Telenor og Q-Free blir først i Norge til å ta i bruk den nye kommunikasjonsteknologien «Narrow-band Internet of Things». Selskapene lanserer pilot på smart parkering i Trondheim. Dette er første skritt på veien mot et fullskala kommersielt nett for tingenes internett i Norge.

Narrowband Internet of Things (NB-IoT) er en ny kommunikasjonsteknologi som benytter det eksisterende 4G-nettet. Teknologien åpner muligheten for at millioner av hverdagslige ting som søppelkasser, strømmålere og brannalarmer kan knyttes til internett.

Først ut er et sett med smarte parkeringsplasser som tilhører Statens Vegvesen på pendlerparkeringen ved Ranheim fabrikker på innfartsveien mot Trondheim by. Teknologien vil også testes ved Q-Free sitt hovedkontor i Trondheim og ved Telenors hovedkontor på Fornebu.

– Det blir utrolig spennende å se hvordan trafikken kan styres ved hjelp av god informasjon om hvor det er ledige parkeringsplasser.  Vi har høye forventninger til denne piloten, som vil bringe oss et stort steg nærmere vår visjon om smarte byer og tingenes internett, sier Ove Fredheim, direktør for bedriftsmarkedet i Telenor Norge i en pressemelding.

Full utrullingen fra mars 2017

Piloten starter opp i januar 2017 og vil teste ut hvordan smarte sensorer kan fortelle deg hvor det er ledig parkering og etter hvert gjøre det mulig å reservere parkeringsplass via mobilen, få sanntidsinformasjon om når en plass blir ledig og eventuelt bli guidet til andre parkeringer dersom det er fullt.

– Gjennom denne piloten kan vi få bevist at kostnadene som trengs for å lykkes med smarte parkeringer blir betydelig redusert og vi vil være et stort skritt på veien mot å realisere innovative, trygge og miljøvennlige løsninger for transportsektoren, sier forskningsdirektør i Q-Free Anders Hagen.

– Parkeringsløsninger er starten, og planen er å senke sensorene i bakken over nyttår og bruke perioden frem til mars til å høste erfaringer. Deretter vil vi gå i gang med å planlegge utrullingen av et landsdekkende nett, sier Fredheim.

Behovet for ulike infrastrukturløsninger tilpasset ulike teknologier er en av hovedutfordringene smart-by-konsepter sliter med i dag, kan Hagen fortelle.

– Dette fører til svært høye investerings- og driftskostnader, samt muligheter for frekvenskonflikter. Denne nye standarden gjør at vi endelig kan ta i bruk eksisterende infrastruktur og komme i gang for fullt, sier Hagen.

En gang i semesteret stenger seks gründere seg inne i en uke på et hotell i Trondheim. Med seg har de et team av studenter, mentorer og støttespillere. Her skal de snu og vende på hver lille bit av sitt forretningskonsept. Noen ganger faller hele konseptet sammen. Andre ganger ender de opp med helt ny innsikt og løsninger som løfter bedriften flere nivå.

Take-Off har eksistert siden 1982 og er, med studentens hjelp, et nyskapingsprogram for kunnskapsbaserte forretningsideer.

Imorgen møtes Take-Off vinneren fra høsten 2015, TS Solutions, og CageEye fra våren 2016, på arrangementet Innovator i Trondheim. En av dem blir kåret til årets Take-Off, og får med seg en premie på hundre tusen kroner.

Disse kjemper om pengepremien:

TS Solutions

Et problem i fiskeoppdrettet er at generatorer på oppdrettsflåter forbrenner mer drivstoff enn hva flåten krever, noe som koster bransjen mye og er lite miljøvennlig. Gründer Tomas Strand har utviklet en teknologi som effektiviserer drivstofforbruket på oppdrettsflåtene, og som kan bespare 400 MNOK for oppdrettsbransjen bare i Norge.

– Norge har, som mange andre land, en utfordring i å nå sine klimamål, og vi håper at vårt produkt vil være et viktig bidrag i riktig retning, skriver de i pressemeldingen.

Tilbakemeldinger og interesse fra oppdrettsnæringen peker mot et stort potensial for hybridflåter både i nybygg og for ettermontering i allerede eksisterende flåter. Med en bred erfaring fra energiøkonomisering og havbruk ligger mulighetene åpne for at TS Solutions og Enoco vil være en viktig bidragsyter til mindre utslipp av miljøfiendtlige gasser i tiden som kommer.

CageEye

En stor utfordring i oppdrettsbransjen er å se hva som skjer under overflaten i oppdrettsmerdene. To tidligere masterstudenter og en forsker har gått sammen for å introdusere en ny teknologi, basert på hydroakustikk, som vil gi oppdrettere bedre kontroll over hva som skjer under overflaten.

– Fôrkostnader er den største utgiftsposten ved oppdrett av laks og ørret. Gjennomsnittlig er det anslått at rundt 7 % av fôret går til spille, tilsvarende rundt 200 til 800 tusen kroner per merd per år, avhengig av merdstørrelse. Dette er et betydelig økonomisk tap, og har negative konsekvenser for miljøet rundt oppdrettsmerdene, forklarer Bendik S. Søvegjarto, produktsjef for CageEye i Lindem Data Acquisition AS.

– Vi ønsker å redusere driftskostnadene og gi mulighet til å forbedre omdømme til selskaper som driver med åpen sjøbasert oppdrett av laks og ørret. Bedre overvåkning gir beslutningsgrunnlag for økt fiskevelferd og reduserte driftskostnader, og minsker belastningen på miljøet rundt oppdrettsmerdene, sier Søvegjarto.

Les mer om CageEye her.

Pressemelding Innovator 2016. 

I løpet av svært få år har teknologien sneket seg inn i hver eneste krok av planeten, og det er derfor ikke merkelig at mobiltelefonen har blitt en så viktig del av hverdagen vår. Men vet du navnet på den aller første smarttelefonen, eller i hvilket land mobiltelefonkasting har blitt en sport?

Tror du at du har råd til å kjøpe den dyreste smarttelefonen i verden, og visste du at det er fem ganger flere mobiltelefoner på planeten enn PC-er, og at forskjellen bare øker?

Svarene på disse og mange andre spørsmål finnes i mytrendyphones infografikk “Morsomme fakta om mobiltelefoner” nedenfor!

Leder for Affecto Skandinavia, Håvard Ellefsen, har gått fra å være pessimist til optimist når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i. – Tidligere har det vært mer snakk om behov for innovasjon og omstilling. Nå begynner vi for alvor å se konkrete erfaringer, sier han. 

Navn og alder: Håvard Ellefsen (45)
Stilling: Leder for Affecto Skandinavia og ansvarlig for partnere
Favorittduppeditt (annet enn mobilen): Da må det bli min M3D 3D printer. Fikk den etter å ha støttet dette forsøket på å lage en rimelig 3D printer til konsumentmarkedet på Kickstarter. Den har gitt meg både timer med frustrasjon og glede ved å utforske 3D printing.
Dine tre favorittapper: Alt som bidrar til kommunikasjon: mail, LinkedIn, Yammer…
Beskriv deg selv med tre ord: Tillitskapende forretningsorientert teknologioptimist
Nevn én «funfact” få vet om deg: Jeg var en sjenert og nerdete student, og utviklet et e-post system til bruk i klassen for å komme i kontakt med hun jeg var interessert i. Utbredelsen av e-post og sosiale medier har kommet en lang vei siden den gang!
Hvordan kobler du av om høsten? Serier. Jeg blir alt for lett revet med av serier. Akkurat ferdig med sesong to av “Narcos” og venter på slutten av den danske “Bedrag”. Ellers skulle jeg gjerne syklet, klatret og vært mer ute og gått tur.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i jobben du gjør? 

Jeg er utrolig fascinert av ny teknologi og mulighetene den skaper. I forhold til jobben betyr jo dette at jeg holder meg oppdatert på hva eksisterende og potensielt nye partnere kommer opp med av innovasjoner. Samtidig er det viktig å time ny teknologi riktig i forhold til når markedet er klare for å ta det i bruk. Det er ofte et langt opphold i tid her, og vi i Norge er faktisk ikke så langt fremme som vi liker å tenke at vi er.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

Jeg liker å prøve ut ting for å se hva som skjer. Akkurat nå er vi inne i et utrolig stort eksperiment hvor vi prøver ut utrolig mange nye ting på en gang. Det å være midt oppe i dette er enormt spennende. Mens vi på slutten av 90-tallet også så store endringer drevet av IT-teknologi, så var likevel endringene av en langt mindre inngripende art og mye mer begrenset til mindre forbedringer internt i organisasjonene. Det som skjer nå er på en helt annen skala og griper inn alle steder.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

Det går ikke ann å forstå fremtiden særlig langt frem i tid. Vi kan i beste fall følge med og være med å skape fremtiden innenfor de nisjene vi er aktive i, og naturligvis ha øyne og øre åpne kontinuerlig for det som skjer. Eksperter som skal spå om fremtiden skal man ikke bruke for mye tid på (annet enn at noen av de kan være inspirerende). Det er gjentatte ganger bevist at eksperter tar minst like mye feil som alle andre i sine spådommer.

Hvordan ser Affecto ut i 2020?

Det er et godt spørsmål som alle våre 1000 ansatte og flere hundre kunder og partnere må være med å gi svaret på. Det som er sikkert er at mye vil se annerledes ut. Vi jobber med endringer fra dag til dag. I starten er disse kanskje små, men summen vil bli betydelige etterhvert. Involvering av våre ansatte, kunder og partnere er sentralt i denne prosessen.

Hvilke bransjer/aktører ser du som de største utfordrerne?

Mye av det vi leverer i dag vil i fremtiden være innebygget i produkter og tjenester vi omgir oss med. I noen tilfeller vil kunden selv være en stor konkurrent, mens i andre vil de nok være tettere integrert med oss, og velge å bruke oss på det vi er gode på og selv fokusere på sin kjernevirksomhet.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i Affecto?

Jeg vil gi oss en 10 for strategisk forankring, om man tenker tradisjonelt på forankring i styre og toppledelse. Vi tror likevel ikke det er der slagene vinnes. Utfordringen blir å få innovasjon til og gjennomsyre det vi gjør i det daglige ut mot kundene, slik at vi blir pådrivere og bidragsytere i deres innovasjonsprosesser. Her har vi fremdeles mye igjen å gjøre.

 I disse tider er det mye spennende som skjer på innovasjonsfronten, hvilke tre trender/game-changere tror du vil ha størst påvirkning på oss/verden i årene fremover?

• Smarte maskiner som støtter mennesker i beslutninger, ved å gjøre det mulig å ta inn og analysere all tilgjengelig informasjon og unngå menneskelige bias i beslutningsprosesser. Det IBM gjør med Watson innen diagnostisering tror jeg kan bli det første virkelige eksempelet på dette som vil ha vidtrekkende konsekvenser.

• Av dette følger også automatisering av beslutninger og styring av små og store ting i vår hverdag: fra selvkjørende biler og skip, til andre smarte dingser, og også automatisering av beslutninger i jobbsammenheng.

• Det grønne skiftet i energiproduksjon og forbruk. Skiftet bort fra en sentralisert energiproduksjon basert på fossile energikilder er i gang. Synet av solceller vil bli vanlig også på norske tak og fasader, men på dette området er det fremdeles et stort rom for innovasjon knyttet til både teknologi og forretningsmodeller.

Hvor optimistisk er du når det kommer til Norge og omstillingen vi befinner oss i? Hva konkret må til for at Norge skal lykkes?

Jeg har vært litt pessimistisk tidligere når jeg har sammenlignet det vi har sett i Norge med det vi opplever i de andre nordiske landene hvor Affecto opererer. Det er ikke tvil om at det har gått tregere i Norge de siste årene, men i et land hvor oljeindustrien har bidratt ekstremt godt og folk flest ”tjener” mer på verdistigning i egen bolig enn på å jobbe så blir det kanskje sånn. Likevel har det definitivt skjedd en oppvåkning. Affecto var med på Innovasjonsdagen i år, og i motsetning til tidligere år handlet fortellingene i år om prosjekter som allerede var gjennomført eller godt i gang. Tidligere har det vært mer snakk om behov for innovasjon og omstilling. Nå er det konkrete erfaringer. Mange har kommet langt, og ekstra gledelig er det å se at det er mange av de store virksomhetene som nå beveger seg i riktig retning. Selv om vi trenger start-ups og gründere, så har innovasjon i de større selskapene muligheten til å gi raskere utslag i vekst og nye arbeidsplasser.