I del 1 fokusert på temaet om “læring @arbeid” tok vi for oss hva spesielt Amazon— kjempebedriften innen ehandel, spesielt i USA, men også i rask vekst i mange andre land—har gjort i de siste år innen “læring @arbeid.” Vi så spesielt på hva Amazon programmet “Upskilling 2025” innebærer for Amazon selv, men også hvordan Amazons aktiviteter or fremtidsplaner innen “læring @arbeid” kan sammenlignes med hva andre store Amerikanske teknologifirma gjør eller har gjort på dette feltet.

I denne artikkelen åpner vi “linsen” mer for å gi et bredere perspektiv som vi håper kan være behjelpelig i å skape et mer solid forståelse for hva fremtiden vil bringe oss innen “læring @arbeid.” Dette gjelder spesielt når vi trenger å få både markedsmekanismene (bl.a. tilbuds og etterspørsels kreftene) og hovedaktørene (undervisnings institusjonene og firma som søker etter talent) til å fungere mer effektivt I fremtiden.

Dynamisk kartlegging av fremtidige ferdighetskrav Amazon er ikke alene om å lete etter de beste hodene. Et annet, bredere og mer avansert filter for å kartlegge ferdigheter og skape en mer dynamisk kompetanseprofil er skapt i Linkedins ‘Economic Graph’. Løsningen tar i bruk AI og maskinlæring når den analyserer profilene til Linkedin medlemmer. Ifølge Linkedin inneholder databasen nå data om 756 millioner medlemmer, over 57 millioner selskaper, 15 millioner jobber og 38 000 ferdigheter. Linkedin profilene inkluderer blant annet jobbhistorikk (tidligere arbeidsgivere og stillingsbetegnelser), ferdigheter, kompetanse og utdanningsveier.

I løpet av det siste året har Linkedin avslørt at et viktig element i forretningsstrategien er å utnytte og utvide bruken av arbeids- og læringsdata. For å komme dit vil LinkedIn sette sine (og Microsofts) cloud computing ressurser – inkludert AI og maskinlæringsressurser – til å utvinne ny innsikt om hva som skaper dynamikk og legger grunnlag for fremtidige trender innen karriereutvikling og læring.

Vi antar at Microsoft vil bruke funnene fra Linkedins løsninger for å designe sine egne lærings- og opplæringstilbud. Det gjelder både kurs og innholdstilbud, men også nye læringsplattformer. Fremtidens læringsplattformer vil være basert på omfattende analyser av brukerdata og derfor bli bedre egnet for å dekke brukers behov. Vi forventer at de også vil inkludere mere avanserte analyseverktøy for ytterligere tilpasning av produkt- og tjenestetilbudet.

Kobler læring og jobb

Ved rekruttering, ansettelse og karriereutvikling legges lærested, studieretninger og karakterer til grunn som den primære ‘signalmekanismen’ for å avgjøre valg og muligheter. Dette systemet har vist store svakheter. Det gir egentlig ikke arbeidsgivere en dekkende forståelse av hva en person egentlig vet og enda mindre om hva de faktisk kan gjøre. Faglige grader har begrenset verdi når det gjelder å indikere hva slags konkret kompetanse innehaveren av et akademisk vitnemål faktisk har, spesielt i forhold til å faktisk utføre arbeidsoppgaver. I årevis har arbeidsgivere i USA uttrykt bekymring over at de må omskolere nyutdannede før de var klare til å gjøre faktisk arbeid.

Dersom akademiske institusjoner ønsker å øke sin forståelse av kompetansebaserte læringsprogrammer, bør Linkedin Economic Graph kunne gi en pekepinn om hva som ligger foran oss. Linkedins eget innhold og kurstilbud vil bli rettet mot de ferdighetene og kompetansene som forventes å legge grunnlaget for fremtidig vekst for selskapet. Det åpner for et mer målrettet samarbeid om utvikling av læringsprodukter mellom opplæringstilbydere og virksomheter som vil ansette kandidater med disse ferdighetene. Mange teknologiselskaper har jobbet hånd i hånd med for eksempel MOOC-leverandører som Coursera, Udacity og andre. Sammen kan de tilby den spesifikke fagkompetansen som også akademiske kursdesignere trenger for å bygge læringsinnhold som både engasjerer og gir ønsket læringsutbytte.

Open Skills Network (OSN): nye veier til karriere

Mange ansatte har sikret seg ferdigheter og kompetanse på arbeidsplassen. Disse fanges ikke nødvendigvis opp av ‘grad- og karaktersignalene’ som dagens system er avhengig av. Resultatet blir et begrenset og til dels lite effektivt system der læring på arbeidsplassen gir liten eller ingen uttelling på karriereveien. Dette undergraver den ansattes evne til effektivt å kommunisere ferdigheter og kompetanse de har opparbeidet i løpet av mange års arbeid. Det reduserer også verdien av egne investeringer i karriereutvikling og gjør jobbsøk mindre effektivt enn det burde være.

OSN-initiativet; ble opprettet for å nå følgende mål: ‘Gjøre det mulig for arbeidere og elever raskt og sømløst å bevege seg mellom utdanning og arbeid langs ferdighetsbaserte veier. Det vil også kunne redusere ulikheter i ansettelser ettersom flere vil bli ansatt for det de kan gjøre, og ikke for hvor de fikk sin grad. ” OSN – partnere inkluderer blant annet Walmart med 2,2 millioner ansatte og interessant nok Amazon Web Services.

Kan få konsekvenser for innovasjonsarbeidet

Hvilke spesifikke ferdigheter og kompetanser som vil være mest etterspurt i fremtiden? Svarene er mange, men det er en økende enighet om at de fleste ansatte vil trenge å utvide sin kunnskap med tanke på både tekniske ferdigheter og kompetanse. ‘T-profiler’ er et begrep som inkluderer dyp (vertikal) teknisk ferdighet og kompetanse samt (horisontal) kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Ansatte med en slik T-profil vil sannsynligvis ha størst langsiktig verdi for virksomheter. Arbeidsgivere som tilbyr ansatte et arbeidsmiljø der man har kontinuerlige lærings- og opplæringsmuligheter for både vertikale og horisontale ferdigheter, vil sannsynligvis tiltrekke seg topptalenter. En motivert og produktiv arbeidsstyrke er også en som har sterke, fremtidige karrieremuligheter.

Konkurransen om topptalenter for å innovere raskere, bedre og mer kostnadseffektivt enn konkurrenter vil bare øke. Hvordan kan vi fornye og utvikle hvordan vi kan ta i bruk utdanning og læring til både å tiltrekke og beholde topptalenter? I nær fremtid ser vi for oss noen mulige valg:

• Bedre og hyppigere kunnskapsutveksling og kommunikasjon mellom akademia ogvirksomheter. Innovasjon skjer trolig oftere på arbeidsplassen enn i auditoriet. Hvordan kan akademia og virksomheter finne nye måter å samhandle og kommunisere for å dele synspunkter og perspektiver på fremtidens enorme utfordringer? Kan vi bedre og mer effektivt ta i bruk Online plattformer som brukes i utdannings- og opplæringsprogrammer for å bryte ned barrierene mellom akademia og omgivelsene?
• Gjensidig investering i nye forskningsprosjekter. Det er viktig å velge forskningsagenda som har gjensidig verdi for partene. Et bredere samarbeid kan også gi forskningen nye perspektiver, gjøre den mer målrettet og samtidig hjelpe virksomheter med å omstille seg mot en usikker fremtidig utvikling.
• Tilrettelegge for jobbrotasjon og deltidsstillinger for ansatte, studenter og forskere. Å senke terskelen mellom næringsliv og akademiske institusjoner kan gi sterke gjensidige fordeler for begge parter. Felles forskningsprosjekter kan åpne mulighetene for deltidsstillinger og danne grunnlag for gjensidig innsikt og forståelse.
• Et felles perspektiv for livslang læring. Akademiske institusjoner og virksomheter som ivaretar ansattes behov for livslang læring, vil være best posisjonert for å få nytt talent og for å beholde talentet de allerede har. Det kan bidra til å utvide egen forståelse for utfordringer som ligger foran oss. Det kan også skape en bedre og mer produktiv kopling mellom akademiske ferdigheter, undervisning og kunnskapsproduksjon og det «virkelige liv’.

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

I de to foregående InnoMag-artiklene tok vi opp hvordan rask vekst og skifter i forretningsmodeller og teknologi kan påvirke innovasjonstrender innen utdanning, læring og innovasjon. Hastigheten og omfanget av endringene fører til økende etterspørsel etter arbeidserfaring og kompetanse som skaper konkurransefortrinn. Jakten på talent gir innovasjon på læringsfronten.

Endringene har massiv innvirkning på mennesker, organisasjoner, kunnskap og kommunikasjon i prosessene som angår både læring og innovasjon. Derfor forventer vi:

• At store endringer innen IT -teknologi vil transformere hvordan vi lærer og hvordan læringsutbyttet vil styrke innovasjonskraften.
• At endringene skjer nå og at virksomheter aktivt utnytter disse mulighetene for å beholde konkurransekraften.
• At de som ligger i tet av utviklingen vil øke sin konkurransekraft fordi de kan tilby løsninger som er mer bærekraftige, som gir svar på klimaendringene, den pågående Covid epidemien og som bidrar til å styrke posisjonen i den globale kampen om teknologisk lederskap.

Er akademia og utdanningsinstitusjoners bidrag innen læring effektive nok for å imøtegå disse forventningene? Skaper de tradisjonelle opplæringssystemene et bidrag som gir nødvendig konkurransekraft? Vårt svar er nei. Selv om virksomheter lenge har inngått samarbeid med utdanningsinstitusjoner, tar stadig flere mer radikale grep for å dekke de raskt voksende omskolingsbehovene for sine ansatte.

Amazon – opplæring i tet mot 2025

Amazon er verdens mest verdifulle forhandler med en markedsverdi på $ 1,7 trillioner og 1,3 millioner ansatte globalt. Selskapet er et av de raskest voksende innen netthandel/detaljhandel i verden. For å beholde posisjonen tar Amazon i bruk store ressurser i jakten på topp talenter for å klare å oppfylle sine vekstplaner. En sterk talentbase er spesielt viktig ettersom Amazon stadig blir mer teknologidrevet. Juli 2019 kom Amazon med en kunngjøring som omhandlet selskapets behov for fremtidig kompetanse. Den fikk umiddelbart stor oppmerksomhet på tvers av den amerikanske utdannings- og opplæringssektoren. Amazon forpliktet seg i uttalelsen til å ‘kvalifisere 100.000 amerikanske ansatte for etterspurte jobber innen 2025’; og å investere $ 700 millioner over seks år i initiativet.

Dette blir kalt «Upskillig» programmet [Se detaljer i boksen nedenfor] og vil sikre Amazon ansatte tilgang til opplæring for at se skal kunne gå over i både tekniske og ikke-tekniske roller på tvers av selskapets kontorer, teknologi, butikker og transportnettverk. Det gir også ansatte mulighet til å forfølge karriereveier utenfor Amazon. Basert på en gjennomgang av egen arbeidsstyrke og analyse av det amerikanske jobbmarkedet har Amazon funnet at spesifikke kompetanseprofiler som datakartspesialister, dataforskere, løsningsarkitekter, forretningsanalytikere, samt logistikk koordinator, prosessforbedringsledelse og transportspesialister har hatt størst vekst.

“Upskilling” 2025 –programmet

• Amazon Technical Academy. Et opplærings- og stillingsprogram som gir Amazon ansatte uten teknisk bakgrunn de nødvendige ferdighetene til å skifte over til og trives i en yrkeskarriere innen software utvikling.
• Associate2Tech. Et program som skal utløse potensialet i Amazons talentbase ved å gi de som inngår i basen muligheter til å gå inn i tekniske roller i Amazons enorme operasjonsnettverk. Dette skjer uavhengig av tidligere IT -erfaring,
• Machine Learning University (MLU). Et initiativ som hjelper Amazonians med bakgrunn i teknologi og koding å tilegne seg ytterligere ferdigheter i maskinlæring.
• Karrierevalg. Amazon utvider sitt forhåndsbetalte undervisningstilbud for medarbeidere som ønsker overføring til yrker med høy etterspørsel.
• Amazon Lærling. Amazon øker sitt engasjement og tilbud innen Department of Labor-sertifiserte program. Det er programmer som gir bruker betalt, intensiv klasseromsopplæring og lærlingplasser i Amazon.
• AWS -opplæring og sertifisering. Dette programmet [som på mange måter ligner sertifiseringsprogrammer for andre store amerikanske teknologiselskaper] er ment å lukke hullet i sky kompetanse hos både den enkelte og ferdigheter totalt i bransjen.

Kilde: Amazon, Juli 2019

Hvordan vil opplæringsinitiativ som dette utvikle seg videre? Her er noen muligheter:

• Større bruk av AI for adaptiv/personlig læring. Sannsynligheten for at Amazon implementerer det som har blitt ansett som ‘den hellige gral for læring’ øker, ikke minst ved at Amazon har gjort noen godt synlige ansettelser innen adaptiv læring de siste årene. Den mest kjente er ansettelsen av Candace Thille. Thille jobbet med adaptiv læringsanalyse ved Carnegie Mellon University før hun begynte ved Stanford Learning Lab. Hun flyttet deretter til Amazon i januar 2018 og tok stillingen som direktør for Learning Science and Engineering.
• Ny kursdesign, plattformarkitektur og metoder for forbedret læringseffektivitet. Dette kan resultere i kortere og ‘stablebare’ kurs som krever lavere elevforpliktelser per emne. Læringsarkitekter har lenge argumentert for mer detaljert læring og kortere kurs som gir elevene mer fleksibilitet i planleggingen. Det gjør det mulig å «stable» eller bygge samlinger av kurs som til sammen gir anerkjennelse og legitimerer egen karriereutvikling.
• Fleksible læringsplattformer som muliggjør hybrid læringsmodeller, team- og prosjektbasert læring og smarte digitale assistenter. Amazon leder utviklingen av talegjenkjenning – for eksempel via Amazon Alexa. Denne teknologien kan være spesielt nyttig i mobile læringsapplikasjoner. Digitale assistenter som kan dra fordel av Amazons AWS-databaseressurser, samt Alexa-ekspertisen, kan potensielt bringe oss neste generasjons digitale læringsassistenter.

Teknologigigantene deltar i kappløpet

Noen av elementene i Amazons opplæringsprogrammer er ikke nye eller radikalt forskjellige fra det selskaper (i Europa eller USA) har gjort tidligere. De fleste selskaper, tech og non-tech, har lenge hatt interne ‘corporate training’ operasjoner, eller inngått tredjeparts avtaler for å tilby opplæring til sine ansatte. Selskap som Cisco, Oracle, IBM og SAP har bygd store læring- og opplæringsoperasjoner, i noentilfeller i form av bedriftsuniversiteter.

Det er omfanget og egenskapene til Amazons satsing som betyr ny og større oppmerksomhet knyttet til læring. Aktiviteten har fått stor oppmerksomhet, også i form av frykt blant akademiske institusjoner. Frykt for mulig fremvekst av store og mektige konkurrenter som potensielt kan true deres overlevelse. Og Amazon er ikke alene om å satse på nye veier til læring. Mange elementer i Amazons «Upskilling» 2025-initiativ er i samsvar med hva kjente amerikanske teknologiselskaper har gjort på utdannings- og opplæringsfronten tidligere:

• Apple: har lenge hatt en stor intern opplæringsoperasjon – spesielt for salgsvirksomheten. I 2009 leide Apple inn dekanen ved Yales School of Management for å lede et nytt program kalt Apple University, med fokus på intern lederopplæring. Apples kunder kan bruke iTunesU, en app som Apple introduserte i 2007—men som ble “phased out” I de siste 2 årene. Appen gav tilgang til mer enn 350 000 lyd-og videofiler med læringsbasert innhold fra toppuniversiteter, museer og offentlige medieorganisasjoner fra hele verden.
• Google: har fått anerkjennelse på utdannings- og opplæringsfronten, spesielt etter at selskapet gjennomførte en vellykket markedsføringskampanje og vant skolemarkedet for Chrome Books. Googles interne bedriftsopplæring bygger på et ansatt-til-ansatt (“g2g” —Googler-to-Googler) og frivillig undervisningsnettverk. Google har også samarbeidet med MOOC-leverandøren Udacity for å designe kurs med fokus på tekniske områder som er viktige for Google.
• Oracle: Mye av intern og ekstern opplæring – inkludert sertifiseringsprogrammet med 2,2 millioner Oracle Certified Professionals globalt – har blitt levert via Oracle University. Selskapet har tatt i bruk ulike læringsplattformer, inkludert en ‘Human Capital Management (HCM)’ -plattform levert via Oracle Cloud. Siden Oracle kjøpte PeopleSoft i 2003, har Oracle benyttet en rekke eldre PeopleSoft -produkter i opplæring, inkludert PeopleSoft Enterprise Learning Management.
• Cisco: har lenge vært en viktig pådriver for e-handel og bruk av internett, inkludert online læring. John Chambers, administrerende direktør fra 1995 til 2015, var en viktig profil i arbeidet med å få opp bruken av online læring og en viktig støttespiller for utviklingen av interne opplæringssystemer. Cisco tilbyr et bredt spekter av online sertifiseringer og har laget utdannings- og læringsprodukter som videoplattformen Webex samt interne institusjoner som Cisco Networking Academy. Flere Cisco ledere har lenge spilt aktive roller i å fremme online læring.
• Microsoft. har sikret seg en tydelig posisjon innen utdanning og læring via egne maskinvare- og programvareprodukter. Microsoft økte også satsingen på utdanning og læring gjennom noen viktige oppkjøp. Linkedin ble kjøpt for $ 26,2 milliarder i 2019 [se mer om Linkedin i avsnittet nedenfor]. LinkedIn kjøpte Lynda.com i 2015, i dag kjent som Linkedin Learning. Indirekte ble Microsoft derved tilbyder av over 16 000 videokurs undervist av bransjeeksperter innen programvare, kreative emner og forretningsutvikling. Microsoft har også en stor lærings- og utviklingstjenesteenhet som tilbyr omfattende sertifiseringer for Microsoft -produkter. Selskapet har også ambisøse planer for Microsoft Hololens –et “augmented reality headset”—og håper denne teknologien vil se stor bruk i “corporate training” og i utdannings applikasjoner i tremtiden.
• Salesforce. Dette SF-baserte teknologiselskapet har bygget opp en omfattende intern læringsplattform kjent som ‘railhead’ Salesforce har i tillegg en rekke eksterne teknologiplattformer for læring og opplæring. Selskapet har personer i nøkkelroller som brenner for og deltar aktivt i forskningsarbeider knyttet til neste generasjons teknologiprogrammer, for eksempel AI og blockchain tatt i bruk innen utdanning og læring.

I neste artikkel innen temaet “læring @arbeid” presenter vi noen videre pespektiv—utover hva store teknologi firma har gjort og gjør innen dette feltet. Vi tar for oss noen interessante utviklinger som kan bidra til å hjelpe “working learners” (som Amerikanske akademikere—blandt annet innen Stanford universitetet i Silicon Valley—i den siste tiden har begynt å vise økende interesse for) med å både finne bedre læringstilbud men også å bedre kunne dra nytte av det de allerede har lært seg gjennom praktisk erfaring på jobb. Og dermed lettere og bedre bygge sine
karrierer og fremtid.

NB! Denne kronikken er et samarbeid mellom Eilif Trondsen og Kristian Folkman. Eilif er en av Open Innovation lab of Norway’s medlemmer som brenner for læring, innovasjon og virtuelle teknologier. Han bor i USA og er også Director Emeritus, Silicon Vikings and Strategic Business Insights.

Kristian Folkman som er seniorrådgiver i Skatteetaten (også de medlemmer i Open Innovation lab of Norway) og brenner for nye innovative måter å lære på og de ønsker seg begge tilbakemeldinger fra nettopp deg!

Det nærmer seg valgdag og vi nordmenn skal snart beslutte hvem som skal lede oss nordmenn videre inn i den digitale innovasjonsalderen. I skrivende stund bærer det mot et regjerningskifte der Jonas vil måtte basere seg på partier som ønsker private initiativ, entreprenører og endringsagenter dit peppern gror. Det er tydelig at Høyres argument om at du vet hva du har, men ikke hva du får, ikke ser ut til å skremme mange nok.

Vi har slett ikke noe i mot å færra til Mexico, slik Lynni Trekrem synger i sin fyrrige sang om pepperets hjemland, men i disse valgtider trengs alle stemmer så vi blir her hjemme for å kommentere en uke med mange nyheter med tre fellestrekk. Det handler om milliardærer, det handler om penger og det handler om tøffe innovative valg!

Noen av de som har latt seg skremme er en samling milliardærer som leker politiske kommentatorer med en Whatsapp diskusjonsgruppe bestående av 128 medlemmer, ledet an av finansmannen Øystein Stray Spetalen.  Ifølge DN består gruppen av advokater, skipsredere, noen utvalgte politikere og en del journalister og redaktører. Den private diskusjonsgruppen ble denne uken «avslørt» av DN over intet mindre enn 25 sider, men likevel eller kanskje nettopp derfor hadde avisen ikke plass til hans tilsvar. Vi er ikke med i Spetalens heiagjeng, men dette lukter milliardærmobbing. I Innomag heier vi på alle som tør å utfordre status quo, og Spetalen er uten tvil et friskt pust med tabloide meninger som tør der mange tier. Det betyr IKKE at vi er enig i alt som Spetalen lirer av seg, og vi er genuint i tvil om gruppens advarsel mot SV og Rødt bidrar positivt eller negativt. Intet tyder i hvertfall på at gruppens noe klamme omfavnelse av Senterpartiet har hjulpet Slagsvold Vedum i nevneverdig grad…

Den amerikanske forfatteren Oscar Ameringer sa det slik; Politikk er kunsten å skaffe penger fra de rike og stemmer fra de fattige under påskudd av å beskytte begge mot hverandre.

Mens norske avisredaksjoner dynges ned av gode kronikker fra både ministre og debattanter klarte FrP’s nestleder Ketil Solvik-Olsen torsdag kunststykket å få sitt innlegg om klimapolitikken på trykk i både DN og Finansavisen. Godt jobba, men vi gjetter på at begge avisene i etterkant føler seg grundig tatt ved nesen og gjerne sender Olsen til Mexico med enveisbillett…

Siden vi er inne på hva milliardærer kan finne på nevner vi likegodt at USA’s dyreste bolig denne uken ble lagt ut for salg. Bygget kan skilte med egen nattklubb, 4 bowlingbaner og kino med 50 plasser, samt fire svømmebasseng. som beskjedent nok kun er på 4 mål. Huset som kalles «The One» er fortsatt ikke ferdig, men eieren håpet å få 4 milliarder norske kroner for huset. Du kan se huset her. La oss være glad for at forskjellene i Norge ikke er SÅ store.

Hvis du ikke er på utkikk etter et nytt krypinn så kan du jo kose deg med en flaske whisky.  Nylig lanserte det japanske destilleriet Yamazaki sin hittil dyreste whisky. Yamazaki 55 yo er en kombinasjon av to fat som visstnok har ligget på eikefat siden tidlig 1960 tall, og de 100 flaskene selges nå for over 500.000,- norske kroner – og det er pr flaske. Da blir det viktig å nyte dråpene!

En optimist ser alltid glasset som halvfullt, pessimisten ser som oftest glasset som halvtomt, mens min whisky glade venn alltid hevder at glasset har plass til litt mer whisky!

En annen milliardær, nemlig Bill Gates har også vært på kjøper’n denne uken, han nøyde seg verken med en whisky eller et krypinn. I stedet kjøpte han en majoritetsandel i hotellkjeden Four Seasons for bagatellmessige 2,21 milliarder dollar. Vi opplever kjøpet som et kraftig signal om at Microsoft-gründeren tror vi er på vei ut av pandemien og at både ferie og forretningsreiser vil ta av igjen.

I Russland nærmer det seg også valg, der går Statsduma-valget av stabelen 19. september. Putins måte å drive valgkamp på skiller seg vesentlig fra norske politikeres. Denne uken har han slått ned på Google og milliardær Arkady Volozh, grunnlegger og administrerende direktør for den russiske søkemotoren Yandex. Årsaken er at søkemotorene tillater seg å vise resultater for begrepet “Smart Voting“. Dette er i realiteten et forsøk fra den russiske opposisjonen som har dannet seg rundt Alexei Navalny for å utfordre den sannsynlige seieren til Putins forente Russland parti. Strategien innebærer konkret at opposisjonen enes om kun en kandidat i hver krets som ønsker Putin dit pepper’n gror, og så får vedkommende alle stemmene istedet for at stemmene spres ut på flere kandidater fra småpartier.

Noe å tenke på for norske velgere som i år ser ut til å velge blant annet et parti inn med en kampsak, nemlig sykehus i Alta inn på Stortinget?

Lille El Salvador som ligger omtrent der pepper’n gror skrev denne uken historie da de ble det første landet som godkjente bitcoin som El Salvadors nasjonale valuta. President Bukele sa at han håper initiativet vil øke utenlandske investeringer, føre til flere arbeidsplasser og økt vekst. For å sparke i gang ballet kan alle Elsalvadorianere laste ned vel 260 kroner fra den digitale nasjonale bitcoin lommeboken, Chivo. Det er slike grep som gjør at verdien av bitcoin igjen er på vei opp etter at kryptokurrencymarkedet krasjet for tre måneder siden.

Ukens innovasjonsblomst sendes alle de tusener av frivillige partimedlemmer som hver på sin måte investerer tid og energi for å sikre at det norske demokratiet rommer en rekke politiske partier, samt både milliardærer og fattige hattemakere. Det er mulig de ønsker hverandre dit pepper’n gror, men samlet beriker de landet og trygger alt som gjør Norge til et av verdens beste land å bebo.

Happy Friday, – riktig god helg og et godt valg ønskes alle våre lesere!

En sommer er over, det er kun 10 dager igjen til valget, og det blåser viktige endringsvinder over landet.

Den ene vinden som blåser er av politisk karakter; i TV 2’s måling denne uken klatrer Høyre opp til 21,5 prosent. Samtidig er både Venstre og KrF igjen over sperregrensen. Det betyr at det rødgrønne alternativet er i ferd med å fremstå som det egentlige kaosalternativet fordi Jonas vil bli avhengig av å danse med venstreradikale sosialister som slett ikke vil samarbeide. Den blå vinden skyldes sikkert også at argumentet om at vi vet hva vi har, men ikke hva vi får begynner å synke inn hos stadig flere. En rødgrønn regjering som lefler med tanken om å melde Norge ut av EU, som kaller gründere profitører og som ønsker å skru av oljekranene over natten, innebærer mer enn nok usikkerhet til å få fornuftige nordmenn til å tenke seg godt om. Norge er uansett i den heldige situasjon at vi  vil få en statsminister vi kan være stolt av, – både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg er kompetente, kunnskapsrike og kloke statsministerkandidater.

Covid 19-vinden øker igjen i styrke både i Norge og internasjonalt. Flere land har lukket alt ned, dramatisk nok. Selv måtte vi denne uken bite i det sure eplet å utsette Innovasjonsdagen 2021 konferansen, da stadig flere deltagere meldte om syke familiemedlemmer. Trist, og nok et tegn på at vi fortsatt ikke er ferdig med pandemien…

Den tredje vinden som blåser er klimateknologisk, og uken bød både på nye partilederdebatter og Abelia Open. Det er i disse dager 20 år siden Kristin Clemet dro i gang Abelia og fikk den gamle SV’eren Paul Chaffey til å lede satsningen. Mye har skjedd i den teknologiske utviklingen siden 2001, og langt mer vil skje de neste 10 årene, og Abelia har på de 20 årene gjort en kjempejobb med å vekke politikere, men er våre politikere egentlig våkne nok?

Det spørsmålet har også Høyre politikeren Kirsti Kierulf stilt seg i InnoMag‘s spalter de siste ukene, – og vi oppfordrer våre lesere til å si fra. Du kan lese hennes siste innlegg her. Fra vårt ståsted virker flere partier mer opptatt av å stoppe utviklingen enn å styre utviklingen. Er de redd sure velgere eller er de søvngjengere som ikke innser hvor vi er på vei…

Vi trenger økt innovasjonskraft og dyktige kunnskaps-virksomheter må heies frem slik at Norge kan bli en av vinnerne når morgendagens bærekraftige samfunn skal erstatte dagens foreldede industritenkning.

Denne uken kom verdens ledende måling av universiteter, Times Higher Education (THE). Rundt 1600 universiteter leverer inn data til THE for å bli rangert. og vi må tro det eller ei ned på 119. plass for å finne Norges mest annerkjente kunnskapsoverfører, nemlig Universitetet i Oslo.

Dette er en enorm falitterklæring, men politikerne er ikke på ballen. Mens det skrives side opp og ned om hvor vi er på nasjonslisten i fotball er det ingen som nevner at vi burde ha ambisjoner om pallplassering!

Samtidig fortsetter et flertall av norske politikere å sloss for å beholde en særnorsk avgift på norske gründere som satser på å bygge arbeidsplasser, mens de fortsatt belønner de som putter millionene inn i det eneste vi ikke kan flytte ut av landet, nemlig bygninger og eiendom. Forstå det, den som kan!

Du fikk det kanskje ikke med deg, men i år brukte vi allerede opp jordens fornybare naturressurser før juli var omme. Det viser utregningene fra den internasjonale tenketanken Global Footprint Network, som hvert år regner ut en dato for Earth Overshoot Day, eller overforbruksdagen på norsk. Helt siden overforbruksutregningen startet på 70-tallet, har datoen havnet stadig tidligere på året. Ett større unntak var i fjor da de strenge koronarestriksjonene i starten av pandemien forsinket den med tre uker til 22. august.

Før nyttårsrakettene lander vil vi ha brukt opp 1,7 jordklode, noe som slett ikke er bærekraftig.

Til syvende og sist truer dette livsgrunnlaget vårt, men utrolig nok virker det som om norske velgere surt lukker øynene for at både Høyre og Venstre allerede gjør mye bra på dette området. Asker, som er blant Norges ti mest folkerike kommuner var endog den første kommunen i verden som la FN’s 17 bærekraftsmål til grunn for hele sin kommuneplan, – og Asker har vært Høyrestyrt i over 40 år.

Det blir derfor noe patetisk over en diskusjon som preges av partier med urealistiske forventinger til å skru av dagens oljekraner, samtidig som de suverent neglisjerer at omstilling og innovasjonskraft forutsetter gode vekstvilkår for mer innovative virksomheter.

Denne uken begynte også rettsaken mot Theranos-grunnlegger Elizabeth Holmes, den tidligere Silicon Valley-helten er siktet for bevisst å villede investorer og pasienter med selskapets blodprøveteknologi. Etter å ha hentet inn over 7 milliarder norske kroner fra tidlig fase investorer viste det seg at hennes blodprøvetest som skulle avsløre en rekke sykdommer egentlig kun var en bløff. Nå venter opp mot 20 år i fengsel for den nybakte mammaen. En vekker for alle som tror det er fritt frem for å bløffe til seg store beløp og nok et bevis på at det er kort fra berømmelse til fortapelse når den etiske bunnplanken mangler.

Kulturmessig kommer vi ikke utenom den verdenskjente svenske popgruppen ABBA’s direktesending torsdag kveld hvor de annonserte at de vil slippe ny musikk 14350 dager etter forrige utgivelse. Gruppen som har solgt ufattige 400 millioner album og 65 millioner billetter til musikalen «Mamma Mia» har denne uken sluppet to singler på Spotify, og erklærte med det at 39 års pause var nok. Albumet får navnet «Voyage», men den virkelige nyheten er at konserten de vil gjennomføre 22. mai neste år vil være digital. De fire ABBA’ene vil ikke selv stå på scenen, men de vil være representert av fire avatarer i form av hologrammer omtent slik Hatsune Miku har herjet i Japan de siste årene. Ta en titt her, så ser du hva vi har i vente.

Ukens innovasjonsblomst sendes Kristin Clemet og Kirsti Kierulf, og vi tror de to raust deler med Askers innovative ordfører Lene Conradi. Sammen er de talskvinner for at innovasjonskraft, samarbeid og bærekraft går hånd i hånd, – og de minner oss om at det er endringsagenter som fører an i denne utviklingen, ikke sure velgere som sier nei til alt nytt og innovativt!

Happy Friday, riktig god helg – hel ttil slutt husk å stem klokt og fremtidsrettet!