Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har kunngjort at departementet vil lansere en ”kokebok” for sosialt entreprenørskap. Hensikten er at de som ønsker å bruke sosiale entreprenører, skal få gode ideer om hvordan de kan gå frem og få kunnskap om hvilke løsninger som finnes.


Sosialt entreprenørskap handler om å bruke virkemidler fra forretningsverden for å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det kan være rus, fattigdom, arbeid, integrering, psykiske lidelser, hjemløshet, etc. Med andre ord – alle former for utenforskap som hindrer sosial inkludering, og som bidrar til at mange ressurser i vårt samfunn ikke blir brukt.

I Kommune -Norge er kunnskap om sosialt entreprenørskap ennå liten. Er en kokebok et matnyttig forsøk på å skulle gjøre noe med det? Da står prosessen sentral. At vi får en annen prosess enn fra et Top – Down perspektiv, der det sitter en byråkrat eller en konsulent på et kontor og lager et hefte. Kanskje en kokebok kan være en katalysator for en dynamisk og innovativ utvikling av feltet sosialt entreprenørskap.

INNOVASJON HANDLER OM Å SKAPE ET HANDLINGSROM FOR FOLK SOM ØNSKER Å BRYTE GRENSER

Den innovative kommunen
Det finnes mye silotenking i norske kommuner som i liten grad fremmer nytenking. Innovasjon handler om å skape et handlingsrom for folk som ønsker å bryte grenser, og som er crossovere fra siloene vi opererer i. Som sjelden har en formell posisjon, men som har gode ideer på hvordan ting kan gjøres annerledes. Innovasjon skjer på grasrotnivå, i ytterkanten av etablerte strukturer. I små og fleksible, handlekraftige miljøer.
Kreativitet forutsetter at vi utvikler evnen til å syntetisere, evnen til å kombinere informasjon og kunnskap på en ny måte. Kreativitet forutsetter tillit og evne til å ta risiko. Et kreativt miljø er preget av samarbeid på tvers i en ikke – hierakisk struktur, og med stor takhøyde for å gjøre feil. Kommunen må gå fra å være portvakter til å være døråpnere, legge fra seg regelverket sitt en stund, bli risiko -orienterte og verdsette nettverksarbeid, utradisjonelle løsninger og etablere åpne møteplasser.

– Det må skapes en kultur for å tenke nytt lokalt. Vi kan ikke lenger opprettholde et skarpt skille mellom hva offentlig sektor skal gjøre, eller hva privat sektor og frivillige skal gjøre. Hvordan vi kan løse oppgavene sammen?  Det må skapes innovative møteplasser på tvers av det offentlige, de frivillige og næringslivet. I dette åpne handlingsrommet kan de nye ideene oppstå og utvikles sammen, sier Sanner.

Oppskrift i alkymisme
Entreprenørskapskultur handler om en bestemt type adferd, å skape noe ut av ingenting. De som ser muligheter og har trøkk og tillit nok til å ta en risiko og bygge noe uten å spørre om tillatelse.

“IF YOU FOLLOW THE RULES YOU´LL MISS ALL THE FUN.”

– Vi trenger arbeidsgivere som kan se hva hvert enkelt menneske kan bidra med, som ser forbi hull i CV-en, og som ser løsninger og ressurser der andre ser utfordringer. I disse dager er det mange som søker beskyttelse i Norge. Og de som er flyktninger i dag, skal bli samfunnsborgere i morgen. Vi må utnytte ressursene bedre, tenke nytt og gjøre mer, sier Sanner.

Sanner har fokus på arbeidstakere, mens Maria Amelie, som selv har vært i flyktningenes sko, vil starte gründerkurs for asylsøkere som kommer til Norge med fokus på selvutvikling, sosialisering og mestring, i håp om å ruste dem bedre til å møte et tøft næringsliv ute i norske lokalsamfunn.

Sosial lapskaus og co – creation
Forutsetningen for å lage inspirerende, enkle og smakfulle oppskrifter i en kokebok som folk får lyst til å lage selv, er å inkludere sosiale entreprenører av ulike typer og kommuner i prosessen som bidrar til å skape en strategi aktørene ikke bare tror på, men også er utstyrt til å implementere. Creative cooking krever noen åpne prosesser som er fullt mulig i den digitale verden.

Å ikke vite svaret på forhånd er den grunnleggende forutsetningen for samarbeid som du kan bruke til å løse komplekse problemer.  De fleste mennesker har bygget sine karrierer på å være eksperter. De liker ikke følelsen av å ikke vite, og blir hengende ved sine repetisjoner.

Utfordringen er at en kokebok lett kan bli forutsigbar og lite innovativ som ikke makter å yte rettferdighet til feltets potensiale og innovative element. Full av ekspertvelde og uten undring.

Velferdsstaten er under press
Sosialt entreprenørskap er et nytt landskap å bevege seg i for alle. Det er det nye sosiale kapitalmarkedet som er i utvikling, som kan gi et verdifullt bidrag til velferdsstatens utfordringer. Integrering av flyktninger kan være en katalysator for dette.

Det krever derfor at mange stemmer gir sine innspill. Feltet er i stor grad basert på lederskap nedenfra – fra de som kan koke suppe på spiker og lage himmelsk lapskaus.

Konseptet medarbeiderskap innebærer at mennesket ansvarlig gjøres og gis stor grad av medbestemmelse (autonomi) i sitt arbeid. Indre motivasjon handler ikke om penger og hvordan du tar deg ut, men hvordan du mestrer livet og opplever mening i det du foretar deg. Det skaper tilhørighet. Vi trenger MAT (Mestring, Autonomi og Tilhørighet) – det er vår indre medisin!

Den bidrar til nytenking og sterkere endringskraft. Autonomi og passe doser tillit er bærebjelken til effektivitet! Derfor er medarbeiderskap også riktig medisin i litt røffe tider. «Du fortjener ikke å høre til et bedre lag enn du er med på å skape selv» som Marit Breivik så klokt har sagt det. Det er kritisk for landet at alle heretter yter sitt aller beste, Norge har ikke lenger råd til å sove på en pute av olje!

“Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre”

Å skape lyst! Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre; å skape lyst og drivkrefter i hver enkelt slik at den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort i sitt arbeid. Når en leder kommuniserer direkte, ærlig og tydelig, og samtidig skjønner hvor grensene går for åpenhet i sosiale medier, vil medarbeideren oppleve trygghet og tilhørighet. Det bygges en god plattform. Solide plattformer bygges på en gjennomtenkt strategi, store doser tillit og et riktig nivå for åpenhet. Omdømmet skapes innenfra – av stolte medarbeidere. En god leder angir retning, skaper mening og tar de vanskelige sakene (de vil alltid finnes) på kammerset (ikke i sosiale medier!).

Hva er så medarbeiderskap? På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbeidere har et lederansvar. Kjennetegn på godt og aktivt medarbeiderskap kan være:

• Handlekraftig og ansvarlig for å fylle egen rolle og vel så det, gjøre jobben med et smil!
• Feedbackorientert; Kollega som oppmuntrer og utfordrer andre kolleger
• Ansvarlig og etterrettelig i sitt forhold til arbeidsgivers mål, sine kolleger og seg selv
• Opplevelse av yrkesstolthet og etterrettelighet mhp. verdier og regler

Litt for mange medarbeidere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men du kan ikke motivere andre enn deg selv. Du kan selvsagt forsøke å dytte på folk, men i all den tid folk står støtt i seg selv, vil ikke dytting være særlig effektivt. Mer effektivt er det når du og jeg beveger oss selv. Ja, hva skal til for at medarbeideren motiverer seg selv, yter sitt beste og gir sitt aller beste for bedriften? Når du mottar 100% lønn er det vel rimelig å kunne forvente 100%-holdninger? Hver og en har et ansvar for å yte sitt beste.

Medarbeiderkoden er en metodikk som handler om suksess på tre nivåer for den enkelte medarbeider; i plattformen, i vekstsonen og i den gode dialogen.

Nivå 1: Plattformen: Det første nivået handler om å forstå seg selv, sin egen virksomhet og hvorfor vi gjør det vi gjør. Det spiller ingen vesentlig rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet – at du er i vater – at plattformen din er så robust at du tåler og liker deg selv, tåler og liker din virksomhet og at du er rustet for videre utvikling og vekst. To grunnleggende spørsmål er: Hva og hvem har ført meg hit og hvorfor jobber jeg akkurat her?

Nivå 2: Vekstsonen: Når du og virksomheten din er i vater, er neste steg å videreutvikle deg – å ta neste steg i din egen vekst. I vekstsonen trimmer vi ferdigheter og tar ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag (lyst, vilje, verdier) men den kan også være drevet av et element av nødvendighet; det vi på moderne norsk kaller «sense of urgency». Dette betyr at du må tåle, takle og like videreutvikling. Eierskap og lyst trigges av at du finner ut hvorfor du skal ta neste steg. Eierskap og medarbeiderskap går hånd i hånd. Noen tenker at vi lærer så lenge vi lever, men det er vel heller motsatt; vi lever så lenge vi lærer. Livet leves mest intenst utenfor komfortsonen, i det vi kaller vekstsonen!

Nivå 3: Dialogen: For å lykkes med det vi vil, trenger de fleste av oss en god samtalepartner. Dette betyr i praksis å oppsøke mennesker som gjør deg godt og som tør å utfordre deg! Dette kan være en coach eller mentor som bryr seg nok til å komme både med det som skaper behag og det som skaper ubehag. Foruten å sette den gode samtalen i system, trenger du også å sette av tid til refleksjon og kjenne etter hva som virkelig er viktig. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. Siden vi er på jobb i en betydelig andel av vår våkne del av døgnet, skaper vi arbeidsglede og livsglede ved at vi utfordrer og utforsker våre talenter.

Dialog er bestevennen til innsikt og vi trenger hverandre for å skape den virkeligheten vi ønsker å se. Ting skapes to ganger; først i sinnet, dernest i virkeligheten. Med en god samtalepartner og økt selvinnsikt vil du få til mer av det du ønsker deg i livet. Når vi kombinerer flytsonen og vekstsonen skaper du mer innovasjon, mer mestring, mer glede og sitter igjen med økt yrkesstolthet. Ta med deg dette inn i din arbeidshverdag når du skal gjøre ditt for at 2016 blir et givende år!

The current economic rise has made it very clear that people with knowledge and first-hand experience living in China will have great advantages in terms of employment.

Although China´s economy only grew 6.9 percent last year, Jiang Jianqing, chairman of Industrial and Commercial Bank of China, said the country was “still the locomotive for the world economy, contributing a quarter of world growth”, at the Davos conference.

Two years ago I finished my Bachelor Honours´s degree in journalism in London. In the United Kingdom, the number of British citizens studying or undertaking internships in China is expected to reach 80,000 by 2020. At the moment, Norway sends approximately 350 students in the same direction.

“Norway needs to understand China,” the Norwegian MP, Trond Giske, told me during his term as Minister of Trade and Industry. The country serves as a huge market for multinational corporations, and employers are well aware that a real understanding of China is a huge benefit for those seeking to become the world´s next generation of leaders.

Talking with ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) they said the low number of students and people undertaking internships in China is primarily due to the substantial language and cultural differences. Just a few can adequately speak Chinese and it is geographically far away from Norway. In addition there is not an adequate funding system to support the presence of Norwegian students wanting to go to China.

But I was curious, so I packed my bags and went to undertake an internship at the private equity investment company Origo Plc. As an intern, I got the opportunity to take part in Beijing´s working environment, and I saw how hardworking and competitive the market is.

When I arrived in Beijing, despite the cultural differences, it was the contrast between the distant past and super-charged present that developed my fascination. I noticed that when you widen your perspective you begin to see the beauty in a city where the sky is rarely blue.

You’ll find yourself opening your eyes not just to China, but to the whole world.

Outside of the office I could see some of the world´s most innovative modern constructions built at a scale that screams for attention. I could see a capital set to dominate the 21^st century, timeless and traditional, yet is intoxicated by the spirit of change.

(read more): CEO of Innovation Norway, Anita Krohn Traaseth stated Thursday last week that Norway´s tech development lags behind after a recent visit to China. 

Allerede i den andre Star Wars filmen får Luke Skywalker klart svar fra Yoda og rådet virker like fornuftig overfor norske politikere ved utgangen av januar.  

(Bilde av: angelo Yap)

2016 har startet med 4 klare ess i form av flotte meldinger om at endringene gjør det fåfengt å holde fast i gårsdagen, vi tenker her både på NHO’s årskonferanse, Davos konferansen i forrige uke og det hele ble etter min mening toppet av tirsdagens DNV GL ’s imponerende lansering av Global opportunity Report og Aftenpostens konferanse om fremtidens arbeidsliv med blant annet Canadiske Don Tapscott på talerstolen i et Folketeater uten internett.

Landets endringsagenter kunne ikke ønsket seg en bedre start på året, og forståelsen for at vi i løpet av de neste 10 årene vil oppleve mer innovasjon enn i noe tiår tidligere, synker langsomt inn hos stadig flere.

Som våre lesere vet handler det om å fjerne de mentale skylappene og se muligheter utenfor dagens komfortsone. Alternativet til å forstå trendene og ta innovative grep, er å bli tatt på sengen av en helt ny virkelighet som kommer raskere enn mange tror.  Som Nobelprisvinneren Daniel Kahneman viste oss i sin populære bok, «Les raskt, tenk langsomt», har vi som mennesker svært vanskelig for å forstå de fulle konsekvensene av eksponentiell vekst.

Skriften på veggen er klar; Norge må endre seg fra å være vareproduserende til å bli kunnskaps- tjeneste,- og innovasjonsintensiv. I økende grad utgjør de ansattes kompetanse og erfaringer verdien, og den verdien utvikles best på kreativt vis i et forpliktende samspill med kunder og andre aktører.

For oss i Norge er dette gode nyheter fordi landet vårt kryr av innovative miljøer, med liten avstand mellom ledelse og ansatte og stor innsikt i verdien av ny teknologi. Utfordringen er at det prates for mye og gjøres for lite, – vi i InnoMag håper både virkemiddelapparatet og landets politikere nå innser at de har dårligere tid enn mange tror, før dagens forretningsmodeller vil utfordres av nye og mer innovative aktører.

I virksomheter der kunnskap er en sentral ressurs blir evnen til rask læring den viktigste prosessen og innovasjon en kjerneverdi. Vi minner om at god innovasjon fordrer en kultur det er lov å stille spørsmål, prøve, feile og gå nye veier.

Intelligent innovasjonsledelse handler om å bevege seg bort fra å se på innovasjon som tilfeldige handlinger fra enkeltpersoner eller en enkelt avdeling, og over mot et mer systematisk, strukturert og helhetsbasert syn på innovasjon, konkurransekraft og verdiskapning. Det gjelder både for den enkelte virksomhet, og for Norge. Vi er fortsatt tidlig i året og spørsmålstegnet blir stilt ved hvor regjeringens tiltakspakke blir av?

Jeg kan love våre lesere at når vi nå forsterker InnoMag med tre dyktige fagredaktører, så vil vi sloss for å få frem alle de gode historiene om det flotte arbeidet som gjøres Norge rundt for å møte fremtiden.