Hjárni SB fra NTNU Ålesund vant denne uken prisen som landets beste studentbedrift under NM Studentbedrift 2021 i regi av Ungt Entreprenørskap. Bedriften vant også «Beste HR» og «Beste sosiale entreprenør», og i tillegg fikk de hederlig omtale når det gjaldt flere andre priser. Det kan derfor trygt slås fast at årets vinner er et trekløver fra NTNU Ålesund og det handler om lær.
Stort kommersielt potensial
Hjárni SB består av studentene Einar Totland, Maximillian Gunnarson og Petter Olsen. Einar og Maximillian studerer «Markedsføring Innovasjon og ledelse», mens Petter studerer «Biomarin Innovasjon» ved NTNU Ålesund. Det at bedriften er tverrfaglig er noe flere av juryene har kommentert som en styrke.
85% av verdens produksjon av lær gjennomføres med giftige, miljøfiendtlige og kreftfremkallende stoffer, og bransjen er generelt preget av høy bruk av miljøfarlige kjemikalier. Det vil Hjárni gjøre noe med. Ved å benytte moderne prosesser, lærdom fra sjømatindustri, ny forskning og et høyt fokus på miljø, har Hjárni utviklet et garvemiddel som resulterer i lær av høyere kvalitet. Alt uten bruk av miljøfarlige kjemikalier og metaller.
– Dette er helt fantastisk, sier daglig leder i Hjárni SB, Einar Totland. – Vi har hele veien hatt mål om å gjøre alt rundt Hjárni så gjennomført og veldokumentert som mulig. Produktet vårt er helt unikt, og vi kan virkelig gjøre en forskjell med tanke på miljøet og for arbeidere i lær-industrien. Å få bekreftet at andre ser potensialet, mulighetene og omfanget av dette er fantastisk! Vi er klare til å satse videre, forteller en entusiastisk Totland.
Juryen mener at Hjárni demonstrerer høy gjennomføringsevne, viser til dokumenterte behov i markedet og har koblet til seg sterke mentorer og samarbeidspartnere som bidrar positivt til produktet og til å redusere risiko. Forretningsideen har høy innovasjonsgrad, de kan vise til et godt kunnskapsgrunnlag som støtter opp under innovasjonen, og teamet tar sikte på å transformere en bransje som i dag er veldig forurensende. I tillegg demonstrerer teamet en pragmatisk forståelse for verdikjeden. Dersom de lykkes, mener juryen dette vil ha et enormt kommersielt potensial.
Administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo, forteller at neste steg på veien for Hjárni er EM for studentbedrifter i juli. – Jeg er mektig imponert over arbeidet til Hjárni og det de har levert under årets NM. Bedriften imponerte også statsråd Henrik Asheim, som fikk dele ut prisen til norgesmesteren. – Det er ingen tvil om at de har kommet opp med et helt unikt produkt, og i tillegg viser de en imponerende dedikasjon og innsats i arbeidet. Jeg gleder meg til å følge med under EM, sier Nykkelmo entusiastisk.
To andre bedrifter utmerket seg
Paramate SB fra Høyskolen Kristiania i Oslo vant både «Beste forretningsplan» og «Beste næringslivsarbeid i samarbeid med NHO» under NM i tillegg til 3. plass i «Beste studentbedrift i samarbeid med Ferd». Paramate SB utvikler en H₂S-sensor til oppdrettsanlegg på land, og setter søkelys på kvalitet som innfrir kundenes krav om måling, pris og brukervennlighet.
Panoptic XR SB fra Universitet i Sør-Øst Norge (Porsgrunn) vant «Beste økonomistyring i samarbeid med Visma” og tok 2. plass i «Beste studentbedrift i samarbeid med Ferd». I tillegg fikk de hederlig omtale i flere av kategoriene. Panoptix XR SB er et programvareselskap som benytter digitalisering, AR og smartbriller til å forme fremtidens arbeidsdag.
Vi gratulerer vinnerne og vet etter mange år i juryen at her har mange lagt ned en betydelig innsats, – og dette er slik vi i Innomag ser det blant årets viktigste Norgesmesterskap. Kudos også til Ferd, Manpower, Visma og de øvrige sponsorene som støtter opp om Ung Entreprenørsskaps arbeid.
-Innovasjon og digitalisering kommer til å være blant våre hovedsatsingsområder fremover. Vi er allerede med i Open Innovation lab Norway, og vi har i tillegg vært igjennom en betydelig omorganisering. Alt med ett mål for øyet: Å øke mobilitet i landet, og derigjennom blant annet et bidrag til økt produktivitet og bedre konkurranseforhold for næringslivet.
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er krystallklar i sin samtale med Innomag: Hun mener at nettopp gjennom innovasjon og økt digitalisering ikke bare vi bidra til bedre forhold for næringslivet: Gjennom de prosesser Statens Vegvesen nå kjører parallelt på flere fronter, vil også den vanlige borger oppleve større og enklere, bedre tjenester, økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet. En bedre hverdag, rett og slett.
Ble overrasket
Vegdirektøren kom til Statens Vegvesen, og forteller at selv hun ble overrasket over hvor langt framme Vegvesenet er både på høyteknologiske løsninger, slik som arbeide med motorvognregisteret, digitalisering av løsninger på kjøretøyområdet med alle sine nye muligheter og tjenester. Men også multikanalsamarbeidet de har med politi og tollvesen.
-Faktisk er det jo nå slik at Finn.no bruker vår plattform for å tilpasse sitt tilbud til sine kunder: de samordner tjenester som forsikring og finansiering, slik at kundene faktisk kan finne tilbud om hele prosessen ved å skaffe seg en ny bil, på samme sted. Men det er ikke bare på dette feltet vi skal drive innovasjon, vi gjør det når det gjelder utbygging og vedlikehold også. Alt muliggjort gjennom overgangen fra 5 regioner til 6 divisjoner som samkjører teknologi og innovasjon. De må produsere resultater innenfor sitt område, og vi har stor tro på at nettopp innovasjonsarbeidet vårt, som drives målrettet og kontinuerlig, vil bidra til bedre tjenester – noe som igjen betyr økt mobilitet. Og nettopp dette er et samfunnsgode både for enkeltpersoner og samfunnet, slår hun fast.
-Men kan denne digitaliseringen gå får langt? At teknologien i seg selv blir et mål, slik som for eksempel 5 trailere uten sjåfører sendes ut i rekke fra Paris til Praha? Kan ikke toget gjøre samme jobben?
-Det kunne man kanskje tenke seg, men togtransport har sine meget sterke sider – og noen svakheter: Tog er meget bra dersom du skal frakte store mengder varer fra A til B. Men det er jo temmelig sikkert at ikke alt skal brukes på mottaksstedet. Dermed oppstår det vi kan kalle «kippkjøring», noe som er både dyrt og uhensiktsmessig. Så det er nok en langt mer fremtidsrettet tanke å satse på en sterkere utvikling teknologisk for veisystemene våre, understreker vegdirektøren.
Personvern
-Hvordan blir det med personvernet oppe i alt dette?
-Det er et meget godt spørsmål. For det er lett å tenke seg at med all denne datainnhentingen som er nødvendig for å bidra til en bedret mobilitet, og en tryggere ferdsel, så kunne man ha kommet opp i vanskeligheter når det gjelder personvernet. Men på grunn av at kloke hoder har tenkt gjennom dette på forhånd, så blir det ikke slik. Faktisk blir det tvert om: På grunn av et gjennomtenkt system, bruker vi teknologien aktivt til å anonymisere data, slik at vi kan dra nytte av den totale mengden datainnhenting, og samtidig sørge for at dette ikke går utover personvernet. Men det krever gjennomtenkte løsninger, og nettopp innovasjon og mer digitalisering, slik vi da også kommer til å satse enda mer på fremover, sier Dahl Hovland.-Vil du si at Norge er langt fremme på det teknologiske feltet innen vegsektoren?
-Ja, som sagt ble jeg overrasket da jeg kom fra en privat aktør som Veidekke og til denne statlige virksomheten, som altså viste seg å ligge så langt framme teknologisk som vi faktisk gjør. At innovasjon står så sterkt her at vi faktisk også er gått med i Open Innovation lab Norge, sier sitt om vårt ønske om at dette er en posisjon vi ønsker å forsterke. Når det er sagt, er det jo også slik at Norge generelt har vært raskt frempå når det gjelder å ta i bruk ny teknologi etterhvert som den er blitt tilgjengelig. Se bare på bankene, for eksempel. Så dette er en utvikling vi i Statens Vegvesen kommer til å satse enda mer på i fremtiden. Men igjen: Veidataforskriften vil hele tiden ligge til grunn, og sikre anonymisering av enkeltdata, slik at personvernet ivaretas i alt vi gjør, sier vegdirektøren med ettertrykk.
Bærekraft
-Det er nå kommet fram at en entreprenør i Hallingdal har sikret seg brukte elementer fra en bru som ble revet i Sandvika, i forbindelse med E-16 prosjektet der. Er dette en tanke Statens Vegvesen vil bygge videre på?
-Vi må ta ut mest mulig av kompetansen som er i industri, leverandør- og entreprenørledd. Dette gjør vi gjennom gode anskaffelser der gode løsninger og materialvalg innen bærekraft honoreres og industri/entreprenører kan da utvikle og levere på bærekraftige forutsetninger.
-Dette er et eksempel på en policy vi er svært opptatt av. Vi bruker nå både kulverter og prefabrikerte broelementer som er egnet til gjenbruk. På den måten vil vi langsiktig kunne komme med betydelige bidrag til en mer bærekraftig veibygging. Dette er også et felt vi kommer til å investere betydelig innovasjonskrefter i: Hvordan kan vi bygge veiene våre på en mer bærekraftig måte. Jeg tror ikke potensialet er hentet ut der enda, så det er et viktig satsingsomrdåe for oss. Gjenbruk er en av de smarteste måtene vi kan bli mer bærekraftige på, men da må hele produksjonsprosessen legge til rette for det, slår hun fast. Hun minner også om at 80% av veibyggingen skjer i samarbeide med andre aktører, alt fra produsenter til entreprenører. Og det er viktig å legge til rette for innovasjon også her, slik at vi kan bidra til pilotering hos våre samarbeidspartnere. På den måten kan vi nå mye lenger ut med vår målrettede innovasjonsarbeide enn om vi kun hadde hatt vårt fokus internt, minner hun om.
Som en kuriositet kan nevnes at produksjonen av betong, som for øvrig regnes som en skikkelig «miljøversting», er enorm i verdenssammenheng. Hvert eneste år produseres det betong som tilsvarer massen av hele fjellet Mount Everest. Så det er voldsomme mengder man snakker om. Og siden betong er en så stor påvirkning på miljøet som det gjør, vil vi i redaksjonen gi en ekstra honnør til familiebedriften Brødrene Rodegård AS, som altså fikk ideen til å gjenbruke elementer fra broene som rives i forbindelse med E-16 prosjektet i Sandvika. Elementene skal nå bli til ny bru i Nesbyen i Hallingdal. Kent-Johnny Rodegård forteller at han alltid har vært opptatt av gjenbruk, og han viser til både bedre økonomi og mindre miljøpåvirkning ved gjenbruk. Han mener at mulighetene for gjenbruk i anleggsbransjen langt fra er maksimalt utnyttet, og at det derfor sløses for mye i anleggsbransjen her i landet.
«Staten får ting til å skje» skriver Trygve Tamburstuen i et debattinnlegg 23. april. Han kommenterer Kristin Clemets artikkel om dyre statlige industrieventyr. Som industrigründer gjennom nesten 50 år har jeg fra tid til annen følt behov for å formidle hvordan det kjennes å ha «skoen på» når politikere og byråkrater fremmer sine syn på statlig eller privat kapital.
Tenk om de bedre hadde forstått og anerkjent sine respektive roller for å øke sannsynligheten for at gode ideer kan utvikles til vellykkede virksomheter. Jo mer nyskapende, jo mer risiko. Hvordan fordele denne risikoen mellom gründeren selv, private investorer og det offentlige, som ofte blir sittende med den største gevinsten av en vellykket bedrift, gjerne eksportbedrift som skaper valutainntekter.
«Markedet har alltid rett» var parolen fra Kaare Willoch og høyresiden på 1970 tallet da jeg sammen med bror Tore startet TOMRA som i dag er verdsatt til ca 60 milliarder på Oslo Børs. Vi startet med to tomme hender som, etter satsing på etablering og utvikling av flere meningsfulle industribedrifter, fortsatt er nesten like tomme. Vi vet at det å skape store nyskapinger krever stor risiko som Tamburstuen sier.
For 50 år siden så vi muligheten til å bidra til å effektivisere returordninger av drikkevareemballasje i dagligvarehandelen. Vi klarte å utvikle en fungerende løsning, som ble bejublet både av dagligvarehandelen og deres kunder. Vi ble også raskt oppsøkt av utenlandske bedrifter som ville bli våre forhandlere. Det store problemet skulle likevel vise seg å skaffe kapital til å bygge opp en eksportrettet virksomhet. Markedet hadde ikke rett. Private investorer, bortsatt fra to nære forbindelser, våget ikke ta risikoen og banken var ikke tilfreds med den regnskapsmessige balansen der den potensielle verdien av en patentert og fungerende løsning ikke var synlig. TOMRA var flere ganger på stupkanten. Løsningen ble ekstrem personlig risiko med tre hus i pant og selvskyldnerkausjon. Da først oppnådde vi også hårdt tiltrengt støtte fra Industrifondet.
TOMRA lyktes tross alt, men sjansen for å lykkes med TOMRA hadde økt betydelig dersom offentlige støtteordninger hadde sett mulighetene og våget mer og dersom private investorer hadde oppnådd skattemessig risikoavlastning på sine langsiktige investeringer i tidlig fase. Det er ikke enten statlig eierskap eller bare privat kapital som er løsningen, men tilrettelegging av en ordning der staten kan bidra med å gi en dytt til private investorer med tålmodige penger, som Tamburstuen riktignok påpeker. Ja, da kan staten oftere bidra til at ting skjer.
Det er ikke ofte hele Norge ligger badet i samme høytrykk, men denne uken kom sommeren til landet. Vi hadde såvidt rukket å bla om kalenderarket til juni før temperaturmåleren klatret oppover til 27 varme grader. På Finse sier de jo at våren kommer seint når skaren bærer en voksen mann St.Hans, men vi vil hevde at det er definitivt et sommertegn når Oslo, Bergen og Trondheim slår Alicante temperaturmessig.
Og slikt vet vi nordmenn å benytte oss av, og dunjakkene forsvant som dugg for sol. Likevel har vi fått med oss ukas tre viktigste saker som endrer kongeriket – og dalstrøka utenfor (også kalt utlandet).
Ukens store happening for mange endringsagenter var nok Innovasjon Norges konferanse «Innovasjonstalen 2021» hvor den statlige aktøren slo på stortromma og feiret seg selv og norsk innovasjonsevne. I år hadde de inntatt toppetasjen i det nye Munch museet og klinket til med et digitalt PR-show av høy klasse. Showet ble kyndig ledet av TV2’s Desta Marie Beeder og tidligere NRK journalist, nå Innovasjon Norge medarbeider, Arne Vatnøy.
Vi var lovet en SWOT analyse over Norges omstillingsevne og det hele begynte med et innlegg fra statsminister Erna Solberg som hadde tatt turen til Askers globale eksportsuksess TOMRA for å snakke om hvilke styrker Norge har når verden skal gire opp til et grønt skifte. Tomra som i 2022 vil feire 50 år har en global markedsandel på godt over 60% og har så definitivt lykkes, – men ikke grunnet Innovasjon Norge og de fleste later til å ha glemt at selskapet i 1995 var en hårsbredd unna konkurs. Vår lederskribent denne uken, Petter Planke og hans bror som startet selskapet for 49 år siden mistet sine eierandeler og det var bankene og svenske investorer som reddet selskapet – og som i dag kan høste gevinstene av den norske suksessen.
Så svingte de innom suksessen Tibber fra Førde som vant Petter Stordalens idekonkurranse for 5 år siden, – uten at hans bidrag ble nevnt. Deretter ble vi tatt med på et besøk til Batnfjordsøra og No Fence som har mottatt over 11 millioner i støtte av Innovasjon Norge, – uten at det bidraget ble nevnt. Det var kanskje journalist og kommentator i Financial Times Martin Sandbu som sa det best i sitt korte innlegg fra London;
Norge har ligget i forkant på digitalisering og grønn omstilling, men det er delvis fordi andre land har vært på lavgir. Vi må nå huske på at det er kort vei fra tilfredshet til selvtilfredshet!
Lå det en liten melding til Innovasjon Norge der?
Showet var bra, innleggene fra blant annet professor Torger Reve, markedssjef Lauren Pedersen i Airthings og Are Kalvø var både gode og relevante, og Nina Jensen som leder REV Ocean – Kjell IngeRøkkes forsknings-ekspedisjonsfartøy er så definitivt verdt å lytte til. Ny kunnskap om havet gir definitivt flere forretningsmuligheter enn fisk og olje. Spørsmålet vi likevel må stille er om Innovasjon Norge som i fjor delte ut utrolige 14 milliarder kroner har definert seg inn i en bukk og havrekk situasjon.
Poenget blir tydelig når administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli oppfordrer alle til et skippertak, påpeker at vi agere raskt og gir fire innovasjonspolitiske råd til sin overordnede, næringsminister Iselin Nybø.
Derfor inviterer vi nå hele det norske næringslivet og offentlige aktører til et skippertak for å sikre at Norge når opp i den globale konkurransen om investeringer og kontrakter.
Vi innrømmer at vi har sansen for den tidligere Stortingsrepresentanten og Abelia lederens skarpe penn og gode formuleringer og vi klappet på hjemmekontoret da han la til “Vi har behov for innsats på tvers av sektorer, kraftfull, fokusert, og der alle er med – små og store bedrifter, investorer, universiteter, klynger og organisasjoner”.
Kan det være at SWOT analysens utfordring er at Innovasjon Norge sjefen ikke innser at slett ikke alle inviteres med når bukken passer havresekken og arrogansefaktoren overstiger sommertemperaturen?
Du kan se hele showet her. Her er forøvrig Haugli’s fire konkrete råd til sin sjef.
Etablere en norsk investeringsplattform for å sikre utvikling av grønn industri.
Styrke apparatet som finner de virkelig store eksportmulighetene.
Investere mer i digital kompetanse.
Innføre samfunnsoppdrag «missions»
Tre av forslagene innebærer forøvrig at Innovasjon Norge bør bli enda større…
Mens vi i Norge prater og lar store offentlige aktører i egne påkostede PR show foreslå at de skal fortsette å ese ut handler våre svenske naboer. Denne uken ble det klart at den svenske enhjørningen Klarna har fått en ny investor, nemlig rapperen Rakim Meyers, for noen bedre kjent under artistnavnet A$AP Rocky. Forrige gang han var i Sverige ble han for øvrig arrestert etter et konsertslagsmål på scenen i Stockholm. Nå er han tilbake og blir sammen med Snoop Dogg ambassadører for selskapet som har blitt Europas største privateide fintech-selskap med 4000 ansatte. Et artig poeng som vi er usikre på om norske politikere og virkemiddelaktørene har fått med seg er at Klarna i sin tid ble dømt nord og ned. Den svenske konsernsjefen og gründeren, Sebastian Siemiatkowski, er glad i å fortelle historien om da han sammen med sine to medgründere i 2005 presenterte Klarnas forretningsidé på den svenske handelshøyskolens årlige entreprenørkåring.
Juryen var ikke imponert, og stemplet forretningsideen som naiv og noe bankene åpenbart ville være bedre egnet til å gjøre selv. I dag går over halvparten av all elektronisk handel i Sverige gjennom Klarnas systemer og selskapet er i skrivende stund verdsatt til over 100 milliarder svenske kroner.
I juryen satt både Sveriges kong Carl XVI Gustaf og to av Sveriges mektigste næringslivsledere, H&M-gründer Stefan Persson og investor Marcus Wallenberg…
Sebastian Siemiatkowski er som gründere flest tydelig;
For å levere den gode shoppingopplevelsen i dag må vi hele tiden prøve nye ting, forbedre oss og tenke bærekraft. Vi deler et ekte engasjement for innovasjon og forbrukermakt og A$ap Rocky utfordrer status quo hver eneste dag – vi i Klarna har mye å lære av ham.
Slik snakker en ekte endringsagent – og vi tar oss i å spørre om Innovasjon Norge ville støttet selskapet hvis det var norsk. Svaret er ikke gitt!
I USA kunngjorde president Biden denne uken at hans regjering vil bruke den føderale regjeringens kjøpekraft til å hjelpe SMB virksomheter og vanskeligstilte virksomheter med å kreve at fremover skal deres andel av offentlige kontrakter økes med 50 prosent, til 100 milliarder dollar innen 2026. Vi i InnoMag og mange andre har foreslått det samme for norske regjeringer siden årtusenskiftet. En slik beslutning ville vært et konkret skippertak for norske SMB virksomheter og alle store må først få lov til å være små i en periode, men det fikk ikke plass på Haugli’s liste.
Ukens innovasjonsblomst går til Sebastian i Klarna og alle som bidra til at onsdagens Innovasjon Norge show fikk frem alt det flotte som skjer i Norge, samt Petter Planke og ukens innovative leder, vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Happy Friday, stay safe og nyt solen i helgen – uansett breddegrad!
Onsdag 9. juni vil Ungt Entreprenørskap nok en gang arrangere NM for unge entreprenører- kanskje årets viktigste NM?
I år har ca. 1000 studenter hatt studentbedrift på høyere utdanning, og det er ikke rent lite de har lært. En studie gjennomført av Prospera tidligere i år viser at over 70% av studentene opplever positiv personlig utvikling på områder som arbeidslivet etterspør, blant annet økt selvtillit, motivasjon og risikovilje. Å drive studentbedrift gir mestringsfølelse og erfaring med å jobbe i team med komplekse utfordringer. Du lærer å vurdere gjennomførbarheten til en idé, og får prøvd deg på forskjellige strategier for å nå ut i et marked. – Gjennom å etablere sin egen studentbedrift bygger de unge kompetanse næringslivet roper etter. I tillegg til fagkompetanse er arbeidsgivere i økende grad opptatt av personlige egenskaper, og det er her Studentbedrift er en veldig god treningsarena. Studentene lærer ved å gjøre, og ikke gjennom tradisjonell pugging av teori. Studentbedrift er en metode vi vet fungerer og som gir de unge kompetansen de trenger for å bygge Norge i fremtiden, sier administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Grete Ingeborg Nykkelmo.
Juryarbeidet er i gang
Årets juryarbeid foregår digitalt. Juryen vurderer innsendt materiell og intervjuer alle NM-deltagere. – Vi er utrolig takknemlige for at så mange fra arbeids- og næringsliv velger å stille opp som jury for de unge. De gir verdifull tilbakemelding og motivasjon til videre arbeid for studentene, og de er avgjørende for vår rolle i Ungt Entreprenørskap som brobygger mellom skole og arbeidsliv. Årets jury er imponert over engasjementet fra studentene og nivået på aktiviteten. Spennende er det også at mange ønsker å bringe ideen sin videre til AS, sier Nykkelmo.
NM-sending onsdag 9. juni
Onsdag 9. juni klokken 14.00 strømmes NM-sendingen på Ungt Entreprenørskap sin Facebook-side. Sendingene vil inneholde flere overraskelser og vi har fått med oss profilerte personer som forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og Kanoot-sjefen Eilert Hanoa. Sendingen ledes av influencer Yrja Oftedahl som også vil lede en panelprat med tidligere studentbedrift-deltagere. Her vil det være fokus også på veien videre etter studentbedrift. Og vinnere i flere kategorier skal kåres. Les mer om sendingen og konkurransene her.
I en nylig inngått samarbeidsavtale skal KS og Posten sammen utforske nye løsninger som kan bidra til det gode liv for innbyggerne, spesielt i distriktene.
– Samarbeidet er spennende. Norge står foran enorme demografiske utfordringer som krever endring i hvordan vi sikrer sosial og økonomisk bærekraft. Samtidig står velferdssystemet vårt sterkt og vi skal også i årene som kommer sørge for innbyggernes tilgang til likeverdige tjenester, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.
Målet er å utforske hvorvidt ulike aktører, på tvers av både sektorer og forvaltningsnivåer, sammen kan skape velferd på nye måter i lokalsamfunnet. Dette skal blant annet skje i et samspill mellom Postens landsdekkende nettverk og kommunenes og innbyggernes behov. Dette kan dreie seg om tjenester som har forebyggende effekt for folkehelsen, som avlaster og forebygger fremtidige kommunale behov og som bidrar til å skape det gode liv der folk holder til.
– Avtalen med Posten handler om å identifisere behov, utvikle alternative konsepter, eksperimentere og teste disse. Det å se potensialet for nye og andre løsninger som utnytter samfunnets ressurser på en bedre måte enn dagens løsninger, er både spennende og nødvendig. Som en del av KS’ program Partnerskap for radikal innovasjon, er samarbeidet med Posten ett av flere virkemidler som kan skape et taktskifte i innovasjonsarbeidet for sosial og økonomisk bærekraft, sier Weidemann Wieland.
Posten er til stede over hele landet med et bredt tilbud innen post og pakkedistribusjon, e-handeltjenester og hjemlevering. Om Posten kan tilby eller formidle forebyggende løsninger som for eksempel gjør at eldre kan bo hjemme lenger eller gjøre det mer attraktivt å bo i distriktene, kan det redusere noe av presset på offentlige ressurser, stimulere lokalt næringsliv og skape arbeidsplasser i distriktene.
– Posten er i endring. Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester i dag og har både kompetanse og kapasitet til å utvikle nye tjenester alene eller sammen med partnere. I samspill med KS, lokalt næringsliv og andre kan vi skape økt samfunnsnytte over hele Norge. Vi kan bidra til å løse oppgaver som befolkningen vil trenge i fremtiden, aktivere lokalt næringsliv og skape attraktive lokalsamfunn,
sier konsernsjef Tone Wille i Posten Norge. Hun understreker at Posten ikke skal overta helse- og omsorgsoppgaver for kommunene.
Avtalen mellom KS og Posten, som gjelder til 31. desember 2022, handler om å identifisere behov, utvikle alternative konsepter eksperimentere og teste disse. Det ligger ingen felles økonomiske forpliktelser i avtalen.
Samfunnsutfordringene er beskrevet blant annet i regjeringens perspektivmelding og rapporten «Norge mot 2025».
I en uke der regnet har pøst ned på Østlandet og Oslo endelig åpner opp finner vi grunn til å feire, og i fotballsjargong trekker vi frem en rekke godbiter som feires bør.
Ukens støttepasning stod Tina Bru for, da hun twitret om at Oslo politikeren med det store smilet, Lan Marie Berg må få slippe alle de hatske meldingene i kommentarfeltet. Raust gjort og åpenbart på høy tid! Nett-trollene bør dras frem i lyset og som troll flest tror vi vil de tåle både søkelys og dagslys ganske dårlig. Samtidig må det være lov å si seg uenig med våre politikere, og når blide Lan Marie også sitter med ansvaret for at Oslos nye reservevannløsning vil bli over 5 milliarder dyrere enn tidligere anslått bør Oslo beboerne stille seg spørsmålet om hva som skjer. Vi snakker tross alt om den største budsjettsprekken i noen norsk kommune noensinne. Likevel, åpenbart ikke stor nok til at Lan Marie legger bort smilet.
Ukens gule kort stod Italia’s Måneskinn for, som i Green Room tok for seg av godsakene og viste 200 millioner TV-seere at de enten sniffet kokain eller lot som de gjorde det. TV-showet som er en merkelig blanding av nasjonalromantikk, fesjå og dragshow måler like mye hvilke land som er populære hos sine naboland enn kvaliteten på musikken. I år var de temmelig nær en skandale. Uansett, historiebøkene vil vise at Italia vant og det med en rockelåt som var langt dårligere enn den som Rjukans store tungrockstemme Jørn Lande sang frem til fjerdeplass i den norske finalen. That’s life!
Ukens latterbrøl må være HR-undersøkelsen som kårer NRK til en av Norges mest attraktive arbeidsgivere, – vi gjetter på at kåringen ble gjennomført før forrige ukes NRK rettsak med Line Andersen. Ikke akkurat et eksempel på hvordan man ønsker forhodlet mellom arbeidstaker og giver i 2021… Likevel, både teknologiselskapet Sopra Steria og Aker BP fortjener applaus når man ser på resultatene i rapporten Randstad Employer Brand Research 2021 som ble lagt frem denne uken. Undersøkelsen bygger på resultatene fra intervjuer med 4000 norske arbeidstakere og omhandler kun de 75 største private bedriftene i landet.
Ukens røde kort går uten tvil til Hvite-Russlands diktator, Aleksandr Lukasjenko. Hans regelrette kapring av Ryan Air flyet som ble tvunget ned i Minsk i en manøvre som virker like lite taktisk smart Saudi-Arabia’s partering av journalisten Jamal Khashoggi . Lukassjenkos hvitrussiske løgn er at flyet visstnok skal ha hatt en bombe ombord, men det er så dårlig løyet at ingen tror på det, da hjelper det jo ikke at meldingen kom først etter at jagerfly hadde tvunget passasjerflyet til å endre kurs. Det verste var likevel at de hentet de den 27 år gamle journalisten Roman Protasevich ut av flyet. Vi håper verdenssamfunnet nå handler resolutt og gir et tydelig signal om at slik oppførsel ikke toleres i 2021.
Human Rights Foundation (HRF) som gjør en imponerende jobb lanserte denne uken “Empty Box” -kampanjen, og oppfordret Den internasjonale olympiske komité (IOC) til å nekte statsledere fra 15 av verdens mest autoritære regimer muligheten til å delta i åpningsseremonien til sommerens OL i Tokyo.Du kan lese brevet her.
I stedet for å gi de æresseter i flotte bokser oppfordrer de IOC til å la plassen stå tom, – et kraftig signal om at diktatorer ikke hører hjemme ved åpningsseremonien til verdens fremste sportsbegivenhet. Diktatorer som Lukasjenko bør fryses ut og ned. Kudos til HRF!
Ukens skjellsettende begivenhet var ikke Manchester United’s tap mot Villareal, eller lørdagens Champions League finale, men tapet de to oljeselskapene Shell og Esso gikk på. I USA ble Esso (Exxon) tvunget til å ta om bord i styret to styremedlemmer som er opptatt av klimafotavtrykket og Shell ble i en rettsak i Nederland pålagt å kutte utslippene med 45 prosent innen 2030. Et interessant poeng er at kolossen Shell tvinges til å endre seg av miljøorganisasjonen Friends of the Earth og seks andre, samt 17.000 privatpersoner. Lenge etter at ukens fotballkamper er glemt vil dette stå igjen; Enten så tar man nå grep for å bli mer miljøbevisst eller så risikerer man at kundene eller samfunnet krever det.
Ukens andre vesentlige nyhet som de færreste har fått med seg er Microsoft’s styreleder Brad Smith’s intervju med BBC’s Panorama program. Her fortalte han seerene at selv om George Orwells dysoptiske 1984 hvor myndighetene vet alt om alle så langt ikke har intruffet, mener han at hvis vi ikke passer oss er vi der allerede i 2024.
Hans advarsel er vel verdt å få med seg; Vi risikerer at teknologien utvikles så raskt at det vil bli vanskelig å ta igjen de som investerer tungt nå.
Av og til må vi se på historien for å forstå hvor vi er på vei, den danske filosofen Søren Kierkegard sa det slik; Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs!
Det er selvsagt forskjell på å lære av historien og å bli hengende igjen i fortiden. I Norge er vi ofte for flinke til å sette strøm på dagens prosesser, istedet for å innovere på måter som tar Norge inn i fremtiden. Alt avhenger selvsagt av perspektivet, som Englands berømte krimforfatter Agatha Christie sa det:
En arkeolog er den beste ektemannen en kvinne kan ha; Jo eldre hun blir, jo mer interessert blir han i henne.
Nye prosesser og tjenester må designes for en digital verden. Derfor er Digitaliseringsdirektorates årlige konferanse som går av stablen denne uken viktig. I går kåret de professor Arne Krokan til årets ildsjel, – og det var høyst fortjent. Vi gratulerer en ekte endringsagent og låner ordene til fjorårets vinner, Ingunn Cowan fra Lånekassen:
Arne Krokan har i mange år brukt mye av tiden sin på å snakke om digitaliseringens betydning for #læringslivet og hvilke muligheter som ligger i å legge til rette for god læring ved å skape effektive digitale læringsprosesser. Han har ikke bare snakket om det, men har laget gratis nettbaserte kurs som gir studiepoeng, skrevet bøker og ivret for nytenkning på området.
Ukens innovasjonsblomst går til professor Arne Krokan, Tina Bru og HRF og alle endringsagenter som endelig kan ta seg en øl eller et glass vin igjen i hyggelig lag.
SAP Norge, verdens ledende leverandør av forretningssystemer, har inngått avtale om å leie cirka 1.700 kvadratmeter i Entras nye kontorbygg i Universitetsgata 7–9 på Tullin i Oslo sentrum. Avtalen har en varighet på sju år med innflytting i første kvartal 2022.
På Tullin skapes det nå et levende kvartal, som vil revitalisere og aktivisere området med en spennende miks av kontorleietakere, studenter og et rikt utvalg av serverings- og bespisningstilbud. Entras mål er å legge til rette for en mangfoldig bydel med variert arkitektur og en god blanding av nybygg og bevaring av eldre bygningsmasse. Universitetsgata 7-9 er et nybygg som skal stå ferdig mot slutten av året, og er en viktig brikke i revitaliseringen av Tullin. SAP Norge leier hele 10. etasje, og utleiegraden for eiendommen er nå oppe i 93 prosent.
— Med denne flyttingen kommer vi enda tettere på våre mange kunder, partnere og de store økosystemene. Videre ser vi frem til å kunne tilby våre medarbeidere en ny og moderne arbeidsplass, tett på byens puls i sentrum av Oslo. sier Stefano Holguin, adm. direktør i SAP Norge.
— Vi i SAP Norge har lagt ekstra vekt på bærekraft i vårt valg av kontorlokaler. Lavt energiforbruk er sentralt i SAPs bygninger og datasentre globalt, og SAP har etablert kriterier for investeringer med bruk av grønne data, sier Astrid Thommesen Sæbø, CFO SAP Norge, og forsetter; vi gleder oss til å kunne by kunder og partnere velkommen til vår nye miljøvennlige lokasjon, som bl.a. vil ha fremragende fasiliteter til f.eks. Design Thinking workshops og kreativt innovasjonsarbeid.
— Det er gledelig at SAP Norge velger seg Universitetsgata 7-9 på Tullin som sitt hovedkontor i Norge, og vi tror de vil passe godt inn i det som vil bli et innovativt og teknologisk knutepunkt i Oslo sentrum. Vi ser frem til å ønske de velkommen inn i toppetasjen av helt nye og eksklusive lokaler, og vi er sikre på at SAP Norge vil finne seg godt til rette, sier direktør for marked og eiendomsutvikling Tore Bakken i Entra.
Kontorbygget i Universitetsgata 7-9 blir et fremtidsrettet kontorbygg med høy arkitektonisk kvalitet og skal inneha høye miljøambisjoner. Bygget planlegges å tilfredsstille miljøsertifisering Breeam-NOR Excellent og energiklasse A.
— Dette kontoret samsvarer med SAP som en fremtidsrettet aktør i bransjen og vil ytterligere bidra til utveksling av innovasjon på arbeidsplassen. Vi vil takke alle parter for et godt samarbeid, uttaler Haakon Skandsen i Colliers International Norge, som har vært rådgiver for SAP Norge i valget av nytt hovedkontor for Norge.
Ukes gjesteartikkel er skrevet av Tor W Andreassen, professor og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole.
De fleste har registrert via media hvordan elektroniske valutaer som Bitcoin eller Dogecoin – kryptovalutaer – har utviklet seg i den senere tiden. Berg-og-dalbane-overskriftene kan oppsummeres med tre forhold: fluktuerende prising, Elon Musk, og et stort energibruk. Det kan derfor virke som et paradoks når jeg foreslår at kryptovaluta og den tilhørende «miningen» kan bli Norges nye industrieventyr. La meg utdype.
Fluktuerende priser
Det skal ikke benektes at Bitcoin har hatt en eventyrlig prisutvikling og mange har tjente store penger på å spekulere i denne kryptovalutaen. På den annen side er det også mange som har tapt like mye. I figuren vises høyeste pris og %-fall i definerte perioder. Mens prisen har steget har svingningene fra høyeste til laveste noterte pris i samme periode hatt en formidabel %-vis endring. I for eksempel perioden 30 november 2013 til 14 januar 2014 var den høyeste prisen pr Bitcoin USD 1163 og den laveste prisen var USD152 som ga et prosentvis verdifall i perioden på 89,9%. Siden 28 september 2020 har den steget til fra vel NOK 102.000 pr stykk til NOK 545.000 14 april 2021 for så å falle til NOK 306.000, 20 mai 2021. Her er det med andre ord nok av spenning (og glede) å ta av.
Elon Musk
Når prisene fluktuerer så mye skyldes dette ikke bare endringer i etterspørselen eller teknisk justering av kurs. Mange hevder at det også skyldes markedsmanipulasjon. Et eksempel på dette var 8 februar 2021 da Tesla annonserte at de hadde kjøpt USD1,5 milliarder i Bitcoin og at de ville akseptere Bitcoin som betaling for sine biler. I løpet av noen timer steg prisen på Bitcoin fra vel USD38.000 til USD 40.000. Tanken om markedsmanipulasjon oppstår når Elon Musk 13 mai – nesten tre måneder senere – annonserte via Twitter at han av miljøgrunner ikke lenger ville ta Bitcoin som betaling for Tesla. Ikke uventet reagerte markedet med å sende Bitcoin ned 50%. Jeg vil ikke være forundret om det skulle vise seg at Musk kjøpte mer Bitcoin da.
Elon Musk er en smart mann, en rakettforsker med en supercomputer til hjerne som gjør at han kan se inn i fremtiden. På denne bakgrunn tror jeg ikke at hans opptreden i Bitcoin markedet var tilfeldig. Han visste hvilken effekt hans Twitter-melding ville ha på markedet – og hans egen økonomi.
Tanken på at ett menneske skal kunne påvirke aksje- eller pengemarkedet, er nokså fjernt fra hvordan vi tenker på ordinære aksje eller valutamarkeder hvor ingen enkelt aktør skal kunne påvirke kursen. Kursene skal til enhver tid speile den kollektive kunnskapen i markedet og psyken rundt en valuta eller aksje. I kryptovalutamarkedet er en Twitter-melding fra Elon Musk nok til å sende markedet opp/ned. I USA og andre land setter dette statlige organer under press mht overvåking og kontroll av pengemarkedene.
Energiforbruk
Når jeg mener at kryptovalutaene kan være Norges neste industrieventyr, er det paradoksalt nok fordi kryptovalutaene med dagens koding og teknologi ikke er bærekraftige fra et energiforbruk perspektiv. Hver dag sendes fra 300.000 til 500.000 transaksjoner gjennom Bitcoin systemet. Hver Bitcoin transaksjon må gjennom omfattende operasjoner for å verifiseres og oppdateres i systemet – noe som krever tilgang på svært mange og svært kraftige datamaskiner. Operasjonene kalles «mining» og den som gjennomfører transaksjonen raskest, blir kompensert. For å gjennomføre en Bitcoin transaksjon kreves det i dag energi tilsvarende 38 dagers strømforbruk i en husholdning.
La meg sette dette forbruket i perspektiv. Dersom Bitcoin var et land, ville det vært rangert som nummer 29 av teoretisk 196 mulige land. Forbruket tilsvarer 80% av byen New Yorks totale strømforbruk og overstiger Norges forbruk på 124 TWh. Til sammenligning bruker Bitcoin-nettverket 1.708% mer strøm enn Google, men 39% mindre enn alle verdens datasentre som til sammen representerer over 2 milliarder gigabyte lagring.
Norsk industrimulighet.
Det sier seg selv at dette energikonsumet ikke er bærekraftig. I en 2020-rapport fra University of Cambridge fant forskerne at 76% av kryptominerne til en viss grad benytter seg av fornybar energi for å drive sin virksomhet. Siden fornybar energi utgjør bare 39% av kryptominingens totale energiforbruk, er det rom for forbedring – også rent kodemessig for å gjøre Bitcoin-klareringen mer effektiv og bruke mindre energi. Man må finne nye løsninger.
Mye tyder på at fremtidens kryptomining vil skje ved å samlokalisere kraftverkene på steder med lett tilgang til store mengder fornybar energi. Norge har en lang industrihistorie med virksomheter plassert nært fossefall. En slik industriell satsing er derfor av interesse.
Men for meg blir den betinget av at «utvinnerne» betaler markedspris for strømmen de trenger til sine datamaskiner. Vi kan ikke utvikle en ny industri som ved fødsel er avhengig av den subsidierte industristrømmen som dagens kraftkrevende industri får for å kunne bli lønnsomme. Vi trenger virksomheter og næringer som bidrar til Statsbudsjettet og ikke er avhengig av det. Det er det som er veien til et grønt skifte.
IKEA skal innen 2030 bidra til et lavutslippssamfunn ved å strekke seg etter null avfall, bli 100% sirkulære og klimapositive. Samtidig kastes det hver dag IKEA-møbler som er helt fine eller bare mangler en reservedel.
Et problem, sier du? Helt enig sier vi, og vi har derfor dratt på «dumpster diving» for å redde møbler fra å bli søppel.
«The Trash Collection» består av ulike møbler som IKEA har funnet på gjenbruksstasjoner, dumpet i skogen eller forlatt langs veien. Noen av møblene trengte bare en god vask, andre bare en reservedel for å bli så gode som nye. Akkurat nå står de på utstilling i IKEAs varehus, men i august skal de få en ny eier via Gjenbruksbutikken.
– Med denne kolleksjonen ønsker IKEA å vise noen alternativer til å kaste møbler. Med enkle grep kan møblene fikses så man har glede av dem i lang tid fremover, og reservedelene får du gratis av oss. Om du likevel er ferdig med å bruke det, kan du selge det tilbake til oss. Det er bra for både deg, neste eier og planeten, sier Siri Norhagen, leder for bærekraft i IKEA.
«The Trash Collection» er en del av en større kampanje for å rette søkelyset mot at det kastes altfor mange møbler i dag, og spiller videre på allerede eksisterende tilbud hos IKEA, hvor kundene kan selge sine brukte møbler tilbake til IKEA eller få levert nødvendige reservedeler hjem i postkassen, kostnadsfritt.
Møblene i kolleksjonen vil bli solgt videre i Gjenbruksbutikken på lik linje som de andre gjenbruksmøblene hos IKEA, for å gjøre et poeng ut av at det noen anser som søppel kan ha en verdi for andre. Hvor slitt møbelet er reflekteres naturligvis i prisen.
Kronikkforfatterne leste en kronikk i Dagens Næringsliv den 19. april, og vi fikk lyst til å dele våre perspektiver med Innomag sine lesere. Temaet dreier seg om digitale versus fysiske møteplasser i Linda Lai sin kronikk «Utfordringer post pandemi».
Vi deler Lais forventning om at arbeidslivet ikke blir det samme etter pandemien. Fokus på indre motivasjon og betydningen av tillit er uomtvistelig. Men vi ønsker å slå et slag for betydningen av fysiske møter. Teknologien har fortsatt til gode å vise at den kan gjøre fysisk menneskelig kontakt irrelevant. Kultur er noe kollektivt, hvordan vi ferdes sammen og vi tror det er svært viktig for mennesket med både digitale og fysiske møteplasser.
Lai har flere gode poenger i sin kronikk men vi er uenig i følgende: «Vi vet ikke engang om det kreves noen fysiske møtepunkter i det hele tatt for å skape og opprettholde en sterk og motiverende kultur og høy affektiv organisasjonstilknytning». Vi tenker at denne type utsagn eller indikasjoner strider mot våre erfaringer det siste året.
Fordi vi ikke er ferdig med pandemien ennå, finnes logisk nok lite erfaring og forskning om viktigheten av fysiske møtepunkter post pandemien. Gitt videre utvikling i teknologi kan det være at organisasjoner kan klare seg uten møtepunkter og likevel få det til å fungere, men det tror vi ikke på. Det er nemlig viktig at vi reflekterer rundt dette; er det til det beste for oss mennesker å kommunisere kun digitalt?
Organisasjoner er til for mennesker, og hva er best for oss? For å skape trygge relasjoner – er det ikke da best å se hverandre i øynene, hilse på hverandre fysisk, berøre hverandre og kanskje også gi hverandre en klem? For å skape felles forståelse for ambisjoner – er det ikke da best å kunne ha den fine, nyanserte kommunikasjonen som oppstår når vi kan føre oppbyggende dialoger spontant og uformelt på en arbeidsplass?
Vi tenker at følgende områder i organisasjonskulturen vil påvirkes positivt av fysiske møteplasser:
1) Innovasjon og nyskaping vil ha bedre vilkår når vi sitter i samme rom. Grunnene til dette er mange, bl.a. den samskaping som skjer når vi er sammen, spontant eller planlagt. Dette er trolig forklaringen på at mange virksomheter, under pandemien, har valgt å møtes fysisk særlig der det skal tenkes nytt og kreativt.
2) Ytringsklima og ensomhet. Fysiske møteplasser motvirker ensomhet, styrker fellesskapsfølelse og fremmer dialog. Konflikter oppstår overalt. Når det går en kule varmt mellom ulike interessenter, tror vi at det er bedre for oss å møtes ansikt til ansikt – for å bryte konfliktdynamikken.
3) Samspill og feedback. Normer (spilleregler/leveregler) er en viktig del av kulturen, og folk som er i samme lokaler kan lettere gi gode tilbakemeldinger til hverandre. Vi passer bedre på hverandre og hverandres atferd. Uvaner og ulike former for misbruk kan i mindre grad «gjemmes bort». Vi misforstår hverandre mindre, unngår i større grad konfliktbygging, og skaper lettere felles forståelse for komplekse ambisjoner. Tillit starter med folkeskikk og fortsetter med gode dialoger. Mange dialoger er mest effektive i fysiske møterom, og det er vanskeligere å være (nett-)troll i samme rom.
4) Onboarding og nyansettelser: For å ta om bord nye medarbeidere – er det ikke en fordel om de kan møte sine nye kollegaer ‘in real life’, ta en kaffe e.l. med dem og bygge gode relasjoner i et sanserikt fellesskap? Å etablere relasjoner skjer lettere når vi møtes fysisk. Når de først er etablert, er det mange situasjoner som kan løses effektivt gjennom digital kommunikasjon.
Med dagens pandemi er vi blitt sparket 10 år frem i tid, og det er bra. Likevel er ikke dagens teknologi på et slikt nivå at fysiske møter er unødvendig. I tillegg – selv om vi skulle kunne klare oss uten fysiske møter, har pandemien vist at en arbeidshverdag kun preget av digitale møter, er en fattigere arbeidshverdag. Et viktig spørsmål å snakke om på arbeidsplassen fremover er hvordan vi ønsker å ha det. Selv om teknologi gjør nye ting mulig, er det ikke nødvendigvis slik at digitale møteplasser er beste alternativ i møter der innovasjoner skal skapes og tillitskultur bygges.
Av organisasjonspsykolog Einar Wergeland-Jenssen, daglig leder i AS3 Norge AS, og master in marketing science Rune Semundseth, daglig leder i businessMastering AS
Vi startet innovasjonsarbeidet for 4 år siden. Utgangspunktet var at vi måtte gjøre noen valg: Skulle vi satse kun på forbrukerfokus – eller burde vi også legge vekt på det samfunnsmessige i innovasjonsarbeidet?
Vi valgte det siste – og det har vi ikke angret på. Vi snakker om potensielle gevinster på hundrevis av millioner kroner.
Produktsjef Sigurd Bråthen i OSO er tydelig overfor Innomag når han snakker om bakgrunnen for det omfattende innovasjonsarbeidet giganten innen varmtvannsberedere nå begynner å hente ut i samarbeid med Elvia:
-Dette er et meget bevisst valg fra vår side. Å sette i gang et slikt prosjekt krever betydelige ressurser, både økonomisk og personellmessig. Vi har også leid inn den nødvendige ekspertisen når vi ikke har hatt den selv. Da ble det viktig for oss at vi også bidrar til løsninger som har en potensielt stor samfunnsmessig effekt – ikke bare fokusere på vår egen profitt.
-Ville det vært enklere?
-Ja, det er det nok ingen tvil om. Dette å kunne lagre overskuddsenergien er en relativt enkel affære. Det er først når man utvider prosjektet til å være samfunnstjenlig – og bidrar til samfunnsmessige besparelser – at det virkelig blir utfordrende, sier Bråthen til Innomag.
Elektrifisering
-På grunn av den sterke elektrifiseringen her i landet, spesielt med kraftig økning av elbiler, vil vi få kapasitetsutfordringer. Det betyr at vi enten må bygge ut eller forbedre nettet, eller se oss om etter andre løsninger. Samarbeidet vårt med OSO Energy kan bli løsningen. Nå skal varmvann i berederne sørge for lavere strømforbruk og dermed billigere nettleie på sikt.
Slik ordla hun seg, administrerende direktør i Elvia, Kristin Lian, da selskapet sammen med nettopp OSO orienterte de fremmøtte på Honne Hotel på Biri nylig.
Samarbeidet dreier seg om et innovasjonsprosjekt om energilagring i varmtvannsberedere – som kalles Norges største potensiale for fleksibilitet i strømnettet. Bakgrunnen er en analyse av at både befolkningsvekst, økt antall elbiler og effektkrevende elektriske apparater i hjemmet setter kapasiteten i strømnettet på prøve.
Ved å lagre og re-distribuere energi fra lokale varmtvannsberedere har man en hypotese om at man kan spare opptil en milliard kroner i løpet av en 10-års periode.
Pilotprosjekt
Elektrifiseringen av Norge kommer til å sette nettet vårt på prøve, og vi i Elvia ønsker å se på muligheter for å begrense fremtidig utbygging. Derfor er vi svært glade for samarbeidet med Norges største produsent av varmtvannsberedere, sa Kristin Lian fra Elvia i sitt innlegg.
-Det er om lag 2 millioner varmtvannsberedere knyttet til elnettet, og kan man flytte kapasiteten i nettet innen et lokalt område, vil man kunne gjøre til dels store besparelser. Vi i OSO startet innovasjonsarbeidet allerede for 4 år siden, og det førte blant annet til at vi også etablerte OSO Energy, for å være i front av utviklingen, sa Sigurd Bråthen under presentasjonen.
Kristin Lian fulgte opp med å understreke at også Elvia ønsker å være i forkant av utviklingen, og at utfordringene som vil komme i forhold til potensiell lav kapasitet i nettet lokalt, kun kan løses lokalt. Man kan nemlig ikke så lett overføre nettkapasitet fra andre distrikter. Derfor er et system der man kan se for seg at varmtvannsberederne kan spare energi, og tilføre overskuddsenergien til nettet lokalt, særdeles spennende.
–Hva er alternativet til videre utvikling basert på et pilotprosjekt som dette?
-Da må man se på forskjellige andre løsninger, som å bygge ut mer kraft, forbedre overføringslinjer eller nettbatterier. Alt dette er mulig å gjennomføre, men mindre attraktivt, fordi det vil bety økte kostnader for forbrukerne gjennom økt nettleie. Dette prosjektet vil potensielt også kunne forutse forbruket lokalt, og således styre dette på en god måte.
-I forbindelse med IoT (Internet of things) har kritiske røster reist seg i forhold til personvernet. Hvordan er dette ivaretatt her?
-Det var faktisk noe av det vi tok fatt på først. For det første ønsket vi å sikre forbrukerne, og for det andre trenger ikke nettselskapet å vite annet enn summen av forbruket, og hvordan man eventuelt kan utnytte overskuddskapasiteten som nå lagres i det varme vannet. Så det lot seg enkelt løse, slo hun fast.
Unikt samarbeide
Elvia samarbeider altså med Norges største produsent av varmtvannsberedere, OSO, og satte i begynnelsen av mai i gang en unik pilot-testing på Biri. Hovedformålet er altså å holde nettleien til kundene så lav som mulig.
Med sin lange erfaring i bransjen og sin teknologiske innsikt har OSO utviklet en styringsenhet for sine beredere som kan bidra til å gi den fleksibiliteten som er nødvendig for å gi god strømkapasitet til alle døgnets tider, selv på de kaldeste vinterdagene. Varmtvannsberederen kan kobles ut når det er stor ”trafikk” på strømnettet uten at det går ut over kundenes komfort og sikkerhet. Varmtvanns-berederen kobles kun ut dersom kunden har nok oppvarmet varmt vann. Målet er å fordele forbruket utover døgnet. Da blir det mer stabilt nett, og man unngår forbrukstopper.
-Vi ønsker derfor å se på muligheten for å varme opp vannet på andre tider av døgnet uten at kunden skal merke det, sier Lien. Med OSOs nye bereder vil kunden få redusert sine strømkostnader. Men siden berederne også hjelper til i strømnettet, vil alle Elvias kunder nyte godt av dette ved at nettleien holdes nede. Det viktigste er imidlertid at det gir miljøgevinst og redusert ressursbruk.
Piloten er en del av IDE-prosjektet (intelligent distribusjon av elektrisitet), som ledes av Smartgridsenteret på tvers av flere nettselskaper. ENOVA har gitt et tilskudd på 25,1 millioner kroner totalt til fire demonstrasjonsaktiviteter som skal se på «fremtidens fleksible og digitale distribusjonsnett». En av de fire aktivitetene er forbrukerfleksibilitet, hvor Elvia skal se på batterier og varmtvannsberedere som mulige fleksibilitetsløsninger.
Sikkerhet
Takk for et godt samarbeide, og velkommen videre, sier administrerende direktør i Elvia, Kristin Lian, til Sigurd Bråthen fra OSO.
Sigurd Bråthen sier til Innomag at det også har vært viktig helt fra begynnelsen av prosjektet å jobbe med et sterkt sikkerhetsfokus. Derfor er det laget et system med en styringsenhet som tas ut av varmtvannsberederen og monteres på veggen.
-Denne enheten er konstruert med høykvalitetskomponenter, fordi vi ønsker en mest mulig stabil leveranse av varmtvann til kundene, og at selve enheten har lengst mulig levetid. Hadde den vært inne i berederen, og potensielt kunnet utsettes for 70 varmegrader, ville den hatt en langt større sikkerhetsrisiko. Dessuten har vi laget et system der man kan styre dette via en app om man vil, men det fungerer også dersom internettet skulle falle ut i perioder, noe som har vært et ekstra bidrag til sikkerheten.
-Dette er et system som faktisk gavner både forbrukeren og samfunnet, det er ikke alltid tilfellet?
-Nei, det kan du si, men det er i sannhet tilfellet her. Nå skylder jeg å gjøre oppmerksom på at dette ikke er et produkt man som forbruker kan løpe og kjøpe hos nærmeste forhandler i morgen. Mange rørleggere har vel knapt rukket å gjøre seg kjent med dette pilotprosjektet heller, for vi har ute 20 testpiloter her på Biri foreløpig, og skal i gang med 120 testprosjekter på et hytteområde på Sjusjøen ved Lillehammer snart. Men til høsten ligger det an til at vi har kommet langt med testingen, så ved juletider håper vi å kunne begynne å slippe produktene ut på markedet, smiler han.
-Men hva med rørleggerne: Vil dette bety merarbeide for rørleggeren?
-Nei, det eneste er at man – som med flere av våre nyere produkter – trenger en elektriker for å koble det hele til nettet. Bortsett fra det, er jobben den samme som før.
Innovasjon i praksis, vi i InnoMag ser fem til å følge opp prosjektet også senere.
I en uke som begynner med selveste nasjonaldagen er det naturlig å fokusere på slikt som feires bør og de som feire tør. NRK vartet opp med en god og sjarmerende rundtur rundt i vårt langstrakte land og nasjonalfølelsen bruste. Norge og NRK på sitt beste!
17. mai var så vidt over da NRK’s styreleder Birger Magnus, Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, kulturminister Abid Raja og byrådsleder Raymond Johansen stilte opp i Ensjøveien 7 for å fortelle om at NRK’s nye hovedkontor blir på Ensjø. Tomtekjøpet kostet statskanalen 800 millioner, men siden salget av Marienlyst innbrakte over 3,75 milliarder har NRK litt igjen å feire for.
I Rotterdam i Nederland er feiringen allerede i gang, årets utgave av Melodi Grand Prix varter opp med en broket samling artister fra over 40 land og vår egen TIX har allerede fått finalebilletten. Etter en kjapp times TV titting kan vi konstatere at Andreas Haukland, som han egentlig heter, stiller med en av de bedre melodiene. Vi er likevel i tvil om det kan holde til pallplassering, i så fall burde nok englevingene få hvile. Store deler av Europa er langt mer katolsk,og langt opptatt av engler enn en norsk russelåt-maestro. På den andre siden virker mange av deltagerne å ha misforstått oppgaven der de vrikker rundt i sexy undertøy som om de var på Victorias Secret mannekengoppvisning og enkelte ser ut som de trekker lodd om de går på den mannlige eller kvinnelige utgaven av rommet med hjerte på.
NRK har for øvrig også stilt opp i tingretten denne uken i en merkelig sak der de har braket sammen med Line Andersen, en av mediamastodontens mange sportsjournalister. Saken handler i bunn og grunn om en personalkonflikt som aldri burde vært utenfor NRK’s egne vegger. Likevel, i noe som må fortone seg som et nytt lavmål for hvordan man bygger bedriftskultur har begge parter valgt å ta skittentøyvasken offentlig. Vi er personlig glad i win/win baserte opplegg der begge parter kommer bedre ut.
Det er mulig vi er enfoldige, men det kan umulig være lett å bygge en god kultur når sykefraværet passerer 30% og beskyldningene fyker veggimellom i spaltene. Her snakker vi dessverre loose/loose – og grovt misbruk av skattebetalerenes midler.
Sport kan jo være så mangt i våre dager, – og en av Line Andersens sportslige spesialiteter er som kjent Sjakk. Vi har et lite problem med sjakk, ikke fordi Magnus Carlsen og de andre utøverne ikke imponerer oss, men vi sliter litt med at sjakk skal komme inn under definisjonen av sport. Det er mulig det bare er oss som er litt enfoldige, men vi synes triatlon har mer sport over seg. Du skal kunne svømme, sykle og løpe og de beste er allsidige atleter av ypperste klasse. Her er lille Norge langt fremme. Kristian Blummenfelt og Gustav Iden er tro det eller ei medaljekandidater i OL. Et lite Grimstadfirma har en liten del av æren, som leverandør av klodens beste sportstøy gir de norske utøvere en aldri så liten fordel. Du kan lese mer om dette her.
Denne uken ble det også kjent at Cognite, selskapet der John Markus Lervik og Aker har slått seg sammen for å bygge en digital plattform for oljeplattformer, har inntatt rollen som ny norsk enhjørning.
Begrepet enhjørning dukket opp i forbindelse med verdisetting av vekstselskaper som vokser raskt og blir verdt mer enn 1 milliard dollar før de går på børs, og var i utgangspunktet en sarkasme. Alle lette etter dem, men ingen fant noen…
De amerikanske investorene som denne uken gikk inn i Cognite, gjorde det til en prising som verdsetter selskapet til over 13 milliarder. De følger etter Kahoot, Oda og flere andre og det er gøy å se at norske og nordiske vekstselskaper lykkes, – og bare å ta av seg hatten for hva John Markus Lervik og tospannet Kjell Inge Røkke og Øystein Eriksen har fått til.
Det er flere aktører som snakker om store beløp. I USA overrasket WarnerMedia og Discovery med å annonsere at de slår seg sammen i en avtale verdt 43 milliarder dollar. Ryktene forteller også at Amazon er i ferd med å kjøpe filmstudioet MGM. Dette betyr at de tre store: Netflix, Amazon og Disney får selskap av det kombinerte WarnerMedia-Discovery i en strukturkamp som viser en hel verden hvor smart Disney’s kjøp av Fox i 2019 var, – resultatet to år etter er over 103 millioner abonnenter. Mye tyder på at disse fire er i ferd med å dra stigen opp etter seg, og tiden vi dro på kino for å se de nye filmene er nok like passe’ som å dra på kiosken for å leie en video.
Teknologiutviklingen bringer det meste hjem til oss, kjekt i disse Covid tider. Alt som kan digitaliseres vil digitaliseres!
Dessverre gjelder det også kriminelle krefter. Bankran har gått av moten, i stedet er det datakidnapping som er i vinden og denne uken ble det kjent at den amerikanske oljeaktøren Colonial Pipeline betalte ut over 35 millioner kroner til den kriminelle hackergruppen DarkSide. I følge selskapets hjemmesider frakter selskapet hele 45% av den amerikanske østkystens forbruk av olje, diesel og bensin. Vi spår at flere virksomhetsledere vil møte slike løsepengekrav i tiden fremover.
Ukas innovasjonsblomst sendes Cognite gjengen og så benytter vi anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig flott pinse.
Det norske triatlonlandslaget og den innovative Lillesandsbaserte klesprodusenten Trimtex samarbeider om å utvikle verdens beste triatlondrakt til OL i Tokyo 2021.
Trimtex har de siste årene bygget seg et navn som tilbyder av tekniske, avanserte og spesieldesignde sportsklær til en rekke idretter, inkludert triatlon, sykling, løping, langrenn og orientering.
Norsk samarbeid
Norges Triatlonforbund har samarbeidet med det norske klesmerket siden 2018, og allerede fra begynnelsen bestemte de to partnerne seg for å utvikle verdens raskeste konkurransedrakt for triatlon. Samarbeidet viser hva en liten, men mektig nasjon kan gjøre for å bli ledende innenfor prestasjoner, trening og sportstøy.
– Vi er begge fra Norge som gir oss et konkurransefortrinn når vi jobber tett med utvikling og testing av våre konkurransedrakter. Vi deler de samme verdiene, de samme testforholdene, den samme lidenskapen og de samme målene; å være først over målstreken og å være best i verden»,
sier Arild Tveiten, sportssjef i Norges Triathlonforbund i en kommentar.
Triatlondrakt skapt for utfordrende forhold
– For oss handler det om å være best forberedt i alt, både gjennom trening og utstyr. Utvikling av ny konkurransedrakt er noe vi har jobbet med Trimtex på å utvikle da forholdene i Tokyo er ekstreme med varmt og fuktig klima. Vi vet at konkurransene vil være uten våtdrakt på grunn av varmen, så en drakt som er bra i varmen og glir best i vannet har egenskaper vi streber etter. For oss er det også veldig viktig at vi får mulighet til å ha en aktiv rolle i prosessen med å utvikle OL-drakta, så det tette samarbeidet med Trimtex er veldig bra for oss, sier Tveiten.
Med dedikerte trenere, god idrettsvitenskap og talentfulle utøvere har Norges Triatlonforbund blitt meget godt synlige i den store triatlonverden, og vant til å bli testet under tøffe nordiske forhold. Trimtex klær er skapt og testet under de samme tøffe nordiske forholdene, med de mest avanserte produksjonsteknologier og nært samarbeid med sine ambassadører.
Høye ambisjoner
– Vi ser på dette som det perfekte partnerskapet. Vår ambisjon er å bli verdens ledende leverandør av spesialdesignede sportsklær. Norges Triatlonforbund produserer triatlonutøvere i verdensklasse, og Trimtex produserer triatlonklær i verdensklasse. Vi gleder oss til å fortsette å jobbe sammen med en institusjon av høyeste kaliber – idrettsutøvere, forskere og trenere. Sammen tar vi sikte på å skape flere suksesshistorier som 15.mai – hvor Kristian Blummenfelt gikk helt til topps i et sternespekket felt i WTCS Yokohama og viste lovende takter for kommende OL, sier Ole Kristian Augland, medeier og Director of Brand and Product hos Trimtex.
– Vi er i utviklingsfasen for Tokyo 2021 hvor vårt felles mål ganske enkelt er å lage markedets letteste, mest aerodynamiske, hydrofobe og raskeste triatlondrakten. Vårt mål er å gi utøverne konkurransefortrinn, ved å dele vår teknologi og kunnskap med forbundets tester, vitenskap og idrettsutøvere i verdensklasse, sier Augland.
Trimtex skal levere trenings- og konkurransetøy til Norges Triatlonforbund de neste 4 årene, inkludert konkurransetøy til OL i Tokyo i 2021 og OL i Paris 2024.
Mai gir oss nordmenn en forsmak på ferielivet og denne uken er for mange nordmenn behagelig kort, – vi gjetter på at de fleste av våre lesere i dag får med seg høydepunktene fra hjemmekontor, på hytta eller i båten.
Med fokus på himmelfart er det umulig å komme utenom Elon Musk. Dette multikulturelle oppkommet av gode ideer som ikke bare tør twitre høyt, men som i motsetning til ledere flest rent faktisk også gjennomfører. Denne uken fikk 49- åringen æren av å være vertskap for det amerikanske komedieprogrammet Saturday Night Live (SNL for alle innvidde). Live på TV innrømmet det sørafrikansk/kanadiskamerikanske geniet at han har Asperger syndrom. En tilstand som hjelper på fokus, men som også gjør at man ofte trenger litt ekstra tid for å få med seg egen effekt på andre, – litt slik autisme også kan arte seg. Det var kanskje årsaken til at entreprenøren, innovasjonshelten og endringsagenten med over 56 millioner følgere på Twitter benyttet anledningen til å servere følgende unnskyldning.
To anyone who’s been offended, I just want to say I reinvented electric cars, and I’m sending people to Mars in a rocket ship. Did you think I was also going to be a chill, normal dude?
Som om ikke det var nok har Elon denne uken avsluttet sin flirt med Bitcoin og dermed kan du ikke lenger betale din Tesla med denne digitale valutaen. Årsaken er at selskapet endelig har oppdaget det vi nordmenn har visst lenge, nemlig at Bitcoinutvinningen krever for mye energi. Nyheten fikk Bitcoin kursen til å stupe med over 10% og i natt kom det også frem at amerikanske mydigheter har startet etterforskningen av Binance, verdens største kryptobørs.
Slikt borger ikke for ny himmelfart med det første…
Spørsmålet er om andre digitale valutaer nå vil overta. Ethereum seiler opp som en potensiell ny vinner, verdien gikk denne uken forbi verdien av USA’s største bank, JPMorgan Chase. Vi snakker om 474 milliarder dollar.
Ukas store nyhet kunne vært regjeringens fremleggelse av revidert budsjett, men det er ærlig talt vanskelig å oppdage at Solberg og hennes 19 ministre har fått med seg at det er valg på gang. Vi savner friskere grep! Du kan lese om de grepene de dog foretok på innomag.no. Viktigst for mange av våre lesere er nok nyheten om at gevinst ved innløsning av opsjoner ikke lenger skal skattlegges som lønnsinntekt når de tildeles, men først når aksjene selges. I utgangspunktet burde dette vært en selvsagthet og det er trist å se at slike grep skal ta så lang tid å få på plass.
Kanskje problemet er at når for mange skal mene for mye blir resultatet ofte lite innovativt, og i hvertfall langt unna de sjumilsstegene som Elon Musk foretar….
I USA er jo valget over og de fleste har forlengst innsett at Trump tapte, dog med et lite unntak av Trump selv. Denne uken kom USA’s Environmental Protection Agency (EPA) med sin første klimaendringsrapport siden 2016. Rapporten tegner et dystert bilde av USA’s evne til å møte klimautfordringene fremover, – og har ikke kommet ut de siste fire årene fordi Donald ikke likte rapportens konklusjoner. Hans oppfatning var jo at klimakrisen var ondsinnet sladder…
Det faktum at Liz Cheney denne uken ble fratatt sine posisjoner fordi hun tydelig uttrykte at det amerikanske folk aldri må slippe en narsisst som Trump inn i det hvite hus igjen, sier mye om at republikanerene fortsatt lefler med Donald Trump. Det har gjort Liz til en av ukens sanne helter.
Magasinet Forbes kom denne uken ut med sin oversikt over verdens 2000 største virksomheter og vi i Norge kan skilte med 8 selskaper på listen. Fordi Forbes benytter en formel som ikke bare ser på omsetning, men som også inkluderer verdier og overskudd overrasker listen med å putte DNB skyhøyt over Nordens største selskap Equinor. I tillegg kommer Sparebanken Nord-Norge foran Gjensidige.
Her er listens norske deltagere og plasseringen de fikk:
344 DNB
441 Equinor
488 Telenor
931 Yara International
996 Norsk Hydro
1252 Storebrand
1585 Sparebanken Nord-Norge
1855 Gjensidige Forsikring
På toppen av listen troner Apple, – og noen kan jo være fristet til å tro at Steve Jobs arvtagere snart slipper opp for bransjer å innovere. Det stemmer ikke! Apple kjennere har allerede avslørt at “fruktselskapet” i løpet av de neste 12-18 månedene vurderer å lansere både en liten bybil og AR-briller for å nevne to ulike innovasjoner de jobber med. AR brillene gleder vi oss til. Apple har allerede søkt om og fått 53 patenter som ekspertene tror vil bli benyttet i deres nye Apple Glass som neppe kommer før tidligst neste år, men du kan ta en titt her.
Mens vi er inne på himmelferder, blir det umulig å ikke kommentere på at S&P 500 indeksen nok en gang gikk til himmels og nådde «all time high». Det kan oversettes til at mange nå opplever at de har mye penger mellom hendene, men også at høydeskrekken er i ferd med å bli tydelig hos mange. Samtidig finner vi grunn til å minne om at selv om noen aksjer stiger som raketter er andre aksjer ille ute. Bare i løpet av de siste ukene har en rekke investorer tapt halvparten av sine penger på investeringer i selskaper som Kahoot, Quantafuel og NEL.
Helt til slutt har Norge denne uken vinket farvel til en av Norges beste politikere de siste 30 årene. Etter 15 år som leder av Fremskrittspartiet takket Siv Jensen av. Vi endringsagenter bør være rause nok til å takke henne for en lang og tro tjeneste, på langt bedre vis enn Eli Hagen gjorde. Siv Jensen er faktisk Norges lengstsittende finansminister på borgerlig side siden annen verdenskrig og vi nøler ikke med å si vel blåst!
Ukens innovasjonsblomst går nettopp til Siv, men vi håper hun raust deler med Liz Cheney og Elon Musk. Tre verdige mottagere med mot, kreativitet og energi som inspirerer.
De kan alle tre gjøre det som ABBA museet i Stockholm har som sitt motto: Walk In. Dance Out
Happy Friday – og varme ønsker om en flott 17. mai helg til alle våre lesere!
Regjeringen har bestemt at deler av Sivas virksomhet skal gå inn i Innovasjon Norge. I tillegg skal Sivas eierskap i innovasjonsselskapene overføres til kommuner, fylkeskommuner eller andre aktører.
– Endringene skal gjøre det enklere og mer oversiktlig for bedrifter. Vi ønsker med dette å gi et mer samlet tilbud til næringslivet. Det vil blant annet komme småbedriftene til gode, som ikke har et stort apparat til å finne frem i jungelen av virkemidler, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
Endringene er basert på anbefalingene fra virkemiddelgjennomgangen og innebærer konkret at både Inkubasjonsprogrammet, Næringshageprogrammet og Katapultordningen flyttes fra Siva til Innovasjon Norge.
I revidert budsjett 2021 foreslår regjeringen dessuten å styrke grønn plattform med ytterligere 100 millioner kroner. Fra før er det satt av en milliard kroner til støtteordningen for grønne forsknings- og innovasjonsprosjekter.
– Næringslivet har vist stor interesse for grønn plattform. Med en styrket utlysning kan vi støtte flere gode prosjekter og bidra til et løft for grønn omstilling på vei ut av krisen sier næringsminister Iselin Nybø (V).
Grønn plattform er åpen for alle prosjekter i næringslivet og instituttsektoren som kan bidra til grønn omstilling og utvikling av ny bærekraftig teknologi og løsninger. Prosjektene kan få støtte langs hele utviklingsløpet fra forskning til lansering på markedet. Årets utlysning har søknadsfrist 12. mai. Forslaget om en økning på 100 millioner kroner innebærer at flere prosjekter vil kunne få støtte.
Tiltaket bygger på eksisterende ordninger i Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva. Samarbeidet inkluderer også Enova. Fra tidligere er det satt av 1 milliard kroner over fordelt over tre år til tiltaket.
Nytt investeringsfond lokalisert i Nord-Norge
For å bedre kapitaltilgangen og framveksten av gode forvaltermiljøer i nord foreslår regjeringen midler til et nytt fond med statlig og privat kapital.
-Regjeringen vil bidra til at nordnorsk næringsliv kan ytterligere realisere sitt potensial for bærekraftig verdiskaping i årene framover. Lokalt eierskap og forvaltermiljøer som kjenner forholdene i nord er viktig for videre vekst, sier næringsminister Iselin Nybø.
– Dette skal være et fond som er eksperter på å finne de gode prosjektene i Nord-Norge. De siste årene har det gått bra i oppdrettsnæringen og fiskeriene, derfor håper vi at det er mulig å få private investorer for å gi fart til fondet, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Fondet skal ha en minimumsstørrelse på 400 millioner kroner, og det foreslås at staten går inn med inntil 50 prosent av kapitalen. Staten skal gå inn med kapital i fondet samtidig og på like vilkår som de private medinvestorene.
Det foreslås at Investinor får oppdraget med å lyse ut forvaltningen av fondet og forvalte den statlige delen av eierskapet i fondet. Forvalteren skal selv velge hvor i Nord-Norge fondet skal lokaliseres.
Næringsministeren planlegger et innspillsmøte med relevante aktører, blant annet for å få innspill til hvilke kriterier som skal vektlegges når fondets forvalter skal velges samt innretning og mandat på fondet.
-Vi har stor tro på at det finnes kompetanse og kapital i nord som kan dra nytte av tiltaket. Når de statlige midlene har utløst privat kapital på samme nivå, vil regjeringen vurdere å øke statens bidrag til fondet med ytterligere 200 millioner kroner, avslutter Nybø.
-Ingen våkner opp en morgen og sier til seg selv at «I dag skal jeg mislykkes fullstendig. I dag skal jeg lage kaos av hele greia». Men hva skjer: Vi må hver eneste dag forholde oss til en svært komplisert verden, til endring, usikkerhet – og virkeligheten. Da kan det hende vi feiler. Men hva om vi kan bruke feilene til å lage god business?
Paul Iske er hovedtaleren på et kommende event, FCAJ Topos-konferansen, som har fått navnet «Beyond the Creative Failures». Det holdes den 20. mai, er en digital konferanse, og det er fortsatt mulig å bli med på dette arrangementet. Arrangøren er Future Center Alliance Japan (FCAJ), en organisasjon som inkluderer deltagere fra både industri, myndigheter og akademia. De heier på «Open Innovation 2.0», og er travelt opptatt med å bygge en bro mellom økonomi og samfunn, skape en måte å håndtere fremtidige utfordringer og ikke minst lage en visjon for et nytt sosialt/industrielt system.
Norske bedrifter
Næringslivet i Norge bør kjenne sin besøkelsestid og se nærmere på hvilke muligheter som finnes i Japan. Landet har verdens tredje største økonomi, og er derfor et spennende marked for norske bedrifter. Likevel er det forbausende få norske bedrifter som har gjort større satsinger mot det japanske markedet. Riktignok har man eksport av fisk og fiskeprodukter, mineraler og kjemiske produkter. Diplomatisk har Norge og Japan lenge hatt gode relasjoner, og det finnes også en del gode eksempler på samarbeide innenfor teknologi, vitenskap, forskning og utdanning.
Det skal også sies at Japan er et utfordrende marked, fordi de har tradisjon for å bygge langsiktige relasjoner. Tillit er nøkkelen til gode forretningsforbindelser, og det er ganske vanlig at man kun oppnår tillit på bakgrunn av referanser og introduksjoner. Et eksempel på et norsk selskap som faktisk har greid å komme over den bøygen det kan være å etablere seg i Japan, er selskapet «Sayfr», som har landet en avtale med rederiet «K Line» om bruk av selskapets digitale produkter i rederiets program for å utvikle organisasjonskultur.
Vanskelig og fremmed?
For en del kan nok tanken på å etablere seg i Japan fortone seg både som vanskelig og fremmed, fordi man lett tenker at det er et marked som er tungt å komme seg inn i. Og ser man historisk på det, kan nok det sies å ha vært riktig, fordi Japan tradisjonelt har vært opptatt av å ta vare på sin egen konkurranseevne, og har virket lite tilgjengelig for mange. Men etter jordskjelvet i 2011 gikk landet inn i en periode med reformer og investeringsglede. For dem som virkelig er frempå, følger med og tar initiativer, kan denne nye holdningen bety muligheter for å etablere relasjoner (for det må man) og deretter gjøre god business.
Japanerne har stor kjøpekraft, og innovasjon står sterkt i Japan. Robotmessig er de helt i tet, og innovative bedrifter har derfor stor sjanse for å skape muligheter for fremtidig business. Det eneste man skal være klar over, er at det i Japan gjelder en annen kommunikasjonsprotokoll enn det som tradisjonelt gjelder i Vesten, og det må man være bevisst på.
Hydrogen
Et område der norsk Fou-institusjoner og selskaper har skapt resultater allerede, er hydrogen.
-Her har vi hatt en norsk forskningsdimensjon i bunn og så fått industriaktørene med, forklarer Svein Grandum på hjemmesidene til Forskningsrådet. Han gir uttrykk for at hydrogen helt klart peker seg ut som et område hvor det er et stort potensial for samarbeide framover. Både EU og Japan har allerede pekt på hydrogen som en viktig energibærer fremover, og fordi det er en fornybar energikilde, er sjansen for suksess på dette området stort.
Siden både Norge og Japan er verdensomspennende energinasjoner, og begge land gjør betydelige investeringer innen forskning og utvikling, samt kommersialisering av teknologi, vil bedrifter som er aktive i denne sektoren kunne ha mye å hente. Mens Norge som kjent har rike naturressurser og derfor er netto eksportør av primærenergi, er Japan i den motsatte situasjonen: De importerer brensel, og dette er i stor grad fossilt brensel.
Seminaret
Paul Iske, som vil være en av hovedinnlederne på FCAJ Topos-konferansen, har tittelen «Chief Failure Officer» ved «The Institute of Brilliant Failure». Han tar utgangspunkt i at rundt 90% av alle startups mislykkes. For mens forretningsplaner og gründerpresentasjoner er fulle av optimisme og nær sagt «asfalterte veier» mot en tilsynelatende enkel og grei suksess et stykke frem, holder ikke dette i møtet med virkeligheten.
-Men det største problemet vi da har, er at ingen har noen kompetanse for hvordan man skal håndtere mislykkethet. All undervisning, alle planer og programmer peker mot en vellykket hverdag. Hva skjer da når det ikke går som man hadde planlagt – noe det ofte beviselig ikke gjør?
Det vil han snakke mer om på Topos-konferansen, som altså har et japansk utspring, men er en global konferanse som ble startet så tidlig som i 2012. Konferansen skal ifølge deres egen beskrivelse «samle vise personer både fra Japan og utlandet til dialog.» Hensikten er å identifisere og utvikle temaer som vil skape en bedre fremtid. Det er altså ikke fokus på dagens eller morgendagens utfordringer, men dem vi antagelig vil møte litt lenger frem.
Kunsten å kommunisere hva man forsøker å få til på en god måte endres fundamentalt. Vi har tatt en prat med merkevare-ekspert Monna Nordhagen for å høre mer om hvordan man lykkes med merkevarebygging.
Hadde vi holdt til i Silicon Valley ville vi nok tatt turen til IDEO og tatt en prat med David Kelley og hans bror Tom, to av klodens ledende eksperter på innovasjon, design og kreativitet, men siden vi sitter et steinkast fra Oslo Rådhus blir det mer nærliggende å kontakte Norges svar på brødreparet. Vi går derfor gjennom slottsparken og ender på kontoret til Monna Nordhagen, Norges etter vår oppfatning beste merkvare-ekspert. Neida, vi tenker ikke på salige Ibsen, men på magien rundt merkevarebygging som gjør at det blir mulig å vinne markedsandeler og berømmelse.
Monna Nordhagen er seriegründer og styreleder og rådgiver i Mars Brand Strategy, et rendyrket og uavhengig rådgivningsselskap. Hun er rådgiver for noen av Norges sterkeste merkevarer og medforfatter av fagboken Raketter og Rebeller som er skrevet for ledere som vil bygge merkevarer folk bryr seg om. I likhet med brødrene Kelley oser hun av energi og den sprudlende entusiasmen man nesten utelukkende finner hos faglige enere som vet de jobber med det de kan og elsker.
For å begynne med begynnelsen, hva er de viktigste endringene innen merkevarebygging?
– En merkevares styrke er først og fremst blitt et spørsmål om påvirkningsmakt – hva vi tenker og gjør – og dermed hva og hvordan vi handler. Enten det er Tesla som har endret folks syn på hva en el-bil er, eller DnB som har endret måten vi betaler på med Vipps. Dermed er merkevarestrategi og forretningsstrategi, mer enn noen gang, to sider av samme sak.
– Forretningsstrategien handler om hvordan produkter og tjenester skal bygges ”i virkeligheten”, merkevarestrategien om hva som skal bygges ”i hodene på folk”. Og på samme måte som verdens ledende tenkere på strategi har sett at tiden for en statisk tilnærming til strategi er forbi er også er merkevarer i konstant utvikling og fornyelse. Endringene i hvordan ledere som vil lykkes arbeider med merkevarer er dermed like fundamentale som for strategi og forretningsmodeller.
– FINN er for eksempel, på tross av sterk global konkurranse, Norges sterkeste merkevare. Alle nordmenn har et forhold til FINN samtidig som både Facebook og Airbnb, for å nevne to, har etablert seg som store markedsplasser. Dermed må FINN arbeide knallhardt hver dag for å styrke relasjonen til sine brukere på en måte som de globale aktørene ikke kan kopiere.
Er ikke merkevarer først og fremst relevant for forbrukermarkedet? Gjelder dette virkelig alle bransjer?
– Ja, det gjelder virkelig alle bransjer. Innovasjonstakten er nå så høy at gårsdagens merkevareløfte fort kan være irrelevant i morgen. Uten en sterk relasjon er det ingen ting som står i veien for å bytte ut et hvert produkt eller tjeneste hvis en annen aktør kommer opp med noe nytt og attraktivt. Det digitale skiftet har også gjort at kundene blir den viktigste markedsføringskanalen, enten det er dagligvarer, apper, anleggsmaskiner eller konsulenttjenester. Det folk snakker om er mer verdt enn noe markedsbudsjett, uten at markedsføring dermed er blitt avleggs av den grunn.
Så hva skal til?
– Først og fremst må eiere, styret og ledere ta inn over seg at ”markedsandelen” i folks hoder er viktigere enn markedsandelen i egen bransje. Kampen om en plass i folks hoder og hjerter går nå på tvers av tradisjonelle bransjedefinisjoner og kategorier, og selskapene som leder dem blir født og dør på løpende bånd.
– VisitOSLO er et godt eksempel. De bygget hele sin nye strategi gjennom først å bestemme seg for hva de skulle bli ”i folks hoder” og så legge strategien som en konsekvens. Dette har resultert i vekst for besøks- og opplevelsesnæringene i Oslo langt utover tilsvarende for resten av landet, men også tettere relasjoner mellom VisitOSLO, byens egen befolkning og alle andre som heier på Oslo.
Har norske selskap og merkevarer dermed et umulig utgangspunkt i et så lite land som vi er?
– Jeg mener vi like godt kan snu spørsmålet på hodet og si at norske selskap og merkevarer har større muligheter enn noen sinne. Det er minst tre konkrete grunner til det, la oss begynne med det opplagte i at selv om Norge er åpent for globale aktører, er jo verden også like åpen for norske aktører som tør å prøve seg.
– Det andre er at i en verden der merkevarer må bygge relasjoner må alle i organisasjonen bidra til å bygge den, enten folk jobber med produktutvikling, HR eller kundeservice. Relasjoner bygges mellom mennesker, og vi nordmenn er som kultur gode på tillitsrelasjoner. Ikke minst i organisasjonskulturen hvor Norge har flate strukturer, og hvor det er større muligheter for folk til å bidra enn i de fleste andre land.
– Den tredje grunnen til at Norge har et glimrende utgangspunkt for å lykkes er et ekstremt høyt utdannet og teknologisk kompetent folk med små sosiale og økonomiske forskjeller. Og når vi i tillegg og har en veldrevet samfunnsmodell med et godt trygghetsnett er terskelen for å tørre å satse lavere enn i de fleste andre land. Ikke bare for gründere, men like mye for hver enkelt i store og små virksomheter. Jeg våger påstanden om at i dag er den amerikanske drømmen lettere å realisere i Norge enn den er i USA.
Du har selv vært entreprenør flere ganger, hvilke 3 konkrete råd vil du gi de som tør å kaste loss med en ny ide?
Strategi er merkevarestrategi
Det kan lages så mange forretningsstrategier som ledelsen orker og vil, benchmarkes opp og i mente, utvikles nye forretningsmodeller, folk innovere og alle holde på. Uten at det også bygges noe i hodene på folk kommer dere ingen vei. Men har dere en plass i hodene – og hjertene – hos folk kan organisasjonen alltids endre, tilpasse, utvikle og samarbeide med kundene om å skape noe fantastisk sammen.
Vær unik
Vær strategisk og systematisk, men også autentisk. Sterke merkevarer er som ikoniske personer, unike og besnærende. Når det først er besluttet hva merkevaren skal være i folks hoder, benytt alle anledninger til å forsterke dette. Alle deler av verdikjeden, alle kontaktpunkter, all kommunikasjon, hele tiden. Husk at selv de sterkeste merkevarene bare har en bitteliten båndbredde til folks oppmerksomhet, så jobb utrettelig for å etterlate samme inntrykk alltid.
Kjenn dere selv
Forstå folks motivasjon til å velge deres merkevare fremfor andre. Svar gjerne på disse motivasjonene gjennom å skape en arketypisk identitet. Gi identiteten et språk, både visuelt og verbalt så blir det lettere for alle. Arketypene kjenner alle intuitivt, så slipp organisasjonen og kulturen fri til å leve identiteten ut i smått og stort. Det vil frigjøre energien og kreativiteten på kryss og tvers.
Styret ved Universitetet i Oslo har nå vedtatt hvem som skal få Utdanningsprisen, Forskningsprisen, Formidlingsprisen, Innovasjonsprisen og UiOs pris for yngre forskere i 2021.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, får Innovasjonsprisen for sitt arbeid med skattefradragsordningen SkatteFUNN.
– Det er hyggelig å få prisen og ekstra hyggelig at den bidrar til oppmerksomheten rundt samfunnsvitenskapenes viktige rolle når det gjelder innovasjon. Innovasjon handler om langt mer enn “ting”, sier professor ved Økonomisk institutt Karen Helene Ulltveit-Moe.
SkatteFUNN
SkatteFUNN (Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv) er en rettighetsbasert skattefradragsordning som skal motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling (FoU).
Ulltveit-Moe har i mange år forsket på FoU- og skattepolitikk, og var som medlem av det regjeringsoppnevnte FoU-utvalget med på å utforme denne ordningen. SkatteFUNN er i dag en sentral del av den norske FoU-politikken og et meget godt eksempel på forskningsbasert samfunnsinnovasjon. Ordningen har også fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse, og kom på 2. plass av 83 evaluerte tiltak da Europakommisjonen i 2014 gjorde en studie av beste praksis i utviklede land innen FoU-skatteincitamenter.
Ekstraordinær innsats
– Særlig i et unntaksår er det viktig å markere ekstraordinær innsats. Prisene illustrerer både kvaliteten, bredden og aktualiteten i UiOs virksomhet, og det er seks verdige vinnerne. Mine varmeste gratulasjoner til hver og én! Vi ser fram til en senere markering, for å høre mer om prisvinnerne, deres innsats og engasjement, sier rektor Svein Stølen.
Mai måned har startet med et brak, et spektakulært brudd og bråk i bøtter og spann, – og nei vi snakker ikke om russens feiringer…
Bråket står Manchester United supporterne og bøndene for, bruddet står Bill og Melinda Gates for og bragden står tennisspilleren Christian Ruud og regjeringen med Venstre’s Terje Breivik i spissen for når revidert nasjonalbudsjett skal legges frem til uka. Endelig introduseres en opsjonsmodell som gir mening for endringsagenter som ofte tar til takke med lav lønn i en tidlig fase. Inntil nå har opsjonsordningen vært temmelig ubrukelig, nå endres dette. Det tok sin tid!
Vi vet ikke om Manchester Uniteds supportere som stormet banen søndag var bråkebøtter eller kun engasjerte fans, – ærlig talt tror vi svaret avhenger av ståsted. For oss endringsagenter kan det uansett være interessant å påpeke at kimen til konflikten går helt tilbake til 2005. Det var det året den rike amerikanske familien Glazer kjøpte Manchester United og tok fotballklubben av børs. Supporterne var i harnisk, ikke minst fordi den gjeldsfrie fotballklubben over natten ble sittende med mesteparten av kjøpsprisen som en gigantisk gjeld. Denne gjelden har medført at stadion forfaller i takt med at billettprisene øker. I praksis sørget Glazer familien for at klubben selv måtte betale kjøpesummen. Snedig, men i hvert fall ikke måten man blir poppis blant engelske supportere. Vi håper fansen trøster seg med en solid annenplass i ligaen og finalebillett til den europeiske seriefinalen. Denne finalen må ikke forveksles med Champions League finalen som i år vil spilles på Atatürk stadion i Istanbul. Det er samme stadion som huskes for den mest dramatiske finalen i turneringens historie. I 2005 da Liverpool snudde kampen etter at Milan ledet 3-0 til pause og stakk av med trofeet til odel og eie etter å ha vunnet straffespark kunkurransen.
Kampen refereres fortsatt til som Mirakelet i Istanbul og minner oss alle på at selv om det kan se svart ut er det håp i hengende snøre for alle med skoene på.
Norske bønder var denne uken så misfornøyd med tilbudet fra staten at de ikke engang gadd å sette seg ned for å forhandle. Arroganse eller kun innlevelse i saken, – vi tror nok en gang svaret avhenger av ståsted. En utfordring er at tallene kastes som røde jordbær-fargete kluter mellom partene. Mens SSB peker på at snittlønnen for en norsk bonde ligger over 700.000,- peker bøndene på en timepris de selv mener er såvidt over hundrelappen. Metodene bøndene bruker er heller ikke spesielt egnet til å skape et best mulig forhandlingsklima. Vår statsminister Erna Solberg fikk denne uken overlevert et illeluktende lass med grisemøkk.
Når vi har med bønder å gjøre må det være lov å kalle en spade en spade. Møkka de serverte vår statsminister kan kun betegnes som en skikkelig drittpakke!
Som om ikke dette var konflikter nok for en vinterlig våruke, meldes det om at Apple og Facebook er på kollisjonskurs. Få skriver bedre om dette enn professor Tor W. Andreassen. Du kan lese hans innsiktsfulle kronikk om Apple’s og Facebooks krangel over oss forbrukere og våre data her.
Siden vi allerede befinner oss «Over There» må vi nesten svinge innom bruddet mellom Bill Gates og Melinda French Gates som etter 27 år nå velger å gå hvert til sitt. Dermed følger de etter Jeff Bezos og hans (eks)kone Mackenzie og viser oss alle at selv det amerikanerene med bondeperspektiv kaller en “shitload” med penger ikke er nok til å kjøpe ekteskapelig lykke. Gates paret går visstnok for samme advokat som Bezos’ene benyttet, så det er i hvertfall en part som kommer vinnende ut av disse skilsmissene :-).
Bill Gates sin mangeårige bridge partner Warren Buffett har forøvrig også i en alder av 86 år begynt å forberede sin avgang, – derfor var det kanksje på høy tid at LO signaliserte at det skal være lov å være LO leder også etter at man blir 60 år… . Berkshire Hathaway’s legendariske sjef er blant våre helter og blant hans underfundige gullkorn er vi spesielt svak for denne:
No matter how great the talent or efforts, some things just take time. You can’t produce a baby in one month by getting nine women pregnant.
La oss avslutte oppsummeringen med å peke på to av ukas største bragder. Den ene kom i Madrid og den andre i regjeringskorridorene i Oslo. Tennisesset Christian Ruud fortsetter å imponere og slo seg denne uken sannsynligvis inn blant verdens 10 beste tennisspillere. KUDOS!
For oss endringsagenter er det like imponerende at regjeringen endelig kommer med en opsjonsordning som kan brukes. Forslaget fra regjeringen som femlegges som en del av reviert nasjonalbudsjett i neste uke vil trolig endelig gi oppstart- og vekstbedrifter et slagkraftig våpen i kampen om kompetansen og kapital.
Uka innovasjonsblomst sendes regjeringen med en særlig takk til Terje Breivik i Venstre som har stått på barrikadene og sloss for dette i mange år.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
