Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

En av Norges mest innovative virksomheter feirer 375 år

By
INNOMAG Newsroom
-

I 375 år har Postens hovedoppgave vært å levere – til hjem og bedrifter. I dag, den 17. januar er det jubileum – og fødselsdag. Landets eldste bedrift med over 13.000 ansatte skal feire seg selv og det er en aktiv, innovativ og vital 375-års jubilant som skal feires. Ifjor leverte de utrolige 65 millioner pakker i Norge.

Det er en innovativ og fremtidsrettet organisasjon som kan se tilbake til 1647 da den danske stattholderen Hannibal Sehested etablerte postvirksomhet i Norge.I 2019 vant de prisen som Norges mest innovative virksomhet og i 2020 var de også på pallen med en sterk 2. plass.

Posten har gått fra å være en rendyrket norsk postvirksomhet til å bli et nordisk logistikk-konsern, hvor tre firedeler av omsetningen nå kommer fra konsernets e-handel og andre moderne logistikktjenester. Med egne organisasjoner og terminaler i Sverige og Danmark er den norske virksomheten utvidet med et nordisk distribusjonsnettverk og til sammen 7.000 utleveringssteder. I konkurransen om kundene vil Posten være i forkant både teknologisk, bærekraftig og menneskelig.

-Posten har en stolt historie med tradisjon for innovasjon. Vi er i endring for å være relevante og offensive gjennom blant annet å gripe de mulighetene ny teknologi gir oss for å gjøre hverdagen enklere for kundene våre. Leveranser blir aldri gammeldagse, det viser eksplosjonen i netthandel. Den store forskjellen fra 1647 til i dag er nye distribusjonsmåter og et stadig raskere tempo, sier Tone Wille, konsernsjef i Posten.

Posten endrer seg i takt med samfunnet og har vært gjennom store endringer siden oppstarten for 375 år siden
(Foto: Posten Norge)

Viktig historie

– Vi må forstå historien for å bygge fremtiden. Posten har skyndet seg langsomt, samtidig har omstillingene gått svært raskt. Gjennom godt samarbeid med fagforeningene og felles virkelighetsforståelse er driften tilpasset nye rammevilkår og ny teknologi. Uten konflikt har antall ansatte i postvirksomheten gått fra 30.000 på 90-tallet til om lag 7.000 medarbeidere i dag. Det sier noe om vår omstillingsevne og –vilje, forteller Wille.

Tall og statistikk forteller mye om Postens utvikling. I 2021 leverte Posten nærmere 400 millioner adresserte brev. En reduksjon på 77 prosent fra toppåret 1999. I samme periode har veksten i pakkelevering vært eksplosiv til om lag 65 millioner pakker i Norge i fjor.

Teknologiske fremskritt

Den røde tråden gjennom Postens historie har vært raskest mulig levering med den til enhver tid gjeldende teknologi. I dag er teknologi og innovasjon blant Postens viktigste satsingsområder.

Postombæringen i Norge startet med hest og kjerre. Så kjøpte Posten landets to første dampskip i 1826. I 1853 var Posten med og etablerte Norges første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll. De første postbilene kom i 1918, og Posten var med da den første kommersielle flyruten startet opp i 1920. I 2013 var postbudene med å utvikle den norskproduserte «Postmann Pat»-elbilen, Paxster, som i dag benyttes over hele Norge og eksporteres til flere land. I dag består over en tredel av Postens kjøretøypark av elektriske kjøretøy.

-Posten forvalter en samfunnsviktig infrastruktur som gir folk over hele landet tilgang til gode tjenester. Det siste året har Posten opprettet tusen nye utleveringssteder. Og vi har utviklet en rekke nye digitale tjenester, som Digipost, digitale frimerker, sending fra egen postkasse, sporing og selvbetjente pakkebokser som åpnes med egen smarttelefon. Vi er i konstant utvikling og alltid i startblokken, sier Wille.

Bærekraftig utvikling

Konsernets nye klima- og miljøstrategi har satt kvantitative mål for utslippskutt i tråd med Parisavtalen og for netto null utslipp fra hele virksomheten i 2050. Målet om å være bransjeledende på bærekraftig verdiskapning innebærer også å gjennomføre tiltak som ingen andre har gjort tidligere.

-Som første nordiske logistikkaktør utstedte Posten i 2021 grønne obligasjoner for 1 milliard kroner. Pengene skal brukes til å investere stort i grønne prosjekter og intensivere arbeidet med klimakutt. Vi tror konkrete og ambisiøse mål skaper både energi og tempo i klima- og miljøarbeidet, sier Wille.

Feirer de ansatte

Posten vil benytte 375 års jubileet til å feire sine medarbeidere og samarbeidspartnere som står på hver dag for å levere og utvikle virksomheten for fremtiden. På selve bursdagen 17. januar blir det heldigital feiring i lys av pandemi-restriksjoner, men den livskraftige 375-åringen lover  en verdig fysisk markering i løpet av sommeren.

Oversvømmelser, overdrivelser og oldtimerinnovasjon!

By
Truls Berg
-

For alle som så frem til en rolig start på det nye året har vi en melding; Fest setebeltene. Det stormer, regner og koker!

Som om ikke pandemi, krigstrusler mellom Russland og NATO, samt en fyrrig vinterstorm (Gyda) med nok regn i seg til å fortjene betegnelsen en atmosfærisk elv (!) var tøft nok, kom denne uken også meldingen om at inflasjonsspøkelset rører på seg igjen. I USA meldte arbeidsdepartementet om 7% vekst de siste 12 måneder, – det høyeste tallet på 39 år.

Gyda traff vestlandet og Nord-Norge med enorme vannmasser og oversvømmelsene var enkelte steder på nivå med en 50 års flom, – og 9 varmegrader midt i januar er ikke hverdagskost for oss nordmenn. Det er heller ikke svenske soldater patruljerende i vakre Visby på Gotland, et tegn på alvoret i påstanden om at vi er nærmere en europeisk krig enn på 30 år.

There’s so many different worlds
So many different suns
And we have just one world
But we live in different ones

Now the sun’s gone to hell and
The moon’s riding high
Let me bid you farewell
Every man has to die
But it’s written in the starlight
And every line in your palm
We’re fools to make war
On our brothers in arms

                        (Fra Brothers in Arms med Dire Straits skrevet av Mark Knopfler)

Hverdagskost var heller ikke avdøde Steve Jobs sin diett, den var i lange perioder kun basert på frukt og nøtter. I følge hans biograf spiste han i en periode kun gulrøtter. Jobs mål var visstnok å slippe unna med et ukentlig bad, – og han trodde det å spise det samme hver dag ville fjerne avfallslukt.

Fungerte det?

Visstnok ikke bedre enn at hans medarbeidere helst tok møtene med Jobs i friluft. Alt kan tydeligvis overdrives, – selv måtehold!

Vi skal ikke påstå at det var pengene som gjorde Steve Jobs så eksentrisk, men la oss konstatere at de sikkert bidro, – og vi ferier at det denne uken er 15 år siden hans berømte iPhone lansering på Moscow senteret i San Francsico endret bransjen. Du kan se hans presentasjon her.

En annen eksentriker som er i ferd med å lykkes stort er Guillaume Pousaz, den sveitsiske entreprenøren som står bak London-baserte Checkout.com. 40 åringen som har holdt på i 10 år ble denne uken kåret av magasinet Forbes til Europas rikeste entreprenør. Hvis du har lyst til å ta opp konkurransen så bør du stille med 200 milliarder norske kroner. Da er det enklere å klatre til topps på listen over kvinnelige toppidrettsutøvere med klekkelig lønn, – der troner Naomi Osaka, som skrapte sammen 480 millioner norske kroner på å spille tennis ifjor. Ny rekord det også.

Ny rekord ble det også på ByteDance, det kinesiske selskapet som står bak TikTok. Som vi skrev allerede i forrige uke var det klart at de ville innta førsteplassen over verdens mest besøkte apper i 2021. Her er hele topp 10 listen:

1. TikTok.com
2. Google.com
3. Facebook.com
4. Microsoft.com
5. Apple.com
6. Amazon.com
7. Netflix.com
8. YouTube.com
9. Twitter.com
10. WhatsApp.com

Ukas tredje store nyhet for oss endringsagenter er meldingen om at en av verdens ledende merkevarer, selveste Coca Cola annonserte at de gjør innovative grep. Selskapet som ble startet for temmelig nøyaktig 130 år siden i Atlanta, USA har denne uken inngått et samarbeid med Constellation Brands som skal resultere i en serie Fresca alkoholholdige coctailsmaker. Constellation Brands er ingen hvem som helst de heller, det er dette selskapet som markedsfører Corona ølet i USA. Samarbeidsavtalen viser nok en gang at gamle skillelinjer er i ferd med å viskes ut. De som ikke innoverer forsvinner, og det gjelder uansett hvor mange lys du kan skilte med på bursdagskaken. Du kan lese mer om Coca Cola avtalen her.

Hvem hevder at ikke gamle sirkushester kan lære nye triks, – det skal bli spennende å se hva som skjer…

Ukens innovasjonsblomst sendes Jens Stoltenberg, Siv Jensen og SMB Norge generalen Jørund Rytman, – på hvert sitt vis har de stått på barrikadene for oss endringsagenter. NATO sjefen forsøker å holde Putin unna krig, Siv engasjerer seg i norske vekstvirksomheter, du kan lese om hennes nye styreverv her. SMB generalen har også startet det nye året sterkt og engasjert seg for å bedre vilkårene for de små bedriftene.

Happy Friday og riktig god helg!

 

Investorer er også vanlige folk…

By
INNOMAG Newsroom
-

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme folkefinansieringsselskap.

Ikke før er nyttårsrakettene avfyrt før selskapet nå annonserer fire nye kampanjer;

  • Kruser: Kruser elbåtpool ønsker å skape et bekymringsfritt båtliv for mennesker og miljø. Målet er å gjøre deling av utslippsfri båt til den nye normen for båtliv innen 2030. En slags nabobil for båtmarkedet…
  • Sharebike: Sharebike er en annerledes mikromobilitetsaktør med fokus på el-sykler. Med kontrakter på plass i Norge er de nå klare for å satse i utlandet. De er lønnsomme, har egen IT plattform og ønsker å skalere.
  • Kilter: Kilter har utviklet en helautomatisert jordbruksrobot med verdensledende og patentert dyseteknologi. Maskinsyn og AI øker matproduksjon og reduserer bruk av ugressmidler, miljøpåvirkning og kostnader.
  • Smiz: Smiz bygger Nordens største plattform med fokus på sunn og bærekraftig mat. 84% sier de ønsker å bedre helsen sin, men på tross av dette er folkehelsen dårligere enn noen gang. Hos Smiz kan kunder bestille næringsrike og smakfulle måltider rett hjem på døren.

For deg som er nyskjerrig på folkefinansiering og disse fire kampanjene anbefaler vi at du svinger innom Dealflow.no

RoBUTCHER-ny slakterobot for fremtiden

By
INNOMAG Newsroom
-

Kan automatisering av slakterier gjøre kjøttbransjen mer bærekraftig?

Svaret er ja, hvis du spør Alex Mason, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han er prosjektleder for RoBUTCHER og jobber med å utvikle fremtidens slakterobot.

Målet er at slakteroboten skal bidra til bedre arbeidsforhold i kjøttbransjen ved å redusere mengden farlige og repeterende arbeidsoppgaver, bidra til økt sikkerhet og likebehandling for ansatte, bedre mathygiene og mindre svinn.

Det EU-finansierte prosjektet kalles RoBUTCHER og bygger videre på systemet Meat Factory Cell. Systemet skiller seg fra tradisjonelle slakterier fordi det bruker celler, der flere oppgaver løses på ett sted, istedenfor linjeproduksjon, der ulike oppgaver er fordelt etappevis langs en produksjonslinje. Målet er å utvikle en selvgående celle ved å bruke robotteknologi basert på kunstig intelligens og kognisjon. Med andre ord: Å lage en intelligent robot som kan lære seg å løfte, gripe og kutte opp kjøtt på samme måte som en slakter gjør. Det er ikke en enkel oppgave, for kjøtt er mykt og fleksibelt og endrer form og fasong ved håndtering. Derfor er kjøttprodukter noe av det vanskeligste å forstå og håndtere for robotsystemer.

 

Bedre arbeidsforhold og mathygiene

Selv om det er store forskjeller mellom ulike land, er det rom for forbedring av arbeidsforholdene i slakterier, blant annet for å gjøre arbeidet sikrere og mindre anstrengende for de ansatte. Oppgavene ved slaktelinjene er tunge og gjentakende, miljøet er gjerne kaldt og støyende, og arbeidet gir belastningsskader og tidlig pensjonsalder. Forskerne bak RoBUTCHER forventer at helse og sikkerhet på arbeidsplassen vil bli bedre med automatiserte celler enn det er ved linjen.

– Med en celle som RoBUTCHER, kan roboten gjøre mange av de tunge løftene og det monotone arbeidet, slik at arbeidet blir mindre fysisk krevende for de ansatte, sier Alex Mason.

Roboter er mer hygieniske enn mennesker. Siden de ikke bringer smitte inn i produksjonslokalene, vil bruk av roboter bety færre bakterier og mindre fare for spredning av matbårne sykdommer. I tillegg vil roboter kunne bidra til å sikre matproduksjon i situasjoner der mennesker er forhindret fra å gjøre jobben sin.

Alex Mason mener at koronapandemien har vist oss hvor stort behovet for automatisering er i bransjer som er avhengige av menneskelige ressurser.

– Ved linjeproduksjon jobber alle tett, så sykdom smitter lett. Ved koronautbrudd måtte hele skift i karantene, og fabrikker over hele verden måtte stanse produksjonen for å overholde smittevernregler. Med automatiserte celler vil smitteutbrudd kunne begrenses slik at man hindrer stans i produksjonen.

RoBUTCHER snur også rundt på selve slakteprosessen. I dag fjerner man mage og tarm fra grisen først, men RoBUTCHER stykker opp kjøttet først. Det kan gi bedre hygiene fordi kjøttet fjernes før det utsettes for forurensningsrisiko fra mage og tarm. tillegg til å redusere risikoen for smitte, kan denne metoden minske matsvinn. Siden dagens lovgivning for slakting sier at mage og tarm skal fjernes først, må imidlertid regelverket i både Norge og EU endres før metoden kan tas i bruk.

Automatisering av oppgaver blir ofte møtt med bekymring for at roboter vil erstatte arbeidsplasser. Det stemmer til en viss grad, men ikke helt, mener Alex Mason. Han peker på at roboter vil kreve andre kvalifikasjoner fra de slakteriansatte, for eksempel teknisk kompetanse eller ingeniørkompetanse. Vi vil fortsatt også trenge ekspertisen til slaktere, men kanskje i mer kreative roller for å lære opp roboter til å produsere nye produkter for globale markeder.

– Det er vanskelig å rekruttere til slakterlinjene. Med bedre arbeidsvilkår er det større sjanse for stabile arbeidsplasser, økt likestilling og mulighet til å stå lenger i jobben, sier han.

 

Skalerbar løsning tilpasset norske forhold

Automatisering av slakterier er ikke nytt, men det er dyrt. Derfor er det bare lønnsomt for de største produsentene, som gjerne har sentralisert driften rundt store slakterier.

I Norge er det fortsatt lite automatisering sammenlignet med store slakterier i utlandet. Når slakterier automatiserer slaktelinjen, erstatter de enkeltledd i produksjonslinjen med roboter. For at denne investeringen skal lønne seg, må fabrikkene ha et stabilt og høyt tilsig av griser, ca. 600 i timen. Antallet avhenger også av andre faktorer, som blant annet lønn. Selv på de største norske slakteriene ligger antall griser på ca. halvparten av dette. I tillegg har Norge høye lønninger, og produksjonsvolum som varierer avhengig av sesong. Blir det for kaldt, er det ikke mulig å transportere griser.

Forskerne bak RoBUTCHER håper at slakteroboter kan hjelpe norske slakterier opp hvis produksjonen øker over tid.

– Målet er å lage et system som er robust, fleksibelt og skalerbart, uavhengig av produksjonsvolum, sier Alex Mason. Han mener at RoBUTCHER vil være et alternativ til dagens sentraliserte kjøttproduksjon fordi den kan gjøre automatisering lønnsomt for mindre slakterier.

– Det er mange fordeler med den gamle måten å gjøre ting på – med flere mindre gårder som leverer til ett, lite slakteri. Det gir mer lokal, kortreist produksjon, mindre transport og kanskje også bedre dyrevelferd. Det sprer jobber og det sprer karbonavtrykket, forklarer han.

Likevel, i hans forslag er det en vesentlig forskjell, det er robotene som gjør jobben 🙂

Siv Jensen går inn i nytt styre

By
INNOMAG Newsroom
-

Tidligere finansminister, Siv Jensen, som trakk seg fra rikspolitikken i fjor har skrevet bok og er i gang med sin nye karriere i næringslivet. Nylig kom det frem at hun er valgt inn som nytt styremedlem i PatientSky. Det hersker liten tvil om at det er Jensens betydelige erfaring fra politikken og kompetanse om offentlig forvaltning og norsk helsetjeneste som frister det børsnoterte selskapet PatientSky.

Siden PatientSky ble grunnlagt i 2014 har selskapet blitt den markedsledende e-helseaktøren i Norge. Over 70 prosent av det norske fastlegemarkedet bruker PatientSkys elektroniske journalsystemer.

Selskapet har store ambisjoner for videre vekst, og på generalforsamlingen i desember ble Siv Jensen valgt inn som styremedlem i selskapet. Siv Jensen var Norges finansminister i Erna Solbergs regjering fra 2013 til 2020. Hun ledet Fremskrittspartiet fram til i fjor.

– Vi er stolte over å få Siv Jensen med på laget! Jeg har stor tro på at Jensens bakgrunn og innsikt vil bidra til å styrke PatientSky som en solid helseaktør som skal adressere utfordringer og muligheter i det norske e-helsemarkedet, sier Kristian Ikast, CEO i PatientSky Group.

Jensen ønsker nå å bruke sin erfaring og kompetanse på å være med å utvikle et av Norges ledende e-helseselskaper.

– PatientSky er allerede en suksesshistorie. Selskapet har bidratt til å forbedre kommunikasjonen mellom leger og pasienter gjennom PatientSky-appen, og ikke minst frigjøre verdifull tid for leger og annet helsepersonell. Gjennom elektroniske journalsystemer kan de bruke mindre tid på administrativt arbeid og mer tid på pasienter. Jeg mener dette er noe av det viktigste man kan bidra til som en digital helseaktør, sier Jensen.

Under pandemien har bruken av digitale verktøy og tjenester eksplodert og langt på vei bidratt til å holde hjulene i gang i samfunnet. Da Norge stengte ned våren 2020, var det nærmere 3000 behandlere som benyttet seg av PatientSkys videomodul, slik at de kunne ha digitale konsultasjoner med pasientene sine.

– Pandemien har vist oss at det er avgjørende å ha gode digitale verktøy i norsk helsetjeneste. På mange områder har vi kommet langt, men det er fortsatt mange utfordringer som må løses knyttet til blant annet samhandling på tvers i sektoren. For å få gode og effektive verktøy er det viktig at kommunene velger å samarbeide med private aktører, og ikke utvikler egne løsninger isolert og bare for seg selv, sier Jensen.

– Med det særlige samfunnsansvaret vi har som foretak er det en klar styrke å få en ressurs som Jensen ombord og det vil styrke oss i arbeidet med å ta en enda tydeligere posisjon innen e-helse sier administrerende direktør Kjell Magne Solli i PatientSky Norge, som også ser frem til å få Jensen med på laget.

PatientSky Norge er en del av PatientSky Group, som har utviklet en digital helseplattform (PaaS), som gjør det mulig for tredjepartsleverandører å utvikle ulike digitale helsetjenester og systemer (SaaS) på plattformen, til glede for helsepersonell og pasienter.

Kryptokunst og NFT’er – Bjarne Melgaard baner vei…

By
INNOMAG Newsroom
-

Det er ikke så lenge siden vi skrev om digitale kunstverk med unike eierskapsbekreftelser, men området som baserer seg på Blockchain teknologi er  i rask utvikling. Denne uken meldes det at NFT AS og kurator Sam Farao inngår samarbeid med Kaupang Krypto for å senke barrieren for kjøp av 1122 verk i Bjarne Melgaards første kryptokunstsamling «The Lightbulb Man».

For mange er kryptokunst ikke på listen over potensielle investeringsobjekter fordi hele krypto-sfæren er ukjent for dem.

Andre ønsker å investere i et kryptokunst-marked i kraftig vekst, men er utrygge på gjennomføringen av handelen. Å kjøpe et fysisk kunstverk med kontanter eller kredittkort er velkjent. Noe helt annet er å betale med kryptovaluta for et digitalt kunstverk med kryptografisk eierskapsbekreftelse (NFTer).

– Lightbulb Man er en del av den digitale kunstrevolusjonen. Gjennom Kaupang Krypto blir det tryggere og enklere for folk å bli eiere av verkene, sier Sam Farao, daglig leder i NFT AS som vil bruke Kaupang Concierge-konseptet i gjennomføringen av handelen.

Kaupang Concierge ble lansert i desember 2021 for å gi kundene en førsteklasses handelsopplevelse tilknyttet NFTer av høy verdi.

Et viktig kunstnerisk element i «The Lightbulb Man» er at kjøperne kan gi navn til Melgaard-kunstverket sitt. – Til nå har alle mine verk vært merket «Uten tittel». Det er viktig del av demokratiseringen av NFT- kunstverket at folk får delta aktivt i mine verk og nå får gitt sitt verk sin tolkning, sier Bjarne Melgaard.

NFT fungerer som digitalt kunstgalleri og Farao har kuratert Lightbulb Man-utstillingen som naturligvis er på nettet. Verkene har en pris på ETH 0,5 (Ethereum), dvs. ca. 14 000 kroner.

– Vi er glade for at en såpass profilert kunstner som Bjarne Melgaard baner vei for andre NFT-kunstnere. Samtidig aktualiserer dette kryptoteknologi og -valuta for nye brukergrupper, sier CEO Nikolai Gobel i Kaupang Krypto.

Som NFT-teknologien tydelig viser, dekker krypto langt mer enn valuta. Selskapet henvender seg til den modne delen av markedet hvor privatpersoner og virksomheter anvender kryptoteknologi og -valuta i forretnings- og investeringsaktiviteter. Som et element i dette lanserte de i 2021 oppbevaring av kryptovaluta i separate, digitale hvelv. Kryptohvelvet reduserer risikoen for tap av de enkle privatnøklene som utgjør en stor barriere mot profesjonelle kryptoplasseringer. Selskapet megler per i dag over 40 ulike kryptovalutaer.

NB! Vi i Innomag gjør oppmerksom på at deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Kaupang Krypto.

Nytt år, nye muligheter og nye tider!

By
Truls Berg
-

Riktig godt nyttår, kjære lesere!

Nylig hadde jeg gleden av å holde en tale på Global Impact Week. På skjermen blinket tallet 97 438, det var antallet registrerte seere fra 143 land. Sakte innså jeg realiteten; Den digitale utviklingen visjonære IT-ledere har snakket om siden jeg ramlet inn i bransjen på slutten av 1980-tallet var ikke lenger visjonære drømmer, men en realitet.

Hva vil så det nye året by på for oss endringsagenter?

Det vet vi ikke, men det vi vet er at InnoMag aldri har vært mer populært og i løpet av året feirer vi 10 år som Norges ledende innovasjonsmagasin – og vi fortsetter å levere relevant innhold og verdifull innsikt gratis til alle våre lesere.

Come mothers and fathers
Throughout the land
don’t criticize
What you can’t understand
Your sons and your daughters
Are beyond your command
Your old road is rapidly agin’
Please get out of the new one
If you can’t lend your hand
For the times they are a-changin’
Som Bob Dylan avslutter sin klassiker The times they are a changin;
“The slow one now will later be fast
as the present now will later be past”.
Han legger også til at dagens leder senere vil komme sist, – og vi lurer på om ikke Mark Zuckerberg hadde denne sangen i tankene da han lanserte Facebooks Metaverse satsning og byttet navn til Meta i fjor. Ikke alle har fått det med seg, men TikTok klatret i fjor forbi både Google og Facebook og er i dag verdens mest populære websted. Utrolige 167 millioner TikTok videoer streames hvert eneste minutt hver dag – tidene endres og selv markedsledere lever i 2022 farlig om de ikke innoverer.

Ingen steder er endringsbølgene og innovasjonskraften mer synlig enn på Consumer Electronics Show. Selv om vi fortsatt er i årets første uke pågår allerede verdens ledende teknologimesse i Las Vegas, CES 2022 og med 2200 av verdens ledende produsenter fra over 54 land som alle sloss om å vise frem sine mest innovative produkter og tjenester. Da vi var til stede for 2 år siden hadde vi selskap av over 150 000 deltagere. Også i år har en del har tatt turen over til Las Vegas, men langt flere logger i år på fra sine hjemmekontor verden rundt. Blant mange høydepunkt kan nevnes at trenden i retning digitale plattformer fortsetter med uforminsket styrke, 5G og digitale plattformer, samt omnikanalløsninger og Metaverse som på CES vinkles som neste versjon av internett.

Her hjemme valgte NHO å utsette sin tradisjonelle årskonferanse til 12. mai og siden temaet er morgendagens jobber i Norge, morgendagens arbeidsgivere og arbeidstakere, og ikke minst morgendagens arbeidsliv anbefaler vi både NHO og våre lesere en sving innom CES 2022 høydepunktene her.

2022 har såvidt startet, men Senterpartiet har allerede besluttet at de ønsker å belønne fylker som vil bruke to nye år på å dele opp det de har brukt to år på å slå sammen. At gevinstene som Telemark og Vestfold alene henter ut beløper seg til hundrevis av millioner spiller ingen rolle. I det perspektivet er det tragikomisk når regjeringsgarantisten partiet Rødt som har gått knallhardt ut mot deltidsstillinger søker etter regnskapsmedarbeider i 50% stilling. Av og til er det langt mellom liv og lære…

I USA ble Elisabeth Holmes dømt til inntil 20 års fengsel denne uken etter et tiår som en av USA’s mest feirede kvinnelige entreprenører. Selskapet hun startet bløffet en hel verden med å love en liten fingerbasert blodtester som skulle gi full oversikt over helsetilstanden. Hennes høyprofilerte støttespillere inkluderte Rupert Murdoch og Henry Kissinger, – og Barack Obama utnevnte henne til intet mindre enn en ambassadør for globalt entreprenørskap. Holmes, som modellerte seg etter Steve Jobs, startet Theranos og lovet både investorer og markedet både gull og grønne skoger, men det blir lite skogsturer de neste 20 årene på Holmes. Om ikke annet kan hun pynte cellen med bilder av seg selv på forsiden av både Forbes, Fortune, Inc. og New York Times.  Selv om det kan være langt mellom liv og lære er det som som romerne sa det, slett ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiske klippe der kjeltringer og svindlere ble kastet ut fra.

Ukens innovasjonsblomst sendes til norske aktører som har innsett at de bør synes på CES, – både Airthings og Nordic Semiconductor bruker messen til å lansere nyheter og møte viktige partnere. Kudos!

Happy Friday og riktig god helg!

 

Høydepunkter på CES 2022

By
INNOMAG Newsroom
-

CES 2022 startet opp tirsdag denne uken med en tale av Samsungs toppsjef JH Han som fokuserte på hvordan innovative løsninger bidrar til å muliggjøre en langt mer bærekraftig fremtid der mennesker og teknologi eksisterer sammen. 

CES-messen i Las Vegas er verdens desidert viktigste møteplass for innovative teknologiske produkter og tjenester og over 2200 av verdens mest innovative produsenter har møtt opp enten fysisk eller digitalt.

Mary Barra, sjefen i General Motors snakket om deres reise fra å være en bilprodusent til å bli en plattform for bærekraftig mobilitet og med en visjon for null krach og elektriske tog, båter og fly. Strategien innebærer en Ultify programvare strategi som åpner for muligheten til å oppgradere funksjonaliteten etter hvert. I tillegg skrøt Barra av Brightdrop som er GM’s eget innovasjonsselskap som selges inn som det beste av både en startup med økosystemet som innebærer at GM tenker på forsikring. Walmart og FedEX er to av GM’s partnerne og de snakket sammen om partnerskapet. Walmart snakket om å levere varene inn i kundenes kjøleskap – delivery as a service og FedEX hadde nylig fått de første 5 elektriske lastebilene, men pekte på et behov for 200 000 lastebiler i løpet av de neste 10 årene. Du finner presentasjonen her.

Interessant nok kaller Barry selskapets innovasjonstrategi for industriledende, det er nesten som om hun ikke har fått med seg at Tesla ligger langt foran i løypa.

En av mange innovative aktører er japanske IMUZAK som gir deg tredimensjonale figurer og bilder som popper opp foran deg når du kjører – tenk Metaverse bak rattet. Kult som bare det, men ikke nødvendigvis et bidrag til sikrere bilkjøring.

Er du opptatt av katter finner du også kategorien Cattech der en ny aktør stiller med halsbånd som gir deg via en app full kontroll på helsetilstanden og fornøydhetsfaktoren til pus, sjekk ut Rabo’s Catlog.

Konferansen som egentlig er en gigantisk messe skilter med nye aktører innen en rekke områder og både Foodtech, Agritech og Petech er felt med mange nye aktører.

Fra Norge stiller blant annet det det norske teknologiselskapet, Airthings, som står bak en serie av prisvinnende og bestselgende luftkvalitets- og radonmålere for innendørsbruk – av boligeiere, bedrifter og profesjonelle – avduker i dag to nye produkter i den populære View-serien på CES 2022.

Det betyr at View-serien nå består av tre produkter med skjerm og wifi som enkelt kan kobles sammen med andre Airthings-produkter. I tillegg til Airthings View Plus, som etter lanseringen i mars 2021 er blitt den mest populære og avanserte luftkvalitetsmåleren i sitt slag på markedet, kommer nå nye Airthings View Pollution og Airthings View Radon. Hvis du vet hva som er i luften du puster inn, kan små endringer gjøre store forskjeller. De nye produktene er tilgjengelige verden over fra tidlig i år – og under CES kan kan deltakere og media bli kjent med View Plus, View Pollution og View Radon.

– Vi er glade for å kunne starte CES 2022 med å introdusere flere nye produkter til View-serien, i tillegg til allerede populære View Plus. View-serien gir den mest nøyaktige overvåkningen av inneklimaet, samtidig som produktene er smarte, enkle og intuitive i bruk. Ved hjelp av avanserte analyser og smarte varsler kan alle nå få tilgang til den viktigste informasjonen om luftkvaliteten hjemme, på arbeidsplassen eller et hvilket som helst annet innemiljø. Vi lever i en tid der luftkvalitet er en reell trussel mot folks helse og velvære over hele verden. Den beste måten å bekjempe dette på er gjennom innsikt og informasjon som gir oss mulighet for å gjøre små, men viktige endringer i hverdagen og livet, sier Øyvind Birkenes, administrerende direktør i norske Airthings, som er notert på Euronext Growth.

Hva er nytt?

Produktene i View-serien tar for seg faktorer som fører til helseskader. Det inkluderer forurensning, radon og luftkvalitet innendørs. Produktene gir økt trygghet, avhengig av hvor du befinner deg og hvilke faktorer tilknyttet luftkvaliteten som betyr mest for deg, noe stadig flere blir oppmerksom på, uavhengig av egen helsetilstand:

●  View Pollution (NOK 1999) er Airthings sitt første produkt som primært måler svevestøv (PM). Ved å måle både PM 1.0 og PM 2.5 – partikkelstørrelsene som utgjør den største direkte helsefaren – sammen med temperatur og luftfuktighet, er View Pollution ideell for personer som bor i byer eller som ofte utsettes for forurensning forårsaket av byggeaktivitet, eksos, svevestøv og ulike luftbårne kjemikalier. Det er også en god løsning for personer med peis eller som bor i områder som er utsatte for skogbrann med økt fare for å puste inn røyk, noe som kan være svært skadelig dersom du har luftveisplager som allergier og astma.

●  View Radon (NOK 1999) er den mest avanserte radonmåleren på markedet. Airthings er blitt kjent som den mest pålitelige og ledende produsenten av smarte radonmålere i løpet av det siste tiåret og selskapet utvikler den patenterte radonsensorteknologien kontinuerlig for å sikre at Airthings er mest nøyaktig, robust og bærekraftig på markedet.

●  Sist, men ikke minst, View Plus (NOK 2999), den ultimate alt-i-ett-enheten, for overvåking av alle farene som finnes i luften; radon, karbondioksid, forurensning, røyk fra skogbrann, virus, allergener (Airthings for Business-produkt) og mange flere, noe som gjør det til den beste løsningen for de som ønsker alt av informasjon om luftkvaliteten der de befinner seg.

Alle enhetene i View-serien har calm-tech-skjerm, er trådløse og WiFi-drevne og gir tilgang til dataene dine når som helst – fra hvor som helst – gjennom Airthings-appen og dashboardet online. View Plus og View Pollution har en batterilevetid på opptil to år og View Radon har en batterilevetid på opp til tre år. Med en bedriftsversjon av View Plus, som er spesielt utviklet for skoler, kontorer, restauranter, hoteller og andre næringsbygg, er det ingen grenser for hvor View-serien kan ha en positiv innvirkning på folks helse. Alle enhetene i View-serien har innebygd Hub-funksjonalitet, som gjør at alle smartenhetene fra Airthings kan kobles til nettet og gi tilgang til data 24/7. Det betyr at produktene i View-serien er et perfekt utgangspunkt for å lage et smart økosystem for luftkvaliteten hjemme. Samtidig er det nå enkelt å omdanne innendørs luftkvalitet fra å være en usynlig trussel til å bli en synlig, forståelig og kontrollerbar del av hverdagen og livet.

Godt tidspunkt

Airthings View-serien kommer på et godt tidspunkt for mange både i Norge, Norden og verden. I følge Verdens helseorganisasjon puster 9 av 10 personer inn usunn luft regelmessig. Radon er fortsatt en betydelig helsetrussel. Bare i Norge anslås det årlig å være 300 lungekreftdødsfall relatert til radon. Hjemmekontor og hjemmeundervisning er blitt stadig vanligere på grunn av koronapandemien og folk tilbringer nå i gjennomsnitt over 90 prosent av tiden sin innendørs. Pandemien kan stor betydning, men det har også spredningen av skogbranner på vestkysten av USA, samt den omfattende økningen av luftforurensning i urbane omgivelser, noe som betyr at det fortsetter å dukke opp nye helse- og miljøbekymringer tilknyttet luften vi puster inn. Disse usynlige, luftbårne fiendene herjer ofte fritt i våre daglige omgivelser uten at vi oppdager dem. Med View Plus, View Pollution og View Radon vil Airthings endre på dette ved å gi familier og boligeiere en ny type trygghet og bedre innsikt. Produktene i Airthings View-serien overvåker nemlig PM, radon, CO2, luftfuktighet, luftbårne kjemikalier (VOC), temperatur, lufttrykk og pollennivåer og har alle en 2,9 tommer ePaper-skjerm som gir brukerne tilpasset informasjon med full kontroll over hvilke luftkvalitetsdata de ønsker å prioritere.

View Plus er allerede tilgjengelig hos utvalgte retailere i hele verden, deriblant Elkjøp, Clas Ohlson og Komplett, og i tillegg kan den kjøpes på airthings.com. View Pollution (NOK 1999) og View Radon (NOK 1999) gjøres tilgjengelig for forhåndsbestilling i løpet av de kommende månedene og kundeforsendelsene settes i gang til våren. For mer informasjon om produktene i View-serien for forbrukere – og for å registrere deg til å motta oppdateringer om når produktene blir tilgjengelige for forhåndsbestilling – besøk Airthings på CES-stand #52052 i Tech West Hall of the Venetian på CES 2022 i Las Vegas. Airthings tilbyr også View Plus for Business og View CO2 for alle bedrifter som ønsker å oppnå skreddersydd overvåking av innendørs luftkvalitet i sine bygninger, enten det er skoler, kontorer eller andre næringsbygg.

Airthings er et globalt teknologiselskap og produsent av prisbelønte radon- og innendørs luftkvalitetsmålere for boligeiere, bedrifter og profesjonelle. Airthings ble grunnlagt i 2008 og har som mål å sikre at folk verden over forstår betydningen av innendørs luftkvalitet og tar kontroll over helsen sin gjennom enkle, rimelige og nøyaktige teknologiløsninger, samtidig som energiforbruket i bygninger optimaliseres. Airthings sine produkter har gjort radonmåling og overvåking av innendørs luftkvalitet nøyaktig, brukervennlig og enkelt å implementere, og de har mottatt flere utmerkelser, inkludert prisen for TIME’s Best Inventions of 2019 og CES Innovation Award Honours i 2019 og 2021. Hovedkontoret ligger i hjertet av Oslo, og med kontorer i USA og Sverige har selskapet til sammen over 140 ansatte fra mer enn 30 nasjonaliteter – og det blir stadig flere. For å se hele utvalget av Airthings sine radon- og innendørs luftkvalitetsmålere eller for å lære mer om viktigheten av kontinuerlig overvåking av luftkvaliteten, gå til airthings.com.

Too Good to Go reddet 500 000 matporsjoner

By
INNOMAG Newsroom
-

Sammen med Too Good To Go har MENY-butikkene så langt reddet hele 500 000 matporsjoner fra å bli kastet. – Kundene er blitt mye mer bevisste på matsvinn og synes ikke lenger det er flaut å kjøpe nedprisede varer, sier Unni Skjønhaug, ansvarlig for matsvinn i MENY.

Høsten 2017 startet én MENY-butikk å tilby overskuddsmat i appen Too Good To Go. Nå er ca. 140 MENY-butikker med i ordningen og i midten av desember er totalt 500 000 matposer reddet, tilsvarende 1 250 tonn CO2-ekvivalenter. Nærmere 170 000 matposer er reddet i 2021.

Posene med overskuddsmat fra MENY blir utsolgt kun minutter etter at de legges ut i appen. Skjønhaug ser det samme mønsteret i butikkenes nedprisingshyller, etablert i 2012.

– De første årene var det en mindre kundekrets som oppsøkte nedprisingshyllene, mest drevet av å spare penger. De siste to-tre årene er det mange flere som bevisst går hit også med matredding som motiv. Det er ikke lenger slik at kundene tar en kjapp sving innom, nærmest i skjul, sier Skjønhaug.

Vanskelig å treffe på mengde

For MENY er det viktig å ha tiltak som gjør at spiselig mat ikke blir avfall. Mest sentralt er presise innkjøp og logistikk, og her kommer stadig nye teknologiske hjelpemidler. Likevel er det vanskelig å treffe 100 prosent når et stort utvalg av ferskvarer, bakervarer og varmmat er del av MENYs varemerke.

– Too Good To Go er et strålende konsept fordi det er så fleksibelt og enkelt. Det vi ikke får solgt i våre ulike nedprisingskonsepter, kan vi legge i overskuddsposene. Vi slipper å kaste mat og kundene får god mat til en billig penge, sier Skjønhaug, som legger til at donasjon til veldedighet også er en fin løsning, men her kreves mer organisering og forutsigbarhet.

– Posene fra MENY er veldig populære og inneholder blant annet bakervarer, frukt, grønt, pålegg og mat fra ferskvaredisken, sier Ann-Kristin Raknes Pfründer, daglig leder i Too Good To Go.

Mindre bugnende brødhyller

At kundene er mer bevisste på matsvinn, gir rom for å tenke nytt. Våren 2021 innførte MENY automatiske stekeplaner i sine brødavdelinger basert på avanserte algoritmer, kjøpsstatistikk og salg i sanntid – med mål om å ha en riktigere mengde av ulike brød inn mot kveld, fremfor rikelig av alle 50 brødtyper.

– På butikkplakater er vi ærlige på at vi i kampen mot matsvinn kan gå tom for kundens favorittbrød, men da anbefaler vi gode alternativer. Kundene skjønner dette. Undersøkelser viser at kundetilfredsheten på brødutvalg i MENY holder seg høyt, og faktisk er høyere nå enn da vi innførte det nye verktøyet, sier Skjønhaug.
De nye stekeplanene har fra 1. mars ført til en reduksjon i brødsvinn på 35 prosent, tilsvarende ca. 750 000 brød.

 

Fakta om matsvinn

  • Årlig kaster vi totalt 453 650 tonn spiselig mat i Norge, ifølge Hovedrapporten for matsvinn 2020.
  • Å kaste mat er sløsing med ressurser. 1/3 av maten som produseres på verdensbasis ender hvert år som svinn.
  • MENY har som mål å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2025.

Innovativt kontorfellesskap i medvind

By
INNOMAG Newsroom
-

Kontorhuset dobler i Drammen. Interessen for nyetableringen er sterk, og det er ingen tvil om at nye innovative kontorformer fenger.

– Utrolig morsomt å signere nye kontrakter lenge før åpning, sier Hakon Lærum og Kolbjørn Stuvebakken i en kommentar. De kjenner medvinden i ryggen, selv om det er et halvt år til åpning av Kontorhuset på Strømsø, signeres leiekontrakter nå nærmest løpende forteller de ivrig.

På Strømsø Torg etablerer Kontorhuset 1800 nye kvadratmeter i The Square som er under fullstendig ombygging. Der kommer både Nordea Bank og Drammens nyeste tilskudd innenfor restaurant og matbransjen – nyskapningen Drammen Street Food.

Solide bedrifter

– Vi merker en stor interesse. Mange solide bedrifter har signert allerede. Det er veldig hyggelig. Det viser en sterk tiltro til oss og løsningen vi tilbyr, sier Lærum og Stuvebakken.

Kontorhuset skal inn i to etasjer i bygget som i praksis er et nybygg på åtte etasjer. Det tidligere Statens vegvesen-bygget har fått langt mer enn ny fasade og to nye etasjer på toppen.

– Bare råbygget sto tilbake. Her blir alt nytt. Våre leietakere kommer til et Bream Nor Excellent-sertifisert bygg. Det handler om å bygge og drifte så bærekraftig som mulig, sier Lærum og Stuvebakken.

The Square får i alt 8400 kvadratmeter. Kontorhuset fyller nær 1800 kvadratmeter. Her tilbys åpne kontorplasser, cellekontorer og teamkontor for mellomstore bedrifter som kan trenge et 20-talls arbeidsplasser i eget og skjermet miljø, men som likevel er med på felles bruk av kjøkken, restaurant, treningsrom, tekniske maskiner og ulike sosiale soner.

Skreddersøm 

– En skreddersøm for bedrifter som vil jobbe nært sammen med andre, som tror delingsøkonomi med blant annet felles bruk av møterom, kaffemaskiner og den slags er lurt, og som er åpne for at de i møter med andre miljøer og folk utenfor egen organisasjon kan få et enda mer spennende og utviklende arbeidsmiljø, sier Lærum og Stuvebakken.

Kontorhuset i Asker er den siste nyskapningen i Kontorhuset-familien. Det ligger omtrent på Asker stasjon og viste at beliggenhet er viktig for moderne virksomheter.

Også på Strømsø er bedriftene sikret god plassering. Bygget ligger så sentralt du kommer i Drammen. Fra utgangsdøra på The Square til Flytoget er det ett minutt i rolig gåfart.

– Her snakker vi bærekraftig beliggenhet på knutepunkt. Det gjør bedriftene mer tilgjengelige, og de kommer inn i et nytt og levende bygg som skal ha møteplass-funksjon. Nysatsingen Drammen Street Food vil bidra til liv i bygget. Her kommer den nye møteplassen for hele bydelen, sier Lærum og Stuvebakken.

 

Dobler i Drammen

Det første Kontorhuset åpnet på Bragernes i 2015. Senere har Kontorhuset etablert seg i Lier og Asker. Nå dobles kapasiteten i Drammen.

– Strømsø er summen av alt vi har erfart siden 2015. Her blir det mange og gode møterom i ulike størrelser, godt med sosiale soner og uformelle møteplasser, gode kjøkkenløsninger, treningsrom, garderober og alle varianter av kontorløsninger fra åpne plasser til kontorer i skreddersøm for mellomstore bedrifter, avslutter de to Kontorhuset lederne.

 

Fem innovasjonslærdommer for 2022

By
INNOMAG Newsroom
-

Det er når tidevannet går ut at man ser hvem som har svømt naken

I 2021 har farma- og techselskaper som Moderna, Pfizer, BioNTech, Coinbase, Robinhood, Facebook/Meta, og TikTok fått stor oppmerksomhet i media. En grunn er at de har påvirket våre samfunn og hverdagsliv – på godt og ondt! Men hva har gjort dem til pandemiens børsvinnere og hvilke lærdommer kan vi trekke som har betydning for innovasjon? La meg begynne med farmasiselskapene.

Ideen til det som skulle bli Moderna Inc, fikk Derrick Rossi i 2005 da han jobbet som postdoktor ved Stanford. Det som inspirert han var en artikkel om RNA som i dag er sentralt for C-19 vaksinering. Artikkelen var skrevet av en Ungarks forsker og publisert i en vitenskapelig journal og gjort tilgjengelig på nettet. Ved Harvard, to år senere etablerte han sin egen lab basert på å modifisere RNA. I 2010 ble ModeRNA Therapeutics etablert. I 2013 inngikk de en eksklusiv fem-års kontrakt med AstraZeneca om utvikling og kommersialisering av «mRNA-1273». Moderna står for utviklingen. 18. desember 2020 ble vaksinen innvilget en nødgodkjenning i USA. 23. desember 2020 ble den autorisert for bruk i Canada, 6. januar 2021 i EU, og to dager senere i Storbritannia.

31 desember 2019 var Moderna Inc-aksjen notert til USD20,5. Ved utgangen av 2021 er den notert til nesten USD 60: opp 192% eller 462% siden IPO i 2018.

Pfizer (etablert i 1849) & BioNTech (etablert i 2008) fant hverandre i 2020 i et typisk entreprenør-intraprenør samarbeide for utvikling, testing og kommersialisering av Covid-19 vaksinen BNT 162b2. BioNTech står for utviklingen. Den 2. desember 2020 ble midlertidig autorisasjon gitt for vaksinen i England. Noen dager senere fikk den en nødgodkjenning i USA, Canada og Sveits. 21. desember 2020 godkjente EU-kommisjonen koronavirusvaksinen.

31 desember 2019 var Pfizer aksjen notert til nesten USD37. Ved utgangen av 2021 står aksjen i nesten USD 60: opp 62%.

 

Hva med teknologiselskapene?

I en studie grupperte McKinsey 5000 av verdens største selskaper i sine respektive sektorer og undersøkt disse sektorenes gjennomsnittlige aksjonæravkastning i løpet av 2021.

Gjennom pandemiens ulike faser så de en tendens til at noen sektorer som for eksempel varige forbruksvarer, helsetjenester, media, avansert elektronikk, og logistikk har rykket fra tradisjonelle sektorene som for eksempel telekom, olje & gass, forsikring, bank, og reiseliv med hensyn til gjennomsnittlig aksjonæravkastning. Mens den første gruppen har hatt en positiv utvikling i perioden, har den siste hatt en negativ utvikling. En årsak kan være hvordan de kunne eller måtte forholde seg til kundene gjennom pandemien. En annen kan være hvordan de anvendte teknologi for å skape og fange verdier på nye måter.

I følge McKinsey-studien har en gruppe på 25 virksomheter stukket i fra de andre 4975 virksomhetene. Disse bedriftene driver en annen idrett når det gjelder verdiskaping. Til sammen økte disse selskapene sin verdi med USD5774 milliarder, det siste året -noe som utgjør 40% av den totale verdiøkningen i perioden. Selskapene fordeler seg mht geografi og sektor som følger: konsumentindustri i Kina (8%), Semiconductors (10%), elektriske biler (13%), Asia tech-selskaper (23%), og Nord-amerikanske tech-selskaper (47%). Fellesnevneren er sluttkunder og teknologi.

Av det ovenstående er det fem lærdommer som har betydning for innovasjonsarbeidet.

For det første. Det er når tidevannet går ut at man ser hvem som har svømt naken. Pandemien har vært som et sjokk for konsumenter og virksomheter. Noen har klart å tilpasse seg bedre og raskere enn andre. Organisatorisk agilitet og aktiv bruk av teknologi for innovasjoner i markedstilbudet og forretningsmodellen, er to forklaringer. Som alltid er det de virksomhetene som var innovative før sjokket som var de mest innovative under og etter pandemien. Det er disse virksomhetene som driver innovasjonsfronten. De andre kjemper for å holde følge med utviklingen eller unngå konkurs.

For det andre. Nye og mindre utvikler- eller gründermiljøer må samarbeide med store og etablerte selskaper for kommersialisering og skalering. For å kunne ta nye løsninger til større markeder hurtig trenger entreprenørene produksjons-, logistikk-, og markedsføringskompetanse – noe de etablerte virksomhetene har. Moderna/AstraZenca og BioNTech/Pfizer er to eksempler.

For det tredje. «Time to market» og dermed tiden det tar før kundene kan nyte godt av nye løsninger (invensjoner), er lang og risikofylt. For utviklingen av Covid-19 vaksinekandidater var den ekstremt kort – knapt ett år. – og ga gode resultater.  En grunn var at internasjonale forskergrupper samarbeidet og delte hverandres kunnskap og forskningsresultater. Dermed klarte de å bringe frem, ikke bare en, men en rekke kandidater for stor-skala testing. Moderna og Pfizer er to eksempler.

For det fjerde. Når kunnskap, erfaring, eller forskningsresultater ikke er «låst inne» – holdt vekke fra andre – av politiske eller ideologiske grunner, kan den raskt brukes av andre. Når forskningsresultater ikke blir «låst inne» i dyre abonnementsbaserte forskningsjournaler, kan den nye kunnskapen bli gjort tilgjengelig for andres utviklingsarbeid. Åpenhet er viktig – noe Professor Derrick Dressi nøt godt av.

Til slutt: Teknologi trenger seg inn over alt i samfunnet og er mer å anse som et tynt lag med ny maling på alt og alle enn et klart definerbart sett med produkter eller industrier. Helsevesenet er teknologi. Underholdning er teknologi. Skoler er teknologiske. Penger er teknologi. Transport er teknologisk. Kunst er teknologi. Strøm er teknologisk. Teknologi er i dag mer en muliggjører av innovasjoner enn en invensjon. Kunde- og bruksdata blir en viktig råvare for innovasjonsarbeidet. Da må vi utvikle humankapitalen til å kunne svare opp på dette.

 

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Tor W Andreassen, professor og leder av DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole

Riktig god jul til alle våre lesere – med 7 filmer, 5 sanger og 3 podcasts du vil like!

By
Truls Berg
-

Det nærmer seg julekvelden og vi i InnoMag ønsker alle våre lesere en fredelig jul og håper du når dine mål i det kommende året. Pandemien har vist en hel verden at digital innsikt og økt innovasjonskraft vil bli helt avgjørende for å lykkes i det nye året og med flere lesere enn noensinne gjør vi oss klare for 2022, – og gleder oss til nye digitale og fysiske treff med deg og våre andre lesere!

Vi håper våre artikler har bidratt til å gjøre nettopp deg til en bedre endringsagent og håper du tipser et par av dine kollegaer og venner om verdien av vårt gratis innovasjnsmagasin.

Vårt bidrag til årets jul kommer i form av 7 tips om filmer du burde svinge innom i jula, – og da mener vi ikke Love Actually og Reisen til Julestjernen, men filmer som får frem behovet for økt innovasjonskraft. Vi legger også til 5 sanger om endring og 3 podcasts for å gjøre julen komplett 🙂

Gode filmer som engasjerer, inspirerer og illustrerer den transformative reisen en innovasjonsprosess egentlig er bør deles. Dessuten er en godt fortalt historie lang bedre enn en tørr forelesning eller endeløse PowerPoint presentasjoner.

Vi kan sikkert være enige om at det finnes bedre filmer rent filmatisk, men her er de 7 vi anbefaler at du får med deg;

  1. HER – en ensom forfatter spilt av Joaquin Phoeneix blir vel glad i sitt nyinnkjøpte operativsystem, som takket være AI er utviklet for å oppfylle alle hans behov. Filmen er fra 2013 og treffer oss på mange plan. Scarlett Johansen er med, men kun som den sexy stemmen til det nye oppgraderte systemet.
  2. A.I – en amerikansk science fiction-film fra 2001 regissert av Steven Spielberg. Den ble lansert i 2001 og handler om en robotgutt som ønsker å bli en ekte gutt.
  3. Foundation – det største verket til verdens ledende sciene fiction forfatter Asimov, – nå på Apple TV – samme forfatter står også bak I, Robot som fortsatt er severdig, selv om boken er skrevet i 1968.
  4. Moneyball – en god film om hvordan data endrer sportsbransjen og hvor lite villige de fleste er til å akseptere innovasjon. Brad Pitt spiller treneren som etter hvert innser innovasjonskraften.
  5. Minority Report – selv om filmen er fra 2002 foregår handlingen i 2054 og Steven Spielberg viste oss allerede da innovative måter å bruke Mixed reality og AI på – begrepet Precrime går ut på at analyser predikerer hvem som snart vil begå forbrytelser og vår helt Tom Cruise har jobben som politimannen som stopper slikt før forbrytelsen skjer.
  6. Ready Player One – fra 2018 handler om utviskingen av skillet mellom vår virkelige verden og virtuelle verdener. I disse Metaverse tider et must for oss endringsagenter og en leken Spielberg film.
  7. Inception – i denne filmen fra 2010 blandes virkelighet og illusjoner sammen på et vis som gjør dagens diskusjon om Deep Fakes langt mer skremmende. Leonardo di Caprio god som skurk som bryter seg inn i våre hjerner…

Til de av dere som elsker musikk, her er vår liste over de 5 beste sangene vi synes du bør sjekke ut i løpet av julen:

  1. “Imagine” med John Lennon
  2. “ The Times They Are-a-Changin’” med Bob Dylan
  3. “A Change is Gonna Come” med Odd Rene Andersen (Sam Cook)
  4. “En for væra som en er når man itte vart som man sku” med Ole Ivars
  5. “Til you can’t” med Cody Johnson

For alle som liker Podcasts og det gjelder mange, bruken av podkast har nemlig doblet seg siden 2015. Nå lytter over halvparten av unge 20–29 år på podkast. På verdensbasis kom det 550 nye podkaster hver dag i fjor og mens nordmenn flest virker mest opptatt av fjås og fjærlett humor er følgende tre våre favoritter;

  1. Jill Stanton: Screw The Nine to Five
  2. Alexander Haneng’s Ledertips
  3. The Tim Feriss Show

Måtte høytiden fylle deg og dine med glede, fred og mye latter, og så ses vi i 2022!

Happy Friday og riktig god jul til alle våre lesere!

Posten Norge – innovatør i årets travleste periode

By
INNOMAG Newsroom
-

Julepakkene skal frem!

Ingen vil la seg overraske over at Posten Norge er inne i årets desidert mest hektiske periode og vi nordmenn handler på nett og sender pakker landet rundt som aldri før. Alt tyder på at det nok en gang settes rekorder og det betyr lange hektiske dager for selskapet som har vært med oss i 374 år.

De tidvis enorme pakkevolum har ført til at Posten har etablert mange flere utleveringssteder. Det siste året har det blitt satt ut pakkebokser over hele landet hvor kundene kan hente pakker hele døgnet. I Trondheim ble det i forrige uke markert at Posten har plassert ut pakkebokser på over 60 steder i byen.

– Det siste året har vi etablert 50 nye betjente utleveringssteder og satt ut pakkebokser på 1000 ulike steder. Vi har nå passert 2660 steder hvor kundene kan hente pakker i Norge. Posten skal være lett tilgjengelig og det skal være fleksibilitet i måten kundene kan hente pakker på. Vi ser at de selvbetjente pakkeboksene på kort tid har blitt et populært og viktig supplement til våre betjente utleveringssteder, sier Tone Wille, konsernsjef i Posten.

Posten dynamiske innovasjonsdirektør, Alexander Haneng er blant mange fagspesialister som de siste ukene har byttet ut kontorstol med arbeidshansker og han sier i en kommentar at Posten jakter på en “all time high” og ny rekord i antall pakker for andre år på rad. Posten leverer nå ut 2 millioner pakker i uka. Vi kommer til å opprette 1000 pakkebokslokasjoner til i 2022, så alle skal få kort vei til å hente pakkene sine.

Posten Norge vant så sent som 2019 prisen som Norges mest innovative virksomhet

Deres Helix innovasjonsmodell, som blant annet MIT har pekt på som en god modell for å gjennomføre kundeorientert innovasjon og en hel rekke innovative grep har medført at Posten Norge fortsatt slår de fleste på innovasjonskraft. Som vi i InnoMag har påpekt tidligere stemmer den gamle «sannheten» om at store gamle virksomheter beveger seg langsomt og ikke fikser innovasjon slett ikke lenger – og det er nok mange Posten Norge kunder takknemlig for i årets julestri.

Aker BioMarine med innovativ julegave til hundeeiere

By
INNOMAG Newsroom
-

Etter å ha utviklet digitale tjenester for millioner av brukere i Schibsted og Telia, hoppet Øistein Sørensen av for å satse på digitalt hundehold. – Målet er å lage verdens beste verktøy for aktive hundeeiere, sier han om appen som nå lanseres med bioteknologiselskapet Aker BioMarine i ryggen.

Appen, som har fått navnet QPaws, har allerede blitt en suksess uten noen form for markedsføring. Hittil er 3100 brukere, og 15 000 hunder, registrert i pilotversjonen.

– Målet er ganske enkelt å gjøre godt hundehold enklere og å bidra til å forbedre hundehelsen. Det er tydeligvis et behov der ute, for dette har tatt av mye raskere enn jeg trodde det skulle gjøre, sier finnmarkingen Øistein Sørensen, som i dag er bosatt på Nord-Torpa.

 

Hundevelferd til verden

Appen samler alt av funksjoner som kreves av et godt digitalt hundehold, som informasjon om kosthold og vaksiner, trening og restitusjon.

For å kunne fortsette utviklingen og veksten har han fått Aker BioMarine inn på eiersiden.

– Vår visjon er å bidra til bedre helse både for mennesker og dyr. Med denne appen bidrar vi helt konkret til å forbedre hundevelferd gjennom et nyttig verktøy, og har som mål å nå ut til millioner av hundeeiere i hele verden, sier Matts Johansen, administrerende direktør i Aker BioMarine.

Selskapet han leder har i en årrekke sponset hundesport gjennom QRILL Pet, en global merkevare innen hundefôr.

 

Syv språk og sosialt medium

Digitalisering av hundehold er nytt for Aker BioMarine, men er samtidig en videreføring av Aker-systemets tunge satsing innen teknologiutvikling de siste årene, der selskapene Cognite og Aize har vært spydspissene.

QPaws-appen er allerede tilgjengelig på syv språk (norsk, engelsk, svensk, spansk, tysk, fransk, russisk). Den tilbyr tips og råd fra hundeeksperter, i tillegg til å være en sosial delingstjeneste for hundeeiere der bilder og kommentarer kan postes og likes.

– Enten du har én hund med moderat aktivitetsnivå, eller en hel kennel og driver hundesport på høyt nivå kan du tilpasse appen til ditt bruk, sier Øistein Sørensen.

 

Fra byliv til småbruk

Sørensen er selv aktiv hundesledekjører og har 20 huskyer. Det var hundene som gjorde at han hoppet av en lang karriere i blant annet Schibsted og Telia.

– Jeg var lei av bilkø og hektisk liv i byen, sier han.

Han kjøpte i stedet et småbruk i fjellbygda Nord-Torpa i Innlandet og flyttet fra huset i Bærum. Appen begynte han med for å gjøre logistikken rundt sine egne hunder enklere.

– Jeg skjønte at jeg måtte logge alt for hver enkelt hund. Etter å ha brukt Excel slo det meg at det ville være enklere å lage en app. Software-utvikling er tross alt det jeg kan, sier han.

Slik ble appen til, først kalt The Musher – som betyr hundekjører. For moro skyld la han den ut på App Store og Google Play i fjor høst. Og det tok ikke lang tid før den ble et populært verktøy blant hundekjørere.

– Jeg fikk spørsmål fra hundeiere om de også kunne bruke appen selv om de ikke var hundekjørere. Svaret er selvfølgelig ja, sier Sørensen. Det nye navnet «QPaws – The Dog Activity App» er det et tydelig signal om at den kan brukes av alle med hund.

Jakthunder, redningshunder og tjenestehunder samt utøvere av aktiviteter som agility og canicross skal også få spesialfunksjoner i appen.

 

Unikt og gratis

– Sørensen har utviklet et fantastisk verktøy. Det er mange hundeapper der ute, men vi har ikke sett noen andre som gir denne unike kombinasjonen av oversikt og nytte. Og appen kommer til å bli forbedret kontinuerlig i tiden fremover, sier Sigmund Nordal, som er ansvarlig for QPaws i Aker BioMarine.

Han understreker også at QPaws-appen er gratis for alle.

En bonus-funksjon i appen er at publikum og deltakere kan følge hundekonkurranser direkte i appen. I vinter kan interesserte blant annet følge noen av verdens tøffeste hundesledeløp, som Femundløpet i Norge i februar og legendariske Iditarod i Alaska i mars.

Appen kan lastes ned fra Apple AppStore og Google Play

Dette må vi ta på alvor, hvis det virkelig er vanlige folks tur

By
INNOMAG Newsroom
-

Hvis det nå er vanlige folks tur, bør vi starte med nettopp dem når vi utvikler alt fra helsetjenester til klimatiltak.

Kronikk av: Tor Inge Hjemdal, adm. direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA)

Det er to måter du kan tilnærme deg innovasjon på.

Du kan starte med løsningen – en app, en nettside, et produkt eller en tjeneste.

Eller du kan starte med problemet, og deretter jobbe utforskende for å finne frem til noe som dekker et faktisk behov.

Det siste virker kanskje så smart at du skulle tro det er slik alle jobber. Så enkelt er det ikke.

Sparkesykkel-situasjonen i storbyene er et eksempel. De teknologiske mulighetene og økonomiske modellene tok overhånd, og det ble nødvendig å ta et stort steg tilbake for å se hvordan denne typen mikromobilitet kan fungere optimalt.

Det handler om å starte i riktig ende: Nyskaping med mennesket i sentrum.

Nå er det vanlige folks tur, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Her er tre måter vi kan sørge for dét på:

1. Start med problemet, ikke løsningen

På 1990-tallet ble personlige datamaskiner kraftigere og mer avanserte. Så kom Apple med noe revolusjonerende: avansert teknologi som var lett å bruke. Suksessen kom av at de satte brukeren i sentrum fra dag én – og lot det styre utviklingen av produktene.

Det samme gjelder for mange av Norges mest populære merkevarer, fra Flytoget til Vipps og Oda. De har gjort transport, betaling og dagligvarehandel til en positiv opplevelse.

Norge ligger langt fremme her, med brukervennlige tjenester i verdensklasse. Tenk på hvor lett det er å levere skattemeldingen, eller på tjenestene opprettet under pandemien – fra enkel innlogging til drive-in-tester.

Samtidig kan og må vi bli enda bedre i den tiden vi nå går inn i med teknologi som løper av gårde og stadig større utfordringer knyttet til klima, forurensing, matsvinn, digitalt utenforskap og knapphet på ressurser.

2. Nødvendig for noen, bra for alle

Vanlige folk, hvem er forresten det? Finnes de overhodet? Én er gravid, en annen har brukket ankelen, en tredje er eldre med nedsatt hørsel.

Å finne brukervennlige og innovative løsninger på reelle utfordringer innebærer også at det som er nødvendig for noen, skal være bra for alle.

Trappen opp på bussen ble fjernet for å gi lettere adgang for dem med barnevogn eller rullestol. Men det er vel ingen andre som savner trappen heller?

Brukersentrering og designtenkning er ingen magisk løsning. Men det er et perspektiv og en metodikk som er grunnleggende tverrfaglig – som får frem stemmene til både ulike fagpersoner og sluttbrukere. Det gir også løsninger som er bedre for alle.

3. Design dekker en blindsone

Mange ledere er økonomer, teknologer og jurister. De er fagpersoner med mye kunnskap på sine områder. Men de er ikke nødvendigvis eksperter på mennesker – altså, brukerne.

Hvis vi ikke får designere inn rundt bordet der beslutningene tas, får vi dårligere produkter og tjenester. Det ser vi gang på gang.

Design dekker en blindsone i mange virksomheter. Det retter søkelyset mot mennesker og deres behov, i stedet for bare lønnsomhet eller teknologi.

Det betyr ikke at vi må ofre lønnsomheten. Tvert imot. Da konsulentfirmaet McKinsey studerte 300 virksomheter i ulike bransjer og land, fant de at bedriftene som var ledende på design vokste tre ganger raskere enn gjennomsnittet i sin bransje. Avkastningen var nær dobbelt så høy.

Vi tror ikke at design alene kan løse de store utfordringene i verden – men sammen med andre fagområder og perspektiver gir det et mye bedre utgangspunkt.

Når vi skal takle klimakrise, eldrebølge, digital transformasjon, urbanisering og en rekke andre utfordringer, må vi starte i riktig ende: Med de faktiske behovene folk har, og deretter komme frem til løsninger som er bra for alle.

NB! Vi gjør oppmerksom på at DOGA er medlem av Open Innovation Lab of Norway

Enfo, et Agder Energi selskap med innovativ boks som sparer kundene store beløp

By
INNOMAG Newsroom
-

Rekordhøye strømpriser og et stadig mer presset strømnett gir insentiver til nytenkning om hvordan vi forbruker strøm og optimaliserer strømnettet. Med hjelp av ny teknologi kunne Snarum Gartneri i Lier tjene penger samtidig som de bidro til å redusere belastningen på strømnettet.

Muligheten til å redusere forbruket i kritiske perioder blir et viktig verktøy for å utnytte strømnettet best mulig. Det kan også bidra til å unngå strømbrudd i perioder med mye forbruk. Både Statnett, som har ansvaret for sentralnettet i Norge, og nettselskapene i de ulike regionene vil ha stor interesse av å kunne betale forbrukere til å redusere eller flytte forbruket fremfor å bygge ut nettet kun for å dekke enkelte timer med høyt forbruk.

– Behovet for et smartere strømforbruk vil øke i de kommende vintermånedene. Fram til nå har svaret på utfordringen med høyt forbruk og overbelastet nett rett og slett vært å bygge mer nett. Men dette koster, både for de som skal bygge, for kundene som må betale nettleie, og for samfunnet som helhet. Ved å stimulere til et fleksibelt forbruk vinner alle parter, sier Victoria Fearnley Landmark i teknologiselskapet Enfo, et selskap i Agder Energi-konsernet, og legger til:

– Det eksisterer allerede markeder der Statnett betaler forbrukere for å redusere eller flytte forbruk og vår plattform knytter fleksible forbrukere opp til disse markedene, forklarer Landmark.

 

Smarte løsninger på komplekse utfordringer

Glitre Energi benytter denne teknologien for å tilby sine bedriftskunder muligheten til å koble ut noe av sitt forbruk og få betalt for det. Et viktig premiss er at dette fungerer sømløst og etter nøye planlegging slik at utkoblingen skjer på en hensiktsmessig måte for bedriften.

– Utfordringen med dagens strømforbruk er ikke først og fremst at strømnettet ikke har nok kapasitet til å dekke totalforbruket vårt, men at det i enkelte perioder av dagen er mange som bruker mye strøm samtidig – og da får vi kapasitetsproblemer. Vi lever i et av verdens mest elektriske samfunn, og etter hvert som desto flere ting blir elektriske blir belastningen på nettet større, forklarer Jan Olav Johansen i Glitre.

Sammen med Glitre Energi og Enfo forklarer Snarum gartneri hvordan de bidrar til et mer effektivt nett samtidig som de tjener penger på det.

– Vi hadde avtalt på forhånd at vi kunne koble ut strømforbruket vårt i 30 sekunder dersom det skulle være nødvendig, og dette skjedde en morgen i august.  Med automatikk som håndterer dette for oss hadde det lite å si, og det er positivt hvis vi kan bidra til at vi unngår strømbrudd samtidig som vi blir kompensert, forklarer Morten Fuglerud, som driver gartneriet.

–  I løpet av ett sekund fikk vi koblet ut over 1 MW, noe som bidrar til å gi avlastning på et kritisk tidspunkt i strømnettet, sier Johansen i Glitre Energi.

Gartneriet har inngått en avtale med Glitre Energi der de stiller forbruket sitt tilgjengelig for utkobling i kortere perioder. Så langt har de vært uten strøm i 30 sekunder og tjent 30.000 kr på dette. Inntektene vil bare øke neste år, da mye av markedsinntektene har gått til å dekke investeringskostnaden.

Store sparemuligheter

Den tekniske løsningen er levert av Enfo og sørger for at utkoblingen skjer helt automatisk uten involvering fra sluttkunden. I dette prosjektet var Snarum Gartneri knyttet opp til et marked som heter FFR (Fast Frequency Reserves). Der betaler Statnett forbrukere for å være tilgjengelige for rask utkobling i få sekunder for å sikre frekvensstabiliteten i kraftsystemet.  Statnett betalte opp mot 200.000 kr/MW for å ha mulighet til å koble ut forbruk nå i sommermånedene i år.Ifølge Victoria Fearnley Landmark i Enfo er dette bare er en av flere muligheter for å både tjene og spare penger på strømforbruket sitt.

– Vi leverer strømstyringsteknologi til bedrifter som ønsker å kutte effekttopper, flytte strømforbruk fra dyre timer og tilrettelegge for markedsdeltagelse der man faktisk kan tjene penger på å skru av strøm, forklarer hun,

Ukens utvalgte gullkorn

By
INNOMAG Newsroom
-

Hvor er de autonome bilene? De som for 3 år siden var maksimalt 2 år unna? Og som fikk myndigheter over deler av verden til å kappes om å tilpasse lover og regler til en ny virkelighet? Svaret er egnet til å overraske: De passet ikke inn.

Vi drømte oss bort en stund. Gledet oss til å sitte i baksetet, få en ubekymret smooth ride, og aldri tenke på parkering. Det skjedde ikke, selv om teknologien var god nok. Mer enn god nok – etter en objektiv målestokk. Men hva er nå det? 

De fleste tror at vi venter på (enda) bedre teknologi. Det gjør vi i og for seg, men det er ikke manglende teknologi som bremser inntoget av autonomi i trafikken. Ikke er det politikere og lovgivende myndigheter heller, de snodde seg overraskende raskt i mange land da de fikk utfordringen i fanget for noen år siden.

Bremsene er du og jeg og våre holdninger. En bekjent demonstrerte det eklatant over lunsj-bordet i sommer: ‘Teknologi er bra på mangt, men jeg slipper den ikke bak rattet, det gjør jeg best selv.’ Det kan de fleste av oss underskrive på. Og alle tar feil. Teknologi kjører bil bedre enn de fleste av oss. Hundretusenvis av autonome kjøretimer leverer mer empirisk bevis enn noen kan ønske seg. Det er ikke der det stikker. Det er forventningene som er på vidotta.

Ikke bare tror vi at vi er bedre, vi ignorerer med overlegg tallene som viser det motsatte. De passer ikke. Det er åpenbart bedre at mennesker som sovner ved rattet tar 100 liv i året enn at selvkjørende biler tar 10 – uansett årsak. Erfaringene fra spesielt USA det siste året, demonstrerer ‘effekten’ med all tenkelig tydelighet. Hver eneste hendelse der en mer eller mindre selvkjørende bil har vært involvert, har fått store oppslag, etterfulgt av høringer, regelendringer, krav, undersøkelser, kanskje rettssaker og mye mer, mens titusenvis av ‘alminnelige’ ulykker på veiene i beste fall har fått en dødsannonse i lokalavisen. Slikt blir det ikke utvikling av. 

Derfor – om teknologien er aldri så klar, er markedet ‘på hold’ . Men utviklingen lar seg ikke stoppe. Den lar seg kanskje forsinke, kanskje sendes i nye retninger, men ikke stoppe. Hvilket vi ser også i denne settingen. For om privatmarkedet bremser, er det kommersielle markedet på tå hev. Hele verden mangler sjåfører og teknologien står klar til å hjelpe. Enorme investeringer pøses inn i et transport-marked som bare i USA omsetter for nærmere 1.000 milliarder USD årlig. Og pragmatismen rår. Ikke førerløse kjøretøy, men kjøretøy som overtar ansvaret deler av veien. Omsatt til norske forhold, kan (for eksempel) sjåføren ta pause fra Svinesund til Hamar, for deretter overta. Ingen rullende roboter kommer oss dundrende i møte over (under) Filefjell eller på Strynefjellet etc., mens de på motorveien blir selvfølgeligheter – reell avlastning, reell sikkerhet.

Vi kaller det ‘hybrid-modellen’. Ikke hybride kjøretøy, men hybrid autonomi. Ikke sjåfører som slipper rattet fra tid til annen, men som sover eller slapper av (eller gjør ‘kontorarbeid’) mens automaten tar rutinearbeidet. 

Wired Magazine diskuterte den tydelige trenden for et par måneder siden, og observerte blant annet at økonomien gjør ‘hybridmodellen’ uslåelig. Dessuten skaper utfordringene i kjølvannet av pandemien ekstra driv, med lange køer, lange ventetider og mangel på sjåfører. Sistnevnte driver en ny interessebølge i Europa, der tyske lastebil-produsenter har prøvekjørt testet vogntog i flere år – på motorveiene.

Alle vinner – også sjåførene, som får ‘hjelp på jobben’ og lavere belastning. Fagorganisasjonene murrer, det er jobben deres – men de har en dårlig sak.

For oss på teknisk side av markedet, er utviklingen en nyttig påminnelse, spesielt i ‘sfæren’ rundt bruk av roboter: Feil innfallsvinkel og markedet vil ikke ha de nye hjelperne. ‘Jeg er tryggest med meg selv bak rattet’ holdningen gjelder på utrolig mange områder. Derfor – når vi skal selge inn teknologi i virksomheten, en del av jobben for de fleste av oss, er det som teknologi som hjelper, ikke som erstatter. Det praktiske forskjellen kan være minimal, den emosjonelle det motsatte. Banalt og innlysende: ‘Du får hjelp’ fungerer, ‘du får fri’ fungerer ikke. ‘Erstattet av en maskin’ er alltid en trussel uansett hva som kommer ut i den andre enden.

Om teknologien er aldri så pragmatisk eller nøytral, hos mennesker møter vi først og fremst følelser. Jo tettere på kroppen og livet, desto viktigere å skape trygghet først, muligheter etterpå. Derfor hybrid autonomi – primært til kommersielle anvendelser, ironisk nok inklusive persontransport. Egentransport – enda tettere på – gjør vi best selv. Tror vi. Enn så lenge.

 

Denne kronikken er skrevet av en av Norges ledende teknologieksperter, Helge Skrivervik og om du ikke abonnerer på hans www.MyMayday.com så anbefaler vi at du gjør det fremover. Du vil ikke angre!

Om julestri, julestrid og julesmil

By
Truls Berg
-

Det lir mot jul og om knappe 140 timer skjer det merkelige saker nede ved stenbukkens vendekrets. Nok en gang svinger mesteren den store tryllestaven og nesten umerkelig begynner rotasjonsmiraklet som bringer lengre dager og sola litt nærmere oss her nordpå.

Fort går det ikke, men vintersolverv eller solsnu som noen kaller det er verdt å feire, – og de fire minuttene med lys vi sørpå får ekstra hver dag tas imot med takk.

Mye tyder på at vi i år bør takke ekstra for gode ting som kommer vår vei. Politikernes miks av høyere strømpriser, permisjonsvarsel, nasjonal skjenkestopp og reiserestriksjoner innbyr jo ikke akkurat til dans på julebordene, – som for øvrig stort sett alle er avlyst…

Denne uken kom dessuten nyheten om at årets julepresang fra Norges Bank er at styringsrenten settes opp med 0,25 prosentpoeng. Dermed kan vi slå fast at ingen skal kunne hevde at det i år ikke er vanlige folks tur til å blø. Omtrent samtidig ble søkerlisten til jobben som ny sentralbanksjef offentliggjort, og selv om listen inneholder 22 navn gjentar vi spådommen om at Jens Stoltenberg får jobben. Likevel finner vi det interessant at både to studenter, en pensjonist, en bussjåfør og en kundebehandler står på søkerlisten. Det er tydelig at enkelte har tolket Arbeiderpartiets valgkampslogan om at det nå skal være vanlige folks tur temmelig bokstavelig…

Ikke vet vi om englene fortsatt daler ned i skjul. Sannsynligheten er vel større for at engler med sans for oppmerksomhet for lengst har blitt bloggere eller realityshowdeltagere. Alernativt arrangerer de hybride konferanser, slik WEBIT’s GLOBAL IMPACT WEEK gjorde. De samlet utrolige 100 000 deltagere, noen i Miami og noen i Sofia, men de fleste logget seg på fra tusenvis av hjemmekontorer. Sammen med Siri Børsum fra Huawei hadde jeg gleden av å representere Norge, men det var Google‘s mangeårige styreleder Eric Schmidt som stjal showet med et viktig innlegg om vår fremtid. For oss endringsagenter gjør det godt å gå inn i julen med kunnskap om at en av verdens best informere ledere er en stor fremtidsoptimist!

Noen stjerner skyter til værs og andre daler ned, – om ikke i skjul så i hvert fall på tabelloversikten. Mens vårt sjakk-ess Magnus Carlsen i går vant sin femte VM tittel, er det denne fredagen mange Bergensere som henger med både hode og vinger. Deres kjære BRANN må nemlig ta den forsmedlige turen ned fra elitedivisjonen etter å ha tapt for Jerv fra den lille sørlandsidyllen Grimstad. I tåkehavet i Oslo ble det en vinn eller forsvinn kamp som nok vil gå inn i historien som årets største fotballthriller. To brente straffespark, ekstraomganger og 4-4 før en av Branns helter ikke klarte å overliste kampens desidert store spiller, Jerv’s keeper Øystein Øvretveit. Han stod som en levende vegg og reddet laget sitt gang på gang, sjelden har vi sett Pink Floyds The Wall levendegjort like godt. Vi gratulerer nyopprykkede Jerv og føler med Brann som i tåkehavet imponerte oss tilskuere. Fotballen er muligens rund, men ikke alltid rettferdig!

Franske engler har funnet sammen i La French Tech. Dette er et inititativ som den franske president Macron står bak og oppdraget er enkelt, men virkningsfullt: Å gjøre Frankrike til det foretrukne stedet for globale teknologientreprenører. President Macron satte selv målene: 25 enhjørninger innen 2025 og 200 000 nye jobber innen 2025 og de jobber sammen med de ulike økosystemene som finnes. I Norge er fortsatt de statlige virkemiddelaktørene preget av mye intern posisjonering og arroganse.

I USA er treningsykkelprodusenten Peloton ute og sykler. Årsaken ligger i en scene fra den nye Sex and the City filmen der Mr. Big spilt av Chris Noth dør mens han sykler på sin Peloton. Vi gjetter på at de som hevder at all reklame er god reklame ikke eier aksjer i selskapet Peleton som har sunket med 75% så langt i år, i kroner betyr det at omtrent 320 milliarder norske kroner har dalt ned i skjul.

Kanskje de skulle sett litt mer på hva Elon Musk gjør. Tesla sjefen ble denne uken valgt til årets navn av TIME Magasinet – og i tillegg har han blitt verdens rikeste. Deres begrunnelse er nesten poetisk og en liten del gjengis her;

“He tosses satellites into orbit and harnesses the sun; he drives a car he created that uses no gas and barely needs a driver. With a flick of his finger, the stock market soars or swoons. An army of devotees hangs on his every utterance. He dreams of Mars as he bestrides Earth, square-jawed and indomitable”. Bra sagt, ikke sant?

Vi minner våre lesere på at Elon var bankrott i 2009, så vi kan konstatere at hans vilje til å tro på innovasjonskraft har betalt seg. Hvem sier at det ikke lønner seg å bygge fremtiden…

På den andre siden av verden, i New Zealand har regjeringen foreslått å gjøre det ulovlig å selge sigaretter til de under 14 år. Hvis lovforslaget trer i kraft, vil alle som er 14 år eller yngre bli utestengt fra lovlig kjøp av sigaretter resten av livet, dette fordi loven vil øke aldersgrensen for salgsforbudet med ett år hvert år. Slikt vekker strid. Landet som på mange måter ligner på Norge sliter med at landets urbefolkning, maoriene røyker langt mer enn folk flest. En av tre Maorier røyker, mens kun en av ti øvrige New Zealendere gjør det. Slikt vekker strid, og derfor er myndighetens pitch tilpasset Maoriene; «Ved å bli røykfri kan vi leve i et land der tamariki (barna) våre tilbringer flere kvalitetsår med tūpuna (de eldste) og vi reduserer antallet høyrisikosvangerskap. Bra pitch synes vi, og på samme vis som Norge gikk foran med røykeloven kan resultatet på sikt bli at våre Kiwi-venner blir foregangsnasjon, men uten strid blir det nok ikke…

Ukens innovasjonsblomst går til arrangørene bak store WEBIT Global Impact Week, til lille Jerv og til Elon Musk. Alle tre får blomsten fordi de viser at det gjelder å tro på seg selv og gjøre de riktige grep som skaper suksess!

Happy Friday og riktig god helg!

PS!  Så gjenstår det bare å ønske deg som leser en feiende flott jul, vi kommer med årets julespesial i neste uke. Årets juleønske er at nettopp du som leser dette sprer vårt gratis nyhetsbrev til tre gode venner – slik blir vi enda flere endringsagenter i 2022 og det trengs! 

Betong gjenvinnes i økende grad

By
INNOMAG Newsroom
-

Skal regjeringen nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må norske utslipp av blant annet betong falle dramatisk i årene som kommer.

– Vi skal fra omtrent 50 millioner tonn til 23 millioner tonn innen ni år. Alt dette vil kreve en betydelig innsats fra både bedrifter og politikere. Vi jobber hver dag med å få næringslivet til å ta i bruk grønne løsninger, og med å vise politikerne helt konkrete virkemidler som kan utløse raskere omstilling og utslippskutt, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO i en kommentar.

NGI – Norges Geotekniske Institutt mottok denne uken Miljøringenprisen for prosjektet “Bærekraftig gjenvinning av betong”. Prisen består av en gullspade-plakett og en pott på 40 000 kroner som tildeles en veldedig organisasjon bestemt av vinneren.

Miljøringen deler hvert år ut prisen til et prosjekt som har “løst en miljøfaglig utfordring på en innovativ, miljøvennlig, kostnadseffektiv, bærekraftig og/eller kvalitetsmessig bedre måte”.

– Jeg ønsker på vegne av hele prosjektgruppen å si tusen takk til Miljøringen for tildelingen av denne prisen. Vi har jobbet intensivt med prosjektet de siste årene, så en slik anerkjennelse setter vi stor pris på, sier prosjektleder Cathrine Eckbo, NGI.

Fra 2019 ut 2020 har NGI jobbet med flere sentrale aktører samt miljømyndighet for å finne gode løsninger på hvordan man kan gjenvinne betong på mest mulig miljøvennlig måte. En av hovedutfordringene knyttet til betonggjenvinning er potensiell spredning av det giftige stoffet krom 6.

Resultatene fra studien viste at det lekker betydelige mengder krom 6 ut fra betongen alene, men når dette kromet kommer i kontakt med organisk jord ble alt kromet immobilisert. Dette kan bety at spredningen av Cr(VI) fra gjenvunnet betong ikke er et så stort miljøproblem som først antatt.

Miljøstiftelsen ZERO

Miljøstiftelsen ZERO er en uavhengig, ideell organisasjon som ble stiftet i 2002 av en gruppe tidligere aktive og ansatte i Natur og Ungdom og Bellona. De har kun en oppdragsgiver: klimasaken.

– Siden samarbeid og kunnskap er nøkkelen til suksess i kampen for betongen, ønsker vi å tildele pengene til Miljøstiftelsen ZERO. De mener at for at klimaløsninger skal være effektive må de være konkurransedyktige og tilgjengelige for alle, og her kunne jeg ikke vært med enig, sier Eckbo.

ZERO har en kunnskapsbasert og analytisk tilnærming til klimasaken, og forstår hvordan klimatiltakene henger sammen og hva som skal til for å skape et nullutslippssamfunn.

– Vi er utrolig takknemlige for anerkjennelsen og støtten fra NGI. Vi er også glade for at NGI har tatt så på kornet akkurat hva vi forsøker å få til. Det haster å kutte utslipp, og vi har mye av teknologien som trengs for å klare det. Nå trenger vi politiske virkemidler for å rulle ut og skalere opp de grønne løsningene, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.

ZERO står for Zero Emission Resource Organization.

Krom 6 i betong – en utfordring

I 2020 annonserte Miljødirektoratet at grenseverdien for krom 6 i betong ble hevet fra to til åtte milligram per kilo betong, noe som muliggjør mer betonggjenvinning. Resultatene fra NGI-prosjektet var en viktig del av denne beslutningen.

– Dagens regelverk knyttet til betonggjenvinning har vist seg å være utfordrende for bransjen å forholde seg til. Ved å vise at det går an å gjenvinne betongen i ulike scenarioer uten at det går på bekostning av helse og miljø kan vi være med på å konstruere et regelverk som oppmuntrer til gjenvinning. Dette vil i tillegg kunne ha en spiraleffekt ved at det legges mer midler i FoU for nye og innovative metoder for bærekraftig betonggjenvinning, sier Eckbo.

Prosjektet har ført til at Eckbo nå tar en doktorgrad i bærekraftig gjenvinning av betong gjennom earthresQue, et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senteret fokuserer på å finne bedre løsninger for bærekraftig håndtering og bruk av overskuddsmasser.

Partnere i prosjektet var SINTEF, Miljødirektoratet, FABEKO, Norcem, Lindum, AF Decom, NHP-Nettverket og Omsorgsbygg.

Bildeling vokser videre

By
INNOMAG Newsroom
-

2021 har det vært et godt år for alle som har leid ut bilen sin gjennom bildelingstjenesten Nabobil i Norge. Nå har selskapet byttet navn til Getaround og lansert en ny app som gjør det enda enklere å tjene penger på å leie ut bilen, ved å leie ut til turister fra Europa.

Siden oppstarten i 2015 har Nabobil vært ledende på bildeling i Norge, og utbetalt flere hundre millioner kroner til norske bileiere rundt om i hele landet. Så langt i 2021 har Nordmenn fått betalt over 80 millioner kroner for å dele bilen sin.

 

Lofoten og Nord-Norge på bildelingstoppen

Det er Oslo som troner helt øverst på bildelingstoppen. Deretter følger fylkene Viken, Troms og Finnmark og Nordland. Vestland er på femteplass blant bildelingsfylkene, godt trukket opp av høy aktivitet i Bergen.

– Sett i lys av antall innbyggere fremstår bileiere i Nordland og Troms og Finnmark svært delevillige. Med unntak av Oslo, utbetales det mer enn dobbelt så mye per innbygger i Nord-Norge enn noen andre fylker i landet. Her har de virkelig sett verdien av å leie ut bilen sin, til både naboer og turister, sier Even Heggernes, daglig leder i Getaround Norge.

På listen over de 12 kommunene med høyest utbetalinger ligger hele fem av kommunene i Nord-Norge. Tromsø er enkeltkommunen i Nord-Norge med høyest utbetaling til bileiere. Men om man ser Bodø- og Lofoten-regionen under ett, så er det bare bildelere i Oslo som samlet har fått mer utbetalt fra utleie på den tidligere Nabobil-plattformen.

 

Økte inntekter med utleie til europeiske turister

Som eneste bildelingsaktør tilbyr Getaround én felles app for bildeling i Europa. Er du Getaround-bruker i ett av landene, kan du bruke den samme appen til å leie bil i et annet land. Det betyr at delte biler i rundt om i Norge for første gang kan leies ut til reisende fra Frankrike, Tyskland, Spania, Østerrike, Belgia og Storbritannia – uten at bileieren trenger å gjøre noe ekstra. Utleiepotensialet har økt betaraktelig med Getaround.

– Utleie til europeiske turister kan gi en inntektsboost i perioder av året. Spesielt for de som deler bilen sin ved eller på vei til populære destinasjoner, som i Lofoten og Tromsø, nær Hurtigruten-anløp, mindre flyplasser, skisteder og slikt. Booking og betaling skjer i appen, og enten det er for en time eller noen døgn er leieforholdet forsikret gjennom If, sier Even Heggernes.

 

Åpner leiebilen med appen

Etter Oslo, er Bergen den byen med flest Getaround Connect-biler. Det er en nøkkelfri åpningseknologi som gjør at leietakere kan åpne bilen rett fra appen. Da er det å leie bil nesten like enkelt som å plukke opp en elsparkesykkel, enten du er hjemme eller tar en impulsiv dagstur når du er på reise.

– Nå kan du finne, leie og åpne biler i Paris og Berlin med samme app som du åpner en delt bil på Grünerløkka, Bergen eller Lofoten. Getaround-appen er booking og bilnøkkel i ett. Våre brukere trenger ikke registrere seg på nytt, stå i leiebilkø eller forholde seg til åpningstider, avslutter Heggernes.

 

1...343536...186Page 35 of 186

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...