Raskere investeringer gjennom forenkling

3. november 2023

Rune Aale-Hansen — Foto: Freepik.com og Negotia/Wikimedia Commons

Regjeringen lanserte denne uken det digitale Løsøreregisteret på ny plattform. For 2024 er det beregnet at dette vil gi en nytteverdi for næringslivet på 187 millioner kroner. – Dette er et strålende eksempel på god forenkling og smart digitalisering fra myndighetene. Vi er imidlertid langt fra målet om å redusere administrative byrder med 11 milliarder kroner, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

Tidligere ble pant og tinglysninger registrert manuelt, nå skjer registreringene digitalt og umiddelbart i Løsøreregisteret, og informasjonen er tilgjengelig i sanntid. Dermed går saksbehandlingstiden ned fra fire dager til sekunder, og lånekapital frigjøres raskere. For 2024 er det beregnet at denne effektiviseringen vil gi en nytteverdi for næringslivet på 187 millioner kroner.

– Regnskap Norge støtter helhjertet regjeringens mål om å forenkle hverdagen for næringslivet og å redusere administrative byrder med 11 milliarder kroner ila inneværende stortingsperiode. Dagens forenkling er et viktig, nyttig og godt bidrag i dette arbeidet. Det er også et godt eksempel på smart digitalisering, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

– Samtidig har regjeringen dårlig tid. Dagens forenkling på 187 millioner kroner, ved siden av de 160 millionene som er tallfestet i statsbudsjettet for 2024, er langt unna målet om 11 milliarder. Det er med andre ord liten grunn til å slappe av, sier Regnskap Norge-sjefen: – Regnskap Norge har i mange år jobbet med å identifisere forenklingsmuligheter for næringslivet, og har nylig overlevert vår ferske forenklingsrapport til regjeringen. Rapporten inneholder 36 forslag som kan spare næringslivet for 30 milliarder kroner. Det er en tredobling av regjeringens mål. I forslag til statsbudsjett for 2024 er mindre forslag gjennomført. Det er bra, men vi er altså fortsatt langt unna målstreken.

Fjern midlertidig økt arbeidsgiveravgift

– En umiddelbar byrde som raskt kan forenkles er den famøse økningen av arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750 000 kroner, som nå riktignok er foreslått hevet til 850 000 kroner. Regnskap Norge oppfordrer Stortinget til å fjerne denne ekstra avgiften i statsbudsjettet for 2024, sier Aale-Hansen.

Om vintertid, vikarer og videospill!

Truls Berg

27. oktober 2023

Det nærmer seg nok en gang både Haloween, vintertid og julebordsesong. Mens det går mot tøffe tider for de lettskremte, kan både liten og stor gledes over en ekstra time søvn denne helgen, – om den da ikke festes bort. Natt til søndag skal vi nemlig nok en gang skru tiden en time tilbake og får på det viset tilbake den timen vi så raust donerte i mars.

Vi skal ikke beskylde landets folkevalgte for å feste bort høstnatten, men i går feiret Stortingspolitikere på Slottet sammen med HKH Kronprins Haakon, i det som var den 105. utgaven av den høytidelige og tradisjonrike festmiddagen. Til sammen 195 gjester fikk fire retter med norsk mat og en tale fra kronprinsen der han vekselsvis leste sin fars tale og kommenterte selv. Som sin fars vikar valgte han også å fleipe litt både med alder, hårmanke og med “nyheten” om at også slottet nå vurderer å innføre AI. Han takket også stortingsrepresentantene for deres innsats. Stortingspresidenten bød også på artige glimt, og påpekte at vi alle trenger litt latter og humor i hverdagen, spesielt i disse krevende tidene.

True words indeed!

I Trondheim har den tradisjonsrike NOKIOS konferansen gått av stabelen denne uken. Bak står NTNU som i 2006 tok initiativet til en ny, årlig konferanse innen området IKT i offentlig sektor. Vi husker selv den første digitaliseringskonferansen som i disse dager feirer 20 års jubileum, du får historien servert her.

Det var derfor etter vår oppfatning betimelig at Abelia rykket inn en annonse i form at et brev til vår ferske digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung i DN lørdag hvor de spilte inn gode syv råd om behovet for økt omstillingskraft. Som de så riktig poengterte, står Norge overfor en dobbel omstillingsutfordring. Vi skal både fase ut fossile energikilder i takt med resten av verden, samtidig som vi må erstatte vår egen hovednæring med en rekke nye næringer. Ressursene må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling.

“Det er typisk norsk å være middelmådig,” sa Abelia-sjef Øystein E. Søreide da omstillingsbarometeret 2023 ble lagt frem.

Abelias omstillingsbarometer viser at selv om mange snakker om slike satsninger i festtaler, skjer det for lite i praksis. Over de siste åtte årene har Norges omstillingsevne vært jevnt nedadgående relativt til verdens mest innovative økonomier, det vil si: de landene vi helst sammenligner oss med på alle andre områder. De syv rådene den ferske statsråden fikk handlet om samarbeid, samhandling og å bygge omstillingskraft, ved hjelp av teknologi. Annonsebrevet var signert av en rekke topplederne, nok et bevis på hvor viktig digital teknologi har blitt for samfunns- og næringslivet vårt. Du kan lese saken her.

Ukens største nyhet her hjemme var nok meldingen om at at SR-Bank slår seg sammen med SpareBank 1 Sørøst-Norge og danner Norges største sparebank, med om lag 2300 medarbeidere fordelt på 65 kontorer i Sør-Norge. Navnet vil bli SpareBank 1 Sør-Norge ASA, og konsernet vil ha hovedkontor i Stavanger, men også Sandefjord blir et viktig senter for den fusjonerte banken som vil ledes av Benedicte Schilbred Fasmer. Vi håper banken klarer å sikre at fusjonen kommer kundene til gode på innovativt vis og konstaterer samtidig at Norges to største norske banker nå begge ledes av dyktige kvinner.

I USA viser fortsatt de store IT mastodontene styrke. Microsoft som for tiden er klodens nestmest verdifulle selskap fortsetter veksten, de knuste denne uken analytikernes forventninger og aksjen er opp utrolige 38 % i år. Tallene skyldes i følge ekspertene delvis ChatGPT veksten. Microsoft har som kjent kjøpt halve OpenAI, selskapet bak teknologien som i fjor på denne tiden ble åpnet opp for verden og på under 2 måneder fikk over 100 millioner brukere. Mindre kjent er det at de denne uken også fikk godkjent sitt kjøp av det engelske spillselskapet Activision Blizzard etter en nesten to år lang kamp med globale regulatorer. Kjøpesummen på 69 milliarder dollar er forøvrig Microsofts dyreste kjøp noensinne og medfører at Microsoft med ett er verdens tredje største spillprodusent (etter Tencent og Sony).

Ingen tvil om at selskapet har vist seg dyktige til å tilpasse seg nye trender. Det begynner å bli noen år siden vi i IT bransjen ertet Windowsprodusenten med at den dagen Microsoft ville lage et produkt som ikke sugde ville være den dagen de lanserte sin første støvsuger…

Hvis du er blant de som tviler på at det er penger i spill kan vi ile til med å fortelle at Sony denne uken annonserte at de solgte over 2,5 millioner Playstation eksemplarer av sin siste Spider Man-utgivelse – og det i løpet av de første 24 timene… Ifølge SuperData Research tjener spillindustrien nå mer penger enn musikk- og filmindustrien – til sammen!

Bandet The Buggles predikerte muligens utviklingen allerede i sin hit “Video killed the radio star” fra 1979. Sangen fikk for øvrig æren av å spilles som den første videoen på MTV da de åpnet i 1981.

Video killed the radio star

In my mind and in my car

We can’t rewind, we’ve come to far

Også Meta (Facebook) gjør det bra og aksjen e ropp hel 35% i år, mens Alphabet’s aksje som også viste gode veksttall faktisk sank med over 10%, – et tegn på hvor viktig AI og ChatGPT har blitt. Vi minner om det ikke tok ChatGPT mer enn 2 måneder å nå 100 millioner brukere, – og det er i disse dager ett år siden AI-løsningen ble åpnet opp for publikum. Ingen har vokst raskere!

Ukens innovasjonsblomst går til Abelia og lederne som signerte de 7 gode rådene som vi håper vår ferske digitaliseringsminister gyver løs på så raskt som mulig.

Happy Friday og riktig god helg!

Algoritmer for bærekraftighet!

Tor Andreassen

27. oktober 2023

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation lab of Norway’s Faglige Råd.

Med den raske digitaliseringen som vi opplever, har algoritmer blitt et kritisk element i å oppnå et bærekraftig konkurransefortrinn – en lønnsomhet som er høyere enn bransjenormen over tid. Det er nyttig å skille mellom kunstig intelligens (KI) og generativ KI (GenKI).

Mens KI primært er opptatt av dataanalyse og optimalisering av prosesser, har GenKI kapasiteten til å skape nye data, konsepter eller løsninger. Begge er drevet av avanserte algoritmer og gir organisasjoner en myriade av muligheter for å forbedre effektivitet, kundeopplevelse, og innovasjon.

Tradisjonelt forbinder vi bærekraftig konkurransefortrinn med unike ressurser, ferdigheter, eller strategiske valg. Jeg anser kvaliteten i og bruken av algoritmer som en fjerde kilde. Amazon sin anbefalingsalgoritme gir dem, ifølge McKinsey, 30 prosent økt omsetning. Goldman Sachs estimere en global årlig produktivitetsvekst på 1,5 prosent på grunn av GenKI. McKinsey anslår den årlige effekten av GenKI på verdensøkonomien et sted mellom 2,2 og 4,4 trillioner dollar. For kunnskapsintensive økonomier og virksomheter kan GenKI ha store effekter på produktivitet og kvalitet i leverte tjenester.

I en studie hvor man sammenlignet en gruppe BCG-konsulenter som brukte GenKI med de som ikke brukte GenKI, viste det seg at de totalt fikk gjort 12,5 prosent mer arbeid, 26 prosent raskere og med 40 prosent høyere kvalitet. Den største forskjellen var blant de yngre konsulentene som fikk et kvalitetsløft på 43 prosent når de brukte KI mens de mer erfarne «bare» fikk 17 prosent løft. I tillegg til økt kvalitet og produktivitet, viser det seg at GenKI også kan ha en kunnskapsutjevnende effekt.

Equinor, Yara, og Telenor er pionerer i å anvende avanserte algoritmer og KI for å styrke seg i markedet – både i oppstrøms og nedstrømsfunksjonene. Yara har transformert sin forretningsmodell fra å være en produsent av gjødsel til en leverandør av intelligente jordbruksløsninger. Equinor benytter KI til å optimalisere olje- og gassproduksjonen, samt forbedre sikkerhet og innovasjon. Telenor bruker KI for forskning- og utvikling, produkt- og tjenesteutvikling og for å tilby en effektiv kundeservice. Resultatet er at alle tre oppleves som attraktive i sine respektive markeder.

Den «gode» nyheten er at når et selskap har etablert et komparativt fortrinn i algoritmenes prediksjonsevne eller har utviklet en innovativ organisasjonskultur, er det vanskelig å ta dem igjen pluss at virksomheter definert med en innovativ organisasjonskultur synes å høste større GenKI-gevinster enn organisasjoner med en mindre innovativ organisasjonskultur.

Samlet sett kan GenKI berike en organisasjons algoritmiske kapabiliteter, men det bringer også med seg viktige etiske og strategiske overveielser. I dette landskapet kan ledere bruke både KI og GenKI som strategiske verktøy for å skape differensiering og konkurransefortrinn, samtidig som de må være oppmerksomme på mulige samfunnsmessige konsekvenser i form av monopolistisk konkurranse og lavere innovasjonstakt.

7 digitaliseringsråd i en papirannonse :-)

INNOMAG Newsroom

27. oktober 2023

Hva skal til for at Norge blir den verdensledende tech-nasjonen vi drømmer om å være?

-Det første er at store selskap må tråkke løype og spille godt sammen med både vekstselskap og offentlig sektor. Det andre er å slutte å innbille oss at vi er best allerede. Derfor rykket vi like godt inn en papirannonse i helgen, sier Jo Eikeland Roald, Leder for teknologipolitikk i Abelia (NHO)

Annonsen hadde form som et åpent brev til den ferske digitaliseringsministeren og pekte på at Norge har fantastiske tilkoblingsmuligheter og en høyt digitalisert befolkning.Men all den digitale bruken vi ser i hverdagen skjuler at vi gjør for lite for å bygge omstillingskraft.

Norge står overfor en dobbel omstillingsutfordring. Vi skal både fase ut fossile energikilder i takt med resten av verden, samtidig som vi må erstatte vår egen hovednæring med en rekke nye næringer.

Vi kan ikke kjøpe forskningen fra utlandet, overlate sikkerheten til andre eller nøye oss med å implementere løsninger andre har utviklet. Vi må utvikle kritiske deler selv.

Verdens ledende økonomier investerer i grønn, digital omstilling i krisetid for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. Det bør også Norge gjøre. Ressursene må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling.

Abelias omstillingsbarometer viser at selv om vi snakker om slike satsninger i festtaler, skjer det for lite i praksis. Over de siste åtte årene har Norges omstillingsevne vært jevnt nedadgående relativt til verdens mest innovative økonomier – det vil si: de landene vi helst sammenligner oss med på alle andre områder.

Hvordan bygger vi norsk tech-lederskap?

I løpet av en kort helg uttrykte all topplederne full støtte til syv punkter som understreker hvor viktig digital teknologi har blitt for samfunns- og næringslivet vårt.

-Siden rådene er viktige og allmenngyldige valgte vi en hybrid tilnærming for å spre dem: digitalt gjennom våre kanaler, og på papir i lørdagens Dagens Næringsliv.

-Rådene er stilet til den nye digitaliseringsministeren. Ikke fordi Karianne Oldernes Tung skal fikse alt selv – tvert imot: de store lokomotivene i næringslivet, de tunge organisasjonene i arbeidslivet og offentlig sektor må spille sammen for å lykkes.

-Vi er opptatt av at dette ikke skulle bli nok et rop om støtte og subsidier fra norsk næringsliv. Teknologinæringslivet vokser friskt og godt av seg selv, sysselsetter 110 000 av landets mest høykompetente mennesker og skaper verdier for mer enn 210 milliarder årlig.

Disse bidragene kunne vært langt høyere og bør bli langt høyere fremover.

De syv rådene vi sendte den ferske statsråden i helgen handler om samarbeid, samhandling og å bygge omstillingskraft – ved hjelp av teknologi.

Du kan lese hele brevet til statsråden her: https://www.abelia.no/kjaere-digitaliseringsminister/

Digital fremtid – ny konferanse

INNOMAG Newsroom

27. oktober 2023

SINTEF mener utviklingen går for sakte og inviterer tirsdag i neste uke til konferansen Digital fremtid i Oslo der de samler representanter fra forskning, politikk og næringsliv – med mål om å dele kunnskap og utfordre til å tenke høyt rundt våre største utfordringer.

Det nye gullet

-I fjor kjentes litt vågalt å sette av en hel sesjon til å snakke om det storpolitiske spillet rundt mikrobrikker. I dag ser vi at “alle” snakker om “The Chip War” og konsekvensene det kan få om vi ikke følger med i timen, forteller konserndirektør i SINTEF Digital, Morten Dalsmo. Han trekker frem verdens avhengighet av brikkene som befinner seg i alt fra mobiler til missiler. I sesjonen blir det stilt spørsmål ved om den politiske maktbalansen vil kunne endre seg radikalt om denne kritiske ressursen blir et knapphetsgode.

-Vi kommer også til å stille spørsmål ved hvorvidt mikrobrikker kan være Norges nye eksporteventyr, og om vi faktisk kan bli en enda mer strategisk og attraktiv samarbeidspartner internasjonalt, sier Dalsmo.

Gamechangeren Ai

På en konferanse om vår digitale fremtid sier det seg selv at det må gjøres et dypdykk i kunstig intelligens. På kort tid har teknologien snudd verden på hodet, og mange uttrykker glede over verktøyets muligheter. Andre uttrykker frykt for hva kunstig intelligens kan brukes til om det havner i feil hender.

– Det er mange bransjer som vil bli revolusjonert av kunstig intelligens. Jeg synes det er spesielt spennende å se nærmere på hva det vil ha å si for industrien, men også for helsevesenet. Jeg er svært forventningfull til denne delen av programmet, sier Dalsmo.

Og hvem kommer?

Jo, i denne denne sesjonen kommer noen av de dyktigste på feltet i Norge, blant annet AI-forfatterne Inga Strümke og Ishita Barua, samt SINTEFs AI-forsker, Signe Riemer-Sørensen og digitaliseringsdirektør Trond Runar Hagen.

Topplederpanelet

Gjennom hele dagen lover SINTEF smakebiter fra forskningens verden, det blir også et gjensyn med topplederpanelet som i år består av blant annet næringsminister Jan Christian Vestre, tidligere statsminister Erna Solberg, konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen og NHO-sjefen Ole Erik Almlid. Samtalen vil ledes av konsernsjef i SINTEF, Alexandra Bech Gjørv.

-Forskerpitchene fikk svært gode tilbakemeldinger i fjor, det samme gjorde topplederpanelet. Også i år skal vi utfordre politikere og næringslivtopper til å svare på hvorfor Norge ikke tør å satse ordentlig på samspillet mellom forskning og næringsliv. Det har vi ikke råd til om vi ønsker oss en bærekraftig fremtid, avslutter Dalsmo.

Du kan lese mer om konferansen her.

Et jubileum verdt å tenke over!

Truls Berg

27. oktober 2023

Det var stor stas!

Statsminister Kjell Magne Bondevik og over 500 av de ledende personlighetene innen norsk IT-bransje var samlet til Norges første digitaliseringskonferanse på SAS-hotellet i Oslo. En konferanse som samtidig markerte at det var 50 år siden både Dataforeningen og Nusse, Norges første datamaskin, ble til. Pionerene som stod bak Nusse ble hedret med Rosings hederspris av selveste kronprins Haakon.

Jeg hadde, som daværende styreleder i Den norske Dataforening, gleden av å både være vert og å holde velkomsttalen på konferansen. I talen pekte jeg på at Norge har stolte tradisjoner innen teknologiområdet. Blant annet var vi, tro det eller ei det første europeiske landet som ble koblet på det vi i dag kjenner som internett i 1969. Jeg nevnte også Opera Software og trakk linjene tilbake til flotte innovatører som Vebjørn Tandberg og Willy Simonsen.

To glemte helter som vi i Norge i langt større grad burde feire. Vebjørn Tandberg grunnla Tandbergs Radiofabrikk, som en tid var et av Norges største industriforetak. Ikke bare bygget han verdens beste radioer, han var også en pioner i tenkning rundt det å skape gode forhold for sine arbeidstagere. Mange norske IT suksesser har sitt utspring i Tandbergs Radiofabrikk. Willy Simonsen var også radioingeniør. Under andre verdenskrig var han en aktiv motstandsmann som blant annet lagde en knøttliten radio ideell for sabotører. Etter krigen leverte krigshelten mye utstyr til Forsvaret, og i 1970 startet han Simonsen Elektro og ble med det først i verden med mobiltelefoni.

Dyktige Hilde Hummelvoll, kjent fra NRK, var konferansier, og det ble en flott kveld med verdige vinnere og gode taler fra blant annet Norges kronprins, som avslørte at han var en ivrig «gamer». Året var 2003 – et av årets heteste ord var digitalisering, og fire av fem i salen hadde en mobiltelefon fra Nokia.

Samme året startet Harvard-studenten Mark Zuckerberg en gratis nettbasert tjeneste som skulle gjøre det enklere å sjekke opp de pene jentene, selv for nerdene på Harvard-universitetet. Selskapet ble hetende Facebook. Google var fortsatt et lite selskap de færreste hadde hørt om, men vi som var til stede på SAS-hotellet, var ikke i tvil. Verden var på vei til å digitaliseres …

Lite visste vi for 20 år siden at vi fortsatt i 2023 ville snakke om digitalisering som noe nytt, og i svært liten grad innså vi at store deler av befolkningen slett ikke satt pris på mulighetene til å hente ut store samfunnsgevinster som teknologien åpnet for. I stedet valgte mange å sloss i mot endringene, noe som har medført at altfor mange fortsatt baler med gamle systemer som i liten grad henger sammen. I 2003 var ordet teknologisk gjeld slett ikke oppfunnet, og vi som jobbet med teknologi var fremtidsoptimister.

Kanskje ikke så rart, allerede 15 år tidligere (helt tilbake i 1988) beskrev sjefen i Xerox’ berømte PARC lab, Mark Weiser, sin visjon om en «usynlig, allestedsnærværende datateknologi» («ubiquitous computing»). Teknologi overalt, stort sett usynlig og invaderende i nærmest alle aspekter og omgivelser vi beveger oss i. Han snakket allerede den gang om det store digitale skiftet, kun noen få lyttet, og enda færre forsto den gang hva han snakket om.

Det sies at alder gjør klok, selv om vi av og til ser eksempler der alderen kommer mutters alene, så hvis vi skal forsøke å ta en dose læring er tre elementer åpenbare;

I etterpåklokskapens lys undervurderte vi hvor krevende digitaliseringsreisen ville bli, og vi overvurderte nok også innovasjonskraften. En nyttig lærdom er at paradigmeskifter tar tid og de som kjemper imot endring sitter ofte i posisjoner som gjør at selv åpenbart smarte grep krever unødvendig mye tid og ressursbruk.

La oss håpe at norske virksomheter kan fremvise økt agilitet og innovasjonskraft når vi nå skal lære oss å ri den grønne bølgen. Det må nemlig til om vi skal forbli relevante i en tid som preges av stadig raskere og større endringer.

Charles Darwin sa det godt allerede i 1859;

It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent that survives. It is the one that is most adaptable to change.

Om visjonære brødre, verdikamper og ville ideer!

Truls Berg

20. oktober 2023

Ukas viktigste fornyelsesprosjekt stod utvilsomt statsminister Jonas Gahr Støre for da han mandag kunne presentere fire nye statsråder, – og selv om det var utenriksministerutnevnelsen som fikk mest omtale ser vi det innovative i at vi nå for første gang har fått en arbeidsminister som aldri har hatt jobb utenfor partiet.

La oss likevel ile med å legge til at Tonje Brenna nok har jobbet hardt både som tillitsvalgt og som politisk rådgiver, så det går forhåpentligvis bra. Tross alt var hun kunnskapsministeren med karakteren 2 i matte og såvidt gjennomført grunnskole, og dermed et flott eksempel på at det finnes mange veier til topps. Hun var også kilden til at samboerens nominasjonskonkurrent Roger Ingebrigtsen brått trakk seg i 2012, så hun er åpenbart i stand til å ta en fight eller to for sine kjære når verdier står på spill…

Apropos verdier; I går ble også verdens verdidag feiret. World Values Day handler om å øke bevisstheten og praktiseringen av verdier rundt om i verden. I en verden som for mange oppleves mer krigersk og splittet, hjelper felles verdier som frihet, nestekjærlighet og raushet oss. De er limet som holder sammen våre lokalsamfunn, våre nasjoner og våre internasjonale organisasjoner. Årets tema er: Verdier bringer oss sammen. Bakteppet med krig både i Ukraina og på Gazastripen er to tragedier som utspilles for åpen scene, men det minner oss alle om at gode verdier definitivt er verdt å både feire og kjempe for!

Denne uken arrangerte også HKH Kronprins Haakon sin 10. utgave av SIKT konferansen hvor inviterte innovatører i alderen 20-40 og enkelte møtes. Vi digger at landet har en tronarving som er engasjert i det innovative, men håper både han og rådgiverne ser at det er krevende å være både aktiv aktør og upartisk støttespiller…

Denne uken er det nøyaktig hundre år siden to visjonære brødre startet et lite selskap med en ide om å more og underholde både barn og voksne, – og selv om det har vært både opp og nedturer må vi jo kunne si at de to brødrene Walt og Roy lyktes. Det som begynte med en liten mus har vokst til å bli Disneykonsernet med et galleri av superstjerner som underholder oss i alle kanaler døgnet rundt. Walt Disney’s visjon står fortsatt der i lysende neonskrift;

Dreams come through for those that work while they dream!

Walt Disney ble uten sammenlikning det desidert største navnet i animasjonsfilmens historie og vinner av hele 29 Oscar-priser – ingen har flere. Dessverre var han en kjederøyker av rang og derfor levde han ikke lenge nok til at han fikk oppleve åpningen av Disneyworld i Orlando i 1971, men han sa før han døde;

“Our greatest natural resource is the minds of our children.”

Det var nok derfor Disney ble så stor, han lagde ikke filmer for barn, men for barnet i oss alle!

Selv store virksomheter kopierer andre og som kjent startet Disney konsernet i 2019 opp sin egen Disney+ strømmetjeneste, men så langt taper selskapet penger på dette. Det gjør ikke Netflix som denne uken kunne rapportere om hele ni millioner nye abonnenter. Det innebærer at selskapet nå har til sammen 247,2 millioner seere i 192 land. Det er temmelig imponerende. Også aksjonærene må ha likt dette. Aksjen steg nemlig med hele 10% så snart de positive tallene ble sluppet.

I USA har det lille oppstartsselskapet Astroforge denne uken gjennomført en vellykket test som gjør at selskapet i fullt alvor nå går ut og annonserer at de satser på gruvedrift på asteroider. Om du synes dette høres ut som en temmelig vill ide har vi forståelse for det, men sjekk denne videoen. Jakten på edle metaller er i ferd med å ta oss både til de store havdyp og til andre himmellegemer og selskapet selv hevder at det er etterspørselen etter metaller som vil tvinge gruveselskaper til å grave på steder der slike metaller ikke er like lett tilgjengelige, – og det har de jo rett i at en astroide ikke er!

Dette får oss til å minnes vitsen om de to romvesenene som fløy forbi vår egen planet mens følgende dialog utspant seg;

– Hvor avansert er denne sivilisasjonen, egentlig?

– Vel, de har oppdaget kjernefysisk teknologi, lyder svaret.

– Såpass, det er ganske intelligent. Da må vi jo holde tilstrekkelig avstand til rakettene deres…

– Nei, de er ikke så smarte ennå. alle rakettene peker nemlig på dem selv…

Ukens innovasjonsblomst går til Tone Wille, Posten Brings dyktige konsernsjef som etter 7 år som leder av et av Norges eldste selskap vil overlate stolen til sin etterfølger. På vei ut døren kan hun smykke seg med å være den eneste som har vunnet prisen som landets mest innovative virksomhet hele to ganger. Vi vet at Tone er raus nok til å dele blomsten med Rambøll Management Consulting som for 16. gang denne uken leverte sin IT i praksis rapport. Du kan lese de viktigste funnene her.

Happy Friday og riktig god helg!

En av Norges mest innovative konsernsjefer gir seg!

INNOMAG Newsroom

20. oktober 2023

Denne uken kommer nyheten om at Tone Wille (60) har informert styret om at hun i løpet av 2024 ønsker å slutte som konsernsjef i Posten Bring AS etter 7 år i stillingen. Hun forlater et konsern i vekst som har utviklet seg til et ledende nordisk logistikkselskap. Wille fortsetter inntil styret har funnet en etterfølger.

Tone Wille startet i Posten i 2006 og ble konsernsjef i 2016. Konsernet har i et krevende marked levert gode resultater og lyktes med å vokse mer enn markedet innen pakker fra netthandel.

– Vi har jobbet langsiktig og målrettet. I dag har Posten Bring høy tillit i befolkningen, fornøyde kunder og motiverte medarbeidere. Vi har styrket tjenestetilbudet, og satset på innovasjon og bærekraft, sier Tone Wille.

Wille er stolt av resultatene som er oppnådd:

– Vi er Norges eldste selskap og har gjentatte ganger blitt kåret til det mest innovative. Vi kutter utslipp i tråd med Parisavtalen og ble i 2023 rangert som nest best på bærekraft i Norge av Sustainable Brand Index. Og nylig ble Posten Bring tildelt bransjens miljøpris 2023 av NHO Logistikk og Transport.

Wille mener Posten Bring har et godt fundament for fremtiden.

– Vi omorganiserte i fjor for å få mer tempo og gjennomføringskraft i utviklingsarbeidet. I år har vi oppdatert strategien, satt nye ambisiøse mål og vi har en robust struktur og gode prosesser som gjør at de mange spennende initiativene som nå er på gang er i trygge hender, sier Wille.

Etter syv år som konsernsjef og til sammen 17 år i Posten Bring ønsker Tone Wille å fortsette å engasjere seg i utviklingen av norske og internasjonale virksomheter gjennom styrearbeid.

Styret starter rekrutteringsprosess

Styret i Posten Bring starter nå en prosess for rekruttering av ny toppsjef.

– Tone Wille har gjort en meget god jobb og satt sitt preg på Posten Brings utvikling. Både som CFO og CEO har hun levert solide resultater i krevende tider med pandemi og markedsuro. Posten Bring er i dag et konkurransekraftig og ledende nordisk logistikkonsern og er godt posisjonert for fremtiden. Tone har vært opptatt av menneskene i organisasjonen og utviklet konsernet til en nordisk virksomhet. Jeg vil takke Tone for hennes solide og gode lederskap, sier styreleder Anne Carine Tanum i en kommentar.

Alarmen går: 6 av 10 har lav tillit til offentlige digitale tjenester!

INNOMAG Newsroom

20. oktober 2023

Digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor sliter i motvind. Manglende tillit blant innbyggerne vitner om at Digitaliseringsdirektoratet ikke løser det som er hovedmålet, nemlig å sørge for at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen.

Årets utgave av IT i praksis vitner også om at statens spydspiss på området heller ikke lykkes med å sikre at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltakelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor.

– Digitalisering handler om å sikre velferdsstaten. Offentlige virksomheter har mange like behov og utfordringer. Ved å løse oppgavene smartere og mer i sammenheng får vi mer ut av ressursene som det offentlige bruker på digitalisering. Vårt klare råd er å stille krav til helhetlig styring og samarbeid. Det vil bidra til å frigjøre store midler til bedre omsorg, helse og utdanning, sier Guri Kaspara Lande, avdelingsdirektør for digital strategi og samhandling i Digitaliseringsdirektoratet.

IT i praksis tar for seg status for digitalisering av offentlig sektor. Undersøkelsen sendes årlig ut til digitaliseringsansvarlige i alle statlige virksomheter og kommuner. 67 prosent har besvart undersøkelsen, og den gir dermed et godt bilde av nåsituasjonen. I tillegg intervjues et representativt utvalg på 1000 innbyggere om holdninger og erfaringer med bruk av digitale tjenester fra det offentlige.

Rapporten utgis for sekstende gang av Rambøll Management Consulting, i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, KS, IKT-Norge og NTNU.

Hver sjette innbygger har lav tillit til offentlige digitale tjenester

Tillit til offentlige digitale tjenester er en forutsetning for å lykkes med digitalisering i offentlig sektor. Enten det er digitalisering av selvangivelsen, bruk av kunstig intelligens til diagnostisering i sykehus eller automatisert saksbehandling; ny teknologi har stort potensial til å effektivisere offentlig sektor og skape bedre, mer tilgjengelige tjenester. Tillit fra innbyggerne er likevel en nødvendig forutsetning for å kunne ta i bruk nye løsninger i det offentlige.

Det norske samfunnet kjennetegnes av høy tillit til offentlige myndigheter og institusjoner. Likevel viser IT i praksis at den høye tilliten til myndighetene generelt ikke nødvendigvis lar seg overføre til offentlige, digitale tjenester. Hver sjette innbygger over 16 år har lav tillit til måten digitale løsninger ivaretar deres rettigheter og personopplysninger. Det tilsvarer over 750 000 nordmenn.

Behov for mer brukerorientering

For å styrke tilliten, trengs det mer brukervennlige tjenester. Undersøkelsen viser at det fortsatt er behov for mer brukerorientering når det offentlige utvikler digitale tjenester. Kun 4 av 10 statlige virksomheter og kommuner jobber systematisk med å tilpasse sine digitale tjenester til ulike brukergrupper og -behov. Like få innbyggere opplever offentlige og kommunale tjenester som tilpasset deres behov.

– Mer brukervennlige tjenester støtter KS fullt ut, og det har over tid vært en høyt prioritert satsing for oss, forteller Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS. Vi må sørge for at de digitale løsningene blir enkle og intuitive og møter innbygger i det behovet de står i. Samtidig må vi tilrettelegge for de som av ulike årsaker ikke har mulighet for selv å bruke digitale tjenester, for eksempel gjennom velfungerende fullmaktsløsninger.

–Digital inkludering og mer brukerretting er helt avgjørende for tilliten til digitale løsninger i offentlig sektor. Det er derfor avgjørende viktig at regjeringen følger opp de konkrete tiltakene i handlingsplanen for digital inkludering som ble lagt fram i juni i år, påpeker Øyvind Husby, administrerende direktør i IKT-Norge.

Ser ikke offentlig sektor verdien av samarbeid med næringslivet?

Samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor er et viktig virkemiddel for å skape bedre og mer brukervennlige tjenester. Mer samarbeid vil også bli sentralt for å opprettholde digitaliseringstakten i møtet med et mindre økonomisk handlingsrom i offentlig sektor, og økt konkurranse om IT-ressursene. IT i praksis viser også at virksomheter som samarbeider med privat sektor lykkes bedre med å realisere gevinster fra digitalisering. Både i form av effektivisering, økt produktivitet og reduserte kostnader, samt bedre betjening av brukerne.

Tidligere IT i praksis-undersøkelser har vist en negativ utvikling i samarbeidet mellom offentlig og privat sektor. Årets undersøkelse viser at den negative trenden innen samarbeid med det private fortsetter. I 2020 oppga 35 prosent av statlige virksomheter og kommuner at de i stor grad involverte privat næringsliv i arbeidet med digital innovasjon. I 2023 har denne andelen sunket til 17 prosent.

–Utviklingen er svært bekymringsfull, men ikke spesielt overraskende, mener Øyvind Husby i IKT-Norge. Stadige politiske signaler om å begrense konsulentbruk, økte kostnader gjennom økt arbeidsgiveravgift og nye kompliserte inn- og utleieregler, gjør at mange offentlige etater begrenser bruk eller involvering av privat næringsliv i frykt for å gjøre feil, mener Husby. Han påpeker samtidig at det er helt umulig å lykkes med digitalisering av offentlig sektor uten samarbeid med det private næringslivet.

Ny nasjonal digitaliseringsstrategi

Siden 2019 har digitaliseringsstrategien for statlig og kommunal sektor «Én digital offentlig sektor» lagt føringer for digitalisering av offentlig sektor. Konklusjonen etter fire år er at digitaliseringen i offentlig sektor har beveget seg riktig vei, men for sakte.

Nå har regjeringen startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Strategien skal blant annet stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, med mål om sterkere samordning og utvikling av en helhetlig politikk, på tvers av offentlig og privat sektor.

– Digitaliseringsstrategien «Én digital offentlig sektor» satte innbygger og bruker i sentrum og la vekt på behovet for samspill mellom privat og offentlig sektor, utvikling av sammenhengende tjenester og deling av data. Videre og ikke minst, et likeverdig samarbeid mellom stat og kommunal sektor som den store tjenesteleverandøren i offentlig sektor. Mye har skjedd, men ikke nok. Nå trenger vi først og fremst at vi med oppdatert kunnskap legger felles kraft i innsatsen, og at vi går fra ord til handling med konkrete tiltak for gjennomføring som også fanger behovene i privat sektor, sier Wieland.

Truls Berg som leder Open Innovation Lab of Norway og også er ansvarlig redaktør i InnoMag sier i en kommentar at det er på høy tid at Digitaliseringsdirektoratet inntar den posisjonen som de var tiltenkt.

– Wieland og Husby har helt rett, i våre møter med Digitaliseringsdirektoratet de siste fire årene har de virket mest opptatt av interne omorganiseringer og mye fine ord. De konkrete grepene for å støtte opp om å skape mer brukertilpassede løsninger, og legge grunnlaget for mer samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer har glimret med sitt fravær, sier han.

-La meg likevel legge til at IT i praksis rapporten er et viktig dokument som Rambøll Management Consulting og partnerne fortjener ros for å publisere, avslutter Berg.

Fire bud for mindre gratisarbeid og økt bærekraft!

INNOMAG Newsroom

20. oktober 2023

Det skjer interessante saker blant de kreative blant oss! Kreativt Forum, ANFO og Mediebyråforeningen har blitt enige om å stille seg bak «4 bud», som beskriver hva slags premisser i byråkonkurranser de vil akseptere fremover.

Avtalen har ingen juridiske sanksjoner, men er utelukkende basert på tillit byråene imellom. Det er bransjestedet Kreativt Forum som melder dette.

Som medlem i Kreativt Forum stiller vi oss bak følgende «4 bud» i byråkonkurranser, som gjelder tilbud av tjenester fra reklame- og designbyråer til annonsører. Bakgrunnen for dette er å sikre en mer bærekraftig bransje, som ivaretar både faget, folkene og økonomien i bransjen. Vi gjør dette fordi vi brenner for kreativitet som strategisk virkemiddel, og fordi vi først og fremst vil levere høyest mulig verdi for våre eksisterende kunder. Da er det viktig at vi ikke gir bort verdien av kjerneproduktet vårt gratis.

Slik begynner avtalen som per nå 50 byråer har bekreftet at de stiller seg bak, for å sikre at fremtidige pitcher gjennomføres på en bærekraftig måte.

De fire budene er disse;

1. Det er forventet at leveranse, timebruk, vurderingskriterier og økonomisk størrelse på kundeforholdet er tydelig kommunisert. Det må være samsvar mellom verdien på et potensielt kundeforhold med tanke på varighet og budsjett, og omfanget på arbeidet som ønskes levert av byrået.

2. De ulike fasene og tidsfristene i fremdriftsplanen for konkurransen skal være forutsigbare og kommuniseres tydelig fra start, og overholdes begge veier. Byrået må ha en reell mulighet til å vurdere om vi har kapasitet til å være med på hele prosessen, og vet når vi kan forvente en potensiell oppstart på samarbeidet.

3. En byråkonkurranse skal ideelt sett bestå av to deler, som ikke kan slås sammen: Prekvalifisering og finale med inntil 3-5 byråer.

a) I prekvalifiseringen skal faktorer som kjemi, byråkompetanse, team-sammensetning, CV, referanser, tidligere jobber og erfaring være dominerende.

b) Finalen bør være av begrenset omfang, men det er rom for å be om eksempelvis strategiske betraktninger, mulige veivalg og en avgrenset workshop. Det skal ikke leveres kreative konsepter, løsninger, kampanjer og/eller designskisser til uttak i flere kanaler. Det kan unntaksvis leveres på dette, dersom det kompenseres for leveransen økonomisk og leveransen er tydelig avgrenset.

4. Annonsøren betaler for alle deler av leveransen, som de velger å gå videre med, fra valgt byrå. Det er ikke lov å bruke noen av leveransene fra øvrige byråer. Disse eier byråene selv. Dette er også regulert i åndsverkloven.

Ved å stille oss bak innholdet i disse budene, forplikter vi oss til å gjøre vårt ytterste for å sikre at anbuds- og innkjøpsprosesser er så tett på disse som mulig.

Se hele avtalen her, samt listen over byråer som er med.

– Et konkret, lavterskel verktøy

– Kreativt Forum, ANFO og Mediebyråforeningen har blitt enige om at vi skal se på reviderte retningslinjer for anbudskonkurranser. Dette kommer i tillegg til dette initiativet, og er et mer langsiktig arbeid. Jeg vil også presisere at det finnes mange måter å vurdere byråer på, også uten pitch. Målet med disse fire budene er å gi byråene et konkret, lavterskel verktøy for å kunne gå i dialog med annonsører som ikke gjennomfører bærekraftige konkurranser. Styrken ligger i at byråene her selv har inngått en form for gentlemen’s agreement. Brudd på budene innebærer ingen juridiske sanksjoner, så avtalen er utelukkende basert på tillit og ærlighet byråene imellom. KF og medlemmene har vært opptatt av å lage noen bud, eller regler, som ikke er for detaljerte og omfattende, men likevel tydelige, sier Benedikte Løvdal, daglig leder i Kreativt Forum.

– Jeg er glad for at vi har fått landet dette, og på relativt kort tid. Byråene er jo også konkurrenter, og ønsker naturligvis ikke å akseptere dårligere rammevilkår for seg selv – om de andre byråene fortsetter som før. Mye handler om å tørre å gi oppdragsgivere tilbakemeldinger på hva som er en ryddig prosess, noe jeg tror de fleste også blir glade for, sier Løvdal.

– Bidrar til sosial dumping i bransjen

Styreleder i Kreativt Forum og byråleder i Morgenstern, Camilla Kim Kielland, understreker at mange oppdragsgivere allerede har gode og ryddige prosesser, og at dette initiativet skal endre dagens praksis der det er behov for det.

– Det er fortsatt for mange oppdragsgivere, og kanskje i offentlig sektor spesielt, som har prosesser som i praksis bidrar til sosial dumping i bransjen. Da er det vårt ansvar å si ifra. Vi tror at dersom vi som byråer står sammen, og sier klart og tydelig hva vi kan akseptere – fordi vi har våre egne retningslinjer vi må følge – så vil den samlede kraften bidra til bedre prosesser. Jo flere som sier ifra, dess større gjennomslagskraft. Derfor er vi utrolig glade for at så mange byråer nå har lovet at de skal gjøre det de kan for å sikre at fremtidige anbuds- og innkjøpsprosesser er så tett på disse budene som mulig, sier Kielland til Kreativt Forum.

Om Greta, gulerøtter og grasrot!

Truls Berg

13. oktober 2023

Denne uken fikk Norge besøk av den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg selv om hun ikke vant Nobels fredspris. Den prisen stakk nemlig iranske Narges Mohammedi av med. Hun fikk prisen fordi hun på en uredd måte sloss mot kvinners undertrykkelse, og for å fremme menneskerettigheter og frihet for alle i Iran. Dessverre sitter Narges i fengsel – og kommer derfor neppe til Oslo den 10. desember for å motta prisen.

Greta Thunberg kom i stedet for å aksjonere sammen med Fosen-demonstrantene, og de valgte i går å blokkere Statkrafts resepsjon. Vi håper konflikten, som skyldes at reinsamene insisterer på at de 151 vindturbinene på Fosenhalvøya skal fjernes etter Høyesterettsdommen som slo fast at dette handler om samenes rettigheter, kan løses på minnelig vis. Det virker jo ikke meningsfylt å skulle bruke milliarder på å skrote turbinene som allerede er utplassert…

Kan det være at litt konkret forhandling der mindre pisk og mer gulerot legges på bordet kan løse konflikten?

Greta Thunberg har likevel et poeng når hun påpeker at regjeringens sendrektighet skaper internasjonal oppmerksomhet om vår mangel på respekt og handlingskraft for Sapmi og samenes rettigheter. Utfordringen er at slikt krever virkelig lederskap. Vi så litt av det i går da Statkrafts toppsjef Christian Rynning-Tønnesen fortalte demonstrantene at selskapet definitivt burde blitt enige med reinsamene FØR de satte opp vindturbinene.

Lederskap handler jo om å ta ansvar og skape resultater, – og vi minnes historien om admiralen i den engelske marinen som alltid tok på seg en rød skjorte hver gang et fiendtlig skip ble oppdaget i horisonten. Under en middag spurte offiserene hvorfor han alltid tok på seg den røde skjorten og fikk til svar;”Hvis jeg blir såret i kamp, vil blodet ikke vise seg, og våre menn vil fortsette å kjempe.” Alle lot seg imponere over at skipet hadde en så modig kaptein og det varte helt til den morgenen utkikksposten ropte: “Ti fiendtlige skip i horisonten” og admiralen dukket opp i brune bukser.

Kanskje kan statsminister Jonas Gahr Støres varslede statsrådrokade løse mangelen på fremdrift og lederskap. Ryktene sier i hvert fall at utenriksminister Anniken Huitfeldt sitter utrygt, men det er flere ministre som etter vår mening med hell kunne avløses. Internt i Arbeiderpartiets ledelse virker det som energien brukes på å sloss istedet for å fremvise ekte lederskap og forene krefter utad. Heldigvis for både Norge og partiet er det annerledes på grasrotnivået. I følge Kommunal Rapports ordføreroversikt som kom denne uken har landets to største partier, Høyre og Arbeiderpartiet funnet hverandre i ikke mindre en 41 kommuner de siste ukene, og slikt liker vi å høre. Vi heier nemlig på de som fokuserer på alt det som forener oss og som søker enighet istedet for å heie på de som oppfordrer til konflikt og stridigheter.

Oversikten viser at tolv Høyre-ordførere har Ap-varaordfører, mens 29 Ap-ordførere har varaordfører fra Høyre. Det gjenstår ennå rundt 20 kommuner som ikke er kommet i mål med forhandlingene, så tallet kan bli enda høyere…

Ukens altoverskyggende og avskyelige terrorangrep fra den palestinske militante gruppen Hamas har satte i gang en ny voldsspiral på Gazastripen og i Israel, og minst 2300 israelere og palestinere er døde. Som tidligere FN-soldat i Libanon er det nitrist å oppleve at sivile nok en gang skal ofres fordi lederne mangler evnen til å enes rundt forhandlingsbord. Få har sagt det mer prosaisk enn Robert Zimmerman for 60 år siden. Han var selv jødisk. Han er nok bedre kjent under kunstnernavnet Bob Dylan;

how many times must the cannonballs fly
Before they’re forever banned?
The answer, my friend, is blowin’ in the wind
Yes, and how many years must a mountain exist
Before it is washed to the sea?
And how many years can some people exist
Before they’re allowed to be free?

Fra sangen “Blowin in the wind” fra 1963

I USA har Donald Trump trampet skikkelig i klaveret (nok en gang!)med sin uttalelse om at Israel var aktivt med på å planlegge droneattentatet på Irans forsvarsminister. Som Trump i følge US News/NTB ordla seg på valgmøtet;

“Vi planla og jobbet med droneangrepet i månedsvis. Alt var klappet og klart, men kvelden før fikk jeg en telefon om at Israel ikke ville delta i angrepet…”

Jeg kommer aldri til å glemme at «Bibi» Netanyahu sviktet oss, fortsatte den tidligere presidenten og viste med all mulig tydelighet at Donald ikke er mannen du vil ha med deg i en krig. For egen del vil vi legge til at vi heller ikke vil ha han tilbake i det hvite hus og det skremmer oss at han fortsatt leder republikanernes presidentkandidatløp

Ukens positive teknologiprosjekt som du neppe har hørt om finner sted i Lund, Sverige hvor noen ildsjeler har funnet opp en alternativ måte å lade elbilene på. De har rett og slett valgt å gjøre selve veibanen elektrisk. du kan se mer om dette her.

La oss også nevne at EasyPark denne uken som en del av World Space Week kan melde om at de kreativt nok har gjort sine parkeringsapper tilgjengelig for nedlastning i verdensrommet. Tilgjengeliggjøringen for “utenomjordisk liv” skjer i samarbeid med Radiostasjonen Grimeton i Sverige. Rent teknisk er appenes kildekoder transformert til kringkastingsvennlige datasignaler. Du kan lese saken her.

– Frem til nå har fokuset vært i byene, men når mulighetsrommet dukket opp, var det gøy å tenke både innovativt og intergalaktisk, sier Stian Holst, norgessjef i EasyPark.

Ukens innovasjonsblomst går til de 41 ferske ordførerene og varaordførerne som viser ekte lederskap og forener krefter på grasrotnivå. Vi trenger flere ledere som fokuserer på gode innovative løsninger og langt mindre rot.

Happy Friday og riktig god helg!

Klarna lanserer nye AI muligheter!

INNOMAG Newsroom

13. oktober 2023

Svenske Klarna fortsetter å innovere. Denne uken kommer nyheten om at de nå lanserer et AI-drevet bildesøk som lar forbrukeren finne og shoppe det de fotograferer. Samtidig gjør de det også mulig å skanne strekkoder i fysisk butikk for å dra nytte av Klarnas prissammenligningstjeneste. Dette er to av de største produktnyhetene fra deres høstlansering.

Etter suksess i USA lanseres nå også shoppable video i Europa, og et nytt cashback-program som gir deg opptil 10 prosent tilbake på kjøp.

I dag presenterte Klarna hele 13 produktnyheter på sin store Spotlight-høstlansering. Den største nyheten er det nye shoppinglinse-verktøyet som lar forbrukeren ta bilde av plagg og andre produkter i sine omgivelser. Ved hjelp av Klarna-appens søk- og prissammenligningsverktøy kan du med en gang se hvor produktet kan kjøpes til best mulig pris. Klarna benytter seg av AI for å gjøre om bildet til søkeord – hvilket gjør at alt du kan ta bilde av, kan forandres til et produkt du kan kjøpe.

Nyheten bygger videre på Klarnas tidligere AI-tilpasninger. I vår ble deres discovery shoppingfeed, med personlig tilpassede produktanbefalinger presentert. Denne utvides nå med shoppable video. Dette tar det beste fra sosiale medier, video og netthandel og gjør det til scrolle-vennlig innhold direkte i Klarna-appen. 8 av 10 forbrukere ser frem til å ha en AI-dreven shoppingassistent, ifølge en studie som Klarna publiserte i mai.

Klarna vil også levere ny teknikk for bruk i fysisk butikk. Fra og med nå kan prisbevisste forbrukere skanne strekkoden på produkter i fysisk butikk, for så å få direkte tilgang til praktisk produkt- og prisinformasjon.

– Klarna er det smarte valget, uavhengig av om du ser etter shoppinginspirasjon, personlige anbefalinger eller den beste prisen. Akkurat som internett ga oss tilgang til informasjon, så gir AI oss tilgang til intelligens, kontekst og personifisering. Klarna har tatt i bruk dette for å bygge bro mellom den fysiske og den digitale verdenen. Det gjør vi gjennom å koble sammen hvordan mennesker blir inspirert av hvordan datamaskiner søker. Jeg er superstolt over at Klarna leder denne revolusjonen innenfor retail, sier medgründer og CEO i Klarna, Sebastian Siemiatkowski.

Ser du noe du liker? Ta bilde, søk og kjøp

Med Klarna-appen og den nye shoppinglinsen i lommen blir hele verden til en plass for shopping. Den nye AI-drevne kamerafunksjonen gjør det mulig å ta bilder av nesten alt rundt seg og umiddelbart søke, finne og kjøpe objektet i Klarna-appen.

Shoppinglinsen kan identifisere over 10 millioner forskjellige objekter – om det er et klesplagg, et interiørprodukt eller elektronikk. Dette matches deretter opp mot mer enn 50 millioner butikktilbud i Klarnas søk- og prissammenligningsverktøy – med mer informasjon om produkt, prissammenligning, hvem som selger det og vurderinger. Forbrukeren får også ekstra inspirasjon ved at det også gis forslag til lignende objekter som matcher objektet eller plagget som ble fotografert. Shoppinglinse-verktøyet er tilgjengelig i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, USA og Storbritannia.

Suksess i USA – nå kommer shoppable video til Europa

Ved å blande det beste fra sosiale medier og netthandel vil shoppable video levere en strøm av innhold med god stoppeffekt inni Klarna-appen. Her kan du utforske alt fra unboxing og veiledninger, til vurderinger og produktlanseringer i videoer fra anerkjente merkevarer eller Klarnas globale nettverk av innholdsskapere. Alle produkter som vises, kan kjøpes direkte i videoen. Shoppable video har også utviklet seg slik at innholdsskapere kan dele sitt innhold direkte i Klarna-appen, og nå ut til de 27 millioner månedlige brukerne.

Innholdet i feeden styres av Klarna-appens AI-drevne anbefalingsmotor, og er tilpasset hver enkelt bruker sine unike interesser. I USA har dette ført til at den gjennomsnittlige seertiden har økt med 60 prosent og klikkraten med 25 prosent. Dette hjelper forhandlerne med å vokse og nå flere kunder.

Skann i fysisk butikk og få detaljert produktinformasjon

Selv om fysisk butikk fremdeles er den dominerende salgskanalen i Norge, ønsker mange å dra nytte av fordelene fra netthandel også i fysisk butikk. Som et svar på dette har Klarna nå åpnet opp for muligheten å skanne strekkoder på mer enn 10 millioner produkter, uavhengig av butikk. Dette gir forbrukeren rask tilgang til detaljert produktinformasjon som kundevurderinger, om det finnes andre varianter eller farger tilgjengelig og prissammenligninger. Ved å bruke den innebygde kamerafunksjonen i appen, kan forbrukeren gjøre smarte valg når de handler i fysisk butikk. Butikkskanning er tilgjengelig i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia og Tyskland.

Klarna presenterte også 10 andre produktnyheter:

Nytt cashback-program

Nå kan kunder få tilbake opptil 10 prosent av kjøpsbeløpet i form av Klarnas nye cashback-program når de velger “Betal nå”, “Betal Senere” eller “Delbetaling” hos forhandlere med aktive tilbud. Dette kan siden brukes som en rabatt på neste kjøp med Klarna – på nett eller i appen. Cashback er gratis å bruke og målet er å gi forbrukerne merverdi når de handler med Klarna. Nyheten lanseres i første omgang i Storbritannia. Flere markeder vil følge etter.

Sign In med Klarna

Nå kan forbrukere bruke sin Klarna-innlogging for en smidigere innlogging og utsjekking hos tilsluttede forhandlere. Dette fjerner behovet for å huske flere brukernavn og passord. Funksjonen er tilgjengelig globalt, der forhandlere kan integrere tjenesten for å gi Klarna-forbrukere en sømløs shopping-opplevelse.

Filtrer dine søk etter holdbarhetsvurderinger

Klarna-appens søkeverktøy har fått nye søkefilter som hjelper forbrukeren med å shoppe mer bevisst. Nå kan du enkelt søke og finne produkter som har fått holdbarhetsertfiseringer fra People for Ethical Treatment of Animals (PETA), Global Organic Textile Standard (GOTS) og Cradle to Cradle. Filtrene er nå tilgjengelige i Norge, Sverige, USA, Storbritannia og Danmark.

Nytt dashbord for mer bevisst shopping

Selv om det er en økende interesse for å en mer miljømessig og etisk bærekraftig praksis, synes nesten 8 av 10 forbrukere at det kan være vanskelig å finne selskapene som er mer miljøvennlig. For å gjøre det enda enklere å ta bærekraftige shoppingvalg, har Klarna introdusert ett nytt dashbord for bevisst shopping. Her har de samlet et omfattende utvalg av Klarnas bærekraftorienterte produkter, verktøy og tjenester – alt på ett sted. Dashbordet, som nå lanseres i USA, skal etter planen rulles ut i flere markeder i løpet av de neste månedene.

Kjøperbeskyttelse

Klarna vil tilby en forbedret kjøperbeskyttelse til amerikanske forbrukere gjennom XCover. Dette er Cover Genius sin globale distribusjonsplattform. Med denne funksjonen kan forbrukere beskytte sine kjøp mot havari og utilsiktet skade. I Klarna-appen kan forbrukerne enkelt og smidig se vilkår og melde inn eventuelle skader.

Ekspresstilbakebetalinger

Raskere tilbakebetalinger på godkjente returer og kjøp som er gjort med Klarnas rentefrie delbetaling, «Pay in 3» i Storbritannia og «Pay in 4» i USA. Ved å vise til et gyldig sporingsnummer når man åpner en retursak i appen, kommer Klarna til å foreta en forhåndsutbetaling – slik at forbruker kan få redusert sin ventetid og få en smidig returprosess – fri for diskusjoner.

Gift Card Store

Etterspørselen etter gavekort i julesesongen er stor. Derfor har Klarna innledet et samarbeid med Blackhawk Network (BHN), en ledende global leverandør av dette. Nå tilbys Gift Card Store i Klarna-appen i USA. Her kan forbrukere kjøpe gavekort til et omfattende utvalg av velrenommerte forhandlere. Dette skal etter planen lanseres i Storbritannia tidlig neste år.

Disse nye funksjonene er bare de siste i en rekke initiativ fra Klarna for å utstyre forbrukerne med de verktøy og den innsikten de trenger for å shoppe mer bevisst. Det virker ikke som svenskenes stolthet mangler innovasjonskraft!

AI lager illustrasjoner i DNB-stil

INNOMAG Newsroom

13. oktober 2023

Ved hjelp av generative AI-modeller har DNB funnet en måte å lage mer relevante, varierte og personlige illustrasjoner, raskere, og uten å gå på bekostning av egen illustrasjonsstil.

DNB har fra tidligere av utviklet sin egen illustrasjonsstil, og laget en rekke illustrasjoner som brukes i alle kanaler. Utfordringen med dette er at illustrasjonene ikke nødvendigvis passer til alle budskap, og at de samme illustrasjonene brukes igjen og igjen. I tillegg er designressurser en knapp ressurs, og man rekker ikke nødvendigvis å lage en skreddersydd og god illustrasjon til ønsket tid.

Sommeren 2022 dukket det derimot opp flere spennende AI-modeller som hadde potensial til å bistå med nettopp dette, blant annet Midjourney, Stable Diffusion og Dall’e. I den anledning så DNB et mulighetsrom.

– Vi så raskt at disse kunne brukes til å løse utfordringen vår. Vi innledet derfor kontakt med programvareselskapet Papirfly om muligheten til å gjøre et prosjekt der hovedmålene var å trene en AI i vår egen stil og bruke den til å lage illustrasjoner basert utelukkende på prompt, samt å trene en AI til å utvide eksisterende illustrasjoner, for eksempel ved å legge til en annen bakgrunn, person eller gjenstand i en gitt illustrasjon, sier Heidi Andersen, fagansvarlig for bankens Brand Centre.

DNB samarbeidet tett med Papirfly for å finne ut av hvilke av de generative bildemodellene som best kunne generere bilder i bankens grunnstil. I den sammenheng var det også viktig at modellen kunne trenes spesifikt med materiell som var laget og godkjent av DNB.

– Valget falt til slutt på Stable Diffusion. Det var denne AI-modellen som ga oss best resultat på vår illustrasjonsstil uten å gå på bekostning av kvalitet, forteller Andersen.

Her er videoen!

Mer tilpasset innhold, raskere

Ved å trene en AI-modell til å lage illustrasjoner som matcher en spesifikk stil, har DNB muliggjort en mer effektiv og kreativ produksjonsprosess. I tillegg har banken også trent AI-modellen til å utvide eksisterende illustrasjoner, som gir enda flere muligheter for visuelt innhold.

– Denne tilnærmingen gir oss også potensial for å skape mer personlig tilpasset innhold, da AI-modellen kan lære fra tidligere interaksjoner og preferanser til brukerne, sier Andersen og legger til:

– AI modellene gir oss et stort potensial til å gi illustrasjoner som er mer relevante, mer varierte og mer spennende i vår kundekommunikasjon. Metoden gir oss kostnadsgevinster og kortere tid til markedet.

Hva dette betyr i spart tid/kroner/ressurser

-For den samme investeringen i det gamle systemet kan vi nå levere 15 ganger verdien med det nye systemet. Det vil si at vi kan redusere kostnader og investeringer med 15, og samtidig beholde samme produksjonsnivå, avslører Andersen.

-Når det gjelder tidsbesparelser, så er de også betydelige. I det gamle systemet var tidsbruken høy, og det var ikke like enkelt å håndtere store mengder. Nå kan brukere på egenhånd lage sine egne versjoner og skalere dem opp i ulike varianter på bare 30 minutter. Tidligere, hvis det ikke fantes en passende versjon, måtte oppgaven sendes til en annen person som brukte 1-2 timer (inkludert tilbakemeldinger) for å løse oppgaven. Den største fordelen her er at mange flere nå kan lage sine egne tilpassede versjoner, noe som tidligere ville vært kostbart og tidkrevende.

– Dette er bare starten!

Hun mener at illustrasjonsprosjektet har gitt mersmak til å utforske hvordan AI kan bidra ytterligere i bankens innholdsproduksjon.

– Vi ser at dette bare er starten. Vi fortsetter å utforske nye AI-modeller, teknikker og stiler for å forbedre vår innholdsproduksjon enda mer i fremtiden. Både ut mot kunden som i Sbanken-konseptet, men også i våre interne tjenester som våre ansatte bruker daglig, avslutter Andersen.

På vei mot en sirkulær klesindustri?

INNOMAG Newsroom

13. oktober 2023

Færre klær på markedet er den beste måten å løse klima- og miljøproblemet for klesindustrien, mener utvalg.

Salg av klær har stor påvirkning på klima og miljø. For første gang kommer det nå forslag til politikk i Norge som kan bremse overproduksjon av klær. Forslagene ble overlevert til klima- og miljøminister Espen Barth Eide denne uken.

Bak anbefalingene står et utvalg med representanter fra næringslivet, miljøorganisasjoner, klesinnsamlere og avfallsbransjen. Framtiden i våre hender har vært sentral i arbeidet.

Det er særlig konsekvensene av såkalt «fast fashion» forslagene vil ordne opp i.

– Dette er en viktig seier i kampen mot «fast fashion». Forslagene våre vil få ned overproduksjonen av klær, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, som selv har sittet i utvalget.

Her er noen av tiltakene som går løs på klima- og miljøproblemene som kommer fra klær i Norge

1. Utvidet produsentansvar

Utvalget foreslår en ordning for et såkalt «utvidet produsentansvar», som betyr at klesprodusentene må sørge for en ansvarlig avfallshåndtering av klær. Gjort på riktig måte vil en slik ordning føre til en mer sirkulær klesindustri, med mer reparasjon og gjenbruk.

Flertallet i utvalget slår fast at mengdene med klær er det største miljøproblemet i bransjen, og at færre klær på markedet er den beste måten å redusere miljøbelastningen på.

2. Det skal bli dyrere å selge klær laget av plast.

Den økte produksjonen av klær kommer i hovedsak fra økt bruk av billige plastmaterialer i klærne. Bare i Norge i 2022 ble om lag 25 000 tonn tekstilprodukter med syntetiske fibre satt på det norske markedet.

Utvalget foreslår at det innføres nye avgifter på klær, og at avgiftene blir høyere i takt med større andel syntetiske materialer i plaggene.

3. Utvalget ber norske myndigheter jobbe for strengere EU-krav til eksport av klær.

Strengere krav i EU kan føre til at regelverket for eksport av donerte brukte tekstiler blir oppdatert. Blant annet ber utvalget norske myndigheter om å vurdere strengere krav til hvilke produkter som kan eksporteres. Utvalget ber Norge jobbe for et EU-forbud mot eksport av visse produkter laget av syntetiske fibre. Det kan også føre til finansiering av tekstilavfallet andre steder i verden.

Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet mener at det i tillegg bør opprettes et eget miljøfond, hvor pengene går til opprydning av tekstilavfall i land vi har eksportert mye bruktklær til. Her vil miljøorganisasjonene gå lengre enn flertallet i utvalget.

4. Det blir slutt på hemmelighold i klesbransjen.

Utvalget ber om strengere krav til rapportering og oversikt over tekstiler satt på det norske markedet. Det betyr at kleskjedene må offentliggjøre mengden klær de vil selge i Norge, overskuddsvarer som ikke blir solgt, hvilke tekstiler som blir avfall i Norge og hva som eksporteres ut av landet. Kleskjeder som Hennes & Mauritz har tidligere strittet imot når Framtiden i våre hender har bedt om miljøinformasjon fra klesproduksjonen.

Utvalget foreslår også at netthandelselskaper som kinesiske Shein må omfattes av ordningen. Netthandelgigantene må ha en representant til stede i Norge, slik at de nye reglene blir fulgt.

– Folk har vist et fantastisk engasjement i denne saken, og har vært helt avgjørende for at vi nå kan gå løs på «fast fashion» med den kraften vi gjør i dag. Næringen har flyttet seg veldig langt på kort tid. Nå er det opp til politikerne å gjennomføre tiltakene, sier Anja Bakken Riise.

Her er noen av grepene som vil føre til at volumet av klær på det norske markedet vil gå ned:

Forurenser betaler. Jo mer forurensende klær man produserer, jo mer skal man betale.
Kostnadene til forebygging og håndtering av tekstilavfall skal dekkes av produsentene som forurenser.
Administrative kostnader ved et produsentansvar skal også dekkes av forurenser.
Separat innsamling av klær blir etablert i Norge, med utsortering til ombruk og fiber-til-fiber gjenvinning der ombruk ikke er mulig.
Alle kostnader knyttet til ordningen skal være knyttet til formålet om å redusere volumet av klær på markedet.

– «Fast fashion» drives fram av syntetiske materialer som er lette og billige. Derfor er det veldig viktig at det blir mindre attraktivt for produsentene å sette plastklær på markedet. Det får vi til med våre forslag, avslutter Bakken Riise.

Les hele rapporten her.

Norsk app klar for romvesener!

INNOMAG Newsroom

13. oktober 2023

Det norske teknologiselskapet EasyPark Group ønsker romvesener og deres fartøy velkommen til jorden. Nå gjør de – som først i verden – parkeringsappene sine tilgjengelig for nedlastning i verdensrommet.

Det er i forbindelse med World Space Week at EasyPark Group slipper nyheten om at kildekodene til EasyPark-, RingGo- og ParkMobile-appene har startet på sine intergalaktiske reiser. Appene forflytter seg med en hastighet på 300 000 kilometer i sekundet, og markerer at EasyPark Group i over to tiår har jobbet med å utvikle tradisjonelle parkeringssystemer til moderne og praktiske løsninger.

Som teknologiselskap jobber vi konstant med å bruke teknologi for å skape bedre mobilitet og gjøre byer mer levende. Frem til nå har fokuset vært i byene, men når mulighetsrommet dukket opp, var det gøy å tenke både innovativt og intergalaktisk

Stian Holst, norgessjef i EasyPark.

Tilgjengeliggjøringen for utenomjordisk liv skjer i samarbeid med Radiostasjonen Grimeton i Sverige, som er en langbølgesender for telegrafi og radiokommunikasjon, og på Unescos verdensarvliste. Rent teknisk er appenes kildekoder transformert til kringkastingsvennlige datasignaler.

– Ved hjelp av våre fasiliteter og mange års erfaring med trådløs kommunikasjon, hjelper vi EasyPark Group med å nå ut. Radio er fremdeles er relevant og det er spennende å se at radio fortsetter å bidra til teknologisk innovasjon og åpner opp for nye muligheter, sier Camilla Lugnet, direktør ved Grimeton.

Nyheten slippes i kjølvannet av NASA-rapporten, som kom i september, der den amerikanske romorganisasjonen kunngjorde sine funn fra et UFO-studie. Ifølge NASA er dette observasjoner i himmelen som ikke kan identifiseres som fly eller kjente naturfenomener.

– Vi synes dette er et artig grep, som understreker og feirer at vi er innovativt teknologiselskap som har holdt på i over 20 år. Hvis det allerede har vært UFO’er på besøk, er det jo dumt hvis de ikke har tittet innom og sagt hei. Kanskje de mangler et sted å parkere, avslutter Holst.

Vi i Innomag belønner kreativiteten i Easypark med å dele saken med våre mer enn 25 000 lesere!

Om Storting, surrealisme og de store ting!

Truls Berg

6. oktober 2023

Mens mange nordmenn nyter noen rolige høstferiedager markerer denne uken slutten på sommerferien for våre folkevalgte. 169 av landets ledende politikere fikk høre kongen lese opp trontalen og erklære Norges 168. storting for åpnet.

Kong Harald sa også at en kvalitet ved det norske demokratiet at vi evner å finne sammen i saker som krever det. Dessverre virker det for folk flest stadig oftere som landets ledende politikere er med i et surrealistisk realityshow, der de lever i sin egen boble og både finner på og utsettes for de merkeligste apestreker…

Også kunder, ansatte og aksjonærer i SAS må sitte med lignende surrealistiske følelser når de denne uken får høre at aksjene i det som en gang var Skandinavias Absolutte Stolthet i dag er null verdt! Flyselskapet som i 2001 hevdet at internett ikke var egnet til å selge billetter, har tapt utrolige 34 milliarder kroner de siste 5 årene. Franskhollandske Air France-KLM som nå ender opp med å eie nesten 20 prosent av nye SAS er forøvrig “kun” verdt 34 milliarder norske kroner, mens selskapet København Lufthavne AS, som eier Kastrup, verdsettes surrealistisk nok til nær det dobbelte!

For ledere som vurderer om innovasjon er verdt å satse på eller om man istedet skal fly videre på det man allerede leverer byr dette på mye læring, – og for SAS sine aksjonærer har det hele blitt en dyr lærepenge!

Siden vi er inne på læring og lærepenger er det verdt å nevne at vi denne uken (5. oktober) markerte selveste Lærerdagen. En dag vi mener er absolutt verdt å feire! Få personer er viktigere i våre barns liv enn gode lærere. Dessverre gjorde Sondre-skriveriene sitt til at media i liten grad fikk med seg denne viktige dagen. Hurra for alle engasjerte lærere!

Hurra også for 64 år gamle Jon Fosse fra Strandebarm i Hardanger som i går stakk av med selveste Nobels litteraturpris. Han er med det den fjerde nordmannen som får denne æren som sikkert fører til mer oppmerksomhet og økt boksalg. Den introverte prisvinneren setter sikkert mer pris på det siste enn det første 🙂

Internasjonalt er ukas største begivenhet kanskje offentliggjøringen av hvem som får Nobels fredspris, og som kjent offentligjøres dette kl 11.00 i dag. Faste lesere vet at vi hvert år peker på de endringsagentene vi synes fortjener å vinne. Etter noen mindre heldige utdelinger synes vi tre tydelige stemmer fra tre generasjoner burde dele årets pris:

Vi tenker på Sir David Attenborough som i en alder av 97 år fortsetter å gi verden flotte naturprogram spekket med tydelige meldinger om at vi må bli flinkere til å ivareta naturen og redde jordkloden vi alle deler.

“What humans do over the next 50 years will determine the fate of all life on the planet.”

Vi tenker på FN’s generalsekretær António Guterres som helt fra han var Portugals statsminister har vært en tydelig stemme for de som ikke selv blir hørt.

Vi er i vårt livs kamp Og vi taper. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Globale temperaturer fortsetter å stige. Og planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på motorveien til klimahelvete, og vi har foten fortsatt på gasspedalen.

Vi tenker selvsagt også på Greta Thunberg, ungdommens utålmodige stemme som har rukket å bli 20 år;

“My message is that we’ll be watching you. This is all wrong. I shouldn’t be up here. I should be back in school on the other side of the ocean. Yet you all come to us young people for hope. How dare you. You have stolen my dreams and my childhood with your empty words. Yet I am one of the lucky ones. People are suffering.”

— Greta Thunberg, i en tale til FN’s klimatoppmøte i 2019

For fire år siden ga vi Nobels fredspris til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali som to år senere var i full krig, og tidligere har både geriljaledere og despoter fått prisen. Vi håper du som leser dette er enig med oss om at det er på høy tid at Nobelkomiteen gir prisen til disse tre tydelige stemmene som sloss for konkrete grep for å skape en bedre og mer balansert verden.

I Sveits annonserte FIFA denne uken at Fotball VM i 2030 skal avholdes på intet mindre enn tre kontinenter, – vi applauderer grepet som gir tre verdensdeler en bit av festen og håper Nobelkomiteen følger opp.

Mulig slikt skal kalles kompromiss, men kanskje verden trenger færre konflikter og flere kompromiss?

Meta er langt mindre opptatt av å tekkes alle, denne uken kom nyheten om selskapet vurderer å ta seg betalt for annonsefrie versjoner av Facebook og Instagram, i første rekke kun i EU, det er den amerikanske avisen Wall Street Journal som avslører nyheten som skal være et svar på de nye strenge EU-forskrifter som forbyr personlig tilpassede annonser uten brukerens samtykke. Det blir spennende å se om et månedlig beløp på nivå med et Netflix abonnent vil medføre at stadig flere takker for følget.

La oss avslutte ukas oppsummering med å nevne at JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon denne uken i et intervju med Bloomberg spår at vi er på full fart mot et samfunn der neste generasjon arbeidere bare vil jobbe tre og en halv dag i uken takket være kunstig intelligens. Hans uttalelse om at AI allerede blir brukt av tusenvis av JPMorgan Chase-ansatte og tilfører enorm verdi for selskapet bør tas som en marsjordre også for norske ledere.

Ukas innovasjonsblomst går til Sir David Attenborugh, FN’s generalsekretær António Guterres og Greta Thunberg og vi håper de anser blomsten som en moralsk Nobelspris.

Happy Friday og riktig god helg!

Norges beste kommune på VR-simulering?

INNOMAG Newsroom

6. oktober 2023

Vestvågøy kommune i Lofoten er Norges råeste kommune på VR-simulering i helse. Med høyteknologiske VR-briller trener ansatte på førstehjelp, håndtering av vold og trusler og klinisk observasjon, på virtuelle pasienter.

Geografi blir uvesentlig når virkeligheten er virtuell. Lofotens største kommune, Vestvågøy med 12000 innbyggere, har gått “all in” for å gi helseansatte effektiv mengdetrening med VR-briller.

– Ingen annen kommune i Norge bruker simuleringstrening i VR mer aktivt og innovativt enn Vestvågøy, sier Lars Gunnar Pedersen. Han er daglig leder i det norske selskapet Making View som leverer kursene til Lofotens største kommune.

Økonomisk lett avgjørelse

Kommunen har investert i flere titalls VR-briller av typen Pico og flere ulike kurs.
– Både økonomisk og faglig var dette en enkel avgjørelse, sier Lars Pleym Ludvigsen, som er konstituert enhetsleder for allmennlegetjenesten og rådgiver eHelse og digitalisering, med bakgrunn som sykepleier.

Han har også holdt innlegg på webinar for kommuner i hele landet, der han har delt erfaringer med VR som kompetanseplattform.

Kompetanseløft

Før kommunen tok beslutningen om å investere i VR, var de på studietur til Danmark, der VR brukes også for behandling av pasienter.

– I Vestvågøy er det nå foreløpig de ansattes kompetanse som får et virtuelt løft. ProACT-instruktørene, sammen med avdelingslederne i sykehjem og hjemmetjenester i Vestvågøy, bruker VR-briller aktivt som repetisjon for de som har gjennomført ProACT-grunnkurs, og som støtte til nye ansatte som ikke har gjennomført grunnkurs. Interkommunal legevakt, Flyktningetjenesten og NAV har også hatt god nytte av kursene i Førstehjelp og Vold og trusler, som har lukket avvik noen hadde på manglende opplæring. VR-brillene har muliggjort systematisk opplæring uten at leder, instruktør eller veileder fysisk har måtte vært tilstede, forteller Ludvigsen.

Realistisk

Med VR-simulering får ansatte en innføring med teori og tester. Så trener de på virkelighetsnære pasienter, i praktiske øvelser. Ansatte kan jobbe alene eller sammen, der de møtes som avatarer inne i brillene.

Å simulere førstehjelp er relevant for alle. Noen kurs er mer spesialiserte, for eksempel kan ambulansearbeidere nå trene på å håndtere utagerende pasient inne i ambulanse under uttrykning.

– En del situasjoner er vanskelig å få trent på i realistiske omgivelser. VR gjør det mulig. Vestvågøy kommunes ansatte bruker nå VR på en besparende og fremtidsrettet måte, sier Pedersen.

6 av 10 mener at det bør være en rett å jobbe hjemmefra!

INNOMAG Newsroom

6. oktober 2023

50% ville ha akseptert et lønnskutt i bytte mot en firedagers arbeidsuke, og 16% forventer en lønnsøkning dersom de må tilbake til kontoret.

En ny studie utført av Owl Labs har avdekket hvordan de ansattes holdninger til fjernarbeid har endret seg markant i de nordiske landene. Studien The State of Hybrid Work Report 2023 har samlet inn tall fra 2000 respondenter i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Studien viser at så mange som 63% av de ansatte i Norge mener at fjernarbeid bør innføres som en rett. Dette gjenspeiler den økende etterspørselen etter fleksibilitet på arbeidsplassen.

Studien viser videre at 63% av de ansatte i Norden mener at fjernarbeid bør innføres som en rett. I de andre nordiske landene er fordelingen av støtte til fjernarbeid som følger: 66% av finske ansatte, 65% av svenske ansatte og 57% av danske ansatte.

Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs, sa: «Dette felles synet i hele Norden om at det å jobbe hjemmefra er en rett, viser at det har skjedd en endring i hvordan de ansatte ser på arbeidsmiljøet sitt, og understreker viktigheten av å ha balanse mellom arbeid og fritid og ha fleksibilitet på arbeidsplassen. Dagens ansatte ønsker ikke å miste den fleksibiliteten som hybridarbeid kan tilby, og det er nå opp til organisasjonene å finne ut hvordan de skal få det til å fungere for alle.»

Hybridarbeid og en uvillighet til å komme inn på kontoret

Studien har avdekket en uvillighet blant de ansatte i Norge, så vel som i resten av Norden, til å jobbe på kontoret på heltid. Da norske ansatte ble spurt om hva de ville gjøre hvis de ble pålagt å jobbe på kontoret på heltid, uttrykte 41% at de ville begynne å søke etter nye jobbmuligheter, og ytterligere 3% hevdet at de ville vurdere å slutte i sin nåværende jobb.

I de andre landene i Norden som studien ble utført i, ga de ansatte uttrykk for lignende bekymringer. På spørsmål om hva de ville gjøre hvis de ble pålagt å jobbe på kontoret på heltid, sa 49% i Danmark, 43% i Finland og 42% i Sverige at de ville søke etter en ny jobb. Prosentandelen av ansatte som vurderte å slutte i jobben, var lavere, med 8% i Finland, 5% i Sverige og 3% i Danmark.

Studien indikerte dessuten at mens 67% av de norske respondentene for tiden oppga å være på kontoret på heltid, var bare 25% fornøyde med denne arbeidssituasjonen. Når man ser på alle de fire landene som deltok i studien, oppga 58% av respondentene at de for tiden er på kontoret på heltid, og bare 20% var fornøyde med denne arbeidssituasjonen.

«Resultatene fra studien viser et avvik mellom den foretrukne arbeidsordningen og den nåværende situasjonen for mange ansatte. Det å pålegge kontorarbeidere å komme inn på kontoret på heltid kan skyldes en manglende forståelse for hvor effektivt hybridarbeid kan være når det blir innført på riktig måte. Bruk moderne samarbeidsteknologi og -verktøy. Stol på dine ansatte, gi dem de rette tekniske verktøyene og se at produktiviteten øker når ansatte som har en god balanse mellom jobb og fritid, blir fornøyde og gjør en bedre jobb», sa Frank Weishaupt.

Balanse mellom arbeid og fritid er verdt et lønnskutt, men mange har fortsatt sidegeskjefter

Studien gikk også nærmere inn på økonomiske hensyn knyttet til det utviklende arbeidslandskapet. Blant hybrid- og fjernarbeidere som deltok i studien i Norge, oppga 16% at de ville forvente en lønnsøkning dersom de ikke lenger fikk jobbe hjemmefra, på grunn av ekstrakostnadene knyttet til det å møte opp på kontoret. Norden som en helhet gir et litt lavere tall, hvor 12% av alle hybridarbeidere ville forvente en lønnsøkning dersom de ikke lenger fikk jobbe hjemmefra.

Interessant nok oppga halvparten (50%) av respondentene i Norge, og nesten halvparten av alle respondentene i Norden (48%), at de var villige til å akseptere en lønnsreduksjon på 10% eller mer i bytte mot en firedagers arbeidsuke. Dette funnet tyder på at de ansatte søker større balanse mellom arbeid og fritid, og at de er villige til å inngå økonomiske kompromisser for å oppnå dette.

Studien viser også at mer enn 1 av 3 (38%) av arbeidstakerne i Norge har minst én ekstrajobb eller «sidegeskjeft», hvor ytterligere 22% sier at de for tiden ikke har en ekstrajobb, men ønsker å få en. Resultatene fra studien viser samme situasjon i hele Norden (34%), hvor ytterligere 38% sier at de for tiden ikke har en ekstrajobb, men ønsker å få en.

«Funnene fra studien understreker de økonomiske og samfunnsmessige endringene som utløses av hybride arbeidsmodeller. Arbeidstakernes villighet til å bytte ut lønn mot en kortere arbeidsuke gjenspeiler det økende fokuset på å ha balanse mellom arbeid og fritid og velvære», fortsatte Frank Weishaupt.

Fenomenet med “Coffee badging”

Et interessant funn fra studien er et fenomen kjent som ‘coffee badging’ (høflighetsvisitter), der mer enn en tredjedel (35%) av hybridarbeiderne i Norge innrømmet at de dro på kontoret i korte stunder bare for å «vise ansikt», som å ta en kaffe, før de dro tilbake til hjemmekontoret. Blant alle hybridarbeidere i Norden innrømmet 38% at de dro på ’coffee badging’. Denne praksisen var spesielt hyppig blant ledere (48%).

Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs, sa: «’Coffee badging’ viser den utviklende dynamikken i hybridarbeid. Det er mest sannsynlig frykten for nærhetsbias som har spilt inn her. De ansatte ønsker å minne sjefene og kollegene sine om at de eksisterer og er en viktig ressurs. Når man setter opp et hybrid arbeidsmiljø, er inkludering og det å bruke tid ansikt til ansikt med hver enkelt kollega og sjef viktig, og dette kan enkelt integreres i en arbeidsplasspolicy.»

Teknologi og møter i det hybride arbeidsmiljøet

Studien viser at 90% av norske ansatte har deltatt i møter med minst én ekstern deltaker. Studien viste også at 78% av de norske respondentene understreket viktigheten av å ha god teknologi når de jobber.

Utfordringer knyttet til møteteknologi ble også trukket fram. 86% av de ansatte i Norge oppga at de hadde problemer med å se folks ansikter og derfor gikk glipp av visuelle signaler, og 84% oppga at de hadde problemer med lyden. 86% av norske ansatte oppga at de har mistet deler av møter på grunn av tekniske problemer.

«Betydningen av teknologi for å legge til rette for sømløst hybridarbeid kan ikke undervurderes. Organisasjoner som prioriterer effektiv og inkluderende møteteknologi, vil spare tid og være bedre rustet til å dekke de utviklende behovene til arbeidsstyrken sin», konkluderte Frank Weishaupt, administrerende direktør ved Owl Labs.

Kunstig intelligens og framtiden

Videre uttrykte respondentene et ønske om framtidige teknologiske framskritt, med 30% som uttrykte interesse for kunstig intelligens eller kunstig intelligens-assistenter, 31% for utvidet virkelighet- eller blandet virkelighet-enheter og 30% for forbedrede video-konferanseteknologier.

Om studien

Owl Labs gjorde en studie blant 2000 heltidsansatte i Sverige, Norge, Danmark og Finland, i alderen fra 18 år og oppover og i bedrifter med to eller flere ansatte. Dataene fra studien ble samlet inn i juni 2023 i samarbeid med forskningskonsulentselskapet Vitreous World.

Tre grep for å gjøre turisme til en vekstnæring!

Tor Andreassen

6. oktober 2023

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation lab of Norway’s Faglige Råd.

For å bli en vekstnæring må reiselivsaktørene samarbeide, dele data, og bruke kunstig intelligens (KI) for å skape masseproduserte personlige reiseopplevelser av høy kvalitet.

Næringsminister Jan Christian Vestre har definert turisme som en ny vekstnæring. Det er et godt valg og et viktig skritt for økt eksport og økonomisk vekst innen 2030. For å lykkes må næringen innovere – gjøre ting annerledes.

Det er en kjensgjerning at turistnæringen står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å levere personlige og kvalitetsrike reiseopplevelser. En Amerikansk undersøkelse fant at i løpet av første halvdel av 2023 hadde neste 80 prosent av Amerikanske turister opplevd minst en negativ reiseopplevelse. I en annen studie fant man at over halvparten av de spurte mente at reisen ikke levde opp til forventningene. Fornøyde kunder er grunnplanken for gjenkjøp og for å tiltrekke seg flere nye kunder.

I mange sektorer, inkludert turisme, er silo-mentalitet en utbredt hindring for innovasjon. Reiselivets mange fasetter — fra oppdagelse, planlegging og bestilling av transport og overnatting — håndteres ofte av isolerte og spesialiserte aktører. Resultatet er at hver aktør definerer seg for snevert til flybransjen, overnattingsbransjen, eller transportbransjen og ikke til turisme eller reiseliv. Silotenkingen fører til dårligere service, mindre integrerte reiseopplevelser, og flere misfornøyde kunder. For å bryte ut av en myopisk markedsførings- og innovasjonstenkning, må aktørene samarbeide, dele data, og bruke KI aktivt for å masseprodusere skreddersydde reiseopplevelser.

For den reisende kan KI være en digital assistent som spiller på lag med kunden gjennom hele reisen. Den kan tilby personlige reiseplaner under oppdagelse og bestillings fasen, gi skreddersydde anbefalinger basert på preferanser og sanntidsbegrensninger under reisen, og ikke minst bidra til å løse uventede situasjoner.

Innad i næringen kan KI, med tilgang på historiske kundedata brukes til å forutse kundens rompreferanser. Flyselskaper kan tilby tilpassede tilleggstjenester basert på tidligere reisehistorikk. Dersom fly og hotell samarbeider og deler data, kan hotellet tilpasse sine tjenester til kundenes behov ved forsinket ankomst. I McKinsey-rapporten «Ti mulighetsnæringer for Norge» hevder de at aktiv bruk av data og analyser kan øke lønnsomheten med opptil 10 prosent i reiselivsnæringen.

Økonomisk sett er innsatsen verdt det. Globalt er turisme en massiv industri. I 2023 utgjorde den 7,7 milliarder amerikanske dollar i verdensøkonomien, og det er forventet en årlig vekst på 4,4% fra 2023 til 2027. I Norge alene er det over 125 000 mennesker ansatt i turistnæringen, og det er forventet en tilvekst på 50 000 nye jobber innen 2030.

Singapore er et land som langt på vei har lyktes med denne tilnærmingen- samarbeide, dele data, og innovative KI-løsninger. Deres “Smart Nation” initiativ brukes til å samle data som hjelper turister med alt fra å finne den raskeste veien til en attraksjon til å forutsi de beste tidspunktene å besøke – justert for værforhold. Initiativet er mulig fordi flere etater og private aktører samarbeider og deler data.

Alt ligger til rette for at vi skal lykkes med vår nasjonale satsing på turisme. Vår høye grad av tillit, vår høye grad av digitalisering, og konsentrerte turisttilbud i tid og geografi med definerte aktører, gjør dette svært realistisk. Dagens globale konkurranse om turistene er noe mer enn smilende og vennlige mennesker i bunad. Konkurranse om å være attraktiv er basert på mer enn bare attraktive destinasjoner. Vi må profesjonalisere bransjen dithen at henrykte turister snakker positivt om Norge på sosiale medier, ofte akkompagnert med gode bilder. Dette er den beste og billigste reklame vi kan ønske oss. Da må vi innover

Om indekser, idiotiytringer og innovative grep!

Truls Berg

29. september 2023

2023-summary-week39 — Khabane «Khaby» Lam , Kathrine Myhre og Aswath Damodaranon (Foto: tiktok.fandom.com, B. Willumsen/ Patentstyret, AswathDamodaranonValuation/YouTube)

Til tross for at mange flotte talere har delt flott kunnskap under Oslo Innovation Week denne uken er dessverre media fortsatt besatt av Sindre’s aksjehandler, leger som ikke klarer å begrense sine arbeidtimer og en svensk kjeltringbandes herjinger.

Sindre‘s svik har vi omtalt tidligere, men det fasinerer oss en smule at selv fornuftige leger tydeligvis tar åpenbart ufornuftige avgjørelser. I følge NRK har legen Ida Marie Ringerud som står i spissen for legeopprøret endt opp med nyresvikt som følge av gjentatte urinveisinfeksjoner. Årsaken er visstnok at når hun var på jobb i sin egen praksis som fastlege, tok hun seg ikke tid til å tisse…

Ikke vet vi hvordan nordmenn flest tenker, men for vår egen del ville vi betenkt oss for å stole på råd fra en lege som ikke tar seg tid til å tisse når behovet melder seg.

Denne uken ble også årets utgave av Global Innovation Index lansert. Rankingen baserer seg på 80 indikatorer, og gir en god indikasjon på ulike lands innovasjonskraft. Sveits, Sverige, USA, Storbritannia og Singapore er verdens mest innovative økonomier i 2023, ifølge undersøkelsen. Norge har klatret fra 22. plass og rangerer som nummer 19 av de 132 landene som er med i målingen. Du kan lese mer om dette her.

«Dette er en oppløftende nyhet, Selv om det er for tidlig å si om oppgangen utgjør en klar tendens, kan vi håpe at årets rangering er et lite skritt i retning av et næringsliv som er mer teknologi- og kunnskapsbasert, og som skaper økt konkurransekraft av sin innovasjon”

KATHRINE MYHRE, DIREKTØR I PATENTSTYRET.

Vi deler hennes håp om at økt fokus på grønne og bærekraftige løsninger, der vi går fra råvare- til kunnskaps- og teknologibasert næringsutvikling og eksport, vil bidra til at Norge løftes ytterligere oppover på rangeringen.

Mens mange omfavner ESG og bærekraft er det andre som tar til orde for at snakket om bærekraftige mål kun er tullprat og idiotiske ytringer. På Oslo Business Forum klinte den amerikanske finansguruen Aswath Damodaran onsdag til med en totalslakt av ESG som rapporteringsinstrument. Finansprofessoren ved Stern School of Business ved New York University hevdet at det kun er to typer mennesker som jobber med ESG: Nyttige idioter som tror de gjør verden bedre – og folk som vil tjene penger på det.

– ESG er bullshit. Det er det mest giftige og tomme konseptet jeg noensinne har sett i næringslivet, sa professoren til rommet fyllt opp av bærekraft – og innovasjonsentusiaster. Tiden vil vise hvem som står igjen som idiotene…

I Italia høster Khabane «Khaby» Lame suksess. Det har tatt ham under fire år å gå fra å være bilmontør i Torino til å bli klodens mest fulgte influencer på TikTok. Hans innlegg har hittil tiltrukket seg 2,4 milliarder likerklikk og utrolige 162 millioner følgere, og det uten å ytre et eneste ord! Lame kommuniserer i stedet utelukkende ved hjelp av animerte skuldertrekk og uttrykksfulle øyne.

Om det virker?

Magasinet Forbes mener den italienske influenseren siden den juni 2022 har tjent over 170 millioner kroner.

Det skjer åpenbart mye innovasjon i den rødglødende influencer-økonomien, og i følge Influencer Marketing Hub vil merkevarer bruke anslagsvis 210 milliarder kroner på skapermarkedsføring i år, opp fra “bare” 16 milliarder kroner for syv år siden.

“Influensere utgjør den mektigste mediekanalen som noen gang er oppfunnet”

Sitatet tilhører Erin Lanuti, innovasjonssjef i Ad titan Omnicom PR Group som legger til at publikum oppfatter de som sterkere enn annonser. “De kan selge ut produkter på få minutter. De kan bygge en merkevare verdt en milliard dollar uten annen markedsføring, og de kan ødelegge en milliard-dollar merkevare med et innlegg.

I USA risikerer over 2 millioner offentlig ansatte, og like mange militære å stå uten lønn til uka, dette fordi regjeringen nok en gang har brukt opp pengene. Samtidig vokser den amerikanske gjelden mer enn noensinne, over 830 millioner dollar pr time. Det kan umulig være bærekraftig!

Da er det hyggeligere å ta med at i New York arrangeres Oslo Freedom Forum. Bak står Human Rights Foundation (HRF) og på scenen samler de noen av verdens tydeligste frihetskjempere og dissidenter. Flott initiativ som får altfor lite oppmerksomhet her hjemme, sjekk denne videoen her.

Trofaste lesere vil vite at vi har skrevet mye om AI de siste årene, og mange har det siste året dratt nytte av AI-boomen. Likevel, for oss var det nytt at den lille Karibiske øya Anguilla også tjener på AI-bølgen. Øya, med vel 16 000 innbyggere tjener nå rundt 30 millioner kroner hver måned fra .ai – det unike internettdomene-suffikset. Dette skyldes at stadig flere selskaper ønsker å ha webadresser som ender med øyas domene suffix.

Slikt er også innovativE GREP i en verden som oppfatter det meste rundt AI som fremtidsrettet og verdifullt…

Ukens innovasjonsblomst går til Smart Innovation Norway som i disse dager feirer 20 års jubileum som en innovativ kraft. Det er rett og slett imponerende å se hva Knut H.H. Johansen, Dieter Hirdes og hans team har fått til. Du kan lese mer om de dyktige Haldenserne her.

Happy Friday – og riktig god helg!

Fjern midlertidig økt arbeidsgiveravgift

Det nye gullet

Gamechangeren Ai

Topplederpanelet

Wille er stolt av resultatene som er oppnådd:

Styret starter rekrutteringsprosess

Hver sjette innbygger har lav tillit til offentlige digitale tjenester

Behov for mer brukerorientering

Ser ikke offentlig sektor verdien av samarbeid med næringslivet?

Ny nasjonal digitaliseringsstrategi

– Et konkret, lavterskel verktøy

– Bidrar til sosial dumping i bransjen

Ser du noe du liker? Ta bilde, søk og kjøp

Suksess i USA – nå kommer shoppable video til Europa

Skann i fysisk butikk og få detaljert produktinformasjon

Nytt cashback-program

Sign In med Klarna

Filtrer dine søk etter holdbarhetsvurderinger

Nytt dashbord for mer bevisst shopping

Kjøperbeskyttelse

Ekspresstilbakebetalinger

Gift Card Store

Mer tilpasset innhold, raskere

Hva dette betyr i spart tid/kroner/ressurser

– Dette er bare starten!

1. Utvidet produsentansvar

2. Det skal bli dyrere å selge klær laget av plast.

3. Utvalget ber norske myndigheter jobbe for strengere EU-krav til eksport av klær.

4. Det blir slutt på hemmelighold i klesbransjen.

Økonomisk lett avgjørelse

Kompetanseløft

Realistisk

Hybridarbeid og en uvillighet til å komme inn på kontoret

Balanse mellom arbeid og fritid er verdt et lønnskutt, men mange har fortsatt sidegeskjefter

Fenomenet med “Coffee badging”

Teknologi og møter i det hybride arbeidsmiljøet

Kunstig intelligens og framtiden

Om studien

Fra våre partnere