Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Stadig flere SMB-bedrifter mister tiltro til politikerne

På vei inn i en ny tung periode med dramatiske nedstengninger av samfunnet er tilliten til politikerne lav blant landets små og mellomstore bedrifter. En ny undersøkelse viser at 2 av 3 SMB bedrifter ikke tror de vil få god nok hjelp fra politikerne gjennom krisen.

Undersøkelsen ble gjort i perioden 8-10 desember og totalt var det 430 bedrifter som svarte. SMB Norges administrerende direktør, Jørund Rytman, tror ikke tiltakene som regjeringen lanserte tirsdag morgen har endret bildet nevneverdig.

– Det er positivt at Regjeringen kommer med den pakken som ble lansert denne uken, men bedriftene baserer seg på erfaringer fra forrige nedstengning og da var det altfor mange av de små som falt mellom to stoler. Mange føler seg nå helt overlatt til seg selv i denne krisen, og det gjør åpenbart at konkursfrykten øker, sier Rytman.

– Dette gjelder ikke minst for restaurant- og serveringsbransjen som nok en gang er de største taperne etter at julebord ble kansellert og skjenkestopp innført i går, legger han til.

Likviditet en stor utfordring

Bedriftenes største utfordringer nå er kortsiktig likviditet og kampen for å beholde ansatte på jobb. Over halvparten av bedriftene har allerede utfordringer med likviditeten som følge av en langvarig pandemi.

– Vi ser at det først og fremst er utfordringer med å innfri myndighetenes pålagte skatter og avgifter som skaper problemer. Selv om man nå åpner opp for å utsette dette ytterligere så vet vi fra erfaring at det er en lite gunstig løsning, både ved at man skyver store kostnader foran seg og ikke minst fordi staten krever skyhøy rente ved slike utsettelser, konstaterer Rytman.

Undersøkelsen viser at 22 prosent av bedriftene vurderte å permittere ansatte etter signalene som kom forrige uke. Med de siste innstrammingene tyder mye på at tallet har økt, sier Rytman.

– Nå haster det med å få på plass detaljene i lønnsstøtteordningen, slik at bedriftene får vite hva de skal forholde seg til. Akkurat nå råder det stor usikkerhet, og det er helt ødeleggende, understreker Rytman.

HOVEDFUNN FRA UNDERSØKELSEN:

«MANGE VARSLER PERMITTERINGER OG HVER FJERDE BEDRIFT FRYKTER KONKURS – DET TRENGS EN LØNNSSTØTTEORDNING»

  • Nærmere 2 av 3 medlemsbedrifter, 63 prosent, frykter for konsekvensene av de nye innstrammingene pga. Omikron-varianten.
  • Bedriftene mener at restriksjoner på antall personer samlet er mest negativt (21% svarer dette).
  • Nesten 1 av 5 bedrifter (18%) har underskudd per i dag, mens 4 av 10 i tillegg svarer at de vil gå med underskudd innen 3 måneder.
  • Så mange som hver fjerde bedrift (26%) svarer at de ser en reell fare for konkurs hvis ikke situasjonen bedrer seg.
  • Hele 4 av 10 bedrifter har opplevd høyere sykefravær enn normalt denne høsten, og 13 prosent svarer en stor økning i sykefraværet.

Manglende tillitt til politikerne

  • Det er urovekkende at hele 2 av 3 SMB-bedrifter (67%) ikke er trygge på at regjeringen utformer økonomiske støtteordninger som er gode nok til å hjelpe bedriften ved en ny nedstengning.
  • Nærmere 3 av 4 bedrifter (73%) svarer at Regjeringen ikke forstår utfordringene til små og mellomstore bedrifter. Kun 1 av 10 bedrifter svarer at de forstår (9%).
  • 2 av 3 bedrifter (66%) stoler ikke på at kommunen organiserer en støtte- eller kompensasjonsordning for bedriftene. Kun 13% stoler på kommunens kapasitet.
  • Fra november-undersøkelsen: Halvparten av våre bedrifter (49%) mener det ikke er tilstrekkelig informasjon om lokale tiltak eller støtteordninger i sin region.

Tiltak: Bedriftene vil ha lønnsstøtte og lavere kostnad for økt sykefravær

  • På spørsmål om hvilken type støtte er viktigst for din bedrift fremover, svarer klart flest bedrifter, eller 42 prosent, «tiltak som gir direkte lønnsstøtte for å holde folk i jobb»
  • Videre svarer 34 prosent at «tiltak som gjør at sykefraværet koster oss mindre» er viktigst som støtte fremover. Deretter følger 23 prosent på «tiltak som gjør det billigere å permittere ansatte». Svake fremtidsutsikter for små og mellomstore bedrifter:
  • 1 av 3 bedrifter (31%) tror at 2022 blir dårligere enn 2021 i økonomisk forstand.
  • Hele 55 prosent svarer omtrent likt, mens kun 14 prosent av bedriftene svarer bedre.

 

Slik kan du fremstå som en lede(r)stjerne

Se for deg 3 julepresanger som heter tydelig, rettferdig og fremtidsrettet. Hvilke verdier legger du i disse? 

Jeg påstår at enhver vellykket leder er tydeligrettferdig og fremtidsrettet. Dette holder ikke tenker du kanskje? Nei, det gjør det ikke. Men de må være med alle tre hvis du skal lykkes som leder. Det er opptil deg selv å forme innholdet og hvilke verdier du legger i de tre julepresangene. 

Vil du være en lederstjerne?

Finessen er å skape din egen stil hvor du bruker de styrkene du har. Vil du transformeres fra leder til lederstjerne er utvikling av din genuine lederstil nøkkelen. 

Hvilke verdier vil du legge i julepresangen «tydelig»? Hva er dine styrker i forhold til disse? Hvorfor velger du disse verdiene? Hvordan vil du benytte de nevnte verdiene for å oppnå mål sammen med dine medarbeidere? 

Hvilke verdier vil du legge i julepresangen «rettferdig»? Hva er dine styrker i forhold til disse? Hvorfor velger du disse verdiene? Hvordan vil du benytte de nevnte verdiene for å oppnå mål sammen med dine medarbeidere? 

Hvilke verdier vil du legge i julepresangen «fremtidsrettet»? Hva er dine styrker i forhold til disse? Hvorfor velger du disse verdiene? Hvordan vil du benytte de nevnte verdiene for å oppnå mål sammen med dine medarbeidere? 

Hva anser du som dine 3 viktigste ferdigheter og egenskaper som leder? 

Her er noen tips som kan hjelpe deg: 

1 – Gjør erkjennelser på dine styrker og svakheter som leder. Bli enda bedre på det du har som styrker samtidig som du er bevisst på dine begrensninger. 

2 – Ta bevisste valg og prioriter din ressursbruk og utvikling. Velger du å ikke velge, velger du å miste kontrollen. Det vil du vel ikke? 

3 – Lær å kjenne dine medarbeidere. Vi mennesker er forskjellige og har forskjellige egenskaper og ferdigheter. «Se» og verdsett hverandre slik vi er. Spill hverandre gode og ta hverandre på fersken i å bidra til fellesskapet. Gi velfortjent og rettferdig ros og ris. 

Bildet er hentet fra https://pixabay.com/

4 – Ha som mål at alle skal fungere. Alle har forutsetninger for å trives og lykkes når de blir satt til oppgaver de har forutsetninger lykkes og trives med. Som nevnt er vi alle forskjellige og bør verdsettes for det. Ingen har dårlige evner, men noen har dårlige vaner. Som leder kan du inspirere, tillate og tilrettelegge for gode vaner. 

5 – Deleger og tildel oppgavene til de som har best forutsetninger for å trives og lykkes med dem. 

6 – Led deg selv og se til å ha det godt med deg selv. Skal du lykkes med andre må du lykkes med deg selv først. 

7 – Synliggjør egen energi og begeistring. Begeistring er smittsomt og bedrer effektiviteten både for deg selv og medarbeiderne. Her kan du påvirke bedriftskulturen. 

8 - De signalene du sender ut kommer ofte tilbake igjen til deg. Din attityde og din adferd blir mottatt og besvart av de rundt deg. Sørg for at de returnerer de signalene du forventer. 

9 – Vær ærlig og rettferdig med deg selv og andre. Enhver som blir satt til oppgaver de mangler forutsetninger for å løse er best tjent med å få «slippe». Det finnes ideelle roller for alle. Finnes den ikke internt kan det vært på tide å se etter andre muligheter før man forvrenger eget selvbilde, selvfølelse og verdighet. 

For en tid tilbake skrev jeg om begeistringsledelse og hevdet da at «Ledelse er å oppnå mål sammen med sine medarbeidere.» Her kan innholdet i julepresangene dine hjelpe deg å nå det du ønsker sammen med dine medarbeidere. Det er snakk om å ta valg du kan stå inne for. Dyrk frem arbeidsglede og begeistring og skap resultater sammen med medarbeiderne dine gjennom å være tydelig, rettferdig og fremtidsrettet. Tro meg, det virker. 

Fyll «julepresangene» dine med det du selv anser som viktig for å fremstå som en tydelig, rettferdig og fremtidsrettet vegviser og lederstjerne. 

 

Denne kronikken er skrevet av Ingar Bakken

Ingar leder ABC Organisasjonsutvikling og er lidenskapelig drevet av å hjelpe ledere og medarbeidere med å lykkes og trives. Du finner ham her

Om Texastilstander, trender i tiden og talenter som tør

Ukas gullkorn kom som et hjertesukk fra en bensinstasjonsmedarbeider i Tvedestrand. På Dagsrevyen kommenterte hun at når redningsetatene må benytte snøscooter for å vekke køfaste bilister som har sovnet på E18, da er det Texastilstander på Sørlandet. Vi føler med de som ble sittende fast i en kø som stoppet helt opp og varte lengre enn en norsk arbeidsdag.

La oss konstatere at det nærmer seg jul og mens snøen laver ned i unormale mengder på Sørlandet, fryser folk nord i landet og det er nok langt mer normalt årstiden tatt i betraktning. Høye strømpriser hjelper ikke akkurat på julefølelsen, og regjeringen klarer ikke å konkludere, men når VG foreslår at man bør stå opp midt på natten for å spare 50 øre på kaffekokingen, så kan vi konstatere at rådene vi forbrukere tilbys ikke alltid er verken gode eller særlig praktiske.

Når vi nevner norske arbeidsdager, er det jo et faktum at de ofte er kortere enn i mange andre land, men trenden er tydelig. Stadig flere kaster stjålne blikk nordover og misunner oss vår balanse mellom arbeid og privatliv. Denne uken kunngjorde regjeringen i De forente arabiske emirater at de fra januar av går over til fire og en halv dags arbeidsuke. Gulfstaten ønsker å tiltrekke seg flere talenter og børster med det støv av den berømte økonomen John Maynard Keynes’ 90 år gamle idé om at vi er på vei mot en 15 timers arbeidsuke.

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel ga seg denne uken etter å ha ledet Tyskland og i praksis Europa i hele 16 år, – og den litt sjenerte statsviteren fra det tidligere Øst-Tyskland har imponert oss. Hun er neppe et godt eksempel på korte arbeidsuker. På lik linje med norske helsearbeidere som står på i den fjerde Covid bølgen har hun definitivt tatt ansvar, brettet opp ermene og levert. Kudos og vel blåst, Angela!

La oss også nevne at det engelske startup selskapet Atom Bank ber sine medarbeidere jobbe 4 dagers uker, sjefen selv hevder at femdagersuken er en utdatert modell som tilhører fortidens industrialdertenkning.

Det kan være nærliggende å tenke at Keynes var helt fjern da han snakket om 15 timers arbeidsuke, men realiteten er at han kun fremskrev trendene og konkluderte med at vi i løpet av det neste århundret ville øke vår relative inntekt så mye at ingen ville trenge å jobbe mer enn 15 timer i uken. Han undervurderte nok vårt behov for å «kjøpe ting vi ikke trenger – for å imponere folk vi ikke liker», for å si det med Ole Paus i disse førjulstider.

Ukas nedtur var meldingen om at Høyre-bautaen Kåre Willoch gikk ut av tiden. Vi hadde gleden av å møte ham en rekke ganger og etter vår mening var han både visjonær og en ekte endringsagent som bidro til å liberalisere og modernisere Norge på viktige områder. Som skipper på Høyreskuta i mange år og statsminister fra 1981 til 1986 fortjener han en stor del av æren for at Høyre bølgen i Norge ble både sterk og langvarig, og hans evne til å fornye seg imponerte mange. Kåre Willoch sloss både for palestineres menneskerettigheter og klimasaken lenge før MDG og andre partier så dagens lys, og i stedet for å stivne i gamle oppfatninger forble han en ekte endringsagent. Pussig nok mottok han i mange år en såkalt ventelønn fra Rederiforbundet og Industriforbundet mens han satt på Stortinget, en praksis som i 2021 nok ville skapt furore. Norge har uansett mistet en titan, – og vi sender ham en takknemlig takk for hans bidrag..

Ukas opptur for mange er dagens overrekkelse av fredsprisen til de to redaktørene Maria Ressa fra Filipinene og Dmitrij Muratov fra Russland. To modige og uredde endringsagenter som tør å snakke makten imot og avslører saker som ellers ikke ville kommet frem. Vi gratulerer og unner begge to prisen, men mener at det står en tom prisvinner stol som Nobelkomiteen definitivt burde hatt mot til å fylle. Den stolen tilhører etter vår mening redaktøren Julian Assange som startet Wikileaks og avslørte hvordan amerikanerne bombet sivile mål i Irak og i Afganistan.

Etter vår oppfatning er det trist, tafatt og tragisk at Nobelkomiteen så til de grader avslører at de mangler politisk mot.

Det er en skam å se hvordan USA forfølger en redaktør som ikke har gjort annet enn å avsløre hemmelige dokumenter som viser hvordan de overvåker og turer frem på måter som ikke tåler dagens lys. En av videoene Wikileaks la ut viser en video av et amerikansk kamphelikopter som meier ned og dreper 11 sivile i Bagdad, to av de drepte var journalister for Reuters. Du kan se Guardians forbilledlige reportasje om saken her. Vi oppfordrer derfor norske journalister og redaktører til å bære sørgebånd når de i kveld går i fakkeltog for årets prisvinnere. Uavhengige modige journalister og redaktører har en viktig rolle i arbeidet med å holde demokratier levende, men ingen er så blinde som de som ikke vil se, – og her mener vi både Nobelkomiteen og mange vestlige regjeringer kvalifiserer for medlemskap i Blindeforbundet.

Joe Biden, USA’s president annonserte for øvrig denne uken at USA vil gjennomføre diplomatisk boikott av vinterens OL som går av stabelen i Beijing i perioden fra 4. februar til 20 februar. Dette skyldes Kinas håndtering av Ugyranene, som virker både hardhendt og lite demokratisk, – men for oss blir det likevel feil å blande sportslige møter og politiske markeringer.

Vi har før vi gir oss lyst til å slå et slag for frivillighetens dag som ble feiret søndag 5. desember. Dagen markerte samtidig en tjuvstart på 2022 som skal være frivillighetens år. Målet er å sette fokus på frivilligheten som en hjørnestein i den norske samfunnsmodellen og vise frem aktiviteten som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn rundt i hele det langstrakte landet vårt. Oslo’s ordfører Marianne Borgen sier det flott i denne videoen her. Kudos!

La oss avslutte med å påpeke at på mange vis går det så det griner i Norge, visstnok ble en fjerdedel av alle europeiske børsnoteringer gjort her i steinrøysa i fjor. En stor del av årsaken til dette skyldes Euronext Growth som har gjort det betydelig enklere å gå på børs, selv for mindre selskaper som slett ikke tjener penger. Hvem sier at ikke Oslo Børs innoverer?

Likevel, pandemien ser ikke ut til å være ferdig, og høyere strømpriser, høyere renter, økt inflasjon og økte skatter for folk flest blir årets julegave til oss nordmenn, – ikke akkurat det vi ble lovet i valgkampens hete. Spriket er på størrelse med Kautokeino’s 35 kalde grader denne uken og valgkampens 28 plussgrader i Arendal.

Ukens innovasjonsblomst sendes Julian Assange og Angela Merkel og vi håper de to deler med alle som har engasjert seg i frivillig innsats, selve limet i det norske samfunnet. De bidrar til et varmere og bedre Norge, og vi finner de landet rundt! KUDOS!

Happy Friday og riktig god adventshelg!

 

Norsk næringsliv i vinden i New York

Næringsminister Jan Christian Vestre var en tur i USA denne uken for å fremme Norges bidrag til den grønne omstillingen. Et av de store temaene er norsk havvind og vindparken Equinor drifter rett utenfor New York.

– Havvind er et godt eksempel på Norges bidrag til den grønne omstillingen. Norske bedrifter bruker kompetansen fra oljesektoren, maritim virksomhet og leverandørindustrien til å bygge fornybar energi, og kan tilby løsninger som USA nå trenger, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Denne uken er han i New York og Washington for å ledsage kronprinsen, sammen med utenriksministeren og olje- og energiministeren. På agendaen står møter med norsk næringsliv med virksomhet i USA, og politiske møter om hvordan næringslivssamarbeidet kan brukes for å nå klimamålene.

Leder an fremtidens industri

New York har som mål at 70 prosent av energiforbruket skal komme fra fornybar energi innen 2030. En betydelig del av dette skal komme fra havvind.

Næringsministeren skal se på det planlagte havneområdet til Equinor, hvor utstyr til vindturbinparkene skal settes sammen. Disse skal etter planen levere strøm til 1,6 millioner husstander i New York.

– Havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring, og batterifabrikker har så stort potensial, at hvis vi lykkes med å knekke den koden kan Norge forbli en energi- og industrigigant, sier Vestre i en kommentar.

Regjeringen er i gang med et arbeid, ledet av statsministeren, næringsministeren, klima- og miljøministeren og olje- og energiministeren, hvor målet er å få fart på nye grønne industriprosjekter. Norge har store muligheter, med ledende kompetanse og naturressurser og det er ingen tvil om at Norge har fått en energisk næringsminister som gyver løs på oppgaven med både entusiasme og iver.

Over 100 000 på hybrid innovasjonskonferanse!

– Jeg var faktisk ikke klar over hvor stort dette var. Men jeg gleder meg til å snakke om vårt nye økosystem – en løsning som potensielt vil kunne gi hvert eneste menneske på kloden tilgang til moderne banktjenester. Vår visjon er å drive innovasjon og tilby bedre finansielle tjenester til våre brukere. Det gir en god følelse å kunne arbeide med å hjelpe folk inn i fremtiden.

Siri Børsum er «Global VP Finance Vertical Mobile Eco-developement & Partnerships» i Huawei Consumer Business Group. Og selv om hennes arbeidsplass er i Oslo, jobber hun til daglig med produkter som vil kunne influere hverdagslivet til alle mennesker på hele kloden. Og hva mer er: Hun jobber til daglig merd å gi tilgang til bedre og mer brukervennlige banktjenester:

-Vår oppgave er å sørge for å få flest mulig bank- og finansapper inn i det nye økosystemet vi bygger, sier hun.

 

Hundre tusen mennesker

Neste uke skal hun, i likhet med blant andre Innomags redaktør Truls Berg, holde innlegg på WEBIT under «Global Impact Week». De skal dele scene med størrelser som Eric Schmidt fra Google, Don Tapscott, Tim Draper og Greenpeacesjefen Jennifer Morgan.

-Ja, dette blir virkelig stort. Det var først når jeg fikk mailen med de nærmere detaljene rundt arrangementet at det gikk opp for meg hvor mange mennesker jeg kommer til å snakke til. Det er virkelig fascinerende, er Børsums umiddelbare kommentar når Innomag tar kontakt.

-Hva skal du fortelle alle disse menneskene om?

-Det jeg jobber med til daglig, rett og slett. Og det er et 3. verdensomspennende datasystem som sørger for at alle forutsetninger skal være på plass for at klodens befolkning skal kunne ha lik tilgang på banktjenester. Til daglig jobber jeg med å bygge opp – og leder et globalt team som jobber mot bank- og finanssegmentet. Den overordnede målsettingen er å få flest mulig bank- og finansapper som tjener brukeren. Det er kanskje ikke så mange som tenker over det, men store deler av verdens befolkning har ikke slike muligheter i dag. Dette skal vi få til ved å etablere en egen «appstore», og dessuten legge en strategi for å fylle denne butikken med de forskjelligste finansielle løsninger. Huawei AppGallery blir en viktig del av straqtegien om at aktørene i markedet kan lage mer brukervennlige løsninger.

 

Økonomisk helse

-Hvorfor trenger verden dette? Det er ikke slik at dere har satt i gang en utvikling som kun 4% av databrukerne etterspør, slik man så ofte gjør?

-Nei, så absolutt ikke. Jeg hadde nær sagt «tvert imot». Saken er at vår innovasjon har tatt mål av seg til å forbedre det vi kaller den «finansielle helsen» til store deler av verdens befolkning. Vi er jo alle opptatt av både den fysiske og psykiske helsen, og det er avgjort viktig. Men uten at man også har en god finansiell helse, kommer man ikke langt. Det er jo nesten skremmende hvor mange mennesker som foreløpig er isolert fra de finansielle systemene som styrer verden. Vi skal hjelpe hver enkelt på et personlig nivå til å gjøre de riktige valgene, og til å delta i det moderne finansielle livet fremover. Rett og slett forbedre verdensbefolkningens finansielle helse, understreker hun. Og legger til at selskapet arbeider med en rekke partnere:

-Partnerskap med Huawei betyr innovasjon og vekst, og altså noe mye mer enn å publisere en app o Huawei AppGallery. Med en årlig vekst på 46% på tvers av markeder utenfor Kina er vi i en god posisjon for å kunne legge til rette for at finansielle aktører kan levere gode og lett tilgjengelige finansielle tjenester for alle.

-Men hvordan skal dere bidra til at befolkningen får et godt finansielt liv?

-Vi er midt inne i en innovasjonsprosess som kommer til å sette spor etter seg i verden. Vi følger opp bestemmelsene i DSU2-direktivet, og sørger for at de store delene av verdens befolkning som i dag ikke har tilgang til en bankkonto, faktisk skal få muligheten til det. Dermed får alle anledning til å drive sin egen økonomi på en måte som skaper gode betingelser for livet deres ellers. Jeg kan komme med et praktisk eksempel som er aktuelt nå om dagen: Vi utvikler et system som vil gjøre det mulig å ha en app som kan se på strømforbruket ditt, og som bruker AI og maskinlæring til å sjekke markedet fortløpende for deg. Dersom du vil ha fordeler av å bytte strømleverandør, kan appen gjøre dette for deg. På denne og lignende måter vil vi kunne hjelpe folk i dagliglivet – med løsninger som verden hittil ikke har sett, sier en entusiastisk Siri Børsum.

Hun mener at Huaei har identifisert åpen bankvirksomhet som en viktig muliggjører for den fortsatte veksten av AppGallery. Med det i tankene tilgjengeliggjør de teknologien som kan gjøre det mulig å ha en app som for eksempel kan se på strømforbruket ditt, og hjelpe folk med andre deler av dagliglivet.

Open Banking

-Men dere i Huawei skal ikke lage alle appene selv?

-Nei, det skal vi såklart ikke. Det vi lager nå, er en grunnarkitektur som vil gjøre det mulig for dem som ønsker det, å utvikle apper med de forskjelligste finansielle tjenester. Open Banking blir en reell mulighet for verdens befolkning fremover. Vi kommer til hjelpe folk til å gjøre bedre valg. Et annet eksempel kan være at du søker forbrukslån, men de finansielle systemene ser nærmere på økonomien din, og avslår lånet, fordi det ikke vil være bra for deg på sikt at du får det. Akkurat i øyeblikket vil du kanskje ikke være så glad for det, men på sikt vil disse systemene altså hjelpe deg til å få en mye bedre finansiell helse, forklarer Siri Børsum. Å aktivere mer effektive og sikre koblingspunkter mellom mennesker og deres penger vil redusere og over tid eliminere mange «fartshumper» på markedet i dag.

 

Grugleder meg

-Jeg var heller ikke klar over hvor stort WebIT har blitt. Det blir merkelig å stå på en så enorm digital scene, sier Truls Berg, som i tillegg til å være redaktør for Innomag, også er Managing Partner i Digital Insight, og grunnleggeren av Open Innovation Lab of Norway.  Berg skal dele sine kunnskaper om innovasjon med de vel 100.000 menneskene som foreløpig er påmeldt WEBIT, og oppsummerer sine forventninger på denne måten:

-Jeg grugleder meg. Det blir spennende, utfordrende og ikke minst svært utviklende. Det er fortsatt mulig å melde seg på, og jeg er sikker på at de som tar seg tiden til å følge med, vil oppleve at de har svært mye igjen for det, sier han i en kommentar.

Du kan se programmet og melde deg på her.

Påfuglene på Løvebakken

Vanlige folk sitter ikke på Stortinget. Der sitter en broket forsamling av akademikere og politiske broilere. Altfor mange har sin yrkeserfaring i overveiende grad fra politisk arbeid og arbeid i ulike humanitære eller frivillige organisasjoner. De har beskjedent med erfaringer fra arbeidslivet i privat sektor. Det er synd, for det er der vanlige folk arbeider og skaper verdier.

Partiene bør derfor se på sine nominasjonsprosesser og tenke bredere enn å utelukkende tilgodese trofaste partislitere og partiinterne hensyn. Det er kanskje her vi finner årsaken til kaoset med representantenes ordninger. Altfor mange av Stortingsrepresentantene har rett og slett for lite erfaring med livet utenfor politikken.

Representantenes uvanlig rundhåndede goder er bevilget av representantene selv – til seg selv. De forvaltes av Stortingets egen administrasjon, ansatt av Stortingets Presidentskap. Representantene signerer selv sine reiseregninger og rapporterer bosted selv. Presidentskapet hindret aktivt ettersyn Riksrevisjonen ønsket å gjennomføre. Nå vet vi hvorfor.

Kontrollen av representantenes opplysninger er basert på tillit, ifølge direktør Marianne Andreassen i Stortingets administrasjon. På vanlig norsk betyr dette at det ikke er noen kontroll. Nå viser det seg også at sentrale dokumenter politiet har etterspurt, beleilig nok er forsvunnet.

Enkelte representanter hevder å ha henvendt seg til Administrasjonen og der fått gale svar, både med hensyn til regeltolkning og skattemessige konsekvenser. Dette kommer i tillegg til fravær av kontrollrutiner og tapte dokumenter. Omfanget av mangler i Stortingets administrasjon er skremmende.

Løsningen på kaoset må være en samlet gjennomgang av hele spekteret av goder og ordninger. Dette må gjøres av en uavhengig instans og holdes opp mot hva som er vanlig i andre statlige og private organisasjoner. Oppdragsgiver bør være Riksrevisjonen, ikke Stortinget selv. Den daglige forvaltning må åpenbart også settes ut, slik at det blir armlengdes avstand mellom forvalter og mottager av ytelser.

Det hevdes at regelverket på mange områder er komplisert å forstå. Vanlige folk avkreves forståelse for minst like kompliserte regler som Stortingets. Straffeforfølgelse sitter løst for vanlige folk, mens representantens regelbrudd ikke engang skulle granskes, igjen ifølge direktør Andreassen. Det er forskjell på kongen og Jørgen Hattemaker. Men påfallende at en slik åpenlys forskjellsbehandling målbæres av en direktør solid plantet på politikkens venstreside.

Påfuglene på Stortinget klarer ikke å forstå at man er lovpålagt å folkeregistre seg der man faktisk bor, ikke hjemme hos mamma for å få gratis leilighet i Oslo. Dersom man er såpass utfordret mentalt som dette tyder på, er man neppe skikket til å sitte i landets nasjonalforsamling. Alternativt er dette svindel med forsett. I så fall har man åpenbart diskvalifisert seg selv fra offentlige verv.

For min del kan man gjerne doble representantenes lønn, det er sikkert vel fortjent. Men slutt med juks, «misforståelser» og helt eller delvis skjulte «ordninger». Det passer seg rett og slett ikke at medlemmer av landets nasjonalforsamling fremstår som smålige tuskhandlere når det kommer til egen økonomi.

Foreløpig ser det ut til at Direktør Marianne Andreassen tar en «Stoltenberg»: Hun hevder å ta ansvar for kaoset, men blir sittende. Påfuglene kakler i vei og en høyst selvforskyldt politikerforakt vokser til ny all time high.

 


Dette innspillet stod først på trykk i Finansavisen og er skrevet av vår gjesteskribent, Sverre Hope, Senior partner og grunnlegger av 2Hope.

Hvor blir det av det digitale perspektivet?

Vår gjesteskribent Kirsti Kierulf oppsummerer et år i lokalpolitikken som digital entusiast. 

Når julebordene nå avlyses for våre politikere, tar de seg kanskje tid å tenke på alle utfordringene Norge står i fremover. Hvordan i alle verden skal vi få til det uten å bry oss om det digitale? Hvordan kan vi redde dem slik Askepott gjør i den nye versjonen av Askepott og de tre nøttene.   

Nå har politikere rundt i Norge gjort seg ferdig med 2021. I mitt lokale utvalg for samfunnstjenester her i Asker Kommune har vi behandler 71 saker på 10 møter, spist to middager og gjennomført 70% av møtene på Zoom. Ingen av sakene har vært om digitalisering spesifikt. Et par av sakene har hatt noen kommentarer om digitalisering, men ikke i vesentlig grad. Imidlertid har vår arbeidsform definitivt blitt digital. Når de fysiske møtene nå dras i gang, ser jeg kollegaer som jobber på PC, ikke har med seg utskrift og alle formøter i grupper gjennomføres nå digitalt. En flott endring som gjør det enklere å være politisk aktiv, noe jeg håper flere blir. 

Men på sakskartet og i spørsmål til saksunderlaget er status den samme. Vi vedtar saker uten gode svar på hvordan administrasjonene skal gjennomføre oppgavene med bruk og valg av verktøy. Min kommune og kommuner over Norge gir fra seg sine data til dyktige leverandører i bytte for funksjonalitet i programvare, uten at politikerne spør.  

Er det administrasjonens jobb å ha kontroll på dette? Ja, så absolutt.

Men det er vi som politikere som har styringsrett og plikt til å ta vare på kommunen og våre verdier for nåtiden og fremtiden. Og tro meg, vi tar vår styringsrett på alvor og gyver løs på detaljert nivå, når det gjelder fartsdumper, takhøyder, meter fra sjøen, antall rom og klasser og mye annet. Jeg spør mine politiker-venner, hvorfor er vi ikke mer opptatt av det digitale perspektivet?

Svaret er som oftest at det er vanskelig og vi forstår det ikke. Nei vel svarer jeg, men forstår vi noe mer når vi detalj diskuterer om meter-fra-land fartsgrensen skal settes til 4 eller 15 knop?  Nei, du har jo rett egentlig ikke.  Men det er jo slik at når staten bestemmer noe digitalt blir ledelsen sitte med oppgaven, for små budsjetter og ledelsen må gjøre jobben. Ja, men hvilke andre politiske beslutninger er det vi gjør som ikke kan beskrives helt likt?  Sukk, jo du har rett igjen.  

Så mitt spørsmål inn mot juletiden står ubesvart. Jeg møtte Nicolai Astrup i en debatt i forrige uke. Han reflekterte over at han hadde hatt fire statsråds poster. Som digitaliseringsminister fikk han ett spørsmål fra stortinget og over 900 fra næringslivet. Han hadde ikke hatt en post hvor det var mindre interesse fra politiker kollegiumet.  

Vi roper på en digitaliseringsminister, men kanskje roper vi på feil løsning. La oss bruke juletiden til å tenke over hva skal vi rope etter. Hvem trenger vi for å tenke genuint nytt?

Jeg skal i alle fall gå på kino å se den nye versjonen av Askepott og de tre nøttene. Her redder hun vistnok prinsen fra å drukne, jeg tror vi må se etter en annen løsning og ikke rope på prinsen (digitaliseringsministeren) men heller redde prinsen selv.  

jeg ønsker dere alle en tenksom juletid. 

 


Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre. 

 

Standard Norge med tre nye ledere

Standard Norge har forsterket ledelsen med tre nye direktører som skal være med på å videreutvikle organisasjonen framover. Samfunnsmessige endringer gjør at behovet for standarder øker, og på flere og flere områder trekkes standardisering fram som virkemiddel for å løse viktige samfunnsutfordringer.

På klimatoppmøtet i Glasgow etterlyste FNs generalsekretær flere standarder som kan hjelpe til med å løse klimakrisen, mens den norske næringsministeren nylig påpekte at standarder vil øke tempoet i dreiningen mot et mer sirkulært samfunn.

– Vi har tilpasset organisasjonen vår slik at vi kan levere på viktige samfunnsutfordringer og kundebehov knyttet blant annet til klima og digitalisering. Standard Norge er en organisasjon med høy kompetanse, og jeg er veldig glad for at vi har klart å rekruttere så dyktige personer til de tre direktørstillingene, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.

Ingvild Næss Stub starter som Direktør internasjonale relasjoner og forretningsutvikling i januar. Stub har siden 2015 vært statssekretær ved statsministerens kontor, og har blant annet rådgitt statsministeren i Europapolitikk. Hun har også vært statssekretær i UD for utenriksminister Børge Brende og EU/EØS-minister Vidar Helgesen. Stub har lang politisk erfaring fra Stortinget, regjeringsarbeid og frivillige organisasjoner. Hun er utdannet statsviter og har en MSc i EU-studier fra London School of Economics and Political Science.

Åse Lunde begynner som Direktør samfunn, energi og bærekraft i mars og kommer fra stillingen som konserndirektør for digitalisering og forretningsutvikling i Entra. Lunde har i mange år jobbet markedsrettet med digitalisering både innenfor bank og bygg og har i Entra hatt ansvar for forretningsutvikling, digitalisering og IT, teknologiutvikling, miljø og innkjøp. Lunde sitter i samordningsråd for digitalisering i BAE-næringen og har en Executive Master of Management fra BI og diverse videreutdanning innenfor ledelse.

Hanne Gjesteland Wells har rykket opp internt og har bred erfaring fra standardisering etter åtte år i Standard Norge i ulike ledende roller og som prosjektleder. Hun har blant annet vært pådriver for flere viktige nasjonale standarder knyttet til landskapsarkitektur og grøntmiljø. Hun fungerer allerede som direktør i ledergruppen og starter formelt som Direktør bygg, anlegg og informasjonsteknologi i mars. Før Wells kom til Standard Norge var hun avdelingssjef i ISS Landscaping. Hun har en master fra NMBU innen grøntmiljø og plantefag.

Aarbakke kåret til Årets bedrift 2021!

Dette er en gjesteartikkel skrevet av Frode Berge

Stavangerordfører Kari Nessa Nordtun sto for utdelingen av prisen, som består av en flott, massiv skulptur laget av kunstneren Hugo Frank Wathne.

Ordføreren ga, på vegne av juryen, følgende begrunnelse for at nettopp Aarbakke i år gikk av med seieren:

Årets vinner har en historie som strekker seg helt tilbake til 1918. På mange måter kan vi si at bedriften står som et symbol på mye av det beste ved norsk, rogalandsk, og jærsk, industrihistorie det siste hundreåret: Arbeidsmoral, skaperkraft, omstillingsevne, stolthet, samfunnsansvar og tillitsbasert ledelse.

Bedriften er delvis et produkt av vellykkede partnerskap på eiersiden. Etter å ha vært under Weatherford sine vinger siden tidlig på 1990-tallet, kjøpte bedriften eiendelene tilbake i 2000. Deretter ble det satset offensivt med etablering av landets mest moderne maskineringsfabrikk på Håland, like utenfor Bryne sentrum. I de påfølgende årene fikk bedriften to kompetente, kapitalsterke, eiere med på laget. Hitec i 2006, og Westco i 2020. I løpet av disse årene har bedriften gjennomlevd, og kommet styrket ut av, både finanskriser og oljeprissjokk. Årets vinner er med andre ord av det robuste slaget!

Vi snakker om en bedrift som er kjent for sin sterke, særegne bedriftskultur og for en toppleder som jeg vil karakterisere som over gjennomsnittet karismatisk. Kulturen i fabrikkbygget på Håland er preget av samarbeid innad og utad, evne til å tenke nytt, fleksibilitet og risikovilje. Bedriftens «Smart Factory-konsept» er ett av flere eksempler på digitaliserings- og forbedringsprosjekter som påkaller interesse fra industrien for øvrig.

Mange som besøker fabrikklokalene til årets vinner for første gang, tror at de har kommet til et treningssenter, og ikke en avansert mekanisk bedrift. Like ved hovedinngangen er det plassert et stort, velutstyrt treningsrom for alle ansatte. Innvendig er de karakteristiske røde bjelkene i taket prydet med navn på jærske fotballhelter som Gabriel Høyland, Birk Engstrøm og Trond Sirevåg. Disse særegenhetene sier noe om bedriftens fokus på trivsel og identitet. De ansatte er bedriftens aller viktigste ressurs. De har hovedæren for den høye kundetilliten som årets vinner nyter godt av.

Tilfredsheten blant kundene henger også sammen med at bedriften besitter over 50 avanserte maskiner for sveising, fresing, dreiing og boring, samt et leverandørnettverk med høy og spiss kompetanse.

 

 

Årets vinner har 300 ansatte, og oppnådde i 2020 en omsetning på én milliard kroner, og et driftsresultat på 161,5 millioner kroner. De har som hårete mål å bli verdens mest bærekraftige leverandør innen sitt område. Neste sommer har Inge-Brigt og gjengen hans planer om å starte byggingen av en ny Teknologipark. Denne vil utvide fabrikkarealet fra 10 000 kvm til 20 000 kvm.

Juryen har, som alltid, hatt en lystbetont og krevende oppgave. Konkurransen har vært beintøff, og juryen har hatt det privilegium å kunne velge mellom knapt hundre nominerte bedrifter.
Arbeidet i juryen har i år vært ledet av Næringsforeningens styreleder Hanne Berentsen. For øvrig har juryen bestått av:
Ole Henry Slette (Handelsbanken), Harald Minge (Næringsforeningen), Anne Woie (Stavanger kommune), Thor-Christian Haugland (SR-Bank), og Tommy Stangeland (Stangeland Maskin).

Kjære forsamling!

Det er en stor glede å kunne meddele at vinneren av «Årets bedrift 2021» er Aarbakke AS!

Om strøm, strømming på høyt nivå og strie strømmer

Desember er her og vi er offisielt i gang med ventetiden, eller adventus som det heter på latin. Det til tross for at stadig færre har et forhold til hva vi egentlig venter på.

Også i London ventet de denne uken, men da den årlige 40 meters høye juletregaven fra Oslo dukket opp trodde de knapt sine øyne. Treet som tradisjonen tro settes opp på Trafalgar Square var alt annet enn et stolt norsk juletre. Istedet ser årets utgave ut som et ribbet, pistrete offer for en høyspent strømulykke. La gå at engelskmennene har sparket Solskjær og ledd av TIX englevinger, og dessuten kjører på feil side av veien, men dette fortjente de ikke.

Her hjemme har vinteren kommet, men det er ikke lett å skape julestemning. Det ene øyeblikket oppfordres vi av statsminister Støre til å julefeste som best vi kan for å støtte opp om utelivet, i neste øyeblikk hører vi at både FHI, Stortinget og de fleste ansvarlige virksomheter avlyser egne julebord. Vi er på full fart inn i en ny pandemibølge, denne gang ledet an av Omikron viruset som spres raskere enn tidligere Covid-mutasjoner. Hjemmekontoret blir nok ikke borte med det første.

Årets sikreste juletegn; mens nettene blir lengre og kulda for alvor setter inn fyker strømprisene til værs som de reneste nyttårsraketter.

Den glade nyheten er at galopperende strømpriser har fått norske stortingspolitikere til å enes om noe annet enn at vanlige skatteregler åpenbart ikke burde gjelde dem. Regjeringen klarte nemlig denne uken å bli enige med SV om et revidert budsjett, men det ene grepet som kunne skapt litt entusiasme og sikret at velgeroppslutningen fjernet seg bort fra en kurve som for tiden minner om unnarennet i Holmenkollen valgte de å ikke “realitetsbehandle”.

Hva går så forslaget ut på?

Siden den norske stat håver inn milliarder på de ekstremt høye energiprisene,  har opposisjonen dristet seg til å foreslå å fjerne elavgiften, halvere moms på strømregningen og overføre et engangsbeløp på noen tusenlapper til oss nordmenn. Et forslag som åpenbart ville hjulpet vanlige folk umiddelbart, men mye tyder på at regjeringen Støre har misforstått de lange nettene og egentlig mener at nå er det vanlige folks tur til å fryse?

Kulda har også returnert til Skiforbundet, kun uker etter at de klarte å skape en viss ro i hoppleiren. Nå kommer det frem at norsk langrenns gullgutt, Johannes Høsflot Klæbo er dypt uenig med langrennssjef Espen Bjervig. Så uenig at de torsdag kalte inn til en presse-konferanse for å avsløre at de var blitt enige om å være uenige.

Uenigheten handler visstnok om Norges Skiforbunds millionavtale med strømmetjenesten Viaplay. Denne sponsoravtalen oppfatter vår langrennstjerne som problematisk siden Viaplay-eier Nent Group har TV-rettighetene til verdenscupen i langrenn, og han mener at en aktør som skal dekke idretten journalistisk ikke samtidig bør være sponsor for skiforbundet. Vi har respekt for Klæbos syn, men i Skiforbundet er det penga som rår og de anser derfor saken som ferdigdebattert.

Problemet er at alle på pressekonferansen med gangsyn og IQ over 50, kunne se at Klæbo var alt annet enn ferdig med saken, – og det er tross alt han som skal løpe fort på ski i vinter..

Løpe fort gjør de også i Oslo Science City prosjektet, denne uken lanserte de et mulighetsstudie med innspill i strie strømmer i Oslo Rådhus med over 400 deltagere i salen. Ideen bak er å bygge et innovasjonsøkosystem rundt Universitetet i Oslo, og det er som kjent ingen mangel på byer som utvikler innovasjonsdistrikter. Målet er selvsagt at næringsliv og oppstartsmiljøer kobles sammen med sterke universiteter og forskningsinstitutter for å stimulere innovasjon og skape nye arbeidsplasser. Vi heier på ideen, men minner om at Open Innovation Lab of Norway allerede i 7 år har jobbet med det samme, – uten at Universitetet i Oslo har løftet en finger for å engasjere seg. Når sant skal sies har det vært lettere å samarbeide med Stanford universitetet og Berkeley enn med våre naboer i Oslo. Du kan lese mer om dette i ukens sak her.

Tilbake i London har avisene oppdaget at medarbeiderne i statsministerboligen Downing Street nr 10 i fjor hadde en storveis juleparty rett før jul. Årsaken til at dette skaper oppstandelse skyldes at festen ble avholdt kun dager etter at statsminister Boris Johnson ba alle engelskmenn om å respektere de nye strenge reglene om maks 5 personer samlet.

Kan det være at engelske velgere ikke har forstått det som norske stortingspolitikere har forsøkt å lære nordmenn denne høsten, – nemlig at det er himmelvid forskjell mellom å bestemme reglene og å følge de…

Ellers kan vi gratulere 37 år gamle Marta Ortega Pérez som ny sjef i pappas klesbutikk. Det som startet som en mann og kone butikk i 1975 i den spanske Galicia regionen har vokst til å bli Zara, en verdensomspennende kjede med 6.600 butikker verden rundt preget av lave priser og raske innovasjonssykluser. Den nye Zara sjefen har jobbet i selskapet de siste 15 årene – og startet som salgsassistent i nettopp London. Pappa, grunnleggeren Amancio Ortega, 85, eier fortsatt 60 % i selskapet, og med det er han en av de rikeste menneskene på planeten med en formue på 73 milliarder dollar.

Raske innovasjonssykluser og nye måter å operere på er tidens melodi og ingenting tyder på at 2022 vil bli noe hvileår, selv om vi alle kjenner virksomheter som lider under sjefer som tror at snart blir alt som vanlig igjen. Vi i InnoMag tror vi raskest mulig må innse at fremtiden er full av spennende innovasjoner og nye ideer i strie strømmer. Mange av disse nye ideene vil virke litt merkelige, for eksempel sa vi i august ja til å holde en tale på WEBIT under Global Impact Week i Sofia, Bulgaria. Ingen visste da at det hybride arrangementet som har gjort en flott jobb med å samle mange førsteklasses talere nå har passert 100 000 deltagere. Her skal det strømmes i strie strømmer og med talere som Eric Scmidt fra Google, Don Tapscott, Investorlegenden Tim Draper og Greenpeace sjefen Jennifer Morgan. Fra Norge stiller dyktige Siri Børsum fra Huawei og Gunhild Stordalen fra EAT Foundation. Det beste er at du også er invitert, og alt er gratis.
Ukens innovasjonsblomst går til Johannes Høsflot Klæbo som på modig vis påpeker sammensuriumet der nyhetsaktørene figurerer som sponsorer og ber om å få slippe å være en del av dette. Vi håper han deler blomsten med de aktørene som står bak Oslo Science City i et forsøk på å løfte Norge til å bli en ledende kunnskapsnasjon.
Happy Friday og riktig god helg!

 

Oslo Science City – mulighetsstudie lansert

Oslo Science City er lansert som et innovasjonsdistrikt, og noen av verdens beste arkitekter og Norges mest erfarne byutviklere lanserte et mulighetsstudie i Oslo Rådhus den 30. november med over 400 deltagere i salen.

Byer over hele verden utvikler innovasjonsdistrikter. Næringsliv og oppstartsmiljøer kobles sammen med sterke universiteter og forskningsinstitutter for å stimulere innovasjon og skape nye arbeidsplasser. Målet til de som står bak er at Oslo Science City skal bidra til å posisjonere Norge internasjonalt som en ledende kunnskapsnasjon.

– Studien som nå legges frem viser hvilke muligheter som ligger foran oss. De må vi gripe! Gjør vi det på den god måte, vil det styrke Oslos internasjonale posisjon som kunnskapshovedstad. Her er det et stort potensial for å utvikle både ny kunnskap, nye løsninger og bærekraftige arbeidsplasser, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Mulighetsstudien viser at det ligger godt til rette for å skape et ledende innovasjonsdistrikt med næringsliv, tusenvis av nye arbeidsplasser, boliger og attraktive kultur- og bylivsfunksjoner i dette området.

Økosystem tenkning fra Uiniversitetet i Oslo

Oslo Science City er Norges mest kunnskapstette område med 300 oppstartsbedrifter, 7.500 forskere og 30.000 studenter. Universitet i Oslo er pådriveren og den sentrale aktøren i samarbeidet. Oslo universitetssykehus er Nordens største sykehus. SINTEF og NGI (Norges Geotekniske Institutt) er ledende forskningsinstitutter. Sammen med oppstartsmiljøene i Forskningsparken, SINTEF og Oslo Cancer Cluster representerer disse sterke kunnskapsaktørene en nasjonal ressurs, som med Oslo kommune, Helse Sør-Øst, SiO, Oslo pensjonsforsikring og Ferd nå utvikler Norges første innovasjonsdistrikt.

I arbeidet med mulighetsstudien har forskere og ledere fra universitet og forskningsinstitutter bidratt aktivt sammen med studenter, oppstartsmiljøer, ledere fra næringsliv og offentlig sektor, investormiljøer og nasjonale arbeidslivsorganisasjoner.

– Kunnskapsintensive bedrifter, universiteter og forskningsmiljøer deltar i stadig tøffere internasjonal konkurranse. Oslo Science City er et nasjonalt løft, og en historisk kunnskapsmobilisering. Fremragende kunnskapsmiljøer samarbeider tett med hverandre og med næringsliv og samfunnsliv for å bygge sterke norske posisjoner, sier styreleder i Oslo Science City og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Adresserer viktige samfunnsutfordringer

Det er identifisert fire satsingsområder der innovasjonsdistriktet har eller kan skape internasjonalt ledende kompetanse: Helse- og livsvitenskap, Digitalisering og beregningsvitenskap, Demokrati og inkludering samt Klima, energi og miljø.

– Dette er områder av stor samfunnsmessig betydning, hvor vi har meget sterke kunnskapsmiljøer i Oslo Science City. Vi håper mulighetsstudien vil inspirere bredt når den nå legges frem. Oslo Science City vil lytte og lære, og ta med synspunkter og vurderinger i det videre utviklingsarbeidet. Vi ser frem til stort engasjement rundt den videre utviklingen av Norges første innovasjonsdistrikt, sier administrerende direktør, Christine Wergeland Sørbye.

Grønn byutvikling

Byutviklingen skal skje på naturens premisser. En grønn akse skal binde byen sammen med Nordmarka.

– Vi foreslår offensive krav til bærekraftige løsninger i byggeprosjekter, og nullutslippsløsninger for transport og drift av bygg. Forslaget omfatter planting av 10.000 nye trær, og det er utarbeidet konkrete forslag til nyskapende mobilitetsløsninger og innovative tiltak for å utvikle en levende og pulserende by i området, sier daglig leder Geir Haaversen, prosjektleder for Team A-lab.

Norske A-lab har sammen med danske BIG Group, Civitas, Comte Bureau og Menon Economics gjennomført mulighetsstudien som nå presenteres.

Gode forutsetninger for å lykkes

Urbane innovasjonsdistrikter bringer sammen en kritisk masse av forskere, studenter, oppstartsmiljøer, finans og næringsliv. Samlokalisering i tette, levende nabolag stimulerer interaksjon og samarbeid, og fremmer kreativitet og innovasjon.

– Vi ser stort potensiale i nye måter å jobbe på, og koble ulike aktører sammen, samt ser byutvikling og næringsutvikling i sammenheng. Mulighetsstudien viser at dette er mulig, på en bærekraftig måte og med store ringvirkninger. Oslo Science City er bra for Oslo og viktig for Norge, sier Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap.

En utvikling som dette krever finansiering. Boliger og næringsbygg vil finansieres med markedsfinansiering. Flerfunksjonelle bygg åpner for alternative finansieringsløsninger for arealer til forskning og undervisning. Det er stor interesse for å investere i innovasjonsdistrikter verden over og Oslo Science City ønsker å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal kompetent kapital.

Stor lansering med H.K.H. Kronprinsen tilstede

H.K.H. Kronprinsen og Klima- og miljøministeren deltok sammen med byrådslederen og 600 ledende representanter for kunnskapsinstitusjoner, oppstartsmiljøer, næringsliv, myndigheter og finans når BIG-arkitekt Bjarke Ingels og Team A-lab presenterte mulighetsstudien.

 

Svenske Skolon i Edtech Startup Awards

Det svenske Edtech selskapet Skolon er en av åtte semifinalister i verdens største edtech startup-konkurranse, GESAwards. Semifinalistene ble invitert inn for å pitche foran en jury ved eventet XcitED i Helsingfors.

Edtech er ett av de raskest voksende markedene i verden, og etterspørselen av digitale læringsløsninger er stor. Den nordiske og baltiske edtech-scenen har mange lovende entreprenører som semifinalistene i denne konkurransen er eksempler på.

Forenkling og tilgjengeliggjøring av digital undervisning

– Det føles veldig bra at det vi gjør i Skolon, å forenkle og tilgjengeliggjøre digital undervisning for lærere og elever, blir lagt merke til i GESAwards. Det er også morsomt at vi er semifinalister sammen med flere andre spennende startups innen edtech, sier Oliver Lundgren, administrerende direktør i Skolon.

– I Norden ligger vi som kjent langt foran innen digitalisering og digitale løsninger er en selvsagt del av den moderne skolen. Vi i Skolon vil være med på å forme fremtidens skole, sier Oliver Lundgren i en kommentar til InnoMag.

Øvrige semifinalister er Astrid Education, CanopyLab, Grapho Group, Hypocampus, iSpeak App, Peaqs og WecoPlay.

Lovende for Skolon

Semifinalistplassen i GESAwards er bare den siste i rekken av nominasjoner og utmerkelser for Skolon og adm. dir. Oliver Lundgren denne høsten. Han fikk prisen som Årets unge entreprenør på Guldekengalaen, Skolon ble utnevnt til en av Nordens mest innovative startups av HolonIQ i oktober og i slutten av november ble Skolon kåret av Deloitte til det femte raskest voksende techselskapet i Sverige.

Konkurransen avgjøres i januar 2022.

 

Ny direktør for Innovasjon i NHO

– Jeg er veldig glad for at Kristian har takket ja til jobben og blir en del av NHO-familien. Han kan både det næringslivet vi kjenner i dag og det vi skal skape sammen fremover.

Med sin rolle i NHO vil han bidra til å utvikle produkter og tjenester for medlemmene våre, men også utvikle NHO som organisasjon, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Kristian Enger kommer fra jobben som konserndirektør i teknologiselskapet Itera. De siste 12 årene har han blant annet hatt ansvar for konsernets produktselskaper, utvalgte forretningsområder og innovasjon på tvers av alle enheter. Kristian har bred erfaring fra både næringsliv og humanitært arbeid.

I tillegg har han hatt en rekke styreverv og vært grunder av flere selskaper. Før han begynte i Itera var han divisjonsdirektør og markedssjef i Netcom/Telia. Han har også jobbet i Redd Barna, vært kommunikasjonsdirektør i Thorn Nordic og markedssjef i DNB Kort.

– Jeg gleder meg veldig til å begynne i NHO, og til å være med å forme morgendagens næringsliv. NHO er en svært viktig organisasjon som skal være med å sette premissene for fremtidens samfunn. Jeg tar med meg viktig kunnskap og perspektiver fra næringslivet, og ser frem til å jobbe for og med de snart 30.000 medlemmene, sier Enger i en kommentar.

Vi i InnoMag minner også om at NHO’s årskonferanse den 6. januar sannsynligvis er årets beste konferanse på norsk jord, – og vi anbefaler alle våre lesere å få med seg den digitale utgaven. Du finner påmeldingen her.

DigitalNorway åpner toppindustrisenteret

Digital Norway åpnet i går sitt toppindustrisenter i Rebel bygget i Oslo sentrum. Med over 150 gjester tilstede klippet næringsminister Jan Christian Vestre snoren og markerte med det at styreleder Walter Qvams drøm om et toppindustrisenter etter 6 år var blitt en realitet.

 

Et samlingspunkt

Toppindustrisenteret er planlagt å bli en lærings- og utviklingsarena for virksomheter på tvers av næringsliv og offentlig sektor – med hovedfokus på datasamarbeid og digitaliseringskompetanse.

– Dette fysiske samlingspunktet vil huse flere miljøer, selskaper og initiativer.  Datafabrikken, som er et samarbeid mellom Digtaliseringsdirekoratet og DigitalNorway, vil også ha en plass der – og det samme vil miljøer fra kompetanse- og løsningspartnere og organisasjoner, avslører Qvam.

Det var en engasjert og entusiastisk næringsminister som klippet snoren, og en del av hans innlegg kan du se på denne linken.

Vil øke utviklingstakten

– Datafabrikken vil knytte sammen det offentlige og private på nye måter og målet er å øke takten i utvikling av metoder, kompetanse og regelverk for utnyttelse og kommersialisering av data. Ikke minst for norske SMB-er, som vil være hovedmålgruppen for toppindustrisenteret.

 

Om groviser, grust tillit og en gryende tro

Ukens lille oppsummering starter i Stortinget, hvor Arbeiderpartiet i et forsøk på å unngå konflikter har sveipet 30 år tilbake i tid. Der fant de at visepresident Sverre Myrli tro det eller ei har hatt et kjærlighetsforhold til en ung kvinne fra samme parti, – og ikke nok med det; I tillegg har han visstnok fortalt en grovis i et møte. Dermed var det game over og rett i skammekroken for stakkars Sverre, – temmelig grovt gjort mot en politisk veteran synes vi . Makan til dyneløfting har vi sjelden sett!

Når takhøyden i Arbeiderpartiet ser ut til å nærme seg et nivå hvor ingen som har gjort unna barnehageårene lenger kan stå oppreist vitner det om en ukultur og mange med svin på skogen. I et slikt klima sier det seg selv at det må bli vanskelig å finne verdige kandidater. Da kan det være greit å huske på at det andre regjeringspartiet kan skilte med en minister som i hvert fall kan både grisevitser og forfatte slibrige SMS’er til egen partileder…

Vi stoler på at Buskerud politikeren Masud Gharahkhani har holdt sin sti ren og sine svin på bås. Der ligger nok mye av årsaken til at vi for første gang i historien har fått en stortingspresident som ikke er født i landet, Masud er nemlig født i Iran og kom til Norge og Drammen sammen med sin far og mor med en dollar i lommen.

Som Petter Stordalen startet de som jordbærplukkere, og denne uken opplever de å se sin sønn få vervet som landets stortingspresident. Man kan bli rørt av mindre, – vi gratulerer!

I går inviterte Digital Norway til åpningsfest i Rebel’s toppetasje. Styreleder Walter Qvam som for 6 år siden hadde ideen om å starte Digital Norway var synlig stolt, og holdt en flott velkomsttale før næringsminister Jan Christian Vestre klinket til med en entusiastisk tale om norske utfordringer og muligheter. Både direktør i HK-Dir, Sveinung Skule, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, Steffen Sutorius og Tina Lihaug Selbæk fra SIVA fulgte opp med korte innspill om behovet for økt innovasjonskraft og samhandling.

Det er ikke bare i Norge at det røyner på for tilliten til politikerne. I Sverige måtte den nye statsministeren trekke seg etter kun 7 timer, og da kan man jo spørre seg om noen har misforstått hva demokratiet handler om. På twitter hvor det sjelden mangler vittige kommentarer stilte en spørsmål ved om man egentlig kan sette statsminister på CVen når det bare var for 7 timer?

Tilliten røyner på også når det gjelder helsemyndighetenes evne til å lære av sine feil. VG har avslørt at 70.000 sykehus-feil samlet over 8 år som skulle brukes til læring ved en feil (ja, du leste riktig) er slettet. Målet med ordningen var edelt nok å forebygge feil på tvers av sykehus – og på den måten bidra til økt pasientsikkerhet. Av grunner vi sliter med å forstå ble ordningen nedlagt, og åtte års erfaring fra 70 000 feil i sykehusene ble slettet.

Konsekvensen er at de fleste sykehus-feil ikke blir kjent utenfor sykehusets fire vegger, – og ingen lærer av andres feil. Snakk om å gruse tillit med uhyrlige konsekvenser!

Det minner oss om historien om legekontoret som hadde sendt inn prøver på to ulike menn som begge het Hansen, – og fordi de ikke hadde påført fornavn og fødselsdato visste de ikke lenger hvem som var hvem. Da kona til den ene kom innom måtte de innrømme miseren. Legen sa som det var at resultatet enten var ille eller enda verre. Den ene prøven viste nemlig at pasienten hadde Altzeimer, den andre prøven var AIDS positiv. Hva skal jeg gjøre, sa kona fortvilet – min mann sitter i bilen utenfor og venter, – og slike tester tar jo flere uker…Jo, svarte legen, det har vi diskutert og vårt forslag er at du slipper av din mann noen kilometer hjemmefra… og hvis han finner veien hjem må du får all del ikke invitere ham til sengs..

Vi innser at noen vil oppfatte vitsen over som en grovis, – og dermed er nok også våre sjansjer for å bli stortingspresident spolert, men skitt au!

I dag vil sannsynligvis både din og våre innbokser flomme over at mer eller mindre gode tilbud, – Black Friday har blitt alle shopoholikeres festdag og det estimeres at vi vil handle for over 3,3 milliarder kroner denne fredagen. I Norge glemmer vi at Black Friday henger sammen med Amerikanernes årlige feiring av famileverdier – Thanksgivingmiddagen. Vi nærer likevel et grynende håp og tro om at stadig flere av oss fokuserer mer på gleden av å gi, og mindre på behovet for å kjøpe varer vi ikke trenger for å imponere folk vi ikke liker.

Ukas siste store nyhet er at SMB Norge i dag har fått en ny sjef, og det er den erfarne politikeren Jørund Rytman som de siste 4 årene har jobbet i SMB Norge som nå får kapteinsvervet. Du kan lese intervjuet med ham her, – og det er innovative og spennende tanker han bringer til torgs…

La oss avslutte ukas oppsummering på denne svarte fredagen med å feire de som feires bør. Ukas innovasjonsblomst går til vår nye stortingspresident som får en tøff oppgave med å bygge tillit, – og vi håper han raust deler blomsten med Jørund Rytman og det dyktige teamet som utgjør Digital Norway.

Happy Friday og rikitig god helg til alle våre lesere!

FHI vant Innsiktsprisen 2021

Nylig ble vinneren av Dataforeningens Innsiktspris for 2021 kåret. FHI fikk prisen for sitt arbeid med Norges første beredskapsregister Beredt C19, som på en rask måte samler data og gir oversikt og kunnskap om pandemien og hvordan befolkningen blir påvirket.

Innsiktsprisen gis til årets beste løsning med data, maskinlæring og analyse i hjertet av løsningen. De to andre finalistene, Elhub og Storebrand, fikk samme antall stemmer og dermed delt 2. plass.

Innsiktsprisen 2021

– Vi er svært stolte over å ha vunnet Innsiktsprisen 2021 for arbeidet med Beredt C19. Det er mange av våre samarbeidspartnere som har en aksje i dette og vi er svært takknemlig for den velvillighet og samarbeidsvilje alle har vist oss. Takk også til alle som har stemt på oss. Dette er en enorm inspirasjon for de mange som har stått på dag og natt for å skape nødvendig kunnskap til avgjørende beslutninger under pandemien, sier Roger Schäffer, fagdirektør for digitalisering i FHI.

Felles mål

Anja Schou Lindman er prosjektleder for Beredt C19 hos FHI. Løsningen innebærer innsamling og oversetting av enorme mengder data for å kartlegge informasjon om pandemien, tiltakene og dens effekter på befolkningens helse, bruk av helsetjenester og helserelatert atferd.

– Dette arbeidet har vært utrolig gøy. Og det som har gjort at vi har fått en sånn enorm bra kraft er selvfølgelig at vi har en veldig bred hjemmel og et viktig oppdrag, men også at vi har et felles mål alle sammen, sa Schou Lindman til Computerworld på prisutdelingen.

Stor gjennomføringsevne

Bak kåringen av Norges beste innsiktsløsning står programkomiteen bestående av medlemmer fra faggrupper for BI & Analytics i Oslo, Bergen og Trondheim – alle med data som arbeidsfelt til hverdags.

På utdelingen av Innsiktsprisen fikk både juryen og deltakere mulighet til å stemme på sin favoritt.

Juryen oppga at løsningen utmerket seg fordi det krever stor teknisk gjennomføringsevne å utvikle en slik omfattende løsning innenfor det umiddelbare behovet som blir gitt under en nasjonal krise. Samtidig krever dette også stor organisatorisk omstilling hos mange involverte aktører også med tanke på håndtering av personvern. Løsningen har også støttet styringen av landet under pandemien.

NB! Vi gjør oppmerksom på at artikkelen er skrevet av Dataforeningen

Kosmetikkkjede tar avstand fra sosiale medier

Kosmetikk-kjeden Lush tar avstand fra sosiale medier og stenger profilene sine på plattformer som Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok for å skape et tryggere miljø for kundene sine. 

Årsaken til SOME-boikotten er den negative effekten sosiale medier kan ha på oss. Lush ønsker derfor å være progressive og ta tak i dette ved å endre egen praksis fremfor å vente på at flere eventuelt også gjør det.

“What the Zuck”?

Avgjørelsen kommer i kjølvannet av varsler som hevder at plattformene tar i bruk hemmelig verktøy for å spore sine brukere, nåværende algoritmer og en fraværende regulering. Dette bidrar til å eksponere unge mennesker for betydelige skadevirkninger, ifølge Lush.

– Som en oppfinner av badebomber, putter jeg all min innsats i å lage produkter som hjelper folk med å roe ned, slappe av og rette oppmerksomheten mot deres velvære. Plattformer innen sosiale medier har blitt antitesen til dette målet, med algoritmer som er designet for å få folk til å fortsette å scrolle istedenfor å roe ned og slappe av,» skriver Jack Constantine, CDO og produktoppfinner.

I 2018, etter at Facebook erklærte at data fra 29 millioner brukere hadde lekket på grunn av en feil, laget og solgte Lush et handlenett på konferansen The Next Web 2018 med slagordet “What The Zuck?”. Inntektene gikk til Lush Digital Fund, som støtter tech for gode initiativer globalt.

Mørkt og farlig

I en pressemelding skriver Lush Norge: “Vi ville aldri spurt kundene våre om å møte oss i et mørkt og farlig smug. Dessverre begynner noen sosiale medier-plattformer å føles som arenaer som ingen bør oppfordres til å besøke”.

– Jeg har brukt hele livet mitt på å unngå å putte skadelige ingredienser i produktene mine. Det er nå overveldende bevis på at vi risikerer mye ved å bruke sosiale medier. Jeg er ikke villig til å utsette mine kunder for denne risikoen, så det er på tide å kutte det ut,» skriver Mark Constantine OBE, med-gründer, administrerende direktør og produktoppfinner.

I pressemeldingen skriver Lush videre: “Vi håper at plattformene vil introdusere sterke retningslinjer for best mulig praksis, og vi håper at internasjonale reguleringer vil gjøres om til lover. Men vi kan ikke vente”.

Derfor vil Lush logge seg av Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat, frem til plattformene kan sørge for et tryggere miljø for brukerne.

Tar i bruk andre plattformer

I pressemeldingen skriver selskapet at de vil gjøre alt de kan for å finne nye måter å holde kontakten med kundene sine på, og bygge bedre kanaler for kommunikasjon på andre plattformer.

 

Vi i InnoMag synes dette er et spennende grep og hører gjerne fra andre selskaper som tør å utfordre dagens rådende oppfatning. Vi gjør også oppmerksom på a inntil videre vil Lush fortsat være å finne på Twitter og YouTube.

 

 

Ny SMB-direktør vil utfordre Innovasjon Norge

-Det er en spennende utfordring å ha blitt ansatt som ny administrerende direktør for SMB Norge.

Jørund Rytman tiltrer som ny administrerende direktør i SMB Norge i dag, og Innomag er det første mediet som har fått snakke med den nyutnevnte direktøren.

Jeg er opptatt av at vi skal være en enda mer synlig næringsorganisasjon i fremtiden – og gjerne både utfordre status quo og kanskje til og med provosere en lille smule. For eksempel mener jeg at vi i SMB Norge med fordel kunne ta over en god del av de oppgavene Innovasjon Norge nå har.

Vi møter en fremoverlent og erfaren leder som med tre stortingsperioder bak seg må kunne betegnes som en erfaren ringrev med god kjennskap til politikkens irrganger. Han lover å være «skikkelig fremoverlent» på vegne av sine om lag 5.000 medlemmer. Og å jobbe for at de som enda ikke er blitt medlemmer av organisasjonen, forhåpentligvis vil bli oppmerksomme på hvor fordelaktig det vil være for dem å bli det.

 

Innovasjon

-Men Innovasjon Norge, er ikke det å gape litt vel høyt?

-Noen vil kanskje mene det, men jeg har aldri forstått hvorfor vi må ha et stort og tungrodd statlig byråkrati som skal forvalte de støtteordningene og mulighetene som politikerne har stilt til rådighet for innovasjonsarbeidet rettet mot SMB markedet.

– Hadde vi i SMB Norge fått like mye over statsbudsjettet som Innovasjon Norge er jeg sikker på at SMB Norge hadde klart å skape flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer enn vi gjør nå. Og faktisk også reddet flere bedrifter fra konkurs. – Det er egentlig litt rart at nesten ingen norske politikere setter det på dagsorden og debatterer hvorfor vi i Norge er dårligst på innovasjon i Norden. Vi burde jo ha vært best i verden!

– Den som tar seg bryet med å se litt nærmere på hvordan små og mellomstore bedrifter opplever sitt møte med virkemiddelapparatet i Norge, vil finne ut at det er ganske store utfordringer på dette området. Det var ikke uten grunn tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen betegnet området som en virkemiddeljungel. La meg også legge til at vi i SMB Norge feirer 30 års jubileum neste år, og således har eksistert lenger enn Innovasjon Norge som ble etablert i 2003.

-La meg også nevne Kapitalfunn, en i utgangspunktet god statlig ordning som er tenkt å komme mindre bedrifter og startups til gode. Problemet er at den kommer ikke frem til de tiltenkte mottagerne. Årsaken er et regelverk som altfor få kjenner til. Faktisk har jeg hørt flere gründerbedrifter som har henvendt seg til f. eks. Skatteetaten, og fått beskjed om: Ta en telefon til Rytman hos SMB Norge. Han kjenner godt til regelverket og ordningene.

– Det er hyggelig å bli spurt, det er ikke det. Og vi er her for medlemmene våre. Men jeg håper å kunne bidra til at vi kan bygge videre på den goodwill vi har fått i revidert nasjonalbudsjett i år: Der fikk vi en egen post på statsbudsjettet sammen med stiftelsen Rettferd for å drive med gratis rådgivning til næringsdrivende som har fått problemer på grunn av Korona-situasjonen. Dette er vi både glade og takknemlige for, og det er også de bedriftene som på denne måten har kunnet søke råd i en vanskelig situasjon.

-Men det er ikke nok?

-Nei, og det har politikerne tatt høyde for. Men som jeg var inne på tidligere, er det et spørsmål hvorvidt man skal ty til et tungrodd og ofte vanskelig tilgjengelig statlig byråkrati for å administrere disse ordningene, eller om vi, som organiserer de små og mellomstore bedriftene her i landet, kanskje kunne ha gjort jobben bedre. En viktig grunn til det, vil i så fall være et vi er tett på de bedriftene det gjelder, og derfor vil kunne komme med rådgivning som er målrettet og direkte til fordel i hvert enkelt tilfelle. Vi ser gang på gang at Innovasjon Norge feiler i sine satsinger, og jeg mener at dette skyldes at de ikke er fleksible nok, sier en engasjert Rytman. Han føyer til at det kan virke som at hver gang politikerne skal løse et problem, så sender de det bare over til InnovasjonNo rge. Dette er en automatikk han gjerne vil ha slutt på, og han akter å bidra til å gjøre SMB Norge synlige for dem som vil ha noe gjort, enten det er politikere eller andre.

 

Solid bakgrunn

Når SMB Norge nå har satset på Jørund Rytman som ny administrerende direktør, har organisasjonen for første gang valgt å ansette en person med solid parlamentarisk bakgrunn: Rytman har sittet både i Stortingets Finanskomité (8 år), Næringskomiteen og Utenriks- og forsvarskomiteen, i tillegg til at han har erfaring fra både bystyre og fylkestinget, og har utdannelse fra Handelshøyskolen BI og sjefskurset på Forsvarets Høgskole. Han kommer fra stillingen som leder av SMBs politiske avdeling, som han har ledet i snart 4 år. Rytman erstatter Kristin Hofstad, som har ledet organisasjonen i noen måneder.

-Hvor viktig tror du det er for jobben din at du har erfaring som stortingspolitiker – og som lobbyist?

-Jeg mener jo at når man har sittet på Stortinget i 12 år – i relevante komiteer – har man skaffet seg en erfaring som man rett og slett ikke får andre steder. Dessuten har arbeidet i de fire årene som har gått, også bydd på nye utfordringer, samt skapt nye bekjentskap.

-Har du noen programerklæring som påtroppende direktør?

-Haha, nei det har jeg ikke tenkt på akkurat. Annet enn at vi skal gjøre en formidabel innsats for å gjøre oss relevante for medlemmene våre, og for dem som ennå ikke har sluttet seg til våre rekker. Målet er jo så klart å øke medlemstallet kraftig, og det fikk vi også signaler om på kongressen vår, som ble avholdt for om lag halvannen måned siden. Der ble det tatt til orde for åpenhet og transparens i samfunnet, og det må også gjelder både støtteordninger og oss selv. Vi skal følge opp av alle krefter, og som sagt tar vi sikte på å bedrive intensivt rekrutteringsarbeid. Kanskje også satse internasjonalt i større grad enn vi har gjort, for vi har jo en rekke søsterorganisasjoner verden rundt, og det kan nok være mange synergier å hente i et tettere samarbeide, tror Rytman.

-Så nå får vi se et SMB Norge på offensiven?

-Jeg vil jo håpe at folk synes vi har vært på offensiven en god stund allerede. Men det er riktig at vi tar sikte på å doble medlemsantallet vårt, og skal vi få til det, må vi faktisk legge oss ekstra i selen for å fremstå som et attraktivt alternativ for våre medlemmer. Husk også på at 99% av norske virksomheter har under 100 medarbeidere så det er fullt mulig å klare målsettingen.

-La meg likevel avslutte med å si at vi må bygge sten på sten, og det handler mye om å evne å nå ut til bedriftene med budskapene våre, og da må vi kanskje også jobbe litt smartere, avslutter den energiske nye sjefen for SMB Norge.

Om sniker, snikksnakk og saker med swung!

Ærlig talt så hadde vi tenkt å fokusere på sort fredag og neste ukes givende tirsdag, men med en stortingspresident som enten er dørgende dum eller skummelt sleip må vi stille spørsmålet om hvor mye snikksnakk våre politikere tror de kan komme unna med…

Når jeg skriver dette er stortingspresidenten omtrent alene igjen om å tro at hun kan overleve et mangeårig misbruk av et system med enkle regler hun selv har vært med på å vedta. Når hun med mann og hus i Ski rett utenfor Oslo samtidig påstår at hun i 8 år har bodd på gutterommet til Trond Giske i Trondheim vitner det om enten en særdeles fleksibel ektemann, et nytt #Metoo eventyr, avansert stedsforvirring eller et skattesnyteri og snikeri vanlige folk går i fengsel for.

Ukas nedtur er at Stortinget nå skal sette ned et eget pendlerboligutvalg bestående av hele ti stortingsrepresentanter som skal gjennomgå et regelverk som egentlig er såre enkelt. Bor du lenger unna Stortinget enn 4 mil har du mulighet for å få en pendlerleilighet, bor du nærmere har du ikke denne muligheten. Det er ubegripelig at 10 av våre folkevalgte skal bruke tid på slikt snikksnakk, og det inngir ikke tillit til at landet styres av politikere som forstår hva de burde bruke tid på.

Ukas opptur har for vår del vært Innovation Forum 21 som samlet en rekke av Norges ledende innovative virksomheter til en inspirerende festkveld med den globale innovasjonsguruen John Kao og Jane Walerud som innledere. Jane er kanskje ikke så godt kjent i Norge, men hun var den første investoren i Klarna og hjalp teamet i gang da ingen trodde på gründerne.

Konsernsjefen og gründeren av det svenske finansselskapet Klarna, Sebastian Siemiatkowski, er selv glad i å fortelle historien om da han sammen med sine to medgründere i 2005 presenterte Klarnas forretningsidé på den svenske handelshøyskolens årlige entreprenørkåring. Juryen var ikke imponert, og stemplet forretningsideen som naivt snikksnakk og noe bankene åpenbart ville være bedre egnet til å gjøre selv… I dag går over halvparten av all elektronisk handel i Sverige gjennom Klarnas systemer og selskapet er i skrivende stund verdsatt til over 120 milliarder svenske kroner. I juryen satt forøvrig både Sveriges kong Carl XVI Gustaf og to av Sveriges mektigste næringslivsledere, H&M-gründer Stefan Persson og investor Marcus Wallenberg.

Lærdommen for både næringsministre, politikere og oss alle må være at det er vanskelig å plukke vinnere tidlig!

På Innovation Forum 21 imponerte dessuten både Equinor’s Steinar Wasa Tverlid, Amesto’s ArildSpandow, Itera’s Arne Mjøs og Aker Biomarine’s Matts Johansen, sistnevnte i tospann med Trond Atle Smedsrud de 95 inviterte gjestene med flotte innsiktfulle innlegg med swung. DNB representert ved Maria Ervik Løvold og Yngvar Ugland fikk endelig prisen som fjorårets mest innovative virksomhet i Norge. Dette var en pris de vant i InnoMag’s årlige kåring i fjor høst, du kan lese hele saken her.

Det faglige ble avsluttet med en forrykende paneldebatt ledet av mangeårig VG general Torry Pedersen og flotte innlegg fra drevne panelister forsterket med professorene Nina Veflen fra Handelshøyskolen BI, Tor W. Andreassen fra NHH og Høyre’s innovative bærekraftsveteran Kari Sofie Bjørnsen. Det ble en inspirerende kveld!

Å adressere diskontinuitet krever kreativitet, evnen til å skape en bro fra det trygge til en usikker fremtid. Det handler om å generere meningsfulle ideer som kan tjene som fyrtårn på reisen inn i det ukjente. Det krever ydmykhet og åpenhet ,- John Kao

Som et umiddelbart svar på det som ble diskutert på Innovation Forum nådde nyheten oss om at Starbucks åpnet sin første kasseløse kafé i New York City torsdag. I realiteten benytter de Amazon Go-teknologi i et samarbeid med e-handelsgiganten Amazon. Det er nye tider og nye regler – diskontinuitet i praksis!

Vi mennesker er visuelle av natur og denne uken ble designguruene i Weta kjøpt opp av spillgiganten Unity. Dermed var Peter Jackson milliardær. Det er mulig New Zealenderen Jackson er ukjent for mange av våre lesere, men filmene han har vært ansvarlig for har du nok sett. Hans suksesser inkluderer Ringenes Herre triologien som hentet til sammen 17 Oscar utmerkelser, King Kong og tre Hobbit-filmer. Weta laget også de blåhudede vesenene i Avatar og de storstilte kampscenene i den siste sesongen av Game of Thrones. Med på feiringen er også Ringenes Herre-superfan Sean Parker, milliardæren som i tillegg til å starte opp Napster også var Facebooks første styreleder. Hans eierandel på 25 % i Weta, sikret ham 400 millioner dollar før skatt.

Ukens innovasjonsblomster går til Jane Walerud, John Kao og de øvrige talerne på Innovation Forum 21, samt kinesiske XPing som denne uken trår til og viser oss en mulig fremtid med swung for bilbransjen. Du kan lese saken og se videoen hvor bilen tar av her.

Happy Friday – og riktig god helg!

 

 

Går fra IKT Norge til kryptobørsen NBX

Liv Freihow flytter på seg etter og trer inn i rollen som Chief Communications and Public Affairs Officer i den norske kryptobørsen Norwegian Block Exchange (NBX). Hun går inn i den nye stillingen etter 14 år som direktør i IKT Norge. 

Mye av Freihows jobb vil bestå i å «oversette» kryptospråket og gjøre det mer tilgjengelig for publikum. – For mange er digitale penger og kryptovaluta fortsatt et mysterium, og jeg håper å gjøre det mer forståelig og tilgjengelig for flere, sier hun.

Brobygger

– Bransjen har mye å gå på når det gjelder å forklare hva kryptovaluta er og hvordan det kan brukes. Det vil jeg gjerne bidra til.

Etter mange år i skjæringsfeltet mellom finans, teknologi og politikk var det de store omveltningene i finans som lokket henne over til NBX.

– Det er en fantastisk spennende tid å jobbe med digital finans. Det er liten tvil om at digitale valutaer og blokkjedeteknologi er fremtidens finansielle infrastruktur. NBX skal være en brobygger mellom denne nye verden og tradisjonell bank og finans, sier Freihow.

Spille på lag med teknologien

Freihow ser mange likheter mellom sin tidligere arbeidsgiver IKT-Norge og NBX: Små miljøer med lik kultur. Hun mener at alle store omveltninger innen teknologi møter motstand: – Vi er bare i støpeskjeen når det gjelder digitale valutaer her i Norge, og vi er på vei inn i en spennende fase. Myndigheter, bedrifter og investorer som har holdt fokus på krypto og skjønt at teknologien har kommet for å bli, ligger et hestehode foran andre.

Liv Freihow er utdannet ved London School of Economics and Political Science, hvor hun har en MA i Globalization and Media i tillegg til en MSc fra University of Southern California i Communication Management.

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...