Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Teknologi som kjøper strøm for deg når den er billigst

Snart kommer du og jeg til å produsere strøm selv. Resten av strømmen du trenger til huset ditt kjøper software i skyen automatisk for deg; akkurat de timene eller minuttene i døgnet når strømmen er aller billigst. Dette er fremtiden.

Energimarkedet er i enorm endring. Ikke bare i oljebransjen, men også i elektrisitetsbransjen. I alle markeder finnes det en hylle for å lagre varer som ikke blir solgt. Slike lagringsplasser har ikke eksistert i kraftmarkedet.

Norge produserer mye ren energi. Vannmagasinene i de norske fjellene fungerer som enorme kraftlager. Åpner man slusene kan Norge produsere kraft på kort tid når markedet trenger det. Slik er ikke kraftmarkedene på verdensbasis.

Den største andelen elektrisk kraft global blir produsert i varmekraftverk med kull eller atomkraft. Treghet i de termiske prosessene gjør til at disse kraftverkene må produsere mer damp enn det som er behovet til en hver tid i strømmarkedet. Overskuddsenergien slippes rett ut i luften. Økende innslag av uforutsigbar produksjon fra sol og vind fører til mer fyring for kråkene i kull- og atomkraft- verkene for å opprettholde strømkvaliteten.

Men strøm fra fornybar energi er det vi alle vil ha. For at sol som skinner på dagen skal varme og lyse opp husene våre på kvelden må vi kunne lagre strømmen som blir produsert til vi har mest bruk for den.

Nye aktører og ny teknologi setter bransjen på hodet. I april kom Tesla med sin PowerWall. For 3.000 dollar får du et batteri som kan lagre syv kWh. En gjennomsnitts husstand i Norge bruker 2,5 kW i snitt per time. Med seks til syv PowerWall kan du dekke husstandens kraftbehov når du ikke har tilgang til solkraft, for eksempel.

I 1987 måtte man betale 60.000 kroner for en 60 megabyte harddisk. I dag får du åtte gigabite minnepinner for 150 kroner. Den samme revolusjonen venter mange vi vil se i kraftmarkedet, og det er dette vi jobber med og brenner for.

Vår programvarer lager engergiprognoser for hvert enkelt hus ut fra kunnskap om huset, kunden, strømkontraktene og lokalt værvarsel. Således kan kunden få en personlig anbefaling om hvordan han bør innrette seg de neste timene og døgnene for å holde en så lav strømregning som mulig uten å miste komforen. Kunden kan også la programvaren styre last automatisk. Vi er ledende i Norden, og en av de største utfordrerne i Europa. Skal vi følge med i timen, eller lede timen, må vi – som andre norske bedrifter – fortsette å tenkte nytt.

Vi vil se flere hus med en kombinasjon av solceller på tak og batterier til strømlagring. Det åpner for at hvert enkelt hus kan både kjøpe og selge strøm fra/til nettet. Her er det et spennende marked. Som produsent av egen strøm er det en klar fordel å fylle opp batteriene når strømmen er billigst. For å gjøre dette trenger man tilgang til avansert programvare som automatisk styrer lading, egenproduksjon og kjøp/salg fra/til offentlig nett. Programvare som logger alle måleverdier både inn og ut og sørger for riktig fakturering begge veier for den nye energikunden som vi kaller prosumer. Og som samtidig sørger for at alle statistikker og rapporter til offentlige myndigheter og regnsskapssystem blir gjengitt korrekt og til rett tid.

I dag analyserer vi værmeldinger og forbruk fra våre kunder. Det vil si data fra 15 millioner husstander som har smartmålere. Vi får inn store mengder data og jobber med å behandle disse opplysningene slik at de gir svar til dere der ute. Kraftselskapene kjøper analysene fra oss, i tillegg til at vi spår etterspørselen time for time de neste 48 timene. I dag er strøm nemlig priset hver time, men dette vil snart endre seg.

Gjør suksess med sosiale medier

Foto: Martin Litwicki.

Hvordan vil sosiale medier endre måten bedrifter kommuniserer på i fremtiden? – og er det egentlig så viktig for å forbedre en virksomhet? 

Stian Reinhartsen jobber fulltid med sosiale medier. Han er tourmanager for den norske DJ-suksessen Matoma og Chief Brand Officer i Reinhartsen Consulting som hjelper bedrifter til å profilere seg selv på ulike medieplattformer. Svaret hans er et klart Ja.

– Vi har gått fra pressemeldinger til statusoppdateringer, og hvor kundene bruker tiden sin har endret seg stort. Det har aldri vært viktigere, eller en bedre mulighet til å kunne kommunisere smart med sine kunder, sier Reinhartsen.

– Sosiale medier er en fantastisk plattform når det kommer til salg, branding, krisehåndtering og community-bygging. Når kundene bruker tid på sosiale medier, er det essensielt at bedrifter er tilstede der.

Reinhartsen jobber med ulike bransjer, blant annet den internasjonale artisten Matoma, fotballklubben Viking og reiselivsmotoren Nustay fra Danmark. I mai 2015 ble Viking kåret til den beste norske fotballklubben på sosiale medier av finansavisen Kapital.

– Inspirasjonen for å starte Reinhartsen Consulting var en genuin interesse for sosiale medier og de mulighetene som bedrifter har der. Vi ønsket å vise at sosiale medier både kan erstatte og være et bedre alternativ til tradisjonelle markedskanaler. Ett år før vi offisielt startet hadde vi en kunde hvor vi flyttet markedsbudsjettet fra print til sosiale medier og økte kundens omsetning med 30 millioner (24%) på 12 måneder. Da følte vi det var på tide å satse.

– Vår strategi er bygd på digitale og sosiale muligheter som er gjort tilgjengelig av innovasjon og ny teknologi,

– Og vi jobber kontinuerlig med å digitalisere alle avdelinger av bedriften vår.

Har du tips til hvordan etablerte bedrifter kan endre sin kommunikasjonsstrategi i takt med den digitale revolusjonen? (eks. Snapchat, Instagram, FB)

– Sørg for å få inn ekstern kompetanse med friske og teknisk innfødte øyne. De fleste som rådfører bedrifter i forhold til kommunikasjon spiller «safe» og anbefaler de store og etablerte kanalene. Kommunikasjons-strategien bør gjøres tilgjengelig i nye medier hvor uttrykket har større muligheter for å tilpasses de spesifikke målgruppene. Alle kanalene passer ikke for alle, men det finnes uante muligheter for de som er først ute i kanaler hvor det er masse oppmerksomhet, men få aktører.

Stain holdt foredrag under Social Media Days 2016, Oslo. Fotograf: Alf Simensen
Stian under Social Media Days 2016 i Oslo, februar. Fotograf: Alf Simensen

 

“Snapchat er morsomt, men må tas på ramme alvor,” uttalte Reinhartsen under Social Media Days i Oslo. Du kan lese mer om hvordan du kan bruke SnapChat i jobb her. 

MIT-guru is coming to Norway

source: YouTube

Serial Entrepreneur Kenneth Morse is coming to Norway tomorrow. Morse is one of the global leaders of innovation and has been a long time spokesman for the entrepreneurs about the new global importance of global innovation and increased collaboration.

He has co-founded six high-tech companies, together with MIT friends and classmates. Five of these ventures had successful IPOs or mergers; one was a disaster. Since 1996, Ken has been giving back to the next generation of entrepreneurs, helping them build great companies and become successful globally. A particular focus is assisting men and women entrepreneurs in Quebec, Europe, Turkey, the Middle East, Pakistan and New Zealand.

As the former head of MIT Entrepreneurship Center and Visiting Professor at ESADE Business School in Barcelona, InnoMag sees him as a leading voice for the growing importance of entrepreneurship and innovation as ingredients for increased competitiveness.

In 1980, he relocated to Silicon Valley as a founding member of 3Com Corporation. At the moment he is in the early stages of writing a book on global entrepreneurs who built great companies far from Silicon Valley and Route 128, whose working title is Making it Happen Globally. But first, he will be speaking at the Technoport conference in Trondheim.

InnoMag will return with an interview with Ken soon, and we’re looking forward to share his thoughts with our readers.

Ditt sosiale nettverk = din viktigste kapital

Glem Maslows behovspyramide som fokuserer på selvrealisering og ikke på at vi er helt avhengig av hverandre for overlevelse. Facebook-generasjonen er grunnlagt på selfies – ME. Skal vi utvikle et bærekraftig samfunn med verdi for alle, må vi orientere oss inn i en WE- kultur, i felles skapende grupper. 

Abraham Maslows behovspyramide ble utviklet i 1948 og er en av de mest populære modellene for selvrealisering innen ledelse. Men Maslows ryddige og hierarkiske modell mangler én ting, nemlig en sosial tilkobling.

Fremtidens nettverksledere deler en visjon om at folk må gjøre mer sammen og dermed bidra til en bedre verden for alle.

Sosiale nettverk, digitale plattformer og lidenskapelige mennesker som lever tett med sine drømmer og som arbeider sammen, bidrar til at det skjer. Fordi vi er alle unike, bringer vi ulike gaver, talenter, og tilnærminger til vår felles intensjon i en co–creation kultur.
Ditt sosiale nettverk er din viktigste kapital. Verden er ikke bare i endring, den er også blitt et mye mindre sted å være.
Gjennom digitale plattformer er vi koblet til folk i minst 12 andre land i tillegg til vårt eget. Det betyr at våre muligheter til å påvirke er mer kraftfull og grenseløs enn noen gang.

Hvis vi ser på det siste tiåret med sosiale plattformer, er det likevel ikke noe fundamentalt nytt. Folk har ikke endret seg. Facebook likner ikke mye på folk som satt rundt bålet, men den sosiale funksjonen er den samme. Vi trenger alle å høre til et fellesskap.

Nettverk og co–creation

Torsdag 10. mars, er det tid for årets tredje SuperTorsdag, en fysisk møteplass for alle som er opptatt av inspirasjon, innovasjon og innsikt. Månedens tema er ”The Future of Networks”, hvor nettverksledere tar mikrofonen.

4 bilder

På talerstolen denne måneden har vi invitert Anders H. Lier, Cathrine Skar, Anne Aaby og Bert – Ola Bergstrand. De vil snakke om nettverk som katalysator for endring:

  • Anders H. Lier – styreleder i Innovation Forum Norway

– Vi har et ansvar om å ikke bare lære, men å dele kunnskapen og gi noe tilbake.

  • Cathrine Skar – partner Nordisk inkubator for samfunnsinnovasjon SoCentral

– Hvordan vi gjennom samarbeid på tvers av fag, bransje og sektor kan skape løsninger som gir betydelig positiv samfunnseffekt og er økonomisk bærekraftige.

  • Anne Aaby – daglig leder i Prospera Network

– Being successful for someone else. Prospera hjelper sosiale entreprenører og ideelle organisasjoner til å lykkes med å hjelpe andre mennesker.

  • Bert–Ola Bergstrand – brobygger LivingBridgetPlanet

– Alle mennesker vi samarbeider med i Living Bridges Planet nettverk er som en levende pool av innsikt og kunnskap, som vi sjenerøst deler med hverandre .

Du kan lese mer om arrangementet og melde deg på her.

 

– Don’t focus on the bullshit, focus on the reality

@Anroid. Killian Bell

How to succeed: Start with selling 10 Startup Lessons from Guy Kawasaki

“Don’t focus on the bullshit, focus on the reality.” As the keynote speaker at this year’s Startup Grind, Guy Kawasaki, kicked it off with a bang, with the top ten mistakes of entrepreneurs.

12495257_10154017291358413_8421737638934889477_n

Mistake 1: Too Big Numbers. Trying to magic all of your numbers and talking about getting “only 1%” of some enormous, billion dollar market. Instead, calculate from the bottom up. Prototype your product, get customers, and start growing it. Investors want to see the success you have now, not listen to a bunch of calculated stats about where you might be someday.

Mistake 2: Scaling too fast. “I have never seen a company die because it couldn’t scale to meet customer demand” . Don’t think you need to begin by supporting the mobs of people you haven’t acquired yet but might (see Problem #1). Instead, “eat what you kill.” Focus on SELLING what you have, and then scale when you really need to do so due to customer demand.

Mistake 3, 4, 5, and 8: Not focusing on selling to paying customers. Focusing on the wrong things: your partnerships, your pitch, your patents, and your slide deck. In short, focusing on the bullshit. Investors care about your revenue and customer adoption of the product. So put your effort into the prototype, get sales, and present what you actually have DONE ie revenue and customer adoption.

Mistake 6 Lack of Adaptation –instead of proceeding serially, proceed in parallel.. In the real world, it doesn’t go: raise money, then hire team, then build product, then make money, and now go public. In reality you must do those things all at once. So get used to it. Learn to work successfully in parallel.

Mistake 7Think you’re going to retain control.. As soon as you take outside money, as soon as you have outside investors and you’re going to lose control. But, Guy claims, “control is overrated.” If you have a large percentage of a company that fails, who cares? “It is much better to own 0.05% of Google than 51% of a piece of crap.” So instead of clutching the purse strings, “make a bigger pie.” Grow your business and you’ll be able to share success with your investors.

Mistake 9: Hire people like you. Instead hire your complements. You’re white and male? Hire a woman of color. You’re young? Hire someone older. Hire the skill you don’t have, like experience or a diverse perspective.

Mistake 10: Expecting investors to be friends. “They want to give you a dollar and get fifty back. You are a tool, you are a means to an end.” Yeah, the investors told you they believe in you, they love you, they “invest in people” – but in the end, they care about the success of your company, and about how much money you can make them.

 

So what is the secret of success in Silicon Valley? Focus on gaining paying customers for your product and building your team.

 

Om heiarop og Norges nasjonale paradoks

Vi i InnoMag har de siste årene synliggjort hvordan innovasjon påvirker vår hverdag, og vi ser ukentlig tegn på at stadig flere ledere og endringsagenter innser at ny teknologi og endrede rammevilkår skaper helt nye muligheter. Derfor får vi også stadig flere medlemmer, og det mangler ikke på heiarop, – av og til også fra beslutningstakere i sentrale posisjoner.

Selv om disse heiaropene er aldri så velkomne så representerer de også et nasjonalt paradoks; Vi mangler ikke verken politikerne og store aktører som bruker fine ord om nyskapning, omstilling og ny grønn vekst, mens de aktivt bygger opp forsvarsverk rundt egne standpunkt og sloss for egne særinteresser. I forrige uke var det Hydro som feiret at de klarte å hente ut 2,2 milliarder av statskassa for å bygge på sitt aluminimumsverk, og denne uken er det Schibsted’s dyktige styreleder Ole Jacob Sunde som oppfordrer til en nasjonal dugnad for å sloss mot Facebook og Google’s voksende hegemoni.

Det interessante er at Schibsted ikke kan beskyldes for ikke å ha prøvd å stoppe amerikanerne. Allerede for 10 år siden lanserte de Sesam, en norsk søketjeneste som i en periode var en av Norges 12 mest besøkte nettsider. Ifølge Schibsteds administrerende direktør på den tiden tapte konsernet rundt 500 millioner før de la ned søketjenesten Sesam.

Vil de lykkes bedre nå?

Vi i InnoMag heier på norske endringsagenter, enten de sitter høyt i sine tårn eller i grundergarasjer landet rundt, og timingen er kanskje bedre nå…

Det nye er at i 2016 er forståelsen blant politikere og næringslivsledere økende om at spillereglene i næringslivet er i ferd med å forandre seg, og norske styrerom har innsett at selv om ytre endringer innebærer muligheter for både tap og gevinst, er det ingen vinnerstrategi å stå stille.

Vi har sett det før.  Både da dampskipet utkonkurrerte seilskutene og da digitaliseringen inntok avismarkedet, har evnen til å se endring og handle i tide vært oppskriften for de som vinner, og suksessen måles som så ofte før i økt kompetanse, økt produktivitet, og økte markedsandeler.

Vi vil utover våren fortsette å sete søkelyset på spennende norske innovative trekk og det gleder oss at en aktør som Schibsted maner til dugnad, selv om man alltid skal være forsiktig med å leke katt og mus, i hvert fall når realiteten er at man er en mus og den som inviterer til lek er gatas største katt.

Uansett utfall, vi digger initiativet og oppfordrer flere norske næringslivslokomotiv til å bli med på innovative satsinger som legger vekt på de fortrinn vi har i kongeriket Norge – og vi lover å synliggjøre både fiaskoene og suksessene. Fiaskoer fordi det er mye å lære av dem og suksesser fordi de fortjener og feires. Så følg med og tips oss gjerne om det akkurat du opplever som innovativt, nyskapende og grensesprengende.

Ny app kan redde over 100.000 nyfødte liv hvert år

Hvert år dør over 100.000 barn av gulsott, hovedsakelig på grunn av mangel på tilgang til diagnostiske apparater i de fattigste delene av verden. En ny norskutviklet app har derimot potensiale til å snu denne statistikken.

Behandlingen av gulsott er både enkel og smertefri. Allikevel dør årlig så mange som 114 000 nyfødte av den gule giften, hovedsakelig av mangel på utstyr til diagnostisering.  Å kunne utvikle et relativt billig verktøy som avgjør hvem som skal testes og behandles kan derfor være alfa og omega.

Bak Picterus, en app for nettopp diagnostisering av gulsott, står Lise Lyngsnes Randeberg, professor i fotonikk og biometrisk optikk, barnelege Anders Aune og sivilingeniør Gunnar Vartdal.

– Appen fungerer ved at man legger et fargekalibreringskort på brystet til barnet. Deretter tar appen automatisk bilde av barnet før fargedataene i bildet analyseres, og resultatet presenteres for brukeren av appen, forklarer Vartdal.

Ideen til appen kom da Aune var på sykehusbesøk i Tanzania og oppdaget at de ikke hadde kontroll over gulsott, verken når det kom til diagnostisering eller behandling. Hovedgrunnen var at de diagnostiske apparatene som er på markedet i dag koster ca. 8000 dollar per stykk, noe som gjør at de er for dyre for sykehusene å kjøpe inn. Aune tok derfor kontakt med professor Lise Randeberg som har forsket på diagnostikk av gulsott tidligere. Sammen lyste de ut en masteroppgave på NTNU, som Vartdal jobbet med våren 2014. Siden det har de jobbet sammen med å videreutvikle og skaffe finansiering til å få appen ut i verden.

– Appen har potensialet til å redde over 100.000 nyfødte liv hvert år, og hindre 63.000 permanente hjerneskader, hovedsakelig i de fattigste delene av verden, hevder Vartdal.

I Norge utvikler rundt halvparten av barna som blir født gulsott, noe som tilsvarer ca. 30-35 000 per år. Av disse vil ca. 10 prosent trenger behandling. I Norge og andre vestlige land har alle foreldre som drar hjem innen 72 timer fra sykehuset etter fødselen, selv ansvaret for å overvåke gulsott hos barnet sitt.

– I tillegg til å gi de fattigere delene av verden tilgang til en mer prisvennlig måte å diagnostisere gulsott på, ønsker vi selvfølgelig å gjøre nyfødt-perioden litt tryggere for foreldre i i-land også, ved at de kan benytte vår app til å trygt overvåke gulsotten hos sine barn.

Hvor langt har dere kommet i utviklingen av appen?

– Vi har utført en første pilotstudie med lovende resultater, og vi ferdigstiller nå teknologien før vi skal begynne neste pilotstudie, samt kliniske studier. Målet med dette er å få appen medisinsk sertifisert, sier han.

Et møtested for nye ideer og nytt næringsliv

Foto: Adressa.no

Gjennom å organisere innovasjons-arrangementer for gründere, investorerer, bedriftsledere, studenter, forskere – og ikke minst drømmene, ønsker Technoport å bidra til et møtested for nyskaping. Målet for fremtiden: å styrke entreprenørskapskulturen i Norge. 

Navn og alder: Gøril Forbord, 37 år
Stilling: Daglig leder i Technoport
Favorittduppeditt: Libratone Zipp-høytaleren vår
Dine tre favoritt-apps: Finn, CamScanner, Slack

 

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i din jobb/virksomhet?

– Jeg elsker gode politiske og filosofiske samtaler og diskusjoner. Dette gjenspeiler seg nok i at vi har ganske mange prinsipielle diskusjoner om store tema i vår lille organisasjon.

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020? (Hva har endret seg?)

– I 2020 har Technoport, sammen med mange andre, vært en av bidragsyterne til at entreprenørskapskulturen står sterkere i Norge enn noen gang tidligere.

Hva/hvem er din fremste inspirasjon for å håndtere endringene som kommer?

– Min kjære bestemor som dessverre gikk bort for noen år siden. Hun ble født i 1920. Verden endret seg som kjent dramatisk i løpet av hennes 93 leveår, noe hun tilpasset seg på ypperlig vis. Hun beholdt evnen til og interessen for å lære seg nye ting hele livet. Slik vil jeg også være.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Fremdeles synes jeg at jeg finner mange gode artikler og interessant lesestoff på Twitter, men jeg lærer mest av å snakke med smarte folk. De finnes det jo som kjent mange av her i Trondheim.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i selskapet du jobber for? På hvilken måte?

– Der våger jeg meg ut på en god syver. Som ansvarlig for en innovasjonskonferanse burde jeg kanskje si 10, men på dette punktet mener jeg at man alltid kan strekke seg lenger.

Hvordan endres ditt selskaps kommunikasjonsstrategi som følge av den digitale revolusjonen?

– Den må være tilstrekkelig fleksibel slik at man kan gjøre endringer og tilpasninger raskt.

Fortell kort om Technoports konferanse i mars – hva kan vi vente oss?

– Lærerike og inspirerende dager. Målet er at deltagerne skal få økt innsikt i hvordan teknologi påvirker måten vi gjør forretninger på i framtiden. På konferansen møtes oppstartsbedrifter, forskere, investorer, studenter, folk fra etablert næringsliv og offentlig sektor for å skape nye ideer og nytt næringsliv. Det blir både folkefinansieringsfest, pitchekonkurranse, praktisk rettede workshoper og inspirerende og lærerike foredrag fra internasjonale storheter som: Hyperloop-direktør Dirk Ahlborn, SINTEFs nye konsernsjef Alexandra Bech Gjørv, general for den internasjonale makerbevegelsen, Dahle Dougerty og NTNUs design thinking-guru Martin Steinert.

 

InnoMag vil følge konferansen 2-3. mars. 

Mer om Technoport: Lanserer ny norsk plattform for aksjebasert folkefinansiering. 

Mote + teknologi = sant

Det er den nettbaserte shoppingportalen Miinto som har utviklet Fashion Forward-testen der du kan prøve deg på et tjuetalls ulike produkter innen både kvinne- og herretrender. Målet med kampanjen er å kombinere teknologi, Google-verktøy og mote. 

– Mote og trender kan være veldig subjektivt, og hva som er ”in” blir ofte bestemt av trendsettere, gjerne bloggere og journalister. For å kunne identifisere eksakt tid da noe var på høyden av popularitet, har vi hentet data fra Google Trends og funnet frem til da det var mest søkeaktivitet fra konsumenter på ulike trender, sier talsperson for Miinto.no, Mari Vestbø.

– Google Trends vil trolig bli en viktig informasjonskilde over søkeaktivitet og popularitet over nett, og det å kunne sammenligne trender rundt omkring i verden kan åpne opp for mange interessante studier.

Målet med å bruke data fra Google Trends er muligheten til å ha tilgang til “real-time” data rundt omkring i verden, og ikke kun basere mote-fakta fra subjektive kilder.

– Hovedtanken bak denne kampanjen er å kunne datere eksakt da en trend var som mest populær, ned til år og måned. Det som er interessant med Google Trends, er at vi kan se når trender skyter opp i været, kommer tilbake på motebildet, om et plagg er sesongbasert og hvor raskt de forsvinner igjen. I hovedsak er det en underholdende måte å studere tidligere trender, og det å kunne sammenligne popularitet rundt omkring i verden eller fra by til by.

featured

 

Kreative måter å bruke Google-teknologi innen markedsføring:

Google Maps: Pokemon Challenge

Google Streetview: Malmö Castle

Google Cardboard: Volvo Reality

Google Chrome: Lightsaber Escape

Google Trends: Fashion Forward

Danner Norges første grønne akseleratorprogram

I samarbeid med Kjeller Innovasjon og OREEC, har Kongsberg Innovasjon dannet Techmakers første akseleratorprogram for grønne oppstartsselskaper i Norge. – Nå som landet vårt befinner seg i en omstillingsprosess passer det godt med initiativer som dette, sier prosjekt-og forretningsutvikler i Kongsberg Innovasjon, Hanne-Mai Eriksen.

I desember ble 186 av FNs medlemsland enig om en ny, global klimaavtale, som i korte trekk går ut på å dekarbonisere samfunnet. Norge har blant annet som mål for 2020 å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990, noe som har skapt et stort behov for grønn teknologi og bærekraftige løsninger.

– Omstilling og bærekraftige løsninger skal styrker vår konkurranseevne for fremtiden, og bidra til at grønne bedrifter skyter fart og kommer raskere til markedet for å skape verdi og nye arbeidsplasser, sier Eriksen.

En ny grønn versjon

Green Accelerator er en grønn versjon av en allerede etablert akselerator for olje- og gasselskaper. Programmet har en varighet på 3 måneder og har som mål å skape vekst for grønne startups innen ren energi, energi-effektivisering, smart cities, smart grids og andre bærekraftige teknologier.

– Aldri før har det vært investert så mye i grønn teknologi på verdensbasis som nå, og en norsk grønn akselerator er akkurat det vi trenger i disse tider.

Techmakers vil plukke ut 6 oppstartsbedrifter som i løpet av programmet vil møte både erfarne gründere, investorer og andre oppstartsselskaper. Her kommer de nye ideene og prototypene til å bli testet umiddelbart med partnerne, i stedet for at gründerne utvikler løsningen før den testes med kunder.

– Vår erfaring med programmet som ble kjørt høsten 2015, var at akseleratoren fikk oppstartselskapene og industriselskapene til å jobbe bedre sammen. Det korte intense programmet bidro til å skape energi og større dynamikk, noe som ga gode resultater.

­­

Hva ser dere etter når dere plukker ut kandidater til programmet?

 Vi ser hovedsakelig etter tre ting:

  1. Potensiale for vekst og lønnsomhet.
  2. Unikhet: Vi ser etter produkter og tjenester som bringer innovasjon til markedene.
  3. Teamet: Erfaring og drive i teamet.

Søknadsfrist for å delta i programmet er 1. mars, med oppstart 15. mars.

Lanserer ny norsk plattform for aksjebasert folkefinansiering

En ny norsk plattform for aksjebasert folkefinansiering, Myshare.live lanseres onsdag 25. februar. Den tas i bruk for første gang under teknologikonferansen Technoport i Trondheim 2. mars.

I fjor investerte Technoport-publikummet nærmere 580 000 kr. i fire oppstartsbedrifter under Technoports Live Crowdfunding. Onsdag 2. mars gjentas suksessen, og allerede fra i dag er det mulig å melde sin forhåndsinteresse i årets fire lovende oppstartsbedriftene via den nye plattformen myshare.live.

– Det unike med myshare.live er at det per i dag ikke finnes lignende løsninger tilpasset live crowdfunding. Dette er et voksende marked, og vi har fått enorm respons på løsningen, forteller prosjektleder Kristin Eriksen i PwC.

Industrigründer Erik Haugane står bak

Technoport var den andre aktøren på verdensbasis som tok i bruk aksjebasert live crowdfunding. De har lenge vært på jakt etter et verktøy som er tilpasset live-settingen, men har ikke kunnet finne det riktige. Myshare.live er utviklet i samarbeid med Folkeinvest AS, som er et aksjeselskap med flere lokale industrigründer med Erik Haugane i spissen.

– Jeg opplevde hvor vanskelig det er å få tak i småpenger til oppstartsaktivitet. Det vil vi i folkefinans gjøre lettere, forteller Haugane.

Myshare.live er det første produktet til selskapet som ifølge Haugane har som mål å gjøre det enklere og billigere for små oppstartsselskap å hente inn små pengesummer uten å gå via fordyrende mellomledd.

– Erik Haugane hadde noen spennende ideer om folkefinansiering, og Technoport hadde et behov. Myshare.live har på mange måter vært et dugnadsprosjekt, hvor blant annet PwC og Arntzen de Besche har bidratt, forteller Eriksen.

Dugnadsprosjekt med game show-følelse

Løsningen baserer seg på en tradisjonell nettside med info om de forskjellige bedriftene, kombinert med en «fjernkontroll» på mobilen. Der kan investorer og andre interesserte gjøre investeringer i sanntid, samt følge med på interessen knyttet til hver av bedriftene. Status er hele tiden tiden synlig for publikum og streames i tillegg på nett.

– Det blir nesten litt game show-følelse over det, og det er kjempegøy. Løsningen er veldig interaktiv, og det er mulig å kommunisere direkte med bedriftene uansett hvor i verden du befinner deg. På den måten kan interessentene også få stilt de kritiske spørsmålene, forklarer Eriksen.

Technoport arrangerer Live Crowdfunding for tredje året på rad med en folkefinasieringsfest du ikke finner maken til. Frøkedal & Familien underholder og hele Storsalen på Samfundet i Trondheim fylles av håpefulle investorer og småsparere, som får mulighet til å investere i sanntid i unge og lovende oppstartsselskap.

I år er det fire nye oppstartsbedrifter som skal presentere seg selv fra scenen på Studentersamfundet i Trondheim, samtidig som investorer får muligheten til å investere i sanntid. De fire er er: Dropracks, som utvikler en ny type takstativ, MinMemoria, en digital minnebok og sosial kommunikasjonsplattform for demenspasienter, FlowMotion Technologies, som lager motoriserte stabilisatorer for GoPro-kameraer, og STiKKMENN, et barnevennlig iOS- og Android-spill.

Kickstarter-grunder til Technoport

Det er imidlertid mer snadder for crowdfundinginteresserte i årets konferanseprogram. Den amerikanske entreprenøren og designeren Charles Adler, best kjent som grunnleggeren av crowdfunding-nettstedet Kickstarter.com, kommer til teknologikonferansen som arrangeres 1.-3. mars, noe daglig leder Gøril Forbord i Technoport er godt fornøyd med.

– Dersom du vil vite hva som skjer framover innen teknologi og innovasjon er Technoport-konferansen stedet for deg. Nå er det over 500 påmeldte til konferansen, men vi har plass til flere, sier Gøril Forbord, daglig leder i Technoport.

Hun forteller at på Technoport kan du få et glimt inn i framtiden fra Hyperloop-sjef Dirk Ahlborn, du utfordres av unge, uredde innovatører som kickstartergründeren og får erfaringene fra de største bedriftene, som Hege Skryseth i Kongsberg.

Målgruppen for konferansen er oppstartsbedrifter, forskere, investorer, studenter, samt folk fra etablert næringsliv og offentlig sektor – Dette for å skape nye ideer og et nytt næringsliv.

– Blant høydepunktene kan jeg nevnte vårt investorprogram for norske og internasjonale investorer, workshops med blant annet internasjonale salgseksperter, i tillegg til en rekke foredragsholdere i verdensklasse som for eksempel konkurranse-ekspert Stèphane Garelli, Jack Fuchs fra Standford og SINTEFs nye konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. Du har også mulighet til å lære 3D-printing og outsource produktutvikling, utdyper Forbord.

Se hele programmet på technoport.no

(Denne artikkelen er en del av en profileringsavtale med Technoport.)

 

– When it comes to finance, Norway is driving the train!

CEO, Encap, Thomas B. Jørgensen. Source: Facebook

Out of 50 companies, and three finalists, Encap Security was named the winner of the FinTech Innovation Award 2016 at the TechLive! Financial Disruption Conference in Oslo last week. InnoMag had a chat with CEO Thomas Bostrøm Jørgensen.  

But first, who is Encap security?

– Encap Security provides better, smarter authentication for financial institutions. It is the only authentication platform to deliver uncompromising security and user experience across any application, device or channel – at Internet scale, Jørgensen says.

– People hate the way they have to log in to online and mobile services with a multitude of questions, complicated passwords and annoying fobs and tokens. The majority of people carry smartphones and tablets however. We let financial institutions harness the power of these devices toprovide authentication that customers enjoy rather than find painful.

– One client in Norway switched from giving their customers key fobs to using our solution. Before, half of all customer calls were about authentication issues. Now it’s down to 0.05%.

Digitization is creating a change in a faster tempo. Will Norway follow or will we be left behind at the station as the train leaves?

– When it comes to finance, Norway is driving the train! We are already nearly a cashless society, whereas countries like the USA are struggling with EMV cards and Japan still relies heavily on cash. Fintech innovators from Norway, including Encap, are seen as leading the market. But there are hubs of financial innovation appearing around the world – for example in Sydney, Singapore, and Hong Kong, so we need make sure we don’t fall behind.

Jørgensen believes that on scale from 1 – 10, Encap are presented on a 9 when it comes to how deeply innovation is embedded in the company.

– We are continually improving our solution so, for example, it’s safe to use our solution to log in even on a device that’s compromised by malware. We’re about to announce the 8th release of our platform in the last 3 years. In 2015, respected industry analyst house Goode Intelligence, gave our platform – Smarter Authentication – it’s highest possible rating.

Winners of the Fintech award 2016.
Winners of the Fintech award 2016.

– However, we work in many different markets, some more mature than others, some more open to innovation than others. For example, some of our clients who operate in markets with limited Internet connectivity and must use legacy technology like SMS.

– We can’t be so innovative that we don’t meet our customers’ needs!

 

Who are your biggest competitors?

– Our biggest competitor is inertia. Many banks have invested heavily in online and mobile services designed to meet the needs of digitally savvy consumers and increase return on equity. Many don’t realise that these services are being held back by authentication that their customers don’t like. And most don’t realise how much more engaging and powerful services could be with smarter authentication. We’re demonstrating that they need to change to keep customers happy and remain competitive in an increasingly turbulent market.

What will be your main focus this year?

– We’re continuing to refine and improve our solution (version 3.1 is out imminently), we expect to announce a number of new customers and deals, and continue our expansion across Europe and North America.

 

 

 

Read more about the TechLive! Financial Disruption here. 

– Har man ressursene og mulighetene, så har man også et ansvar

InnoMag har tatt en prat med Anders H. Lier, Konsernsjef i Enoro og styreleder i Innovation Forum Norway, om den personlige energi opplevelsen, trender og samfunnsstrukturer for morgendagen.

Navn: Anders H. Lier (46 år)
Stilling:  Konsernsjef i Enoro, styreleder i Innovation Forum Norway og styreleder i Seema.
Favorittduppeditt:  Amazon Echo – min nye «star trek» computer for et smart hjem.
Dine tre favorittapper: 
TED Talks, Uber og SAS.

Hvordan ser ditt selskap/virksomhet ut i 2020?

– Samfunnet går mot et lavutslippssamfunn hvor alle må forvalte verdens naturressurser langt mere effektivt enn i dag. Det betyr å sikre en levestandard som er kombinert med lave utslipp. Fremover kan vi ikke lengre snakke om vekst i tradisjonell forstand. Vi må snakke om grønn vekst.

– Energisikkerhet er en stor del av dette bildet. Ved å spare strøm når vi trenger det, produsere strøm når vi trenger det og implementere nye tekniske løsninger kan vi alle bli mer energieffektive. Som en ledende internasjonal leverandør av smarte programvarer og tjenester for energimarkedet, har vi satt standarden for å skape en personlig energi opplevelse. Det vil si at du kan kreve å få strømforbruket i sanntid slik at du er informert, kan justere forbruket og dermed redusere strømregningen. Det handler om å kunne gi forbrukeren teknologien og dermed muligheten til å ta ansvarlige avgjørelser.

– Forbrukeren kommer også, til i økende grad, å ønske strøm fra fornybare energikilder og selv produsere strøm fra fornybare energikilder som sol. Disse plusskundene kommer til å komplementere strømtilførselen på strømnettet og skifte mellom forbruk og produksjon på ulike tider av døgnet og på ulike årstider. Denne nye modellen gjør at elektrisitet og informasjon strømmer begge veier mellom forbrukeren og produsenten. Med energieffektivisering og desentralisering av strømproduksjonen, må strømprodusentene også bli strømtjenesteleverandører for å fremdeles være relevante i morgen.

– Enoro kommer til å lede an i denne utviklingen som bransjen står ovenfor. Vi kommer til å jobbe tett med våre kunder for å realisere energieffektiviseringen. Gjennom vår norske historie og nordiske base kommer vi til å realisere våre internasjonale vekstplaner. I 2020 er vi en betydelig internasjonal aktør og en stor eksportør av software og kompetanse fra den norske kraftklyngen. Med de aller beste ingeniørene og løsningen gir vi forbruker-, forretnings- og samfunnsverdi.

Hva er dine lidenskaper og hvordan gjenspeiler de seg i din virksomhet?

– Personal Social Responsibility. Det er vårt personlige samfunnsansvar. Jeg vil skape, utvikle og forbedre verden. Vi snakker mye om bedrifters samfunnsansvar. Å ta kloke beslutninger, og utvikle bærekraftig teknologi og forretningsmodeller er ikke bare en bedrift sitt samfunnsansvar. For meg går det lengre enn det. Det er et personlig og individuelt samfunnsansvar.

– Tatt i betraktning hvor vi jobber og bor, våre ferdigheter og nettverk, har vi blitt gitt en utrolig mulighet til å innovere, forme og skape en fremtid for våre bedrifter og barn. Men med muligheter kommer også ansvar. Et ansvar om å ikke bare lære, men å dele kunnskapen og gi noe tilbake.

– Forbrukere ønsker å ta bærekraftige beslutninger og da må vi sikre at de har informasjonen til å ta de ansvarlige valgene. Jeg er derfor overbevist om at energi-industrien i økende grad vil fokusere på individuell energidata, samt aktivere kunden til å stå personlig ansvarlig for forbrukeratferd. Idéen om personlig ansvar vil gå langt og favne bredt: måle i sanntid hvor mye elektrisitet du bruker, vite hvor det kommer fra, og lagring av fornybar energi som du produserer slik at du kan hente det ut når strømprisene er høye.

– Personlige energidata gir mening for både mennesker og jorden. Det er den ansvarlige måten å utnytte teknologi på – å gi mennesker den informasjonen de fortjener å få tilgang til. Ved å bli energieffektive hjelper vi kunden til å ta et steg i riktig retning for å redde planeten vår.

På en skala fra 1 til 10, hvor strategisk vil du si at innovasjon er forankret i din virksomhet? På hvilken måte?

– Det er 10. Innovasjon er helt avgjørende for at vi skal lykkes i fremtiden. Enoro har gjennom 23 år sikret effektivitet og innovasjon for norske og europeiske energiselskaper. Når kundene endrer seg så må sektoren også endre seg. Idag er energisektoren er i en enorm endring og står overfor to hovedutfordringer: 1. radikal kostnadsinnovasjon og 2. kapre sluttkundens gunst.

– Ny teknologi, innovasjon og banebrytende forretningsmodeller vil være sentralt for utviklingen. Innovasjon starter med en kultur hvor vi hele tiden utfordrer det bestående, hvor det er lov til å feile så lenge vi lærer fra feilene. Vi må tenke stort men teste ut våre løsninger i liten skala med høy fart. Enoro må selv ligge i forkant for å levere innovasjon til sine kunder. Vi skal drive innovasjon sammen med våre kunder og skape verdi hele tiden.

Hva er dine primære kilder til innsikt for å forstå fremtiden?

– Det er menneskene rundt meg og for å nevne noen: Enoros kunder, partnere og mine kollegaer. Vi holder oss godt oppdatert gjennom bransjeorganisasjoner og EU. Men det er også viktig å søke inspirasjon og informasjon fra utenfor bransjen. Der kan man virkelig lære mye. Derfor vil jeg inkludere innovasjonsekspertene i Innovation Forum Norway, TED talks og kollegaer i Naandi Foundation.

Hvor mener du at det finnes størst uforløst potensiale for Norske virksomheter i møte med fremtiden?

– Intraprenørånden i norske selskaper kan bli en tsunami av nye muligheter for Norge og vi trenger intraprenører så vel som entreprenører. Her er det ikke et nullsum-spill, men en god sirkel; jo sterkere entreprenørånd vi har i landet, desto sterkere blir også intraprenørånden.

– Vi har ingeniører i verdensklasse og kompetanse som gjør oss helt unike i global sammenheng. Nå må vi sørge for å få denne kompetansen, og spesielt den som har blitt spissledende innen olje og gass, over i andre sektorer og videreføre denne. La meg ta et eksempel. Vi har ekstrem kompetanse innen Big Data fra oljesektoren, og denne bruker vi nå innen energi sektoren på tvers av Europa. Dette potensialet må vi jobbe med proaktivt for å videreutvikle Norge som nasjon.

“Jeg er en sterk forkjemper for bedre samspill på tvers av ulike bransjer og sektorer.”

Og hva mener du kan bidra til å få utnyttet dette potensialet?

– Jeg er en sterk forkjemper for bedre samspill på tvers av ulike bransjer og sektorer. Det Norge trenger for å skape en sterkere realiseringsrate for de gode ideene er et triangel mellom de gode ideene, smarte penger og internasjonale nettverk, og drysse det “magiske støvet” fra akademia og forskningsmiljøene, som gjør at vi klarer å rekruttere og beholde de beste talentene og drive R&D i verdensklasse.

– Norge er dårlig på IPR og patenter sammenlignet med andre nasjoner, og uten et løft her vil vi ikke klare å realisere bærekraftige og lønnsomme løsninger som fungerer over tid. Fokuset på immaterielle rettigheter knyttet til tjenesteytende næring og realisering av de gode ideene er ikke nok, og vi må sørge for at vi også har verdiskaping knyttet til produksjon. Vi har et fortrinn innen en rekke fysiske produksjonsområder, som fiskeoppdrett og vannkraft, men ny teknologi vil kunne føre med seg nye muligheter for oss til å ta industriarbeidsplasser tilbake til Norge.

Er det blitt for dyrt i Norge for å drive bærekraftig med lønnsom produksjon?

– I dag kan man 3D-printe alt fra hus og biler til menneskelige organer, og vi ser at det stadig etterlyses mer individualisert produksjon for sluttkundene. Et slikt “high end”-segment kan vi ta en stor rolle fremover. Vi må jobbe med utvikling og utnyttelse av ny teknologi for å ta produksjonsindustrien tilbake, med industry 4.0 som utgangspunkt. Norge ligger i front med hensyn til infrastruktur, og dette må vi utnytte for å skape høyere effektivitet og bedre lønnsomhet.

– Faktorprisutviklingen øker i den østlige delen av verden også, og vi må derfor utfordre markedskreftene, tenke radikalt og banebrytende annerledes ikke bare gjennom innovasjon, men også med hensyn til forretningsmodeller og teknologi.

Hvor stor rolle tror du Al vil spille i tiden fremover?

– AI er en stor mulighet for oss. Samtidig skal vi ikke lukke øyne for at det også kan bli en trussel. Neil Jacobstein som er “co-Chair of the Artificial Intelligence and Robotics track på Singularity University” reflekterte meget godt over AI nylig. Jeg tror som Neil at det aller viktigste er at vi har evne til å stille de riktige spørsmålene. Det vil alltid være et behov for kritisk og kreativ tenking. Dette er fundamentet for at vi som art utvikler oss. Jeg anbefaler alle å lese denne artikkelen.

 

Andre profilintervjuer; intevju med Anita Schjøll Brede, Hege Skryseth, Marcus Winnfors Ravik. 

Ukas leder: Fra prat til vissvass – eller endelig action?

«We have reached a historic turning point: cling to the old industrial-era paradigms or use collaborative innovation to revolutionize not only the way we work, but how we live, learn, create, govern and care for one another» – Don Tapscott

Denne uka ba Høyres næringsminister Monica Mæland om råd for å avhjelpe kapitalsituasjonen for næringslivet og hevdet at temaet ikke hadde vært oppe på agendaen mye tidligere. Til avisen DN sa hun at hun var alvorlig bekymret dersom bedrifter nå sliter med å få kapital. – Det er veldig viktig at vi har et kapitalmarked som fungerer – spesielt nå. Vi trenger bedrifter som kan omstille seg og innovere, sa hun.

Vi i InnoMag tillater oss å spørre hvor hun har vært de siste tre årene.  InnoMag’s redaktør satt selv i Dagsnytt Atten sammen med henne for et år siden og påpekte problemet som våre 25 000 lesere vet er en situasjon som er langt fra ny.  Vi ble også lovet et møte og venter ennå 11 måneder senere på svar fra ministeren som opplever problemet som nytt.

Ingen vet bedre enn våre lesere at det er vanskelig å bygge suksesser og det er mange feil som kan gjøres, – og dagens virkemiddelapparat bidrar i liten grad til å skaffe smart kapital til veie, så når norske politikere står i Stortinget og snakker om milliarder så er realiteten at de som trenger pengene mest ser minst til pengene. Politikerne vet dette, men i stedet for å ta de nødvendige grep fortsetter de å putte milliardene der de beviselig ikke hjelper, omtrent som en lege som forsøker å fikse et beinbrudd med hodepinetabletter.

Det virker som de glemmer at det i all hovedsak er i det nyfødte næringsliv at verdier skapes, mer enn 2/3 av alle nye jobber de siste 10 årene kommer fra SMB markedet, som samlet utgjør over 95% av alle norske virksomheter. Det faktum at den største delen av verdiskapningen i Norge skjer i form av at entreprenører investerer sin tid og energi i virksomheter de tror på kan da umulig komme overraskende på en næringsminister med mangeårig fartstid fra Høyre.

Tiden er inne for å be norske politikere om å slutte å prate vissvass og i stedet gjøre konkrete grep og spille på lag med endringsagentene som daglig opplever problemene, og da kjære Monica er tiden inne for å lytte til nye stemmer. En god start ville være å se på forslagene som våre lesere har delt på InnoMags sider de siste 12 månedene.

Nordic Financial report: The change is visible

uk.fintech

We are already witnessing some of the trends that show what the future will look like once banks, merchants and consumers fully tap into their potential. 

Last night at the TechLive! Financial Distribution conference in Oslo, CEO of FinTech Mundi, Susanne Hannestad launched the new Nordic Financial report of 2016.

The project is a result of interviews with more than 30 start-ups and incumbent banks across Europe and the Nordic region. It explores the breadth of the fintech ecosystem and makes the call for the continued support of the region’s raft of upstart innovators as they seek to re-make finance for the digital era.

Here are some of the highlights.

  • The report explains, it is the region´s banking culture that has done most to inspire fintech innovation.
  • The Nordic fintech ecosystem is establishing itself as a pioneer in the creation of customer-first, digital financial services.

“You need to know your own way. It´s important not to do the same thing with new tools,”

Fintech start-up Norway.

  • The report underscores the degree to which traditions of collaboration and co-operation within the banking sector have fostered the development of a vibrant financial services industry, globally renowned for cost-efficient innovation.
  • Easier access to consumers through digital channels, and specifically smartphones, is driving the trend to straightforward products distributed by new fintech entrants, in most cases themselves simple, single product companies.
  • Smartphone app use has radically altered consumer demand for innovation, with new products launched more quickly, tested in the open market and continuously refined.
  • The big enabler is mobile technology through closed loop cards/mobile applications, digital wallets and mobile money.

“Business models have had to change because people are no longer prepared to pay for what they see as basic services and we strongly believe that the mobile phone is fundamental to delivering quality, low-cost financial services in a way that is completely transparent,”

– Alix Murphy, World Remit

  • There is a local enthusiasm for technology and innovation.
  • Trust in Nordic banks remains strong, but: in order for banks to maintain a loyal customer base they will need to place an emphasis on customer-first product experiences, and to support the sector´s admirable culture of innovation and collaboration.
  • FinTech focus areas of 12 top VC investors since 2007: payments, financial planning, lending and bitcoin.

 

 

 

 * Fintech Distruptors Report “Upstart Banking” Nordic Edition, 2016

Utenlandserfaring skaper flere gründere

Studie- eller praksisopphold utenlands øker sjansen for å bli gründer og minker sjansen for å bli arbeidsledig, viser ny studie.

Ifølge en ny studie, som kartlegger effektene studenter har av Erasmus-opphold, bidrar utvekslingen til entreprenørskap. Studien viser også at folk med Erasmus-erfaring generelt er mer attraktive på arbeidsmarkedet.

– Dette er gledelige tall! Rapporten viser at Erasmus-utveksling har god effekt for studentenes videre yrkeskarriere. Disse får muligheten til å skaffe seg språkkompetanse, kulturforståelse, internasjonal kompetanse og faglig utbytte, noe som er stadig viktigere i et internasjonalt jobbmarked og næringsliv, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

 Styrker innovasjonsånden

Årlig drar om lag 1600 norske studenter ut på Erasmus-opphold i Europa, som en del av en norsk grad. Omvendt kommer rundt 5500 europeere årlig på Erasmus-stipend til Norge.

Tallene viser at hele sju prosent av tidligere Erasmus-studenter i Nord-Europa allerede har startet egen bedrift, mens nesten 30 prosent planlegger å gjøre det.

– Nysgjerrige studenter som oppsøker nye situasjoner, kulturer og land utvikler sitt perspektiv på verden. Dette legger grunnlag for nye perspektiver, nytenkning og oppfinnsomhet, sier Øyvind Strøm, leder for studentorganisasjonen Start Norge.

– Samtidig vil vi gjerne se at enda flere studenter tør å ta risiko, se i utradisjonelle retninger og gå utenfor sin komfortsone. Dette kan både handle om utveksling eller oppstart av eget selskap.

Reduserer sjanse for langtidsledighet

Studien sirkler inn noen mulige svar på hvorfor studie- eller praksisopphold utenlands øker sjansen for å bli gründer og minker sjansen for å gå arbeidsledig.

Studien inkluderer blant annet personlighetstester av studentene før de dro ut og etter at de kom hjem igjen. Testen er basert på seks såkalte «memo factors», som er nært knyttet til attraktivitet på arbeidsmarkedet. Disse inkluderer toleranse for andres kultur og meninger, tilpasningsevne, åpenhet/nysgjerrighet, tillit til egen kompetanse, handlekraft og evne til problemløsning.

Studenter som reiser ut, skårer i utgangspunktet høyere på alle disse personlighetsrekkene enn andre studenter, og Erasmus-erfaringen bidrar til å forsterke disse trekkene. Et halvt år på Erasmus-opphold gir personlighetsvekst som tilsvarer hele fire år uten Erasmus, hevdes det i rapporten.

Studien viser at studenter som har hatt Erasmus-opphold derfor klarer seg bedre på arbeidsmarkedet enn andre studenter. I Sør-Europa og Øst-Europa, som har høyere arbeidsledighet enn i vest og nord, er utslagene særlig tydelige.

– I Øst-Europa reduseres sjansen for langtidsledighet med hele 83 prosent. Det ser ut til at jo høyere arbeidsledigheten er, desto sterkere positive utslag gir Erasmus-opphold. Dette er viktig for oss i Norge å merke oss, nå som arbeidsledigheten stiger, sier Vidar Pedersen, avdelingsdirektør på Senter for internasjonalisering av utdanning.

Om studien:

«The Erasmus Impact Study: Regional Analysis» ble lansert 26. januar. Studien er utført av CHE Consult på vegne av Europakommisjonen. Rapporten er en komparativ analyse av effekter som Erasmus-opphold har på personlighet, ferdigheter og karrierer i europeiske regioner.

Studien omfatter over 70.000 individuelle svar fra nåværende og tidligere studenter (med og uten utvekslingsopphold utenlands), ansatte i høyere utdanning, og arbeidsgivere.

Erasmus var EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og Norge deltok i Erasmus fra 1993 til 2014. Fra 2014 er Erasmus en del av Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014-2020. Erasmus+ omfatter alle utdanningsnivåer, og Norge deltar fullt og helt.

5 Enkle Grep Til Økt Selvfølelse

Hvis det var sånn at du kan føle deg vel uten grunn. At du kan gå rundt i livet og hverdagen og føle deg sånn helt herlig vel. Ville du gjøre det da?

Ville du gripe muligheten? Eller er dagen din i dag sånn som du vil ha den. Med akkurat passe mengde ubehag og klaging. Irritasjon, kjedsomhet og å holde ut? Med trygg mur mellom deg og det du kan evne, sånn at du slipper å tråkke utenfor komfortsonen av det kjente og forutsigbare?

Her er fem steg til økt godfølelse:

  • Fysisk aktivitet. Foruten når du finner en million på gata foran deg eller øynene dine bader i den du elsker, så er fysisk aktivitet den raskeste veien til godfølelse. I rakettfart skyter energi og kraft ut i kropp og sinn, du blir sterk, klar og føler overskudd. Dans, gå raskt, beveg deg etter lyst – det være seg en tur i parken eller en real treningsøkt.
  • Lær noe. Hjernen vår er en læremaskin, du kan ikke ikke lære i livet. For i det øyeblikket du slutter å lære, dør du. Tenk bare etter. Det stagnerer, blir dødt, mister fargen og gleden. Å lære seg noe nytt, gjerne noe du ikke mestrer i det hele tatt eller vet noe som helst om, gir liv, glede og energi. Det kan være noe fysisk type snekre noe eller jobbe i hagen, eller det kan være mer på mental ferdighet som å snakke et språk eller lære å skrive dikt.
  • Følelsen av takknemlighet gir helse og godfølelse som setter spor. Bare etter fire minutter med å kjenne på noe en er takknemlig for, endres blodbildet i kroppen vår. Depresjon snur, en føler håp, kreativitet og får handlekraft fra glede. En god måte å sørge for dette på er å skrive takknemlighetslogg. En bok eller en liste hvor du daglig, ukentlig eller to ganger i måneden skriver ned hva du er takknmelig for. Det kan være trivielle ting som “jeg rakk bussen, jeg ser vakre blomster” eller mer skjellsettende som “jeg mestret den oppgaven, jeg føler kjærlighet når.. jeg kjenner ro og fred i hjemmet mitt” osv.
  • Vær sosial. Det sies i forskning at 70% av vår følelse av glede og lykke kommer fra tilstrekkelig antall av venner og familie. Men det er samtidig sånn at vi påvirkes av de vi omgir oss med, så vær oppmerksom på om dine nære og kjære gir deg energi eller tapper deg. Begge deler kan være greit, bare vi er bevisst. Om noen i våre nære omgivelser sliter og trekker energi, vil det tappe oss i lengden. Det kan være vi skal bistå dem, med vi trenger å passe på å få påfyll. Nyt da hvert øyeblikk av det gode nærværet, latteren og gleden du får i samvært med andre, så bygger du både helse og glede i deg selv, samt demmer opp “godsaker” du kan gi videre av.

“Hvor godt er det ikke når vi hjelper og engasjerer oss?”

  • Engasjer deg. Bistå andre, gi av deg selv og engasjer deg i andres vekst og suksess. Dette gir en lykkefølelse og glede som varer lenger enn når vi kun har næret oss selv. Tenk bare etter. Hvor godt er det ikke når vi hjelper og engasjerer oss? Som punktene over her, er også dette forsket på. For eksempel ble forsøkspersoner som fikk gi penger videre til å hjelpe andre lykkeligere enn når de fikk bruke pengene bare på seg selv. Hmmm.. noe å tenke på for oss som har så mye..

Nå som du har lest gjennom, har du sikkert allerede scoret deg selv på de fem stegene. Vet hvor du ligger godt an og hvor du har noe å hente.

At stegene virker er ikke noe å lure på. Om du trenger dem, er et spørsmål. Går du i hverdagen rundt og kjenner deg grunnleggende glad, sånn helt av seg selv. Nyt det og fortsett å gjør det du gjør.

Er du derimot innom ubehag, irritasjon, manko på energi, stress eller bekymringstanker, ja da er det bare å velge seg ett eller flere, lage en plan og deretter gjøre. Steg for steg og resultatet vil komme.

2016: A Virtual Reality Revolution?

Is 2016 the year that virtual reality (VR) finally makes its breakthrough as a mainstream technology?

The power of virtual reality is its command of presence – its ability to transport the viewer into another world, and have him/her to feel present in it. These experiences are technically difficult to create and require significant computing power, but once presence is achieved and sustained, I believe, it is quite spectacular.

Big companies seem to believe that virtual reality is much more than a passing fad – Facebook paid $2 billion last year for a VR startup called Oculus VR. The headsets are now being used in many industries as a way of training people or providing a new way to experience things.

I had a chat with Tech Entrepreneur and Investor, Tharald Nustad, on the future of VR.

Can you give me some examples on how VR is being used in your company?

– We have developed a VR walkthrough of real estate projects through out Real Estate advertising agency Vy and we are also working to integrating VR into some projects for the subsea industry through Xvision.

Will VR really be about more than just games?

– Yes, virtual reality is definitely about more than games. The first markets to get traction will be real estate – showing how a house will look before it is built, health, education, travel – experiencing new locations and planning new trips, and retail where you can try clothes in VR.

– Further on, multiplayer virtual worlds of different kinds will become a huge market, explaining why Facebook bought Oculus. Augmented Reality will add another layer of non-gaming use-cases.

Can our bodies and minds cope with VR?

– The main problem with VR is technical or that they are not perfectly corresponding to our physical movements. As soon as our mind do not perceive lag or things happening that does not correspond to our physical movements, the body will cope. Whether the mind copes is dependent on what is experienced in VR.

So, is this the year that VR finally makes it breakthrough?

– 2016 is the first year decent VR will be publicly available. We have the first official versions of the big names, Oculus Rift, HTC Vive and Sony Playstation VR, are all being released, and this will make VR available for the masses. It will still take some time for the content to come around and the headsets to get perfected. In addition we have the AR glasses coming from Microsoft, Meta and Magic leap, so we will see a steady increase in uptake over the next 3-5 years before VR is close to mainstream.

 

 

 

The first ever VR OSLO event is being held in Oslo Science Park on February 17th. 

Oslo gror nye veksthus – Skøyen får sitt co-working space med unik twist

Et steinkast fra Skøyen stasjon ligger et stort trebygg og her har Venturelab nylig åpnet et 1000 m2 stort co-workingspace. InnoMag tok turen og møtte to ildsjeler som i løpet av kort tid har fått hele 25 selskaper til å interessere seg for konseptet billig kontor, god beliggenhet og relevante inhouse tjenester.

Konseptet har de kalt Xlr8-hub og bygget som på sikt nok skal erstattes av nok et glasstårn ligger særdeles sentralt et steinkast fra trikk, tog og det meste.

Thomas Due og Joachim Svenstad McLean i Venturelab har valgt å fokusere på selskaper som er i gang med kommersialisering og salg og appellerer til kostnadsbevisste grundere med priser i intervallet 900, – 5.000,- pr mnd.

IMG_7989

– Det er korrekt, vi er primært et alternativ for seriøse grundere på jakt etter dyktige kollegaer som pendler og ønsker fleksibilitet i stedet for høye faste kostnader, sier Hub Manager Joachim med et smil før han fortsetter med å fortelle om interne salgskonkurranser og kul grunderånd blant de 25 ulike selskapene som ukentlig oppfordres til å overgå forrige ukes salgstall og der uketallene lyser mot oss fra en sentralt plassert skjerm.

 – Vi er ikke først og fremst stedet for de forskningstunge teoretiske startupene, sier den erfarne Venturelab sjefen, Thomas Due.

– Men for sultne grundere på jakt etter innovative kunder og gode veksttall tar vi sikte på å bli den beste coworking-aktøren,

– og at vi også er den desidert billigste er å regne som en bonus for kostnadsbevisste entreprenører, smiler han mens trikken suser forbi 20 meter utenfor vinduet.

InnoMag har sett vakrere kontorer, det hele er relativt enkelt – men selskaper som Robustas, Spiralis og Touchstone vil vi nok høre mer fra og de virker å ha funnet seg godt til rette på Skøyens nye coworkingbygg. Les også mer om Oslo’s mange coworking tilbud her.

Norsk IT-aktør vinner nye kunder med Big Data løsning i Finland

Den finske energileverandøren Vaasan Sänkhö Oy tar nå i bruk Utilytics, et nytt analyseverktøy som bruker “Big Data” til å gi innsikt i forbrukeratferd for å øke konkurransekraften til energileverandører.

Den finske energileverandøren Vaasan Sänkhö Oy har begynt å ta i bruk Utilytics, et nytt analyseverktøy for energimarkedet utviklet av Enoro. Avtalen ble inngått kort tid etter at den første kontrakten ble signert av det finske energikonsernet Loiste Group i desember.

Big Data, eller ”stordata” på norsk, er fellesbetegnelsen på datasett som er så store eller komplekse at de er vanskelige å analysere med vanlige dataprosesseringsverktøy. Utilytics bruker “Big Data” til å gi innsikt i forbrukeratferd for å øke konkurransekraften til energileverandører.

– Vi har hatt løsninger for noen av bruksområdene i Utilytics tidligere, men verdien har blitt redusert på grunn av kompliserte prosesser and mangel på sanntids informasjon. Nå derimot, kan dataanalysen følge samme spor for hele salgsgruppen og sikre oppdatert informasjon”, sier Olli Arola, avdelingsdirektør i Vaasan Säkhö Oy.

Er Big Data løsningen?

Big data har de siste årene vært et betydelig ”buzzword” og blitt beskrevet som en av de viktigste løsningene på fremtidens problemer. Den er mer omfangsrik, mer detaljert, raskere og variert enn noen gang og i kombinasjon med god anvendelse av informasjon, kan Big Data benyttes til å svare på mange av samfunnsutfordringene vi har innenfor viktige felt som klima, helse og samferdsel.

Europakommisjonen har i senere tid lagt vekt på at digitalisering er en av nøklene til økonomisk vekst og nye arbeidsplasser i Europa. Det spås at det vil komme nye tjenester og nye forretningsmodeller som vi kun ser konturene av i dag.

– Samtidig er det klart at det finnes en annen side av digitalisering, nemlig rasjonalisering og dermed færre arbeidsplasser innenfor en rekke områder. Debatten går om vi til slutt kommer ut med flere eller færre arbeidsplasser, men jeg tror dataøkonomien vil skape nye muligheter og revolusjonere måten vi tenker rundt produksjon og forbruk av varer og tjenester, sier den norske nasjonale IT-eksperten til EU-kommisjonen Trond Helge Bårdsen til regjeringen.no.

Mangel på nøkkelkompetanse

For at Norge skal kunne lykkes med å ta i bruk mulighetene digitaliseringen åpner opp for, har det blitt lagt stor vekt på mangelen på nøkkelkompetanse innen IKT. Stadig flere selskaper rapporterer om at det er vanskelig å finne kandidater og at kvaliteten på innholdet i utdanningene ikke matcher behovene for kompetanse. I følge IKT-Norges kartlegginger fra sommeren 2015 er det i dag over 6500 ubesatte stillinger i IKT-næringen, og tallet vil stige fremover i takt med økt digitalisering i offentlig sektor og alle andre næringer, advarer administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi Austlid.

– Vi har et enormt kompetanseunderskudd og utdanner altfor få med høyere IT-utdanning. Av totalantallet søkere er det bare 10% som kommer inn. Vi må derfor øke antall IT-studieplasser for å være konkurransedyktige fremover og beholde verdiskaping i Norge. Samtidig må vi på kort sikt tilby arbeidsledige med høyere utdanning fra andre næringer, som for eksempel oljeingeniører, muligheter til å få omskolering og jobb i IKT-næringen, sier hun.

– Jeg ønsker også en kartlegging av flyktningers kompetansebakgrunn. Mange har høyere utdanning som kan benyttes i vår næring. Det vil være en vinn-vinn for alle parter.

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...