Om konferanser, kåringer og kryptokatastrofer!

13. mai 2022

NHO's årskonferanse 2022 og Styret sparket i Forskningsrådet

Uken kan raskt oppsummeres som preget av konferanser, kåringer og kryptokatastrofer. Oppturene var mange, men det samme må sies om nedturen for både styret i Forskningsrådet, kryptokongene og amerikanske teknologiaksjer. New York’s Nasdaq børs har tapt formidable 27,4% siden nyttårsrakettene ble sendt opp, og Kjell Inge Røkke har mistet halvparten av sine kryptoverdier.

Ukens opptur her hjemme var for vår del uten tvil NHO’s årskonferanse som gikk av stabelen i Oslo Spektrum torsdag denne uken. Det var som vanlig et høyt nivå på talerne som øste av sin innsikt, men så skal det også sies at nivået på de 1100 deltagerne også var rimelig høyt.

I år var det NRK’s USA ekspert, Sofia Høgestøl som hadde jobben med å lede forsamlingen gjennom en dag preget av krigen i Ukraina, Putin’s imperiebygging og klimautfordringene.

– Vi må gå inn med samme iver og “drive” for å løse klimakrisen, som vi har håndtert krisene knyttet til pandemi og krig, sa NHO-presidenten, Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether i sitt inlegg.

Blant mange høydepunkt vil vi også trekke frem den glimrende Russland analysen fra Karen-Anna Eggen, forsker ved Forsvarets Høgskole, du kan og bør se den her. Nok en glitrende analyse fikk vi fra Finlands tidligere statsminister, nå direktør ved EUI School of Transnational Governance, Alexander Stubb som på 12 minutter og med glimt i øyet og lun finsk humor oppsummerte Norges, Europas og verdens utfordringer i tiden fremover. Bedre kan det ikke gjøres – anbefales varmt for alle våre lesere.

– Jeg har aldri sett EU så enig og så handlingskraftig som nå, men denne enigheten Kommer ikke til å vare, advarte Alexander Stubb.

Samtidig som at kronprinsparet satte seg i salen på NHO’s årskonferanse kom nyheten om at hele Forskningsrådets styre på 13 personer sparkes. Det er forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe som går usedvanlig drastisk til verks, viser handlingskraft, men avslører samtidig en konflikt som slett ikke minner om EU’s rørende enighet…

Årsaken sies å være at Forskningsrådet ligger an til å gå samlet 275 millioner kroner i minus ved utgangen av året, og utrolige 1,9 milliarder kroner i minus ved utgangen av 2023. Hilde Tonne, avskiltet styreleder mener at det avgåtte styret ikke har gjort noe galt, så det skal bli interessant å følge med her. Siste ord er neppe sagt, og om avskiltingen av styret skyldes uvitenhet eller manglende oversikt fra styrets side vet vi ikke, men vi lover å følge med!

Situasjonen minner oss litt om studenten som av sin professor ble spurt om han kunne forklare forskjellen mellom uvitenhet og apati?

Hans svar: Jeg vet ikke, og bryr meg ikke!

Nylig kom også oversikten fra Reporters Without Borders som viser at Norge, tett etterfulgt av Danmark, Sverige, Estland og Finland inntar topp-plasseringene på oversikten over land der pressefriheten er størst. Kanskje ikke så overraskende må vi ned på på 155. plass for å finne Russland. Helt i bunn, på en soleklar 180. plass finner vi Nord-Korea og kanskje er det denne plasseringen som medførte at Kim Jung-Un i et anfall av åpenhet denne uken innrømmet sitt første tilfelle av Covid-viruset.

Denne uken vier vi plass til en viktig kronikk fra professor Laura Jada ved det Arktiske universitetet i Tromsø som mener vi bør se på Putins stadig økende aggressivitet som en mulighet til å hente dyktige russere som er regimekritiske – og svært godt skolert. Et slikt grep vil hjelpe norsk IT bransje som sliter med å skaffe nok kompetanse, så her går oppfordringen til Abelia, Dataforeningen, IKT Norge og Nasjonalt Innovasjonsråd om å gripe det utmerkede forslaget med begge hender og sikre action NÅ!

Du kan lese hennes utmerkede kronikk her.

I USA «kåret» det amerikanske magasinet Forbes denne uken sin årlige Global 2000 rangering av de største selskapene i verden ved å bruke fire måltall; Omsetning, overskudd, eiendeler og markedsverdi. For første gang er det Warren Buffett’s Berkshire Hathaway som inntar førsteplassen. Dermed detroniseres Industrial and Commercial Bank of China, til annenplass etter ni år på rad på toppen av listen. Svingningene er store, Esso som i utlandet heter ExxonMobil er nr. 15 i år, opp fra nr. 317 i 2021 og Shell er nr. 16, opp fra nr. 324. Begge selskapene har nesten doblet sin verdi, mens Volkswagen konsernet i løpet av de siste 12 månedene nesten har mistet 40% av sin verdi. Interessant nok er hele 58 land representert på 2022-listen, men ¾ av de kommer fra kun 10 land. USA har flest med 590 selskaper, etterfulgt av Kina med 351 og Japan med 196. Lille Norge har 8 selskaper inne på listen.

For oss nordmenn kan nevnes at på 70. plass finner vi Equinor, på 426. plass dukker DNB opp og på 745. plass befinner Norsk Hydro seg, mens Telenor er nede på 1064. plass. Blar vi videre nedover dukker forsikringselskapet Storebrand opp på 1161. plass, mens NHO presidentens Yara International innehar 1280. plassen. De to siste norske selskapene som har fått plass blant verdens 2000 største virksomheter er Vår Energi (1730) og Gjensidige Forsikring på 1788. plass.

Mens vi er inne på kåringer og lister bør vi jo nevne at denne uken ble det også klart at Erling Braut Haaland går til Manchester City, – 2 millioner i uken er OK lønn for å løpe rundt med ball, spør du oss… Det er likevel et stykke vei opp til Lionel Messi som vant Ballon d’Or i 2021, kåringen som verdens beste fotballspiller. Han er forøvig også verdens høyest betalte idrettsutøver men han har kun scoret ni mål på 32 kamper for Paris Saint-Germain. I så måte er Haalands scoringstavle langt bedre, 68 mål på 67 kamper vitner om målteft og killerinstinkt av dimensjoner.

Ukens innovasjonsblomst går til de to professorene Laura Janda og Tor W. Andreassen fordi de deler flotte og viktige tanker med oss andre, samt NHO og alle de flotte talerne som bidro til en innsiktsfull konferanse og god anledning til å møtes. Det hele gjort slik vi foretrekker å møtes – ansikt til ansikt uten masker!

Happy Friday og riktig god helg!

Russisk hjerneflukt – en enorm ressurs for oss

Truls Berg

13. mai 2022

Denne kronikken er skrevet av Laura A. Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og også publisert i DN.

Vesten står overfor en historisk mulighet til å ta imot unge talentfulle russere med høyere utdanning. De representerer en ressurs av enorm verdi som kan svekke Russland, mens de beriker Norge og andre vestlige land. Vi må handle raskt hvis vi skal utnytte denne unike situasjonen, men vi må også være skarpsindige.

Hvor mange har rømt, og hvor er de nå?

Siden Putin ble president for tredje gang i 2012 og for alvor strammet skruen, har Russland vært utsatt for utvandring. Denne utvandringen er nå blitt mangedoblet siden krigen begynte i Ukraina. OK Russians (okrussians.org), en uavhengig organisasjon, gjennomfører undersøkelser blant russere som nylig har emigrert. Etter deres beregninger har over 300 000 russere forlatt Russland i februar og mars 2022. Det er estimert at ytterligere 100 000 IT-spesialister kom seg ut av Russland i løpet av april. De fleste rømmer til land som russere kan reise til uten visum, primært Georgia, Tyrkia og Armenia, men også til De forente arabiske emirater og tidligere sovjetstater i Sentral-Asia. Noen er heldigere og har dokumenter som gir dem tilgang til andre land i Europa, og jøder kan bosette seg i Israel.

I noen tilfeller har selskaper sendt charterfly for å hente ut sine medarbeidere.

Hvorfor har de rømt?

Årsak nummer 1 for å forlate Russland er at man er mot krigen i Ukraina, som vi hører i denne uttalelsen (fra okrussians.org): “Jeg er skrekkslagen over Russlands aggresjon mot Ukraina. Det er utålelig for meg å befinne meg i dette landet, jeg vil ikke delta i dette, jeg ønsker ikke å betale skatt som støtter drap av fredelige mennesker.”

Årsak nr. 2 er redsel for represalier, for å miste jobb eller studieplass. Noen av dem som rømmer, har allerede havnet i trøbbel på grunn av anti-krigsuttalelser og frykter å bli fengslet. Andre årsaker er problemer på jobb (firmaer er blitt nedlagt eller har mistet mulighetene til samarbeid med utenlandske partnere og kunder), fallende levestandard (spesielt at det er umulig å reise), at de ikke ser noe fremtid i Russland, og at de føler seg fremmede blant folk som støtter regimet. Stort sett kan vi si at russere som nå rømmer fra Russland, deler vår avsky for Putin og hans aggresjon.

Hvem er de som har rømt?

Befolkningen i Russland rangeres svært høyt når det gjelder utdanning: 96% av voksne russere har vitnemål fra videregående skole, og STEM-fagene (realfag, ingeniørvitenskap, matematikk) er de mest populære studieretningene på bachelornivå. (https://www.oecd.org/education/education-at-a-glance/).

Coursera, som driver med digital utdanning og har over 14 millioner abonnenter verden over, rangerer Russland på niende plass når det gjelder kunnskaper i næringsliv, teknologi, og IT

(https://pages.coursera-for-business.org/rs/748-MIV-116/images/coursera-global-skills-report-2021.pdf).

Blant russerne som har rømt, er 86% under 45 år. Av disse jobber en tredjedel i IT-sektoren, en tredjedel i bedriftsledelse, mens den siste tredjedelen er mer heterogen, for eksempel jurister, psykologer, grafiske designere osv.). Russerne på flukt nå hører til landets absolutte elite: de er unge, velutdannet, og dyktige arbeidere.

Hvorfor skulle Norge ta imot russere?

Russiske arbeidere kan gi både positive virkninger i Norge og negative virkninger for det russiske regimet. Russiske innvandrere kan bidra med menneskelig kapital og løfte det vitenskapelige nivået i Norge. Og ved å ta imot russere kan vi svekke Russland både økonomisk og ideologisk sett.

En rekke studier viser at innvandrere kan forsterke økonomien, særlig når de er unge med høyere utdanning. Russere som er på flukt, kan være til stor nytte for Norge, på samme måte som flyktninger fra Tyskland bidro med et stort løft til økonomien og det vitenskapelige nivået i USA i forbindelse med andre verdenskrig. Noen av verdens mest innflytelsesrike konsern, som for eksempel Telegram og Yandex, startet i Russland, og en russisk innvandrer til USA var med på å etablere Google. Vi har mange komplekse problemer som må løses, som for eksempel klimaendring og smittsomme sykdommer. Ved å ta imot innvandrende arbeidere får vi en større sjanse til å forbedre vår felles fremtid.

Utvandring fra Russland er en enorm katastrofe for landet. Russland tømmes for flinke arbeidere. Hver russer som jobber i Vesten, reduserer Russlands kapasitet til å krige. Ved å ønske russiske arbeidere velkommen kan vi i tillegg undergrave Putins makt som propaganda-spreder.

Putin forteller befolkningen sin at han var nødt til å angripe fordi Vesten er fylt med russofobi, at vi er ute etter russerne. Vi kan vise at denne offisielle beretningen bare er fake news hvis vi støtter russere i stedet for å holde dem vekk.

Norge har sårt behov for IT-kompetanse nå og i flere år fremover (“det anslås et behov for 66 prosent flere arbeidstakere med IKT-utdanning fram mot 2030”), men vi må sikre oss mot å få feil personer i posisjoner som er sikkerhetsmessig sensitive. Selvfølgelig kan vi ikke bare åpne alle dører, og det kreves en grundig siling av russiske innvandrere for å forebygge infiltrasjon fra russiske myndigheter. Det er noe vi kan klare. Men det begynner å haste, særlig for russere som per i dag er i land hvor de mangler muligheter til å bli fast bosatt. Antall dager de kan befinne seg i disse landene, er begrenset, og de leter etter langtids-løsninger.

Denne kronikken er skrevet av Laura A. Janda, professor i russisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.Vi i Innomag liker denne ideen og oppfordrer myndighetene og alle relevante organisasjoner til å gripe ideen med begge hendene.

Har DU tanker som hjelper oss på veien mot en bedre fremtid så tar vi gjerne imot ditt innlegg også!

Effekten av intelligente teknologier!

Tor Andreassen

13. mai 2022

Denne kronikken er skrevet av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole og leder av faglig råd i Open Innovation Lab

Intelligente teknologier vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av intelligente teknologier, vil erstatte de som ikke gjør det.

Intelligente teknologier som kunstig intelligens (KI) og intelligent automatisering (IA) er på alles lepper for tiden. Det er gode grunner til det. Vi ser de revolusjonerende virkningene av teknologien i omtrent alle bransjer:

• I helsevesenet, hvor det brukes til å spore pandemier og utvikle vaksiner eller analysere bilder (feks mamografi)
• I bank og finans, hvor den oppdager hvitvasking og muliggjør mer nøyaktige vurderinger av utlånsrisiko eller foreslå investeringsalternativer
• I sikkerhet, hvor det forhindrer cyberangrep og datainnbrudd eller identifisere mennesker
• Innen bioteknologi, hvor det forsterker fremskritt som er gjort innen felt som genmodifisering, og kan bidra til å utrydde sykdommer og sette en stopper for matmangel.
• I detaljhandelen, hvor den anbefaler eller predikerer hva kundene kommer til å kjøpe, og setter produktene foran kundene når de er klare til å kjøpe.

Forventningene er høye – og med rette. KI er det man kaller en «general purpose teknologi». Det betyr at den er like grunnleggende for innovasjon og samfunnsutviklingen som forbrenningsmotoren, strøm, datamaskiner, og smarttelefoner. Men kan det være med KI og IA som økonomen og Nobelvinner, Robert Solow, sa om datamaskiner i 1987: «Du kan se datamaskinens tidsalder overalt, bortsett fra i produktivitets-statistikken!».

«Solow paradokset» har blitt kritisert av mange økonomer, blant annet Stanford-professor Erik Brynjolfsson. Han mener at man i større grad må ta hensyn til tiden og kostnader forbundet med at virksomhetene innoverer sine gamle forretningsmodeller til å ta ut effektene av å være digitale og drevet av data og KI. Ting tar tid.

Jeg mener at intelligente teknologier (i motsetning til 1987-datamaskiner som primært skulle gjøre produksjons og administrative rutiner mer effektive) er en teknologi hvor effekten av den primært ligger i output-delen av produktivitets-begrepet. Det vil si at det er konsumentene som har større nytte av hva virksomhetene produserer når de anvender denne teknologien.

La meg utdype:

Grunnelementene i KI og IA er store datamengder og tre teknologier: avansert modellering, stemmegjenkjenning, og objekt-gjenkjenning. Dette har blant annet gitt oss chatbots og autonom kjøring. En side-effekt av autonom kjøring er at skadeomfanget og belastning på helsesektoren vil avta. Forsikringsselskaper, advokater, og sykehus vil merke det. Eldre mennesker, som ikke kunne kjøre, blir nå mer mobile og biler kan redefineres til en-tjeneste fremfor å eie. Men det stopper ikke der.

Dersom vi kobler KI sammen med sensorer, Internett og Things (IoT) og 5G, får man det mange kaller «den perfekte stormen» – en storm som gir uante muligheter for innovasjon ved at analoge produkter blir digitale og “smarte”. Tenk på smarthus med innebygget lærefunksjoner for husholdningenes hverdagsrutiner. Tenk på stemmestyrt netthandel med levering av autonome roboter.

Til slutt har vi at i en moderne digital tjenesteøkonomi handler det også om kunde- og innbygger-produktivitet siden de er viktige innsatsfaktorer i tjeneste-produksjonen. Her kan KI og IA gjøre at kundenes produktivitet øker fordi de får gjort mer med mindre innsats. Tenk på Alexa eller Siri-søk kontra et besøk på biblioteket.

Jeg bekymrer meg ikke for Solow paradokset. Det som bekymrer meg er Roy Amaras lov som sier at “Mennesker har en tendens til å overvurdere virkningen av en ny teknologi på kort sikt, mens vi undervurderer effekten av den på lang sikt”.

Slik sett er intelligente teknologier “hypet” med forventninger den ikke kan levere på i dag. Når teknologien har modnet og kan levere, evner vi ikke å ta ut potensialet. Vår sti-avhengighet i innovasjons-tenkingen har låst oss fast i fortiden.

Det får meg til å komme med to prediksjoner:

#1: Intelligente teknologier koblet med IoT og 5G vil ikke erstatte virksomheter, men virksomheter som benytter seg av dem, vil erstatte de som ikke gjør det.

#2: Slike virksomheter vil dukke raskere opp i konkurs-statistikken enn i produktivitets-statistikken.

Og DET bekymrer meg!

NB! Denne kronikken er ført i pennen av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole og leder av faglig råd i Open Innovation Lab of Norway – du er også velkommen til å komme med dine tanker om hvor vi er på vei

Her er Norges beste Ungdomsbedrift i 22

12. mai 2022

HC Sealift UB fra Hvam videregående skole i Viken fylke gikk helt til topps under NM for ungdomsbedrifter i regi av Ungt Entreprenørskap. De imponerte juryen med sin mekaniske løftearm for rullestolbrukere som sørger for at det er enkelt å komme seg om bord i fritidsbåter på egen hånd. Vinnerne skal representere Norge under EM for ungdomsbedrifter i Tallin, Estland 12.-14. juli.

Over 350 innovative ungdommer fra 82 ungdomsbedrifter deltok på årets Norgesmesterskap for ungdomsbedrifter. Ungdomsbedriftene konkurrerte i ulike kategorier, blant annet om å være best i yrkesfag, HR, innovasjon og bærekraft. Alle deltakere ble intervjuet av fagjuryer der over 70 frivillige stilte opp for å vurdere og anerkjenne elevenes arbeid.

Alle skal med, også til sjøs

NAV anslår at omtrent 15% av Norges befolkning har en form for funksjonsnedsetting, og at 50 000 sitter i rullestol. Disse vil HC Sealift hjelpe til å nyte båtlivet som alle andre. Bedriften skal utvikle og produsere en mekanisk løftearm slik at rullestolbrukere enkelt selv kan komme seg om bord i og ut av fritidsbåter. Ungdommene går på linjen Energi og miljø/dyrekunnskap på Hvam videregående skole.

Daglig leder i HC Sealift, Iver Høgden Mæle, var tydelig rørt. – Vi er utrolig stolte over det vi har oppnådd og at så mange ser behovet for produktet vårt. Tilbakemeldingene vi har fått er fantastiske, og det er så gøy å se hvor langt vi har kommet. Nå gleder vi oss til å gi enda mer i EM, sa den stolte vinneren.

I tillegg til å bli den Beste ungdomsbedriften fikk de prisen som Beste sosiale entreprenør.

Vinnere fra nord til sør med bærekraft i fokus

Ungdomsbedrift er et program der elever i videregående skole etablerer og driver en bedrift gjennom et helt skoleår. De finner selv fram til produkt eller tjeneste, utarbeider forretningsidé, lager markedsplaner, markedsfører og selger sitt produkt, og de må deretter avvikle ungdomsbedriften ved slutten av skoleåret. De har ofte en mentor fra lokalt arbeidsliv, og tar selv initiativ til samarbeid med etablert næringsliv. Årets forretningsideer har et stort spenn, og NM-deltakere kommer fra 59 videregående skoler spredt i hele landet.

Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo er imponert over ungdommenes innsats etter en vanskelig periode. – Etter to år med digitale kanaler og begrensninger på fysiske møteplasser er det fantastisk å endelig møte ungdommene igjen og se hvordan de tross krevende rammebetingelser har tatt initiativ, sett muligheter – og gjort noe med dem. Elevene tar tak i lokale og globale utfordringer, og finner nye innovative løsninger. Det er krevende tider vi lever i, men når jeg ser de unges initiativ og pågangsmot så ser jeg optimistisk på fremtiden, avslutter Nykkelmo.

Norske møbler inntar Manhattan

INNOMAG Newsroom

12. mai 2022

“First we take Manhattan, then we take Berlin” – sang Leonard Cohen for mange år siden. Nå er norske møbel- og interiørvirksomheter med å gjøre akkurat det. For første gang er USA det største eksportmarkedet for norske møbler og interiør, etter en formidabel utvikling i fjor. Veksten ble på hele 36% og nå inntar rekord-mange norske produsenter Manhattan.

– Eksporten av møbler til USA steg med solide 36,5 prosent i fjor. Bransjen og bedriftene har satset tungt og målrettet på det amerikanske markedet i flere år, og nå får vi lønn for strevet, sier Egil Sundet, bransjeleder i Norsk Industri Designindustrien.

Nå går 17,9 prosent av den norske møbel- og interiøreksporten til USA, som dermed vipper Sverige ned fra tronen som møbelbransjens største kunde. For 10 år siden var USA kun det femte største eksportmarkedet.

– Nord-Amerika er et helt enormt stort marked, og derfor har designindustrien jobbet i fellesskap for å få et fotfeste her. Vi deltar på viktige designmesser og bygger et nettverk av representanter som kjenner markedet og kan koble oss med arkitekter, forhandlere og media. Dette har gitt resultater, påpeker Sundet.

Trenger eget eksportkontor

Derfor ønsker han å gjenta den suksessformelen i andre potensielt store eksportmarkeder i Europa og Asia. Til dét trenges tyngre skyts.

– Mitt store hjertebarn er at norsk design- og ferdigvareindustri får sitt eget eksportkontor, slik våre konkurrenter i Danmark har. Det ligger mye hardt arbeid bak suksessen vår i USA. Med et eksportkontor med på laget kunne vi virkelig utvidet satsingen og åpnet opp gigantiske markeder for norske produsenter over hele verden, sier Sundet.

Til uken tar han med åtte møbel- og interiøraktører til New York for å delta på USAs viktigste designmesse: ICFF 2022 15.-17. mai. Disse er Eikund, Heymat, Hadeland Glassverk, Volver, Fram Oslo, Figgjo, Lundhs og Dyfosit.

Puster nytt liv i gamle klassikere

Blant disse er Jørgen Tengesdal. Han leder Eikund, en møbelbedrift fra Hellevik i Rogaland som spesialiserer seg på å puste nytt liv i gamle norske designklassikere som loungestolen Fluffy av Fredrik A. Keyser og Veng-serien til Torbjørn Bekken.

– Bransjeforeningen går virkelig i bresjen for oss i USA. Det har vært et imponerende løp, og norske aktører har virkelig tjent på å stå samlet. Jeg kaller det den norske modellen – det å samarbeide og spille hverandre gode. Dette får vi virkelig igjen for på sikt, sier Tengesdal i Eikund.

– Norge er et eksotisk land for amerikanere flest. Det er et kjøpesterkt publikum som liker nordisk design og som elsker historiene som ligger bak klassisk møbeldesign. Samtidig er det ikke bare å komme til USA og forvente at produktene skal selge seg selv. Vi har jobbet i kulissene i flere år, og har nå sikret oss en veldig god distributør. Det er først nå vi virkelig kan begynne å ta ut en gevinst her, sier Tengesdal.

Norske matter på USAs dørstokk

Matteprodusenten Heymat har allerede gryende handelsforbindelser over Atlanterhavet. Såpass stor er etterspørselen at Mo i Rana-bedriften har opprettet eget lager i USA og flyttet produksjon av varer for det amerikanske markedet dit.

– Vi har to av de viktigste aktørene i den amerikanske design- og interiørbransjen i vår portefølje, noe som gjør at vi nå satser på lager og distribusjon der borte. I tillegg har vi gjort store investeringer i synlighet. Fundamentet for vekst er bedre enn noensinne, og vi gleder oss stort til ICFF i år, sier Tina Østrem, salgs- og markedssjef i Heymat.

Hadeland Glassverk – Eldre enn De forente stater

Da Amerikas grunnlovsfedrene samlet seg 4. juli 1776 for å skrive under på uavhengighetserklæringen, hadde Hadeland Glassverk allerede vært i drift i Norge i 14 år. Nå deltar hadelendingene på ICFF som del av feiringen av sitt 260-årsjubileum.

– Målsetningen vår er å bygge millionbutikk i USA de neste fem årene, med spesielt fokus på New York, California og Florida. Siden vi har hatt enorm suksess med belysning i Norge de siste årene, blir dette spydspissen inn i det amerikanske markedet, sier John Jacobsen, som har ansvar for internasjonal forretningsutvikling i Hadeland Glassverk.

Spennende aktør lanserer to teppekolleksjoner

Ksenia Stanishevski står bak en av Norges mest spennende nye designaktører, teppemerket Volver. Kolleksjonene hennes befinner seg i skjæringspunktet mellom tradisjon og modernitet, og flytter grenser for hva vi forventer av tepper.

– Dette er den første visningen vår i det nordamerikanske markedet. Signalene er positive, og vi er veldig spente på mottakelsen. Målet er å komme i kontakt med relevante forhandlere og interiørarkitekter. Det er stor interesse for norsk design og norske verdier internasjonalt, sier Stanishevski.

Vil bygge nytt nettverk i USA

Fram Oslo er ingen nykommer på det amerikanske markedet. Nå satser designselskapet på å skape nye kontakter og kundeforhold under ICFF 2022.

– Vi har nylig inngått en avtale med en betydelig aktør på det amerikanske turistmarkedet, og vi jobber med enda en kontrakt med en stor og viktig aktør. Imidlertid har pandemien satt en stopp for en del andre ting, og vi satser nå på å bygge et nytt nettverk i USA, sier medgründer og daglig leder Annette Hoff.

– I Fram Oslo er vi opptatt av inspirasjonen og historien bak designet. Det er noe særegent med norsk møbel og interiør, noe vilt og vakkert og kanskje litt utemmet sammenlignet med våre naboland, og dette appellerer til amerikanske designkjøpere. I tillegg er Norge forbundet med ærlige, enkle produkter som holder høy kvalitet, sier Hoff.

Figgjo – Serverer porselen med skreddersøm

Historierike Figgjo er nokså nye på det amerikanske markedet, men likevel kommer om lag 10 prosent av omsetningen utenfor Norden nettopp fra USA. Takket være en god forhandler selger porselensprodusenten særlig godt på vestkysten.

– Vi reiser til New York og ICFF for å øke kjennskapen til merkevaren vår i USA. Vi ønsker å vise oss fram til i hotell- og restaurantbransjen og forhandlere. I tillegg vil vi at interiørarkitekter og designere oppdager de mulighetene vi tilbyr i skreddersydde dekorkonsepter. Her er vi svært gode, sier Christian Gj. Vassdal, som er markedsansvarlig i Figgjo.

Utvider natursteinsatsingen

Også Lundhs har allerede etablert seg i USA med sine produkter i norsk naturstein under merkevaren Lundhs Real Stone. Larvik-selskapet, som er Nord-Europas største produsent av naturstein, bruker Inside Norway og ICFF som springbrett for å lansere en kolleksjon av fliser i forskjellige størrelser og overflater.

– Vi er kjent for våre vakre benkeplater i norsk naturstein, men nå har vi utvidet sortimentet til å innbefatte natursteinfliser til vegger og gulv. På den måten kan kunden skape sin egen, personlige stil i alle husets rom, sier markeds- og forretningsutviklingsdirektør Hege Elisabeth Lundh.

Hun ser en økende interesse for skandinavisk interiørdesign i USA, og ønsker å øke synligheten og styrke posisjonen både på prosjektmarkedet og privatmarkedet.

– Norsk og skandinavisk design er i stor grad inspirert av vår vakre og mangfoldige natur. Bruken av ekte materialer som stein og tre i funksjonelle former har en appell også internasjonalt. Enkelheten i norsk design fremstår som eksklusiv og ren, og det er noe folk vil ha nå, sier Lundh.

Leverer komforten i lenestolen

Sykkylven Stål er på sin første utstilling med Inside Norway. De skal vise fram sin patenterte storsatsing, Dyfosit. Dette er et innovativt funksjonssystem for lenestoler, reclinere og andre bevegelige stoler.

– Har du sittet i en norskdesignet, bevegelig stol, har du sannsynligvis stiftet bekjentskap med oss. De aller fleste norske møbelprodusentene lager stolene sine med vårt system inni. Nå ønsker vi å ta Dyfosit inn på det amerikanske markedet, sier Karl Inge Rekdal, administrerende direktør i Sykkylven Stål.

– Markedet i USA fremdeles er preget av tunge lenestoler, men at stadig flere møbelprodusenter heller mot et mer sobert, skandinavisk uttrykk, sier Inger Sjøli, salgs- og markedssjef i Sykkylven Stål. Imidlertid må det ikke gå på bekostning av komforten som amerikanere er så glade i.

– Nå gleder vi oss til å vise mulighetene som ligger i Dyfosit til møbelprodusenter og designere i USA. Dette får vi nå gjort takket være en proaktiv bransjeforening og en etablert, spennende Inside Norway-stand, sier Sjøli.

NB! InnoMag gjør oppmerksom på at denne gladsaken om norske eksportører delvis er skrevet av Henning Paulsen i Pressenytt. Som gratismagasin er vi avhengig av gode tips!

Uventet skjær i sjøen for Ocean Space Centre

INNOMAG Newsroom

12. mai 2022

Ocean Space Centre - utemiljø på Tyholt. Illustrasjon: Statsbygg/Snøhetta.

I Trondheim fikk de kaffen i halsen i morges. I revidert nasjonalbudsjett som kom ut i dag kommer det nemlig frem at regjeringen utsetter det planlagte Ocean Space Centre i Trondheim.

Byggingen av nye havlaboratorier hos NTNU og SINTEF er allerede i gangsatt og utsettelsen vekker sterke reaksjoner hos en rekke bedrifter i havnæringer som nå står midt oppe i det digitale og grønne skiftet.

-Dette sender et merkelig signal, samtidig som regjeringen onsdag melder om en sterk satsning på havvind så slår de dagen etter beina bort under det senteret som skal bistå virksomhetene med å teste ut de innovative løsningene, sier Vincent Fleicher, SINTEF’s kommunikasjonsdirektør i en kommentar til InnoMag.

Hvor tok logikken veien?

Norske havnæringer står for mer enn 70% av vår eksport, og det skjer mye god innovasjon langs hele kysten på dette området. Disse virksomhetene etterspør kandidater,
forskningsresultater og produkttesting fra forskningsmiljøene hos NTNU og SINTEF, som på disse områdene regnes blant de aller beste i hele verden.

-Problemet er at vår evne til å levere forvitrer dag for dag, på grunn av utslitte fasiliteter, bygget på 1930- og 1980-tallet. Miljøer i Kina, Singapore og Canada og andre steder bygger seg kraftig opp med moderne fasiliteter, og styrker sin konkurransekraft betydelig, fortsetter han.

Prosjektet i Trondheim har allerede pågått i 17 år, og det nye senteret var forventet å stå ferdig i 2027. Regjeringens utsettelsesvedtak vil om det blir stående forsinke prosjektet slik at innflytting neppe skjer på denne siden av 2030.

Mange av nærningslivslederne på NHO konferansen som vi i InnoMag snakket med i dag påpekte at denne beslutningen, om den skulle bli stående, vil medføre at Norge faller betydelig tilbake på teknologisk konkurransekraft på dette området. I tillegg risikerer man at de beste hodene og oppdragene havner andre steder. Dette var kommentarer fra en rekke aktører, og spørmålet mange stilte seg var hvordan en slik utsettelse kan anses å være i regjeringens og nasjonens interesse…

Vil bli flere hundre millioner dyrere!

Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap på NTNU sier til NRK at han er både skuffet og overrasket over nyheten om at Ocean Space Centre utsettes. Han tror personlig at en utsettelse betyr spikeren i kista for hele Ocean Space Centre. Regjeringen har varslet at prosjektet vil bli utsatt til senest 2025. Du kan lese mer om senteret her.

– Å ta opp dette om to år er en tung og omfattende jobb. Det vil ikke bli lett. Det er også avhengig av at det om 2-3 år er vilje til å finansiere denne utbyggingen, og det vet vi ingenting om i dag, sier Bolland til NRK. Han legger til at utsettelsen vil koste flere hundre millioner kroner. Det samme gjentar fylkesordføreren i Trøndelag, Tore O. Sandvik da vi får noen ord med ham. Han er tydelig på at Stortinget bør komme på banen for å omgjøre dette merkelige vedtaket. Det interessante her er jo at fylkesordfører Sandvik jo nettopp kommer fra Arbeiderpartiet.

Begrunnelsen regjeringen gir for utsettelsen virker merkelig og det fortoner seg spesielt at en regjering som setter handling høyt ønsker å utsette et prosjekt som det har vært arbeidet med i 17 år, helt siden 2005. Her sløses det med offentlige midler og utsettelsen ble av DNV’s toppsjef Remi Eriksen påtalt som et skritt i feil retning fra scenen på NHO’s konferanse i dag.

Slik vi oppfatter det har Statsbygg kommet så langt i anskaffelsesprosessen at de allerede har fått inn konkurransedyktige tilbud, og er klare til å sette ut kontrakter på nesten en milliard i løpet av de neste ukene. Samtidig har nesten 1000 personer allerede flyttet ut av Marinteknisk senter, i påvente av at det nye senteret skulle materialiseres. Med regjeringens siste grep risikerer de nesten 10 år i midlertidige lokaler.

Som InnoMag skrev i forrige uke donerte den Silicon Valley baserte Venture kapitalisten John Doerr nylig hele 10 milliarder kroner til Stanford universitetet nettopp for å bygge opp et ledende globalt senter innen bærekraft og innovasjon. Vi skal handle, ikke komme med tomme visjoner sa statsminister Jonas Gahr Støre fra scenen i dag, men da bør han ta en ekstra titt på denne beslutningen som på oss og mange andre virker som akkurat det motsatte.

Blir denne beslutningen stående, er dette som DNV-sjefen sa definitivt et grep i feil retning.

Om veteraner, verdensrekorder og vinnervilje!

Truls Berg

6. mai 2022

Mens sola skinner og vannstanden synker her i sør, snør det fortsatt friskt i nord, – og vi får nok en gang synliggjort at landet vårt er både langt og mangfoldig. Så langt at snudde vi landet vårt 90 grader østover, ville Kirkenes befunnet seg langt inne i Ukraina. En visuell øvelse for å illustrere hvor nær vi er Putins brutale krig. Likevel, når vi hører historiene om russiske soldater som slakter ned sivile, voldtar og lemlester sivile ukrainere, sitt eget broderfolk virker det hele som et vondt mareritt fra en tid vi trodde var forbi.

Her hjemme annonserte Olav Thon denne uken at han trapper ned, 99 åringen kan skilte med verdensrekord i antall år i stillingen. Hallingdølen Thon som kom til tigerstaden med noen reveskinn etter krigen har jaggu gjort rett for seg, – han har bygget seg opp til å bli en av Norges rikeste. Vi hadde gleden av å møte ham på hans kontor for noen år siden, og da fortalte han oss at det beste han visste var å kunne skru på lysene på kontoret på morgenen. Med et solid glimt i øyet konstaterte han at det sikkert var derfor de andre på kontoret ikke kom før 7.30, – ikke alle kan skryte av en slik innstilling. Vel blåst, Olav Thon og gratulerer med en verdensrekord få vil kunne slå. I 2013 fikk han høyst fortjent utmerkelsen “Årets gründer” av Gründerforeningen og i den forbindelse ga han et intervju med gode råd til kommende gründere som fortsatt er lesverdig, du finner hans råd her.

Mens Olav Thon stort sett hele livet har holdt seg til Turistforeningens turisthytter, Oslo sentrum og sin base på Solihøgda, har over 600 deltagere denne uken vært deltagere på en svensk sjarmoffensiv. I spissen for delegasjonen var kronprinsparet og næringsministeren. I hvilken grad Sverigetoktet har gitt gods og gull varierer nok, men det er ingen tvil om at vår handel med vårt svenske broderfolk er langt mer human og samarbeidsorientert enn tidligere tiders konfliktlinje.

I forrige uke tok vi for oss bøndenes ublu pengekrav, og konfliktvokabularet var i flittig bruk. Hele senterpartiets kommunestyregruppe i Nord-Odal kommune meldte at de ville melde seg ut av partiet dersom regjeringen ikke leverte et godt nok tilbud. Denne uken svarer bøndenes egne håndlangere i regjeringen med å tilby utrolige 10,1 milliarder.

Det hele lukter svidd SVIN herfra til Svinesund, men det holder vel senterpartiet på riktig side av (sperre)grensen…

I USA har John Doerr, en av de mest suksessrike venturekapitalistene i Silicon Valleys historie, denne uken avslørt at han og hans kone donerer hele 10 milliarder kroner til Stanford Universitetet. Pengene skal gå til å finansiere studier med fokus på klimaendringer og bærekraft. Vi ber våre lesere se på begrunnelsen fra mannen som i sin tid var blant de første til å investere i både Google, Amazon og Slack:

“Klima og bærekraft kommer til å bli den nye vekstbransjen. Det er dette de dyktigste ungdommene ønsker å jobbe med, og de gjør det av alle de riktige grunnene.”

Bra sagt og levert, John Doerr!

Litt lenger øst, i Fairfax, Virginia sitter de to skuespillerne Johnny Depp og Amber Heard i en rettsak og spiller sine livs roller, – dessverre for dem uten å få betalt. Forestillingen virker likevel å more mange tilhørere kostelig. Spørsmålet som stilles er om Johnny Depp i realiteten er en pillmisbrukende konemishandler eller om Amber Heard er kona du slett ikke ønsker deg. I går kom det frem at deler av hennes forklaring er ordrett hentet ut av den engang så populære filmen “Den talentfulle Mr Ripley”. Vi mistenker at juryen ikke lar seg imponere av slike sitater, men realiteten er at hele saken er nitrist for begge to og de to som burde hatt alle forutsetninger for å skape seg et rikt liv har i stedet klart å skape seg et levende helvete som nå brettes ut for en hel verden. Nitrist!

Vi tviler på at det gamle munnhellet om at all reklame er god reklame gjelder her!

Da er det morsommere å kommentere ukens to Champions League kamper hvor Liverpool fortjent slo Villareal som dog kjempet som løver før Real Madrid kvelden etter snudde Manchester City’s komfortable ledelse da det gjenstod to minutter til et sviende nederlag for de blåkledde. Det er bare å ta av seg hatten for Real Madrid som viste oss alle at enhver kamp spilles til dommeren blåser av. De oste av vinnervilje og ga ikke opp! KUDOS!

La oss helt til slutt svinge innom Kina som fortsatt holder knallhardt på sin nullsmitte strategi og det innebærer også at det slås like hardt ned på alle som kremter i sosiale medier. DN meldte denne uken at Professor Dai Yiyi ved Xiamen Universitetet er suspendert fra bloggtjenesten Touriao etter han la ut et klipp fra forrige helgs legendariske årsmøte hos Berkshire Hathaway med de to topplederne Warren Buffett og Charles Munger. De to deler på dette møtet sine tanker om både aksjer, markedet og ikke minst livet. Dette årsmøtet i Omaha, Nebraska kalles ofte også kapitalistenes Woodstock festival og er en årlig happening som fenger over 10 000 aksjonærer. Du kan se klippet her. Begge de to er som vår egen Olav Thon godt over 90 år, men klarere i toppen og rikere enn de fleste av oss.

Hva skrev så professor Yiyi som var så ille at kinesiske myndigheter stoppet ham?

«De brukte ikke munnbind og de snakket i seks timer med flere titusen mennesker til stede. Er de idioter? Eller ønsker de ikke å leve. Hvis de er idioter, hvordan kunne bli så rike? Hvis de ønsker å dø, hvordan kan de leve så lenge? Slike spørsmål plager meg dypt»

Ukas innovasjonsblomst går til kronprinsparet som fortsetter å være flotte representanter for norsk næringsliv, samt Olav Thon som stakk av med en verdensrekord som virkelig fortjener blomster. Vi gratulerer og ønsker både de og våre tusenvis av lesere en riktig flott vårhelg.

Happy Friday!

Fikk du med deg ukens Sverige-stunt?

INNOMAG Newsroom

6. mai 2022

Ukas rekordstore næringslivsdelegasjon til Sverige ble offisielt åpnet av Kronprinsesse Victoria og Kronprins Haakon i Stockholm. I åpningstalen hevdet vår kronprins at gode samarbeid kan skape gevinster slik at 1+1 kan bli 3. Næringsminister Vestre fulgte opp med å konstatere at 1 + 1 kan bli både 4 eller mer. De ser begge store muligheter dersom Norge og Sverige kan samarbeide mer om industribygging i årene fremover.

Næringsminister Jan Christian Vestre ledsaget det norske kronprinsparet under deres offisielle besøk til Sverige. Deres Kongelige Høyheter Kronprinsesse Victoria og Prins Daniel var vertskap under besøket.

Kronprinsparet ble ønsket velkommen til Karolinska Instituttet av to nordmenn, Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, og rektor ved Karolinska Instituttet, Ole Petter Ottersen.

Er 1+1 =2, 3 eller 4?

Kronprins Haakon sa i sin åpningstale at 1 + 1 kan bli 3 hvis Norge samarbeider med Sverige. Næringsminister Jan Christian Vestre høynet, og mente 1 +1 kunne bli fire, om ikke mer, om vi inngikk samarbeid om å bygge industri sammen.

Målet med delegasjonen var å finne samarbeidsflater innenfor de næringene der det vil bli stor etterspørsel i årene fremover på grunn av det grønne skiftet. Behovet for blant annet ren energi, utslippsfri transport og bærekraftige løsninger generelt gjør at Norge og Sverige diskuterer konkrete samarbeidsprosjekter innenfor havvind, batteriindustri, landbruksteknologi, bærekraftige bygg, helseteknologi og smart mobilitet de tre dagene næringslivsdelegasjonen varte.

-Nå starter et nytt kapittel i samarbeidet mellom Norge og Sverige. Vi er enige om å gå strukturert til verks for å knytte vårt næringsliv tettere til hverandre og utforske mulighetene for å utvikle mer grønn industri og bærekraftig eksport sammen. Vi er mer enn naboer og vi er hverandres viktigste handelspartnere. Sammen er vi sterkere enn hver for oss, sier Jan Christian Vestre, som også sendte ut en samarbeidserklæring sammen med sine svenske ministerkolleger Anna Hallberg, Sveriges handelsminister og Karl-Petter Thorwaldsson, Sveriges næringsminister.

Ferd med viktig avtale

På Karolinska Institutet på mandag var det helseteknologi som var tema. Innovasjon Norge arrangerte i tillegg seminarer om bærekraftige bygg, landbruksteknologi og reiselivsteknologi. På tirsdag diskuterere man blant annet hvordan vi kan bygge felles industri og verdikjeder rundt havvind og batteriproduksjon.

-Innenfor flere sektorer er det tre ting som kjennetegner tiden vi er i nå, og vi ser det tydelig innen helseteknologi. For det første har pandemien gitt rask, kraftfull og målrettet forskning og innovasjon. For det andre er vi nå i en tid hvor det har skjedd kvantesprang innen en rekke muliggjørende teknologier som vi kan ta i bruk og skape ny industri. Og til sist så er Norge og Sverige like på mange måter, men vi er også gode på forskjellige ting. For eksempel Innenfor helseteknologi er det fantastiske start-up’s i Norge, mens Sverige har den brede industrielle strukturen som er nødvendig for skalering. Ved å samarbeide og bruke hverandres styrker kan vi nå mye lenger og levere løsninger som verden etterspør, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.

Noe av det viktigste som skjedde mandag var signeringen av samarbeidsavtalen mellom Universitetet i Oslo og Karolinska Instituttet, og Johan Andresen fra FERD signerte en omfattende avtale med det svenske familiekontrollerte investeringsselskapet Nordstjernan om medeierskap i det lovende finske diagnostikkselskapet Aidian. Bak dette selskapet står en av Sveriges rikeste familier, nemlig Ax:on Johnson familien. Aidians utvalg av tester adresserer flere globale helseproblemer som antimikrobiell resistens (AMR), diabetes og tykktarmskreft, og anses som en pådriver i arbeidet for å redusere unødvendig antibiotikaforskrivning.

Selskapets instrumenter og tester er en viktig del av løsningen for å møte globale utfordringer knyttet til helse. Sammen med hovedeier Nordstjernan ønsker vi å videreutvikle selskapets posisjon som en ledende europeisk aktør innen pasientnær diagnostikk og analyse, forklarte CEO i Ferd, Morten Borge. Ferd kjøper nå 33% av aksjene og går dermed inn som medeier i Aidian.

– Vi er glade for å få med Ferd som partner i den videre utviklingen og vekstreisen av Aidian. Nordstjernan og Ferd har mange likheter gjennom at vi er familiekontrollerte selskaper som tenker langsiktig på våre investeringer, sa CEO i Nordstjernan, Peter Hofvenstam om avtalen.

På onsdag forflyttet delegasjonen seg til Gøteborg der det var samtaler rundt smart mobilitet og utslippsfri transport.

Rekordstor oppslutning

Delegasjonen til Sverige er den største ut fra Norge noensinne, med over 300 norske og 300 svenske deltagere. Disse representerer nærmere 200 bedrifter fra Norge og like mange fra Sverige.

-Den enorme interessen for å delta på denne delegasjonen viser en vilje i både norsk og svensk næringsliv til å samarbeide, og til å levere løsninger som verden etterspør. Det er en sentral oppgave for Innovasjon Norge, som har oppdraget med å skape arbeidsplasser og eksportinntekter for Norge, å bistå bedrifter som etablerer samarbeid over landegrensene, sa Håkon Haugli i en avsluttende kommentar.

Starten på et nytt norsk grønt industrieventyr?

INNOMAG Newsroom

6. mai 2022

India er verdens største og raskest voksende marked for hydrogenproduksjon basert på fornybare energikilder. Det norske selskapet Greenstat har siden 2019 arbeidet med å etablere seg i det indiske markedet og blir nå den første norske aktøren som inngår på eiersiden i grønn hydrogenproduksjon i det enorme landet.

– Vi ser store muligheter i India, med tanke på den enorme energiomstillingen landet står overfor. Grønt hydrogen har en helt sentral rolle som en ny utslippsfri energibærer. Det åpner muligheter både for Greenstat og andre norske energi og teknologiselskaper, sier leder i Greenstat Vegard Frihammer i en kommentar.

Avtalen med selskapet Ayana Renewable Power ble signert av styreleder i Greenstat Hydrogen India, Sturle Pedersen. I signeringsmøtet deltok også utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Pilotanlegget skal bygges i Karnataka og vil produsere rundt 300 kg hydrogen per dag.

– Greenstat er svært fornøyd med at norske myndigheter er så offensive i sin satsning på fornybar energi og grønt hydrogen i India. Det betyr mye for norske selskap som vil etablere seg i dette raskt voksende markedet, sier Sturle Pedersen.

Greenstat Hydrogen India etablerte kontor i Mumbai i september 2021, samtidig som selskapet åpnet sitt Center of Excellence – Hydrogen (CoE-H). Selskapets hovedsamarbeidspartner i India er PHD Chamber of Commerce India (PHDCCI)

Litt mer om grønt hydrogen

Hydrogen kan erstatte fossile energikilder på mange bruksområder innenfor transport, tradisjonell industri, i energisektoren og som en komponent i framstilling av produkter. Hydrogen kan framstilles uten eller med svært lave utslipp av klimagasser og har ingen utslipp ved forbrenning. Hydrogen er også velegnet som langsiktig lagringsmedium for energi uten å tape energiinnhold.

De mest aktuelle produksjonsmetodene omfatter elektrolyse der vann spaltes i hydrogen og oksygen ved å tilføre elektrisk energi, og dampreformering av metangass der metanen splittes i hydrogen og CO2.

Grønt Hydrogen benytter kraft i produksjonsprosessen som er basert på fornybare energikilder. I motsetning til Blått Hydrogen som er basert på fossile energikilder og krever karbonfangst- og lagring for å bli klimanøytralt.

NB! Vi gjør oppmerksom på at innholdet delvis kommer fra en pressemelding fra selskapet

Om kamper for verdier, kronekamper og omkamper!

Truls Berg

29. april 2022

Den siste uken i april nærmer seg historiebøkene og kort oppsummert ser vi konturene av en ny verden. En verden preget av krig, konflikter og kaos, men også av nye allianser, økt samhold og vektlegging av verdier mange bare for noen måneder siden tok som en selvfølge.

Her hjemme har de norske bondeorganisasjonene denne uken lagt frem et lønnskrav som er over 10 ganger høyere enn fjorårets oppgjør. Det skal bli interessant å se hvordan bøndene argumenterer for at de skal jekkes opp med 11,5 milliarder samtidig som SSB tallene viser at den norske gjennomsnittsbonden tjener over 735.000,- i året. I tillegg er landets 41 000 bønder aksjonærer i både Tine og Nortura, noe som i praksis representerer millionverdier for den enkelte bonde. Dette poenget glemmer de helt å nevne, men vi opplever det som temmelig friskt å foreslå over 120 000 i lønnsøkning pr. bonde. Likevel, med bondekollegaer både i landbruksministerstolen og i Finansdepartementet blir det spennende å se hvor Senterpartiets lojalitet egentlig ligger… Mange bønder satser nok på at julenissen i år jobber overtid.

Bøndene er ikke alene om å sloss for krav som i liten grad hensyntar alle andre yrker som også fortjener en reell lønnsvekst. Også pilotene i SAS kjemper hardt, de hevder at ledelsen oppfører seg umoralsk, uetisk og usolidarisk og kun 6% av pilotene har tillit til ledelsen i en medlemsundersøkelse gjennomført av SAS Pilot Group i juli 2021. Slikt borger jo ikke akkurat for godt forhandlingsklima, men det handler om kroner og opparbeidede fordeler også her, – og i følge ledelsen handler det om manglende vilje til å være med på en nødvendig omstilling.

I mellomtiden lider vi passasjerer i det som må kunne betegnes som en fly sakte aksjon, – 400 flyvninger har blitt kansellert bare i løpet av april…

I et omstillingsperspektiv blir det nesten surrealistisk å være vitne til konsekvensene av Hadia Tajik’s korstog mot bemannings-bransjen, konsekvenser som denne våren risikerer å bli dramatiske. Etter kun 140 dager i stillingen som arbeids- og inkluderingsminister og som viste seg å bli svært midlertidig, klarte Tajik å sloss frem vilkår som i praksis gjør det svært vanskelig å ansette nye medarbeidere. I en tid som roper etter økt fleksibilitet og omstillingskraft, er den norske regjerings løsning å forby innleie av folk ved midlertidige behov. Vi frykter at norske virksomheter som nå mister muligheten til å leie inn arbeidere midlertidig, i stedet vil miste oppdrag og bli langt mindre konkurransedyktig. Det jobber i Norge i dag over 30.000 årsverk innen bemanning, det er bransjemessig på nivå med bøndene.

For oss er det komplett umulig å forstå at en bransje (bøndene) skal få milliarder, mens andre bransjer som bemanningsbransjen og privat helsesektor i realiten skal drepes basert på gammelt tankegods fra en industrialder som er forbi. Vi tror norske arbeidsgivere er positive til en hovedregel der hele og faste stillinger er fundamentet, men det forutsetter at toppene og sesongvariasjonene kan ivaretas av temporær arbeidskraft.

For det er vel ikke slik at regjeringen vil kreve at norske bønder skal heltidsansette jordbærplukkere?

Ukas viktigste nyhet for Europa var nok Emanuel Macrons seier i det franske presidentvalget, dermed ble han den første franske presidenten på 20 år som sikret gjenvalg. For oss endringsagenter er det mest interessante at Macrons bakgrunn og plattform spiller på at han ikke tilhører noen av partiene, og med en sentrumsnær agenda har hans strategi vært å plukke stemmer fra begge sider.

Kan det samme skje i andre land, velgere flest tilhører jo ikke ytterfløyene, selv om det av og til kan virke slik i debattene…?

Likevel, i det store perspektivet for oss her nord på kloden var nok våre naboers beslutning om sende inn sine NATO-søknader i løpet av de neste ukene vel så viktig. Både Finland og Sverige ser med skrekk på hva som skjer i Ukraina og de har innsett at NATO er den eneste aktøren som kan garantere at våre nordiske verdier forsvares om en maktgal Putin skulle fristes til å arrangere en ny “spesialoperasjon”.

I USA kommer nå reaksjonene på at Elon Musk mandag denne uken kjøpte Twitter for 400 milliarder amerikanske dollar. Henrik Fisker, den danskfødte sjefen i elbilprodusenten Fisker likte dårlig dette kjøpet og la ned twitterkontoen umiddelbart. Vi antar at også Bill Gates kan styre sin begeistring. De siste ukene har Musk regelrett mobbet Microsoft gründeren fordi han visstnok har veddet penger på at Tesla kursen skal synke. Artig nok gjorde Twitter kjøpet at Gates så langt har veddet smart, aksjekursen til Tesla sank med hele 12% tirsdag – og vipps var 1000 milliarder norske kroner i verdi barbert bort. 1-0 til Bill Gates spør du oss…

Lenger nord i USA annonserte Amazon denne uken at de investerer 1 milliard dollar i et indusitrielt innovasjonsfond som skal hjelpe den allerede innovative handelsgiganten med å bli enda mer innovativ. Argumentasjonen er interessant og verdt å lese også for andre CEO’er…

WE HOPE THIS FUND OPENS THE DOOR FOR MORE COLLABORATION,

Ukas innovasjonsblomst går til Brønnøysundregistrene som har bygget innovasjonskraft i ly av pandemien og Patentstyret som denne uken feiret den internasjonale merkedagen for immaterialrettigheter, World IP Day. Her er Norge dårligst i klassen slik vi skrev for noen uker siden, og det er på høy tid vi setter fokus på verdien av patenter og andre immaterial-rettigheter.

Happy Friday og riktig god 1. mai helg!

BR satset på innovasjon i krisetid

Jørn Wad

29. april 2022

-Det er virkelig ganske utrolig å tenke på nå i etterkant. Men midt under pandemien har vi fått til flere store og viktige innovasjonsprosesser. Samtidig startet vi et omfattende utviklingsprogram for yngre ansatte – og det mens vi gjennomgikk en omstrukturering. Kreativiteten har formelig blomstret, og vi fikk til ting ingen skulle ha trodd kunne være mulig!

Det er Andreas Hamnes som sier dette i ukens lederintervju. Han er egentlig seniorrådgiver, men synes selv den tittelen er for kjedelig, så han kaller seg i stedet for «innovasjonsambassadør», og det er da også en tittel som sier mye mer om det han gjør.

Selv sier han beskjedent nok at det er organisasjonen rundt ham som skaper resultatene, men de som kjenner Brønnøysundregistrene (BR) godt, og som har tipset oss om innovasjonslederen avslører en noe annen historie. Skussmålet fra en rekke medarbeidere er førsteklasses; “Han er en pådriver og støttespiller av de sjeldne, og med en kreativitet, pågangsmot og ikke minst inkluderende stil som gjør at alle blir virkelig interessert i å gjøre sitt beste.”

De beste av de beste!

-Det er medarbeiderne som gjør jobben, sier han insisterende: Han peker for eksempel på «Brønnøysundregistrene Vol 2.0». Satsingen på ungdommen i BR-UNG er et tiltak for å bygge opp under vår strategiske ambisjon om å opprettholde og utvikle et sterkt innovasjonsmiljø. Tiltaket har sterk forankring hos toppledelsen, og kom som en konsekvens av forrige regjerings beslutning om å overføre Altinn og andre oppgaver til Digitaliseringsdirektoratet. Vi så dette som en mulighet til å satse offensivt på innovasjon.

-Hva går satsningen ut på?

-Vi har en ambisjon om å bygge morgendagens BR’ere som kan styrke vårt faglige mangfold slik at Brønnøysundregistrene er godt rustet til å møte omgivelser som er preget av høy grad av digitalisering og kontinuerlig rask endring. BR-UNG skal være et årlig program for inntil 12 utvalgte unge medarbeidere i etaten på tvers av lokasjoner og avdelinger (fortrinnsvis i aldersgruppen 25-35 år) med høy kompetanse. Det handler om å gi medarbeidere muligheter til å bygge og styrke kompetanse på både strategiske og operative oppgaver i fremtidens BR. Målsettingen er å bygge talenter som er drivende dyktig på samskaping og nyskaping, og dermed bidra til neste versjon av BR – BR 2.0.

Grundig prosess

–Hvordan blir man en del av denne satsingen?

-For det første måtte alle deltagere søke for å få sjansen til å delta. Deltagere ble plukket ut med tanke på å skape en tverrfaglig sammensatt gruppe, men nøløyet var trangt og programkomiteen vurderte også en rekke andre kriterier, nemlig:

Grad av nysgjerrighet, modighet, ønsket om å være fanebærer, evnen til å trekke med seg andre, samt ønsket om å være med å påvirke organisasjonen, og helt til slutt evnen til å jobbe tverrfaglig i prosjekter.

Programmet har også satt fokus på å vise verdien av nettverk for å skape endring, og har skapt relasjoner høyere opp i departementet. Dessuten har det blitt knyttet bånd til andre innovasjonsmiljøer i både private og offentlige virksomheter. Det er også blitt bygget gode relasjoner mellom ledere i BR og deltagere, ikke minst fordi deltagerene har blitt kjent med lederne også utenfor kontoret. Ledelsen har også tatt initiativ igjennom programmet til å få innspill fra deltagere på andre pågående prosjekter, blant annet tildelingsbrevet. Sist, men ikke minst er det skapt relasjoner til andre personer som sitter på den viktige nye kompetansen internt i organisasjonen.

Innovasjon på mange plan

-Alt dette ble altså startet under pandemien, men dere hadde et par andre ting på tapetet også?

-Ja, definivitivt! La meg for det første løfte fram kompensasjonsordningen, som er et lysende eksempel på hvor raskt et viktig innovasjonsprosjekt virkelig kan gjennomføres. KFN (kompensasjonsordning for Næringslivet) ble skapt på rekordtid: Teamene startet å bygge i uke 45 i 2021– og var ferdig i januar 2022!

-På hvilken måte arbeidet dere?

-Vi befant oss jo i en svært presset situasjon, men det visste vi at bedriftene vi skulle betjene, også gjorde. Presset på oss kom fra alle kanter: Både når det gjaldt ønsker fra politisk hold og næringslivet, ressurstilgang og tidsbruk. Stadige endringer i forskriften gjorde at vi måtte jobbe parallelt, slik at vi var klare til å gå på lufta så snart forskriften var vedtatt. I forbindelse med den siste forskriftsendringen i januar i år skjedde alt på én dag: Forskrift ble godkjent samme morgen som vi lanserte oppdatert løsning. Dermed kunne virksomhetene søke tre dager før fristen statsråden hadde satt (31. Januar 2022).

-Men hva hadde dere å hjelpe dere med?

-Løsningen ble utviklet på den nye tjenesteplattformen til Brønnøysundregistrene, med søknadsskjema i Altinn. Etter at søker hadde fylt ut og revisor/regnskapsfører godkjent søknaden, ble den maskinelt behandlet. Opplysninger ble kontrollert opp mot informasjon fra en rekke ulike kilder og registre, og søker fikk svar i løpet av få minutter. Utbetaling skjedde innen 72 timer – i de fleste tilfellene samme dag.

Innovativ satsning på blokkjedeløsninger

-Men det stopper ikke med dette heller?

-Nei, det er jo nettopp det som er så fantastisk, utbryter fyrverkeriet som har ledet an i innovasjonsarbeidet i en etat som er langt mer innovativ enn mange har fått med seg:

-La meg introdusere dere for BRØK – BRønnøysundregistrenes ØKosystem for eierskapsinformasjon. Dette er intet mindre enn en blokkjedeløsning for åpenhet rundt eierskapsinformasjon.

De siste to-tre årene har vi utforsket om desentraliserte løsninger kan bidra til effektivisering, større åpenhet, smartere forretningsmodeller og enklere sanntidstjenester. Gjennom samarbeid med flere start-ups både innen utvikling/kompetanse og potensielle bruksområder har vi nå kommet dit at vi er klare til å lansere en begrenset pilot i juni. Vi baserer oss på Ethereum, bruker rollup (Arbitrum) for å skalere og jobber også med en multisignatur wallet.

For statlige Brønnøysundregistrene, som til vanlig fører noen av landets viktigste registre i sentraliserte databaser, vil denne tjenesten, hvor lagring og administrering skjer desentralisert, representere noe helt nytt, og så vidt vi kjenner til er vi først i verden til å lansere et slikt produkt, forklarer en ivrig innovasjonsambassadør oss.

BRØK er bygget opp av flere aksjeeierbøker. Hver aksjeeierbok er en smartkontrakt på blokkjeden Arbitrum (Ethereum) som følger ERC1400-standarden, fortsetter han engasjert og dykker ned i en rekke fagbegrep Innomag’s journalist slett ikke klarer å følge med på.

Så, mens Andreas trekker pusten, takker vi for oss og lar det bli med det og sender en vennlig tanke til de som tipset oss om å intervjue Andreas. Det er ingen tvil om at vi ser annerledes på Brønnøysundregistrene etter dette, og det gjør kanskje du også?

Gode tips til redaksjonen tas i mot, – og nok en gang lar vi i oss i redaksjonen imponere over all det flotte innovasjonsarbeidet som foregår landet rundt.

Hvor blir det av de ansatte?

INNOMAG Newsroom

29. april 2022

Nesten halvparten (42 %) av de ansatte i Norge ville takket nei til et jobbtilbud om de ikke ble tilbudt fleksibel arbeidstid og like mange (40 %) av de ansatte i Norge har byttet jobb i løpet av de siste to årene.

En ny studie, The State of Hybrid Work Report 2022 som kom denne uken fra teknologiselskapet Owl Labs, med deltagelse fra 2 000 respondenter i Norden, hvorav 500 i Norge, viser at nesten halvparten (40 %) av alle ansatte har byttet jobb i løpet av de siste to årene, og av dem som ikke gjorde det, søker 20 % aktivt etter en ny jobbmulighet i 2022.

I løpet av de siste to årene har ansatte over hele verden tilpasset seg en livsstil uten fast arbeidssted. Nå forventer de fleksibilitet, både med tanke på hvor de jobber fra og når de skal jobbe. For å beholde sine ansatte og tiltrekke seg nye topptalenter må arbeidsgiverne tilpasse seg de ansattes ønsker. De trenger å jobbe med ansettelsesvilkår og retningslinjer, tilby bedre ytelser og fleksibelt arbeid. Ellers er risikoen stor for at personalkostnadene skyter i været og veksten stopper opp.

Fleksibelt er det nye “hybrid”

I dagens arbeidsklima eksisterer det knapt en såkalt «9-til-5-jobb» lenger. Den ‘nye’ normalen er at fleksibelt arbeid aksepteres av alle, både av arbeidsgivere så vel som av de ansatte. Når, hvor og hvordan de ansatte jobber, blir også betraktet som en gjensidig beslutning om samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Nær halvparten (42 %) av de ansatte i Norge ville takket nei til en jobb dersom de ikke ble tilbudt fleksibel arbeidstid, og nesten like mange, 35 %, ville takket nei dersom de ikke fikk en fleksibel ordning for hvor de kunne arbeide. 1 av 4 (24 %) av de ansatte svarer at dersom en fremtidig arbeidsgiver krevde at de skulle jobbe på kontoret på heltid, ville de takket nei til jobbtilbudet. Ansatte krever fleksibilitet, og uten en slik fleksibilitet vil de ikke beholde (eller ta) jobben. Så enkelt er det.

De ytelsene som ville være mest attraktive hos en blivende arbeidsgiver i Norge, er fleksibel arbeidstid (35 %), fleksibelt arbeidssted (29 %), 4-dagers arbeidsuke (27 %) og ubegrenset ferie i den grad det går (23 %).

Studien viser også at den ideelle balansen mellom arbeid og kontor er tre dager på kontoret og to dager på avstand.

Nesten halvparten tror at fjernarbeid favoriserer de som jobber på kontoret

Overgangen til hybridarbeid har skjedd raskt, og mange prøver fortsatt å finne ut hvordan hybridarbeid fungerer i praksis. Derfor er mange fortsatt bekymret for at arbeid på avstand kan føre til at de ansatte går glipp av jobbmuligheter og andre fordeler. Hybridarbeid krever at arbeidsgivere tar en grundig gjennomgang av sine nåværende retningslinjer, etterutdanningen av de ansatte, kontorteknologien og bedriftskulturen med tanke på å kunne tilpasse seg et mer spredt arbeidsteam.

47 % av de ansatte i Norden tror at det oppstår favorisering på grunn av hvordan og hvor de ansatte jobber.
54 % av de ansatte i Norden tror at arbeidsgivere har en tendens til å ha mer tillit til de som arbeider heltid på kontoret, enn til hybrid- eller fjernarbeidere.
En tredjedel (32 %) av de kontoransatte i Norden synes det er vanskeligere å bygge relasjoner med kolleger som arbeider på distanse

Frank Weishaupt, administrerende direktør i Owl Labs, sier: “Nå går vi inn i neste fase for hvordan vi faktisk jobber, og det er tydelig at arbeidsgivere over hele Europa må tilby fleksibilitet når det kommer til når, hvor og hvordan teamene deres arbeider, for å sikre at de ansatte holder seg engasjerte og fornøyde. Flere valgmuligheter og mer fleksibilitet til medarbeiderne innebærer også at sjefene må være oppmerksomme på eventuelle fordommer som de har mot ansatte som tilbringer mindre tid på kontoret.”

2020 og 2021 – årene da “alle” byttet jobb

Studien viser at andelen ansatte som har byttet jobb i løpet av de siste to årene, er stor i de fire nordiske landene. Både i Danmark og Finland har nesten halvparten, henholdsvis 47 % og 46 % av de spurte, byttet jobb de siste to årene. I Sverige søkte to av fem (40 %) på nye jobber, og i Norge er tallet 38 %.

Resultatene fra studien viser også at av de ansatte i Norden som ikke har byttet jobb de siste to årene, søker 16 % aktivt etter en ny jobbmulighet i 2022.

Resultatene fra undersøkelsen viser at de tre hovedårsakene til at ansatte i Norden søker ny jobb i løpet av året, er: bedre lønn (32 %), bedre karrieremuligheter (32 %) og at de vil gjøre noe de liker bedre (26 %).

Frank Weishaupt fortsetter: “Det fremgår også av forskningen vår at de ansatte krever mer av arbeidsgiverne sine i dag når det kommer til den generelle jobbtilfredsheten. Å tilby de ansatte en robust og fleksibel kombinasjon av ytelser har aldri vært viktigere for å beholde topptalentene.”

Fokuset i 2022 er å beholde personalet og tiltrekke topptalentene

Mens årene 2020 og 2021 var en periode da mange ansatte byttet jobb, er 2022 året da vi må kjempe for å beholde topptalentene. Arbeidsgivere har vært nødt til å intensivere sine strategier nettopp for å beholde sine ansatte. De har sett nærmere på alt fra ytelser, en streng introduksjonsprosess og etterutdanningsportefølje til bedre måter å bruke moderne, inkluderende teknologi i det daglige arbeidet på.

De viktigste ytelsene som ville overbevise de ansatte om å bli hos sin nåværende arbeidsgiver, er: fleksibel arbeidstid (34 %), 4-dagers arbeidsuke (26 %), fleksibelt arbeidssted (26 %) og helseforsikring (23 %).

Metaverse og bedre teknologi på kontoret

Mer enn 59 % av sjefene i Norden tror at metaverse kan være den neste revolusjonerende teknologien på arbeidsplassen, men at metaverse ikke vil bli innført over natten. Organisasjoner er nødt til å tenke på hvordan arbeidet endrer seg og hvordan de kan utvikle seg allerede i dag.

Teknologi vil også spille en avgjørende rolle for å beholde topptalentene. Derfor ønsker mange bedrifter å bygge mer moderne og inkluderende arbeidsplasser som hjelper de ansatte til å trives. Selv om metaverse på kontoret kan virke langt framme, kan bedre videokonferanseverktøy være et første skritt mot å skape et mer inkluderende hybrid arbeidsmiljø.

36 % av de ansatte i Norden sier det er potensial for å forbedre teknologien som brukes til videokonferanser
45 % av de kontoransatte i Norden tror at metaverse kan forbedre mulighetene for fleksibelt arbeid og hybridarbeid

Frank Weishaupt konkluderer: “Teknologien vil spille en viktig rolle for å bevare en engasjerende og likestilt arbeidsplass. Selv om utbredelsen av metaverse på arbeidsplassen kommer til å ta tid, vil enkle forbedringer av videokonferanseopplevelsen ha en betydelig innvirkning på den generelle arbeidsopplevelsen og på virksomhetens lagånd og kultur.”

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen ble utført i februar 2022 av Vitreous World, der 2 000 bedriftsledere og sjefer ble intervjuet i Norden (Sverige 500, Finland 500, Danmark 500 og Norge 500).

De beste blir bedre! – Arbeidsgiveres attraktivitet måles som aldri før…

INNOMAG Newsroom

29. april 2022

NRK vant og konsulentselskapet Sopra Steria er kåret til Norges nest-mest attraktive arbeidsgiver i verdens største uavhengige HR-undersøkelse.

Torsdag ble resultatene av den norske versjonen av Randstad Employer Brand Research offentliggjort. Sopra Steria kom på en gjev andreplass – bare overgått av NRK. Dette skjer dagen etter at Sopra Steria for sjette året på rad ble kåret til Norges beste arbeidsplass av Great Place to Work.

– Sopra Steria kommer på andreplass i år, én plass opp fra 2021. Dette er imponerende og godt jobbet, og bekrefter bare resultatene fra i fjor. Selskapet scorer spesielt høyt på karrieremuligheter og interessante arbeidsoppgaver, noe som er drivere for målgruppen selskapet ønsker å rekruttere, sier Eivind Bøe, administrerende direktør i Randstad Norway.

Dette er fjerde gang undersøkelsen gjennomføres i Norge. Randstad har spurt rundt 4000 norske arbeidstakere om deres oppfatninger og holdninger knyttet til landets 75 største selskaper.

Solfrid Skilbrigt, Sopra Sterias HR- og strategidirektør, sier at utmerkelsen betyr mye for selskapet.

– Undersøkelsen til Randstad er uavhengig og svært anerkjent i markedet, og vi blir målt opp mot de største og beste selskapene på tvers av mange bransjer, sier hun.

Vil ikke hvile på sine laurbær

I undersøkelsen scorer Sopra Steria også høyt på muligheten til å jobbe hjemmefra. Under nedstengningen leverte selskapet en rekke digitaliseringsprosjekter fra hjemmekontor.

Skilbrigt setter pris på rosen fra Randstad, samtidig som hun understreker at Sopra Steria ikke kommer til å hvile på sine laurbær.

– For meg er prisen en bekreftelse på at vi jobber riktig, men vi vil aldri komme i mål. Sopra Steria skal være den beste arbeidsplassen for de dyktigste konsulentene. Da må vi hele tiden forbedre oss når det kommer til arbeidsmiljø og faglig utvikling, sier hun.

Kontinuerlig satsing på arbeidsmiljø

I fjor kom Sopra Steria på tredjeplass i kåringen til Randstad. Konsulentselskapet har i en årrekke hevdet seg i toppen i andre arbeidsgiverkåringer, som Universum Awards og Great Place to Work.

– Dette er et resultat av et kontinuerlig arbeid med å tiltrekke oss og beholde dyktige medarbeidere. Vi vil skape en god arbeidsplass der folk kan vokse og utvikle seg, og hvor våre medarbeidere får brukt kompetansen sin til å levere gode løsninger som gir verdi både for kundene og samfunnet, sier Solfrid Skilbrigt i Sopra Steria.

Campus Ullevål – nytt innovasjonssenter på vei

INNOMAG Newsroom

29. april 2022

Oslo får nå et nytt innovasjonssenter. Nybygget som skal reises i Sognsveien 72 blir et senter for forskning og innovasjon innenfor klima, energi, miljø og geofag, med plass til 1500 arbeidsplasser. Campus Ullevål vil være ett av de første utviklingsprosjektene i Oslo Science City.

– Campus Ullevål vil bli et kraftsenter for innovasjon, en arena for samarbeid og deling, og et svært viktig bidrag til innovasjonsdistriktet Oslo Science City, sier administrerende direktør i Norges Geotekniske Institutt – NGI, Lars Andresen i en kommentar etter at bystyret denne uken sa ja til detaljreguleringsplanen for Campus Ullevål.

– For NGIs virksomhet var det avgjørende å få nye og større lokaler for at vi skal kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. I tillegg vil Campus Ullevål få en størrelse og funksjon som gjør at vi vil kunne utvikle samarbeid med andre aktører innen forskning, innovasjon og næringsliv, sier Andresen.

– Klima, energi og miljø er et sentralt satsingsområde for Oslo Science City. Det er gledelig at NGI nå kan realisere sine ambisiøse planer for Campus Ullevål. Dette blir et viktig bidrag til utviklingen av et internasjonalt ledende innovasjonsdistrikt midt i Oslo, sier administrerende direktør i Oslo Science City, Christine Wergeland Sørbye i en kommentar.

I tillegg til NGI er det allerede klart at Norsk institutt for vannforskning (NIVA) blir en del av Campus Ullevål.

Mer enn et ordinært kontorbygg

Campus Ullevål vil være et senter for forskning og innovasjon. I tillegg til kontorplasser vil bygget ha avanserte laboratorier og annen forskningsinfrastruktur, inkludert demonstrasjonsanlegg og pilotprosjekter. En del av dette vil være åpent for publikum.

Næringsbyråd i Oslo, Victoria Marie Evensen (AP), mener det å kunne samle kompetansemiljøer i Campus Ullevål er viktig.

– Vi ser at innovasjon og samhandling blir enklere når miljøer samles. Det er selve grunntanken bak innovasjonsdistriktet. Campus Ullevål vil utvilsomt styrke kompetansen på bærekraft og klima, sier Evensen.

Leder av Byutviklingsutvalget i Oslo bystyre, James Stove Lorentzen (H), ønsker også det nye bygget velkommen:

– Satsingen på Oslo Science City er en fremtidsrettet og svært viktig sak for Oslo. Fremtidens kjente og ukjente utfordringer løses best i tett samarbeid i kompetansetunge klynger. Sentralt i Oslo har vi en unik mulighet til å bringe universitet, sykehus og forskningsinstitusjoner sammen med privat næringsliv for å skape store verdier for samfunnet. Campus Ullevål blir en viktig aktør i denne visjonen.

Fra parkeringsplass til torg og møteplass

Med Campus Ullevål blir dagens parkeringsplass og bygg erstattet med torg, møteplasser og et Campusbygg på om lag 38 000 kvadratmeter i bruksareal – nesten én tredel vil være under terreng. Bygget vil få tre høyder. Det høyeste bygget vil bli 41,8 meter, de andre vesentlig lavere. Bygget får sterke bærekraftige kvaliteter i form av arkitektur, bygulvsutforming og valg og bruk av materialer. Formen på bygget ivaretar behovet til NGI og andre brukere. Det tar også hensyn til naboer og omgivelsene slik at skyggen faller på trafikkarealer og samtidig skjermer mot støy fra Ringveien.

– I stedet for dagens store parkeringsplass flytter vi bilene under bakken. Vi skaper et offentlig tilgjengelig bygulv i form av et frodig grønt torg, med småbutikker og mulighet for lek og læring. Det vil gi bydelen Ullevål et løft, sier administrerende direktør i Campus Ullevål, Siri Steinbakk.

Vi minner om at bygg står for om lag 40 prosent av klimagassutslippene. Klimavennlige bygg er derfor avgjørende for å redusere klimagassutslipp. I forbindelse med byggeprosjektet vil NGI og NIVA, i samarbeid med byggebransjen, teste og demonstrere løsninger for blant annet miljøgeoteknikk, bruk av grunnvarme og håndtering av over- og restvann. Rivningen av dagens NGI-bygg vil starte til sommeren, og det er antatt at Campus Ullevål vil stå ferdig om ca. tre år.

Feiringer, fortvilelser og FIFA innovasjon!

Truls Berg

22. april 2022

Påskehøytiden ble for de fleste av oss nordmenn feiret med noen rolige dager, ingen i hele verden feirer like lenge og mye som oss. Uka vi nå legger bak oss har bydd på sol, sommerfølelsen og temperaturrekorder som slett ikke rimer med kalenderen. Mulig dette er universets måte å skape økt oppmerksomhet rundt dagen i dag, – som slett ikke er noen vanlig dag. Det er nemlig Earth Day, en dag for feiring av kloden vi bebor. De skal vi komme tilbake til…

Uka bød nemlig også på en lenge etterlengtet unnskyldning, – og mens politikere flest sliter med å si unnskyld var statsminister Jonas Gahr Støre forbilledlig klar i sin unnskyldning til norske homser. Det var da også på høy tid, onsdag var det nemlig 50 år siden vedtaket kom om at homoseksualitet ikke lenger skulle være å anse som en straffbar forbrytelse.

I 2022 virker det smått surrealistisk at nordmenn ble ansett som kriminelle utfra sin seksuelle legning, men dessverre er det ingen mangel på land som fortsatt befinner seg i pre 1972 modus.

Også børsmessig noteres det rekordverdier og bevegelsene er enorme, så store at det nå oppleves som kort vei fra feiring til fortvilelsen. Mens noen aksjer stiger har for eksempel Schibsted konsernet mistet over 65 milliarder i verdi det siste året, – det er mye penger for Nordens ledende mediavirksomhet. Vi er blant de som mener Kristin Skogen Lund er en av Norges beste ledere, men mye tyder på feiringen over kjøpet av eBay’s rubrikkvirksomhet har gått over til å bli fortvilelse. Det norske mediahuset er ikke alene, Netflix aksjen sank med utrolige 25% denne uken fordi selskapet sliter med at konkurrenter som Disney selger sine abonnementløsninger rimeligere. Hele 200 000 abonnenter forsvant i første kvartal, og slikt smerter både for toppsjef Reid Hastings og hans aksjonærer. Nye konkurrenter kommer også på banen…Denne uken kom nyheten om at FIFA vil begynne med en gratis streamingtjeneste, de vil kalle den FIFA + og tidspunktet er neppe tilfeldig valgt, knappe 7 måneder før Fotball VM skal avholdes i Quatar.

En kjent aktør for våre lesere som har langt større grunn til å feire er Elon Musk som opplevde at Tesla kursen steg med utrolige 10% denne uken etter onsdagens annonsering om at selskapet økte omsetningen det siste året med hele 80%. Som vi skrev i forrige uke har Elon Musk også seriøse planer om å kjøpe opp den sosiale informasjonsdelings-plattformen Twitter. Professor Tor W. Andreassen fra Norges Handelshøyskole skriver i dag på Innomag en kronikk hvor han peker på at dette kjøpet ikke bør lykkes. Du kan lese hvorfor her.

Ryktet om at Elon kommer fra Madakaskar er slett ikke sant, selv om mange nå løper rundt og ler av ordspillet som på engelsk er småmorsomt; Mad-a(t)-Gas-Car

Himmelen er ikke skyfri for Elon heller, BMW sjefene gikk denne uken og slo fast at Tesla’s unike posisjon nå for alvor vil utfordres av tyskerne. Festen er over, sier de, tiden vil vise om de som konkurrent klarer å ta igjen forspranget. Sett fra vårt ståsted er det mest fascinerende hvor lang tid det har tatt for bransjen å innse at Tesla har bygget seg opp fra en liten utfordrer til å bli bransjenes desidert mest verdifulle aktør.

Her ligger det viktig lærdom for oss endringsagenter, når konkurrentene dine sover i timen er det lettere å bygge stort!

La oss avslutte med å dele ut ukas innovasjonsblomst og den går til alle gode krefter som jobber for å skape en mer bærekraftig verden. I dagens feiring av Earth Day håper vi det fokuseres på at når gode krefter trekker i samme retning kan flotte innovative resultater ofte høstes. Fremtiden er innovativ og det er mange som jobber for å redde vår jord.

Happy Friday – og riktig god helg!

Norges mest innovative virksomheter skal nok en gang kåres – og du er invitert til å foreslå kandidater

Truls Berg

22. april 2022

Norges mest prestisjefylte innovasjonskonkurranse for virksomheter med norsk hovedkontor arrangeres i år for 8. år på rad, – og som vanlig blir du som InnoMag leser og endringsagent invitert til å spille inn gode kandidater til denne årvisse kåringen.

Vinnerne vil bli feiret på Inspirators INNOVATION FORUM konferanse i november, – og de vil få gratis VIP plass på denne konferansen.

Du som bidrar med din nominasjon vil være med i trekningen av tre plasser på INNOVASJONSDAGEN 2022 den 1. september i speilsalen på Grand Hotel i Oslo.

I en periode der Covid-19 pandemien skapte utfordringer for både små og store virksomheter også her til lands står endringsevne og økt innovasjonskraft igjen som et fellestrekk for de som klarte seg best. Blant fjorårets mest innovative fant vi både gamle mastodonter og nye norske vekstvirksomheter.

Listen inneholdt en rekke overraskelser, for eksempel det faktum at ingen norske rederier var inne på listen og at det gamle innovative fyrtårnet Telenor står i fare for å falle ut av listen. Stormberg som i fjor debuterte på listen, får også i år betalt for sin vilje til å prioritere bærekraftige sosiale grep, sin evne til å tenke utenfor boksen og de høster i år en knallsterk sjetteplass. Et familieeid selskap som i år feirer 20 år fortsetter klatringen mot toppen og Skatteetaten befester grepet som et av det offentlige Norges fremste innovasjonsmiljøer.

Posten Norge vant for to år siden og 375 åringen ledet av Tone Wille imponerte juryen med mange og gode innovative grep også i 2021. Det samme gjorde nykommeren Remarkable som på unorsk vis har utfordret de store IT aktørene med en innovativ opplevelse av digitalt papir. På årets liste inntar selskapet en knallsterk annenplass. Den siste pallplasseringen gikk til Amesto, et familieeid selskap som innoverer på mange nivåer, bygger nye virksomhetsben i et imponerende tempo og satser helhjertet på de tre P’ene People, Planet & Profit.

Nå er dette historie og nye vinnere skal kåres, -og det er såpass høy innovasjonskraft i mange norske virksomheter nå at det eneste vi med sikkerhet kan si er at det som var godt nok til å vinne i 2021 nok ikke vil være tilstrekkelig til å komme med på listen i 2022, hvem de 25 blir avgjøres av en jury, men kandidatene spilles inn av deg som leser.

Det faktum at Tomra som i år feirer 50 år kommer inn på listen må ses på som et tegn på den økende vekt juryen de siste årene legger på bærekraftperspektivet.

Blant aktørene som banker på og nærmer seg topp 25 plassering befinner det seg et mangfold av spennende norske aktører, fra den statlige mastodonten NAV med over 19 000 medarbeidere til lettbente endringsagenter som Gelato, Otovo og Tibber.

Med i juryen i år er professor i innovasjon og klimaforkjemper Ragnhild Nilsen, NHH’s innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen, PR-nestor Anne Reed Larsen, NTNU’s professor ved Institutt for industriell økonomi og ledelse, Arne Krokan, Computerworlds redaktør Anders Løvøy og svenskenes globale innovasjonsprofessor og tidligere Brain of the Year Leif Edvinsson.

Alle InnoMag’s lesere oppfordres til å nominere kandidater, og vi minner om at selskapene som nomineres må ha norsk hovedkontor og ha minimum 20 heltidsansatte, samt ha eksistert i minst 5 år. Rene forskningsinstitutter og universiteter kan ikke nomineres, ei heller selskaper som i praksis er avdelingskontorer for utenlandske selskaper.

Resultatet fra listen over de 25 mest innovative norske virksomhetene i 2021 kan du se her…

Lykke til med å nominere Norges flinkeste verdiskapere!

Vi mener at dette er Norges desidert mest omfattende oversikt over hvem som faktisk ER innovative i motsetning til de som kun nøyer seg med å prate om innovasjon. Vi understreker at listen bare omhandler norske virksomheter, men felles for alle på listen er at de er i verdensklasse når det gjelder å jobbe aktivt med innovasjon.

– Truls Berg, redaktør i INNOMAG og leder av Open Innovation Lab of Norway.

Innovasjon i krisetider

INNOMAG Newsroom

22. april 2022

Hva kjennetegner bedriftene i matsystemet som innoverte i pandemikrisen og hva slags påvirkning hadde de inngripende tiltakene? I en del av det strategiske programmet, FoodForFuture i Nofima studerer vi innovasjon i matsystemet.

Vi er interessert i innovasjonsprosessene og hvilke nye produkter og tjenester som overlever pandemien. Vi mener ny forståelse kan legge til rette for mer innovasjon og vekst. Erfaringer fra en krise vil trolig også hjelpe oss gjennom nye kriser slik som nå med krigen i Ukraina.

Krisetider er ofte koblet mot økonomisk tilbakegang og stagnasjon. På den andre siden er det ofte slik at det må en krise til, som pest eller krig, for å indusere innovasjon. Den østeriske økonomen og senere Harvard-professoren, Joseph Schumpeter (1883-1950), blir sett på som innovasjonsforskningens grunnlegger. Han argumenterte for at kriser kunne føre til innovasjoner, men også at innovasjoner kunne true etablerte systemer. Senere har innovasjoner i krisetider vært studert med utgangspunkt i bedrifters interne ressurser, hvordan kriser tvinger frem kreativitet på grensen av det lovlige og hvordan bedrifter i krisetider er kreative selv om de har mindre ressurser å bruke. Det er også sett at slike innovasjoner ofte er mer tjeneste- enn produkt fokusert.

Erfaringer fra serveringsbransjen

Serveringssteder har hatt store utfordringer under nedstengningen og salget ble flyttet til dagligvare. Samtidig har netthandel og ulike apper for bestilling av mat gitt ny mening for forbrukere. Når gjester uansett skulle registreres på restaurant, og kontanter skulle ut, var det logisk for restauranter å digitalisere kjøpsprosessen. Det fantes mange apper allerede før 12. mars 2020, men disse løsningene samlet ofte unødvendig data og var lite brukervennlige. I tillegg var samhandling med serveringsstedenes ordre og kassesystem preget av strikk og binders løsninger -som heller ikke var stress-testet.

Familie som legger inn bestilling digitalt etter å ha fått bord av personalet som står i døra

Trysil er Skandinavias største vinterdestinasjon. Hotellene og de 34 serveringsstedene har hatt to vanskelige år. Med innreiserestriksjoner for utenlandske turister fikk spisestedene i Trysil testet ut digitalisert bestilling på en relativt homogen brukergruppe. Brukerne hadde norsk bank og to-faktor pålogging tilgjengelig. Det var forståelse og tålmodighet for nye måter å handle på – også i fjellet. Turistene fra Danmark og England kom først vinteren etter og nå kunne man velge mellom apple-pay, google-pay, visa eller vipps. Nå «tapper» eller skanner man QR kode og det er relativt få klikk før alt er bestilt og betalt.

Tett samarbeid mellom spisestedene og IT-leverandørene

I Trysil har serveringsstedene jobbet med mange ulike IT-leverandører de siste årene og restaurantene samhandler seg imellom med fremtidig mål om å velge en løsning for hele fjellet. Det har vært tett og jevnlig kontakt mellom programmererne og restaurantene.

Det er typisk menn over 50 år som er minst glade i forandringene, men når bestillingen først er lagt inn er alle overrasket over hvor raskt mat og drikke kommer på bordet. Det er også enklere å legge til mer mat og drikke og regningene er betalt -og fordelt. Men, hvordan beholde eller redefinere service i denne nye sømløse kundereisen kan være en utfordring for bransjen.

Mange «pandemiløsninger» er kommet for å bli

Ikke alle restaurantene er like begeistret for noe nye løsninger, og det påstås at 10% av kundene ønsker seg tilbake. Likevel har de fleste beholdt løsningene der de ser flere fordeler enn ulemper.

De beste systemene sorterer bestillingene på kjøkkenet, fungerer på ulike plattformer og ulike skjermtyper. I Trysil opplever restaurantene at kunder bestiller mer variert per bord, det betales mer driks, menyene kan nå være dynamiske, det er mindre kø, større kapasitet og serveringspersonalet opplever å ha bedre tid per bord.

Innovasjoner rundt digitaliserte kjøpsprosesser i restaurantnæringen ville trolig skjedd uavhengig av pandemikrisen. Men, som en av de største utviklerne sier, har fire års utvikling nå skjedd på under to år.

Bedre hygiene og økt oppmerksomhet på hvordan smitte kan skje under matkjøp og matservering, er andre sideeffekter av pandemien. Det er nok ikke alle plexiglassplater som blir borte og håndsprit vil trolig være tilgjengelig i butikker også post-pandemi.

Digitalisering av kjøpsprosesser, gjennom en redefinert 2022-service og en friksjonsfri kundereise, er trolig det mest positive etter to år med pandemi-krise i restaurantbransjen, men er du ute etter en god vinmatch vil du likevel ønske deg sommelieren. Vi anser likevel dette som er en krise-indusert-innovasjon i matsystemet, og den har overlevd pandemien.

Dette innspillet er skrevet av våre gjesteskribenter, Sveinung Grimsby and Antje Gonera, Innovasjonsforskere på Nofima Ås.

I dag feires Earth Day

INNOMAG Newsroom

22. april 2022

For noen aktører holder det ikke med en dag, de feirer hele uken. I løpet av årets Earth Week vil den svenske betalingstjenesten som har bygget seg opp til å bli en global aktør matche alle donasjoner gitt til initiativer som jobber for klodens helse. Klarna vil også oppgradere sin CO2-utslippsoversikt slik at kundene kan få et enda bedre bilde av sitt eget miljøfotavtrykk.

De er kun en av mange aktører som nå gjør konkrete grep, blant annet utvider de også sin Conscious Collections i Klarna-appen for å øke kundenes oppmerksomhet rundt miljøvennlige og etisk produserte klær.

Matcher donasjoner gitt til initiativer til støtte for klodens helse

I løpet av Earth Week kan kundene gi penger i Klarna-appen til fire formål knyttet til klodens helse – dyreliv, hav, klode og skog, og Klarna vil donere like mye som kundene gir i løpet av uka.

Siden lanseringen av Give One, Klarnas initiativ for klodens helse, har selskapet gitt 9 millioner amerikanske dollar til lokale organisasjoner som beskytter naturen og jobber for å bekjempe klimaendringene. Pengene har blitt gitt til ni organisasjoner for å øke deres påvirkningskraft. Blant disse er britisk-baserte Buglife, en ideell organisasjon som jobber for å bevare pollinerende insekter som bier og sommerfugler, og Accion Andina, et stort initiativ for å beskytte og tilbakeføre en million hektar skog i Andesfjellene.

Gjør det enklere for kundene å ta mer bærekraftige valg

Klarna lanserer globale forbedringer i sin populære Utslippsoversikt. I tillegg til å vise det anslåtte CO2-fotavtrykket for hvert enkelt kjøp i Klarna-appen, kan kunder som kjøper motevarer nå se en detaljert oversikt over utslippene i hver del av produktets livssyklus.

I CO2-utslippsoversikten kan kundene dessuten donere penger til Klarna og Milkywire Climate Transformation Fund, som støtter virkningsfulle løsninger for å motvirke klimaendringene. Alle donasjoner til fondet vil bli doblet av Klarna under Earth Week. Blant innovatørene som mottar penger er Heirloom, som utvikler nyskapende teknologi for å bruke vanlige mineraler til å trekke ut CO2 direkte fra luften og lagre den under bakken, og Husk, som fremstiller biokull, en type kull som er produsert av risskall, og brukes som gjødsel av økologiske gårdbrukere for å gjenopprette jordens helse og øke avlinger.

Som et videre initiativ vil Klarna lansere en ny Conscious Collection kalt “Earth Day Edit”, basert på det nylig lanserte samarbeidet med Good on You, verdens ledende plattform for rangering av bærekraft hos motemerker. Kolleksjonen er satt sammen spesifikt for Earth Week og består av produkter fra merker som er gode på ressursbruk og avfallshåndtering, og som har rutiner for å jobbe med energiforbruk og CO2-utslipp, påvirkning på vann, mikrofiberforurensning og bruk og deponering av kjemikalier.

Vi oppfordrer våre lesere til å spille inn gode eksempler på hva norske virksomheter gjør på dette området – vi tror eksemplene er mange!

Elon på ville veier – nå vil han eie Twitter

Tor Andreassen

22. april 2022

De beste prestasjoner og innovasjoner skjer i markeder som er effektive, rettferdige og transparente. Hva betyr det at Tesla-gründer og verdens rikeste mann, Elon Musk, ønsker å eie Twitter og ta det av børs?

Årets stille påskeuke ble innledet med bråk. 14 april, 10 dager etter at Elon Musk kjøpte 9,2% av Twitter aksjene, annonserte han at han ønsker å kjøpe hele selskapet for 43 milliarder dollar og ta det av børs. Mens det kan være en god ide for Musk, er det en dårlig ide for alle oss andre.

Twitter-aksjen hadde sin toppnotering 26 april 2021 (USD77,06). 1 april i år sto aksjen i USD39,3 – ned nesten 50%. Da Musk gikk inn 4 april, steg den til USD49,97 – opp 27%. Etter ønsket om å overta hele selskapet, har markedets reaksjon vært blandet. Åpenbart er investorene usikre på hvordan de skal forholde seg til nyheten.

Twitter-styrets reaksjon på annonseringen kan også være en indikasjon på hvordan vi bør tenke om dette. De utløste en giftpille som er konstruert slik at eksisterende aksjonærer vil få tilbud om å kjøpe sterkt rabatterte aksjer hvis en enkeltaksjonær passerer 15 prosent. Når markedet flommer over av rabaterte aksjer vil det bli mye dyrere, om ikke umulig, for Musk å ta over selskapet. Men ingenting er umulig for en som ikke liker å tape og som har tilgang på kapital fra andre kilder.

Min bekymring er ikke hva Elon Musk, Twitter-styret eller investorene taper eller vinner, men det prinsipielle ved at en global medieplattform eies av en person som selv velger styret han vil rapportere til. For det andre har effektiv, rettferdig og transparent konkurranse mellom aktørene, med en viss styring fra myndighetene, gitt oss uendelig mye godt gjennom tidene. For eksempel holdt Charles Darwin sitt arbeid om utviklingslæren for seg selv, upublisert, i 20 år før han hørte at en kollega fremmet en lignende teori. Det fikk ham til å skrive «On the Origins of Species». Den bitre kranglingen mellom oppfinnerne Nikola Tesla og Thomas Edison bidro til at vi fikk på plass byggesteinene til vår elektriske og digitalt drevne økonomi.

Rivalisering mellom aktørene er helt sentralt for å drive utvikling og innovasjon. Innen leiebilmarkedet skapte Avis en kampanje basert på at de var nummer to i bransjen: «When you’re only No. 2, you try harder!» I Norge har KIWI utfordret Extra og REMA1000 med sitt uttrykk «Vi gir oss aldri på pris!». Avis og Kiwi jobber hardt for å bli bedre på ting som er viktig for kundene – noe som presser de andre i bransjen til å innovere – til glede for kundene.

Dessverre viser historien at lysten på å konkurrere avtar når man nærmer seg toppen hvor man gradvis blir mer opptatt av å forsvare seg. I Norge har drosjenæringen vært dyktige i sin kamp for å opprettholde monopolet og bekjempe tiltak for å skape mer konkurranse og innovasjon i næringen. Innen teknologi-sektoren vet vi at Facebook kjøpte opp brysomme konkurrenter og at Apple har skapt en tilnærmet monopolistisk markedsplass på sin Appstore. Amazon og Alphabet (Google) har «tatt» markedet for netthandel og informasjonssøking, noe som gjør det vanskelig for andre å komme til.

Et Elon Musk-eid Twitter handler ikke bare om innovasjon for bedre funksjoner i appen eller i andre SOME-apper, men også om «free speech» under et redaktøransvar. Et realistisk spørsmål er om Elon Musk som ene-eier og redaktør av Twitter, vil åpne Trump sin Twitter-konto igjen? Mens Trump kan generere økt Twitter aktivitet og annonseinntekter for Musk, kan det også lede til ytterligere polarisering og destabilisering av samfunn.

Til slutt: Når samme person som eier selskapet har redaktør-ansvaret, er det grunn til bekymring. Professor David Kirsch ved University of Maryland fant at automatiserte pro-Tesla Twitter-kontoer er ansvarlige for 20% av tweetene om Tesla, og at lanseringen av disse robotene korrelerer med økninger i selskapets aksjekurs. Men det er ikke bare roboter. Si noe negativt om Elon Musk på nettet, og Tesla supportere kommer etter deg med sine kommentarer. Alle som forteller deg at dette er “ytringsfrihet”, vil ikke ha frihet, de vil ha makt via eliminering av konkurrerende selskaper eller ytringer.

Frie markeder er et gode, men de må reguleres for å sikre konkurransen, innovasjon, og “free speech”! Derfor er Musk og Twitter en dårlig kombo.

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Tor W Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og leder av Open Innovation Lab of Norway’s faglige råd

Om Ostepop, omkamper og oppturer!

Truls Berg

8. april 2022

Det nærmer seg påskefeiring og vi svinger raskt innom ukas viktigste nyheter for oss endringsagenter.

La oss begynne med fenomenet Bodø Glimt som nok en gang tok i mot Roma på Aspmyra stadion i Bodø. Etter et ydmykende 1–6 tap forrige gang skal ingen påstå at Roma-trener Jose’ Mourinho og hans spillere ikke var advart. Likevel røk de på et nytt tap da Bodø Glimt i en forrykende kamp med et euforisk hjemmepublikum heiet laget frem til 2-1 mot Roma i går kveld. Et høydepunkt og en opptur både for alle som er glade i god fotball, men også for endringsagenter som gang på gang får konkrete bevis på at team bygges av dyktige endringsledere med tro, mot og som ikke minst tør å utfordre. Bodø Glimt trener Kjetil Knutsen og hans team imponerer oss stort, gang på gang!

I Oslo har forøvrig også byrådet avslørt at Fornebubanen som skulle stå ferdig i 2027 vil bli hele 8 milliarder dyrere enn budsjettert, – og ta to år lengre tid enn forventet. Dette vitner om så elendig prosjektstyring at ansvarlig byråd, MDG’s Sirin Stav bør kaste kortene, men som kjent tar som oftest norske politikere ansvar ved å fortsette galskapen istedet for å erkjenne at de ikke forstår alvoret.

Ellers har vår justisminister Emilie Enger Mehl klinket til med en klassisk Senterparti kommentar denne uken ved å slå fast i et intervju med VG at det ikke er noen grunn til å høre på «Oslo-eksperter». Ikke bare handler dette om en fullstendig unødvendig omkamp, reversering av domstolreformen som både høyesterett, seks statsadvokater, Dommerforeningen, Advokatforeningen, Barneombudet og Økokrim for å nevne noen, er for å beholde. I tillegg er argumentasjonen fra vår unge justisminister ingen opptur. Hvis signalet er at regjeringen skal slutte å lytte på de med skoene på vitner det om en farlig forakt for relevant kunnskap, – og da beveger Norge seg i en farlig retning. Ingen er så blinde som de som ikke vil se heter det i et gammelt norsk munnhell…

Kommentaren fra Endre Bendixen i Stine Sofies stiftelse er kostelig, han sier rett ut at høringsnotatet ikke har mer substans enn en ostepop.

For vår del var også deltagelsen på Japan Innovation Forum’s TOPOS konferanse denne uken et høydepunkt. Sammen med over 350 asiatiske ledere og akdademikere var det nye måter å møte fremtiden på som ble diskutert. Det blir for omfattende å ta for seg alt som ble debattert, men for alle som tviler på Japan’s evne til å innovere nevner vi innlegget fra sjefen i Sundred som har som mål å finne frem til intet mindre enn 100 nye industrier. Det minner oss om vandrehistorien om den amerikanske patentdirektøren som sa opp jobben i 1900 med begrunnelsen om at nå var alt som var verdt å finne opp allerede funnet opp. Denne uken kan du forøvrig lese om EPO‘s store patentundersøkelse som viser at mens de andre nordiske landene blir bedre og bedre på å ivareta sine intellektuelle propritære rettigheter (IPR) ramler Norge nedover på lista. I årets oversikt er vi helt nede på 25. plass og det er ingen heldig utvikling! Du kan lese hva vi skriver om dette her.

En av disse nye industriene som Japan satser på er NEW LIFE industrien som kombinerer elementer av helse, medisin, mat, landbruk, bioindustrien og teknologi. Vi oppfordrer alle våre lesere til å åpne øynene og se hvilke innovasjoner som er på vei på dette området og hvilke vidttrekkende samfunnsmessige konsekvenser dette vil ha.

Verdens kanskje fremste endringsagent, Elon Musk har denne uken igjen vært i sentrum av begivenhetene. I en rask håndvending kjøpte han 9,7% av aksjene i Twitter og med ett t grepet ble han meldingstjenestens største aksjonær, – og bjellesauen skape nok en gang jubel og aksjekursen forsvant til værs som en hans egne raketter. I skrivende stund er aksjekursen over 27% opp. Elon kastet forøvrig ikke bort tiden og spurte sine følgere allerede dagen etter om de var enig i at en edit funksjon var noe de ønsket seg, – og etter et døgn kom nyheten fra Twitter om at de jobbet med å bygge inn en slik funksjon…

Siden vi er inne på sosiale medier bør vi nevne president Donald Trumps forsøk på å blåse Twitter av banen. Hans alternativ fikk det åpenbart humoristiske navnet Truth Social. Som Trump på sedvanlig ydmykt vis sa det;

We live in a world where the Taliban has a huge presence on Twitter yet your favourite American president has been silenced.”.

Opportunisten Donald glemmer å nevne at årsaken til at Twitter kastet ham ut var hans fornektelse av valgresultatet og oppfordringer til mobben om å protestere ved å innta Capitol. Enn så lenge fungerer Truth Social særdeles dårlig, den ligger nede deler av uka og løsningen fungerer ikke på verken Android plattformen eller på web, – og heller ikke om du er utenfor USA. Det siste anser vi som en opptur!

En annen kjent investor, nemlig legenden Warren Buffett på hele 91 år har også vært ute og handlet denne uken. Hans Berkshire Hathaway har nemlig kjøpt 11,6% av den gamle teknologikjempen HP til en verdi på 36,9 milliarder kroner. Vi minner om at samme mann også er storinvestor i IBM, -et tegn på at IT bransjen har blitt moden. Warren er nemlig verdenskjent for sin evne til ikke å investere i selskaper han ikke forstår, og den strategien har gjort ham til klodens kanskje fremste kjøpssignal. HP steg over 14% på nyheten og vi gjetter på at de to gamle konkurrentene IBM og HP vil finne sammen i nye spennende prosjekter i tiden fremover.

Ukens andre store nyhet er FN’s nye klimarapport som fikk FN sjef António Guterres, tidligere statsminister i Portugal til å hente frem de største bokstavene. Uten drastiske endringer og økt innovasjonskraft vil vår verden ikke klare målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. En Wake up call for vår generasjon!

Ukens innovasjonsblomst går til Kjetil Knutsen og hans Bodø Glimt team, og så ønsker vi alle våre lesere en riktig god helg og påskefeiring.

Happy Friday!

(https://pages.coursera-for-business.org/rs/748-MIV-116/images/coursera-global-skills-report-2021.pdf).

Alle skal med, også til sjøs

Vinnere fra nord til sør med bærekraft i fokus

Trenger eget eksportkontor

Puster nytt liv i gamle klassikere

Norske matter på USAs dørstokk

Hadeland Glassverk – Eldre enn De forente stater

Spennende aktør lanserer to teppekolleksjoner

Vil bygge nytt nettverk i USA

Figgjo – Serverer porselen med skreddersøm

Utvider natursteinsatsingen

Leverer komforten i lenestolen

Hvor tok logikken veien?

Vil bli flere hundre millioner dyrere!

Er 1+1 =2, 3 eller 4?

Ferd med viktig avtale

Rekordstor oppslutning

Litt mer om grønt hydrogen

De beste av de beste!

Grundig prosess

Innovasjon på mange plan

Innovativ satsning på blokkjedeløsninger

Fleksibelt er det nye “hybrid”

Nesten halvparten tror at fjernarbeid favoriserer de som jobber på kontoret

2020 og 2021 – årene da “alle” byttet jobb

Fokuset i 2022 er å beholde personalet og tiltrekke topptalentene

Metaverse og bedre teknologi på kontoret

Vil ikke hvile på sine laurbær

Kontinuerlig satsing på arbeidsmiljø

Mer enn et ordinært kontorbygg

Fra parkeringsplass til torg og møteplass

Erfaringer fra serveringsbransjen

Tett samarbeid mellom spisestedene og IT-leverandørene

Mange «pandemiløsninger» er kommet for å bli

Fra våre partnere