Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Miljøskadelig mangel på penger og innovasjon

-Innovasjon må inn som et langt sterkere element i løpende prosjekter innen VA-sektoren, ellers vil miljøet fortsatt skades av arbeidene. Samtidig er vi nødt til å få på plass nye regler for anbud: Det må inn langt flere «skal» og «bør»-krav. Og anbudene kan med fordel bli mindre, og gi bedre plass til mindre aktører.

Charlotte Løvstad Asskildt er opptatt av bærekraft, og det er selvfølgelig for henne å skulle jobbe med det grønne skiftet. Hun kjenner likevel på at det er plass for å være mer inkluderende enn bransjen er nå:

-Jeg ønsker meg at VA bransjen hadde vært litt mindre lukket og litt mere ivrige på å lokke fram de gode ideene, få til et samspill mellom ideer, kapital og praktisk kompetanse som kan bringe oss sammen – og ikke minst fremover, sier hun.

 

Snuoperasjon

-Det er virkelig duket for en omfattende snuoperasjon, sier hun litt ettertenksomt, og utdyper: Vi må skape et rammeverk for anbud som stiller helt andre spørsmål enn det som gjøres i dag: Nemlig hvor bærekraftig er dette prosjektet, har vi utnyttet tilgjengelig teknologi? Vil vi kunne fremme innovasjon for VA-bransjen med de tiltak vi nå setter i gang? Finnes det teknologi vi kunne teste ut, eller kanskje allerede ER testet ut, og som vi kunne sette inn i prosjektene for å gjøre dem mer effektive og spennende?

-Hva må til framover?

-Jeg har lyst til å invitere med flere på laget: Alle dem som har gode ideer, gode produkter, eller som har ønske, vilje, innovasjonskraft og kapital til å kunne bidra til at VA-bransjen åpnes mer opp. Slik det nå er, opplever nok mange at den er alt for lukket. Fordi anbudene samtidig er blitt så voldsomt mye større, blant annet. Tenk deg dette: Du tar jo ikke sjansen på å legge inn et anbud på 20 millioner, dersom omsetningen din per i dag er på 8 millioner? Fallhøyden er rett og slett for høy. Så da blir du gjerne underentreprenør, etter at man har valgt løsninger som er håpløst gammeldagse – fordi det er en modell alle kjenner, og som gir en lav inngangspris, men hvor entreprenørene skaper sine marginer ved avvik og tilleggsbestillinger. Tenk om vi i stedet kunne få prosjekter som også i praksis er åpne for alle – også de ideene vi enda ikke har sett?

 

Tildelingskriterier

-Men det faktum at offentlig sektor – som jo er drivende i dette, kun vet prisen på alt, men ikke kjenner verdien av noe som helst, er vel neppe noe som kommer til å endres med det første?

-I alle fall ikke dersom vi ikke lykkes med å starte en debatt som kan bidra til å endre tildelingskriteriene. Jeg ønsker meg flere «skal» og «bør»-krav, noe som i seg selv vil styre bransjen i en mer positiv og grønn retning. Disse kravene burde brukes som styringsverktøy for fremtidige prosjekter. Får vi det på plass, samtidig som anbudene gjøres mindre og dermed mer tilgjengelige for flere, vil mange fler se muligheter for å bidra. Det er jeg sikker på at hele bransjen vil tjene på, og ikke minst samfunnet som helhet, sier hun ettertenksomt.

-Men en del vil kanskje reise bust overfor enda strengere krav?

-Det kan vel hende, men husk at vi i årevis har stilt krav i mange andre bransjer: Vi har stilt krav om produktsammensetning, barnearbeid, opprinnelsesland etc Klart vi kan sette lignende krav for alt vi gjør i VA-bransjen. Så vil det kanskje i sin tur føre til et sterkere innovasjonsbehov, men det tenker jeg er en god ting. Per i dag henger vi fast i tildelingskriterier som ikke stiller de riktige spørsmålene, og som hverken skaper bærekraft eller økonomi for aktørene. Dette er en vond sirkel, og miljøet er den store taperen. Husk at KUN 5% av alle rørene våre blir inspisert hvert år, og selv sa finner man massevis av uhumskheter som burde hav vært avslørt for mange år siden med innovative målemetoder. Vi bruker 143 år eller noe slikt på å fornye rørsystemet vårt. Tenk litt på det et øyeblikk: Hva hadde skjedd dersom noen hadde sagt til deg at du skal kjøre en bil i 143 år, og du skal aldri ha den på service. Du skal bare kjøre og kjøre så lenge det går. Og plutselig går det ikke lenger, slik vi dessverre så på Askøy tidligere i 2019. Det var såklart ikke uflaks. Det som er tilfellet, er at vi har flaks hver eneste dag, siden det skjer så sjelden.

 

240-300 milliarder

-Likevel er det vel et faktum at samfunnet må bruke sine ressurser forsiktig, og at man står overfor en fornying på kanskje opp mot 300 milliarder kroner?

Digitale døråpnere finner sammen

Parakey og Unloc

Digitaliseringen av eiendomsbransjen har tatt fart de siste årene, og etterspørselen etter innovative lås- og adgangssystemer har vokst i takt med denne utviklingen. Parakey og Unloc går nå inn i et nyskapende nordisk samarbeid for å tilby fleksibilitet og sømløse kundeopplevelser i et hurtigvoksende marked.

Det norske teknologiselskapet Unloc har sammen med Nordens største leverandør av digitale adgangssystemer, Parakey — inngått et samarbeid med et felles mål om å forenkle menneskers hverdag ved å tilby eksisterende og nye kunder enda flere valgmuligheter til hvilke systemer de ønsker å bruke — og at Unloc kan brukes til å åpne Parakey sine låser.

Snart legges derfor også Parakeys fysiske produkter til på listen over enheter som kan åpnes med Unloc sin mobilapp. Dette har vært etterspurt fra kunder i Sverige, inkludert HSB — som ser frem til at blant annet Parakey blir kompatible med Unloc-appen. De to selskapene innleder dermed et innovativt samarbeid for å utvide markedet i Sverige og Norge, noe som vil utgjøre en stor fordel i eiendomsbransjen på tvers av landegrensene.

— Etter å ha hatt en dialog med Unloc i flere år, har vi nå konkrete forespørsler fra kundene om å bruke Parakeys markedsledende lås Parakey PDL med Unloc sin app. Vi tar det som en selvfølge at kundene våre skal kunne velge hvilke systemer, apper og digitale låser de ønsker å bruke. Som kolleger i bransjen har vi derfor valgt å inngå et samarbeid for å hjelpe hverandre med å drive digitalisering av eiendommer med digital adgang, sier Parakeys CEO og Co-Founder Jonas Arvidsson.

Utviklingsarbeidet begynte i løpet av sommeren og vil fortsette med høy intensitet i løpet av høsten, slik at funksjonaliteten kan tas i bruk allerede før årsskiftet.

— Vi er stolte over at Unloc allerede er velkjent i Norge. Nå ser vi at det samme kan skje veldig raskt i Sverige, og da er det fantastisk å ha Nordens største leverandør av digital adgang som en av våre samarbeidspartnere, sier Kris Riise, gründer i Unloc i en kommentar.

Vi i InnoMag har også tidligere skrevet om Unloc og synes det er interessant at vekstselskapet nå inngår et samarbeid med den største svenske aktøren på området.

Investinor jakter kloke hoder i Nord-Norge

Nå starter Investinor jakten på kloke hoder i vår nordligste landsdel. I potten ligger minst 400 millioner kroner.

-Vi leter etter dyktige fondsforvaltere med ønske om å investere i små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial og adresse i Nord-Norge. Dette er en unik mulighet til å være med på å bygge morgendagens næringsliv. Jeg håper mange investorer og forvaltere nå viser interesse, sier administrerende direktør Terje Eidesmo i Investinor.

For å fremme entreprenørskap og bedre vilkårene for gründere og vekstbedrifter, bevilger regjeringen midler til et nytt fond med statlig og privat kapital.

-Det er mange spennende bedrifter i nord, og fondet skal gi disse ekstra kraft i årene fremover, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

 

Fond på 400 mill. kroner

Investinor fikk denne uken formelt oppdraget med å lyse ut forvaltningen av fondet og forvalte den statlige delen av eierskapet. Staten ved Investinor vil bidra med 200 millioner kroner og forvalter får mandat til å hente inn tilsvarende privat kapital slik at fondet blir på 400 millioner kroner. Forvalteren kan selv velge hvor i Nord-Norge fondet skal lokaliseres.

-Det er flott at regjeringen prioriterer Nord-Norge.  Vi har i lang tid hatt dialog med private investorer som ønsker dette velkommen, og som vil bidra med penger, kunnskap og kompetanse for å skape flere vekstbedrifter i landsdelen, sier Eidesmo.

 

Åpen prosess

Forvalteren vil bli valgt ut ifra kompetanse i teamet, erfaring med aktiv forvaltning av fond og evne til å reise privat kapital. Investinor vil legge opp til en åpen prosess hvor private forvaltermiljøer inviteres til å delta i forhandlinger om å tilby forvaltning av fondet. Videre tidsplan avhenger av hvor fort de private pengene kommer på bordet.

-Behovet i markedet for tidligfaseinvesteringer er stort, også i andre deler av landet. Dette er et kjærkomment tiltak og en riktig prioritering av regjeringen, sier Eidesmo.

I avtalen med de private medinvestorene ligger også en ikke-bindende opsjon om at statens bidrag til fondet kan økes med 200 millioner kroner gitt at private medinvestorer bidrar med mist like mye. En slik økning forutsetter økte bevilgninger fra Stortinget.

Det nye fondet skal måles på en rekke områder:

  • Nye kompetansebaserte selskaper vokser og lønnsomme arbeidsplasser etableres i Nord-Norge som følge av fondets virksomhet
  • Markedsmessig avkastning fra fondet for investorene på lang sikt (ti år)
  • Etablering av et levedyktig forvaltermiljø som over tid lykkes med å reise nye fond med privat kapital

En teknologidrevet renessanse for læring @arbeid—Del 2

I del 1 fokusert på temaet om “læring @arbeid” tok vi for oss hva spesielt Amazon— kjempebedriften innen ehandel, spesielt i USA, men også i rask vekst i mange andre land—har gjort i de siste år innen “læring @arbeid.” Vi så spesielt på hva Amazon programmet “Upskilling 2025” innebærer for Amazon selv, men også hvordan Amazons aktiviteter or fremtidsplaner innen “læring @arbeid” kan sammenlignes med hva andre store Amerikanske teknologifirma gjør eller har gjort på dette feltet.

I denne artikkelen åpner vi “linsen” mer for å gi et bredere perspektiv som vi håper kan være behjelpelig i å skape et mer solid forståelse for hva fremtiden vil bringe oss innen “læring @arbeid.” Dette gjelder spesielt når vi trenger å få både markedsmekanismene (bl.a. tilbuds og etterspørsels kreftene) og hovedaktørene (undervisnings institusjonene og firma som søker etter talent) til å fungere mer effektivt I fremtiden.

Dynamisk kartlegging av fremtidige ferdighetskrav Amazon er ikke alene om å lete etter de beste hodene. Et annet, bredere og mer avansert filter for å kartlegge ferdigheter og skape en mer dynamisk kompetanseprofil er skapt i Linkedins ‘Economic Graph’. Løsningen tar i bruk AI og maskinlæring når den analyserer profilene til Linkedin medlemmer. Ifølge Linkedin inneholder databasen nå data om 756 millioner medlemmer, over 57 millioner selskaper, 15 millioner jobber og 38 000 ferdigheter. Linkedin profilene inkluderer blant annet jobbhistorikk (tidligere arbeidsgivere og stillingsbetegnelser), ferdigheter, kompetanse og utdanningsveier.

I løpet av det siste året har Linkedin avslørt at et viktig element i forretningsstrategien er å utnytte og utvide bruken av arbeids- og læringsdata. For å komme dit vil LinkedIn sette sine (og Microsofts) cloud computing ressurser – inkludert AI og maskinlæringsressurser – til å utvinne ny innsikt om hva som skaper dynamikk og legger grunnlag for fremtidige trender innen karriereutvikling og læring.

Vi antar at Microsoft vil bruke funnene fra Linkedins løsninger for å designe sine egne lærings- og opplæringstilbud. Det gjelder både kurs og innholdstilbud, men også nye læringsplattformer. Fremtidens læringsplattformer vil være basert på omfattende analyser av brukerdata og derfor bli bedre egnet for å dekke brukers behov. Vi forventer at de også vil inkludere mere avanserte analyseverktøy for ytterligere tilpasning av produkt- og tjenestetilbudet.

 

Kobler læring og jobb

Ved rekruttering, ansettelse og karriereutvikling legges lærested, studieretninger og karakterer til grunn som den primære ‘signalmekanismen’ for å avgjøre valg og muligheter. Dette systemet har vist store svakheter. Det gir egentlig ikke arbeidsgivere en dekkende forståelse av hva en person egentlig vet og enda mindre om hva de faktisk kan gjøre. Faglige grader har begrenset verdi når det gjelder å indikere hva slags konkret kompetanse innehaveren av et akademisk vitnemål faktisk har, spesielt i forhold til å faktisk utføre arbeidsoppgaver. I årevis har arbeidsgivere i USA uttrykt bekymring over at de må omskolere nyutdannede før de var klare til å gjøre faktisk arbeid.

Dersom akademiske institusjoner ønsker å øke sin forståelse av kompetansebaserte læringsprogrammer, bør Linkedin Economic Graph kunne gi en pekepinn om hva som ligger foran oss. Linkedins eget innhold og kurstilbud vil bli rettet mot de ferdighetene og kompetansene som forventes å legge grunnlaget for fremtidig vekst for selskapet. Det åpner for et mer målrettet samarbeid om utvikling av læringsprodukter mellom opplæringstilbydere og virksomheter som vil ansette kandidater med disse ferdighetene. Mange teknologiselskaper har jobbet hånd i hånd med for eksempel MOOC-leverandører som Coursera, Udacity og andre. Sammen kan de tilby den spesifikke fagkompetansen som også akademiske kursdesignere trenger for å bygge læringsinnhold som både engasjerer og gir ønsket læringsutbytte.

Open Skills Network (OSN): nye veier til karriere

Mange ansatte har sikret seg ferdigheter og kompetanse på arbeidsplassen. Disse fanges ikke nødvendigvis opp av ‘grad- og karaktersignalene’ som dagens system er avhengig av. Resultatet blir et begrenset og til dels lite effektivt system der læring på arbeidsplassen gir liten eller ingen uttelling på karriereveien. Dette undergraver den ansattes evne til effektivt å kommunisere ferdigheter og kompetanse de har opparbeidet i løpet av mange års arbeid. Det reduserer også verdien av egne investeringer i karriereutvikling og gjør jobbsøk mindre effektivt enn det burde være.

OSN-initiativet; ble opprettet for å nå følgende mål: ‘Gjøre det mulig for arbeidere og elever raskt og sømløst å bevege seg mellom utdanning og arbeid langs ferdighetsbaserte veier. Det vil også kunne redusere ulikheter i ansettelser ettersom flere vil bli ansatt for det de kan gjøre, og ikke for hvor de fikk sin grad. ” OSN – partnere inkluderer blant annet Walmart med 2,2 millioner ansatte og interessant nok Amazon Web Services.

 

Kan få konsekvenser for innovasjonsarbeidet

Hvilke spesifikke ferdigheter og kompetanser som vil være mest etterspurt i fremtiden? Svarene er mange, men det er en økende enighet om at de fleste ansatte vil trenge å utvide sin kunnskap med tanke på både tekniske ferdigheter og kompetanse. ‘T-profiler’ er et begrep som inkluderer dyp (vertikal) teknisk ferdighet og kompetanse samt (horisontal) kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Ansatte med en slik T-profil vil sannsynligvis ha størst langsiktig verdi for virksomheter. Arbeidsgivere som tilbyr ansatte et arbeidsmiljø der man har kontinuerlige lærings- og opplæringsmuligheter for både vertikale og horisontale ferdigheter, vil sannsynligvis tiltrekke seg topptalenter. En motivert og produktiv arbeidsstyrke er også en som har sterke, fremtidige karrieremuligheter.

Konkurransen om topptalenter for å innovere raskere, bedre og mer kostnadseffektivt enn konkurrenter vil bare øke. Hvordan kan vi fornye og utvikle hvordan vi kan ta i bruk utdanning og læring til både å tiltrekke og beholde topptalenter? I nær fremtid ser vi for oss noen mulige valg:

  • Bedre og hyppigere kunnskapsutveksling og kommunikasjon mellom akademia ogvirksomheter. Innovasjon skjer trolig oftere på arbeidsplassen enn i auditoriet. Hvordan kan akademia og virksomheter finne nye måter å samhandle og kommunisere for å dele synspunkter og perspektiver på fremtidens enorme utfordringer? Kan vi bedre og mer effektivt ta i bruk Online plattformer som brukes i utdannings- og opplæringsprogrammer for å bryte ned barrierene mellom akademia og omgivelsene?
  • Gjensidig investering i nye forskningsprosjekter. Det er viktig å velge forskningsagenda som har gjensidig verdi for partene. Et bredere samarbeid kan også gi forskningen nye perspektiver, gjøre den mer målrettet og samtidig hjelpe virksomheter med å omstille seg mot en usikker fremtidig utvikling.
  • Tilrettelegge for jobbrotasjon og deltidsstillinger for ansatte, studenter og forskere. Å senke terskelen mellom næringsliv og akademiske institusjoner kan gi sterke gjensidige fordeler for begge parter. Felles forskningsprosjekter kan åpne mulighetene for deltidsstillinger og danne grunnlag for gjensidig innsikt og forståelse.
  • Et felles perspektiv for livslang læring. Akademiske institusjoner og virksomheter som ivaretar ansattes behov for livslang læring, vil være best posisjonert for å få nytt talent og for å beholde talentet de allerede har. Det kan bidra til å utvide egen forståelse for utfordringer som ligger foran oss. Det kan også skape en bedre og mer produktiv kopling mellom akademiske ferdigheter, undervisning og kunnskapsproduksjon og det «virkelige liv’.

 


NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

En teknologidrevet renessanse for læring @arbeid

I de to foregående InnoMag-artiklene tok vi opp hvordan rask vekst og skifter i forretningsmodeller og teknologi kan påvirke innovasjonstrender innen utdanning, læring og innovasjon. Hastigheten og omfanget av endringene fører til økende etterspørsel etter arbeidserfaring og kompetanse som skaper konkurransefortrinn. Jakten på talent gir innovasjon på læringsfronten.

Endringene har massiv innvirkning på mennesker, organisasjoner, kunnskap og kommunikasjon i prosessene som angår både læring og innovasjon. Derfor forventer vi:

  • At store endringer innen IT -teknologi vil transformere hvordan vi lærer og hvordan læringsutbyttet vil styrke innovasjonskraften.
  • At endringene skjer nå og at virksomheter aktivt utnytter disse mulighetene for å beholde konkurransekraften.
  • At de som ligger i tet av utviklingen vil øke sin konkurransekraft fordi de kan tilby løsninger som er mer bærekraftige, som gir svar på klimaendringene, den pågående Covid epidemien og som bidrar til å styrke posisjonen i den globale kampen om teknologisk lederskap.

Er akademia og utdanningsinstitusjoners bidrag innen læring effektive nok for å imøtegå disse forventningene? Skaper de tradisjonelle opplæringssystemene et bidrag som gir nødvendig konkurransekraft? Vårt svar er nei. Selv om virksomheter lenge har inngått samarbeid med utdanningsinstitusjoner, tar stadig flere mer radikale grep for å dekke de raskt voksende omskolingsbehovene for sine ansatte.

Amazon – opplæring i tet mot 2025

Amazon er verdens mest verdifulle forhandler med en markedsverdi på $ 1,7 trillioner og 1,3 millioner ansatte globalt. Selskapet er et av de raskest voksende innen netthandel/detaljhandel i verden. For å beholde posisjonen tar Amazon i bruk store ressurser i jakten på topp talenter for å klare å oppfylle sine vekstplaner. En sterk talentbase er spesielt viktig ettersom Amazon stadig blir mer teknologidrevet. Juli 2019 kom Amazon med en kunngjøring som omhandlet selskapets behov for fremtidig kompetanse. Den fikk umiddelbart stor oppmerksomhet på tvers av den amerikanske utdannings- og opplæringssektoren. Amazon forpliktet seg i uttalelsen til å ‘kvalifisere 100.000 amerikanske ansatte for etterspurte jobber innen 2025’; og å investere $ 700 millioner over seks år i initiativet.

Dette blir kalt «Upskillig» programmet [Se detaljer i boksen nedenfor] og vil sikre Amazon ansatte tilgang til opplæring for at se skal kunne gå over i både tekniske og ikke-tekniske roller på tvers av selskapets kontorer, teknologi, butikker og transportnettverk. Det gir også ansatte mulighet til å forfølge karriereveier utenfor Amazon. Basert på en gjennomgang av egen arbeidsstyrke og analyse av det amerikanske jobbmarkedet har Amazon funnet at spesifikke kompetanseprofiler som datakartspesialister, dataforskere, løsningsarkitekter, forretningsanalytikere, samt logistikk koordinator, prosessforbedringsledelse og transportspesialister har hatt størst vekst.

 

“Upskilling” 2025 –programmet

  • Amazon Technical Academy. Et opplærings- og stillingsprogram som gir Amazon ansatte uten teknisk bakgrunn de nødvendige ferdighetene til å skifte over til og trives i en yrkeskarriere innen software utvikling.
  • Associate2Tech. Et program som skal utløse potensialet i Amazons talentbase ved å gi de som inngår i basen muligheter til å gå inn i tekniske roller i Amazons enorme operasjonsnettverk. Dette skjer uavhengig av tidligere IT -erfaring,
  • Machine Learning University (MLU). Et initiativ som hjelper Amazonians med bakgrunn i teknologi og koding å tilegne seg ytterligere ferdigheter i maskinlæring.
  • Karrierevalg. Amazon utvider sitt forhåndsbetalte undervisningstilbud for medarbeidere som ønsker overføring til yrker med høy etterspørsel.
  • Amazon Lærling. Amazon øker sitt engasjement og tilbud innen Department of Labor-sertifiserte program. Det er programmer som gir bruker betalt, intensiv klasseromsopplæring og lærlingplasser i Amazon.
  • AWS -opplæring og sertifisering. Dette programmet [som på mange måter ligner sertifiseringsprogrammer for andre store amerikanske teknologiselskaper] er ment å lukke hullet i sky kompetanse hos både den enkelte og ferdigheter totalt i bransjen.

Kilde: Amazon, Juli 2019


Hvordan vil opplæringsinitiativ som dette utvikle seg videre? Her er noen muligheter:

  • Større bruk av AI for adaptiv/personlig læring. Sannsynligheten for at Amazon implementerer det som har blitt ansett som ‘den hellige gral for læring’ øker, ikke minst ved at Amazon har gjort noen godt synlige ansettelser innen adaptiv læring de siste årene. Den mest kjente er ansettelsen av Candace Thille. Thille jobbet med adaptiv læringsanalyse ved Carnegie Mellon University før hun begynte ved Stanford Learning Lab. Hun flyttet deretter til Amazon i januar 2018 og tok stillingen som direktør for Learning Science and Engineering.
  • Ny kursdesign, plattformarkitektur og metoder for forbedret læringseffektivitet. Dette kan resultere i kortere og ‘stablebare’ kurs som krever lavere elevforpliktelser per emne. Læringsarkitekter har lenge argumentert for mer detaljert læring og kortere kurs som gir elevene mer fleksibilitet i planleggingen. Det gjør det mulig å «stable» eller bygge samlinger av kurs som til sammen gir anerkjennelse og legitimerer egen karriereutvikling.
  • Fleksible læringsplattformer som muliggjør hybrid læringsmodeller, team- og prosjektbasert læring og smarte digitale assistenter. Amazon leder utviklingen av talegjenkjenning – for eksempel via Amazon Alexa. Denne teknologien kan være spesielt nyttig i mobile læringsapplikasjoner. Digitale assistenter som kan dra fordel av Amazons AWS-databaseressurser, samt Alexa-ekspertisen, kan potensielt bringe oss neste generasjons digitale læringsassistenter.

Teknologigigantene deltar i kappløpet

Noen av elementene i Amazons opplæringsprogrammer er ikke nye eller radikalt forskjellige fra det selskaper (i Europa eller USA) har gjort tidligere. De fleste selskaper, tech og non-tech, har lenge hatt interne ‘corporate training’ operasjoner, eller inngått tredjeparts avtaler for å tilby opplæring til sine ansatte. Selskap som Cisco, Oracle, IBM og SAP har bygd store læring- og opplæringsoperasjoner, i noentilfeller i form av bedriftsuniversiteter.

Det er omfanget og egenskapene til Amazons satsing som betyr ny og større oppmerksomhet knyttet til læring. Aktiviteten har fått stor oppmerksomhet, også i form av frykt blant akademiske institusjoner. Frykt for mulig fremvekst av store og mektige konkurrenter som potensielt kan true deres overlevelse. Og Amazon er ikke alene om å satse på nye veier til læring. Mange elementer i Amazons «Upskilling» 2025-initiativ er i samsvar med hva kjente amerikanske teknologiselskaper har gjort på utdannings- og opplæringsfronten tidligere:

  • Apple: har lenge hatt en stor intern opplæringsoperasjon – spesielt for salgsvirksomheten. I 2009 leide Apple inn dekanen ved Yales School of Management for å lede et nytt program kalt Apple University, med fokus på intern lederopplæring. Apples kunder kan bruke iTunesU, en app som Apple introduserte i 2007—men som ble “phased out” I de siste 2 årene. Appen gav tilgang til mer enn 350 000 lyd-og videofiler med læringsbasert innhold fra toppuniversiteter, museer og offentlige medieorganisasjoner fra hele verden.
  • Google: har fått anerkjennelse på utdannings- og opplæringsfronten, spesielt etter at selskapet gjennomførte en vellykket markedsføringskampanje og vant skolemarkedet for Chrome Books. Googles interne bedriftsopplæring bygger på et ansatt-til-ansatt (“g2g” —Googler-to-Googler) og frivillig undervisningsnettverk. Google har også samarbeidet med MOOC-leverandøren Udacity for å designe kurs med fokus på tekniske områder som er viktige for Google.
  • Oracle: Mye av intern og ekstern opplæring – inkludert sertifiseringsprogrammet med 2,2 millioner Oracle Certified Professionals globalt – har blitt levert via Oracle University. Selskapet har tatt i bruk ulike læringsplattformer, inkludert en ‘Human Capital Management (HCM)’ -plattform levert via Oracle Cloud. Siden Oracle kjøpte PeopleSoft i 2003, har Oracle benyttet en rekke eldre PeopleSoft -produkter i opplæring, inkludert PeopleSoft Enterprise Learning Management.
  • Cisco: har lenge vært en viktig pådriver for e-handel og bruk av internett, inkludert online læring. John Chambers, administrerende direktør fra 1995 til 2015, var en viktig profil i arbeidet med å få opp bruken av online læring og en viktig støttespiller for utviklingen av interne opplæringssystemer. Cisco tilbyr et bredt spekter av online sertifiseringer og har laget utdannings- og læringsprodukter som videoplattformen Webex samt interne institusjoner som Cisco Networking Academy. Flere Cisco ledere har lenge spilt aktive roller i å fremme online læring.
  • Microsoft. har sikret seg en tydelig posisjon innen utdanning og læring via egne maskinvare- og programvareprodukter. Microsoft økte også satsingen på utdanning og læring gjennom noen viktige oppkjøp. Linkedin ble kjøpt for $ 26,2 milliarder i 2019 [se mer om Linkedin i avsnittet nedenfor]. LinkedIn kjøpte Lynda.com i 2015, i dag kjent som Linkedin Learning. Indirekte ble Microsoft derved tilbyder av over 16 000 videokurs undervist av bransjeeksperter innen programvare, kreative emner og forretningsutvikling. Microsoft har også en stor lærings- og utviklingstjenesteenhet som tilbyr omfattende sertifiseringer for Microsoft -produkter. Selskapet har også ambisøse planer for Microsoft Hololens –et “augmented reality headset”—og håper denne teknologien vil se stor bruk i “corporate training” og i utdannings applikasjoner i tremtiden.
  • Salesforce. Dette SF-baserte teknologiselskapet har bygget opp en omfattende intern læringsplattform kjent som ‘railhead’ Salesforce har i tillegg en rekke eksterne teknologiplattformer for læring og opplæring. Selskapet har personer i nøkkelroller som brenner for og deltar aktivt i forskningsarbeider knyttet til neste generasjons teknologiprogrammer, for eksempel AI og blockchain tatt i bruk innen utdanning og læring.

I neste artikkel innen temaet “læring @arbeid” presenter vi noen videre pespektiv—utover hva store teknologi firma har gjort og gjør innen dette feltet. Vi tar for oss noen interessante utviklinger som kan bidra til å hjelpe “working learners” (som Amerikanske akademikere—blandt annet innen Stanford universitetet i Silicon Valley—i den siste tiden har begynt å vise økende interesse for) med å både finne bedre læringstilbud men også å bedre kunne dra nytte av det de allerede har lært seg gjennom praktisk erfaring på jobb. Og dermed lettere og bedre bygge sine
karrierer og fremtid.

 


NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Den største industrielle utviklingen i Norge på over 50 år?

– Vi har kartlagt hvor mange direkte arbeidsplasser ulike konkrete prosjekter innenfor havvind, hydrogen, ammoniakk og batteri anslår de skal kunne skape de neste årene. Svaret er over 8.000 arbeidsplasser. Det grønne skiftet er for alvor i gang, slår konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi fast.

Tallene Agder Energi har funnet frem tyder på at det er stor vilje til å satse på grønn industri i Norge. Men denne satsingen er trolig bare starten. Sintef, Thema og Oslo Economics har tidligere anslått at Norge vil kunne få om lag 100.000 arbeidsplasser innenfor disse grønne næringene frem mot 2050. Se oversikt vedlagt presseeldingen.

– Spørsmålet er trolig ikke lenger om dette blir stort, men hvor fort det kan gå og hva som blir Norges rolle i dette bildet. Det vi nå ser konturene av, kan være den største industriutviklingen i Norge på 50 år.

Men selv om det pågår mye bra, så er forutsigbare rammevilkår og satsingsviljen til det offentlige avgjørende for å øke tempoet som er nødvendig dersom vi skal nå anslagene, sier Syvertsen.

Fra «oljealderen» til «fornybaralderen»

Etterspørselen etter grønne løsninger og ikke minst grønn industriproduksjon øker kraftig. Siden begynnelsen av 1900 tallet har vannkraften gitt Norge store fortrinn. Nå står vannkraften igjen i sentrum, der Norge kan ta en ledende posisjon i det som kan bli et «Lykkeland 2.0».

– Det pågår en massiv fornybarsatsing i Europa. Skal vi henge med må vi sette kraften i arbeid og utnytte de mulighetene vi har. Da kan vi skape arbeidsplasser og ny industri lokalt, basert på tung kompetanse, lang erfaring og høyteknologi. Det vil gi muligheter for norsk leverandørindustri, som er nødt til å omstille seg fra fossil til grønn energi. Gjør vi dette riktig kan vi virkelig ta steget fra oljealderen til fornybaralderen, sier konsernsjefen.

Initiativene i oversikten favner både batteri og hydrogen, og dersom du legger til det store engasjementet som har vært i forbindelse med utlysning av havvind-områdene, begynner de fornybare mulighetene for markere seg som et industrielt skifte.

Agder Energi har flere storsatsinger i den grønne industrialiseringen.

Agder Energi bygger batterifabrikk

For halvannet år siden etablerte Agder Energi, sammen med partnere, Morrow Batteries. Planen er å bygge en «gigafabrikk» for verdens mest kostnadseffektive og bærekraftige batteriproduksjon, basert på norsk vannkraft.

Senere i år vil selskapet starte byggingen av et innovasjonssenter og pilotfabrikk. En såkalt gigafabrikken vil være ferdig utbygget i 2026. I tillegg til å produsere batterier til 700 000 elbiler hvert år, vil fabrikken gi over 2500 arbeidsplasser.

Ny aktivitet i Nordsjøen

– Et annet eksempel er Agder Energis havvindsatsing sammen med selskapet Vårgrønn og Green Investment Group. Vi vil bygge havvind i Sørlige Nordsjø II, og analyser vi har gjort peker på store muligheter dersom vi lykkes i å utvikle en nasjonal havvindindustri, sier Syvertsen.

Havvind vil kunne gi store muligheter for verdiskaping og gi Norge flere fornybare bein å stå på.

– De industrielle mulighetene er store. I Sørlige Nordsjø spesielt, vil en dobling av utlyst kapasitet sikre en raskere utvikling av ny industri samtidig som vi får mer fornybar energiproduksjon. Storskala utbygging av havvind kan skape et stort hjemmemarked for norsk leverandørindustri, og fungere som et springbrett for å eksportere varer og tjenester til resten av verden, avslutter konsernsjefen.

 

Amatører i rommet, på politiske roterom og litt om raushet

Ukentlig sammendragshøydepunkt - Jonas Gahr Støre, Alyssa Carson, Gavin Newsom
Ukentlig sammendragshøydepunkt - Jonas Gahr Støre, Alyssa Carson, Gavin Newsom

For en uke!

Valget er avgjort, men ingen vet ennå hva og hvem de har valgt, bortsett fra at det nå skal være vanlige folks tur. Det er så lenge siden vi gikk på skolen at vi lærte å feire de små forskjellene som gjorde oss alle unike, men den nye regjeringen skal visstnok bidra til mindre forskjeller og da har de jo nok å ta tak i. Vi er muligens mutters alene om å se ironien i at det er Ris-beboer, mangemillionær og tidligere Høyre medlem Jonas Gahr Støre som skal stå i spissen for dette korstoget mot alle som ikke føler seg som vanlige folk, men det går nok bra.

Valget viste oss at nordmenn stemte både til Høyre og Venstre, – og i et valg der hele 10 partier sloss om vår gunst var det nettopp forskjellene som stod i fokus. Vi gratulerte Jonas som Norges neste statsminister for en uke siden, så la oss denne uken fokusere på tre hendelser som alle har det til felles at de fokuserer på amatørene blant oss, – og de er jo så mange at de nok kan betegnes som temmelig vanlige.

Den første amatørprisen deler vi raust ut til Kristelig Folkeparti, det nye Sentrumspartiet og partiet De Kristne som i stedet for å fokusere på det som binder oss sammen valgte å fokusere på forskjellene i den grad at alle tre partiene havnet under sperregrensen. For kristenfolket må dette kunne anses som rene skjærsilden, og en himmelsk straff for å glemme gode kristne verdier som raushet, forsoning og nyskaping. Nå venter fire år på det politiske roterommet. Også partiet MDG våknet opp til en politisk hangover, såvidt under sperregrensen. Der i gården fikk de altfor sent med seg at det grønne skiftet innebærer at også resten av det politiske landskapet har fokus på gode miljømessige tiltak, og at man kommer lenger med raushet enn ultimatum.

Hør mine ord, ikke bry deg om hva jeg gjør…

Det kunne se ut som dette var parolen fra poltikere som under de ulike valgvakene satt tett som erteris og klemte ivrig på hverandre, – glemt var parolene om smittevern og Covid-19 frykt. De var ikke alene, også i USA foregikk en bisarr politisk kamp i California etter at deres guvernør Gavin Newsom i vinter ble fersket på en restaurant uten munnbind. Fordi dette var stikk i strid med reglene han selv hadde innført for å begrense pandemien – mente republikanerne at han burde miste jobben og krevde nytt valg.

Samtidig som vi nordmenn gikk til valgurnene var det derfor et temmelig spesielt valg i USA’s viktigste stat, California. Blant guvernørens feiltrinn som gjorde at mange ville ha ham fjernet var beslutningen om å stenge badestrendene og kirkene under Covid-19 pandemien. Han hadde dessuten tatt seg friheten å suspendere dødstraff og slikt går jo ikke ustraffet hen i USA. Heldigvis for Newsom hadde han velgere som Netflix -sjef Reed Hastings, Connie Ballmer, som er gift med tidligere Microsoft -sjef Steve Ballmer og Priscilla Chan, kona til Facebook -grunnlegger Mark Zuckerberg på laget.

En av de mange som mente at hun ville gjøre en bedre jobb var den glade politiske amatøren Caitlyn Jenner som etter å ha vunnet 10 kamp gull i Montreal OL i 1976 i herreklassen som Bruce Jenner har blitt reality TV stjerne og skiftet kjønn.

Caitlin’s hovedargument for å bli den nye guvernøren i California var forøvrig at nå var det vanlige folks tur…

Amatører finnes overalt, denne uken også i rommet!

Elon Musk’s SpaceX rakett tok nemlig av på sin første private flytur til verdensrommet onsdag kveld denne uken. Om bord finner vi fire glade amatører. Falcon 9 -raketten som bærer navnet Inspiration 4 svever mens vi skriver disse linjene rundt jorden med to konkurransevinnere, en helsearbeider og deres milliardærsponsor, 38 år gamle Jared Isaacman som betaler for moroa. De øvrige er den 29 år gamle legen og beinkreftoverlevende Hayley Arceneaux, den 42 år gamle dataingeniøren Chris Sembroski og 51 år gammel samfunnshøgskolelærer Dr. Sian Proctor.

De to siste vant turen, – som vil bli stående som et vesentlig skritt på veien mot et kommersielt romtursmarked for «vanlige folk».

“For here am I sitting in my tin can
Far above the world
Planet Earth is blue
And there’s nothing I can do”

fra David Bowie’s Space Oddity

I Innomag heier vi også på 19 år gamle Alyssa Carson som nylig ble den yngste astronauten som har passert alle NASA’s tester.

Alyssa er både smart, topptrent og har nådd et viktig mål hun tidlig satte seg, likevel er hun totalt ukjent i Norge mens duckface-naut som ikke har gjort annet enn å blamere seg på TV blir kjendiser og rollemodeller. Dette er nitrist –  vi ønsker oss slett ikke en utvikling der fjas, løgner og silikonbasert glamour vinner på bekostning av ungdom med sunne verdier, klare mål og raus innstilling.

Kunne det vært en ide om vi innførte en sperregrense også for influensere med IQ på nivå med skostørrelsen?

Ukens norske innovasjonssuksess står IT selskapet Forgerock bak. Selskapet som startet i Oslo tilbake i 2009 ble startet av blant andre Hermann Svoren og Lasse Andresen, og denne uken gikk de på børs i USA med en pris på over 17 milliarder. Vi gratulerer og gjentar påstanden om at bak de fleste over natten suksessene så ligger det et tiår med knallhard jobbing. Vi gratulerer med ukens innovasjonsblomst som vi håper Lasse og Hermann raust deler med den 19-åringe astronauten Alyssa. Det er nemlig stor forskjell på astronauter og vanlige naut!

Happy Friday – og riktig god helg!

Ashoka og Zalando bistår norsk innovatør

Zalando, en av Europas ledende online plattformer for mote og livsstil informerer oss nå om at de gir et bidrag på en million euro til det verdensomspennende nettverket av sosiale entreprenører; Ashoka.

Ashoka har gjort mye bra for mange sosiale entreprenører gjennom mange år og er i realiteten verdens største globale nettverk av sosiale entreprenører.  De er derfor godt kjent med å implementere ideer som endrer systemer og bekjemper samfunnsutfordringer.og takket være bidraget fra Zalando startet de også  Changemakers United (CMU).

Dette var et svar på pandemien, for å finne løsninger som bidrar til å hjelpe de som ble påvirket av koronaviruset og for å håndtere langsiktige konsekvenser som dette har påført samfunn og økonomi. Foruten økonomisk bistand, har Zalandos egne ansatte bistått via mentor- og pro-bono-kompetanse.  

 

Norske The Human Aspect 

I løpet av de siste 18 månedene har initiativet hjulpet til å finne løsninger fra mer enn 30 sosiale innovatører innen helsehjelp, beskyttelse av sårbare grupper og utdanningsmodeller. Blant disse er norske The Human Aspect, med grunnlegger og CEO Jimmy Westerheim i spissen.  Den norske entreprenøren ønsker å bryte stigmaet rundt psykisk helse: – Sammen kan vi få til positive endringer som skal hjelpe europeiske land med å møte utfordringene etter koronaviruset knyttet til psykisk helse, sier han. Jimmy intervjuer mennesker fra hele verden for å fange deres virkelige opplevelser. Alle forteller om sine egne utfordringer, hvordan de overvant dem og hva de lærte underveis. Biblioteket hans inneholder over 600 dyptgripende videointervjuer som når publikum i 180 land på flere online plattformer. Han samarbeider med skoler, helsepersonell og arbeidsgivere for å lære verdien av psykisk helse og personlig utvikling.  

Foruten norske The Human Aspect, har nederlandske Design-a-thon Works og spanske  Coronavirus Makers Forum mottatt støtte, for å nevne noen. 

 «Som utgangspunkt for mote i Europa ønsker vi å være en del av løsningen på den nåværende pandemien. Sammen med vår partner Ashoka var vi i stand til å støtte mer enn 30 sosiale entreprenører. I løpet av de siste månedene har vi investert i lokalsamfunn over hele Europa. Jeg er stolt over å se fremgangen i disse innovative løsningene på mange av de samfunnsmessige effektene av koronaviruset. Vi vil fortsette å støtte Changemakers United ettersom vi tror vi kan oppnå mye når gründerånd møter et samfunnsoppdrag,» sier Kate Heiny, direktør for bærekraft og Corporate citizenship hos Zalando.

«Det er alltid fantastisk å se hva som er mulig når sterke partnere kommer sammen,»  sier Marie Ringler, direktør Ashoka Europe. 

 Takket være Changemakers United (CMU) kan sosiale entreprenører fra hele Europa ta sine løsninger og ideer videre. Hittil har 25 mentorer, 15 selskaper og 121 eksperter stilt opp for å støtte dette arbeidet og bidratt til å påvirke. Changemakers United Online Summit la til rette for å presentere innovasjoner i den sosiale sektoren og hvor man kunne utveksle erfaringer og drive frem endringer. Dette arrangementet trakk over 1400 mennesker fra fem kontinenter i mai 2020. Initiativet støtter for tiden 75 sosiale entreprenører fra 34 land. Mer informasjon finner du i Ashokas  Changemakers United Global Report. 

 Akkurat som pandemien utvikler seg, går nå CMU fra individuell støtte til å styrke en felles innsats. Changemakers United gir en arena å dele utfordringer og hvordan man kan overvinne dem innenfor grupper av innovatører som fokuserer på mental helse, økonomiske systemer, utdanning og helsetjenester. «Pandemien avslørte svakhetene i mange sosiale systemer,» sier Marie Ringler, direktør Ashoka Europe, og avslutter: «Årsakene til disse svakhetene ligger dypt. Raske løsninger kan lindre, men fjerner ikke problemene. Det vi trenger er løsninger som tar problemet med roten».  

 Organisasjonenes nettverk strekker seg i dag rundt 3800 Ashoka -stipendiater i mer enn 90 land over hele verden. Ashoka identifiserer og støtter verdens ledende sosiale entreprenører. Basert på 40 års erfaring, forener Ashoka seg for å skape en verden der alle leve et verdig liv, ha ferdigheter til å løse problemer og skape positive endringer til beste for alle. 

Om Mexico, milliardærmobbing og modige innovatører

Det nærmer seg valgdag og vi nordmenn skal snart beslutte hvem som skal lede oss nordmenn videre inn i den digitale innovasjonsalderen. I skrivende stund bærer det mot et regjerningskifte der Jonas vil måtte basere seg på partier som ønsker private initiativ, entreprenører og endringsagenter dit peppern gror. Det er tydelig at Høyres argument om at du vet hva du har, men ikke hva du får, ikke ser ut til å skremme mange nok.

Vi har slett ikke noe i mot å færra til Mexico, slik Lynni Trekrem synger i sin fyrrige sang om pepperets hjemland, men i disse valgtider trengs alle stemmer så vi blir her hjemme for å kommentere en uke med mange nyheter med tre fellestrekk. Det handler om milliardærer, det handler om penger og det handler om tøffe innovative valg!

Noen av de som har latt seg skremme er en samling milliardærer som leker politiske kommentatorer med en Whatsapp diskusjonsgruppe bestående av 128 medlemmer, ledet an av finansmannen Øystein Stray Spetalen.  Ifølge DN består gruppen av advokater, skipsredere, noen utvalgte politikere og en del journalister og redaktører. Den private diskusjonsgruppen ble denne uken «avslørt» av DN over intet mindre enn 25 sider, men likevel eller kanskje nettopp derfor hadde avisen ikke plass til hans tilsvar. Vi er ikke med i Spetalens heiagjeng, men dette lukter milliardærmobbing. I Innomag heier vi på alle som tør å utfordre status quo, og Spetalen er uten tvil et friskt pust med tabloide meninger som tør der mange tier. Det betyr IKKE at vi er enig i alt som Spetalen lirer av seg, og vi er genuint i tvil om gruppens advarsel mot SV og Rødt bidrar positivt eller negativt. Intet tyder i hvertfall på at gruppens noe klamme omfavnelse av Senterpartiet har hjulpet Slagsvold Vedum i nevneverdig grad…

Den amerikanske forfatteren Oscar Ameringer sa det slik; Politikk er kunsten å skaffe penger fra de rike og stemmer fra de fattige under påskudd av å beskytte begge mot hverandre.

Mens norske avisredaksjoner dynges ned av gode kronikker fra både ministre og debattanter klarte FrP’s nestleder Ketil Solvik-Olsen torsdag kunststykket å få sitt innlegg om klimapolitikken på trykk i både DN og Finansavisen. Godt jobba, men vi gjetter på at begge avisene i etterkant føler seg grundig tatt ved nesen og gjerne sender Olsen til Mexico med enveisbillett

Siden vi er inne på hva milliardærer kan finne på nevner vi likegodt at USA’s dyreste bolig denne uken ble lagt ut for salg. Bygget kan skilte med egen nattklubb, 4 bowlingbaner og kino med 50 plasser, samt fire svømmebasseng. som beskjedent nok kun er på 4 mål. Huset som kalles «The One» er fortsatt ikke ferdig, men eieren håpet å få 4 milliarder norske kroner for huset. Du kan se huset her. La oss være glad for at forskjellene i Norge ikke er SÅ store.

Hvis du ikke er på utkikk etter et nytt krypinn så kan du jo kose deg med en flaske whisky.  Nylig lanserte det japanske destilleriet Yamazaki sin hittil dyreste whisky. Yamazaki 55 yo er en kombinasjon av to fat som visstnok har ligget på eikefat siden tidlig 1960 tall, og de 100 flaskene selges nå for over 500.000,- norske kroner – og det er pr flaske. Da blir det viktig å nyte dråpene!

En optimist ser alltid glasset som halvfullt, pessimisten ser som oftest glasset som halvtomt, mens min whisky glade venn alltid hevder at glasset har plass til litt mer whisky!

En annen milliardær, nemlig Bill Gates har også vært på kjøper’n denne uken, han nøyde seg verken med en whisky eller et krypinn. I stedet kjøpte han en majoritetsandel i hotellkjeden Four Seasons for bagatellmessige 2,21 milliarder dollar. Vi opplever kjøpet som et kraftig signal om at Microsoft-gründeren tror vi er på vei ut av pandemien og at både ferie og forretningsreiser vil ta av igjen.

I Russland nærmer det seg også valg, der går Statsduma-valget av stabelen 19. september. Putins måte å drive valgkamp på skiller seg vesentlig fra norske politikeres. Denne uken har han slått ned på Google og milliardær Arkady Volozh, grunnlegger og administrerende direktør for den russiske søkemotoren Yandex. Årsaken er at søkemotorene tillater seg å vise resultater for begrepet “Smart Voting“. Dette er i realiteten et forsøk fra den russiske opposisjonen som har dannet seg rundt Alexei Navalny for å utfordre den sannsynlige seieren til Putins forente Russland parti. Strategien innebærer konkret at opposisjonen enes om kun en kandidat i hver krets som ønsker Putin dit pepper’n gror, og så får vedkommende alle stemmene istedet for at stemmene spres ut på flere kandidater fra småpartier.

Noe å tenke på for norske velgere som i år ser ut til å velge blant annet et parti inn med en kampsak, nemlig sykehus i Alta inn på Stortinget?

Lille El Salvador som ligger omtrent der pepper’n gror skrev denne uken historie da de ble det første landet som godkjente bitcoin som El Salvadors nasjonale valuta. President Bukele sa at han håper initiativet vil øke utenlandske investeringer, føre til flere arbeidsplasser og økt vekst. For å sparke i gang ballet kan alle Elsalvadorianere laste ned vel 260 kroner fra den digitale nasjonale bitcoin lommeboken, Chivo. Det er slike grep som gjør at verdien av bitcoin igjen er på vei opp etter at kryptokurrencymarkedet krasjet for tre måneder siden.

Ukens innovasjonsblomst sendes alle de tusener av frivillige partimedlemmer som hver på sin måte investerer tid og energi for å sikre at det norske demokratiet rommer en rekke politiske partier, samt både milliardærer og fattige hattemakere. Det er mulig de ønsker hverandre dit pepper’n gror, men samlet beriker de landet og trygger alt som gjør Norge til et av verdens beste land å bebo.

Happy Friday, – riktig god helg og et godt valg ønskes alle våre lesere!

Det er vårt ansvar å engasjere politikere i den digitale utfordringen!

Tiden går fort, det er jo ikke lenge siden vi var i 2013, eller er det ? I alle fall nå etter en uke i ny jobb, så er jeg skremt over hvor lite som egentlig har skjedd. Jeg utfordrer alle digitale entusiaster til å bruke politiske oppnevnte råd og utvalg smartere og bedre til å få fart på digitaliseringen. Politikerne stoler på oss, la oss vise oss tilliten verdig.

Mandag denne uken startet jeg i ny jobb som leder i Norsk Kommunal Teknisk forening. I ansettelsesprosessen var hovedstyret spesifikk på at jeg ble ansatt fordi jeg hadde digital kompetanse. Jeg har derfor funnet frem hva vi hadde som ambisjoner når vi startet KommIT. Det skal sies at jeg den gangen gikk inn i denne digitale manesjen med ingen erfaring om hvordan det er på sektor siden. Jeg hadde kun erfaring fra næringslivet og fra politikken, men ikke fra byråkratiet. Jeg ser at dette var et førende utgangspunkt for den første strategien. Vi pekte tydelig på at vi måtte gjenbruke Altinn som integrasjonsplattform. Vi pekte på at vår rolle var å lage integrasjonskomponenter til fagsystemene. Vi mente at bransjen selv utvikler best fagsystemer sammen med kundene sine. Jeg mener fortsatt at offentlig sektor aldri skal bli et software selskap. Vår jobb er å lage gode integrasjonskomponenter som forvalter samhandling som støtter digitale arbeidsprosesser og effektivt forvalter lov og forskrift.

Ja, jeg kjenner at mens jeg skriver, bruker jeg fagspråket. Ja, jeg vet nå faller mange fra. Det er så enkelt å love integrasjon, og så vanskelig å få til. Hva er en integrasjonskomponent? Hvem eier definisjonsansvaret? Hvem forvalter og oppdaterer komponenten? Nå bruker jeg eksemplet for å sette pekefingeren på hva vi ikke har lykkes med i vår dialog med politikerne.

Våre politikere har ikke nok kunnskap til å forstå at en integrasjonsplattform. De vet ikke at en slik plattform må ha et forvaltningsansvar for data for å være levende. De blir dermed offer for den sektorielle kampen på statlige nivå om hvem som skal forvalte og videreutvikle vellykkete løsninger. Politikere er gode på retorikk og blir offer for den som snakker best for sin sak, og veldig få av oss snakker helhet.

For hvem av oss som er engasjerte er genuint interessert i å samarbeide og dele på penger og oppgaver? Vi bruker tid på samsnakk og fora og råd. Vi oppretter og deltaer i referansegrupper, som i realiteten er uten makt og myndighet. Vi som er i sektoren har mer makt enn det vi innrømmer. Det er vi som i realiteten foreslår hvem som skal være deltagere i ulike råd og utvalg som skal utformer politikken. Hvor gode er vi til å tenke hvordan vi gjennom råd og utvalg faktisk utformer et reelt styringsnettverk på tvers av sektorer og forvaltningsnivå som kan bidra til å sette fart på digitaliseringen?

Min påstand; vi må bli vesentlig bedre? Vi må lære av politikerne. Jeg er politisk aktiv og har gått en bratt læringskurve på hvordan gode politikere bruker nettverkene å sikre lojalitet og gjennomføringskraft for politikken.

Og en siste bønn, ære være akademia; de har mye å bidra med når de setter sammen erfaringene og dokumenterer og teoretiserer den, men de har aldri hatt skoene på slik vi som er digitale entusiaster har. I dag lar vi oss dominere av de og ikke av oss selv.

Mandag er det valg, det blir rysande som de sier i Sverige. Godt valg og flere kronikker når vi vet hvem vi har bestemt skal styre landet i neste periode.

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.

 


Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.

Posten Norge innoverer videre

Posten lanserer nå en ny Norgespakke for mindre pakker under fem kilo og prisen mer enn halveres. Den nye Norgespakken kan sendes fra din egen postkasse eller et av Postens utleveringssteder og leveres i mottagers postkasse.

– Handlevanene har blitt endret under pandemien. Det nye digitale handlemønsteret har ført til en kraftig vekst i forsendelsen av pakker. Nå gjør vi det enda enklere for våre kunder å sende mindre pakker. Rundt 80 prosent av det totale volumet for Norgespakker er under fem kilo. Når vi nå mer enn halverer prisen på disse pakkene og samtidig gjør det mulig å sende fra egen postkasse, er det en nyhet som vi tror vil glede mange, Kenneth Tjønndal Pettersen, pressesjef i Posten.

Den nye Norgespakken for små pakker under fem kilo skal bidra til å gjøre hverdagen enklere. Kundene kan sende pakke fra sitt eget hjem, uten å behøve å gå lengre enn til sin egen postkasse. Det er forventet at den nye tjenesten vil passe godt for den økende aktiviteten i bruktmarkedet hvor stadig flere pakker sendes direkte mellom privatpersoner.

“Innovasjon handler som oftest om å forenkle, og det er det vi har gjort med den nye Norgespakken 0-5kg. Det har aldri vært enklere å sende en pakke fra A til B med Posten. Men som alle gode innovatører vet så er det å lage noe som oppleves enkelt ofte veldig vanskelig på baksiden. Kudos til alle i konsernet som har stått på og tenkt helt nytt for å få dette til.” sier Alexander Haneng i en kommentar.

Postens innovasjonsdirektør forklarer videre at Norgespakken kan pakkes inn med det du har for hånden, man trenger ikke benytte en spesiell eske. Den kan sendes og leveres i egen postkasse, eller på et av Postens innleveringssteder i hele Norge, inkl. Svalbard.

Tjenesten kan kun kjøpes på Postens nettside eller i Posten-appen. Koden som mottas erstatter dagens adresselapp på papir, mao trenger man ikke lenger å skrive ut en adresseetikett eller gå på Posten for å få gjort dette.

Ingen tvil om at Posten Norge er med og forenkler manges hverdag med dette grepet, – og ofte er det nettopp en viktig effekt gode innovasjonsprosjekter leverer.

NB! Innomag gjør oppmerksom på at Posten Norge er medlem av Open Innovation Lab of Norway 

Tidligere Tidal topp med nytt forretningseventyr

I slutten av 2020 kjøpte norske Weorder opp det danske POS-selskapet Quickorder, en bestillings – og betalingsløsning for restaurantbransjen. Siden oppstarten i 2014 har Weorder vokst til et SaaS-selskap med flere plattformer. Selskapet har 1300 restauranter i Norge og Danmark i sin portefølje og vokser daglig med 2-3 restauranter. Nå rigger gründer og tidligere Tidal sjef, Andy Chen, for vekst utenfor Norden.

 

En bransje med enormt potensial

Weorder leverer produktet Quickorder, et økosystem som ivaretar hele restaurantens behov fra lønn og timelister til reservasjoner, kundebestilling og betaling. Ambisjonen er å være restaurantens beste venn og både forenkle en travel hverdag samt være en viktig bidragsyter til å øke lønnsomheten. I Weorder er de overrasket over at ikke flere store finansielle aktører har sett potensialet i servicenæringen.

«Weorder er et fintech-selskap som skal bruke vår teknologi til å øke inntjeningen for restaurantene gjennom en fullverdig løsning som ivaretar både medarbeidere og kunder», sier Group CEO for Weorder, Andy Chen.

Amerikaneren har lang erfaring med investering i ulike tech-selskap og har bakgrunn fra Aspiro og Tidal.

 

Satser i Tyskland

Weorder sysselsetter nå mer enn 60 mennesker og ansetter fortløpende. Selskapet har nylig hentet inn 30 MNOK i frisk kapital fra blant annet MP Pensjon og Vækstfonden og er i voldsom vekst. I høst venter en ny runde med innhenting av kapital i et tresifret millionbeløp når selskapet retter blikket mot Europa for å ta markedsandeler. Helt konkret er Tyskland et av markedene som skal erobres, og Weorder ser et stort potensial for videre vekst utenfor Norden.

«Med emisjonene som står for døren, blant annet i Tyskland, ser vi muligheten for å ta en ledende posisjon i Europa. For oss handler det om mye mer enn nettbasert bestilling. Vi ønsker å utvide rollen vi har hos restauranten gjennom et bredere økosystem som ivaretar alle deler av restaurantens virksomhet. Det perfekte samspillet mellom smart teknologi og kompetente mennesker gir det beste av to verdener.», understreker Chen.

 

Fra besøkende til stamgjester

Weorders visjon er å bidra til å konvertere besøkende til stamgjester gjennom en kombinasjon av smarte digitale løsninger kombinert med kunnskapen og servicenivået til de ansatte. Nøkkelen for en restaurants evne til å konvertere besøkende til stamgjester ligger i kundedata. Dette opparbeides blant annet ved å iverksette online bestilling slik at alle bestillinger knyttes til en identitet som gir en helt annen innsikt i kundemassen, og samtidig gir gjesten muligheten til å få en tjeneste skreddersydd til sine behov og ønsker.

Michael Jacobs inn som konsernsjef i Fell Tech

Michael Jacobs vil tre inn som CEO i Fell Tech fra oktober 2021. Selskapet står foran en spennende tid med stor satsning på kommersialisering innen nye virksomhetsområder, både i Norge og internasjonalt.

«Jeg ser frem til å være med å skape et norsk industrieventyr. Fell Tech utvikler utrolig spennende teknologi som bidrar til å hjelpe mennesker til en smartere, bedre og grønnere hverdag» sier Michael Jacobs i en kommentar.

Fell Tech er for mange et ubeskrevet blad, men selskapet utvikler og produserer innovative sikkerhetsprodukter og tjenester for å tilby økt sikkerhet, frihet og en enklere hverdag for alle.

Selskapet ble stiftet i 2013 og har etablert seg som en solid aktør innen produktutvikling, digital tjenesteutvikling og elektronikkproduksjon. Fell Tech har de siste årene signert samarbeidsavtaler med, og leverer produkter til flere større kunder innen det maritime segmentet internasjonalt og satser nå også innenfor smarte IoT-tjenester for bolig og næringsbygg.

Målet er å bli en ledende aktør innen brukervennlige og pålitelige IoT- og sikkerhetsprodukter som er essensielle i kundenes hverdag.

Nå satser de stort både i Norge og internasjonalt

Fell Tech har skapt en solid base for å vokse til å bli en ledende IoT-aktør. Med bakgrunn som et ledende selskap innen sikkerhetsprodukter i marine, bolig og bygg satses det nå bredere med videreutvikling av produkter og tjenester i de eksisterende kanalene, samtidig som selskapet nå satser videre på nærliggende synergier innen automotive og helsemarkedet.

«Selskapet har en unik posisjon med sin teknologiske plattform til å kapitalisere på tvers av eksisterende produkter og utvikle nye spennende vertikaler» – sier Jacobs som forklaring på hvorfor han nå velger å nytte beite.

Michael Jacobs er ingen hvem som helst i norsk IT bransje, sist kommer han fra stillingen som Administrerende Direktør for Atea Norge. Han har også lang ledererfaring fra selskaper som Microsoft, Dell og Oracle, både i Norge og internasjonalt. Gründerne Christian Frost Røine og Fredrik Eriksen går over i stillingene som henholdsvis COO og CTO i Fell Tech fra oktober.

Vi i Innomag ønsker Fell Tech lykke til videre.

Kongsberg Innovasjon klinker til med “deeptech” fond

Investinor er blant investorene som har tegnet seg i Kongsberg Innovasjons nye fond. Fondet skal utelukkende investere i teknologibaserte oppstartsselskaper som utvikler bærekraftige løsninger.

– Vårt mål var å hente inn mellom 30 og 50 millioner kroner. Interessen har vært såpass stor, så vi har nå besluttet at vi er åpne for å hente inn opptil 100 millioner kroner. Vi er svært tilfredse med at vi har fått med oss så mange solide investorer hittil og at vi allerede nå har hentet inn nærmere 50 millioner kroner, sier Svein-Olav Torø, daglig leder i Kongsberg Innovasjon.

Det nye fondet skal investere i 10-15 «deep tech»-startups de neste tre årene med fokus på norske oppstartsselskaper innen maritim teknologi, fornybar teknologi og industriell digitalisering. Selskapene det investeres i, må levere på FNs bærekraftsmål. «Deep tech» er en samlebetegnelse for selskaper med en spesiell avansert teknologiutvikling.

– Kongsberg Innovasjon har en unik industriell forankring i det europeiske innovasjonsmiljøet. De har bevist at de kan skape verdier for teknologibaserte oppstartsselskap i hele Norge. Deres ESG-profil og fokus på bærekraftige investeringer underbygger vår satsning på morgendagens næringsliv, sier Rannveig Fadum, investeringsdirektør i Investinor.

Fondet skal investere i tidligfase teknologiselskaper over hele landet. Målet er å bidra til å bygge ny norsk industri gjennom å hjelpe disse såkalte «deep tech»-selskapene med å finansiere vekst og tilby kompetansebidrag.

– Det som trigget oss er at dette er et fond med fokus på aktivt eierskap. Det er viktig at vi kan komme tett på selskapene og at investeringene gjøres på bakgrunn av innholdet i investeringen. Kongsberg Innovasjon, med sin sterke posisjon i det norske industrimiljøet, mener vi har de beste forutsetningene til å ta en idé gjennom alle prosessene frem til et fungerende og operativt selskap, sier Herman Høyskel, daglig leder i Høyskel Holding som har tegnet seg inn i første investeringsrunde.

Kongsberg Innovasjon kombinerer investeringer med aktivt eierskap og tilgjengeliggjøring av industriellkompetanse. Kongsberg Gruppen, TechnipFMC og Kongsberg Automotive er blant industriselskapene som bidrar med teknologiekspertise.

– Vi vet at det tar tid å utvikle høyteknologi og er opptatt av å bistå selskapene vi investerer i over flere år. Gjennom å kombinere investeringer med kompetanse fra vårt industrinettverk tilbyr vi unik teknologi-ekspertise til våre porteføljebedrifter slik at bedriftene reduserer tiden til markedslansering. I dag har vi 14 aktive investeringer i selskaper som Kyoto Group, N2 Applied og Applied Autonomy, sier Einar Eilertsen, operasjonell leder i Kongsberg Innovasjon.

De siste årene har Kongsberg Innovasjon arbeidet med å skape et globalt økosystem som skal sikre raskere vekst for norske teknologiselskaper. Etter at Handelshøyskolen BI kom inn på eiersiden i fjor, satses det tungt på skalering av norsk teknologi og industri mot markeder i Kina, USA og Europa. Kongsberg Innovasjon har også blitt partner i en europeisk allianse bestående av Europas fremste akseleratorer og innovasjonsaktører. Sammen jobber aktørene med å sikre raskere akselerasjon av høyteknologiske løsninger til det europeiske markedet. SINTEF TTO og NTNU TTO er blant de norske samarbeidspartene.

– Den siste tiden har vi utvidet vårt tjenestetilbud og knyttet oss til et nettverk av partnere som representerer et spennende nasjonalt og internasjonalt co-investeringsmiljø som kan bidra til økt verdiskapning i fondet. Vi inviterer flere investorer og deep-tech startups til å bli med på reisen, avslutter Torø.

Kongsberg Innovasjon eies av Kongsberg Gruppen, TechnipFMC, Equinor, Kongsberg Automotive, Siemens Energy, Semcon, KIWA, Handelshøyskolen BI, Vardar og SIVA.

Sterke vinder, en svensk 39 års voyage og sure velgere

En sommer er over, det er kun 10 dager igjen til valget, og det blåser viktige endringsvinder over landet.

Den ene vinden som blåser er av politisk karakter; i TV 2’s måling denne uken klatrer Høyre opp til 21,5 prosent. Samtidig er både Venstre og KrF igjen over sperregrensen. Det betyr at det rødgrønne alternativet er i ferd med å fremstå som det egentlige kaosalternativet fordi Jonas vil bli avhengig av å danse med venstreradikale sosialister som slett ikke vil samarbeide. Den blå vinden skyldes sikkert også at argumentet om at vi vet hva vi har, men ikke hva vi får begynner å synke inn hos stadig flere. En rødgrønn regjering som lefler med tanken om å melde Norge ut av EU, som kaller gründere profitører og som ønsker å skru av oljekranene over natten, innebærer mer enn nok usikkerhet til å få fornuftige nordmenn til å tenke seg godt om. Norge er uansett i den heldige situasjon at vi  vil få en statsminister vi kan være stolt av, – både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er kompetente, kunnskapsrike og kloke statsministerkandidater.

Covid 19-vinden øker igjen i styrke både i Norge og internasjonalt. Flere land har lukket alt ned, dramatisk nok. Selv måtte vi denne uken bite i det sure eplet å utsette Innovasjonsdagen 2021 konferansen, da stadig flere deltagere meldte om syke familiemedlemmer. Trist, og nok et tegn på at vi fortsatt ikke er ferdig med pandemien…

Den tredje vinden som blåser er klimateknologisk, og uken bød både på nye partilederdebatter og Abelia Open. Det er i disse dager 20 år siden Kristin Clemet dro i gang Abelia og fikk den gamle SV’eren Paul Chaffey til å lede satsningen. Mye har skjedd i den teknologiske utviklingen siden 2001, og langt mer vil skje de neste 10 årene, og Abelia har på de 20 årene gjort en kjempejobb med å vekke politikere, men er våre politikere egentlig våkne nok?

Det spørsmålet har også Høyre politikeren Kirsti Kierulf stilt seg i InnoMag‘s spalter de siste ukene, – og vi oppfordrer våre lesere til å si fra. Du kan lese hennes siste innlegg her. Fra vårt ståsted virker flere partier mer opptatt av å stoppe utviklingen enn å styre utviklingen. Er de redd sure velgere eller er de søvngjengere som ikke innser hvor vi er på vei…

Vi trenger økt innovasjonskraft og dyktige kunnskaps-virksomheter må heies frem slik at Norge kan bli en av vinnerne når morgendagens bærekraftige samfunn skal erstatte dagens foreldede industritenkning.

Denne uken kom verdens ledende måling av universiteter, Times Higher Education (THE). Rundt 1600 universiteter leverer inn data til THE for å bli rangert. og vi må tro det eller ei ned på 119. plass for å finne Norges mest annerkjente kunnskapsoverfører, nemlig Universitetet i Oslo.

Dette er en enorm falitterklæring, men politikerne er ikke på ballen. Mens det skrives side opp og ned om hvor vi er på nasjonslisten i fotball er det ingen som nevner at vi burde ha ambisjoner om pallplassering!

Samtidig fortsetter et flertall av norske politikere å sloss for å beholde en særnorsk avgift på norske gründere som satser på å bygge arbeidsplasser, mens de fortsatt belønner de som putter millionene inn i det eneste vi ikke kan flytte ut av landet, nemlig bygninger og eiendom. Forstå det, den som kan!

Du fikk det kanskje ikke med deg, men i år brukte vi allerede opp jordens fornybare naturressurser før juli var omme. Det viser utregningene fra den internasjonale tenketanken Global Footprint Network, som hvert år regner ut en dato for Earth Overshoot Day, eller overforbruksdagen på norsk. Helt siden overforbruksutregningen startet på 70-tallet, har datoen havnet stadig tidligere på året. Ett større unntak var i fjor da de strenge koronarestriksjonene i starten av pandemien forsinket den med tre uker til 22. august.

Før nyttårsrakettene lander vil vi ha brukt opp 1,7 jordklode, noe som slett ikke er bærekraftig.

Til syvende og sist truer dette livsgrunnlaget vårt, men utrolig nok virker det som om norske velgere surt lukker øynene for at både Høyre og Venstre allerede gjør mye bra på dette området. Asker, som er blant Norges ti mest folkerike kommuner var endog den første kommunen i verden som la FN’s 17 bærekraftsmål til grunn for hele sin kommuneplan, – og Asker har vært Høyrestyrt i over 40 år.

Det blir derfor noe patetisk over en diskusjon som preges av partier med urealistiske forventinger til å skru av dagens oljekraner, samtidig som de suverent neglisjerer at omstilling og innovasjonskraft forutsetter gode vekstvilkår for mer innovative virksomheter.

Denne uken begynte også rettsaken mot Theranos-grunnlegger Elizabeth Holmes, den tidligere Silicon Valley-helten er siktet for bevisst å villede investorer og pasienter med selskapets blodprøveteknologi. Etter å ha hentet inn over 7 milliarder norske kroner fra tidlig fase investorer viste det seg at hennes blodprøvetest som skulle avsløre en rekke sykdommer egentlig kun var en bløff. Nå venter opp mot 20 år i fengsel for den nybakte mammaen. En vekker for alle som tror det er fritt frem for å bløffe til seg store beløp og nok et bevis på at det er kort fra berømmelse til fortapelse når den etiske bunnplanken mangler.

Kulturmessig kommer vi ikke utenom den verdenskjente svenske popgruppen ABBA’s direktesending torsdag kveld hvor de annonserte at de vil slippe ny musikk 14350 dager etter forrige utgivelse. Gruppen som har solgt ufattige 400 millioner album og 65 millioner billetter til musikalen «Mamma Mia» har denne uken sluppet to singler på Spotify, og erklærte med det at 39 års pause var nok. Albumet får navnet «Voyage», men den virkelige nyheten er at konserten de vil gjennomføre 22. mai neste år vil være digital. De fire ABBA’ene vil ikke selv stå på scenen, men de vil være representert av fire avatarer i form av hologrammer omtent slik Hatsune Miku har herjet i Japan de siste årene. Ta en titt her, så ser du hva vi har i vente.

Ukens innovasjonsblomst sendes Kristin Clemet og Kirsti Kierulf, og vi tror de to raust deler med Askers innovative ordfører Lene Conradi. Sammen er de talskvinner for at innovasjonskraft, samarbeid og bærekraft går hånd i hånd, – og de minner oss om at det er endringsagenter som fører an i denne utviklingen, ikke sure velgere som sier nei til alt nytt og innovativt!

Happy Friday, riktig god helg – hel ttil slutt husk å stem klokt og fremtidsrettet!

Hvorfor er ikke politikerne mer opptatt av de digitale penga våre?

Endelig: Vi kan reise igjen, og jeg har reist sist uke. Ja, det var uvant og ja det var ikke vanlig mengde reisende, hverken på Gardermoen, Arlanda eller Kastrup. Jeg bekrefter, det var deilig. Det var deilig å gå i en taxfree-butikk, det var deilig å synke ned i et flysete og sette på Netflix på brettet mitt, det var rett og slett deilig og kjenne seg som en internasjonal innbygger igjen.

Og ja, jeg brukte penger. Når jeg brukte pengene fikk jeg ved alle betalingspunktene bekreftet det første tegnet på det jeg er så redd for: De internasjonale plattformene kommer og overtar styringen av penga våre.

Flyindustrien har blitt støttet med milliarder i lån av myndighetene med stor politisk vilje, og det er bra. Men, når vi bruker norske skattepenger til å redde Norwegian ut av knipa, hvorfor stiller vi da ikke krav om at de skal støtte norske finansielle digitale infrastrukturen som VIPPS? Når jeg låner penger i banken, kommer det jo alltid med masse ekstra krav og betingelser for å få de beste betingelsene, hvorfor gjør vi ikke det samme når vi låner ut skattepengene våre?

Min bekymring ble bekreftet hos Norwegian (jeg sjekket ikke hos SAS). Da jeg hadde sunket ned i sete, ble jeg tilbudt både det ene og det andre. Jeg kunne betale med tradisjonelle kredittkort i plast,eller Samsung Pay, Google Pay eller Apple Pay. I taxfree butikkene brukte jeg mine internasjonale kredittkort. For å oppnå lavest avgift og flest poeng for andre ting bruker jeg alltid først det kortet hvor betaler min faktura med Paypal. Jeg skal ikke regne på potensielt tap av skatt og avgift på mitt forbruk, men reflektere over at dette gjelder mange fler enn meg og ikke minst et volum i rask vekst.

Skal vi ha penger for å levere de tjenestene folk vil ha, må vi ha penger inn gjennom skatt og avgifter. Modellen for skatt og avgifter forutsetter innsikt i transaksjonsvolumer. Når vi nå går inn i valgkampens siste runder flommer det over av kostbare tiltak, men ingen politikk om å øke inntektene våre.

Hvor er det partiet som offensivt lager en 3 punkter om hvordan de skal sikre best mulig innsikt i det digitale transaksjonsvolumet, for deretter å kunne utstede skatter og avgifter og sikre oss inntekter? Sist jeg sjekket har handel over internett gjennom pandemien hatt en årlig vekst på nærmere 20%. Det er mye ekstra skatt og avgift som kan brukes til mange gode tiltak.

Jeg er en digital entusiast og aktiv i lokal politikken. I snart tre perioder har jeg forsøkt å løfte det digitale inn i den politiske debatten, men kan dessverre konstatere at jeg ikke har lykkes. Jeg vil i ukene fremover i Innomag forsøke å resonere litt rundt hvorfor den digitale hverdagen ikke er et hett politisk budskap. Har du innspill eller svar på mine spørsmål, er det supert med dialog og kontakt.

 


Dette innspillet er skrevet av vår gjesteskribent, Kirsti Kierulf, en av Norges ledende teknologer som også brenner for politikk. Hun er mangeårig politiker i Høyre.

Vi trenger en vann-minister i Norge!

-I grunnen er det rart at vi ikke har en allerede. Rent vann kommer til å bli en knapphetsressurs fremover. I hele verden, ja. Men også i Norge. Derfor gjelder det å samle kreftene i et felles løft for å skape grobunn for innovasjon på dette feltet. Tiden er knapp, men mulighetene mange.

CC Sibbern har en bred og mangesidig bransjekunnskap som grunnlag for sine synspunkter. Selv er han som et mildt vårregn, overrislende, inspirerende og ikke minst livgivende. Men tilgangen på rent vann er ingen selvfølge i verden, formaner han, og mener det bør gi støtet til en bred felles satsing i bransjen. Men da må man være villig til å teste ut teknologi, metoder og produkter i et nytt marked, selv om terskelkostnadene kan virke utfordrende. Det samme gjelder samarbeidsformer, ansvar og roller der det finnes så mye bra i tilstøtende bransjer. Det er på tide å ta i bruk intelligent databearbeiding (AI) på en slik måte at kundene faktisk eier sine egne data, flere leverandører kan delta og der algoritmene ivaretar praktisk erfaring slik at endringer og avvik minimeres.

 

Arendalsuken

-Jeg er jo optimist av natur, og håper hvert eneste år på at NÅ skal vann endelig få sin rettmessige plass i den politiske debatten. Dessverre er resultatet like nedslående hver eneste gang: Det er faktisk ingen av de politiske partiene i Norge som har forstått hvordan det står til på vannfronten her i landet. Hadde de gjort det, ville sannsynligvis dette vært en stor del av debatten – og også en betydelig del av statsbudsjettene framover. For vi i Norge har enorme utfordringer på dette feltet, og det trengs betydelig innsats fra alle som kan bidra, slår han fast.

-Det høres ut som du og dere har en ganske tøff oppgave foran dere, for vannbransjen er vel kjent for å være en av de mest trauste – for ikke å si mest konservative i landet?

-Tja, det kan det nok være noe i. Men min bror Val Sibbern og jeg har jobbet sammen innenfor dette feltet i 20 år nå, og når vi nå har startet Xomeone sammen med blant annet Charlotte Løvstad Asskildt, så er det fordi vi har bestemt oss for å ta grep. Det er stadig flere ressurspersoner som melder sin interesse for å inngå i spesial-team vi vil etablere fordi de vet vi har startet ganske mange vellykkede bedrifter etter hvert, hvor flere av dem har hatt betydelig innovasjonsarbeid som en del av sin suksess. Dette motiverer dyktige mennesker og morgendagens ledere til å ville delta. Vi vil også ta med oss det vi selv har lært i disse årene, og fasilitere innovasjon og utvikling innenfor dette feltet. Men vi vil ikke ta noe fra noen, det er det viktig å understreke, kommer han plutselig på:

 

Mer til alle

-Tenk deg en kake: Dagens marked innen bærekraftselementer for vannbransjen er eksempelvis gravefrie metoder, sensorteknologi og kumrehabilitering. Dette er i dag en liten kake. Vi ønsker å bidra til å skape en DIGER kake med flere aktører, men der dagens aktører likevel får en vekst.

Og dette er samfunnsbygging, fordi vi har en vannbransje i dette landet som formelig skriker etter innovasjon.

Innomag har jo vært innom dette allerede, og vi er veldig glade for at temaet blir belyst. Gjerne enda bredere, for det skjer allerede en god del, men jeg er sikker på at målrettet innovasjonsarbeid med vann som fellesnevner kommer til å vokse substansielt de nærmeste årene.

-Er dette idealisme fra deres side, eller er det pure business?

-Dersom man skal lykkes med et slikt samfunnsbyggende prosjekt som vi nå har satt oss som mål å få til, er det faktisk nødt til å være kommersielt. En kommersiell suksess vil nær sagt automatisk medføre suksess også på det samfunnsbyggende området. Fordi kommuner og private over hele landet står overfor formidable oppgaver når det gjelder vannbehandling – fra kartlegging og rensing til rør-reparasjon, flomsikring, overvannsproblematikk og kum-rehabilitering for den sakens skyld– vil det tvinge seg fram betydelig innsats fra det offentlige. Og får vi samtidig fram teoretiske modeller og beslutningsverktøy basert på praktiske erfaring som gjør at vi kan bygge på den formidable kunnskapen vi har, utvikle teknologi sammen med allerede eksisterende aktører, samt skape noen nye, vil dette få store ringvirkninger. Vi må dyrke fram helt nye forvaltningsmodeller, og skape beslutningsgrunnlag som hjelper kommunene i riktig retning.

 

Verdensmarked

-Men betyr det du sier at vann kan bli «den nye oljen» for Norge?

-Ja, det er mye god teknologi på plass allerede, og det er mange miljøer som vil kunne bidra til de skapende innovasjonsprosessene som skal til for å ta dette et langt steg videre. Men en idé uten kapital og muligheter for oppskalering, er ikke innovasjon – det er kun tankespinn. Man må bli konkret, og virkelig VILLE satse.

Når vi nå går inn i markedet og fasiliterer innovasjon og nytenking innenfor vannbransjen, er vi klar over at enkelte kan komme til å føle sin posisjon truet. Det synes jeg er synd, fordi vi ønsker å få med oss alle på et slikt løft. Gjør vi dette riktig, har vi et verdensmarked som bokstavelig talt tørster etter innovative løsninger innenfor denne store bransjen som vann utgjør. Jeg kan faktisk ikke komme på noen samfunnsområder eller bransjer som er like «trengende» når det gjelder målrettet, godt finansiert innovasjonsarbeid.

I 2020 leverte vi våre egne solide funn til det vi kan kalle «de berørte myndighetene», og det var moro å se at Kommunal- og moderniserings-departementet sammen med Klima- og miljø samt Helse- og sosialdepartementet responderte så positivt på våre forslag at de initerte en egen «Mulighetsstudie for Vannbransjen».

Konklusjonen er som oftest at noen burde virkelig ta tak i dette, men som kjent  jobber hverken “noen” i enkeltbedrifter eller i departementene. Når man ikke er konkret, så skjer det heller ikke noe. Det er årsaken til at jeg har kalt virksomheten Xomeone. Prosjektene er allerede mange, og vi lover å komme tilbake til Innomags lesere med fortellinger om de mest nyskapende løsningene. Og til dem som måtte ha ideer og trenger fasilitering, vil jeg be om at de tar seg en tur innom xomeone.com.

Drømmen er å bidra til et felles, samfunnsmessig løft for vannbransjen internasjonalt. .Vi kan heller ikke løse alt, men vi kan løse noen, og vi er allerede i gang, smiler han mens han snuser inn den krystallklare høstluften.

Sortland åpner verdens første raudåtefabrikk!

På fabrikken skal Zooca produsere en unik marin olje som har dokumenterte helseeffekter hos mennesker. Satsingen gir allerede nå 100 arbeidsplasser, men ambisjonen er å tidoble produksjonen de neste fem årene. Dermed åpner et nytt og spennende kapittel i Norges stolte historie for bærekraftig utnytting av fiskeriressursene.

Raudåte, en liten hoppekreps, er den største og viktigste marine ressursen på den nordlige halvkulen, men har til nå ikke vært kommersielt utnyttet.

– Det er stor stas å få åpne en helt unik fabrikk her på Holmen i Sortland. Det finnes ikke lignende noe sted i verden, sa statssekretær Trine Danielsen (H) i Nærings- og fiskeridepartementet. Hun startet produksjonen ved å kaste frossen raudåte i kverna før videre prosessering i den topp moderne bioraffineringsfabrikken. Danielsen er imponert over innovasjonskraften i næringen, som skaper nye og viktige arbeidsplasser og flere eksportinntekter for Norge.

– Jeg vil takke regjeringen for å ha åpnet for bærekraftig kommersiell fangst av raudåte. Vi hadde ikke kunnet åpne denne fabrikken uten tilgang på tilstrekkelig råstoff. Vi lover å forvalte denne tilliten bærekraftig, og vi lover å skape nye arbeidsplasser og inntekter til Norge, sier adm. dir Siv-Katrin Ramskjell i Zooca.

 

 

Gründer Gunnar Rørstad var entusiastisk i sin åpningstale. Han sa at Zooca har kommet dit man er i dag grunnet kompetansen og engasjementet hos de ansatte, et godt samarbeid med forsknings-miljøene, og en konstruktiv dialog med myndighetene.

– Vi har utviklet en ny industriell verdikjede basert på bærekraftig høsting av raudåte som er Norges viktigste dyr og den største fornybare og høstbare marine ressursen på den nordlige halvkule, sier Rørstad. Han peker på at høsting av ressurser på lavere trofisk nivå vil vokse i omfang, og styrke de eksisterende verdikjedene i sjømatnæringen gjennom mer aktivitet for fiskefartøyene og mer marine fôringredienser i en voksende havbruksnæring.

-Vi har gjennom løpende dialog med kundene, utviklet unike helse- og ernæringsprodukter for voksende globale markeder. Vi har vist at Zooca™ Oil har gunstige egenskaper langt utover de som finnes i tradisjonelle marine oljer når det kommer til å motvirke helseutfordringer, sier Rørstad.

– For Sortland kommune er det en anerkjennelse at Zooca har valgt å legge sin nye fabrikk hit. Bedriftens kompetanse, og vektlegging av utviklingsarbeid, er positivt for regionen og vil kunne gi mulighet for økt aktivitet basert på råstoff fra havet. I kombinasjon med ny teknologi ser vi at det gir grunnlag for nye sjørelaterte produkter av høy kvalitet i et globalt marked, sier ordfører Karl-Erling Nordlund.

Innomag gratulerer med et nytt innovativt tilskudd til et kyst-Norge som vet å se fremover.

Innovasjon Norge gir 25 millioner til batteri-aktør

Styret i Innovasjon Norge har sagt ja til å gi Morrow Batteries 25 millioner kroner i tilskudd fra Miljøteknologiordningen. Det Arendal-baserte selskapet har som mål å produsere bærekraftige og kostnadseffektive elbilbatterier uten kobolt.

– Batteriproduksjon kan bli en ny storindustri i Norge, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli. – Støtten til Morrow Batteries’ utvikling av batterier til elbiler uten bruk av kobolt er en viktig del av vår satsing på ny, bærekraftig industri i Norge.

Innovasjon Norge ser på batteriproduksjon som en vekstnæring i Norge, der markedet er internasjonalt og mulighetene for å skape nye eksportinntekter er stor.

Innovasjon Norge har støttet alle de fire store aktørene som satser på batteriutvikling og -produksjon her til lands – Freyr, Beyonder, Corvus og Morrow.

Senere i år skal Morrow starte byggingen av et innovasjonssenter i Grimstad og pilotfabrikk i Arendal. I tillegg kommer den planlagte gigafabrikken i Arendal, som fra 2026 vil kunne levere batterier til rundt 700 000 elbiler årlig.

– Vår visjon er å produsere de mest kostnadseffektive og bærekraftige battericellene i verden. Støtten fra innovasjon Norge bidrar til at vi kan fortsette utviklingen av koboltfrie batterier mot pilotproduksjon, som vil være et viktig industrielt gjennombrudd. Billigere og bærekraftige batterier vil bidra positivt til det grønne skiftet, så dette er innovasjon på internasjonalt nivå, sier Terje Andersen, CEO i Morrow Batteries.

Vil halvere materialkostnaden

I partnerskap med den danske, verdensledende kjemiprodusenten Haldor Topsøe, er Morrow allerede i gang med å utvikle neste generasjon batterier. Og med støtten fra Innovasjon Norge sikter selskapet på pilotproduksjon allerede i 2023. Koboltfrie batterier er basert på såkalt LNMO-teknologi, der metallet mangan erstatter kobolt i katode-delen i batteriet. Noe som vil halvere materialkostnaden i katoden, som i dag er den dyreste delen av et batteri.

LNMO står for litium-nikkel-mangan-oksid, og kan gi batterier med like høy energitetthet som de vi kjenner i dag, men uten kobolt. Mangan finnes i store mengder flere steder i verden, også i Norge, og er billigere og mindre problematisk å utvinne enn kobolt. Elbilprodusenter som Tesla og VW mener at batterier med denne typen teknologi kommer til å bli svært viktige i nær fremtid.

– Manganrike battericeller basert på LNMO-teknologi vil være en nøkkel for å åpne opp et stort volummarked innen mobilitet i årene som kommer. Teknologien vil redusere batteriindustriens avhengighet av nikkel og fjerne kobolt helt fra verdikjeden. Vår ambisjon er å være de første som klarer å industrialisere og kvalifisere LNMO battericeller for bilindustrien, sier Dr. Rahul Fotedar, CTO i Morrow Batteries.

Hun jakter nye hoder til et av Norges råeste innovasjonsmiljøer

Både innovasjon og analysemiljøet hos Skatteetaten er i vekst, og de begynner høsten med å legge ut flere stillinger til deg som vil være med på å skape nye og bedre løsninger for brukerne.

Divisjon utvikling er nå på jakt etter både dataanalytikere og medarbeidere som brenner for innovasjon og eksperimentering.

Skatteetaten, som de siste årene har vært den offentlige aktøren som har scoret høyest på InnoMag’s kåring over Norges 25 mest innovative virksomheter står foran store innovative digitaliseringsutfordringer. Nå har de startet høstjakten og kanskje er det deg de leter etter…

Mona Skaret, med tung ledererfaring fra både Innovasjon Norge og Bouvet kom i sommer inn som ny leder for utviklingsdivisjonen i Skatteetaten, og i et intervju med InnoMag er hun tydelig på at de nå jakter faglige enere både innen innovasjon og erfarne dataanalytikere.

– Vi jakter konkret etter fire faglige enere som trigges av å være med å utvikle nye og bedre løsninger. Vi trenger folk som jobber med eksperimentering og uttesting av nye løsninger for og med brukere. Samtidig trenger vi Dataanalytikerne som vil kunne jobbe med avanserte prediktive modeller på det som best kan kjennetegnes som et vanvittig rikt datasett.

Du begynte jo selv relativt nylig i Skatteetaten, – hva trigget deg til å ta utfordringen?

– Det var en kombinasjon av flere faktorer, ikke minst vissheten om at Skatteetaten allerede innehar posisjonen som et digitalt og innovativt fyrtårn. Det er et privilegium å få lov til å jobbe sammen med så mange dyktige ressurspersoner, men jeg ble også trigget av de store innovative digitale samarbeidsprosjektene som Skatteetaten er en sentral del av. Vi er en del av et økosystem og det viktige samfunnsoppdraget vi løser bidro også til å gjøre valget enkelt.

Hvorfor mener du at disse fire stillingene er så sentrale?

– Vi står foran viktige og utfordrende digitale utviklingsoppgaver og med et av Norges mest omfattende datasett ligger vi langt fremme når det gjelder både AI, maskinbasert læring og gode prediktive modeller, samtidig er det en kjensgjerning at på dette området går utviklingen raskt. Derfor tror vi at vi kan tilby landets beste data scientister et både faglig sterkt og spennende analysemiljø. Dessuten er vi opptatt av innovasjon og tror på at dyktige dataanalytikere trigges av krevende økosystemutfordringer der grunnlaget for bedre beslutninger vil være basert på best mulige dataprediksjoner. Dette i kombinasjon med at vi får på plass flere flinke folk til å jobbe med innovasjon og eksperimentering, gjør at vi kan få satt kunnskapen ut i livet. Vi er opptatt av å skape verdi for norske skatteytere, har du lyst til å bli med så vil jeg gjerne høre fra deg, avslutter Mona smilende.

Vi mistenker at mange av InnoMag’s lesere trigges av slike utfordringer, og du  kan i så fall lese mer om stillingene her:

NB! InnoMag gjør oppmerksom på at Skatteetaten er en del av Open Innovation Lab of Norway

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...