Denne ukens store bombe kom på Blaafargeverket der den rødgrønne regjeringen smalt til med en skikkelig blåveis til grønne kraftprodusenter og “blå åker” dyrkerne i norske fjorder.

Etter å ha brukt måneder på strømstøtten, overrasket Støre og Vedum de fleste med å melde om en durabelig skatteskjerpelse for norske havbruk og kraftbransjen nærmest over natten. Et tydelig tegn på hvor raskt de agerte så vi på Oslo børs der over 50 milliarder i verdier forsvant i løpet av noen timer.

Om ikke annet så tyder det på en regjering som utviser handlingskraft og tør å ta grep.  Ramaskrikene dukket raskt opp, men selv toppsjefene i norske havbruk innrømmer at tiden er overmoden for å hente inn noe av den superprofitten som skapes i norske havbruk. Så er selvsagt spørsmålet om finansminister Vedum har tatt for mye Møllers tran. Regjeringen beskyldes nå av aktørene for å slukke lysene langs kysten.

Det er selvsagt bare tull, og aktørene som de siste årene har brukt betydelige millionbeløp på norske lobbyister burde i stedet innse at de også bør bidra til statskassen!

Når det gjelder kraftaktørene som må stille opp med de fleste milliardene til statkassen er bildet annerledes. De er jo stort sett eid av norske kommuner, så der spiller staten et spill der milliardene gis med en hånd og hentes inn igjen med den andre. I en situasjon der norske kraftaktører investerer tungt i bærekraftige satsninger er skatter og avgifter som reduserer innovasjonstakten lite intelligent. Vi har derfor stor sans for Agder Energi sjef Steffen Syvertsens argument om at den ekstraskatten som nå ble lansert bør være midlertidig, men hvem tror staten vil si fra seg en midlertidig skatt?

Agder Energi sjefen har forøvrig denne uken hatt det hektisk. Fusjonen med Glitre Energi gjør selskapet han leder til landets største kraftselskap med hele 72 hel- og deleide kraftverk. Selskapet vil også bli Norges største selskap innen strømsalg til bedrifter og ha over 200.000 strømkunder i privatmarkedet. Dessuten har Steffen Syvertsen denne uken sett statsminister Jonas Gahr Støre legge ned grunnsteinen på det som skal bli Sør-Norges største batterifabrikk, en spennende satsning der statlige SIVA stiller opp med mesteparten av pengene. Du kan lese saken her.

I Oslo har vi denne uken under paraplybegrepet Oslo Innovation Week formelig blitt teppebombet med ulike seminarer og konferanser.  Årets tema var “Skalering for global suksess” og med over 80 arrangement var det umulig å få med seg alt.  Vi husker godt den lille ildsjelgruppen som startet det hele for over 20 år siden, slik vi ser det fortjener Camilla Wilhelmsen, Oddmund Hammerstad, Thomas Due, Margrete Otto Skar, Bjørn Olav Semundseth og oss andre som dro dette i gang en klapp på skulderen for å ha skapt en arena hvor innovative aktører kan møtes og utveksle ideer. På årets åpning var de ikke engang invitert…

Ukens tristeste bombe var nyheten om at lærerstreiken etter 60 dagers konflikt endte i tvungen lønnsnevnd, – en løsning vi tviler på at landets mange lærere opplever som spesielt inspirerende. Vi skal ikke lenger enn til Finland som for øvrig årlig vinner FN’s konkurranse om verdens lykkeligste land, før vi oppdager at læreryrket der er høystatus og godt betalt, – og hva er egentlig viktigere enn at neste generasjon nordmenn kommer godt i gang?  Vi har tidligere foreslått at norske lærere ble løftet frem og tilbudt en ordning omtrent som norske bønder fikk. Vi minner om at regjeringens handlingskraft når det gjaldt de norske bøndene resulterte i nesten 11 milliarder for å «bidra til trygghet for norsk matproduksjon og selvforsyning”. Bondevrien gjorde at staten i praksis tettet inntektsgapet til andre grupper i samfunnet. Som Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag sa det; – For at bonden skal fortsette å produsere mat, trenger vi et kraftig inntektsløft,- og det fikk de!

Mener regjeringen at det ikke er like viktig å investere i neste generasjon nordmenn?

Vel så trist er det at Norge fortsetter å skil nedover på de årlige innovasjonsrangeringene av verdens mest innovative land. Tre av våre naboland havner på topp ti, mens Norge inntar en 22. plass på rangeringen til World Intellectual Property Organization. Du kan lese mer om hva sjefen i Patentstyret mener om utviklingen her.

50 milliarder var også beløpet som forsvant for Apple aksjonærene denne uken, – og det var i dollar. En annen global gigant, tyske Volkswagen Group gikk denne uken på børs med Porsche. Børsnoteringen priser den tyske sportsbilaktøren til noe over 75 milliarder dollar, litt mer enn det Apple aksjonærene mistet på en dag. Dette er likevel Europas tredje største børsnotering noensinne og det norske oljefondet er en av fire hjørnesteinsinvestorer.

Putin’s Russland fortsetter å bombe Ukraina, og de turer frem på en måte som vitner om særdeles liten respekt for både menneskeverd og internasjonale konvensjoner. Denne uken kom nyheten om at granateksplosjoner har ødelagt gassledningen Northstream II. Putin fremstår nå som en despot uten autoritet og anstendig oppførsel, omtrent som Donald Trump. Det var vel derfor uungåelig at Trump denne uken annonserte at han skulle lede en delegasjon som skulle forhandle med sin gode venn Putin…  

To gale menn rir igjen for å endre en smule på Jokke  & Valentineres gamle hit.

Vi går nå inn i oktober og verden har blitt et farlig sted, med store og små konflikter, men også med mange lyspunkt og muligheter for endringsagenter.

Det minner oss om foredraget “Hvordan vi kan løse DE STORE verdensproblemene!” som ble avlyst fordi foredragsholderen ikke fikk tak i barnevakt…:-)

Ukens innovasjonsblomst sendes alle arrangørene av aktiviteter under Oslo Innovation Week, og så håper vi de rause deler med de som startet det hele for mange år tilbake.

Happy Friday og riktig god helg!

Hva ville skje med din bedrift, dersom alle datamaskinene i selskapet ikke fungerte en morgen? Dersom all informasjon du trenger for den daglige driften, rett og slett ikke var tilgjengelig?

Som bedriftsleder er du ansvarlig for det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Er du sikker på at du har den kompetansen som er nødvendig?

Dette kan kanskje høres litt ut som «science fiction» eller til og med skremselspropaganda. Men faktisk har det blitt virkelighet for stadig flere her i landet. Alt fra Stortinget via enkelte kommuner til store og små bedrifter opplever lammende data-angrep. Men hva kan man gjøre med det?

SMB Norges store sikkerhetskonferanse

Dette blir utførlig behandlet på SMB Norges store sikkerhetskonferanse, som går av stabelen 5-6 oktober. Du kan se programmet og finne påmeldingsinformasjonen her. 

Konferansen vil ta tak i hverdagsproblemer for bedrifter, fra de enkleste forsøk på «phishing» og andre triks som gjerne blir beskrevet av pressen som «sofistikerte angrep», men som i realiteten bare er masse-mail sendt ut av roboter fra kriminelle nettverk. Men det finnes også mer alvorlige trusler rettet mot enkeltbedrifter, nemlig løsepengevirus. Det betyr at bedriftens datamaskiner plutselig er låst, og man får ikke tak i informasjonen som ligger på maskinene før løsepenger er betalt. Det kan dreie seg om store beløp, om bedriften har et større antall datamaskiner i daglig bruk.

Digitalisering

Det snakkes stadig oftere – og høyere – om at vi trenger mer og bredere og ikke minst raskere digitalisering, men hva er konsekvensen av det? Hvor sårbar blir man?
Ikke mer sårbar enn man tillater selv, kommer flere av toppfolkene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Næringslivets sikkerhetsråd til å fortelle om. Og ikke bare det: De kommer også til å fortelle hva man kan gjøre for å beskytte seg.
Om du da ikke vet det allerede?

Undersøkelser viser at bedrifter, offentlig sektor og andre fortsatt mangler både kunnskap og innsikt nok til å beskytte seg mot for eksempel såkalte «tjenestenekt-angrep», som var det som rammet flere kommuner for en tid tilbake. Slike angrep har blitt stadig hyppigere som en følge av krigen i Ukraina, og man regner med at det er fremmede makter som står bak. Hvordan ville du sikre deg mot dette?

Beskyttelse tas for lett på. Det du ikke vet – har du vondt av!

Det ER mulig å beskytte seg mot det aller meste av angrep som truer småbedriftene i Norge, men det krever at man setter seg inn i hva man bør gjøre – og iverksetter det som ofte kan være enkle tiltak for å unngå at katastrofen inntreffer.

Derfor har SMB Norge tatt initiativet til sikkerhetskonferansen, som avholdes i Stortingets lokaler og på Hotel Bristol 5.-6. oktober. SMB Norge sjefen stiller i invitasjonen det retoriske spørsmålet;  Har du råd til å la være å sikre deg en plass?

Meld deg på her!

I disse tider tror vi i InnoMag mange er tjent med å kjenne sin besøkelsestid….

Kronikken er skrevet av Tor W. Andreassen

Næringslivsledere elsker suksesshistorier og ønsker å kopiere dem. Min tanke har alltid vært at originalen er best og at alt annet er karaoke. Derimot kan man lære mye av egne og andres feil.

To selskaper som var på vei inn i himmelen, men som stupte i avgrunnen kort tid etter, er treningsselskapet Peloton og mobiltelefonselskapet Blackberry. Det siste er en mindre kjent historie fra midten av 2010 som vi kan lære av.

Den Canadiske produsenten av mobiltelefonen Blackberry, Research in Motion (RIM) hadde en stigende markedsandel i 2010 på 42% i USA. Selskapet ble etablert i 1984 og solgt for knapper og glansbilder i 2013. Historien er godt fortalt i en artikkel i Mashable[1].

RIM og Blackberry ble berømt for sin e-post løsninger rundt 2004. Tastaturet og blinkingen som fortalte at en ny e-post var ankommet, startet en pandemi av Internett avhengige forretningsfolk, politikere, og konsumenter. Ikke uten grunn ble den kalt for «CrackBerry» på grunn av sin evne til å skape avhengighet.

Her er syv faktorer som innovatører kan lære av RIM om Blacberry

1: Lag fantastiske produkter. Blackberry var ansett for å være den beste e-post telefonen på markedet. På grunn av sin unike meldingsfunksjon og sitt sterke merkenavn, ble den ofte et signal til andre om at eieren var en svært viktig forretnings eller politisk person. I Washington DC og innenfor området som kalles «The Belt Way» hvor politikken dominerte, hadde RIM en markedsandel på ca 85 prosent. Den entusiasmen Apples iPhone og iPad nyter i dag, hadde RIM på slutten av 2000-tallet.

2: Bygg på dine styrker fremfor å forbedre dine svakheter. For RIM var Blackberry deres styrke og flaggskip. Hvorfor de valgte å ikke investere mer R&D i dette produktet og denne teknologien, er i etterpå klokskapens klarsyn, uforståelig. I stedet valgte de å satse alt på å utvikle et nytt lesebrett – Playbook som floppet i markedet. Imellom tiden hadde mobilmarkedet utviklet seg mot smarttelefoner – noe Blackberry ikke var.

3: Tyngdekraften dytter deg bakover. «Nothing succeeds like success!» er et godt uttrykk. Når man har et vinner-produkt må man regne med at konkurrentene vil kopiere. Regelen er da at man må innovere for å beholde forspranget. Unnlater man dette, eller glipper i bakken, vil konkurrentene dytte deg bakover i løypa. Man blir relativt sett mindre attraktive. Det er markedets ubønnhørlige lov. RIM ikke bare glapp i bakken ved å satse på Playbook, de forsømte også innovasjonen rundt Blackberry. Innover eller dø!

4: Definer hvem som er kundene dine. RIMs ledelse var splittet i synet på hvem som var den egentlige kunden: bedrifter eller konsumenter. Når dette er uklart, blir hele markedstilbudet ditt preget av et uklart budskap. Hele markedsføringsmiksens 4P’er (product, place, promotion, price) blir dermed feil eller uklar. Når du ikke vet hva du selger til hvem, blir det vanskelig for kundene å vite hva de skal kjøpe av deg. Vær tydelig på verdiforslaget og hvorfor det er verdifullt for hvem.

5: Lederne definerer markedsføringstonen. Mye kan sies om avdøde Apple gründer Steven Jobs, men kommunisere til store forsamlinger kunne han. Ledere som ønsker å bedre sine ferdigheter i denne arenaen, kan lære mye ved å Google Jobs-videoer på YouTube. Legg merke til de «hårete» ordene han benytter og hvordan de etterfølgende lederne bruker de samme ordene når de beskrive det fantastiske ved det nye. Legg også merke til Jobs karakteristiske avslutning: «And there is one more thing». Her benytter han en ide fra psykologi: «the end-and peak rule». Alltid avslutt på en høy note! Det beste kommer til slutt – som en overraskelse!

6: Unngå unødvendige feil. De aller fleste feilene innen innovasjon, lansering og markedsføring av produkter og tjenester er selvforskyldte. RIM valgte ikke å investere i Blackberry; de kunne ikke enes om hvem som var den egentlige kunden; de sluttet å markedsføre til konsumenter. De er ikke alene om dette. Internett strømmetjenesten Netflix gjorde samme kardinalfeil to ganger: da de våren 2012 justerte prisen på DVD og strømming og da de etablerte et nytt merkenavn for strømmetjenesten.

7: Snakk med kundene dine. Markedsanalyser er fint, men det kan aldri erstatte samtaler med kunder. Ledere som ofte blir skjermet fra markedet trenger å engasjere seg i kundenes hverdag. Hvilke opplevelser har de av å bruke produktet? Hva savner de? Hva er det de egentlig ønsker å gjøre når de bruker produktet? Altfor mange ledere baserer sine beslutninger på en tro om hva som gjelder. Men tro er noe man gjør i kirken, ikke i markedet. Der må man vite – en kunnskap man får ved å snakke med kundene.

Hva er moralen? RIM gikk ut av tiden 20 september 2013. Årsaken til denne triste utviklingen mot klippen, er sammensatt. Men en ting står igjen: man må evne å gjenskape seg selv hele tiden, slik Amazon gjør med sitt mantra: «Day #1» er oppstart. Day #2 er drift – noe vi må unngå!»

Denne kronikken er ført i pennen av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon på NHH, tilknyttet DIG senteret og leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway.

Har DU lyst til å få din kronikk her, ta kontakt med oss!

-Silicon Vikings New Nordics Pitch Competition kommer nå til Norge og vi leter etter de beste norske startupene, det er en glad og energisk Ebba Josefson vi har på tråden. Hun jakter norske virksomheter som ønsker hjelp til å slå gjennom internasjonalt, – og med base i Silicon Valley er det ingen dårlig hjelp hun kan tilby.

Silicon Vikings har lansert New Nordics Pitch Competition, en pan-nordisk og baltisk pitchkonkurranse som samler de beste startups og scaleups fra New Nordics. Konkurransen gir startups og scaleups en plattform for å presentere sine innovasjoner for potensielle investorer.

Den norske finalen finner sted i DNB’s lokaler den 11. oktober og påmeldingene fra håpefulle aktører har allerede begynt å strømme inn til arrangøren.

De beste går til finalen under SLUSH

Den norske vinneren vil få muligheten til å representere Norge på New Nordics Pitch Competition Grand Final 16. november under Slush-uken 2022 i Helsingfors der de skal konkurrere om å bli New Nordics Grand Champion.

Open Innovation Lab of Norway, DNB og NorBAN har i samarbeid med Silicon Vikings takket ja til å sikre at deltakerne vil bli vurdert og coachet av noen av de beste venturekapitalistene, engleinvestorene og innovative virksomhetene her til lands.

Vil du være med å konkurrere?
Du kan lese mer om konkurransen og melde deg på her.

Vil du være med å stemme frem vinnerne?
Meld deg på arrangementet 11 oktober – det er gratis!

-Silicon Vikings er et 45 000 personer sterkt mettverk som forbinder nordisk og baltisk innovasjon med Silicon Valley og vice versa. Med New Nordics Pitch Competition er målet å koble New Nordic Startups og scaleups med investorer fra både Silicon Valley området og det nye utvidede Norden som også inkluderer de baltiske statene, det vi kaller New Nordics, forklarer Ebba oss energisk.

-Vi søker å bygge bro mellom disse viktige områdene som ligge rlangt fremme globalt når det gjelder både innovasjonskraft og teknologiforståelse. Konkurransen viser virkelig hvor sterkt dette området i nord er og det store potensialet som ligger i denne brobyggingen som hjelper både gründerene og investorene, avslutter hun.

NB! Silicon Vikings er en ideell organisasjon som har hatt hovedkontor i Silicon Valley siden 1997 med noder i hele Norden og Baltikum. Vi oppfordrer deg til å bli med i konkurransen som er gratis og som vil sikre de beste økt synlighet og verdi.

Askerselskapet TOMRA som i år feirer 50 årsjubileum er verdensledende på TOmflaskeReturAutomasjon. En knapp måned etter at konsernsjef Tove Andersen på INNOVASJONSDAGEN 2022 avslørte et mål om videre dobling for resirukeringsgiganten kommer nyheten om at deres innovative panteapp har nådd milepælen 10 millioner brukersesjoner og 500 millioner NOK utbetalt til brukerne.

-Ideen bak myTOMRA begynte som et intraprenørprosjekt i TOMRA lenge før det lanserte i 2017, og når sant skal sies oppstod ideen omtrent så langt unna Asker vi kunne komme, smiler Aleksander Mortensen, Senior Vice President og Head of Commercial, og produktsjef Chris Brasøygård i TOMRA.

-Gratis appen ble bygget for å tilby konsumenter i et nytt pantesystem i Australia en brukervennlig og digital utbetaling av panten. Appen gir også brukerne et kart som hjelper de med å finne den nærmeste panteautomaten. Fra en trang fødsel har appen vokst og i dag er løsningen en dundrende suksess som i praksis er verdens første app for digital utbetaling for et helt pantesystem – med spillifisering, informasjon om maskinstatus, og flere muligheter for elektronisk utbetaling og veldedighetsdonasjon. Det er gøy å se hva eksperimentering og god dialog med pilotbrukere kan føre til, sier de to nærmest i kor.

myTOMRA – integreres nå med andre lojalitetsprogrammer

MyTOMRA’s mål er å gjøre paneopplevelsen mer brukervennlig og engasjerende, og integrere sømløst med dagens digitale livsstil, forklarer Mortensen videre.

-Vi er stolte av milepælen vi nå har nådd med 10 millioner brukersesjoner og faktisk har over 500 millioner NOK blitt utbetalt til brukerne allerede. Neste fase for myTOMRA er å informere butikkkjedene om muligheten for å integrere appen i deres egne lojalitetsprogrammer. Dette skyldes at TOMRA utviklerene tidlig innså at et åpent API og en avansert utviklerportal vil gjøre det lettere å spre bruken. En av de tidlige brukerne av dette er pantesystemoperatøren Returpack i Sverige.

Åpen Innovasjon og dyp kundeinnsikt

-Vårt arbeid med digitale løsninger for å sikre økt forbrukerengasjement er slett ikke av ny dato. I utviklingen av myTOMRA trengte vi i utviklingsteamet i Asker å forstå australske sluttbrukere, som var ukjent med pantekonseptet. For å oppnå vår visjon om å tilby en app som både skulle være relevant, engasjerende og effektiv for brukeren når de panter, måtte vi ikke bare ta hensyn til brukernes behov, men også ta høyde for systemoperatørene og andre interessenter, forklarer Steve Mellbye-Stølen fra innovasjonsteamet i TOMRA.

-Dette samarbeidet med eksterne parter har vokst gjennom årene, og den siste iterasjonen av appen er et resultat av åpen innovasjon mellom både offentlige og private aktører, samt dyp brukerinnsikt samlet over de siste fem årene, avslutter han.

Du kan lese mer om TOMRA’s innovasjonsresultater her.

Bak ukens viktigste nyheter står det stort sett sterke kvinner. En kvinne jekker renta opp, en annen klatrer imponerende høyt og fort, mens andre snubler for egne grep…

Ingen står like høyt som norske Kristin Harila som denne uken klatret til topps på verdens åttende høyeste fjell og nå nærmer seg en verdensrekord det står respekt av. Den spreke finnmarkingen jakter nemlig på målet om å bestige alle 14 fjell over 8000 meter i løpet av en sesong. Det nepalske fjellet Manaslu på hele 8156 meter er derfor kun et delmål for tøffe Kristin og hennes 8K Expeditions team. Vi tar plass i heiagjengen og håper hun klarer de to siste toppene som står igjen…

På Lillestrøm er Oslo Business Forum unnagjort denne uken, og blant en rekke internasjonale toppnavn med Yuvas Harari i spissen var det kun en norsk kvinne på talerstolen. Fotballpresident Lise Klaveness leverte til gjengjeld i rikt monn, bød på seg selv og i salen satt over 2000 norske ledere igjen med bakoversveis. Du kan lese mer om konferansen her.

En annen norsk kvinne som leverer til gagns fikk denne uken en hyggelig annerkjennelse. Vi tenker på dyktige Jeanette Dyhre Kvisvik, Villoid gründeren som ble kåret til årets Gründer av Gründerklubben. Hun og teamet fortjener definitivt hedersbetegnelsen etter å ha levert over 100% vekst gjennom flere år.

Her hjemme har de tre kjendisvenninne-gründerne Pia Tjelta, Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord skapt storm fordi de brukte ordet «kvinnehelse» i forbindelse med lanseringen av skjønnhetsklinikken Nomi Oslo. Noe overraskende trakk de seg denne uken ut av prosjektet etter at deres egen pressemelding skapte oppmerksomhet, – og vi som trodde at det var derfor man sendte ut pressemeldinger…

Diskusjonen om skjønnheten kommer innenfra eller utenfra skal vi holde oss langt unna. La oss likevel konstatere at vi ukentlig bombarderes med mer eller mindre nakne kropper i mer eller mindre revidert form på de fleste TV kanalene, – og det er snart ikke mulig å figurere som influencer eller blogger uten å ha «pyntet» på både kropp, lepper og vagina. Det er en trist utvikling, men vi tviler dessverre ikke på at det er et visst marked for slikt. Vi synes derfor de tre gründervenninnene burde stått løpet, men når de først ga seg gjør de det med stil;

«Hvor feil går det an å ta? Veldig. Går det an å rette opp i feil man gjør? Jeg håper det», skriver Pia Tjelta på Instagram i et innlegg som er en studie i å legge seg langflat som Hadia Tajik burde tatt lærdom av.

Denne uken er det umulig å komme utenom Norges Bank sjef Ida Wolden Bach som i går jekket opp styringsrenten til 2,25 prosent, et grep som innebærer at mange av oss ender med boliglånsrenter rundt fire prosent. Vi tror dette siste jekket for alvor vil medføre at boligprisene vil synke og skjeler vi til våre svenske og danske naboer kan fallet raskt bli større enn mange norske huskjøpere har innsett. For eksempel spår den svenske storbanken SEB et fall på mellom 15 og 20 prosent på boligprisene i Sverige det neste året.

Snart er det eneste stedet der kvinner fortsatt er i mindretall på Kapital‘s årlige liste over de 400 rikeste her til lands. Der regjerer fortsatt menn og for første gang må du ha over 1 milliard kroner i formue før det gir mening å lete etter ditt eget navn på listen. Av de 400 er det kun 48 kvinner, og såvidt vi kunne se fortsatt kun en selfmade milliardær, nemlig Hilde Midthjell.

I London var over 500 statsledere til stede i dronning Elizabeth IIs begravelse på mandag, mens utrolige 1 million mennesker defilerte forbi hennes kiste for å ta et følelsesladet farvel til sin monark. Samtidig kommer det frem at kongefamilien sitter på enorme verdier som verken skattlegges eller kommer engelskmenn til gode. Vi tror hverdagsproblemene vil banke på kong Charles III dør temmelig raskt og tviler på at han kan forvente den samme lojaliteten fra hans undersåtter som hans mor ble til del.

I Russland førte Putins beslutning om å mobilisere 300 000 militære reservesoldater til store protester og en bølge av russere som forsøker å komme seg ut av landet. Det rapporteres om flybilletter til Paris som ble solgt for 100.000,- kroner, – et tydelig tegn på at russere flest ikke tror på Putin’s versjon. Russerne som for tiden henter kriminelle ut av fengslene for å krige har også innført en ny lov som innebærer at de som deserterer, risikerer ti års fengsel, mot fem år i den gamle lovteksten. Opptil ti års fengsel venter også dem som nekter å gå i kamp eller følge ordre fra overordnede. Vi tviler på at moralen styrkes av slike grep…

Når sant skal sies minner grepet oss om skiltet vår gamle sjef hadde hengende på kontoret; «The beating will continue till morale improves»

Ukens innovasjonsblomst går til Kristin Harila, Jeanette Dyhre Kvisvik og Pia Tjelta. Kristin fordi hun viser oss alle hva tøffe målsettinger kan føre til, Jeanette fordi hun har utvist en stayerevne som gir resultater – og Pia fordi hun legger seg flat på en åpenbart ærlig måte og et samfunn der det ikke skal være lov å feile håper vi å unngå. Kudos!

Happy Friday og riktig god helg!

Ukas største ramaskrik skapte utvilsomt Kjell Inge Røkkes beslutning om å flytte fra Norge grunnet de rødgrønnes dobling av det som feilaktig kalles formuesskatten, men som egentlig er en særavgift norske politikere ilegger nordmenn som forsøker å bygge verdier i Norge. I Sverige blåste Høyrevinden sterkest og i Brussel skjer det store ting.

En fersk undersøkelse publisert i VG påstår at kun halvparten av de spurte forstår Kjell Inge Røkkes beslutning, men slikt vitner om manglende innsikt. Vi er temmelig trygge på at de fleste som nå river seg i håret og danner hylekor ville gjort akkurat det samme om de kunne spart over 600 millioner i skatt – årlig!

Vi er et merkelig land, vi jubler over idrettshelter som for lengst har flyttet til Monaco og heier på skipsredere som på 90-tallet fikk gjennom skattevilkår som gjør Norge til et skatteparadis av de sjeldne (Høres 0,5% skatt allright ut?) Samtidig som vi driter ut verdiskapere som forsøker å passe på sine verdier.

Vi anbefaler alle å ta utgangspunkt i at selv milliardærer egentlig kun forsøker å ta rasjonelle valg, og når strømmen av rike nordmenn som flytter til Sveits øker så skyldes det at vi har valgt politikere som bevisst driver bort verdiskapere med suksess. Det er ikke tilfeldig at et av Tesla’s største marked er Norge, det er et bevisst valg som ble gjort for å bidra til et skift over mot økt andel nullutslippsbiler. At Elon Musk samtidig ble verdens rikeste mann var en bieffekt, – og vi hørte aldri noen politiker foreslå at verken Musk eller andre utlendinger burde skattes hardere.

Noen river seg også i håret over Forskningsrådets bruk av over 6 millioner for å bytte logo samtidig som forskere og innovatører har fått beskjed om at milliarder skal spares inn. Etter å ha forsøkt å forstå Norges Forskningsråd i over 30 år tror vi den opprydningen både i logoer og sjefer som Mari Sundli Tveit er i gang med har mye for seg. Det er ikke slik at jo flere sjefer man har, jo bedre drives virksomheten. Da vi for noen år siden telte opp hadde Forskningsrådet 38 kommunikasjonsdirektører, det tilsvarte på den tiden 8 prosent av antallet medarbeidere.

I Sverige har vårt broderfolk gått til valg og etter 4 dagers finopptelling er det klart at det er høyresiden som gikk seirende ut av valget. Det skal bli spennende å se hvilke endringer dette medfører. Det hersker i hvert fall liten tvil om at våre svenske venner har havnet i en situasjon der svensk innvandringssnillisme har skapt enorme sosiale utfordringer. Vi nordmenn burde sende en takk til Carl I Hagen, Siv Jensen og sentrale Høyre politikere som i mange år tok fighten og sloss mot venstresidens ønsker om å gjøre som Sverige gjorde.

I Brussel skjedde det også viktige saker for våre lesere. Denne uken tapte Google mot EU så det sang i rettsapparatet. Konsekvensen er at de trolig må bla opp over 420 milliarder kroner til EU fordi de har «lagt ulovlige restriksjoner» på Android-brukere ved å tvinge produsenter til å forhåndsinstallere Google sin programvare. I California er giganten Amazon i tilsvarende problemer, fordi mastodonten har misbrukt sin markedsmakt til å kvele konkurrenter, – og heller ikke her er det snakk om vekslepenger.

Moralen er tydelig; Er du markedsleder bør du behandle dine konkurrenter snilt; det koster å bryte loven.

Amazon som nærmer seg 30 årsdagen fra oppstarten fortsetter samtidig å innovere på mange nivåer. Denne uken kom nyheten om at deres Alexa digitale assistent nå lar brukere få tilgang til statistikk og annen informasjon på TV-skjermen. Denne informasjonen legges som et ekstra lag på toppen av fotballkampen og åpner for økt brukervennlighet eller fullstendig kaos. Velg det alternativet du vil 😊

Vi ser for oss nye muligheter til å ende opp i endeløse diskusjoner om fotballkampen fikk en verdig vinner, – og når den du diskuterer med er en maskin, vet vi hvem som vil tape…

Ukens innovasjonsblomst går til gutta i Oslo Business Forum som er travelt opptatt med å forberede neste ukes konferanse og med storheter som Harari på besøk vet vi at mange vil kjenne sin besøkelsestid.

Happy Friday og riktig god helg!

Årets første høstuke vil neppe huskes for verken månerakett-oppskytninger eller børsnedturer. I stedet vil trolig dødsfallet til en spebygd engelsk 96 åring med null respekt for normal pensjonsalder stå igjen som ukas viktigste begivenhet.

I trygg forvisning om at andre medier vil oppsummere dronning Elisabeth II’s 70 årige virke som engelsk monark velger vi likevel å konsentrere oss om tre nyheter som vi mener også fortjener vår oppmerksomhet.

Her hjemme har uken vært preget av både politisk kalddusj for regjeringspartiene og økonomisk nedtur. Høyrevinden er merkbar og på to dager forsvant nesten 5,5 prosent av børsverdiene, – det er like mye som børsen har steget så langt i år! På knappe 16 timer er årets samlede gevinster visket ut, tydeligere kan det ikke bevises at komboen høy inflasjon, kraftige renteøkninger, galopperende energipriser og geopolitisk uro skaper usikkerhet. Et tydelig tegn til alle oss endringsagenter om at turbulente tider byr på både utfordringer og muligheter.

Det minner oss om lederen som ble spurt av journalisten om han sov godt. “Jeg sover som en baby,” svarte han.

Journalisten ble en smule Overrasket, før lederen la til; “Jeg våkner gråtende hver tredje time…

Det er også umulig å komme utenom de flotte prestasjonene som fotballspissen Erling Braut Håland, Golf esset Viktor Hovland, løperesset Jacob Ingebrigtsen og tennis- stjernen Casper Ruud leverer. I kveld vil vi benke oss foran TV-skjermen for å se den norske sympatiske tennis virtousen spille semifinalen i US Open mot russiske Karen Khatsjanov. Hvis Casper Ruud vinner vil han mandag figurere som ny ATP-verdensener etter Grand Slam-turneringen i USA. Vi mangler ikke respekt for våre stjerner i tradisjonelle norske paradegrener som langrenn og skiskyting, men tatt i betraktning at disse fire unge nordmennne skinner sterkt i noen av verdens mest utbredte sportsgrener er dette en utrolig inspirerende opptur for oss nordmenn.

I Russland sliter Putin med både synkende folketall og lav oppslutning om en krig verken mødre eller fedre forstår noe av. Ferske tall fra det russiske statistikkbyrået Rosstat viser at Russlands befolkning synker raskere enn noensinne. I realiteten vil Putin neppe ha mer enn rundt 130 millioner landsmenn i 2050. Det hjelper åpenbart ikke på statistikken at de som mener noe annet enn Putin har en lei tendens til å bli utsatt for kjedelige nedturer. I helgen kom nyheten om at styrelederen i den russiske oljegiganten Lukoil døde etter å ha falt ut av et sykehusvindu i 6. etasje i Moskva. Pussig nok var Ravil Maganov blant de få russiske toppledere som hadde turt å kritisere krigen i Ukraina. Mye tyder på at den tidligere KGB agenten nok en gang velger handlinger som fører til det motsatte av det han håper på…

Da har vi mer sans for dugnaden for å hjelpe Ukraina som Arne Mjøs i Itera ASA promoterer i denne artikkelen…

I USA utsatte NASA denne uken oppskytningen av den første raketten i Artemis-programmet som tar sikte på å bringe amerikanske astronauter tilbake til månen i 2025. Det vil i så fall være det første amerikanske besøket på 50 år! Programmet sies å skulle utforske muligheten for å bygge permanente bosetninger i verdensrommet, nærmere bestemt Mars. Hver Artemis-oppskyting koster visstnok omtrent 4,1 milliarder dollar. Det koster å leke blant stjernene.

En av de store stjernene i USA er for øvrig reality stjernen Kim Kardashian som har bygget seg et navn uten egentlig å ha prestert noe som helst. Fra å ha begynt som Paris Hilton’s veskebærer har hun slått seg opp som moteikon med store lepper og ditto bankkonto, hun er allerede milliardær. Sammen med sine søsken Kylie og Kendall har de til sammen flere enn 1,7 milliarder følgere på Instagram. Det er flere følgere enn Netflix har abonnenter.  Denne uken slo Kim seg sammen med Jay Sammons, en tidligere partner i Carlyle Group, et av de største private equity-selskapene i verden, for å lansere SKKY Partners. Hun følger med dette trenden der kjendiser bruker sine navn for å skaffe oppmerksomhet rundt investeringer i vekstselskaper. Både Jay-Z, tennisstjernen Serena Williams og vår egen Aksel Lund Svindal har gjort det samme. Mye tyder på at bak et svært sminket ytre skjuler det seg en smart forretningskvinne…

Ukens innovasjonsblomst går til Arne Mjøs i Itera ASA, samt Casper Ruud, Erling Braut Håland, Viktor Hovland og Jacob Ingebrigtsen. Flotte norske idrettsstjerner i globale paradegrener og alle fem får blomsten fordi de viser oss endringsagenter at visst pokker kan vi nordmenn hamle opp med resten av verden.

Happy friday og riktig god helg!

-Jeg var så heldig å få være med å følge min datter til oppstarten av det første året ved universitetet hun skal gå på i USA nylig. Det viste seg at over halvparten av de som startet der, allerede hadde vært involvert i en startup. En tilsvarende rundspørring her i Norge ville nok gitt et langt lavere resultat. Slik jeg ser det haster det for Norge å bli bedre på dette!

Erik Kjær fra Deloitte satte tonen i en av de mange rundbordsdebattene som ble avholdt under årets Innovasjonsdag forrige torsdag. Han sparte ikke på kruttet!

Han fremholdt at de som jobber med innovasjon må bli mye mer nysgjerrige på hva folk faktisk trenger, og vi må i større grad starte tidlig med å lære oss å bli kreative og innovative.

Panelet Erik Kjær deltok i var langt på vei enige om at Norges innovasjonsevne bør styrkes. Jørund Rytman fra SMB Norge, tok også til orde for at man bør velge inn flere med næringslivs-bakgrunn i styrende organer: Han har selv vært tre perioder på Stortinget og har erfaring fra både finanskomiteen og næringskomiteen på Stortinget. Han understreket at det var svært glissent på Stortinget mellom de som hadde praktisk og konkret næringslivs-bakgrunn blant norske stortingsrepresentanter. Det samme er tilfellet både i fylkesting og kommunestyrer, kunne han fortelle.

Det handler om å ville bli best!

Flere mente at man burde velge ut noen områder som man satser nasjonalt på – og bli virkelig flinke på det. Peter Planke minnet om behovet for at de som tør faktisk får en risikoavlastning som monner. 85 åringen følger fortsatt godt med og som æresmedlem i Open Innovation lab of Norway og gründer av Tomra er han overbevist om at dette må til hvis vi ønsker at dyktige folk faktisk skal tørre å satse i årene fremover, fremholdt han.

Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi var ikke i tvil om hva ett av satsingsområdene burde være, nemlig batteriutvikling og -fabrikasjon. Han løftet også på sløret og fortalte at de hadde hatt 4 mastergradsstudenter i sving for å finne ut hva man burde satse på i Agder Energi fremover. Disse hadde virkelig gått i dybden på muligheter og utfordringer i de kommende årene. Konklusjonen de presenterte var klar: Batteriutvikling og -produksjon ville være et vinnerområde i fremtiden. Imidlertid var det enighet om at dette ville være for komplisert og vanskelig å få til. Og der kunne historien ha endt, om de ikke hadde stilt spørsmålet; Hva kan skje om vi likevel prøver?

Og det gjorde de, med den følge at blant annet Bjørn Rune Gjelsten, som selskapet har hatt flere gode samarbeidsprosjekter med, også ble med på Morrow satsningen: Å bygge en diger batterifabrikk i Agder. Etter en intens leteperiode blant kommuner og arealer endte man opp med Arendal, som jo også har nærhet til teknologimiljøet i Grimstad, og derfor så ut til å være ideell:

-Det blir et gigantisk anlegg etter norske forhold, med om lag 2.000 ansatte som skal betjene et fabrikkanlegg på et areal tilsvarende 90 fotballbaner, og med en kapasitet på ca. 700.000 bilbatterier per år, fortalte han. Og han minnet om at Norge har solid erfaring med energilagring: Faktisk finnes om lag 50% av alle vannreservoarer i Europa her i landet.

Fra regnskap til innovasjon

-I utgangspunktet var vi et regnskapsbyrå, med ambisjoner om å ha representasjon i alle betydelige norske byer. Vi er fortsatt et regnskapsbyrå, men dette er en langt mindre andel av virksomheten enn vi trodde det skulle bli for noen år siden.

Skjedde dette så ved «planned perfection» eller ved tilfeldighet?

Litt begge deler, forklarte Arild Spandow, konsernsjefen i Amesto. Det har nå blitt et konsern med en omsetning på formidable 1,2 milliarder kroner, og de står fjellstøtt på sin strategi som baserer seg på trippel bunnlinjebetraktningen; People-Planet-Profit. Av denne omsetningen stammer faktisk imponerende 400 millioner kroner fra forskjellige startups, og konsernet har en målsetning om å satse minst like mye på dette fremover.

Som eksempel viste han til sin brors innovative vaskeriprosjekt på Frogner:
-Vi hadde et lite lokale der som vi ikke fikk så mye ut av. Så min bror fikk da ideen om å starte et vaskeri der, og drive det ultramoderne, med det siste innenfor IT-teknologi for å styre driften. Tja, vaskeri på Frogner, liksom? Vel, vi forsøkte, og det skulle vise seg å bli den av våre virksomheter som lønner seg mest i prosent av driften. Nå har vi to stykker, og så får vi se hvordan det utvikler seg. Men det er ingen tvil om at startups har stort potensiale – både for å mislykkes og for å gjøre det bra, konkluderte han.

Både Bjørn Kjos og Arild Spandow pekte på at at av og til er det egentlig kun å stille spørsmålet; Hvorfor må det være så komplisert?   Det var tanken bak både Norwegian Bank og Aprila Bank. Som Arild forklarte;
-Når man skal ha lån, er det ofte en ulidelig lang prosess. Selv om alt er i orden, må man kanskje sende dokumenter hit og dit i to-tre uker. Det ville vi ha en slutt på, og etablerte altså vår egen bank. Nå løser vi dokumentproblematikken på sekunder, smilte Spandow og så ut over en full sal av endringsagenter.

Ukens kronikk er skrevet av konsernsejfen i Itera ASA og han hevder at Norge kan øke digitaliseringstempoet i eget land, ta en ledende rolle i det grønne energiskiftet i Europa og skape årlige eksportinntekter på 20 milliarder kroner til Ukraina.

Å hjelpe Ukraina i dag er ikke bare et spørsmål om et moralsk valg. Det er også en investering i europeisk sikkerhet og en betydelig mulighet for næringslivet og den grønne omstillingen når det krigsherjede landet skal bygges opp igjen. Gjenoppbygningsplattformen vil tilrettelegges for investorer til å etablere nye industrier og nye virksomheter, med gode rammebetingelser og gunstige finansieringsordninger og garantier.

Under Ukraine Recovery Conference i den sveitsiske byen Lugano i juli ble over 40 land enige om hovedprinsipper for en plattform for å koordinere gjenoppbyggingen av Ukraina. EU anslår at kostnadene for en tretrinns gjenoppbyggingsplan – både under og etter krigen – vil beløpe seg til 7.500 milliarder kroner.

En viktig kilde til gjenoppbygging er beslaglagte eiendeler som tilhører Russland og russiske oligarker. Vestlige land har beslaglagt russiske eiendeler for mellom 3.000 og 5.000 milliarder kroner. Canada har allerede foretatt lovendringer som åpner for inndragning av offentlige og private eiendeler hos eiere som er relatert til brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Det er svært viktig at andre land endrer sin lovgivning snarest slik som Canada.

Gjenoppbyggingsplattformen kan være en betydelig mulighet for Norge, Ukraina og Europa i det grønne skiftet. Ifølge analyseselskapet McKinsey vil et grønt industriløft skape over 210.000 nye arbeidsplasser i Norge i 2030, øke eksporten og bidra til å redusere CO2-utslippene.

Det er derfor viktig at næringslivet og regjeringen lager en omforent plan slik at de økonomiske støttepakkene som Norge yter til Ukraina også bidrar til å gjøre Norge til en ledende energi- og industrinasjon i det grønne skiftet i Europa.

De selskapene som viser engasjement i den pågående gjenoppbyggingsfasen, vil naturlig nok skaffe seg en unik posisjon for framtiden. Men tidshorisonten er knapp, og det er mange aktører i andre land som vil inn på det markedet som har åpnet seg. Skal Norge kunne utnytte det bærekraftige kinderegget Ukraina representerer, må vi handle nå!

Digitalisering har gjort Ukraina sterkere

I juli besøkte jeg Ukraina for andre gang etter den russiske invasjonen. Som leder for teknologiselskapet Itera ønsker jeg å oppleve hverdagen for våre 300 ansatte på nært hold. Jeg er utrolig stolt av å se hvordan våre ansatte i Ukraina holder virksomheten i gang som normalt. Om flyalarmen går, fortsetter man å jobbe fra bomberom uforstyrret. Cybersikkerhet er ikke et hinder da vi har tatt i bruk avanserte sikkerhetstjenester i skyen som i realiteten fjerner risikoen ved å jobbe fra Ukraina.

Med støtte fra vesten har Ukraina skapt toppmoderne digitale offentlige tjenester og en imponerende cybersikkerhetsevne. Desentralisering og digitalisering har gjort Ukraina sterkere. Landets ambisjon i 2025 er å ha de beste digitale offentlige tjenestene for borgere og bedrifter, med verdens mest moderne cybersikkerhet og en velutviklet digital økonomi.

Ukraina kan dekke Norges behov for IT-spesialister

Etter Jonas Gahr Støres besøk hos president Zelensky i Kiev i juli øker Norge støtten til Ukraina med 10 milliarder kroner over to år. Støre sa også at Norge skal bidra i gjenoppbyggingen av landet etter krigen med spesielt fokus på energisektoren. Og det er nettopp innen energisektoren den unike muligheten for hjelp til selvhjelp ligger.

Det grønne og digitale skiftet er to sider av samme sak. Norge har et behov på over 40.000 nye IT- spesialister i 2030, og nærmere 80.000 IT-spesialister dersom vi skal ta en global pole position innen industriell programvare og tjenester i det grønne skiftet.

Ukraina kan dekke Norges behov for IT-spesialister raskt. IT-industrien i Ukraina har 300.000 spesialister, økte med 40.000 i 2021, og hadde 23 % vekst i eksportinntekter i første halvår i år mens landet er krig. IT-tjenester kan leveres fra Ukraina – uten hjerneflukt fra landet. Gjennom et bilateralt samarbeid mellom Ukraina og Norge kan vi i teorien dekke Norges spesialistbehov på ett år. Til gjengjeld vil dette skape IT-eksportinntekter på 20 milliarder kroner til Ukraina – dobbelt så mye som Støres bidrag.

Jens Stoltenberg sier det veldig tydelig: «Prisen vi betaler, er målt i valuta. Prisen de betaler, er målt i tapte liv hver dag. Så vi bør slutte å klage og stå opp og gi støtte». Den beste måten å gi støtte, er å få den ukrainske økonomien i gang. Kjøp av mer produkter og tjenester fra Ukraina representerer nåtidens største sosiale samfunnsansvar (CSR) både for privat og offentlig sektor. For eksempel, bør privat og offentlig sektor kjøpe mer IT-tjenester fra Ukraina.

Om stadig flere virksomheter innen privat og offentlig sektor bruker 5-10% av IT-budsjettet på kjøp av IT-tjenester fra Ukraina, vil næringslivet ta et betydelig samfunnsansvar. Dette for å sette det i et perspektiv at næringslivet kan med relativt enkle grep ta et betydelig større engasjement for å sikre vår
egen frihet og suverenitet.

Norge bør lede an i energisektoren

Flere land har allerede forpliktet seg til gjenoppbyggingen av Ukraina. For eksempel var Danmark tidlig ute med å ta ansvaret for gjenoppbyggingen av Mykolaiv-regionen, mens Storbritannia har sagt seg villig å ta ansvaret for Kyiv-regionen.

I stedet for å være ansvarlig for en bestemt region, ønsker Støre å fokusere Norges bidrag på energisektoren. Norge, den nest største leverandøren av gass til Europa etter Russland, oppfordres av president Zelenskyj til å levere mer energi for å stoppe salg av russisk gass som finansierer Putins krig. Som en avansert og pålitelig energiprodusent kan Norge gjøre Europa grønnere samtidig som vi bidrar til Europas energisikkerhet.

Her kan Norge ta topp én posisjon i full bredde – fra energisikkerhet til energieffektivisering og energiomstilling og representere Norges hovedbidrag i gjennombyggingen av Ukraina. Norges største energiselskaper jobber intenst med å øke gassleveransene til EU etter hvert som russisk forsyning reduseres. I tillegg utnytter energisektoren i Norge sterke synergier mellom olje, gass, fornybar energi, karbonfangst, batterier og hydrogen.

I Europa er Ukraina blant de største produsentene av elektrisitet, den tredje største gassprodusenten og har den største undergrunns-gasslagringsfasiliteten. Omtrent 70 av elektrisiteten kommer fra kjernekraft, vannkraft og fornybar produksjon. Den grønne energiomstillingen mot fornybart, elektrifisering av økonomien og energieffektivisering er sentrale drivere i Ukraina.

På en videolink under energimessen ONS 2022 i Stavanger takket president Zelenskyj Norge for alle bidrag og ønsket Norges ambisjoner om å ta lederskap i energikrisen og det grønne skiftet velkommen. Han understreket også at Ukraina selv vil være en viktig eksportør av energi til Europa og at Europa kan gjøre bruk av landets enorme gasslagringsfasilitet for å avlaste energikrisen i Europa.

Gjenoppbyggingsplattformen kan følgelig være en betydelig mulighet for Norge, Ukraina og Europa i det grønne skiftet. At det i tillegg vil bidra til å holde strømprisene nede her til lands, er en hyggelig bieffekt!

Høye ambisjoner i Ukraina

Itera er fullt engasjert i Ukraina og har svært høye ambisjoner om å bistå virksomheter i det grønne skiftet rundt om i verden. Dette er vårt alle viktigste samfunnsansvar noen gang. Å gjøre noe som er mye større enn oss selv er veldig viktig og meningsfullt for ansatte, kunder og selskapet.

Vi kan aldri måle oss opp mot ofrene ukrainere gjør hver eneste dag. Siden EU og NATO er mer forenet enn noen gang for å hjelpe Ukraina med å vinne krigen, vil Ukraina komme sterkere og mer vellykket etter krigen, med en grønnere, mer digital og mer robust økonomi.

Slava Ukraini!

NB! Denne kronikken er skrevet av Arne Mjøs, CEO og gründer av Itera ASA Arne er til informasjon også styremedlem i Norsk-Ukrainsk handelskammer. Kronikken stod første gang på trykk i E24 tidligere denne uken.

Så var nok en sommer oversendt til historiebøkene og vi går en høst i møte preget av kriser. Noen globale som krigen i Ukraina, andre langt mer personlige som svigersønn-sjamaner som selger Covid 19- smykker. Vi føler med kongen som denne uken forsiktig valgte å benytte ordet kulturkrasj, vi ville nok tydd til sterkere ammunisjon…

For de av oss som er slik skrudd sammen byr kriser også på muligheter og denne uken bød både ONS messen i Stavanger og INNOVASJONSDAGEN 2022 i Oslo på dyktige talere som delte sine råd med oss.

I Stavanger fløy Elon Musk inn og tok glansen fra de fleste på den første ONS messen siden 2018. Slik vi oppfattet hans innlegg kan det oppsummeres slik: Verden trenger flere som Elon, verden trenger mer energi og verden trenger flere barn. Ingen skal si at ikke Tesla-gründeren gjør sin del, som far til totalt 10 barn kan vi slå fast at han leverer på alle tre områdene!

Med så mange barn kan det jo åpenbart være utfodrende å komme opp med gode navn som er lett å huske. Her ligger kanskje noe av årsaken til at Elon og hans utkårede kalte et av barna X AE A-XII, mens lillesøsteren heter Exa Dark Sideræl Musk…

Ukens høydepunkt for oss var nok likevel gårsdagens INNOVASJONSDAGEN 2022 konferanse i Oslo med globale og nasjonale innovasjonsledere på scenen. Professor Robert Wolcott fra USA startet showet med å peke på at produksjon i økende grad flyttes nærmere tidspunktet og stedet der konsumet skjer. Tove Andersen fra Tomra holdt også et imponerende innlegg. Tove som i fjor tok over roret i selskapet som fortsetter å imponere 50 år etter at Petter Planke (som også var i salen) og broren startet TOMflaskeReturAutomatselskapet i Asker var tydelig på at innovasjon er et sentralt  satsningsområde fremover. En annen imponerende veksthistorie er Gelato som er i ferd med å bli verdnes ledende aktør innen lokalisert printing takket være en avansert portalløsning. Pål Næss fortalte om en virksomhet med 49 ulike nasjonaliteter og tilstedeværelse i over 70 land.

Posten Norge’s dyktige CEO Tone Wille fikk endelig overrakt diplomet som viser at det 375-årige selskapet er Norges fremste innovatør. Selskapet vant prisen for tredje gang, og viser oss alle at enhver endring byr på muligheter for de som handler raskt, og skaper problemer for de som nøler. Innovasjonsarbeidet slik det gjøres og vektlegges i Posten har blitt en viktig konkurransefordel og sikrer at unge talenter ønsker å jobbe i selskapet.

Arne Mjøs, Itera ASA’s toppsjef fortalte om hvordan de kombinerer innovasjon med aktiv bistand for å bygge opp Ukraina. Et klassisk eksempel på win/win og kudos til Itera for at de gjør aktive grep! Erik Kiær fra Deloitte var tydelig på at innovasjon i seg selv har blitt et utvannet begrep, og like tydelig på at ingen virksomheter i 2022 kan tillate seg å ikke investere i morgendagens vekstmuligheter. Du kan lese mer om konferansen her.

Spørsmålet vi alle må stille oss er dette: Investerer vi i morgendagen eller går midlene til desperate forsøk på å bevare status quo?

Det er snart 20 år siden jeg var hovedtaler på den første digitaliseringskonferansen som Dataforeningen arrangerte i 2003. Der påstod jeg at hvis vi målte digitaliseringspotensialet i kilometer, så hadde vi fortsatt ikke tilbakelagt den første sekstimeteren. Min uærbødige påstand er at vi har brukt årene lite effektivt – hverken privat eller offentlig sektor fortjener godkjent karakter når det gjelder evnen til å hente ut de digitale gevinstene. Transformasjonen har rett og slett gått for tregt, og styringen har vært for svak. En trist konsekvens er at det finnes en rekke virksomheter der ute som styrer med stø kurs rett mot irrelevansens skumle skjær.

Ukens triste nyhet er at en av århundres største endringsledere, Michael Gorbatchev denne uken døde. Sovjetunionens siste leder var en ekte endringsagent som turde å se fremover, og han styrte sitt land i retning fremtiden og fortjente Nobels fredspris langt mer enn Obama.

Ukens innovasjonsblomst går til alle talerne på gårsdagens INNOVASJONSDAGEN 2022 konferanse. Kunnskapen de villig deler bringer oss fremover og det tjener Norge til ære at vi heldigvis ikke mangler endringsagenter som tør å gå i front – hverdagshelter som bringer sine virksomheter viktige skritt inn i fremtiden. Verdiskapere som løfter blikket og kontinuerlig forenkler, forbedrer og fornyer sine virksomheter. Bjørn Kjos og Petter Planke som begge var på konferansen og som begge er æresmedlemmer av Open Innovation Lab of Norway er flotte eksempler på dette.

Happy Friday og riktig god helg!