Her er årets designvinnere – pris til 260 åring!

9. juni 2022

Applausen stod i taket da vinnerne i tur og orden ble lest opp under Designindustriens bransjedag på Bristol i Oslo onsdag kveld denne uken:

– Røros Tweed får Eksportprisen!

– Klassikerprisen går til «Lilje»-serien til Trygve Eriksen – produsert av Arven!

– Hadeland Glassverk er Årets merkevarebygger!

– Prisen Årets produkt gis til Norsk Dun og Norvigroup for «Stay»-kolleksjonen!

De fire vinnerne ble gratulert av bransjeleder Egil Sundet, som delte ut prisene på vegne av Norsk Industri Designindustrien.

– Dette er svært verdige vinnere, – og fremragende representanter for møbel- og interiørindustrien. Det skjer utrolig mye spennende innenfor norsk design og ferdigvare for tiden. Nå håper jeg myndighetene ser det fantastiske verdiskapingspotensialet i bransjen vår, og at vi endelig kan få et dedikert eksportkontor for å hjelpe norsk design ut i verden, sa han i talen som nok ikke bare var myntet på tilhørerne i salen, men også til næringsministeren som jo kan mye om både møbelindustrien, eksportutfordringer og design. I forrige uke ble jo Vestre’s nye fabrikk på Magnor åpnet.

Årets eksportbedrift: Røros Tweed

Tradisjonsrike Røros Tweed økte omsetningen med over 40 prosent i fjor. Det meste kom fra eksportmarkedet, særlig Tyskland.

– Selv gode produkter trenger en god selger, og gode selgere må ha noe godt å selge. Æren for salgssuksessen vår ligger derfor både hos de som skaper produktene våre og de som står for salget, sier Arnstein Digernes, styreleder i eierselskapet til Røros Tweed.

Pleddene og sitteunderlagene som produseres på Røros er i 100 prosent norsk ull, og utformes i samarbeid med prisvinnende designere som Kristine Five Melvær, Hallgeir Homstvedt, Anderssen & Voll og Ingunn Birkeland. Summen av dette gir ifølge Digernes et klart fortrinn på for eksempel det tyske markedet.

– Bærekraftige, norskproduserte produkter med norsk ull er noe som resonnerer hos tyske kunder. Grønne verdier holdes høyt i Tyskland, og norsk ull var faktisk først i verden med å bli svanemerket. Vi har god dyrevelferd, og den norske ullen har dessuten helt spesielle kvaliteter som gjør at produktene våre raskere gjenvinner sin naturlige form. Dermed varer de lenge, sier Digernes.

«Røros Tweed er en gammel og tradisjonsrik bedrift og en kjent merkevare i Norge. De har i flere år satset målrettet på eksport, og lykkes spesielt i Tyskland gjennom satsning på eget salgsapparat. Det har vært en stor investering for bedriften, og de har kommet inn hos prestisjefulle forhandlere,» skriver juryen.

Årets produkt: «Stay» fra Norsk Dun/Norvigroup

Norvigroup og Norsk Dun har våget å gå nye veier med sin nye kolleksjon, «Stay». Nå belønnes dundronningene på Mysen med bransjedagens produktpris.

– «Stay» er blitt tatt imot veldig godt i markedet. Vi har fått mye ros for at vi har tenkt utenfor boksen og konvertert dundyner og dunputer til personlige livsstilsprodukter, forteller Kari Setsaas, administrerende direktør i Norvigroup.

I utviklingsprosessen har fokus vært rettet mot funksjon. Alt skal spille en rolle – og ingenting skal kastes. Ikke en gang emballasjen. Den er spesialutviklet for «Stay»-kolleksjonen, og kan benyttes til reise, oppbevaring og beskyttelse. Produktene er dessuten produsert etter strenge miljøkrav.

– Vi jobber konstant med forbedringer i hele verdikjeden, det være seg sirkularitet, levetid og universell utforming. Nå har vi akkurat flyttet den siste rest av produksjon fra Kina og tilbake til Norge. Vi er veldig stolte av å produsere på Mysen og være en del av norsk industri og designindustrien, sier Setsaas.

Bransjejuryen er svært begeistret for den myke nyskapingen:

«Norsk Dun har med den nye produktserien sin skapt dunprodukter som er utviklet ned til den minste detalj, og gitt noe nytt, noe mer, et helt konsept rundt det erketypiske norske produktet dundynen,» står det i juryuttalelsen.

Klassikerprisen: «Lilje» av Arven

Sølvbestikkserien «Lilje» er en høyt skattet eiendel i mang en norsk husholdning. Serien produseres like bak Bryggen i Bergen, hos Norges eldste gull- og sølvvareverksted: Arven. Nå har serien vunnet Klassikerprisen.

– For en ære! Vi er både stolte og ydmyke over å få denne gjeve prisen. Jeg tenker det viser at god design holder seg gjennom tidene og konkurrerer godt i dagens marked mot nyere produkter og design, jubler Lise Redfern, administrerende direktør i Arven.

Hun forteller at «Lilje» ble designet av Trygve Eriksen for Theodor Olsens Sølvvarefabrikk i 1939. Mønsteret er inspirert av liljeblomsten.

– Liljemønsteret er en klassiker blant norsk sølvbestikk, og er en bestselger. Serien har hele 38 ulike bestikkdeler, blant annet med hele 12 ulike skjeer! Liljemønsteret har alltid vært populært hos nordmenn. Vi tror det er den klassiske elegansen og tidløsheten som gjør mønsteret til en vinner i generasjon etter generasjon, sier Redfern.

Etter et par krevende pandemiår, strømmer nå kundene tilbake til Arven, og omsetningsutviklingen er svært god. Redfern forteller at fabrikken er adskilt fra butikken og opplevelsessenteret med en 40 meter lang glassvegg.

– Her er alle hjertelig velkommen på besøk for å se hvordan vi lager produktene våre, sier hun.

«Klassikeren Lilje blir en påminnelse om kvalitet og lange håndverkstradisjoner, og produktet binder praktisk talt generasjoner sammen. Den enkle, elegante formen var typisk for 1930-tallets funksjonalisme, og sølvbestikket vært en bestselger gjennom flere tiår. Og hva er vel bedre enn å anskaffe noe som neste generasjon gjerne arver og bygger videre på,» heter det i juryens dom.

Årets merkevarebygger: Hadeland Glassverks belysningsprodukter

Etter at Hadeland Glassverk, som feirer 260-årsjubileum i år, gjenopptok produksjonen av lamper, krystallkuler og andre belysningsprodukter for tre år siden, har salgspilen pekt mot taket. I fjor steg omsetningen i dette segmentet med hele 200 prosent.

– Vi er veldig stolte over at vi raskt har klart å ta en sterk posisjon innenfor belysning, i et marked som er veletablert og relativt konservativt. Vi har hatt sterkt fokus på å segmentere belysning, både mot hyttemarkedet, private hjem og prosjekt/spesialdesign. Dette ser vi at vi har lyktes svært godt med, sier markedssjef i Hadeland Glassverk, Sofia Sandblom.

I dag har Hadeland Glassverk nesten 100 forhandlere på belysning i Norge, og jobber med en rekke ulike interiørarkitekter, interiørdesignere og lysdesignere i både inn- og utland. Glassverket samarbeider også tett med nøye utvalgte merkevareambassadører, som Renate Lorentzen, Marianne Haga Kinder, Ann Christin Johnsen og Ingvild Bottenvik.

«I løpet av kort tid har Hadeland Glassverk klart å ta en sterk posisjon på belysning i Norge. Bedriften viser fram dyktige ansatte og deler fra deres arbeidshverdag på Norges eldste glassverk gjennom film og foto, hvor arbeidsprosessen dokumenteres fra glassmasse til ferdig produkt. Bedriften jobber strategisk med influencere, interiørdesignere og ambassadører i egne sosiale mediekanaler,» står det i juryvurderingen.

Innovasjon som gavner SMB-bedriftene

Jørn Wad

9. juni 2022

-Det har vært viktig for oss å lage en modell som ikke er for komplisert, og så teste om den fungerer. Så kommer vi til å lage den mer finmasket etterhvert. Dette er en av flere satsinger i vår andre «P», nemlig «Planet». Og de som kommer til å nyte godt av det, er SMB-bedriftene her i landet.

Siri Nilssen, som er CEO Amesto AccountHouse og Christine Lundberg Larsen, som leder Amesto Footprint, er sprudlende til stede i møtet med Innomag, og de har virkelig gode nyheter for SMB-selskapene i det ganske land: Nå skal det bli mye enklere for de mindre bedriftene å rapportere sitt klima-avtrykk.

Utviklingsarbeide

-Dette er et arbeide vi har holdt på med en god stund, og som vi nå heldigvis har fått med oss Christine på. Hun kommer fra Regnskap Norge, som har utviklet sin egen standard på dette arbeidet, forklarer Siri Nilssen. AccountHouse-sjefen minner oss på at Amesto er svært fokusert på de tre fokusområdene: People, Planet, Profit, og hun understreker at hun er overbevist om at fremtidens bedrifter vil måtte rapportere på alle disse områdene.

-Hvorfor blir det viktig?

-Det er mange grunner til det: Vi ser en endring i befolkning og styrende myndigheter over hele verden som går i retning av en mer bærekraftig hverdag for oss alle. Det betyr ikke bare at det vil komme en liten tsunami med nye forskrifter – for det vil det nemlig – men for dem som er i forkant av dette, og satser offensivt, vil det raskt kunne vise seg å være en konkurransefordel. Dessuten vil dette forbedre bunnlinjen, fordi man sløser mindre. Derfor vil de selskapene som tar dette på alvor allerede nå, oppdage at de har mye å hente på det arbeidet vi har lagt ned.

-Hva hadde dere som hovedfokus?

-Det viktigste var å bidra til at kundene våre kunne lage rapporter av god faglig kvalitet, som enkelt kan etterprøves av tredjepart. Vi er opptatt av å bekjempe grønnvasking og har prioritert rapporter som bygger på dokumenterbare fakta. Vi har dessuten gjort en betydelig innsats for å automatisere mest mulig, slik at man nå skal kunne telle både det som skjer internt og det man gjør direkte eller indirekte av påvirkning på miljøet på en like enkel og oversiktlig måte. Det må derfor også være en viss bransjetilpasning i det. Dermed blir det ikke noe man skal sitte og svette med i forbindelse med årsoppgjøret, men noe som blir en naturlig del av hverdagen gjennom hele året, understreker Nilssen.

Bærekraft og datakraft

-Hvorfor kommer dette til å bli en konkurransefordel?

-Ganske enkelt fordi samfunnsutviklingen både her hjemme og i resten av verden går i den retningen, og det går fort, kommer det kontant fra Christine Lundberg Larsen. Hun blir lett engasjert, og argumentene kommer som perler på en snor:
-Tidligere har vi telt og målt internt. Nå må vi også gjøre det eksternt. Både fordi det vil gi selskapene som er gode på det, konkurransefortrinn hos bevisste kunder, men også fordi det vil tiltrekke seg attraktive søkere på jobbmarkedet. I tillegg vil de selskapene som satser allerede nå, ligge i forkant i forhold til de forskriftene vi vet vil komme.

-Men vil ikke dette bli fryktelig dyrt?

-Nei, det er jo hele poenget! Den innovasjonsprosessen vi er midt inne i nå har som mål å levere på de kravene som kommer med god kvalitet til en fornuftig pris. Ambisjonen vår er å levere tjenester innen klimaregnskap og bærekraftsrapportering som tetter gapet mellom de gode intensjonene og de faktiske prestasjonene, å bidra til at kundene flytter seg til den posisjonen de ønsker å innta. Det skal vi få til med den datakraften som nå settes i funksjon, smiler hun.

Mye data

-Ja, for det er vel ikke rent lite datakraft som går med når man skal samle alle de opplysninger som trengs for den fremtidige rapporteringen?

-Saken er jo at dataene i svært stor grad finnes allerede. Det er nettopp derfor vi ser det naturlig at regnskapsførerne har så gode forutsetninger for å kunne hjelpe kundene sine med bærekraftsrapportering. De skal jo gjøre mye av den samme øvelsen de gjør med den finansielle rapporteringer, bare at det er andre data som skal samles, strukturers og rapporteres. Å kunne forevise nøkkeltall som peker i grønn retning vil ikke bare skape fornøyde kunder og medarbeidere, men også rent praktisk kunne bidra til enklere tilgang på finansiering, konstaterer hun med et smil.

-Hvor langt er i grunnen norske bedrifter kommet med dette arbeidet?

-Ikke så langt! Faktisk regner man med at hele 70% av næringslivet, og da kanskje spesielt SMB-bedriftene, ikke har kommet i gang med slik rapportering enda. De store selskapene er nok i en helt annen situasjon, fordi de har ressurser å sette på dette, noe de mindre bedriftene ikke har – eller har råd til. Så derfor har det vært viktig for oss å få på plass en løsning som kan bidra til økonomisk vekst, og ikke være en bremsekloss for de små bedriftene.

Dersom man skal lykkes som leverandør til SMB-markedet, vet vi at vi i tillegg til å levere solid og grundig gjennomarbeidet innhold – som vil sette bedriftene i stand til å rapportere godt nok i fremtiden – så må vi også levere dette til en pris som er overkommelig. Og så er det jo slik at alle bedrifter må begynne der de er. Det er et faktum at ikke alle kan være best i klassen med en gang. Men når man begynner å rapportere dette, og identifiserer måter å drive mer bærekraftig på, skapes det holdninger både internt og eksternt som alle tjener på.

Så det er snakk om å ha en praktisk tilnærming til disse spørsmålene, der vår innovasjon gjør klimaregnskap og bærekraftsrapportering enkelt og forståelig. Bedrifter som kan legge frem gode klimaregnskap får enklere tilgang på nye kunder, er mer attraktiv i kampen om de beste hodene, tiltrekker seg kapital og vil enklere møte stadig strengere krav og regler, slår de begge to fast.

Amesto kom nylig på tredjeplass på oversikten over Norges 25. mest innovative virksomheter, – du kan lese mer om kåringen her.

Om skandaler, sommerferier og smidige løsninger

Truls Berg

3. juni 2022

Så har sommeren offisielt landet og mens nordmenn flest forbereder pinsehelgen er sommerværet allerede på plass. Det er derimot ikke mange pass, – over hundre tusen nordmenn går visstnok sommeren i møte uten. Det er nesten så vi må klype oss i armen når vi hører om tre måneders ventetid for å ordne noe så enkelt som et pass.

En skandale i regi av Justisdepartementet som setter sommerferien i fare for mange, – håpløst for alle de som ønsker seg sørover. Den gode nyheten er at Tyrkia og deres turistmyndigheter har fått med seg problemet, – og kommet opp med et innovativt forslag; Norske turister vil i sommer slippe pass, – smart, smidig og sprekt spør du oss. Tyrkerne har nok innsett at de fleste nordmenn ønsker å bli med flyet hjem igjen når ferien er over!

PST sjef Hans Sverre Sjøvold beholder nok sitt pass, men denne uken måtte han gi fra seg sin plass, – etter at både han og departementet (gjett hvilket…) har håndtert våpensaken på utrolig klønete vis. Det faktum at Norges PST sjef har ureglementerte våpen hjemme burde vært løst på en smidig måte for lenge siden.

Også her virker det som Justisdepartementet har trampet i klaveret så tangentene spruter…

I England så feirer dronningen denne uken 70 år som regent, – men i stedet for å møte endringene proaktivt med å utnevne ny konge holder dronning Elisabeth som nærmer seg 100 år febrilsk på makten. En langt mer smidig løsning ville slik vi ser det vært å gi makten til prins William og hans kone Kate. Tross alt har jo Prins Charles brukt en stor del av sitt liv til å bevise at han slett ikke er skikket til å overta tronen.

I Miami, USA hvor vi befinner oss nå markerte 1. juni ikke så mye starten på sommeren, men starten på orkansesongen. Like fullt er det fortsatt rettsaken mellom Johnny Depp og hans ekskone Amber Heard som opptar mediene her borte. Denne uken konkluderte retten med at Amber’s kronikk der hun beskrev seg som et offer for ekteskapsvold var ødeleggende for Depp’s rykte. 15 millioner dollar er mye for en artikkel, men mye tyder på at vår frykt for at begges rykte etter rettsaken ligger i ruiner, ik. Ingenting tyder nemlig på at Johnny Depps Norgestur sankthanshelgen lider av dette. Filmstjernen figurerer nemlig som «special guest» på gitarlegenden Jeff Becks konsert på Sentrum Scene i Oslo og på Tahitifestivalen i Kristiansund og bilettene er revet bort…

Både pst sjefen, prins Charles og Amber/Depp sakene minner oss på Mark Twains gode råd;

Never argue with stupid people, they will drag you down to their level and then beat you with experience.

Men for all del, det skjer også mye bra!

På TWIN Impact 2022 konferansen i Miami går Nordic Innovation, DNB og svenske BRA på scenen i dag sammen med Open Innovation Lab of Norway for å informere om hvorfor norsk og nordisk innovasjon på mange områder er i verdensklasse, spesielt når det gjelder dette med å samarbeide på tvers av virksomhetsgrenser. Et av høydepunktene er et megaspennende elektrisk flyprosjekt der Nordic Innovation ved Trine Moa og Nina Egeli har samlet innovative tanker fra aktører både i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island og fått på plass et Nordic Network for Electric Aviation (NEA) prosjekt som ledes av Maria Fiskerud (hun er også bærekraftsjef i BRA). På scenen stiller også Yngvar Ugland, DNB’s leder for deres New Tech Lab og professor Tor W. Andreassen fra NHH.

Ukens innovasjonsblomst går nettopp til Nordic Innovation og Open Innovation Lab of Norway som denne uken promoterer nordiske innovasjonsverdier sammen med mange av verdens ledende innovatører i Miami. Vi håper de deler med turistmyndighetene i Tyrkia som åpenbart har tenkt i nye baner – og de får blomsten fordi de tør å tenke nytt!

Happy fredag, og så ønsker vi alle våre lesere en riktig god pinsehelg!

DNB satser videre i Silicon Valley

Mathilde Kjølsrød Berg

3. juni 2022

De neste to årene skal Ada representere DNB i Silicon Valley. Målet er å definere hva bank kan være i morgen. Gjennom bygging av nettverk og etablering av partnerskap er planen til Ada å dra nytte av innovasjonskulturen i Silicon Valley for å gjøre DNB enda mer fremtidsrettet.

5. januar i år flyttet Ada Skarsholt Larsen (26) til verdens teknologihovedstad, Silicon Valley. Der skal hun være de neste to årene som DNBs representant i California og sjef for bankens «Tech Exploration».

– Ambisjonen er å redefinere bank, sier Larsen.

Formålet er å finne potensielle partnerskap med gründerbedrifter og skape et proof-of-concept sammen med dem. Det kan være alt fra å utforske teknologi som kan identifisere innringere gjennom stemmen, til å se på muligheter innen utenlandsbetaling av Stablecoin, noe vi arbeider aktivt med M10 på nå, forteller Larsen og legger til:

– Jeg ser etter prosjekter som kan ta bankverden med storm. Jo mer usannsynlig eller disruptiv løsningen er, desto mer får DNB igjen for det. De nordiske landene er jo langt fremme på teknologi allerede, spesielt i banknæringen. Det at det ikke er noen andre banker fra regionen representert her ser jeg bare på som en stor mulighet.

Ada forteller at målet ikke er å gå inn på investorsiden med gründerbedriftene, men for DNB å bli kunde av dem når konseptutprøvingen har vist seg å være vellykket.

Verdifull teknologibakgrunn

Ada er utdannet sivilingeniør i kybernetikk og robotikk fra NTNU, og det er nettopp denne erfaringen som er viktig for DNB når de nå satser videre i verdens teknologihovedstad.

– Som teknolog kan jeg hoppe dypt inn i hver enkelt gründerbedrift med en gang. I et utviklingsprosjekt jeg jobber med her nå har jeg for eksempel bygget en kopi av DNB sin mobilbank som integrerer seg i deres software, slik at vi enklere kan se hvordan løsningen deres fungerer i virkeligheten, sier Larsen.

Det hele startet som et eksperiment

Siden 2019 har DNB som eneste nordiske bank hatt en «lyttepost» i Silicon Valley for å se hva som rører seg i økosystemet og hente erfaringer hjem til Norge. Fram til nå har dette vært basert på tremåneders perioder og gjerne med økonomer. Nå satses det derimot mer strategisk og langsiktig på teknologifeltet.

– Dette startet som et eksperiment, men erfaringene vi har gjort har vært såpass gode at vi har funnet en mer permanent løsning som også treffer enda bedre på teknologisporet, sier Yngvar Ugland, DNBs forbrukerteknolog og leder av New Tech Lab i DNB hvor Ada er ansatt.

– I motsetning til tidligere er vi mindre avhengig av et team i Norge ettersom Ada kan gjøre mesteparten av jobben selv fra Silicon Valley. Det at prosessene går mye fortere betyr at hun kan opprettholde flere dialoger på en gang, legger han til.

– Banknæringen må ta nye steg

Ugland forteller at DNB sin satsing i Silicon Valley er spesielt viktig for utviklingen av DNB fremover.

– Du kan ikke gjøre alt med teknologi, men du kan nesten ikke gjøre noe uten lenger. Sånn er det for banken også. Selv om vi ligger langt fremme i Norden er det fortsatt et stort forbedringspotensial. Der forbrukerteknologi har tatt kvantesprang de siste årene, har utviklingshastigheten til B2B (business to business – red.kom.) hengt etter. Forbrukere forventer som regel at alt skal fungere like sømløst som de andre tjenestene de bruker. Da må banknæringen også ta nye steg, sier han og avslutter:

– Jo mer vi får til med teknologi og mer innsikt vi kan skaffe, desto mer vet vi at vi kan realisere. Vår tilstedeværelse i Silicon Valley har lært oss at vi har mye å gå på fortsatt. Det er først når du kommer over fjelltoppen at du ser hvor mange andre fjelltopper du har igjen å passere.

Utvalg ber om tiltak for mer bruk og gjenbruk av data

Mathilde Kjølsrød Berg

3. juni 2022

For at data fra forskning og forvaltning skal komme hele samfunnet til nytte, må det satses mer koordinert og på tvers av sektorer, mener regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Kenneth Ruud., sjefen for Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)

For å legge til rette for økt bruk og gjenbruk av slike data, har regjeringen bedt et utvalg foreslå løsninger til hvordan norsk datainfrastruktur bør utvikles videre. Utvalgsarbeidet inngår i arbeidet med den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som regjeringen skal legge fram i oktober 2022. Denne uken leverte utvalget sin rapport til regjeringen.

Du kan lese rapporten her.

— Data som er finansiert av det offentlige, bør være tilgjengelig for alle. Vi har høye ambisjoner for norsk forskning, utdanning og innovasjon. Datainfrastruktur er viktig for at disse målene nås, sier statssekretær Oddmund Løkengard Hoel i Kunnskapsdepartementet.

Behov for mer koordinering

I rapporten redegjør utvalget for viktige utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt, foreslår ambisjoner for datainfrastrukturer i Norge og kommer med anbefalinger om finansiering og organisering av datainfrastrukturer.

— Forskere ved norske universiteter og institutter bør ha tilgang til datainfrastrukturer som muliggjør forskning og utdanning i verdensklasse. Da må det satses mer koordinert og på tvers av sektorer, både når det gjelder finansieringen og organiseringen av datainfrastrukturer i Norge, sier leder for utvalget Kenneth Ruud.

Utvalget peker blant annet på at sektordepartementene i større grad enn i dag må ta ansvar og bidra med finansering av datainfrastrukturer. I tillegg mener de det er behov for en bedre koordinering og arbeidsdeling mellom aktører med ansvar for ulike datatjenester.

— Forskningssystemet må rigges på en annen måte enn tidligere. Det krever internasjonal standardisering, nasjonal koordinering og prioritering og endringer på institusjonelt nivå. Internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen og gang og nødvendig for at forvaltning av forskningsdata skal skape merverdi for forskning og samfunn, sier Ruud.

Rammeverk for bærekraftig finansiering

En viktig del av leveransen fra utvalget var å foreslå en modell for framtidige investeringer og drift av infrastrukturer for å oppnå gjenfinnbare, tilgjengelige, samhandlende og gjenbrukbare forskningsdata (i rapporten beskrives de som FAIR forskningsdata, hvor FAIR står for Finable, Accessible, Interoperable og Reusable data).

Utvalget foreslår et rammeverk som kan bidra til en mer bærekraftig finansiering av etablering og drift av datainfrastrukturer. Rammeverket er ment som et verktøy som både departementene, virkemiddelapparatet og infrastrukturer kan bruke for å utvikle egnede finansieringsmodeller.

Nordmenn har talt – Sporveien best på bærekraft

Mathilde Kjølsrød Berg

3. juni 2022

Sporveien Trikken går helt til topps i årets undersøkelse fra forskningsprosjektet Norsk Bærekraftbarometer ved Handelshøyskolen BI.

5331 norske forbrukere har sagt sin mening om totalt 158 virksomheter fra rundt 30 ulike bransjer i årets undersøkelse. Forbrukerne har vurdert bedrifter de er kunder hos på de tre hoveddimensjonene av bærekraft: Økonomisk bærekraft, miljømessig bærekraft og sosial bærekraft.

I over tjue år har forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer målt kundetilfredshet og lojalitet blant norske forbrukere. I 2022 har forskningsprosjektet Norsk Bærekraftbarometer for tredje gang også målt hvor bærekraftige norske bedrifter er sett fra kundenes ståsted.

Vinner etter to år på pallen

For første gang går Sporveien Trikken helt til topps og vinner Bærekraftprisen 2022, etter å ha ligget som nummer to i undersøkelsen to år på rad. Trikken oppnår en score på 79,7 poeng, etterfulgt av strømleverandøren Tibber (78,9) og Finn.no (78 poeng).

– Sporveien Trikken lykkes svært godt med sin posisjonering og merkevarebygging på dette området. De har over tid vektlagt klar og tydelig kommunikasjon til forbrukerne om hvordan de bidrar til et mer bærekraftig samfunn. Dette er noe kundene åpenbart har tatt til seg, sier Pål Silseth, prosjektleder for Norsk Bærekraftbarometer og høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI.

På plassene bak følger lokalbankalliansen Eika (77,1), Apotek1 (76,3), medlemsorganisasjonen NAF (76,2), mens fjorårets hovedvinner Sporveien T-banen ender på en syvendeplass (75,8).

Telia klatrer

Som i fjor viser resultatene store forskjeller mellom ulike bransjer og mellom bedrifter i samme bransje. Bransjen «Kiosk» kommer dårligst ut med en score på 51,9 poeng og danner bunnsjiktet i bransjerangeringen sammen med «Strømmetjenester» og «Klær».

Helt i bunnen av listen over enkeltbedrifter finner vi også i år kleskjeden Hennes & Mauritz med en score på 44,3 poeng. På plassene over følger flyselskapet Norwegian (46,1) og HBO (47,6)

Årets klatrer er helt klart Telia som stiger 9,2 poeng både i bransjekategorien «TV» og «Bredbånd». Det ser endelig ut til at den negative bagasjen de fikk med seg når de tok over disse tjenestene fra Get begynner å avta. Resultatene begynner nå å nærme seg scoren Telia har i bransjen mobiltelefoni som er marginalt endret fra forrige undersøkelse.

OBOS og Hafslund stuper

I den mindre populære kategorien «største fall» finner vi Hafslund strøm som går ned over 10 poeng. Det samme gjør medlemsorganisasjonen OBOS som nå ser konsekvensene av medlemsopprøret sommeren 2021.

Strømpriskrisen påvirker flere av landets strømleverandører og fire av dem er blant de åtte bedriftene med størst fall. Den samme tendensen observerte man også i årets Norsk Kundebarometer.

Situasjonen er imidlertid ikke helt mørk for hele bransjen. Nord Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) forbedrer sitt resultat fra i fjor og oppnår en svært respektabel score på 71,1 poeng. Nykommeren Tibber inntar likegodt andreplass i hele undersøkelsen. Det er sjelden å oppleve så stor avstand mellom bedriftene i samme bransje som vi nå ser blant strømleverandørene.

– Bedrifter som ikke følger med i timen risikerer å bli valgt bort av kundene. Jo enklere det blir å sammenligne bedrifter på bærekraft, jo raskere vil forbrukerne endre sin atferd i en mer bærekraftig retning, sier Silseth.

Kriser gjør bærekraftarbeidet vanskeligere

De siste to årene har vært krevende for bedrifter som ønsker å spre budskap rundt hva de gjør innen bærekraft. Pandemien har naturligvis fått mye oppmerksomhet, før fokuset har blitt dreiet mot strømpriskrise, rentehevinger, uro på børsene, forsyningskrise og krig i Europa.

Dette gir også utslag på årets undersøkelse. Andelen kunder som ikke klarte å svare på noen av spørsmålene som inngår i bærekraftindeksen økte dramatisk fra 2020 til 2021, og stiger også noe til 2022. 27% av kundene hadde ingen formening om hva bedriften de selv er kunde hos leverte på disse områdene.

– Det er en utfordring for oss å velge mer bærekraftige produkter og tjenester, hvis vi synes det er vanskelig å vite hvilke virksomheter som er best på bærekraft. Når dette er komplisert og uoversiktlig, blir bærekraft en nedprioritert egenskap i våre valg av produkter og leverandører, sier Silseth.

Han understreker at virksomheter har mye å vinne på å øke kunnskapsnivået hos sine egne kunder.

– Resultatene viser at mange virksomheter har en unik mulighet til å differensiere seg fra konkurrentene ved å ta grep rundt egen bærekraftkommunikasjon. Disse vil også oppleve en større effekt av egen bærekraftsatsning hvis de klarer å opplyse forbrukerne sine på en enkel og oversiktlig måte, avslutter Silseth.

Om vinnere, virkeligheter og viktigheter!

Truls Berg

20. mai 2022

I en uke preget av nasjonaldagsfeiring med barnetog, bunadsflora og ballongfjas er det lett å bli en smule nasjonalromantisk.

For øvrig har Melodi Grand Prix sirkuset i Torino, Italia vist oss at både nordmenn og europeere elsker glatt underholdning, – og at vi sliter mellom å skille god musikk fra politiske heiarop. Du skal være temmelig partisk for å hevde at vinnermelodien fra Ukraina var den beste, men kvelden ga Europa nok en mulighet til å vise Ukraina at de har massiv støtte de fleste steder. Ikke mange fikk med seg at antatt stemmejuks medførte at EBU fjernet millioner av stemmer som de mistenkte for å være falske og erstattet dem med et automatisk beregnet resultat. Duoen Subwoolfer som representerte Norge i finalen fikk med sin banale banansang en respektabel 10. plass.

For oss som liker tekster med mening sitter det langt inne å falle for en sang hvor teksten stort sett består av to ulver som synger «And before that wolf eats my grandma Give that wolf a banana».

Selv om ikke sangen imponerte oss, er vi imponert over at pressen lojalt har bygget opp om duoens identitetsmystikk, til tross for at det nettopp var bilene til Ben Adams fra A-1 og Gaute Ormåsen som stod parkert utenfor musikkstudioet da de tidligere i vinter spilte inn sin musikkvideo. Dog falt vi pladask for deres dans på Karl Johans gate 17. mai sammen med Kampen Janitjar og fagre bunadskledde dansere – du kan se klippet her.

Mens vi feiret vår frihet, fortsatte redselshistoriene å komme fra Ukraina om russiske soldater som skyter forsvarsløse sivile i ryggen, bomber, plyndrer og voldtar sivile. En hel verden er i ferd med å innse at Putin’s hær består av brutale bøller ledet av korrupte og kriminelle. Et samfunn som har vinket farvel til en fri presse og i stedet manipulerer og forvrenger realitetene – og samtidig spiller overrasket og snurt når naboland ønsker å beskytte seg mot slik bøllete oppførsel. Denne uken ble NATO søknadene til både Sverige og Finland sendt avgårde, – og i et historisk perspektiv er dette viktige hendelser som gjør det mulig for Norden å operere forsvarsmessig samlet for første gang på over 500 år.

I stedet for å respektere Sverige og Finlands avgjørelser har partiet Rødt, som inntil nylig hyllet Putin, denne uken annonsert at de vil stemme imot svensk og finsk inntreden i forsvarsalliansen de selv ikke støtter. Håpløst! – for oss blir dette like virkelighetsfjernt som gutta i Kreml. Det burde være nok av nasjonale utfordringer som krever innovative politiske løsninger for både partiet Rødt og andre her hjemme, i stedet for å blande seg inn i andre nasjoners demokratiske beslutninger.

Imidlertid kan man kanskje ikke vente annet av et parti som har programfestet at det å kjempe for internasjonal solidaritet i dag også betyr «å kjempe imot EU og EØS-avtalen» og at «den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og NATO i nordområdene utgjør en trussel mot Norges viktige og gode naboskap med Russland».

Temmelig virkelighetsfjernt spør du oss, og vi minner om at partiet for tiden henter stemmer fra rundt 300 000 nordmenn …

Noe virkelighetsfjernt er også tallene som kommer ut av rapporten som Samsung lanserte denne uken. Den viser at 54 000 nordmenn kan tenke seg å leve hele livet i en digital virkelighet, det som Mark Zuckerberg og en rekke andre nå markedsfører under samlebetegnelsen Metaverse. Som vi har skrevet før er ikke begrepet “metaverse” noe nytt, det ble “funnet opp” av forfatteren Neal Stephenson i hans roman “Snow Crash” allerede i 1992. I boken skildret han en virtuell spilleverden der spilleren var en del av spillet. Den berømte filmskaperen Steven Spielberg gjorde dette konseptet populært i science fiction-eventyret “Ready Player One” som kom i 2018. Du kan lese mer om rapporten her og du kan se traileren her.

En smule virkelighetsfjernt er det for mange at Tom Cruise som for hele 36 år siden spilte hovedrollen i filmsuksessen “Top Gun” denne uken er tilbake med oppfølgeren «Top Gun: Maverick» og vi innrømmer det lett og ledig, vi gleder oss. Testosteronets triumf, skriver VGs anmelder og gir den terningkast 5. I Cannes under filmfestivalen som arrangeres denne uken fikk den aldrende filmhelten 5 minutters stående applaus, – og etter alle hans halsbrekkende stunts i fire tiår synes vi det er velfortjent.

Uken bød også på åpningen av Xpeng‘s nye showrom i Oslo, og der kan man sette seg inn i deres flyvende bil. Det er nok likevel de to andre modellene P7 og

La oss avslutte med å minne både Melodi Grand Prix deltagerene, Tom Cruise og alle våre lesere om skiltet som i alle år hang på Albert Einsteins kontor med teksten;

Everything that can be counted does not necessarily count; everything that counts cannot necessarily be counted.”

Ukens innovasjonsblomst går til Kampen Janitjar korpset som selv på nasjonalromantikkens festdag tør å innovere en lille smule, – og vi håper de raust deler med regjeringssjefene i Sverige og Finland som denne uken tok historiske beslutninger.

Happy Friday og riktig god helg!

Slik blir DU mer verdsatt av din leder!

Ingar Bakken

20. mai 2022

Kronikken er skrevet av Ingar Bakken

Virkelig gode ledere vokser ikke på trær. Mange opplever å bli hemmet grunnet manglende oppmerksomhet fra sine leder. Man blir hverken sett, hørt eller bekreftet. Føler du deg oversett av din leder? Savner du tilbakemelding på dine bidrag til fellesskapet? Blir du fra tid til annen usikker på om du virkelig duger? Du er dessverre en blant mange som opplever dette.

Den gode nyheten er at du kan gjøre noe med det selv!

Motivasjon er noe vi skaper selv. Ledernes rolle er å inspirere og lokke frem denne motivasjonen. Resultatet av dette er selvsagt økt inntjening og trivsel. Vi snakker om vinn-vinn for både medarbeiderne, lederne, kundene og virksomheten. Ledere som selv sliter med å inspirere, heie på og lokke frem fremgang og trivsel hos sine medarbeidere har manglende innsikt i medarbeidernes eksistensgrunnlag. De burde kanskje hatt andre roller.
Gjennom å selv ta ansvar for egen fremgang og trivsel kan du kompensere for ledernes manglende egenskaper. Uklarhetene er mange og din inspirasjon for å utvikle motivasjon kan oppleves tung. Allikevel er det faktisk mulig, og på en måte din plikt, å gjøre ditt beste for å oppnå det du ønsker. All din innsats er verdifull. Når alt kommer til alt er du jo selv ansvarlig for hvordan du har det.

Hva kan du så gjøre for å få mer energi og motivasjon når bekreftelsen for dine bidrag lyser med sitt fravær?

Her er noen tips som kan hjelpe deg når du føler deg lite verdsatt av din leder:

1. Gjør en «vareopptelling»

Lag en liste over dine viktigste bidrag til fellesskapet den senere tiden.
Hvor store er dine egne bidrag sammenliknet med dine kollegers?
I hvilken grad er dine tanker om din leders manglende lederegenskaper berettiget?
Hvorvidt saboterer du selv dine egne inntrykk og trivsel?
Hvor høyt verdsettes du av kolleger? Kan det være slik at du blir verdsatt mere enn du tror og at problemet er at ingen sier det.
Hvordan responderer du vanligvis på ros?
Ventiler dine inntrykk med noen du stoler på og som du kan hjelpe deg å se situasjonen fra nye perspektiv.

2. Ta initiativ til dialog med din leder

Hva vet din leder om dine behov for å bli verdsatt?
Hvorfor vil du at lederen skal vite om dine behov for å bli sett, hørt og bekreftet?
Hva om din leder tror at du er trygg på din fremgang og at støttende dialog med deg er overflødig?
Fortell det til din leder hvis du føler deg oversett eller er frustrert. Gi lederen en fair sjanse til å inspirere deg.

3. Ta ansvar for deg selv

«For å lykkes med deg selv må du ta deg selv på alvor»

Hva er du mest tilfreds med å ha oppnådd i dag?
Hvorfor er du tilfreds med dette?
Hva ønsker du å oppnå innen en gitt dato?
Hvorfor ønsker du å oppnå akkurat dette? Hva vil resultatet bety for deg og dine omgivelser?
Hvordan vil du tilrettelegge for å oppnå dette?
Når vil du gjennomføre nødvendige tiltak for å oppnå det du ønsker?
Hva venter du på?
Gi deg selv ros hvis ingen andre gjør det. Det fortjener du når du har prestert godt. Positivt selvsnakk, eller affirmasjoner, fungerer faktisk. Link
Feire dine seire kort og gå videre til neste målsetting?

4. Vis hvem du er og hva du gjør!

Hvor synlig er du på møter?
Hvordan uttrykker du dine meninger internt – også det du er uenig i?
Hvor godt kjenner din leder, og dine kolleger, til hva du presterer?
Når ga du sist ros til en kollega og hvorfor?
Hvorfor og hvordan Involverer du deg i tverrfaglige initiativ i virksomheten, for å bidra litt ekstra? Hvis du aldri gjøre det: hvorfor ikke?
Dine initiativ i egen avdeling og overfor samarbeid med andre kan fort resultere i forbedringer som blir både synlige og verdsatt.

5. Overvei dine muligheter til forbedring

«Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden av gjerdet».

Allikevel kan det fra tid til annen være nyttig å se nærmere på hvilke muligheter som finnes for å oppnå forbedring i din tilstedeværelse. Det kan finnes muligheter for forbedring både internt i din virksomhet og i andre virksomheter. Kanskje er tiden moden for å bytte bransje eller realisere noe du drømmer om.
Hvilke alternativ finnes internt? Hvilke andre avdelinger eller andre roller kan gi deg muligheter for å finne ny mening og mestring? Da kommer gjerne moro med på kjøpet.
Hva ønsker du å gjøre mere av og mindre av for å styrke din trivsel i nåværende jobb?
Hva vil være viktigst for deg, av arbeidsoppgaver, ansvar og bidrag om du velger å søke deg ny stilling?
Hvor kan en slik stilling finnes – internt eller eksternt?
Hvilke av dine beste egenskaper og verdier ønsker du å bruke mere enn du gjør i dag?
Hvilke andre bransjer og andre virksomheter kan se verdiene i dine styrker?
Hva er du best tjent med på kort og lang sikt?

En leder med manglende lederegenskaper, eller et dårlig arbeidsmiljø og kultur, vil være ødeleggende for folks fremgang og trivsel. Nye impulser vil fort kunne forbedre din fysiske og mentale helse. Dette vil kunne forbedre din livskvalitet og din innvirkning på omgivelsene.

Din leders begrensinger kan være en hemsko for deg. Samtidig kan din bevisstgjøring og dine initiativ være utviklende og nyttig for deg. Gjennomgå derfor de 5 punktene med jevne mellomrom. Du vet, det er ditt eget engasjement og innsats som skaper resultater. Og, så er det deg selv det kommer an på.

LYKKE TIL!

Kronikken er ført i pennen av en av Norges ledende coacher, Ingar Bakken

Forskningsrådet stopper tildelinger

Mathilde Kjølsrød Berg

20. mai 2022

web-4869856_1920 — 12 spenstige spådommer for 2023

Forskningsrådets nye styre som ledes av tidligere finansminister Kristin Halvorsen hadde mandag 16. mai sitt første møte for å få en felles oversikt over situasjonen i forbindelse med det reviderte nasjonalbudsjettet. I forrige uke ble som kjent hele det tidligere styret kastet, noe vi skrev om her.

Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og nåværende direktør ved CICERO Senter for klimaforskning, har nå gått inn som leder av det nye styret. Det nye styret skal i første omgang sitte ut 2022. Det første grepet som gjøres er å stoppe tildelinger til nye prosjekter frem til 1. juli på områder med negative avsetninger.

– Det nye styret har hatt sitt første møte i dag for å få en felles oversikt over situasjonen. Styret har tillit til administrerende direktør Mari Sundli Tveit og ser fram til et godt samarbeid med administrasjonen i Forskningsrådet fremover, sier styreleder Kristin Halvorsen.

Det nye styret består at styreleder Kristin Halvorsen, Robert Rastad, direktør ved Universitetet i Bergen, konsernsjef Gunnar Hovland i Tine, forskningsdirektør Linda Nøstbakken i Statistisk sentralbyrå og seniorrådgiver Britt Elin Steinveg ved UiT – Norges arktiske universitet, Eirin Isaksen Winsnes (ansatt representant) og Lena Cappelen Endresen (ansatt representant).

Pressemelding, Forskningsrådet

54 000 nordmenn sier ja til å leve virtuelt!

Mathilde Kjølsrød Berg

20. mai 2022

Tenk deg å kombinere alt som finnes på internett og det virkelige liv, i ett felles dataspill. Du kan handle mat, klær, jobbe, holde kontakt og møte familie og venner, legge inn bud på eiendommer, gå på visninger, gå på konserter, se på film og kanskje til og med reise. Du opplever alt dette gjennom en egen avatar, en slags digital representasjon av deg selv, i en dataspill-lignende verden. Ifølge Samsungs nyeste rapport kan opptil 54 000 nordmenn tenke seg å leve hele livet i en digital virkelighet, det som Mark Zuckerberg og en rekke andre nå markedsfører under samlebetegnelsen Metaverse.

Som vi har skrevet før er ikke begrepet “metaverse” noe nytt, det ble “funnet opp” av forfatteren Neal Stephenson i hans roman “Snow Crash” fra 1992. I boken skildret han en virtuell spilleverden der spilleren var en del av spillet. Den berømte filmskaperen Steven Spielberg gjorde dette konseptet populært i science fiction-eventyret “Ready Player One”. Filmen er satt i 2045, med verden på randen av kaos og kollaps, denne filmen er basert på Ernest Clines bestselger med samme navn, men likhetene er mange . I filmen som er en smule dysotisk og foregår i 2045 er planeten på randen av kaos og kollaps. Filmens helt og mange andre bruker istedet sin tid i spillet OASIS, et virtuell virkelighetsunivers skapt av James Halliday, en slags Elon Musk figur. Når Halliday dør, lover han sin enorme formue til den første personen som finner det digitale påskeegget han har gjemt et sted i OASIS. Dette starter en episk konkurranse, blant annet filmens unge helt som kastes hodestups inn i en halsbrekkende, realitetsendrende skattejakt gjennom en fantastisk verden av mysterier, oppdagelse og fare.Du kan se traileren her.

Ny rapport med overraskende tall

Ifølge rapporten som Samsung slapp denne uken kjenner ikke engang to av fem nordmenn til konseptet metaverse. Sammenligner vi de ulike aldersgruppene, har de yngre generasjonene både mer kunnskap om, og viser større interesse for, utviklingen av denne digitale virkeligheten.

– Det er vanskelig å forstå betydningen av nye teknologier når de er i spedbarnsalderen. Et mer interessant spørsmål, som ikke kan besvares i dag, er hvor stor forskjell det vil være fra metaverse i 2030 sammenlignet med 2050, og om vi i det hele tatt husker hvordan internett så ut i 2022, sier Even Amdal, Country Manager i Samsung Electronics Norge.

Undersøkelsen viser at ti prosent nordmenn er interessert i å bruke opptil fem timer per dag i metaverse. Det er også interessant at én prosent, tilsvarende omtrent 54 000 nordmenn, kan tenke seg å tilbringe hele livet i metaverse. Det innebærer at Metaverse i størrelse vil bli Norges tiende største by. Resultatene viser også at unge ønsker å bruke mer tid i metaverse sammenlignet med de eldre målgruppene.

Økende popularitet

– Metaverse er en videreutvikling av dagens internett, og populariteten og bruken kommer til å vokse i takt med det kommende generasjonsskiftet, sier Amdal.

I metaverse vil det blant annet være stor interesse for underholdning og shopping. I dag forbereder flere store selskaper og merkevarer seg på en tilstedeværelse i metaverse. Det handler om å bygge videre på relasjonen deres til sine målgrupper, men også å selge varer og tjenester.

Unge mer kjøpevillige

Ifølge undersøkelsen er imidlertid betalingsviljen foreløbig relativt lav, i hvert fall når det kommer til digitale objekter. Syv av ti respondenter ønsker ikke å investere i ting for avataren sin i metaverse, mens ni prosent kan tenke seg det hvis det ikke er for dyrt. Her minner vi om at en rekke av verdens ledende merkenavn allerede har startet

De yngre generasjonene skiller seg ut ved at de viser høyere betalingsvillighet gjennom svarene sine. 31 prosent i aldersgruppen 18 til 29 år mot ni prosent for 50 til 65-åringer. På spørsmål om hva man kan tenke seg å kjøpe, er det arrangementsbilletter, reiser og klær som topper listen over hva nordmenn foretrekker å bruke pengene sine på.

Om konferanser, kåringer og kryptokatastrofer!

Truls Berg

13. mai 2022

NHO's årskonferanse 2022 og Styret sparket i Forskningsrådet

Uken kan raskt oppsummeres som preget av konferanser, kåringer og kryptokatastrofer. Oppturene var mange, men det samme må sies om nedturen for både styret i Forskningsrådet, kryptokongene og amerikanske teknologiaksjer. New York’s Nasdaq børs har tapt formidable 27,4% siden nyttårsrakettene ble sendt opp, og Kjell Inge Røkke har mistet halvparten av sine kryptoverdier.

Ukens opptur her hjemme var for vår del uten tvil NHO’s årskonferanse som gikk av stabelen i Oslo Spektrum torsdag denne uken. Det var som vanlig et høyt nivå på talerne som øste av sin innsikt, men så skal det også sies at nivået på de 1100 deltagerne også var rimelig høyt.

I år var det NRK’s USA ekspert, Sofia Høgestøl som hadde jobben med å lede forsamlingen gjennom en dag preget av krigen i Ukraina, Putin’s imperiebygging og klimautfordringene.

– Vi må gå inn med samme iver og “drive” for å løse klimakrisen, som vi har håndtert krisene knyttet til pandemi og krig, sa NHO-presidenten, Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether i sitt inlegg.

Blant mange høydepunkt vil vi også trekke frem den glimrende Russland analysen fra Karen-Anna Eggen, forsker ved Forsvarets Høgskole, du kan og bør se den her. Nok en glitrende analyse fikk vi fra Finlands tidligere statsminister, nå direktør ved EUI School of Transnational Governance, Alexander Stubb som på 12 minutter og med glimt i øyet og lun finsk humor oppsummerte Norges, Europas og verdens utfordringer i tiden fremover. Bedre kan det ikke gjøres – anbefales varmt for alle våre lesere.

– Jeg har aldri sett EU så enig og så handlingskraftig som nå, men denne enigheten Kommer ikke til å vare, advarte Alexander Stubb.

Samtidig som at kronprinsparet satte seg i salen på NHO’s årskonferanse kom nyheten om at hele Forskningsrådets styre på 13 personer sparkes. Det er forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe som går usedvanlig drastisk til verks, viser handlingskraft, men avslører samtidig en konflikt som slett ikke minner om EU’s rørende enighet…

Årsaken sies å være at Forskningsrådet ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året, og utrolige 1,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2023. Hilde Tonne, avskiltet styreleder mener at det avgåtte styret ikke har gjort noe galt, så det skal bli interessant å følge med her. Siste ord er neppe sagt, og om avskiltingen av styret skyldes uvitenhet eller manglende oversikt fra styrets side vet vi ikke, men vi lover å følge med!

Situasjonen minner oss litt om studenten som av sin professor ble spurt om han kunne forklare forskjellen mellom uvitenhet og apati?

Hans svar: Jeg vet ikke, og bryr meg ikke!

Nylig kom også oversikten fra Reporters Without Borders som viser at Norge, tett etterfulgt av Danmark, Sverige, Estland og Finland inntar topp-plasseringene på oversikten over land der pressefriheten er størst. Kanskje ikke så overraskende må vi ned på på 155. plass for å finne Russland. Helt i bunn, på en soleklar 180. plass finner vi Nord-Korea og kanskje er det denne plasseringen som medførte at Kim Jung-Un i et anfall av åpenhet denne uken innrømmet sitt første tilfelle av Covid-viruset.

Denne uken vier vi plass til en viktig kronikk fra professor Laura Jada ved det Arktiske universitetet i Tromsø som mener vi bør se på Putins stadig økende aggressivitet som en mulighet til å hente dyktige russere som er regimekritiske – og svært godt skolert. Et slikt grep vil hjelpe norsk IT bransje som sliter med å skaffe nok kompetanse, så her går oppfordringen til Abelia, Dataforeningen, IKT Norge og Nasjonalt Innovasjonsråd om å gripe det utmerkede forslaget med begge hender og sikre action NÅ!

Du kan lese hennes utmerkede kronikk her.

I USA «kåret» det amerikanske magasinet Forbes denne uken sin årlige Global 2000 rangering av de største selskapene i verden ved å bruke fire måltall; Omsetning, overskudd, eiendeler og markedsverdi. For første gang er det Warren Buffett’s Berkshire Hathaway som inntar førsteplassen. Dermed detroniseres Industrial and Commercial Bank of China, til annenplass etter ni år på rad på toppen av listen. Svingningene er store, Esso som i utlandet heter ExxonMobil er nr. 15 i år, opp fra nr. 317 i 2021 og Shell er nr. 16, opp fra nr. 324. Begge selskapene har nesten doblet sin verdi, mens Volkswagen konsernet i løpet av de siste 12 månedene nesten har mistet 40% av sin verdi. Interessant nok er hele 58 land representert på 2022-listen, men ¾ av de kommer fra kun 10 land. USA har flest med 590 selskaper, etterfulgt av Kina med 351 og Japan med 196. Lille Norge har 8 selskaper inne på listen.

For oss nordmenn kan nevnes at på 70. plass finner vi Equinor, på 426. plass dukker DNB opp og på 745. plass befinner Norsk Hydro seg, mens Telenor er nede på 1064. plass. Blar vi videre nedover dukker forsikringselskapet Storebrand opp på 1161. plass, mens NHO presidentens Yara International innehar 1280. plassen. De to siste norske selskapene som har fått plass blant verdens 2000 største virksomheter er Vår Energi (1730) og Gjensidige Forsikring på 1788. plass.

Mens vi er inne på kåringer og lister bør vi jo nevne at denne uken ble det også klart at Erling Braut Haaland går til Manchester City, – 2 millioner i uken er OK lønn for å løpe rundt med ball, spør du oss… Det er likevel et stykke vei opp til Lionel Messi som vant Ballon d’Or i 2021, kåringen som verdens beste fotballspiller. Han er forøvig også verdens høyest betalte idrettsutøver men han har kun scoret ni mål på 32 kamper for Paris Saint-Germain. I så måte er Haalands scoringstavle langt bedre, 68 mål på 67 kamper vitner om målteft og killerinstinkt av dimensjoner.

Ukens innovasjonsblomst går til de to professorene Laura Janda og Tor W. Andreassen fordi de deler flotte og viktige tanker med oss andre, samt NHO og alle de flotte talerne som bidro til en innsiktsfull konferanse og god anledning til å møtes. Det hele gjort slik vi foretrekker å møtes – ansikt til ansikt uten masker!

Happy Friday og riktig god helg!

Russisk hjerneflukt – en enorm ressurs for oss

Truls Berg

13. mai 2022

Denne kronikken er skrevet av Laura A. Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og også publisert i DN.

Vesten står overfor en historisk mulighet til å ta imot unge talentfulle russere med høyere utdanning. De representerer en ressurs av enorm verdi som kan svekke Russland, mens de beriker Norge og andre vestlige land. Vi må handle raskt hvis vi skal utnytte denne unike situasjonen, men vi må også være skarpsindige.

Hvor mange har rømt, og hvor er de nå?

Siden Putin ble president for tredje gang i 2012 og for alvor strammet skruen, har Russland vært utsatt for utvandring. Denne utvandringen er nå blitt mangedoblet siden krigen begynte i Ukraina. OK Russians (okrussians.org), en uavhengig organisasjon, gjennomfører undersøkelser blant russere som nylig har emigrert. Etter deres beregninger har over 300 000 russere forlatt Russland i februar og mars 2022. Det er estimert at ytterligere 100 000 IT-spesialister kom seg ut av Russland i løpet av april. De fleste rømmer til land som russere kan reise til uten visum, primært Georgia, Tyrkia og Armenia, men også til De forente arabiske emirater og tidligere sovjetstater i Sentral-Asia. Noen er heldigere og har dokumenter som gir dem tilgang til andre land i Europa, og jøder kan bosette seg i Israel.

I noen tilfeller har selskaper sendt charterfly for å hente ut sine medarbeidere.

Hvorfor har de rømt?

Årsak nummer 1 for å forlate Russland er at man er mot krigen i Ukraina, som vi hører i denne uttalelsen (fra okrussians.org): “Jeg er skrekkslagen over Russlands aggresjon mot Ukraina. Det er utålelig for meg å befinne meg i dette landet, jeg vil ikke delta i dette, jeg ønsker ikke å betale skatt som støtter drap av fredelige mennesker.”

Årsak nr. 2 er redsel for represalier, for å miste jobb eller studieplass. Noen av dem som rømmer, har allerede havnet i trøbbel på grunn av anti-krigsuttalelser og frykter å bli fengslet. Andre årsaker er problemer på jobb (firmaer er blitt nedlagt eller har mistet mulighetene til samarbeid med utenlandske partnere og kunder), fallende levestandard (spesielt at det er umulig å reise), at de ikke ser noe fremtid i Russland, og at de føler seg fremmede blant folk som støtter regimet. Stort sett kan vi si at russere som nå rømmer fra Russland, deler vår avsky for Putin og hans aggresjon.

Hvem er de som har rømt?

Befolkningen i Russland rangeres svært høyt når det gjelder utdanning: 96% av voksne russere har vitnemål fra videregående skole, og STEM-fagene (realfag, ingeniørvitenskap, matematikk) er de mest populære studieretningene på bachelornivå. (https://www.oecd.org/education/education-at-a-glance/).

Coursera, som driver med digital utdanning og har over 14 millioner abonnenter verden over, rangerer Russland på niende plass når det gjelder kunnskaper i næringsliv, teknologi, og IT

(https://pages.coursera-for-business.org/rs/748-MIV-116/images/coursera-global-skills-report-2021.pdf).

Blant russerne som har rømt, er 86% under 45 år. Av disse jobber en tredjedel i IT-sektoren, en tredjedel i bedriftsledelse, mens den siste tredjedelen er mer heterogen, for eksempel jurister, psykologer, grafiske designere osv.). Russerne på flukt nå hører til landets absolutte elite: de er unge, velutdannet, og dyktige arbeidere.

Hvorfor skulle Norge ta imot russere?

Russiske arbeidere kan gi både positive virkninger i Norge og negative virkninger for det russiske regimet. Russiske innvandrere kan bidra med menneskelig kapital og løfte det vitenskapelige nivået i Norge. Og ved å ta imot russere kan vi svekke Russland både økonomisk og ideologisk sett.

En rekke studier viser at innvandrere kan forsterke økonomien, særlig når de er unge med høyere utdanning. Russere som er på flukt, kan være til stor nytte for Norge, på samme måte som flyktninger fra Tyskland bidro med et stort løft til økonomien og det vitenskapelige nivået i USA i forbindelse med andre verdenskrig. Noen av verdens mest innflytelsesrike konsern, som for eksempel Telegram og Yandex, startet i Russland, og en russisk innvandrer til USA var med på å etablere Google. Vi har mange komplekse problemer som må løses, som for eksempel klimaendring og smittsomme sykdommer. Ved å ta imot innvandrende arbeidere får vi en større sjanse til å forbedre vår felles fremtid.

Utvandring fra Russland er en enorm katastrofe for landet. Russland tømmes for flinke arbeidere. Hver russer som jobber i Vesten, reduserer Russlands kapasitet til å krige. Ved å ønske russiske arbeidere velkommen kan vi i tillegg undergrave Putins makt som propaganda-spreder.

Putin forteller befolkningen sin at han var nødt til å angripe fordi Vesten er fylt med russofobi, at vi er ute etter russerne. Vi kan vise at denne offisielle beretningen bare er fake news hvis vi støtter russere i stedet for å holde dem vekk.

Norge har sårt behov for IT-kompetanse nå og i flere år fremover (“det anslås et behov for 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030”), men vi må sikre oss mot å få feil personer i posisjoner som er sikkerhetsmessig sensitive. Selvfølgelig kan vi ikke bare åpne alle dører, og det kreves en grundig siling av russiske innvandrere for å forebygge infiltrasjon fra russiske myndigheter. Det er noe vi kan klare. Men det begynner å haste, særlig for russere som per i dag er i land hvor de mangler muligheter til å bli fast bosatt. Antall dager de kan befinne seg i disse landene, er begrenset, og de leter etter langtids-løsninger.

Denne kronikken er skrevet av Laura A. Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.Vi i Innomag liker denne ideen og oppfordrer myndighetene og alle relevante organisasjoner til å gripe ideen med begge hendene.

Har DU tanker som hjelper oss på veien mot en bedre fremtid så tar vi gjerne imot ditt innlegg også!

Effekten av intelligente teknologier!

Tor Andreassen

13. mai 2022

Denne kronikken er skrevet av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole og leder av faglig råd i Open Innovation Lab

Intelligente teknologier vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av intelligente teknologier, vil erstatte de som ikke gjør det.

Intelligente teknologier som kunstig intelligens (KI) og intelligent automatisering (IA) er på alles lepper for tiden. Det er gode grunner til det. Vi ser de revolusjonerende virkningene av teknologien i omtrent alle bransjer:

• I helsevesenet, hvor det brukes til å spore pandemier og utvikle vaksiner eller analysere bilder (feks mamografi)
• I bank og finans, hvor den oppdager hvitvasking og muliggjør mer nøyaktige vurderinger av utlånsrisiko eller foreslå investeringsalternativer
• I sikkerhet, hvor det forhindrer cyberangrep og datainnbrudd eller identifisere mennesker
• Innen bioteknologi, hvor det forsterker fremskritt som er gjort innen felt som genmodifisering, og kan bidra til å utrydde sykdommer og sette en stopper for matmangel.
• I detaljhandelen, hvor den anbefaler eller predikerer hva kundene kommer til å kjøpe, og setter produktene foran kundene når de er klare til å kjøpe.

Forventningene er høye – og med rette. KI er det man kaller en «general purpose teknologi». Det betyr at den er like grunnleggende for innovasjon og samfunnsutviklingen som forbrenningsmotoren, strøm, datamaskiner, og smarttelefoner. Men kan det være med KI og IA som økonomen og Nobelvinner, Robert Solow, sa om datamaskiner i 1987: «Du kan se datamaskinens tidsalder overalt, bortsett fra i produktivitets-statistikken!».

«Solow paradokset» har blitt kritisert av mange økonomer, blant annet Stanford-professor Erik Brynjolfsson. Han mener at man i større grad må ta hensyn til tiden og kostnader forbundet med at virksomhetene innoverer sine gamle forretningsmodeller til å ta ut effektene av å være digitale og drevet av data og KI. Ting tar tid.

Jeg mener at intelligente teknologier (i motsetning til 1987-datamaskiner som primært skulle gjøre produksjons og administrative rutiner mer effektive) er en teknologi hvor effekten av den primært ligger i output-delen av produktivitets-begrepet. Det vil si at det er konsumentene som har større nytte av hva virksomhetene produserer når de anvender denne teknologien.

La meg utdype:

Grunnelementene i KI og IA er store datamengder og tre teknologier: avansert modellering, stemmegjenkjenning, og objekt-gjenkjenning. Dette har blant annet gitt oss chatbots og autonom kjøring. En side-effekt av autonom kjøring er at skadeomfanget og belastning på helsesektoren vil avta. Forsikringsselskaper, advokater, og sykehus vil merke det. Eldre mennesker, som ikke kunne kjøre, blir nå mer mobile og biler kan redefineres til en-tjeneste fremfor å eie. Men det stopper ikke der.

Dersom vi kobler KI sammen med sensorer, Internett og Things (IoT) og 5G, får man det mange kaller «den perfekte stormen» – en storm som gir uante muligheter for innovasjon ved at analoge produkter blir digitale og “smarte”. Tenk på smarthus med innebygget lærefunksjoner for husholdningenes hverdagsrutiner. Tenk på stemmestyrt netthandel med levering av autonome roboter.

Til slutt har vi at i en moderne digital tjenesteøkonomi handler det også om kunde- og innbygger-produktivitet siden de er viktige innsatsfaktorer i tjeneste-produksjonen. Her kan KI og IA gjøre at kundenes produktivitet øker fordi de får gjort mer med mindre innsats. Tenk på Alexa eller Siri-søk kontra et besøk på biblioteket.

Jeg bekymrer meg ikke for Solow paradokset. Det som bekymrer meg er Roy Amaras lov som sier at “Mennesker har en tendens til å overvurdere virkningen av en ny teknologi på kort sikt, mens vi undervurderer effekten av den på lang sikt”.

Slik sett er intelligente teknologier “hypet” med forventninger den ikke kan levere på i dag. Når teknologien har modnet og kan levere, evner vi ikke å ta ut potensialet. Vår sti-avhengighet i innovasjons-tenkingen har låst oss fast i fortiden.

Det får meg til å komme med to prediksjoner:

#1: Intelligente teknologier koblet med IoT og 5G vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av dem, vil erstatte de som ikke gjør det.

#2: Slike virksomheter vil dukke raskere opp i konkurs-statistikken enn i produktivitets-statistikken.

Og DET bekymrer meg!

NB! Denne kronikken er ført i pennen av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole og leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway – du er også velkommen til å komme med dine tanker om hvor vi er på vei

Her er Norges beste Ungdomsbedrift i 22

Mathilde Kjølsrød Berg

12. mai 2022

HC Sealift UB fra Hvam videregående skole i Viken fylke gikk helt til topps under NM for ungdomsbedrifter i regi av Ungt Entreprenørskap. De imponerte juryen med sin mekaniske løftearm for rullestolbrukere som sørger for at det er enkelt å komme seg om bord i fritidsbåter på egen hånd. Vinnerne skal representere Norge under EM for ungdomsbedrifter i Tallin, Estland 12.-14. juli.

Over 350 innovative ungdommer fra 82 ungdomsbedrifter deltok på årets Norgesmesterskap for ungdomsbedrifter. Ungdomsbedriftene konkurrerte i ulike kategorier, blant annet om å være best i yrkesfag, HR, innovasjon og bærekraft. Alle deltakere ble intervjuet av fagjuryer der over 70 frivillige stilte opp for å vurdere og anerkjenne elevenes arbeid.

Alle skal med, også til sjøs

NAV anslår at omtrent 15% av Norges befolkning har en form for funksjonsnedsetting, og at 50 000 sitter i rullestol. Disse vil HC Sealift hjelpe til å nyte båtlivet som alle andre. Bedriften skal utvikle og produsere en mekanisk løftearm slik at rullestolbrukere enkelt selv kan komme seg om bord i og ut av fritidsbåter. Ungdommene går på linjen Energi og miljø/dyrekunnskap på Hvam videregående skole.

Daglig leder i HC Sealift, Iver Høgden Mæle, var tydelig rørt. – Vi er utrolig stolte over det vi har oppnådd og at så mange ser behovet for produktet vårt. Tilbakemeldingene vi har fått er fantastiske, og det er så gøy å se hvor langt vi har kommet. Nå gleder vi oss til å gi enda mer i EM, sa den stolte vinneren.

I tillegg til å bli den Beste ungdomsbedriften fikk de prisen som Beste sosiale entreprenør.

Vinnere fra nord til sør med bærekraft i fokus

Ungdomsbedrift er et program der elever i videregående skole etablerer og driver en bedrift gjennom et helt skoleår. De finner selv fram til produkt eller tjeneste, utarbeider forretningsidé, lager markedsplaner, markedsfører og selger sitt produkt, og de må deretter avvikle ungdomsbedriften ved slutten av skoleåret. De har ofte en mentor fra lokalt arbeidsliv, og tar selv initiativ til samarbeid med etablert næringsliv. Årets forretningsideer har et stort spenn, og NM-deltakere kommer fra 59 videregående skoler spredt i hele landet.

Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo er imponert over ungdommenes innsats etter en vanskelig periode. – Etter to år med digitale kanaler og begrensninger på fysiske møteplasser er det fantastisk å endelig møte ungdommene igjen og se hvordan de tross krevende rammebetingelser har tatt initiativ, sett muligheter – og gjort noe med dem. Elevene tar tak i lokale og globale utfordringer, og finner nye innovative løsninger. Det er krevende tider vi lever i, men når jeg ser de unges initiativ og pågangsmot så ser jeg optimistisk på fremtiden, avslutter Nykkelmo.

Norske møbler inntar Manhattan

INNOMAG Newsroom

12. mai 2022

“First we take Manhattan, then we take Berlin” – sang Leonard Cohen for mange år siden. Nå er norske møbel- og interiørvirksomheter med å gjøre akkurat det. For første gang er USA det største eksportmarkedet for norske møbler og interiør, etter en formidabel utvikling i fjor. Veksten ble på hele 36% og nå inntar rekord-mange norske produsenter Manhattan.

– Eksporten av møbler til USA steg med solide 36,5 prosent i fjor. Bransjen og bedriftene har satset tungt og målrettet på det amerikanske markedet i flere år, og nå får vi lønn for strevet, sier Egil Sundet, bransjeleder i Norsk Industri Designindustrien.

Nå går 17,9 prosent av den norske møbel- og interiøreksporten til USA, som dermed vipper Sverige ned fra tronen som møbelbransjens største kunde. For 10 år siden var USA kun det femte største eksportmarkedet.

– Nord-Amerika er et helt enormt stort marked, og derfor har designindustrien jobbet i fellesskap for å få et fotfeste her. Vi deltar på viktige designmesser og bygger et nettverk av representanter som kjenner markedet og kan koble oss med arkitekter, forhandlere og media. Dette har gitt resultater, påpeker Sundet.

Trenger eget eksportkontor

Derfor ønsker han å gjenta den suksessformelen i andre potensielt store eksportmarkeder i Europa og Asia. Til dét trenges tyngre skyts.

– Mitt store hjertebarn er at norsk design- og ferdigvareindustri får sitt eget eksportkontor, slik våre konkurrenter i Danmark har. Det ligger mye hardt arbeid bak suksessen vår i USA. Med et eksportkontor med på laget kunne vi virkelig utvidet satsingen og åpnet opp gigantiske markeder for norske produsenter over hele verden, sier Sundet.

Til uken tar han med åtte møbel- og interiøraktører til New York for å delta på USAs viktigste designmesse: ICFF 2022 15.-17. mai. Disse er Eikund, Heymat, Hadeland Glassverk, Volver, Fram Oslo, Figgjo, Lundhs og Dyfosit.

Puster nytt liv i gamle klassikere

Blant disse er Jørgen Tengesdal. Han leder Eikund, en møbelbedrift fra Hellevik i Rogaland som spesialiserer seg på å puste nytt liv i gamle norske designklassikere som loungestolen Fluffy av Fredrik A. Keyser og Veng-serien til Torbjørn Bekken.

– Bransjeforeningen går virkelig i bresjen for oss i USA. Det har vært et imponerende løp, og norske aktører har virkelig tjent på å stå samlet. Jeg kaller det den norske modellen – det å samarbeide og spille hverandre gode. Dette får vi virkelig igjen for på sikt, sier Tengesdal i Eikund.

– Norge er et eksotisk land for amerikanere flest. Det er et kjøpesterkt publikum som liker nordisk design og som elsker historiene som ligger bak klassisk møbeldesign. Samtidig er det ikke bare å komme til USA og forvente at produktene skal selge seg selv. Vi har jobbet i kulissene i flere år, og har nå sikret oss en veldig god distributør. Det er først nå vi virkelig kan begynne å ta ut en gevinst her, sier Tengesdal.

Norske matter på USAs dørstokk

Matteprodusenten Heymat har allerede gryende handelsforbindelser over Atlanterhavet. Såpass stor er etterspørselen at Mo i Rana-bedriften har opprettet eget lager i USA og flyttet produksjon av varer for det amerikanske markedet dit.

– Vi har to av de viktigste aktørene i den amerikanske design- og interiørbransjen i vår portefølje, noe som gjør at vi nå satser på lager og distribusjon der borte. I tillegg har vi gjort store investeringer i synlighet. Fundamentet for vekst er bedre enn noensinne, og vi gleder oss stort til ICFF i år, sier Tina Østrem, salgs- og markedssjef i Heymat.

Hadeland Glassverk – Eldre enn De forente stater

Da Amerikas grunnlovsfedrene samlet seg 4. juli 1776 for å skrive under på uavhengighetserklæringen, hadde Hadeland Glassverk allerede vært i drift i Norge i 14 år. Nå deltar hadelendingene på ICFF som del av feiringen av sitt 260-årsjubileum.

– Målsetningen vår er å bygge millionbutikk i USA de neste fem årene, med spesielt fokus på New York, California og Florida. Siden vi har hatt enorm suksess med belysning i Norge de siste årene, blir dette spydspissen inn i det amerikanske markedet, sier John Jacobsen, som har ansvar for internasjonal forretningsutvikling i Hadeland Glassverk.

Spennende aktør lanserer to teppekolleksjoner

Ksenia Stanishevski står bak en av Norges mest spennende nye designaktører, teppemerket Volver. Kolleksjonene hennes befinner seg i skjæringspunktet mellom tradisjon og modernitet, og flytter grenser for hva vi forventer av tepper.

– Dette er den første visningen vår i det nordamerikanske markedet. Signalene er positive, og vi er veldig spente på mottakelsen. Målet er å komme i kontakt med relevante forhandlere og interiørarkitekter. Det er stor interesse for norsk design og norske verdier internasjonalt, sier Stanishevski.

Vil bygge nytt nettverk i USA

Fram Oslo er ingen nykommer på det amerikanske markedet. Nå satser designselskapet på å skape nye kontakter og kundeforhold under ICFF 2022.

– Vi har nylig inngått en avtale med en betydelig aktør på det amerikanske turistmarkedet, og vi jobber med enda en kontrakt med en stor og viktig aktør. Imidlertid har pandemien satt en stopp for en del andre ting, og vi satser nå på å bygge et nytt nettverk i USA, sier medgründer og daglig leder Annette Hoff.

– I Fram Oslo er vi opptatt av inspirasjonen og historien bak designet. Det er noe særegent med norsk møbel og interiør, noe vilt og vakkert og kanskje litt utemmet sammenlignet med våre naboland, og dette appellerer til amerikanske designkjøpere. I tillegg er Norge forbundet med ærlige, enkle produkter som holder høy kvalitet, sier Hoff.

Figgjo – Serverer porselen med skreddersøm

Historierike Figgjo er nokså nye på det amerikanske markedet, men likevel kommer om lag 10 prosent av omsetningen utenfor Norden nettopp fra USA. Takket være en god forhandler selger porselensprodusenten særlig godt på vestkysten.

– Vi reiser til New York og ICFF for å øke kjennskapen til merkevaren vår i USA. Vi ønsker å vise oss fram til i hotell- og restaurantbransjen og forhandlere. I tillegg vil vi at interiørarkitekter og designere oppdager de mulighetene vi tilbyr i skreddersydde dekorkonsepter. Her er vi svært gode, sier Christian Gj. Vassdal, som er markedsansvarlig i Figgjo.

Utvider natursteinsatsingen

Også Lundhs har allerede etablert seg i USA med sine produkter i norsk naturstein under merkevaren Lundhs Real Stone. Larvik-selskapet, som er Nord-Europas største produsent av naturstein, bruker Inside Norway og ICFF som springbrett for å lansere en kolleksjon av fliser i forskjellige størrelser og overflater.

– Vi er kjent for våre vakre benkeplater i norsk naturstein, men nå har vi utvidet sortimentet til å innbefatte natursteinfliser til vegger og gulv. På den måten kan kunden skape sin egen, personlige stil i alle husets rom, sier markeds- og forretningsutviklingsdirektør Hege Elisabeth Lundh.

Hun ser en økende interesse for skandinavisk interiørdesign i USA, og ønsker å øke synligheten og styrke posisjonen både på prosjektmarkedet og privatmarkedet.

– Norsk og skandinavisk design er i stor grad inspirert av vår vakre og mangfoldige natur. Bruken av ekte materialer som stein og tre i funksjonelle former har en appell også internasjonalt. Enkelheten i norsk design fremstår som eksklusiv og ren, og det er noe folk vil ha nå, sier Lundh.

Leverer komforten i lenestolen

Sykkylven Stål er på sin første utstilling med Inside Norway. De skal vise fram sin patenterte storsatsing, Dyfosit. Dette er et innovativt funksjonssystem for lenestoler, reclinere og andre bevegelige stoler.

– Har du sittet i en norskdesignet, bevegelig stol, har du sannsynligvis stiftet bekjentskap med oss. De aller fleste norske møbelprodusentene lager stolene sine med vårt system inni. Nå ønsker vi å ta Dyfosit inn på det amerikanske markedet, sier Karl Inge Rekdal, administrerende direktør i Sykkylven Stål.

– Markedet i USA fremdeles er preget av tunge lenestoler, men at stadig flere møbelprodusenter heller mot et mer sobert, skandinavisk uttrykk, sier Inger Sjøli, salgs- og markedssjef i Sykkylven Stål. Imidlertid må det ikke gå på bekostning av komforten som amerikanere er så glade i.

– Nå gleder vi oss til å vise mulighetene som ligger i Dyfosit til møbelprodusenter og designere i USA. Dette får vi nå gjort takket være en proaktiv bransjeforening og en etablert, spennende Inside Norway-stand, sier Sjøli.

NB! InnoMag gjør oppmerksom på at denne gladsaken om norske eksportører delvis er skrevet av Henning Paulsen i Pressenytt. Som gratismagasin er vi avhengig av gode tips!

Uventet skjær i sjøen for Ocean Space Centre

INNOMAG Newsroom

12. mai 2022

Ocean Space Centre - utemiljø på Tyholt. Illustrasjon: Statsbygg/Snøhetta.

I Trondheim fikk de kaffen i halsen i morges. I revidert nasjonalbudsjett som kom ut i dag kommer det nemlig frem at regjeringen utsetter det planlagte Ocean Space Centre i Trondheim.

Byggingen av nye havlaboratorier hos NTNU og SINTEF er allerede i gangsatt og utsettelsen vekker sterke reaksjoner hos en rekke bedrifter i havnæringer som nå står midt oppe i det digitale og grønne skiftet.

-Dette sender et merkelig signal, samtidig som regjeringen onsdag melder om en sterk satsning på havvind så slår de dagen etter beina bort under det senteret som skal bistå virksomhetene med å teste ut de innovative løsningene, sier Vincent Fleicher, SINTEF’s kommunikasjonsdirektør i en kommentar til InnoMag.

Hvor tok logikken veien?

Norske havnæringer står for mer enn 70% av vår eksport, og det skjer mye god innovasjon langs hele kysten på dette området. Disse virksomhetene etterspør kandidater,
forskningsresultater og produkttesting fra forskningsmiljøene hos NTNU og SINTEF, som på disse områdene regnes blant de aller beste i hele verden.

-Problemet er at vår evne til å levere forvitrer dag for dag, på grunn av utslitte fasiliteter, bygget på 1930- og 1980-tallet. Miljøer i Kina, Singapore og Canada og andre steder bygger seg kraftig opp med moderne fasiliteter, og styrker sin konkurransekraft betydelig, fortsetter han.

Prosjektet i Trondheim har allerede pågått i 17 år, og det nye senteret var forventet å stå ferdig i 2027. Regjeringens utsettelsesvedtak vil om det blir stående forsinke prosjektet slik at innflytting neppe skjer på denne siden av 2030.

Mange av nærningslivslederne på NHO konferansen som vi i InnoMag snakket med i dag påpekte at denne beslutningen, om den skulle bli stående, vil medføre at Norge faller betydelig tilbake på teknologisk konkurransekraft på dette området. I tillegg risikerer man at de beste hodene og oppdragene havner andre steder. Dette var kommentarer fra en rekke aktører, og spørmålet mange stilte seg var hvordan en slik utsettelse kan anses å være i regjeringens og nasjonens interesse…

Vil bli flere hundre millioner dyrere!

Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap på NTNU sier til NRK at han er både skuffet og overrasket over nyheten om at Ocean Space Centre utsettes. Han tror personlig at en utsettelse betyr spikeren i kista for hele Ocean Space Centre. Regjeringen har varslet at prosjektet vil bli utsatt til senest 2025. Du kan lese mer om senteret her.

– Å ta opp dette om to år er en tung og omfattende jobb. Det vil ikke bli lett. Det er også avhengig av at det om 2-3 år er vilje til å finansiere denne utbyggingen, og det vet vi ingenting om i dag, sier Bolland til NRK. Han legger til at utsettelsen vil koste flere hundre millioner kroner. Det samme gjentar fylkesordføreren i Trøndelag, Tore O. Sandvik da vi får noen ord med ham. Han er tydelig på at Stortinget bør komme på banen for å omgjøre dette merkelige vedtaket. Det interessante her er jo at fylkesordfører Sandvik jo nettopp kommer fra Arbeiderpartiet.

Begrunnelsen regjeringen gir for utsettelsen virker merkelig og det fortoner seg spesielt at en regjering som setter handling høyt ønsker å utsette et prosjekt som det har vært arbeidet med i 17 år, helt siden 2005. Her sløses det med offentlige midler og utsettelsen ble av DNV’s toppsjef Remi Eriksen påtalt som et skritt i feil retning fra scenen på NHO’s konferanse i dag.

Slik vi oppfatter det har Statsbygg kommet så langt i anskaffelsesprosessen at de allerede har fått inn konkurransedyktige tilbud, og er klare til å sette ut kontrakter på nesten en milliard i løpet av de neste ukene. Samtidig har nesten 1000 personer allerede flyttet ut av Marinteknisk senter, i påvente av at det nye senteret skulle materialiseres. Med regjeringens siste grep risikerer de nesten 10 år i midlertidige lokaler.

Som InnoMag skrev i forrige uke donerte den Silicon Valley baserte Venture kapitalisten John Doerr nylig hele 10 milliarder kroner til Stanford universitetet nettopp for å bygge opp et ledende globalt senter innen bærekraft og innovasjon. Vi skal handle, ikke komme med tomme visjoner sa statsminister Jonas Gahr Støre fra scenen i dag, men da bør han ta en ekstra titt på denne beslutningen som på oss og mange andre virker som akkurat det motsatte.

Blir denne beslutningen stående, er dette som DNV-sjefen sa definitivt et grep i feil retning.

Om veteraner, verdensrekorder og vinnervilje!

Truls Berg

6. mai 2022

Mens sola skinner og vannstanden synker her i sør, snør det fortsatt friskt i nord, – og vi får nok en gang synliggjort at landet vårt er både langt og mangfoldig. Så langt at snudde vi landet vårt 90 grader østover, ville Kirkenes befunnet seg langt inne i Ukraina. En visuell øvelse for å illustrere hvor nær vi er Putins brutale krig. Likevel, når vi hører historiene om russiske soldater som slakter ned sivile, voldtar og lemlester sivile ukrainere, sitt eget broderfolk virker det hele som et vondt mareritt fra en tid vi trodde var forbi.

Her hjemme annonserte Olav Thon denne uken at han trapper ned, 99 åringen kan skilte med verdensrekord i antall år i stillingen. Hallingdølen Thon som kom til tigerstaden med noen reveskinn etter krigen har jaggu gjort rett for seg, – han har bygget seg opp til å bli en av Norges rikeste. Vi hadde gleden av å møte ham på hans kontor for noen år siden, og da fortalte han oss at det beste han visste var å kunne skru på lysene på kontoret på morgenen. Med et solid glimt i øyet konstaterte han at det sikkert var derfor de andre på kontoret ikke kom før 7.30, – ikke alle kan skryte av en slik innstilling. Vel blåst, Olav Thon og gratulerer med en verdensrekord få vil kunne slå. I 2013 fikk han høyst fortjent utmerkelsen “Årets gründer” av Gründerforeningen og i den forbindelse ga han et intervju med gode råd til kommende gründere som fortsatt er lesverdig, du finner hans råd her.

Mens Olav Thon stort sett hele livet har holdt seg til Turistforeningens turisthytter, Oslo sentrum og sin base på Solihøgda, har over 600 deltagere denne uken vært deltagere på en svensk sjarmoffensiv. I spissen for delegasjonen var kronprinsparet og næringsministeren. I hvilken grad Sverigetoktet har gitt gods og gull varierer nok, men det er ingen tvil om at vår handel med vårt svenske broderfolk er langt mer human og samarbeidsorientert enn tidligere tiders konfliktlinje.

I forrige uke tok vi for oss bøndenes ublu pengekrav, og konfliktvokabularet var i flittig bruk. Hele senterpartiets kommunestyregruppe i Nord-Odal kommune meldte at de ville melde seg ut av partiet dersom regjeringen ikke leverte et godt nok tilbud. Denne uken svarer bøndenes egne håndlangere i regjeringen med å tilby utrolige 10,1 milliarder.

Det hele lukter svidd SVIN herfra til Svinesund, men det holder vel senterpartiet på riktig side av (sperre)grensen…

I USA har John Doerr, en av de mest suksessrike venturekapitalistene i Silicon Valleys historie, denne uken avslørt at han og hans kone donerer hele 10 milliarder kroner til Stanford Universitetet. Pengene skal gå til å finansiere studier med fokus på klimaendringer og bærekraft. Vi ber våre lesere se på begrunnelsen fra mannen som i sin tid var blant de første til å investere i både Google, Amazon og Slack:

“Klima og bærekraft kommer til å bli den nye vekstbransjen. Det er dette de dyktigste ungdommene ønsker å jobbe med, og de gjør det av alle de riktige grunnene.”

Bra sagt og levert, John Doerr!

Litt lenger øst, i Fairfax, Virginia sitter de to skuespillerne Johnny Depp og Amber Heard i en rettsak og spiller sine livs roller, – dessverre for dem uten å få betalt. Forestillingen virker likevel å more mange tilhørere kostelig. Spørsmålet som stilles er om Johnny Depp i realiteten er en pillmisbrukende konemishandler eller om Amber Heard er kona du slett ikke ønsker deg. I går kom det frem at deler av hennes forklaring er ordrett hentet ut av den engang så populære filmen “Den talentfulle Mr Ripley”. Vi mistenker at juryen ikke lar seg imponere av slike sitater, men realiteten er at hele saken er nitrist for begge to og de to som burde hatt alle forutsetninger for å skape seg et rikt liv har i stedet klart å skape seg et levende helvete som nå brettes ut for en hel verden. Nitrist!

Vi tviler på at det gamle munnhellet om at all reklame er god reklame gjelder her!

Da er det morsommere å kommentere ukens to Champions League kamper hvor Liverpool fortjent slo Villareal som dog kjempet som løver før Real Madrid kvelden etter snudde Manchester City’s komfortable ledelse da det gjenstod to minutter til et sviende nederlag for de blåkledde. Det er bare å ta av seg hatten for Real Madrid som viste oss alle at enhver kamp spilles til dommeren blåser av. De oste av vinnervilje og ga ikke opp! KUDOS!

La oss helt til slutt svinge innom Kina som fortsatt holder knallhardt på sin nullsmitte strategi og det innebærer også at det slås like hardt ned på alle som kremter i sosiale medier. DN meldte denne uken at Professor Dai Yiyi ved Xiamen Universitetet er suspendert fra bloggtjenesten Touriao etter han la ut et klipp fra forrige helgs legendariske årsmøte hos Berkshire Hathaway med de to topplederne Warren Buffett og Charles Munger. De to deler på dette møtet sine tanker om både aksjer, markedet og ikke minst livet. Dette årsmøtet i Omaha, Nebraska kalles ofte også kapitalistenes Woodstock festival og er en årlig happening som fenger over 10 000 aksjonærer. Du kan se klippet her. Begge de to er som vår egen Olav Thon godt over 90 år, men klarere i toppen og rikere enn de fleste av oss.

Hva skrev så professor Yiyi som var så ille at kinesiske myndigheter stoppet ham?

«De brukte ikke munnbind og de snakket i seks timer med flere titusen mennesker til stede. Er de idioter? Eller ønsker de ikke å leve. Hvis de er idioter, hvordan kunne bli så rike? Hvis de ønsker å dø, hvordan kan de leve så lenge? Slike spørsmål plager meg dypt»

Ukas innovasjonsblomst går til kronprinsparet som fortsetter å være flotte representanter for norsk næringsliv, samt Olav Thon som stakk av med en verdensrekord som virkelig fortjener blomster. Vi gratulerer og ønsker både de og våre tusenvis av lesere en riktig flott vårhelg.

Happy Friday!

Fikk du med deg ukens Sverige-stunt?

INNOMAG Newsroom

6. mai 2022

Ukas rekordstore næringslivsdelegasjon til Sverige ble offisielt åpnet av Kronprinsesse Victoria og Kronprins Haakon i Stockholm. I åpningstalen hevdet vår kronprins at gode samarbeid kan skape gevinster slik at 1+1 kan bli 3. Næringsminister Vestre fulgte opp med å konstatere at 1 + 1 kan bli både 4 eller mer. De ser begge store muligheter dersom Norge og Sverige kan samarbeide mer om industribygging i årene fremover.

Næringsminister Jan Christian Vestre ledsaget det norske kronprinsparet under deres offisielle besøk til Sverige. Deres Kongelige Høyheter Kronprinsesse Victoria og Prins Daniel var vertskap under besøket.

Kronprinsparet ble ønsket velkommen til Karolinska Instituttet av to nordmenn, Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, og rektor ved Karolinska Instituttet, Ole Petter Ottersen.

Er 1+1 =2, 3 eller 4?

Kronprins Haakon sa i sin åpningstale at 1 + 1 kan bli 3 hvis Norge samarbeider med Sverige. Næringsminister Jan Christian Vestre høynet, og mente 1 +1 kunne bli fire, om ikke mer, om vi inngikk samarbeid om å bygge industri sammen.

Målet med delegasjonen var å finne samarbeidsflater innenfor de næringene der det vil bli stor etterspørsel i årene fremover på grunn av det grønne skiftet. Behovet for blant annet ren energi, utslippsfri transport og bærekraftige løsninger generelt gjør at Norge og Sverige diskuterer konkrete samarbeidsprosjekter innenfor havvind, batteriindustri, landbruksteknologi, bærekraftige bygg, helseteknologi og smart mobilitet de tre dagene næringslivsdelegasjonen varte.

-Nå starter et nytt kapittel i samarbeidet mellom Norge og Sverige. Vi er enige om å gå strukturert til verks for å knytte vårt næringsliv tettere til hverandre og utforske mulighetene for å utvikle mer grønn industri og bærekraftig eksport sammen. Vi er mer enn naboer og vi er hverandres viktigste handelspartnere. Sammen er vi sterkere enn hver for oss, sier Jan Christian Vestre, som også sendte ut en samarbeidserklæring sammen med sine svenske ministerkolleger Anna Hallberg, Sveriges handelsminister og Karl-Petter Thorwaldsson, Sveriges næringsminister.

Ferd med viktig avtale

På Karolinska Institutet på mandag var det helseteknologi som var tema. Innovasjon Norge arrangerte i tillegg seminarer om bærekraftige bygg, landbruksteknologi og reiselivsteknologi. På tirsdag diskuterere man blant annet hvordan vi kan bygge felles industri og verdikjeder rundt havvind og batteriproduksjon.

-Innenfor flere sektorer er det tre ting som kjennetegner tiden vi er i nå, og vi ser det tydelig innen helseteknologi. For det første har pandemien gitt rask, kraftfull og målrettet forskning og innovasjon. For det andre er vi nå i en tid hvor det har skjedd kvantesprang innen en rekke muliggjørende teknologier som vi kan ta i bruk og skape ny industri. Og til sist så er Norge og Sverige like på mange måter, men vi er også gode på forskjellige ting. For eksempel Innenfor helseteknologi er det fantastiske start-up’s i Norge, mens Sverige har den brede industrielle strukturen som er nødvendig for skalering. Ved å samarbeide og bruke hverandres styrker kan vi nå mye lenger og levere løsninger som verden etterspør, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Noe av det viktigste som skjedde mandag var signeringen av samarbeidsavtalen mellom Universitetet i Oslo og Karolinska Instituttet, og Johan Andresen fra FERD signerte en omfattende avtale med det svenske familiekontrollerte investeringsselskapet Nordstjernan om medeierskap i det lovende finske diagnostikkselskapet Aidian. Bak dette selskapet står en av Sveriges rikeste familier, nemlig Ax:on Johnson familien. Aidians utvalg av tester adresserer flere globale helseproblemer som antimikrobiell resistens (AMR), diabetes og tykktarmskreft, og anses som en pådriver i arbeidet for å redusere unødvendig antibiotikaforskrivning.

Selskapets instrumenter og tester er en viktig del av løsningen for å møte globale utfordringer knyttet til helse. Sammen med hovedeier Nordstjernan ønsker vi å videreutvikle selskapets posisjon som en ledende europeisk aktør innen pasientnær diagnostikk og analyse, forklarte CEO i Ferd, Morten Borge. Ferd kjøper nå 33% av aksjene og går dermed inn som medeier i Aidian.

– Vi er glade for å få med Ferd som partner i den videre utviklingen og vekstreisen av Aidian. Nordstjernan og Ferd har mange likheter gjennom at vi er familiekontrollerte selskaper som tenker langsiktig på våre investeringer, sa CEO i Nordstjernan, Peter Hofvenstam om avtalen.

På onsdag forflyttet delegasjonen seg til Gøteborg der det var samtaler rundt smart mobilitet og utslippsfri transport.

Rekordstor oppslutning

Delegasjonen til Sverige er den største ut fra Norge noensinne, med over 300 norske og 300 svenske deltagere. Disse representerer nærmere 200 bedrifter fra Norge og like mange fra Sverige.

-Den enorme interessen for å delta på denne delegasjonen viser en vilje i både norsk og svensk næringsliv til å samarbeide, og til å levere løsninger som verden etterspør. Det er en sentral oppgave for Innovasjon Norge, som har oppdraget med å skape arbeidsplasser og eksportinntekter for Norge, å bistå bedrifter som etablerer samarbeid over landegrensene, sa Håkon Haugli i en avsluttende kommentar.

Starten på et nytt norsk grønt industrieventyr?

INNOMAG Newsroom

6. mai 2022

India er verdens største og raskest voksende marked for hydrogenproduksjon basert på fornybare energikilder. Det norske selskapet Greenstat har siden 2019 arbeidet med å etablere seg i det indiske markedet og blir nå den første norske aktøren som inngår på eiersiden i grønn hydrogenproduksjon i det enorme landet.

– Vi ser store muligheter i India, med tanke på den enorme energiomstillingen landet står overfor. Grønt hydrogen har en helt sentral rolle som en ny utslippsfri energibærer. Det åpner muligheter både for Greenstat og andre norske energi og teknologiselskaper, sier leder i Greenstat Vegard Frihammer i en kommentar.

Avtalen med selskapet Ayana Renewable Power ble signert av styreleder i Greenstat Hydrogen India, Sturle Pedersen. I signeringsmøtet deltok også utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Pilotanlegget skal bygges i Karnataka og vil produsere rundt 300 kg hydrogen per dag.

– Greenstat er svært fornøyd med at norske myndigheter er så offensive i sin satsning på fornybar energi og grønt hydrogen i India. Det betyr mye for norske selskap som vil etablere seg i dette raskt voksende markedet, sier Sturle Pedersen.

Greenstat Hydrogen India etablerte kontor i Mumbai i september 2021, samtidig som selskapet åpnet sitt Center of Excellence – Hydrogen (CoE-H). Selskapets hovedsamarbeidspartner i India er PHD Chamber of Commerce India (PHDCCI)

Litt mer om grønt hydrogen

Hydrogen kan erstatte fossile energikilder på mange bruksområder innenfor transport, tradisjonell industri, i energisektoren og som en komponent i framstilling av produkter. Hydrogen kan framstilles uten eller med svært lave utslipp av klimagasser og har ingen utslipp ved forbrenning. Hydrogen er også velegnet som langsiktig lagringsmedium for energi uten å tape energiinnhold.

De mest aktuelle produksjonsmetodene omfatter elektrolyse der vann spaltes i hydrogen og oksygen ved å tilføre elektrisk energi, og dampreformering av metangass der metanen splittes i hydrogen og CO2.

Grønt Hydrogen benytter kraft i produksjonsprosessen som er basert på fornybare energikilder. I motsetning til Blått Hydrogen som er basert på fossile energikilder og krever karbonfangst- og lagring for å bli klimanøytralt.

NB! Vi gjør oppmerksom på at innholdet delvis kommer fra en pressemelding fra selskapet

Om kamper for verdier, kronekamper og omkamper!

Truls Berg

29. april 2022

Den siste uken i april nærmer seg historiebøkene og kort oppsummert ser vi konturene av en ny verden. En verden preget av krig, konflikter og kaos, men også av nye allianser, økt samhold og vektlegging av verdier mange bare for noen måneder siden tok som en selvfølge.

Her hjemme har de norske bondeorganisasjonene denne uken lagt frem et lønnskrav som er over 10 ganger høyere enn fjorårets oppgjør. Det skal bli interessant å se hvordan bøndene argumenterer for at de skal jekkes opp med 11,5 milliarder samtidig som SSB tallene viser at den norske gjennomsnittsbonden tjener over 735.000,- i året. I tillegg er landets 41 000 bønder aksjonærer i både Tine og Nortura, noe som i praksis representerer millionverdier for den enkelte bonde. Dette poenget glemmer de helt å nevne, men vi opplever det som temmelig friskt å foreslå over 120 000 i lønnsøkning pr. bonde. Likevel, med bondekollegaer både i landbruksministerstolen og i Finansdepartementet blir det spennende å se hvor Senterpartiets lojalitet egentlig ligger… Mange bønder satser nok på at julenissen i år jobber overtid.

Bøndene er ikke alene om å sloss for krav som i liten grad hensyntar alle andre yrker som også fortjener en reell lønnsvekst. Også pilotene i SAS kjemper hardt, de hevder at ledelsen oppfører seg umoralsk, uetisk og usolidarisk og kun 6% av pilotene har tillit til ledelsen i en medlemsundersøkelse gjennomført av SAS Pilot Group i juli 2021. Slikt borger jo ikke akkurat for godt forhandlingsklima, men det handler om kroner og opparbeidede fordeler også her, – og i følge ledelsen handler det om manglende vilje til å være med på en nødvendig omstilling.

I mellomtiden lider vi passasjerer i det som må kunne betegnes som en fly sakte aksjon, – 400 flyvninger har blitt kansellert bare i løpet av april…

I et omstillingsperspektiv blir det nesten surrealistisk å være vitne til konsekvensene av Hadia Tajik’s korstog mot bemannings-bransjen, konsekvenser som denne våren risikerer å bli dramatiske. Etter kun 140 dager i stillingen som arbeids- og inkluderingsminister og som viste seg å bli svært midlertidig, klarte Tajik å sloss frem vilkår som i praksis gjør det svært vanskelig å ansette nye medarbeidere. I en tid som roper etter økt fleksibilitet og omstillingskraft, er den norske regjerings løsning å forby innleie av folk ved midlertidige behov. Vi frykter at norske virksomheter som nå mister muligheten til å leie inn arbeidere midlertidig, i stedet vil miste oppdrag og bli langt mindre konkurransedyktig. Det jobber i Norge i dag over 30.000 årsverk innen bemanning, det er bransjemessig på nivå med bøndene.

For oss er det komplett umulig å forstå at en bransje (bøndene) skal få milliarder, mens andre bransjer som bemanningsbransjen og privat helsesektor i realiten skal drepes basert på gammelt tankegods fra en industrialder som er forbi. Vi tror norske arbeidsgivere er positive til en hovedregel der hele og faste stillinger er fundamentet, men det forutsetter at toppene og sesongvariasjonene kan ivaretas av temporær arbeidskraft.

For det er vel ikke slik at regjeringen vil kreve at norske bønder skal heltidsansette jordbærplukkere?

Ukas viktigste nyhet for Europa var nok Emanuel Macrons seier i det franske presidentvalget, dermed ble han den første franske presidenten på 20 år som sikret gjenvalg. For oss endringsagenter er det mest interessante at Macrons bakgrunn og plattform spiller på at han ikke tilhører noen av partiene, og med en sentrumsnær agenda har hans strategi vært å plukke stemmer fra begge sider.

Kan det samme skje i andre land, velgere flest tilhører jo ikke ytterfløyene, selv om det av og til kan virke slik i debattene…?

Likevel, i det store perspektivet for oss her nord på kloden var nok våre naboers beslutning om sende inn sine NATO-søknader i løpet av de neste ukene vel så viktig. Både Finland og Sverige ser med skrekk på hva som skjer i Ukraina og de har innsett at NATO er den eneste aktøren som kan garantere at våre nordiske verdier forsvares om en maktgal Putin skulle fristes til å arrangere en ny “spesialoperasjon”.

I USA kommer nå reaksjonene på at Elon Musk mandag denne uken kjøpte Twitter for 400 milliarder amerikanske dollar. Henrik Fisker, den danskfødte sjefen i elbilprodusenten Fisker likte dårlig dette kjøpet og la ned twitterkontoen umiddelbart. Vi antar at også Bill Gates kan styre sin begeistring. De siste ukene har Musk regelrett mobbet Microsoft gründeren fordi han visstnok har veddet penger på at Tesla kursen skal synke. Artig nok gjorde Twitter kjøpet at Gates så langt har veddet smart, aksjekursen til Tesla sank med hele 12% tirsdag – og vipps var 1000 milliarder norske kroner i verdi barbert bort. 1-0 til Bill Gates spør du oss…

Lenger nord i USA annonserte Amazon denne uken at de investerer 1 milliard dollar i et indusitrielt innovasjonsfond som skal hjelpe den allerede innovative handelsgiganten med å bli enda mer innovativ. Argumentasjonen er interessant og verdt å lese også for andre CEO’er…

WE HOPE THIS FUND OPENS THE DOOR FOR MORE COLLABORATION,

Ukas innovasjonsblomst går til Brønnøysundregistrene som har bygget innovasjonskraft i ly av pandemien og Patentstyret som denne uken feiret den internasjonale merkedagen for immaterialrettigheter, World IP Day. Her er Norge dårligst i klassen slik vi skrev for noen uker siden, og det er på høy tid vi setter fokus på verdien av patenter og andre immaterial-rettigheter.

Happy Friday og riktig god 1. mai helg!

Årets eksportbedrift: Røros Tweed

Årets produkt: «Stay» fra Norsk Dun/Norvigroup

Klassikerprisen: «Lilje» av Arven

Årets merkevarebygger: Hadeland Glassverks belysningsprodukter

Bærekraft og datakraft

Mye data

Verdifull teknologibakgrunn

Det hele startet som et eksperiment

– Banknæringen må ta nye steg

Behov for mer koordinering

Rammeverk for bærekraftig finansiering

Vinner etter to år på pallen

Telia klatrer

OBOS og Hafslund stuper

Kriser gjør bærekraftarbeidet vanskeligere

Ny rapport med overraskende tall

Økende popularitet

Unge mer kjøpevillige

(https://pages.coursera-for-business.org/rs/748-MIV-116/images/coursera-global-skills-report-2021.pdf).

Alle skal med, også til sjøs

Vinnere fra nord til sør med bærekraft i fokus

Trenger eget eksportkontor

Puster nytt liv i gamle klassikere

Norske matter på USAs dørstokk

Hadeland Glassverk – Eldre enn De forente stater

Spennende aktør lanserer to teppekolleksjoner

Vil bygge nytt nettverk i USA

Figgjo – Serverer porselen med skreddersøm

Utvider natursteinsatsingen

Leverer komforten i lenestolen

Hvor tok logikken veien?

Vil bli flere hundre millioner dyrere!

Er 1+1 =2, 3 eller 4?

Ferd med viktig avtale

Rekordstor oppslutning

Litt mer om grønt hydrogen

Fra våre partnere