Så kjøpte Elon Musk Twitter. «Fuglen er fri» skrev han samme dag. Som lovet, sa han umiddelbart opp en rekke ledere og ansatte.
Det store spørsmålet er om Twitter vil overleve Musk? Det er vanskelig å spå, men her er noen tanker.
Elon Musk er en smart fyr som vet hva han gjør. Han har sagt at han vil si opp 75% av de ansatte og at han vil gjøre Twitter til en åpen allmenning for ytring. Det kan bety at Donald Trump er velkommen tilbake. Han vurderer å tilby videoer for opplasting som han vil ta betalt for å se. Men en ting er hva han kan og vil. En annen er hva markedet vil.
Twitter opererer i et tosidig marked av annonsørene og brukere med gjensidig avhengighet. Det gjorde også det sosiale nettverket Friendster som gikk konkurs i 2018. Hva kan Musk lære av det? Svaret ligger i en akademisk disiplin som er kalt nettverk-vitenskap og det de kaller for effekten av oppløsning av sosiale nettverk.
Oppløsningsprosessen begynner med at brukere velger å forlate plattformen ofte på grunn av at kostnadene ved å bruke den stiger (for eksempel betalt for videoer), av prinsipielle årsaker (for eksempel at Musk eier plattformen), eller nytten og gleden blir borte ved å være der (for eksempel at Trump kommer tilbake).
Til å begynne med vil de som føler sterkest for en av de tre forholdene forlate plattformen etterfulgt av mindre aktive brukere. Deres venner opplever nå at de har færre kontakter og reduserer eller avslutter forholdet. Annonsørene opplever at det er færre spennende mennesker på plattformen og reduserer omfanget eller avslutter sin annonsering.
Det kritiske tallet for prosessens hastighet og omfang, er det man kaller K-faktoren. Dette er et tall for antall mennesker som en bruker er knyttet til. En høy K-faktor betyr at man er koblet til mange brukere.
Men det sentrale er ikke hvor mange venner en bruker har, men hvor mange venner vennene har. Når mange brukere med mange venner som har mange venner slutter å bruke Twitter, går det fort nedover.
Twitter sin styrke er at brukerne er tett koblet på hverandre – høy K-faktor – og at de er krysskoblet til andre interessegrupper som for eksempel økonomi, finans, politikk, sport, eller etnisitet. Dermed får man forbindelser som øker robustheten mot oppløsning.
Så hva kan senke Twitter? Faktum er at Twitter ikke har tjent penger åtte av de 10 siste årene. Med Musk sin overtakelse øker selskapet renteutgiftene med 1 milliard dollar hvert år. Selv for verdens rikeste mann er dette krevende. Skulle Tesla-aksjene synke i verdi, er han ille ute.
Men kanskje den største trusselen er Elon Musk selv som med sin «løs-kanon-på-dekk» atferd kan dytte vekk både annonsører og brukere. Dersom Musk gjør Twitter til en åpen allmenning for fri meningsytring uten redaktør eller ansvar for innhold styrt av algoritmer som fremmer sterke emosjonelle reaksjoner blant brukerne for å øke engasjementet, kan det starte dødsprosessen.
Mest sannsynlig vil Twitter overleve Elon Musk, men ikke de oppløsningsmessige og økonomiske tyngdelovene som Musk selv kan forårsake. Slik sett er han sin egen verste fiende. Ironien er at mens fuglen er fri kan Musk være fanget – i gjeld.
Oppstartsselskapene NoMy, Evyon, Genitan, Medlytic, Nordic Neurotech, Kaibosh og Vilje Bionics får nå innovasjonsstøtte fra DOGA.
Totalt 3,6 millioner kroner skytes nå inn i prosjektene til de sju norske gründerbedriftene gjennom Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Pengene skal sørger for at innovasjonsprosjektene tuftes på designmetodikk og brukerstudier.
– Designdrevet innovasjon betyr bedre og mer bærekraftige produkter og tjenester. Nettopp dette trenger vi mer av i omstillingen av norsk næringsliv.Jeg gleder meg virkelig til å følge disse prosjektene videre, sier prosjektleder Anne Elisabeth Bull i Design og arkitektur Norge (DOGA).
Årets DIP-utdeling er nummer 13 i rekken, og 86 bedrifter har søkt om 42 millioner til prosjekter verdt 88 millioner. En fagtung jury har hatt en tøff jobb med å velge blant mange sterke innovasjonsprosjekter. Med andre ord er det godt gjort å komme gjennom nåløyet, ifølge Bull.
– Vi mottok søknader fra alle landets fylker og aktører spredt over et stort antall bransjer. Over halvparten holdt såpass høy kvalitet at vi svært gjerne skulle gitt dem støtte. Det viser at designdrevet innovasjon er i ferd med å modnes. Designmetodikk brukes i stadig flere innovasjonsprosjekter, og kunnskapen og kompetansen øker i takt med dette, sier Bull.
Norwegian Mycelium (NoMy): Finner miljøhjelp hos soppen
Byggebransjen står for 38 prosent av menneskehetens klimautslipp, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Samtidig finnes det få miljøvennlige alternativer til brannhemmende og lyddempende byggematerialer.
Vi må slutte å produsere, men heller dyrke fram nye materialer. Det mener NoMy. Med EY Doberman på laget ønsker de å utforske hvordan soppriket kan hjelpe oss med å forvandle restråstoffer fra blant annet tre- og ullproduksjon til nye og bærekraftige byggematerialer som tilfredsstiller både tekniske og estetiske krav.
Prosjektet får en klar anbefaling fra juryen:
«Mycelium tar tak i et stort miljøproblem og utforsker nye bærekraftige løsninger på dette problemet. Et velykket prosjekt vil ikke bare gagne byggebransjen, men trolig ha overføringsverdi til en rekke andre bransjer.» skriver juryen.
Prosjektet får 550 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.
Evyon: To miljøproblemer blir én grønn løsning
Etterspørselen etter forurensende bensin- og dieselaggregater øker over store deler av verden. Samtidig kaster vi stadig flere bilbatterier – opptil tre millioner hvert år. Kan to problemer bli til én løsning?
Evyon ønsker å utforske om det finnes et kommersielt potensial i å erstatte aggregater med gjenbrukte bilbatterier. Sammen med K8 Industridesign skal de nå vurdere muligheter, og utforme strategi, visjon og forretningsmodell.
Juryen kaller prosjektet svært spennende, og lar seg begeistre av hvordan søkeren vil bruke ett problem til å løse et annet.
«Å finne bærekraftige løsninger på disse utfordringene vil gi verdi både til miljøet og menneskene det påvirker, samtidig som det vil kunne gi gevinst til virksomheten.» står det i vurderingen.
Prosjektet får 560 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.
Vilje Bionics: Gripehjelp du kan være stolt av
Om lag 50 millioner mennesker har nedsatt motorisk funksjon i armer og hender. Dagens hjelpemidler er komplekse og ufullstendige, særlig når det kommer til gripeproblematikken. Og kan du ikke gripe, blir det vanskelig å leve et selvstendig liv.
Vilje Bionics og EGGS Design ønsker å undersøke hvordan mennesker med nedsatt motorikk kan gripe objekter og utføre dagligdagse aktiviteter. Ved hjelp av brukerinnsikt skal prosjektet lede til et hjelpemiddelkonsept som er ergonomisk utformet og som kan tilpasses ulike brukeres behov. Ikke minst skal produktet ha egenskaper som brukeren kan identifisere seg med og være stolt av.
«Dette er en krevende utfordring som krever presisjon i løsningen. Dette er en videreutvikling av et produkt med god mottakelse. For videre suksess
krevers designkompetanse for god innsikt og forståelse for brukeren,» heter det i juryuttalelsen.
Prosjektet får 550 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.
Gentian: Lokale prøver gir raskere svar
Blodprøver er en naturlig del av helsetjenesten, og brukes blant annet for å avdekke infeksjoner og høyt kolesterol, avsløre ruspåvirkning og avgjøre farskapssaker. I dag må mange slike prøver sendes til et sentralt laboratorium. Dermed tar det tid før endelige testresultat er tilgjengelig for leger og pasienter.
Alternativet er å behandle blodprøven lokalt. Det krever fokus på nøyaktig prøvehåndtering i en stresset hverdag på legevakten eller intensivavdelingen. Derfor ønsker Gentian, et selskap som produserer diagnostiske tester, å lage et system for bedre lokal håndtering av blodprøver. De vil bruke designmetodikk til å finne ut hva som er viktig for brukerne, slik at løsningen blir mest mulig intuitiv for dem.
Ifølge juryen kan løsningen bidra til å effektivisere pasientbehandlingen ved legevakt og akuttmottak – ikke minst på steder der det er langt til nærmeste laboratorium.
«Her går de fra ren forskningsbasert innovasjon til å kombinere dette med designdrevet innovasjon. Dette vil øke treffsikkerheten for både produktet og tjenesten» står det i juryvurderingen.
Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.
Kaibosh Norge: Grensesprengende brilletilpassing
Hvert år får tusenvis av nordmenn øyeskader. Hele 90 prosent av disse kunne vært unngått med briller på nesen, ifølge den norske optikeren Kaibosh.
Toppidrettsutøvere er en høyrisikogruppe for øyeskader, men mange utøvere opplever at brillen ikke passer eller kommer i veien. Derfor ønsker Kaibosh nå å satse på spesialtilpassede sportsbriller.
Med hjelp fra K8 Industridesign skal de lage et system for å tilpasse sportsbriller slik at de ikke hindrer ytelsen til idrettsutøveren. Designerne skal bruke maskinlæring og 3D-teknologi for å forme brillen etter anatomi, behov og bruksformål.
Juryen mener dette er et godt eksempel på at bruk av design i innovasjonsarbeid kan gi konkurransefortrinn.
«Prosjektets tilnærming til produksjon og tilpassing av briller kan gi økt livskvalitet for brukere med særlig behov. De har ambisjoner om eksport av et system for lokalproduserte varer. Dette kan gi økonomisk gevinst uten å gå på bekostning av miljøet,» skriver juryen.
Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.
Medlytic: Unngår millionsløsing i helsesektoren
Gode digitale systemer er en helt nødvendig del av arbeidshverdagen på et sykehus. Det er derfor løpende behov for å administrere innkjøp og risikostyring av disse systemene. Men når ledelsen skal ta stilling til forlengelse av kontrakt eller å utvide avtaler, har de lite kunnskapsgrunnlag om hvorvidt systemet er brukervennlig.
Medlytic ønsker å skape en løsning som gir sykehusledelsen bedre styring med porteføljen sin, basert på faktiske behov. Sammen med Comte Bureau skal de bruke designdrevet innovasjonsmetodikk for å kartlegge disse behovene, både hos innkjøpere og brukere.
Juryen gir en klar anbefaling til dette prosjektet.
«Dette er en systemisk og designdrevet tilnærming på en utmerket problemstilling med brukerne i fokus. Prosjektet kan gi fremtidig kompetanseutbytte i en sektor som vil ha nytte av å bruke designmetodikk,» er juryens konklusjon.
Prosjektet får 450 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.
Nordic Neurotech: Satser på digitale grupperom for pasientbehandling
Digitaliseringen av samfunnet har skutt fart under pandemien, også innenfor helsevesenet. Dette gjør det nå mulig å behandle pasienter som av ulike grunner ikke kan eller vil møte opp fysisk.
Nordic Neurotech ser muligheter innenfor gruppebehandling av pasienter med lettere psykiske plager. De opplever økt etterspørsel etter slike digitale løsninger, blant annet fra den nye Oslo-poliklinikken til rehabiliteringssenteret AiR, som de allerede har et innovasjonspartnerskap med. Med Comte Bureau på laget skal de bruke designmetodikk for å undersøke om denne pasientgruppen kan få like god, eller bedre, behandling i digitale grupperom.
Juryen mener prosjektet er både sympatisk og interessant, og bemerker at det er positivt at søkeren opplever økt etterspørsel etter nettopp slike digitale løsninger.
«Prosjektet legger opp til en god designprosess med høy grad av brukerinvolvering. Det er innovativt å satse i skjæringspunktet mellom helseteknologi og fysiske behandlingsrom, og et vellykket prosjekt vil gi verdi til både pasient og behandler,» kommenterer juryen.
Prosjektet får 500 000 kroner i DIP-midler fra DOGA.
Design reduserer risiko og øker treffprosenten
I år deler DOGA ut 8,5 millioner kroner til totalt 18 prosjekter gjennom DIP-programmet.
I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å styrke tilskuddet til DIP med 3,6 millioner kroner sammenlignet med 2022. Dette betyr at enda flere norske bedrifter kan få støtte til å ta i bruk designmetodikk i utviklingen av nye produkter og tjenester.
– Designdrevet innovasjon gir dyp forståelse for de reelle behovene til kunder og brukere, og avdekker ofte helt nye muligheter. Dermed kan både bedrifter, organisasjoner og myndigheter skape langt bedre og mer treffsikre produkter og tjenester, sier Bull.
Nå deler DOGA ut 8,5 millioner kroner for å støtte bruk av designmetodikk i idéutviklingsfasen til 18 nyskapingsprosjekter. Hensikten er at nye produkter, tjenester og konsepter tuftes på de reelle behovene til brukere og samfunn.
På Svalbard vinket de denne uken farvel til solen for i år. I Nord Norge forbereder de seg på snømåking denne helgen, mens vi søringer fortsatt opplever tosifrede varmegrader. Likevel, det går definitivt mot mørkere tider og natt til søndag går hele vårt langstrakte land nok en gang over til vintertid.
Næringsministeren har funnet det nødvendig å sende ut en egen pressemelding for å minne oss om at vi må huske å stille klokka én time tilbake, han “glemte” å legge til at med den næringsfiendlige politikken som nå føres burde vi stilt klokka flere år tilbake.
Mens dette skrives sitter et samlet Storting på slottet og nyter en middag med både syltet ishavsrøye, gresskar fra Bygdø kongsgård, elg fra Sikkilsdalen og melkesjokolade-mousse. I talene fleipes med strømprisene og det gjøres et poeng av at Stortingets badstu er skrudd av, men ingen nevner at tusenvis av norske virksomheter sliter med å overleve.
Det virker ikke som verken regjering eller Storting har forstått hvor alvorlig situasjonen er for mange nordmenn. I et Norge der politikere snakker om viktigheten av likhet har det blitt hårreisende forskjeller i strømprisen avhengig av hvilken side av veien man bor på. I enkelte områder er strøm nesten gratis, men de fleste blør nå med strømpriser som ikke er til å leve med, – og mens noen får støtte må andre klare seg med strømregninger som er skyhøye. Denne uken kom strømstøtten til næringslivet og nok en gang beviser regjeringen at den slett ikke forstår situasjonen, mens noen nærbutikker får strømstøtte får andre ikke en krone. I stedet velger regjeringen å stille med over 4 milliarder til den børsnoterte batteriprodusenten Freyr, der avisen DN denne uken kunne avsløre at sjefen sjøl, i fjor fikk over 26 millioner i lønn og der aksjene stort sett er eid av Wall Street baserte investorer. Freyr er nemlig ikke børsnotert i Norge, men i New York. Som om ikke det er nok har selskapet allerede sikret seg en «svært gunstig strømpris» i en avtale med Statkraft, dette ifølge toppsjefen Tom Einar Jensen som for øvrig er Siv Jensens lillebror.
I Norge forskes det for øvrig på mye rart, men kaka må ukens avsløring om brasilianeren som egentlig er russisk spion ta, den siste gjesteforskerjobben hans har utrolig nok gått ut på å finne svakheter i det norske gassleveransesystemet.
Hvor blåøyde er det lov å være spør vi?
Nå lages det et poeng av at den antatte spionen hadde bestilt enveisbillett ut av landet, men poenget er vel i større grad at vi snart må våkne opp. Dagsrevyen viste oss at på NVE sine hjemmesider så kan man enkelt hente ut koordinatene til enhver strømstasjon i Norge. Hvorfor skal russiske spioner fly droner over våre norske kraftanlegg, når NVE og Statnett har gjort jobben for dem?
På NOKIOS i Trondheim lanserte Brønnøysundregistrene i samarbeid med Skatteetaten og EY denne uken sin tilstedeværelse i Metaverse, det er både innovativt og sikkert også lærerikt – og noe vi heier på! Du kan lese mer om dette her.
Ukens innovative forskningsgjennombrudd står nok likevel våre skandinaviske naboer for. En rapport som kom ut denne uken avslører at en laserdrevet databrikke klarte å overføre nesten dobbelt så mye data gjennom en fiberoptisk kabel på ett sekund som tidligere – en verdensrekord. Mengden data som de danske og svenske forskere har overført, hele 1,84 petabyte, overstiger langt de omtrent 1 petabyte med data som overføres over hele internett hvert sekund. Dette er forskning på høyt nivå. Hvis dette kommersialiseres, vil brikken åpne for langt raskere bredbåndshastigheter og økt datakraft, men det viktigste er likevel at oppfinnelsen vil kunne redusere betydelig mengden energi som kreves for å drifte internett, – og ja dette vil monne. Vi snakker omtrent 10 prosent av det globale strømforbruket. Kudos!
Det går for øvrig opp og ned også i børsverdenen om dagen og selv globale mastodonter som Microsoft, Amazon og Meta opplever enorme verdiforskyvninger. Nasdaq Golden Dragon China Index, som består av 65 kinesiske selskaper børsnotert i USA, har i år falt med nesten 80 prosent.
Opp og ned går det også for den amerikanske rapperen og mote-gründeren Kanye West. “Jeg kan slenge ut en rekke rasistiske antisemittiske kommentarer og likevel tør ikke Adidas kansellere avtalen med meg,” utfordret rapperen som nå kaller seg “Ye”. De siste 9 årene har han i samarbeid med den tyske skogiganten Adidas utviklet og solgt en mengde super dyre, superpopulære Yeezy joggesko. Til tross for at Adidas tjener flere milliarder i året på salget av disse produktene avsluttet de denne uken samarbeidet med den kranglevorne rapperen, – og viser oss alle det er en grense for hva selv verdenskjente artister kan tillate seg. De ga seg dog ikke før tusenvis av amerikanere oppfordret til boikott av skoprodusenten, – men når fokus i økende grad ble lagt på det faktum at de to tyske brødrene Adolf og Rudolf Dassler, som grunnla henholdsvis Adidas og Puma, begge var medlemmer av Nazipartiet under andre verdenskrig var løpet kjørt for Ye.
Elon Musk kjøper ikke bare Twitter, han er også i gang med å utvikle med en revolusjonerende ny mobiltelefon som selvsagt både skal være integrert med hans biler og roboter, men den skal også fungere på Mars. Kanskje ikke så essensielt for de fleste av oss? Derimot ryktes hans Tesla Pi-telefon å benytte hans eget satelittsystem Starlink som allerede er tilgjengelig i 36 land. Dette ER interessant, fordi det gjør det mulig for Elon å omgå alle eksisterende mobilnettverk. I Ukraina har de allerede stor glede av hans Starlink i kampen mot russerne.
Apropos krigen i Ukrania, har du hørt historien om den russiske soldaten som løp bort til en nonne og andpusten spurte «Vær så snill, kan jeg gjemme meg under skjørtet ditt, jeg skal forklare senere»?
Nonnen var grei og ett øyeblikk senere løp to militærpolitimenn forbi og spurte: «Søster, har du sett en soldat løpe forbi?» Nonnen svarte: “Ja, han løp den veien.” Etter at militærpolitiet var borte krøp soldaten ut under skjørtet hennes og utbrøt takknemlig: «Jeg kan ikke takke deg nok, søster. Du skjønner, jeg vil absolutt ikke bli sendt som soldat til Ukraina, og forresten har du et par flotte ben” Nonnen svarte: “Jeg forstår deg godt, og hvis du hadde sett litt høyere, ville du også ha sett et flott par baller. Jeg vil nemlig heller ikke til Ukraina.»
Ukens innovasjonsblomst går til Brønnøysundregisterne i samarbeid med EY og Skatteetaten, samt de svenske og danske forskerne som bidrar til å hilse morgendagen velkommen på nye og innovative måter.
Forskningsalliansen NORIN er svært tilfreds med å få Carina Hundhammer som daglig leder. Forskningsalliansen NORIN ble etablert i april 2022 av NIVA, NILU og IFE for å danne en norsk tungvekter innen energi, miljø, klima og samfunnssikkerhet.
NORIN – ny norsk forskningstungvekter
NORIN skal utvikle en felles strategi og felles mål som skal ligge til grunn for samarbeidet. Instituttene vil bruke samarbeidet til å fronte felles forsknings- og innovasjonspolitiske interesser overfor myndigheter og virkemiddelapparatet, i tillegg til felles profilering på sentrale arenaer og konferanser.
– Vi er svært fornøyde med å ha sikret oss Carina som en nøkkelressurs og pådriver i vårt arbeid med å realisere NORIN-alliansen. Hun er en profilert person på forsknings- og instituttarenaene, og vil med sin erfaring og engasjement bidra til å fremme NORINs strategiske interesser og styrke våre forskningsfaglige fellesinitiativ, sier John Rune Nielsen, Nils Morten Huseby og Pål Molander, som er administrerende direktører for hhv. NILU, IFE og NIVA, i en felles uttalelse.
Carina Hundhammer kommer fra stillingen som leder for forskning og høyere utdanning i Abelia. Hun har 20 års erfaring fra forsknings- og høyere utdanningssystemet og lang erfaring fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Tidligere har hun ledet et regionskontor i Brussel, vært leder for forskningspolitikk ved SINTEF, forskningsdirektør ved Høyskolen Kristiania, og var flere år i Norges Forskningsråd der hun arbeidet med instituttsektoren.
Det grønne og digitale skiftet
– Jeg er kjempeglad og motivert for å bidra med å bygge forskningsalliansen NORIN sammen med IFE, NIVA og NILU. Det er viktigere enn noen gang å vise hva norsk instituttsektor bidrar med i samfunnsutviklingen. Forskning er helt sentral driver for kunnskapsutvikling for å opprettholde velferdsstaten og konkurransekraft. NORIN som en ny forskningsallianse vil bli en viktig aktør for å bidra med det grønne og digitale skiftet, sier Hundhammer.
Vi i InnoMag gjør oppmerksom på at Institutt for Energiteknikk (IFE) er medlem i vår partner Open Innovation Lab of Norway
Brønnøysundregistrene og Skatteetaten blir de første norske offentlige aktørene som tester ut informasjonstjenester i metaverset Decentraland.
Under Nokios i Trondheim denne uken benyttet Brønnøysundregistrene muligheten til å vise at de innovativt ligger langt fremme. I samarbeid med EY viste de oss et virtuelt kontor i metaverset. Der kan brukerne bli kjent med offentlige etater på en ganske ny måte.
Fremtidens brukere av offentlige tjenester
Brønnøysundregistrene velger å gå virtuelt av flere årsaker.
– Fremtidens brukere av offentlig tjenester vil sannsynligvis være der, da bør vi også være der. Vi har behov for å lære! Vi vil møte de yngre generasjonene på deres plattformer. Vi bygger dette sammen, offentlig og privat. Vi deler kunnskap og erfaringer, muligheter så vel som utfordringer, sier direktør i Brønnøysundregistrene Lars Peder Brekk i en kommentar.
– Det er fortsatt nytt og krevende for de aller fleste å jobbe med metaverse og virtuelle kontorer. Både fra et teknisk, markedsmessig og juridisk perspektiv, sier Nordic Blockchain & Innovation Lead i EY Magnus Jones.
– Det vi imidlertid ser at virksomheter har størst utfordringer med, er å tolke det regulatoriske, skattemessige og juridiske regelverket rundt metaverset som kan være veldig komplekst. EY ser det derfor som svært positivt at norske myndigheter nå bidrar med å bringe klarhet til markedet ved å møte brukerne med informasjon og dialog i den virtuelle verden, avslutter Jones.
Informere, kommunisere og utforske virtuelt
I det virtuelle kontoret vil du blant finne informasjon om kryptorapportering fra Skatteetaten og “hvordan starte en bedrift” fra Brønnøysundregistrene.
– Decentraland er en virtuell verden bygget på Ethereum-blokkjeden, spesielt laget for de som har lyst til å lage innhold, spille, selge og bygge land og eiendommer. Det er også et sted hvor du kan kommunisere i og utforske. Vi mener metaverset er en kanal vi er nødt til å være til stede i, sier Andreas Hamnes som er forretningsutvikler i Brønnøysundregistrene.
Det offentlige må også tenke nytt!
Den virtuelle verdenen er under etablering og her er det mulig å tilrettelegge for generasjonsskiftet som skjer nå.
– For oss handler dette om å fortsatt utføre vårt samfunnsoppdrag, og opprettholde den høye tilliten vi har i samfunnet, sier Hamnes. Han legger til at Brønnøysundregistrene ikke bare må sette brukeren i sentrum, men tenke som dem.
– Fortsetter vi å utvikle tjenester som vi gjør i dag, bidrar vi til økt utenforskap for generasjoner som er “født digitale”.
Sikre verdiskapingen
Også når det gjelder rekruttering kan det være riktig å ha et kontor i en virtuell verden i dag.
– Vi ønsker å tilpasse tjenestene våre til nye generasjoners behov, og må eksperimentere for å finne ut hva som treffer dem. Vi ønsker å tiltrekke oss unge talenter og å beholde gode medarbeidere, og da må vi henge med i timen. I sum mener vi at ved å tilrettelegge for nye generasjoner, sikrer vi verdiskapingen i Norge, sier direktør Brekk.
Da Jimmy Wales og noen venner begynte på wikipedia i 2001, uten kapital og uten ansatte i konkurranse med blant annet verdens kanskje mektigste selskap på den tiden, nemlig Microsoft var det få som trodde at wikipedia ville vinne kampen.
Takket være tusenvis av gode hjelpere utmanøvrerte de Microsoft’s løsning og i dag brukes wikipedia av over 1 milliard brukere hver måned.
Da 50 000 nordmenn gikk gjennom Oslos gater og sang ”Små barn av Regnbuen” i forbindelse med rettsaken mot massemorderen Anders Behring Brevik var det et grasrotforslag på Facebook to dager tidligere som mange valgte å støtte og bygge videre på.
To konkrete eksempler på crowdsourcing, og det finnes mange flere. I neste uke har Open Innovation Lab of Norway invitert Adam Olsen fra HeroX til å holde en MasterClass sesjon som nettopp omhandler hvordan man engasjerer massene på måter som skaper bedre innovasjon langt raskere og billigere enn om alt må gjøres på egen hånd.
Mens crowdsourcing stort sett handler om å samvirke, har også crowdfunding vokst frem som en rask måte å samle støtte på i form av kapital. Crowdfunding krever relativt lite ressurser, i all hovedsak trengs det ”kun” en kreativ kampanje som fenger og når frem til målgruppen så raskt som mulig. Ved bruk av tradisjonelle metoder tar det mange måneder å skaffe sponsorer, mens med vellykket crowdfunding kan det gå på dager – om man fenger på riktig måte.
Crowdsourcing på nasjonalt nivå!
Etter bankkrasjet i 2008 (som nesten gjorde Island konkurs og førte til anklager om kameraderi mellom politiske og forretningsmessige eliter), ble det utarbeidet et nytt grunnlovsutkast i Island. Utkastet ble skrevet av et spesielt råd etter at ca. 3600 kommentarer og 370 forslag ble gitt til rådets nettsted. Rådet brukte i tillegg Facebook og Twitter til å kommunisere med publikum. I en uforpliktende folkeavstemning stemte det islandske folket for den nye grunnloven.
Vi i InnoMag er overbevist om at gode crowdsourcingsløsninger vil bidra positivt når det gjelder å ta tak i problemer som må løses raskt og som betyr mye for mange. Sjekk for eksempel hva NASA sparte på å crowdsource, en av flere historier Adam Olsen vil dele gratis neste torsdag.
Det har vært en uke litt utenom det vanlige, – ikke minst for Olsenbandens nye Benny, tidligere fotballstjerne John Carew og engelske Liz Truss.
-Jeg har selvsagt ikke unndratt skatt med vitende og vilje, sa John Carew i sin egen pressemelding i våres, men denne uken kom det frem at det er akkurat det den tidligere fotballspilleren har gjort. Konkret har han unndratt over 5 millioner i skatt ved å hevde at han bodde i en leilighet han selv hadde leid ut i London, mens han vitterlig oppholdt seg i Norge. Hans forsvar skal visstnok være at han er både et rotehode og et fantastisk menneske. Vi tviler ikke, men tror dommeren i dette tilfelle konkluderer med rødt «Rett i fengsel» kort…
Kort ble også statsminister-karrieren til Englands statsminister Liz Truss. I går ble det klart at hun etter kun 6 uker i rollen sitter igjen med den tvilsomme æren av å være Storbritannias kortest sittende statsminister noensinne! Tidligere er det vel kun Italia som kan skilte med så korte gjesteopptredener. Som om ikke det er nok stikker Liz Truss også av med prisen som Englands minst populære statsminister i meningsmålingens historie. Litt av et kunststykke på kun seks uker- NOT!
For oss endringsagenter er det et poeng at den ferske boken om rakettkarrieren hennes som skulle lanseres om noen uker nå må skrives om, – før den kommer ut!
Vi minnes i den anledning følgende kommentar Winston Churchill kom med;
“History will be kind to me for I intend to write it.”
Vittige tunger foreslår nå at det bør monteres svingdør i Downing Street 10, – og enkelte hevder at selv om England nå tar etter Italia, – er maten i England fortsatt engelsk 😊
Her hjemme inviterte Posten Norge onsdag denne uken til pilotflyvning med droner, det var vannprøver de skulle fly på vegne av Nemko. Nok et flott eksempel på at det 375 år gamle selskapet evner å tenke nye tanker og ligger i front innovasjonsmessig. Uheldigvis falt testflyvningen sammen med oppropet om droneforbud, – nok et bevis på av og til kan eksterne hendelser innvirke på selv vel gjennomtenkte innovasjonsprosjekter. Du kan lese mer om dette her.
En annen aktør som tør å utfordre status quo er bilutleietjenesten Hyre som nå går sammen med Voi i et prøveprosjekt med mål om å skape grønnere mobilitet. Som mange av våre lesere er kjent med benyttes gjennomsnittsbilen under 5% av tiden, resten av tiden er den kun parkert og til bry. Ved å redusere behovet for å eie egen bil, jobber både Voi og Hyre for at færre mennesker skal bruke bil i Skandinavia. Derfor kan du nå fremover finne tilgjengelige leiebiler fra Hyre direkte i Voi-appen i Oslo, Trondheim og Bergen. Et flott eksempel på kombinatorisk innovasjon du kan lese mer om her som både kunder og selskapene tjener på. KUDOS!
I Hong Kong som de to siste årene har gjort det de kan for å sloss mot smarte studenter har byregjeringen nå oppdaget at mange smarte innbyggere har forlatt den tidligere kronkolonien. Ja, den så vel ingen komme…..! Det interessante er at de denne uken, i et forsøk på å bekjempe hjerneflukten, introduserer et nytt toårsvisum for personer som tjener minst 3 millioner kroner årlig. Samtidig åpner de dørene for alle med minst tre års arbeidserfaring som er uteksaminert fra en av verdens 100 beste universiteter. Et tidlig eksempel på at jakten etter talenter i årene som kommer vil tilspisse seg…
Det nærmer seg også COP27 som skal arrangeres i Sharm El-Sheikh i Egypt om knappe tre uker, det er 30 år siden FN begynte å adressere klimautfordringene, – og visst har vi vel blitt klokere på veien, men går det fort nok?
Det er det største spørsmålet av dem alle, og selv om vi er fremtidsoptimister er det trist å se hvilke ødeleggende aktiviteter vi mennesker velger istedet for å konsentrere oss om å redde den eneste jorda vi har. Tidligere Nobelprisvinner Desmond Tuto sa det slik;
“We learn from history that we don’t learn from history!”
Ukens innovasjonsblomst går til innovatørene i Voi og Hyre og droneprosjekt-innovatørene i Posten Norge og så håper vi at regjeringens eierskapsmelding som skal legges frem senere i dag inneholder noe mer enn mengder av fine ord…Tittelen vitner i hvert fall om at det grønne står i fokus og vi som leser dette vet at man oppnår ikke bærekraftmålene uten å innovere!
Denne uken ble vi invitert til å bivåne Posten og Brings første prøveprosjekt med droner. Samme dag oppfordret flere aktører til droneforbud, et godt eksempel på at selv de beste innovasjonsprosjektene av og til møter uforusette hindringer.
Posten Norge ble som kjent kåret til Norges mest innovative virksomhet av våre lesere og en kompetent jury og det 375 år gamle selskapet fortsetter med å flytte grenser og innovere. Nå er det luften som utfordres med miljøsmarte droner.
–Vi tester drone-leveranser for å høste erfaringer. Sammen med flinke partnere ser vi at det kan være aktuelt spesielt når det er krevende geografiske forhold og stramme tidslinjer. Vi ser også at det kan ha en stor oppside for miljøet. I denne testen kutter vi reisetiden med 34 prosent og CO2-avtrykket med 95 prosent, sier Kenneth Tjønndal Pettersen, pressesjef i Posten.
Utforsker mulighetene i ny teknologi
Levering av vannprøver fra Snåsavann AS’ lokaler til Nemko Norlab i Namsos er i første omgang et prøveprosjekt. Strekningen fra Snåsavann til Namsos er på 51 kilometer – og vannprøvene er tidligere kjørt med bil og lastebil. Vannprøvene som leveres er avhengige av å komme frem til laboratoriet innen kort tid. Ved hjelp av droner kan også hasteoppdrag gjennomføres ved avvik på prøvene.
– Vi ønsker å utforske mulighetene som ligger i ny teknologi og utforske hvordan Posten i framtiden kan benytte droner og lignende teknologi til å levere post og pakker. I dag er det både tekniske og juridiske forhold som gjør at droneleveranser ikke kan utføres i stor skala. I denne dronetesten var vi så heldige at en av våre kunder ønsket å være med og da grep vi muligheten. Det gir oss veldig verdifulle erfaringer, fortsetter Pettersen.
Vingespenn på 2,5 meter
Dronen som benyttes er utviklet av oppstartselskapet Aviant fra Trondheim, som har spesialisert seg på droneteknologi. Under pandemien ble droner fra selskapet blant annet benyttet til å frakte Covid-19-prøver fra Røros til St. Olavs hospital for analysering.
Dronen er elektrisk og har et vingespenn på 2,5 meter og en marsjfart på 85 km/t. Lastekapasiteten på tre kilo er mer enn nok for å frakte vannprøvene fra Snåsavannet til Namsos.
– Prøveprosjektet vi nå gjennomfører i samarbeid med Postens avdeling for Fremtidsteknologi vil gi oss unik innsikt i hvordan vi kan tilby deres sluttkunder raskere, mer miljøvennlig, og mer fleksibel transport. Formålet med prosjektet er å vise hvor langt vi har kommet med droneteknologi, og sammen med Posten bryter vi stadig grensen for hva som er mulig å få til med autonom logistikk, sier forretningsutvikler Michael Vu i Aviant.
Eksperimenterer for å lære
Posten og Bring har etablert en egen avdeling for framtidsteknologi for å utforske teknologier som gjør konsernet bedre forberedt på framtiden. Denne avdelingen leder prosjektet som skal utforske droneteknologi ytterligere.
– For avdelingen er dette prosjektet en unik mulighet til å lære mer om teknologien, samt kartlegge hvilken betydning det vil ha for konsernet de kommende årene. Ved å kartlegge betydningen er målet å kunne si mer om modenheten, relevansen og forretnings-mulighetene til dronedistribusjon. Det vil også være et mål om å bedre skjønne hvor i konsernet teknologien treffer best, forteller, Sven Richard Magerøy Tønnessen, leder for Fremtidsteknologi i Posten.
Selvkjørende, eller autonom teknologi har en rekke bruksområder både på kort og lang sikt og skaper muligheter for konsernet og kunder. Formålet med testen er å lære for raskere å kunne ta i bruk ny teknologi den dagen markedet og lovverket er klart.
En robotarm som gjør at pasienter klarer seg selv. En selvkjørende ferge med ambisjoner om verdensherredømme. Et VR-prosjekt som lar synshemmede finne fram. Bevegelsessensorer som hjelper personer med nedsatt motorisk kontroll. Disse innovative norske prosjektene mottar nå designstøtte fra DOGA.
– Inkluderende design er empatisk og menneskesentrert, og gir verdi til enkeltindivider, næringsliv og samfunn. Ved å lage brukervennlige og attraktive løsninger for et stort mangfold av mennesker, får vi bedre produkter, tjenester og omgivelser for alle, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Til sammen deler DOGA ut i overkant av to millioner kroner i støtte til inkluderende design, og til sammen 18 utvalgte prosjekter mottar 125 000 kr hver. Støtten er øremerket bruk av profesjonell designkompetanse for å lage løsninger som bygger på inkludering, mangfold og innsikt i reelle brukerbehov.
Ordningen med designstøtte ble innført som et insentiv under pandemien, og siden den gang er tempoet skrudd opp.
På to år har antall mottakere mer enn firedoblet seg. I år spenner de over alt fra ferdigvareindustri, mobilitet og helse og omsorg til kultur, reiseliv, rekruttering og stedsutvikling.
– Den formidable interessen for Designstøtten tyder på at mange har fått øynene opp for verdien av inkluderende design. Det skaper ikke bare bedre produkter, tjenester og omgivelser, men også mer lønnsomme. Inkluderende design er god business, sier Jannicke Hølen, seniorrådgiver i DOGA.
Zeabuz: Planlegger autonome ferger over hele verden
Vi har allerede selvkjørende biler, og tidligere i år kom de første førerløse bussene på norske veier. Så hvorfor ikke kapteinløse passasjerferger?
Autonomiselskapet Zeabuz i Trondheim utvikler nettopp slike ferger. Hele 4,4 milliarder mennesker lever i byer. Det norske teknologiselskapet ser et enormt potensial i å bygge nettverk av små, selvgående båter som raskt kan transportere folk over vannmasser i byer og tettbygde strøk. Med enklere ferd over vannet, synker bilbruken i byen.
Derfor ønsker Zeabuz å lage en helhetlig løsning som raskt og rimelig lar byer komme i gang med selvkjørende ferger som kan brukes av alle.
Flere spørsmål må besvares først: Hvordan sikre god brukeropplevelse og passasjerflyt uavhengig av alder, språk og funksjonsevne. Hvordan skal den ubemannede båten kommunisere hva den holder på med og er i ferd med å gjøre til både passasjerer og omgivelsene på universelt forståelige måter? Og hva skal til for at folk flest føler seg trygge på å kaste loss uten kaptein på broen?
Siden dette er nytt og ukjent farvann, har Zeabuz fått designstøtte til inkluderende design fra DOGA. De samarbeider med EGGS Design i dette prosjektet, som skal sette inn hele bredden av sin fagkompetanse: fra produkt- og tjenestedesign til interaksjonsdesign og systemorientert design. Ved hjelp av designstøtten vil fokus være å intervjue potensielle brukere med ulike behov. I tillegg skal de skaffe relevant innsikt fra lokale myndigheter. Innsikten vil gi verdifull retning inn i prosjektet.
Vilje Bionics: Inkluderende robotarm
Du kan lage verdens beste produkt, men dersom du ikke klarer å formidle hva det gjør, er alt bortkastet. Det er derfor Vilje Bionics, en innovativ norsk hjelpemiddelprodusent, nå skal skape en mer inkluderende identitet, kommunikasjon og merkevare.
Vilje er i ferd med å utvikle en robotarm som kan forandre livet til personer med nedsatt funksjonsevne i armer og hender. Robotarmen ABELarm sitter utenpå armen til brukeren og bruker elektriske motorer for å bevege skulder, albue, håndledd og hånd. Målet med armen er å gjøre brukerne mer selvstendige og samtidig lette arbeidsmengden for helsepersonell og pårørende.
Likevel er det mange hindringer i veien. Mange føler at hjelpemidler er både skremmende og stigmatiserende, og har kanskje dårlige opplevelser med produkter som ikke passet for dem. Dette kan føre til sosial isolering og nedsatt livskvalitet.
Pårørende og helsearbeidere mangler ofte den tekniske forståelsen til å formidle robotarmens bruksområder og nytteverdi til brukere. Myndigheter mangler ofte fagkunnskapen til å forstå hvor nyttig robotarmen kan være og hvorfor det er verdt å bruke tid og penger på den. Også investorer og medarbeidere må forstå selskapet og verdien av det som lages.
Vilje Bionics skal derfor få hjelp av Geelmuyden Kiese til å utvikle og forankre en mer inkluderende identitet. Ved hjelp av dybdeintervjuer skal de hente inn informasjon fra brukere, helsepersonell, kunder, investorer og ansatte. Denne informasjonen blir deretter strukturert og gjort tilgjengelig for de som skal jobbe videre med design og merkevarebygging.
illumie: Virtuell synshjelp på mobilen
Om lag 1 av 16 nordmenn lever med en eller annen form for synshemming. Med bedre tilpassing kunne mange hatt mer selvstendige liv, men tradisjonelle tilgjengelighetstiltak er ofte kostbare og monner ikke alltid.
I to år har Sopra Steria jobbet med å utvikle teknologi som kan hjelpe blinde og svaksynte med å utforske verden rundt seg. Resultatet er illumie Geonotes, en mobilapp som bruker utvidet virkelighet for å veilede på ukjente steder. Geonotes kan gi stedsbasert informasjon innendørs og på offentlige steder, hvor GPS ikke strekker til.
Gjennom Norges Blindeforbund har utviklerne og designerne allerede skaffet mye kunnskap om målgruppens behov og forutsetninger. Nå får prosjektet designstøtte for å jobbe videre med brukervennlighet og testing av løsningen.
MoveMe: Design som beveger
Om lag 12 000 personer i Norge lever med cerebral parese, en tidlig hjerneskade som kan føre til bevegelsesvansker og læringsproblemer. Hvert år får rundt 150 barn denne diagnosen.
Ett av disse barna var Mikkel. Han trengte hjelp med alle hverdagslige ting. Mamma og digital designer Lena Tønseth ble frustrert over gammeldagse, dyre og lite brukervennlige hjelpemidler. Hun ønsket å lage et enklere, lettere og rimeligere hjelpemiddel til sønnen sin.
Lena fikk med arbeidsgiver Sopra Steria på laget. Nå har de utviklet MoveMe, som er små bevegelsessensorer koblet opp mot en app. Løsningen bruker årsak/virkning-prinsippet for å motivere mennesker med sterkt redusert motorisk kontroll til å kunne bevege seg mer, kommunisere, og få deltatt mer i sitt eget liv. Målet er å hjelpe personer med cerebral parese, men også slagpasienter og mennesker med ALS, MS og locked in-syndrom.
Prosjektet trekker på tunge samarbeidspartnere som Sunnaas sykehus, Aurora verksted, nevrologer og forskere og har prøvd ut prototyper med både Mikkel og en rekke testfamilier. Nå får Sopra Steria og MoveMe designstøtte for å gjennomføre mer omfattende brukertester. Målet er å komme nærmere et ferdig produkt som kan selges gjennom Hjelpemiddelsentralen.
Elsparkesykkel-selskapet Voi og bildelingstjenesten Hyre har denne uken inngått et spennende samarbeid på tvers av de skandinaviske landene med mål om å muliggjøre grønnere mobilitet.
Ved å redusere behovet for å eie egen bil, jobber både Voi og Hyre for at færre mennesker skal bruke bil i Skandinavia. Som vi har skrevet tidligere brukes norske biler i snitt under 5% av tiden, så potensialet for økt bildeling i byene bør være betydelig.
Med et norsk bildelingsselskap på den ene siden og et svensk mikromobilitetsselskap på den andre er planen å skalere samarbeidet til hele Skandinavia, men det er heldigvis i Norge de starter.
– Transportøkonomisk institutt har pekt på at bildelere bruker mindre bil, og også har lettere for å reise kollektivt, gå og sykle. Dette er en utvikling vi ønsker å bidra til, og vi innser at flyten mellom delte biler og mindre kjøretøy som sykkel og elsparkesykkel må være god, enten du er i Oslo, Stockholm eller København, uttaler Nils Petter Nordbø, CEO i Hyre i en kommentar.
Integrasjoner viktig i transportskiftet
Integrasjoner mellom transportdelingstjenester vil være viktig i overgangen til fremtidens transporthverdag dersom mobiliteten skal være høy, og utslippene gå ned. For Hyre og Voi begynner det i de tre skandinaviske landene, men Finland står også på listen over aktuelle land samarbeidet kan utvides til.
– Dette er et samarbeid vi har stor tro på. Vi begynner med en lett integrasjon slik at våre kjøretøy vises på tvers av appene, men vil kunne utvikle felles betalingsløsninger dersom vi ser at behovet er der, sier Nordbø.
– De tekniske platformene som ligger til grunn både for våre og Hyres tjenester er en viktig faktor som muliggjør samarbeid, men som også gjør at vi raskt kan justere og skalere tilbudet til våre felles brukere basert på etterspørsel og ønsker, avslutter Christina Moe Gjerde, nordensjef i Voi.
Vi i InnoMag opplever dette som et flott og innovativt samarbeid med kombinatoriske effekter for begge selskapenes kunder. La dette være en oppfordring til flere slike prosjekter.
Det norske selskapet ConnectMyApps introduserer nå en helt ny plattform for å integrere ulike systemer som de fleste virksomheter har en myriade av.
Selskapet som ble startet tilbake i 2014 er et av mange spinnoffs fra innovasjonsekspertene i Amesto, og selskapet hevder de nå står foran en spennende vekstfase.
– Vi har vært gjennom en lang og krevende gründerfase, og med den nye løsningen som vi har kalt Canvas, fordi den på en brukervennlig og visuell måte viser hvordan ulike systemer enkelt kan integreres er vi klar for en internasjonal ekspansjonsfase, sier Erik Haugen, daglig leder i ConnectMyApps.
-For oss er dette en svært viktig satsning og det ligger tusenvis av utviklingstimer bak.
Både kunder og partnere er positive
-Vi nyter godt av at vi har holdt på en stund, vår eksisterende løsning har over 1000 brukere, og de siste månedene har vi testet den nye løsningen på våre kunder, forklarer en engasjert Erik Haugen oss og fortsetter…
-Tilbakemeldingene er utrolig bra og alle peker på at Canvas både er langt mer brukervennlig og betydelig enklere – og det er bra for tid er penger for våre kunder. Det faktum at de nå kan gjøre nye integrasjoner langt raskere, har også medført god respons fra partnere, ikke minst takket være den økte effektiviteten løsningen representerer.
De 24 medarbeiderene i ConnectMyApps er både uredde og tøffe, det er et globalt marked på over 4 milliarder dollar (22 tall fra Gartner) som dessuten vokser med over 30% årlig de nå ønsker å ta en jafs av.
Vi spør hvordan de har tenkt å lykkes:
– Verden er kompleks nok, vår rolle er å forenkle det vi kan og det har vi nå gjort til gagns. Vårt viktigste salgsargument er tiden vi sparer våre kunder og derfor er store deler av plattformen nocode basert. Det betyr at 80% av jobben er gjort og våre kunder kan enkelt dra og slippe oppgaver i vår visuelle arbeidsflyt bygger. Vi har benyttet denne funksjonaliteten til å lage en rekke ferdige integrasjonsmaler som enkelt kan tilpasses individuelle kunders behov.
Løsningene vi konkurrerer mot koster fort millioner av dollar og krever langt større konsulentinnsats enn Canvas, – og i en verden der de dyktigste konsulententene er opptatt ut neste år verdsettes dette høyt både av våre partnere og av våre kunder.
Hva anser dere for å være den største utfordringen?
-Vi er både norske og innovative, men vi er ikke blåøyde. Vi vet at det er en krevende reise, men vi starter I Norge og opplever selv at vi har en smartere og langt mer brukervennlig løsning, og håper at det norske markedet ser fordelene Canvas byr på.
I hvilken grad får dere drahjelp fra moderskipet?
-Det er både hyggelig og nyttig å være en del av Amestos innovasjonsmiljø, og vi drar stor nytte av dette intraprenør miljøet. Når vi nå går fra startupfasen til skaleringsfasen er målsettingen å tidoble omsetningen i løpet av den neste tre årene. Du kan godt sitere meg på at vår ambisjon er å levere så mange fornøyde kunder at vi passerer hundre millioner i omsetning innen 2025 er omme, smiler Haugen vel vitende om at det slett ikke er mange norske programvareselskaper som kan skilte med slike tall.
-Du må huske på at ConnectMyApps Canvas er designet med våre kunders behov i tankene, basert på over ti års erfaring med å utvikle smarte integrasjoner. Den drahjelpen vi får fra Amesto konsernet er betydelig og betyr mye for oss, – både når det gjelder tilgang på kompetanse, kunder og nødvendig kapital. Det faktum at Amesto i InnoMag’s siste kåring scoret en knallsterk tredjeplass, kun slått at Remarkable og Posten Norge sier mye om innovasjonskreftene som Amestos intraprenørstrategi har sluppet løs, smiler Haugen, glad for at ConnectMyApps er en del av dette.
Før vi forlater de dyktige programvareutviklerne får vi en demo, og Erik Haugen lar oss vite at demonstrasjonen også finnes på selskapets hjemmeside, så da er våre lesere informert.
Nok en uke nærmer seg helg og mens resten av verden sloss med inflasjon, krig og usikkerhet, er bølgene her hjemme i ferd med å legge seg etter at NRK programlederen Fredrik Solvang og hans samboer er «avslørt» som deltagere på Christian Ringnes sitt høstcruise.
Det norske pressekorpset mener temmelig unisont at det er problematisk at NRK- sluggeren drar på båttur med private venner. Her anbefaler vi våre journalistkollegaer en kald dusj. Det må være lov, – selv for kompetente journalister å holde seg med venner. Vi er overbevist om at Fredrik Solvang er dyktig nok til å skille vennskap fra sine “jobb-intervjuer”i beste sendetid.
En real kalddusj opplever også regjeringen denne uken. Samtidig som Jonas og Trygve skal feire sine første 365 dager i regjering, kommer meningsmålingen som viser at Høyre har passert 30 prosent mens Arbeiderpartiet lander på 20 prosent. Enda verre er situasjonen for Senterpartiet som i god fart nærmer seg sperregrensen, 5,5% er ikke mye å skryte av for Trygve & co. Der i (eller på?) gården virker det som de har misforstått hva nullvisjonen handler om. Til sammen har de mistet 400 000 velgere på det året de har styrt. Det er rett og slett imponerende dårlig, – og må fortone seg som en skikkelig kalddusj for parkameratene.
Verst er vel likevel kalddusjen for beboerne på begge sider av elven ved Tretten som visstnok ikke vil få sin erstatningsbro med det første, hovedsakelig grunnet byråkratisk sommel fordi det må innhentes tillatelser fra Statens vegvesen, fylkeskommunen og statsforvalteren før det kan jobbes i elva. Mens Kina makter å bygge broer på en uke og et 14 etasjers sykehus på 5 dager (du kan se det her), klarer altså ikke norske beslutningstakere på 2 måneder når et lokalsamfunn splittes av en rasert bro å legge bort byråkratisk fjas. Vi føler med Tretten-beboerne og innser at vittige tunger nok vil ha det moro med at navnevalget mildt sagt har vist seg uheldig. Hvis de trenger noe å le av kan vi ile til med å be de besøke Norconsult som tro det eller ei fortsetter å skryte av prosjektet på sin hjemmeside. Neida, vi tuller ikke. Du kan lese saken og se broen før den endte i elven her.
Noen burde kanskje informere Norconsult om at broen som skulle stå i 100 år ikke lenger representerer samme markedsføringsverdi…
Du fikk kanskje ikke med deg at Norge denne uken ble med i to internasjonale konsortier med vidttrekkende konsekvenser?
Det ene var et rakettskjoldsystem i regi av NATO som bygger videre på Ronald Reagan‘s tanker fra den kalde krigen på 80-tallet. Det andre er en kraftkar av en kvantedatamaskin som skal stå i Tjekkia. Kvanteberegninger har et enormt potensial, men har også skremmende konsekvenser sikkerhetsmessig. Google jobber med det samme, og allerede for 4 år siden påsto de at deres eksperimentelle kvantamaskin brukte noen få minutter på samme utregning som den daværende kraftigste superdatamaskinen Summit visstnok ville brukt 10.000 år på å få til. Google’s AI Quantum-team samarbeider med blant annet University of California i Santa Barbara, og deres kvanteprosessor kalles for Sycamore. Kina er også langt fremme på området og kvanteoverlegenhet vil kunne medføre dramatiske konsekvenser. Smak derfor på ordet kvanteoverlegenhet og pris deg lykkelig over at norske forskere er med og utvikler systemer som er sikre selv om kvantedatamaskiner settes til å bryte seg inn i dem.
Denne uken kom også oversikten over verdens best betalte fotballspillere, – og for første gang på lenge er det verken Cristiano Ronaldo eller Lionel Messi som topper. De to middelaldrende stjernene må i år se seg forbiløpt av 23 år gamle Kylian Mbappé. Fotball er som kjent også politikk, det beviste Frankrikes president Emmanuel Macron som denne uken personlig engasjerte seg for å få 23-åringen til å bli i PSG ( Paris-Saint Germain) istedet for å gå til Real Madrid. Vi spår at Mbappe’ neste år blir utfordret av en 22 år gammel scoringsmaskin fra Jæren som imponerer en hel verden…
I Russland sitter Putin stadig mer isolert, hans egne landsmenn flykter for å unngå å bli sendt i en krig de færreste forstår og i Ukraina går russerne på den ene smellen etter den andre. Flere og flere russere innser nå at spesialoperasjonen egentlig er en angrepskrig ingen ønsker seg. Muligens begynner Putin å innse at USA’s legendariske president Abraham Lincoln hadde rett da han for 150 år siden sa;
“DU KAN LURE NOE AV FOLKET HELE TIDEN ELLER HELE FOLKET NOE AV TIDEN, MEN DU KAN IKKE LURE HELE FOLKET HELE TIDEN.”
Også i FN forsamlingen i New York gikk Putin på et forsmedelig tap denne uken. Onsdag stemte 143 land i FN for å fordømme Russlands annektering av deler av Ukraina. Kun 4 land stemte mot, de fire Syria, Nicaragua, Nord-Korea og Belarus utpreger seg ikke akkurat som demokratiske fyrtårn. Litt trist må vi konstatere at 44 land stemte blankt eller avsto fra å stemme, 39 av dem mottar millioner i støtte fra Norge. På tide å rydde litt?
Tro oss, vi forsøker å holde oss unna å skrive om Elon Musk hver uke, men det er ikke lett. Vi er nemlig svake for utradisjonelle ledere som tør å utfodre status quo og som i tillegg gjør det med humor. For tre år siden startet han “The Boring Company” som selvsagt borrer tunneller. Denne uken ble det kjent at Tesla-milliardæren har begynt å tilby Burnt Hair-parfyme. På nettstedet som promoterer «parfymen», sier Musk at det lukter “som å lene seg over et stearinlys ved middagsbordet, men uten at håret ødelegges”. På litt under et døgn hevder han å ha solgt 10 000 flasker…
Hans fleipeNde stil kan åpenbart benyttes til å selge det meste… på Twitter endret han raskt status til Parfymeselger.
Så tvitret han: -“Vær så snill og kjøp parfymen min, så jeg kan kjøpe Twitter.”
Ukens innovasjonsblomst sendes til Elon Musk og vi håper han deler den med Fredrik Solvang og beboerne i Tretten på begge sider av Gudbrandsdalslågen.
Teknologiske gjennombrudd som PC, Internett, smarttelefoner og fibernett har skapt en informasjons- og kommunikasjonsevolusjon som går så raskt at for mange fortoner det hele seg som en revolusjon. Det er likevel en viktig forskjell: En evolusjon kan fremskrives, mens revolusjoner har en lei tendens til å bringe helt nye elementer inn. Det vesentlige er at teknologiutviklingen fortsetter i et tempo som gjør det som var umulig i går, mulig i dag og vanlig i morgen.
Teknologiens utviklingshastighet henger sammen med kraften som kan hentes ut av en mikrobrikke, og denne vokser eksponentielt. Denne utviklingen beskrev Gordon Moore allerede i 1965 i en artikkel der han predikerte at datakraften ville doble seg hvert annet år, samtidig som prisen halverte seg. Moore, som var en av de fire som startet selskapet Intel, har vist seg som en visjonær spåmann, og loven gjelder fortsatt og kalles i dag Moores lov.
Digitaliseringen, som i realiteten er en konvertering av analoge signaler til digitale bits, medfører en gjennomgripende transformasjon som legger farvannet åpent for helt nye forretningsmodeller og nye langt mer effektive måter å operere på. Derfor ser vi også mer eller mindre radikale endringer i både kundeadferd, organisering og forretningsmodeller.
Erkjennelsen av hvor fundamentalt digitaliseringen påvirker og transformerer både vår hverdag, våre virksomheter og vår verden er for mange av relativt ny dato. Dette til tross for at digitaliseringen har pågått lenge. Det må nevnes at digital transformasjon er en krevende øvelse som også innebærer at virksomhetens struktur og kultur må endres, og det handler om langt mer enn å få teknologien til å fungere. Det hjelper heller ikke at mange sliter med å forstå de eksponentielle effektene av teknologiutviklingen, ei heller at mer og mer av teknologien blir både allestedsnærværende og usynlig.
Gitt at beregningshastigheten fortsetter å øke med dagens frekvens, vil vi snart nå et punkt der kunstig intelligens (KI) overgår det menneskelige sinnet og etter hvert også menneskehetens samlede kollektive intelligens. Dagens spådom er at det første inntreffer allerede i løpet av de neste fem år, og innen 2040 vil maskinene for alvor ha distansert oss.
Det er mye spekulasjoner om hvordan vår verden vil se ut når dette inntreffer, det er dette som kalles singularitetspunktet. To av verdens fremste fremtidsforskere, Ray Kurzweil og Peter Diamandis, har startet opp Singularity University, som fokuserer på denne typen spørsmål. Jeg hadde for øvrig gleden av å intervjue Ray i forbindelse med min forrige bok, og må innrømme at det slo meg et par ganger i samtalen at det er en tynn grense mellom det å være genial og en smule gal – og når man som Ray og Peter liker å provosere, blir fremtidsbildene både livate og godt egnet for debatt.
Det kanskje beste eksemplet jeg har hørt for å forklare effekten av en eksponentiell utvikling er følgende: Hvis det begynte å regne en dråpe i sekundet på en fullsatt Wembley stadion i London, ville gressmatten vært dekket av vann etter 40 minutter hvis regnet økte eksponentielt. Spørsmålet er dramatisk uansett hvilket lag du måtte heie på – når drukner tilskuerne på øverste rad[1]?
Jeg minner om at historien viser at vinnerne er de som skaper det nye, ikke de som beskytter det gamle.
I boken Verden er flat av New York Times-spaltisten Thomas Friedman, som var en internasjonal bestselger helt tilbake i 2007, hevder forfatteren at det ikke lenger er så viktig hvor du kommer fra eller hvor du arbeider. Det eneste viktige er hva du som kunnskapsmedarbeider kan bidra med. Tittelen henspiller nettopp på at spillereglene er i ferd med å bli globale og banen jevnere enn noensinne.
Thomas Friedmans gjengivelse av Astro Tellers skisse av vår tids økende digitale gap.
I sin siste bok, som kom i 2018 og heter Thank you for being late forklarer Thomas Friedman at denne grafen ble tegnet opp som konklusjonen av en samtale med Googles sjef for X-Labs, Eric «Astro» Teller. Kort oppsummert illustrerer grafen hvordan den eksponentielle teknologiutviklingen år for år øker spriket mellom det som teknologisk er mulig og det vi som mennesker klarer å tilegne oss.
Det er dette digitale gapet som øker i en fart, og med ringvirkninger, som mange sliter med å ta innover seg. Det er også denne utviklingen som gjør at vi må begynne å tenke helt nytt, før det er for sent. Spillereglene vil nemlig endres i bransje etter bransje – og ingen bransje kan forvente å gå fri.
I boken siteres Eric Teller på at med stadig kortere innovasjonssykluser og mindre og mindre tid til å lære å tilpasse seg er vi på vei fra en verden kjennetegnet av sporadisk destabilisering til en tilstand preget av konstant destabilisering. Mer om det i kapittel x
For å følge med må vi forbedre vår evne til å ta til oss ny kunnskap, og samtidig i langt større grad tørre å sette en «Best før-dato» på mye av det vi i dag gjør. Dette innebærer at ikke bare næringslivet, men også offentlig sektor og våre utdannelsesinstitusjoner må lære raskere og bedre. Som vi skal se senere i denne boken innebærer dette økt innovasjonsgrad, flere eksperimenter og økt behov for raskt å lære av egne og andres feil.
Innovasjon handler i stor grad om dette: eksperimentering, læring, bruk av kunnskap, og så vurdere suksess eller fiasko. Enten mislykkes du, og da blir spørsmålet hvordan kan du lage samme feil på halvparten av tiden for halvparten av pengene, eller så mislykkes du med å mislykkes. Det siste kaller vi suksess 😊
Hvor langt ut i det digitale skiftet tror du vi har kommet?
Teknologien medfører ikke bare nye muligheter, den krever at vi endrer måten vi arbeider på, og måten vi organiserer oss på. Viktige lovendringer, nye bransjekrav og økende sosialt ansvar vil være blant drivkreftene for utviklingen av mer organisert informasjon.
Informasjon representerer stadig større verdier, og nye nettverksbaserte verktøy og tjenester gjør oss i stand til å samarbeide smartere, kommunisere bedre og lære raskere. Utfordringen består i å hente ut gevinstene, og i dette arbeidet handler det om mer enn bare teknologi.
Amazons egne fremskrivninger viser som nevnt at selskapet snart har flere roboter enn ansatte. Vi gjør klokt i å anta at samme fremtidsbilde gjelder alle norske bedrifter med arbeidsoppgaver som kan automatiseres, altså de fleste. Dette skjer uavhengig av vårt sosiale syn på verdien av arbeid.
En naturlig konsekvens er at arbeidsuken kortes ned. Mens de i Kina fortsatt snakker om 9-9-6 i betydningen at de jobber fra 9 om morgenen til 9 på kvelden, seks dager i uken, vil vi i Norden bevege oss i retning av 24/4 – i betydningen at vi jobber 24 timer i uken, 7 timer (inkludert en times lunchpause) de fire dagene vi jobber. Noen vittige sjeler vil sikkert kalle dette 24/7-samfunnet.
Vi ser også at gode team vil inkludere både mennesker og maskiner. De første giftermålene mellom roboter og mennesker er allerede en realitet, og de første robotene som deltar i styremøter, vel å merke med stemmerett, er på plass.
Enten du er tilhenger av denne troen på at roboter vil overta eller ei, så er det et faktum at teknologien er i ferd med å endre hvordan vi mennesker lever og arbeider på dramatisk vis, og både automatisering, robotikk, tingenes internett, nanoteknologi, kunstig intelligens og maskinlæring er begreper du bør sette deg inn i.
Jeg anbefaler deg å følge startups med disruptiv teknologi tett, ikke bare innen AI, elektriske biler, roboter og 3D-printere, men også innen mer tradisjonelle bransjer. Leter du godt finner du aktører som endrer de fleste næringer. Min anbefaling er at du holder øye med følgende ni eksponentielle teknologier som er i ferd med å endre alt:
9 eksponensielle teknologier som vil endre det meste i løpet av de neste ti årene.
På den årlige messen CES i Las Vegas i 2020 var det mer enn 200 3D printere som viste oss hvor vi er på vei. Den nye HP 3D-skriveren har 30 000 sprøytedyser og kan bruke over 200 materialer. Til og med sko kan trykkes i 3D. Hele vegger kan nå lages ved 3D-utskrift, og et selskap i Kina var det første selskapet som trykket et lite hus for under 5 000 dollar, og det tar ikke mer enn en dag å bygge. Bio-printing kan nå printe ut både hud, blodårer, organer som lever og lemmer som ører. Chris Anderson, tidligere redaktør for WIRED-magasinet og nå medstifter og administrerende direktør for 3DRobotics, har sagt det tydelig «3D printing kommer til å bli større enn internett»
«Vil roboter arve jorden? Ja, og de vil være våre barn.»
Marvin Minsky
Transhumanisme – science fiction i praksis!
Utviklingen innen genforskning, bioteknologi, nanoforskning og farmakologi går nå så fort at forskere tror vi innen få år vil ha utviklet kunstig intelligens som inneholder følelser og reaksjoner. Dette er ikke bare revolusjonerende, men også potensielt skremmende. Vi snakker om muligheten til å skape kunstige hjerner med følelser.
De etiske problemstillingene er mange og utviklingen i retning overmennesker med langt større kapasitet har kommet lengre enn de fleste innser. Et relevant spørsmål vil bli om du fortsatt tilhører homo sapiens hvis du har en mikrochip implantert i hjernen, et kunstig øye som gjør at du ser like godt om natten, syntetisk immunitet, en kunstig arm med 10X styrke, antistoffer lagd av plastikk og manipulerte hormoner som gjør at du kan arbeide 40 timer i strekk?
Neida, vi snakker ikke fjern fremtid, alle nevnte inngrep er allerede utført på mennesker. Det kanskje mest skremmende er at mye av denne forskningen og uttestingen – som så ofte før opp gjennom historien skjer i militær regi, og der i gården er man flinke til å holde sine innovasjoner hemmelige. Det lille som siver ut er så utrolig at du knapt vil tro det. Amerikanerne er blant annet i gang med å blande DNA fra mennesker og dyr, det forskes for eksempel på gorilla-DNA for å gi soldater mer styrke, hunde-DNA for å gi dem mer utholdenhet og ukjente syntetiske medikamenter som gjør dem i stand til å sloss 40 timer i strekk.
Hva om vi tenker oss en fremtid der de fleste har begynt å tilføre sine barn høyere intelligens mens du har valgt å la barnet ditt være slik verden skapte det. Barnet ditt sitter på skolen som det eneste uten farmasøytisk tilført intelligens, modifisert DNA, farma-konsentrasjon eller hva det måtte være. Ditt barn vil da ligge etter de andre i klassen, det er ikke til å unngå. Hva gjør du da? Og senere, barnet ditt vokser opp, kommer ut i arbeidslivet og må kjempe mot alle disse videreutviklede «menneskene» som vil bli ansett som førstevalg i de fleste jobber da de har mer styrke, høyere IQ, og kunstig intelligens i form av chips implantert i hodet. Hva gjør du da?
Det ultimate målet for transhumanismen er udødelighet. Dette er mildt sagt kontroversielle temaer og vi vil høre mer fra forkjempere, de såkalte transhumanetikerne. En transhumanetiker vil peke på at vi som mennesker nå kan forbedre vår yteevne på fantastisk vis og ende som overmennesker med langt større kapasitet. På motsatt side finner vi tradisjonalistene som vil hevde at vi tukler med naturen.
Mitt poeng er at de teknologiske mulighetene dramatisk åpner for helt nye muligheter, og du som leser bør vite at mange av dagens begrensninger vil forsvinne. Vi trenger en bred samfunnsdebatt – dette berører essensielle spørsmål og er altfor viktig til å overlate til vitenskapen alene.
«I en verden som prioriterer forsvar foran utdannelse, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.» – Jon Stewart, 1992
[1] Riktig svar er at allerede etter 52 minutter ville de på øverste rad druknet.
Statsbudsjettet er en katastrofe for landets mange tusen små og mellomstore bedrifter – på tide vi sier klart fra at regjerningen må forstå terrenget de forsøker å navigere i, sier SMB Norge-sjef Jørund Rytman til InnoMag.
-Kan det være at regjeringen har glemt at SMBéne står samlet for nesten halvparten av den årlige verdiskapingen i Norge? spør han oss og forteller at til uken oppfordrer SMB Norge medlemmene til å si klart fra. Det blir en demonstrasjon blant annet i Larvik som du kan lese mer om her.
-Det er også denne sektoren som skaper flest nye jobber. Faktisk blir hele 2 av 3 nye jobber i privat sektor etablert i landets små og mellomstore bedrifter og uten SMBéne hadde mange lokalsamfunn i Norge rett og slett dødd ut.
30 års jubilanten er ikke fornøyd med budsjettforslaget
Det er denne høsten 30 år siden SMB Norge så dagens lys og selv om Jørund Rytman gleder seg over økt synlighet og medlemsoppslutning hadde han ønsket seg en langt bedre forståelse fra norske politikere generelt og regjeringen spesielt for hvor tøft det er å bygge arbeidsplasser med alle hindringene SMB bedriftene møter på sin vei.
Han er selv en erfaren politiker med tre perioder på Stortinget bak seg, – og vi kan ikke dy oss og spør på selveste ettårsdagen for regjeringen Støre;
Hvor fornøyd er du med regjeringens innsats på ettårsdagen for innsettelen?
– Årets budsjettforslag fra regjeringen tar ikke innover seg hvor vanskelig situasjonen nå er for grunnfjellet av norske virksomheter og strømstøtten er slett ikke god nok. Vi håper de justerer, men fra vår side er dette terningkast 1, svarer Rytman engasjert før han fortsetter:
– Ingenting av sakene eller budsjettprofilen til regjeringen som kan gi håp om at Norge skal bli best på det å starte og drive bedrift. Norge burde være nr. 1 i verden på å innovasjon, gründerskap og norsk eierskap. Det motsatte er i ferd med å skje.
– Det har dessverre vært ekstremt lite å glede seg over som småbedriftseier med denne regjeringen dette året. Spesielt med en finansminister som nok vil gå inn i historiebøkene som den mest skatte – og avgiftskåte finansministeren i moderne historie, sukker han.
– Skatte – og avgiftstrykket for norsk næringsliv øker drastisk. Suksessfulle gründere rømmer landet. Prikken over i’en er nok forbudet det statlige selskapet Bane NOR har nedlagt mot å kjøpe inn tjenester fra småbedrifter. Det har aldri skjedd før – og jeg tror Norge må være første land i verden som gjør noe så ødeleggende, legger han hoderystende til.
-Dette blir forøvrig grundig diskutert, debattert og belyst på SMB Norges store Jubileumskonferanse som arrangeres på Hotel Bristol i Oslo den 29. oktober, og jeg oppfordrer alle ledere i norske små og mellomstore virksomheter til å bli med.
Tenker du da på konferansen eller som medlemmer?
-Her svarer jeg som Ole Brumm. Ja takk, begge deler, smiler han.
– -Bli med både på konferansen som kan skilte blant annet med både næringsminister Jan Christian Vestre, Høyreleder Erna Solberg, Siv Jensen, Trond Giske, samt styrelederen i SMB Norge Karl-Anders Grønland, – og bli med som medlemmer i den eneste foreningen som utelukkende jobber for å bedre kårene for alle små og mellomstore bedrifter i Norge.
-Sammen er vi sterkere enn hver for oss, og medlemsfordelene er betydelige. Vi er i vekst og det er veldig mye spennende som skjer. Dessverre er også nok av utfordringer politisk å ta tak i – spesielt med denne regjeringen, sukker han før telefonen ringer. Det er næringsministeren som er på tråden og vår tilmålte tid er forbi.
Det europeiske fellesinitativet EuroHPC Joint Undertaking som skal sikre europeiske forskere tilgang til superdatamaskiner i verdensklasse, har valgt seks konsortier i EU som skal være vertskap for de første kvantedatamaskinene i samarbeidet.
LUMI-Q-konsortiet, som Norge er medlem av, er blant de utvalgte prosjektene, og blir deleier av en kvantedatamaskin som skal plasseres i Tsjekkia. De øvrige kvantedatamaskinene skal plasseres i Frankrike, Tyskland, Italia, Polen og Spania.
Fra tusener av år til noen sekunder
En kvantedatamaskin kan øke kvaliteten og effekten av forsknings- og innovasjonsarbeid dramatisk ved å løse problemer langt utover det som er mulig med dagens klassiske superdatamaskiner. Kvantedatamaskiner kan for eksempel brukes til å teste nye medikamenter og vaksiner raskere, eller designe sikrere og mer bærekraftige produkter og prosesser. Andre områder for kvanteberegninger kan være komplekse økonomiske analyser, cybersikkerhet, presisjonsvær og klimavarsling og maskinlæring.
For visse problemer en tradisjonell datamaskin ville brukt tusener av år på å løse, vil en kvantemaskin bare bruke noen sekunder. På lengre sikt forventes kvanteberegning å revolusjonere beregningsvitenskapen. Kvanteberegninger har et enormt potensial, men foreløpig må kvantedatamaskiner brukes sammen med klassiske superdatamaskiner for høykapasitetsberegninger.
Høykapasitetsberegninger akselerert av kvantedatamaskiner kan altså øke hastigheten betraktelig for en mengde oppgaver av stor betydning, og de nye kvantedatamaskinene skal derfor integreres med flere av EuroHPCs superdatamaskiner.
Tilgjengelig for norske forskere
For forskere i Norge betyr tilgang til kvantedatamaskinen i første omgang at de kan delta i å utvikle selve teknologien og måten den anvendes på. Etter hvert vil stadig flere av forskernes problemstillinger kunne løses ved å anvende kvanteberegning, mye på samme måte som de anvender dagens superdatamaskiner.
LUMI-Q-konsortiet fortsetter det gode arbeidet til LUMI-konsortiet, som har anskaffet og sattLUMI, Europas kraftigste pre-exascale superdatamaskin i drift. Medlemmene av LUMI-Q er i stor grad de samme som medlemmene av LUMI-konsortiet, og består i tillegg til Norge av Finland, Sverige, Danmark, Polen, og Belgia, Nederland, Tyskland og prosjektlederen Tsjekkia.
LUMI-Q vil gjøre den nye europeiske kvantedatamaskinen tilgjengelig for alle som benytter EuroHPC i dag. Det er Tsjekkiske IT4Innovations National Supercomputing Center i Ostrava som skal være vertsorganisasjon for kvantedatamaskinen. Sigma2, Simula Research Lab og SINTEF er de norske partnerne i prosjektet. Når alle de seks nye kvantedatamaskinene er implementert, vil neste steg være å anvende og skalere opp de løsningene som gir best resultat. Da vil vi kunne se utlysninger for tilgang til kvantedatamaskiner som en del av EuroHPC og de nasjonale utlysningene.
Enormt potensial, men ikke uten utfordringer
Kvanteberegninger har et enormt potensial, men har også anvendelser som gir en del utfordringer med blant annet sikkerhet og personvern, for eksempel gjennom å kunne knekke dagens metoder for kryptering av data. Dermed er det nødvendig å samtidig forske på og utvikle systemer som er sikre selv om kvantedatamaskiner settes til å bryte seg inn i dem.
– Denne teknologien har potensial til å være veldig utslagsgivende, og til en forandring fra tidligere tilfeller der nye teknologier har vært omveltende er Norge og Europa ikke på etterslep i sammenligning med andre. Derfor er det viktig at vi raskt forstår hva vi står overfor og utarbeider en bred nasjonal strategi for videre arbeid, ikke minst på infrastruktur, men også innen forskning, utdanning og industrielle anvendelser av kvanteberegning, uttaler Hans A. Eide, spesialrådgiver i Sigma2.
Sigma2, Simula Research Lab og SINTEF, de norske partnerne i LUMI-Q, arrangerer en workshop 7. og 8. november i Oslo nettopp med fokus på å gi innspill til en nasjonal strategi for kvanteberegning. Med seg på laget har de også OsloMet, som fikk sin egen eksperimentelle kvantedatamaskin i 2021. Mange internasjonale foredragsholdere med kunnskap om de ulike aspektene ved kvanteberegninger er invitert for å diskutere strategi for kvantecomputing innen forskning, utdanning og industri.
– Dette utgjør en stor risiko for datalekkasjer, sier cybersikkerhetseksperten Leif Sundsbø. Ifølge en ny undersøkelse er det bare én av ti som unngår å bruke private enheter i jobbsammenheng.
I en fersk undersøkelse har Cisco sett nærmere på folks holdninger til datasikkerhet når de jobber hybrid, det vil si hjemme, i offentlige rom og på farten.
Ifølge studien har så mange som 90 prosent chattet om arbeidsoppgaver eller jobbet med et forretningsdokument på en privat enhet. Nesten 6 av 10 (58 prosent) sa at de primært bruker sin personlige telefon til arbeidsoppgaver som å sende e-post. Respondentene besto av 8000 helt vanlige forbrukere, i all hovedsak bosatt i Europa.
En kjempeutfordring
– Det er en kjempeutfordring for sikkerheten når skillet mellom det private og jobben blir utydelig, sier Leif Sundsbø, sjef for cybersikkerhet i Cisco Norge, som understreker at han på ingen måte er negativ til den hybride arbeidsdagen.
– Det er positivt at vi har fått en mer fleksibel jobbhverdag, men det forutsetter at vi ivaretar den samme sikkerheten som på kontoret, påpeker han.
I den ferske undersøkelsen kommer det frem at 90 prosent av respondenter har to eller flere enheter som er tilkoblet jobbens nettverk, og 84 prosent deler minst én jobbtilkoblet enhet med noen andre i husstanden.
Mener arbeidsgivere må ta mer ansvar
Sundbø tror ikke folk bevisst utsetter seg og bedriften for økt risiko, men at de mangler kunnskap. I den nye undersøkelsen er det svært få som kjenner til multifaktor-autentisering (MFA), et verktøy som kan stoppe både phising og andre angrepsmetoder.
– 37 prosent opplyser om at de verken kjenner til eller bruker multifaktor–autentisering. Dette viser hvor viktig det er å bygge en sikkerhetskultur og øke risikoforståelsen blant ansatte i en bedrift, sier Sundsbø.
– Her i Norge utførte vi i fjor en undersøkelse som viste at bare 50 prosent av nordmenn bruker MFA. Jeg mener arbeidsgivere må ta et tydelig ansvar og øke kunnskapen om sikkerhet blant sine ansatte. Man bør ha tydelige regler for hvordan man kobler seg til nettverket, hvordan man logger seg på applikasjoner, og hvilke enheter man kan bruke i jobbsammenheng, råder sikkerhetssjefen.
Spør venner og familie om råd
Til tross for at mange gjør seg til et enklere bytte for kriminelle, er flertallet i den ferske undersøkelsen urolig for sikkerheten. 57 prosent innrømmer at de er bekymret for at deres personlige enheter blir hacket. Samtidig er det ganske tilfeldig hva slags kunnskap folk flest har om nettvett.
Flertallet (39 prosent) svarer at de spør venner og familie når de søker råd om datasikkerhet, mens 35 prosent svarer at de bruker sunn fornuft. Blant de mellom 16 og 34 sier 35 prosent at de henter informasjon via sosiale medier. Redaktørstyrte medier, leverandører av apper og statlige myndigheter ble rangert lavt på listen over informasjonskilder (alle under 25 prosent).
– Både myndigheter og virksomheter har en jobb å gjøre med å øke kunnskapen til folk. Vi kan aldri eliminere menneskelige feil, men det er veldig mye vi kan gjøre for å redusere dem, avslutter Sundsbø.
Denne uken var sommerferien for våre folkevalgte over. Stortinget åpnet med stort sikkerhetsoppbud og i går ble statsbudsjettet fremlagt. Parkameratene Jonas og Trygve har lenge varslet et stramt og omfordelende budsjett. Leverte de?
Vel, de leverte riktignok en skatteskjerpelse på 44 milliarder, men omfordelingen skurrer. For «vanlige folk» og næringslivet skal skattelegges høyere, det er kun bønder, skipsredere og staten selv som går fri.
Vi er når sant skal sies usikre på hvor stramt et budsjett der statlige utgifter øker med mer enn 100 milliarder neste år kan kalles. Det minner litt om den ferske engelske kong Charles som maner engelskmenn til å spare, samtidig som Charles og familien visstnok sitter på verdier for over 280 milliarder kroner, eier 24 slott og styrer over 400 tjenere…
Mens næringslivet i Norge skal skattelegges langt tøffere fortsetter regjeringen å pøse penger inn i noe så dumt som en 1800 meters mørk skipstunnel som vil koste over 10 milliarder å bygge. Regjeringen setter også av utrolige 49,2 milliarder til egne kontorer i regjeringskvartalet, så viljen til å spare gjelder åpenbart kun på enkelte områder. Som om ikke det er nok øker regjeringen også arbeidsgiveravgiften. Logikken skurrer, – hvorfor skattelegge hardere det man ønsker seg mer av?
Vi minner om at budsjettet også skal en sving innom Audun Lysbakkens SV kumpaner, og der i gården virker skatteskjerpelse for norske verdiskapere å være et selvstendig mål. Hvorfor SV virker så oppsatt på å tømme Norge for gründere, næringslivsledere ogog industribyggere har vi ikke helt forstått, men det er ingen tvil om at verdiskapere og folk som har spart opp kapital skal tas hardt.
Skriften på veggen er tydelig; For alle som Bidrar til å skape lønnsomme bærekraftige virksomheter blir det stadig dyrere å være norsk – og stadig gunstigere å være utenlandsk investor.
Denne uken har Oslo Freedom Forum samlet noen av verdens fremste og modigste frihetstenkere, forfattere og meningsmotstandere til en viktig konferanse. Konferansen foregikk IKKE i Oslo, men i selveste New York. Forumets mål er å være stedet der menneskerettighets-forkjempere og samfunnsentreprenører fra hele verden kan treffes og utveksle ideer og dele sine innsikter med oss andre. Vi er imponert over hva arrangøren Human Rights Foundation (HRF) ledet av nordmannen Thor Halvorssen har fått til, du kan se mer her. KUDOS!
Senere i dag skal også Nobels fredsprisvinner annonseres, selve prisen deles ut den 10. desember. Fjorårets pris gikk som kjent til to uredde redaktører i Moskva og Manila, men Nobelkomiteen unnlot å vise mot ved å gi prisen til den mest uredde redaktøren av dem alle, nemlig Julian Assange. I et Europa som i realiteten er i krig, men der det er ukrainske liv som satses håper vi prisen i år gis til Alexei Navalnyj. Den uredde russiske politikeren, som har hatt mot til å opponere offentlig mot Vladimir Putin og hans korrupte regime, sitter fortsatt i fengsel og fortjener så definitivt prisen.
Trofaste lesere vil også huske at vi ifjor håpet at svenske Greta Thunberg fikk prisen, ikke fordi hun skaper fred der hun turer frem, men fordi hun sprer økt oppmerksomhet og bevissthet om klimaproblemet på en måte som har vekket en hel generasjon. Den 18 år gamle klimaaktivisten fra Sverige er også i år en av våre favoritter. Likevel tror vi Nobelkomiteen lander på det langt kjedeligere alternativet Verdens Helseorganisasjon fordi de bidro til å bekjempe den globale Covid-19-pandemien.
For oss endringsagenter er nyheten om at Europaparlamentet denne uken godkjente en lov som krever at all elektronikk solgt i EU skal være utstyrt med en USB Type-C-ladeport innen utgangen av 2024 et viktig signal om at EU fortsetter å sloss for forbrukerens rettigheter, og det virker! Ryktene sier at Apples neste iPhone vil bli utstyrt med USB-C-lading i stedet for det proprietære Lightning-systemet Apple i dag tjener mye penger på, ikke bare i Europa, men globalt…
Hvem sier at ikke standarder lønner seg…
I Paris entret supermodellen Bella Hadid i helgen catwalken under moteuken i den franske hovedstaden kun iført et minimalt undertøy – og fikk den hvite kjolen spraymalt på. Bak det innovative stuntet finner vi et patentert spray-on-stoff utviklet av det London-baserte selskapet, Fabrican og moteinnovatøren Coperni. Videoen av “påkledningen” har nå gått viralt. Du kan selv se den her.
I USA passerte denne uken landets gjeld ufattelige 31,1 billioner dollar, – og med stigende renter blir det ikke lettere å betale ned gigantgjelden. Da tidligere president Barack Obama tiltrådte i 2009, var den utestående gjelden 10,6 billioner dollar. Til info er en billion det samme som 1000 milliarder…
Siden vi er inne på store beløp iler vi til med å minne om nyheten om at Elon Musk likevel vil kjøpe Twitter for 44 milliarder dollar, det nye er at verdens rikeste mann argumenterer med at kjøpet vil gjøre det mulig for ham å lansere “super-appen X” langt raskere. Milliardæren har ikke avslørt for mange detaljer om plattformen, men det er åpenbart at han ønsker å kopiere suksessen til den kinesiske appen WeChat, som hjelper brukere med det meste. Hvem kopierer hvem spør vi…
Som morsomme stemmer på Twitter sier; Elon Musk brukte 43 milliarder på Twitter, kanskje han ikke har fått med seg at man kan laste det ned gratis fra app store.
Ukens innovasjonsblomst sendes til Human Rights Foundation som gir modige og tøffe frihetskjempere en plattform og høyst fortjent oppmerksomhet. La oss avslutte med å minnes de kloke ordene til Harvard professoren Robert Anthony
“The opposite of bravery is not cowardice – it’s conformity!”
I en virkemiddeljungel som norske næringsministre de siste 10 årene har jobbet for å forenkle opprettes nå nok en aktør. Det nye organet Bionova vil forvalte totalt 249,5 millioner kroner til klimatiltak og næringsutvikling i land-, skog- og havbruk.
I forslaget til statsbudsjett er Bionova tildelt nær 250 millioner. 87 millioner av disse kommer fra landbruks- og matdepartementet. Bionova skal organisatorisk legges til Innovasjon Norges kontor i Innlandet, men mobiliseringen av prosjekter og søknadsbehandlingen vil skje i hele Norge.
Som følge av det rause jordbruksoppgjøret i våres øker midlene til investering og bedriftsutvikling med hele 30% fra 880 mill. kroner i 2022 til 1150 mill. kroner i 2023. Videre øker rammene til Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologi i landbruket med 50% fra 110 mill. kroner til 160 mill. kroner i 2023. Disse midlene vil nå inngå i det nye Bionova.
Naturviterne er positive
– Norsk økonomi trenger flere bein å stå fremover. Ved å investere i bioøkonomien i dag, legger vi grunnlaget for økt produktivitet og lønnsomhet i framtiden, forklarer forbundsleder Morten Wedege i Naturviterne som i lang tid har jobbet for denne opprettelsen. Han mener samtidig det er naturlig at det tilføres mer enn 250 millioner, og at Stortinget kan ville ønske å øke bevilgningene.
Bioøkonomien er i en spennende utviklingsfase. Med opprettelsen av Bionova vil mye av virkemiddelapparatet rettet mot bioøkonomi- og sirkulærøkonomi samles under et tak.
Bedre ressursutnyttelse og mest mulig energieffektiv prosessering fra råvare til produkt vil være et konkurransefortrinn i fremtiden, både i den grønne og blå bioøkonomien.
Samtidig skal Bionova bidra til klimakutt, og må ha med seg både miljø- og klimafaglig kompetanse og aktører innen bioøkonomien.
– Kombinasjonen av klimakutt og økt verdiskapning gjennom sirkulær bioøkonomi er viktig for å lykkes med et grønt taktskifte, uttaler Wedege.
Vi i Innomag stiller spørsmålet om ikke nettopp dette er oppgaver resten av virkemiddelapparatet allerede i lang tid har jobbet med…
Regjeringens forslag til statsbudsjett reflekterer ikke den kritiske situasjonen mange små og mellomstore bedrifter står i. – Og verre skal det åpenbart bli, sier SMB Norge-sjef Jørund Rytman.
I går la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem regjeringens forslag til statsbudsjett og SMB Norge sjefen er ikke nådig i sine kommentarer.
– Med dette budsjettet spenner regjeringen ben på småbedriftene, sier SMB Norge sjefen som frykter at en tidligere varslet konkursbølge nå blir en realitet.
– SMB Norge har lenge varslet en konkursbølge denne vinteren. Det er dessverre ingenting i dette budsjettet som vil forhindre det, sier Rytman.
Har ikke forstått alvoret
SMB Norge mener regjeringen umulig kan ha tatt innover seg den alvorlige situasjonen mange små og mellomstore bedrifter står i.
– Dette budsjettet legger opp til at enda færre skal jobbe i privat næringsliv, mens flere kommer til å jobbe i det offentlige. Det er ikke bærekraftig, sier Rytman.
Spesielt økt skatt på norsk eierskap og en ekstra arbeidsgiveravgift vil gjøre det vanskeligere å drive en småbedrift.
I tillegg er regjeringens forslag til strømstøtte for bedrifter en tannløs ordning som ikke vil hjelpe, slår SMB Norge fast.
– Vi har forståelse for at man rent samfunnsøkonomisk har et behov for å stramme inn den offentlige pengebruken, men det makroøkonomiske grunnlaget for budsjettet reflekterer ikke virkeligheten for småbedriftene som er hardt rammet av de høye strømprisene, sier en opprørt Rytman som på vegne av landets mange SMB bedrifter er opprørt og skuffet.
– NTB har en ambisjon om å bli Europas mest innovative nyhets- og medieteknologibyrå. Da er det viktig å lytte til studentmiljøene og benytte den fantastiske skaperkraften som ligger ute i universitetene. Dette samarbeidet vil gi NTB ny kunnskap og verdifulle sparringspartnere, og samtidig får studentene en helt unik mulighet til å lære av noen av Norges råeste teknologer og produktsjefer, sier sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem i NTB.
Rent konkret blir NTB en partnerbedrift til TekLab Bedrift i et treårig prosjekt om å utvikle teknologi innen medier og kommunikasjon. Målet er å lage prototyper på nye løsninger for mediebransjen.
Kåre Henriksen er prosjektansvarlig for NTBs bidrag. Sammen med et team av produktsjefer skal han koble studentene på innovasjonsarbeid til nytte for hele det norske medielandskapet.
– Vi har store ambisjoner for NTBs teknologiutvikling. Samarbeidet med TekLab Bedrift bidrar til både læring og inspirasjon, slik at vi kan lage nye og bedre produkter til kundene våre, sier Kåre Henriksen, utviklingsredaktør i NTB.
Eneste mediebedrift
I TekLab Bedrift deltar bachelor- og masterstudenter fra Universitetet i Bergen, Høgskulen i Volda og Universitetet i Stavanger – i et samarbeid med seks utvalgte teknologiselskaper. NTB er den eneste mediebedriften blant partnerne.
– Vi gleder oss til å ta imot studentene. Det mangler ikke på spennende utfordringer de kan få ta del i. NTB satser stort på automatiserte nyheter, mediebank, kunstig intelligens og språkverktøy – for å nevne noe, sier Henriksen.
– Media City Bergen basert
TekLabs mål er å lage prototyper på nye løsninger for mediebransjen i Norge, og det er studentene som står for alt utviklingsarbeidet.
– Det er stor stas for et undervisningstiltak som TekLab å kunne inngå en avtale med Norges ledende nyhetsbyrå. Det gir oss forutsigbarhet i den pedagogiske utforskningen som gjør at vi kan lage mye mer avanserte utviklingsprosjekter enn vi ellers kunne gjort, sier professor Lars Nyre ved Universitetet i Bergen.
Han er ansvarlig for TekLab-prosjektet, som er et nettverk for innovasjon i medieutdannelser og basert i Media City Bergen.
– Studentenes intelligens og arbeidsvilje er universitetets største ressurs for å utforske fremvoksende teknologier. De er ikke redde for å prøve ut kunstig intelligens, virtual reality eller sosiale medier og er veldig åpne for det som er nytt og ukjent, sier Nyre.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
