Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Amesto med innovativ Jimi Hendrix vri

-Det vil være et enormt behov for IT-kompetanse i årene som kommer. Men alle etterspør seniorkompetanse. Vi mener bransjen må innse at de selv må stå for utviklingen av denne kompetansen. Så vi viser vei: Hos oss får ungdom som på en eller annen en eller annen grunn ikke har kommet seg inn på arbeidsmarkedet, en ny sjanse. De får opplæring, erfaring – og jobb.

Ahmed Hassan, som er daglig leder i Amesto Aces, forteller at de har gjort de samme iakttagelsene som Jimi Hendrix gjorde i slutten av tenårene: Han gikk fra plateselskap til selskap og fra band til band, og fikk det samme spørsmålet. Og siden han ikke hadde spilt i band, fikk han heller ikke prøve seg. Dermed ble hans legendariske første LP hetende: Are you experienced?

Kompetanseutvikler

-Alle ønsker kompetanse, og for 1 år siden siden ringte Ariane (Spandow) meg og utfordret oss på dette. Vi er jo en 3 år gammel startup som er foroverlent, så vi tok utfordringen på strak arm, og har allerede hatt 40 yngre folk innom her.

-Kan du si noe om suksessraten deres?

-Gjerne, for den er faktisk på 60%. Det er så mange som allerede har fått solide jobber etter å ha gjennomgått vårt program. Husk at folk har falt ut av de forskjelligste grunner, men en av dem er uten tvil Covid. Etter de veldig vanskelige årene pandemien har vært for oss alle, er det mange yngre som sliter med å komme videre. Og siden IT-bransjen virkelig tørster etter kompetanse, går det utvilsomt an å utvikle et opplæringsløp for å forberede yngre medarbeidere på mulighetene de vil kunne få som konsulenter. Men våre ambisjoner strekker seg lenger: Vi ønsker å utvikle arbeidsplasser for unge her hos oss, og vårt samarbeide med Salesforce er bare et eksempel på hva vi kan få til, sier Hassan.

Stort behov

-For meg startet det faktisk under koronaen, da jeg tok et kurs som het «corporate social innovation», forteller styreleder Ariane Spandow i Amesto. Hun ble raskt klar over hvilket potensiale det ligger i alle de yngre menneskene som av forskjellige grunner ikke passer inn i bildet vi vanligvis har av et karriereløp. Men en av grunnene til at ting ikke fungerer i markedet i dag, er at altfor mange tenker kortsiktig gevinst. Jeg mener jo at man også skal tenke på det, men kanskje være villig til å la den være LITT mindre, og heller investere i yngre mennesker som kommer til å være med på å skape en høyere gevinst om noen år.

-Men det er ikke mange som våger å tenke slik?

-De gjør det i alle fall ikke, virker det som. Og da har vi tenkt at vi skal gjøre det, rett og slett. Og jeg må si at jeg er svært fornøyd med vårt bidrag til det kollektive ansvar jeg mener bransjen har: nemlig å utvikle menneskene som skal fylle de rundt 40.000 ekstra arbeidsplassene innenfor IT-bransjen som anslagsvis vil trengs om få år. Faktisk sier beregninger gjort av Salesforce at vi her i Norge vil kunne komme til å sysselsette hele 18.000 flere mennesker innenfor IT-bransjen i 2026.

Løfte sammen

-Det kan intet selskap utvikle alene?

-Nei, men i dette tilfellet vil Amestovære med å vei, og jeg er som sagt svært fornøyd med resultatene Ahmed og hans folk i Aces har å vise til allerede. Dette sier mye om hvilke muligheter vi har, om bransjen bare stopper litt opp, og som sagt begynner å tenke litt mindre kortsiktig. Når vi får med oss kundene, slik vi har lykkes med hos Storebrand, oppstår et samspill og et entreprenørskap som skaper det vi kan kalle et «fast-spin» også innenfor innovasjon. Leverandører og kunder kan sammen få til utvikling som ingen av partene kunne ha fått til alene, og med stadig nye og yngre krefter med på laget, vil vi sammen kunne skape morgendagens innovasjonskrefter –

et mannskap som kanskje er juniorer i dag, men som bygger kompetanse – raskt. Vi er veldig glade for at Storebrand har sett denne muligheten, sier Spandow.

Fleksibilitet

-Vi var veldig spente på hvordan samarbeidet med Amesto Aces skulle utvikle seg, for vi tok jo en informert sjanse når vi satset på 2 konsulenter fra deres program, sier Thomas Senneset i Storebrand.

-Men de 16 ukene de hadde fått der før de begynte hos oss, har tydeligvis slått veldig positivt ut. Fra Aces kan man jo få folk med det forskjelligste bakgrunner, og vi fikk to som hadde en viss kodingserfaring: En fordi vedkommende hadde fått opplæring, og en annen som hadde lært seg dette selv. Begge har formelig «blomstret» hos oss, og begynte å bidra positivt til produksjon allerede fra uke 3.

-Er dette et opplegg dere vil anbefale til andre?

-Dette er jo et slags «taste before you buy»-opplegg, der folk kan fungere som innleid en periode, og dersom både de og arbeidsgiveren er enige om at det er en match, kan de ansettes. Det tror jeg, kanskje spesielt innenfor IT-relaterte stillinger, men også i andre sammenhenger, vil kunne slå svært heldig ut. Det virker på oss som om det opplegget Aces byr på skaper en ekstra motivasjon hos folk til å få ting til. En motivasjon de tar med seg dit de blir utleid, og muligens senere ansatt. Så vi har tro på dette, og dersom det fortsetter like positivt som det ser ut nå, etter rundt en måneds samarbeide, er nok dette en avtale vi vil komme til å fortsette, mener Thomas Senneset.

Amesto kom nylig på tredjeplass på oversikten over Norges 25. mest innovative virksomheter, – du kan lese mer om kåringen her.

Slik omformer du prestasjonsangst til prestasjonsglede

Prestasjonsangst kan dukke opp i mange situasjoner: Når man skal holde en tale, gjennomføre en presentasjon, fremføre noe på scenen, yte på en idrettsarena, i en intim situasjon, gjennomføre eksamen og i andre sammenhenger. Man begynner plutselig å svette og skjelve eller får tørr munn. Det berømte jernteppet kommer og man er helt ute av kontroll. Hva skjer?

Ordet prestasjonsangst er sammensatt av prestasjon og angst. Angst er en av våre psykologiske hovedfølelser. Prestasjon er å lykkes med å gjennomføre, å nå et konkret mål eller skape et resultat.

Faglige fakta (for spesielt interesserte): Når du har prestasjonsangst er det sympatiske nervesystemet aktiv. Du ønsker å flykte eller slåss. Du er igjen en huleboer, som kjemper for å overleve. Blod er omfordelt til kroppens muskler. Angsten er sterk i slike situasjoner, og kroppen din er satt til å flykte. I hjernen aktiveres den emosjonelle delen. Frontallappen, som står for vår rasjonalitet, kobles ut. Vår evne til å resonnere fornuftig avtar og følelsene tar over. Det blir vanskelig å tenke logisk og trekke de riktige konklusjonene. Man glemmer helt hva man er kapabel til og føler seg udugelig.

For å oppnå mestring og anerkjennelse må du utenfor komfortsonen. Det er ok å være der når du først kommer dit. Det finnes 1000 unnskyldninger for å utsette eller la det være, men hva oppnår du da? Utenfor komfortsonen er du i utviklingssonen og her utvikler du egen mestring. Etter trening her har du utvidet komfortsonen din og kan glede deg over egne prestasjoner. Du har snudd prestasjonsangsten til prestasjonsglede.

Mange hevder at du må tro på deg selv for å mestre. For noen er dette sikkert riktig. Imidlertid er det stikk motsatt for andre og de må mestre før de får tro på seg selv. Det er viktig å gjøre denne erkjennelsen. Da slipper man å vente på «trua». Det kan bli mye venting.

Alle har prestasjonsangst, i større eller mindre grad, før vi skal prestere. Se på toppidrettsutøvere, politikere, artister etc. De vet at de kan prestere på toppnivå, men hver eneste gang de skal i ilden er de utenfor komfortsonen. En ny arena, et nytt publikum, en ny opplevelse helt enkelt. Forskjellen mellom de som ofte oppsøker slike situasjoner og «oss andre» er at de øver og trener svært mye. De er alltid godt forberedt, kjenner sin egen prestasjonsangst og bruker den som en ressurs til å toppe egen innsats. Når «startskuddet» går forsvinner angsten og de har benyttet denne til å forberede seg på hva som komme skal. Dette er rutiner de har innarbeidet.

Hvis det er uvant å være utenfor komfortsonen, er det når nevnte startskudd går man opplever prestasjonsangst. Øvelse gir mestring og gjennom trening omformes angsten suksessivt til glede. Litt nervøsitet og pirring før man skal i ilden hører naturlig med og blir en støttende kraft.

5 tips for å omforme prestasjonsangst til prestasjonsglede:

1 – Forbered deg godt.

Du blir god på det du trener på. Tren godt og bli god på det du skal prestere, uansett hva. Det er snakk om å ha en trygghet som består av å forstå og ha eierskap til. God improvisasjon er innøvd og bygger på dette. Vi havner aldri foran et publikum uten forvarsel. Hvis du overraskende blir oppfordret til å fremføre noe kan du takke høflig nei hvis du mangler denne tryggheten. På områder hvor du har etablert nevnte trygghet er det svært tilfredsstillende å bli spurt. Prestasjonsgleden sitrer!

2 – Positivt selvsnakk.

Vær din egen supporter. Affirmer og gi deg selv positive tilbakemeldinger. Si ting som «Jeg behersker dette» eller «Jeg vet at jeg er flik til dette». Å være sin egen supporter er et stort skritt mot å redusere prestasjonsangst. Her er litt om Affirmasjoner – positiv personlig selvsnakking.

3 – Vær avslappet med dine feil, det er de du lærer av.

Feil kan skje. Selv erfarne fagfolk gjør feil. Ditt publikum vet lite om hvordan din ideelle prestasjon er og en feil som er gjort er allerede gjort. Gå videre og fokuser på det som kommer. En av historiens beste håndballkeepere Cicilie Leganger sa en gang: «Min viktigste redning er den neste. Ballen jeg nettopp slapp inn kan jeg ikke gjøre noe med».

4 – Rolig pust demper prestasjonsangst.

Husk å puste rolig. Lær deg noen enkle pusteøvelser som gir deg ro og sender rikelig med oksygen til hjernen. Vær bevisst på å puste dypt og rolig noen ganger før du starter. Blir du stresset underveis kan du ta en kunstpause, drikke litt vann og ta et dypt andedrag. På internett finnes det utallige tips om pusteøvelser.

5 – Tillat deg selv å ha det gøy.

Når du legger grunnlaget gjennom punktene 1 -4 er det ingen ting å være redd for. Innerst inne vet du at dette er noe du behersker og din trygge utstråling vil hjelpe deg til å prestere godt. Uansett utfallet har du bygget enda mer erfaring og kompetanse. Du kan med god samvittighet slippe prestasjonsgleden løs.

Prestasjonsangst skjer med alle fra tid til annen. Med gode forberedelser og punktene overfor øker du sannsynligheten for å lykkes og utvikle prestasjonsglede. Når du har overvunnet prestasjonsangsten kan du glede deg over dine egne prestasjoner.

Gratulerer, du styres nå av prestasjonsglede. Det er en nydelig opplevelse.

 


Denne kronikken er en av flere kronikker skrevet for InnoMag av den kjente coachen og inspiratoren Ingar Bakken. Her finner du kontaktinformasjonen til Ingar Bakken.

Norge faller på EPO’s patentoversikt – trist utvikling

Pandemien ser ikke ut til å ha stanset innovasjonsevnen i mange av verdens land. Norge er likevel det eneste nordiske landet som ikke bidrar til en økning i europeiske patentsøknader i 2021.

Det europeiske patentverket (EPO), som behandler europeiske patentsøknader, mottok 188 600 søknader fra hele verden i 2021. Det er en økning på 4,5 prosent fra 2020, og det høyeste antall søknader noensinne.

De andre nordiske landene har en sterk økning, men for Norges del er utviklingen slett ikke bra. Med et lite fall i søknader, havner Norge på en 25. plass. Sverige gjør det best, og havner på topp 10 av alle verdens land, sammen med blant annet USA og Tyskland. Kinesiske foretak står for den kraftigste økningen, med 24%.

Bekymret over utviklingen

Noe av bakgrunnen for Norges plassering kan tilskrives at vi har en annen næringssammensetning enn våre naboland. Likevel er direktør i Patentstyret, Kathrine Myhre, bekymret over utviklingen.

– Disse tallene viser at vi må få økt tempo på innovasjon av både produkter og tjenester. Vi lever fremdeles godt på vår råvarebaserte økonomi, men samtidig er det viktig med omstilling og et grønt industriløft, sier hun, og påpeker at selv om vi er et lite land så har vi gode forutsetninger for å lykkes.

Ser man på patentsøknader pr. millioner innbygger får Norge en noe bedre plassering, med en 16. plass.

Øker mest

De fleste nye patentsøknader til Europa er innenfor digital kommunikasjon, medisinsk teknikk og datamaskinteknikk.

Det er også en økning i patentsøknader innen legemidler (opp 6,9%) og bioteknologi (opp 6,6%), som understreker en høyere innovasjonsaktivitet innen vaksiner og andre helsetjenester.

Til informasjon er verdens IPR-dag den 26. april og i den anledning inviterer Patentstyret  til et seminar du bør få med deg.

Du kan lese mer om seminaret her…

Spektakulært hotell vant innovasjonspris

Øyna Kulturlandskapshotell på Inderøya i Trøndelag vant Bedriftsutviklingsprisen. Modige ideer og lokalt samarbeid var avgjørende faktorer.

Innovasjon Norge deler hvert år ut Bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Det er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser.

Prisutdelingen var i Kristiansand tirsdag kveld, i forbindelse med årets Norwegian Travel Workshop, som er Norges største seminar for reiselivsoperatører og reisemålsutviklere.

-Dette er en meget verdig vinner. Et inspirerende prosjekt som viser at lokalt samarbeid og modige ideer kan føre til arbeidsplasser og internasjonal anerkjennelse, sa divisjonsleder Elisabeth Svanholm Meyer fra Innovasjon Norge om Øyna Kulturlandskapshotell.

Det var statssekretær Wenche Østberg som delte ut prisen på vegne av Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge.

Vinneren

Øyna Kulturlandskapshotell på Inderøya i Trøndelag har rom som er bygd inn i bakken. Med bærekraftig design og materialvalg, og mat basert på lokale råvarer, har Inderøy-bedriften skapt en attraksjon med lokal forankring, arbeidsplasser og internasjonal anerkjennelse.

– Til sommeren får vi besøk av brudepar både fra Singapore og Tyskland, som legger festen til Inderøya sier Frode Sakshaug, som driver stedet sammen med kona Kristine Daling Sakshaug.

På Inderøya nyter de godt av samarbeidet de har med andre bedrifter. Den gylne omvei er et samarbeid som har eksistert i 25 år på Inderøya, og består av 22 bedrifter innenfor lokalmat, kunst og håndverk, gårdsbutikker, overnatting og servering. Omveien spiller på at du tar en avstikker fra E6 og kjører en liten omvei før du kommer ut igjen på E6 litt lenger frem. Eventuelt etter noen dager på Inderøya.

– Dette er en veldig hyggelig anerkjennelse for oss på Øyna, lokale leverandører i Trøndelag og alle i Den gylne omvei som vi samarbeider med, og som er en helt sentral del av vårt hotellkonsept. Vi gjør dette primært for å skape et tilbud som lokalmiljø og samarbeidspartnere kan være stolte av. Nå skal vi bruke denne premien på å videreutvikle bedriften, sammen med våre ansatte, og skape et sterkere samhold, sier Frode Sakshaug.

Sosial- og miljømessig bærekraft er viktige kriterier for bedriftsutviklingsprisen i landbruket. Øyna gir både hel- og deltidsarbeid, og det er i dag 15 faste årsverk inkludert 3 lærlinger. Sist sommer var det 42 personer på lønningslista, og andelen lokal ungdom var stor. Hotellets konstruksjon i betong og massivtre medfører lave energikostnader.

Bedriften er også økonomisk bærekraftig. Landskapshotellet var ferdig akkurat til covid-19 stengte ned reiselivet. Til tross for dette har selskapet klart både vekst i omsetning, og et godt økonomisk resultat.

– Vi er veldig takknemlige for den støtten vi har fått fra Innovasjon Norge de siste årene. Uten den støtten hadde nok ikke dette prosjektet blitt gjennomført og disse arbeidsplassene blitt skapt, sier Kristine Sakshaug.

Siderklynge og happy pigs

Vinneren var i år fra Trøndelag, mens de andre finalistene var fra Vestland og Viken, og det er vidt forskjellige prosjekter de har utviklet.

Siderklynga i Hardanger har utviklet og kommersialisert koblingen mellom gårdsopplevelse, transportselskap og lokale hotell. Hovedattraksjonen er båtsafari med besøk på gårdsbruk med sidersmaking og servering av lokalmat. Det er kortreist sider produsert på gårder som ligger perfekt til mellom høye fjell og dype fjordarmer. 21 produsenter er med i dette samarbeidet.

Nedre Skinnes gård ligger ved Norefjell, langs Krøderfjordens grønne bredd. Her har stressfrie og lykkelige griser sin egen Pig Beach, de fôres økologisk og soyafritt og bor i skogen. Skinnes gård er i utgangspunktet en helt vanlig gård som drives helhetlig og lønnsomt, men vinnerne ser muligheter og utnytter alle gårdens ressurser og tar hele verdikjeden selv. De har flere bein å stå på. Drifta på gården er økologisk produksjon av saue- og svinekjøtt, urkorn, bringebær og skinn. Produksjonen er basert på direktesalg. De driver også grønt reiseliv på gården, og det finnes ulike overnattings- og aktivitetsmuligheter.

Årlig prisutdeling

Hvert år blir det kåret en vinner i hvert fylke som får 50 000 kroner. De fylkesvise vinnerne kjemper deretter om den nasjonale prisen på 250 000 kroner. I fjor var det sjokoladeprodusentene Jentene på tunet, også de fra Trøndelag, som stakk av med seieren.

Om slåsskamper, seilslag og svingslag!

Det er mange måter å konkurrere på, noen seiler langt, andre fort, noen går for langt og slår hardt, mens enkelte seiler sin egen sjø. Uken har bydd på overraskelser både her til lands og utenlands. Her er de viktigste:

Her hjemme har ukas viktigste sak kanskje vært Ukrainas presidents tale til Stortinget, Volodymyr Zelenskyj fortsetter å imponere med tydelig kommunikasjon som berører både vante kommunikatører og folk flest. Enkelt, tydelig og fremfor alt ekte. Det samme kan sies om Lise Klaveness sin tale til pampene i FIFA i Dubai torsdag der den ferske norske fotballpresidenten gikk på talerstolen og hamret løs mot gubbevelde og manglende etiske bunnplanker. Ingen bør være i tvil om at Norges første kvinnelige fotballpresident har bein i nesa og leverte svingslag av høy klasse. Så får vi bare konstatere at FIFA presidenten ikke akkurat applauderte innlegget fra lille Norge, – vår respekt fikk hun i hvert fall!

Kommunikasjonsmessig rasles det med streik i frontfagene og det er ikke umulig at Norges kastes ut i en eller flere streiker. I så måte var fremleggelsen av SSB’s nye lønnsstatistikk denne uken et svingslag mot bøndenes sjefsforhandlere. Norske bønder tjente nemlig ifølge statistikkens voktere over 742.000,- i 2020, et tall som harmonerer dårlig med bondelagets sjefsforhandlere som påstår at norske bønder kun tjener 225.000. Forskjellen skyldes at forhandlerne velger å se bort fra alle andre inntekter enn de som generes av selve gårdsdriften. For oss blir det litt som om buss-sjåføren skulle se bort fra kveldstillegget, selgeren se bort fra provisjonsandelen eller læreren behendig glemme leksetillegget. Uansett, med Senterpartiets Sandra Borch (33)som landbruksminister må vi regne med at milliardene sitter løst når slåsskampen mellom staten og norske bønder dras i gang snart.

vårt spørsmål er enkelt; Når får norske entreprenører samme forhandlingsstyrke som norske bønder?

I samtalene mellom Ukraina og Russland i Istanbul har oligarken og Chelsea eieren Roman Abramovich seilt inn i en ny rolle, og med twittermeldingene fra hans datter friskt i minne vil vi håpe at han klarer å fremforhandle en fred. Ryktene går om at både han og flere andre har blitt forgiftet, men det har ikke stoppet ham fra å bidra. Normalt seiler Abramovich rundt i en enkel liten snekke på 533 fot, og mannskapet er kun på størrelse med 6 Chelsea lag.

I San Francisco var det til slutt seileresset Tom Slingsby og hans australske team som vant finalen i verdens ledende regattaserie GPSail.  Vi snakker her om 8 identiske seilbåter som sloss om tittelen verdens beste seilernasjon og 1 million dollar i premie. Utfordringen er at alle båtene som oftest seiler i en fart som overstiger 45 knop, det er omtrent 95 km i timen og skaper en rekke farlige utfordringer., – og slik er seiling i ferd med å bli TV underholdning av høy klasse. Som om ikke kollisjoner og regelrette båtvelt er nok ble også finaleseilasen avbrutt av en hval som ble litt for nærgående. En humoristisk påminnelse om at selv verdens beste seilere og tusenvis av tilskuere må ta hensyn til naturens store kolosser.

Litt lenger syd, i Los Angeles skjedde det som ble ukas store snakkis på Twitter og i pressen; Vi snakker selvsagt om Oscarshowet hvor Norges håp «Verdens verste menneske» som vi nordmenn har sponset med over 34 millioner kroner fullstendig ble overskygget av Will Smith’s svingslag mot programleder Chris Rock som hadde tillatt seg å fleipe med hans kone. Mens amerikanere flest skjermes mot nakne pupper etter Janet Jacksons SuperBowl opptreden tilbake i 2004 var det ingen som stoppet voldshendelsen som Will Smith gjorde seg skyldig i. Vi rister fortsatt på hodet, vel vitende om at da sammen mann noe senere på kvelden fikk Oscar for sin hovedrolle tolkning av Kong Richard så reiste salen seg og klappet!!! La oss i hvert fall konkludere med at Will Smith har elendig humoristisk sans og mistet fatningen raskt, mens Chris Rock åpenbart tåler et svingslag uten å miste fatningen. Nå viser det seg at det hele kan få en fantastisk avslutning siden samfunnstjenesten Smith blir ilagt kommer “Verdens verste menneske” til gode, du kan lese mer om dette her.

Fatningen mistet heller ikke Genesis som denne uken gjennomførte sin avskjedskonsert i London, selv om Phil Collins (71) gjennomførte konserten sittende. Det var ikke for å unngå svingslag, men skyldes den aldrende stjernens ryggproblemer. I motsetning til Will Smith beviste Collins forøvrig at han har humoristisk sans da han vitset med publikum om hvordan han nå, etter musikerkarrieren, sannsynligvis må ut og finne seg en ordentlig jobb. Med over 100 millioner solgte album er Genesis et av verdens ledende band, – og etter å ha startet som skolegutter i 1967 har de tre Genesis stjernene Mike Rutherford, Tony Banks og Phil Collins holdt det gående i nesten 60 år. Slikt står det respekt av!

Ukas innovasjonsblomst sendes Lise Klaveness og Chris Rock, – og vi håper de raust deler med Tomra sjefen Tove Andersen som i dag kan feire at det er 50 år siden oppstarten av TOMflaskerReturAutomatselskapet Tomra. De to brødrene Petter og Tore Planke fra Asker har i sannhet skapt et industrieventyr vel verdt å lese mer om. Derfor er Tomrasjefen denne ukas utvalgte leder og intervjuet kan du lese her.

Happy Friday og riktig god helg til alle endringsagenter – og varme tanker sendes også denne uken til alle frihetsforkjemperne i Ukraina.

 

Skal byråkrater bestemme om din forretningside er god nok?

SMB Norge og Norges Gründerforening har inngitt partshjelperklæring til Høyesterett til støtte for Petter Olsen i den mye omtalte Ramme gård-saken. Advokatselskapet Kvale har bistått med utarbeidelsen av partshjelperklæringen.

Petter Olsen har investert mye tid og penger i sitt hotell-, konferanse- og museumsprosjekt på Ramme gård og det er åpenbart at han er drevet av annet enn et rent profittmotiv. I stedet for å applaudere Olsens sosiale engasjement hevder utrolig nok nå Skattemyndighetene at prosjektet ikke kan anses som næringsvirksomhet fordi det etter deres vurdering ikke er egnet til å gå med overskudd.

Konsekvensen er at Ramme gård mister retten til fradrag for inngående merverdiavgift og fradrag i inntekt på hele utbyggingsprosjektet, noe alle kommersielle aktører vanligvis har krav på. Olsen vant frem i tingretten, men staten fikk i januar 2022 medhold for sitt syn i lagmannsretten.

Viktig prinsipiell sak

Olsen er medlem i både SMB Norge og Norges Gründerforening. Nå går de inn som partshjelp i saken, med håp om å få Høyesterett til å omgjøre beslutningen. De to organisasjonene har reagert kraftig på lagmannsrettens avgjørelse, som åpner for at skattemyndighetene, og ikke selskapet selv, skal vurdere den potensielle lønnsomheten i en investering.

Jørund H. Rytman, som er administrerende direktør i SMB Norge, understreker at dommen kan få store konsekvenser for landets små og mellomstore bedrifter.

– For oss er dette en viktig prinsipiell sak, som i bunn og grunn handler om retten til å selv bestemme hvilke prosjekter man ønsker å investere i. Det er nok mange prosjekter vi i dag vil anse som svært vellykkede, men som aldri hadde blitt realisert dersom man skulle følge kriteriene som skattemyndigheten legger til grunn, forklarer Rytman.

– Hvis dommen blir stående så gir det saksbehandlere i forvaltningen en farlig stor makt til å påvirke hvilke prosjekter som blir realisert eller ikke i norsk næringsliv. Dette er en makt vi mener de ikke skal ha, legger Dag Swanstrøm til. Han er styreleder i Norges Gründerforening.

Fortjener behandling i Høyesterett

Advokat Alexander Daae i Kvale prosedyreavdeling er prosessfullmektig for SMB Norge og Norges Gründerforening. Han er klar på at saken fortjener behandling i landets øverste domstol.

– For de små og mellomstore bedriftene, og særlig for gründervirksomhetene, er det viktig at sentrale skatte- og avgiftsregler er forutsigbare og mulige å forstå. Det må også være sammenheng mellom skatte- og avgiftsregler og andre nært beslektede regler, eksempelvis om plikten til å begjære oppbud og styrets erstatningsansvar ved konkurs, forklarer Daae.

– Slik vi leser lagmannsrettens dom og forstår de potensielle konsekvensens av denne, så mener vi at saken fortjener behandling i Høyesterett, understreker advokaten.

Det er også inngitt både anke, anketilsvar og erklæring om partshjelp til støtte for Petter Olsen fra NHO Reiseliv. Olsen, staten og NHO Reiseliv er bistått av henholdsvis Bettina Banoun i Wiersholm, Karen Mellingen hos Regjeringsadvokaten og Cecilie Amdahl i Schjødt.

50 åring som bidrar til en verden uten søppel

-Vi lever i en verden der det trengs store endringer. Hele kloden må snarest mulig øke hastigheten på omleggingen til en sirkulær økonomi. Tomra er et selskap som nettopp har fylt 50 år, men som satser sterkt på innovasjon hvert eneste år. Faktisk investerer vi 10% av vår omsetning i innovasjon årlig.

Det er Tove Andersen, administrerende direktør hos Tomra, som forteller dette til Innomag. Hun er for øvrig Tomras første kvinnelige CEO, og tar seg tid til å snakke med oss i en særdeles travel hverdag – for å fortelle om Tomras 50-årige arv og gjennomslag innenfor sirkulærøkonomien, og også gi til beste noen faktaopplysninger om seg selv.

Ville bli forsker

-Det var jo forsker jeg skulle bli, så jeg gikk trøstig i gang med studier i matematikk og fysikk, og tok sivilingeniøreksamen innen disse feltene. De første årene jobbet jeg da også som forsker ved Norsk Regnesentral, men fant fort ut at jeg rett og slett ikke var tålmodig nok til å fortsette med det. Jeg ville videre, så jeg tok MBA på BI, og ble trainee i Hydro. Der ble jeg lenge, faktisk hele 24 år i forskjellige roller. De siste årene var jeg en del av konsernledelsen, først med globalt ansvar for Supply Chain og IT, deretter med globalt ansvar for produksjon. . Blant annet arbeidet jeg med grønn ammoniakk, et arbeide jeg virkelig satte pris på.

-Du er en person som ikke har fritid du da kanskje?

-Hehe, jeg må jo innrømme at da barna var små, var det stort sett familie og jobb det handlet om. Men i de seinere årene har jeg fått tid til flere fritidssysler jeg setter pris på, blant annet å lese bøker, samt friluftsliv. Jeg må opp på fjellet, liksom.

-Så det er der oppe du løser de fleste utfordringene?

-Nei, det skjer nok i større grad når jeg er ute og løper. Da nullstiller jeg meg, og kan fokusere 100 prosent på det eller de problemene jeg skal løse og/eller bearbeide. Det gir en indre fred som jeg virkelig setter pris på, smiler hun.

Ble oppringt

-Hvordan ble det til at du begynte å jobbe i Tomra?

-Jeg var absolutt ikke på jobbjakt, for jeg hadde en spennende jobb der jeg var. Men dette virket jo enda mer spennende: Å få jobbe direkte med et selskap som til de grader bruker teknologi for å bidra til bærekraftige løsninger for fremtiden ble for fristende, så jeg slo til, forklarer hun. Blant de mange grunnene hun etterhvert kom til å veie tyngre enn alle årsakene hun selvsagt så til å fortsette i Yara, var nettopp innovasjonsviljen og -evnen hos Tomra. -Tenk på at dette er et 50 år gammelt selskap, som fortsatt er helt i front når det gjelder innovasjon for bærekraftige løsninger. I disse dager lanserer vi en helt ny policy, der vi går enda et skritt lenger på den veien vi slo inn på for mange år siden: Vi skal finne helt nye måter å tenke resirkulering på.

-Hva vil det si i praksis?

-Hør bare her: Vi har en ambisjon om å gjøre det mulig å samle inn 40% av all plastikk-innpakning for resirkulering innen 2030. Det er svært ambisiøst, for i dag har vi en situasjon der kun 14% av den globale plastemballasjen blir samlet inn, og puslete 2% er resirkulert i en «closed loop», altså resirkulert for gjenbruk til samme formål uten å nedgraderes til en lavere plastkvalitet.

-Det høres ut som ufattelig mange plastflasker?

-Vi tar faktisk mål av oss til å samle inn 500 milliarder plastflasker globalt for «Clean Loop» resirkulering, som er vårt navn på vår versjon av dette. Vi skal gjenbruke flasker og bokser mer enn noen har tenkt seg mulig tidligere. Dette reduserer ikke bare avhengigheten av råvaretilgang, det reduserer også faren for at slike beholdere ender opp i gater, havområder og søppelfyllinger, slår hun fast.

Super-relevant

-Jeg vil si at Tomra er mer relevant enn noen gang tidligere, og det oppleves som både givende, spennende og utfordrende å skulle arbeide for å gjøre en forskjell i det som er kalt det grønne skiftet. Fordi Tomra har en klar satsing på innovasjon, kjenner jeg meg sikker på at vi vil kunne være i stand til det: Med en innsats på hele 10% av vår omsetning i innovasjons- og utviklingsprosjekter skal vi vi videreutvikle et 50 år gammelt selskap til å bli så spennende og fremtidsrettet at vi uten tvil vil ha mer fremtid enn fortid, understreker hun.

-Så dermed kan det fortsatt være vanskelig for den som skal lede dette, å få plass til noe fritid?

-Det er riktig at det er en krevende jobb, men det er som sagt også så givende at jeg gjør den med glede. Og selv om det nok blir til at jeg leser en og annen fagbok innimellom, er det mest romaner jeg har fokus på når jeg skal kose meg om kvelden. Og så er det jo ikke sånn at jeg skal løse problemer hver gang jeg tar meg en løpetur eller vandrer i fjellheimen, beroliger hun.

Ikke bare flasker

Tomra har integrert «Internet of things» og big data i en digital opplevelse av pant. Ny teknologi – som for øvrig ikke er presentert i Norge ennå, skal inkludere papirløs utbetaling av pant, analyser for butikker om konsumentenes pantemønster og en app som varsler butikkpersonalet før maskinene begynner å pipe. Det er også laget en app for konsumenter med et kart for å finne nærmeste pantested, muligheter for flere samarbeidspartnere i forhold til å donere panten, etc. Totalt sett legger Tomra opp til en bedre panteopplevelse via sin digitale satsing på dette området. Virkelig automatisert blir det når man får på plass flere av maskinene hvor man kan helle oppi inntil 100 flakser om gangen, og så gå fra maskinen. Panten får du seinere utbetalt digitalt – mens du handler.

Tomra ble nylig nummer 10 på listen over Norges mest innovative selskaper i Computerworld/Innomag sin kåring av Norges 25 mest innovative bedrifter i mars 2022.

“Verdens verste menneske” i Metaverse versjon med selveste Will Smith

Det var i etterdønningene etter at Will Smith’s kontroversielle svingslag mot programleder Chris Rock ideen oppstod, forteller en både overrasket og sliten Joachim Trier oss på flyet tilbake fra USA.

Will Smith fortalte tidlig at han likte filmen og særlig hovedrolleinnehaver Renate Reinsves tolkning av den frustrerte Julie. Norske Renate fra Solbergselva utenfor Drammen har tatt både Hollywood og Will Smith med storm, – og det er ingen tvil om at hun har en stor karriere foran seg. Da Oscar komiteen ga Will Smith valget mellom å enten levere tilbake sin Oscar statuett eller bidra med 150 timers gratis innsats i en film han selv kunne velge falt valget utrolig nok på den norske filmen “Verdens verste menneske”.

Alt er fortsatt ikke klart, men det er allerede besluttet at handlingen delvis skal legges til Los Angels og delvis til Metaverse, – og filmen vil derfor i følge Von Trier og produsentselskapet bli verdens første crossover film. Oslo vil spille en rolle, men ikke like stor som i dagens versjon.

I stedet vil Oslo eller “Osloverse” figuerere som den virtuelle verdenen Renate rømmer inn i hver gang hun opplever den virkelige verdenen som for vanskelig, – og Von Trier åpner for at de 100 første deltagerene vil kunne bidra med sine ideer og få sitt navn på rulleteksten. Likevel, den kanskje største belønningen vil kunne bli å motta invitasjonen til neste års Oscarfeiring og gå arm i arm med Renate Reinsve og Will Smith over det røde teppet som markerer inngangen til Oscar showet.

For å registrere deg må du enten besitte Meta Quest 2 eller signere deg inn på denne linken. Begge deler vil ta deg inn i Horizon Worlds, Meta’s raskt voksende metaverse plattform og her kan du selv åpne din egen kaffebar eller bokhandel. Dette vil være steder som Renate og Will besøker i filmen – for våre lesere er nok ikke dette like nytt som for kinogjengere flest.

Du kan lese mer om dette på denne linken, – og vi minner om Will Smith har vært i Norge også før. Sammen med sin kone var han programleder for Nobelprisshowet i 2009.  Nå er det altså duket for nok en Oslo opptreden og opptakene starter allerede 17. mai avsluttet en snakkesalig Von Trier før han la seg til å sove.

Om sommertid, seig suppe og sentralbankscenarioer!

Mens Putins umenneskelige krig raser i Ukraina på den fjerde uken våres det i Norge, – og vårtegnene begynner å bli mange. Med 18 varmegrader i Arendal og 18 kalde i nord ble vi denne uken minnet på at landet vårt er både langstrakt og mangfoldig.  Mangfoldig er også ukas høydepunkter, – og det sikreste vårtegnet av alle er muligens næringsministerens årlige pressemelding om at sommertiden innføres natt til søndag.

Ukas overraskelse må være utviklingen i tidenes mest omtalte ansettelsesprosess hvor Jens Stoltenberg og Ida Wolden Baches tilhengere lenge sloss om hvem som var best egnet som ny sentralbanksjef. Fordi NATO i disse krigstider trenger sin Stoltenberg i ett år til, – fikk vi vår første kvinnelige sentralbanksjef. Vi gratulerer!

Den nye sentralbanksjefen kaster åpenbart ikke bort dyrbar tid på å vinne popularitetskonkurransen, – i stedet satte hun umiddelbart opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Dette er tredje renteheving siden september i fjor, og det betyr at styringsrenten til Norges Bank nå er på 0,75 prosent. Ida signaliserer at vi skal gjennom sju slike rentehevinger til, og det betyr i praksis en forventet rentetopp på 2,5% i 2023. Skriften på veggen er klar og bør ikke overraske noen. Våre lån blir dyrere. Et synlig tegn på at Norge går så det griner!

La oss også legge til at selv om vi i Innomag digger innovasjon og nyskapning lever vi godt med at både flymekanikere og sentralbanksjefer ikke er så veldig opptatt av å innovere…

Overrasket er derimot myndighetene som åpenbart synes det er vanskelig å planlegge for flyktninger som kommer uanmeldt. Mens våre europeiske naboland tar imot titusener av flyktninger fra Ukraina bruker vi dyrbar tid på å planlegge. Denne uken gikk Raymonds Arbeiderpartistyrte Oslo til det skritt å be den Arbeiderledete regjeringen om å sette fart på vår evne til å ta imot flere flyktninger.  Et synlig tegn på at farten bør økes!

Mens verdensledere samlet seg rundt Stoltenberg i NATO’s hovedkvarter i Brussel var Elon Musk på besøk i Berlin. Anledningen var åpningen av Tesla’s første gigafabrikk i Europa. Med en krig rasende i nærheten, mangel på komponenter og protester fra miljøvernere som mener fabrikken krever for mye vann er det flere skjær i sjøen, men vi tviler på at Elon Musk griner av den grunn.

Dette ble også uken da salget av 5G telefoner for første gang oversteg 4G mobiler globalt, det er Counterpoint Research som rapporterer dette.

Over dammen, i Los Angels forbereder man seg til den 94. utgaven av Oscar utdelingen. I år er vi nordmenn med, både med en spesialpris til Liv Ullmann og med filmen «verdens verste menneske» som bortsett fra en svært søt Renate Reinsve dessverre byr på sensasjonelt lite handling og dypere mening. I så måte stiller den i samme klasse som den store favoritten «The power of the dog» som allerede ligger ute på Netflix og er noe så merkelig som en westernfilm spilt inn i New Zealand med engelske Benedict Cumberbatch som cowboy. Også den kjemisk fri for både handling og dypere moral. Vi beklager virkelig, det er vårt ønske å heie på slikt som bringer verden fremover, – men når sant skal sies er begge filmene i bunn og grunn seig suppe. Det er selvsagt mulig at dette sier mer om redaktørens manglende dybde forståelse av kompleksiteten og nivåene i filmene enn om filmene selv…

Fra USA kommer samtidig nyheten om at nettopp Netflix forsterker sin satsning på spill og den 1. april kommer med et daglig spørreprogram der det er vi som publikum som må svare riktig for å holde helten i spillet i live. Det minner oss om historien om blondinen og en advokat som havner ved siden av hverandre på et fly fra London til Los Angels

Advokaten spør om hun har lyst til å leke en morsom spørrelek, blondinen vil helst sove og takker høflig nei, men advokaten gir seg ikke og forklarer ivrig: “Jeg stiller deg et spørsmål, og hvis du ikke vet svaret, betaler du meg $5,00, og omvendt. “Igjen avslår blondinen og prøver å få litt søvn. Advokaten gir seg ikke og sier: “Ok, hvis du ikke vet svaret, betaler du meg $5,00, og hvis jeg ikke vet svaret, vil jeg betale deg $500,00.”  Dette fanger blondines oppmerksomhet, og siden hun innser at advokaten ikke tar nei for et svar sier OK og blir med. Advokaten stiller det første spørsmålet og fyrer løs med;

“Hva er avstanden fra jorden til månen?”

Blondinen sier ikke et ord, tar frem lommeboken og finner frem en 5,00 dollar-seddel og gir den til advokaten.

“Ok” sier advokaten, “din tur.” Blondinen nøler ikke og spør advokaten: “Hva går opp en bakke med tre ben og kommer ned med fire ben?”

Advokaten, forvirret, tar frem PC’ en og søker rundt uten å finne et svar, – og sender frustrert en e-post til alle vennene og kollegene sine, til ingen nytte. Etter fem timers intens leting vekker han blondinen og gir henne 500,00 dollar. Blondinen sier «Takk» og snur seg tilbake for å få litt mer søvn, men advokaten, som både er svært frustrert og utslitt vekker blondinen på nytt og spør: “Vel, hva er svaret?” Uten et ord tar blondinen frem lommeboken, gir ham 5,00 dollar og legger seg igjen. Moralen i historien er enkel; Ikke anta at blondiner er dumme, – og gode spørsmål engasjerer..

Ukas innovasjonsblomst går til Posten Norge ved konsernsjef Tone Wille som i sitt 375. år nok en gang stikker av med prisen som Norges mest innovative virksomhet. En bragd som på oss virker mer imponerende enn å vinne Oscar statuetten, – men her innrømmer vi gladelig at vi er en smule inhabile:-). Vi kjenner Tone Wille godt nok til at vi vet at hun raust deler med de 24 andre innovative virksomhetene på listen. Hvem de 25 er kan du lese her!

Happy fredag, – og riktig god helg, selv med en time mindre til rådighet!

Innovativ gjenbruksløsning får 26 millioner i tilskudd!

De fleste brannslukningsapparater i Norge kastes etter bruk eller når de er utdatert. Dette vil det Lier-baserte selskapet Miljø Norge gjøre noe med. Deres løsning kan skape arbeidsplasser og bidra til stor reduksjon av CO2-utslipp, og de har nå fått Miljøteknologi-tilskudd fra Innovasjon Norge.

– Dette tilskuddet vil sørge for at færre brannslukkere kastes, og miljøeffekten av dette er enorm. Vi er veldig glade for dette tilskuddet fra Innovasjon Norge, sier Nils Aulie, administrerende direktør i Miljø Norge AS.

Stort miljøproblem

I Norge estimeres det å være over 10 millioner brannslukkere. Årlig må omtrent en million av disse på service eller erstattes. Ved å gjenbruke brannslukkere i Norge vil selskapet redusere behovet for import og dermed redusere det totale CO2-uslippet kraftig. Det blir mindre transport og mindre uttak av råvarer. Det kreves hele fire kilo stål for å produsere en ny brannslukker i dag.

– Overgang til sirkulærøkonomi er et viktig tiltak for å redusere klimagassutslippene og nå klimamålene som Norge har satt seg. Etableringen av anlegget er et viktig bidrag i den grønne omstillingen, sier leder for Innovasjon Norge i Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen.

Løsningen

Selskapet har designet en sirkulær forretningsmodell der utdaterte brannslukkere tas inn for service og returneres tilbake til kunden, like god som ny. Service på brannslukkere foregår ved at apparatet tømmes, inspiseres, refylles og trykksettes på nytt. Gjennom automasjon og digitalisering har selskapet utviklet en produksjonslinje som sikrer både stabilt høy kvalitet og et høyt produksjonsvolum. Miljøbesparelsene ved en gjenbrukt brannslukker er 38 kg CO2. Over tid forventes det å skape opp til 60 nye arbeidsplasser ved anlegget i Lier.

Ved å samarbeide med flere aktører i verdikjeden som avfallsmottakere, detaljhandel, byggevarekjeder, brannforebyggende aktører, distributører med flere, ønsker selskapet å forenkle retur- og anskaffelsesprosessen for kundene.

Markedspotensialet inn mot næring, offentlige bygg, infrastruktur og eiendomsutvikling er stort, og selskapet har en klar målsetning om å løse dagens utfordringer og tilby sirkulære alternativer.

– Vi er i dialog med en rekke store aktører, som kan sette ny standard i sin bransje. Responsen hittil har vært entydig positiv og vi får bekreftelse på at dette er en etterlengtet løsning, sier Nils Aulie, administrerende direktør i Miljø Norge.

Tilskudd

Tilskuddet på 26 millioner de nå har fått fra Innovasjon Norge skal gå til investeringer i produksjonslinjen og å implementere nye arbeidsprosesser i bedriftens lokaler i Lier utenfor Drammen.

– Vi skal gjøre det enkelt for kunden å ta bærekraftige valg når de bytter ut eller handler ny brannslukker. Gjennom tilskuddet fra Innovasjon Norge får vi bygd en produksjonslinje som vil sørge for at andelen gjenbrukte brannslukkere øker betraktelig, sier Nils Aulie.

– Tildelingen vil gi Miljø Norge en god gjennomføringsevne med prosjektet. Bedriften sin løsning for å gjenbruke brannslukkere fra andre vil være langt bedre for miljøet enn de alternativer som finnes i dag, sier leder for Innovasjon Norge i Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen.

Hvordan lede slik at du lykkes bedre?

-Jeg har en veldig variert bakgrunn, og motiveres av å gjøre en forskjell. Det er kanskje nettopp det som har gitt støtet til å satse på det inspirasjonskurset jeg tilbyr nå: Et program og en mulighet til å teste seg selv på en helt unik måte, bygge bedre team og med resultater du kan bruke både på jobb og privat. En kilde til en bedre tilværelse, faktisk.

Vigdis Anita Lamberg har gjort det aller meste: Hun har vært gründer, ansatt, leder og inspirator. Alltid inspirator. Som hun sier det selv: – Det handler om å nå mål sammen med andre. Da må vi jo trives på jobb!

Nå har hun utviklet et kurs basert på verktøyet «Teamkompasset» og psykolog Jungs preferanseteori, som hjelper mennesker med bevisstgjøring på naturlige preferanser. Hva du vil velge dersom du få velge helt fritt, uavhengig av din rolle som sjef, ansatt, ektefelle, forelder, barn, venn. For ledere er det et effektivt kommunikasjonsverktøy, både for å kjenne seg selv bedre(= bedre leder), og for å sette sammen team på en optimal måte som gir bedre trivsel for alle og dermed et lavere konfliktnivå. Da følger økt innsats og vekst!

Ukens lederprofil brenner for dette og peker på kunsten å bygge teamkompass som et kraftig verktøy for å lykkes bedre som leder.

– De færreste prosjektledere får lov til å sette sammen teamene sine selv, forklarer Vigdis oss. De blir ofte tildelt et antall mennesker, og så må de jobbe med dem. Slik er det liksom bare. Men hvordan skal man få folk som kanskje kjenner hverandre ganske dårlig og som til og med er temmelig ulike – til å jobbe maksimalt godt sammen?

Teamkompasset

-Metoden, som er kalt «Jungiansk Type Indeks» (JTI), er en vitenskapelig basert metode som er godkjent av Det Norske Veritas. Hver kursdeltaker får sin personlige preferanseprofil basert på et sett spørsmål som er besvart i forkant

-Hvordan består man en sånn «teams-eksamen» da?

-Det er jo det som er hele poenget: For deg som deltager finnes det overhode ingen «riktige» eller «gale» svar. Dette handler om hva du foretrekker, ganske enkelt. For ledere er kunnskap om den enkeltes preferanser et utrolig effektivt verktøy for å øke produktiviteten – rett og slett ved at du delegerer oppgaver i tråd med den enkeltes naturlige preferanser. Og når teammedlemmene kjenner hverandres JTI-profil, øker toleransegrensene og forståelsen for ulik adferd. Her er det i grunnen bare vinnere, for når folk får jobbe på de måtene de faktisk foretrekker, så øker både produktivitet og trivsel nærmest «av seg selv».

Solid bakgrunn

-Som nevnt innledningsvis har du en svært mangsidig bakgrunn, Hva liker du selv aller best å jobbe med?

-Hmmm, sier hun og stanser litt opp for å tenke seg om: Jeg skulle kanskje hatt et ferdig svar på det, men jeg har jo trivdes godt med alt jeg har gjort. Veien har blitt til mens jeg har gått. Nye jobber, nye kurs og utdanninger, barn, …men slik er det vel for de fleste av oss, ikke sant?

-Min største motivasjon er å bidra til at folk rundt meg har det bra. Derfor har jeg satt pris på å være leder. Da er det mitt ansvar at folk gleder seg til å gå på jobben, og jeg kan gjøre det på min måte. Og min form passer nok ikke alltid inn i etablerte, konservative strukturer, ler hun.

– Det ideelle team er mangfoldig, noen introverte, ekstroverte, ulik alder, kjønn, bakgrunn, etnisitet…Litt sånn «big happy family». Slik vil jeg ha det på jobb. Men det skal samtidig leveres på tid, kost og kvalitet. Og det får vi til når alle er trygge å hverandre, har relevante arbeidsoppgaver og vet hvilken retning vi skal gå for å nå målene. Denne metoden vi nå jobber med, er et effektivt verktøy for å bygge gode teamkulturer, men dessverre er det altfor få som kjenner til dette. Mitt mål er å spre denne kunnskapen til mange – fordi det å optimalisere teamene unektelig vil bidra til at folk trives bedre. Resultatet blir økt inspirasjon, konkluderer hun.

-Var det ikke enda mer spennende å være gründer da?

-Innimellom var det FOR spennende, er hennes kontante svar.

Hun utdyper det med at svært få av dem som har en idé de brenner for, lykkes med å skape en business av det. Som karriererådgiver for nær 10 000 personer de siste årene, har hun sett de menneskelige konsekvensene av mange drømmer som har gått i grus.

-Husk at bare 10% av dem som får oppstarts-støtte fra Innovasjon Norge, får støtte til videre forretningsutvikling. Ganske enkelt fordi det viser seg at ideen man har brukt både oppsparte midler, lån og støtte til, ikke lar seg kommersialisere slik gründerne så for seg.

-Selv har jeg vært igjennom flere perioder med gründerprosjekter. Noen har gått bra, mens andre ikke har gått fullt så bra. De aller fleste finner ut at det både er vanskeligere, koster mer penger og tar lengre tid enn man ser for seg på forhånd. Så det er grunn til å rope et lite varsko der: Gründervirksomhet er rett og slett ikke for alle, og man skal både være dyktig, ha gode hjelpere og kanskje til og med flaks for å lykkes. Mange glemmer nemlig risikoen ved å mislykkes, og konsekvensen kan være ganske stor, minner hun om.

-Men alt løser seg med «teams-kompasset»?

-Nåja, det er nå litt forskjellige bruksområder vi snakker om, smiler hun og fortsetter;

– Men la oss være enige om at uansett hva man skal drive med, er det viktig at man kjenner seg selv og sine preferanser slik at man kan gjøre bevisste valg og sørge for teammedlemmer og samarbeidspartnere som kompletterer egen kompetanse.

-Bevisste valg både hos ledere og ansatte skaper sterkere og mer effektive team, og som sagt også mye bedre trivsel. Det har jeg erfart både som ansatt, gründer og leder.

-Er det den brede erfaringen din som gjør at du har landet på Teams-kompasset?

-_Kanskje, i alle fall er det erfaringene jeg har gjort meg som har gjort at jeg var glad når jeg fant dette verktøyet. Det svarer på mange av de spørsmålene jeg selv har hatt, og på en nesten frapperende måte henter det fram styrker hos folk man kanskje ikke visste var der. Ganske enkelt fordi folk både blir lettere å forstå, og ikke minst selv får lettere for å gjøre seg forstått.

-Kan du gi et konkret eksempel på det?

-Gjerne! La oss ta et så enkelt eksempel som ekstroverte og introverte mennesker. Vi har alle snev av slike personligheter i den ene eller andre retningen, men en side er ofte mer framtredende. Mens den ekstroverte får energi av å være sammen med andre, vil den introverte ofte tappes for energi med mange folk å forholde seg til. Setter du en ekstrovert person i en resepsjon, for eksempel, vil vedkommende FÅ energi av den jobben. Mens en introvert – som kan være utadvent, og er like hyggelig, profesjonell og flink til å fylle en slik oppgave, vil være fullstendig utslitt når arbeidsdagen er over. Så mens den ekstroverte da alltid vil være med på – og kanskje ta initiativet til – sosiale aktiviteter utenfor jobben, vil den introverte kanskje vegre seg, rett og slett fordi vedkommende er sliten. Men da får hen veldig fort ordet på deg for å være den som aldri er med på noe, ikke sant?

-Husk at metoden Teamkompasset og TI-preferanseprofilene bygger på har hjulpet mange team til å fungere bedre sammen, og på veien skapes tryggere og mer harmoniske mennesker. Slikt har en sterk tendens til å skape enda bedre resultater, avslutter en engasjert Vigdis Anita Lamberg med et stort smil

Du kan enkelt melde deg på vårens livekurs med Vigdis Lamberg her og vi gjør oppmerksom på at hennes kurs anbefales varmt av Open Innovation Lab of Norway.

Kystverket går i front med VR-simulator

Med ny VR-simulator trener losene på å føre store cruisefartøy langs norskekysten trygt i havn.

Å simulere oppdraget før det gjennomføres er et risikoreduserende tiltak som ofte brukes av lostjenesten. Med Kystverkets egen flyttbare VR-simulator kan loser langs hele kysten nå forberede seg ekstra godt til årets cruisesesong.

Forventer økning
Stavanger ønsker å begrense tallet på besøkende cruisefartøy. Dermed kan Haugesund og andre havner forvente seg en økning i trafikken. Første kurs med nyutviklet VR-teknologi hadde derfor scenarioer både fra Stavanger og Haugesund. Trange innseilinger, i kombinasjon med vær og vind kan skape utfordringer når store passasjerfartøy på over 300 meter skal inn til kai.

– VR-simulatoren blir en svært nyttig og tilgjengelig simuleringsplattform for losene, mener losformann Svein Egil Monsen ved Karmøy losstasjon.

Øver på samhandling
Gjennom virtuell losing blir det mulig å øve på krevende oppdrag i forkant langs hele norskekysten, både ved å simulere ulike værtyper, innseilinger og fartøystyper – men også øve på samhandling med brobesetning og sjøtrafikksentral (VTS). Målet er som alltid å redusere risiko og øke sjøsikkerheten.

Simulatorverktøyet er basert på VR-teknologi (virtual reality) og utviklet gjennom et av Kystverkets FoU-prosjekter.

– Målet var å utvikle et kostnadseffektivt, kompakt og tilgjengelig treningsverktøy for loser, som gir like god eller bedre opplevelse av trening og øving som tradisjonelle maritime simulatoranlegg (brosimulatorer), sier prosjektleder Odd Sveinung Hareide i lostjenesten.

Økt sjøsikkerhet – sparer tid og penger
Tidligere har losene måttet bruke eksterne simulatorsenter, ofte i utlandet, for å utføre slik trening. Dette er både tid, kostnad -og ressurskrevende, og ofte vanskelig å få til på kort varsel. Pandemien understreket også at det kan være sårbart med «fysiske» kurs.

– Da landegrenser stengte måtte vi se på muligheten for å ta kurset til losene, istedenfor å ta losen til kurssenteret. De foreløpige resultatene fra Kystverkets virtuelle virkelighet er positive, og viser gode muligheter for både konkret ferdighetstrening og samhandling gjennom VR-simulatoren, sier losdirektør Erik Blom.

Gjøres tilgjengelig for losene
Nærmere 50 loser i Rogaland har så langt tatt kuset, med stortonnasje inn til Haugesund som tema.

– Nå blir VR-simulatoren gjort tilgjengelig på utvalgte losstasjoner. Opplæring blir en viktig del av å tilgjengeliggjøre simulatortjenester der hvor losene er, og tilbakemeldingene fra loser som har testet utstyret er at en “kommer fort inn i det”, forteller Hareide. VR-simulatoren er under stadig utvikling, mye basert på tilbakemeldinger fra brukerne.

Svært realistisk
Losformann Svein Egil Monsen innrømmer at han i utgangspunktet var litt skeptisk til denne typen simulatortjenester.

– Det mangler det fysiske miljøet som en har i en vanlig maritim simulator, og det framsto i tillegg noe «futuristisk». Etter test-kurset endret jeg mening, og ser helt klart nytten av dette, som en mobil og tilgjengelig simuleringsplattform. VR-håndsettet er forholdsvis enkel å sette seg inn i, og en kommer raskt inn i hvordan det opereres. Med en virtuell rormann kan en gi stemmekommandoer, noe som skaper mer realisme og bidrar til mindre interaksjon. Den visuelle presentasjonen er overlegen hva vi har i vanlige maritime simulatorer, mener Monsen.

Stor nytteverdi 
Den nye VR-løsningen vil gjøre viktig trening mer tilgjengelig. På sikt gir det økt sjøsikkerhet og kompetanse både for lostjenesten og andre i Kystverket.

– Det at to personer kan sitte på ulike steder i Norge og oppleve at de er på samme (virtuelle) plass gir en ny dimensjon for virtuell samhandling, mener Hareide.

Prosjektgruppen er sammensatt av representanter fra Kystverkets navigasjonsteknologi og maritime tjenester, samt lostjenesten. Ekstern samarbeidspartner er Morild Interaktiv AS.

Du kan se VR-simulatoren i bruk her: https://youtu.be/fJ3wPcH-tv8

Posten igjen kåret til Norges mest innovative selskap

I både 2017 og 2019 toppet Posten Innomags liste over Norges mest innovative selskap, og nå gjør 375-åringen det igjen.

Dette er altså tredje gangen at Posten vinner den gjeve prisen, som årlig deles ut av Innomag – Norges ledende innovasjonsmagasin. Bak kåringen står en ekspertjury som har kommet frem til topplisten bestående av 25 norske virksomheter som er «i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon».

Styret i Posten Norge AS har denne uken godkjent årsregnskapet og bærekraftrapporten for 2021. Revidert årsresultat på 1 525 mill. kroner er likt som det foreløpige resultatet som ble fremlagt 18. februar. Dette samtidig som konsernet har redusert CO₂-utslippene med 12 prosent i 2021 og mer enn halvert utslippene de siste ti årene. Imponerende det også!

– Det er gledelig å kunne levere så gode resultater for både økonomien og miljøet. Med et høyere aktivitetsnivå og mer effektiv drift har vi forbedret driftsmarginen fra 5,9 prosent til 6,2 prosent, samtidig som vi har redusert CO₂-utslippene med ytterligere 12 prosent, sammenlignet med året før, sier Tone Wille, konsernsjef i Posten.

– Vi er også svært glade over å toppe InnoMag’s 25 mest innovative liste i år igjen! Å finne nye veier ligger i vårt DNA og dette er en flott bekreftelse på at det vi gjør legges merke til, samtidig som det gir masse energi til videre arbeid, sier konsernsjef Tone Wille i en kommentar.

Kontinuerlig innovasjon

I begrunnelsen påpeker juryen at Posten har utmerket seg gjennom en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner. De trekker blant annet frem lanseringen av markedsplassen AMOI, som lar kundene bestille varer fra ulike butikker som deretter leveres samlet hjem – med ekspresslevering fra Posten.

Juryen nevner også at de er imponert over måten konsernet har samarbeidet med el-mopedprodusenten Paxter i Sarpsborg. De fastslår at dette er åpen innovasjon som skaper nye arbeidsplasser på bærekraftig vis, og et eksempel på at store virksomheter kan være utmerkede «fødselshjelpere» til innovative gründermiljøer.

– Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative, i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for de fleste av dem er at de har lykkes med å innovere i en tøff periode. Samtidig vil vi påpeke at nivået øker for hvert år, og det som var godt nok til å komme med på listen for 3 år siden holder ikke lenger mål, sier Truls Berg, redaktør i Innomag og juryleder i prisutdelingen.

Her er listen over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021.

Hvor blir det av de ansatte?

Teknisk invasjon av arbeidsplassen er kanskje en uunngåelig konsekvens av den “digitale transformasjonen” og i USA snakkes det nå mer og mer om The Great Resignation.

Er det en “silver lining” i den nylige Covid-19-pandemikrisen som kan påvirke hvordan arbeidere behandles og til slutt føre til positiv utvikling innen forvaltningen av menneskelige ressurser?

“Great Resignation” (GT) var et resultat av flere faktorer som kom sammen. Etter å ha brukt mer tid på å jobbe eksternt, og hatt tid til å reflektere over arbeidssituasjonen, ble det å vende tilbake til «arbeid som vanlig» sett på som et lite attraktivt alternativ. Ny teknologi ga større fleksibilitet, samarbeid og støtte til de arbeiderne som gikk inn i den voksende “kreative økonomien.” Det reduserte også risikoen og kostnadene ved å forlate jobben sin.

Vi har nå en god forståelse av drivkreftene bak GR, inkludert en lang liste over strategier og taktiske handlingstrinn som kan stoppe, eller reversere, GR-tidevannet. Viktigere enn lønns- og arbeidsvilkår er vårt behov for å føle oss verdsatt, verdsatt og oppleve reell støtte for å bygge meningsfulle karrierer. Vi vil også trenge støtte for å få tillit og ferdigheter som trengs for å jobbe med stadig mer sofistikerte teknologiske verktøy og plattformer som vil komme på fremtidens arbeidsplass. Den nye handlingslinjen inkluderer partnere i samarbeid for å generere verdi og kundeopplevelser. Samarbeidsarbeid og innovasjonsprosjekter basert på brukervennlige teknologi- og kommunikasjonsplattformer, sikker tilgang til data og informasjon vil drive fremtidig vekst. Arbeidstakere med “vertikale og horisontale ferdigheter” vil være et viktig element i den fremtidige suksessformelen. Å bygge en slik arbeidskraft vil være en effektiv kur for GD. Det er en arbeidskraft som er klar til å tilpasse seg og kontinuerlig lære og oppgradere ferdigheter for å holde seg produktiv.

Som en følge av den økende endringstakten, bytter vi jobb oftere. I gjennomsnitt har en amerikansk arbeider vanligvis 14 jobber i løpet av sin karriere. Ettersom hastigheten og endringstakten øker, blir “life-long learning” (LLL) en nødvendighet – både av jobbmessige og personlige årsaker. Spesielt eliteuniversiteter med sterke merkevarer og rykte anerkjenner en betydelig forretningsmulighet ved å betjene sine alumni med en rekke forskjellige læringsmuligheter. Vi har allerede sett mange tegn på at et mye mer mangfoldig og nyskapende økosystem for utdanning og læring er i ferd med å dukke opp:

  • Økende konkurranse om elever, langt utover den svært begrensede aldersgruppen 18-24 som universiteter vanligvis fokuserte sine kjerneressurser på.
  • Et bredere spekter av læringstilbud, og med skiftende prislapper – inkludert mange gratis webinarer, podcaster og et voksende utvalg av kurs, for eller uten kreditt og tilgjengelig (stabelbar) legitimasjon.
  • Høyere kvalitetstilbud som vil målrette læring som ansatte kan ta gratis for å beholde og rekruttere talenter. Disse “fordelene” gir god mening ettersom arbeidere nå revurderer og revurderer sine langsiktige karrierealternativer og planer.

Det Great Resignation (GR) gjenspeiler underliggende sosiale og økonomiske forhold som til slutt vil undergrave den langsiktige helsen til enhver økonomi. Heldigvis har GR fått ordentlig oppmerksomhet fra bedriftsledere.Dette gir håp om at medaarbeidere i økende grad vil ta på seg rollen som endringsagenter og jobbe sammen med innovative ledere  som anerkjenner mulighetene for positiv endring. Oppsummert kan pandemien vise seg å bli et vendepunkt for alle som tør å tenke nytt om arbeid og på den måten bidra til å skape et sterkere «fremtidens arbeidsrom».

 


NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. De er begge Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Eilif bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights. 

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Norges 25 mest innovative virksomheter er nok en gang kåret!

InnoMag presenterer for sjuende gang listen over de norske virksomhetene som er flinkest i klassen på innovasjonsområdet. I en periode der Covid-19 pandemien skapte utfordringer for både små og store virksomheter også her til lands står endringsevne og økt innovasjonskraft igjen som et fellestrekk for de som klarte seg best.

Blant fjorårets mest innovative finner vi både gamle mastodonter og nye norske vekstvirksomheter. På listen finnes også en offentlig aktør ingen av oss kommer unna, men juryen var ikke i tvil: Årets vinner er 375 år unge Posten Norge.

Listen inneholder en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at ingen norske rederier er inne på listen og at det gamle innovative fyrtårnet Telenor står i fare for å falle ut av listen. Stormberg som i fjor debuterte på listen, får også i år betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep, sin evne til å tenke utenfor boksen og de høster i år en knallsterk sjetteplass. Et familieeid selskap som i år feirer 20 år fortsetter klatringen mot toppen og Skatteetaten befester grepet som et av det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljøer.

Årets vinner, Posten Norge vant også for to år siden og 375 åringen ledet av Tone Wille imponerer fortsatt juryen med mange og gode innovative grep. Det samme gjør nykommeren Remarkable som på unorsk vis har utfordret de store IT aktørene med en innovativ opplevelse av digitalt papir. På årets liste inntar selskapet en knallsterk annenplass. Den siste pallplasseringen går til Amesto, et familieeid selskap som innoverer på mange nivåer, bygger nye virksomhetsben i et imponerende tempo og satser helhjertet på de tre P’ene People, Planet & Profit.

Vinneren av prisen for fire år siden, Aker Biomarine som for tre år siden ble kåret til årets mest innovative i Europa er i år og finne på en sterk 8. plass. På plassen etter kommer Aker konsernets IT-satsning som ifjor ble en ny norsk enhjørning, nemlig Cognite.  Også Q-meieriene som forsetter å utfordre Tine gjør det bra, de deler i år 10. plassen med Tomra. Juryen påpeker at lille Q-meieriene med sin synlige CEO Bent Myrdahl gang på gang klarer å utfordre storebror, – og på den måter viser de oss alle at innovasjonskraft i liten grad handler om størrelse. I langt større grad handler dette om engasjement og endringsvilje.  Det faktum at Tomra som i år feirer 50 år kommer inn på listen må ses på som et tegn på den økende vekt juryen i år har lagt på bærekraftperspektivet.

Både Norwegian og Hurtigruten opplever tøffe tak og kunne trengt noen innovative grep, men juryen slet med å oppdage de og dermed forsvant de ut av årets liste. Det samme gjorde DNV, og det er første gang DNV ikke er inne på listen siden kåringen startet for sju år siden med at selskapet vant den første kåringen.

Blant aktørene som banker på og nærmer seg topp 25 plassering ligger både Gelato, Otovo og Tibber, men juryen understreker at det nok er mye bra innovasjon som skjer her til lands som fortsatt ikke er kjent nok. Posten Norge vant hovedsakelig grunnet en kontinuerlig strøm av nye innovasjoner, blant annet lanseringen av markedsplassen AMOI som lar kundene bestille varer fra ulike butikker som deretter leveres samlet hjem med ekspresslevering fra Posten. Også måten det store Posten Norge konsernet har jobbet sammen med den lille oppstartsvirksomheten Paxter i Sarpsborg imponerte juryen, – dette er åpen innovasjon som skaper nye arbeidsplasser på bærekraftig vis og et eksempel på at store virksomheter kan være utmerkede fødselshjelpere til innovative gründermiljøer.

Kontrasten fra førsteplassen som i januar feiret 375 år til årets sølvmedaljevinner, Remarkable som ble startet så sent som i 2013 av noen unge studenter i Oslo kunne ikke vært større. Basert på et ønske om å skape en digital notatbok som gir oss følelsen av å lese og skrive på papir har Magnus Wanberg og hans team på 9 år skapt en verdenssuksess og som de selv sier på sin hjemmeside er suksesshistorien rett og slett Remarkable. Juryen er imponert, også over hvor dedikert og målrettet innovatørene har jobbet.

Som våre trofaste lesere vet er det i år 10 år siden vi startet opp og det sjuende året vi kårer årets 25 mest innovative virksomheter her til lands.

Det er også i år en jury ledet av InnoMag’s redaktør, Truls Berg som har foretatt utvelgelsen av kandidater med god hjelp av de mange InnoMag leserne som nominerte kandidater høsten 21. Med i juryen i år var professor i innovasjon og klimaevangelist Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, PR nestor og seriegründer Anne Reed Larsen, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsekspert professor eremtius og tidligere Brain of the Year Leif Edvinsson.

Alle våre lesere har gjennom høsten blitt oppfordret til å nominere kandidater og vi har deretter spilt ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og kokt listen ned til 30 navn før juryen gjorde en flott innsats med å peke på de beste av de beste. Resultatet har blitt listen over de mest innovative norske virksomhetene i 2021 du ser på neste side.

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon.

Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon», sier juryleder Truls Berg, InnoMag’s ansvarlige redaktør i en kommentar.

– «La meg også benytte anledningen til å gratulere Posten Norge med seieren og Tone Wille og hennes team med årets imponerende 1. plass og de øvrige 24 med formidabel innsats», avslutter han.

Her er listen over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021 – juryen gratulerer og minner om at alt begynner med at noen må tørre å nominere aktuelle kandidater, og dessuten må kandidatene tørre å synliggjøre det arbeidet som gjøres for å bygge fremtiden og skape morgendagens verdier.

Årets 25 mest innovative er;

1. Posten Norge

2. Remarkable

3. Amesto

4. ODA

5. Skatteetaten

6. Stormberg

7. DNB

8. Aker BioMarine

9. Cognite

10. Tomra og Q-meieriene

12. Equinor

13. Miles

14. Autostore

15. Bonheur

16. Jotun

17. Itera ASA, Tine og Scatec Innovation

20. Ferd

21. Maemo

22. Telenor

23. BDO

24. Orkla

25. Lyse

Vi trenger en nasjonal satsing på digitale læremidler!

Norge må bygge en nasjonal infrastruktur for digitale læremidler. Hvis ikke, blir vi slukt av de globale plattformselskapene, skriver Arne Krokan. Han etterlyser engasjement fra universitetsledere og politikere. 

Dette er en kronikk skriven av Arne Krokan, professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, NTNU. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Innomag her

Helge Høivik trekker i en kronikk med tittel «Kommersielt trykk truer akademisk frihet» frem en rekke interessante og viktige problemstillinger som fortjener bredere behandling. Hans fokus er på at digitale læremidler fra internasjonale aktører vinner innpass i norsk akademia og at dette truer både den akademiske friheten og jobbinnholdet for oss som er ansatt i sektoren. 

Det jeg er enig med Høivik i er at vi nok kommer til å se en overgang fra det «industrielle universitetsregimet» til et nettverksbasert regime der digitale læringsressurser, gjerne i form av åpne digitale læringsressurser, i større grad blir gjenbrukt på tvers av institusjoner. I dag har læringsressursene i stor grad kommet fra forlagene, og det har vært aksept for at fagpersonalet skriver disse (hvem skulle ellers gjøre det?), for at studentene kjøper «pensum» og at den som underviser foreleser med utgangspunkt i i bøkene eller artiklene. Forlagene har stort sett hatt monopol på å utvikle læremateriellet, mens institusjonenes egne ansatte har hatt monopol på å formidle dette.  

Digitale forelesninger 

Klasseroms- eller auditoriemodellen har røtter tilbake til den tiden da lærebøker var et knapphetsgode og foreleserens oppgave var å formidle innholdet i lærebøkene til studentene. Med oppfinnelsen av tavlen på begynnelsen av 1800-tallet ble formidlingsmodellen mer skalerbar, og det ble mulig å lage undervisning for større klasser. Så når mange i dag snakker om «digitale forelesninger» innebærer dette for mange at de formidler innholdet i en powerpoint på zoom eller teams og fremstår på skjermen med en «talkinghead». I heldige fall følger studentene oss i sanntid med kamera på, men mange opplever også «svarte skjermer» og at en økende del av studentene foretrekker å se opptakene. 

Fleksibel læring – egen erfaring 

Jeg har relativt lang erfaring med å utvikle digitale læringsdesign og har testet mange modeller. Der jeg er nå har jeg brutt ned emner på 7,5 studiepoeng i fem deler og tilbyr en unik digital læringsreise i hver av de fem delene. Fire nettbaserte kurs à 1,5 studiepoeng danner kunnskapsbasen, mens den femte delen består av eksamen. Eksamen er en hjemmeeksamen som kan gjennomføres individuelt eller i grupper på tre. Læringsstien i de fire kursene er delt i om lag 10 seksjoner som hver består av flere ulike læringsressurser. Hver seksjon innledes med en video på 3–5 minutter som forklarer hovedmomenter i seksjonen. Denne følges av tekster som er beriket med lenker til underliggende ressurser, fordypninger og ulike typer illustrasjoner. Tekster og videoer veksler med ulike typer oppgaver i form av «refleksjonsoppgaver» der de skriver innlegg til en diskusjon, «oppslagstavleoppgaver» der de finner en aktuell ressurs på nett og forklarer hvorfor denne kan være av interesse for de andre på kurset, multiple choice-oppgaver med oppgave å gjøre det enklere å huske momenter fra tekstene, ordskyoppgaver, hverandrevurderinger og lignende. På denne måten skapes et ultrafleksibelt læringsdesign som er asynkront, stedsuavhengig og skalerbart. På introduksjonen til «Digital transformasjon og bærekraft» er det nå over 4000 studenter, både etter- og videreutdanningsstudenter og tradisjonelle campusstudenter.  

Raske tilbakemeldinger fra studentene 

Rent pedagogisk bygger dette på et konnektivistisk læringssyn der fokus er på å forstå hvordan vi kan utnytte ressurser i nettverk til å skape vårt eget personlige læringsnettverk. Konnektivismen forener perspektiver fra både det sosialkonstruktivistiske og det kognitive paradigmet og legger til rette for at en i stor grad kan gjøre bruk av ressurser som er tilgjengelige gjennom våre ulike nettverk. Det er et åpent mer enn et lukket perspektiv. 

Slike læringsdesign kan i stor grad erstatte tradisjonelle enveis forelesninger, og det er også stort potensial i å samarbeide på tvers av institusjonsgrensene om å utvikle gode læringsstier og læringsopplevelser. Hvis vi tok en slik utvikling på alvor, ville studenter på Nesna og de andre lærestedene få det samme kvalitativt gode tilbudet. Så kan disse ressursene kombineres med campusbaserte aktiviteter som diskusjoner, workshops, ulike typer prosjektarbeid og så videre. Hver seksjon avsluttes også med en form for evaluering der studentene kan gi subjektive tilbakemeldinger på for eksempel opplevd læringsutbytte av det stoffet som er gjennomgått. På denne måten får jeg en rask indikator på om innholdet i seksjonen fungerer etter hensikten, og en kan også raskt korrigere feil, fylle inn manglende perspektiver eller hva nå behovet for endring måtte være. 

Kjøkkenkurs eller forelesning? 

Mens jeg må utvikle alle disse ressursene selv, har professorer på Harvard et stort team til rådighet. De har gjerne en regissør og en science demo guru, en ekspert på å skape eksepsjonelle demonstrasjoner eller eksperimenter, på laget i tillegg til designere og pedagogiske rådgivere, og i økende grad snakker en om «learning experience design» og «learning experience platforms» som alternativ til våre digitale læringsplattformer. Fokus skyves fra å administrere ressurser i et klasserom, der forelesningene er den bærende faglige ressursen, til å sette studentenes opplevelser. Du kan selv se eksempler på hvordan dette fungerer CS50 «Introduction to computer science» ved Harvard og i kjemikurset «Science and cooking: from haute cuisine to soft matter science». Så kan vi jo spørre studentene hva de ville foretrukket, «kjøkkenkurset» på Harvard eller to timer forelesning og to timer øvingsoppgaver, slik vi mest praktiserer dette her hjemme. 

Mangler incentiver 

For å ivareta universitetenes samfunnsoppdrag trenger vi gode digitale læringsressurser, og læringsdesign og jeg tenker at hvis ikke vi som er ansatt i sektoren utvikler dette, kommer noen andre til å gjøre det, slik Helge Høivik beskriver. Så kan en jo selv tenke hva konsekvensen av en slik utvikling vil være på lang sikt. 

I dag er det få eller ingen incentiver for å lage slike design. Det tar meg minimum tre måneder å utvikle en modul/kurs på 1,5 studiepoeng med tekster, videoer, oppgaver, kvalitetssikring av innhold og referanser, oppsett av kildelister etc. Du kan selv se hvor omfattende det er i dette introduksjonskurset til «Digital transformasjon og bærekraft» eller i «Digital transformasjon for finanssektoren». 

Mangler nasjonale systemer 

Vi trenger en ny nasjonal infrastruktur for digitale læringsdesign, en infrastruktur som gjør det enkelt å utvikle og ta i bruk digitale læringsressurser, og som har fokus på å forenkle tilgang til aktuell kompetanse og skape gode brukeropplevelser for deltakerne. I dag bruker jeg en installasjon av OpenEdx, som fungerer ok. Installasjonen er resultat av prosjektet NTNU beta, som dessverre er nedlagt, og det er ikke lenger noe miljø med kompetanse på underliggende arkitektur eller plattformdesign tilgjengelig for videreutvikling. Det ser heller ikke ut til å være særlig vilje eller evne til å satse på slike læringsdesign eller å utvikle miljøer som kan bistå på teknologi- og produksjonssiden hverken ved min egen institusjon eller i enheten som drifter den aktuelle løsningen. 

Hvis vi ikke skal bli slukt av de globale plattformselskapene, slik Høivik er bekymret for, trenger vi en omfattende satsing på plattformutvikling og vi trenger også å se på samspillet mellom aktører i offentlig og privat sektor. Kanskje må vi akseptere at forlagene eller nye aktører ikke bare tilbyr læremidlene, men hele det digitale læringsdesignet frem til sertifisering i samarbeid med utdanningssektoren selv.  

Ingen drahjelp 

Jeg kan heller ikke se at vi har ledere i universitetssektoren som er særlig opptatt av dette og som er villige til å bruke de nødvendige ressursene som skal til for å iscenesette de kommende endringene. Vi har heller ikke politikere som har utmerket seg med forståelse av utfordringene, så hva som skal til for å skape virkelige endringer kan en jo lure på.  

Det er fristende å sitere en uttalelse fra den gang Jan Grundt var prorektor på BI og sa at å endre et universitet er like utfordrende som å flytte en kirkegård, ikke minst fordi man slett ikke får noen hjelp av dem som ligger der!

NB! Denne kronikken har også blitt publisert i Forskerforum, men vi opplever den som så viktig at vi ønsker at også InnoMag’s mange lesere får denne informasjonen fra en av Norges ledende akademikere.

Vil utforske fremtidens løsninger for Distrikts-Norge

Årets Gnist-kommuner strekker seg fra Skjervøy i nord til Åseral i sør. Nå inviteres lokale og nasjonale innovasjonsmiljøer til å løse utfordringer i kommunene – som blant annet omhandler kvinneflukt, hytteutbygging og fremtidens sentrum.

– Gnist-programmet hjelper kommunene med å ta tak i utfordringene sine og snu dem til muligheter og nyskaping. Målet er å utvikle nyskapende ideer og konsepter som legger til rette for nye arbeidsplasser og mer attraktive lokalsamfunn i distriktene, sier Malin Kock Hansen i Design og arkitektur Norge (DOGA). Hun er ansvarlig for Gnist, et behovsdrevet innovasjonsprogram for norske distriktskommuner. Det er DOGA og Nordic Edge som står bak innovasjonsprogrammet Gnist, som nå er inne i sitt tredje virkeår.

Utfordrer tradisjonelle tankemønstre

I år er Åseral i Agder, Lom i Innlandet, Vanylven i Møre og Romsdal, Sortland i Nordland, Suldal i Rogaland, Nome i Vestfold og Telemark, Nore og Uvdal i Viken, Skjervøy i Troms og Finnmark og Sogndal, Luster og Aurland i Vestland valgt ut til å delta på Gnist-programmet.

– Hyttekommuner som oss får stadig krassere kritikk for hvordan vi bygger ut i fjellheimen. Derfor er det svært viktig at vi klarer å videreutvikle reiselivsdestinasjonene våre på en bærekraftig måte fremover. Jeg håper eksterne krefter nå kan utfordre tradisjonelle tankemønstre og gi oss spennende konsepter for fremtidens hyttebygging, sier Kari Røynlid, planlegger i Åseral kommune.

I Sortland kommune er ønsket å vende seg bort fra veien og ut mot sundet. En planlagt sjøfront i sentrum blir en innovativ arena for å prøve ut digitale og fysiske konsepter.

– Vi kommer ikke videre ved å fortsette i det samme tradisjonelle tankesporet. Gjennom Gnist ønsker vi å gå fra visjon til praksis, og samtidig lære oss ny metodikk for samskaping med innbyggerne og andre interessegrupper, sier kommunedirektør Rita Johnsen.

Design og arkitektur som problemløser

Kommunenes utfordringer blir nå utgangspunktet for i alt ni innovasjonsanskaffelser. Fristen for å sende inn tilbud er 11. april 2022. Leverandørene som velges ut mottar 300 000 kroner til gjennomføring av en designdrevet innovasjonsprosess sammen med kommunen.

Hansen understreker at design og arkitektur passer svært godt for denne type problemløsning i distriktene.

– Det handler om å kartlegge behov, muligheter og ressurser i tett dialog med kommunen, innbyggere og lokalt næringsliv, for å forstå forskjellige perspektiver og se ulike behov i en sammenheng. På den måten kan vi få mer helhetlige og levedyktige konsepter, som treffer behovene enda bedre, sier Kock Hansen.

 

DOGA kårer disse 13 prosjektene til årets beste

Konsertstrømming, smarte møter, ekstremkofferter og nasjonalstolthet på innerlomma. Nå hedres 13 innovative norske prosjekter med DOGA-merket for design og arkitektur.

Utmerkelsene ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).

– Årets vinnere av DOGA-merket har kommet opp med kreative løsninger på hvordan vi kan skape de nye, lønnsomme, innovative arbeidsplassene, attraktive byer og steder og samtidig ta vare på naturen. Prosjektene viser bredden av hva design og arkitektur kan bidra med, og gir et spennende innblikk i hva Norge skal leve av i framtiden, sier næringsminister Jan Christian Vestre i en kommentar.

– Næringslivet og offentlig sektor har to tøffe pandemiår bak seg, og mange utfordringer foran seg. Vi lever i usikre tider, og da er det viktigere enn noen gang at vi fortsetter å satse på nyskaping. Blant årets merkemottakere finner vi mange gode eksempler på hva det går an å utrette når design og arkitektur settes i kjernen for innovasjon og verdiskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

Sjumilssteg for konsertstrømming

Med Anorak og Bold på laget har VIERLIVE utviklet en nyskapende strømmeplattform for konserter. Ved hjelp av en fleksibel og intuitiv løsning er det lett å bestille, betale og delta på digitale konserter både for 18- og 80-åringer. Resultatet er 60 000 solgte billetter og mange bergede kulturarbeidsplasser gjennom pandemien.

DBMO er Norges aller første Instagram-roman, og har tusenvis av følgere. Gyldendal, Jørgen Brynhildsvoll, All Images og Try Råd har med utgangspunkt i debutromanen til Alexander Kielland Krag, Dette blir mellom oss, laget en serie med 45 «stories», der tekst, bilder, film og et eget musikksoundtrack forteller en historie om vennskap og kjærlighet.

Design som hjelper gründere, barn og foreldre

Det er ikke enkelt å starte bedrift i Norge. Nå hedres Folio, Tight og Heydays for å skape en digital tjeneste som på intuituvt og avvæpnende vis hjelper ferske gründere gjennom etableringsprosessen. Ifølge Folio stiftes hver tiende nye bedrift i Norge nå igjennom dem.

Barneombudet har takket være Bielke & Yang fått et visuelt univers som snakker like godt med barn og ungdom som med foreldre og politikere. Den nye profilen utgjør et helt visuelt univers av bilder, illustrasjoner, ikoner samt en egen font.

Skysimulator og kunstig møteintelligens

Nye markedsbehov og utvikling i teknologien gjorde at Kongsberg Digital ønsket å tilby maritim simulatortrening via nettskyen. Sammen med EGGS Design har de gjennomført en gjennomgripende designprosess der ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Resultatet er en opplæringsplattform som har fått stor oppmerksomhet i den maritime industrien. I dag brukes K-Sim Connect av tusenvis av studenter rundt om i verden.

Ved hjelp av et kobbel med utviklere, industridesignere og interaksjonsdesignere har Huddly skapt et system for smarte videomøter. Kunstig intelligens gjør at kameraet automatisk fanger opp personen som snakker. Huddly L1 bidrar til bedre møter og en mer inkluderende arbeidshverdag.

Ekstrem bagasje ganger to

Med 100 profesjonelle fotografer på laget har reiseutstyrsprodusenten Db Equipment skapt en koffertserie for ekstremreisende. Db Hardcase Luggage skiller seg kraftig ut i en konservativ bagasjekategori. Koffertene er ekstremt solide, veier lite og er enkle å håndtere når du er på farten.

Db Equipment får også pris for sin nye transportbag for surfebrett. The Djärv 3–4 Surfboard Coffin er lettere og sikrere enn andre surfebagger. Den er laget av gjenvunnede eller gjenvinnbare materialer med lang holdbarhet. De mest slitasjeutsatte delene kan repareres eller byttes ut, noe som gir lengre levetid.

Omskiftelige skilt og modulære auditorier

I Paris sitter en rekke verdenskjente publikasjoner under samme tak. Det nye hovedkontoret til Groupe Le Monde trengte skilter som kunne rydde opp og vise vei, og det har de fått takket være et norsk designbyrå. Med inspirasjon hentet fra hvordan typografene satte avissider i en førdigital tid, har Snøhetta Design skapt et bærekraftig og fleksibelt skiltsystem som enkelt kan settes sammen, endres og tas ned.

Med sin modulære tankegang har Fora Form og Torsteinsen Design snudd opp-ned på hvordan auditorier kan bygges og utformes. Arena er et standardisert og tilpasningsvennlig stolsystem med tiltalende visuell helhet. En unik innfestingsløsning gjør at hver enkelt stol enkelt kan byttes ut. Og til tross for høy grad av funksjonalitet, er stolen svært stilren og tiltalende.

Rehabilitert perle og åker på taket

Etter et nesten fem år langt transformasjonsprosjekt er den gamle telegrafbygningen i Oslo sentrum endelig tilbakeført til fordums storhet. Kvartalet er ikke bare gjenskapt med nennsom hånd: Med åpent bygulv, utesteder og moderne kontorplasser sørger nye Telegrafen igjen for liv og røre i Kvadraturen.

Sju etasjer over bakken kan Økern Portal by på en nesten 7000 kvadratmeter stor takpark med 40 frukttrær, 2500 kvadratmeter med grønnsaker, 9000 spiselige busker og planter samt 200 000 bier. Oslo Pensjonsforsikring, DARK Arkitekter, Lark Landskap og U.Reist deler på en velfortjent utmerkelse fra DOGA for å ha reist Nord-Europas største spiselige takhage.

Nasjonalt ikon i lomma

Politiet og Neue Design Studio mottar DOGA-merket for design og arkitektur for det nye norske passet som ble lansert i 2020. Selv om målet først og fremst var økt sikkerhet, har passet ved hjelp av sine grensesprengende landskapsmotiver og innovative detaljer blitt et identitetsbærende dokument på tvers av alder, kjønnsidentitet, geografi og livssyn.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGA-merket for design og arkitektur, som tidligere het Merket for god design, kan føre sin historie helt tilbake til 1964. I dag løfter utmerkelsen fram virksomheter som bruker design og arkitektur for å skape nytenkende, vakre og funksjonelle løsninger som gir positive ringvirkninger for samfunnet, planeten og økonomien.

Hvordan lykkes med sirkulær økonomi?

Dette er en kronikk skriven av Truls Berg og Sigurd Sagen Vildåsen. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Innomag her.


Vi har lagt bak oss nok et år med sterk politisk drakamp om bærekraftige løsninger og økte krav til samfunnsansvar.

Vår erkjennelse av at vi mennesker forstyrrer balansen i økosystemene har ført til en global oppvåkning omkring bærekraft og sirkulærøkonomisk tenkning. Stadig flere innser at jakten på materielle goder går på bekostning av fellesskapet og innebærer skjulte kostnader for vår planet.

Dagens unge nekter å godta at velstand for noen få skal innebære at det er i orden å ødelegge miljøet. De unge er også mindre materialistiske. I stedet for å kjøpe flere «ting» verdsettes fritid, reiser og økonomisk uavhengighet. Trenden er ikke ny, men den grønne bølgen har nå for alvor vokst seg stor. Kan det tenkes at vi har nådd et slags materielt metningspunkt?

Det er også en økende erkjennelse hos mange av at samfunn der goder ikke deles, ikke er bærekraftige. Det handler både om sosial rettferdighet og ansvarlighet. Samtidig er det et poeng at virksomhetene som skal drive fram denne grønne utviklingen må gis vilkår og verktøy som skaper sorte bunnlinjer – røde tall er ikke bærekraftig.

EU gjør nå raske klyv i retning økt bærekraft og innfører nye krav og forordninger i hele EU-området som er på full fart inn i EØS-avtalen. Den mye omtalte EU-taksonomien er et omfattende klassifiseringssystem som skal hindre at virksomheter «grønnmaler» i stedet for å levere konkrete resultater. Samtidig jobber EU-kommisjonen med å styrke det europeiske standardiseringssystemet. Nylig ble en ambisiøs strategi for standardisering lansert. Standardisering omtales her som et strategisk viktig virkemiddel for europeisk konkurransekraft og skal sikre EUs teknologiske suverenitet og bidra til transformasjon mot et mer digitalt og bærekraftig europeisk næringsliv.

Standard Norge står i spissen for et viktig arbeid her, og en rekke standarder er under utvikling for å sikre en mer bærekraftig framtid både for finansnæringen, næringslivet generelt og ikke minst for oss forbrukere. Organisasjonen har opprettet to komiteer som står sentralt i arbeidet med den grønne transformasjonen. Den ene jobber med å utvikle standarder for at sirkulær økonomi skal fungere i markedet (ISO 59000-serien), den andre utvikler standarder for innovasjonsledelse (ISO 56000- serien). Det er enighet i komiteene om at en ikke kan lykkes med omstilling til en sirkulær økonomi uten god innovasjonsledelse.

Delingsøkonomien har også åpnet for økt verdiskapning, og effektiv utnyttelse av ofte kapitalintensive ressurser som hus, hytter og biler. Begrepet omhandler økonomiske transaksjoner som foretas via digitale plattformer. Nabobil er et åpenbart eksempel – ikke bare benyttes ressursene langt mer effektivt, i tillegg innser stadig flere at de ikke trenger å eie sin egen privatbil. Her er det allerede i gang et internasjonalt arbeid med å standardisere krav til digitale plattformer for å gi dem økt troverdighet i markedet.

I et globalt kunnskapssamfunn tillegges omdømme, kompetanse og god ressursforvaltning økende betydning. Arthur Andersen brukte 100 år på å bygge verdens ledende revisjonsvirksomhet, men da det viste seg at de hadde bidratt til ulovligheter rundt Enron i 2001, var de borte på 100 dager – og viste en hel verden at sosial tillit er en skjør verdi.

På historiens skraphaug er den gamle amerikanske cowboy-mentaliteten der alt var uinteressant som ikke umiddelbart var til fordel for selskapets bunnlinje. Vi går fra ensidig fokus på topp- og bunnlinje til å få økt fokus på holistisk tenkning og Planet, Public, Profit-målsettinger. De dyktigste talentene velger å arbeide for virksomheter som kan tilby godt omdømme, og kundene belønner i økende grad virksomhetene med oppdrag. Derfor er det både god butikk og god ledelse å bygge en kultur som spiller med åpne kort og tar et utvidet ansvar. Det dreier seg om å etablere fornuftig regelverk og standarder som skal hjelpe eiere, styret og ledelsen til å forvalte og utvikle selskapets ressurser på best mulig måte.

Det er en rekke fordeler ved å ha omgivelsenes anerkjennelse: Medarbeiderne blir mer motiverte, myndighetene mer velvillig innstilt, kundene kjøper lettere, og investorene fremstår som mindre nervøse.

Norge og Norden har en unik mulighet til å ta ledelsen inn i en ny og fantastisk tid for menneskeheten. De nordiske landene er i ferd med å bli et globalt kraftsenter for innovasjon og grønn omstilling. Den nye næringsministeren er tydelig i sin ambisjon om å sørge for at Norge blir et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Her er rask implementering av nye standarder viktig og timingen riktig.

Ifølge en studie fra Ellen Mac Arthur Foundation kan EU spare 600 milliarder dollar årlig etter 2025 dersom industribedrifter snur om fra industrialder-tenkning til sirkulærøkonomisk tenkning. Dette er hva vi mener når vi snakker om å gjenoppfinne vekst. Det er en stor utfordring. Vi må samarbeide, på tvers av gamle og nye systemer og sammen hente ut kombinatoriske effekter og gevinster som god innovasjon innebærer.

Figur: Truls Berg, Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft – en overlevelseguide (Hegnar media, 2021)

På vei fra en lineær økonomi via en gjenbruksøkonomi til en sirkulærøkonomisk framtid

Fordelene er mange for de som lykkes med omstillingen: økt vekst, konkurransefordeler, reduserte kostnader, lavere miljøbelastning og en mer effektiv verdikjede. I tillegg kan det bety mer enn to millioner nye jobber innen 2030, ifølge EU-kommisjonen. Imidlertid har det vist seg å være en tornefull vei for de som har gått foran, og det er mye ugjort.

Ekspertmiljøet Circle Economy i Nederland er kommet fram til at kun ni prosent av verdens ressurser går i kretsløp, så her er potensialet stort.

– Er virksomheten DU jobber i bærekraftig i morgen?

Hvordan står det til med innovasjonskapasiteten?

Ny norsk bok lansert om innovasjon!

På toppen av Munch museet ble en ny norsk bok om innovasjon lansert denne uken, – og det var et topptungt forfatterteam som presenterte gullkorn fra boka og betraktninger rundt ledelse i en samtale dyktig ledet av Anita Krohn Traaseth.

De fire forfatterne Christine Meyer, Inger Stensaker, Rune Bjerke og Anne Cathrin Haueng besitter alle svært tung kompetanse innen strategi og ledelse, – og mens både Anne Cathrin Haueng og Rune Bjerke har praktisk erfaring som henholdsvis strategisk rådgiver i Deloitte og som tidligere konsernsjef i DNB har de to andre professortitler i strategi og ledelsefra Norges Handelshøyskole å slå i bordet med.

Bokens utgangspunkt er skjæringspunktet mellom daglig drift og innovasjon, balansekunsten mellom å fokusere på det virksomheten lever av i dag og det virksomheten skal leve av i fremtiden. Som forfatterkollegiumet fra Norges Handelshøyskole med fartstid fra noen av norsk næringslivs største aktører vet så inderlig vel krever det å ivareta daglig drift og drive innovasjonsarbeid helt ulike rammer. Boken inneholder også 16 erfaringsbaserte cases, de fleste av disse norske og på lanseringen fikk de inviterte gleden av å høre DNB NewTech Lab’s leder Yngvar Ugland fortelle om hvordan New Tech Lab bygger kompetanse gjennom å prøve seg frem med radikale innovasjonsprosjekter helt på randsonen av hva som er mulig å få til.

I boken går forfatterne i dybden på hvordan norske virksomheter kan bygge innovasjonskapasitet slik at de kontinuerlig evner å fornye seg, og de dykker ned i interessante cases som Vipps, Wilhelmsen, StartupLab, VG, Nasjonalbiblioteket og Ali Baba for å nevne noen…

Vi må være blant de 10 prosent mest innovative bedriftene!

Rune Bjerke påpekte at for ledere har visibiliteten blitt dårligere og kompleksiteten har vokst. Endringene kommer raskere og de kan komme med en voldsom kraft og hvis man ikke ligger i fremste rekke i utviklingen, så risikerer man å bli frakjørt. Vi må være blant de 10 prosent mest innovative bedriftene i vår bransje, sier han i innledningen av boken og fortsetter med følgende melding som ledere flest bør klippe ut og henge opp; Vi må lede an i utviklingen av nye tjenester og produkter. Vi må forstå kundenes endringer i behov og forventninger, raskere enn de fleste. Og vi må være flinkere til å ta i bruk ny teknologi og nye kanaler for å gjøre produksjonsprosessene enklere.

Alternativet til å klippe ut sitatet over er å investere i boken, og den finner du her 🙂

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...