs organisasjoner har.

– Jeg er bekymret for hvordan Norge kommer til å utvikle seg

Julie Malvik

4. november 2016

Preben Carlsen, grunnleggeren av Trigger, ønsker å svare at han er optimistisk til omstillingen av Norge, men er usikker på om vi tar utviklingen på alvor. – Norske politikere sover i timen, og det er lite som tyder på at de har forstått alvoret i situasjonen, sier han. Vi må våkne. Og det haster.

Navn: Preben Carlsen
Stilling: Konsernsjef i Trigger
Favorittduppeditt: Det er ingen vei utenom iPhonen min, som nærmest har blitt kroppsliggjort som en del av meg.
Dine tre favoritt-apper: Feedly, Spotify og Slack.
Beskriv deg selv med tre ord: Nysgjerrig, ambisiøs og motivert for å skape positiv endring.
Én ”funfact” få vet om deg: Da jeg jobbet i flyttebyrå gikk jeg under tilnavnet ”Tomannskolli-Carlsen”.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?
– Jeg er opptatt av å få mennesker til å bry seg. Det er først når noe virkelig betyr noe for folk at de strekker seg så langt at de realiserer den beste versjonen av seg selv. Derfor har jeg alltid vært opptatt av å kommunisere på en måte som engasjerer folk, utøve ledelse på en måte som inkluderer folk, gir dem tillit, mandat og myndighet til å ta egne valg og jeg har vært opptatt av å drive innovasjon for å skape endringer som utgjør en positiv forskjell i samfunnet, slik at de menneskene jeg jobber med opplever at jobben de gjør er viktig og betydningsfull.

Hvordan ser Trigger ut i 2020?
– I 2020 har vi bygget opp en helt ny utviklingsbransje og vi er best i verden på å hjelpe nye og etablerte virksomheter med å utvikle sin forretning, organisasjon, produkter, tjenester og kommunikasjon på en måte som gjør at de lykkes med å posisjonere seg i en tid hvor kontinuerlig transformasjon har blitt hverdagskost. I tillegg har akseleratoren vår bidratt til at vi er medeiere i en rekke spennende oppstartsbedrifter som allerede har skapt betydelige verdier i samfunnet og vi har rullet ut noen egne innovasjonskonsepter som har blitt så vellykket at de har utviklet seg til å bli egne virksomheter med en fantastisk utvikling.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?
– For meg begynner alt og slutter med mennesker. Først og fremst er det motiverende at utviklingstakten jobber på lag med oss, og gjør det enklere for oss i Trigger å ta en stadig viktigere rolle i arbeidet med å utvikle virksomheter, produkter, tjenester og kommunikasjon som tilfører mening, verdier og løser problemer i livene til folk i verden rundt oss.

– Samtidig finner jeg enorm inspirasjon i menneskene jeg jobber sammen med hver dag – både i Trigger og i virksomhetene vi jobber sammen med. På samme måte som jeg selv, må også de utvikle seg for å ha en relevant kompetanse i fremtiden. De må lære seg å like kontinuerlig transformasjon og de må få energi av å gjøre ting de aldri har gjort før. Siden jeg startet opp Trigger anser jeg det som mitt ansvar å fremme utvikling, og gitt at jeg bryr meg om mine kollegaer og våre kunder, så finner jeg stor inspirasjon i å motivere menneskene rundt meg til å ta grep som gjør at de utvikler seg, blir mer ettertraktet og får spille en stadig viktigere rolle inn i fremtiden.

–”Vi har kapital og en digital infrastruktur i verdensklasse. Nå er det på høy tid at vi utnytter det.”

Hvilke bransjer/aktører (utenfor din egen bransje) ser du som de største utfordrerne?
– Uansett hvilken bransje man ser til så er det umulig å komme utenom de store, globale teknologiaktørene som sitter på så mye data om mennesker over hele verden, forvalter direkte relasjoner til milliarder av brukere, har en enorm innovasjonskraft, unik kompetanse og så store kapitalmuskler at de egentlig er i posisjon til å utfordre hvilken som helst bransje. Samtidig er spillereglene endret, og små, nyskapende aktører som treffer et brukerbehov med unike løsninger kan skyte fart ekstremt raskt. Det er inspirerende å tenke på i en tid hvor vi må innse at vi spiller på en global arena, der best i Norge ikke er nok lenger. Skal man hevde seg i fremtiden er det verdensklasse som gjelder.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet?
– Helt ubeskjedent må jeg nesten si at vi ligger på en 10-er nå om dagen. Til tross for at det aldri har gått bedre med Trigger enn akkurat nå, rigger vi om det meste. På sett og vis står vi midt i den samme transformasjonen som alle aktører i alle bransjer må gå i gang med, og det tror jeg er en verdi i seg selv når vi skal bidra til å identifisere hvordan en virksomhet er rigget for fremtiden og hvilke grep de må ta for å lykkes.

– For egen del investerer vi nå flere millioner i innovasjon og grunnen til det er at vi innser at kommunikasjon ikke lenger er nok for å posisjonere virksomheter i fremtiden. Skal vi gjøre en god jobb for de virksomhetene vi jobber med fremover må vi derfor utvikle oss selv og det gjør vi ved å satse mer på innovasjon, forretnings- og organisasjonsutvikling i kombinasjon med kommunikasjon og teknologi som må gjennomsyre alt for å få full effekt.

– Vi jobber ikke alene med dette, men sammen med partnere som har supplerende kompetanse og dermed bygger vi opp et kompetansenettverk som kan tilby løsninger som ingen andre er i stand til i dag – enten man ser til kommunikasjonsbransjen, innovasjonsbransjen, teknologibransjen eller til management consulting.

“Jeg tror ikke på tunge og store omstillingsprosesser”

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?
– I Trigger har vi alltid hatt et kompromissløst fokus på å utvikle løsninger som tilfører verdier i livene til de menneskene vi skal nå. Å forstå brukeratferd, tolke data og bruke den riktig for å løse reelle problemer for folk vil derfor alltid være avgjørende for de valgene vi tar. Samtidig er det ingen tvil om at teknologiforståelse er helt sentralt for å kunne navigere i fremtiden. Det essensielle er ikke nødvendigvis å forstå hvordan teknologien fungerer i detalj, men man må se de store sammenhengene mellom ulike former for disruptive teknologier som vil slå innover oss i eksponentiell hastighet og man må forstå hvordan teknologien kan brukes for å møte de stadig økende kravene fra forbrukerne.

“At det haster å ta grep tror jeg de fleste er klar over”

– Alt det nye vil utfordre eksisterende modeller, men det vil også åpne for nye muligheter – og det er de som tar innover seg at de må ta grep nå, som vil være i posisjon for å møte det som kommer. For når endringene først slår innover oss for alvor kommer det til å gå vanvittig fort, så vi har rett og slett ingen tid å miste.

– At det haster å ta grep tror jeg de fleste er klar over, men mange sliter nok med hvordan de skal gå frem fordi kompleksiteten i endringene er så store at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Derfor tror jeg flere bør tilnærme seg utviklingen på samme måte som de beste i klassen, nemlig teknologimiljøene som jobber kjapt og eksperimenterer underveis. Jeg tror ikke på tunge og store omstillingsprosesser, for endringene vi står i er konstante. Derfor tror jeg mer på en dynamisk tilnærming til utvikling, som ikke skaper frykt, men som gir ny energi og endringsglede. Det lykkes man best med ved å jobbe med en brukerorientert tilnærming der man leter, finner, prøver, prototyper, tester, feiler, lærer, utvikler, tester, eskalerer og verdiøker fremfor å gå i gang med massive prosesser som alt for ofte ender med kostnadskutt, oppsigelser og en negativ stemning som aktivt motvirker den innovasjonen og utviklingen en virksomhet er helt avhengig av å dyrke i fremtiden.

“NORDMENN ER IKKE MOTIVERT FOR Å DRIVE ENTREPRENØRSKAP.”

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?
– Vi forsøker å ta vår egen medisin så godt vi kan. Fremover vil vi bruke ressursene våre til å bidra positivt i samfunnet rundt oss. Vi håper å kunne bidra til å agendasette, diskutere, finne svar og fremme initiativer på hvordan Norge kan ruste seg for fremtiden. Gjennom det arbeidet håper vi flere forstår hva vi i Trigger kan bidra med som rådgivere i de utviklingsprosessene de selv står midt oppe i.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?
– Kombinasjonen av kunstig intelligens, tingenes internett, block chain, 3D-printing, automatisering og forbrukere som vil stille helt nye krav til virksomheter om å bidra positivt i samfunnet er krutt. Den kommer til å snu opp ned på alle spilleregler, introdusere helt nye spillere og alt vil gå fortere enn noen sinne. Disse endringene er ikke bare noe som angår næringslivet, de vil få enorme konsekvenser for alle aktører enten man opererer i næringslivet, offentlig sektor eller organisasjonslivet. I ytterste konsekvens vil endringene føre til at de økonomiske modellene vi styrer etter må endres, velferdsmodellen retenkes og at aktører i alle bransjer blir påvirket i så stor grad at konkurransesituasjonen vil endre seg radikalt.

“Norske toppledere tar ikke utviklingen på alvor”

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?
– Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg var optimistisk, men dessverre er jeg oppriktig bekymret for hvordan Norge kommer til å utvikle seg fremover. Norske politikere sover i timen, og det er lite som tyder på at de har forstått alvoret i situasjonen. Norske toppledere tar ikke utviklingen på alvor.

– Nordmenn er ikke motivert for å drive entreprenørskap, investormarkedet er fortsatt tørt og vi satser i altfor liten grad på teknologi i skolen. I dag har vi verken den teknologiske spisskompetansen, kulturen eller motivasjonen for å lykkes, så skal vi lykkes krever det en massiv mobilisering, der myndigheter, teknologimiljøer, investorer, utdanningsinstitusjoner, entreprenører og endringsglade aktører fra etablert næringsliv bestemmer seg for å kaste den gamle regelboka på båten og setter seg ned for å finne ut Norge kan bli verdensledende på ny teknologi – relatert til de viktigste næringene vi allerede har unik kompetanse på. Vi har kapital og en digital infrastruktur i verdensklasse. Nå er det på høy tid at vi utnytter det, sammen med alle gode krefter, for å finne bærekraftige løsninger for fremtiden.

Lederkommentar: Om kuldegrader, varme hjerter og budsjett-Rock’n Roll

Truls Berg

4. november 2016

Det går mot vinter og kuldegradene banker på, og samtidig som et hvitt teppe legger seg over fedrelandet starter budsjettforhandlingene på Stortinget, – det handler om hvilken retning våre politikere dreier Norge.

Dette har også vært uka hvor det melder seg nye taleføre aktører på i debatten om Norges fremtid, samtidig som hovedorganisasjonen Virke i tradisjonen tro arrangerte sin årskonferanse, i år i studentenes høyborg Chateau Neuf. Det handlet om å tørre og ha tro på mulighetene sa Virkes leder, Vibeke Hammer Madsen da hun åpnet konferansen. Virkes president, Jacob Ramm, pekte på de samme megatrendene som vi i InnoMag har snakket om og skrevet om de siste 4 årene, inkludert roboter, selvlærende maskiner, nettverk, borgerlønn og globaliseringen. I tillegg stilte han gode spørsmål om hvordan vi som samfunn kan løse utfordringene, som for eksempel hvordan skal vi ruste oss for suksess i fremtidens arbeidsmarked og hvordan skal vi utnytte nye muligheter til å skape vekst og lønnsomt næringsliv?

Les også: Virke-direktøren: – Politikerne må få hodet ut av sanden

Sammen satte de to scenen på en utmerket måte. Blant mange høydepunkt vil vi trekke frem Mc Kinseys Norgessjef Martin Beck Holte, som ga en svært god analyse av nåsituasjonen og hvilke utfordringer Norge står overfor, – så pedagogisk og god at vi skulle ønske norske stortingspolitikere og særlig næringsministeren fikk påbud om å lytte.

Nettverkseffektene blir enorme, og markedslederne favoriseres. Konkurransen blir global, – en tøff overgang fordi under 5% av norske arbeidstakere i realiteten er konkurranseutsatte i dag. Allerede med dagens teknologi kan 30-40% av nåtidens jobber rasjonaliseres bort, og sist, men ikke minst hevdet han at kapital vil bli gratis. Et artig poeng han nevnte var at Nederlands største bank nå kopierte Spotifys organisasjonsmodell, og da DNB’s Rune Bjerke kom på scenen fulgte han opp med å hylle endringsagentene som dagens rockestjerner. Musikk i våre ører!

Virke fortjener ros for å ha hentet inn mange gode krefter som fikk scenetid, blant disse var erfarne samfunnsdebattanter som Kristin Clemet og Jon Fredrik Baksaas, men også nye navn som Isabella Ringnes, Carine Zeier, Tobias Bæck og Henrik Müller-Hansen.

Med en næringsminister og regjering som hevder at den har satset på gründere , dog uten at gründere flest har merket noe til satsningen, er det kanskje ikke så rart at erfarne grundere får lyst til å rope at keiseren mangler klær, – og det gjorde 15 av dem til gagns denne uken i et opprop med 12 konkrete forslag. «Fremtidsmanifestet» som de kalte det var ført i pennen av Frode Eilertsen, som de siste årene har jaktet på entreprenørsuksesser i Schibstedregi, engleinvestoren Trond Riiber Knutsen og 13 av Norges mer kjente gründere.

Fremtidsmanifestet, som går over 25 samfulle sider, konkluderer med en rekke krav om å bruke mer penger for å gjøre oss klare for fremtiden. Pengene skal delvis brukes på en rekke tiltak vi i InnoMag og andre endringsagenter har bedt om i årevis, – og det hele er godt formulert og nyttig lesing vi ikke har noen problemer med å anbefale for alle de i Norge som tror at dagens innovasjonspolitikk fungerer tilfredsstillende.

Det gleder oss at de 15 stiller seg uredde i flomlyset med krav og ønsker, som forhåpentligvis vil bli diskutert heftig i tiden som kommer. Endringsagenter som har bevist sin egen dyktighet, er verdt å låne øre til.

Det er også Venstres artige rock’n roll låt, som viser at også landets ledende politikere er villige til å utfordre byråkratiske metoder.

Vi i Innomag har helt siden vi startet vært av den oppfatning at regjeringens viktigste funksjon må være å stimulere til entreprenørskap og innovasjon, uten å plukke vinnere og tapere. Det er dessverre et gjentagende mønster at norsk næringsliv bruker mest penger på næringer med lang historisk tradisjon, langt fra store sentre der folk bor. Norsk innovasjonspolitikk bør og må endres fundamentalt dersom vi skal sikre våre barn fortsatt vekst, velferd og velstand. Det er nå under 10 måneder igjen til valget, – la oss sammen håpe at de 15 gründere og investorene som står bak fremtidsmanifestet, har stayerevne nok til å sørge for at dette blir et sentralt tema i valgkampen. De får ukas innovasjonsblomst på deling fordi de reiser seg opp og sier fra, ikke fordi alle forslagene er like gode.

En ny uke er omme, happy weekend alle sammen. Gled dere til Changemakers konferansen 16. november og Sir Richard Branson’s Oslo besøk 1. desember – det gjør nemlig vi!

Virke-direktøren: – Politikerne må få hodet ut av sanden

Julie Vissgren

3. november 2016

– Næringslivet er endringsvillig og har tro på fremtidig suksess, men det er på høy tid at også politikerne får hodet ut av sanden og tar de nødvendige grepene for å ruste norsk næringsliv for fremtiden, sa administrerende direktør i Virke, Vibeke Madsen, på Virkes årskonferanse.

Onsdag gikk Virkekonferansen av stabelen på Chateau Neuf. Foran drøyt 900 gjester, diskuterte politikere, næringslivsledere og akademikere hvordan arbeidsmarkedet vil endres av digitaliseringsbølgen som slår innover samfunnet.

Alt i alt var det stor tro på norsk næringslivs muligheter i fremtidens arbeidsmarked, men også enighet om at digitaliseringen tvinger frem store endringer som må tas på alvor umiddelbart.

Politikerne har også fått hard motvind av gründermiljøet etter opprøret tidligere denne uken, der Frode Eilertsen, 13 av norges mest profilerte gründere, samt én engleinvestor, sto bak et opprop til politikerne hvor de krever en betydelig opptrapping av ambisjonene for Gründer-Norge.

De foreslår blant annet et superfond på 10 milliarder kroner til investeringer i gründerbedrifter, samt å vri to prosent av Oljefondet over mot investeringer i privateide vekstselskaper – summer betydelig over de 400 millionene politikerne foreslo i sin Gründerplan i fjor.

Mange muligheter

I forbindelse med konferansen har Infuture utarbeidet en analyse av hva teknologiutviklingen gjør med fremtidens arbeidsmarked, på oppdrag fra Virke. Rapporten peker på omfattende endringer som vil prege fremtidens arbeidsmarked. I den heldigitale tidsalderen blir tilknytningen mellom arbeidstager og arbeidsgiver løsere.

Kompetanseutvikling må skje konstant: Vi går fra formell utdanning til spisset kompetanseheving i arbeidslivet fra dag til dag. Forretningsmodeller endrer seg snur hele bransjer på hodet. Resultatet er at mange jobber vil skapes på siden av det tradisjonelle næringslivet slik vi kjenner det i dag.

– Det vil utvikles nye forretningsmodeller og nye jobber, også innenfor mange av de omstillingsdyktige virksomhetene vi har i Norge i dag, sier Madsen. Men vi må tenke offensivt på hvordan vi sikrer næringslivet riktig kompetanse, endringsmuligheter og vekstgrunnlag, understreker hun.

Madsen mener vi ser for lite handlingsrettet politikk imøte med at spillereglene i arbeidslivet endres.

– Enkelte tegner dommedagsbilder av hvordan fremtiden vil se ut, mens andre vegrer seg for å ta innover seg utfordringene. Her må vi ta tyren ved hornene, og finne tiltak for å gjøre endringene om til muligheter for norsk næringsliv, mener hun.

Madsen peker på fire hovedtiltak som vil bidra til å sikre konkurransekraften og lønnsomheten i norsk næringsliv:

Løft frem entreprenørene: Vi trenger større endringer i skattesystemet for å belønne risikovilje og gi gründerne incentiver til å satse.
Forenkling og avbyråkratisering: Dagens lover og reguleringer er ikke tilpasset den fremvoksende formidlingsøkonomien og nye forretningsmodeller, og vanskeliggjør nyetableringer. Her trengs det en vårrengjøring.
Sats på kompetanse: Utdanningssystemet og arbeidslivet må knyttes tettere sammen, og kompetansen som skapes og deles i virksomhetene må anerkjennes.
Konkurranse på like vilkår – for alle: Allerede i dag ser vi at konkurransen brer seg på tvers av bransjer. Da kan vi ikke ha ulike rammevilkår for bransjer. Vi må åpne opp markeder for konkurranse for å slippe alle gode krefter til og skape flere private arbeidsplasser.

– Alt i alt er jeg optimistisk på vegne av norsk næringsliv. Grunnfjellet av norske virksomheter har alltid omstilt seg litt hver dag. Nå må vi omstille oss litt mer – hver dag, avslutter Vibeke Madsen.

Ønsker mer entreprenørskap i utdanningen

Julie Malvik

3. november 2016

kil-1956_fullsize — Fra venstre: Vibeke H. Madsen, Anne Merete Selvik Ask og Anniken Hauglie. Foto: Virke.

Anne Merete Selvik Ask vil sette lærerne på skolebenken. I går mottok hun prisen som Årets entreprenørskapslærer 2016.

– Jeg håper prisen kan inspirere andre til å bruke entreprenørskap i lærerutdanningen. Mange tror entreprenørskap kommer på toppen av alt det andre de skal igjennom. Min erfaring er at det er gode metoder for å nå læringsmålene i studiet – med engasjerte studenter som lærer samarbeid, kreativitet og får økt selvtillit som bonus, sier Ask, førstelektor ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved Universitetet i Agder.

Prisen ble delt ut av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie under Hovedorganisasjonen Virkes årskonferansemiddag i går kveld.

“Kompetansen de nyutdannede lærerne har med seg inn i skolen er viktig”

– Årets entreprenørskapslærer tar ansvar for at lærerutdanningene tar i bruk entreprenørskap som arbeidsform, hun er kreativ og tør å tenke nytt. Lærere i morgendagens skole, og deres elever, vil måtte være i stand til å håndtere en verden vi ennå ikke kjenner. Årets entreprenørskapslærer har etablert et robust system for entreprenørskap gjennom nettverk og god forankring på egen arbeidsplass, heter det i juryens begrunnelse.

– Vi trenger de innovative entreprenørene. Vi trenger de som er i stand til å se nye muligheter. Dette må øves og trenes i skolen. Derfor er den kompetansen de nyutdannede lærerne har med seg inn i skolen så viktig, sier Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør i Virke.

Juryen besto av Tor Kåpvik i Ungt Entreprenørskap, Vibeke H. Madsen i Virke, Erling L. Barlindhaug i KS og Thom Jambak i Utdanningsforbundet.

Artikkelen er basert på en pressemelding fra Ungt Entreprenørskap.

Inkubatoren: – Alt er mulig! Hør Bjørn Kjos dele sine beste råd til gründere og ledere

Robert Shaw

2. november 2016

bjorn-kjos-uten-tekst — Foto: Robert W. Shaw

PODKAST: Bjørn Kjos har hatt mange høystatusyrker gjennom årene og har startet flere suksessfulle selskaper. Nå deler han erfaringene videre.

(Inkubatoren presenteres på InnoMag i samarbeid med podkasteren Robert W. Shaw.)

I denne episoden av Inkubatoren, podcasten for gründere, har jeg tatt en prat med Bjørn Kjos; fallskjermjegeren, jagerflypiloten, advokaten, forfatteren og seriegründeren – Norges tøffeste bamse!

Her forteller han hva ledere og gründere må fokusere på, hva de skal unngå, hva tiden som jagerflypilot har lært han om livet, om fremtidens flybransje – og mye, mye mer!

Abonner og lytt til Inkubatoren også via iTunes, SoundCloud, Acast eller via RSS-feed.

Om Inkubatoren, podcasten for gründere

Hver uke tar jeg en prat med det beste Norge har å by på av gründere og tankeledere. Her får du en ny mentor rett i øret hver uke, som deler den kunnskapen og erfaringen de selv har brukt årevis på å lære. Inkubatoren er laget for å få deg til å tenke større, satse hardere og å oppnå ditt fulle potensiale.

Besøk også inkubatoren.no og Facebook-siden Inkubatoren.

Lederkommentar: Fremtidsmanifest – freskt, freidig og frimodige innspill fra utålmodige gründere

Truls Berg

1. november 2016

Ikke før var klokka stilt bakover så smalt ukas innovasjonsbombe – et fremtidsmanifest ført i pennen av Frode Eilertsen som de siste årene har jaktet på entreprenørsuksesser i Schibstedregi, engleinvestoren Trond Riiber Knutsen og 13 av Norges mer kjente gründere.

Fremtidsmanifestet som går over 25 samfulle sider, konkluderer med en rekke krav om å bruke mer penger for å gjøre oss klare for fremtiden. Pengene skal delvis brukes på en rekke tiltak vi i InnoMag og andre endringsagenter har bedt om i årevis, – og det hele er godt formulert og nyttig lesing vi ikke har noen problemer med å anbefale for alle de i Norge som tror at dagens innovasjonspolitikk fungerer tilfredsstillende.

Et knapt år etter at Innovasjon Norge og næringsministeren la frem gründerplanen og Drømmeløftet blir det stadig mer åpenbart hvor mye fine ord og hvor lite konkret handling som landets næringsminister og hennes våpendragere i det såkalte virkemiddelapparatet leverer. Det er i dette lys vi må lese initiativtakerenes behov for å foreslå et fremtidsmanifest. I realiteten er de 25 sidene et handlingsprogram med 12 konkrete tiltak for å møte Norges viktigste utfordringer, skape ny vekst og sørge for den nødvendige digitaliseringen av Norge.

Hva er det så de ber om?

Kort oppsummert ber de om mer penger til fremtidsorienterte tiltak, og vi snakker ikke småpenger. De er blant annet freidige nok til å be Stortinget om intet mindre enn 10 milliarder blanke norske kroner som skal brukes til å skape nye norske suksesser. I tillegg vil de ha 2% av oljefondet. Kanskje tiden er inne? Når landets statsminister kan bruke over 2 milliarder på å hjelpe pengemaskinen Norsk Hydro, som allerede har feiret 100 års jubileum med å utvide en eksisterende fabrikk og slippe unna med å kalle det innovasjon, synes vi forslaget fra de 15 er vel verdt å se nærmere på.

Her er listen over de 12 mulige tiltakene gründerne kommer med:

Etabler et digitaldepartement med sterk forankring hos statsministeren.
Oppgrader samfunnets digitale grunnstruktur og evne til å møte digital disrupsjon gjennom en ambisiøs nasjonal digital plattform.
Katalyser innovasjon ved å gi norske bedrifter og gründere sikker og effektiv tilgang til verdifulle data og funksjonalitet (api’er).
Bruk Statens betydelige innkjøpsbudsjetter til å understøtte innovasjon og nystartede bedrifter.
Gjør programmering til et obligatorisk fag i grunnskolen
Sats kraftig på kompetansebygging innenfor teknologi-sektoren
Gjør det mulig for norske bedrifter å rekruttere nødvendig utenlandsk høykompetent arbeidskraft til Norge
Gjør det enklere å etablere ny virksomhet — fjern friksjon i oppstartsfasen.
Gjør det attraktivt å investere i teknologi-oppstartsbedrifter.
Muliggjør bruk av opsjoner.
Alloker 2% av oljefondet til venture- og startup-investeringer — gjennom verdens ledende venturekapitalfond og gjennom direkte investeringer i modne før-børs selskaper.
Etabler et norsk super-fond på 10 milliarder over 10 år som sikrer vår velferdsstat — et norsk-basert og norsk-fokusert venturefond, uten politisk

Denne lista over krav er god og når sant skal sies er det nok for våre lesere mye kjent stoff. Det er litt overraskende at ingen av de som har signert manifestet har valgt å engasjere seg i noen av de ulike fora som i lang tid har sloss for denne utviklingen. I stedet stiller de seg uredde i flomlyset med krav og ønsker som forhåpentligvis vil bli diskutert heftig i tiden som kommer. Det gleder oss og det heier vi på. Endringsagenter som har bevist sin egen dyktighet er verdt å låne øre til.

Innovasjon Norge sjefen, Anita Krohn Traaseth var raskt ute med ros og skrev på Facebook følgende;

– Hvor heldige er vi ikke i Norge som har en ny generasjon teknologi-gründerne som tar ansvar, som vil noe mer enn å lykkes med egne selskaper – som er pådrivere til å sette en av de viktigste punktene, digitalisering, høyt på agendaen på denne måten. Hun kunne godt lagt til at hele manifestet er en tydeliggjøring av hvor lite konkret handling hennes eget drømmeløft leverer.

Som tidligere styreleder i den norske Dataforening, kan jeg slå fast at det finnes krefter som har jobbet for å digitalisere Norge siden årtusenskiftet, og sikkert lenger enn det også. Den første konferansen om Norge etter oljen ble til orientering arrangert i 2002. Faktum er jo at organisasjoner som nettopp dataforeningen, IKT Norge, Abelia, Virke og mange andre har i lang tid forsøkt å si fra, – så det er ikke akkurat innovativt å kreve digitalisering i 2016. Imidlertid er det åpenbart at endringene tar for lang tid og at for mange står på bremsen. La oss derfor håpe at partene kan enes om konkrete handlinger som medfører økt fart.

Vi i Innomag har helt siden vi startet vært av den oppfatning at myndighetenes viktigste funksjon må være å stimulere til entreprenørskap og innovasjon. Dette for å skape nye og bedre produkter og tjenester, uten å plukke vinnere og tapere. Gitt at positive effekter oppmuntres (for eksempel gjenbruk) og negative effekter (for eksempel utslipp) straffes, vil vellykkede innovasjoner over tid lede samfunnet i riktig retning.

Vårt problem, som vi synes Frode & co godt beskriver, uten helt å slå spikeren ned, er at Norge i stedet har valgt å føre en ineffektiv innovasjonspolitikk som bidrar til å bevare en suboptimal næringsstruktur.

Konsekvensen er at vi blir stadig dårligere som samfunn på å innovere, rett og slett fordi andre land både er bedre og raskere enn oss. Kan fremtidsmanifestet føre til at vi ser færre eksempler på at mye penger brukes på dyre symbolinvesteringer med høy profil og lav positiv effekt, og i stedet rutes der effekten er størst?

Det er dessverre et gjentagende mønster at norsk næringsliv bruker mest penger på næringer med lang historisk tradisjon, langt fra store sentre der folk bor. Norsk innovasjonspolitikk bør og må endres fundamentalt dersom vi skal sikre våre barn fortsatt vekst, velferd og velstand. Det er nå under 10 måneder igjen til valget. La oss derfor sammen håpe at de 15 gründere og investorene som står bak fremtidsmanifestet har stayerevne nok til å sørge for at dette blir et sentralt tema i valgkampen. Vi lover å gjøre vårt!

Millionvisninger på å lage elendige roboter

Julie Malvik

1. november 2016

simone-giretz-press-kit — YouTube stjerne Simone Giertz. Foto: Technoport

Med millioner av visinger på YouTube, har Simone Giertz´ roboter fått bred oppmerksomhet rundt hva som skjer når du legger til ”menneskelige feil” til maskinene. Nå kommer hun til Norge.

Giertz skal demonstrere teknologiens “menneskelige faktor” under den årlige teknologi- og entreprenørskapskonferansen, Technoport, i mars.

– Giertz lager dårlige roboter som for det meste er gøy, nettopp fordi de har sine feil slik som oss mennesker og er i den forstand et perfekt eksempel på teknologiens ”menneskelige faktor”, sier leder for kommunikasjon og internasjonalisering i Technoport, Marie Jacobsen Lauvås.

Video: Simone Giertz gjester The Late Show. (Courtesy of YouTube)

I tillegg kommer den kanadiske astronauten og pioner Chris Hadfield. – Hadfield er viden kjent som astronauten som sang David Bowies ”Space Oddity” fra den internasjonale romstasjonen ”Mir”, sier Lauvås.

Austronaut Chris Hadfield. Foto: Technoport — Astronaut Chris Hadfield. Foto: Technoport

– Hadfield vil sammen med leder av Den europeiske romfartsorganisasjonen Technology Transfer Office, Frank Salzgeber, sette fokus på den menneskelige faktoren i utviklingen av tung teknologi som gjør store skritt for menneskeheten.

Tema for den internasjonale Technoport 2017 konferansen i Trondheim er ”The Human Factor”, og vil legge vekt på synergier mellom menneske og teknologi.

Begge ser du på Technoport 2017.

Norske bedriftsledere mener lønnsomhet er viktigere enn samfunnsansvar viser ny undersøkelse

Julie Vissgren

1. november 2016

En fersk undersøkelse blant ledere i norske bedrifter viser at lønnsomhet og økonomi veies viktigere enn samfunnsansvar når en bedrift skal vurderes. Samtidig viser den samme undersøkelsen at omdømme og motiverte medarbeidere er den viktigste grunnen til å integrere samfunnsansvar i en bedrifts forretningsmodell.

(Artikkelen er skrevet i samarbeid med CSR-seminaret Responsibility Works, som blant annet vil bli gjestet av Sir Richard Branson)

Undersøkelsen viser blant annet at kun to av ti vet hva det engelske begrepet for samfunnsansvar, CSR, står for. Samtidig mener nesten halvparten at de jobber i en bedrift der det er fokus på samfunnsansvar og bærekraftig utvikling.

– Mange gjør nok den feilen å se CSR, eller samfunnsansvar, som noe nødvendig for å bygge omdømme. Jeg mener det å skille på samfunnsansvar og lønnsomhet er feil. Det finnes flere eksempler og studier på at ansvarlig og bærekraftig adferd lønner seg. Ansvarlige forretningsmodeller handler om å finne nye måter å integrere ansvarlighet i måten bedriften skaper, leverer og kaprer verdi på. Samfunnsansvar og lønnsomhet henger sammen, sier Nils Marius Otterstad, daglig leder i Responsibility Works i en pressemelding.

Responsibility Works er en konferanse som skal holdes i Oslo 1. desember om bærekraftig vekst og ledelse for framtiden. Blant foredragsholderne finner du Sir Richard Branson som ønsker å lære norske bedrifter mer om samfunnsansvar.

Branson er kjent for å inkludere samfunnsansvar og bærekraft i konsernet sitt Virgin Groups, som omfatter over 400 virksomheter. “Doing good is good for business”, er kanskje hans mest kjente slagord, og med det mener han at det først og fremst er næringslivet som må ta på seg det største samfunnsansvaret for å kunne sikre at jorden og befolkningen blir ivaretatt i fremtiden.

Usikkerhet

Selv om nesten halvparten av respondentene i undersøkelsen sier de jobber i en bedrift der det er fokus på samfunnsansvar og bærekraftig utvikling, er én av tre usikre på hvilken bærekraftig strategi bedriften identifiserer seg med. Kun én av tre mener det er en del av bedriftens overordnede strategi, mens en fjerdedel mener det ikke er det. Samtidig mener halvparten av de spurte at samfunnsansvaret er integrert i bedriftens utvikling av tjenester og produkter.

Undersøkelsen viser også at ønsket om å bidra med noe positivt er den viktigste driveren for samfunnsansvar. Hele 55 prosent mener nettopp dette, mens 40 prosent mener de forretningsmessige målene er den viktigste drivkraften.

– For en forretningsmann som Branson er CSR like selvfølgelig som lønnsomheten. Han mener at vinnerne er de lederne og virksomhetene som bruker sin finansielle styrke og påvirkningsmulighet til å gjøre en forskjell. Det handler om å utnytte merkevarens kraft og selskapets posisjon ved å utvise samfunnsansvar. Det vil i seg selv være profitabelt ettersom medarbeidere, kunder og partnere blir stolte av selskapet. Er man stolt er det lettere å bidra til kommersiell suksess. Derfor lønner det seg å være samfunnsorientert, sier Nils Marius Otterstad.

Utfordringer i kø

Utfordringene står i kø når samfunnsansvaret skal integreres i bedriften. 47 prosent mener det er vanskelig å engasjere ledelsen og styret, samt forankre det langsiktig i verdikjeden.

– Begreper som grønn omstilling og sirkulær økonomi florerer i samfunnsdebatten. Det er ikke lenger spørsmål om hvorfor, men om hva og hvordan. Det er nettopp dette seminaret den 1. desember handler om. Hvordan bærekraft og samfunnsansvar er et konkurransefortrinn som øker lønnsomheten. Det må norske virksomheter ta innover seg, avslutter han.

Lyst til å lære mer om bærekraft og ledelse for fremtiden?

Bli med på seminaret Responsibility Works torsdag 1 desember, med Sir Richard Branson i spissen! Konferansen har fokus på bærekraftig vekst og ledelse for framtiden og har samlet foredragsholdere på tvers av politikk, næringsliv, media og NGOer.

PS: Er du gründer, kan du benytte deg av rabattkoden: “innomag”, som gir deg seminarbillett til kun 950 kr istedenfor 3900 kr! OBS: Begrenset antall plasser.

Norsk forskningsprosjekt bringer HoloLens-teknologi inn i operasjonssalen

Julie Vissgren

31. oktober 2016

hololens_hologram_sykehus — Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Et nytt forskningsprosjekt skal finne ut av hvordan hologrammer i «mixed reality» kan bidra til flere vellykkede leverkreftoperasjoner.

I følge en pressemleding er det er Oslo universitetssykehus, konsulentselskapet Sopra Steria og Microsoft står bak forskningsprosjektet, som benytter seg av den nye teknologien. Microsoft HoloLens er enkelt forklart en brille med skjermer i glassene og en kraftig datamaskin i brillestengene, i tillegg til et stort antall sensorer.

Brillene lar brukeren se hologrammer blandet med virkeligheten. På den måten kan et virtuelt objekt, for eksempel en 3D-modell av et kroppsorgan, legges på et virkelig operasjonsbord og behandles som et fysisk objekt. Teknologien tillater at flere personer med hver sine briller jobber med samme objekt samtidig.

Lager HoloLens-app

Bjørn Edwin ved Oslo universitetssykehus har kanskje utført flere kikkhullsoperasjoner i leveren enn noen annen kirurg i verden. Han er entusiastisk over det han foreløpig har sett av HoloLens-forskningsprosjektet med Sopra Steria.

– Det kan være vanskelig å studere 2D-bilder på en skjerm før operasjonen, så over flere år har vi utviklet en virtuell 3D-modell av lever, blodårer og kreftsvulster for planlegging av kirurgiske inngrep. Nå som vi har fått hologramteknologi å legge 3D-modellen i, kan vi lettere orientere oss i forkant av en planlagt operasjon. En effekt kan være at vi klarer å spare mer av leveren, noe som øker pasientens evne til å bli operert flere ganger, sier Edwin.

Forskningsprosjektet løper til utgangen av 2016, og skal resultere i en applikasjon som kirurger ved Oslo universitetssykehus skal kunne bruke sammen med HoloLens-briller til å forberede leverkreftoperasjoner. På sikt kan appen kanskje også tas i bruk under selve operasjonen.

Satsning på virtuell virkelighet

Leder for teknologisk forskning ved Intervensjonssenteret på Oslo universitetssykehus, Ole Jakob Elle, forteller at de har jobbet med virtualisering som en del av kirurgisk planlegging og navigasjon siden 2004. Han er svært spent på hva som kan komme ut av samarbeidet med Sopra Steria.

– Applikasjonen har blitt bra allerede. 3D-hologrammet av leveren er oppe og kjører, og man kan navigere rundt i det. Flere klinikere har sett på prototypen og latt seg imponere. Appen gir en opplevelse av hvor svulsten sitter og hvor blodårene går. Det gir kirurgene større trygghet når de bestemmer hvordan de skal gå fram, sier Elle.

Virke-sjefen: – Vi må legge janteloven i skuffen, det må være lov å feile!

Julie Vissgren

28. oktober 2016

OLYMPUS DIGITAL CAMERA — Foto @ Hovedorganisasjonen Virke

– Som “gründerminister” ville jeg ha startet med å jobbe for å få en bedre entreprenørskapskultur i Norge. Jeg savner at vi i større grad anerkjenner at det å feile gir verdifull kunnskap og erfaring, sier administrerende direktør i næringslivets nest største hovedorganisasjon, Vibeke Hammer Madsen.

Navn og alder: Vibeke Hammer Madsen (60 år)
Stilling: Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Kindle
Dine tre favorittapper: Google Earth, iSikte Norge, Opera Coast
Beskriv deg selv med tre ord: Engasjert, aktiv, nysgjerrig
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg liker å utfordre meg selv, som for eksempel å hoppe i fallskjerm når man er 60 år
Hvordan kobler du av om høsten? Jeg kobler av når jeg er på hytta på fjellet

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg lar meg lett inspirere av nye ideer og engasjerte personer. Jeg liker å gjøre ting på nye måter, og blir ofte rastløs av å gjøre det samme hele tiden. Det gjelder også i jobben med Virke. Når den daglige driften fungerer, er jeg opptatt av å alltid ha blikket på morgendagen, og hvordan vi kan utvikle oss videre. Hvis ikke vi gjør det hele tiden, stagnerer vi som organisasjon.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Inspirasjon kommer fra mange ulike steder. Likevel er det noe spesielt inspirerende med mennesker som møter tøff motstand, og likevel evner å bygge videre på det og snu det til å bli en mulighet. Da blir jeg virkelig imponert og inspirert. Det er ofte de minste og enkleste ting som kan gi meg denne følelsen. Det er hverdagshandlingene fremfor de store månelandingene.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg prøver å forstå fremtiden ved å treffe mennesker og være nysgjerrig. Likevel, er det én ting vi vet om fremtiden, så er det at den blir helt annerledes enn det vi tror og forutser, og vi kan aldri forstå den fullt ut. Derfor synes jeg faktisk vi må tørre å la oss inspirere av for eksempel science fiction-filmer, som jo også baserer seg på trender.

Hvordan ser Virke ut i 2020?

– Vi vil utvilsomt fortsette å vokse. Vi får et bredt mangfold, og flere bedrifter vil organisere seg for å få tilgang til nettverk og kompetansedeling. Og selvsagt vil vi jobbe hardt for å tilfredsstille behovene som blir relevante for bedrifter i fremtidens arbeidsliv.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Virke?

– Innovasjon er viktig. Virke er ikke et forskningsorgan, men også vi må omstille oss. Hovedorganisasjonsmarkedet blir nok oppfattet som et ganske konservativt marked – og vi som hovedorganisasjon har et stykke igjen for å være innovative nok. Dette må vi utfordre.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er mange. Opplagt er andre hovedorganisasjoner, men det er finnes også utfordrere i andre tjenesteleverandører, konsulent- og advokatselskaper og lignende. Etter hvert vil det også være nettverk og nye selskaper vi ikke kjenner til i dag som blir våre konkurrenter.

Hvis du var «gründerminister» for én dag, hva ville vært dine fanesaker?

– Noe av det aller første jeg ville startet med, var å jobbe for å få en bedre entreprenørskapskultur i Norge. Jeg savner at vi i større grad anerkjenner at det å feile gir verdifull kunnskap og erfaring. I mange andre land er det helt motsatt. I Amerika er det for eksempel mange som aldri ville satt penger på noen som ikke har feilet før!

– I tillegg mener jeg at vi må se til gründerne og forstå hva som er kritisk for at de skal satse. I dag har ikke entreprenørene gode nok skatteincentiver, og forenklingen har ikke gått raskt nok. Jeg ville sørget for en skattemessig likebehandling av selvstendige næringsdrivende, og skattemessig likebehandling uavhengig av selskapsform.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er uten tvil teknologiutviklingen som muliggjør det meste. Automatiseringen og digitaliseringen vil være med å bidra til mer effektiv utnyttelse av ressurser.

– Samtidig er klima en game-changer. Kravet til sirkulærøkonomi gjør at vi må løse mange av utfordringene vi har på en ny måte. Se for eksempel på handelen, det er Norges største sysselsetter og en næring som må være med i miljøomstillingen. Handelen kan både påvirke produsentene til å produsere på en mer bærekraftig måte, og gi forbrukerne det lille dyttet de trenger for å gjøre gode valg i butikken. Handelen vil også være en driver for nye og mer bærekraftige forretningsmodeller.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er alltid optimistisk. Jeg møter hele tiden unge, dyktige folk som har ideer og vil være med å skape. Klarer vi som samfunn å slippe dem til og gi dem støtte, så vil Norge gå fremover. Vi må legge janteloven i skuffen, det må være lov å feile.

– En liten bekymring er at det ikke er mange nok som ønsker omstilling, fordi vi har det så bra som vi har. Da kan det ta lang tid og det kan få konsekvenser for mange. Da vil vi ikke klare å skape mange nok nye lønnsomme arbeidsplasser.

Denne leskedrikken skal bekjempe fattigdom på Elfenbenskysten

Julie Vissgren

27. oktober 2016

– Jeg håper virkelig at jeg lykkes i Norge. Jeg har jo satt i gang dette prosjektet og gitt kvinnene i hjemlandet mitt håp. De er helt avhengig av at jeg klarer å levere, sier gründer av leskedrikken Ging, Antoinette Botti.

I følge Verdensbanken, produserer kvinner i Afrika rundt 90% av Afrikas mat, men de eier mindre enn 2%. Det ønsket Botti, gründeren av drikken Ging å gjøre noe med. Gjennom selskapet sitt har hun startet Zomadré- prosjektet, som har satt sammen en gruppe kvinner i Elfenbenskysten for å produsere ingefær, hovedingrediensen i Ging.

– Til tross for lite skolegang, bidrar kvinner sterkt til familiens økonomi. Ønsker man å skape lokale arbeidsplasser, er det først og fremst kvinner man bør satse på. Deres vekst gir blant annet tilgang til skole for barn, som igjen bidrar til utvikling av det globale samfunnet. Selskapet mitt Ging AS kjøper ingefær fra disse kvinnene og skaper med det bærekraftige, lokale arbeidsplasser, forklarer Botti.

Botti kommer selv fra samme landsby på Elfenbenkysten som kvinnene hun kjøper råvaren fra. På 80-tallet flyttet hun til Norge med sin daværende mann, der hun begynte å jobbe for Røde Kors og Frivillighet Norge med integrering og innovasjon.Hver gang hun var hjemme i Elfenbenkysten på besøk, så hun de samme kvinnene, entreprenørene, som satt bak boden sin og solgte frukt eller klær de hadde sydd selv på det lokale markedet.

– De var motiverte og drømte om å ekspandere og utvikle bedriften sin. Men de hadde liten tilgang på finansiell støtte, da mange kvinner mister rettigheten til å søke lån når de gifter seg. Dette var kvinner jeg følte et sterkt behov for å hjelpe, forklarer Botti.

En vinn-vinn situasjon

I 2011 lagde Botti sin første Ging på kjøkkenbenken i Oslo. Ging eller Gnamakoudji (uttales Njamakoji ) er i utgangspunktet en tradisjonell ingefærdrikk fra Elfenbenskysten kjent for sin helsebringende effekt.

Bottis variant av den afrikanske drikken er inspirert av oppskriften til bestemoren hennes. Bestemoren var opptatt av naturmedisin og brukte ofte ingefær for å holde familien frisk. Drikken består blant annet av ingefær, lime og peppemynteekstrakt, og er ment å være et sunnere alternativ til for eksempel brus.

af0061_c9e6fe739af04eedb6a6dac268c98260-1 — Foto @ Ging.no

I starten tok Botti med seg flasker av Ging til ulike caféer i nærområdet for å høre om de var interessert i å selge produktet hennes. I dag produseres drikken hos en norsk drikkevareprodusenter på Sørlandet og distribueres gjennom NorgesGruppen. Drikken blir blant annet solgt hos utvalgte kjeder som Meny og Deli Deluca.

– Med Ging bygger jeg broer mellom to kulturer. Fordi selve produksjonen foregår i Norge, støtter jeg oppom norske arbeidsplasser, samtidig som produksjonen av råvarer skaper arbeidsplasser nede i Elfenbenskysten. Dette er en vinn-vinn situasjon.

14877114_10157664875630385_1325486569_n — Botti som selger Ging under årets FBI-konferanse hvor hun også var foredragsholder.

– Arbeid er veien ut av fattigdom

I fjor mottok Antoinette Botti rollemodell-prisen for sin evne til å vise lederskap og ta en ledende posisjon i norsk næringsliv. Prisen ble delt ut av Kronprins Haakon, med stiftelsen Leadership Foundation som initiativtaker til prisen.

– Når man investere i kvinner, investere man ikke bare i en person, men i hele familien og lokalsamfunnet. Mine råvare-produsenter er entreprenører som skaper arbeid, og arbeid betyr veien ut av fattigdom.

– Jeg håper virkelig at jeg lykkes. Jeg har jo satt i gang dette prosjektet og gitt disse kvinnene håp. De er helt avhengig av at jeg klarer å levere.

Om prisdryss, endringsagenter og norske pionerer

Truls Berg

27. oktober 2016

Vi etterlyser ofte heder og oppmerksomhet rundt landets mange endringsagenter, men denne uka skal vi slett ikke klage. Uka har vært et formidabelt prisdryss hvor en rekke norske endringsagenter har fått sine velfortjente priser. Håpet er at oppmerksomheten de har blitt tildelt kan veksles inn i suksess i tiden fremover, når blomstene har visnet og diplomene henger på veggen og samler støv.

Onsdag arrangerte Ferd sin årlige SosEnt-konferanse. Her feires hverdagsheltene som utvikler tjenester og finner løsninger på landets mange sosiale utfordringer. Årets sosiale entreprenør 2016 ble Generasjonsmøte M. 5 år etter at selskapet ble startet som en ungdomsbedrift gikk de til topps etter å ha blitt valgt av en jury ledet av Johan H. Andresen. Vi gratulerer!

Les også: Generasjonsmøtet M kåret til Årets Sosiale Entreprenør

I går var det Dataforeningen som hadde sin årlige Oscar aften, den såkalte Rosing konferansen. Blant mange priser er det grunn til å gratulere både Christine Bergland, sjefen i Direktoratet for eHelse og Arne Mjøs, som delte prisen årets toppledere. I juryens begrunnelse fikk de begge mye skryt for den endringsagentrollen de har i Norge. Fra oss i InnoMag går det en ekstra varm applaus til gründeren Arne Mjøs som fortsatt leder det norske IT-lokomotivet Itera, over 20 år etter at han og noen kollegaer startet opp. Ingen liten bedrift i seg selv!

Arne er en gründer som engasjerer seg, også i våre spalter, og det er ikke lenge siden vi kunne lese hans tanker om at Norge kan bli en digital stormakt. Hans poeng er godt og viktig; – I et lite land som Norge bør vi robotisere og automatisere alt vi kan, fordi vi kan og må. Vår norske eksepsjonelle, digitale infrastruktur gjør det mulig å utvikle nye forretningsmodeller, strukturer og samfunnsmodeller og ta innersvingen på store industrinasjoner. For å få til dette må også undervisningen digitaliseres og vi må utdanne oss annerledes. Tenk om vi i stedet for å forsøke å bremse utviklingen, ledet an med å implementere nye strukturer innen finans med bruk av digitale valutaer og såkalt blockchain-teknologi. Tenk om vi i stedet for å ta lappen fra Über-sjåførene, ønsket dem velkommen og bygget gode norske løsninger rundt Über-plattformen og resten av delingsøkonomien. Tenk hva vi kunne få til innen e-helse med pasientjournaler lagret sikkert i skyen, daglig oppdatert med informasjon fra smartklokker, helsedingser og apper som vil gi helt nye muligheter for forebygging og bedre helse. Det er digitalt kompetente ledere som Arne og Christine vi trenger å høre mer av og lese mer av – våre spalter er åpne.

Årets hederspris ble tildelt Erik Fossum, Brønnøysundregistrenes mangeårige sjef som sammen med de tidligere etatslederne Bjarne Hope (Skattedirektoratet) og Svein Longva (SSB) samarbeidet om å bygge en helt sentral samarbeidsplattform som svært mange andre land misunner oss – nemlig Altinn. De tre turte å tenke utradisjonelt, innovativt og på tvers av etatsgrensene. Realiteten er at de drev prosjektet igjennom til tross for både motstand og svak politisk forankring. Altinn har revolusjonert innrapporteringen og den elektroniske dialogen mellom næringslivet og det offentlige. Så godt som hundre prosent av norsk næringsliv bruker i dag Altinn jevnlig i sin dialog med forvaltningen, og over 200 millioner skjema og meldinger har så langt passert via løsningen. De totale besparelsene for samfunnet ligger visstnok et sted mellom 15 og 20 milliarder kroner. Løsningen har vært gjennom opp – og nedturer, men at dette er en offentlig suksess drevet frem av 3 pionerer som turte å tenke nytt og stort, lenge før samhandling ble OK, gjør at vi er stolte over å sitte i juryen som ga Erik Fossum årets hederspris.

På en annen kant av Oslo fikk Arcus prisen av dataforeningens BI fagruppe for å ha bygget den beste BI- løsningen, som gir ledelsen innsyn i hva som selges hvor, når og en rekke andre sentrale nøkkeltall. I en verden der alt virker å gå fortere, er verdien av informasjon større enn noensinne, og årets tre finalister hadde gjort flott innsats for å gi sine virksomheter en konkurransefordel. De to som nesten vant var Orkla og Nets. Felles for alle finalistene var at de var drevet frem av dyktige endringsagenter som er verdt sin vekt i gull for virksomhetene de jobber i.

Mange norske virksomheter er flinke til å tenke nytt, noen er også flinke til å gjøre nytt, og denne uken går vår innovasjonsblomst til alle de flotte endringsagentene, entreprenørene og innovatørene som tør å utfordre status quo. Sammen bereder de grunnen for et mer innovativt norsk næringsliv basert på ny innsikt og nye smarte innovative løsninger som former morgendagen!

Generasjonsmøtet M kåret til Årets Sosiale Entreprenør

Julie Vissgren

27. oktober 2016

Fem år etter at Generasjonsmøte M ble startet som en ungdomsbedrift, ble selskapet kåret til Årets Sosiale Entreprenør 2016.

Generasjonsmøtet M ble kåret til Året Sosiale Entreprenør 2016 under SosEnt-konferansen på Sentralen i Oslo, i regi av Ferd Sosiale Entreprenører. Gründerne bak bedriften er de yngste vinnerne av prisen noen gang.

– Det er en fantastisk ære. Vi var dritfornøyd bare med å være nominert. Å stå her er derfor helt surrealistisk, sier styreleder Christina Væting Nergård, i en pressemelding.

I 2011 startet hun og daglig leder Anne Stine Hole Generasjonsmøte M for å skape møteplasser mellom eldre og unge. Målet om redusere ensomhet blant eldre og samtidig skape arbeidsplasser for ungdommer.

Les også: Home Control pitchet seg til seier og 300 000 kroner i pengepremie

I juryens begrunnelse heter det blant annet at: «Selskapet tetter en generasjonskløft som i vår tid bare øker. De utløser verdi på begges hånd, den eldre som ønsker besøk og den yngre som får en meningsfull ekstrajobb. Både på institusjoner og hos hjemmeboende eldre er ensomhet et utstrakt problem. Jobbmarkedet for ungdom er ikke stort, og i Generasjonsmøte M får man både en jobb, og en oppgave man kan vokse med.

– Dette er en type vinner vi har vært ute etter. De tilfredsstiller alle kriterier. De fyller et stort behov og har en innovativ løsning, selv om det har vært gjort før. Men her har de tatt ideen og de vet at den funker. Det å redusere risiko er ikke så dumt hvis du skal leve av det og spre modellen. Vi liker høy oppside og lite nedside. Den er skalerbar så det holder, og de har aktivt grepet mulighetene. De har funnet løsninger som dekker flere behov samtidig, og de har funnet ut at det er en betalingsvilje for å dekke det behovet, uttalte juryleder Johan H. Andresen før han utropte årets vinner.

Les også: Gründeren bak Medarbeiderne AS vinner TOYP-prisen

Skyhøy konkurranse
Dette er syvende gang Årets Sosiale Entreprenør kåres og det var rekordmange påmeldte til årets konkurranse. Hele 88 søkere hadde meldt seg på innen fristen utløp 1. september 2016.

I tillegg til den gjeve hedersbetegnelsen, vinner Generasjonsmøte M 500.000 kroner, mens de fire andre finalistene får 50.000 kroner hver. De øvrige nominerte til årets pris var DiamondCare Norge, International Sandwich Brothers, Medarbeiderne og Mindfit.

5 tips til hvordan du skaffer kapital til oppstartsbedriften din

Julie Vissgren

26. oktober 2016

Det spiller ingen rolle hvor god ideén din er, dersom du ikke har kapital nok til å sette den ut i livet.

(InnoMag opplyser om at magasinet er partner av FBI)

Venture kapitalist Kathryn Baker har over 30 års erfaring i næringslivet og har blant annet jobbet på Wall Street og for McKinsey i Oslo. Hun har også vært partner i et private equity investeringsselskap, Reiten & Co, i 15 år. I dag jobber Kathryn som “angel investor” og sitter i tillegg i styret til fem børsnoterte selskaper i Norge og Sverige.

Under årets Female Business Conference delte hun av sin kunnskap og erfaring, der hun blant annet ga salen fem konkrete tips til hvordan du som gründer navigerer deg frem for hente nok kapital til å kunne realisere drømmene dine.

1: Lag en plan

Lag en foretningsplan:
Lag en finansieringsplan med milepæler

– Det er utrolig viktig å ha en konkret plan hvis du skal kunne overbevise deg selv og andre om at ideén din er verdt å investere i. Skal du fange opp oppmerksomheten til profesjonelle investorer, må man også kunne ha klart for seg hvor mye penger man trenger for å oppnå målet med bedriften. Her er det også lurt å dele opp planen i forskjellige milepæler der du spesifiserer hvor mye penger som kreves til hvert steg. For er det noe investorer ikke liker, er det gründere som ikke har en klar visjon om hvor de skal og hva som kreves!

2: Søk offentlige midler

Innovasjon Norge: Etableringstilskudd,Pre-såkorn, Skattefund
Forskningsrådet
EU midler

– Mange tenker at å søke om midler fra det offentlige tar for lang tid, at det er for mye byråkrati og at de ikke får ikke penger uansett. Det er feil. Jeg investerte i et selskap for ett år siden, der 70-80 % av midlene var fra offentlige instanser. Det tar tid, men det er fantastisk hva man kan oppnå til slutt!

3: Skaff deg et nettverk

Ressursmennesker
Støttespillere
Inkubator/akselerator

– Man må tørre og spørre de rundt seg om de kan sette deg i kontakt med de rette personene. Det finnes også mange gründergrupper og inkubatorer det kan være lurt å kontakte. Disse har ikke nødvendigvis penger å gi deg, men nettverket deres består ofte av mennesker med kunnskap som kan hjelpe deg med alt fra forretningsplan til markedstrategi.

4. Lag en ordentlig god ”pitch”

Problem og løsning
Markedsmuligheter
Teamet
Teknologi
Konkurranse
Pengebehov
Finansielle spådommer

– Prøv å svar så kortfattlig på alle spørsmål du tenker deg investorer ønsker svar på. Med andre ord, virkelig spiss din idéen din, ettersom du ofte bare har én sjanse til å overbevise folk om at idéen din er verdt å satse på!

5. Vær forbedret på å bruke mye tid

Søk bredt etter kapital
“Book” mange møter
Vær ute lenge før pengene trengs

– Ting tar alltid mer tid enn du tror, spesielt når det kommer til penger, så vær ute i god tid.

– Og sist, men ikke minst; Husk at manglende likviditet er drapsmann nr. 1 for selskaper. De største feilene selskaper gjør er å ikke hente inn nok egenkapital, ekspandere for fort, binde for mye arbeidskapital, låne for mye, samt å ha en kortsiktig finansieringsplan til et langsiktig prosjekt.

Ny digital løsning skal redusere antall unge uføre

INNOMAG Newsroom

25. oktober 2016

Etter tre måneder med livshemmende angst sto Frank Nilsen igjen med to valg. Enten å avslutte livet sitt, eller å finne opp gode mestringsverktøy. I dag er han gründer av selskapet No More Fear, som gjennom et modulbasert online-program, hjelper unge som strever med angst til økt livsmestring.

(Artikkelen er skrevet i samarbeid med Senter for Sosialt Entreprenørskap)

I følge selskapet No More Fear, er angstrelaterte lidelser et økende problem blant ungdom og unge voksne. Selskapet knytter den voksende trenden til at det i dag er et stort press og mange forventinger til suksess og mestring. De unge skal både se bra ut, ha store og aktive sosiale nettverk, ta utdannelse og få seg en bra jobb. De blir jevnlig målt på suksess gjennom sosiale medier, der antall ”likes” og delinger på Facebook og Instagram blir måleindikatorer. Det stilles for store krav til mestring på for mange arenaer og dette presset fører til at stadig flere unge utvikler angst og faller ut av skole og arbeid.

En rapport fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at alle de nordiske landene har det samme problemet: Antall unge som blir uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser øker. Angst kan føre til isolasjon, redusert livsmestring og følelse av skam og er den aller største gruppen psykiske lidelser som fører til uføretrygd i denne aldersgruppen. oppsøker en stor andel unge aldri hjelp eller får tilstrekkelig bistand.

– En stor andel av unge som lider av angst oppsøker aldri hjelp eller får tilstrekkelig bistand. Dette er derfor en målgruppen vi ønsker å hjelpe. Vi ønsker å møte de unge der de er, med et lavterskeltilbud. Vår målgruppe er digitalt innfødte og med vår løsning kan du lære deg å håndtere angst og stress, fra din egen desktop. Metodikken er allerede testet på 7290 brukere i 143 land med meget gode resultater. Den digitale plattformen gir en mulighet til å nå mange som ellers er utfordrende å få kontakt med, sier Nilsen.

Basert på egne erfaringer

Online-programmet er modulbasert, det vil si at brukeren ukentlig får informasjon og kunnskap om et tema for så å utføre konkrete oppgaver. Brukeren får poeng for hver utførte oppgave. Det er kombinasjonen som bidrar til at brukeren lager nye vaner for å enten forhindre angsten eller lage nye vaner der angsten allerede er.

-Vi vet at det tar fra 66 – 120 dager før man har en ny rutine på plass. Ved å bruke elementer fra spillverden skapes et sterkt nok engasjement som gir grunnlag for varig endring, forklarer han.

Gründeren opplevde selv å få livet satt på hold på grunn av panikkangst. Han var en tilsynelatende suksessrik ung mann med fast jobb og et liv i vater. Etter tre måneder med livshemmende angst, utallige møter med leger og psykologer og tapt livskvalitet, bestemte han seg for å enten avslutte livet – eller å finne gode mestringsverktøy. To år senere hadde han fullført utdanning som mentaltrener og helse- og livsstilscoach og ønsket å tilby et verktøy til andre som også slet med angst. Resultatet ble opprettelsen av selskapet No More Fear i 2016.

-For meg ble det viktig å både satse på et lavterskeltilbud til unge som sliter med angst, og å bli en tydelig stemme i samfunnsdebatten rundt dette temaet, sier Nilsen. – No More Fear sin løsning hjelper deg å forstå av hva angst er, hva som skjer med kroppen din og hvordan du kan håndtere tilstanden. En person som sitter fast i angsten trenger verktøy og det er her vi kommer inn. No More Fear tilbyr både kunnskap om angst og en verktøykasse som lar deg mestre dine egne utfordringer. Men, jeg så også at det var behov for å endre holdninger i samfunnet. Angst er i dag sterkt skambelagt, noe som er roten til en ofte selvpålagt sosial eksklusjon, fortsetter han.

Podcast for holdningsendringer

Ifølge Nilsen er det behov for at flere gode rollemodeller deler sine erfaringer og utfordrer skammen og holdninger rundt angst. Han mener holdningsarbeidet har stor forebyggende effekt og vil sammen med sine støttespillere utfordre myter rundt angst. Målet er å redusere skammen rundt angst og stressrelaterte lidelser, og forebygge langvarig utenforskap og unge uføre.

Gründeren har derfor utviklet en podcast, kalt Mentaltrener-podcasten, der han dybdeintervjuer mennesker som deler sine erfaringer rundt motgang og medgang. Bare de siste 28 dagene har Nilsen nådd ut til over 20 000 mennesker med podcasten via Facebook, i tillegg til nedlastninger på iTunes og visning på YouTube.

-Vi må både hjelpe de som strever og samtidig sørge for kunnskap og holdninger som hindrer følelsen av avmakt. Man tror ofte at man er den eneste som sliter, menvi alle opplever stress og motgang i livet. Jeg ønsker også å vise at dersom man bruker kraften i angsten konstruktivt og endrer tankene rundt dette, kan denne kraften brukes positivt og føre til økt livshåndtering, avslutter han.

Vil redde liv hos intensivpasienter: – Det er et globalt problem

Julie Malvik

24. oktober 2016

– Vi kan spare sykehusene milliarder av kroner hvert år, men det viktigste er at vi er en avgjørende faktor mellom liv og død, sier Tina Hunt, gründer av det prisvinnende selskapet GlucoSet som skal redde intensivpasienters liv.

GlucoSet er et selskap drevet av tre personer som utvikler blodsukkersensorer som skal stå i blodstrømmen og måle blodsukker kontinuerlig.

– Jeg er veldig klar over at livet, såvel som forskning og utvikling, ikke alltid går rett frem, sier Hunt.

– Min far døde som følge av for lavt blodsukker, og da jeg så hvor vanskelig det var for legene å få kontroll over hans blodsukker, samt å regulere det, så ble jeg motivert til å gjøre noe med denne utfordringen. Når jeg da kom over et prosjekt der det skulle videreutvikles en sensor for blodsukkermonitorering, følte jeg at jeg kunne bidra med både kunnskap, ferdigheter og engasjement.

”DETTE ER ET GLOBALT PROBLEM”

– Kort fortalt utvikler vi en fiberoptisk sensor som kan måle lengdeendringer på nanometer nivå som følge av små endringer i blodsukkerkonsentrasjon. På denne måten kan vi kontinuerlig måle pasientenes blodsukkerkonsentrasjon svært nøyaktig, noe som gjør det mulig for legene å holde pasientens blodsukker innenfor normalverdi. Dette er svært gunstig da 90% av alle intensivpasienter får en økning i blodsukker, samt at de får svingninger som med dagens teknologi er vanskelig å forutsi og regulere, sier Hunt.

Illustrasjon som viser sensoren stående i blodstrømmen gjennom et kateter.

– For høyt og for lavt blodsukker er potensielt svært skadelig for
pasientene, og komplikasjoner som dette medfølger er svært kostbare for sykehusene. Jeg ble inkludert i prosjektet på et veldig tidlig tidspunkt og har vært med på å dra selskapet fra prosjekt underlagt NTNU TTO til å bli et firma som står på egne ben med en investor allerede på plass.

GlucoSets sensorteknologi er allerede patentert og har blitt utviklet med sterk støtte fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, NTNU og St. Olavs Hospital. Sensorene produseres foreløpig manuelt under mikroskop på NTNUs nanolab av Hunt.

Ordfører Rita Ottervik og vinner av Ung Innovasjonspris, Tina Hunt. Foto: Kai T. Dragland / NTNU

Under Innovator 2016 i Trondheim vant Tina Hunt ”Ung innovasjonspris” og en pengepremie på 200 000kr. Prisen går til kvinnelige forskere og entreprenører som har utmerket seg spesielt innen teknologi og realfag.

The ECB just killed Bitcoin in Europe – this is why

Salvador Baille

24. oktober 2016

29524754076_9d2ded7504_z — Photo @ Flickr/EU2016 SK

The European Central Bank has taken action against a currency it cannot control. The rise and fall of Bitcoin bears valuable lessons for innovators and CEOs.

(This article was initially posted on salvadorbaille.com)

Since the inception of Bitcoin, a fervent choir of innovators and believers in an independent cryptocurrency, universal and free from the inference from the state, has flourished. Innovation enthusiast have developed bitcoin wallets and new business models. They have convinced big players to sell their goods on the internet priced in the new currency. The first financial derivatives on Bitcoin appeared already in 2013. The force of innovation seemed irresistible.

Then the states woke up. The Bitcoin facilitates anonymous transactions and neither the volume nor the value of bitcoins in the market are controllable by any central power. Suddenly, lawmakers understood how the bitcoin movement seriously could threat critical pillars of their financial policy, specially since 9/11 and the financial crises of 2008:

Their ability to track money transactions to avoid terrorism and money laundering
Their authority to control the money supply, and thus interest rates, inflation and economic recovery

On top of that, there is a huge geopolitical game going on, because a handful of Chinese companies have effectively assumed majority control of the Bitcoin network.

This could not be permitted, and the consequences have been brutal.

In July, the European Commission took care of the anonymity aspect. It launched a new regulatory proposal to implement a data base containing the real identities of bitcoin users as well as the adresses of the bitcoin virtual wallets.

The European Central Bank then addressed the money supply issue. In a letter dated 18.10.2016, the ECB urged the EU Commission to discourage the use of bitcoin as payment vehicle for any kind of goods and services. The reason? «The reliance of economic actors on virtual currency units could in principle affect the central banks’ control over the supply of money «. No more explanations required.

The story of Bitcoin is an excellent example of the two main perils that cause many innovations to fail despite being excellent ideas in the first place.

Peril number one is a vulnerable position crammed in a value chain dominated by hostile powerful players. When an innovation needs to take a place in an existing value chain to function, its fate will be in the hands of the bodies controlling it. A classic example is the rise and fall of MVNOs (Mobile Virtual Network Operators). In the 90s, regulatory authorities forced telecom operators to open their physical mobile network to new virtual players in order to promote competition and erode prices. It looked like these nimble players (like Chess or Teletopia in Norway) would feast at the expense of the old slow giants. It didn’t happen. Those new MVNOs ended up either being acquired or crushed under the price policies on network access prices executed by incumbents. Google and the other internet ecosystems are well aware of this pending danger and lobby relentlessly towards regulatory bodies in order to secure free access to the infrastructure of the internet.

Peril number two is regulation. Any good idea, even with disruptive potential, can be rapidly marginalized by the sheer power of legislation. Take eHealth for example. The digitalization of health services has the potential to be revolutionary and highly beneficial for the public. However, it is a recognized fact at European level that regulatory legacy has substantially slowed down its implementation pace.

Any innovator or CEO of a technology company should reflect seriously about these two perils before considering the launch of new products or services. No matter how good the idea may be and even if it may revolutionize the financial world.

Daglig leder i Oslo Business Region håper behovet for selskapet er ikke-eksisterende i 2020

Julie Vissgren

21. oktober 2016

Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region, mener at den største utfordringen med å arrangere Oslo Innovation Week har vært at mange fortsatt ikke tar oppstartsmiljøene helt på alvor. – Det fører i stor grad til at man ikke designer og kuraterer events som bringer selskapene videre eller er til direkte nytte, noe vi har måttet jobbe mye med, forteller han.

Navn og alder: Fredrik Winther (44)
Stilling: Daglig leder i Oslo Business Region
Favorittduppeditt (annet enn mobilen):Jonsred CS 2188 Motorsag.
Dine tre favorittapper for øyeblikket:
Spond – Når to døtre skal på fotball, håndball, ski, seiling og annet, så er Spond det beste som har skjedd for hverdagslogistikken.
Filmgrail – Finner filmer jeg ikke visste at jeg kom til å like. Google Maps – Finner fram i hele verden, og nydelig UX – Alt en app bør være!
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg prøver å skjule det hver dag, men er egentlig veldig lite fan av norsk husmannskost. Verden er for stor.
Hvordan kobler du av om høsten? Høstferien har blitt avlyst de siste årene på grunn av oppkjøring til Oslo Innovation Week. Det tas igjen med bølger, shorts og kite om en uke. Vi er litt over ti gründere, investorer, og generelt bra folk som har blitt hekta på kiting og reiser sammen. Det er høstens overlegent beste avkobling.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har en personlig ambisjon om å alltid gjøre det beste ut av situasjonen jeg er i, samt å gjøre en forskjell. Som leder av et offentlig eid selskap har jeg muligheten til å vise at det er fullt mulig å gjøre bra ting, som å ha det gøy på jobb, rekruttere de beste folka, være en attraktiv samarbeidspartner, og gjøre en forskjell. Det er på høy tid å endre oppfatningen av at fordi noe er offentlig eid, så kan man nøye seg med det nest beste. For meg er det motsatt. Når man bruker skattepenger, er man moralsk forpliktet til å strekke strikken lenger, være faglig helt i front, vise vei, ha høyere ambisjoner, jobbe 50% mer effektivt, og få mer ut av hver krone.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg er så priviligert at jeg gjennom jobben har tilgang på verdens beste krystallkule, nemlig oppstartselskaper som lager løsninger for fremtiden. De tre siste årene har jeg sett over tusen oppstartsselskaper presentere løsninger for fremtiden. Felles for disse er at de gjennom ny teknologi, nye forretning modeller, og nye måter å organisere innovasjon på, plasserer seg inn i en fremtid som kommer. I sum gir det et veldig bra grunnlag for å forstå hva vi er på vei inn i. Både samfunnsmessig og teknologisk.

– Det er også ekstremt inspirerende å analysere det kulturelle skiftet som preger oppstartsmiljøene nå. Den generasjonen som dominerer og kommer til å dominere framover er først og fremst opptatt av å løse reelle samfunnsproblemer. De snakker om FNs bærekraftsmål på samme måte som forrige generasjon snakket om industriklynger og investeringer i olje og gass. Det har for eksempel blitt høystatus å komme inn på Singularity University i San Francisco, hvor et av opptakskriteriene er at du jobber med utfordringer som potensielt kan hjelpe en milliard mennesker. Slik var det ikke før.

Hvordan ser Oslo Business Region ut i 2020?

– Oslo Business Region skal jobbe for å gjøre Oslos økosystem for entreprenørskap til internasjonalt ledende, og få Oslo til å vise vei i omstillingen av norsk økonomi. Ideelt sett skal vi gjøre en så god jobb at det ikke er behov for selskapet i 2020.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Oslo Business Region?

– Innovasjon er forankret i alt vi gjør. Vi har en ambisjon om å være digitale pionerer, drive datadrevet kontinuerlig utvikling av alle aktiviteter, samarbeide med de beste eksterne miljøene, organisere for dugnad og ikke minst, feile raskt! Der er det mange offentlige og private selskaper som synder. Feiling går generelt alt for tregt.

Hva har vært de største utfordringene med å være prosjektleder for Oslo Innovation Week (OIW)?

– Den største utfordringen er at mange fortsatt ikke tar oppstartsmiljøene helt på alvor. Enten det er etablerte medier, store selskaper, eller andre institusjoner. Det fører i stor grad til at man ikke designer og kuraterer events som bringer selskapene videre eller er til direkte nytte. Det har vi jobbet mye med. Alt for mange events, kanskje særlig utenfor OIW, er satt opp på tradisjonell måte med noen innlegg og den obligatoriske dørgende kjedelig paneldebatten, og kanskje med et oppstartsselskap eller to som krydder. Det er sjelden til nytte for noen, og det bør vi få en slutt på. Det jobber vi veldig aktivt med overfor de over hundre samarbeidspartnerne som sammen lager OIW – og årets OIW er det beste så langt på dette området.

Og nå som uken snart er slutt – hva har vært de beste høydepunktene?

– OIW er en dugnad. For å bygge OIW til en internasjonalt ledende innovasjonsarena, er vi avhengige av at alle deler en slik ambisjon. Det er vi i ferd med å få til. Jeg har blitt imponert over innsatsen og alvoret alle legger i sine arrangementer. Personlig mener jeg at dersom et arrangement ikke er attraktivt for internasjonal investorer, selskaper og fagekspertise, så er det heller ikke bra nok for nordmenn.

– Vi har også hatt som krav til alle arrangørene at det skal være minst 70% kvinnelige key notes. Det har alle jobbet hardt med og kan gi OIW en helt unik posisjon. Det har også gjort OIW til en mye smartere og mer attraktiv møteplass, spesielt for internasjonale gjester. Folk er generelt lei av å høre på en serie med menn over en viss alder – som meg selv – som står i den samme dressen og sier de samme tingene om de samme temaene med de samme perspektivene. Akkurat det trenger ikke verden mer av.

– Hvis du var «gründer-minister» for én dag, hva ville vært dine fanesaker?

– Jeg ville innført solide incentiver for alle som tar den personlige risikoen med å starte nye selskaper, og som satser jobb og hus på det Norge skal leve av framover. Jeg ville også dokumentert erfaring fra andre land om hva som virker, og jeg ville sørget for å få vedtatt innspillene fra bl.a annet Abelia og NVCA om skatteincentiver.

– I tillegg ville jeg innført en drøyt høy skatt på sekundærbolig slik at ingen med hodet i behold ville plassert penger i dette framfor nye næringer. Det ville også hatt en hyggelig bieffekt i å dempe boligprisveksten, spesielt i storbyene hvor veldig mange bruker sekundærbolig som spekulasjonsobjekt. Riktignok med god grunn.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– 1. Blockchain 2. Blockchain, og 3. Kunstig intelligens. Blockhain kommer til å bli like viktig for de neste 20 årene som internett har vært de siste 20. Dessverre er det andre land som allerede har tatt posisjonen vi burde ha tatt, og akkurat nå så er det Estland som er den største inspirasjonen. Der er det forbud mot papirbasert offentlig tjenesteproduksjon, alt er digitalisert, og de har forstått sprengkraften og mulighetene i blockchain. Samfunnskontrakten mellom innbygger og nasjon kommer til å skrives på nytt i de kommende årene, og Estland har vist hvordan dette kan gjøres. Kort fortalt, “Country as a service”. Jeg skulle ønske alle norske politikere satt seg grundig inn i dette.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Der er jeg nok ikke spesielt optimistisk på nasjonalt nivå, men ganske optimistisk i forhold til Oslo. For Norges del er det veldig mange store tunge etablerte institusjoner som ikke er rigget for det tempoet som skal til for å håndtere endringene som kommer. For Oslo er det derimot nesten som en perfekt storm for entreprenørskap akkurat nå, og det offentlige er villig til å satse. Det er fortsatt en lang vei å gå for å gjøre Oslo internasjonalt konkurransedyktig også, men det er utrolig mange som bidrar. Både offentlig og privat. Det som skal til er at alle ikke bare ser alvoret, men også gjør noe med det. Det er ikke tilfellet i Norge i dag.

Ukas skråblikk: Om sauementalitet, sauehold og hemmelig innovasjonssaus

Truls Berg

21. oktober 2016

OIW2016 — Photo @ Christian T. Jørgensen / EUP-berlin.com

I en uke som ble sparket i gang i et skur er det kanskje ikke så rart at noen ender på jordet.

Mandag formiddag åpnet Raymond Johansen den tiende utgaven av Oslo Innovation Week i skur 33, der skatebordere for anledningen var byttet ut med Kronprins Haakon, Kronprinsesse Mette Marit og over 300 inviterte kalde notabiliteter. I et tomt bygg ferdig inngjerdet ble vi gjetet på plass alle sammen og sjelden har det vært mer fristende å gå i flokk og sitte tett. Det skyldtes i mindre grad kontaktbehovet enn temperaturen som nærmet seg frysepunktet. Likevel, tematikken og oppmøtet varmet og vi syntes både Raymond Johansen og Monica Mæland var både konkrete og gode i sine velkomsttaler.

Årets tema var Powercouples, der etablerte selskaper gjennom hele uken har blitt koblet tettere sammen med de forskjellige oppstartsmiljøene.

Undertegnede var blant de som dro dette i gang for 10 år siden under kyndig ledelse av den gamle hedersmannen Oddmund Hammerstad, med Thorvald Steen som wingman og med dynamiske Thomas Due og Margrethe som prosjektledere. Det hele etter en idé fra Fremskrittspartiets Camilla Wilhelmsen. På 10 års feiringen så vi ingen av dem i salen, kanskje hadde man rett og slett glemt å invitere dem?

Les også: Medtech-gründer: – Norge ligger langt etter

Gjennom uka har det i hvert fall ikke manglet på arrangementer for enhver smak og for enhver særinteresse. Sannheten er det horder av mer eller mindre kompetente eksperter som har delt av sin erfaring og kunnskap over hele Oslo. Vi kan kanskje oppsummere følelsen mange sitter igjen med i følgende konklusjon: Mulighetene har haglet denne uka, kun tiden har manglet. En særdeles utfordrende situasjon for oss i InnoMa- redaksjonen som legger vår stolthet i å være til stede der gode ting skjer, – noe som slett ikke er lett når alt skjer samtidig.

Les også: Kahoot er vinner av Oslo Innovation Awards 2016

La oss konkludere med at den ukentlige jobben med å hente frem høydepunkter har sjelden vært vanskeligere, likevel er det vår jobb å dele ut en velfortjent innovasjonsblomst, – selv i en uke der vi gjerne skulle delt ut en hel bukett. Blant mange flotte kandidater er det umulig å komme utenom EDGE-konferansen i Forskningsparken, NVCA’s Venture , Geek og FBI konferansen, samt Investment Forum-eventet der DNB slo på stortromma i et arrangement som viste alle hva som skjer når storkapitalen kommer på banen – imponerende!

Dette er også en flott anledning til å gratulere alle de som i løpet av uka har fått sine priser for flott innsats, – deriblant Kahoot! og Home Control, for å nevne noen.

Les også: Home Control pitchet seg til seier og 300 000 kroner i pengepremie

Mens Oslo har stått i innovasjonens tegn, har Hillary og Donald barket sammen på nytt og i Las Vegas gikk de 12 runder i noe som mer og mer lignet en boksekamp der alle midler virket å være tillatt. Imidlertid er det ikke bare i Las Vegas viktige aktører kriger om sannheten og retten til å definere virkeligheten. Her hjemme har milliardæren Spetalen, som i onsdagens DN over 3 sider ble harselert med i en artikkel der han fremsto som en litt forurettet sauebonde, slått knallhardt tilbake. I en personlig mail som han visstnok har delt med 20 000 av sine nærmeste venner (Jada, vi fikk den vi også) kaller han landets største næringsavis både tarvelig og påpeker at de farer med rot og rør i et forsøk på å latterliggjøre ham. Utdriting på rosa papir kaller han det i en mail som går temmelig langt i å nettopp drite ut DN. For oss andre kan det kanskje virke som om denne debatten er litt på jordet.

Hvis vi skal forsøke å oppsummere uka tror vi likevel essensen summeres opp i at det er mye å hente på og hente inntrykk fra andre enn de man jobber med daglig, og at mye god innovasjon oppstår når inspirerte endringsagenter, dyktige foredragsholdere og kalde øl møtes.

1...111112113...186 Page 112 of 186

Innomag.no

Professor om innovasjon: – Skal du skape endring må du sørge for stabilitet og ro

– Jeg er bekymret for hvordan Norge kommer til å utvikle seg

Lederkommentar: Om kuldegrader, varme hjerter og budsjett-Rock’n Roll

Virke-direktøren: – Politikerne må få hodet ut av sanden

Ønsker mer entreprenørskap i utdanningen

Inkubatoren: – Alt er mulig! Hør Bjørn Kjos dele sine beste råd til gründere og ledere

Lederkommentar: Fremtidsmanifest – freskt, freidig og frimodige innspill fra utålmodige gründere

Millionvisninger på å lage elendige roboter

Norske bedriftsledere mener lønnsomhet er viktigere enn samfunnsansvar viser ny undersøkelse

Lyst til å lære mer om bærekraft og ledelse for fremtiden?

Norsk forskningsprosjekt bringer HoloLens-teknologi inn i operasjonssalen

Virke-sjefen: – Vi må legge janteloven i skuffen, det må være lov å feile!

Denne leskedrikken skal bekjempe fattigdom på Elfenbenskysten

Om prisdryss, endringsagenter og norske pionerer

Generasjonsmøtet M kåret til Årets Sosiale Entreprenør

5 tips til hvordan du skaffer kapital til oppstartsbedriften din

1: Lag en plan

2: Søk offentlige midler

3: Skaff deg et nettverk

4. Lag en ordentlig god ”pitch”

5. Vær forbedret på å bruke mye tid

Ny digital løsning skal redusere antall unge uføre

Vil redde liv hos intensivpasienter: – Det er et globalt problem

The ECB just killed Bitcoin in Europe – this is why

Daglig leder i Oslo Business Region håper behovet for selskapet er ikke-eksisterende i 2020

Ukas skråblikk: Om sauementalitet, sauehold og hemmelig innovasjonssaus

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Nyskapning som lukter fugl