Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Kraftfullt samarbeid om mer norsk mat

Foto: NTB Kommunikasjon

Nofima er med på dette samarbeidsprosjektet. Målet er å bruke forskningen og utviklingen til å øke bruken av norsk korn og proteinvekster i mat.

– Partnerskapets visjon er å øke andelen norsk korn i matproduksjon fra dagens cirka 50 prosent opp til 90 prosent i 2030. Det er ambisiøst, men vi har tro på at det skal være mulig, sier Egil Olsvik, styreleder for partnerskapet.

– Med denne visjonen setter vi også en god bærekraftstrategi: Mer norske råvarer, et styrket biologisk mangfold og sikring av bærekraft i hele verdikjeden, sier Egil Olsvik

Partnerskap

Nå lanseres «Partnerskap for matkorn og planteproteiner». Torsdag 26. august møttes representantene til det første fysiske møtet på Ås.

Det forpliktende samarbeidet favner kjente mataktører som blant andre Felleskjøpet Agri, Rema 1000, Coop, NorgesGruppen, Orkla, Läntmannen Ceralia, Norgesmøllene. Også de fire store forskningsinstitusjonene NMBU, Nofima, Nibio og Graminor deltar sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, BKLF og NHO-systemet i partnerskapet.

Styringsgruppa ledes av Egil Olsvik, som også er styreleder ved fakultetet BIOVIT, NMBU og tidligere konserndirektør i Nortura.

– Gjennom et så bredt partnerskap ligger det enorme muligheter for å styrke samspillet, innsatsen og kompetansen i hele verdikjeden for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og planteprotein, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri.

Sentrale satsingsområder

I dag foregår norsk kornproduksjon i flere regioner, men hovedtyngden ligger på Østlandet, som står for om lag 80 % av volumet som produseres. Det er først og fremst mathvete som benyttes til matkorn.

Partnerskapet mener det er grunnlag for å øke produksjonen og forbruket av norsk matkorn og har allerede identifisert noen sentrale satsingsområder:

  • Øke norskandelen i matmel til 90%
  • Norsk havre i norske gryn
  • Ta havredrikken hjem
  • Gjøre tacolefsa norsk

– Norske forbrukere ønsker norske råvarer på kjente og nye produkter. Økt bruk av norske kornråvarer og planteproteiner en del av vår strategi for bærekraft og konkurransekraft, sier Rune Johnsen i Norgesmøllene.

– Mer bevisste forbrukere stiller større krav til oss i vår produktutvikling. Økt krav om norske kornråvarer og bærekraft må vi som bransje levere på, sier Dorthe Gill Brudvik i Coop.

Det er ytterligere et mål med at partnerskapet at produksjonen av proteinrike vekster til mat skal økes.

– Stort potensiale

Etterspørselen etter proteinvekster i det daglige kostholdet er økende, og henger sammen med et økt fokus på plantebasert kost, en trend som i dagligvare blir omtalt som et gradvis skifte i forbruket. Dette markedet dekkes i dag hovedsakelig gjennom import. Klimaendringer og utviklingen i planteforedling er forhold som styrker muligheten for å øke norsk produksjon av proteinvekster.

– Et varmere klima gir nye dyrkningsmuligheter. Teknologi- og kunnskapsutviklingen både innen planteforedling, agronomi og prosessteknologi i industrien har de siste ti årene endret seg betydelig og gir nye muligheter. Det ligger stort potensiale i å utnytte den utviklingen til vår fordel. Målet er å øke produksjon og forbruk av norsk matkorn og proteinvekstersier Egil Olsvik.

Norsk innovasjon viser vannkvalitet i sanntid

-En av det største utfordringene verden står overfor i årene fremover, er tilgangen på rent vann. 800 millioner mennesker føler allerede denne mangelen på kroppen, og verre kan det bli. Om ikke en norsk innovasjon bidrar til å løse problemene. Nå blir det mulig å måle vannkvalitet i sanntid.

Lars Rinnan er CEO i Amesto NextBridge, og synes det er superspennende å kunne bidra til dette interessante innovasjonsprosjektet sammen med det norske startupselskapet AquaAlarm. Det dreier seg altså om en unik norskutviklet sensor, som vil overvåke vannkvaliteten fortløpende, og slå alarm om det er for mye bakterier eller urenheter i vannet.

 

Et potensielt verdensprodukt…

-Det er ingen tvil om at dette er et verdensprodukt, understreker Rinnan. Selskapet han arbeider i, har spesialisert seg på å bidra til å løfte fram startups som har et stort potensiale. Felles for slike selskaper er gjerne at de har for liten kapitalbase til at de på egen hånd greier å ferdigstille utviklingen av såvel selskapsstruktur som produksjon. Endel har heller ikke penger til å stå for den endelige utviklingen av prosjektene sine.

-Men det kan dere hjelpe med?

-Vi har 3 forskjellige årsaker til å involvere oss i slike prosjekter. For det første er vi opptatt av å bidra til bærekraft med et globalt perspektiv. Dette prosjektet er et lysende eksempel på dette. For det andre er vi et selskap med høyt utdannede mennesker, og vi ønsker å ha en del av sysselsettingen deres fokusert på løsing av praktiske problemer. Og sist, men ikke minst, skal dette bidra på bunnlinjen vår. Så når vi går inn i et samarbeid med noen, så får vi 50% betalt for oppdraget, og det resterende i form av aksjer. Det betyr at vi over tid bytter timer mot eierskap. Vi synes selv det er en litt innovativ vinkling på forretningsmodellen for et konsulentselskap, og vår AI Lab gjør utelukkende slike prosjekter.

 

Tester kontinuerlig

-Hvorfor velger dere å gå inn i akkurat dette prosjektet?

-Det er mange grunner til det. Dette er som sagt et innovasjonsprosjekt som har store muligheter til å ha en impact på planeten. Man skal være klar over at vannsystemene verden over er i en elendig forfatning, og at testing nærmest ikke forekommer. La oss ta en by som London som eksempel: Dette er en by med om lag 10 millioner mennesker, og vannet der testes nesten ikke i det hele tatt. Om vi skal lage et bilde på hvor lite som blir testet, kan du tenke deg at du fyller 40 svømmebasseng i OL-størrelse med vann. Så tar du ut et toliters spann med vann fra ett av dem. Så lite blir testet hvert år. Og likevel blir det funnet massevis av problemer med vannkvaliteten. Nå har vi akkurat hatt en pandemi som har blitt spredd via dråpesmitte. Men tenk om vi neste gang får en sykdom som spres via vannet? Vi trenger å være skikkelig forberedt, og derfor er det vi bruker maskinlæring i dette prosjektet. Det var jo maskinlæring som først oppdaget covid-19, og det var maskinlæring som hadde en stor del av æren for at vaksinen ble utviklet så raskt.

Kontinuerlig overvåkning av vannkvaliteten er nøkkelen til rask respons på utfordringer. Det krever en sensor som er rimelig nok til å kunne settes ut mange nok steder, som har høy kvalitet i datainnsamlingen og så er det maskinlæringen som står for analysene av dataene. Vannverkene får enkle og intuitive verktøy som gjør dem i stand til å respondere raskt på uheldig økning i viktige kvalitetsverdier.

AquaAlarm besitter dyp domenekunnskap innen vannkvalitet og sensorer, og Amesto NextBridge har dyp kompetanse på maskinlæring. Når vi sammen kan adressere globale bærekraftsutfordringer er det en match made in heaven, sier Rinnan.

-Den norske ingeniøren som har konstruert føleren, har jobbet ved et vannverk i en årrekke. Så bruker vi data fra monterte følere og mater det inn i vår AI-lab. Deretter pakkes dette inn i en fornuftig software, slik at vi kan ha praktisk nytte av informasjonen følerne gir oss.

-Vi er ikke helt i land med dette ennå, og er blant annet avhengig av å hente inn ytterligere noe finansiering til prosjektet. Når dette er gjort, vil vi kunne skalere innovasjonsproduktet vårt opp til å bli et verdensprodukt. Som sagt er det snakk om å kunne bringe fram data om vannkvaliteten i sanntid, og det vil bli stadig større behov for å gjøre akkurat det. Vannsystemene i verden er, som nevnt, i en elendig forfatning, og de blir raskt verre på grunn av manglende vedlikehold.

Store deler av anleggene her i Norge er for eksempel over 100 år gamle, og vi vet at kanskje så mye som 70% av vannet lekker ut! Når noe lekker ut, kan noe annet komme inn, for eksempel mikrober og smuss. Aqua-Alarm oppdager dette umiddelbart, og lokaliserer problemet, slik at man kan få gjort noe med det ganske kjapt. Ikke bare her i Norge, men i hele verden, står man overfor en massiv utskifting av rørkapasiteten. Aqua-Alarm kan vise deg hvor det er aller mest nødvendig å gjøre noe, og hvor du kanskje kan vente litt. Men dette omfatter altså også AI-labs evne til å lære av prosjektene det jobbes med, og vil dermed over tid bli enda bedre. Så her har vi altså ikke bare en innovasjon, men en startup som har finansiert seg opp, og som kommer til oss for et samarbeid. Nå tar vi skrittet videre, og skal sørge for at det ikke finnes NOE som kan stå i veien mellom selskapets utvikling og dataene i den virkelige verden. Vi har rett og slett fått på plass et produkt som er genuint brukt til det det var ment for, avslutter en fornøyd Rinnan.

Vi i InnoMag tok også en telefon til landets kanskje ledende ekspert innen omårdet, CC Sibbern i XomeOne AS. Etter mange år som leder av flere av de største aktørene inne området sier han seg enig med Rinnan og utdyper med følgende kommentar.

« Jeg gleder meg hver gang denne type produkter lanseres, og ser frem til å følge med på dette videre. Dette er en type produktnyhet som bransjen vil ønske velkommen såfremt vannkvaliteten måles med de rette parametere; det er mange som snakker om elektroniske «sniffere», og det er på høy tid at noen lykkes med noe som fungerer i praksis. Kudos til Amesto for å bidra til dette prosjektet.

Han avslutter med å påpeke at i Norge er det 13 departement og et hundretall forskrifter, regler og lover som uttaler seg om vann.

– Likevel har vi ingen sektorlov. Når klimaet blir våtere & villere samt at rent vann blir en knapp ressurs, vil nok også dette komme på plass. Da blir det lettere for denne typen gründere å etablere seg i det konservative markedet som kommunal vannhusholdning tross alt utgjør.

Vi i Innomag lover på vår side at vi vil følge opp med nye spennende løsninger innenfor dette viktige området og applauderer at Amesto heier frem nye innovative løsninger på dette vikitge feltet.

 

Eye Networks inngår samarbeid med Amazon

Det innovative norske wifi-selskapet Eye Networks har inngått en avtale med Amazoneide Eero om distribusjon av mesh wifi-produkter og tjenester til nordiske bredbåndsleverandører.

– Dette er vår hittil mest omfattende distribusjonsavtale, sier Jan Pedro Tumusok, administrerende direktør i Eye Networks.

Eeros løsning for bredbåndsselskaper kombinerer eero-maskinvare med programvare og tjenester. Løsningen gjør bredbåndsleverandørene i stand til å levere brukervennlige mesh-nettverk til kundene, med verktøy for analyser, administrasjon og support. En mobilapp og sikkerhetstjenester inngår også i løsningen.

Mesh-nettverket eero, som frem til nå kun har vært tilgjengelig i USA og utvalgte europeiske land, kommer nå endelig til Norge og Norden. Eeros innovative produkter har i følge Tumusok fått bred anerkjennelse, og de fremheves i følge ham som en av de raskeste mesh-løsningene på markedet.

 

Infrastruktur for smarthjem

– Eero tilbyr det beste fra to verdener: Skalerbarhet og sentrale backend-verktøy til tjenesteleverandørene, og samtidig brukervennlighet og høy ytelse til sluttbrukerne. Det første kundene legger merke til er hvor lett dette er å installere: Åpne opp boksen, plugg inn strømkabelen, last ned mobilappen og la den guide deg gjennom oppsettet, sier COO Linda Firveld i Eye Networks.

Wifi-ekspertise

Den nye distribusjonsavtalen gjør Eye Networks til eeros første distribusjonspartner i Europa for løsningen eero for Service Providers.

Tumusok ser avtalen som en anerkjennelse av Eye Networks’ inngående fagkompetanse og tekniske ekspertise på området.

– Vi ønsker å være ledende på wifi i Norden. Denne posisjonen befester vi ved å samarbeide med en internasjonal pionér og tungvekter på wifi og smarte hjem, sier Tumusok.

Om Eye Networks

Eye Networks ble grunnlagt i 2005 som systemintegrator og distributør av telekommunikasjonssystemer, med mål om å forbedre internettopplevelsen i hjemmet. Virksomheten tilbyr tjenester, maskinvareløsninger og domene-ekspertise til norske og nordiske bredbåndsleverandører, med fokus på wifi og analyse. Selskapets hovedkontor ligger i Oslo.

Om bur, brutalitet og brødre som inspirerer…

Rolling Stones trommeslager Charlie Watts, Skaper av Linux - Linus Torvalds, Arbeiderpartiets leder - Jonas Gahr Støre

Denne uken feirer amerikanerne kvinnenes likestillingsdag og en hel verden Linux 30 års jubileum, samtidig som vi vinker vi farvel til to musikalske storheter. Likevel er det en annen nyhet som nok er viktigere for oss endringsagenter…

La oss begynne ukas oppsummering med å sende noen varme tanker i retning Finland. Det var nemlig i 1991 den unge finnen Linus Torvalds skrev programvarekoden og la den fritt tilgjengelig ut på dette nye fenomenet internett som enkelte universiteter eksperimenterte med. Linus og hans kumpaner kalte UNIX – varianten han laget for Linux og fordi han la det ut som Open Source kunne alle som ville laste ned programvaren helt gratis.

Populært?

På ingen måte, som så ofte før høstet innovatørene storm. Realiteten var at mange av IT bransjens tunge aktører mente de unge opprørererne ødla IT bransjen og burde bures inne.

At kvinner blander seg inn i arbeidslivet er jo ikke lenger noe nytt – HELDIGVIS!  I USA fikk kvinner stemmerett den 26. august i 1920 og dermed feirer de denne dagen, – til tross for at åpenbare rettigheter som barselspermisjon og likelønn fortsatt ikke er vanlig over dammen.

Også velferdsprofitører burde bures inne, mener mange i Arbeiderpartiet og SV. Der i gården vil de ha seg frabedt privat initiativ og skapekraft, i hvert fall når det handler om å hjelpe mennesker. Vi sliter når sant skal sies en hel del når vi hører Jonas og Audun forklare at de er for innovasjon, men mot profitører.

For oss blir det litt som å være for egg, men mot høns. Det er muligens samme logikk som råder når Jonas advarer mot MDG og Rødt og kaller sine potensielle regjeringspartneres miljøpolitikk for brutal. Han har jo rett, men særlig logisk blir det jo ikke. Den åpenbare  alliansen ville vært at Høyre og Arbeiderpartiet fant sammen, men det er det jo ingen som tør å snakke om…

Denne uken kom også boken «En velferdsprofitørs bekjennelser» og her mener de to forfatterne Karl Kristian Indreeide og Gudmund Skjeldal at vi må snakke mer om kvaliteten i velferdstjenestene, og mindre om at noen risikerer å tjene noen kroner når de lykkes. Det stopper ikke å overaske oss hvor sterke antipatier venstresiden i Norge har overfor gründere som blir rike på å hjelpe andre mennesker, samtidig som det åpenbart bare er stas at en fotballspiller eller skihopper som lykkes henter inn millioner i lønn og premiepenger. Når det gjelder hopperne som jo er sponset av LO er det for øvrig ikke lønningene som skaper mest oppstyr denne uken. Nei, i skiforbundet er de mest opptatt av å sparke hopperens sportsjef Clas Brede Bråthen på mest mulig ydmykende vis, – og hoppsponsor LO som ellers mener mye om slikt er overraskende tause…

Av og til er det langt mellom liv og lære…

I USA sliter de også med avstanden mellom liv og lære. En gruppe på mer enn 50 virksomheter som har det til felles at de har blitt profilert på CNBC’s populære reality-show “The Profit” hevder at showets stjerne Marcus Lemonis og TV -nettverket under dekke av å hjelpe SMB virksomheter i realiteten ødelegger deres fremtidsmuligheter. “Marcus Lemonis er en ulv i saueklær, og en falsk profet som bruker sin berømmelse og formue til å stjele små bedrifter fra vanlige amerikanere,” heter det i søksmålet.

Norske politikere på venstresiden vil sikkert nikke gjenkjennende, – hvem trenger vel norske gründere, profitører og entreprenørmessig pågangsmot?

Det er jo ikke verre enn at alle kan arbeide i staten takket være oljerikdommene våre.

Men vent, det er jo en kran de ønsker å stenge igjen omtrent så raskt valget er unnagjort. Ikke spesielt logisk, men enkelte norske politikere argumenterer på måter som gjør at egg virker fornuftig, selv om høns skal forbys.

Denne uken mistet vi også to store musikalske ikon. Slik vi ser det må det skyldes skjebnens ironi at det var Rolling Stones trommeslager Charlie Watts som var den første av de rullende stenene som stoppet å rul(l)e. Mens notoriske partydyr som Mick Jagger og Keith Richard i årtier har festet døgnet rundt og røyket alt som kunne røykes, drukket alt som kan drikkes og spist alt som kan tas av piller var det altså den stilleste, sunneste og snilleste av de fire som vandret først. Undertegnede opplevde Rolling Stones live på Valle Hovin i 2007 og det var den gang mange som fleipet med at legene som var overrasket over å ha funnet spor av blod i Keith Richards heroinprøve. Selv lo han av det faktum at han i over 10 år figurerte som nr 1 på den makable listen til engelske bookmakere som “Famous artist most likely to die”.

Den andre store musikkhelten som forlot oss denne uken var Don Everly, den gjenlevende av Everly Brothers duoen. I storhetstiden, mellom 1957 og 1962, hadde brødrene hele 15 amerikanske topp 10-hits, blant annet “Cryin in the Rain” som norske AHA senere gjorde suksess med. Everly Brothers ble valgt inn i Rock ‘n’ Roll Hall of Fame allerede det første året hallen åpnet og bandet som inspirerte både Beatles, Beach Boys og Neil Diamond ble av Rolling Stone Magazine beskrevet som “den viktigste vokalduoen i rock”. I et intervju fra 1986 med nyhetsbyrået Associated Press sa Don Everly at deres suksess skyldes at brødrene aldri fulgte trender. Slikt skaper man innovasjon og i Every Brothers tilfelle skapte de også historie.

Rest in peace, but rock on, Charlie og Don – musikken dere skapte vil uten tvil leve videre.

Mens noen helter dør, skapes nye og moteguru Ralph Laurens siste modeller skiller seg ut definitivt ut fra tradisjonelle modeller. De er nemlig digitale avatarer som bor i Zepeto, et sørkoreansk sosialt nettverk og dets 200 millioner brukere som samhandler i en virtuell verden. Partnerskapet mellom plattformen og motehuset markerer Ralph Laurens første forsøk på å forstå den digitale moteverdenen, og vi spår at mange vil følge etter. Tross alt har de første avatarene allerede over 1 million følgere, og ikke lager de skandaler i utide heller…

Tesla har for øvrig begynt å levere sin nyeste modell, og det er slett ikke tilfeldig at den bærer navnet model Y. Som kjent etterfølger den Model S, Model 3 (de fikk ikke lov å bruke E’en), Model X og nå altså Model Y. Elon Musk er åpenbart både kreativ og leken, – og med denne lanseringen kan vi konkludere med at  hans SEXY modellserie nå er fullendt. At bilen også virker å slå an er ikke så rart!

Ukas viktigste nyhet for oss endringsagenter er nok likevel Carmat’s annonsering at de har utviklet et kunstig hjerte som denne uken ble operert inn i en tysk pasient på et sykehus i Kiel. Det franske selskapet har utviklet verdens mest avanserte totale kunstige hjerte, men slikt går norske politikere hus forbi.

Lenger unna har det også skjedd store ting, rom-forskere har nemlig oppdaget eksistensen av en hurtig kretsende asteroide som medfører at Mercur ikke lenger er Solens nærmeste nabo. Astroiden bærer foreløbig det lite sexy navnet 2021 PH27, og siden vi tross alt snakker 20 millioner kilometer unna solen er det slett ikke snakk om noen grynede nabokrangel.

Ukas innovasjonsblomst sendes Airbnb ledelsen som i et forsøk på å hjelpe til i den fortvilte situasjonen for mange afghanere som må ut av landet har sagt at de vil tilby gratis bolig til 20 000 fordrevne afghanske flyktninger verden rundt. Handling trumfer fine ord, og vi applauderer handling!

Happy Friday – og en trygg og god helg ønskes alle våre lesere!

Hvor lenge skal våre politikere få sove?

Vår gjesteskribent Kirsti Kierulf tar nok en gang bladet fra munnen og peker på de spørsmålene våre polikere unngår.

Når vil politikerne forstå at de har ferske data å styre etter? De må ikke vente på Kostra-tallene eller styre etter de store globale rapportene når de skal ta lokale og regionale beslutninger.

Det er så riktig å snakke om data-strategien og bygge plattformer med løsninger basert på data. Jeg kan vel nesten si det så hardt at en direktør uten en big-data-strategi for sin virksomhet, fort er en ikke-direktør. En politiker uten en big-data-strategi overlever alt for godt både i debatten og den politiske hverdagen. Hvordan ender vi i denne situasjonen i vårt demokrati?

La meg gå tilbake til 1988 og IBM hvor jeg trådde mine barnesko som teknolog. Her fikk jeg opplæring i arkitektur, data-historie, metodikk med mere og ble kastet ut i felt for å selge nye løsninger. Uten tvil har jeg lært aller mest av alle kunder jeg har hatt gleden av å møte gjennom årene.

I flere år jobbet jeg med Electrolux, og her forstod ledelsen datadrevet virksomhet. En tidlig morgen kom jeg inn på et status møte hos administrerende direktør hos Electrolux Norge. Han reiste seg fra en terminal i et hjørnet og kom for å hilse. Da han spurte om jeg lurte hva han gjorde ved terminalen, svarte jeg ja. Stolt fortalte han at han fulgte med på lagersystemet for alle virksomhetene i Norge for å se inngående og utgående varer. Etter 5 minutters gjennomgang viste han umiddelbart hvor han hadde oppgaver den dagen og hvor ting gikk som det var planlagt eller bedre.

Jeg forsøker å tenke etter om jeg har sett eller hørt om noe tilsvarende i politisk sektor, og må dessverre svare nei. Det jeg og andre bruker mye tid på i datadebatten er personvern og informasjonssikkerhet og her har mange god kompetanse. Tenk om vi politikere hadde brukt like lang tid på å forstå datamodeller og hva vi kan styre etter….

Og Covid19 har ikke bare lært oss nye samarbeidsvaner, kommunesektoren har måtte styre test og vaksinasjon etter data. De har kastet seg rundt, etablert en plattform og har ferske data og vi politikere følger med på tallene men bruker vi de til å styre? Mitt litt brutale svar er nei. Dynamisk kan vi nå på en helt annen måte styre kapasitetsbehov i skole og omsorg basert på reelle tall. Men vi fortsetter å spørre og debattere utfra gamle modeller basert på historiske tall presentert i saksunderlag fra administrasjonen.

Hvor er ordføreren som logger seg på Altinn hver morgen for å se antall innsendte registrerte endringer på firma i sin kommune. Hun ville på denne måten få en puls på hvordan det går med det lokale næringslivet. Eller hva med partivenner i Miljøpartiet som snakker i store ord om behov for endringer. Hvor er de med sitt data-grunnlag for den enkelte kommune eller region. Når miljøpartiet roper om omstilling i Asker, hvorfor tar de ikke da utgangspunkt i at vi har Tomra i vår kommune, verdensleder i resirkulering. Hva vet de om volumene på VEAS og hvordan vi her gjør kloakk til gull eller Yggeseth hvor vi resirkulerer og kjører kommunens biler på gas fra avfall? Jeg sier ikke at vi ikke har en klima-utfordring, men får vi bare til endring med dommedagsprofetier, eller kunne vi kanskje fått litt fart ved å nudge det vi gjør bra i den enkelte kommune.

Jeg ønsket å bruke miljødebatten som et eksempel på at vi politikerne har ferske og presise data, men bruker det ikke når vi styrer lokalt, regionalt eller nasjonalt. Miljøentusiaster roper at vi trenger modige politikere som tørr å ta upopulære standpunkt og gjennomføre disse. Da foreslår jeg at de ser til den kloke feministen Berit Ås som i 1998 sa til meg: Kirsti det er talla, talla og talla som sikrer at det blir en endring i likestillingsspørsmålet.

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.


Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.

Familieselskap seiler opp som innovativt lokomotiv…

– Vi er kanskje ikke i en spesielt sexy bransje, men det er ingenting i veien med våre ambisjoner. Vi er først og fremst verdiskapere og vårt mål er å bygge et innovativt innsikts-lokomotiv!

Arild Spandow smiler engasjert gjennom skjermen og hans søster Ariane Spandow legger til et hjertelig YES og viser tommelen opp via Teams.

Arild er adm.direktør, mens Ariane har ansvaret for Corporate Social Value. Sammen leder de Amesto, en norskeid familiebedrift som eies av familien. Spandowfamiliens morselskap heter Spabogruppen og Amesto ble opprettet i 2003. Arild utdyper videre;

– Vi er et familieselskap, så slikt sett skiller vi oss definitivt fra børsnoterte selskaper. Vi bygger ikke for å selge, i stedet har vi et langsiktig perspektiv og vårt mål er å bygge verdier for samfunnet, for våre kunder, våre ansatte og familien.

– Vi er også veldig opptatt av å bidra positivt til samfunnet, og mener vi som bedriftseiere har et stort sosialt ansvar for å bidra til å skape fremtiden, skyter Ariane inn og påpeker at dette perspektivet nok også har bidratt til at de har rukket å bli 1200 medarbeidere som møter med både hode og hjerte for å gjøre en positiv forskjell.

Hva skyldes dette sosiale engasjementet?

– Engasjementet stammer nok helt tilbake fra vår farmor som i sin tid startet selskapet. Hun var en av Norges første sosiale entreprenører og bidro til at datidens ubrukte arbeidskraft, nemlig kvinner kom seg ut i arbeidslivet. Vår far har videreført dette og vi tar arven videre, forklarer Ariane og fortsetter..

– For oss er det naturlig å tenke trippel bunnlinje – People, Profit og Planet. Vi kaller det Corporate Social Value og opplever at dette skaper stolthet og mening rundt den jobben våre medarbeidere og vi selv gjør.

– Vi har jobbet med dette siden 2012, og har nylig blant annet implementert en 3 P bonusmodell som tar utgangspunkt i en trippel bunnlinjebetraktning som innebærer at hvis ikke våre ledere leverer på både People, Profit og Planet får de ikke bonus. Vårt mål er at alle disse P’ene skal vektes like mye og vi ser at forståelsen for dette er stor internt, smiler Ariane engasjert

Dere nevnte innledningvis at i Amesto anser dere innovasjon som en konkurransefordel, kan dere utdype litt hva dere mener med det?

– Definitivt! Vi liker å være tidlig ute med innovativ teknologi og har for eksempel investert i Semine, en avansert regnskapsrobot. Vi er også co-gründere og største eier av Aprila Bank, som i dag når 130 000 SMB kunder med finansieringsløsninger . Det viktigste er nok likevel vår intraprenørstrategi. Du kan godt si at vi tror på kombinasjonen av ekte entreprenørskap og vår plattform for vekst som bidrar med både lokaler, infrastruktur, HR og øvrige tjenester.

Amesto Consulting og ConnectMyApps er to øvrige eksempler, og denne uken ble Amesto Consulting solgt til en strategisk eier som er ledende innenfor dette forretningsområdet. “Vi er opptatt av å være den til enhver tid beste eier av det vi driver. Av og til er det riktig å overlate driften til andre.

– Vår strategi innebærer at vi tar 50,1 % av aksjene og det gjør igjen at kreative innovatører både får fordelene ved å være Amesto ansatt og samtidig være entreprenører, – i realiteten er over en tredjedel av vår omsetning på 1,3 milliarder i dag et resultat av denne strategien så du kan trygt si at vi tror på denne måten å tenke innovasjon på, avslutter de to.

Det er nesten så den kreative kraften søskenparet besitter kommer gjennom skjermen, – og det er ingen tvil om at de brenner for å ta Amesto videre på togreisen mot en digital fremtid. Spør du oss vil vi påstå at lokomotivet allerede har god innovasjonsfart!

NB! Artikkelen er basert på et intervju vi gjorde med de to søskene i vinter

Politiske pek, Prosecco-pjatt og partipisker

I Norge er valgkampen nå godt i gang, og våre politiske ledere stiller ikke bare opp i Arendal. Til tider denne uken virket det som de var i alle kanaler til alle døgnets tider. I et forsøk på å fremstå som folk flest baker de kaker på TV, fikser frokost på radioen og viser frem sine kjøleskap for folk flest. Viktige spørsmål om hvilke prioriteringer Norge bør gjøre for å stå best rustet til å møte en digital fremtid, må vike plassen for banale spørsmål om våre politiske håp foretrekker pils eller Prosecco.

Terningkast florerer og det noen jubler for slås til jorden av andre, men ingen snakker om hvor store endringer vi skal gjennom i årene fremover.

Spørsmålet tvinger seg frem; Er det fordi våre politikere ikke har skjønt det eller er det fordi journalistene kan for lite om en fremtid som vil kreve fundamentale endringer?

Særlig viktig vil disse endringene være for over 820.000 elever i norske grunnskoler og videregående skoler som i disse dager går tilbake til skolebenkene. De tilhører den generasjonen som skal overta etter oss, men har vi gitt dem kort på hånden som duger?

Meningene er delte, men for oss det er enkelt å konstatere at selv om vi i Norge sitter med en av verdens beste kortstokker er vi ikke flinke nok til å satse bevisst på å utnytte dette fortrinnet. Realiteten er at Norges posisjon svekkes både på teknologi og kompetanse. Våre digitale fortrinn har blitt tatt igjen, og vi taper den internasjonale kampen om de kloke hodene. Dette kommer frem i Abelias omstillingsbarometer som du kan lese mer om i ukens nyhetsbrev.

Det sies som kjent at mødres tålmodighet er som tannkrem, selv om du tror tuben er aldri så oppbrukt er det likevel alltid noe igjen, – og slik føler vi også av og til norske politikeres tålmodighet for endeløse diskusjoner av og til går på bekostning av konkrete grep.

I Afghanistan har Taliban denne uken rykket inn i både Kabul og de øvrige store byene. Dermed avløses USA’s lengstvarende krig nettopp av de islamske kreftene som de i 20 år har forsøkt å nedkjempe.Scenene fra flyplassen er hjerteskjærende, og vi føler med et stolt folk som altfor lenge har vært et offer for utenlandske feilgrep og interne stridigheter.  Både NATO og USA møter nå berettiget kritikk. I de 20 årene siden 11. september 2001 har USA alene daglig brukt over $ 300 000 000 dollar for å holde Taliban i sjakk. Beløpet er stort nok til å overstige formuen til Jeff Bezos, Elon Musk, Bill Gates og de 30 rikeste milliardærene i USA, – tilsammen!

Selv om norske opposisjonspolitikere kan sende avgårde freske spark i retning hverandre, er det langt fra norske demokratiske valg til Kabuls redsel for et islamsk tailban regime der gapestokk, piskeslag og regelrette kidnappinger av unge jenter settes i system. Det er mange som nå lurer på om de siste dagers sjarmoffensiv fra Taliban snart avløses av strenge sharialover eller om Facebook og andre sosiale medier kan bidra til et mer moderne og liberalt regime.

I USA har Tesla og Elon Musk denne uken avholdt sin AI-dag. Dette skjer samtidig som selskapets Autopilot -funksjon høster økt kritikk etter 11 ulike kollisjoner der autopilotfunksjonaliteten var i bruk. Spørsmålet er om Teslas markedsføring overselger automatiseringssystemenes fortreffelighet? Så langt er svaret fra Tesla øredøvende stillhet, – og det skyldes at Elon Musk rett og slett har kvittet seg med Tesla’s PR -team. Langt mindre oppmerksomhet har selskapet Neuralink fått, selv om samme Elon Musk står bak også dette selskapet. Vi opplever det som rart, og med den siste ukes annonsering fra dette selskapet blir diskusjonen om hva slags samfunn vi ønsker oss påtrengende…

Neuralinks mål er nemlig å koble vår menneskelige intelligens nærmere kunstig intelligens, – og på sikt sikre at våre hjerner kan implementeres i roboter. Slik vil skillet mellom mennesker og maskin på sikt svekkes.

Snakk om lissepasning til norske politikere opptatt av etikk og verdispørsmål!

Ukens innovasjonsblomst går til norske politiske ledere som viser seg frem som vanlige folk med gode verdier og genuin vilje til å bidra. Blomsten må deles med Abelia som denne uken sier det som sies må; Når andre land satser og lykkes bedre svekker det norsk konkurransekraft og hemmer utviklingen av en bærekraftig norsk økonomi. Husk at det er ikke for sent å sette korken på prosecco diskusjonen og ta opp de viktige spørsmålene!

Happy Friday og riktig god helg alle sammen!

 

3 svar vår demokratiske styringsmodell gir

Vår gjesteskribent Kirsti Kierulf tar nok en gang bladet fra munnen og peker på de spørsmålene våre polikere unngår.

Den politiske diskusjonen må ikke bare handle om hvor mange flere utdannelsesplasser vi trenger for IKT, dem må inkludere hvordan vår demokratiske styringsmodell er til hinder for den digitalisering vi kjenner og kan.

Denne uken har Norge gjennomført Arendalsuka i halen på en pandemi. Den store fordelen med pandemien er jo at vi beveger oss inn i en hybrid verden, hvor spennende foredrag på Arendalsuka kan sees fra Asker. Denne uken har jeg brukt muligheten til en status-sjekk; hva diskuteres om digitialisering og innovasjon?

Noe overraskende viser programkomiteens oppsummering av årets program for Arendalsuka at innovasjon faller ut av topp 10-listen. I år ligger Klima/miljø, helse og næringsliv på topp blant temaordene, og inn seiler By- og stedsutvikling som nytt temaord. Du kan se listen her.

De 30 foredragene som likevel handler om digitalisering er merkelig nok så godt som politikerfrie. Budskapet kan enkelt oppsummeres slik; Alle er enige om at vi trenger digitalisering og alle støtter ideen om at arbeidsplassen i fremtiden vil bli en hybrid variant. Ledere utrykker naturlig nok både bekymring og glede over utfordringen med å lede hybride arbeidsplasser. Et par foredrag (spesielt innen helse) har forsøkt å forklare hvorfor digitalisering er så vanskelig, men ingen går ned i det jeg mener er den virkelig diskusjonen:

Vår demokratiske styringsmodell som et hinder for den digitaliseringsmedisinen som må til!

Jeg innrømmer at en diskusjon om styringsmodeller er særdeles krevende og gjennomføring av endringer har en tendens til å gå svært langsomt og ofte ender resultatet så langt fra ambisjonen at oppgaven slett ikke løses. Dette til tross, vi må fortsette å snakke om dette fordi resultatene av dagens modeller nasjonalt og internasjonalt ofte beskrives som katastrofer. Fra våre lokale helse-digitale katastrofer til siste ukes hendelser i Afghanistan. Begge observasjoner som gir energi til å fortsette mitt engasjement for en komplisert debatt. Observasjonene bekrefter også for meg at det er politikerne som må diskutere om dagens modeller for fremtiden og ikke delegeres ned til administrasjonen som de har gjort i dag. Vi trenger et oppdatert organisasjonsdesign for demokratiet for å sikre vellykket digitalisering av offentlig sektor.

Ser jeg på private organisasjoner som gjennomfører vellykkete digitaliseringsprosesser, så kan vi lære tre ting vi må finne nye svar på i den demokratiske styringsmodellen.

  1. Vellykket digitalisering drives av fagfolkene. Det er de som kjenner behovet og ser innovative løsninger ved hjelp av IKT til å gjøre jobben annerledes.
  2. Innovasjonen må først organiseres som selvstendig og beskyttede prosjekt. Vi kjenner de som Telenors modige Djuice, Schibsteds Finn, Selskap X’s Innovasjon Huber og lignende. De beskrives ved at de har egen økonomi, egne ressurser og et mandat om å tenke annerledes. Bruken av egen merkevare forenkler ledelsens behov for å kommunisere til alle at prosjektet har avgrensninger og gir fleksibilitet på hva som skal skje videre.
  3. Når prosjektet har funnet mønstre på det nye, skal det integreres i organisasjonen. Kompetanse og modeller skal flyttes inn i det operative. Ledergrupper skal slås sammen og organisasjonsdesign skal oppdateres. Det er nå jobben til topp-ledelsen starter, fordi dette er med andre ord – refordeling av makt. Blir ikke makten refordelt, vil ikke integreringen av de vellykkete innovasjonsprosjektene lykkes.

Så med erfaring fra næringslivet har jeg satt opp et par eksempler på programposter jeg skulle ønsket å se under Arendalsuka rundt digitalisering.

  1. Det er fagfolka som driver digitaliseringen i offentlig sektor. Alle partilederne vil komme å fortelle deg hvordan de skal sikre digital kompetanse hos ansatte og hvordan deres parti vil bruke konsulenter og IKT-bransjen.
  2. Den digitale innovasjonshuben for å endre demokratiet. Hør hvordan topp byråkrater og politikere vil organisere huber med økonomi, ressurser og tidsplaner på tvers av sektorer og styringsnivå. Og ikke minst hvilke lover og forskrifter de vil endre for å få dette til.
  3. Du eier kartdata for hele Norge, hvordan sikre at data blir brukt riktig og er oppdatert. Hør hvordan de politiske partiene vil bidra til at kartdata alltid er oppdatert når du trenger det der du trenger. Vi tar inn i debatten de digitalekonsekvensene av å reversere kommune- og fylke sammenslåing, og spør reverseringstilhengere hvordan de skal gjøre dette og skaffe ressurser og penger til en helt ny matrikkel.

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.

 


Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.

Nytt innovasjonsstipend for en grønn fremtid!

Verden trenger mer grønn innovasjon for at vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen og sikre mer natur. Bryn Aarflot har bistått entreprenører og etablerte virksomheter med innovasjon og IP-rettigheter i en årrekke, nå ønsker selskapet å ta sitt engasjement et skritt videre.

Derfor har selskapet, sammen med kommunikasjonsbyrået Los & Co og IGAIDI – en av Norges ledende rådgivere innen fremskaffelse av offentlige innovasjonsmidler, utviklet et stipend til en verdi av hele 1 million NOK.

Bryn Aarflot har fått mye heder for utførelse av ulike oppdrag innenfor IP, og er blant annet flere ganger de siste årene blitt kåret til Norges ledende firma innenfor immaterielt rettsvern. Selskapet bistår sine kunder på alle nivåer fra idé og identifisering av muligheter for kommersialisering, frem mot endelig beskyttelse og håndheving av immaterielle rettigheter.

OPPDRIFT

Stipendet går til en gründer eller en etablert bedrift med en idé som vil føre til reell bærekraftig utvikling innen havbruk og marine ressurser (FNs bærekraftsmål nr 14). Stipendet består av rådgivning, produkter og tjenester, som er helt vesentlig i en oppstart, og som kan løfte en idé fra tegnebrettet og ut i verden.

Deres mål er å hjelpe grønn innovasjon opp og frem. Med innovasjonsstipendet Oppdrift er ambisjonen for Bryn Aarflot, i samarbeid med Los & Co og Igaidi å  hjelpe næringslivet til å ta patent på en grønn fremtid.

Sitter du, din bedrift eller noe du kjenner på en god idé kan du lese mer og søke her! 

Norge taper den viktigste internasjonale konkurransen

Norges posisjon svekkes både på teknologi og kompetanse. Våre digitale fortrinn har blitt tatt igjen, og vi taper den internasjonale kampen om de kloke hodene.

Det viser årets utgave av Abelias Omstillingsbarometer som ble presentert på Arendalsuka. Barometeret måler hvordan Norge gjør det i forhold til andre sammenlignbare land på områder som er relevant for omstilling.

– Norges utvikling er svært urovekkende. Teknologi og kunnskap er avgjørende for å skape nye arbeidsplasser, finansiere velferdsstaten, og for å løse de store samfunnsutfordringene.
Når andre land satser og lykkes bedre svekker det norsk konkurransekraft og hemmer utviklingen av en bærekraftig norsk økonomi, sier Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Innen teknologi og digitalisering peker pilene for Norge gjennomgående feil vei. Vi mister topplassering på internettilgang – og hastighet, og vi går tilbake på teknologi og digitalisering både i bedriftene og i befolkningen.  Norsk IKT-sektor er fortsatt så liten at Norge ligger på en bunnplassering. Rapporten viser også at Norge faller på investeringer og bruk av muliggjørende teknologi.

Du finner Omstillingsbarometeret rapporten her.

En bokanmeldelse av “Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft”

En bokomtale fra Tor W. Andreassen, Innovasjonsprofessor fra NHH

Truls Berg er en veteran innen norsk innovasjon og entreprenørvirksomhet med 13 virksomheter på samvittigheten. Han er et sant oppkomme av entusiasme og har gjennom ulike posisjoner nasjonalt og internasjonalt gjort en innsats for innovasjon og endring i Norge.  Om Truls sies det at det finnes to typer mennesker: De som har møtt han og blitt inspirert av han og dem som ennå ikke har møtt han.

Nå har Truls satt sine tanker og erfaringer ned på papir i bokform. «Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft – en overlevelsesguide», 240 sider, Hegnar Media. Gjennom bokens seks tematiske deler – Hvor er vi?, Hvor er vi på vei?, Inspirasjonsløftet, Innovasjonsløftet, Innsiktsløftet, og Oppsummering – viser han at han har en lang erfaringsbakgrunn å trekke på. I tillegg er det åpenbart at Truls Berg er innsiktsfull, har lest mye, og møtt mange sentrale innovasjons leder og -forskere som gjennom samtaler har inspirert han til videre tenking. Slik sett er det alltid nyttig å lytte til Truls.

Berg har rett i mange ting. En ting som jeg ble minnet på var hans elegante forklaring på hvorfor virksomheter sliter med å utvikle innovasjonskraft: Organisatorisk gjeld, teknologisk gjeld, og intellektuell gjeld. All denne gjelden gjør at virksomhetene kjemper i motvind med tunge drivankere som bremser farten. Innovasjon og omstilling blir da ofte i sakte film.

Som innovasjonsforsker prøver jeg å gjøre noe med den intellektuelle gjelden ved å utvikle ny innsikt. Problemet er, som Berg påpeker, at vi mennesker er sene i vår egen utvikling og at det tar tid før vi evner å oppdatere våre tankemodeller.

Truls Berg har en god penn som han har polert gjennom to tidligere bøker og utallige kronikker i Computerworld og Innomag. Det narrative, hver del,  bindes sammen av glimt fra en utrolig jordomseiling som ungdom. Det gjør at det han ønsker å formidle blir lett tilgjengelig for leserne.

Det finnes mange bøker på tematikken. Jeg anbefaler denne boken av flere grunner. Den er forankret i en norsk kontekst, den tar opp relevante og interessante problemstillinger, den gir et godt innblikk i hva ulike gründere og oppstartsbedrifter har bidratt til i Norge gjennom tidene, og den peker på løsninger som er forankret i en norsk virkelighet.

Her er det mye å bli minnet om. Her er det mye å tenke på. Her er det mye å ta med seg av praktisk verdi.

NB! Vi gjør for god ordens skyld oppmerksom på at Truls Berg er InnoMag’s redaktør samt at boken utgis av Hegnar media og er månedens bok i Hegnars bokklubb i august. Boken lanseres idag, 13. august. Du kan kjøpe boken her.

Kjøp den, les den! – en bokanmeldelse av “Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft”

-Denne sommeren har jeg hatt noen ambisiøse leseprosjekter: Jeg har lest Goethe’s Faust på tysk, en opplevelse jeg ikke unner noen på mitt tysknivå. Jeg har lest Elena Ferrante’s L’amica geniale på italiensk, en opplevelse jeg unner alle som elsker Ferrante’s vidunderlige verden og alle som elsker det italienske språket. Heldige er de som elsker begge!

En annerledes bokanmeldelse fra Yngvar Ugland, DNB.

Ettersom begge disse er grundig anmeldt av andre, skal jeg heller påta meg å anmelde Truls Bergs bok “Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft – en overlevelsesguide”.

Den er fersk ut av trykken og hva lukter vel bedre enn en nytrykt innbundet bok?

-Ja, jeg har lest på papir, jeg er en av de som gjør det på den måten. Berg kommer faktisk inn på forskjellen mellom å lese trykt tekst på papir versus på en skjerm.

Boka kaller seg en overlevelsesguide. For meg har den en slags “Lonely Planet feeling og form”. Eselørene er nok større på LP-bøker som har vært med på jordomreise i en ryggsekk enn det Berg sin bok kommer til å få, men det skulle ikke forundre meg om den blir liggende på en del skrivebord, på en del hytter, i seilbåten, steder man tenker “hva var det Berg skrev om XYZ igjen?“. Du skriver ikke i Lonely Planet uten å ha vært ute i felten. Bergs bok er krydret av anekdoter fra forfatterens jordomseiling i ung alder. Angivelig var det den tiende norske båten som rundet kloden, og det er ingen tvil om at dette var en gjeng som omfavnet usikkerhet, en egenskap man heller ikke kommer utenom i jakten på økt innovasjonskraft, mener nå jeg.

Anekdotene hadde stått fint på egne ben, men de pakker inn kapitlene på en høyst relevant måte og bidrar med varme, undring og refleksjon fra unge eventyrere og deres opplevelser. Risikoviljen mannskapet må ha hatt, gir også forfatteren et herlig ethos (ikke det at CVen hans ikke gjør det etter å ha vært med å starte mer enn et par håndfuller selskaper) i en verden hvor innovasjon har blitt et moteord og du finner innovasjonspapegøyene på hvert et gatehjørne.

Boka tar for seg hvor vi kommer fra, hvor vi er, hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit. Den snakker selvsagt om fornying av produkter og tjenester og om hvordan selskaper må fornye seg. Den zoomer heldigvis også inn og ser på mennesket. Og den zoomer ut og ser på nasjonen Norge og den tillater seg også å stille de store spørsmålene, du vet de som svaret som oftest er 42 på.

Jeg liker denne holistiske tilnærmingen. Ja visst er det ballsy, men i boka omtales ikke innovasjon som et moteord best rigget for festtaler, men som den viktige fornyingen vi må gå gjennom både på individnivå, selskapsnivå, nasjonalt nivå og som menneskehet.

Boka gir en rekke verktøy, men den er ingen lærebok. Akkurat som Lonely Planet gir deg mange muligheter og praktiske tips, må du selv ta noen valg og oppleve selv. Slik er det også med Bergs bok. Den gir et godt bilde av landskapet, men går aldri helt til bunns. Den gir deg imidlertid en god leseliste hvis du vil dykke enda dypere. Selv vil jeg anbefale å starte å anvende noen av verktøyene og gjør egne erfaringer. Boka gir ikke alle svarene, men jeg er ganske sikker på at den stiller alle spørsmålene. Forfatteren kommer også med noen påstander og forslag som helt sikkert er kontroversielle. Du kommer sikkert ikke til å være enig med forfatteren i alt. Jeg er i alle fall ikke det, men det betyr ikke at jeg ikke setter pris på at temaene settes på agendaen.

Boken anbefales på det varmeste, – og ja, boken inneholder et firesiders innlegg jeg selv har forfattet, uten at det endrer min anbefaling. Du kan kjøpe boken her.

Innlegget er skrevet av Yngvar Ugland, DNB’s forbrukerteknolog og leder av New tech lab.

Arendalsukas høydepunkter – en guide

Nok en gang står Arendalsuka for tur. Denne norske kopien av svenskens Almedalsveckan har i løpet av sine 10 år utviklet seg til å bli den viktigste politiske møteplassen her i Norge.

Det er en unik mulighet til å sette viktige saker på dagsorden, og “tvinge” frem svar fra beslutningstakerne og en endeløs rekke av norske lobbyister benytter anledningen til å fremføre sine argumenter. Så mange debatter og treff er det på de fire dagene at det er nesten umulig å få oversikten og vi anbefaler derfor alle våre lesere å ta en titt her. Nytt av året er det at de fleste arrangementene også kan nytes digitalt – den hybride hverdagen er her!

Her er en oversikt over de debattene vi anbefaler, og vi lar denne artikkelen være interaktiv i form av at du som leser gjerne må anbefale debatter som vi ikke har fått med oss:

 

Mandag 16. august

09:00-10:00: [IKT Norge] Åpning: Den digitale fremtiden

10:00-11:00: [IKT Norge] Det digitale gapet i norsk skole

14.30 – 16.00: [Nofima] Hva betyr megatrendene for norsk matindustri?

15:00-16:00: [SMB Norge] Hvordan sørge for bedre kapitaltilgang til norske små og mellomstore bedrifter? 

17:00-18:00: [IKT Norge] Knapphetsressursen digital kompetanse – hvordan forvalter vi denne?

21:20-23:10: [SMB Norge] NRKs direktesendte partilederdebatt på storskjerm – Steenhuset bakgård

Tirsdag 17. august

11:00-12:00: [IKT Norge] Landskamp i digitalisering, DK-NO: 1-0?

12:00-13:00: [IKT Norge] Neste generasjons kommunehelseløsninger: Hvordan får vi det til?

12:00-13:00: [SMB Norge] Praktisk politikk for grønn omstilling i små- og mellomstore bedrifter

13:00-14:00: [IKT Norge] Hva kan vi lære av covid: hvordan nå frem med fakta når følelser styrer den politiske debatten?

14:00-15:00: [IKT Norge] Personvernsspagaten

15:00-16:00: [IKT Norge] Industri 4.0, på randen av revolusjon

15:30-16:05: [SMB Norge] Under cyberangrep – hva skjedde og hva har vi lært?

16:00: [Nofima] Sidereventyret i Hardanger

16:15-17:00: [SMB Norge] Bør regjeringen ta mer ansvar for datasikkerhet og beredskap i offentlig og privat sektor?

 

Onsdag 18. august

11:00-12:00 – [IKT Norge] Digitalisering og omstilling

14:00-15:00 – [IKT Norge] Digitale penger og krypto – bør vi omfavne eller forby?

15:00-16:00 – [IKT Norge] IT-sløseri på skattebetalernes regning

16:00-17:00 – [IKT Norge] Samtale om Norsk dataindustri

17:00-18:00 – [IKT Norge] Hva gjør vi med gutta ?

19:15-20:00: [SMB Norge] Alle kan gå på trynet, og alle kan drite seg ut. Er det egentlig så galt?

Om smarte maskiner, sexlystne matadorer og seilende matroser

Ikke før var Tokyo OL over før fotballen igjen tok over rampelyset. Denne uken representert ved den lille giganten Lionel Messi og de store gutta i Brann. Egentlig handlet ingen av de to begivenhetene om selve ballspillet, i stedet var det de omkringliggende faktorene som kom i fokus.

Argentinske Lionel Messi annonserte gråtkvalt denne uken at han måtte forlate Barcelona, klubben der 34 åringen har spilt i siden han ble oppdaget som 13 åring. De hadde rett og slett ikke råd til å lønne ham lenger, selv om Messi og Barcelona var enige om en ny avtale. Det var nye bransjerestriksjoner som medførte at megastjernen glapp. Istedet er det franske PSG som blir klubben hvor Messi vil avslutte karrieren. Paris klubben har gravd dypt i lommene og betaler den lille giganten over 1 milliard i året.

Det er MYE penger for å leke rundt med en fotball 90 minutter et par ganger i uka. Slik vi ser det er Barcelonas situasjon en interessant vekker også for andre bransjer. Når over 95 prosent av inntektene går til spillerlønninger lever man farlig…

Også i Bergen har fotballspillere stått i fokus, men Brann spillerne som for tiden bunnfisker nederst i den norske eliteserien kan ikke akkurat skryte av genialt fotballspill. I stedet er det guttas innfall om å kjøre et gedigent nachspiel der de har løpt halvnakne rundt som matadorer med unge damer på stadion etter en våt mandagskveld på byen som har skapt overskriftene. Vi kan godt forstå fansens frustrasjon, tabellposisjonen er alt annet enn morsom.

Likevel synes vi den syrlige twitterkommentaren om at det var på tide noen av Brannspillerne “scoret” var festlig.

Spørsmålet er hvor mye humor Brann ledelsen makter å utvise. Vi tror når sant skal sies at flere av spillerne lever farlig. Det er tross alt lenge til julebordsesongen og sju poeng på 14 spilte kamper vitner ikke akkurat om fokus, men la oss ikke forhåndsdømme;

Kanskje matador-oppførselen er det som skulle til…?

Her på Østlandet fortsetter NRK sin sakte-TV aksjon. Om bord i Norges største seilskip Statsraad Lemkuhl seiler de kysten langs,  og mens jeg skriver disse linjene seiler det stolte seilskipet inn i Askers sørlandsidyll, Vollen. Vakkert og majestetisk fyller det 80 meter lange seilskipet opp havnen og minner oss alle om at ingen kan stoppe utviklingen. Seilskipet er i dag en kulturbærer om en svunnen tid da hvite seil fylte horisonten, men allerede da skoleskipet foretok sitt jomfrutokt i 1914 var det tydelig at motorskip var fremtiden.

Det går en historisk kjølsvannsstripe fra vikingenes tidlige seilaser til det moderne Norge.

Selv om vi er få her oppe i nord, besitter vi stolte sjøfartstradisjoner. Norske skip har i mange år seilt på alle verdenshav, ikke bare til og fra Norge, men mellom fremmede land og verdensdeler. Hele 90 prosent av internasjonal handel foregår via skip, og i Norge er det den nest største næringen etter olje og gass. På det meste har Norge hatt rundt ti prosent av verdens samlede skipstonnasje, og i løpet av de siste 150 år har den norske handelsflåten vært blant de fem største i verden.

Tradisjon fører ofte med seg et ønske om å beholde «status quo». Slikt er alltid skummelt når store fremskritt banker på skutesiden. Det ble for eksempel bygd seilskip i nær sagt hver vik på Sørlandet på slutten av 1800-tallet, og så sent som i 1878 var Arendal både Norges og Nordens største sjøfartsby. På den tiden var norske redere blant de største i verden på seilskip.

I ettertid fortoner det seg utrolig at det skulle ta en hel mannsalder før norske redere tok innover seg den teknologiske revolusjonen som forandret skipsfartens karakter fullstendig. Tross alt begynte de første dampskipene «Constitutionen» og «Prinds Carl» rutefart i Norge allerede i 1826. Vi må likevel, tro det eller ei, helt frem til 1907 før Norge kunne skilte med større dampskipstonnasje enn seilskipstonnasje.

Noe av årsaken til at de fleste norske redere var overraskende sent ute med å tilpasse seg overgangen fra seilskip til dampdrevne skip, er nok at vi i Norge manglet både maskiner, kull, platejern og senere stål, men mye skyldes også det faktum at norske redere fant det lite regningssvarende å satse på dampskip så lenge de fant lønnsom beskjeftigelse for sine seilskip.

Det er vanskelig å være endringsagent når alle er såre fornøyd med tingenes tilstand!

I neste uke skal skoleskipet til nettopp Arendal, før den gamle statsråden reiser avgårde på en 20 måneder lang jordomseiling og global ekspedisjon.

Ukas viktigste begivenhet vil nok vise seg å være lanseringen av den siste FN -klimarapporten som består av intet mindre enn 3948 sider. Konklusjonen er likevel oppsummert i en setning; Summen av våre menneskelige aktiviteter forårsaker klimaendringer som kommer raskere, blir mer ødeleggende og dødeligere enn forventet. Uten umiddelbar handling vil oppvarmingsterskelen på 2 ° C krysses innen 2100. Det høres kanskje ikke så skremmende ut, men for millioner av mennesker kan dette oversettes med at deres hjem vil raseres, enten av voldsomme vinder, ville branner eller veldige vannflommer.

For oss i InnoMag er det nærliggende å inkludere dagens lansering av boken «Jakten på digital innsikt og økt innovasjonskraft» som en av ukas høydepunkt. Utfordringen er at hver eneste uke så lanseres over 5000 bøker – så det er litt av et nåløye man skal gjennom for å lykkes. Det betyr ikke at det ikke gleder oss at professor Tor W. Andreassen fra Norges Handelshøyskole og DNB’s innovative fyrtårn, forbrukerteknologen Yngvar Ugland begge har lest boken og her er hva de synes om boken som er ført i pennen av undertegnede.

En av bokas påstander er at 9 av 10 virksomheter ikke er i nærheten av å hente ut sitt potensial og jeg hevder endog at dette er Norges største utfordring på reisen mot en digital fremtid.

Vi omgir oss med stadig flere smarte dingser, våkner til våre mobiltelefoner og sovner til våre iPader.  Kjøleskapet sier hva du bør handle, bilen kommenterer høyt og tydelig at du kjører for fort, og på armen blinker en smartklokke med en påminnelse om at helsen krever mer mosjon. Underveis utfører vi mer eller mindre tankeløse aktiviteter som å «swipe», «like», kommentere og dele. Samtidig peker boken på at verdens største IT aktører, de som stadig oftere betegnes som BIG9 (Amazon, Google, Facebook, Tencent, Baidu, Alibaba, Microsoft, IBM og Apple) bygger smarte algoritmer som utnytter våre menneskelige svakheter og i liten grad kontrolleres.

Mediebildet styres av noen få mastodonter som i en slags misforstått kundeservice gir oss ekkokamre der våre meninger i liten grad utfordres. Teknologiens skyggeside er økende grad av ensomhet mens vi lengter etter «likes». Mange blir avhengige og har ikke lært seg å takle de negative påvirkningene sosiale medier kan ha på vår mentale helse.

Så langt har det gått for enkelte at livet risikeres. For to uker siden døde Xiao Qiumei, en 23 år gammel kinesisk influencer som var opptatt av å ta et bilde til sin populære Tik Tok side. Hun lente seg ut av kranen hun satt i 50 meter opp i luften for å ta et bilde og filmet dermed sin egen død da hun falt til jorden. Vi har gått for langt når influensere lever farlig for å sikre seg de beste bildene.

Ukas innovasjonsblomst går til NHH’s dyktige innovasjonsprofessor Tor W. Andreassen og Yngvar Ugland fra DNB, fordi de fremstår som rause stiryddere på veien mot en mer innovativ fremtid.

Happy Friday, – og riktig god helg!

Hvorfor bruker ikke helse-sektoren Ruter? 

-Jeg bestilte og fikk taxi til sykehuset via appen til Asker og Bærum Taxi. I taxi til sykehuset søkte jeg rundt på benbrudd og hva dette som gjorde så sabla vondt kunne være. Min første digitale selvanalyse, var at jeg med stor sannsynlighet hadde brukket det lille leggbenet.

Da jeg gikk inn døren på sykehuset, gikk jeg fra min digitale til en analog verden. I 5 timer ble jeg behandlet og møtt av hyggelig personal, men hvor jeg var i køen hvor lenge jeg skulle vente og hva som var neste stopp på turen, viste jeg ingen ting om.

Mens jeg satt der,og ventet, tenkte jeg på Ruters løsninger og tenkte, at disse måtte jo sykehuset kunne bruke for å forbedre sin pasientflyt?

De er jo utviklet for skattebetaler-penger og om det er en rutetabell eller et pakkeløp for behandling burde jo være relativt enkelt å endre?

Jeg testet ideen på en god venn som kjenner Ruters løsninger bedre. Han trakk litt forsiktig på det, men innrømmet at ideen var ikke dum, så lenge pasientens helse-data ikke ble lagt inn i løsningen. Jeg testet ideen på flere av mine politiker venner. Jo, det var jo en morsom ide, men det var ikke noe de kunne forstå eller bestemme. Det måtte de som hadde fått i oppgave å digitalisere sektoren finne ut av. 

Vi vet at innovasjon slett ikke er enkelt, og innen helse er det kanskje umulig?

I det etablerte sannhetsrommet rundt hvordan vi skal digitalisere sektoren er ambisjonen: En innbygger, en Journal – utredet, utregnet og gevinstoptimalisert. Prosjektene tømmer IKT-sektoren for ressurser som spesifiserer, utvikler, tester og drømmer om plattformen. Plattformen som har helse-data som kan brukes av de alle aktørene, på en sikker og trygg måte. Teknologer snakker med teknologer som snakker med teknologer som snakker med teknologer og noen ganger snakker de med folka i sektoren. Men hvor mange av teknologene har gått ut og sett og snakket med de som skal bruke plattformen?  

Hvor mange av politikerne som bestemmer vet at de fleste som jobber i sektoren ikke har tilgang til en digital arbeidsenhet når de er i nærheten av pasienten? Hvorfor snakker ikke politikerne med helse-folket om temaet? Hvorfor spør de ikke: Hva skal til for at du som jobber skal bruke et slik verktøy? 

Hvorfor bryr ikke politikerne seg mer, og forsøker å forstå problemet bedre for å kunne bli bedre bestillere? 

I dagens modell delegeres digitalisering av helse til direktoratet for ehelse i samarbeid med helsedirektoratet og med KS som en samarbeidspartner. Det store prosjektet i helse Midt er forsinket og kostnadene øker mer enn estimert. Et stort antall av kommunene har fortsatt ikke skrevet på samarbeidsavtalen grunnet økonomisk usikkerhet. I Helse SørØst har mange skrevet på en intensjon om å ta i bruk Akson, under forutsetning av at staten dekker de 13 milliardene det skal koste. Dette er en fundamental annen finansieringsmodell enn vi har i arbeidsdelingen mellom kommune og stat. 

Jeg ønsker meg en debatt om hvordan politikerne bør løse at kommunene får penger til å implementere de store digitale løsningene? Og hvilke løsninger som kan gjenbrukes på tvers av sektorer; rute-planlegging fra samferdselssektoren eller et oppgradert Altinn for utveksling av sikker digital informasjon?

Sannheten er at skal dette gjøres må det politisk bestilles. Skal helsesektoren digitaliseres må den reorganiseres så data kan flyte fritt og ikke bli stoppet av de digitale hindre som er mellom forvaltningsnivå.  

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg så langt ikke har lykkes.

Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen bør vies større plass i den pågående valgkampen.

Har du innspill, kommentarer eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt. 

Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.

 

Inviterer til 3D-printing konkurranse

Hvordan kan byggenæringen benytte 3D-printing for å spare både tid, penger og miljø?

Det ønsker SINTEF og OBOS nå å finne ut mer om.

Derfor inviterer de to til en konkurranse der alle med gode ideer til 3D-printing kan sende inn sine forslag sammen med en miniatyrmodell av sitt konsept. Vinnerne mottar en pengepremie, samt gratis eksperthjelp for å kunne videreutvikle sin idé.

Alle innsendte bidrag vil bli stilt ut under Oslo Innovation Week, der innsenderne får mulighet til å presentere seg og sine ideer.

Både SINTEF og OBOS er medlem av næringsklyngen Construction City, en klynge som jobber for økt innovasjon i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, særlig med tanke på bærekraftige løsninger. Samarbeidet mellom OBOS og SINTEF hadde ikke kommet i stand uten dette klyngesamarbeidet.

– Construction City brakte oss sammen. Nå håper vi at konkurransen trigger flere aktører innen 3D-print til å bringe inn nye ideer og konsepter til hvordan vi kan effektivisere byggeprosesser og samtidig redusere klimaavtrykk. Bærekraft er viktig for oss, og vi ønsker å samarbeide med andre bransjeaktører for å redusere fotavtrykket til bransjen vi er en del av, sier innovasjonssjef i OBOS, Karine Storaker Braaten.

Tar du utfordringen?

Bidragene i konkurransen behøver ikke være hele bygninger, men gjerne komponenter, moduler og materialer som kan bidra til betydelig effektiviserings- og klimagevinster.

Tar du utfordringen og utvikler noe som kan gjøre en forskjell?

Frist for innleveringer er 15. september 2021.

Les mer om konkurransen her: https://constructioncity.no/3d-printing-konkurranse

Fem norske oppstartsselskap til internasjonal finale

Green Challenge er en av verdens største konkurranser innenfor bærekraftig innovasjon. Nylig ble  det klart at fem norske virksomheter har blitt plukket ut til å delta i den internasjonale finalen hvor  førstepremien er på hele 5 millioner kroner. 

Det er Postkodelotteriene i Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Nederland som står bak konkurransen, som har som målsetning å hjelpe grønne entreprenører å realisere sine prosjekter. For  å delta i konkurransen må virksomheten ha et produkt eller tjeneste som kan bidra til en grønnere  planet. Prosjektet må være så langt utviklet at det er mulig å lansere i løpet av ett til to år. 

 

Fra drikkevann til elbil-lading 

Det er til sammen fem norske selskap som har blitt funnet verdige til å delta i den internasjonale  finalen, og disse viser tydelig at det er bredde i den grønne innovasjonen i Norge for tiden. 

Charlotte Aschim, CEO og Co-Founder, TotalCtrl

TotalCtrl er et teknologiselskap som hjelper institusjoner med å redusere matsvinn og samtidig kutte  kostnader ved hjelp av digitaliserte prosesser.

UpPacked tilbyr løsninger for gjenbrukbar emballasje som gjør det mulig å redusere avfallsmengden  og plastforurensing på en enkel og skalerbar måte. 

OceanOasis vil tilby rent, bærekraftig og rimelig ferskvann i områder hvor ferskvann er mangelvare  ved hjelp av innovative, flytende produksjonsanlegg basert på norsk offshore-kompetanse. 

Det tar sikte på å tilby rent, bærekraftig og rimelig ferskvann over hele verden ved hjelp av et flytende  avsaltingsanlegg basert på velprøvd norsk offshore-teknologi.

Eva Steen, Founder, UpPacked

MaterialMapper bruker kunstig intelligens og maskinlæring til å gjøre det mulig med utstrakt  gjenbruk av byggematerialer, noe som vil redusere kostnader i tillegg til å redusere industriens  karbonavtrykk. 

ChargeBnB utvikler en digital plattform som gjør det mulig å tjene penger på å dele private elbil ladere, noe som vil øke tilgangen på ladere og samtidig redusere behovet for utbygging. 

Får hjelp til å realisere produktet 

De 5 norske finalistene konkurrerer nå med til sammen 20 andre oppstartsselskap om å komme til  den siste delen av konkurransen, hvor selskapene får presentere sin forretningsplan foran juryen.  Alle som kommer til den endelige finalen, er garantert å vinne minst 1 million kroner (€100 000).  Hovedvinneren får 5 millioner kroner til å realisere sitt prosjekt, mens konseptet som kommer på  andreplass vinner 2 millioner kroner.

Like viktig som pengepremien, er støtten finalistene mottar i etterkant av finalen. Da blir finalistene  del av et omfattende aksellerator-program som skal identifisere selskapenes største utfordringer og  bidra til å løse dem gjennom veiledning, et tett mentor-program og tilgang til viktige kontakter i et  internasjonalt nettverk. 

 

Supermøkk til finalen 

I fjor kom det norske selskapet N2 Applied til den siste store finalen. De har utviklet en løsning for å  produsere organisk gjødsel lokalt på en måte som reduserer transport og utslipp av ammoniakk og  klimagasser. Som et biprodukt reduserer «supermøkken» også den karakteristiske gjødsellukta som  plager naboene hver vår. 

Tidenes første vinner av Green Challenge, Ecovative, ble stiftet i 2007 av to studenter og vant finalen  i 2008. I tillegg til førstepremien på 5 millioner kroner, har Ecovative mottatt hjelp og støtte fra  Stichtung DOEN, Postkodelotterienes grønne investeringsfond, over flere år. Selskapet produserer  emballasje og andre produkter med lavt karbonavtrykk ved hjelp av mycelium. Selskapet gjør om  restavfall til nye produkter ved hjelp av sopp, og siden prosessen skjer direkte i tilpassede former,  kan de lage nesten hva som helst. Og sluttproduktet – det kan du bare kaste i matavfallet. 

Nå melder Ecovative at de, sammen med spinoff-selskapet AtLast Food, har hentet inn mer enn 100  millioner dollar fra investorer de siste månedene. Nå håper Green Challenge at enda flere av  finalistene kan få den samme utviklingen og oppnå den samme suksessen som Ecovative. 

 

Ønsker å gjøre en forskjell 

«Det er veldig gøy å se at vi har fått med fem så gode kandidater fra Norge til den internasjonale  finalen», sier Roger Magnergård fra Postkodelotteriet. «Det disse fem har til felles, er at de brenner  for produkter og prosjekter som har potensiale til å gjøre verden grønnere.» 

«Det er utrolig gøy å være nominert til Postkodelotteriets Green Challenge i år», sier Kristine B.  Fredriksen fra Ocean Oasis. «Mangel på ferskvann er et enormt problem i store deler av verden, og  vår motivasjon er å bruke norsk maritim offshore-teknologi til å gjøre en positiv forskjell.» Kanskje  betyr det at et lite norsk industrieventyr kan gå til topps i den internasjonale konkurransen?

 

– Innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Audun Bringsvor, Generalsekretær (CEO) at Norsk Hyttelag og Prosjektleder at Postkodelotteriet.

Om valg, Warholm og vaksinepass

Badestrendene tømmes og kontorstolene varmes igjen opp av de fleste av oss, selv om mange av stolene nok fortsatt vil være hjemmekontor-stoler.  I Japan spres stadig flere medaljer ut til olympiere som når sine mål, og gledelig nok er flere av dem nordmenn. Karsten Warholm vant på imponerende vis 400 meter hekk og de norske sandvolleyballgutta imponerer oss. Ikke fullt så gledelig spres også deltavarianten av Covid-19 i økende fart. Derfor ser vi nå flere og flere virksomheter som krever at både ansatte og kunder viser frem sine vaksinepass. Ingen vaksine – vel da slipper du ikke inn…

I USA skjer det jo mye rart, og denne uken gikk rikmannsdatteren Paris Hilton ut og annonserte at hun skal gifte seg, bli mor og starte et Netflix matprogram. Programmet skal hete “Cooking with Paris“. Vi minner om at dette er samme damen som ble berømt i et av USA’s mange reality program for aldri å ha handlet mat selv, slikt gjorde jo tjenerne. Hun står for oss som en representant for de mange nye kjendisene som ikke har gjort annet enn å komme med dumme uttalelser på TV.

Likevel har hun satt sitt preg på sladderpressen de siste årene. Et av hennes «gullkorn» er følgende: «Barbie is my role model. She might not do anything, but she looks good doing it.»

Her hjemme i Norge nærmer valget seg og spørsmålene er mange 5 uker før vi nordmenn skal velge hvilke politikere som skal lede Norge inn i en ny tidsalder, – en tid som roper etter grønne verdier, bedre digitale løsninger og vaskeekte transformasjon.

Er vi i ferd med å ødelegge selve menneskehetens livsgrunnlag, eller vil teknologien redde oss – og har våre politikere og vi som jobber med digitalisering og innovasjon gjort det vi kan for å gi våre unge god nok innsikt i hvor vi er på vei?

Som ukens gjesteskribent kommenterer er det spennende tider for politisk engasjerte endringsagenter uansett partitilbøylighet. Påstander, oppfatninger og fakta blandes sammen i en salig lapskaus og serveres oss i alle kanaler, og hadde vi ikke visst bedre kunne vi falt for fristelsen å tro på at det går lukt til helvete om Erna får fortsette, Jonas tar over eller Trygve mot formodning skulle bli landets neste statsminister.

Det morsomme er at alle snakker om at det nå er vanlige folks tur, og forsøker å få dette til å bli noe helt nytt. Sist vi sjekket var det flest vanlige folk blant oss!

Vi i Innomag nøyer oss med å konstatere at de fleste er langt unna å hente ut sitt fulle potensial. Positive endringsagenter som ønsker å utforske sitt potensial og bidra til å skape en bedre verden trengs derfor som aldri før. I tillegg skaper utviklingen nye utfordringer og det meste er fortsatt ugjort. Vi er derfor overbevist om at økt innovasjonskraft må til for å forbli relevant i en verden med stadig økende endringstakt. Her har Norge et fantastisk utgangspunkt som nye ledere må bygge videre på, men dagens virkemiddeljungel fungerer slett ikke godt nok. Sist, men ikke minst er det en utfordring at de fleste av oss drukner i data samtidig som vi tørster etter relevant informasjon. Heldigvis vet vi allerede at våre lesere er endringsagenter og innsiktjegere som jakter på skjulte muligheter som de omgjør til synlige gevinster. Våre lesere vet at de med best innsikt vil vinne fremtiden.

Derfor har Innomag bedt Kirsti Kierulf, kvinnenettverket Oda’s mor og en av Norges mest erfarne teknologer med et brennende engasjement for politikk om å adressere dette en gang i uken frem til valget. Som hun skriver her er sakene mange, retorikken skarp og svarene høyst forskjellig.

  • Skaper formuesskatten arbeidsplasser eller gjør den rikingene rikere?
  • Bør vi bestraffe dieselbilene enda hardere, eller vi det gjøre at folk i distriktene ikke kan kjøre dit de vil?
  • Har Erna lykkes med sine reformer, eller er det blitt kriser som må repareres og bør vi derfor ha et regjeringsskifte?
  • Hun stiller også spørsmålet om hvorfor ingen snakker om datalagringsdirektivet, digitale pengeløsninger og Akson…

Uansett politisk ståsted trenger vi politikere som våkner opp til den nye tiden og evner å ta grep. Det innebærer å sørge for oppdatert infrastruktur, gode rammevilkår og førsteklasses utdannelsesinstitusjoner som leverer kompetent og lærevillig arbeidskraft. Det må bli slutt på at politikere gjeter hellige kuer, håndplukker enkeltvirksomheter som rundhåndet gis støtte på bekostning av andre, ofte bedre drevne virksomheter og gjennom skattefritak premierer gambling og eiendomsinvesteringer på bekostning av investeringer i morgendagens arbeidsplasser.

Slik vi ser det har norske politikere gått fra å være tillitsmenn for folket til å bli yrkespolitikere med svart belte i veltalenhet, mangfold av ord og mangel på konkret handling.

Mens de fagre ord florerer dyttes de store spørsmålene bort under myke tepper.  Uten praktisk arbeidserfaring blir mange lette ofre for dyktige lobbyister som slåss for å bevare det bestående, og om en drøy uke står deres  Arendalsuka for tur. Hundrevis av lobbyister vil søke å påvirke norske politikere. Problemet er som vi har påpekt tidligere at ingen vil gi opp en eneste opparbeidet fordel, og alle vil ha mer.

Vår bekymring er at konsekvensen er at slik beveger våre politikere og lobbyister Norge fremover i krabbefart, mens det vi egentlig trenger, er fundamentale grep og et samfunnsmessig innovasjonsklyv for å møte fremtiden på en bærekraftig måte.

Ukens innovasjonsblomst tildeles Karsten Warholm og Kirsti Kierulf, vi trenger engasjerte entusiaster som leverer mer enn noensinne!

Happy Friday og riktig god helg!

 

Globale kriser baner vei for innovasjon og læring

Ukens gjestekronikk fra Kristian Folkman og Eilif Trondsen, Ph.D.


Nye trusler og potensielle kriser kan virke truende der de bygger seg opp i horisonten, men de kan samtidig være med på å utløse en ny periode preget av innovasjon og læring.Historisk sett ser vi ofte en større økning i innovasjon og oppstarts aktivitet i perioder med økonomisk lavkonjunktur og / eller kriser.

Covid-19-pandemien kan også medføre økt innovasjonskraft og et økt antall nyetableringer. Gründere og innovatører benytter seg av tilgjengelige ressurser som arbeidskraft, tid og kapital. Entreprenører kan så matche disse tilgjengelige ressursene med et bredt spekter nye teknologier. Derved oppstår det umiddelbart nye markedsmuligheter. 

Covid-pandemien bidrar til å akselerere bruk og tilvenning til digital teknologi ved å drive store grupper ansatte og privatpersoner over i en ny online virkelighet. Dette skiftet i atferd påvirket forbruk av underholdning, læring og e-handel og dermed også bedriftenes innsats for å møte digitale ansatte og forbrukernes endrede behov. Betydningen av digital teknologi og elektroniske nettverk traff forbrukerne i Kina og mange andre asiatiske land tidlig. Den raske utviklingen ble også drevet av deres “mobil-først holdning.” Apper som WhatsApp har vært forløsende. WhatsApp tilbyr for eksempel et bredt spekter tjenester, inkludert spill, e-handel, finansielle tjenester, sosiale interaksjoner og kommunikasjon. Alt i samme app.

I de kommende årene vil Covid-pandemien fortsette å presse forbrukere i retning av en ny digital/online virkelighet. Det samme gjelder arbeidstakere og bedrifter.

Det er i tillegg to andre store og viktige drivere som ytterligere kan bidra til å akselerere og sannsynligvis utvide omfanget av fremtidig innovasjonsaktivitet:

  • En stadig mer intensivert økonomisk, teknologisk, politisk og (strategisk) militær rivalisering mellom Kina og USA (og dets allierte).
  • Kanskje enda viktigere når det gjelder den globale innvirkningen er krisen innen klima og miljø med påfølgende interesse for løsninger som er fornybare, rene, grønne og bærekraftige.

Disse drivkreftene og utviklingen de fører med seg representerer en trussel mot forbrukere og bedrifter så vel som myndigheter.  Men de samme kreftene kan også bringe med seg en ny æra preget av enorme muligheter og innovasjoner i alle sektorer, bransjer og land.

 

Covid-19 og akselerert digital transformasjon.

I løpet av de siste tiårene har forretnings- og teknologanalytikere forsøkt å få forbrukere, bedrifter og beslutningstakere i privat og offentlig sektor til å omfavne “digital transformasjon.” Dette ble sett på som en mulighet for ny kostnadseffektivitet for derved å g større inntekter fra nye tjenester på digitale plattformer. Inntektsveksten til de største amerikanske og kinesiske teknologibedriftene har tydelig vist hvordan teknologisk innovasjon kan gi enorme inntekter og fortjeneste.

Den samme utviklingen innen utdanning og læring (inkludert læring og opplæring på arbeidsplassen) har gått relativt sakte. Til tross for betydelig innovasjon innen edtech det siste tiåret eller mer, ligger sektoren etter i arbeidet med å omfavne digital teknologi. Før pandemien var utbredelsen av online læring beskjeden i mange organisasjoner, noe som endret seg dramatisk da Covid-19 pandemien brøt ut tidlig i 2020. Nesten over natten ble de fleste tilbydere innen utdannings- og opplæring tvunget å flytte de fleste læringsaktivitetene ut på nettet. For mange av virksomhetene i sektoreren ble noen konsekvenser av disse hendelsene:

  • Større økonomiske gevinster. Det oppsto plutselig og dramatisk vekst i etterspørselen etter online tjenester, noe som i sin tur førte til betydelig inntektsvekst, Nye ressurser kunne tilføres for i sin tur å kunne tas i bruk for å skape større innovasjon rundt nye tjenester og forbedrede plattformer.
  • Lysere framtidsutsikter. Forbedret omsetnings- og resultatutsikter for edtech-selskaper førte til en plutselig tilstrømning av investorer og VC-er, de fleste med liten eller ingen tidligere aktivitet innen edtech. Resultatet ble betydelig høyere verdivurderinger av mange edtech-selskap.
  • Global fremvekst av mindre spillere. Erfaringen fra det norske edtech-selskapet Kahoot illustrerer den nylige utviklingen innen edtech-sektoren. Selskapet ble en av de første nordiske “enhjørningene” innen edtech. Verdsettelsen gikk til 2,2 milliarder dollar over natten, da den globalt aktive investoren, Softbank, la inn 215 millioner dollar i selskapet. Dette tillot Kahoot å gå til innkjøp av komplementære selskap for å utvide både egen plattform og tjenester. Selskapet retter seg nå mot bedriftens læringsoperasjoner, skoler og høyere utdanningsinstitusjoner med stadig voksende globale ambisjoner.

USA-Kina rivalisering

Ingen vil bestride den imponerende transformasjonen av Kinas økonomi de siste 30-40 årene. Bolig og transport (inkludert moderne høyhastighetstog og elektriske biler) er bare to av mange sektorer som har sett dramatiske endringer. Som et resultat av nylige suksesser har kinesiske ledere fått økt egen tillit til hva de kan oppnå i fremtiden. Kina forventer nå, og planlegger, å være DEN ledende økonomiske og teknologiske makten de neste tiårene. En rekke nasjonale planer, sektorplaner og prosjekter har blitt lansert og viser Kinas fremtidige innsats rundt kunstig intelligens (AI), maskinlæring (en delmengde av AI), robotikk, halvledere og neste generasjons databehandlingsteknologi (inkludert Quantum Computing), og andre. Disse forventes å sikre Kinas fremtidige globale teknologiledelse.

Denne nye geopolitiske virkeligheten – delvis aktivert av enorme investeringer i Kinas «Belt and Road-initiativ» – vil ha vidtrekkende implikasjoner over et bredt spekter av sektorer og bransjer, kanskje spesielt i USA. Vanskelige beslutninger vil omfatte om og hvordan man kan konkurrere og / eller samarbeide med Kina ettersom nasjonen vinner terreng både i grunnleggende FoU og i anvendelse og distribusjon av nye produkter og tjenester. Den enorme ressursmobiliseringen rettet mot praktisk talt alle ledende teknologiområder, vil sannsynligvis gi betydelig fremgang og ny innsikt. Ikke bare for kinesiske selskaper, men også for andre selskaper som jobber med og lærer av kineserne.

Den nye og fremvoksende virkeligheten som resultat av veksten i kinesisk økonomisk, teknologisk og militær makt har allerede utløst et økende antall økonomiske og politiske initiativer i USA – lansert og ledet av den amerikanske føderale regjeringen – og med topartsstøtte. Resultatet er innovasjon i form av en ny type “industripolitikk”. Denne vil sannsynligvis få betydelige implikasjoner for det kortsiktige og langsiktige innovasjonslandskapet både i og utenfor USA.

Endringene inkluderer:

  • En ny Triple Helix Era? Fornyet innsats, inkludert større finansiering, for å støtte samarbeidsprosjekter som er finansiert i fellesskap av offentlig og privat sektor. Disse vil trekke på topp FoU-talenter i akademia, nasjonale laboratorier og andre FoU-fokuserte organisasjoner over hele den amerikanske føderale regjeringen.
  • Tid for nye samarbeidskonstellasjoner? Mange av prosjektene – inkludert innsats for “sikre (globale) forsyningskjeder” vil innebære større partnerskap med land som Sør-Korea og Taiwan. Prosjekter entrer nå planene til den amerikanske føderale regjeringen, og vil bidra til å revitalisere den amerikanske produksjonssektoren med ny, banebrytende produksjonsmetoder.
  • Produksjons- og jobbfokus. Nye prosjekter og programmer som er beskrevet i de to foregående kulepunktene har allerede begynt å ha innvirkning på nye utdannings- / opplæringsinitiativ, hvorav mange inkluderer bruk av avanserte verktøy og teknologier. Det inkluderer å bruke bedre og raskere læringsmetoder for å trene de som vil jobbe i fremtidens produksjonsvirksomhet i USA. Denne utviklingen har potensiale i seg til å stimulere lignende distribusjoner av avanserte, digitale / online læringsplattformer og nettverk til andre deler av den private industrien i USA og i neste runde til land med felles prosjekter og partnerskap med amerikanske organisasjoner.

Klimautfordringen: en eksistensiell trussel

Rivaliseringen mellom USA og Kina vil potensielt ha globale implikasjoner og virkninger. Klima- og miljøutfordringer vil trolig være enda mer vidtrekkende. Unnlatelse av å takle disse utfordringene effektivt vil utgjøre en viktigere trussel globalt enn det rivaliseringen mellom USA og Kina står for. Den økende bevisstheten og innsatsen for å takle klimakrisen fordrer større samarbeidsinnsats. Enkelstående land vil få et økende behov  å samarbeide for å utnytte nye teknologier og i fellesskap sikre bærekraftig ressursbruk globalt.

Vi forventer at nye og innovative teknologier og nye tilnærminger vil bidra til avkarbonisering av økonomier og at vi beveger oss mot “Net Zero” mål innen 2050 eller før. Mange av disse prosjektene kommer fra samarbeidsinitiativer mellom privat og offentlig sektor. Noen vil sannsynligvis være uventede og komme “ut av venstre felt”. Vil nylige fremskritt på kjernefusjonsfronten – utnytte innovasjoner fra selskaper som San Diego-baserte General Atomics, Vancouver-baserte General Fusion og andre – kunne komplettere bidrag til ren og fornybar energi fra sol, vind og andre kilder? Hva blir neste trinn eller «game changer» innen innovasjon for energiforbruk, som radikalt nye design for mer effektiv batteriteknologi?

 

Innovasjonspåvirkninger

De tre “driverne” som vi kort har diskutert i denne artikkelen, kan i fellesskap bidra til å utløse en unik tid med global vekst innen ulike typer innovasjon. Vi forventer at dette må skje i utdanningsindustrien så vel som i bedriftssektoren, fordi innsatsen som er i spill er så stor og til og med “eksistensiell”. Hvilke uventede og kanskje dramatiske fremskritt, vil komme rundt om i verden som et resultat av “nødvendigheten som mor til all innovasjon” -maksimen? Enestående utfordringer gir nye og store insentiver, økonomiske og ikke-økonomiske, og øker sannsynligheten for betydelig suksess og positive resultater. Utvilsomt vil mange nye programmer, prosjekter og teknologier hver for seg ikke nå til mål. Men samlet sett må vi lykkes med å redusere CO2-utslipp og dermed global oppvarming. Å ikke lykkes er ikke et alternativ.

Vi refererte til det (forhåpentligvis) positive aspektet ved en ny industripolitikk i USA som følge av rivaliseringen mellom USA og Kina. Den “digitale transformasjonen” etter Covid, så vel som klima / miljøutfordringer som venter, vil trolig også gi en mer “aktivistisk” industripolitikk i mange land. Det vil innebære nytt og utvidet samarbeid på tvers av offentlig, privat og akademisk sektor over hele verden. Konkurransekappløpet rundt klima / miljø kan utløse stor og positive utvikling med innvirkning på innovasjon og læring – både med tanke på omfang, kvalitet og direkte innvirkning på vår felles utvikling. Følgende er bare noen av hva vi kan forvente å se i løpet av de neste 2-3 tiårene:

  • Nye og større samarbeid. Grenseoverskridende initiativer for kartlegging og modellering av miljødynamikk og påvirkninger. Senter for Strategiske og Internasjonale Studier rapporterer allerede i løpet av det siste tiåret en enestående forbedring i detaljerte værdynamikkmodeller som fører til ny forståelse av de geografiske og sosioøkonomiske påvirkningsforutsigelsene av værdynamikk. Det er fortsatt stort behov for fremgang på klimamodelleringsfronten (og prognoser), noe de siste flomhendelsene i Tyskland, Belgia og Østerrike tydelig har vist.
  • Økende internasjonale konkurranser. Vi forventer flere konkurranser og priser for klima- og miljøløsninger. Mange slike incentiver har kommet på banen i løpet av det siste tiåret eller mer, men vi kan forvente å se at disse multipliserer de neste årene etter hvert som behovet for nye løsninger blir både tydeligere og mer presserende.
  • Bedre funksjonalitet i digitale nettverk og plattformer. Begge vil fortsette å vokse i antall og i funksjonaliteter (når det gjelder medietyper, som muliggjør sanntids oversettelse og registrering, transkripsjon, nye samarbeidsformer som «white boarding» etc). Denne fremgangen vil gjøre det mulig å øke effektiviteten i globale team for å frembringe ny og radikal innovasjon med global rekkevidde. Vi forventer å se større vekst og bruk av stadig mer interaktiv og effektiv læring.  Samarbeid om åpen kildekode, inkludert skybaserte AI-plattformer og verktøy, vil også bidra til å akselerere innovasjoner på tvers av landegrensene. [Se også vår forrige kronikk om dette temaet ]
  • Endringer i policyutforming og gjennomføring. Politikere må styre ressursbruken i en mer bærekraftig retning for å forhindre livstruende konsekvenser av klimaendringene. Brann, skred og tørke alene vil tvinge denne omfordelingen av både penger og oppmerksomheten. En økning i ressursbruk, samt ny og større innsikt i klimadynamikken vil til sammen kunne stimulere kraftig til vekst, også innen utdanning og innovasjon.

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Eilif Trondsen, Ph.D
Foto fra Kjersti Hegna

Kristian Folkman

Google med overvåkende nyheter…

Google lanserer en ny serie med hjemmekameraer og en videodørklokke under Nest -merket. De nye modellene, som inkluderer et innendørs kamera, et innendørs / utendørs kamera, en flomlys og videodørklokken, erstatter de eldre Nest IQ-kameraene og Nest Hello-ringeklokke. 

Et av Nests første mål var å forenkle sikkerheten i hjemmet, og produktene har hjulpet millioner av mennesker med å gjøre nettopp dette. Så, når Googles team skulle i gang med den neste generasjonen kameraer og ringeklokker, så var ønsket å kombinere brukernes forventinger med utviklingen av tilkoblede hjem. Dette inkluderte smarte varsler, trådløse alternativer for fleksibel installasjon, design som appellerer. De peker ogs på økt personvern og sikkerhet, men det er mange der ute som mener at dette gir Google enda bedre oversikt over brukerenes vaner og data.

Smart sikkerhet

Ettersom brukerne blir bombardert med varsler hver dag, er vår neste generasjon med kameraer og ringeklokker utviklet for å sende deg kun de mest hjelpsomme varslingene. Enhetene oppdager viktige hendelser som skjer i og rundt hjemmet, og du kan lage dine egne, tilpassede soner for å dekke områdene du vil bli varslet om, inkludert varsler for mennesker, dyr og kjøretøy.

Det trådløse designet gjør installasjonen enda enklere, men for dem som foretrekker å kable enhetene sine, vil dette også være mulig med nye Nest Cam og Nest Doorbell. Google Store er fylt med tilbehør for Nest Cam og Nest Doorbell, så det er enkelt å installere dem der du ønsker.

I tilfelle strøm- eller Wi-Fi-brudd, har Nest Doorbell, Nest Cam (batteri) og Nest Cam med flomlys lokal lagring, som betyr at de dokumenterer inntil en time med relevante hendelser på selve enheten (tilsvarer omtrent en uke med hendelser). Nest Cam (kablet) tar også opp og lagrer lokalt dersom Wi-Fi er nede. Når tjenestene er tilbake vil enhetene laste opp hendelsene til skyen, slik at du kan se gjennom hva som har skjedd.

Nok en lansering der fokus ligger på å skape mer intelligente og overvåkede hjem, og Google leverer!

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...