Det nærmer seg sesong for å synse om hva året 2023 vil bringe oss endringsagenter, og debatten går allerede i de fleste sosiale medier.

Jeg legger også i år hodet på hoggestabben, leverer øksa til våre mange lesere og byr på følgende 12 spådommer for året som kommer;

1. En epoke er over, – store blå parteres!

I 2023 vil den gamle storheten IBM parteres opp og vi får tidenes garasjesalg. Amazon, Google og Microsoft er alle inne og forsyner seg av godbitene etter at et presset styre innser at IBM som ble startet som Computing-Tabulating-Recording Company i 1911 i sitt 112 år ikke lenger er best på noe.

2. Apple flopper, – arven etter Steve Jobs viser seg for tung å bære!

Etter å ha lansert nye versjoner som selv de Apple-religiøse sliter med å anse som vesentlige innovasjoner flopper selskapets nysalg. Aksjen starter i 23 en nedtur som halverer verdien av selskapet før året er omme. Den gamle sannheten om at i suksess ligger kimen til arroganse og påfølgende fiasko viser seg å gjelde også for Apple. Steve Jobs vil snu seg i graven.

3. Microsoft kjøper McKinsey, – det blir et oppkjøpsår og nye bransjegrenser hviskes ut!

I løpet av året starter Microsoft en trend der de store plattform leverandørene kjøper de ledende konsulentaktørene. Først ut er Microsoft som svelger de feterte ledelsesrådgiverne i McKinsey. Google shopper også en av de store aktørene og vi får flere spektakulære fusjoner. Det handler om vår gunst og lojalitet og de som står igjen vil trolig definere vår verden de neste 10 årene.

4. Apple, Google og Tesla entrer forsikringsbransjen!

Væpnet med enorme mengder informasjon om hvem som faktisk holder seg i form og hvem som lever farlig revolusjonerer de forsikringsbransjen. Apple bruker sine helsedata, som jo egentlig er dine helsedata til å levere helseforsikringer, Tesla jafser i seg en del av bilforsikringsmarkedet og Google blir en formidabel reiseforsikringsaktør.

5. Norske ledere oppdager at ESG – løsninger faktisk bidrar til positive bunnlinjer!

I hypen rundt bærekraft og ESG dukker det opp innovative løsninger som bidrar til å spare virksomhetene for vesentlige beløp, – i tillegg bidrar ESG-bølgen til å omdefinere avfall til å bli nye ressurser. De beste innser at bærekraft handler om innovasjonskraft og tiltak som øker konkurranseevnen og reduserer utgiftene. Smart i 23!

6. Helsesektoren vil i 2023 oppleve flere store skandaler

Nyhetsbildet vil handle om pasienter som dør på våre sykehus fordi kritisk informasjon ikke er tilgjengelig, og bruker uvennlige løsninger. Mye skyldes mastodontsystemer i milliardklassen «ingen» forstår seg på, men det meste handler om dårlig håndverk.

7. Vi går fra FOMO til FOGO – ikke alle ønsker å møtes fysisk og digitale enstøinger blir et økende problem!

Selv om pandemien er over for denne gang har mange dyktige medarbeidere for alvor oppdaget hjemmekontorets fordeler, – og i 23 blir FOGO (fear of Going Out) et problem som får økt oppmerksomhet. Fear of Missing Out (FOMO) vil i økende grad erstattes av vår tilstedeværelse i det Meta kaller Metaverse, men som for de fleste av oss også i 23 vil hete Teams, Zoom og Google Hangout.

8. AI gjør alle våre data litt mer intelligente, og betydelig mer relevante!

Avanserte AI verktøy og en raskt økende informasjonsmengde kombinert med strenge GDPR krav gjør data til hard valuta og vi ser nye innovative løsninger som automatiserer mye av dagens tidkrevende jobber. Vår nye kollega kan fort vise seg å bli en AI basert algoritme.og kombinert med moderne søketeknologi gir dette oss helt nye muligheter.

9. IT- sjefer blir verdiskapere – eller outsources!

De dyktigste IT sjefene viser seg som visjonære mulighetsskapere og gir konkrete og gode innspill på hvordan hverdagen kan forenkles og forbedres – for dem står IT for Innovativ Tenkning. Bremseklossene blir i 2023 i økende grad bedt om å forlate organisasjonskartet.

10. Innovasjonsbølgen vokser i styrke, – det gjør også gevinstene for de som lykkes!

IT skaper muligheter, men det er ikke lett å hente ut gevinster uten å tenke nytt. I 2023 vil vi oppleve en rekke åpne innovasjonsprosjekter på tvers av firma og bransjegrenser, og vi vil se reformer i offentlig sektor som løser flere av Norges sosiale utfordringer.  

11. NoCode får innpass hos IT sjefene – på høy tid!

Ingen skal beskylde IT avdelingene for å ha hoppet raskt på no code toget, og fortsatt er det mange IT avdelinger som anser low code og no code løsninger for Mikke Mus leketøy. 2023 blir likevel året der smarte IT ledere innser at de er der for å betjene sine kunder, ikke kommandere dem.

12. De første avvenningsklinikkene for SoMe avhengige dukker opp

Sosiale medier vil for enkelte overta så stor del av fokus at det vil anses som et problem på linje med alkoholisme, og for enkelte vil skillelinjene mellom den virkelige verden, ulike nettsamfunn og fjas viskes bort i en jakt på sosial tilhørighet og det å være kul. I 2023 vil de første sentre for avvenning se dagens lys.

Realiteten er at enhver virksomhet må, for å møte kundenes krav og forventinger, jobbe smartere, raskere og bedre i 23 for å bevare sin eksistensberettigelse. Dette er en naturlov, og naturlover bør respekteres, om det skal gå oss godt og vi vil leve lenge i Brønnøysundregistrene.

La meg avslutte med et fromt ønske om at vi alle klarer å skille mellom å være informert og å drukne i informasjon. Vi lever i en tid der det ikke lenger er hvor mye man leser, men hva man prioriterer og hvilke nettverk man tar del i som vil avgjøre vår grad av suksess.

Det kan også være verdt å minne om de fleste av oss har en lei tendens til å overvurdere hvilke endringer som kommer på kort sikt, – og gang på gang så undervurderer vi de endringene som skjer på lengre sikt.

Med varme ønsker til alle våre lesere om et inspirerende og innovativt 2013!

Dette er en kronikk fra vår redaktør Truls Berg

Foto: Asko

ASKOs elektriske selvkjørende skip er allerede i pilotdrift og krysser Oslofjorden daglig.

Nylig ble de to batterielektriske og førerløse sjødronene døpt i Moss Havn. Sjødronene ble døpt «MS Marit» og «MS Therese» av de tidligere langrennsløperne og olympiske mesterne, Marit Bjørgen og Therese Johaug.

Sjødronene kan seile helt ubemannet og vil bidra til lavere transportkostnader, erstatte én million veikilometer med lastebiltransport i året (noe som tilsvarer cirka 16 600 sjåførtimer årlig) og bidra til 5 000 tonn mindre CO₂-utslipp per år. Sjødronene skal gå i trafikk mellom Moss og Horten.

Fartøyene skal i hovedsak frakte dagligvarer for NorgesGruppens kjeder. I første omgang skal skipene seile med et begrenset mannskap på rundt fire personer, inkludert skipsførere. Etter en omfattende prøveperiode på to år, er planen å la dem seile helt uten mennesker om bord. I stedet vil skipene bli overvåket fra land i Horten.

Kai Just Olsen, direktør i ASKO MARITIME, kalte det et grensesprengende og innovativt prosjekt å være med på. – Dette er en veldig spesiell dag. Dåpen er bare begynnelsen på en lang reise. Vi baner vei for nye prosjekter som kommer, fortalte Just Olsen.

Du kan lese mer om dette her.

Mens vi nordmenn vandrer fra julebord til julebord, måker snø i sør og klipper plen i nord og handler som aldri før (norsk netthandel økte med 989 prosent i natt) er verdens øyne rettet mot Ukraina, kalkunutfordringer og Qatar.

Det er noen åpenbare likhetstrekk mellom Vladimir Putin og FIFA sjefen Giovanni Vincenzo Infantino. Begge har de gjennom sin upopulære og diktatoriske måte å lede på klart å skape så mye motstand, motvilje og motbør at de ender opp med motsatt resultat av det de ønsker seg. FIFA’s klønete opptreden har skapt langt mer oppmerksomhet utenfor banen enn på banen, og mer fokus på regnbufargene og tanken bak enn noen PR kampanje ville klart. Samtidig sendes et viktig signal til oss alle at om at av og til må ting bli verre før det blir bedre.

I Ukraina er det sivilbefolkningen som nå må gjennomgå grunnet Putin‘s skitne krig mot de sivile. Over halvparten av det enorme landet er delvis uten strøm. Det er utrolig at verden lar slikt skje i 2022, – Putin burde slik vi ser det umiddelbart fremstilles in absentia foran den internasjonale straffedomstolen, ICC og dømmes for sine åpenbare krigsforbrytelser. ICC som ligger i Haag, Nederland er den internasjonale domstolen for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord, og tidligere har de dømt den serbiske “slakteren” Slobodan Milošević og Sudans brutale Omar Hassan al-Bashir for folkemord. Du kan lese mer om dette her.

Til tross for at 16 av de 22 personene som bestemte at Qatar skulle få VM i 2022, enten er suspendert, siktet eller fengslet er nå fotballfesten i det lille ørkenlandet i gang. 32 land konkurrerer nå om retten til å kalle seg verdensmester, og slikt byr jo på både oppturer og nedturer.

Som festarrangører flest vet vi jo at  fester sjelden er gratis, men vi innrømmer likevel at vi holdt på å falle ut av TV-stolen da vi hørte at den knøttlille ørkennasjonen QUATAR har brukt over 2250 milliarder kroner på Fotball-vm, – og det før åpningskampen.  Snakk om sportsvasking og kampanje på ville veier!

I løpet av denne uken har både Argentina og Tyskland gått på overraskende tap mot henholdsvis Saudi Arabia og Japan. Det viser oss endringsagenter at alt er mulig, og at selv kamper der oddsene er dårlige kan ende med seier, – og motsatt; Arrogansefaktoren er ingen venn å invitere med på laget. Likevel vant Tyskland de flestes hjerter gjennom sin effektive demonstrasjon mot FIFA’s klønete kampanje for å kneble spillerne.

Mens uka har lagt sørlige deler av Norge i hvitt, mens de i Nord-Norge fortsatt melder om skogbrannfare har språkrådet denne uken lansert forslaget om at vi skal benytte norske navn på BlackFriday. Gjerne det!

Vi er blant de mange som synes at alternativet blakk fridag høres langt kulere ut enn svart fredag, – og så håper vi at Quatar ikke helt har blakket seg på kampanjen for å fremstå som et moderne land alle kan like.

La oss legge til at dette åpenbart kun gjelder de som ikke drikker, demonstrerer eller har legninger som ikke passer inn… En innsiktsfull artikkel verdt å lese om hvorfor Quatar tok på seg festarrangørrollen kan du lese her.

Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne; vi liker neste ukes tirsdag bedre. Da er det nemlig tid for den langt mer sjarmerende Giving Tuesday, en dag hvor fokus er mer på å gi gaver som gleder enn å kjøpe seg ting og venner – noe å tenke på for både FIFA, Putin og Quatar?

Siden vi er inne på regnbufarger bør vi ta med oss at GRINDR, den amerikanske LGBTQ+ dating-appen som ble grunnlagt i 2009 gikk på børsen denne uken. Aksjen mer enn doblet seg første børsdag og medførte også at Raymond Zage III, den 52 år gamle tidligere Goldman Sachs bankmannen som er selskapets største aksjonær kan skryte av han er verdt over $2,7 milliarder. Mulig slikt også teller positivt på datingappen.

I USA som er inne i en av årets store ferieuker med sin Thanksgiving tradisjon der kalkuner spises rundt familebordene landet rundt, er det stillere enn vanlig. Mer enn 46 millioner kalkuner ender sine dager denne uken med beina tilværs på amerikanske middagsbord. Det som ikke er like kjent er at enda flere fugler har måttet bøte med livet grunnet en fugleinfluensa som er det verste utbruddet av virus der borte noensinne. Alt tyder på at vi vil oppleve det samme her i Europa i tiden fremover – dessverre. På engelsk heter sykdommen Aivian Influenza og forkortes AI, men vi kan forsikre våre lesere om at Tor W. Andreassens utmerkede kronikk som du kan finne i denne ukens utgave av InnoMag med tittelen “AI AI AI – for en fremtid” IKKE handler om fugleinfluensa. Du kan forøvrig lese den her.

Ukens innovasjonsblomst sendes til det tyske fotball-landslaget og vi håper de raust deler med NHH-professor Tor W. Andreassen som raust deler sin innsikt om hvor vi er på vei med våre lesere.

Happy Friday og riktig god helg!

Nok en lesverdig kronikk av Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet DIG-senteret.

For et lite og åpent høykost land som Norge, må vi bruke kunstig intelligens (AI) til å skape vekst og produsere nye ting, fremfor å gjøre hva vi allerede gjør, med færre ansatte.

Kunstig intelligens (AI) er en teknologi som brukes i selvkjørende biler, som ser og gjenkjenner kreftceller, engasjerer seg i menneskelig dialog, skriver artikler, anbefaler filmer og bøker, og er vår personlige assistent når vi skal investere i pensjonen eller trene. Smarttelefonen er en AI-maskin.

Fordi kunstig intelligens kan gjøre det meste av hva vi kan – ofte bedre – er det rart å tenke at det er når AI støtter mennesker – ikke erstatter dem – og brukes for å skape nye verdier, at teknologien har størst nytte for oss alle. Men kortsiktige ledere kan være fristet til å gjøre det motsatte.

Ifølge McKinsey Global Institute kan automatisering erstatte mer enn 45 millioner amerikanske arbeidere, eller nesten 30 prosent av arbeidsstyrken, innen 2030. For Norge med en arbeidsstyrke på nesten tre millioner, ville dette betyr 900.000 arbeidstakere. Fordi dette er problematisk, må vi tenke annerledes.

Harvard-professor Niraj Dawar skriver i sin bok Tilt: Shifting Your Strategy from Products to Customers at ledere leter etter konkurransefortrinn på alle de gale stedene. Det er mye mer å hente ved å innovere i virksomhetenes ulike kontaktpunkter mot kundene fremfor i produksjon og administrasjon. Det gode spørsmålet er: “Hvilke nye ting kan vi gjøre nå med AI-teknologien som vi aldri før har kunnet gjort?”. Her skjer det mye.

I følge Statistica ble det i 2021 investert totalt 94 milliarder dollar i utvikling av AI-teknologi hovedsakelig innen helse, jordbruk, finans, og romfart. Teknologien har skapt en vesentlig økning i levestandarden i store deler av verden – hovedsakelig ved å skape nye muligheter og produkter fremfor å gjøre eksisterende varer og tjenester billigere. Men det er ting vi må tenke på.

Ett forhold er at gjeldende skattepolitikk favoriserer de som investerer i selskaper, maskiner, roboter og AI fremfor vanlige lønnsmottakere som lever av lønnen. Historien har vist at kapitaleierne tar største dele av den økonomiske gevinsten.

Det er dette den franske økonomen Thomas Piketty viser i boken «Capital in the 21st Century». I USA fra 1950 til 1975 hadde vanlige familier en lønnsutvikling som var lik produktivitets veksten. De fikk med andre ord sin del av den økonomiske utviklingen. Siden 1975 har timelønnen stagnert mens produktiviteten har økt. I 2021 var forskjellen mellom timelønn og produktivitetsveksten på 120 prosent. Andre enn lønnsmottakerne har med andre ord nytt godt av den økonomiske veksten.

Et uendret skattesystem kan medføre at kunstig intelligens bringer velstand til noen få og ikke alle. Erik Brynjolfsson ved Stanford kaller dette Turing-fellen. Når maskiner blir bedre erstatninger for menneskelig arbeidskraft, mister arbeidstakere økonomisk og politisk forhandlingsmakt og blir stadig mer avhengige av de som kontrollerer teknologien.

I Norge er vi er et godt stykke unna denne fellen fordi effekten av kunstig intelligens begynner så vidt å få innvirkning på samfunn, virksomheter, ansatte, kunder, og innbyggere. Men det er nå vi må handle.

Løsningen at vi bruker klokskap og fantasi – noe ingen super-computer eller avansert algoritme besitter! Vi vet hvor vi vil: et inkluderende samfunn hvor mennesker er i produktivt arbeid for en bærekraftig økonomi som finans

Vi i InnoMag forsøker hver eneste uke å trekke frem ukjente norske vekstvirksomheter som på innovativt vis angriper dagens inngrodde måter å gjøre ting på.

Denne uken falt vi for Thomas Jebsen, en energisk danske som har startet ACT, en mobil markedsplass for bærekraftig innkjøp av dagligvarer som inkluderer et innovativt ratingssystem. Han lanserer nå løsningen i Norge…

– Målet er å gi alle muligheten til å påvirke klimaendringene – ikke bare med snakk, men med vekten av vår kombinerte kjøpekraft, forklarer Thomas Jebsen oss og fortsetter:

– Min største lidenskap er få til økt samarbeide mellem oss mennesker ved hjelp av teknologi – computer supported collaboration på godt dansk, smiler han ivrig.

– Jeg har nok alltid vært opptatt av forbedring av prosesser – helt fra innkjøpslisten som min mor hang på kjøleskapet da jeg var 15 år gammel for å  sikre at det alltid var sunn mat tilgjengelig.

Kan du fortelle oss mer om tanken bak ACT?

-ACT er en mobil markedsplass og et datainnsamlingsverktøy som hjelper oss alle til å samle data om hvert dagligvareprodukt så vi kan ta bedre og mer informerte beslutninger om å velge de mest bærekraftige alternativene i hver kategori.

-For eksempel å kjøpe tomat A over tomat B fordi den er produsert på en måte som reduserer CO2 utslippet.  Resultatet blir det vi kaller ”compound competition” over tid mellom produkt A og produsent B motivert av penger. En del av produktet er et ratingsystem som gør dette mulig. Målet er samle data innhentet av sluttbrukerne og bygge en global produktdatabase med 11 millioner barkoder på 5 år. Det er samme størrelse som for eksempel Myfitnesspal, men med flere datapunkter, forklarer han oss ivrig.

Hvor langt har dere kommet?

-Vi lanserer nå i månedskiftet november/desember løsningen på Android i Norge, og vi gjør det i 2 større piloter.

-Neste skritt er å innhente kapital for å bli ferdig med iOS versjonen og utvide teamet med et par dyktige medarbeidere som kan hjelpe oss med interessante features, bla. in-store navigation og håndtering av en stor produktontologi.

-La meg avslutte med å påpeke at ACT skal være en demokratisk softwarebedrift, jeg kjenner forøvrig kun til en softwarebedrift i Norge som er demokratisk og den heter Kantega.

-Jeg synes jo det er et paradoks at vi bor i et av verdens mest demokratiske land og så går vi på jobb hver dag i et “ikke-demokrati” og så blir vi overrasket når mer enn 50% av verdens land betegnes som autoritære og at 2/3 av ansatte ikke er tilfredse med deres arbeidsplass. Jeg mener at formålet med en bedrift må være å engasjere kundene til å bli en del av bedriftens bevegelse, og hvordan skal du klare å holde engagementet oppe og si “we are walking the talk” hvis du ikke representerer fullt ut de menneskelige verdier for likeverd?

Betyr det at alle skal eie like mye?

-Ja, jeg mener at likeverd mellom alle som jobber i bedriften må være et minimum. Det er ikke det letteste å få til, men jeg mener det er det riktige. Vi benytter modellen til den spanske bedriften Mondragon Corporation, som er verdens største “workers cooperative”.

På vei ut forteller den ivrige gründeren at de nå er i gang med en investeringsrunde hvor de skal hente 10 millioner kroner og de satser også på å få til en finansiering fra Innovasjon Norge i tillegg til grant/investeringer fra Horizon Europe.

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

Bare tre uker etter at den danske rasktvoksende fintech aktøren Lunar satte opp innskuddsrenten til tre prosent, økte innskuddene i kroner og øre fra brukerne i Norge med over 60 prosent. – Usikre tider kombinert med høyere innskuddsrenter får flere til å spare i banken, sier Norgessjef i Lunar, Eilin Schjetne i en kommentar.

Helt siden styringsrenten fra Norges Bank begynte å øke, har innskuddsrentene økt jevnt og trutt, men det var det siste hoppet til tre prosent i november som ga vann på mølla og fikk sparingen til å ta av i digitalbanken. Mye tyder på at nordmenn har fått øynene opp for banksparing på som et godt alternativ til både aksjer og fond.

– God gammeldags banksparing er den nye vinen, i hvert fall hos oss. Nå er innskuddsrentene såpass høye at flere vurderer dette som den tryggeste måten å få pengene til å vokse. Etter hvert som styringsrenten fortsetter å øke, kommer banksparing til å øke i popularitet, og flere vil flytte sparepengene der de får best renter, sier Norgessjef i Lunar, Eilin Schjetne.

Flere sparer til buffer
Siden introduksjonen i Norge for to år siden har strategien til Lunar vært å gjøre det enklere å spare ved å gi den beste renten på ordinær brukskonto, og gjennom å tilby brukerne å sette opp egne sparemål i appen. Det er mye som tyder på at nordmenn ønsker å ha mer penger i bakhånd, fordi “buffer” fortsetter å øke som det klart mest populære sparemålet, foran andre populære sparemål som bil og ferie.

– For veldig mange er skyhøy prisvekst og økte utgifter svært krevende. Derfor forstår jeg godt at flere ønsker å trygge økonomien med en buffer. Når vi nå nærmer oss jul, er det er alltid en fin balanse mellom forbruk og sparing, men når flere har buffer som et eget sparemål, er det et godt tegn, sier Schjetne.

Hvem er Lunar?
Lunar er et fintech-selskap som lar både forbrukere og bedrifter håndtere alt som har med penger å gjøre på ett sted. Plattformen til Lunar håndterer mer enn 500.000 kunder som sparer, bruker og investerer pengene sine. Lunar startet opp i Århus i 2015, og er i dag til stede i både Danmark, Sverige og Norge med over 600 ansatte. I 2019 fikk Lunar europeisk banklisens og er en av Europas raskest voksende utfordrerbanker. Over 70.000 kunder i Norge benytter seg av tjenestene til Lunar, og selskapet er lokalt til stede med kontor i Oslo.

Du kan lese mer her!

Det blir tidlig mørkt på denne tiden av året, – og det hjelper ikke akkurat at vi nærmer oss dette merkelige fenomenet Black Friday. Nok en importert dag med tvilsomt opphav og ditto overskrifter i krigsfonter. Et vaskeekte handelskaos av pristibud og salg ledet an av amerikanere som feirer sin Thanksgiving neste torsdag, – før de feirer videre med å storshoppe dagen etter.

For enkelte handelsaktører er ikke fredagen nok, de har utvidet galskapen til å bli en Black Week. Selv om meningene er delte gjenstår det faktum at Black Friday har blitt en viktig indikator på hvordan julehandelen vil bli.

Alt tyder på at det ikke vil mangle muligheter til å sikre seg julegavene på salg til uka, men skal vi tro nyhetene blir det bedre plass under juletreet i år. Galopperende inflasjon, økte renter og strømpriser har medført at kjøpekraften reduseres. Dette gjelder også de kommunene som nå opplever at milliardærene flytter utenlands, og i Ullensaker er ordfører Eyvind Jørensen Schumacher fra Arbeiderpartiet ute og peker på at barnehagemilliardærparet Sundby burde bidratt ved å bli i kommunen. Han glemmer at partiet han representerer sammen med SV og Rødt kaller de samme gründerne profitører og sloss de reneste sjøslag for å motarbeide Læringsverkstedet som gründerekteparet Sundby de siste 19 årene har bygget opp.

Redusert kjøpekraft og sjøslag er åpenbart også norske laksemilliardærer og deres aksjonærer opptatt av. Denne uken har vi sett at Salmar og de andre laksegigantene har blåst i jakthornet, varlet permitering av tusenvis av ansatte og gått til angrep på grunnrenteskatten. Ikke alle er interessert i å være med på regjeringens såkalte spleiselag…

Deler av sinnet skyldes at den alltid smilende Senterpartilederen Vedum visstnok ikke holder ord. Han skal tidligere ha lovet Salmar eieren Gustav Witzøe at grunnskatt ikke skal innføres. Vi tviler ikke og minner om at Vedum i valgkampen lovet at regjeringen skulle ta regningen for de kommunene og fylkene som ønsket å reversere arbeidet med å slå seg sammen som hadde kostet hundrevis av millioner. Imidlertid viser det seg at både Ålesund og Viken politikere nå får beskjed om at de må deler av regningen selv. Håpløs oppførsel fra en ansvarlig regjering. Vi er enig med Høyre, Venstre og KrF i Viken som hevder at regjeringen enten får ta kostnadene for oppsplittingen, eller stanse prosessen.

Håpløs oppførsel har også komikeren Atle Antonsen utvist denne uken, det er en trist utviklig når humor utvikler seg til å slenge dritt om andre, – og oppleves som en trist utvikling når lokale sjøslag i en bar på Grünerløkka blir nasjonale nyhetsoppslag.

Norge som samfunn har i generasjoner også spleiset på viktig nasjonal infrastruktur som tog, men mens det meste vi omgir oss med blir raskere, billigere og bedre tar jernbanen til Bergen fra Oslo 50 minutter lenger i dag enn for 20 år siden.

Til sammenligning ville togreisen om utviklingen hadde stått i stil med prosessorutviklingen vært unnagjort på litt over 7 minutter…

Regjeringens tanker om spleiselag er i det hele tatt vanskelig å forstå seg på. En milliardær som virkelig har gravd dypt i lommen for å skape noe unikt er Munch samleren Petter Olsen. Denne uken vurderer Høyesterett om hans Gildely-prosjekt på Ramme Gård ved Hvitsten utenfor Drøbak skal få fritak for moms eller ei. Hotell og restaurantprosjektet har kostet ham over 1,1 milliarder og er visstnok så kostbart at det ikke kan antas å tjene penger de neste årene– og derfor mener myndighetene utrolig nok at han heller ikke fortjener fradrag for moms. Heldigvis for Petter Olsen og alle andre gründere med virketrang har SMB Norge og NHO tatt saken som vil vise oss hva staten egentlig mener om spleiselag.

Vi heier på hjemmeseier til Petter Olsen og hans gode hjelpere og minner om den 18 år gamle racerbilsjåføren Dennis Hauger som like godt har tatovert mottoet sitt på armen. “I never lose, either I win or I learn»

I England har Ronaldo endret status fra være toppscorer til å konsentrere seg om å levere skikkelige ballespark. I hvert fall om man skal tro pressen, men det bør man i dette tilfelle ikke gjøre.  En titt bak overskriftene “avslører” at Ronaldo synes han ser bedre ut enn Wayne Rooney, at den amerikanske eieren av klubben ikke er så opptatt av fotball og at han har hatt bedre trenere enn dagens Manchester United trener. Tre ikke nyheter servert samlet burde ikke være egnet til å skape slike nyheter.

Da er det langt mer sving over ballesparkene Donald Trump serverer. Denne uken kom han med kunngjøringen om at han stiller til valg igjen i 2024. Den totalt uegnede milliardæren som fortsetter å tro at han vant valget fordi han fikk flere stemmer enn ved forrige valg har bragt USA til randen av en ødeleggende borgerkrig, – og burde slik vi ser det vært bak lås og slå. Heldigvis er det en svekket Trump som stiller, og vi tror hans mange ballespark til både medarbeidere, venner og uvenner vil medføre at han ender opp som en taper de fleste vil le av.

Vi har fått en verden der mange politikere dessverre er til å le av, mens komikerne stadig oftere er til å gråte av…

Vi kan ikke slutte uten å påpeke at vi denne uken kunne feire at vi samlet passerte 8 milliarder mennesker, kun 11 år etter at vi passerte 7 milliarder. Det er FN som holder oversikten og de kan også minne oss om at vi nå er tre ganger så mange som vi var i 1950 og åtte ganger så mye som på begynnelsen av 1800-tallet. Verre er det at vi fortsatt ikke klarer å brødfå alle, en av ni mennesker får ikke nok å spise hver dag, samtidig som over en av 8 er overvektig og over 35 prosent av maten vi dyrker går tapt eller kastes. Likevel minner vi om at flere og flere land allerede opplever at de blir færre, – og kombinasjonen flere pensjonister og færre fødsler vil skape nye utfordringer.

Ukens innovasjonsblomst overrekkes gründerekteparet Sundby som har skapt en internasjonal suksess i Læringsverkstedet og ildsjelene bak Global Entrepreneurship Week som denne uken arrangeres for 15. gang.

Vi applauderer og gratulerer!

Happy Friday og riktig god helg!

Premier til en verdi av 17 millioner kroner ble i går kveld delt ut da de beste nettbutikkene i Norden ble kåret under den store gallaen «Klarna Growth Awards» i Stockholm. Fire norske nettbutikker, som selger alt fra kokkekurs for barn til produkter laget av fiskeskinn, var blant de som stakk av med premier.

Blant hele 451 nominerte norske nettbutikker kåret en fagjury, med Klarna Norges sjef Geir Østby i spissen, de fire norske nettbutikkvinnerne av Klarna Growth Awards, som vant omfattende vekstpakker. Samlet sett er verdien av de skreddersydde marketing-pakkene som ble delt ut til i alt 16 vinnere i Norge, Sverige, Finland og Danmark, på totalt 17 millioner norske kroner.

– Det er helt åpenbart at det skjer veldig mye innovasjon i den norske netthandelen om dagen. Omstillingen til en enda mer kundeorientert og bærekraftig forretningsmodell er i full gang. Det var derfor ingen lett jobb å plukke ut de fire beste norske nettbutikkene som hver utmerker seg innenfor hver sin kategori. Når det er sagt utmerker disse seg som spesielt gode på forskjellige områder og fortjener virkelig å vinne. Med våre tilpassede markedsføringspakker som de nå får, vil disse ha et svært godt grunnlag for å skape mye ekstra trafikk og fortsette å vokse, sier Klarna Norgessjef og juryleder, Geir Østby.

Klarna har i løpet av de siste årene gjennomgått store forandringer – fra å være en rendyrket betalingsleverandør til også å være en vekstpartner for sine tilsluttede butikker. Mer enn 13 000 norske butikker bruker i dag deres betalings- og shoppingløsninger. I den åpne kåringen inngikk også butikker som i dag ikke benytter seg av Klarna.

Dette er vinnerne av de fire norske vekstprisene

Nettbutikkene ble nominert innenfor de fire forskjellige kategoriene «Innovation». «Sustainability», «Rising Star», og «Small Business». Dette er de fire norske norske nettbutikkene som vant sine kategorier under Klarna Growth Awards i går kveld:

Vinner, «Innovation»: Chew

Juryens begrunnelse: Chew har skapt helt nye tjenester i markedet og tilbyr online matkurs til barn. Deres mål er å utdanne og inspirere barn til å lære seg å lage mat, samtidig som de lærer hvor viktig gode matvaner og riktig ernæring er. Læringskonseptet er skreddersydd for å engasjere barn med videoer og gaming-elementer.

Vinner, «Sustainability»:Studio EBN

Juryens begrunnelse: Bærekraftig fashion med fiskeskinn. Ved å bruke avfallsprodukter fra lakseoppdrett, har gründeren bak Studio EBN utviklet high-end fashion produkter som vesker, accessoirer, interiørartikler mm. Lakseskinn er blant annet 9 ganger sterkere enn tradisjonelt skinn. Med en bærekraftig garving av lakseskinnet er dette virkelig en bærekraftig innovasjon som skiller seg ut i en tradisjonell industri.

Vinner, «Rising Star»:Villoid

Juryens begrunnelse: Villoid har utfordret en av de mest konkurranseutsatte kategoriene som er dominert av store internasjonale aktører. Deres vekstreise er imponerende – med mer enn en dobling av omsetningen hvert år. Måten Villoid har funnet den rette kombinasjonen av produktutvalg og merkevarer, bærekraftstiltak og fokusert sine markedsaktiviteter på, er intet mindre enn imponerende, og beviser deres disrupterende data-drevne tech modell. De har også ambisiøse mål om videre vekst og ekspansjon.

Vinner, «Small Business»:Myyk

Juryens begrunnelse:Myyk har målrettet seg mot en nisje i markedet for sengetøy og andre relaterte produkter. I tøff konkurranse mot etablerte og store aktører har de lykkes med å skape entusiasme og fans med den riktige kombinasjonen av høykvalitetsprodukter, pris, bærekraft og markedsføring. Veksten siden de ble etablert i 2019 har vært bemerkelsesverdig. Kundene har også belønnet Myyk med en 4.9 stjerne-rating.

– Denne prisen betyr mye for oss i Villoid! Premien på over 1 million kroner i markedsføring, gir oss mer bensin til å nå vårt salgsmål på 1 milliard kroner- enda raskere.

-Vi synes det er veldig kult at Klarna anerkjenner vårt arbeid og modell, og gir oss mulighet til å nå ut til enda flere og gi enda mer gass. Det er svært verdifullt for oss, sier CEO og Villoid-gründer, Jeanette Dyhre Kvisvik.

I klassen for innovasjon, var det Chew.no, et digitalt matlagingskurs for barn, som vant.
– Å bli anerkjent som innovatører – av Klarna, en av verdens fremste innovatører selv innen sitt felt er helt ubeskrivelig moro. Med disse vekstpakkene får vi en fantastisk mulighet til å utvikle våre tjenester og nå ut til nye kunder i Norge og i resten av verden. Spesielt tilgangen til Klarnas influenser marketing-plattform har vi svært god tro på vil skape vekst for oss, sier gründer og CEO i Chew.no, Mano Rashidi.

– Klarna vinner når nettbutikkene vinner. Vi lykkes når de lykkes. Klarna Growth Awards er en hyllest til de som lykkes best med innovasjon, bærekraft og vekst. Disse vinnerne bør også være en inspirasjon for alle som jobber med netthandel. Det er i alle fall målet vårt, sier Klarnas Norgessjef, Geir Østby i en kommentar.

De norske vinnerne ble kåret av en jury, som foruten Geir Østby besto av Klarnas CMO David Sandström og Fashion Director Emilia de Poret.

The distance between the AI-hype and reality is huge, the misunderstandings and disappointments plentiful. The problem? The name is a misnomer. There is no intelligence in AI – none whatsoever. Still, big money seems to be pouring in from salivating investors. What’s going on?

It turns out — again — that appearances are deceiving. This time on both the technical and financial sides. Earlier this year, the frantic increase in AI-funding stopped – and reversed — as reported by The Information and CB Insights this summer. The drop has been particularly steep in the medical sector.

The downturn was predictable. We’ve seen this cyclic behaviour since the idea — and term — AI was coined 60 years ago. Ideas — hype — funding — more hype — more funding, then disappointment and falling interest. Over and over again, the new cycles usually triggered by some novel idea or technology.

It’s tempting to ask why we never learn. At the same time it’s easy to forget that the research, the experiments and many of the products are proving useful, sometimes even revolutionary, although in narrow markets, smaller scale and along different axes than anticipated. It’s not lack of results that cause the downturns, it’s wrong or overinflated expectations.

Such expectations are fuled by the type of media coverage delivered by the NYT Magazine this spring: AI Is Mastering Language. Should We Trust What It Says? A doubly misleading headline followed by a discussion/analysis which seems to follow a specific vendor’s bullet points without asking the critical and mostly obvious questions.

Fortunately, shortly after publication, the article received a strong and well written rebuttal — on Medium.com, written by University of Washington Linguistics Professor Emily M. Bender: On NYT Magazine on AI: Resist the Urge to be Impressed. Long, thorough and to the point — very enjoyable reading if you’re interested in the whole picture, not just the enthusiastic hype from the pundits.

The bizarre thing is this: If the word ‘intelligence’ was eliminated, we would be vastly better off, almost as in ‘home free’: We have all this smart technology using tons of data in ever smarter ways, in many cases doing things that humans cannot possibly do. All good except it’s getting a bad reputation because we chose a name which implies the wrong metric: We measure intelligence instead of smartness or usefulness. And since the intelligence is zero, the score always sucks.

Professor Bender also discusses the use of words like ‘training’ and ‘learning’ (as in machine learning) in addition to ‘intelligence’. She undresses the rather simplistic mechanisms under the hood, pointing out that all 3 words are totally out of place in this context. Algorithms can be very complicated and quite smart, but never intelligent. Even ‘learning’ is an exaggeration.

If you’re more than average interested, check out Bender’s article. It’s interesting, sobering — and important. We really need to understand this. Not the technology, but the difference between intelligence and anything any machine can deliver. Only then can we use it wisely — and detect and avoid harmful use.

Like Greek general and philosopher Thucydides pointed out 2,500 years ago: Knowledge without understanding is useless.

Digitalisering har vært på alles lepper i flere tiår, likevel sliter mange virksomheter med å finne veien.  Vi i Innomag satt oss ned med en av IT bransjens veteraner, serieentreprenøren Rolf Frydenberg, som er administrerende direktør i Manag-E Nordic AS som har vært i gang i over 20 år. Vi spurte ham om hvorfor dette med digitalisering og transformasjon skal være så vanskelig. Det ble en interessant og innsiktsfull samtale med en av bransjens nestorer.

Rolf, du har vært i bransjen lenge – hva er ditt syn på innovasjon og hvordan det har utviklet seg over tid?

-Da jeg begynte i bransjen på 80-tallet var utvikling innen IT (eller EDB og dataelektronikk som programvare og maskinvare het da) i stor grad drevet av ingeniører og forskere. Utviklingen foregikk på ekspertenes premisser, og de laget verktøy som andre eksperter trengte.

I dag er brukerne langt mer sentrale i innovasjonsprosessen. Man trenger fortsatt eksperter på teknologi og annet underliggende, men i veldig stor grad har vi kommet over til en situasjon hvor brukne kan utvikle – eller tilpasse – løsninger selv. Moderne «low-code/no-code» løsninger muliggjør det.

-Mange glemmer at digitalisering krever forandring og nyskaping. Vi vet alle at endringsprosesser er vanskelige, og innovasjon kan være enda vanskeligere. Jeg anbefaler boken «Digitaliseringsledelse» utgitt av Fagbokforlaget der Professor Jon Iden og hans medforfattere deler mange gode råd om hvordan man bør gå frem, blant annet når det gjelder digital innovasjon, forklarer Frydenberg oss.

Boken – og andre forskere på området – skiller mellom tre typer digital innovasjon:

• Prosessinnovasjon
• Produktinnovasjon
• Forretningsmodellinnovasjon

-For mange kan det være krevende å skape digitale produkter eller vesentlig endre sin forretningsmodell, men mye kan oppnås også ved å sette et digitalt søkelys på prosessinnovasjon. Det er dessuten et område som er like relevant i offentlig som i privat sektor, og derfor også kanskje det enkleste å ta tak i, fortsetter Frydenberg engasjert.

-La meg utdype. I mange virksomheter er det en rekke prosesser som kan være dårlig dokumentert, men som allikevel benyttes mye og er viktige. Jeg skiller ofte mellom prosesser ut fra om de involverer interne eller eksterne aktører i de to hovedrollene – konsument og produsent. Interne prosesser, hvor både konsument og produsent er interne, er ofte de enkleste å begynne med, – i ett prosjekt digitaliserte vi prosesser for en kunde som omfattet hele 95 forskjellige skjemaer, og prosessene som styrte hvordan denne informasjon fløt og ble håndtert videre i organisasjonen.

SMAX – neida, det er ikke en ny sjokolade…

-I Manag-E benytter vi en løsning kalt SMAX fra den globale IT giganten Micro Focus til å implementere nye, digitale prosesser. Denne løsningen – levert som en SaaS-tjeneste eller installert hos kunden – omfatter de viktigste funksjonene for å kunne digitalisere et bredt spekter av prosesser: Fleksible skjemadefinisjoner (både for brukerne og for databasen), enkel prosesstilpasning (ikke alle prosesser er like!), automatiseringsfunksjoner (inklusive RPA, programvareroboter) og gode muligheter for integrasjon gjennom API-kall både inn til systemet og ut av det.

Så SMAX fungerer som en slags intelligent prosessmotor?

-Ja, ved hjelp av SMAX har vi digitalisert prosesser innen nær sagt enhver del av virksomheter: Fra IT-tjenester til vaktmestertjenester, fra HR til innkjøp, fra kontraktsadministrasjon til garderobeskapsadministrasjon, fortsetter Frydenberg.

-Fordi løsningen leveres med innebygget «big data» analytics og maskinlæring, blir systemet automatisk smartere for hver dag som går. Denne evnen til å lære hvordan saker/skjemaer/prosesser håndteres av mennesker, for så automatisk kunne håndtere neste lignende sak på samme måte er nøkkelen til gevinstene. Tilsvarende ser den forholdet mellom innholdet i spørsmål og henvendelser og hvordan de besvares, og kan foreslå for saksbehandleren noen alternative løsninger eller svar. Mennesket tas ikke ut av prosessflyten i alle situasjoner, men alt blir betydelig mer effektivt og arbeidsdagen til de ansatte blir mer interessant.

– Det er i dag tusenvis av brukere av løsninger basert på SMAX i mer eller mindre hele verden. En av våre største kunder i Norge er Oslo kommune, som benytter løsningen til prosesser innen svært mange områder. Du kan se en video hvor de snakker om hvordan de går frem i forbindelse med å automatisere «onboarding» av nye ansatte på denne linken.

Er det dette som er veien fremover – blir all IT erstattet av kunstig intelligens?

– AI har vært omtalt i faglitteratur og Science Fiction i over et halvt århundre, og populariteten har svingt opp og ned. Slik blir det nok i fremtiden også. Både maskinlæring og andre aspekter av AI er nyttige verktøy for mange anvendelser, men det må være mennesker som staker ut kursen, og som har kontroll på hvor det går. Husk at all maskinlæring – som er kanskje den mest velutviklete delen av AI – er basert på gammel kunnskap. Derfor vil AI fortsatt være et nyttig supplement i alle anvendelser, men vil ikke erstatte mennesker. For det er menneskene som stiller spørsmålene og peker ut retningen for utviklingen.

Hva med skytjenester, ender alt i skyen?

– De fleste trender som vokser raskt – ja til og med eksponentielt – vil før eller siden flate ut, og det kommer nesten alltid en sving tilbake. Det er mange grunner for å beholde IT-løsninger andre steder enn i skydatasentre, og jeg har tro på at de fleste mellomstore og større virksomheter i praksis vil ende opp med en hybrid løsning – noe i eget datasenter, noe som SaaS-løsninger og noe basert på infrastruktur i skyen (IaaS).

Vi ser på klokken og vet at vår intervjutid er omme, – og takker for innsiktsfulle råd om en utvikling som skyter fart og Manag-E sjefen følger oss ut vel vitende om at selskapet han startet og fortsatt leder er svært sentralt plassert når norske virksomheter leter etter løsninger som gjør de smartere.

Her hjemme på berget fortsetter regjeringspartiene nedturen, – 16.9 % er under halvparten av de 36,9 % Torbjørn Jagland for 25 år siden krevde av velgerne for å ville styre kongeriket. En som tenker nytt er Trond Giske som har startet Nidaros sosialdemokratiske Forum og på kort tid blitt Arbeiderpartiets største lokallag. Det skjer likevel langt mer spennende saker utenfor Norges grenser…

La oss begynne med å konstatere at parkameratene Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum virker å ha lagt bort slagordet de lånte fra danskene om at det nå skulle være vanlige folks tur. Vi er usikre på hvor jublende glade Arbeiderparti strategene ble da nettopp Jagland løp til pressen “eitrande forbanna” etter at Gro Harlem Brundtland ble intervjuet av NRK søndag. Vi fikk ikke helt med oss hva som gjorde han så ilter, men gjetter på at hans sinne egentlig er mest fordi journalistene ikke valgte å intervjue ham i stedet.

Jevnlig pressedekning kan som kjent være vanedannende, men enkelte politikere glemmer at også uvanene kommer frem i flomlyset.

Få har vel opplevd akkurat dette sterkere enn Trond Giske som denne uken var invitert til å bli med i debatten på NRK der statskanalen klarte kunststykket å utelukkende invitere seks Arbeiderpartimedlemmer til å debattere hvorfor regjeringen styrer mot avgrunnen. Det hele fremstod som en godt regissert kampanje for å få Giske inn på scenen igjen som Arbeiderpartiets redningsmann, men kun ordføreren fra distriktet berørte det egentlige problemet; Regjeringens manglende bakkekontakt og raskt økende arrogansefaktor.

Denne uken ble det også kjent at SV’s Audun Lysbakken har mistet lysten på regjeringspost, – og i mars trekker han seg fra politikken. Et signal om at livet handler om mer enn politikk, og kanskje er det så enkelt at Lysbakken ikke ønsker å ende opp som singel, – selv om dagen i dag nettopp er den globale singeldagen.

I følge enkelte kilder er Singeldagen verdens største handledag, – et sikkert tegn på at handelsstanden har innsett at nesten 850 000 nordmenn bor alene. Så vil jo tilfeldighetene til at det også er farsdag på søndag, – og slikt er jo verdt å feire…

I London fortsetter ABBA feiringen med en virtuell konsertsom flere og flere hevder er fremtiden for store kulturarrangement og ditto artister. På en spesialbygd arena i Stratford i Øst-London har de brukt 5 år og nesten en milliard kroner på å skape en digital hallusinasjon av en virtuell konsert som flytter grensene mellom det virkelige og det virtuelle.Denne uken kom nyheten om at Rolling Stones vurderer noe lignende. Et tegn på hvor vi er på vei, en verden der avatarer erstatter oss og hjelper oss være flere steder samtidig. Vi minner om Benny Andersons kommentar om at det føles flott å kunne holde en konsert for fansen samtidig som man går en tur med hunden. Vi føler oss sikre på at de fleste av våre lesere av og til deltar på møter der vi gjerne sender en avatar istedet…

kanskje ender vi opp i en verden som Tommy (Han i Tommy og Tiger’n) beskrev der han skapte sin egen kopi for å slippe å dra på skolen, kun for å oppdage at kopien ikke ville på skolen, – han heller!

I USA er som kjent det meste større, dyrere eller verre enn de fleste andre steder, – og ukens mellomvalg i de slett ikke så forente stater har blitt en merkelig affære. Heldigvis tyder resultatene på at mange amerikanere er i stand til å se gjennom løgnene som enkelte Trump lojale republikanere serverer sine velgere. Donald selv har nå begynt å snakke stygt om Florida guvernøren Ron deSantis – en av republikanerenes nye lyse hoder som gjorde et godt valg i Florida. Omtrent som en furten skolegutt tar Trump “en Jagland” og har nå begynt å putte kallenavnet Ron de Sanctimonious på sin potensielle utfordrer – det betyr noe a la Ron den skinnhellige. Med slike venner trenger man jo slett ikke politiske fiender. Det få har fått med seg er at demokratene i enkelte stater har brukt millioner av dollar på å promotere nettopp disse Trump kopiene. Tanken bak er visstnok at når velgere får se hva Trump-kandidatene rent faktisk sier så forstår de at de må stemme demokratisk, – temmelig sært og en lyssky praksis vi rister på hodet av.

Vi ser ikke helt for oss at SV bruker penger på å hjelpe Sylvi Listhaug med annonser og betalt reklame…

Uansett motiv, er det et hensynsløst og høyt politisk spill, og slik vi oppfatter det undergraver det troverdigheten til det politiske budskap om at valg handler om å redde demokratiet. Republikanerne er slett ikke bedre når det gjelder lysskye grep;  I Pennsylvania saksøkte de myndighetene for å sikre at valgfunksjonærer ikke skulle telle forhåndsstemmer i konvolutter som ikke er datert. Hensikten bak datokravet er selvsagt å sikre at folk ikke stemmer etter valgdagen, men siden forhåndsstemmene åpenbart ble mottatt før valgdagen, virker grepet ikke verken spesielt demokratisk eller intelligent.

 “I’ve been putting out fire with gasoline”

David Bowie fra filmen Cat people

Meta, morselskapet til Facebook, WhatsApp og Instagram annonserte denne uken at over 11.000 ansatte skal sies opp. Skylden legges på fallende inntekter, dystre globale økonomiske prognoser og økt konkurranse. Det er i det hele tatt mange teknologiselskaper som sier opp folk, og som vi skrev om i forrige uke er det ingen som kutter hardere enn Elon Musk som nå fjerner nesten halvparten av arbeidsstyrken i Twitter. Pussig nok har også Tesla aksjen sunket med omtrent 50% siden 2022 begynte.

I Sharm El Sheik, Egypt pågår også denne uken klimatoppmøtet, og vi markerer begivenheten med å omtale den svært lesverdige boken til professor Ragnhild Nilsen som bærer tittelen “Klimapsykologi – Bærekraft i vekst”. Du kan lese et utdrag av boken her.

Ukens innovasjonsblomst går nettopp til Ragnhild Nilsen som i mange år har vært en positiv klimastemme og en inspirerende lysfontene som viser vei i høstmørket. Vi håper hun deler blomsten med våre lesere som hyggelig nok blir flere – hyggelig i disse dager hvor vi planlegger 10 års jublieumet. Våre lesere kommer i alle former, farger og størrelser. Noen jobber i små og mellomstore virksomheter, mens andre jobber i landets største virksomheter, men de har alle det til felles at de er opptatt av vekst, både for egen del og for virksomhetens del.

Happy Friday og riktig god helg!

Denne uken gikk den årlige IP-dagen av stabelen på Radisson hotellet i Oslo. Temaet for de vel 120 deltagerene handlet mye om digitalisering og verdiskaping, men med landets fremste IP eksperter i salen handlet det selvsagt mest om patentrettigheter, og behovet for å beskytte varemerker og design.

Ikke nødvendigvis det første norske entreprenører og innovatører tenker på, og der ligger noe av problemet i følge både talerne og mange av deltagererne.

– I dag kan du ikke IKKE ha en IP strategi. Starter du opp et innovasjonsprosjekt eller en virksomhet og velger å ikke adressere de immatrielle verdiene har du i realiteten også valgt en strategi, forklarte Dr. Alexander Wurzer, Director of the Academic IP Management Education i CEIPI oss i en av pausene. Han var konferansens hovedtaler, men det var mange som imponerte fra scenekanten.

– Mitt råd til alle startups og alle som bedriver innovasjon er å bli bevisst dine valg,og det viktige er at du gjør informerte valg. Ressursene du råder over vil alltid være begrenset, så det viktige er at du har satt deg inn i både markedet, kundenes behov og hva IP rettighetene innebærer for din virksomhet.

– Strategien du har valgt gjennom å velge å ikke adressere de immatrielle verdiene kan vise seg å bli både dyrere enn å bevisst velge å optimalisere din IP innsats. Det handler ikke om nødvendigvis å bruke så mye tid og penger, men du må se på dine strategiske valg og bli bevisst på dine opsjoner og konsekvensen av valgene du foretar, utdypet den tyske professoren for oss før han gikk opp på scenen for å bli med i pandeldebatten.

Han var svært imponert over hvordan norske vekstlokomotiver som Remarkable, Cognite og Autostore hadde løst sine IPR utfordringer. De tre kvinnelige talerne, Ingvild Erdal fra reMarkable, Jenny Sveen Hovda fra AutoStore og Christine Tønsberg Nilsen fra Cognite AS imponerte slett ikke bare vår tyske professor, hele salen lot seg imponere og visst var det interessant å høre hvordan disse tre flotte norske selskapene som alle har global suksess ivaretar IP verdiene på innovativt vis.

Patentstyrets sjef, Kathrine Myhre pekte på et sentralt problem i debatten som avsluttet den faglige delen: For mange norske virksomheter våkner for sent opp når det gjelder behovet for å ivareta og beskytte de immatrielle verdiene – og slikt kan være dyrt. Vi søler faktisk bort store verdier gjennom å adressere dette for sent, – og i for liten grad, sa Patentstyretsjefen og de andre deltagerne i panelet nikket.

Det er som kjent for sent å stenge stalldøren etter at hesten har løpt avgårde. Her har norske startups og scaleups en vei å gå.

Du kan lese mer om dette på Patentstyrets egne sider.

Verdens ledere samles nå i Egypt og de har som kjent allerede blitt enige om 17 felles bære kraftsmål for å ta vare på en klode som står overfor alvorlige miljøtrusler. I boken «Klimapsykologi – bærekraft i vekst» gir forfatteren, Norges ledende kvinnelige innovasjonsprofessor Ragnhild Nilsen oss en levende innføring i det nye viktige fagfeltet om bærekraft og forfatterens banebrytende klimapsykologiske arbeid.

Boken er både lesverdig, dagsaktuell og byr på både oppskrifter og praktiske verktøy, – og bør leses av både ledere, lærere, så vel som studenter, men mest av alt håper vi boken finner sitt publikum blant politikere og folk som er opptatt av å gjøre en positiv forskjell.

Her følger et lite utdrag vi har fått lov til å dele med våre lesere;

Jeg er natur
Når var du sist i skogen? Pustet ordentlig inn og pustet ordentlig ut? Skogsluft og skogsduft er selve innbegrepet på sunnhet. Hvorfor? Fordi trærne virker som kjempemessige filtreringsanlegg og behagelige duftformidlere. Både bladene og nålene på trærne, står i en konstant luftstrøm og fisker ut store og små usunne svevepartikler, sluker karbondioksid og produserer oksygen i mengder.

Har du merket det?
Når du går eller løper i skogen, hvordan dine tanker igjen finner nye løsninger?

Da du startet turen, var du fastlåst og sammenkrøpet i statiske tankekretser. Etter en halvtime i skogen, er du kreativ og ser nye muligheter. Kanskje du som jeg har merket at brystkassen åpner seg opp og du tar deg i å smile.

Kanskje kommer du på en ny ide? Får en ny innsikt?

Flere mennesker som bærer på stress, blir nå av ulike psykologer bedt om å ta seg et

«skogsbad» med jevne mellomrom. Uttrykket stammer fra Japan og er blitt en moderne helsemetode for å komme i balanse. Ulike undersøkelser beviser at en tur i skogen hver uke, styrker sinnet og gjør frisk. Og fra pasientrommet på sykehuset, kan det nå med sikkerhet slås fast at det å ha synlige trær utenfor vinduet, gjør raskere frisk. Er det ikke underlig hvordan mennesker og trær hører sammen?

Men hva om trærne blir borte og ikke lenger kan filtrere lufta? Trærne er livets lunge. Fotosyntesen selve navet i vår eksistens. Himmelen og havet samarbeider om skyer og regn, om innpust og utpust. Når havet forsures, tømmes og forsøples inntil det grusomme av menneskets gjerninger, hva da?

Mitt landskap

Har du noen gang sagt til deg selv: Dette stedet, dette landskapet eller denne stranden er en del av meg. Her føler jeg meg hjemme. Jeg har det slik på Flekkerøy utenfor Kristiansand. Når jeg vandrer på stier og hopper over svaberg der ute i havgapet, kan jeg kjenne på en egen følelse av tilhørighet. Den går gjennom hele kroppen. Følelsen gir meg stor ro. Jeg puster dypt inn og ut når jeg er i nærheten av den roen. Av og til må jeg bare dra ut til øya, for å få tak i den gode følelsen av å være nærmere hav-pusten, nærmere meg selv.

Kanskje kan jeg skrive min identifikasjon med landskapet på Flekkerøy med stor S slik Carl Gustav Jung gjorde, en annen av våre første store psykologer. Da kunne jeg si med ham:

Jeg kommer nærmere mitt Selv

når jeg er der ute ved havet.

Spesielt når jeg står overfor viktige avgjørelser i livet eller opplever at noe er vanskelig å håndtere, henter jeg visdom og energi fra mitt utvidede Selv, det fysiske landskapet jeg kjenner tilhørighet til og menneskene som bodde der før i tiden.

Det spesielle med denne type Selv-identifikasjon gjør at når et slikt sted trues av forsøpling eller ukloke handlinger som nedbygging av strandsoner og beitemark, så føles det som om noe i oss, i vårt Selv, blir truet. De fleste av oss liker dårlig at søppel og ulike former for avfall flyter på steder vi identifiserer oss med. Og det er bra, sier klimapsykologien. Det gjør at vi bryr oss. Vår utvidede Selv-identifikasjon driver oss til øko-bevisste handlinger.

Dessverre er vi ofte litt korttenkte og lar ego raskt overta for øko selv om vi opprinnelig har en god intensjon om å rydde bort søpla i nabolaget. Vi dumper i stedet dritten litt lenger unna og spesielt i havet. Da blir det borte, tror vi eller har vi trodd. Nå vet vi bedre. Noen ganger sender vi søpla til et fattig naboland, helst et land langt vekk – for at de kan håndtere søpla vår der. Etter hvert skjønner vi at også langt vekk er oss Selv. Det kommer tilbake gjennom luften og havet.

Spørsmål til ettertanke:

• Har du et sted eller et landskap du identifiserer deg med?
• Hvordan bruker du dette stedet? Hvordan påvirker det deg?
• Har du valgt å gjøre noe for å ta vare på nærmiljøet eller landskapet du bryr deg om?

Din holdning

Hva er din holdning til elbiler? Kanskje elsker du dem og synes de ser lekre ut, kjører fantastisk og står for noe av det som fremtiden trenger for å nå klimamålene. Du føler deg bra i det du setter deg inn i bilen. Du handler i takt med dine verdier. Du er sikker på at du gjør noe godt for dine barn og barnebarn. Holdningen din til elbiler er positiv.
Men kanskje er din holdning stikk motsatte? Du hegner om din gamle dieselbil. Den brummer slik biler skal. Kjørefølelsen er herlig. Du tenker at produksjonen av de elbilene sikkert ikke er ferdig uttestet. Og du er skeptisk til hva som skjer med batteriene når bilen er ferdig kjørt og hugges opp. Dieselbilen derimot er pur nostalgi. Og nettopp fordi du vet at dens glansdager er talte, blir den ennå mer verdifull for deg. Du har bestemt deg for at den skal du ha så lenge det er lov.

I forhold til klimaendringer og informasjonen som skyller inn over oss med årlige vitenskapelige oppdateringer om klimakatastrofer, orkaner, branner, flyktninger, døde fugler, mindre biomangfold og fisk full av plast og mikroplast, er det særlig 6 ulike holdninger som råder grunnen i verden:

1. Jeg er alarmert.
2. Jeg er bekymret
3. Jeg er avventende
4. Jeg er uberørt
5. Jeg er tvilende
6. Jeg er avvisende

Hvor er du?

Så lenge du handler i overensstemmelse med din holdning, kan du leve et greit liv. Men i det du merker at du ikke makter å gjøre det du egentlig ønsker, får du det verre. Du kommer inn i en kognitiv dissonans eller en ubehagelig indre spenning i din hverdag.

Kognitiv dissonans, ble berømt i psykologien gjennom forskning på røyking, som har mange paralleller med forskning på klima. Jeg røyker selv om jeg vet at det er kreftfremkallende. Eller Jeg kjører fly, selv om jeg vet at det er skadelig for klimaet. Handlingen din stemmer altså ikke overens med det du vet er beviselige fakta. Da lider du under kognitiv dissonans og du kan få det temmelig vondt i din selv-følelse.

Har du tenkt over hvem du snakker mest med i løpet av dagen og natten?

Du snakker med deg selv.

Ditt indre selvsnakk holder på døgnet rundt, og gjennom det holder du ved like eller fjerner den indre dissonansen. Tankene surrer og går. Temmelig mange. Kanskje oppimot 65 000 tanker i løpet av et døgn, om vi tar med stort og smått. Og nå kommer det noe overraskende. Det denne velfunderte psykologiske dissonansteorien forteller oss er dette: Så lenge det er få eller ingen muligheter for en enkel og klimavennlig adferd, og budskapet vekker skyld og frykt, så vil dissonansen i deg langsomt utvannes – og overvinne fakta!

Du orker rett og slett ikke å gå rundt med dårlig samvittighet. Da tar du heller livet av fakta og forskning på ulike måter, for igjen å komme i indre balanse og få fred med deg selv.

Visste du det?

Dette var et lite utdrag fra boka Klimaen bok som vi anbefaler varmt, – og du kan lese mer om den her.

Ragnhild Nilsen er en anerkjent sosial entreprenør for etisk handel og er partner i Klima psykologene. Hun regnes ofte som coachingens mor i Norge, og har skrevet inspirasjonsbøker som Livets tre, Rovdyr- en thriller om moderne psykologi!, Talekunstens 12 hemmeligheter! og Perledykkeren. Ragnhild har doktorgrad i innovasjon og entreprenørskap, og er en populær foredragsholder og rådgiver i det grønne skiftet. Hun er medlem av Climate Psychology Alliance.

Uken har bydd på viktige valg, både i Danmark, Israel og Brasil. Denne uken har også bydd på viktige konferanser og en vill rekord av en 32 år gammel amerikansk artist med personlige tekster og et vakkert smil…

Mens danskene valgte å fortsette med Mette Fredriksen i et valg der hele 14 politiske partier deltok valgte 7 millioner israelere å gjeninnsette den korrupsjonstiltalte Benjamin Netanyahu. Til tross for at han ble avsatt for kun et drøyt år siden. Dette var landets femte valg på bare fire år. Israelerne mangler heller ikke partier de kan stemme på, totalt stilte hele 39 partier opp. I Brasil er valget mer spisset, der var det kun to partier som gjaldt og Lula slo heldigvis for Amazonas regnskoger Trump-kopien Jair Bolsonaro med knappest mulig margin.

Også her hjemme er det tid for valg, et valg som får liten oppmerksomhet, men som viser demokratiets styrke. I disse dager velges nemlig tusener av politisk engasjerte nordmenn inn på kommunenes valglister. Det står respekt av den viktige jobben alle de dyktige og engasjerte nordmenn som stiller opp påtar seg. Det er dette som er demokratiet i praksis!

Vårt håp er at de tør å møte behovet for endring med gode innovative løsninger. I så måte er det lett å la seg motivere av at danske Inger Støjberg som tidligere var nestleder i Venstre i løpet av knappe fire måneder klarte å få nesten 10% av stemmene i Danmark.

Vi satte også pris på å delta på NIEC konferansen i Oslo konserthus torsdag, – og blant mange dyktige talere var det stas å møte igjen Paul Iske og Adjiedj Bakas, to av Nederlands beste innovasjonstalere. Likevel vil vi gi prisen som konferansens beste innlegg til Cicero’s dyktige Bjørn Samset som minnet salen om at miljøutfordringene innebærer unike muligheter for enhver endringsagent og entreprenør. Kudos til både talerne og arrangørene!

I Lisboa har denne uken Europas største teknologibegivenhet gått av stabelen. Over 70 000 mennesker har svingt innom Web Summit 22. Ikke bare har de vartet opp med et unikt fire dagers arrangement hvor over 2600 oppstartsbedrifter møter opp fysisk. Ryktene forteller også om et hektisk nattliv som setter byen på hodet, ikke så ulikt SLUSH som arrangeres i Helsinki senere denne måneden. Web Summits medgründer Paddy Cosgrave fortalte oss at arrangementet i år har vært fullt i over en måned. Han trodde selv at en av årsakene er at en ny generasjon startups ikke har noe fysisk hovedkvarter, så de bruker slike konferanser som møteplasser. Blant en rekke av IT verdens ledende teknologer noterte vi oss også Ukrainas førstedame Olena Zelenska som fløy til Lisboa for å åpne konferansen. De fire dagene bød på mange høydepunkt, selv likte vi intervjuet med TED sjefen Chris Anderson best om hva som skal til for å fange publikum i 2022.

Hans svar; “Gi bort det beste innholdet du kan gi bort, du vil bli overrasket over hva du får tilbake.» En modell som vi i Innomag har fulgt de siste 10 årene.

I Sharm El-Sheikh i Egypt gjør de seg også klare til en viktig konferanse, nemlig COP27. Bokstavene står merksnodig nok for Conference of the Parties, men det handler ikke om drinker og partyer, men om den 27. oppfølgingskonferansen etter at FN for 30 år siden begynte å adressere klimautfordringene. Det er allerede 7 år siden verden i Paris viste vilje til å inngå nødvendige kompromisser, og de fleste av oss husker COP26 i Glasgow, hvor både verdensledere og kjendiser møtte opp for å understreke at vår verden samlet må handle raskt hvis vi virkelig skal nå 1,5-gradersmålet. En ting er sikkert; Uten innovasjonsvilje, evne og kraft går det ikke. La oss alle håpe at ambisjonsnivået også i badebyen ved det Røde hav kan føre til faktiske suksesshistorier og samordnet handling på tvers av landegrenser.

En av de som velger å IKKE møte opp i Egypt er svenskens nå 19 år gamle Greta Thunberg som denne uken lanserte sin bok «The Climate Book» i Royal Festival Hall i London. Greta er fortsatt lidenskapelig opptatt av klimakampen, men i boka angriper hun vestens kapitalistiske system, ifølge den engelske avisen The Telegraph. Hennes bok er slik vi har forstått det en samling bidrag fra ulike eksperter, blant annet forfatteren Naomi Klein, WHO-sjef Tedros Ghebreyesus og den franske økonomen Thomas Piketty. Du kan se hennes innlegg hvor hun snakker om boken her.

“Hope is not something that is given to you. It is something that you have to earn, to create. Hope is taking action. It is stepping outside your comfort zone. So instead of looking for hope, start creating it yourself.”

I USA er det bare å bøye seg dypt i cowboystøvlene for Taylor Swift som denne uken ble den første artisten i historien til å ta alle 10 topp-plassene på Billboard Hot 100. Det er en styrkedemonstrasjon av de helt store og slik vi ser det er Swift med dette en skikkelig helt, – selv om sangen hun denne uken leder Hot 100 med heter “Anti Hero”. Takket være Midnight album utgivelsen har hun for øyeblikket kun en konkurrent på listen – seg selv!

Det minner oss om den gangen da Charlie Chaplin meldte seg på i en konkurranse for “Charlie Chaplin look-alikes”, og endte opp som nummer tre!

Ukens innovasjonsblomst går til alle landets ressurspersoner som stiller opp på ulike lister, – og vi håper de deler raust med Bjørn Samset og Taylor Swift.

Happy Friday og riktig god helg!