Hvorfor ligger tilsynelatende det bærekraftige ansvaret i dag på oss, konsumentene, når det heller burde ligge hos de store selskapene?

Nå i høst fikk jeg en unik mulighet til å være med på et prosjekt gjennom virksomheten “The Innovation Effect”. De bidrar til å koble selskaper i forskjellige størrelser sammen med engasjerte studenter som får være med å løfte selskapene opp med ny innsikt og måter å tenke på, slik at sluttresultatet er nye innovative løsninger og verdifull erfaring. I mitt tilfelle betydde dette et åtte ukers prosjektarbeid for Orkla i godt selskap av tre andre dyktige studenter, alle med forskjellig kompetanse, men med lik hengivenhet for innovasjon og å finne morgendagens løsninger. Prosjektet går ut på Orkla sin nye storsatsning ”Young Sustainability impact”, som er arbeid med fokus rundt bærekraft, primært rettet mot den nye generasjonen.

Første fase av prosjektarbeidet gikk ut på å kartlegge hva forbrukere i målgruppen 15-25 år og ulike nyoppstartede selskaper, tenker om bærekraft, hva slags bærekraftige tiltak de selv gjør og hva de syns er de viktigste måtene å bidra på i dag.

 ”I dag ligger tilsynelatende det bærekraftige ansvaret på oss, konsumenter, mens det faktiske problemet ligger hos de store selskapene”

Dette er en av påstandene som dukket opp i forbindelse med en intervjurunde vi gjorde på universitetsstudenter om temaet store selskaper og bærekraft. Jeg synes det var interessant å se at flere av respondentene i undersøkelsen pekte på at de syntes at endringene i første omgang burde skje hos bedrifter, i stedet for hos forbrukeren.

Det ble trukket frem at en omveltning burde skje hos selskaper med høyt Co2-utslipp, samt bedrifter innen matindustrien som står for enorme mengder matsvinn i form av overproduksjon av varer.

Flere mente også at når det gjaldt bærekraft, så ble det ofte alt for mye for en forbruker å sette seg inn i. Mengden av informasjon resulterte også i at det ble vanskelig å prosessere viktig stoff og ta inn over seg mulige konsekvenser knyttet til problemene. Det er også slik at det er media som styrer hvilke opplysninger vi skal få, til hvilke tidspunkt, som resulterer i at mye viktig informasjon når ut til oss, forbrukeren, sist, og at det derfor er noen resultater fra forskning som på den måten kan miste sin validitet.

Hvis man ser på det fra et rent økonomisk perspektiv, så er det forbrukeren som sitter på makten, ved at det i dagens samfunn heter at økt forespørsel leder til økt tilbud. Det store spørsmålet blir da om det i det hele tatt lønner seg for selskaper å satse på bærekraftige løsninger, om etterspørselen rundt dette ikke er tilstrekkelig nok. Men er samfunnet vårt i ferd med å snu?

Vi er blitt et samfunn med overflod av muligheter. Derfor bør bedriftene nå våge å tenke nytt og selv ettersøke bedre alternativer enn det de tilbyr konsumentene i dag.

Folk virker å være engasjerte i miljøet og jordens fremtid som aldri før, og en stor prosentandel av de samfunnsengasjerte er yngre mennesker. Vi konsumenter er villige til å gå temmelig langt for å endre våre forbruksvaner. De fleste av oss resirkulerer, er i gang med å kutte ned på kjøttinntaket, holde oss unna palmeolje, handle second hand klær og møbler på loppemarkeder.

Vi er altså en viktig stemme, som sier i fra at nå må det skje noe. En stemme som er lei av å bli dratt i alle kanter av politikere og media. Vi er tilsynelatende lei av reklamer med fokus på de negative konsekvensene som vi, forbrukere, står overfor. De samme reklamene som rett og slett glemmer å fortelle oss om alle mulighetene vi også har foran oss. Vi ønsker å ta ansvar. Med begge nevene. Men først må altså selskapene innse at de må møte oss på veien, de må tørre å komme ordentlig på banen fordi vi, forbrukerne, krever det. For ville et selskap i dag tatt et bærekraftig valg som kunne gått på bekostning av deres inntjening?

Forespørselen er jo der, vi ønsker bare å møte et bedre tilbud enn de som allerede finnes. Vi ønsker å se noen av resultatene forskningen rundt bærekraft har kommet frem til i butikkhyllene, slik at behovene våre kan bli dekket av noe nytt og bedre enn det vi kan finne i den vanlige dagligvarebutikken i dag.

Og hva er det som må til? Jo, rett og slett tryggere produkter, et større produktsortiment og dette til en overkommelig pris. Flesteparten av de vi pratet med i forbindelse med forbrukerundersøkelsen er studenter, med et stort og inderlig ønske om å leve på en mye mer bærekraftig måte, men grunnet produktenes høye priser og lite tilgjengelighet i butikkene, er det rett og slett veldig vanskelig.

Hør mer om prosjektet og funn fra undersøkelsene på torsdag under foredraget “Generation disruption – Power couples of the future” i regi av Oslo Innovation Week.

Når Hanne Refsholt ikke er ute og tester den olympiske bob-banen på Lillehammer, er hun opptatt med å lede en av Norges største næringsmiddelkonserner. – Men TINE kan bli enda bedre på innovasjon, mener hun.

Navn og alder: Hanne Refsholt (55)
Stilling: Konsernsjef i TINE
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Sitteunderlag i tovet ull til turbruk
Dine tre favorittapper: Mitt TINE, Matsans og Ruter
Beskriv deg selv med tre ord: Åpen, inkluderende og uhøytidelig
Nevn én «funfact” få vet om deg: At jeg har testet den olympiske bob-banen på Lillehammer
Hvordan kobler du av om høsten? Gjennom turer på fjellet. Å gå er min form for meditasjon.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg er nysgjerrig og har lett for å engasjere meg. Det er egenskaper som er gode å ha for og få til det samspillet og lagfølelsen som kjennetegner samvirket.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer? 

– De erfaringene vi har gjort oss gjennom tidligere endringsprosesser; at vi vet hvor mye vi kan få til når vi jobber sammen mot felles mål. Det å lykkes skaper mye positivitet i organisasjonen – Det inspirerer!

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Jeg er en del av ulike nettverk og treffer kunnskapsrike folk både utenfor TINE og i egen organisasjon. Lytter du aktivt og er åpen for nye ideer og innspill, skaffer du deg innsikt. Og så gjelder det å omgi seg med flinke folk. De har vi heldigvis mange av i TINE.

Hvordan har Tines kommunikasjonsstrategi endret seg som følge av den digitale revolusjonen?

– Vi jobber mer aktivt med historiefortelling i egne digitale kanaler. Med den tilgangen på informasjon som folk har i dag, er det avgjørende at de historiene du forteller oppleves som relevante – enten det dreier seg om produktene våre – eller hvordan vi jobber med innovasjon, bærekraft og verdiskapning i en av Norges mest spennende verdikjeder, som går fra gård til bord.

Hvordan ser Tine ut i 2020?

– Vitale, spreke og fremdeles høyt verdsatt av norske forbrukere.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Tine?

– Strategisk står forankringen til 10. Men TINE har ennå et potensial for å bli bedre på innovasjon. Vi jobber kontinuerlig med å styrke oss på dette området.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Først og fremst må vi i TINE være ærlig med oss selv og erkjenne hvor vi kan bli bedre. Selv om mye går bra, kan vi ikke vandre rundt i en komfortsone. Så lenge vi fortsetter å være ydmyke, nysgjerrige og endringsvillige, vil vi klare å takle de utfordringene vi møter.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Den digitale revolusjonen har vi nevnt. Helse og ernæring er et annet område. Og så må man forstå hva forbrukerne vil ha, og bidra til å gjøre hverdagen enklere for dem.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg er alltid optimist på vegne av Norge. Vi kommer til å klare overgangen fra en fossil økonomi til en teknologisk – og biobasert økonomi. Her kommer TINE og norsk næringsmiddelindustri til å spille en viktig rolle, ettersom vi representerer en av de største landbaserte industriene i Norge og dermed kommer til å være sentrale i arbeidet med å utvikle mer bærekraftig og klimavennlig verdiskapning.

Hør også Refsholts foredrag “Innovasjon gjennom hele verdikjeden” under årets Female Business Innovation Conference – der InnoMag er en av partnerne. 

Siden januar i år har student-team fra hele Midt-Norge utviklet sine bedriftsideer og finpusset sine forretningsplaner. Under Innovator 2016 var det bedriftene Bluebird og Sevendof som stakk av med finaleplass til Venture Cup Nasjonal finale og 70 000kr hver.

Vinner av Hovedklassen, åpen for alle studenter, er bedriften Bluebird:

– Vi lager en universalkontroll som du plugger rett i ruteren, slik at alle digitale konsoller kan snakke sammen. Med andre ord, vi skaper smartere hjem for folket, uttalte Mattis Spieler, CEO i Bluebird.

Internet of Things (IoT) handler om at smarte gjenstander kommunisere med hverandre. Det er estimert at IoT-bransjen skal øke til 34 milliarder enheter i løpet av 2020. Business Insider forventer at det vil bli brukt 6 trilliarder amerikanske dollar de neste 5 årene på IoT. Det norske hjemmemarkedet er en stor del av dette.

Studentene i BlueBird ser en utfordring i at de fleste leverandørene av IoT-løsninger ønsker å låse kundene til sine egne datasystemer. Dette fører til vanskeligheter for kunder som skal kjøpe nye produkter til hjemmet. Produktene er knyttet til ulike system, som har hver sine protokoller, gateways og årlige lisensutgifter. Dette innebærer merarbeid som gjør at sluttproduktene blir dyrere og tar lengre tid før de kommer ut på markedet. BlueBird vil løse dette ved hjelp av en BlueTooth-basert mottaker som oversetter signalet fra det enkelte produkt, for så å sende det videre i systemet. Dette hjelper de ulike systemene å “snakke sammen”. Det sparer leverandøren for å utvikle egne system, og kunden slipper å låse seg til enkeltleverandører.

– Bluebirds løsninger reduserer merkostnader og vanskeligheter for sluttkunden når man skal velge og bruke nye smartprodukter i hjemmet, og gjør at innovasjoner raskere kommer på markedet, forteller Spieler.

Les også: – Flow Motion vinner av Venture Cup 2015

– Forretningsplanen til BlueBird bærer preg av mye arbeid og de har snakket med mange aktører. De har sett et behov i et krevende marked og har tilegnet seg mange viktige aktører i en stor bransje. De er derfor verdige vinnere av Venture Cup Hovedklasse, uttalte Eli Arnstad, konsernbanksjef SpareBank1 SMN.

Vinner av Entreprenørklassen, for studenter med studiespesialisering i entreprenørskap på masternivå, er Sevendof:

– Vi skal bli verdens største leverandør av industridroner til verdensmarkedet, men vi har en liten vei å gå før vi er der. Jeg vil uttrykke en applaus til forskningsrådet som har turt å satse på oss studenter i år og vi håper dere vil fortsette med dette, uttalte Jørgen Veiby fra Sevendof.

Sevendof AS utvikler en ny type drone som kan ta av og lande uten rullebane, har lang rekevidde, og kan stoppe opp og stå stille i luften. Dronen testes nå for bruk i sauesanking og søk etter bortkomne folk i fjellet.

– Vår visjon er å kunne bruke teknologi til å løse noen av jordens store utfordringer og påvirke livet til flere millioner mennesker. Eksempelvis ønsker vi forbedre hvordan måten medisiner og blod fraktes i u-land, hvordan kraftlinjer inspiseres slik at de ikke bryter sammen, hvordan bonden utnytter avlingene best mulig slik at det blir mat til flere eller hvordan gjeteren har oversikt over dyrene sine, forteller Veiby.

Selskapet har allerede fått støtte av SparkNTNU, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt flere mentorer og professorer. De er nå på jakt etter andre som ser muligheter i droneindustrien og kan gi selskapet fart videre.

Les også: – Pitchet seg til finalen i Venture Cup

Venture Cup er en av verdens største forretningsplankonkurranse for studenter, og et utviklingsprogram for studentbaserte forretningsideer. Gjennom vårsemesteret har studentene fått hjelp til systematisk utvikling av sin bedriftsidé og forretningsplan.

De to vinnerne skal representere Midt-Norge i den nasjonale finalen av Venture Cup, som arrangeres i Bergen 21. Oktober.

– Har vi riktig kompetanse blant beslutningstakere til å klare å ta de rette avgjørelsene?, spør Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, i ukens profilintervju. 

Navn og alder: Berit Svendsen (53 år)
Stilling: Administrerende direktør i Telenor Norge
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Bruker aller mest mobilen, men jeg liker også Apple Watch –  fantastisk å få korte meldinger direkte opp uten å ty til mobilen
Dine tre favorittapper: Twitter, Instagram og Vipps
Beskriv deg selv med tre ord: Energisk, nysgjerrig og blid
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg har en twitterfugl i bur hengende over pulten min på kontoret
Hvordan kobler du av om høsten? Jeg svømmer og går turer mens jeg hører på radioen. Dagsnytt Atten og Urix er favorittene.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør?

– Jeg har alltid vært en tech-entusiast og er nysgjerrig på ny teknologi. Jeg husker så godt den gangen jeg i 1995 oppdaget VG på nett. Da skjønte jeg hvilken kraft internett kom til å få. Før dette var det bare tekst på internett. Da det kom grafikk, bilder og lyd skjønte jeg at det kom til å bli stort. Tilsvarende ser jeg nå hvilken kraft store datamengder og kunstig intelligens kommer til å få for bedrifter og individer fremover.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Det er alle de ansatte i Telenor Norge. Sammen skal vi sørge for at Telenor har en like sterk posisjon i markedet de neste 100 årene som vi har hatt de siste 160 årene.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det er industrien, de ansatte og barna mine. Det gjelder å følge med på de store teknologiselskapene og se hva de satser på – hvilke oppkjøp de gjør. Når Microsoft ansetter 5000 mennesker som kun skal jobbe med kunstig intelligens, sier det noe om hvilken betydning dette får fremover. Det handler også om å leve i endringene, laste ned alle appene man kan, oppleve kundereisene og la seg inspirere.

– De ansatte i Telenor vet mye om hvilken retning vi bør gå, så det gjelder å la de fortelle og lytte til det de sier. Jeg er også opptatt av at vi må lære av barna våre. Når jeg ser hvordan barna mine håndterer mobilen, føler jeg meg nesten som en dinosaur allerede, selv om jeg egentlig henger ganske bra med jeg også.

 Hvordan ser Telenor ut i 2020?

– Telenor er i en av verdens mest dynamiske bransjer og det er utrolig mye som skjer. Men endring er ikke noe nytt for oss, vi har vært i endring siden telegrafen kom for 160 år siden. Heldigvis er det ingen som etterspør den lenger. For 100 år siden kom fasttelefonen, og det er fortsatt noen kunder som er veldig glad i den. Men stort sett er det mobil, internett og data som gjelder nå. Kundene våre kan ikke få nok og dobler bruken hvert år. Dessverre øker ikke inntektene i samme takt. Det betyr at vi må utvikle oss i takt med endringene som skjer. Vi har klare ambisjoner for tiden fremover.

– I 2020 vil Telenor utnytte kundeinnsikt på en helt annen måte enn i dag. Vi vil ha digitalisert måten kundene møter oss og vi skal oppleves som en enkel og preferert partner. Telenor skal være kundenes digitale favorittpartner.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Telenor? 

– Jeg synes det er ganske bra nå, innovasjon er sterkt forankret i Telenor. Selvsagt har vi mer å gå på – så kanskje vi ligger på en 7’er. Vi må finne måter vi kan lære og feile fort og skalere deretter. ”Fail fast, scale faster” er et motto vi bruker mye. Det er mye spennende på gang – for eksempel vårt eget innovasjonsprogram “Ignite Incubator” der ansatte får mulighet til å utvikle ideer til prototyper, og potensielt nå millioner av brukere med produktet. I tillegg har vi gått inn i et samarbeid med NTNU og SINTEF om en innovasjonslab som skal forske på stordata og kunstig intelligens. Jeg gleder meg til å følge med på hva som kommer ut av dette samarbeidet.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

– Det er de store amerikanske tech-selskapene som er de største konkurrentene akkurat nå. De spiser seg stadig inn i flere bransjer og har en enorm påvirkningskraft. Når Apple har mer penger på bok enn det norske statsbudsjettet, sier det litt om mulighetene. Men det kan fort bli noen helt andre som blir våre konkurrenter. Teknologien i dag gjør at små selskaper fort kan bli store. De som utnytter informasjonsteknologi og løser kundeproblemer på best måte vil vinne.

I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

– Det er tingenes internett, stordata og kunstig intelligens som gjelder nå. Det er kombinasjonen av de tre som skaper magi. I dag er det fem milliarder ting som er koblet til internett – innen 2020 vil dette tallet fem-dobles. Tingenes internett gir oss enorme datamengder, men det er først når vi klarer å bruke dataene til å forstå og forutse kundebehov at det skapes verdi. Mulighetene er enorme og livene våre kommer til å påvirkes på mange plan. Bedrifter kan produsere mer optimalt, de ansatte kan jobbe mer effektivt og hver og en av oss kan få en enklere hverdag ved hjelp av disse teknologiene.

Hvilken rolle tror du gründere vil spille i prosessen med å digitalisere Norge fremover, spesielt med tanke på offentlig sektor?

– Dette er vanskelig fordi offentlige innkjøpsprosesser, slik de er i dag, foretrekker større aktører. Det er så mye som rører seg i gründer-Norge nå, så innkjøpsprosessene bør legges opp slik at gründere og mindre selskaper med gode ideer også slipper til. Vi i Telenor samarbeider mye med mindre selskaper og ser at begge parter får mye ut av samarbeidene.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

– Jeg synes vi har et godt utgangspunkt, men omstillingstakten er ikke rask nok for å vinne det digitale kappløpet. Det må skje noe hvis vi skal evne å bevare det velferdssamfunnet vi har i Norge i dag. Tre faktorer jeg er opptatt av er regulering, utdanning og ledelse. For at vi skal kunne utnytte nye muligheter, må det være gode rammer og reguleringen må henge med – her må politikerne sterkere på banen. Så er spørsmålet om vi utdanner folk til morgendagens næringsliv. Det er viktig at vi utdanner folk til nye muligheter, ikke til arbeidsledighet. IT-kunnskap blir bare viktigere i tiden som kommer, ikke bare trenger vi flere dataanalytikere, men også lærere og sykepleiere må ha IKT inn i utdannelsen. Koding er et internasjonalt språk som bør inn i grunnskolen. 15 europeiske land har dette allerede, så her henger Norge etter.

– Til slutt handler det om beslutningstakerne i Norge skjønner alvoret og viktigheten i det som skjer nå. Aftenposten gjorde en undersøkelse der det kom frem at de fleste norske ledere ser at endringene kommer, men kun 2% mener det vil påvirke deres bedrift negativt. Det tyder på at norske ledere trenger en realitetssjekk. Det samme gjelder på det politiske plan og ikke minst rundt styrebordene. Man kan spørre seg om vi har riktig kompetanse blant beslutningstakere til å klare å ta de rette avgjørelsene.

Hør også Svensens foredrag “Et smartere samfunn – Er vi forberedt?” under årets Female Business Innovation Conference, hvor InnoMag er en av partnerne.