EM-Bronsje til norsk studentbedrift

15. juli 2021

Den norske studentbedriften Hjárni SB fra NTNU Ålesund dro i land en sterk 3. plass i EM for studentbedrifter med esin ide basert på et nytt bærekraftig og miljøvennlig garvemiddel. Tildelingen fant sted på UNESCOs «World Youth Skills Day» på Europas største entreprenørskapsfestival for elever og studenter i regi av JA Europe.

Hjárni SB kvalifiserte seg til EM gjennom sin seier i NM for Studentbedrift i regi av Ungt Entreprenørskap tidligere i vår, og i finalen konkurrerte de mot studentbedrifter fra 17 andre land i Europa.

-Det er fantastisk å få tilbakemeldinger på at så mange har troen på vårt produkt og vårt arbeid. Vi skal jobbe videre med våre samarbeidspartnere slik at moderne lærproduksjon kan bli miljøvennlig og økonomisk gunstig, og så håper vi på mange flere seiere fremover, både for Hjarni og for miljøet!, sier studentene i Hjàrni SB.

En bærekraftig skinnindustri

Hjárni SB består av studentene Einar Totland (Levanger), Maximillian Gunnarson (Oslo) og Petter Olsen (Sula). Einar og Maximillian studerer Markedsføring Innovasjon og ledelse, mens Petter studerer Biomarin Innovasjon, og deres tverrfaglige bakgrunn blir beskrevet som nøkkel til suksessen. Deres produkt er et alternativ til en av verdens mest miljøskadelig industrier, nemlig produksjon av lær. Studentene har brukt sin kompetanse til å utvikle et garvemiddel uten bruk av miljøfarlige kjemikalier og metaller. På denne måten bidrar også produktet til et tryggere arbeidsplass for arbeidere i skinnindustrien.

Ved NTNU Ålesund er det jobbet veldig godt med programmet Studentbedrift gjennom mange år, og studentbedrifter derfra har også tidligere hevdet seg i internasjonale entreprenørskapskonkurranser. For to år siden vant Artifish SB fra NTNU Ålesund EM for studentbedrifter med sin løsning for lakselusproblemet i oppdrettsnæringen. Førstelektor Bjørn Magne Hatlø mener Studentbedrift er en viktig erfaring for studentene,

“NTNU i Ålesund vil være med å skape det nye arbeidslivet. Da er det naturlig at vi legger til rette for at studenter kan få de riktige verktøyene og forutsetningene for å delta der’, sier Hatlø

Høye ambisjoner for fremtiden

Studentgjengen har høye ambisjoner for sin bedrift i fremtiden, og erfaringene fra EM har gitt dem et springbrett for reisen videre. Hjárni SB blir omgjort til AS, og alle tre studentene ønsker å fortsette i bedriften.Som en av verdens mest forurensende industrier er tekstilindustrien avhengig av bærekraftig innovasjon, og Hjàrni SB har mål om å bidra til nettopp det.

Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo sier i en kommentar at hun er imponert over hva studentene i Hjárni SB har fått til, også med tanke på at dette har vært et spesielt studieår.

– De illustrerer på en glimrende måte hva Ungt Entreprenørskap handler om. De har gjennom studiene sine brukt kreativitet, faglig kompetanse og erfaringer fra ulike bransjer til innovasjon som kan revolusjonere en hel industri – globalt! Dette er et veldig godt eksempel på Ungt Entreprenørskap sin rolle som brobygger mellom utdanning og etablert næringsliv, også i høyere utdanning. Her er potensialet stort framover, sier Nykkelmo.

Syntetiske data kan ha enormt marked

2. juli 2021

-Det hele startet med vårt arbeide med å syntetisere data sammen med Kreftregisteret, uten at dataene mistet sin statistiske verdi. Dette er svært utfordrende, fordi slike opplysninger inneholder svært pasientspesifikke data. Så ble dette tatt et steg videre gjennom vår deltagelse i SAS sin globale bærekraftshackathon.

Lars Rinnan er CEO i Amesto NextBridge, og snakker entusiastisk om caset. I fjor deltok de i en nordisk bærekraftskonkurranse, og vant med en case rundt analyse av hvordan bier kommuniserer med hverandre for å fortelle hvor de har funnet mat (tidligere omtalt i Innomag). Nå har selskapet altså deltatt igjen, og oppnådde en fantastisk 3. plass i den omtalte «bærekraftshackathon» til SAS Vector Labs i North Carolina, USA. Det er ganske utrolig, når man vet at det var hele 1.600 deltagere i prosjektkonkurransen.

Enormt marked

-Hvorfor er det så om å gjøre å syntetisere dataene?

-Dataene fra Kreftregisteret inneholder som sagt store mengder personspesifikke data, og det skal lite til før man kan reidentifisere personer. Når de personspesifikke opplysningene er fjernet, kan man dele disse viktige kreftdataene mellom forskningsinstitusjoner, og reelt sett skape ny innsikt som igjen kan lede til at færre får og dør av denne forferdelige sykdommen, sier han entusiastisk.

-Hva skjer videre nå?

-Etter den glimrende 3. plassen skjedde noe enda mer fantastisk: Den såkalte «Food & Drug Administration» (FDA) i USA viste interesse for prosjektet vårt, og vi skal ha møte med dem om ikke altfor lenge. Dermed kan det vise seg at vi står overfor en mulig kommersialisering av løsningen vi har kommet opp med. Det skal visstnok være snakk om et globalt marked på svimlende 70 milliarder USD, så det kan jo bli interessant, for å si det forsiktig, sier en tydelig fornøyd CEO.

-Dette høres ut som noe dere virkelig har grunn til å være stolte over?

-Men det er vi da også, sier han med et bredt smil: Han synes det er utrolig flott å kunne bruke bedriftens kompetanse til å «gjøre verden litt bedre», som han uttrykker det.

En bedre verden

-Hva er årsaken til at dere er så gode i Amesto NextBridge?

-For det første har jeg lyst til å trekke fram folkene som jobber her: Av 40 ansatte har omlag halvparten en doktorgrad i sitt felt. Og folk som er SÅ gode på det de gjør, liker utfordringer. Vår oppgave som ledere av selskapet, og ikke minst en ledestjerne for våre innovasjonsprosjekter, er nettopp å forsøke å bidra til å gjøre verden til ett litt bedre sted gjennom det vi gjør. I akkurat dette prosjektet snakker vi faktisk om en «trippel innovativ bunnlinje», gjennom at vi både oppnår det som er vår primæroppgave, nemlig å bidra til å løse problemer som er viktige for menneskeheten, og i tillegg utfordrer vår egen kompetanse og setter våre data scientists på prøve. Og sist, men ikke minst, ser vi også muligheter til å tjene penger på det vi gjør. Vinn-vinn-vinn, smiler lederen for Amesto NextBridge. Han er virkelig stolt av sine medarbeidere.

-Hvorfor er det viktig å utfordre datavitenskapsfolkene i selskapet?

-Fordi de simpelthen elsker å finne løsninger på uløste problemer! Dette er høykompetente folk som virkelig trenger slike utfordringer i hverdagen. Kombinert med at dette er oppgaver som beviselig bidrar til å løse utrolig viktige spørsmål for menneskeheten, gjør at både trivselen på jobben, arbeidsmiljøet og ikke minst hver enkelt medarbeiders opplevelse av å lykkes, øker igjennom et prosjekt som dette. Dette er viktig for oss som bedrift, fordi vi da blir en stadig mer attraktiv arbeidsplass for folk som besitter en lignende kompetanse som våre medarbeidere har. Vi får til en positiv sirkel som alle tjener på, ganske enkelt.

Bærekraft

-La oss ta et annet felt, som jo er blitt noe av et buzzord i den senere tiden. I stedet for masse snakk om dette, liker våre folk å være konkrete, og virkelig bidra positivt i prosjektene. Det viser seg nemlig at AI – maskinlæring – er ideelt å bruke til dette. Når så våre vitenskapsfolk opplever å kunne være med å gjøre en forskjell, altså rent konkret bidra til en mer bærekraftig verden, merker vi at entusiasmen øker sterkt. Det er greit at man må gjøre mye forskjellig i en bedrift som vår, men jeg merker at når disse høyt kvalifiserte vitenskapsfolkene får jobbe med noe som har en høyere dimensjon ved seg enn det rent kommersielle, så øker både innsatsvilje, kreativitet og humør, smiler han. Og legger ettertenksomt til: «Det skaper et glimt i øyet hos medarbeiderne, rett og slett».

-Hvordan jobber dere med bærekraft per i dag?

-Vi har et ganske bredt nedslagsfelt, og jobber ofte sammen med startups. Vi har jo en ganske velutviklet nese for hva som kan komme til å bli suksesser etterhvert, og går ofte inn i prosjekter som banker og andre ville ha vært noe skeptiske til. Så arbeider vi sammen med selskapene, og tar kanskje deler av betalingen i form av aksjer. Det betyr jo at vi tar risiko sammen med selskapene, og det trigger nok folk, både hos oss og hos dem.

-Det er ikke slik som amerikanske investorer flest, at de vil ha return on investment samme kvartal som de går inn i et selskap?

-Hehe, nei, dette «kvartalsrytteriet» som mange dessverre martres av, slipper vi. Årsaken er at vi har eiere som aksepterer langsiktige satsinger, og det skaper et miljø for en utvikling som vil være utrolig positiv både for arbeidsmiljø, for landet vi jobber i, for verden og for hele menneskeheten, for å bruke et så stort uttrykk enda en gang. Vi bruker altså maskinlæring (AI) til å skape bærekraftig lønnsomhet gjennom innovasjon. Dette får vi til gjennom å ha skapt en psykologisk trygghet for kritisk tenking og åpenhet i innovasjonsprosessen som kanskje til syvende og sist er det beste svaret på spørsmålet ovenfor: det er årsaken til at vi er blitt så flinke, smiler Rinnan.

BoldBooks gjør suksess på Dealflow

INNOMAG Newsroom

2. juli 2021

-BoldBooks vil endre måten vi utgir bøker på. Det er en konservativ bransje vi prøver å snu, men nå er det en bevegelse på gang, sier gründererne til InnoMag.

Siden 2017 har BoldBooks hatt Norge som sitt testmarked og nå i 2021 er alt rigget for å starte markedsføringen i Tyskland.

Gjennom markedsplassen på boldbooks.com får forfatterne direkte tilgang til de samme tjenestene som forlagene har. Dermed kan forfatterne skippe forlagsleddet, gi ut like bra bøker og beholde inntektene, kontrollen og rettighetene selv.

Gjennom partnerskapet med en nettbokhandelen Bookis vil vi samarbeide for å løfte frem uavhengige forfattere. Det vil komme en egen salgskanal for indieforfattere og vi vil gjennomføre felles markedsaktiviteter.

Et annet spennende samarbeidsprosjekt er noe indieforfatterne har etterspurt fra oss lenge, nemlig ekte print-on-demand (trykking, pakking og utsending etter hvert enkelt bokkjøp). BoldBooks har en intensjonsavtale om å få realisert dette i 2021. Det vil muliggjøre at enda flere vil satse på å gi ut sin egen bok.

Mangfold og demokratisering

Det er gammeldags å tenke at det frie ord skal begrenses av portvoktere som bestemmer hva som skal utgis i bokform og ikke. I hvert fall når vi ser at den statsstøttede bokbransjen blir stadig mer kommersialisert og markedskreftene vridd mot bestselgerne.

På forlag må forfatterne si ifra seg rettighetene til åndsverket sitt på livstid og 70 år etter sin død, og får bare i snitt 12,5 % av salgsinntektene utbetalt. Likevel får de fleste minimalt med synlighet og ender opp med å måtte markedsføre sin egen bok.

På markedsplassen boldbooks.com kan forfattere få tilgang til frilansere som redaktører, språkvaskere, korrekturlesere, designere, bokproduksjonstjenester etc. Fagfolkene er rekruttert inn og kvalitetssikret av BoldBooks, og er de samme som jobber for forlag.

Ja, det koster å investere i eget bokprosjekt. Men en investering på f.eks. 70 000 kroner er tjent inn igjen allerede ved 200 solgte bøker á 350 kroner (for tilsvarende antall bøker vil forlagsforfatteren ha tjent 8 750 kroner).

Det finnes et publikum for enhver bok, også de smaleste nisjene. Dette handler om ytringsfrihet, det handler om demokrati og det handler om å dele kunnskap og historier mennesker imellom.

Vil de lykkes i Tyskland?

Tyskland er for selskapet et opplagt valg etter Norge. Det er verdens tredje største bokmarked, etter USA og Kina, og markedet for selvpublisering er mye mer modent. Årlig gis det ut like mange selvpubliserte bøker som forlagsutgitte bøker.

Likevel har ikke Tyskland noen plattform som tilbyr det samme som BoldBooks, med en one-stop-shop for alle publiseringstjenester og muligheten til å sette sammen sitt eget team av kvalifiserte fagfolk.

Nå i juni 2021 har vi en tysk versjon av plattformen ferdig, en tysk medarbeider på plass i teamet, tyske leverandører på plattformen og har fått våre første tyske kunder, sier gründerene som nå jakter kapital på Dealflow.

Juryen som velger Norges 25 mest innovative styrkes!

Truls Berg

2. juli 2021

Jakten på Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021 er i gang, – og nå slippes nyheten om at Venstre’s erfarne nestleder og næringslivets kanskje fremste forkjemper på Tinget, Terje Breivik forsterker årets allerede erfarne jury.

Det er som politiker stortingsveteranen Terje Breivik er best kjent, at han har en solid bakgrunn for sitt næringspolitiske engasjement gjennom mange års gründervirksomhet er mer ukjent. Stortingspolitikergründeren startet bredbåndsselskapet INO AS i hjemkommunen Ulvik, og drev dette i 3-4 år frem til det ble kjøpt opp av daværende BKK i 2004.

Miljøengasjementet sier Breivik at han har hatt siden han som 6-åring var på besøk hos besteforeldrene i nabobygda, der han oppdaget at bulldozere og gravemaskiner hadde ødelagt den lille skogteigen han pleide å leke i. En skikkelig traumatisk opplevelse, beskriver Breivik selv. Og han har vært åpen om at det er viktig for ham å tenke over hvorvidt vi greier å sette oss inn i barns verden og skape en virkelighet som er god for dem. Seinere har også mer overordnede internasjonale klimautfordringer stått sentralt i hans engasjement.

-Dette er en svært hyggelig nyhet, og når vi ønsket å forsterke det politiske perspektivet var Terje Breivik vårt soleklare førstevalg. Få har gjort mer for forståelsen for klima og miljø, verdiskaping og innovasjon på Stortinget gjennom mange år enn Terje Breivik, sier juryformann Truls Berg til InnoMag.

Det er i år 7. gang InnoMag’s redaktør samler en erfaren jury for å kåre Norges 25 mest innovative virksomheter.

Hvilke andre sitter i årets jury?

I år som tidligere har vi samlet noen av Norges mest erfarne innovative ledere i en jury som oser av erfaring.

Gunn Ovesen – Innovasjon Norges første sjef og mangeårige “dronning”
Ragnhild Nilsen – Innovasjonsprofessor og pioner innenfor det grønne skiftet
Leif Edvinnson – svenskenes verdenskjente innovasjonsprofessor
Tor W. Andreassen – NHH’s populære professor i tjenesteinnovasjon
Henning Meese – Computerworld’s mangeårige redaktør og publisher

Vi minner om kriteriene…

InnoMag’s lesere er velkomne til å nominere kandidater, men alle virksomhetene må være mer enn 5 år gamle og ha norsk hovedkontor. Kommuner og rene forskningssentre faller utenfor, da de som kjent har sine egne kåringer.

Engasjert ledelse, vi tror at dersom topplederen og ledergruppa ikke er «ombord» blir det vanskelig å lykkes.
Konkrete aktiviteter som utfordrer status quo og vanlig bransjetenkning (DNB scoret i fjor blant annet på tilstedeværelse i Silicon Valley og ansikts-gjenkjenningsstuntet på Grunerløkka)

Evne og vilje til å tenke utenfor boksen (Amesto eksemplet med bier og ledermåling basert på PPP måling som eksempler)
Team med spisskompetanse som også tør å gjøre seg synlige, vilje til å snakke om erfaringer og dele kunnskap med andre
Oppnådde resultater basert på vår definisjon av at innovasjon skal være både nytt, nyttig og nyttiggjort = kundeperspektivet
-Vi har også lånt Open Innovation Lab of Norway’s definisjon av Innovasjonskraft som summen av de kreftene som øker en virksomhets innovasjonsevne og vil i år også se etter virksomheter som er i gang med å måle sin egen innovasjonskraft.

Hvem synes DU bør vinne i år?

Årets vinnere vil presenteres på INNOVASJONSDAGEN 2021 den 1. september i Oslo Rådhus.

Fra steinbrett til nettbrett

INNOMAG Newsroom

2. juli 2021

Visste du at Europas største bibelmuseum ligger i Kvadraturen i Oslo sentrum, og at disse nå lanserer en virtuell tur på nett?

I Nedre Slottsgate ligger Nordens eneste bibelmuseum, og samtidig Europas største med en bibelsamling på over 5000 bøker. Her finner du også verdens minste bibel, som ikke er større enn at den kan ligge i en fyrstikkeske.

For de fleste museer har pandemien medført en stille periode. Hos Nordisk Bibelmuseum har man brukt tiden godt – og nå har museet lansert sitt flunkende nye digitale museum med støtte fra Innovasjon Norge.

Foto: Nordisk bibelmuseum

Bibelsamleren som ble museumsbestyrer

Gründeren av museet, Rune Arnhoff, er samler av natur. Som barn begynte han å samle på glansbilder og servietter, så ble det mynter, frimerker og fyrstikkesker. Etter hvert ble han interessert i bøker – og spesielt i bibelen, og har gjennom mange år bygget opp en unik samling.

«Jeg husker første gang jeg bladde i en bibel fra 1500-tallet. Det var en stor opplevelse, noe jeg ville at flere skulle få oppleve», sier Rune Arnhoff.

I dag kan museet by på en tidsreise, fra de første biblene som ble skrevet på skinn eller pergament, fram til dagens digitale bibler. Her får publikum en unik mulighet til å gjøre et dypdykk i nordisk bibelhistorie. Nordisk Bibelmuseum er organisert som en stiftelse, med Arnhoff som daglig leder og Tønnevold som et av styremedlemmene.

Stengte dører

Bibelmuseet har brukt koronatiden på å digitalisere deler av samlingen. Dermed kan besøkende fra hele verden få en omvisning på sine egne skjermer. Gjennom webinarer og ulike arrangementer i regi av bibelmuseet, har det vist seg at den enorme samlingen også er av stor interesse for mange kultur- og historieinteresserte utenfor landets grenser. Et av de populære webinarene har temaet: Fra steinbrett til nettbrett, bokens utvikling i lys av bøkenes bok; Bibelen.

– «Det fysiske museet er nå igjen heldigvis åpent, men fortsatt er det jo sånn at mange ikke kan reise eller må reise mindre, og da er en digital omvisning i 360 grader en flott presentasjon både av samlingen, men også av hvordan museet vårt i Oslo fremstår», forklarer Arnhoff.

Støtte fra Innovasjon Norge

Innovasjon Norge lyste ut midler til omstilling rettet mot turistnæringen uten statlig støtte. «Da tenkte vi at timingen var perfekt for å realisere disse planene som vi har vurdert en stund, nemlig å også kunne tilby deler av bibelsamlingen digitalt», sier Arnhoff.

Nordisk Bibelmuseum fikk tildelt støtte sammen med museet Nobels Fredssenter. Det er disse midlene som nå har gjort det mulig for bibelmuseet i Kvadraturen i Oslo å tilby et 360 graders digitalt museum.

Digitalisering = Internasjonalisering

Digitaliseringen av Nordisk Bibelmuseum er også en internasjonalisering, da en virtuell tur kan nå aktuelle målgrupper over hele verden. Museet har ingen konkurrenter i Norden, og er det største bibelmuseet i Europa, så det er gode muligheter for en internasjonal satsning.

Digitaliseringen vil også kunne bidra til å få både gamle og potensialt nye besøkende fra alle verdens hjørner til museet og Oslo.

Virtuell tur og virtuelt museum

Da museet begynte å planlegge den virtuelle turen, var målet at den skulle kunne lanseres raskt, fortelle om de viktigste biblene, og med muligheter for å oppleve noe som ikke var mulig i dagens museum. Første fase som nå er lansert, er en 360 graders visning, med mulighet for å trykke på informasjons-skilt, se 43 av biblene og kunne bla i dem.

– «Resultatet har blitt så godt at det er en opplevelse i seg selv, men det er naturligvis også en prøvesmak på museet i den virkelig verden. Det kommer også en fase 2 av digitaliseringen, et helvirtuelt museum med spennende innhold», forteller Arnhoff.

Målet med fase 2 er at det skal være fremtidsrettet, det skal være kult og være en stor opplevelse, og tilbys på mange språk. Museet vil da ta kunne ta betalt for det virtuelle besøket, med både guidede turer og vandring på egenhånd. Innomag’s lesere kan prøve den virtuelle turen her: www.nobimu.no.

Tronskifter, tall som teller og taler som ties ihjel

Truls Berg

2. juli 2021

Herlige juli er her – sommerferiemåneden vi forbinder med ferie, fridager og frikobling fra rutineoppgaver, plikter og mas! Samtidig skaper rekordhøye temperaturer utfordringer en rekke steder, mandag satte Helsinki i Finland ny varmerekord med hele 31,7 C. Rene saunaen for finner, men det blir jo likevel som et kjølerom å regne når vi hører at man i Canada har målt temperaturer på nesten 50 grader denne uken…

Problemet er ikke lenger lokalt, men i høyeste grad bokstavelig talt globalt når russiske værstasjoner melder om 48 grader i Sibir. Vi vet allerede at når permafrosten tiner opp, vil gassene som slippes fri skape langt større problemer enn pandemien har gjort. Tatt i betraktning at juli og august er de tradisjonelt varmeste månedene, vitner målingene om at ting kan gå fra ille til verst. Det hersker derfor liten tvil om at klimautfordringene igjen er i ferd med å gjeninnta hovedrollen som det største problemet vi mennesker må løse, – og vi må løse det på innovativt vis!

Det store spørsmålet blir om klimapolitikken ender opp i proteksjonisme og økt spenning mellom de som har og de som ikke har, eller om vi får til et nasjonalt og globalt samarbeid. Få har sagt det bedre enn indianerhøvdingen Sitting Bull i en tale til guvernøren for Washington territoriet allerede i 1854. Talen huskes av få, men ordene lever ennå;

How can you buy or sell the sky, the warmth of the land? The idea is strange to us. If we do not own the freshness of the air and sparkle of the water, how can you buy them? Every part of this earth is sacred to my people…

This we know: All things are connected. Whatever befalls the earth befalls the sons of the earth. Man did not weave the web of life; he is merely a strand in it. Whatever he does to the web, he does to himself… and to harm the earth is to heap contempt on its Creator. The whites too shall pass; perhaps sooner than all other tribes. Continue to contaminate your bed, and you will one night suffocate in your own waste.

Vi tør påstå at ukens største begivenhet for sportsinteresserte verken var Englands 2-0 seier over Tyskland, Tour de France syklistenes kamp mot melkesyre og gærne tilskuere eller det faktum at VM-vinner Frankrike ble slått ut av fjellgjeitene fra Sveits. I stedet er det Karsten Warholms fantastiske løp på Bislett som vi vil huske. Nok et tronskifte har funnet sted. Verdensrekorden på 400 meter hekk er ikke lenger 46,78 og tilhører ikke lenger Kevin Young, som har hatt den til låns i 35 år.

Den nye verdensrekorden er 46,70 og tilhører Karsten Warholm.For noen tall. Vi lar oss imponere, for en vinnerskalle!

Her hjemme har Vipps denne uken annonsert at de er enige med Pivo og MobilePay om å gå sammen i et nordisk forsøk på å demme opp for globale giganter som Apple, Alipay og Klarna. Til Nettavisen sier Vipps sjefen Rune Garborg dette;

Vi skal bruke vår erfaring og kompetanse på å skape forenkling i verdensklasse gjennom løsninger som begeistrer folk utenfor landegrensene på samme måte som vi har gjort i Norge.

Det er tydelig at Vipps ledelsen har turt å tenke både stort, nytt og innovativt.

Det samme gjør #RestartNorge. Dette er et prosjekt som samler viktige aktører i næringsliv, organisasjonsliv og politikk for å sette positivt fokus på hvordan vi i Norge kan etablere en ny og bærekraftig normal på de viktigste områdene i livet.

Åpningen av et pandeminedstengt hverdags-, arbeids- og samfunnsliv er en unik mulighet for Norge, mener initivativtakerne. Vi kan starte på nytt – for første, og sannsynligvis eneste gang i vår levetid, og gjør vi ting riktig kan vi bruke gjenåpningen til å kombinere det beste fra lockdown, med det beste fra hvordan vi hadde det før – og til å rette opp noen av feilene vi burde ha gjort noe med for lenge siden.

– Vi må skape en ny normal, sier Preben Carlsen, daglig leder av Good AS og en av initiativtakerne til #RestartNorge. Kanskje vi får et nytt tronskifte?

Carlsen har jobbet med ombruksinnovasjon siden 2018 og har gjennom en årrekke gjort seg bemerket i den norske oppstartssfæren, hvor han har vært med på å starte både Folk, Reodor og kommunikasjonsbyråsuksessen Trigger. En av aktørene som har applaudert initiativet er Open Innovation Lab of Norway som oppfordrer sine 50 medlemmer til å bli med å restarte Norge på en måte som sikrer økt innovasjonskraft. Du kan lese mer om dette her.

Tre uker før verdens rikeste mann, Amazon gründeren Jeff Bezos reiser ut i rommet i sin egen Blue Origin romrakett /fartøy går han av som toppsjef. Et tronskifte skjer, men samtidig når nyheten oss om at en internettbasert underskriftskampanje har samlet mer enn 130 000 underskrifter som krever at mangemillardæren bør bli i rommet.

Det er Change.org som står bak og de hevder at milliardærer ikke burde eksistere … verken på jorden eller i rommet, men skulle de bestemme seg for å reise ut i sistnevnte, bør de bli der.”

Vi i InnoMag er langt fra like ugjestfrie og håper Jeff Bezos og hans bror lander trygt tilbake på jorda slik at Jeff kan seile avgårde i sin nye 417-fots spesialbygde superyacht. for alle som skulle være i tvil, 130 meter seilbåt er mye båt. Når den ferdigstilles neste vår vil den være en av verdens største seilbåter.

På vei ut døren til en ukes seilferie på 10 meter seilbåt misunner vi slett ikke Jeff Bezos hans 130 meter seilskute. Han trenger nemlig et mannskap på 40, – og slikt gir slikt vi ser det verken sjelefred, frihet eller frikobling.

Likevel, før vi forlater kontoret skynder vi oss å dele ut ukens innovasjonsblomst til Karsten Warholm for en fantastisk rekord, Preben Carlsen og Siri Abrahamsen for et flott inspirasjonsinitiativ, – samt til Rune Garborg og resten av Vipps teamet for et friskt fraspark.

Happy Friday, – god helg og riktig god sommerferie!

Norge trenger en RESTART – er DU med?

Mathilde Kjølsrød Berg

30. juni 2021

Samfunnet har vært stengt ned i 1,5 år. Det har gått inn på folk. Over halvparten av oss har endret endret arbeidsvaner, arbeidssted og kjøpsvaner. Likevel har det gått bra med de fleste, men ingen er upåvirket av pandemien. I det som forhåpentligvis er kjølvannet av pandemien snakker mange om at vi skal tilbake til normalen. #RestartNorge mener imidlertid det er verdt å spørre seg om det egentlig er det vi vil?

Pandemien har ført med seg en rekke endringer. Vi har satt hamsterhjulet på pause – og fått tidsklemma til å slippe taket. Vi har fått frihet til å jobbe hvor og når vi vil – og bevist at vi er tilliten verdig. Vi har sett verdien av gode barnehager, skoler og sykehus. De butikkansatte har blitt helter – og vi har tatt en pause fra forbruksjaget. Vi har sett verdien av lokale bedrifter – og vi har brukt mer tid i naturen. Vi har fått ro til være sammen – med de få menneskene vi har fått lov til å møte.

En ny og bærekraftig normal

#RestartNorge er et prosjekt som samler viktige aktører i næringsliv, organisasjonsliv og politikk for å sette positivt fokus på hvordan vi kan etablere en ny og bærekraftig normal på de viktigste områdene i livet.

– Vi må skape en ny normal, sier Preben Carlsen, daglig leder av Good AS en av initiativtakerne til #RestartNorge.

Carlsen har jobbet med ombruksinnovasjon siden 2018 og har gjennom en årrekke gjort seg bemerket i den norske oppstartssfæren, hvor han har vært med på å starte både Folk, Reodor og kommunikasjonsbyråsuksessen Trigger.

– Åpningen av et nedstengt hverdags-, arbeids- og samfunnsliv er en unik mulighet, fortsetter Carlsen. Vi kan starte på nytt – for første, og sannsynligvis eneste, gang i vår levetid, og gjør vi ting riktig kan vi bruke gjenåpningen til å kombinere det beste fra lockdown, med det beste fra hvordan vi hadde det før – og til å rette opp noen av feilene vi burde ha gjort noe med for lenge siden.

Mobilisere og alliere

– Etter lang tid i lockdown og ensomhet, er behovet for positiv inspirasjon, energi og entusiasme større enn noen gang, hevder Carlsen. Derfor må vi ta i bruk positive virkemidler for å mobilisere til endring og utvikling, løfte frem nye løsninger og initiativer for å motivere flest mulig til å bidra til positiv forandring.

#RestartNorge ønsker derfor å alliere seg med samarbeidspartnere som har posisjon, kompetanse, troverdighet og styrke til å løfte viktige området som kan trenge en restart – og verktøyene som trengs for å gjennomføre det i praksis.

En av aktørene som har applaudert initiativet er Open Innovation Lab of Norway som oppfordrer sine 50 medlemmer til å bli med å restarte Norge på en måte som sikrer økt innovasjonskraft.

Tilbyr inspirasjon, kunnskap, verktøy og løsninger

For å sikre gode bidrag på tvers av en rekke ulike temaområder, samtidig som samarbeidspartnerne ivaretas, utvikler #RestartNorge en rekke felles verktøy som alle deltagere vil kunne benytte seg av.

Målet er å spre inspirasjon, kunnskap, verktøy og løsninger som bidrar til økt bevisstgjøring, mobilisering og påvirkning for å skape en positiv bærekraftig utvikling.

Har DU og DIN virksomhet lyst til å bidra så er det bare å kontakte Preben Carlsen eller Open Innovation Lab of Norway på www.openinnovationlab.no.

Truls Berg, leder av Open Innovation Lab of Norway sier i en kommentar at dette er et flott og viktig initativ som han håper kan få tverrpolitisk støtte. Det handler om å møte fremtiden på en konstruktiv måte sier han. Vi gjør oppmerksom på at Truls Berg også er InnoMag’s ansvarlige redaktør.

Om kriser, kollisjoner og kreative kombinasjoner!

Truls Berg

25. juni 2021

Mens vi i Norge feiret Sant Hans onsdag har søta storebror Sverige spart kruttet til i dag, og hos våre naboer i øst er midtsommeraften offisiell fridag og en av årets desidert største festhelger.

Alt tyder på at svenskene etter festen våkner opp til en regjeringskrise. Dagens koalisjon har nemlig kollidert og det er kun vrakrester igjen av det sentrumssamarbeidet Stefan Løfven har basert seg på. Våre naboer i øst er ikke de eneste som vet å feire fredagen, også Canada feirer solens nordlige vendepunkt med parader, fyrverkeri, bål og fridag. Egentlig er det natten den 21. juni vi burde feire, men vi tror også nordmenn flest ville hatt forståelse for ideen om å legge festen til en fredag.

Verdens største programvareselskap, Microsoft har også smelt til med det de selv kaller en kruttsterk festannonsering denne uken. Nesten seks år etter introduksjonen av Windows 10, verdens mest brukte PC-operativsystem, trakk de sløret av Windows 11. Hvis det går som “de Små myke” ønsker seg vil over 1 milliard av oss oppgradere til Windows 11 i løpet av de neste årene, men på tradisjonelt Microsoftvis er det langt mellom prat og leveranse. Det er først ved juletider den nye versjonen ankommer…

Endringene virket slett ikke dramatiske, og vi har så langt funnet lite som bygger opp under Microsoft-sjefen Satya Nadell’s påstand “Today marks a major milestone in the history of Windows.»

Microsoft Teams vil bli en sentral del av den nye versjonen, – og de fleste av oss har allerede rukket å bli godt kjent med dagens versjon som har reddet mange gjennom pandemien. Endringene er hovedsakelig på et nivå vi ikke ser, men AI elementet medfører en utvikling som gjør både Teams og Windows bedre tilpasset vår prefererte måte å jobbe på. Det egentlige nye er Microsoft’s måte å posisjonere Windows 11 som det åpne og meralternativet til Apple’s mer lukkede verden.

De av oss som har levd en stund husker godt Apple’s posisjonering som utfordreren for alle endringsagenter på 80-tallet. I 2021 har spillet snudd og to av klodens mest verdifulle selskaper virker å være på kollisjonskurs, nå med Microsoft i rollen som det åpne, mer innovative alternativet. Et artig poeng er samtidig at det var Microsoft som i 1998 reddet Apple fra konkurs, det har selv Steve Jobs innrømmet. Satya Nadell har uansett gjort underverker med Microsoft, mens forgjengeren Steve Ballmer brukte 11 år på å redusere verdien med en tredjedel har verdien steget med 600% siden Nadell tok roret. Denne uken passerte selskapet 2 trillioner dollar i verdi for første gang og ble det medlem i verdens mest eksklusive klubb.

Det er en eksklusiv klubb med kun to medlemmer, nettopp Apple og Microsoft.

To av aktørene som aspirer til å bli med i samme klubb er Facebook og Amazon. Ingen av de ligger på latsiden, denne uken annonserte Mark Zuckerberg Live Audio Rooms, en direkte konkurrent til Clubhouse som har fått mye oppmerksomhet de siste 6 månedene. Vi tror Facebook’s løsning på sikt vil slå an, hovedsakelig fordi løsningen gjør det mulig å tjene kroner på brukere som vil ha de beste virtuelle setene. Smart, – og en løsning som vil medføre nye horder av selvutnevnte talere med ønsker om å frelse verden med sin medisin. Foreløpig er løsningen kun tilgjengelig for utvalgte amerikanske brukere.

Amazon klinket også til med sin årlige salgsdag denne uken, Prime Day som på typisk amerikansk maner gikk over to dager. Salget overgikk 11 milliarder dollar og over 100 millioner varer ble shoppet. Visstnok ny amerikansk rekord, men det er jo unektelig lettere å sette nye rekorder når man utvider døgnet til 48 timer.

Er det slik som kalles kunstnerisk frihet eller faktavandalisme?

Poenget vi ønsker å minne våre lesere om er at Amazon står alene for omtrent halvparten av all amerikansk netthandel. Om dette er skremmende eller imponerende, kan diskuteres, men ingen skal være i tvil om at Jeff Bezos advarte sine konkurrenter tidlig med følgende sitat;

“Your margin is my opportunity”– det kaller vi et kraftig skremmeskudd for ledere som tror de kan unnslippe endring.

Innen seilsporten har det også skjedd mye innovativt de siste årene. Vi har tidligere skrevet om Americas Cup båtene fra Italia og New Zealand som i mars måned seilte regattaer i 50 knop i en kamp om klodens dyreste trofe’. Denne uken løfter vi frem Wingfoiling som mange spår vil erstatte både tradisjonell windsurfing og kitesurfing. Nok en gang overrasker kombinasjonen av lek og kreativitet oss med nye måter å utfordre elementene på. Ikke hørt om wingfoiling sier du? Ta en titt her.

En annen sport som imponerer med kreative manøvre er fotball EM, – nå nærmer de avgjørende kampene seg og kampen Tyskland – England seiler opp som en seerfavoritt. Hyggelig nok vant våre svenske naboer sin gruppe etter å ha slått Polen 3-2. Folk hadde knapt rukket å sette seg før Sveriges Emil Forsberg, satte Sveriges raskeste mål i hele EM-historien, 81 sekunder ut i kampen. Til tross for at Polen hadde Lewandowski, Europas mestcorende spiller på laget gikk det galt og de må nå vende nesen hjem. Bedre kan det ikke understrekes at fotball er en teamsport, ikke ulikt livet forøvrig!

Ukens innovasjonsblomst går til den amerikanske milliardæren Rob Hale Jr. som avsluttet sin tale til avgangstudentene med å gi hver av de 270 Quincy College elevene to konvolutter med $500 i kontanter, – en til seg selv og en de skulle gi videre. Tydeligere kan man ikke få frem gleden av å dele og verdien av å bidra positivt.

Happy Friday og riktig god helg – verden går fremover!

Sarpsborg satser skybasert

INNOMAG Newsroom

25. juni 2021

Verdifull informasjon skal gjøres tilgjengelig på tvers av kommunens virksomhetsområder i én felles skyplattform, og det hele skal baseres på den amerikanske programvaren fra Salesforce. Resultatet skal bli bedre tjenester til innbyggerne, frivillighet og næringsliv.

– Informasjonen ligger jo der allerede, i 120 fagapplikasjoner som på mange måter fungerer som siloer. Vi sitter på utrolig mye kunnskap og data som vi veldig gjerne vil bruke på en bedre måte enn det vi klarer i dag, forteller Leif-Tore Martinsen, leder for prosjektet Felles kommunikasjonsplattform.

Sammen med konsulentselskapet Sopra Steria og den markedsledende kundeplattformen Salesforce, skal Martinsen og kollegene hans i Sarpsborg kommune gjøre kommunikasjonen med innbyggerne mer dialogbasert og konstruktiv.

– Ved å gjøre informasjon tilgjengelig for de som trenger den, oppnår vi bedre innsikt og dialog med innbyggere, frivillighet og næringsliv i kommunen. Vi skal gi innbyggerne svar på det de har spørsmål om, raskt og med god kvalitet. De som jobber i kommunen skal få en mer effektiv arbeidsflate, og bruke mer tid på oppgaver som gir verdi for kommunens innbyggere, sier Martinsen.

Målet er å skape en friksjonsfri innbyggerreise.

– Innbyggerne skal oppleve bedre kvalitet på tjenestene i form av raskere og bedre svar på spørsmålene de stiller. Beslutningene vi tar i kommunen skal være datadrevne. Første steg på reisen er å forbedre kommunikasjonen med innbyggerne våre. Denne nye kommunikasjonsplattformen vil være grunnmuren for den digitale transformasjonen Sarpsborg kommune nå går i gang med, sier Martinsen.

Kan bli kommunal ledestjerne

Tom Heiberg, direktør for forretningsplattformer i Sopra Steria, påpeker at denne typen kundedialogverktøy har vært benyttet av de fremste innen kundeservice i privat sektor i en årrekke. Kommunal sektor kan ta ut store gevinster ved å benytte beste praksis i fra privat sektor, mener han.

– Jeg tror dette prosjektet blir en ledestjerne i Kommune-Norge, sier han videre.

Heiberg kaller Sarpsborg en foregangskommune når det kommer til å skape brukerorienterte digitale reiser for sine innbyggere.

– Det er nok flere kommuner som kommer til å ta i bruk den plattformen som vi nå tilrettelegger sammen, og som Sarpsborg blir ambassadør for, sier han.

Færre kasteballer i systemet

Daglig kommer det inn veldig mange henvendelser til kommunens servicetorg. For å finne svar på spørsmål, må servicetorgets ansatte lete opp informasjon i minst ett dusin ulike fagapplikasjoner, på tvers av kommunens virksomhetsområder. Resultatet er at noen kan oppleve å bli kasteballer i systemet.

La oss si at du rapporterer inn et hull i veien utenfor der du bor. Dersom du ringer tilbake et par dager etterpå for å følge opp, bør du helst treffe på den samme personen på servicetorget og håpe at vedkommende husker akkurat saken din. Ellers må du kanskje forklare alt på nytt, og det er ikke sikkert at du får de svarene du er ute etter.

– Dette kan være frustrerende både for innbyggerne og kommunens ansatte. Fremover skal det bli stadig lettere å ha dialog med kommunen. Vi har en stor jobb foran oss nå, men målet er at innbyggerne våre skal begynne å merke en bedring allerede i løpet av året, sier Leif-Tore Martinsen i Sarpsborg kommune.

Forskningsrådet deler ut 700 millioner til innovasjonsprosjekter

INNOMAG Newsroom

25. juni 2021

46 bedrifter får til sammen 411,6 millioner kroner fra Forskningsrådet til ulike innovasjonsprosjekter. Prosjektene skal blant annet forske på selvkjørende passasjerferger, selektiv avl på krepsdyr, varmesøkende kameraer og nye former for hurtig smittetesting.

Innovative bedrifter styrker landets skaperkraft og konkurranseevne. Det trenger vi i en verden der vi skal bidra til å løse utfordringer knyttet til blant annet klimaendringene og etterdønningene av pandemien, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Hele 1,35 milliarder kroner er lyst ut til innovasjonsprosjekter i næringslivet i 2021. Forskningsrådet er ansvarlig for tildelingene og har tidligere i juni innstilt 283 millioner kroner i 27 innovasjonsprosjekter. Bedrifter kan søke gjennom hele året og Forskningsrådet vil gjøre ytterligere tildelinger senere i 2021.

– Norge og verden trenger en grønn omstilling, og for at vi skal lykkes er det avgjørende med et innovativt og forskningsintensivt næringsliv. Til sammen tildeler vi nær 700 millioner kroner nå i løpet av juni for å tilfredsstille den enorme etterspørselen vi opplever fra næringslivet og for å gi mest mulig fart ut av pandemien, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet.

Penger til selvkjørende ferjer og undervannsteknologi

Zeabuz i Trondheim er en av bedriftene som får tildelinger i denne omgang. Forskningsrådet tildeler 15,8 millioner kroner til et innovasjonsprosjekt som skal forske på små selvkjørende nullutslippsferjer. Målet er at ferjene skal tas i bruk på vannveier rundt omkring i verden.

NOV Process & Flow Technologies AS i Bærum tildeles 16 millioner for å utvikle og demonstrere lagringsteknologi på havbunnen. Teknologien bedriften jobber med kan gjøre det mulig å lagre energi under vann og kan redusere klimagassutslippene fra plattformer ute i havet. Totalt bevilger Forskningsrådet 44 millioner kroner til prosjekter som skal utvikle og demonstrere ny teknologi av høy samfunnsøkonomisk nytte.

Vi oppfordrer våre lesere til å følge med for det er store beløp som i år deles ut for å få fart på Norge igjen.

Bankene blokkerer innovasjon med byråkrati

Jørn Wad

25. juni 2021

-Jeg mener bankene blokkerer for gründervirksomhet og innovasjon ved sitt rigide byråkrati når man skal opprette bankkonto. Landets største bank, har et par hundre ansatte som kun jobber med dette. Nå vil praksisen komme opp i Stortinget.

Det er Jørund Rytman, som er sentral i ledelsen i SMB – organisasjonen for små og mellomstore bedrifter – som sier dette til Innomag. Han har sett seg lei på endeløse – man kan nesten si ørkesløse – byråkratiske behandlinger for å gjøre noe så enkelt som å opprette en bankkonto.

-Selve prosedyren, men også premissene for å kunne bli «bevilget» en konto, er blitt en bøyg for alle nystartede bedrifter. Men det kan til og med bli en murvegg som sperrer for en fremtidig suksess i næringslivet, sier en irritert Rytman.

-Det er viktig å bekjempe økonomisk kriminalitet, men det har tatt fullstendig overhånd, sier Jørund Rytman, tidligere stortingsrepresentant og nå leder for politikk og samfunnskontakt i SMB. Han reiser et viktig spørsmål: Forstår bankene at de faktisk blokkerer for innovasjon med sin praksis? Foto: SMB

Bedre før

-Det er ikke mange årene siden man kunne rusle inn i en bank, opprette en konto og være i full sving med et firma så snart man hadde betalt inn den nødvendige aksjekapital og ellers gjort de formelle øvelsene som skal til for å starte et firma. Slik er det ikke lenger, og det er bankene som skaper vanskelighetene, forklarer Rytman.

-Hva er det rent konkret som skaper problemene?

-Bankene har startet en praksis som gjøre det svært vanskelig å starte et nytt firma. Har du en god idé, får med deg investorer eller har pengene selv, og vil starte et firma for å kommersialisere produktet ditt, kan det hende du blir stanset av bankenes byråkrater. For det første tar det unødvendig lang tid. Vi har sett prosesser på 6-8 uker for å få på plass de nødvendige tillatelsene til å få en konto. Bare dette gjør det hele svært vanskelig. Men det stopper ikke med dette: Det er blitt slik, at dersom en av styremedlemmene i selskapet har betalingsanmerkninger, vil man mest sannsynlig ikke få opprette bankkonto. Hvor man hjemler en slik policy, skulle være moro å få vite, sier en skeptisk Rytman.

-Ofte skylder man på myndighetene?

-Ja, vi har sett det, og derfor har jeg hatt samtaler med flere stortingsrepresentanter for å få reist spørsmål til regjeringen om dette er en praksis det faktisk er hjemmel for, eller om det er noe bankene har funnet på selv.

Ond sirkel

-Likevel er det ikke bare dette med betalingsanmerkninger som stikker kjepper i hjulene for kommende innovatører, fortsetter en engasjert Rytman: Det er nemlig slik at for å få opprette konto – må et firma ha et organisasjonsnummer. Men man får ikke registrert et firma i Brønnøysund uten et bankkontonummer. Dermed havner man i en ond sirkel, der man rett og slett ikke kommer videre. Slik blir bankenes behandling av kontosøknader til en effektiv blokade, spesielt for små og nystartede bedrifter. Innovasjonen som man så sårt trenger i norsk næringsliv, blir hemmet på grunn av denne praksisen.

Dette står i skarp kontrast til myndighetenes erklærte ønske om å satse mer på innovasjon, og til og med de økonomiske stimuli som teoretisk er til stede. For dersom man altså drister seg til å ville åpne en konto, står det straks en hær av byråkrater klare i bankene til å stikke kjepper i hjul for de håpefulle.

-Er det noen forskjell på bankers policy, eller er alle like?

-Det FINNES hederlige unntak fra denne merkelige praksisen, men de er ikke mange. Generelt kan vi si at de største er mer næringslivsfiendtlige enn de små: Det må være et tankekors at Norges største bank, DnB, har flere ansatte som kun jobber med slike forespørsler enn hele Økokrim. Det har tatt helt av, og blitt en begrensning for innovasjonen, rett og slett.

-Men du er ikke motstander av en stram holdning til hvitvasking og svart økonomi?

– Nei, selvfølgelig ikke. Men nå har det gått altfor langt. Jeg har også mine sterke tvil om at flere hundre ansatte i bankene som jobber for å avdekke hvitvasking faktisk har resultert i mange krimsaker hos politiet og ført til avsagte dommer. Dette byråkratiet har nok heller ført til dempet lyst til å drive gründerskap, innovasjon og raskt komme i gang med selskapet.

-Jeg er tilhenger av at man skal ha klare regler og tett oppfølging. Men det må ikke ta helt overhånd, slik det nå synes å ha gjort. Spesielt stiller jeg altså spørsmål ved praksisen om å si nei til kontoåpning dersom man har betalingsanmerkninger. Jeg tviler på at det er lovlig, og jeg gleder meg til å samarbeide med min tidligere stortingskollega om dette spørsmålet. Men i tillegg bør det reises spørsmål rundt hvordan man skal løse opp den gordiske knute som mange gründere vikles inn i når de altså trenger bankkonto for å registrere firma, og organisasjonsnummer for å åpne bankkonto. Dette er en del av hverdagen for næringslivet i Norge, og det er noe jeg og SMB skal jobbe mer med framover, understreker Rytman.

Full fokus

-Er det riktig at DnB har satset store ressurser på dette feltet i de senere årene, kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen i DnB?

-Kampen mot økonomisk kriminalitet er en viktig samfunnsoppgave som DnB bruker store ressurser på. Bankene spiller en viktig rolle ved å rapportere om mistenkelige forhold til Økokrim, og dette arbeidet har høyeste prioritet. De seneste årene har vi gjort betydelige investeringer i teknologi og ressurser for å styrke det viktige arbeidet mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet. Det finnes neppe noe annet område hvor vi har økt antall ansatte og ressursbruk tilsvarende. Totalt har vi nå 500 ansatte som jobber med å avdekke mistanke om økonomisk kriminalitet og hvitvasking. I tillegg har vi hatt et markant taktskifte i bruk av IT-kapasitet og ressursbruk på området, og i 2020 investerte vi om lag 130 millioner kroner i IT-tiltak knyttet til antihvitvasking alene, sier Hansen i en kommentar til Innomag.

Nortura innoverer med protein – bærekraft på vinger!

INNOMAG Newsroom

25. juni 2021

nortura_protein — Daglig leder Eirik Pallin i Bioco sammen med Landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Det nye anlegget Bioco i Indre Østfold er blant de første i verden som lykkes med å gjøre bein-råstoff fra kylling og kalkun om til høyverdige proteiner gjennom rør-hydrolyse. Det nye selskapet merker allerede internasjonal etterspørsel og har begynt eksport av proteinprodukter til det amerikanske markedet.

Denne uken besøkte landbruks- og matminister Olaug Bollestad det nye Bioco-anlegget på Hærland i Indre Østfold, i et besøk som samtidig markerte en forsinket åpning av anlegget. Anlegget mottar skjærebein fra kylling- og kalkunproduksjonen fra Norturas fjørfeanlegg via rør. Råstoffet foredles gjennom en høyteknologisk prosess, kontinuerlig enzymatisk hydrolyse, og kommer ut som høyverdige proteiner, fett og mineraler som tas hurtig opp av kroppen

– Dette er ressursutnyttelse og bærekraft i praksis. Vi har tatt i bruk en unik teknologi som gjør at vi kan produsere høyverdige hydrolyserte proteiner og fett av kylling- og kalkunråstoff som tidligere ikke ble brukt til mat, forklarer Eirik Pallin, daglig leder i Bioco.

Nortura’s datterselskap Norilia, som er Bioco sin salgskanal, har flere produkter på vei inn i det amerikanske markedet, blant annet en buljongmiks som selges som kosttilskudd. I samarbeid med en norsk chips-produsent har de også utviklet potetchips fritert i kylling olje. Målet er å få produktet ut på det amerikanske markedet.

– Vi har valgt å satse i USA fordi vi har et konkurransefortrinn i at den norske kyllingen har en dyrehelse og dyrevelferd i verdenstoppen og det er et marked i vekst. Det er hverken genmodifisering eller hormonpåvirkning i norsk produksjon, og svært lav antibiotika-bruk. Det er det mange som er opptatt av, og det er med på å gjøre produktene våre attraktive, sier Morten Sollerud daglig leder i Norilia.

Det er Norilia, Nortura og Felleskjøpet som står bak anlegget til Bioco, som er et nytt og moderne bioteknologisk prosess-anlegg.

Bærekraftig landbruk

Landbruket har alltid jobbet med å utnytte ressursene man har til rådighet i Norge på en best mulig måte. Med Bioco som er et resultat av betydelige investeringer i forskning og utvikling, tas ressursutnyttelsen flere steg videre og bidrar til viktig norsk proteinproduksjon.

– Proteiner er avgjørende byggesteiner i all mat. Felleskjøpet, som er Norges største produsent av fôr til husdyr og kjæledyr, får nå høyverdige proteiner og fett levert fra Bioco som allerede brukes i de fleste kjæledyrfôrene våre. Dette er med å øke mengden norske råvarer i vårt fôr. Kjæledyrmarkedet er i sterk utvikling og det stilles høye krav til råvarer og kvalitet. Med tilgang på gode råvarer fra Bioco er vi rustet til å levere premium-produkter både i det norske og det svenske markedet, sier Jo Anders Moflag, leder av forretningsutvikling i Felleskjøpet Agri.

Nortura-eide Norilia ser også på produkter fra Bioco rettet mot det norske markedet.

– Vi ser stadig på nye muligheter. Bioco fremstiller norske høyverdige proteiner med unike egenskaper, som blant annet kan benyttes i proteinberikelse i sportsernæring og i andre helseprodukter. Vi har også vært med i et prosjekt som jobber for proteinberikelse av mat til eldre, forklarer Morten Sollerud, daglig leder i Norilia.

– Handler om å utnytte alle delene av dyret

Norilia håndterer i dag alle sidestrømmene fra kjøtt- og eggproduksjonen til Nortura.

– For oss handler dette om å utnytte alle delene av dyret og alle ressursene på best mulig måte, slik at bonden får høyest mulig verdig for råvarene sine, sier Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura.

Bein fra kylling- og kalkunproduksjonen ved Nortura Hærland går via rør inn til Bioco. At dette videreforedles på samme sted gir en positiv sideeffekt i form av noe mindre behov for transport av restråstoff ut fra anlegget, fordi proteinene tar vesentlig mindre plass enn det fjørfebein gjorde.

– Vi reduserer transporter ut fra Hærland med ca. 145 lastebiler i året, så det gir også en miljøgevinst i form av redusert transport, sier Lars Ove Flaten, som er fabrikksjef på Nortura Hærland.

Hvem blir Norges 25 mest innovative virksomheter i 2021?

INNOMAG Newsroom

18. juni 2021

-Våre hovedkriterier er basert på ønsket om å få frem Norges mest innovative virksomheter, – og da mener vi ikke de som prater om innovasjon for det gjør de fleste, men de som genuint oser av ekte innovasjonskraft, sier juryformann Truls Berg til InnoMag.

Anledningen er nyheten om at InnoMag’s redaktør for 7. gang samler en jury med fem innovasjonseksperter for å kåre Norges 25 mest innovative virksomheter.

Hvem sitter i årets jury?

I år som tidligere har vi samlet noen av Norges mest erfarne innovative ledere i en jury som oser av erfaring.

Gunn Ovesen – Innovasjon Norges første sjef og mangeårige “dronning”
Ragnhild Nilsen – Innovasjonsprofessor og pioner innenfor det grønne skiftet
Leif Edvinnson – svenskenes verdenskjente innovasjonsprofessor
Tor W. Andreassen – NHH’s populære professor i tjenesteinnovasjon
Henning Meese – Computerworld’s mangeårige redaktør og publisher

Hva er så kriteriene dere velger ut fra?

– Vel, rent bortsett fra at alle virksomhetene må være mer enn 5 år gamle og ha norsk hovedkontor er vi åpne for å vurdere både kjente og ukjente innovasjonsstjerner. Vi har dog besluttet at kommuner og rene forskningssentre faller utenfor, og de har som kjent sine egen kåringer, svarer Berg

-Det er lov å nominere både egen virksomhet eller en verdig konkurrent og vi oppfordrer alle som har blitt imponert over en eller flere aktører å spille inn navn til InnoMag’s Facebook eller Linkedin side. Slik har vi gjort det alle år og vi vet at InnoMag’s mange tusen lesere har god oversikt.

-Deretter ryddes listen ned til 50 -60 navn, og her spiller spiller juryen ball med flere uavhengige eksperter, både norske og internasjonale og sammen koker vi listen ned til 25 navn før vi rangerer og intervjuer de det gjelder. Jeg vil berømme juryen som i mange år har gjort en flott innsats med å peke på de beste av de beste. I fjor vant DNB, året før var det Posten Norge som stakk av med prisen, så myten om at store aktører ikke kan være innovative er forhåpentligvis knust, smiler Berg og fortsetter

-I fjor signaliserte juryen at bærekraft burde tillegges mer vekt i innovasjonsarbeidet, og det gleder meg å kunne avsløre at i 2021 utgaven vil følgende fem kriterier være de viktigste;

Her er de fem viktigste kriteriene i 2021:

Engasjert ledelse, vi tror at dersom topplederen og ledergruppa ikke er «ombord» blir det vanskelig å lykkes.
Konkrete aktiviteter som utfordrer status quo og vanlig bransjetenkning (DNB scoret i fjor blant annet på tilstedeværelse i Silicon Valley og ansikts-gjenkjenningsstuntet på Grunerløkka)
Evne og vilje til å tenke utenfor boksen (Amesto eksemplet med bier og ledermåling basert på PPP måling som eksempler)
Team med spisskompetanse som også tør å gjøre seg synlige, vilje til å snakke om erfaringer og dele kunnskap med andre
Oppnådde resultater basert på vår definisjon av at innovasjon skal være både nytt, nyttig og nyttiggjort = kundeperspektivet

-Vi har også lånt Open Innovation Lab of Norway’s definisjon av Innovasjonskraft som summen av de kreftene som øker en virksomhets innovasjonsevne og vil i år også se etter virksomheter som er i gang med å måle sin egen innovasjonskraft.

Enhver kraft har tre karakteristiske kjennetegn, og disse er kraftens mål, kraftens retning og kraftens breddeengasjement. Her spiller både ambisjonene, retningen og ressursene inn, det hjelper åpenbart ikke om man har verdens mest engasjerte leder, dersom andre ressurser mangler. Imidlertid glemmer de fleste å tenke bredt nok når det gjelder ressurser som egne medarbeidere, kunder, offentlige ordninger, universiteter og høyskoler – de fleste er en del av et innovasjonsøkosystem, men ikke alle er like bevisste på det, smiler InnoMag’s redaktør.

Hvem synes DU bør vinne i år?

Årets vinnere vil presenteres på INNOVASJONSDAGEN 2021 den 1. september i Oslo Rådhus.

Om stive smil, sportmanship som varmer og svinedyr svipptur

Truls Berg

18. juni 2021

For en uke! Mens Russland og USA snakker sammen, glimter Oslo til med politisk huskestue. Mens Europas beste landslag er opptatt med å spille om Europamestertittelen i tidenes mest diversifiserte EM, er norske fotballklubber mest opptatt av å beslutte om vi skal boikotte Quatar-VM eller ei.

Det er selvsagt mulig at resten av verden vil gråte en skvett dersom vi nordmenn beslutter å bli hjemme, men sikre er vi ikke. Boikott trusselen ville selvsagt veid tyngre om vi klarte å kvalifisere oss, – og med stigende stjerner som Haaland, Sørloth og Thorstvedt er det fortsatt håp i hengende snøre. Det er i allefall åpenbart at kroker som tidlig krøkes går sine fedre en høy gang.

Ukens minneverdige fotballbegivenhet stod danske Christian Eriksen for da han tok en “Solbakken” og skremte en hel fotballverden, men det gikk bra og i torsdagens kamp så vi Danmark og Belgia vise sportmanship på en måte som beveger.

Det var neppe fotballinteressen som medførte at den amerikanske presidenten også tilbrakte uken i Europa, men mens Putin og Biden demonstrerte at det er bedre å snakke med hverandre enn om hverandre i Geneve, viste kommunepolitikerne i Oslo at det blir mye mer ståk når man går knallhardt ut høyt oppe på banen og nekter å innse at man har gjort noe dyrt, dumt og destruktivt. MDG’s alltid smilende Lan Marie Berg viste Oslo’s innbyggere at bakom smilet finnes det en knallhard politiker som slett ikke godtar hverken gule eller røde kort. Til tross for at dommeren i form av bystyret har dratt frem det røde kortet fortsetter hun å spille videre, – uten å ta selvkritikk på en budsjettsprekk på ufattelige 5 milliarder. Slik viser hun oss alle at evnen til å takle kritikk slett ikke matcher smilet.

Vår oppfordring til Lan Marie er klar; Ta ansvaret, behold for all del smilet, men forlat byrådet nå.

Vi tar oss i å minnes Charlie Chaplin’s klassiske film Modern Times fra 1936 som avsluttes med en nydelig melodi som senere fikk disse tekstlinjene.

Smile, though your heart is aching
Smile, even though it’s breaking
When there are clouds in the sky you’ll get by
If you smile through your fear and sorrow
Smile and maybe tomorrow
You’ll see the sun come shining through for you

Det ligger en lekse verdt å ta med seg her; Ofte skaper steile holdninger og mangel på ydmykhet konflikter som burde vært unngått. Det gjelder ikke bare politikere som glemmer at de rent faktisk representerer folket, men også ledere i norske virksomheter. Konflikter skaper begrensninger og skyldes ofte gammelt kulturelt tankegods, etablerte sannheter og antagelser bedre tilpasset gårsdagen enn morgendagens utfordringer.

Mens vi snakker om kulturelt tankegods får vi lyst til å nevne Kulturtanken som på en flott måte har visualisert fangeleiren Grini takket være ny teknologi. Nytt og gammelt i skjønn forening. Kudos – du kan lese mer om saken her.

Denne uken ble det også kjent at det var den kinesiske spionasje- og nettkriminelle gruppen kjent som APT41 som hacket Stortinget før jul. Samme gruppe står trolig også bak angrepet på Indias største flyselskap Air India som rammet så mange som 4,5 millioner passasjerer i mai måned. Flyselskapets data, inkludert passinformasjon og kredittkortdetaljer, hadde blitt kompromittert av hackergruppen som også står på FBIs Cyber Most Wanted-liste.

I USA har Amazon grunderen Jeff Bezos annonsert at han trekker seg 5. juli, det er på dagen 27 år siden han startet selskapet og for en reise han har hatt fra å være en fattig analytiker til å bli verdens rikeste mann. Han legger for øvrig ut på litt av en reise noen dager senere også. Den 20. juli skytes han 10 mil opp i atmosfæren til Kármánlinjen i sitt eget romskip Blue Origin sammen med sin bror og en heldig auksjonsvinner. Linjen som er oppkalt etter den ungarsk-amerikanske forskeren Theodor von Kármán definerer grensen mellom jordens atmosfære og det ytre rom. Svippturen antas å vare i drøye ti timer og kun 10 minutter er vektløse. Gratis kan turen ikke sies å være. Den ukjente auksjonsvinneren betaler nemlig 250 millioner kroner for de 10 vertikale milene i hyggelig lag!

Er det bare oss som tenker at i et slikt perspektiv blir egne sommerferieplaner litt smålåtne?

Ukens høydepunkt for oss var kronikken som USA’s visepresident Kamela Harris nylig skrev i Forbes.Du kan lese hele kronikken her.

Today, our nation must reimagine our economy, so that every American entrepreneur can launch and grow an enterprise. It is in this reimagining that we will remain competitive and come out of this pandemic stronger than before.

Ukens innovasjonsblomst sendes med luftpost til USA‘s visepresident med et håp om at også norske politiske ledere tar den gjennomgangen de i mange år har lovet norske endringsagenter. Vi håper Harris raust deler med norske Kulturtanken som bruker teknologi på innovativt vis – slik liker vi!

Happy Friday og riktig god helg ønskes alle våre lesere!

Kulturtanken muliggjør tidsreise

Mathilde Kjølsrød Berg

18. juni 2021

Grini fangeleir var den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. I dag er mesteparten av leiren revet og opplevelsen av verdenskrigen på norsk jord er for de fleste av oss kun en fjern historie. Grinimuseet og Kunstlab har inngått et samarbeid med mål om at det likevel skal være mulig å oppleve stedet i dag.

I Grini fangeleir satt nesten 20.000 nordmenn i fangenskap under andre verdenskrig. I dag er det bare hovedbygningen og en brakke som står igjen som museum. Resten av bygningene som huset politiske fanger, motstandsfolk og «vanlige» kriminelle er revet. Utover dette er det bare tegninger og gamle bilder i svart/hvitt som er igjen etter Grini fangeleir.

Tilbake i tid

– Vi ønsker å vise omfanget og størrelsen til Grini, gi unge folk opplevelsen av hvordan leiren var og øke historiebevisstheten til unge mennesker, sier Søren Aagaard, formidlingsansvarlig for museene i Akershus.

Med utgangspunkt i en digital terrengmodell av dagens landskap og tegninger av museumbrakken til Grinimuseet, i tillegg til gamle fotografier, beskrivelser fra tidsvitner og planskisser for leiren, har 3D-artist og spillutvikler Kjetil Hjeldnes bygget opp og farge- og materialsatt en nær komplett scene av fangeleiren slik den fremstod ved krigens slutt. På den måten kan man bruke VR-briller til å vandre rundt i verdenen som en gang var der.

Kunstlab

For å sikre seg at historien om Grini fangeleir blir en del av Den kulturelle skolesekken i norske skoler, må det imidlertid noe tilrettelegging til da det foreløpig er slik at de færreste norske skolene har tilgang på VR-sett.

Kulturtanken er en statlig fagetat for kunst og kultur til barn og unge, som ivaretar det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturtanken har et mål om å være aktivt nyskapende, og KunstLab er deres operative enhet.

– I Kunstlab ønsker vi både å synliggjøre de beste og mest fremtidsrettede måtene rent kvalitativt å formidle kunst og kulturarv digitalt, samtidig som vi er opptatt av at flest mulig elever i Den kulturelle skolesekken skal kunne få tilgang til slike opplevelser, sier Kim Baumann Larsen, seniorrådgiver i Kunstlab.

Derfor har Baumann Larsen og de andre i Kunstlab jobbet med å få opplevelsen til å fungere som en førsteperson spillopplevelse på en flat skjerm.

– Gitt at såpass få skoler har VR-briller, og det er krevende å turnere med den type utstyr, ønsker vi lage en versjon av denne produksjonen som kan kjøres på en spill-PC, sier Baumann Larsen.

Målet på sikt er å lage en versjon som kan vises på lesebrett. Det vil imidlertid kreve mye optimalisering, og for denne prototypen har de derfor valgt å lage en mest mulig realistisk modell på et relativt begrenset budsjett.

Moderne teknologi gir nye muligheter

– Noe av utfordringen med å formidle kulturarv er at det en skal vise frem ikke finnes lengre. Med moderne teknologi kan en plassere seg selv midt i svunnen tid – og oppleve den på en helt annen måte enn gjennom en bok, sier produsent for kulturarv i DKS Viken, Bjørn H.S. Kristiansen.

– Der vi står nå er utfordringen hvordan vi skal ta denne teknologien i bruk på en morsom og spennende måte. Derfor er det veldig gøy at Kulturtanken har tatt tak i dette, og det er veldig gøy å være med på, avslutter Kristiansen.

Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i Kulturtankens omtale av prosjektet og vi gjør oppmerksom på at Kulturtanken er medlem i Open Innovation Lab of Norway

Sparebanken Vest med toppnotering

INNOMAG Newsroom

18. juni 2021

Sparebanken Vest har som eneste norske bank fått øverste rating, og bankens arbeid med miljø, samfunn og selskapsstyring («ESG») rangeres blant de øverste to prosent sammenlignet med banker nasjonalt og internasjonalt.

Det er det internasjonale ratingbyrået MSCI som har gitt Sparebanken Vest en bærekraftsrating på AAA, som er den høyeste ratingen i systemet.

Sparebanken Vest lå tidligere på AA-rating.

Det er spesielt virksomhetsstyringen og grønn finansiering som trekkes frem.

– Vi har tatt ledertrøyen for å utvikle vestlandsregionen som ledende på bærekraft, og vi har mål om at innen 2040 skal Sparebanken Vest ha netto null i utslipp.

Vi har over flere år gjort flere grep og gjennomført flere tiltak innenfor egen drift, vår verdikjede og for å utvikle utlånsporteføljen vår i grønn retning. Blant annet forplikter alle våre største norske leverandører seg til klimanøytralitet. Bærekraft er konkurransekraft, og går rett i kjernen av vår virksomhet for finansiering og risikostyring, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest.

Sparebanken Vest har jobbet med konkrete bærekraftsmål i et drøyt år og har etter hvert tilpasset målene til EU-taksonomien for bærekraft.

– Vi har ambisiøse mål for alle områder av bankens virksomhet, og de nærmeste månedene tar vi flere viktige steg ved å blant annet styrke datainnhentingsarbeidet, sier Kjerpeseth.

Ingen tvil om at den Bergensbasert banken drives både innovativt og godt.

BIR kåret til “Årets sirkulære bedrift 2021”

INNOMAG Newsroom

17. juni 2021

Under Den store sirkulærkonferansen 2021 ble BIR kåret til Årets Sirkulære Bedrift 2021. Juryen for Årets Sirkulære Bedrift legger vekt på at BIR har tatt ansvar for det grønne skiftet langt utover det som er forventet av et interkommunalt selskap og at BIR er sentral i en bred omstilling fra lineær til sirkulær økonomi i bergensområdet.

– BIR tenker større enn bare seg selv og er unike i måten de løfter frem andre selskaper og har støttet gründerbedrifter i omstillingen mot det grønne skiftet. De har bidratt med utviklingsstøtte til flere bedrifter, hvor en av de i dag er børsnotert selskap. De har invitert inn gründerselskaper til møte med konsernledelsen for å lære. De har vært med på å etablere Sirkulærskolen for å dele kunnskap om sirkulærøkonomi, og de har arrangert Gjenbruksuken for lokale aktører fra ulike næringer for å motivere andre virksomheter til å omstille seg til sirkulærøkonomi og bevaring av råmaterialer i kretsløpet, begrunnet leder av juryen Ola Elvestuen under utdelingen.

Et selskap man kan la seg inspirere av

Juryen uttalte videre at BIR utmerker seg som selskap generelt. De mener BIR er mer transparent enn andre selskaper de kan sammenligne seg med, og slik sett er et eksempel til etterfølgelse. De store norske bedriftene – og utviklingsinstitusjoner – har også mye å lære av hvordan BIR kobler aktører, satser på nyutvikling og involverer for verdier til fellesskapet.

– Juryen mener BIR er en verdig vinner og håper andre selskap kan la seg inspirere av BIR hvordan bidrar kobler kjernevirksomheten i sitt samfunnsoppdrag med utvikling av ny teknologi og kunnskapsdeling for å bidra til en bedre verden og sikre målet om maks 1,5 grader oppvarming frem mot 2050, sa Elevestuen.

Inspirerende anerkjennelse

– Det er en fantastisk anerkjennelse av det arbeidet BIR har gjort gjennom mange år knyttet til utvikling. BIR har vært veldig utviklingsorientert og tenkt innovasjon både innenfor og utover egen verdikjede, sier konsernsjef Borghild Lekve. – Denne anerkjennelsen går til alle medarbeidere i BIR for den flotte innsatsen de har gjort i denne sammenheng. Jeg vil gjerne spesielt trekke frem min forgjenger, Steinar Nævdal, som har skapt rom og muligheter for at medarbeidere har kunnet jobbe målrettet med utvikling og at BIR har engasjert seg aktivt i oppstartselskaper. Samtlige av disse selskapene har lykkes, og det i seg selv er unikt.

Årets sirkulære bedrift

Cnytt, Norsk Senter for sirkulærøkonomi og Circular Norway deler ut prisen til Årets Sirkulære Bedrift.

Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats for omstilling til sirkulære økonomi i norsk næringsliv og norske kommuner. Juryen skal løfte frem en virksomhet som utmerker seg innenfor sirkulære forretningsmodeller og slik bidrar til å bevare råmaterialer lengre i kretsløpet, bidra til kutt i CO2-utslipp og redusere avfall.

I årets jury satt Skifts Bjørn Kjærand Haugland, Cnytt.nos Torbjørn Leidal, NCCEs Natalia Mathisen, Circular Norways Leif Nordhus og Danat Tekie i Young Sustainable Impact, i tillegg til leder Ola Elvestuen.

Om regattasyn, ressursplaner og roboter som spiller fotball

Truls Berg

11. juni 2021

I dag legger over 270 seilbåter ut på det som før Covid-19 var en av verdens største regattaer. Oslofjorden fylles av seilbåter med sine fargerike seil med baugen pekende sydover. Færderseilasen er et vakkert skue. Det er likevel 2 andre begivenheter som stikker av med oppmerksomheten denne uken…

Omtrent samtidig legger statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru fram den nye stortingsmeldingen som peker ut retning for hvordan vi fremover skal hente ut det industrielle potensialet i norske energiressurser. Energimeldingen er nok ukens viktigste begivenhet for landets mange endringsagenter, – og lobbistene har gitt over 190 innspill som omhandler alt fra havvind, hydrogen, CCS, utvinning av havbunnsmineraler, oljeindustri og vannkraft. Vi vet allerede at Energimeldingen vil bli farget både grønn og blå, – til tross for at det er vår utnyttelse av det sorte gullet som har gjort det hele mulig.

Næringsminister Iselin Nybø sitter heller ikke stille i båten. Tirsdag inviterte hun til eierskapkonferansen – og tatt i betraktning at staten sitter med eierskap i 74 selskaper, med til sammen 333 906 ansatte er det en viktig begivenhet. Dagens Næringslivs avslørende reportasje om Kongsberggruppens mangeårige smøring av offentlige tjenestemenn i Romania ble ikke nevnt, men det faktum at eierrapporten for første gang inneholder en oversikt over selskapenes direkte og indirekte klimagassutslipp ble applaudert. Blant de som uttalte seg var Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, og nyvalgt president i NHO Svein Tore Holsether, konsernsjef Yara. Tilstede var også Posten Norges konsernsjef Tone Wille som har ansvaret for en forbilledlig års-og bærekraftsrapport med et navn vi liker godt – “I forkant av fremtiden”. Du kan lese den her. Denne uken ble det også kjent at deres innovative Amoi løsning som vi har skrevet om flere ganger stakk av med årets Gulltaggen pris i kategorien Design og Teknologi. Tone Wille står også for ukens beste sitat, slik vi ser det;

For oss handler bærekraft om å snu dagens utfordringer til morgendagens muligheter for verden og oss.

Du kan lese mer om konferansen her.

Ukens andre store begivenhet er EU parlamentets godkjenning av det europeiske Covid vaksinepasset. Konsekvensen er at det etter 1. juli blir betraktelig enklere for EU-borgere med grønne sertifikat å krysse grensene uten restriksjoner og karantenekrav. I en fersk Ipsos undersøkelse antok 2 av 3 at en slik løsning vil bli vanlig, til tross for at slike løsninger reiser noen åpenbare sikkerhetsutfordringer. Japan som snart skal arrangere OL var raskt frempå og sa at de vil støtte det europeiske vaksinepasset, til tross for at løsningen har noen åpenbare mangler. QR koden kan altfor lett tukles med.

Japanerne sier det handler om åpenhet og trygghet for utøverne og tilskuerne, – til tross for at Japan for tiden er hermetisk stengt for utlendinger.

For de fleste handler de neste ukene mindre om regattaer og mer om fotball. Innovativt nok skal hele 12 land være med å arrangere, og UEFA’s EM fest starter med åpningskampen i Roma allerede i dag, – og som mange husker er Portugal tittelforsvarer etter at de slo Frankrike i Paris i 2016.

Så du det på TV var du ikke alene, mer enn 284 millioner seere fikk med seg kampen og Ronaldo’s gledestårer.

I 2021 benytter alle lagene innovativ AI teknologi for å forstå hvordan de kan spille optimalt, og elementer fra spillteori og maskinlæring er en del av stallen. Det ikke så mange vet er at i neste uke så sparkes også RoboCup i gang. Her har de gått et skritt lengre og byttet ut spillerne med roboter. Spørsmålet vi stiller er; Når vil vi se den første innbytteren i stål – ikke i år, men ta en titt her.

I Brasil investerte milliardærinvestor Warren Buffett og hans Berkshire Hathaway 500 millioner dollar i den Brasilbaserte digitale banken Nubank, som utfordrer dagens banker med nye innovative løsninger. Investeringen er ekstra interessant når man tar med seg at Buffett allerede er en av de største eierene i banker som American Express og Bank of America. Det er kun 8 år siden Nubank ble startet, men med 35 millioner kunder er dette en aktør som viser oss alle at det finnes ikke lenger bransjer som ikke vil endres dramatisk. Nubank kundene betaler ingen gebyrer og har øyeblikkelig tilgang til alt via sin mobil. Selskapet ble startet av David Vélez fra Columbia, Cristina Junqueira fra Brasil og amerikaneren Edward Wible, – det kaller vi innovasjonskraft og diversitet i praksis 🙂

Ukens innovasjonsblomst går til de tre unge entreprenørene fra Ålesund som vant årets kanskje viktigste NM, – du kan lese mer om de her og Tone Wille i Posten for en forbilledlig årsrapport, en innovativ prisvinner i Amoi appen og ikke minst for ukens beste sitat.

Happy Friday og Stay Safe!

8 strakstiltak til Erna fra SKIFT

INNOMAG Newsroom

11. juni 2021

Statsminister Erna Solberg fikk denne uken overlevert åtte strakstiltak for klimatilpasning i næringslivet fra Skift-nettverket. Behovet for klimatilpasning er stort, men få bedrifter har kompetanse og kapasitet til å arbeide strukturert med forebyggende tiltak.

– Klimaendringene vil komme og vi må alle forstå bedre hvordan klimaendringene påvirker samfunnet, våre bedrifter og våre aktiviteter. Disse åtte strakstiltakene er veldig gode, og kan brukes uavhengig om man jobber i en bedrift, en kommune eller i staten,

sa statsminister Erna Solberg da hun fikk overlevert notatet.

KBN og Fremtind tok i 2020 initiativ til å utarbeide et notat om næringslivets rolle i klimatilpasningen av Norge. Etter en workshop med en rekke medlemsbedrifter i Skift utarbeidet de et notat med forslag til tiltak næringslivet straks bør iverksette. Dette ble overlevert til Erna Solberg som svar på en oppfordring fra statsministeren høsten 2019.

– Næringslivet må forholde seg til en ny virkelighet der klimaendringer forårsaker hyppigere ekstremvær-hendelser og naturkatastrofer. Dette må ledere i store og små bedrifter over hele landet forholde seg til allerede i dag, sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Du kan lese hele notatet «Næringslivets rolle i klimatilpasningen av Norge» her.

– Kommunesektoren og det lokale næringslivet har felles interesser i å tilpasse seg et klima i endring, både for å begrense skader men også fordi det kan gi nye forretningsmuligheter. Mange investeringer har en økonomisk levetid på flere tiår. Da gjelder det å planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko, sier Jannicke Trumpy Granquist, administrerende direktør i KBN, som er kommunesektorens viktigste långiver.

Bedrifter som jobber med klimatilpasning i dag opplever at ansvaret for klimatilpasning er tynt spredt ut over ulike departementer og nivåer i forvaltningen. Det er begrenset kunnskap i samfunnet om de totale konsekvenser av et klima i endring, behovet for klimatilpasningstiltak og kostnadene det innebærer.

Tiltakene er basert på omfattende kunnskapsdeling og informasjonsinnhenting, og selskapene anbefaler bedrifter å gjøre følgende for å komme i gang med klimatilpasning i sin virksomhet:

Kartlegg fysisk klimarisiko for bedriften
Lær av andre
Øk kompetansen i egen virksomhet
Definer akseptabelt skadenivå
Bruk arbeid med klimatilpasning som en forretningsmulighet
Ikke vent på krav om rapportering – begynn nå
Del data og kunnskap
Samarbeid med – og still krav til – myndighetene

Mange bedrifter må gjennomføre tiltak mot ekstremvær

Gjennom en ny analyse og metodikk har NVE beregnet at det vil koste 85 milliarder å sikre bygg i Norge mot flom og skred. Over 200.000 bygninger trenger sikring.

Også bedriftsledere ser behov for sikring av bygg. I en undersøkelse** Respons analyse gjennomførte for Fremtind tidligere i år, sier mer enn fire av 10 bedriftsledere som eier egne bygg at de må gjennomføre tiltak for å unngå skader på bygningen som følge av våtere og villere vær.

– Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, og om å forstå konsekvensene og å iverksette tiltak, enten for å forebygge skader, eller utnytte muligheter endringene kan medføre, sier Grotmoll.

Polestar på smart jakt etter nye design-idéer

INNOMAG Newsroom

11. juni 2021

For andre år på rad lanserer det svensk/kinesiske el-bilmerket Polestar sin Design Contest for studenter og profesjonelle. I år samarbeider Polestar Norge med Designers’ Saturday, en nasjonal møteplass for design- og interiørarkitektur. Konkurransen søker kreative design-idéer knyttet til elektrisk mobilitet som skal vise nye måter å tenke på, som et svar på klimakrisen.

Bidragene behøver absolutt ikke å være en bil. Tema for årets designkonkurranse, som består av en student- og en profesjonell kategori, er «Progress» (fremdrift). Vinnerne vil få en unik mulighet til å jobbe med Polestars eget designteam, samt fremme arbeidet sitt. I første runde sender man inn håndtegnede eller digitale skisser.

– I en verden full av banebrytende teknologi, nye måter å leve på og økende bekymring for klimakrisen, kan design drive positiv endring. Konkurransen vår kan gi design-miljøet en god plattform for å visualisere progressive idéer for fremtidens mobilitet, sier Maximilian Missoni, Head of Design at Polestar.

Samarbeid med Designers’ Saturday i Nasjonalmuseet

«Change» og design i endring er tema for årets Designers’ Saturday i Norge, som går av stabelen 10-12 september. Nytt i år er at arrangementet starter med fagdag fredag og lørdag, og avslutter med publikumsdag på det nye Nasjonalmuseet søndag, hvor publikum for første gang får komme inn. Her vil vinnerne fra Polestars konkurranse i 2020 stilles ut, sammen med semi-finalistene til årets Polestar Design Contest.

Jonas Stokke, designer og styreleder i Designers’ Saturday

– Tema for Designers’ Saturday går hånd i hånd med Polestar’s arbeid for bærekraft og fremdrift gjennom design, så dette føles som et veldig naturlig samarbeid. Vi gleder oss til å fremme godt design og inviterre til det nye Nasjonalmuseet sammen med Polestar og andre partnere, sier Jonas Stokke, designer og styreleder i Designers’ Saturday.

Polestar Design Contest

I fjort mottok Polestars designkonkurranse mer enn 600 bidrag fra hele verden, inkludert banebrytende og brukbare springbrettproteser, en autonom pod og en luksus-yacht som videreførte Polestars minimalistiske design. Ett av vinnerbidragene var et luftskip som kombinerte Polestars design-etos med en fremtidsvisjon for luftreise.

En fordel ved konkurransen er støtten deltakerne mottar for å kunne gå videre med ideen. Alle bidrag som går videre fra første runde vil få veiledning fra Head of Design Maximilian Missoni, andre Polestar designere og leder for bærekraft.

Vi i Innomag oppfatter dette som smart posisjonering og en flott anledning til å hente inn nye talenter – og oppfordrer flere norske virksomheter til å gjøre noe lignende.

Du kan lese mer om konkurransen her 2021 Polestar Design Contest.

Enormt marked

En bedre verden

Bærekraft

Hvilke andre sitter i årets jury?

Vi minner om kriteriene…

Hvem synes DU bør vinne i år?

Foto: Nordisk bibelmuseum

Bibelsamleren som ble museumsbestyrer

Stengte dører

Støtte fra Innovasjon Norge

Digitalisering = Internasjonalisering

Virtuell tur og virtuelt museum

En ny og bærekraftig normal

Mobilisere og alliere

Tilbyr inspirasjon, kunnskap, verktøy og løsninger

Kan bli kommunal ledestjerne

Færre kasteballer i systemet

Penger til selvkjørende ferjer og undervannsteknologi

Bedre før

Ond sirkel

Full fokus

Bærekraftig landbruk

– Handler om å utnytte alle delene av dyret

Hvem sitter i årets jury?

Hva er så kriteriene dere velger ut fra?

Her er de fem viktigste kriteriene i 2021:

For en uke! Mens Russland og USA snakker sammen, glimter Oslo til med politisk huskestue. Mens Europas beste landslag er opptatt med å spille om Europamestertittelen i tidenes mest diversifiserte EM, er norske fotballklubber mest opptatt av å beslutte om vi skal boikotte Quatar-VM eller ei.

Tilbake i tid

Kunstlab

Moderne teknologi gir nye muligheter

Et selskap man kan la seg inspirere av

Inspirerende anerkjennelse

Årets sirkulære bedrift

Mange bedrifter må gjennomføre tiltak mot ekstremvær

Samarbeid med Designers’ Saturday i Nasjonalmuseet

Polestar Design Contest

Fra våre partnere