Den globale arbeidsstyrken gjennomgår et massivt teknologisk skifte som mange kaller “den fjerde industrielle revolusjonen.” Kunstig intelligens blir en del av livet vårt på alle felt – fra å rengjøre rommene til å foreslå mat for å forbedre helsen vår, har den rynket sprang siden den ble født på slutten av 1990-tallet.

For å innhente de nyeste trendene, policyene og mulighetene som bedrifter utnytter i kunstig intelligens – gjennomfører Nordic Future Forum et online toppmøte for å utforske fremtiden for AI med 100+ nordiske og globale eksperter gjennom 2021.

Arrangementet finner sted i neste uke 23. mars 2021 klokken 08.30 med en velkomst fra Yngvar Ugland, EVP og sjef for DNB NewTechLab.

Deretter følger viktige innlegg fra en rekke av verdens ledende AI-eksperter innen temaer som bruk av AI for å håndtere COVID-19, AI i sosial og økonomisk velstand, Quantum AI, 5G & AI, og mye mer. I tillegg til disse får du også tilgang til de 50+ lederne, forelesninger, Industry Insights GroupTalks, AI Venture-rapporter og Experts Academy Workshops.

Hvis du er interessert i å forstå hvordan du kan bruke kunstig intelligens i løpet av de neste 5 årene i din virksomhet, anbefaler vi deg å bli med. Her finner du informasjonen https://nordicfutureforum.com/.

Agder Energi øker satsingen på traineer for å finne gode talenter som kan være med og være med å skape lønnsom vekst i den fornybare fremtiden. Nå skal fire nye traineer bidra til å videreutvikle høykompetansemiljøet i konsernet.

– Vi er godt fornøyde med å ha på plass denne trainee-kvartetten nå. De har håndtert oppstarten på en fantastisk måte, for det er utfordrende tider med koronarestriksjoner og hjemmekontor som møter dem denne våren, forteller Kristin Anette Dale, konserndirektør Mennesker&Kommunikasjon i Agder Energi.

For at Agder Energi skal nå sine strategiske mål, må konsernet ha en fremoverlent kultur og hvor kompetanse og endringsevne er sentrale elementer.

– Da er økt satsing på talenter et naturlig virkemiddel, sier Dale.

Vårens vakreste eventyr

De fire startet sitt seks-måneders engasjement i Agder Energi mandag 1. mars. Kvartetten er ansatt ulike steder i konsernet, hvor de utover våren og sommeren skal bidra med ny kompetanse og utfordre med andre og ferske syn på hvordan ting kan gjøres bedre.

Mari Leikvangen er i Agder Energi Vannkraft, Ziad Shawki er i Konsern, Julian Gjestvang er i Agder Energi Nett og Marcus Våle er hos Agder Energi Venture.

Mari og Ziad er helt nye i Trainee Sør.

• Jeg gleder meg til å få praktisk erfaring for det savnet jeg i studiet, forteller Mari Leikvangen, mastergrad i vassdragsteknikk.
• Det skal bli spennende å se hvordan avgjørelser blir tatt på et konsernnivå, sier Ziad Shawki, mastergrad i internasjonal finans og økonomi.

Julian og Marcus er begge i gang med sin tredje og siste periode i Trainee Sør, og de er godt kjent med konsernet fra før.

• Jeg liker å være i Agder Energi fordi det er et veldig høyt kompetansenivå her, sier Julian Gjestvang, mastergrad i statistikk og anvendt sannsynlighet.
• Det beste med å være trainee i Agder Energi er den tilliten og den inkluderingen vi møter, sier Marcus Våle, mastergrad i industriell økonomi.

Verdifull satsing
Det er viktig for Agder Energi å beholde kompetansen på Sørlandet. Koronatiden er en utfordring for alle som er på jakt etter jobb, og kanskje spesielt for de unge og helt nyutdannede. Det er heller ikke uproblematisk for bedrifter å komme i kontakt med mulige arbeidssøkere med tanke på alle avlyste karrierearrangement etc.

Derfor går Agder Energi «mot strømmen» med tanke på å satse enda mer på unge talenter enn tidligere.

– Denne satsingen betyr at vi kommer til å ha minst 12 traineer i jobb hos oss det neste året. De første presenteres her, sier Dale.

Tanken med å ha en trainee i hvert forretningsområde er ny i konsernet, og det er slett ikke alle forretningsområder som er vant til å ha traineer.

– Disse vil få erfare hvor verdifull og viktig denne ordningen er. Samtidig vet vi at det er mange fordeler med å ha en gruppe traineer hvert halvår. De har stor glede og nytte av å ha hverandre, sier hun.

Bli bedre kjent med dem her:

Mari Leikvangen
Ziad Shawki
Julian Gjestvang
Marcus Våle

Dealflow informerer oss om at selskapet Horde har satt ny norgesrekord på plattformen. Dette viser hvordan folkefinansiering både er en kapitalkilde for selskaper, og en investeringsmulighet for risikovillige investorer.

Norgesrekord

Med nærmere 25 millioner investert har Horde slått den tidligere rekorden i aksjebasert folkefinansiering (13,4) og lånebasert folkefinansiering (18,6).

Horde omtales som et av Norges mest populære og raskest voksende fintech-selskaper. Kjent som morgendagens banktjenester, uten å være bank, har Horde siden lansering i august 2019 fått over 140.000 brukere. Appen, som har flere brukere enn de fleste norske banker har kunder, har hentet kapital på Dealflow for å utvide økosystemet og akselerere veksten.

En innovativ utfordrer på kundens side

Som en tosidig plattform har Horde først og fremst valgt å fokusere på forbrukerne (konsumentene). Den andre siden av plattformen (leverandørene) er stort sett banker, men kan også være andre aktører. For å kunne levere enkelte finansielle tjenester, som for eksempel lån, er det et krav om at man må være en bank. Horde er ikke en bank, men legger heller til rette for at banker kan konkurrere på plattformen. Horde setter “spillereglene” for at brukerne skal være trygg på at de får gode betingelser

Selskapet har nylig inngått nye avtaler med en rekke banker, og derav begynt å levere finansielle tjenester på plattformen som begynner å tjene penger. I februar testet Horde det første produktet på en liten gruppe brukere. På de ti første dagene ble det søkt nærmere 100 millioner kroner i refinansiering – til tross for ingen markedsføring. Det gjenstår å se hvor mye som konverteres til faktiske lån, men det er uansett en fantastisk start og godt over hva selskapet hadde forventet på dette produktet.

Horde har på kort tid tatt en ledende posisjon innen det norske fintech-miljøet. Skal Horde lykkes med å bli Norges første fintech-unicorn, må blikket løftes mot resten av Europa. Målet er å bli den ledende økonomiplattformen i Norden, og helt konkret er målet å ha fem millioner brukere innen 2024.

Kampanjen til Horde kan du lese mer om her: https://dealflow.no/case/horde-as-v2/oversikt

I disse Covid-19 tider er det forfriskende å være vitne til at den uredde innovasjonsdirektøren i Posten Norge, Alexander Haneng med en solid dose glimt i øyet utfordrer forfatteren av boka «The Corporate Startup», Dan Toma, til en boksekamp hvor blåmerkene forhåpentligvis byttes ut med slagkraftige argumenter.

Posten Norge som har feiret 373 år har de siste årene bygget opp en imponerende innovasjonskraft, – og det er ikke mer enn et knapt år siden konsernsjef Tone Wille i Posten Norge mottok utmerkelsen Norges mest innovative virksomhet av næringsminister Iselin Nybø. Innovasjonsmodellen de benytter har blitt trukket frem av selveste MIT og antallet innovative grep fra en av Norges eldste virksomheter er mange, sist ut var lanseringen av Amoi. Den kan du lese om her.

Vi ringte opp Alexander Haneng som kunne fortelle oss at neste ukes boksekamp vil foregå på YouTube Live, og «kampen» vil gå over tre runder over totalt 60 minutter.

– Det vil være publikum som stemmer over hvem som kommer med de mest slagkraftige argumentene i hver runde, så dette blir en interaktiv og spennende diskusjon helt forskjellig fra hvordan slike debatter normalt foregår, forklarer en ivrig innovasjonsdirektør. I motsetning til normale boksekamper fortsetter Haneng med å beskrive kampen mens han samtidig omtaler sin opponent med stor respekt.

-Det er ikke alle i Norge som kjenner Dan Toma, men han er en kjent størrelse innen innovasjonsverdenen etter han var med på å skrive boken «The Corporate Startup». En av de tingene han og jeg er sterkt faglig uenig om er om små nystartede virksomheter eller etablerte virksomheter mest innovative. En annen er om innovasjon i etablerte selskaper handler om kortsiktig inntjening eller om det handler mer om å overleve langsiktig.

Du nevner at kampen vil foregår over tre runder, hva vil så den siste og avgjørende runden handle om?

-Den siste runden vil handle om måter som innovasjon måles på, – mens Dan er sterk tilhenger at målingsrammeverk er min påstand at altfor ofte ender virksomhetene opp med å definere alle slags typer prosjekter for “innovative” for å oppfylle innovasjons KPIene, uten at selskapet blir det dug mer innovative av det.

Hva er årsaken til at dere har valgt å invitere til en regelrett boksematch?

-Vel, realiteten er nok at vi begge er enige om at innovasjon er svært viktig. Likevel, når vi som har skoene på møter konsulenter som hevder at de forstått hvordan innovasjon skal og bør gjøres blir det litt fristende å få frem hva vi er uenige om. Husk at mange gode innovasjoner har sitt utspring i gode faglige diskusjoner, så du kan godt si at jeg her forsøker å slå et slag for gode faglige diskusjoner, smiler Alexander til oss.

Vi i InnoMag gleder oss å sitte ringside, – og oppfordrer alle våre lesere til å melde seg på. Boksekampen er gratis og med to dyktige innovasjonsguruer i hvert sitt hjørne borger alt for en minneverdig match, – og husk at det er du som tilskuer som avgjør.

Du kan melde deg på her.

Denne mandagen ble den internasjonale kvinnedagen markert over hele verden. Men er det egentlig behov for en slik dag?

Av Nina Hanssen

Ja, jeg mener er årets 8.mars er kanskje den viktigste markeringen av denne dagen noensinne. 

Vi er midt inne i en pandemi som rammer oss alle. Både som enkeltpersoner, samfunn og på bedriftsnivå. Og i tillegg til pandemi så har vi en ulmende klimakrise og kanskje etter hvert en ny økonomisk krise og sosial krise der arbeidsledigheten stiger til værs. 

I følge International Labour Organisation (ILO) i Geneve har hele 64 millioner kvinner mistet jobbene sine under pandemien. Og kvinner har også opplevd mer vold og trakassering. 

Mange av oss er bekymret for hva slags fremtid våre barn og barnebarns skal vokse opp i.

Vi ser allerede at den global pandemi rammer de mest sårbare aller hardest og vi ser også at det er for det meste kvinner som står på døgnet rundt i frontlinja for å stelle de syke. Det vi kanskje ikke ser, er at det for det meste også er kvinnene som trekker i trådene for at hjemmekontoret og hverdagslivet skal fungere for hele familien. For i krisetider er det som om vi kvinner henter ekstra kraft og det ligger også håp i denne kvinnekraften som er verd å hylle 8.mars.

Når vi kvinner føder barn, så er dette kanskje det nærmeste en nær-døden-opplevelsen vi kommer. Jeg mener det er en langt større idrettsprestasjon en et skiløp på VM-nivå. Og når barna først er ute, så får vi mødrene superstyrke for å hegne om familien og beskytte barna våre.

Før jeg selv fikk barn, jobbet jeg flere år som journalist i Øst-Afrika. Jeg var 26 år og reiste mye rundt i flyktningeleire i Kenya og på en av reisene i 1993 besøkte jeg også Somalia midt i krigssona.

En formiddag i Baidoa har brent seg på netthinnen min.

Det var varmt og lukten av urin, blod og svette slo imot meg da bilen stanset like ved matutdelingsstasjonen i det som senere ble kalt «dødens by» Baidoa i Somalia. 

Jeg var på et reportasjeoppdrag for min arbeidsgiver Daily Nation i Kenya. 

Røde Kors hadde invitert meg med og skulle vise meg rundt. Krigen hadde splittet folket, og nesten all infrastruktur var borte. Ord ble fattige da jeg møtte krigsskadde og svært syke kvinner som fikk behandling på pop-up sykehus, som besto av et bord med noen redskaper på.

Lukten river i nesa, og jeg føler meg skitten. Hjelpearbeiderne fra FN gir ordre til kvinner som venter tålmodig på sin tilmålte rasjon ris og bønner. Så skjer det. En vever kvinne med store spørrende mørke øyne og med et spebarn på armen møter blikket mitt, før hun segner om.

Noen minutter etterpå er hun død, og barnet ligger på bakken og gråter. Mammaen var sulten til siste åndedrag.  

Dette øyeblikket midt i krigssonen i Somalia har brent seg fast hos meg og preget livet mitt etterpå. Blikket til kvinnen gav meg styrke og jeg bestemte meg for å vie min fritid på å hjelpe kvinner. Jeg har senere holdt «Women can Do it kurs både i Gaza, Pakistan, i Angola og flere utviklingsland, men også for kvinner i asylmottak her hjemme. Og hver gang blir jeg nesten slått ut av å høre de sterke, ofte umenneskelige, lidelsene mødre går igjennom for å beskytte sine barn. Men historiene og erfaringene fra kvinnene gir meg også ekstra styrke og motivasjon til å vise min solidaritet og gjøre det jeg kan for å vise respekt, omsorg og løfte mine medsøstre. For meg er det en selvfølge for meg å kjempe for at kvinner rettigheter, at de har en anstendig jobb med en lønn de kan leve av. 

Det er langt igjen før vi er i mål med FNs 17 bærekraftsmål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, oppnå likestilling, stoppe klimaendringene etc innen 2030.  Men jeg velger å være optimist. I dag på 8.mars synes jeg vi skal hylle den enorme innsatsen som kvinner gjør under pandemien. Vi skal anerkjenne alle de som står i frontlinja men også alle de som tar ekstra ulønnet omsorgsarbeid hjemme under pandemien.

Jeg velger å være optimist og jeg tror at står vi sammen om å slå tilbake mot den usynlige fienden, nemlig koronaviruset  så klarer vi det. Da må vi også vise solidaritet, langt utover landegrensene. Og kanskje kan vi dra lærdom fra Koronapandemien og i felleskap også tenke nytt om hvordan vi kan nå bærekraftsmålene? 

Gratulerer med dagen alle kvinner og kvinnevennlige menn!

 “Humanity can only be at its best when gender equality becomes a reality for all, everywhere. We must and will make it happen.”

– Guy Ryder, ILO Director-General

Næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler er per årsskiftet kuttet med ytterligere 11 milliarder kroner. Regjeringens mål på 10 milliarder kroner er dermed oppnådd ett år før fristen.

– Vi er opptatt av å gjøre hverdagen enklere for de små og store jobbskaperne. Mindre tid brukt på rapportering og andre nødvendige plikter er sparte penger som kan brukes til å øke verdiskapingen og utvikle virksomheten. Derfor har regjeringen sørget for forenklinger som sparer næringslivet for milliarder, og det skal vi fortsette å gjøre fremover, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Regjeringen har siden tiltredelsen videreført og forsterket forenklingsarbeidet for næringslivet. Næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler er redusert med nye 11 milliarder kroner. Den samfunnsøkonomiske betydningen av forenklingsarbeidet er antatt å være langt større enn de besparelsene som måles for næringslivet. Besparelsene i forvaltningen og for innbyggerne kommer i tillegg, men denne effekten er ikke prissatt i disse målingene.

Årlig besparelse på 28 milliarder kroner

Den største forenklingen er den gradvise forbedring av Altinn som næringslivet, i en større undersøkelse, rapporterer å spare mer tid enn det en tidligere har tatt høyde for. Derfor er 5.1 milliarder kroner av den besparelsen en nå rapporterer relatert til den økende bruken av Altinn, og besparelsen for perioden 2011- 2017 økes fra 15,2 til 21 milliarder kroner. Dagens regjering har gjennomført forenklinger som omregnet i 2020-kroner gir næringslivet en årlig besparelse på 28 milliarder kroner.

– De tiltak som er gjennomført griper direkte inn i bedriftenes hverdag på områder som bokføring, regnskap, rapportering, skatt, moms, selskapslovgivning og tinglysing. Gjennom våre tiltak gir vi bedriftene muligheten til å utvikle seg fremfor å bruke tid på administrative oppgaver, sier Nybø.

I perioden siden 2017 har mye av fokuset vært på å effektivisere og modernisere kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter. Med økt digital dialog med næringslivet kan myndighetene innhente mer informasjon i sanntid, saksbehandlingen kan skje raskere, enklere og med høyere kvalitet for både bedriftene og det offentlige. Dette reduserer næringslivets kostnader og motvirker svart økonomi.

Den grunnleggende føringen i arbeidet er at næringslivet skal få en enklere reise gjennom det store antall lover og forskrifter som møter dem i deres virke, samtidig som forvaltningen har god kontroll der det er nødvendig.

– Det er jo ikke slik at næringslivet kan putte nye 11 milliarder kroner rett i lomma. Bedriftene har derimot fått frigitt tid til sine kjerneoppgaver og deres konkurranseevne har økt. Dette arbeidet er et ledd i å legge til rette for små og store bedrifter, som er grunnlaget for vårt høye velferdsnivå, sier næringsministeren.

Om forenklingsarbeidet:

• Regjeringens forenklingsgruppe har arbeidet tett med organisasjonene i næringslivet.

• Finansdepartementet med Skatteetaten og Nærings- og fiskeridepartementet med Brønnøysundregistrene står for den største delen av tiltakene.

• Siden 31.12.2017 er det gjennomført om lag 100 forenklingstiltak. Blant disse er:
• – Videreutvikling og raffinering av Altinn som hovedplattform for rapportering
• – Digital sykemelding og utbetaling av sykepenger
• – Digitalt nabovarsel i byggesaker– Digital samhandling i eiendomshandel

  – Samtykkebasert digital løsning for behandling av privatlån i banker

  – Ajourhold av pensjonsavsetninger fra A-ordningen

  – Utvidet adgang til digitale selskapsmøter

• En rekke viktige forenklinger som ikke er inkludert i forenklingsregnskapet er under arbeid. Blant disse er:
• – Ny digital skattemelding for næringsdrivende, lønnsmottagere og pensjonister
• – Bondens dashbord hvor aktuelle data for gårdsdriften presenteres digitalt
• – Bedriftens dashbord hvor aktuelle data selskapsdriften presenteres digitalt 
• og kanskje den viktigste av dem alle;
• – Effektivisering og digitalisering av næringslivets inngang til virkemiddelapparatet

  Vi i InnoMag ser frem til å høre mer om dette, – her er det et stort rom for forbedring og innsparinger.

Det blir stadig vanligere at store virksomheter og små oppstartsbedrifter samarbeider for å fremme innovasjon. Men halvparten av alle slike samarbeid mislykkes, viser en ny studie. 

– 90 prosent av store norske virksomheter satser på samarbeid med oppstartsbedrifter. Å identifisere årsakene bak hvorfor 50 prosent av samarbeidene ikke lykkes, var derfor viktig å forske på, sier Tobias Studer Andersson, leder for Sopra Steria Scale up i Skandinavia. 

Kultur, kommunikasjon og sprikende mål trekkes frem som hovedårsakene til at samarbeidene feiler. Forskningen er gjennomført av Sopra Steria Scale up, Universitetet i Oslo og Norges Handelshøyskole, og er basert på intervjuer med 122 ledere i oppstartsbedrifter og 31 innovasjonsdirektører i store norske virksomheter. Resultatene ble lansert i rapporten «Mind the gap» 11. mars.

Vil øke innovasjonstakten

Årsaken til at så mange store norske virksomheter inngår slike samarbeid, er for å få opp innovasjonstakten. Bram Timmermans, professor ved NHH, sier at stadig flere store virksomheter innser at de ikke er i stand til å innovere i den grad de ønsker: 

– Denne type samarbeid er et av grepene virksomheter bruker for å få inn ny teknologi, nye ideer og innovative tankeganger. Men det er behov for modning. Slike samarbeid er et relativt nytt fenomen, derfor har ikke spillereglene og retningslinjene kommet helt på plass enda, det gjør de forhåpentligvis etter hvert, sier han.

Funnene i rapporten tyder på at ulike mål er hovedårsaken til at så mange av samarbeidene mislykkes. Dennis Gan, PhD-stipendiat ved Universitetet i Oslo, mener at de ulike målsetningene kan være et resultat av kulturkollisjon: 

– Det er to helt ulike verdener som møtes og skal samarbeide. Mye er ulikt, som målsetningene partene går inn i samarbeidene med. De store virksomhetene går ofte inn i samarbeid for å lære, mens oppstartsvirksomheter samarbeider for å sikre egen vekst. 

Timmermans er enig med Gan i at ulike målsetninger er en av de største utfordringene:

– Ettersom de store virksomhetene ofte er ute etter å lære og utforske, vurderer de ofte samarbeidet som mindre strategisk viktig, i forhold til hva oppstartsbedrifter gjør. I tillegg har ofte store virksomheter flere samarbeid, mens oppstartsbedrifter gjerne har ett, sier Timmermans. 

Tre konkrete råd til partene

I rapporten har forfatterne inkludert tre konkrete råd for å sikre bedre samarbeid i fremtiden; å utvikle felles mål, sikre bedre prosesser og øke forståelse for kulturforskjeller. 

Tobias Studer Andersson i Sopra Steria mener samarbeid mellom store og små virksomheter er nøkkelen til å sikre fremtidens innovasjon, og derfor er disse rådene så viktige:

– Dersom partene utvikler felles mål der de er enige om hva som er en suksess eller ei, gode prosesser for gjennomføring, samt åpen kommunikasjon tror jeg mye ligger til rette for at de skal lykkes. Samtidig må de forstå og utnytte forskjellene som ligger i kulturen, avslutter han.  

IKEA ble nylig kåret til vinner av NHH’s kundeinnovasjonskåring og nå kommer de med et kreativt stunt i anledning den internasjonale kvinnedagen. Den svenske giganten mener likestilling i hjemmet er avgjørende for å skape likestilling i samfunnet.

Det er fortsatt kvinner som tar på seg den største delen av husarbeidet – og gjør opptil tre ganger mer ubetalt omsorgs- og husarbeid enn menn, viser tall fra OECD*. Derfor vil IKEA bruke den internasjonale kvinnedagen i år til å lansere et digitalt kortspill for å hjelpe par med å ha en ærlig og morsom samtale om fordeling av ansvar hjemme.

Hensikten er ikke å vinne, men å starte en samtale.

For å lansere spillet og inspirere så mange mennesker som mulig, samarbeider IKEA med den svenske sangeren og feministen, Zara Larsson. På 8. mars inviterer hun til en gratis virtuell konsert som vil bli streamet.

“Som en kvinnelig kunstner opplever jeg ulikhet hver dag. Som samfunn har vi fremdeles en vei å gå for å sikre at kvinner har de samme mulighetene til å lykkes, som menn. Og det må starte i våre egne hjem, i våre egne liv og forhold. Derfor følte jeg at IKEA var den perfekte partneren på 8. mars, fordi de prøver å bidra til å gjøre verden mer likestilt”, sier Zara Larsson.

Kortspillet FiftyFifty kommer på et tidspunkt, med sosial isolering, stengte butikker og fritidsaktiviteter, som gir økt belastning for mange familier. Nylig forskning** på virkningene av COVID-19 indikerer at mengden ekstra husarbeid under pandemien legges i større grad på kvinner.

-Skjevfordeling av husarbeid kan gi uoverensstemmelser i hjemmet, selv i gode tider. Om man legger til hjemmekontor og hjemmeundervisning blir det ikke enklere. Vi vet at denne ekstra belastningen ofte faller på kvinnene. Vi har derfor laget kortspillet FiftyFifty som skal bidra til å starte samtalen om husarbeid i hjemmet. Jeg tror vi kommer langt ved å bare snakke om det, sier Clare Rodgers CEO i IKEA Norge.

Peter List, Global Head of Equality, Diversity & Inclusion hos IKEA Retail, mener at den ulike ansvarsfordelingen i hjemmet holder kvinner tilbake personlig og profesjonelt:

«Vi har alltid visst at manglende likestilling i hjemmet har direkte konsekvenser for kvinners økonomiske stilling og undergraver deres potensial. Virkningen av COVID-19-pandemien har forsterket eksisterende ulikheter mellom kjønnene, og det har aldri vært viktigere å styrke kvinner i hjemmene deres. En tredjedel av kvinnene i de viktigste markedene der IKEA driver varehandel, sier at karrieren holdes tilbake fordi de gjør mer i hjemmet enn menn. Vi skylder dem å rette opp ubalansen, og like mye for alle kundene våre som forventer at vi bidrar til å gjøre en forskjell utenfor IKEAs vegger. Mer likestilling i hjemmet betyr mer likestilling i samfunnet».

Ingka Group har selv nådd full likestilling i lederstillinger og innen 2022 ønsker de full likestilling i alle styrer, varehus og likelønn. I 2018 signerte alle 18 Ingka Group-landene i EU sine nasjonale mangfoldscharter, og forpliktet seg til å fremme mangfold og like muligheter på arbeidsplassen og i samfunnet.