Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Nå skal datamaskinene svare gründerne

Innovasjon Norge forenkler behandlingen av etablererstøtte. – Også de som ikke får støtte, skal sitte igjen smartere, varsler gründersjef Bård Stranheim i Innovasjon Norge.

Mange gründere sitter med negative oppfatninger av Innovasjon Norge. “Å la Innovasjon Norge fremme gründervirksomhet og innovasjon er som å la den katolske kirke dele ut prevensjon,” skrev Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold nylig.

Unacast-gründer  Kjartan Slette fremhevet derimot nylig at Norge er ett av de beste stedene å starte opp – og inkluderte også Innovasjon Norge. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth har vært tydelig på at Innovasjon Norge leverer langt bedre enn fordommene tilsier.

Innovasjon Norges gründersjef Bård Stranheim synes noe av kritikken er urettferdig. Andre ting er han allerede i ferd med å endre.

– Vi klarer ikke å skjønne hvem som er de neste suksessene når ideen er på skisseblokka. I stedet automatiserer vi enda mer, slik at vi slipper å bruke folk på den første silingen, sier Stranheim.

Trafikklys for gründere

Det skjer ved at gründerne klassifiseres etter trafikklys, og deles i grønn, gul og rød sone.

– Gode digitale løsninger vil forklare hvorfor det offentlige ikke bruker penger på dette, sier Stranheim.

Han regner med at den nye løsningen vil redusere tidsbruken på gründere i første fase, selv om antallet søknader kan komme til å øke. Og det vil hjelpe gründerne som ikke når opp med å bli bedre, håper han.

– Selv frisøren skal ha nytte av dette, ved at de får hjelp til å tenke branding, beskyttelse og marked, poengterer han.

I utgangspunktet regner ikke Stranheim med at antallet godkjente søknader vil øke, selv om den åpne prosessen kan gjøre at flere går i gang med prosessen. Per i dag får 4-5 prosent av norske selskaper som etableres støtte.

– Og selv om andelen som får penger stiger til 10 prosent, er det helt ok, så lenge det viser at vi har en økning i vesktbedrifter, poengterer Stranheim.

Må viser resultater

I neste fase varsler Stranheim langt strengere krav.

– Der vil vi skille på hva de faktisk har gjort. For å komme til vurdering må du ha gjort et visst antall tester i markedet, og verifisert at du løser et problem som det er vilje til å betale for, sier Stranheim.

Han mener det vil skille klinten fra hveten blant oppstartsbedriftene, og avsløre hvem som har det som trengs for å lykkes.

Modellen Innovasjon Norge nå jobber etter, bygger på “lean startup”-tankegangen – altså at responsen i markedet er altavgjørende.

Han erkjenner at Innovasjon Norge har et stykke å gå for å lære seg å måle gründere på andre faktorer enn økonomi og ingeniørkunst.

Snakk sammen og få suksess!

Gode samtaler er nøkkelen til innsikt og suksess, skriver Rune Semundseth.

Vi ser at det i mange kunnskapsbedrifter er en dragning mot ansvarliggjøring og myndiggjøring av hver enkelt. I vår kultur er det relativt flate strukturer og medarbeidere har stor innflytelse på sin arbeidshverdag. Det er bra og det skal Ola Nordmann være takknemlig for. Livsglede og arbeidsglede henger uløselig sammen, og det er fint å vokse opp i et land der mennesket i stor grad kan være sjef i eget liv. Respekt for enkeltindividet står sterkt, og en vesentlig ønsket effekt er at mennesket har stor medbestemmelse/autonomi i sitt arbeid, samtidig som mennesket opplever seg selv som betydningsfullt. Gleden av egen mestring og læring – indre motivasjon – er viktigere enn det mer transaksjonsorienterte bytteforholdet mellom arbeidsgiver/leder og medarbeider.

Menneskesyn og ledelsesfilosofi

Transformasjonsledelse vil ha størst effekt når leder har kommet et godt stykke i sin egen utvikling, og innehar evner til å treffe hjertet og lidenskapen i hvert enkelt individ. Intellektuell stimulans er ikke nok – den transformasjonsorienterte leder treffer medarbeiderne i deres dypere behov og følelser. Ledelse handler ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha LYST til å gjøre; å skape lyst og drivkrefter i hver enkelt slik at den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort i sitt arbeid.

I transformasjonsledelse er medarbeidere rustet og stimulert til å gjøre egne prioriteringer og vurderinger – de er myndiggjort i sitt arbeid. Lederen er inspirerende, tydelig, emosjonelt og intellektuelt gyldig for hvert enkelt individ (individ- og situasjonsorientert i sitt lederskap), og ikke minst en god rollemodell. Når en leder kommuniserer direkte, ærlig og tydelig, og i tillegg går i den retningen som er staket ut, er rollemodelleffekten optimalt forsterkende.

I de fleste virksomheter vi har jobbet med er det (heldigvis) flere medarbeidere enn ledere. Hva skal så medarbeideren bidra med – ja, hva ligger i det å bedrive et aktivt medarbeiderskap, i organisasjoner der lederskapet bygger på transformasjon og ikke transaksjon?

Hva er så medarbeiderskap?

Kjennetegn på godt og aktivt medarbeiderskap kan være:

  • Handlekraft og ansvarlighet for å fylle rollen en har, gjøre jobben med et smil!
  • Feedbackorientert; Kollega som oppmuntrer og utfordrer andre kolleger
  • Ansvarlig i sitt forhold til arbeidsgiver, kolleger og seg selv
  • Etterrettelig mhp. verdier og strategi

Disse kjennetegnene er også selve plattformen for yrkesstolthet. Yrkesstolthet og arbeidsglede er tett sammenvevde fenomener – godt medarbeiderskap er derfor både i virksomhetens og medarbeiderens egen interesse.

På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbeidere har et lederansvar.

Litt for mange medarbeidere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men du kan ikke motivere andre enn deg selv. Du kan selvsagt forsøke å dytte på folk, men i all den tid folk står støtt i seg selv, vil ikke dytting være særlig effektivt. Mer effektivt er det når du og jeg beveger oss selv. Ja, hva skal til for at medarbeideren motiverer seg selv og yter sitt beste? Det er nettopp dette Medarbeiderkoden handler om.

Dialog er bestevennen til innsikt

Medarbeiderkoden handler om å lykkes som ansatt på tre nivåer; i plattformen, i vekstsonen og i den gode dialogen.

Det første nivået handler om å forstå seg selv, sin egen virksomhet og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Det spiller ingen vesentlig rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet – at du er i vater – at plattformen din er så robust at du tåler og liker deg selv, tåler og liker din virksomhet og at du er rustet for videre utvikling og vekst.

To grunnleggende spørsmål er: Hva og hvem har ført meg hit og hvorfor jobber jeg akkurat her?

Når du og virksomheten din er i vater, er neste steg å videreutvikle deg – å ta neste steg i den egen vekst. Dette handler om å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag (lyst, vilje, verdier) men den kan også være drevet av et element av nødvendighet; det vi på moderne norsk kaller «sense of urgency». Dette betyr at du må tåle, takle og like videreutvikling og lage nye mål for veien videre. Eierskap og lyst trigges av at du finner ut hvorfor du skal ta neste steg. Eierskap og medarbeiderskap går hånd i hånd.

For å lykkes i denne «utviklingsreisen» trenger vi minst en god samtalepartner. Dette kan være lederen din, og gjerne også en makker på samme nivå. Det viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon i (arbeids-)livet og setter den gode samtalen i system. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. Les boken, jobb med deg selv og husk at du påvirker andre mer enn du aner! Dialog er bestevennen til innsikt og vi trenger hverandre for å skape den virkeligheten vi ønsker å se. Ting skapes to ganger; først i sinnet, dernest i virkeligheten. Med en god samtalepartner og økt selvinnsikt vil du være MER FOR ANDRE. Det å kunne bidra i andre sitt liv bidrar til økt yrkesstolthet, økt livsglede og økt arbeidsglede – ta med deg dette inn i din arbeidshverdag! Arne Næss uttalte at vi kanskje ikke skal spørre oss hva som er meningen med livet – la oss heller spørre oss hva som gir mening i livet. Her vil dine bidrag og dine relasjoner på arbeidsplassen – og i livet for øvrig – være gode veivisere!

Denne artikkelen er presentert i samarbeid med Inspirator, som tilbyr foredrag med Rune Semundseth. Semundseths bok Medarbeiderkoden er tilgjengelig i Inspirators nettbutikk. 

 8 steg mot norske milliardoppstarter

Det finnes i dag 99 oppstartselskaper verdsatt til en milliard dollar, men ingen er norske. Dette må til for at vi skal se slike oppstarter også i Norge, skriver gründer Alf B. Dagsvold i Itsmesee. 

(Dette innlegget er en konstruktiv oppfølger til kronikken “Er Innovasjon Norge et Frankensteins monster?”, og tar for seg hva Alf B. Dagsvold mener må endres for å skape et mer innovativt Norge)

Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold.
Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold.

Fem viktige suksess faktorer for gründere med internasjonalt potensiale:

Kapital
Det er viktig at de riktige gründere og de riktige ideene får midler som hjelper dem å bevege seg framover. Støtten må gis skattefritt og uten den egenandel Innovasjon Norge krever i dag. Det må ikke være slik at det det bare er de rikeste eller mest veletablerte selskapene som kan være gründere i Norge.

Innovasjon Norge foretar i dag en kredittvurdering av gründere før de engang blir vurdert som kandidat for støtte. Dette må det bli slutt på. Det er gründer og ide som skal vurderes, ikke personlig formue.

• Les også: Oppstart i bakvendtland – Stockholm er i verdenstoppen i gigaoppstarter, Norge er ikke engang påmeldt.

Kunnskap
Å starte og drive fram en god ide krever så mange forskjellige egenskaper og kunnskaper at nesten ingen gründere er i stand til det. En god ide er bare begynnelsen og er verdt null før det er lagt ned noen tusen timer med intens arbeide. Gründer må nødvendigvis være produktmenneske for å utvikle et produkt eller tjeneste som er så godt at den har livets rett.

Team
Norge har ingen tradisjoner for gründervirksomhet og det er derfor veldig vanskelig å få satt sammen et bredt og komplett gründerteam.

Jeg vet av personlig erfaring at det er så godt som umulig å finne dyktige mennesker som er villige til å jobbe gratis i mange år, selv om ideen er aldri så god. Dermed er det opp til den enkelte gründer å lære alt og bygge produkt og marked til den når et nivå hvor investorer begynner å bli interessert. Det er da frustrerende når investor avviser deg og ditt prosjekt fordi du er alene og ikke har et bredt team bak deg. Dette til tross for at du som enslige gründer har utviklet og bygget demonstrerbar prototype og har et hundretalls entusiastiske selskap fra hele verden med millioner av brukere som ønsker løsningen, linet opp. Dette er dessverre realiteten Norske gründere møter.

Nettverk
Tro det eller ei, dette er både det viktigste og det vanskeligste å få til. Det kreves en massiv innsats over lang tid å bygge nettverk av kunder, rådgivere/døråpnere og investorer.

En god ide og et godt team hjelper lite dersom ikke de/den riktige personen anbefaler, gir introduksjon og åpner døren inn til det riktige nettverket. Når man som totalt ukjent gründer tar kontakt med investorer er sjansen meget stor for at man ikke blir seriøst vurdert. Med henvisning fra an annen investor eller noen investoren kjenner og stoler på, er sjansen drastisk økt for at gründer blir tatt mer alvorlig.

• Les også: Er innovasjon Norge et Frankensteins monster?

Risiko
Investor vil ønske å minimere sin risiko ved å satse så lite kapital på et så sikkert gründerteam som mulig. Her kommer inkubatorene inn.

Om en eller to av hundre gründere har de riktige egenskapene og ideer som fungerer vil inkubatorer med dyktige og erfarne mennesker kunne raskt skille ut mange av de som ikke har en framtid. I løpet av 6-12 måneder vil man kunne sitte igjen med de ti med størst potensiale. Husk bare at noen av de som blir filterert bort tidlig kan gjøre et kjempe comeback og være blandt de to prosentene som lykkes.

Les også: Søker investor – flykter fra Norge

8 steg mot norske milliardoppstarter

Dette må Norge gjøre for at vi skal begynne å gro en base av dyktige internasjonale gründere og selskap:

  1. La en gruppe gründere og investorer velge hvem som har internasjonalt potensiale. IN må helt ut av bildet.
  2. Det må først gis en mikrostøtte det er lav terskel for å få. Denne støtten gis basert på et visst forarbeide fra gründer, med forretningsplan og presentasjon av ide. I denne fasen skal støtten gis mest basert på innsats, ikke vurderingen av ideen.Støtten skal i hovedsak gå til en inkubator hvor gründer får gratis tilgang (betalt av et stipend) og assistanse fra andre gründere, fagfolk og investorer. Gründer får tre til seks måneder hjelp først, deretter blir de vurdert for nye seks måneder, basert på innsats og fremdrift. Først nå skal ide bli evaluert og kritisert. Både gründer og ide må få tid til å modnes og utvikles, kanskje endres totalt. Hovedformålene med inkubatoren skal være å få fram de som har potensiale og hjelpe dem med kunnskaper og nettverk.
  3. Inkubatorene disponerer et større (statsbevilget) fond som den enkelte gründer kan søke på for å oppnå forskjellige milepeler i utviklingen. Gründer må søke støtte basert på reelle dokumenterbare kostnader for de enkelte fasene. Inkubator fungerer som et selskap, hvor den enkelte gründer er ansatte med egne prosjekt de skal drive fram og presenteres for et styre. For hver støtte som blir innvilget vil inkubatoren få en liten andel i de enkeltes selskap/ide. Inkubatoren skal etter hvert bli selvgående og også fungere som investor.
  4. Dette er tre milepeler som skal oppnås i inkubatoren:
    1. utvikle produkt/konsept til det er demonstrerbart for kunder (dette må det også finnes stipend gründer kan søke på gjennom inkubatoren).
    2. Finne kunder og hjelp til å nå disse.
    3. Bli investor klar og få introduksjoner til de riktige investorene hvor de enn måtte befinne seg.
  5. Gründer kan fortløpende søke støtte for deltagelser på kurs, seminarer og inkubatorer i utlandet (f.eks TINC som IN arrangerer i Silicon Valley og Singapore) om disse tingene kan være nyttig for den enkelte gründer.
  6. Støtten må graderes og deles inn i faser, basert på hvor langt gründer har kommet. Et prosjekt som er i tidlig fase må først være i en inkubator. En som er kommet lengre og kan dokumentere framdrift kan søke stadig større beløp etter hvert som vedkommende kan dokumentere sine resultater og voksende potensiale. Dette betyr at samarbeidet fortsetter etter inkubatoren. Disse gründerne blir også fortløpende med i “styret” som hjelper fram nye gründere og tar beslutninger på støtte til de som søker. Det er også nå investorer skal begynne å investere sammen med statlige fond.
  7. Det må være samarbeide mellom inkubatorene og de forskjellige internasjonale akselerator programmene som f.eks, Y Combinator, Seedcamp, Dreamit Venture og eventuelt andre mer spesialiserte akseleratorer. For å komme inn på disse må gründer ha masse hjelp og støtte fra både inkubator og investorer med gode kontakter. Dette er grupper av fagmennesker som hjelper lovende gründere med den støtten, kunnskapen og nettverket som kreves for å lykkes for en gjeng med produkt orienterte entusiaster.Problemet er at det ikke finnes hverken akseleratorer eller fagmennesker som kan hjelpe gründere i Norge og skape en fungerende akselerator tar mange år. Det finnes derimot akseleratorer i de fleste andre land i Europa, USA, Asia og Australia. Dette er akseleratorer støttet av VC fond med dyktige, erfarne, vellykkede gründere som jobber som mentorer og rådgivere. Dette er konsept det tar mange år å bygge opp og krever ildsjeler med personlig erfaring.Noen av disse akseleratorene er internasjonale og godtar søkere fra hele verden. Konkurransen er beinhard for å bli akseptert på disse, selv med et supert gründer team og en kick ass ide.Det er spesielt to ting som er omtrent avgjørende for om man blir akseptert eller ikke:• Man må ha anbefaling fra eller ha vunnet en nasjonal akseleratorkonkurranse eller inkubator.• Det må foreligge en anbefaling fra en godkjent investor (helst en fra juryen som velger deltagerne). Deltagere fra Norge er bortimot utelukket fra å delta på disse uten å flytte fra landet først. Det finnes ikke noen anerkjente investorer som kan eller er villige til å gå god for gründere med en god ide. Det finnes heller ikke noen nasjonale akseleratorer som kan kvalifisere nordmenn til å bli med på en av de internasjonale.
  8.  De som får støtte og har suksess er forpliktet til å hjelpe nye oppstart med kunnskaper og nettverk. På denne måten vokser kompetansen og nettverket til inkubatorene. Mange av disse tingene er utgangspunktet for flere av de vellykkede akseleratorene og inkubatorene i land vi gjerne ønsker å sammenligne oss med.

Siden jeg har vært mindre enn entusiastisk angående måten gründere blir behandlet og støttet i Norge føler jeg det er viktig å komme med konstruktive forslag og ikke bare kritikk. Alt jeg skriver er basert på egne meninger og mer enn ti års førstehånds erfaringer.

Dårligst i landet på gründere

Tromsø skårer dårligst. Teknologihovedstaden Trondheim skuffer stort. Årsak: mangel på marked, mener ekspertene.

DNBs rapport om norske gründere har bidratt å sette temaet på dagsorden i flere norske regionaviser.

Og ingen steder dør gründerne så raskt som i Tromsø.

Etter 5 år er kun 14 prosent av oppstartsbedriftene aktive. Altså er den statistiske sjansen for å overleve, kun halvparten av den vi finner i Norges beste gründerområde, Rogaland. 

Det var rammen da Tromsø arrangerte sitt Drømmeløft for gründerskap sist uke.

– Tromsø er på godt og vondt en by som er tuftet på offentlig virksomhet, sier Tromsø-gründer og direktør i Invenia, Terje Wold til Nord 24. 

Han etterlyser en mentalitetsendring – og foreslår et “toppgründergymnas” for å fremme det riktige kulturen.

– Du må ha entreprenørene for å få fram de store ideene. Menneskene med et slikt gen i magen – eller den kromosomfeilen, om du vil, sier Wold.

For å bøte på dette foreslår Tromsø å bli bedre på å 1) kobling 2) entreprenørskap i skolen og 3) Bedre virkemiddelapparat, oppsummerer gründerhuset Flows Ingvild Brox Kielland.

Skuffende av Trondheim

Heldigvis står det bedre til i Norges teknologi- og venturehovedstad, Trondheim.

Men med både teknologer og penger burde rammene vært gode for å ligge i Norgestoppen. Dit er det imidlertid et godt stykke.

Overlevelsesraten til trønderske suksessbedrifter ligger nemlig kun på 22 prosent. Det er lavere enn landsgjennomsnittet på 23 prosent.

Og bak steder som Oslo, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder og Hordaland med Bergen.

Venturekapitalist Thor Egil Five i Proventure mener trønderne er for dårlig på å orientere seg mot kundene.

– Vi vurderer rundt 200 forretningsplaner, 20 prosent av dem er fra Trondheim. Vi ser at i Midt-Norge er det algoritmer og akademia som preger dem. Bak forretningsplanene fra Stavanger og Bergen står det noen som har jobbet på en plattform, og som har sett et problem. Man må ha en kunde fra dag én. Å utvikle teknologien først er en fiasko, sier Five til Adressa.no

Rapportmaker Leo Grünfeldt savner sterkere kobling mellom næringsliv og gründerskap i regionen:

– Trondheim er betegnet som venture-hovedstaden i Norge. Byen har fått en del kapital på plass, med fond som Proventure Seed, Viking Venture og Sintef Venture. Men det hjelper ikke å ha fond og offentlige institusjoner, man må ha industri også. Det er for få større industrielle selskaper her innen farmasi, it og olje og gass. Det som er her er Statoil, som nærmest er halvstatlig. Det vil ikke hjelpe hvis man ikke bygger industrielt entreprenørskap, som kobler seg tettere til andre regioner som Møre-kysten og Oslo-regionen, sier Grünfeldt til Adressa.no.

Direktør Vigdis Harsvik i Innovasjon Norge, Sør-Trøndelag kjenner seg ikke igjen i tallene – og spekulerer i om det er underskogen i Trondheim som svikter.

– Det er stor vekst i antall teknologibedrifter i Trondheim. De har 10 000 ansatte og vokser mye. Kanskje er det en liten elite, som ikke slår ut så mye på tallene?, spør Harsvik.

Nå er millioner på spill for DIN bedrift

Nesten en milliard kroner skal fordeles. Nå kan du få viktige råd på veien!

Hele 900 millioner kroner er tilgjengelig når Forskningsrådet nå lyser ut ordninger til alt fra nanoteknologi, via olje til landbruk og maritim.

Rådet lover selv at alle næringer skal finne interessante ordninger i utlysningen. Det skjer gjennom at åtte av Forskningsrådets programmer er samlet med felles frist 14. oktober. 

Innovasjon, bærekraft og et mer miljøvennlig næringsliv er viktige stikkord for årets utlysning. Målet er å: 

– stimulere bedrifter i leverandørindustrien til å rette seg mot fornybarbransjen.
– stimulere bedrifter innen fornybarbransjen til å utvikle mer energieffektive teknologi for petroleumssektoren.

Rådet poengterer at bærekraftbegrepet kan tolkes bredt, og også inkludere økonomisk og sosial bærekraft – ikke bare for miljø. 

Åpner for råd underveis

Forskningsrådet inviterer samtlige bedrifter til å sende inn en skisse av sitt planlagte prosjekt.

“Ofte er det ikke mye som skal til for å øke sjansene for å få finansiering. Det kan være alt fra å trekke inn flere samarbeidspartnere til å rendyrke en idé eller endre innretningen på prosjektet”, poengterer Forskningsrådet.

De åpner også for å henvise søkere til andre finansieringsordninger dersom det er åpenbart at prosjektet ikke vil være konkurransedyktig.

“Særlig bedrifter som ikke har søkt penger hos oss tidligere og bedrifter som vil gå i nye retninger, vil derfor ha stor nytte av å bruke av skisseordningen,” poengterer rådet.

Skissene kan sendes inn frem til og med 19. august 2015 klokken 13.00. 

Den endelige fristen for søknad er 14. oktober. 

“Datasenterkunder venter på Norge”

Regjeringens legger nå til rette for etablering av datasentre i Norge. Beslutningen legger til rette for ny, grønn industri i Norge, mener IKT-Norge.

Høye fossefall og dype, kjølige daler og fjellhaller. Det er det perfekte utgangspunkt for å gjøre Norge til en datasenternasjon.

Det har vært argumentasjonen til IKT-Norge i flere år.

Da Apple i vinter etablerte sitt europeiske datasenter i Danmark, var det norsk, miljøvennlig energi og danske subsidier med på å avgjøre valget. For mens Norge lenge har subsidiert kraftkrevende industri, har den nye datasenter-industrien vært utelukket fra de gunstige vilkårene.

I dagens fremleggelse av revidert statsbudsjett tar den sittende regjeringen medisinen IKT-Norge har foreskrevet i flere år. Det betyr at datasenteraktører som Green Mountain på Rennesøy og på Rjukan, Lefdal Mine på nordvestlandet og Oslobaserte Infragreen blir langt mer konkurransedyktige i kampen om kundene.

Samtidig åpner det for egenetablering av store internasjonale aktører, slik blant annet Facebook har etablert seg i Sverige og Google i Finland.

– Dette er et meget viktig næringspolitisk grep som kan bidra til etablering av en helt ny grønn industri i Norge. Vi var fortvilte da Apple valgte Danmark, men da politikerne fikk på bordet hvilke summer som investeres i dette prosjektet, og hvor man lokaliserer grønne datasenter, så ble dette en vekker, mener Hoff.

I revidert budsjett går det frem at reduksjonen kommer med virkning fra 1.1.2016.

– Internett gir energimangel

For energirike Norge handler dette om hvorvidt vi skal eksportere energien til datasentre utenlands, eller legge til rette for å bringe næringen hit.

I Storbritannia sluker nå Internett hele 8 prosent av den tilgjengelige energien. Forskere frykter at økende nettbruk vil gi energimangel i fremtiden. En beregning viser at internett og de digitale duppedittenes forbruk av energi dobles hvert fjerde år.

Professor Andrew Ellis Aston University fastslår at med dagens vekst vil internett bruke all dagens britiske kraftproduksjon innen 2035.

– Vi kan ikke produsere så mye ekstra energi, så vi må begrense eller redusere tilgangen. Kanskje må brukerne betale for det de bruker, foreslår Ellis.

Kan gi norsk løft

Det er her Norge med sin fornybare energiproduksjon og omfattende kompetanse på teknologi, kan spille en nøkkelrolle. Stavanger-området satser nå på å bli Europas smart-hovedstad. EU har selv anslått at bruk av smarte strømnett kraftig kan redusere behovet for investeringer – for eksempel ved bruk av norsk teknologi.

Overføring av kraft til utlandet påfører også energitap som det er samfunnsmessig lønnsomt å ta med i beregningen, viser en rapport.

For datasenteraktører med behov for sikker og stabil tilgang av miljøvennlig energi, kan Norge skilte med svært gode kort på hånden.

– IKT-Norge er sammen med Invest In Norway nå i direkte dialog med flere store internasjonale aktører som ser på Norge, og det er ingen hemmelighet at de har utsatt egne beslutninger i påvente av avgjørelsen om nedsettelse av elavgiften. Nå er vi her, og det er en gledens dag i bransjen.

IKT-Norges Hoff mener beslutningen er svært viktig for det norske IKT-økosystemet.

– Lokalisering av store grønne datasentre vil bety svært mye for hele økosystemet innen IKT-næringen og vi anser det også for riktig og viktig at kraften kan brukes i Norge og bidra til norsk verdiskaping. Vi vil også gi ros til partiene på Stortinget og da særlig til KrF, som har støttet oss aktivt for å få dette til, sier Per Morten Hoff.

Møt 4 nye stjerneskudd fra InnoBørs

Neste tirsdag, 19. mai, inviteres det til “Investor Lunch” i regi av NorBAN og Investor Forum.

I tillegg til en spennende Silicon Valley-update fra CEO i Next Step, Jennifer Vessels, får de inviterte investorene en nærmere presentasjon av 4 lovende stjerneskudd fra InnoBørs, ferdig screenet og som alle er på jakt etter kapital;

  • Calita AS er et norsk programvareselskap som sitter på unik teknologi som brukes til å teste nye medisiner og helsekostprodukter. Denne programvaren, Calita V3.0, har blitt evaluert av ledende farmasøytisk industri til å være en «game changer», med  potensiale til å redusere 30%+ av kostnader og tid i testingen av nye medisiner. Selskapet ble presentert i Finansavisen 30. mars og drifter studier for utprøving av nye medisiner til farmasøytisk industri. Besparelsene er konkrete, og kan tallfestes for den enkelte kunde.
    “Calita”-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
  • Bubbleyes. Dette selskapet leverer et lite ikon som ligger under hver eneste vare i nettbutikk. Når kunden er innom, men ikke har anledning til å kjøpe, kan han legge igjen et spor hvor han ønsker beskjed når prisen settes ned. I det øyeblikket prisen settes ned, sendes et pushvarsel til kunden. Selskapet har internasjonalt potensiale, det er skalerbart, 100 prosent digitalt og det har en forretningsmodell som flere titalls ehandels-butikker i Norge allerede har vist interesse for. Selskapet kom i fjor på 2. plass i en forretningsidé-konkurranse i regi av Innovasjon Norge.
    “Bubbleyes”-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
  • Seniorportalene.no med underportaler ble lansert i fjor som en nasjonal informasjonsportal for aktive seniorer 55+ med ulike spesialsegmenter hvor unik informasjon om sentrale forhold seniorer etterspør vektlegges. Med 80 000 besøkende har selskapet har selskapet allerede fått oppmerksomhet og inngått flere spennende avtaler med annonsører og partnere. Selskapet gjør nå en emisjon til svært gunstig pris for å kunne aksellerere veksten.
    “Seniorportalene”-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.
  • Nurx er et nytt og spennende selskap som gjør det enklere for brukere å få tilgang til livreddende medisiner via en mobil applikasjon (sjekk det ut her). De er i dag 4 dedikerte grundere som arbeider i San Francisco. Brukere etterspør en resept på legemidlene og oppgir all informasjon som en lege må hente inn fra en pasient for å kunne gi en resept. Dette vil gjøre det raskere og enklere å få viktige legemidler for kunden, men også spare samfunnet for tid og ressurser.
    Nurx“-caset ligger på Innobørs, og du kan lese mer her.

Arrangementet er forbeholdt inviterte investorer.
Ta kontakt her om du ønsker å delta.

Om NorBAN

NorBAN er et forum for Norges fremste Business Angels aktører, og medlemskap er forbeholdt dyktige ressurspersoner som investerer kapital, kunnskap, tid og sitt nettverk i unoterte virksomheter. Dette er et non-profit basert forum med formålet å skape økt nasjonal oppmerksomhet om verdien dyktige norske Business Angels representerer.

NorBAN er medlem av EBAN – The European Trade Association for Business Angels, Seed Funds, and other Early Stage Market Players.

Norge som kunnskapsnasjon er i høy grad avhengig av innovasjonsevne og entreprenører som lykkes, men mangler forståelse, kjennskap og kunnskap om betydningen av de verdier som skapes når dyktige Business Angels entrer banen.

Les mer om NorBAN her.

Fremtidens søk blir intuitivt og usynlig

Visste du at i en typisk virksomhet med 100 ansatte kastes det bort 25 timer pr dag på å lete etter informasjon?

(artikkelen er presentert i samarbeid med søkeekspertene i Comperio)

Det kom frem i en ny undersøkelse presentert på søkeeksperten Comperios frokostseminar på Hotel Contintal. Der fikk over 80 deltagere et dypdykk ned i fremtidens måter å tenke søk på.

Comperio-sjef Ole Kristian Villabø sparket i gang seansen med å peke på en fersk undersøkelse som avslører at altfor mye av tiden fortsatt kastes bort i jakten på relevant informasjon. I undersøkelsen som var utført av VirtualWorks fremkom det blant annet at i en typisk virksomhet med 100 ansatte kastes det bort 25 timer pr dag på å lete etter informasjon.

Og hvis ikke verktøyene forbedres, vil stadig mer tid kastes bort i fremtiden. I mange større bedrifter produseres det mer enn 2450 nye dokumenter hver uke, og mange av de spurte svarer at de produserer mer enn 10 dokumenter i uken. Halvparten av dem tror også produksjonen vil øke i fremtiden.

– Det er derfor vel så viktig å få en løsning som tilgjengeliggjør dokumenter og informasjon, uten at de ansatte trenger å sette seg inn i flere systemer enn dem de bruker for å utføre
jobben sin, sier administrerende direktør i Virtual Works, Truls Baklid – som har gjennomført undersøkelsen.

Søk må gjøres intuitivt og enkelt

Her er avansert søketeknologi kanskje det aller mest lovende hjelpemiddelet. Statkrafts, Senior Application Manager, Kirsti Johanne Repstad tok tilhørerne med på reisen Statkraft har gjort for å gjøre det enklere å finne informasjon på tvers av tre kontinenter og fem språk. Det var en nyttig påminnelse om at søk i stor grad handler om brukeropplevelsen.

I dag søker ansatte i Statkraft mer enn 2000 ganger daglig. Da er det ikke overraskende at alle faktorene som spiller inn for at brukeropplevelsen skal oppleves som optimal må være til stede.

Comperio er også opptatt av hvor søk som teknologi er på vei. Trenden går i retning mot å gjøre søk langt mer intelligent og intuitivt. Grafteknologi kommer for fullt og gjør det betydelig enklere, poengterte Sebastien Muller fra Comperio.

Grafteknologi kan nå gi lagt bedre beslutningsgrunnlag for fornuftig videreutvikling av digitale tjenester. Det skjer gjennom å koble data med ledergruppens behov for informasjon. Sébastien Muller viste hvordan en utvikler lett kan lage brukervennlige anbefalinger basert på å koble sammen ulike datakilder, for eksempel data fra Google Analytics og produktinformasjon.

Ikke fleksible nok

På frokostseminaret ble også Comperios partnerselskap Elastic presentert. Open source-søketeknologiselskapet startet i 2012 og verktøyet deres har allerede blitt lastet ned mer enn 20 millioner ganger. I 2014 kunne de skilte med å ha hentet inn over 100 millioner dollar i investeringer.

Christian Dahlqvist fra Elastic holdt et engasjert innlegg hvor han hevdet at de fleste av dagens systemer ikke er fleksible nok. Samtidig som mange nye teknologier kommer seilende har alle sine fordeler og ulemper. Elasticsearch gir brukerne en rekke fordeler og har vokst fra å være en ren open source-søkemotor til å inkorporere både søk (Elasticsearch), logging (Logstash) og analyse (Kibana) – til sammen referert til som ELK.

Ingen bransje er som kjent flinkere enn IT bransjen til å komme opp med nye trebokstaversforkortelser.

Nylig kjøpte selskapet Found, et lite norsk IT selskap som tilbyr søk levert som en tjeneste, nok et eksempel på hvordan norske IT eksperter er i front innen søk.

Comperio deler på ny av sin kunnskap om det nyeste innen søk etter sommeren. Onsdag 30. september inviterer de til frokost der de gir deg de nyeste og mest spenstige kundecasene. I tillegg  får du vite hvordan du kan få gevinster fra å jobbe systematisk med analyse av søket.

Norsk teknologi kan redde energi-Europa

Smarte nett kan frigjøre hver tredje investeringskrone, spare miljøet og gi lavere kostnader for brukerne.  Det bør ikke vente til i morgen, skriver Enoro-sjef Anders Lier. 

Å være smart bør spille en stor rolle i å sikre klimavennlig, bærekraftig energiforsyning.

Europeiske innbyggere og næringsliv trenger økt tilgang til sikker, billig og klimavennlig energi, ifølge Europakommisjonen. Kommisjonærenes løsning? Et ramme for et felles europeisk energimarked: Energiunionen som ble presentert i vinter.

For å sikre tilgang til ny energi og effektiv bruk av eksisterende energi , må Europa endre sitt energisystem. Energiunionen foreslår at det skjer gjennom å installere smarte strømnett og smarte målere.

På Innogrid 2020+ fastslo EUs klima- og energikommisær at smarte strømnett alene kan redusere Europas behov for investeringer i infrastruktur med 30 prosent.

Mer energi – mindre utslipp

Men smarte strømnett kan mer enn det. De kan også redusere brukernes kostnader og fotavtrykk på miljøet. Hvordan?

Smarte målere hjelper forbrukere å tilpasse seg ulike energipriser gjennom døgnet. Og det skaper mer tilgjengelig energi i nettet for de som trenger det og reduserer utslippene.

Mange europeiske husholdninger og bedrifter mangler i dag muligheter til å ta kloke valg i forhold til sitt energiforbruk, på grunn av mangel på teknologi og relevant informasjon. Norge og Norden ligger langt fremme når det gjelder bruk av teknologi for å tilrettelegge for smart strømnett.

Må eksportere teknologi

EU ønsker et tettere samarbeid med Norge på energi. Det er naturlig ettersom Norge er EUs neststørste leverandør av olje og naturgass. Samarbeidet fremover bør ikke bare handle om å sikre EU stabil tilførsel av energi. Det bør også handle om mer effektiv bruk av energi.

Her har norsk teknologi og norske selskaper store muligheter til å spille en viktig rolle. Norge bør ikke bare være en ledende leverandør av energi til EU. Vi bør også ta mål av oss til å være en ledende leverandør av energi- og miljøteknologi.

Enoro er et ledende eksempel på et selskap som leverer teknologi for smartere energibruk, smarte nett og smarte målere i Europa.

Når det finnes et behov som vår teknologi kan fylle, er det vårt kollektive ansvar å implementere den. Å forbedre Europas energieffektivitet med energien og teknologien som allerede eksisterer kan ikke vente til i morgen. 

Partnership for Change – Innovatører samlet for en bærekraftig fremtid

I forrige uke var Oslo nok en gang verdensentrum for fred og fordragelighet. På den årlige PfC konferansen var mer en 250 internasjonale aktører samlet for å diskutere klimaendringer, ekstremisme, økonomiske kriser, matmangel, naturkatastrofer, og ikke minst for å finne løsninger på noen av vår tids største problemer.

Partnership for Change er den største konferansen for sosial innovasjon i Norge, og jobber for å skape bærekraftige lokalsamfunn i alle deler av verden.

– Vi er stolte over å samle så mange innovative, visjonære og dyktige mennesker i Oslo. Vi stiller de store spørsmålene om hvordan vi kan skape en bærekraftig fremtid, og forsøker å gi noen av svarene som kan føre oss fremover, sa leder i Partnership for Change, Ingrid Stange

Ungdom bekjemper ungdoms ekstremisme

Under tittelen Battle for Humanity; The Role of Youth in Countering Violent Extremism and Promoting Peace blir det et dypdykk i det høyst aktuelle temaet ungdom og ekstremisme.

– Økningen i religiøse ekstremistiske grupper som bruker terror har blitt en del av dagens trusselbilde. Noen av de største utfordringene er de mange ungdommene som blir rekruttert til væpnede grupper – men ungdom kan også være selve løsningen på dette problemet, sier Stange.

Blant de som innledet debatten om hvordan ungdom kan bekjempe ekstremisme, er FN-ambassadøren Ufuk Gocken (Tyrkia) som jobber for Organization of the Islamic Cooperation, sammen med Laila Bokhari, statssekretær ved Statsministerens kontor, og den sosiale entreprenøren Hazami Bermada (Palestina/ Syria), som kommer fra the UN Secretary-General’s Envoy on Youth.

Innovative partnerskap og sosiale investeringer

Andre temaer som ble tatt opp  var blant annet individets rolle for en bærekraftig fremtid, styrking av kvinners stilling gjennom arbeidsskapning og entreprenørskap, sosiale investeringer for fremtiden og digital sosial innovasjon. Til sammen drøftes rundt et dusin temaer disse to maidagene i Oslo.

Blant innlederne til temaene finner vi Prins Max av Lichtenstein, administrerende direktør i LGT Group, Europas største private kapitalforvaltningsselskap. Ivan Massow, det britiske Consercative Party sin borgemesterkandidat i London. Kyriakos Pierrakakis (Hellas), innovasjonsdirektør i Athens Tech. Og Sir Robert Swan, britisk eventyrer og miljøforkjemper.

Fredric Hauge fra Bellona, Kjell Magne Bondevik fra Oslosenteret og Club de Madrid, Laila Bokhari, Statssekretær ved Statsministerens kontor, Gry Larsen fra Care Norge, Trude Dybendahl  ved Young Leadership Academy og Bjørn K. Haugland fra DNV-GL er blant de norske innlederne.

Totalt vil mer enn 55 talere fra 20 land og alle sektorer dele sin kunnskap og erfaring, gjennom to intense, interessante og løsningsorienterte konferansedager.

Her kommer “Europas viktigste smart-arena”

Nedgangstidene knakk årets oljemesse i Stavanger. Nå sikter regionen i stedet på å bygge opp fremtidens smart-arena.

Stavanger har frem til nå vært oljehovedstaden. Og oljemessen ONS har samlet det som kan krype og gå i oljebransjen.

Men i år ble den norske utgaven av messen, ONS Norway, avlyst på grunn av dårlige tider i oljebransjen.

Nå tar Stavanger-regionen sats for å gjøre smarte hjem og byer til den nye oljen for regionen – gjennom Nordic Edge Expo 17.-18. september 2015.

− Vår region har et fortrinn innen bruk og forståelse av teknologi. Det ønsker vi å forsterke gjennom en messe som fungerer som utstillingsvindu og internasjonal møteplass. Nordic Edge skal være et sted der folk treffes, kunnskap deles og nye kontakter skapes, sier Ivar Rusdal, styreleder for Nordic Edge Expo.

(Presisering: ONS-arrangøren presiserer at det er den norske utgaven, ONS Norway, som ble avlyst, og at den internasjonale, ONS,  som holdes annethvert år vil gå som planlagt neste år).

Fyrtårn i Europa

Byggeklossene for å etablere en ny klynge i verdensklasse synes å være på plass. Så sent som i fjor høst ble regionen utpekt som europeisk fyrtårn for smarte byer sammen med Manchester og Eindhoven.

Den industrielle kraften bak prosjektet er Lyses langvarige satsing på smarte hjem, og tilknyttede løsninger. Selskapet begynner neste år en storstilt utrulling av smarte strømmålere, med tilhørende smarte hjemmeløsninger i Rogalands-området.

Messegeneral Rusdal var inntil nylig styreleder i Lyse.

I tillegg er Norges klynge for velferdsteknologi, bestående av et 50-talls bedrifter, lagt til Stavanger-regionen. I spissen for disse ligger selskaper som Lyse og Lærdal Medicals. Klyngen har også knyttet til seg kompetansemiljøene rundt Oslo Medtech og Norsk telemedisin i Tromsø.

− Vår region har et fortrinn innen bruk og forståelse av teknologi. Det ønsker vi å forsterke gjennom en messe som fungerer som utstillingsvindu og internasjonal møteplass, sier Ivar Rusdal, styreleder for Nordic Edge Expo.

Med på laget er også Greater Stavanger, Smedvig, ONS, Stavanger Forum og Universitet i Stavanger/Prekubator.

− I år er det først og fremst konferanse vi satser på. Neste år er målet å vokse til noe større, der målet er å ta posisjon som Europas viktigste arena for smartteknologi, sier Rusdal.

Hjerne i alle hjem

I sentrum for den nye smartsatsingen står Nord-Europas beste fibernett – og den pågående utrullingen av smarte strømmålere i alle hjem.

Det er denne hjemmesentralen som vil være hjernen i de smarte hjemmene i Stavangerregionen. Lyse har allerede i dag en rekke tjenester tilnærmet klare:

• Alarm – Lyse har i flere år tilbudt alarmtjenester gjennom sitt egeneide selskap Noralarm.
• Dørlås – Lyse inngikk ifjor høst samarbeid med dør- og vindusprodusenten Nordan.
• Varmestyring tilbys blant annet gjennom Glen Dimplex-ovner.
• Ventilasjon i samarbeid med Systemair

− Vi ønsker hele tiden å utvide vårt univers av samarbeidspartnere. Allerede lager NorDan smarte dører og vinduer, Glen Dimplex lager smarte panelovner og nå lager Systemair smarte ventilasjonssystemer. Alt snakker sammen, akkurat slik vi ønsker det, sier Jan Holm i Lyse Smart.

Nylig begynte også Randaberg uttesting trygghetsalarmer med GPS-sporing.

En million Kahoot-lærere

Kahoot ved Johan Brand og Morten Versvik mottar prisen som årets oppstartsbedrift. I midten prisutdeler Kim Daniel Arthur.

Nøkkelen til suksess er å maksimere læring, ikke penger, mener årets gründerbedrift Kahoot. 

Læringsspillet Kahoot har slått an både på skoler, i pub-quiz’er og som familiesyssel i norske stuer.

Da selskapet sammen med andre norske edtech-selskaper deltok på den toneangivende SXSW-messen i USA, ble tatt i mot som stjerner av amerikanske brukere.

Nå har selskapet passert 45 millioner brukere fra hele verden.

– Vi har fått markedsaksept, kommet inn i pensum og blir brukt dag etter dag, sier Kahoot-sjef Johan Brand.

Totalt har selskapet nå over en million registrerte lærere.

– Det er sykt mye kulere tall enn hvor mange elever vi har. Alle vet at hver lærer har mange elever, sier Brand.

Bedre innhold – mer bruk

Han forteller at selskapet nå er på vei over i en ny fase. Den handler om å legge til rette for at både elevene og lærerne skaper mer og bedre innhold. Det er nøkkelen for å øke bruken av tjenesten. Som et ledd i dette vil Kahoot fremover fokusere mer og mer på hvor mange aktive brukere de har i måneden.

Per i dag ligger dette på 10 millioner aktive månedlige brukere, deriblant hundretusenvis av lærere.

– Vi jobber nå for å gjøre verktøyene for å lage oppgaver bedre, forteller Brand.

Maksimere læring – ikke penger

Mange gründere innen helse og utdanning har møtt veggen hos offentlige innkjøpere. Den offentlige modellen gjør at noen få personer har all makt over hvem som slipper inn i markedet, noe som gjør det mer krevende å få testet ut innovative løsninger.

Kahoot har omgått hele denne problemstillingen.

– Vi har gjort et bevisst valg om ikke å gå til innkjøperne. I stedet er vi rigget mot brukeraksept og å komme inn på pensum, sier Brand.

I stedet har Kahoot valgt å hente penger andre steder – som hos Forskningsrådet og hos enkelte bedrifter. Per i dag omsetter selskapet for i underkant av 10 millioner kroner på denne måten.

– Vi lar noen få norske bedrifter få lov til å kjøpe av oss. Vårt mål er å utvikle en best mulig tjeneste, og unngå å selge for tidlig og bli en slave av disse salgene, poengterer Brand – og erkjenner at det kan høres en smule arrogant ut.

Poenget er imidlertid å finne de riktige partnerne som forstår selskapets tankegang om å maksimere “return on learning” i stedet for “return on investment”.

Så lenge Kahoot lykkes med å øke både nytten for brukerne, og derigjennom brukermassen, er Kahoot-gründeren overbevist om at inntektene vil komme etterhvert.

(Foto: Kahoot ved Johan Brand og Morten Versvik mottar prisen som årets oppstartsbedrift. I midten prisutdeler Kim Daniel Arthur. Foto: Marianne Bratt Ricketts)

Savner innovasjonsledelse i norske bedrifter

Innovasjon er altfor viktig til å drives av noen få produktutviklere. – Vi må begynne å involvere alle medarbeiderne, mener LOs Anthony Kallevig. 

Norge er kjent for å ha høyt utdannede arbeidstakere, godt samarbeidsmiljø, høy ansvarskompetanse og god omstillingsevne. Det er ikke rart den norske arbeidslivsmodellen høster stor anerkjennelse internasjonalt.

Hvorfor anvender vi ikke disse fortrinnene til økt medarbeiderdrevet innovasjon på arbeidsplassen? 

– Innovasjon krever kunnskap, og mye av kunnskapen kommer fra forskningen, sier Anthony Kallevig, utredningsleder i LO.

Han er kritisk til at det fortsatt er for få norske bedrifter som er involvert i forskningsdrevne innovasjonsprosjekter.

– Selv om mange hevder at forskning bare utgjør fem prosent av bedriftenes innovasjoner, er forskning like fullt viktig og nødvendig for radikale innovasjoner basert på nye såkalte ”disruptive” teknologier, sier Kallevig.

– Kan ikke innovasjonsledelse

Kallevig er klar i sin tale.

Han etterlyser klarere strategiske prioriteringer omsatt i operative handlinger, bygging av kreative kulturer som kan skape nye vekstmuligheter og mer interessante arbeidsplasser. God ledelse er en forutsetning for innovasjoner, hevder Kallevig.

– Tendensen i norske virksomheter er at mye måles ut i fra produktutvikling, som ivaretas av noen få produktutviklere. Dette involverer i liten grad resten av medarbeiderne, som derfor forblir et uutnyttet innovasjonspotensial for virksomheten, sier han.

Start med studentene

Per i dag er det svært få studier som forbereder studentene på det som møter dem den dagen de trer ut i arbeidslivet, og mange opplever nok overgangen fra teoretiske, akademiske studier til det mer praktisk rettede arbeidslivet som stor.

– Vi må få studentene til å forstå prosesser av innovativ art, slik at de kan ta i bruk denne kunnskapen på arbeidsplassene, sier Kallevig.

Kallevig mener dessuten at studentene trenger forståelse for hvordan den norske samarbeidsmodellen fungerer ute på arbeidsplassene.

– Det norske arbeidslivet skiller seg fra internasjonalt arbeidsliv ved at du ikke finner de store markante, hierarkiske skillene. Beslutningsprosessene våre har korte veier og bygger i stor grad på bred konsensus, sier han.

Leter etter gull

Med utgangspunkt i den norske arbeidslivsmodellen hevder Kallevig at mye ligger godt til rette for å satse massivt på medarbeiderdrevet  innovasjon på arbeidsplassene.

– Eksempelvis så kan amerikanske virksomheter bli overrasket når norske bedrifter  stiller med tillitsvalgte i ledermøter og ansatte i bedriftens styre,  men de ser at det fungerer og at bedriftene leverer godt, og da sier de ofte  ”fortsett med det”, sier han.

Som et annet eksempel trekker han frem et Amerikansk oljeselskap hvis eiere heller velger å styre sin Brasil satsing fra Norge fremfor Houston.  De har sikkert erkjent at de må være del av verdens fremste kunnskapsmiljø på boreteknologi. Fagkunnskap i verdensklasse bygges på samarbeid om å dele og utvikle kunnskap, som igjen skaper nye muligheter for innovasjon, mener Kallevig.

– Kombinasjonen av innovasjonskompetanse og samarbeidskompetanse er gullet vi leter etter, understreker han.

Her er Norges beste startuper!

Kahoot og Wake stakk av med to av de gjeveste prisene under den norske finalen av Nordic Startup Awards!

Wake-gründer Tobias Bæck i designbyrået Bakken og Bæck mottar folkets pris under Nordic startup Awards 2015.
Wake-gründer Tobias Bæck i designbyrået Bakken og Bæck mottar folkets pris under Nordic startup Awards 2015.

Den norske finalen i den fjerde utgaven av Nordic Startup Awards ble avholdt i torsdag kveld. Vinnerene går videre til Nordic Startup Awards i Helsinki senere i måneden.

– Den største motivasjonen for å få flere til å starte egne virksomheter som lykkes internasjonalt finner man i gode rollemodeller. Vinnerne i dag viser at det er mulig, at det kan gå raskt, og ikke minst hvordan det kan gjøres.  De virkelige heltene i utvikling av norsk næringsliv,» sier Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region.

Oslo Business region arrangerer den norske versjonen av Nordic Startup Awards sammen med Startup Norway.

Les også: Oversikten over de nominerte kan du fine her!

Kahoot ved Johan Brand og Morten Versvik mottar prisen som årets oppstartsbedrift. I midten prisutdeler Kim Daniel Arthur.
Kahoot ved Johan Brand og Morten Versvik mottar prisen som årets oppstartsbedrift. I midten prisutdeler Kim Daniel Arthur.

 

Folkets pris
Wake – som tidligere i vinter hadde 6.000 designere i kø for å ta bruk sitt verktøy.

Årets startup
Kahoot – les mer om edtech-selskapet med flere titalls millioner brukere her.

Andre nominerte: Xeneta, Forgerock, Cxense, Wimp/Tidal

Founder of the year
Johan Brand, Kahoot

Martin Abelson Sahlen Tech lead Unacast mottar prisen som årets nykommer.
Martin Abelson Sahlen
Tech lead Unacast mottar prisen som årets nykommer. Prisutdeler er statsekretær Dilek Ayhan (t.h) i næringsdepartementet.

Andre nominerte: Kim Humborstad, Zwipe, Kjartan Slette, Unacast, Borge Hald, Medallia, Are Traasdahl, Tapad,

Beste nykommer
Unacast – som nylig hentet inn 13 millioner kroner i kapital blant annet fra Trolltech-gründerne. 

Andre nominerte: Wake, Antagonist game, Staaker, Museai

Best bootstraped (på lavbudsjett)
Dirtybit

Andre nominerte: Highsoft, Krillbite, nLink Robotics, Vivaldi

Best social entrepreneur
Superplus, ledet av Kim Daniel Arthur. Les mer om Superplus her.

Andre nominerte: Velg bedre, Bidra.no, Ducky, Superplus, Superego.

Best investor of the year
Founders fund (Startuplab)

– Investorer bør ikke feire før sin første exit. Vi har ikke hatt noen enda, tillegger investeringssjef Tor Bækkelund i Founders fund – etter å ha jublet for prisen. Han og Founders fund har så langt investert i 15 selskaper som er tilknyttet Startuplab. Modellen bygger på å investere i selskaper etter at de har fulgt selskapet en stund.

Best office space
Mesh i Oslo Sentrum.

Best accelerator:
Tinc Silicon Valley. Innovasjon Norges akseleratorprogram i Silicon Valley.

Developer hero
Simen Sommerfeldt, CTO i Bouvet

Best Startup Journalist
Maria Amelie, Teknisk Ukeblad

Les mer om de nominerte her!

Karin Park opptrer under Nordic Startup Awards Foto: Marianne Bratt Ricketts
Karin Park opptrer under Nordic Startup Awards Foto: Marianne Bratt Ricketts

Tilbyr legemidler via mobilapp

Hans Gangeskar og Dr. A. Edvard Engesæth er to av gründerne bak NurX.

Å måtte gå til legen for å få tilgang til enkle preparater er tungvint og tar masse tid og jobb. Det er på høy tid at reseptregimet blir “disrupted”, mener Nurx-gründerne.

Halvard Bagøien
Medgründer i NurX
Søker 4 millioner kroner på Innobørs

Om tjenesten: Nurx er en plattform for mobil- og telehelse som senker terskelen for å komme i kontakt med helsevesenet for unge og andre grupper som ofte ikke får det de trenger.

(artikkelen er presentert i samarbeid med Innobørs)

Hvordan vil din satsing «forandre verden»?
Nurx gjør det enklere og raskere å få tilgang til viktige og for lite brukte legemidler som p-piller og den forebyggende HIV-medisinen Truvada (Truvada for PrEP). I USA og mange andre land er tilgang til lege ofte betinget av din families etniske og ressursmessige bakgrunn. Ved at brukeren gratis kan forespørre et legemiddel via en mobilapp og legge inn den informasjonen man ellers ville gitt ved et legebesøk, kan legen skrive en resept som blir sendt til apoteket.

På apotektet blir resepten fylt og legemiddelet sendt hjem til brukeren med posten eller bud uten at det koster noe for bruker. Apoteket vil kreve betalingen direkte fra forsikringsselskapet.

I USA er det årlig 1,2 millioner aborter. Det er for mange og vi kan gjøre noe med det ved å øke tilgjengeligheten av P-piller. 

Truvada for PrEP er et legemiddel som beskytter de i risikogruppen for HIV-infeksjon med opptil 99%. Det er mye sikrere enn en kondom som gir 85% sikkerhet. Center for Disease Control mener 500 000 amerikanere burde være på dette legemiddelet. I dag er det 10 000. Vi mener dette er fordi reseptprosessen er tungvint og at mange ikke har en kontakt i helsevesenet.

Ved å forespørre legemiddelet mobilt vil vi tilby dette med en lavere inngangsbarriere. Nurx kan være med på å redde liv og å unngå smertene ved en abort. 

Hvorfor vil kundene «elske» ditt produkt/tjeneste?
Å måtte gå til legen for å få tilgang til enkle preparater er tungvint og tar masse tid og jobb. Ved å utnytte ny teknologi og nytt regelverk (California) vil det bli raskt og enkelt å få og fornye resepter – og det blir sendt direkte hjem til deg som bruker. Det er på høy tid at reseptregimet blir disrupted!

Hvor er selskapet ditt om ett år?
Vi er klare til å lansere en åpen tjeneste rett over sommeren. Da kommer vi til å tilby P-piller og Truvada for PrEP til brukere i California hvor dette nå er lovlig. Ettersom regelverket endrer seg også i USA og Europa vil vi ekspandere der. Det er allerede fire andre amerikanske stater hvor lovverket vil åpne for mobil helse i løpet av kort tid.

Om ett år har vi den enkleste løsningen for resepter og preparater og vil være den naturlige kanalen for unge mennesker inn i helsevesenet.

Hvorfor startet du selskapet/satsingen? 
Vi ønsker å løse et problem; at folk ikke har tilgang til viktige legemidler. I California har lovverket åpnet for det derfor starter vi der. Det er heller ikke tvil om at dette kommer til å bli en stor industri i fremtiden og at selskaper som lykkes i California og San Francisco vil kunne ha tilgang til VC kapital og skalere raskest.

Hva er den største hendelsen i år for ditt oppstartselskap?
Vi kommer til å lansere vår lukkede betatest i mai/juni for P-piller. Da kan vi finjustere kommunikasjonslinjene og logistikken mellom bruker, lege og partnerapotekene våre før lansering. Å kunne hente kapital for å finansiere en heltidsprogrammerer og markedsføring for lansering blir viktig for selskapet.

Hvem har vært din viktigste støttespiller for at du har kommet dit du er nå? (og hvorfor??)
Vi er tatt imot med åpne armer av det medisinske miljøet i California både innen kvinnehelse og HIV-medisin. Uten deres iver og overbevisning om å forenkle tilgangen til disse legemidlene hadde det vært mye tøffere.

Hva har vært den største hindringen – og hvordan løste du den?
Den største hindringen er å finne finansiering til lanseringen både med tanke på markedsføring og kostnader til programmering. Vi har allerede hentet inn 115.000 dollar, men ser at det hadde vært optimalt med noe mer kapital.

Vi er i samtaler med mange potensielle investorer og på full fart inn i lansering.

På bildet: Hans Gangeskar og Dr. A. Edvard Engesæth er to av gründerne bak NurX.

Disse digitale barrierene vil EU fjerne

Kun 4 prosent av de digitale tjenestene er i dag reelt sett europeiske. Nå skal det bli bedre, lover EU.

EU har siden opprettelsen jobbet aktivt for å skape et felles marked blant medlemslandene. Men på det digitale området må EUs felles marked kunne betegnes som en fiasko.

• Kun 4 prosent av de digitale tjenestene retter seg mot brukere på tvers av de europeiske grensene.

I stedet er det nasjonale og amerikanske løsninger som råder grunnen (PDF):

• 42 prosent av tjenestene er nasjonale
• 54 prosent av tjenestene er amerikanske.

Og tallene blir ikke bedre når en ser på andre datapunkter:

• Kun 15 prosent handler via nett i et annet EU-land.
• Kun 7 prosent av små og mellomstore bedrifter (SMB) selger på tvers av landegrenser.

En av årsakene til de lave tallene er kostnader. Ønsker du å selge i tilby tjenestene dine i flere land må du regne med 9.000 euro i økte kostnader, beregner EU. Samtidig oppgir 62 prosent av bedriftene at for høye leveringskostnader skaper barrierer. Tilpasning til de ulike landenes momsregler koster også 5.000 euro årlig per land.

16 nye forslag

Dette skal EU nå fikse opp i gjennom en pakke bestående av 16 forslag fordelt på tre pilarer:

• Pilar 1: Bedre adgang til digitale varer og tjenester

Innebærer harmonisering av EU-regler for kontrakter og forbrukerbeskyttelse. Sørge for mer effektiv og billigere pakkeleveranser, få slutt på ubegrunnet geoblokkering og et mer moderne opphavsrettsregelverk. Og til slutt redusere den administrative byrden knyttet til moms-regelverk.
• Pilar II: Skape rettferdige regler for digitale nettverk og innovative tjenester

Innebærer å gjennomgå og forbedre regelverkene for telecom, medier, analysere rollen til nettbaserte plattformer og å bedre håndteringen av personlige data og cybersikkerhet.

• Pilar III: Maksimere vekstpotensialet

Innebærer å fremme fri flyt av data innad i EU og å lansere et “european cloud”- initiativ for felles sertifisering av skytjenester og å gjøre det enklere å bytte mellom ulike skytjenester. Samtidig definere standarder og interoperabilitet på kritiske områder som e-helse, transport og energi. Området omfatter også å bidra til kompetanseløft og nye digitale offentlige løsninger.

Frykter lukket Europa

Konsekvensen er at 52 prosent av handler som forsøkes gjennomført på tvers av grensene, blokkeres på grunn av geografi. På samme måte hindrer utdaterte opphavrettsregler europeere fra å få tilgang til innhold fra sin egen nasjon når de besøker andre EU-land.

Abelia-sjef Håkon Haugli mener strategien i for stor grad vektlegger forbrukerne, noe som kan gå på bekostning av muligheten til vekst. Altså må bedriftene få rammevilkår som fremmer europeiske investeringer.

IKT-Norges sjeføkonom Roger Schjerva ser det imidlertid med – i hvert fall delvis – motsatte øyne:

–Tendensen til å ville bygge en digital Festung Europa er ikke bra. Krav og begrensinger i hvordan informasjon kan brukes og spesielle krav om åpenhet i forretningsmodell kan skremme de amerikanske selskapene ut. Men det er i konkurranse og samarbeid med de amerikanske selskapene at europeisk IT-industri kan vokse i et marked som blir større for alle hvert år, sier Schjerva.

EU anslår selv at tiltakene i pakken kan skape 415 milliarder dollar i økt vekst, hundretusener av nye jobber og et levende kunnskapssamfunn.

Les mer om den nye pakken her
Les EUs faktaark om pakken her

Dette betyr Teslas hjemmebatteri

Dan Taylor / Heisenberg Media - www.heisenbergmedia.com

Tesla-sjef Elon Musk bringer en ny revolusjon til verden. Hva betyr det for fornybarsamfunnet og dagens energiselskaper?

Den største innovasjonsnyheten de siste dagene er trolig Tesla-sjef Elon Musks lansering av sitt nye hjemmebatteri.

Og konklusjonen er ganske enkel: prisen er trolig i ferd med å bli lav nok til at batteriet vil være attraktivt på solfylte steder med høye energipriser. 

What it means for the consumer – and conventional energy providers – is that the combination of rooftop solar and lithium ion battery storage is now cheaper than the grid – particularly in places with high electricity costs and good sun, and that means countries like Australia, skriver australske Reneweconomy.

Musks ess i ermet er at Teslas suksess i elbilmarkedet: I løpet av de neste årene vil bygging av nye gigantiske batterifabrikker og teknologiske fremskritt trolig gjør hjemmebatteriene lønnsomme langt flere steder.

Og da står vi muligens overfor en revolusjon som kan endre energimarkedet for alltid. 

Net, on the home front, I think this battery will sell quite a lot of units to early adopters and those with a low tolerance for outages. As a substitute for a backup generator, it has huge advantages. For utilities, it may have tremendous bang for the buck. And early adopters and utilities will fund the price continuing to decline. Tesla’s strong brand, and the compact, convenient nature of lithium-ion will help sell this into enthusiastically pro-solar homes. For anywhere that doesn’t have Net Metering or a high feed-in-tariff rate today, or where Net Metering is getting full (Australia, Germany, Spain, Hawaii, etc..) this is a slam dunk and a balance-of-power shifter beween home owners and utilities, skriver Ramez Naam. 

Kan endre hele kraftbransjen

Men utbredelsen av batterier i nettet kan vise seg å handle om langt mer enn bare økonomi. Det handler også om styrkeforholdet i kraftbransjen.

The prospect of cheap solar panels combined with powerful batteries has been a source of significant anxiety in the utility sector. In 2013, the Edison Electric Institute, the trade group for investor-owned electric companies, issued a report warning that disruption was coming. “One can imagine a day when battery storage technology or micro turbines could allow customers to be electric grid independent,” the report said, likening the speed of the coming transition to the one from landlines to cellphones 10 years ago. Suddenly regulated monopolies are finding themselves in competition with their own customers, skriver The Verge.

Avgjørende for fornybar-samfunnet

For samfunnet vil batteriene ha enda større betydning i et miljøperspektiv. Fornybarrevolusjonen har frem til nå vært hindret av to ting – høye priser og den ustabile tilførselen av kraft fra fornybare energikilder.

Det siste har bidratt til at norsk vannkraft har vært ett hett tema for EU for å skape stabilitet i tilførsel av kraft om natten, når solen er borte, og i perioder med lite vind. California som har gått i bresjen for å bygge ut fornybare energikilder, har derfor satt som mål å ha 1,3 gigawatt med lagring innen 2020.

Til slutt er det også verdt å merke seg at Tesla-sjef Elon Musk allerede har solid kunnskap også om dette markedet:

To understand why, it helps to look not at Tesla, but at SolarCity, a company chaired by Musk and run by his cousin Lyndon Rive. SolarCity installs panels on people’s roofs, leases them for less than they’d be paying in energy bills, and sells surplus energy back to the local utility. It’s proven a tremendously successful model. Founded in 2006, the company now has 168,000 customers and controls 39 percent of the rapidly expanding residential solar market, skriver The Verge.

Se hele Tesla-sjef Elon Musks presentasjon her:

Les også: Scatec Solars Terje Osmundsen skriver om erfaringene med solceller i Norge på nettstedet Energi og Klima.

Foto: Dan Taylor, Heisenberg Media.

Er Innovasjon Norge et «Frankenstein-monster»?

Å la Innovasjon Norge fremme gründervirksomhet og innovasjon, er som å la den katolske kirke dele ut prevensjon, skriver Alf B. Dagsvold, gründer av Itsmesee i denne kommentaren. 

Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold.
Itsmesee-gründer Alf B. Dagsvold tror ikke dagens Innovasjon Norge kan lykkes med å endre seg.

Innovasjon Norge (og det nåværende styret) består av en bråte tidligere statlige organer:

  • Statens Nærings og Distrikts Utviklings Fond (SND), som igjen består av:
    • Statens Landbruksbank (landbruksinteresser)
    • Distriktenes Utbyggings Fond (distriktsutvikling)
    • Den Norske Industribank (lån til industrien)
    • Statens Fiskeribank (tilskudd til fiskerinæringen)
    • Småbedriftsfondet (subsidier til små eksisterende bedrifter)
    • Industrifondet (subsidier til store selskap, noe som i praksis er forbudt etter EU reglene men som nå blir gitt under dekke av støtte til Innovasjon. Statoil, Aker, div hotellkjeder, Olje/offshore industrien og mange andre får mesteparten av Innovasjon Norge-midlene som blir tildelt hvert år)
  • Statens Veiledningskontor for oppfinnere (det nærmeste Innovasjon Norge kommer innovasjon, men bare om det gjelder en patenterbar oppfinnelse. Noe som utelukker alle som driver med programvare og digitale tjenester)
  • Norges turistråd (særinteresse for turistnæringen)
  • Norges eksportråd (støtte til norsk eksportbedrifter, en stiftelse eid av NHO og Utenriksdepartementet. Dette er blitt «avviklet» eller nærmere bestemt kamuflert i «innovasjonsstøtte-ordninger» fordi EU regelverket ikke tillater slike (åpne) subsidier)

Alle disse er organer med særinteresser og politiske føringer. Ingen av dem har noe med innovasjon og støtte til ny ikke eksisterende industri i Norge.

Innovasjon Norge-fondet er ikke ETT fond, men mange større og mindre fond eid av «døde» statlige organ som er representert i styret den dag i dag og som sikrer at midlene blir brukt i henhold til egne særinteresser.

Nytter ikke piske en død hest

Les denne årsrapporten fra IN for 2014 og se hvilken «revolusjon» de har fått til med ny direktør.

Joda, det er penere layout på 2014 rapporten enn det var på 2013 utgaven og den nye direktøren hevder å ha snakket med gründere. At ikke samtaler med gründere har vært standarden hele tiden viser bare hvor lav status gründervirksomheten har i Innovasjon Norge.

«Innovasjon Norge har 42 oppdragsgivere: fire departementer, fylkeskommunene og fylkesmennene. Alle oppdragene er rettet mot bedrifter, og krever kompetanse innen forretningsutvikling». (s.13 i rapporten)

Det sies at det «ikke nytter å piske en død hest». Regjeringen kaster penger på en samling døde statlige etater, Ikke fordi det har noen effekt men fordi dette er det eneste alternativet de kjenner til. Dette er den eneste etaten som har «innovasjon» i navnet sitt og politikerne er desperate etter å vise handlingskraft.

• Les også: Søker investor – flykter fra Norge

At Norge blir hengende lenger og lenger bak andre land når det gjelder innovative oppstart med internasjonalt gjennomslag spiller ingen rolle så lenge Innovasjon Norge kan kjøre sine egne statistikker og klapper seg selv på ryggen.

«Det er veldig gledelig at tall fra SSB tyder på at det fortsatt er god effekt av Innovasjon Norges innsats for gründere». s.20 i rapporten.

Innovasjon Norge er en organisasjon som består av 3 banker og 4 fond som har politisk pålagt å hjelpe den Norske industrien med kapital. Som med alle andre banker er deres målsetting en ting; låne ut, ikke for å hjelpe men for å tjene . Bare de mest solide og sikre foretakene kan få lån gjennom deres ordninger. Gründere med nye og innovative oppstart kan ikke en gang søke.

Bankene i IN har utestående 17 MILLIARDER i lån etter å ha lånt ut 2,7 MILLIARDER i 2014. Drifts INNTEKTER på 1,3 MILLIARDER kr i 2014 og resultat på rundt 300 millioner kroner.   s. 33 i rapporten

I tillegg kommer Norges Eksportråd som er en koalisjon mellom industriens største lobbyist (NHO) og Staten gjennom Utenriksdepartementet.

“Som å la den katolske kirke dele ut prevensjon”

Anita Traaseth og Monica Mæland har store planer for endringer, men det er som å bygge om Titanic til å bli et moderne, miljøvennlig og sikkert cruiseskip. Strukturen, drivkraften og kursen til Innovasjon Norge vil forbli den samme.

• Les også: Oppstart i bakvendtland

Innovasjon Norge anser det som sin oppgave å skape arbeidsplasser, tjene penger, minimere risiko og være en internasjonal aktør. Fokus er og vil være mot eksisterende, lønnsom industri og det globale marked.

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. (s.31 i rapporten)

Noe som er helt i tråd med BI professor Torgeir Reves uttalelse, etter kritikk rundt at millioner fra Innovasjon Norge går til flere av Norges milliardærer, som Røkke, Stordalen, m.fl.:

«Kan ikke være behovsprøving på søknader til Innovasjon Norge. Ordninger er der for å skape arbeidsplasser, ikke for å støtte fattige».

Denne innstillingen og den iboende strukturen gjør Innovasjon Norge til den minst egnede organisasjonen for å fremme gründervirksomhet og innovasjon. Det er som å la den Katolske Kirke dele ut prevensjon.

Blir døde statlige organisasjoner holdt kunstig i livet gjennom Innovasjon Norge? Er disse zombiene til nytte for det norske folk eller er de til hinder for utviklingen ut av olje og tradisjonell industri?

Nå kommer “lean startup”-spillet

Sendes ut til støttespillerne i september. 

I vinter skrev 3in.no om Iterate-gründer Simen Fure Jørgensen som ville lære verden “lean startup”-metoden. Lean startup er blitt selve bibelen for oppstartsbedrifter verden over, og stadig flere større bedrifter sjeler også til metoden.

SimenFureJørgensen
Iterate-sjef og Playing lean-skaper Simen Fure Jørgensen.

Men den gang feilet Kickstarter-kampanjen.

Nå er gründerne i gang igjen. Og kun 10 timer inn i den nye Kickstarter-kampanjen var finansieringen på plass.

– Responsen har vært helt enorm. Folk fra hele verden ønsker å hjelpe til, både med midler og med selve kampanjen. Vi har også fått spørsmål om spillet passer for afrikanske gründere, sier Simen Fure Jørgensen.

Fortsatt er det en hel måned igjen til kampanjen avsluttes.

Les også: Bullshit-bingo med Lean startup.

Flere forbedringer

Siden sist har Simen Fure Jørgensen og hans partner Tore Rasmussen fått med seg forfatteren av den bestselgende boken Running Lean, amerikaneren Ash Maurya på laget.

– Vi tar vår egen medisin. Selv om det var tungt å feile med den første kampanjen, satt vi oss ned og tok til oss den lærdommen vi kunne, sier Simen Fure Jørgensen.

 Les også: Produktet kan aldri bli for enkelt

I mellomtiden har en rekke forbedringer kommet på plass:

Nytt design.​ Teamet har fått med den tyske illustratøren Holger Nils Pohl på laget. De
kjente allerede til hans uttrykk, og det viste seg at han også likte spillet godt.
Forbedret spill.​ I løpet av den første kampanjen ble spillet testet gang på gang. Dette
medførte flere gode forbedringer. “Vi så at vi kunne fjerne noen av spillets elementer og erstatte andre, forklarer Jørgensen.”
Styrket team.​ Ash Maurya spilte Playing Lean første gang i februar i Oslo: “Jeg ble veldig imponert over spillets enkelhet og hvor effektivt det var til å lære bort grunnprinsippene i Lean Startup”, sier Ash. Han har bidratt til å videreutvikle Playing Lean, og vil fortsette med det fremover som et medlem av teamet.

Frem til kampanjen avsluttes 4. juni vil spillmakerne komme med flere nye belønninger for bidragsyterne.

“Kan ta igjen Stockholm på ett par år”

Hallstein Bjercke, Tøyen Foto: Thomas Bjørnflaten, nyebilder.no

Næringsbyråd Hallstein Bjercke mener Oslo som gründerby er kraftig undervurdert. 

Sist uke vant forslaget om å gjøre Tøyen om til en gründerbydel fram under Oslo Business Region og Mesh holdt Drømmeløft for gründere.  Næringsbyråd Hallstein Bjerke i Oslo kommune er strålende fornøyd med forslaget om å gjøre Tøyen til en gründerbydel i Oslo.

– Forslaget er glimrende, og akkurat hva en bydel som Tøyen trenger. Men jeg tror også forslaget trenger en bydel som Tøyen, sier Bjercke til 3in.no.

Han mener Oslo i løpet av et par år bør sikte seg inn på å ta igjen Stockholm og Helsinki som ledende oppstartshovedsteder i norden.

– Med den farten Oslo utvikles nå er jeg ikke bekymret for Stockholm og Helsinki, vi må vi finne vår egen vei, en “Oslomodell”. Følger vi den har vi tatt igjen Stockholm og Helsinki i løpet av et par år, sier Bjercke.

Kan ta igjen Stockholm

Skjer det vil Oslo også bevege seg inn i verdenseliten blant oppstartsbyer.

Stockholm har de siste årene en rekke milliard-dollar-selskaper, deriblant Spotify, Skype og Klarna. Målt mot antall innbyggere kan kun Silicon Valley måle seg med Stockholms suksess; Silicon Valley har 6,9 milliard-dollar-oppstarter per million innbyggere mot Stockholms 6,3, ifølge Atomico.

 – Oslos attraktivitet som startup-hovedstad er underkommunisert og lite kjent internasjonalt. Det er et stort behov for å synliggjøre Oslos kvaliteter som hovedstad med vekt på et internasjonalt investor- og entreprenørskapspublikum. Oslos startup-scene utvikles raskt med stadig nye miljøer med godt internasjonalt samarbeid, argumenterer Bjercke.

Bjerckes Osloskryt ble nylig støttet av Unacast-gründer Kjartan Slette som nylig omtalte Oslo som et av de beste stedene å starte opp i verden. Det siste halvannet året er dette støtteapparatet rustet opp med opprettelsen av Oslo Business Region og styrket tilstedeværelse med kontorlokaler i London og egne stander på store konferanser som SXSW.

Tro kan flytte fjell

Optimismen på Oslos vegne deles også av Marit Høvik Hartmann i Oslo Business Region og IKT-Norges Heidi Austlid. Begge snakket under sist ukes Drømmeløft om å tørre å tenke stort.

– Vi sa at Norge var best på Edtech. Vi troddet det, men visste det ikke. Egentlig var det ljug. Men nå er vi best i Norden på dette, poengterer Austlid under Drømmeløftet sist uke.

Høvik Hartmann er opptatt av at vi må tørre å fortelle historien om Oslo – blant annet for å tiltrekke oss kompetente investorer og arbeidskraft. 

– Hva vet dere om Gaborone, spør Høvik Hartmann – som har som hovedoppgave å synliggjøre Oslo internasjonalt.

– Når vi nevner Oslo rundt omkring i verden, er det like blankt i ansiktet som når jeg nevner Gaborone for dere, sier Marit Høvik Hartmann, kommunikasjondirektør i Oslo Business region.

Frir til ildsjelene

Bjercke håper at gründer-Tøyen kan gi mer energi inn i utviklingen av Tøyen – som allerede opplever positiv utvikling (Les om Tøyens utvikling nederst).

– Det skjer utrolig mye spennende på Tøyen allerede, mange kreative mennesker og miljøer er i ferd med å etablere seg der. Men et slikt senter kan være en slags katalysator for videre utvikling, dersom det skjer på riktig måte, mener Bjercke.

Et viktig steg på veien vil være å skape et godt gründermiljø på Tøyen. Men det kommer ikke uten at gründermiljøet og lokale ildsjeler engasjerer seg, poengterer byråd Bjercke.

– Hvordan kan det la seg realisere?

– Det er vanskelig å gi noe konkret svar på akkurat hvordan det skal realiseres. Det er i hvert fall umulig å bare vedta noe slikt politisk. Her må det initiativ til, og noen ildsjeler med klare ideer og gjennomføringsevne. Så får vi se hvordan kommunen og det offentlige kan bidra som støttespillere underveis, sier Bjercke.

– Er du enig med Austlid i IKT-Norge om at dette kan være en garanti mot at Tøyenløftet feiler?

– Jeg tror Tøyenløftet vil lykkes både med og uten en sånn ting, men jeg tror definitivt at den kan være med på å gjøre løftet enda mer vellykket, sier Bjercke.

 

Tekstboks: Om Tøyenløftet

Den positive utviklingen på Tøyen har kommet etter flere år der området led under negativ utvikling, der elevtallet ved skolene falt kraftig. Nå er utviklingen i ferd med å snu, og en positiv holdning omkring Tøyen i ferd med å spre seg.  

Snuoperasjonen kommer i kjølvannet av politikerne vedtok milliardpakken som skal løfte Tøyen, Tøyenløftet. Pakken kom i stand for at byrådspartiene Høyre og Venstre skulle få flyttet Munch-museet til Lambda-bygget i Bjørvika, med støtte fra Krf og SV. Pakken vil ganske sikkert bidra til milliardinvesteringer på Tøyen.

– Tøyenløftet er godt i gang, det skjer masse på Tøyen nå. Av de fysiske tiltakene så har T-banestasjonen har fått et ansiktsløft og Tøyen torg er under opprusting. Vi har nylig lagt frem de ulike forslagene til hvordan alle de store prosjektene kan få plass på Tøyen, som nytt bad, vitensenter og friluftsscene, forteller Bjercke.

Han påpeker at det aller viktigste for at Tøyen skal utvikle seg er engasjementet til beboerne og ildsjelene.

– Den aller viktigste suksessfaktoren er at det sterke engasjementet holdes oppe. Vi kan ikke bare bygge oss til en bedre bydel å bo i, det viktigste for at det skal bli hyggelig å bo et sted er faktisk at alle bryr seg litt mer om hverandre og nærmiljøet sitt. Det ser vi på Tøyen, og det tror jeg er avgjørende for at de positive endringene skal fortsette, sier Bjercke.

Han viser til fremveksten av nye butikker, nye utesteder – og flere spennende prosjekter både i privat og offentlig regi.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...