Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Dette må vi ta på alvor, hvis det virkelig er vanlige folks tur

Hvis det nå er vanlige folks tur, bør vi starte med nettopp dem når vi utvikler alt fra helsetjenester til klimatiltak.

Kronikk av: Tor Inge Hjemdal, adm. direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA)

Det er to måter du kan tilnærme deg innovasjon på.

Du kan starte med løsningen – en app, en nettside, et produkt eller en tjeneste.

Eller du kan starte med problemet, og deretter jobbe utforskende for å finne frem til noe som dekker et faktisk behov.

Det siste virker kanskje så smart at du skulle tro det er slik alle jobber. Så enkelt er det ikke.

Sparkesykkel-situasjonen i storbyene er et eksempel. De teknologiske mulighetene og økonomiske modellene tok overhånd, og det ble nødvendig å ta et stort steg tilbake for å se hvordan denne typen mikromobilitet kan fungere optimalt.

Det handler om å starte i riktig ende: Nyskaping med mennesket i sentrum.

Nå er det vanlige folks tur, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Her er tre måter vi kan sørge for dét på:

1. Start med problemet, ikke løsningen

På 1990-tallet ble personlige datamaskiner kraftigere og mer avanserte. Så kom Apple med noe revolusjonerende: avansert teknologi som var lett å bruke. Suksessen kom av at de satte brukeren i sentrum fra dag én – og lot det styre utviklingen av produktene.

Det samme gjelder for mange av Norges mest populære merkevarer, fra Flytoget til Vipps og Oda. De har gjort transport, betaling og dagligvarehandel til en positiv opplevelse.

Norge ligger langt fremme her, med brukervennlige tjenester i verdensklasse. Tenk på hvor lett det er å levere skattemeldingen, eller på tjenestene opprettet under pandemien – fra enkel innlogging til drive-in-tester.

Samtidig kan og må vi bli enda bedre i den tiden vi nå går inn i med teknologi som løper av gårde og stadig større utfordringer knyttet til klima, forurensing, matsvinn, digitalt utenforskap og knapphet på ressurser.

2. Nødvendig for noen, bra for alle

Vanlige folk, hvem er forresten det? Finnes de overhodet? Én er gravid, en annen har brukket ankelen, en tredje er eldre med nedsatt hørsel.

Å finne brukervennlige og innovative løsninger på reelle utfordringer innebærer også at det som er nødvendig for noen, skal være bra for alle.

Trappen opp på bussen ble fjernet for å gi lettere adgang for dem med barnevogn eller rullestol. Men det er vel ingen andre som savner trappen heller?

Brukersentrering og designtenkning er ingen magisk løsning. Men det er et perspektiv og en metodikk som er grunnleggende tverrfaglig – som får frem stemmene til både ulike fagpersoner og sluttbrukere. Det gir også løsninger som er bedre for alle.

3. Design dekker en blindsone

Mange ledere er økonomer, teknologer og jurister. De er fagpersoner med mye kunnskap på sine områder. Men de er ikke nødvendigvis eksperter på mennesker – altså, brukerne.

Hvis vi ikke får designere inn rundt bordet der beslutningene tas, får vi dårligere produkter og tjenester. Det ser vi gang på gang.

Design dekker en blindsone i mange virksomheter. Det retter søkelyset mot mennesker og deres behov, i stedet for bare lønnsomhet eller teknologi.

Det betyr ikke at vi må ofre lønnsomheten. Tvert imot. Da konsulentfirmaet McKinsey studerte 300 virksomheter i ulike bransjer og land, fant de at bedriftene som var ledende på design vokste tre ganger raskere enn gjennomsnittet i sin bransje. Avkastningen var nær dobbelt så høy.

Vi tror ikke at design alene kan løse de store utfordringene i verden – men sammen med andre fagområder og perspektiver gir det et mye bedre utgangspunkt.

Når vi skal takle klimakrise, eldrebølge, digital transformasjon, urbanisering og en rekke andre utfordringer, må vi starte i riktig ende: Med de faktiske behovene folk har, og deretter komme frem til løsninger som er bra for alle.

NB! Vi gjør oppmerksom på at DOGA er medlem av Open Innovation Lab of Norway

Enfo, et Agder Energi selskap med innovativ boks som sparer kundene store beløp

Rekordhøye strømpriser og et stadig mer presset strømnett gir insentiver til nytenkning om hvordan vi forbruker strøm og optimaliserer strømnettet. Med hjelp av ny teknologi kunne Snarum Gartneri i Lier tjene penger samtidig som de bidro til å redusere belastningen på strømnettet.

Muligheten til å redusere forbruket i kritiske perioder blir et viktig verktøy for å utnytte strømnettet best mulig. Det kan også bidra til å unngå strømbrudd i perioder med mye forbruk. Både Statnett, som har ansvaret for sentralnettet i Norge, og nettselskapene i de ulike regionene vil ha stor interesse av å kunne betale forbrukere til å redusere eller flytte forbruket fremfor å bygge ut nettet kun for å dekke enkelte timer med høyt forbruk.

– Behovet for et smartere strømforbruk vil øke i de kommende vintermånedene. Fram til nå har svaret på utfordringen med høyt forbruk og overbelastet nett rett og slett vært å bygge mer nett. Men dette koster, både for de som skal bygge, for kundene som må betale nettleie, og for samfunnet som helhet. Ved å stimulere til et fleksibelt forbruk vinner alle parter, sier Victoria Fearnley Landmark i teknologiselskapet Enfo, et selskap i Agder Energi-konsernet, og legger til:

– Det eksisterer allerede markeder der Statnett betaler forbrukere for å redusere eller flytte forbruk og vår plattform knytter fleksible forbrukere opp til disse markedene, forklarer Landmark.

 

Smarte løsninger på komplekse utfordringer

Glitre Energi benytter denne teknologien for å tilby sine bedriftskunder muligheten til å koble ut noe av sitt forbruk og få betalt for det. Et viktig premiss er at dette fungerer sømløst og etter nøye planlegging slik at utkoblingen skjer på en hensiktsmessig måte for bedriften.

– Utfordringen med dagens strømforbruk er ikke først og fremst at strømnettet ikke har nok kapasitet til å dekke totalforbruket vårt, men at det i enkelte perioder av dagen er mange som bruker mye strøm samtidig – og da får vi kapasitetsproblemer. Vi lever i et av verdens mest elektriske samfunn, og etter hvert som desto flere ting blir elektriske blir belastningen på nettet større, forklarer Jan Olav Johansen i Glitre.

Sammen med Glitre Energi og Enfo forklarer Snarum gartneri hvordan de bidrar til et mer effektivt nett samtidig som de tjener penger på det.

– Vi hadde avtalt på forhånd at vi kunne koble ut strømforbruket vårt i 30 sekunder dersom det skulle være nødvendig, og dette skjedde en morgen i august.  Med automatikk som håndterer dette for oss hadde det lite å si, og det er positivt hvis vi kan bidra til at vi unngår strømbrudd samtidig som vi blir kompensert, forklarer Morten Fuglerud, som driver gartneriet.

–  I løpet av ett sekund fikk vi koblet ut over 1 MW, noe som bidrar til å gi avlastning på et kritisk tidspunkt i strømnettet, sier Johansen i Glitre Energi.

Gartneriet har inngått en avtale med Glitre Energi der de stiller forbruket sitt tilgjengelig for utkobling i kortere perioder. Så langt har de vært uten strøm i 30 sekunder og tjent 30.000 kr på dette. Inntektene vil bare øke neste år, da mye av markedsinntektene har gått til å dekke investeringskostnaden.

Store sparemuligheter

Den tekniske løsningen er levert av Enfo og sørger for at utkoblingen skjer helt automatisk uten involvering fra sluttkunden. I dette prosjektet var Snarum Gartneri knyttet opp til et marked som heter FFR (Fast Frequency Reserves). Der betaler Statnett forbrukere for å være tilgjengelige for rask utkobling i få sekunder for å sikre frekvensstabiliteten i kraftsystemet.  Statnett betalte opp mot 200.000 kr/MW for å ha mulighet til å koble ut forbruk nå i sommermånedene i år.Ifølge Victoria Fearnley Landmark i Enfo er dette bare er en av flere muligheter for å både tjene og spare penger på strømforbruket sitt.

– Vi leverer strømstyringsteknologi til bedrifter som ønsker å kutte effekttopper, flytte strømforbruk fra dyre timer og tilrettelegge for markedsdeltagelse der man faktisk kan tjene penger på å skru av strøm, forklarer hun,

Ukens utvalgte gullkorn

Hvor er de autonome bilene? De som for 3 år siden var maksimalt 2 år unna? Og som fikk myndigheter over deler av verden til å kappes om å tilpasse lover og regler til en ny virkelighet? Svaret er egnet til å overraske: De passet ikke inn.

Vi drømte oss bort en stund. Gledet oss til å sitte i baksetet, få en ubekymret smooth ride, og aldri tenke på parkering. Det skjedde ikke, selv om teknologien var god nok. Mer enn god nok – etter en objektiv målestokk. Men hva er nå det? 

De fleste tror at vi venter på (enda) bedre teknologi. Det gjør vi i og for seg, men det er ikke manglende teknologi som bremser inntoget av autonomi i trafikken. Ikke er det politikere og lovgivende myndigheter heller, de snodde seg overraskende raskt i mange land da de fikk utfordringen i fanget for noen år siden.

Bremsene er du og jeg og våre holdninger. En bekjent demonstrerte det eklatant over lunsj-bordet i sommer: ‘Teknologi er bra på mangt, men jeg slipper den ikke bak rattet, det gjør jeg best selv.’ Det kan de fleste av oss underskrive på. Og alle tar feil. Teknologi kjører bil bedre enn de fleste av oss. Hundretusenvis av autonome kjøretimer leverer mer empirisk bevis enn noen kan ønske seg. Det er ikke der det stikker. Det er forventningene som er på vidotta.

Ikke bare tror vi at vi er bedre, vi ignorerer med overlegg tallene som viser det motsatte. De passer ikke. Det er åpenbart bedre at mennesker som sovner ved rattet tar 100 liv i året enn at selvkjørende biler tar 10 – uansett årsak. Erfaringene fra spesielt USA det siste året, demonstrerer ‘effekten’ med all tenkelig tydelighet. Hver eneste hendelse der en mer eller mindre selvkjørende bil har vært involvert, har fått store oppslag, etterfulgt av høringer, regelendringer, krav, undersøkelser, kanskje rettssaker og mye mer, mens titusenvis av ‘alminnelige’ ulykker på veiene i beste fall har fått en dødsannonse i lokalavisen. Slikt blir det ikke utvikling av. 

Derfor – om teknologien er aldri så klar, er markedet ‘på hold’ . Men utviklingen lar seg ikke stoppe. Den lar seg kanskje forsinke, kanskje sendes i nye retninger, men ikke stoppe. Hvilket vi ser også i denne settingen. For om privatmarkedet bremser, er det kommersielle markedet på tå hev. Hele verden mangler sjåfører og teknologien står klar til å hjelpe. Enorme investeringer pøses inn i et transport-marked som bare i USA omsetter for nærmere 1.000 milliarder USD årlig. Og pragmatismen rår. Ikke førerløse kjøretøy, men kjøretøy som overtar ansvaret deler av veien. Omsatt til norske forhold, kan (for eksempel) sjåføren ta pause fra Svinesund til Hamar, for deretter overta. Ingen rullende roboter kommer oss dundrende i møte over (under) Filefjell eller på Strynefjellet etc., mens de på motorveien blir selvfølgeligheter – reell avlastning, reell sikkerhet.

Vi kaller det ‘hybrid-modellen’. Ikke hybride kjøretøy, men hybrid autonomi. Ikke sjåfører som slipper rattet fra tid til annen, men som sover eller slapper av (eller gjør ‘kontorarbeid’) mens automaten tar rutinearbeidet. 

Wired Magazine diskuterte den tydelige trenden for et par måneder siden, og observerte blant annet at økonomien gjør ‘hybridmodellen’ uslåelig. Dessuten skaper utfordringene i kjølvannet av pandemien ekstra driv, med lange køer, lange ventetider og mangel på sjåfører. Sistnevnte driver en ny interessebølge i Europa, der tyske lastebil-produsenter har prøvekjørt testet vogntog i flere år – på motorveiene.

Alle vinner – også sjåførene, som får ‘hjelp på jobben’ og lavere belastning. Fagorganisasjonene murrer, det er jobben deres – men de har en dårlig sak.

For oss på teknisk side av markedet, er utviklingen en nyttig påminnelse, spesielt i ‘sfæren’ rundt bruk av roboter: Feil innfallsvinkel og markedet vil ikke ha de nye hjelperne. ‘Jeg er tryggest med meg selv bak rattet’ holdningen gjelder på utrolig mange områder. Derfor – når vi skal selge inn teknologi i virksomheten, en del av jobben for de fleste av oss, er det som teknologi som hjelper, ikke som erstatter. Det praktiske forskjellen kan være minimal, den emosjonelle det motsatte. Banalt og innlysende: ‘Du får hjelp’ fungerer, ‘du får fri’ fungerer ikke. ‘Erstattet av en maskin’ er alltid en trussel uansett hva som kommer ut i den andre enden.

Om teknologien er aldri så pragmatisk eller nøytral, hos mennesker møter vi først og fremst følelser. Jo tettere på kroppen og livet, desto viktigere å skape trygghet først, muligheter etterpå. Derfor hybrid autonomi – primært til kommersielle anvendelser, ironisk nok inklusive persontransport. Egentransport – enda tettere på – gjør vi best selv. Tror vi. Enn så lenge.

 


Denne kronikken er skrevet av en av Norges ledende teknologieksperter, Helge Skrivervik og om du ikke abonnerer på hans www.MyMayday.com så anbefaler vi at du gjør det fremover. Du vil ikke angre!

Om julestri, julestrid og julesmil

Det lir mot jul og om knappe 140 timer skjer det merkelige saker nede ved stenbukkens vendekrets. Nok en gang svinger mesteren den store tryllestaven og nesten umerkelig begynner rotasjonsmiraklet som bringer lengre dager og sola litt nærmere oss her nordpå.

Fort går det ikke, men vintersolverv eller solsnu som noen kaller det er verdt å feire, – og de fire minuttene med lys vi sørpå får ekstra hver dag tas imot med takk.

Mye tyder på at vi i år bør takke ekstra for gode ting som kommer vår vei. Politikernes miks av høyere strømpriser, permisjonsvarsel, nasjonal skjenkestopp og reiserestriksjoner innbyr jo ikke akkurat til dans på julebordene, – som for øvrig stort sett alle er avlyst…

Denne uken kom dessuten nyheten om at årets julepresang fra Norges Bank er at styringsrenten settes opp med 0,25 prosentpoeng. Dermed kan vi slå fast at ingen skal kunne hevde at det i år ikke er vanlige folks tur til å blø. Omtrent samtidig ble søkerlisten til jobben som ny sentralbanksjef offentliggjort, og selv om listen inneholder 22 navn gjentar vi spådommen om at Jens Stoltenberg får jobben. Likevel finner vi det interessant at både to studenter, en pensjonist, en bussjåfør og en kundebehandler står på søkerlisten. Det er tydelig at enkelte har tolket Arbeiderpartiets valgkampslogan om at det nå skal være vanlige folks tur temmelig bokstavelig…

Ikke vet vi om englene fortsatt daler ned i skjul. Sannsynligheten er vel større for at engler med sans for oppmerksomhet for lengst har blitt bloggere eller realityshowdeltagere. Alernativt arrangerer de hybride konferanser, slik WEBIT’s GLOBAL IMPACT WEEK gjorde. De samlet utrolige 100 000 deltagere, noen i Miami og noen i Sofia, men de fleste logget seg på fra tusenvis av hjemmekontorer. Sammen med Siri Børsum fra Huawei hadde jeg gleden av å representere Norge, men det var Google‘s mangeårige styreleder Eric Schmidt som stjal showet med et viktig innlegg om vår fremtid. For oss endringsagenter gjør det godt å gå inn i julen med kunnskap om at en av verdens best informere ledere er en stor fremtidsoptimist!

Noen stjerner skyter til værs og andre daler ned, – om ikke i skjul så i hvert fall på tabelloversikten. Mens vårt sjakk-ess Magnus Carlsen i går vant sin femte VM tittel, er det denne fredagen mange Bergensere som henger med både hode og vinger. Deres kjære BRANN må nemlig ta den forsmedlige turen ned fra elitedivisjonen etter å ha tapt for Jerv fra den lille sørlandsidyllen Grimstad. I tåkehavet i Oslo ble det en vinn eller forsvinn kamp som nok vil gå inn i historien som årets største fotballthriller. To brente straffespark, ekstraomganger og 4-4 før en av Branns helter ikke klarte å overliste kampens desidert store spiller, Jerv’s keeper Øystein Øvretveit. Han stod som en levende vegg og reddet laget sitt gang på gang, sjelden har vi sett Pink Floyds The Wall levendegjort like godt. Vi gratulerer nyopprykkede Jerv og føler med Brann som i tåkehavet imponerte oss tilskuere. Fotballen er muligens rund, men ikke alltid rettferdig!

Franske engler har funnet sammen i La French Tech. Dette er et inititativ som den franske president Macron står bak og oppdraget er enkelt, men virkningsfullt: Å gjøre Frankrike til det foretrukne stedet for globale teknologientreprenører. President Macron satte selv målene: 25 enhjørninger innen 2025 og 200 000 nye jobber innen 2025 og de jobber sammen med de ulike økosystemene som finnes. I Norge er fortsatt de statlige virkemiddelaktørene preget av mye intern posisjonering og arroganse.

I USA er treningsykkelprodusenten Peloton ute og sykler. Årsaken ligger i en scene fra den nye Sex and the City filmen der Mr. Big spilt av Chris Noth dør mens han sykler på sin Peloton. Vi gjetter på at de som hevder at all reklame er god reklame ikke eier aksjer i selskapet Peleton som har sunket med 75% så langt i år, i kroner betyr det at omtrent 320 milliarder norske kroner har dalt ned i skjul.

Kanskje de skulle sett litt mer på hva Elon Musk gjør. Tesla sjefen ble denne uken valgt til årets navn av TIME Magasinet – og i tillegg har han blitt verdens rikeste. Deres begrunnelse er nesten poetisk og en liten del gjengis her;

“He tosses satellites into orbit and harnesses the sun; he drives a car he created that uses no gas and barely needs a driver. With a flick of his finger, the stock market soars or swoons. An army of devotees hangs on his every utterance. He dreams of Mars as he bestrides Earth, square-jawed and indomitable”. Bra sagt, ikke sant?

Vi minner våre lesere på at Elon var bankrott i 2009, så vi kan konstatere at hans vilje til å tro på innovasjonskraft har betalt seg. Hvem sier at det ikke lønner seg å bygge fremtiden…

På den andre siden av verden, i New Zealand har regjeringen foreslått å gjøre det ulovlig å selge sigaretter til de under 14 år. Hvis lovforslaget trer i kraft, vil alle som er 14 år eller yngre bli utestengt fra lovlig kjøp av sigaretter resten av livet, dette fordi loven vil øke aldersgrensen for salgsforbudet med ett år hvert år. Slikt vekker strid. Landet som på mange måter ligner på Norge sliter med at landets urbefolkning, maoriene røyker langt mer enn folk flest. En av tre Maorier røyker, mens kun en av ti øvrige New Zealendere gjør det. Slikt vekker strid, og derfor er myndighetens pitch tilpasset Maoriene; «Ved å bli røykfri kan vi leve i et land der tamariki (barna) våre tilbringer flere kvalitetsår med tūpuna (de eldste) og vi reduserer antallet høyrisikosvangerskap. Bra pitch synes vi, og på samme vis som Norge gikk foran med røykeloven kan resultatet på sikt bli at våre Kiwi-venner blir foregangsnasjon, men uten strid blir det nok ikke…

Ukens innovasjonsblomst går til arrangørene bak store WEBIT Global Impact Week, til lille Jerv og til Elon Musk. Alle tre får blomsten fordi de viser at det gjelder å tro på seg selv og gjøre de riktige grep som skaper suksess!

Happy Friday og riktig god helg!

PS!  Så gjenstår det bare å ønske deg som leser en feiende flott jul, vi kommer med årets julespesial i neste uke. Årets juleønske er at nettopp du som leser dette sprer vårt gratis nyhetsbrev til tre gode venner – slik blir vi enda flere endringsagenter i 2022 og det trengs! 

Betong gjenvinnes i økende grad

Skal regjeringen nå målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030, må norske utslipp av blant annet betong falle dramatisk i årene som kommer.

– Vi skal fra omtrent 50 millioner tonn til 23 millioner tonn innen ni år. Alt dette vil kreve en betydelig innsats fra både bedrifter og politikere. Vi jobber hver dag med å få næringslivet til å ta i bruk grønne løsninger, og med å vise politikerne helt konkrete virkemidler som kan utløse raskere omstilling og utslippskutt, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO i en kommentar.

NGI – Norges Geotekniske Institutt mottok denne uken Miljøringenprisen for prosjektet “Bærekraftig gjenvinning av betong”. Prisen består av en gullspade-plakett og en pott på 40 000 kroner som tildeles en veldedig organisasjon bestemt av vinneren.

Miljøringen deler hvert år ut prisen til et prosjekt som har “løst en miljøfaglig utfordring på en innovativ, miljøvennlig, kostnadseffektiv, bærekraftig og/eller kvalitetsmessig bedre måte”.

– Jeg ønsker på vegne av hele prosjektgruppen å si tusen takk til Miljøringen for tildelingen av denne prisen. Vi har jobbet intensivt med prosjektet de siste årene, så en slik anerkjennelse setter vi stor pris på, sier prosjektleder Cathrine Eckbo, NGI.

Fra 2019 ut 2020 har NGI jobbet med flere sentrale aktører samt miljømyndighet for å finne gode løsninger på hvordan man kan gjenvinne betong på mest mulig miljøvennlig måte. En av hovedutfordringene knyttet til betonggjenvinning er potensiell spredning av det giftige stoffet krom 6.

Resultatene fra studien viste at det lekker betydelige mengder krom 6 ut fra betongen alene, men når dette kromet kommer i kontakt med organisk jord ble alt kromet immobilisert. Dette kan bety at spredningen av Cr(VI) fra gjenvunnet betong ikke er et så stort miljøproblem som først antatt.

Miljøstiftelsen ZERO

Miljøstiftelsen ZERO er en uavhengig, ideell organisasjon som ble stiftet i 2002 av en gruppe tidligere aktive og ansatte i Natur og Ungdom og Bellona. De har kun en oppdragsgiver: klimasaken.

– Siden samarbeid og kunnskap er nøkkelen til suksess i kampen for betongen, ønsker vi å tildele pengene til Miljøstiftelsen ZERO. De mener at for at klimaløsninger skal være effektive må de være konkurransedyktige og tilgjengelige for alle, og her kunne jeg ikke vært med enig, sier Eckbo.

ZERO har en kunnskapsbasert og analytisk tilnærming til klimasaken, og forstår hvordan klimatiltakene henger sammen og hva som skal til for å skape et nullutslippssamfunn.

– Vi er utrolig takknemlige for anerkjennelsen og støtten fra NGI. Vi er også glade for at NGI har tatt så på kornet akkurat hva vi forsøker å få til. Det haster å kutte utslipp, og vi har mye av teknologien som trengs for å klare det. Nå trenger vi politiske virkemidler for å rulle ut og skalere opp de grønne løsningene, sier Sigrun Aasland, leder i ZERO.

ZERO står for Zero Emission Resource Organization.

Krom 6 i betong – en utfordring

I 2020 annonserte Miljødirektoratet at grenseverdien for krom 6 i betong ble hevet fra to til åtte milligram per kilo betong, noe som muliggjør mer betonggjenvinning. Resultatene fra NGI-prosjektet var en viktig del av denne beslutningen.

– Dagens regelverk knyttet til betonggjenvinning har vist seg å være utfordrende for bransjen å forholde seg til. Ved å vise at det går an å gjenvinne betongen i ulike scenarioer uten at det går på bekostning av helse og miljø kan vi være med på å konstruere et regelverk som oppmuntrer til gjenvinning. Dette vil i tillegg kunne ha en spiraleffekt ved at det legges mer midler i FoU for nye og innovative metoder for bærekraftig betonggjenvinning, sier Eckbo.

Prosjektet har ført til at Eckbo nå tar en doktorgrad i bærekraftig gjenvinning av betong gjennom earthresQue, et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senteret fokuserer på å finne bedre løsninger for bærekraftig håndtering og bruk av overskuddsmasser.

Partnere i prosjektet var SINTEF, Miljødirektoratet, FABEKO, Norcem, Lindum, AF Decom, NHP-Nettverket og Omsorgsbygg.

Bildeling vokser videre

2021 har det vært et godt år for alle som har leid ut bilen sin gjennom bildelingstjenesten Nabobil i Norge. Nå har selskapet byttet navn til Getaround og lansert en ny app som gjør det enda enklere å tjene penger på å leie ut bilen, ved å leie ut til turister fra Europa.

Siden oppstarten i 2015 har Nabobil vært ledende på bildeling i Norge, og utbetalt flere hundre millioner kroner til norske bileiere rundt om i hele landet. Så langt i 2021 har Nordmenn fått betalt over 80 millioner kroner for å dele bilen sin.

 

Lofoten og Nord-Norge på bildelingstoppen

Det er Oslo som troner helt øverst på bildelingstoppen. Deretter følger fylkene Viken, Troms og Finnmark og Nordland. Vestland er på femteplass blant bildelingsfylkene, godt trukket opp av høy aktivitet i Bergen.

– Sett i lys av antall innbyggere fremstår bileiere i Nordland og Troms og Finnmark svært delevillige. Med unntak av Oslo, utbetales det mer enn dobbelt så mye per innbygger i Nord-Norge enn noen andre fylker i landet. Her har de virkelig sett verdien av å leie ut bilen sin, til både naboer og turister, sier Even Heggernes, daglig leder i Getaround Norge.

På listen over de 12 kommunene med høyest utbetalinger ligger hele fem av kommunene i Nord-Norge. Tromsø er enkeltkommunen i Nord-Norge med høyest utbetaling til bileiere. Men om man ser Bodø- og Lofoten-regionen under ett, så er det bare bildelere i Oslo som samlet har fått mer utbetalt fra utleie på den tidligere Nabobil-plattformen.

 

Økte inntekter med utleie til europeiske turister

Som eneste bildelingsaktør tilbyr Getaround én felles app for bildeling i Europa. Er du Getaround-bruker i ett av landene, kan du bruke den samme appen til å leie bil i et annet land. Det betyr at delte biler i rundt om i Norge for første gang kan leies ut til reisende fra Frankrike, Tyskland, Spania, Østerrike, Belgia og Storbritannia – uten at bileieren trenger å gjøre noe ekstra. Utleiepotensialet har økt betaraktelig med Getaround.

– Utleie til europeiske turister kan gi en inntektsboost i perioder av året. Spesielt for de som deler bilen sin ved eller på vei til populære destinasjoner, som i Lofoten og Tromsø, nær Hurtigruten-anløp, mindre flyplasser, skisteder og slikt. Booking og betaling skjer i appen, og enten det er for en time eller noen døgn er leieforholdet forsikret gjennom If, sier Even Heggernes.

 

Åpner leiebilen med appen

Etter Oslo, er Bergen den byen med flest Getaround Connect-biler. Det er en nøkkelfri åpningseknologi som gjør at leietakere kan åpne bilen rett fra appen. Da er det å leie bil nesten like enkelt som å plukke opp en elsparkesykkel, enten du er hjemme eller tar en impulsiv dagstur når du er på reise.

– Nå kan du finne, leie og åpne biler i Paris og Berlin med samme app som du åpner en delt bil på Grünerløkka, Bergen eller Lofoten. Getaround-appen er booking og bilnøkkel i ett. Våre brukere trenger ikke registrere seg på nytt, stå i leiebilkø eller forholde seg til åpningstider, avslutter Heggernes.

 

Stadig flere SMB-bedrifter mister tiltro til politikerne

På vei inn i en ny tung periode med dramatiske nedstengninger av samfunnet er tilliten til politikerne lav blant landets små og mellomstore bedrifter. En ny undersøkelse viser at 2 av 3 SMB bedrifter ikke tror de vil få god nok hjelp fra politikerne gjennom krisen.

Undersøkelsen ble gjort i perioden 8-10 desember og totalt var det 430 bedrifter som svarte. SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman, tror ikke tiltakene som regjeringen lanserte tirsdag morgen har endret bildet nevneverdig.

– Det er positivt at Regjeringen kommer med den pakken som ble lansert denne uken, men bedriftene baserer seg på erfaringer fra forrige nedstengning og da var det altfor mange av de små som falt mellom to stoler. Mange føler seg nå helt overlatt til seg selv i denne krisen, og det gjør åpenbart at konkursfrykten øker, sier Rytman.

– Dette gjelder ikke minst for restaurant- og serveringsbransjen som nok en gang er de største taperne etter at julebord ble kansellert og skjenkestopp innført i går, legger han til.

Likviditet en stor utfordring

Bedriftenes største utfordringer nå er kortsiktig likviditet og kampen for å beholde ansatte på jobb. Over halvparten av bedriftene har allerede utfordringer med likviditeten som følge av en langvarig pandemi.

– Vi ser at det først og fremst er utfordringer med å innfri myndighetenes pålagte skatter og avgifter som skaper problemer. Selv om man nå åpner opp for å utsette dette ytterligere så vet vi fra erfaring at det er en lite gunstig løsning, både ved at man skyver store kostnader foran seg og ikke minst fordi staten krever skyhøy rente ved slike utsettelser, konstaterer Rytman.

Undersøkelsen viser at 22 prosent av bedriftene vurderte å permittere ansatte etter signalene som kom forrige uke. Med de siste innstrammingene tyder mye på at tallet har økt, sier Rytman.

– Nå haster det med å få på plass detaljene i lønnsstøtteordningen, slik at bedriftene får vite hva de skal forholde seg til. Akkurat nå råder det stor usikkerhet, og det er helt ødeleggende, understreker Rytman.

HOVEDFUNN FRA UNDERSØKELSEN:

«MANGE VARSLER PERMITTERINGER OG HVER FJERDE BEDRIFT FRYKTER KONKURS – DET TRENGS EN LØNNSSTØTTEORDNING»

  • Nærmere 2 av 3 medlemsbedrifter, 63 prosent, frykter for konsekvensene av de nye innstrammingene pga. Omikron-varianten.
  • Bedriftene mener at restriksjoner på antall personer samlet er mest negativt (21% svarer dette).
  • Nesten 1 av 5 bedrifter (18%) har underskudd per i dag, mens 4 av 10 i tillegg svarer at de vil gå med underskudd innen 3 måneder.
  • Så mange som hver fjerde bedrift (26%) svarer at de ser en reell fare for konkurs hvis ikke situasjonen bedrer seg.
  • Hele 4 av 10 bedrifter har opplevd høyere sykefravær enn normalt denne høsten, og 13 prosent svarer en stor økning i sykefraværet.

Manglende tillitt til politikerne

  • Det er urovekkende at hele 2 av 3 SMB-bedrifter (67%) ikke er trygge på at regjeringen utformer økonomiske støtteordninger som er gode nok til å hjelpe bedriften ved en ny nedstengning.
  • Nærmere 3 av 4 bedrifter (73%) svarer at Regjeringen ikke forstår utfordringene til små og mellomstore bedrifter. Kun 1 av 10 bedrifter svarer at de forstår (9%).
  • 2 av 3 bedrifter (66%) stoler ikke på at kommunen organiserer en støtte- eller kompensasjonsordning for bedriftene. Kun 13% stoler på kommunens kapasitet.
  • Fra november-undersøkelsen: Halvparten av våre bedrifter (49%) mener det ikke er tilstrekkelig informasjon om lokale tiltak eller støtteordninger i sin region.

Tiltak: Bedriftene vil ha lønnsstøtte og lavere kostnad for økt sykefravær

  • På spørsmål om hvilken type støtte er viktigst for din bedrift fremover, svarer klart flest bedrifter, eller 42 prosent, «tiltak som gir direkte lønnsstøtte for å holde folk i jobb»
  • Videre svarer 34 prosent at «tiltak som gjør at sykefraværet koster oss mindre» er viktigst som støtte fremover. Deretter følger 23 prosent på «tiltak som gjør det billigere å permittere ansatte». Svake fremtidsutsikter for små og mellomstore bedrifter:
  • 1 av 3 bedrifter (31%) tror at 2022 blir dårligere enn 2021 i økonomisk forstand.
  • Hele 55 prosent svarer omtrent likt, mens kun 14 prosent av bedriftene svarer bedre.

 

Slik kan du fremstå som en lede(r)stjerne

Se for deg 3 julepresanger som heter tydelig, rettferdig og fremtidsrettet. Hvilke verdier legger du i disse? 

Jeg påstår at enhver vellykket leder er tydeligrettferdig og fremtidsrettet. Dette holder ikke tenker du kanskje? Nei, det gjør det ikke. Men de må være med alle tre hvis du skal lykkes som leder. Det er opptil deg selv å forme innholdet og hvilke verdier du legger i de tre julepresangene. 

Vil du være en lederstjerne?

Finessen er å skape din egen stil hvor du bruker de styrkene du har. Vil du transformeres fra leder til lederstjerne er utvikling av din genuine lederstil nøkkelen. 

Hvilke verdier vil du legge i julepresangen «tydelig»? Hva er dine styrker i forhold til disse? Hvorfor velger du disse verdiene? Hvordan vil du benytte de nevnte verdiene for å oppnå mål sammen med dine medarbeidere? 

Hvilke verdier vil du legge i julepresangen «rettferdig»? Hva er dine styrker i forhold til disse? Hvorfor velger du disse verdiene? Hvordan vil du benytte de nevnte verdiene for å oppnå mål sammen med dine medarbeidere? 

Hvilke verdier vil du legge i julepresangen «fremtidsrettet»? Hva er dine styrker i forhold til disse? Hvorfor velger du disse verdiene? Hvordan vil du benytte de nevnte verdiene for å oppnå mål sammen med dine medarbeidere? 

Hva anser du som dine 3 viktigste ferdigheter og egenskaper som leder? 

Her er noen tips som kan hjelpe deg: 

1 – Gjør erkjennelser på dine styrker og svakheter som leder. Bli enda bedre på det du har som styrker samtidig som du er bevisst på dine begrensninger. 

2 – Ta bevisste valg og prioriter din ressursbruk og utvikling. Velger du å ikke velge, velger du å miste kontrollen. Det vil du vel ikke? 

3 – Lær å kjenne dine medarbeidere. Vi mennesker er forskjellige og har forskjellige egenskaper og ferdigheter. «Se» og verdsett hverandre slik vi er. Spill hverandre gode og ta hverandre på fersken i å bidra til fellesskapet. Gi velfortjent og rettferdig ros og ris. 

Bildet er hentet fra https://pixabay.com/

4 – Ha som mål at alle skal fungere. Alle har forutsetninger for å trives og lykkes når de blir satt til oppgaver de har forutsetninger lykkes og trives med. Som nevnt er vi alle forskjellige og bør verdsettes for det. Ingen har dårlige evner, men noen har dårlige vaner. Som leder kan du inspirere, tillate og tilrettelegge for gode vaner. 

5 – Deleger og tildel oppgavene til de som har best forutsetninger for å trives og lykkes med dem. 

6 – Led deg selv og se til å ha det godt med deg selv. Skal du lykkes med andre må du lykkes med deg selv først. 

7 – Synliggjør egen energi og begeistring. Begeistring er smittsomt og bedrer effektiviteten både for deg selv og medarbeiderne. Her kan du påvirke bedriftskulturen. 

8 - De signalene du sender ut kommer ofte tilbake igjen til deg. Din attityde og din adferd blir mottatt og besvart av de rundt deg. Sørg for at de returnerer de signalene du forventer. 

9 – Vær ærlig og rettferdig med deg selv og andre. Enhver som blir satt til oppgaver de mangler forutsetninger for å løse er best tjent med å få «slippe». Det finnes ideelle roller for alle. Finnes den ikke internt kan det vært på tide å se etter andre muligheter før man forvrenger eget selvbilde, selvfølelse og verdighet. 

For en tid tilbake skrev jeg om begeistringsledelse og hevdet da at «Ledelse er å oppnå mål sammen med sine medarbeidere.» Her kan innholdet i julepresangene dine hjelpe deg å nå det du ønsker sammen med dine medarbeidere. Det er snakk om å ta valg du kan stå inne for. Dyrk frem arbeidsglede og begeistring og skap resultater sammen med medarbeiderne dine gjennom å være tydelig, rettferdig og fremtidsrettet. Tro meg, det virker. 

Fyll «julepresangene» dine med det du selv anser som viktig for å fremstå som en tydelig, rettferdig og fremtidsrettet vegviser og lederstjerne. 

 

Denne kronikken er skrevet av Ingar Bakken

Ingar leder ABC Organisasjonsutvikling og er lidenskapelig drevet av å hjelpe ledere og medarbeidere med å lykkes og trives. Du finner ham her

Om Texastilstander, trender i tiden og talenter som tør

Ukas gullkorn kom som et hjertesukk fra en bensinstasjonsmedarbeider i Tvedestrand. På Dagsrevyen kommenterte hun at når redningsetatene må benytte snøscooter for å vekke køfaste bilister som har sovnet på E18, da er det Texastilstander på Sørlandet. Vi føler med de som ble sittende fast i en kø som stoppet helt opp og varte lengre enn en norsk arbeidsdag.

La oss konstatere at det nærmer seg jul og mens snøen laver ned i unormale mengder på Sørlandet, fryser folk nord i landet og det er nok langt mer normalt årstiden tatt i betraktning. Høye strømpriser hjelper ikke akkurat på julefølelsen, og regjeringen klarer ikke å konkludere, men når VG foreslår at man bør stå opp midt på natten for å spare 50 øre på kaffekokingen, så kan vi konstatere at rådene vi forbrukere tilbys ikke alltid er verken gode eller særlig praktiske.

Når vi nevner norske arbeidsdager, er det jo et faktum at de ofte er kortere enn i mange andre land, men trenden er tydelig. Stadig flere kaster stjålne blikk nordover og misunner oss vår balanse mellom arbeid og privatliv. Denne uken kunngjorde regjeringen i De forente arabiske emirater at de fra januar av går over til fire og en halv dags arbeidsuke. Gulfstaten ønsker å tiltrekke seg flere talenter og børster med det støv av den berømte økonomen John Maynard Keynes’ 90 år gamle idé om at vi er på vei mot en 15 timers arbeidsuke.

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel ga seg denne uken etter å ha ledet Tyskland og i praksis Europa i hele 16 år, – og den litt sjenerte statsviteren fra det tidligere Øst-Tyskland har imponert oss. Hun er neppe et godt eksempel på korte arbeidsuker. På lik linje med norske helsearbeidere som står på i den fjerde Covid bølgen har hun definitivt tatt ansvar, brettet opp ermene og levert. Kudos og vel blåst, Angela!

La oss også nevne at det engelske startup selskapet Atom Bank ber sine medarbeidere jobbe 4 dagers uker, sjefen selv hevder at femdagersuken er en utdatert modell som tilhører fortidens industrialdertenkning.

Det kan være nærliggende å tenke at Keynes var helt fjern da han snakket om 15 timers arbeidsuke, men realiteten er at han kun fremskrev trendene og konkluderte med at vi i løpet av det neste århundret ville øke vår relative inntekt så mye at ingen ville trenge å jobbe mer enn 15 timer i uken. Han undervurderte nok vårt behov for å «kjøpe ting vi ikke trenger – for å imponere folk vi ikke liker», for å si det med Ole Paus i disse førjulstider.

Ukas nedtur var meldingen om at Høyre-bautaen Kåre Willoch gikk ut av tiden. Vi hadde gleden av å møte ham en rekke ganger og etter vår mening var han både visjonær og en ekte endringsagent som bidro til å liberalisere og modernisere Norge på viktige områder. Som skipper på Høyreskuta i mange år og statsminister fra 1981 til 1986 fortjener han en stor del av æren for at Høyre bølgen i Norge ble både sterk og langvarig, og hans evne til å fornye seg imponerte mange. Kåre Willoch sloss både for palestineres menneskerettigheter og klimasaken lenge før MDG og andre partier så dagens lys, og i stedet for å stivne i gamle oppfatninger forble han en ekte endringsagent. Pussig nok mottok han i mange år en såkalt ventelønn fra Rederiforbundet og Industriforbundet mens han satt på Stortinget, en praksis som i 2021 nok ville skapt furore. Norge har uansett mistet en titan, – og vi sender ham en takknemlig takk for hans bidrag..

Ukas opptur for mange er dagens overrekkelse av fredsprisen til de to redaktørene Maria Ressa fra Filipinene og Dmitrij Muratov fra Russland. To modige og uredde endringsagenter som tør å snakke makten imot og avslører saker som ellers ikke ville kommet frem. Vi gratulerer og unner begge to prisen, men mener at det står en tom prisvinner stol som Nobelkomiteen definitivt burde hatt mot til å fylle. Den stolen tilhører etter vår mening redaktøren Julian Assange som startet Wikileaks og avslørte hvordan amerikanerne bombet sivile mål i Irak og i Afganistan.

Etter vår oppfatning er det trist, tafatt og tragisk at Nobelkomiteen så til de grader avslører at de mangler politisk mot.

Det er en skam å se hvordan USA forfølger en redaktør som ikke har gjort annet enn å avsløre hemmelige dokumenter som viser hvordan de overvåker og turer frem på måter som ikke tåler dagens lys. En av videoene Wikileaks la ut viser en video av et amerikansk kamphelikopter som meier ned og dreper 11 sivile i Bagdad, to av de drepte var journalister for Reuters. Du kan se Guardians forbilledlige reportasje om saken her. Vi oppfordrer derfor norske journalister og redaktører til å bære sørgebånd når de i kveld går i fakkeltog for årets prisvinnere. Uavhengige modige journalister og redaktører har en viktig rolle i arbeidet med å holde demokratier levende, men ingen er så blinde som de som ikke vil se, – og her mener vi både Nobelkomiteen og mange vestlige regjeringer kvalifiserer for medlemskap i Blindeforbundet.

Joe Biden, USA’s president annonserte for øvrig denne uken at USA vil gjennomføre diplomatisk boikott av vinterens OL som går av stabelen i Beijing i perioden fra 4. februar til 20 februar. Dette skyldes Kinas håndtering av Ugyranene, som virker både hardhendt og lite demokratisk, – men for oss blir det likevel feil å blande sportslige møter og politiske markeringer.

Vi har før vi gir oss lyst til å slå et slag for frivillighetens dag som ble feiret søndag 5. desember. Dagen markerte samtidig en tjuvstart på 2022 som skal være frivillighetens år. Målet er å sette fokus på frivilligheten som en hjørnestein i den norske samfunnsmodellen og vise frem aktiviteten som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn rundt i hele det langstrakte landet vårt. Oslo’s ordfører Marianne Borgen sier det flott i denne videoen her. Kudos!

La oss avslutte med å påpeke at på mange vis går det så det griner i Norge, visstnok ble en fjerdedel av alle europeiske børsnoteringer gjort her i steinrøysa i fjor. En stor del av årsaken til dette skyldes Euronext Growth som har gjort det betydelig enklere å gå på børs, selv for mindre selskaper som slett ikke tjener penger. Hvem sier at ikke Oslo Børs innoverer?

Likevel, pandemien ser ikke ut til å være ferdig, og høyere strømpriser, høyere renter, økt inflasjon og økte skatter for folk flest blir årets julegave til oss nordmenn, – ikke akkurat det vi ble lovet i valgkampens hete. Spriket er på størrelse med Kautokeino’s 35 kalde grader denne uken og valgkampens 28 plussgrader i Arendal.

Ukens innovasjonsblomst sendes Julian Assange og Angela Merkel og vi håper de to deler med alle som har engasjert seg i frivillig innsats, selve limet i det norske samfunnet. De bidrar til et varmere og bedre Norge, og vi finner de landet rundt! KUDOS!

Happy Friday og riktig god adventshelg!

 

Norsk næringsliv i vinden i New York

Næringsminister Jan Christian Vestre var en tur i USA denne uken for å fremme Norges bidrag til den grønne omstillingen. Et av de store temaene er norsk havvind og vindparken Equinor drifter rett utenfor New York.

– Havvind er et godt eksempel på Norges bidrag til den grønne omstillingen. Norske bedrifter bruker kompetansen fra oljesektoren, maritim virksomhet og leverandørindustrien til å bygge fornybar energi, og kan tilby løsninger som USA nå trenger, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Denne uken er han i New York og Washington for å ledsage kronprinsen, sammen med utenriksministeren og olje- og energiministeren. På agendaen står møter med norsk næringsliv med virksomhet i USA, og politiske møter om hvordan næringslivssamarbeidet kan brukes for å nå klimamålene.

Leder an fremtidens industri

New York har som mål at 70 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybar energi innen 2030. En betydelig del av dette skal komme fra havvind.

Næringsministeren skal se på det planlagte havneområdet til Equinor, hvor utstyr til vindturbinparkene skal settes sammen. Disse skal etter planen levere strøm til 1,6 millioner husstander i New York.

– Havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring, og batterifabrikker har så stort potensial, at hvis vi lykkes med å knekke den koden kan Norge forbli en energi- og industrigigant, sier Vestre i en kommentar.

Regjeringen er i gang med et arbeid, ledet av statsministeren, næringsministeren, klima- og miljøministeren og olje- og energiministeren, hvor målet er å få fart på nye grønne industriprosjekter. Norge har store muligheter, med ledende kompetanse og naturressurser og det er ingen tvil om at Norge har fått en energisk næringsminister som gyver løs på oppgaven med både entusiasme og iver.

Over 100 000 på hybrid innovasjonskonferanse!

– Jeg var faktisk ikke klar over hvor stort dette var. Men jeg gleder meg til å snakke om vårt nye økosystem – en løsning som potensielt vil kunne gi hvert eneste menneske på kloden tilgang til moderne banktjenester. Vår visjon er å drive innovasjon og tilby bedre finansielle tjenester til våre brukere. Det gir en god følelse å kunne arbeide med å hjelpe folk inn i fremtiden.

Siri Børsum er «Global VP Finance Vertical Mobile Eco-developement & Partnerships» i Huawei Consumer Business Group. Og selv om hennes arbeidsplass er i Oslo, jobber hun til daglig med produkter som vil kunne influere hverdagslivet til alle mennesker på hele kloden. Og hva mer er: Hun jobber til daglig merd å gi tilgang til bedre og mer brukervennlige banktjenester:

-Vår oppgave er å sørge for å få flest mulig bank- og finansapper inn i det nye økosystemet vi bygger, sier hun.

 

Hundre tusen mennesker

Neste uke skal hun, i likhet med blant andre Innomags redaktør Truls Berg, holde innlegg på WEBIT under «Global Impact Week». De skal dele scene med størrelser som Eric Schmidt fra Google, Don Tapscott, Tim Draper og Greenpeacesjefen Jennifer Morgan.

-Ja, dette blir virkelig stort. Det var først når jeg fikk mailen med de nærmere detaljene rundt arrangementet at det gikk opp for meg hvor mange mennesker jeg kommer til å snakke til. Det er virkelig fascinerende, er Børsums umiddelbare kommentar når Innomag tar kontakt.

-Hva skal du fortelle alle disse menneskene om?

-Det jeg jobber med til daglig, rett og slett. Og det er et 3. verdensomspennende datasystem som sørger for at alle forutsetninger skal være på plass for at klodens befolkning skal kunne ha lik tilgang på banktjenester. Til daglig jobber jeg med å bygge opp – og leder et globalt team som jobber mot bank- og finanssegmentet. Den overordnede målsettingen er å få flest mulig bank- og finansapper som tjener brukeren. Det er kanskje ikke så mange som tenker over det, men store deler av verdens befolkning har ikke slike muligheter i dag. Dette skal vi få til ved å etablere en egen «appstore», og dessuten legge en strategi for å fylle denne butikken med de forskjelligste finansielle løsninger. Huawei AppGallery blir en viktig del av straqtegien om at aktørene i markedet kan lage mer brukervennlige løsninger.

 

Økonomisk helse

-Hvorfor trenger verden dette? Det er ikke slik at dere har satt i gang en utvikling som kun 4% av databrukerne etterspør, slik man så ofte gjør?

-Nei, så absolutt ikke. Jeg hadde nær sagt «tvert imot». Saken er at vår innovasjon har tatt mål av seg til å forbedre det vi kaller den «finansielle helsen» til store deler av verdens befolkning. Vi er jo alle opptatt av både den fysiske og psykiske helsen, og det er avgjort viktig. Men uten at man også har en god finansiell helse, kommer man ikke langt. Det er jo nesten skremmende hvor mange mennesker som foreløpig er isolert fra de finansielle systemene som styrer verden. Vi skal hjelpe hver enkelt på et personlig nivå til å gjøre de riktige valgene, og til å delta i det moderne finansielle livet fremover. Rett og slett forbedre verdensbefolkningens finansielle helse, understreker hun. Og legger til at selskapet arbeider med en rekke partnere:

-Partnerskap med Huawei betyr innovasjon og vekst, og altså noe mye mer enn å publisere en app o Huawei AppGallery. Med en årlig vekst på 46% på tvers av markeder utenfor Kina er vi i en god posisjon for å kunne legge til rette for at finansielle aktører kan levere gode og lett tilgjengelige finansielle tjenester for alle.

-Men hvordan skal dere bidra til at befolkningen får et godt finansielt liv?

-Vi er midt inne i en innovasjonsprosess som kommer til å sette spor etter seg i verden. Vi følger opp bestemmelsene i DSU2-direktivet, og sørger for at de store delene av verdens befolkning som i dag ikke har tilgang til en bankkonto, faktisk skal få muligheten til det. Dermed får alle anledning til å drive sin egen økonomi på en måte som skaper gode betingelser for livet deres ellers. Jeg kan komme med et praktisk eksempel som er aktuelt nå om dagen: Vi utvikler et system som vil gjøre det mulig å ha en app som kan se på strømforbruket ditt, og som bruker AI og maskinlæring til å sjekke markedet fortløpende for deg. Dersom du vil ha fordeler av å bytte strømleverandør, kan appen gjøre dette for deg. På denne og lignende måter vil vi kunne hjelpe folk i dagliglivet – med løsninger som verden hittil ikke har sett, sier en entusiastisk Siri Børsum.

Hun mener at Huaei har identifisert åpen bankvirksomhet som en viktig muliggjører for den fortsatte veksten av AppGallery. Med det i tankene tilgjengeliggjør de teknologien som kan gjøre det mulig å ha en app som for eksempel kan se på strømforbruket ditt, og hjelpe folk med andre deler av dagliglivet.

Open Banking

-Men dere i Huawei skal ikke lage alle appene selv?

-Nei, det skal vi såklart ikke. Det vi lager nå, er en grunnarkitektur som vil gjøre det mulig for dem som ønsker det, å utvikle apper med de forskjelligste finansielle tjenester. Open Banking blir en reell mulighet for verdens befolkning fremover. Vi kommer til hjelpe folk til å gjøre bedre valg. Et annet eksempel kan være at du søker forbrukslån, men de finansielle systemene ser nærmere på økonomien din, og avslår lånet, fordi det ikke vil være bra for deg på sikt at du får det. Akkurat i øyeblikket vil du kanskje ikke være så glad for det, men på sikt vil disse systemene altså hjelpe deg til å få en mye bedre finansiell helse, forklarer Siri Børsum. Å aktivere mer effektive og sikre koblingspunkter mellom mennesker og deres penger vil redusere og over tid eliminere mange «fartshumper» på markedet i dag.

 

Grugleder meg

-Jeg var heller ikke klar over hvor stort WebIT har blitt. Det blir merkelig å stå på en så enorm digital scene, sier Truls Berg, som i tillegg til å være redaktør for Innomag, også er Managing Partner i Digital Insight, og grunnleggeren av Open Innovation Lab of Norway.  Berg skal dele sine kunnskaper om innovasjon med de vel 100.000 menneskene som foreløpig er påmeldt WEBIT, og oppsummerer sine forventninger på denne måten:

-Jeg grugleder meg. Det blir spennende, utfordrende og ikke minst svært utviklende. Det er fortsatt mulig å melde seg på, og jeg er sikker på at de som tar seg tiden til å følge med, vil oppleve at de har svært mye igjen for det, sier han i en kommentar.

Du kan se programmet og melde deg på her.

Påfuglene på Løvebakken

Vanlige folk sitter ikke på Stortinget. Der sitter en broket forsamling av akademikere og politiske broilere. Altfor mange har sin yrkeserfaring i overveiende grad fra politisk arbeid og arbeid i ulike humanitære eller frivillige organisasjoner. De har beskjedent med erfaringer fra arbeidslivet i privat sektor. Det er synd, for det er der vanlige folk arbeider og skaper verdier.

Partiene bør derfor se på sine nominasjonsprosesser og tenke bredere enn å utelukkende tilgodese trofaste partislitere og partiinterne hensyn. Det er kanskje her vi finner årsaken til kaoset med representantenes ordninger. Altfor mange av Stortingsrepresentantene har rett og slett for lite erfaring med livet utenfor politikken.

Representantenes uvanlig rundhåndede goder er bevilget av representantene selv – til seg selv. De forvaltes av Stortingets egen administrasjon, ansatt av Stortingets Presidentskap. Representantene signerer selv sine reiseregninger og rapporterer bosted selv. Presidentskapet hindret aktivt ettersyn Riksrevisjonen ønsket å gjennomføre. Nå vet vi hvorfor.

Kontrollen av representantenes opplysninger er basert på tillit, ifølge direktør Marianne Andreassen i Stortingets administrasjon. På vanlig norsk betyr dette at det ikke er noen kontroll. Nå viser det seg også at sentrale dokumenter politiet har etterspurt, beleilig nok er forsvunnet.

Enkelte representanter hevder å ha henvendt seg til Administrasjonen og der fått gale svar, både med hensyn til regeltolkning og skattemessige konsekvenser. Dette kommer i tillegg til fravær av kontrollrutiner og tapte dokumenter. Omfanget av mangler i Stortingets administrasjon er skremmende.

Løsningen på kaoset må være en samlet gjennomgang av hele spekteret av goder og ordninger. Dette må gjøres av en uavhengig instans og holdes opp mot hva som er vanlig i andre statlige og private organisasjoner. Oppdragsgiver bør være Riksrevisjonen, ikke Stortinget selv. Den daglige forvaltning må åpenbart også settes ut, slik at det blir armlengdes avstand mellom forvalter og mottager av ytelser.

Det hevdes at regelverket på mange områder er komplisert å forstå. Vanlige folk avkreves forståelse for minst like kompliserte regler som Stortingets. Straffeforfølgelse sitter løst for vanlige folk, mens representantens regelbrudd ikke engang skulle granskes, igjen ifølge direktør Andreassen. Det er forskjell på kongen og Jørgen Hattemaker. Men påfallende at en slik åpenlys forskjellsbehandling målbæres av en direktør solid plantet på politikkens venstreside.

Påfuglene på Stortinget klarer ikke å forstå at man er lovpålagt å folkeregistre seg der man faktisk bor, ikke hjemme hos mamma for å få gratis leilighet i Oslo. Dersom man er såpass utfordret mentalt som dette tyder på, er man neppe skikket til å sitte i landets nasjonalforsamling. Alternativt er dette svindel med forsett. I så fall har man åpenbart diskvalifisert seg selv fra offentlige verv.

For min del kan man gjerne doble representantenes lønn, det er sikkert vel fortjent. Men slutt med juks, «misforståelser» og helt eller delvis skjulte «ordninger». Det passer seg rett og slett ikke at medlemmer av landets nasjonalforsamling fremstår som smålige tuskhandlere når det kommer til egen økonomi.

Foreløpig ser det ut til at Direktør Marianne Andreassen tar en «Stoltenberg»: Hun hevder å ta ansvar for kaoset, men blir sittende. Påfuglene kakler i vei og en høyst selvforskyldt politikerforakt vokser til ny all time high.

 


Dette innspillet stod først på trykk i Finansavisen og er skrevet av vår gjesteskribent, Sverre Hope, Senior partner og grunnlegger av 2Hope.

Hvor blir det av det digitale perspektivet?

Vår gjesteskribent Kirsti Kierulf oppsummerer et år i lokalpolitikken som digital entusiast. 

Når julebordene nå avlyses for våre politikere, tar de seg kanskje tid å tenke på alle utfordringene Norge står i fremover. Hvordan i alle verden skal vi få til det uten å bry oss om det digitale? Hvordan kan vi redde dem slik Askepott gjør i den nye versjonen av Askepott og de tre nøttene.   

Nå har politikere rundt i Norge gjort seg ferdig med 2021. I mitt lokale utvalg for samfunnstjenester her i Asker Kommune har vi behandler 71 saker på 10 møter, spist to middager og gjennomført 70% av møtene på Zoom. Ingen av sakene har vært om digitalisering spesifikt. Et par av sakene har hatt noen kommentarer om digitalisering, men ikke i vesentlig grad. Imidlertid har vår arbeidsform definitivt blitt digital. Når de fysiske møtene nå dras i gang, ser jeg kollegaer som jobber på PC, ikke har med seg utskrift og alle formøter i grupper gjennomføres nå digitalt. En flott endring som gjør det enklere å være politisk aktiv, noe jeg håper flere blir. 

Men på sakskartet og i spørsmål til saksunderlaget er status den samme. Vi vedtar saker uten gode svar på hvordan administrasjonene skal gjennomføre oppgavene med bruk og valg av verktøy. Min kommune og kommuner over Norge gir fra seg sine data til dyktige leverandører i bytte for funksjonalitet i programvare, uten at politikerne spør.  

Er det administrasjonens jobb å ha kontroll på dette? Ja, så absolutt.

Men det er vi som politikere som har styringsrett og plikt til å ta vare på kommunen og våre verdier for nåtiden og fremtiden. Og tro meg, vi tar vår styringsrett på alvor og gyver løs på detaljert nivå, når det gjelder fartsdumper, takhøyder, meter fra sjøen, antall rom og klasser og mye annet. Jeg spør mine politiker-venner, hvorfor er vi ikke mer opptatt av det digitale perspektivet?

Svaret er som oftest at det er vanskelig og vi forstår det ikke. Nei vel svarer jeg, men forstår vi noe mer når vi detalj diskuterer om meter-fra-land fartsgrensen skal settes til 4 eller 15 knop?  Nei, du har jo rett egentlig ikke.  Men det er jo slik at når staten bestemmer noe digitalt blir ledelsen sitte med oppgaven, for små budsjetter og ledelsen må gjøre jobben. Ja, men hvilke andre politiske beslutninger er det vi gjør som ikke kan beskrives helt likt?  Sukk, jo du har rett igjen.  

Så mitt spørsmål inn mot juletiden står ubesvart. Jeg møtte Nicolai Astrup i en debatt i forrige uke. Han reflekterte over at han hadde hatt fire statsråds poster. Som digitaliseringsminister fikk han ett spørsmål fra stortinget og over 900 fra næringslivet. Han hadde ikke hatt en post hvor det var mindre interesse fra politiker kollegiumet.  

Vi roper på en digitaliseringsminister, men kanskje roper vi på feil løsning. La oss bruke juletiden til å tenke over hva skal vi rope etter. Hvem trenger vi for å tenke genuint nytt?

Jeg skal i alle fall gå på kino å se den nye versjonen av Askepott og de tre nøttene. Her redder hun vistnok prinsen fra å drukne, jeg tror vi må se etter en annen løsning og ikke rope på prinsen (digitaliseringsministeren) men heller redde prinsen selv.  

jeg ønsker dere alle en tenksom juletid. 

 


Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre. 

 

Standard Norge med tre nye ledere

Standard Norge har forsterket ledelsen med tre nye direktører som skal være med på å videreutvikle organisasjonen framover. Samfunnsmessige endringer gjør at behovet for standarder øker, og på flere og flere områder trekkes standardisering fram som virkemiddel for å løse viktige samfunnsutfordringer.

På klimatoppmøtet i Glasgow etterlyste FNs generalsekretær flere standarder som kan hjelpe til med å løse klimakrisen, mens den norske næringsministeren nylig påpekte at standarder vil øke tempoet i dreiningen mot et mer sirkulært samfunn.

– Vi har tilpasset organisasjonen vår slik at vi kan levere på viktige samfunnsutfordringer og kundebehov knyttet blant annet til klima og digitalisering. Standard Norge er en organisasjon med høy kompetanse, og jeg er veldig glad for at vi har klart å rekruttere så dyktige personer til de tre direktørstillingene, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.

Ingvild Næss Stub starter som Direktør internasjonale relasjoner og forretningsutvikling i januar. Stub har siden 2015 vært statssekretær ved statsministerens kontor, og har blant annet rådgitt statsministeren i Europapolitikk. Hun har også vært statssekretær i UD for utenriksminister Børge Brende og EU/EØS-minister Vidar Helgesen. Stub har lang politisk erfaring fra Stortinget, regjeringsarbeid og frivillige organisasjoner. Hun er utdannet statsviter og har en MSc i EU-studier fra London School of Economics and Political Science.

Åse Lunde begynner som Direktør samfunn, energi og bærekraft i mars og kommer fra stillingen som konserndirektør for digitalisering og forretningsutvikling i Entra. Lunde har i mange år jobbet markedsrettet med digitalisering både innenfor bank og bygg og har i Entra hatt ansvar for forretningsutvikling, digitalisering og IT, teknologiutvikling, miljø og innkjøp. Lunde sitter i samordningsråd for digitalisering i BAE-næringen og har en Executive Master of Management fra BI og diverse videreutdanning innenfor ledelse.

Hanne Gjesteland Wells har rykket opp internt og har bred erfaring fra standardisering etter åtte år i Standard Norge i ulike ledende roller og som prosjektleder. Hun har blant annet vært pådriver for flere viktige nasjonale standarder knyttet til landskapsarkitektur og grøntmiljø. Hun fungerer allerede som direktør i ledergruppen og starter formelt som Direktør bygg, anlegg og informasjonsteknologi i mars. Før Wells kom til Standard Norge var hun avdelingssjef i ISS Landscaping. Hun har en master fra NMBU innen grøntmiljø og plantefag.

Aarbakke kåret til Årets bedrift 2021!

Dette er en gjesteartikkel skrevet av Frode Berge

Stavangerordfører Kari Nessa Nordtun sto for utdelingen av prisen, som består av en flott, massiv skulptur laget av kunstneren Hugo Frank Wathne.

Ordføreren ga, på vegne av juryen, følgende begrunnelse for at nettopp Aarbakke i år gikk av med seieren:

Årets vinner har en historie som strekker seg helt tilbake til 1918. På mange måter kan vi si at bedriften står som et symbol på mye av det beste ved norsk, rogalandsk, og jærsk, industrihistorie det siste hundreåret: Arbeidsmoral, skaperkraft, omstillingsevne, stolthet, samfunnsansvar og tillitsbasert ledelse.

Bedriften er delvis et produkt av vellykkede partnerskap på eiersiden. Etter å ha vært under Weatherford sine vinger siden tidlig på 1990-tallet, kjøpte bedriften eiendelene tilbake i 2000. Deretter ble det satset offensivt med etablering av landets mest moderne maskineringsfabrikk på Håland, like utenfor Bryne sentrum. I de påfølgende årene fikk bedriften to kompetente, kapitalsterke, eiere med på laget. Hitec i 2006, og Westco i 2020. I løpet av disse årene har bedriften gjennomlevd, og kommet styrket ut av, både finanskriser og oljeprissjokk. Årets vinner er med andre ord av det robuste slaget!

Vi snakker om en bedrift som er kjent for sin sterke, særegne bedriftskultur og for en toppleder som jeg vil karakterisere som over gjennomsnittet karismatisk. Kulturen i fabrikkbygget på Håland er preget av samarbeid innad og utad, evne til å tenke nytt, fleksibilitet og risikovilje. Bedriftens «Smart Factory-konsept» er ett av flere eksempler på digitaliserings- og forbedringsprosjekter som påkaller interesse fra industrien for øvrig.

Mange som besøker fabrikklokalene til årets vinner for første gang, tror at de har kommet til et treningssenter, og ikke en avansert mekanisk bedrift. Like ved hovedinngangen er det plassert et stort, velutstyrt treningsrom for alle ansatte. Innvendig er de karakteristiske røde bjelkene i taket prydet med navn på jærske fotballhelter som Gabriel Høyland, Birk Engstrøm og Trond Sirevåg. Disse særegenhetene sier noe om bedriftens fokus på trivsel og identitet. De ansatte er bedriftens aller viktigste ressurs. De har hovedæren for den høye kundetilliten som årets vinner nyter godt av.

Tilfredsheten blant kundene henger også sammen med at bedriften besitter over 50 avanserte maskiner for sveising, fresing, dreiing og boring, samt et leverandørnettverk med høy og spiss kompetanse.

 

 

Årets vinner har 300 ansatte, og oppnådde i 2020 en omsetning på én milliard kroner, og et driftsresultat på 161,5 millioner kroner. De har som hårete mål å bli verdens mest bærekraftige leverandør innen sitt område. Neste sommer har Inge-Brigt og gjengen hans planer om å starte byggingen av en ny Teknologipark. Denne vil utvide fabrikkarealet fra 10 000 kvm til 20 000 kvm.

Juryen har, som alltid, hatt en lystbetont og krevende oppgave. Konkurransen har vært beintøff, og juryen har hatt det privilegium å kunne velge mellom knapt hundre nominerte bedrifter.
Arbeidet i juryen har i år vært ledet av Næringsforeningens styreleder Hanne Berentsen. For øvrig har juryen bestått av:
Ole Henry Slette (Handelsbanken), Harald Minge (Næringsforeningen), Anne Woie (Stavanger kommune), Thor-Christian Haugland (SR-Bank), og Tommy Stangeland (Stangeland Maskin).

Kjære forsamling!

Det er en stor glede å kunne meddele at vinneren av «Årets bedrift 2021» er Aarbakke AS!

Om strøm, strømming på høyt nivå og strie strømmer

Desember er her og vi er offisielt i gang med ventetiden, eller adventus som det heter på latin. Det til tross for at stadig færre har et forhold til hva vi egentlig venter på.

Også i London ventet de denne uken, men da den årlige 40 meters høye juletregaven fra Oslo dukket opp trodde de knapt sine øyne. Treet som tradisjonen tro settes opp på Trafalgar Square var alt annet enn et stolt norsk juletre. Istedet ser årets utgave ut som et ribbet, pistrete offer for en høyspent strømulykke. La gå at engelskmennene har sparket Solskjær og ledd av TIX englevinger, og dessuten kjører på feil side av veien, men dette fortjente de ikke.

Her hjemme har vinteren kommet, men det er ikke lett å skape julestemning. Det ene øyeblikket oppfordres vi av statsminister Støre til å julefeste som best vi kan for å støtte opp om utelivet, i neste øyeblikk hører vi at både FHI, Stortinget og de fleste ansvarlige virksomheter avlyser egne julebord. Vi er på full fart inn i en ny pandemibølge, denne gang ledet an av Omikron viruset som spres raskere enn tidligere Covid-mutasjoner. Hjemmekontoret blir nok ikke borte med det første.

Årets sikreste juletegn; mens nettene blir lengre og kulda for alvor setter inn fyker strømprisene til værs som de reneste nyttårsraketter.

Den glade nyheten er at galopperende strømpriser har fått norske stortingspolitikere til å enes om noe annet enn at vanlige skatteregler åpenbart ikke burde gjelde dem. Regjeringen klarte nemlig denne uken å bli enige med SV om et revidert budsjett, men det ene grepet som kunne skapt litt entusiasme og sikret at velgeroppslutningen fjernet seg bort fra en kurve som for tiden minner om unnarennet i Holmenkollen valgte de å ikke “realitetsbehandle”.

Hva går så forslaget ut på?

Siden den norske stat håver inn milliarder på de ekstremt høye energiprisene,  har opposisjonen dristet seg til å foreslå å fjerne elavgiften, halvere moms på strømregningen og overføre et engangsbeløp på noen tusenlapper til oss nordmenn. Et forslag som åpenbart ville hjulpet vanlige folk umiddelbart, men mye tyder på at regjeringen Støre har misforstått de lange nettene og egentlig mener at nå er det vanlige folks tur til å fryse?

Kulda har også returnert til Skiforbundet, kun uker etter at de klarte å skape en viss ro i hoppleiren. Nå kommer det frem at norsk langrenns gullgutt, Johannes Høsflot Klæbo er dypt uenig med langrennssjef Espen Bjervig. Så uenig at de torsdag kalte inn til en presse-konferanse for å avsløre at de var blitt enige om å være uenige.

Uenigheten handler visstnok om Norges Skiforbunds millionavtale med strømmetjenesten Viaplay. Denne sponsoravtalen oppfatter vår langrennstjerne som problematisk siden Viaplay-eier Nent Group har TV-rettighetene til verdenscupen i langrenn, og han mener at en aktør som skal dekke idretten journalistisk ikke samtidig bør være sponsor for skiforbundet. Vi har respekt for Klæbos syn, men i Skiforbundet er det penga som rår og de anser derfor saken som ferdigdebattert.

Problemet er at alle på pressekonferansen med gangsyn og IQ over 50, kunne se at Klæbo var alt annet enn ferdig med saken, – og det er tross alt han som skal løpe fort på ski i vinter..

Løpe fort gjør de også i Oslo Science City prosjektet, denne uken lanserte de et mulighetsstudie med innspill i strie strømmer i Oslo Rådhus med over 400 deltagere i salen. Ideen bak er å bygge et innovasjonsøkosystem rundt Universitetet i Oslo, og det er som kjent ingen mangel på byer som utvikler innovasjonsdistrikter. Målet er selvsagt at næringsliv og oppstartsmiljøer kobles sammen med sterke universiteter og forskningsinstitutter for å stimulere innovasjon og skape nye arbeidsplasser. Vi heier på ideen, men minner om at Open Innovation Lab of Norway allerede i 7 år har jobbet med det samme, – uten at Universitetet i Oslo har løftet en finger for å engasjere seg. Når sant skal sies har det vært lettere å samarbeide med Stanford universitetet og Berkeley enn med våre naboer i Oslo. Du kan lese mer om dette i ukens sak her.

Tilbake i London har avisene oppdaget at medarbeiderne i statsministerboligen Downing Street nr 10 i fjor hadde en storveis juleparty rett før jul. Årsaken til at dette skaper oppstandelse skyldes at festen ble avholdt kun dager etter at statsminister Boris Johnson ba alle engelskmenn om å respektere de nye strenge reglene om maks 5 personer samlet.

Kan det være at engelske velgere ikke har forstått det som norske stortingspolitikere har forsøkt å lære nordmenn denne høsten, – nemlig at det er himmelvid forskjell mellom å bestemme reglene og å følge de…

Ellers kan vi gratulere 37 år gamle Marta Ortega Pérez som ny sjef i pappas klesbutikk. Det som startet som en mann og kone butikk i 1975 i den spanske Galicia regionen har vokst til å bli Zara, en verdensomspennende kjede med 6.600 butikker verden rundt preget av lave priser og raske innovasjonssykluser. Den nye Zara sjefen har jobbet i selskapet de siste 15 årene – og startet som salgsassistent i nettopp London. Pappa, grunnleggeren Amancio Ortega, 85, eier fortsatt 60 % i selskapet, og med det er han en av de rikeste menneskene på planeten med en formue på 73 milliarder dollar.

Raske innovasjonssykluser og nye måter å operere på er tidens melodi og ingenting tyder på at 2022 vil bli noe hvileår, selv om vi alle kjenner virksomheter som lider under sjefer som tror at snart blir alt som vanlig igjen. Vi i InnoMag tror vi raskest mulig må innse at fremtiden er full av spennende innovasjoner og nye ideer i strie strømmer. Mange av disse nye ideene vil virke litt merkelige, for eksempel sa vi i august ja til å holde en tale på WEBIT under Global Impact Week i Sofia, Bulgaria. Ingen visste da at det hybride arrangementet som har gjort en flott jobb med å samle mange førsteklasses talere nå har passert 100 000 deltagere. Her skal det strømmes i strie strømmer og med talere som Eric Scmidt fra Google, Don Tapscott, Investorlegenden Tim Draper og Greenpeace sjefen Jennifer Morgan. Fra Norge stiller dyktige Siri Børsum fra Huawei og Gunhild Stordalen fra EAT Foundation. Det beste er at du også er invitert, og alt er gratis.
Ukens innovasjonsblomst går til Johannes Høsflot Klæbo som på modig vis påpeker sammensuriumet der nyhetsaktørene figurerer som sponsorer og ber om å få slippe å være en del av dette. Vi håper han deler blomsten med de aktørene som står bak Oslo Science City i et forsøk på å løfte Norge til å bli en ledende kunnskapsnasjon.
Happy Friday og riktig god helg!

 

Oslo Science City – mulighetsstudie lansert

Oslo Science City er lansert som et innovasjonsdistrikt, og noen av verdens beste arkitekter og Norges mest erfarne byutviklere lanserte et mulighetsstudie i Oslo Rådhus den 30. november med over 400 deltagere i salen.

Byer over hele verden utvikler innovasjonsdistrikter. Næringsliv og oppstartsmiljøer kobles sammen med sterke universiteter og forskningsinstitutter for å stimulere innovasjon og skape nye arbeidsplasser. Målet til de som står bak er at Oslo Science City skal bidra til å posisjonere Norge internasjonalt som en ledende kunnskapsnasjon.

– Studien som nå legges frem viser hvilke muligheter som ligger foran oss. De må vi gripe! Gjør vi det på den god måte, vil det styrke Oslos internasjonale posisjon som kunnskapshovedstad. Her er det et stort potensial for å utvikle både ny kunnskap, nye løsninger og bærekraftige arbeidsplasser, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Mulighetsstudien viser at det ligger godt til rette for å skape et ledende innovasjonsdistrikt med næringsliv, tusenvis av nye arbeidsplasser, boliger og attraktive kultur- og bylivsfunksjoner i dette området.

Økosystem tenkning fra Uiniversitetet i Oslo

Oslo Science City er Norges mest kunnskapstette område med 300 oppstartsbedrifter, 7.500 forskere og 30.000 studenter. Universitet i Oslo er pådriveren og den sentrale aktøren i samarbeidet. Oslo universitetssykehus er Nordens største sykehus. SINTEF og NGI (Norges Geotekniske Institutt) er ledende forskningsinstitutter. Sammen med oppstartsmiljøene i Forskningsparken, SINTEF og Oslo Cancer Cluster representerer disse sterke kunnskapsaktørene en nasjonal ressurs, som med Oslo kommune, Helse Sør-Øst, SiO, Oslo pensjonsforsikring og Ferd nå utvikler Norges første innovasjonsdistrikt.

I arbeidet med mulighetsstudien har forskere og ledere fra universitet og forskningsinstitutter bidratt aktivt sammen med studenter, oppstartsmiljøer, ledere fra næringsliv og offentlig sektor, investormiljøer og nasjonale arbeidslivsorganisasjoner.

– Kunnskapsintensive bedrifter, universiteter og forskningsmiljøer deltar i stadig tøffere internasjonal konkurranse. Oslo Science City er et nasjonalt løft, og en historisk kunnskapsmobilisering. Fremragende kunnskapsmiljøer samarbeider tett med hverandre og med næringsliv og samfunnsliv for å bygge sterke norske posisjoner, sier styreleder i Oslo Science City og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Adresserer viktige samfunnsutfordringer

Det er identifisert fire satsingsområder der innovasjonsdistriktet har eller kan skape internasjonalt ledende kompetanse: Helse- og livsvitenskap, Digitalisering og beregningsvitenskap, Demokrati og inkludering samt Klima, energi og miljø.

– Dette er områder av stor samfunnsmessig betydning, hvor vi har meget sterke kunnskapsmiljøer i Oslo Science City. Vi håper mulighetsstudien vil inspirere bredt når den nå legges frem. Oslo Science City vil lytte og lære, og ta med synspunkter og vurderinger i det videre utviklingsarbeidet. Vi ser frem til stort engasjement rundt den videre utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, sier administrerende direktør, Christine Wergeland Sørbye.

Grønn byutvikling

Byutviklingen skal skje på naturens premisser. En grønn akse skal binde byen sammen med Nordmarka.

– Vi foreslår offensive krav til bærekraftige løsninger i byggeprosjekter, og nullutslippsløsninger for transport og drift av bygg. Forslaget omfatter planting av 10.000 nye trær, og det er utarbeidet konkrete forslag til nyskapende mobilitetsløsninger og innovative tiltak for å utvikle en levende og pulserende by i området, sier daglig leder Geir Haaversen, prosjektleder for Team A-lab.

Norske A-lab har sammen med danske BIG Group, Civitas, Comte Bureau og Menon Economics gjennomført mulighetsstudien som nå presenteres.

Gode forutsetninger for å lykkes

Urbane innovasjonsdistrikter bringer sammen en kritisk masse av forskere, studenter, oppstartsmiljøer, finans og næringsliv. Samlokalisering i tette, levende nabolag stimulerer interaksjon og samarbeid, og fremmer kreativitet og innovasjon.

– Vi ser stort potensiale i nye måter å jobbe på, og koble ulike aktører sammen, samt ser byutvikling og næringsutvikling i sammenheng. Mulighetsstudien viser at dette er mulig, på en bærekraftig måte og med store ringvirkninger. Oslo Science City er bra for Oslo og viktig for Norge, sier Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap.

En utvikling som dette krever finansiering. Boliger og næringsbygg vil finansieres med markedsfinansiering. Flerfunksjonelle bygg åpner for alternative finansieringsløsninger for arealer til forskning og undervisning. Det er stor interesse for å investere i innovasjonsdistrikter verden over og Oslo Science City ønsker å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal kompetent kapital.

Stor lansering med H.K.H. Kronprinsen tilstede

H.K.H. Kronprinsen og Klima- og miljøministeren deltok sammen med byrådslederen og 600 ledende representanter for kunnskapsinstitusjoner, oppstartsmiljøer, næringsliv, myndigheter og finans når BIG-arkitekt Bjarke Ingels og Team A-lab presenterte mulighetsstudien.

 

Svenske Skolon i Edtech Startup Awards

Det svenske Edtech selskapet Skolon er en av åtte semifinalister i verdens største edtech startup-konkurranse, GESAwards. Semifinalistene ble invitert inn for å pitche foran en jury ved eventet XcitED i Helsingfors.

Edtech er ett av de raskest voksende markedene i verden, og etterspørselen av digitale læringsløsninger er stor. Den nordiske og baltiske edtech-scenen har mange lovende entreprenører som semifinalistene i denne konkurransen er eksempler på.

Forenkling og tilgjengeliggjøring av digital undervisning

– Det føles veldig bra at det vi gjør i Skolon, å forenkle og tilgjengeliggjøre digital undervisning for lærere og elever, blir lagt merke til i GESAwards. Det er også morsomt at vi er semifinalister sammen med flere andre spennende startups innen edtech, sier Oliver Lundgren, administrerende direktør i Skolon.

– I Norden ligger vi som kjent langt foran innen digitalisering og digitale løsninger er en selvsagt del av den moderne skolen. Vi i Skolon vil være med på å forme fremtidens skole, sier Oliver Lundgren i en kommentar til InnoMag.

Øvrige semifinalister er Astrid Education, CanopyLab, Grapho Group, Hypocampus, iSpeak App, Peaqs og WecoPlay.

Lovende for Skolon

Semifinalistplassen i GESAwards er bare den siste i rekken av nominasjoner og utmerkelser for Skolon og adm. dir. Oliver Lundgren denne høsten. Han fikk prisen som Årets unge entreprenør på Guldekengalaen, Skolon ble utnevnt til en av Nordens mest innovative startups av HolonIQ i oktober og i slutten av november ble Skolon kåret av Deloitte til det femte raskest voksende techselskapet i Sverige.

Konkurransen avgjøres i januar 2022.

 

Ny direktør for Innovasjon i NHO

– Jeg er veldig glad for at Kristian har takket ja til jobben og blir en del av NHO-familien. Han kan både det næringslivet vi kjenner i dag og det vi skal skape sammen fremover.

Med sin rolle i NHO vil han bidra til å utvikle produkter og tjenester for medlemmene våre, men også utvikle NHO som organisasjon, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Kristian Enger kommer fra jobben som konserndirektør i teknologiselskapet Itera. De siste 12 årene har han blant annet hatt ansvar for konsernets produktselskaper, utvalgte forretningsområder og innovasjon på tvers av alle enheter. Kristian har bred erfaring fra både næringsliv og humanitært arbeid.

I tillegg har han hatt en rekke styreverv og vært grunder av flere selskaper. Før han begynte i Itera var han divisjonsdirektør og markedssjef i Netcom/Telia. Han har også jobbet i Redd Barna, vært kommunikasjonsdirektør i Thorn Nordic og markedssjef i DNB Kort.

– Jeg gleder meg veldig til å begynne i NHO, og til å være med å forme morgendagens næringsliv. NHO er en svært viktig organisasjon som skal være med å sette premissene for fremtidens samfunn. Jeg tar med meg viktig kunnskap og perspektiver fra næringslivet, og ser frem til å jobbe for og med de snart 30.000 medlemmene, sier Enger i en kommentar.

Vi i InnoMag minner også om at NHO’s årskonferanse den 6. januar sannsynligvis er årets beste konferanse på norsk jord, – og vi anbefaler alle våre lesere å få med seg den digitale utgaven. Du finner påmeldingen her.

DigitalNorway åpner toppindustrisenteret

Digital Norway åpnet i går sitt toppindustrisenter i Rebel bygget i Oslo sentrum. Med over 150 gjester tilstede klippet næringsminister Jan Christian Vestre snoren og markerte med det at styreleder Walter Qvams drøm om et toppindustrisenter etter 6 år var blitt en realitet.

 

Et samlingspunkt

Toppindustrisenteret er planlagt å bli en lærings- og utviklingsarena for virksomheter på tvers av næringsliv og offentlig sektor – med hovedfokus på datasamarbeid og digitaliseringskompetanse.

– Dette fysiske samlingspunktet vil huse flere miljøer, selskaper og initiativer.  Datafabrikken, som er et samarbeid mellom Digtaliseringsdirekoratet og DigitalNorway, vil også ha en plass der – og det samme vil miljøer fra kompetanse- og løsningspartnere og organisasjoner, avslører Qvam.

Det var en engasjert og entusiastisk næringsminister som klippet snoren, og en del av hans innlegg kan du se på denne linken.

Vil øke utviklingstakten

– Datafabrikken vil knytte sammen det offentlige og private på nye måter og målet er å øke takten i utvikling av metoder, kompetanse og regelverk for utnyttelse og kommersialisering av data. Ikke minst for norske SMB-er, som vil være hovedmålgruppen for toppindustrisenteret.

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...