Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ny ISO standard for innovasjonsledelse

By
INNOMAG Newsroom
-

Norske ledere snakker for tiden om den økende betydningen av økt innovasjonskraft samtidig som enkelte konsulenter mener området minner mer om et innovasjonsteater.

“There has been more innovation in the last six months than in the last six years.”                                                     Robert Wolcott

Vi to som har tatt pennen fatt, vet ikke hvilket teater konsulentene har besøkt, men vi mener det er viktig at norske ledere får øynene opp for den ferske internasjonale standarden for innovasjonsledelse som går under betegnelsen ISO 56002 og som nå også er utgitt som Norsk Standard (NS). Bak står den globale standardiseringsorganisasjonen ISO med rundt 165 deltakende land, deriblant Standard Norge. Norske eksperter har vært toneangivende i utviklingen av standarden.

Det er tre årsaker til at vi mener dette er viktige nyheter:

  • Standarden påpeker viktigheten av å få på plass et innovasjonsledelsessystem, i praksis et rammeverk for alle som ønsker å styrke sin innovasjonsevne. Her finner man en sjekkliste og samtidig en anbefaling av «Best Practices» som gjør det lettere å bygge økt innovasjonskraft.
  • Standarden etablerer en felles terminologi og baner vei for økt forståelse for et troverdig referanserammeverk og gode innovasjonsledelsesprinsipper. Dette vil hjelpe ledere til å forstå hva innovasjon er og hva som trengs for å lykkes med innovasjonsaktivitetene.
  • Standarden sikrer en systematisk tilnærming til innovasjonsutfordringene som gjør det hele mer målbart og øker sannsynligheten for suksess. Et slikt innovasjonsledelsessystem inkluderer både relevante mål, en strategi som er klart kommunisert, relevante innovasjonsmål og en god oversikt over tilgjengelige ressurser man kan trekke på for å oppnå tiltenkte resultater.

Virksomheter med ledere som setter seg inn i hva ISO 56002 innebærer, kan innovere mer effektivt og oppnå langt bedre resultater. Fordelene ved å implementere et slikt innovasjonsledelsessystem er mange.

Et innovasjonsledelsessystem legger grunnlaget for:

  • Økt vekst og konkurranseevne
  • Reduserte kostnader og økt ressurseffektivitet
  • Forbedret bærekraft og raskere fornyelse av dagens produktportefølje
  • Forbedret omdømme og verdsettelse
  • Økt evne til å tiltrekke seg talenter, kunder, partnere og ny kapital
  • Forenklet etterlevelse av viktige forskrifter og andre krav

Et godt innovasjonsledelsessystem hjelper til med å øke innovasjonskraften – og vil bidra til et realt innovasjonsløft.

La oss være tydelig på at det å drastisk forbedre innovasjonsresultatene IKKE er forbeholdt noen få heldige. Effekten kan hentes ut av deg og din virksomhet, ja, av alle som setter seg inn i standarden og tar de nødvendige grep.

Vi skal likevel ikke stikke under en stol at uten et helhjertet engasjement fra ledelsen, dyktige inspirerte medarbeidere som definerer seg som endringsagenter og sist, men ikke minst en kultur som støtter innovasjonsaktiviteter, vil selv ikke verdens beste system kunne lykkes.

I sin enkleste form kan et innovasjonsledelsessystem ses på som et felles rammeverk som sikrer at innovasjonsinitiativene og prosessene blir ivaretatt, gitt adekvate ressurser og styrt på en god, konsistent og verdiskapende måte.

Syklusen følger den amerikanske kvalitetsstyringsguruen W. Edward Demings berømte sirkel «Plan, Do, Check, Act» og kan kort beskrives som følger:

a) Planlegg: Etabler mål og strategi og handlingene som er nødvendige for å møte muligheter og risikoer

b) Utfør: Gjennomfør handlingene som er planlagt

c) Kontroller: Overvåk og mål konkrete resultater mot budsjetter og forventede mål

d) Korriger: Iverksett tiltak for kontinuerlig å forbedre ytelsen

Nå er det jo ikke uvanlig at systemer både utvikles, vedlikeholdes og forbedres, men en utfordring for alle som jobber med innovasjon er behovet for å avgrense banen. Å gå etter for mange ting samtidig ender sjelden med suksess, men heller i forvirring og skuffelse. «He Who Chases Two Rabbits Catches None,» sier engelskmennene, og de har rett. Nettopp derfor er det viktig å definere hva du og dine kolleger vil ha ut av innovasjonsinnsatsen slik at dere kan foreta noen strategiske valg som vil øke oddsen for suksess.

I realiteten koker en god strategi ned til svaret på følgende fem spørsmål:

  1. Hva er deres vinnende ambisjon? Hva betyr det å vinne i din virksomhet?
  2. Hvor skal dere spille? Hvor konkurrerer dere? (kunder, kanaler, produkter og geografier)
  3. Hvordan vinner dere? Konkurrerer dere på lave kostnader, differensiering eller noe annet?
  4. Hvilke evner må dere ha? Hva trenger dere for å være virkelig gode?
  5. Hvilke ledelsessystemer trenger dere? Hvordan måler dere framdrift?

En god innovasjonsstrategi skaper nettopp denne avgrensningen og gjør at:

  • Det blir enklere å samle flere og bedre ideer med større potensial.
  • Det blir lettere å styrke virksomhetens innovasjonskultur.
  • Det blir mulig å måle resultater, og det blir lettere å lære av feil og feire suksesser.

… og da har man vel i bunn og grunn levert mye verdi, ikke sant?

 

Kronikken er skrevet av Truls Berg, leder av SN/K 512 “Innovasjonsledelse” og Jacob Mehus, adm. direktør i Standard Norge og stod først på trykk i lørdagsutgaven av Finansavisen den 10. april.

Truls Berg er også ansvarlig redaktør av InnoMag.

Batterikysten med nytt innovasjonssenter

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Morrow Batteries har besluttet å bygge innovasjonssenter i Grimstad og pilotfabrikk i Arendal. Dette vil bli et europeisk tyngdepunkt innen utvikling og kommersialisering av ny battericelleteknologi. Byggestart er ventet senere i år.

– Byggingen av innovasjonssenteret og pilotfabrikken er en viktig milepæl for oss, og er begynnelsen på det som skal bli Morrow Industrialization Centre. Anleggene vil inneholde verdensledende teknologi, som gjør det mulig å gjennomføre testproduksjon av battericeller for kvalifisering hos europeisk bilindustri samtidig som det gir oss muligheten til å akselerere utviklingen og kommersialiseringen av ny batteriteknologi. Med dette favner vi hele verdikjeden fra forskning og design til masseproduksjon av battericeller, sier Terje Andersen, CEO i Morrow Batteries.

Pilotfabrikken vil bli bygd i Eyde Energipark i Arendal, samme sted som den planlagte gigafabrikken. Innovasjonssenteret skal bygges ved siden av Universitetet i Agder i Grimstad og teknologiklyngen Sørlandets Teknologipark. Dette vil være det første anlegget i Norge der det er mulig å gjennomføre kundekvalifisering for bilprodusenter.

Innovasjonssenter

Battery Innovation Centre vil være Morrow’s kompetansesenter hvor Morrow Batteries kan utvikle og kommersialisere ny batteriteknologi. Selskapet er allerede i gang med flere teknologiske batteriplattformer, som den egenutviklede litium-svovel batteriteknologien og kobolt-fri LNMO-katoder som partneren Haldor Topsøe utvikler. Disse er ventet å redusere både prisen og klimafotavtrykket til battericeller betydelig.

Innovasjonssenteret vil ha en grunnflate på rundt 2000 kvadratmeter med lab-fasiliteter og kontorer fordelt på tre etasjer. Planlagt byggestart er i tredje kvartal 2021, og det vil være cirka 30 ansatte som jobber ved anlegget. Selve bygget blir utviklet og utleid av J.B. Ugland Eiendom AS, gjennom et nært samarbeid med Morrow.

-Vi er svært stolte over at Morrow har valgt å legge sin første etablering på Campus i Grimstad, et gledelig resultat av det nære samarbeidet mellom akademia og næringsliv som er utviklet her siden Universitets åpning i 2010, sier Jill Akselsen, daglig leder i J.B. Ugland Eiendom.

Pilotfabrikk

Pilotfabrikken vil ha en årlig kapasitet på 500 MWh, som gjør det mulig å produsere battericeller for nisjemarkeder samt gjennomføre kundekvalifiseringer hos de større bilprodusentene i Europa. I tillegg vil pilotfabrikken skalere opp og klargjøre utviklet batteriteknologi for masseproduksjon i den planlagte Gigafabrikken.

Pilotfabrikken vil være 12 000 kvadratmeter og har byggestart i fjerde kvartal 2021. Til sammen 100 ansatte er ventet at vil arbeide i pilotfabrikken.

– Det er svært gledelig at pilotfabrikken legges til Eyde Energipark. Vi er imponert over fremdriften og drivkraften til Morrow, og vil gjøre vårt ytterste for å tilrettelegge godt for ansatte og deres familier som flytter hit. Vi synes også beslutningen om å legge innovasjonssenteret til Campus Grimstad er en god løsning, og understreker det gode samarbeidet med universitetet, sier Kåre Andersen, Næringssjef i Arendal kommune.

I sentrum av “Batterikysten”

Morrow Industrialization Centre vil være knutepunktet i det som omtales som «The battery coast», eller «Batterikysten», og danne grunnlaget for bærekraftig og lokal batteriutvikling.

Navnet «Batterikysten» spiller på de naturgitte fordelene Agderregionen har, som overskudd av rimelig og fornybar energi, kort vei til de europeiske markedene samt verdensledende prosessindustri.

– I samarbeid med våre partnere etablerer vi et sirkulært økosystem rundt verdikjeden av batterier. Det har vært viktig for oss å utvikle et innovasjonssenter som tar høyde for dagens høyteknologi, samtidig som vi allerede nå tilpasser oss for fremtidens teknologier. sier Andersen.

I tillegg til pilotfabrikken og innovasjonssenteret, vil industrialiseringssenteret på sikt også inneholde anlegg for resirkulering. Morrow Industrialization Centre vil være et av de første sentrene i verden som både kan håndtere dagens Li-ion teknologi og samtidig kan benytte neste generasjon teknologier.

Om ledelse, gledelse og lidelser

By
Truls Berg
-

Det er i disse dager 45 år siden Steve Jobs og Steve Wozniak startet Apple sammen med Ronald Wayne. Hvis du ikke har hørt om Ronald Wayne er det kanskje ikke så rart, han solgte nemlig sine 10% av det som senere ble verdens mest verdifulle selskap for 8000 norske kroner etter noen få uker. Vi bruker ham som ukens eksempel på at det tar tid og krever tålmodighet å skape suksesser…

Steve Jobs derimot har du nok hørt om, han var grunderen som ble kastet ut av sitt eget selskap, men som kom tilbake og reddet selskapet fra konkursens rand og ledet selskapet frem til å bli klodens mest verdifulle selskap frem til sin altfor tidlige død i 2011. På veien ble Steve Jobs kåret til USA’s beste CEO, men han var aldri den enkleste. Historiene om hans krevende stil er mange og sanne, men de som jobbet tett med ham gikk likevel gjerne gjennom ild og vann for sin visjonære leder.  Steve Jobs blir ukens eksempel på at god ledelse handler om å vite hva man skal prioritere, og at det er lov å være krevende når utfordringene er store nok…

Vi er usikre på hva ledelsen på Vestfold Sentralsykehus tenker på, når vi hører at de har prioritert å vaksinere over 100 ledere, mange av dem på hjemmekontor uten pasientkontakt, men god ledelse er det neppe. Kan det være at ledelsen ved sykehuset tror de leder ved å gå foran?

Saken minner meg om prosjektlederen jeg for mange år siden hadde gleden av å overrekke en innovasjonpris til i den tiden jeg satt som styreleder i den norske Dataforening. På mitt spørsmål om han følte at han hadde hatt ledelsen bak seg svarte han lakonisk ja, før han la til med et tydelig hjertesukk – langt bak…

Ledelse handler også om å gjøre endringer og i Astra Zeneca har de kommet frem til at vaksinen som åpenbart lider av noen «barnesykdommer» best kan løses gjennom å bytte navn. Som de sier, intet problem er så stort at du ikke kan forsøke å løpe fra det…Også Kolonial.no bytter denne uken navn, ordet klinger ikke like godt på utenlandsk. De har valgt seg navnet Oda samtidig som japanske Softbank Vision Fund og Prosus betaler to milliarder for å komme inn på eiersiden, kanskje en hyllest til dyktige norske IT-kvinner som for over 20 år siden startet ODA-nettverket.

Av og til kan ledelse utføres så dårlig at det blir en lidelse å bivåne. Tre av Europas fremste ledere endte denne uken i en slik situasjon da EU’s toppledere Ursula von der Leyen og Charles Michel skulle møte Tyrkias president Erdogan. Det manglet rett og slett en stol, og Von der Leyden ble henvist til en sofaplass.

Vi har alle lekt stolleken, men for ledere på dette nivået burde slikt være unødvendig!

Det er ikke bare Apple som feirer bursdag, det er denne uken 7 år siden vi startet Open Innovation Lab of Norway (uten sammenligning forøvrig) og i dag er 48 av Norges mest innovative virksomheter med i det som har blitt Norges ledende nettverk for innovasjonsprofesjonelle.

Med innovative fyrtårn som NHO, Bravida, BDO, Kunnskapsparken Helgeland og Nordic Innovation som nye medlemmer er det ingen tvil om at innovasjonsarbeidet gror godt, –  og vi ser positivt på at mange virksomheter jobber godt for å øke sin innovasjonskraft.

Helt til slutt nevner vi at regjeringen denne uken lanserte sin gjenåpningsplan for Norge. Et godt vårtegn i annerledesåret 2021 og til helgen vaksineres nordmann nr. 1 million. Som en av Norges første store endringsagenter, Bjørnstjerne Bjørnson sa det:

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Han kunne godt snakket om både Steve Jobs og norske innovasjonsforkjempere!

Ukens innovasjonsblomst sendes til Apple gründerene, de må sies å ha lykkes godt med målet om utgjøre en positiv forskjell;

– I want to put a dent in the universe!

Det var det salige Steve Jobs sa det da han ble spurt om hva som var hans mål. Vi håper Steve Wozniack tar i mot på vegne av begge to, og satser på at han raust deler med medlemmene i Open Innovation Lab of Norway.

Happy friday og rikitg god helg!

 

Defero vokser raskt

By
Truls Berg
-

Defero har rundet 100 000 medlemmer og fått positiv kontantstrøm. Nå ser de mot nye markeder, utvider tjenesten og øker friskt nok veksttakten.

Defero.no ble myklansert i mai 2019 for å gjøre det enklere for privatpersoner å kredittsjekke seg selv gratis, samt bruke den enkeltes kredittdata til å få bedre økonomi. På under 2 år har fintechselskapet fått over 100 000 medlemmer og opplever nå en tiltagende, organisk vekst.

– Vi har hatt fokus på å ha en raskt men kontrollert vekst, samtidig som vi har fokusert på fornuftig drift fra første stund. Vi er konservative med hvordan vi bruker både tid og kapital, forteller daglig leder Eigil Arff Tarjem.

-Vi får rundt 10 000 nye medlemmer hver måned, men kunne fint både doblet og tredoblet dette om vi ønsket. Og nettopp det er planen nå. Vi ser at KPIene vi ser på er det de skal være, og skal derfor øke veksten vår vesentlig, blant annet ved å gå inn i nye markeder. Vi skal avslutte året med 200 – 250 000 medlemmer og deretter er 1 million neste mål.

-Defero omsatte for om lag 2 500 000 kr i 2020 – vårt første fulle driftsår. Første kvartal i 2021 har vært bra, og vi er ikke så langt unna forårets omsetning allerede, på tross av at vi kun er ¼ inn i året, fortsetter Tarjem.

-Vi har gjort flere grep for å forbedre brukeropplevelsen i tjenesten vår, samtidig som vi har fått flere nye banker og agenter inn som partnere.

Defero peker på at svært få nordmenn er klar over hvor viktig deres kredittscore er, eller hvorvidt de har en betalingsanmerkning eller ikke.

Når alle norske banker, uten unntak, kredittsjekker sine kunder før de innvilger, eller endrer på lån, er det merkelig at ikke de fleste har et forhold til sine kredittdata – det er denne muligheten  spiller jo en helt vesentlig rolle for privatøkonomien din.

Defero planla egentlig en emisjon på nyåret for å sikre videre vekst, men så at behovet falt bort da omsetningen skjøt i været.

– Media skriver veldig mye om unge selskaper som lykkes i skaffe seg kapital, men har ikke så mye fokus på de som lykkes med operasjonell drift, samt levere i henhold til plan. Det er mange store ambisiøse planer der ute, men jeg savner at media stiller noen kritiske spørsmål også. En ting er å ha en plan, det er noe helt annet å levere planen, forteller Tarjem.

Defero anser seg etterhvert som ferdig med sitt kjerneprodukt, og legger i disse dager strategien for de neste årene. -Vi har noen veldig kule ideer for hvordan vi kan videreutvikle Defero, både i Norge og andre markeder. Men vi stiller strenge krav for hva vi gjør og ikke gjør. Vi ser etter produkt -og markeder der vi kan ha et first mover advantage og rask profitabilitet. For øyeblikket er vi i gang med å utforske 4-5 forskjellige muligheter å gå, samt flere nye markeder. Så får vi se hva vi lander på – spennende blir det garantert, avslutter Tarjem entusiastisk.

Vi i InnoMag ønsker lykke til videre på ferden!

Nokias bærekraftsrapport – 6,6 milliarder!

By
INNOMAG Newsroom
-

Denne uken vil vi trekke frem Nokia’ People & Planet 2020 rapport der den finske stoltheten legger frem sine planer om å kutte sine utslipp med 50% frem til 2030. Rapporten er verdt å se på, og intet mindre enn 6,6 milliarder brukere benytter Nokias teknologi når de skrur på sine mobiltelefoner. Dette målet har de nådd to år FORAN planen.

Pekka Lundmark, President og CEO, Nokia sier det slik

“Too often, sustainability has been an afterthought, a ‘nice to have’. But for Nokia, sustainable solutions are both a business opportunity and the basis of our decision-making. We believe technology will help solve many of the world’s biggest challenges. The critical importance of connectivity for individuals, businesses and nations was clearly demonstrated in 2020. Our sustainability work focuses on the role of technology in combatting climate change, enabling an inclusive and more equitable society and improving lives.”

Du kan laste ned rapporten her.

SOLIZE og HP skal 3D-printe reservedeler for Nissan

By
INNOMAG Newsroom
-
Verner Hølleland, Administrerende Direktør, HP Norge.

De to selskapene har gått sammen for å utvikle og produsere bildeler på en måte som reduserer utslipp og industrielt avfall i bilindustrien. Ved hjelp av 3D-printing, skal de produsere bærekraftige reservedeler for Nissans klassiske motorsportbiler.

Det er for Nissan Motorsport (NISMO) de to selskapene skal produsere reservedeler. Bildelene skal produseres ved etterspørsel, og de to selskapene er de første i verden som designer og produserer 3D-printede reservedeler for NISMO-biler.

SOLIZE arbeidet først med Nissan for å finne ut hvilke bildeler som kunne 3D-printes. Deretter samarbeidet de med HP for å tilrettelegge produksjonen, som utføres på 3D-printerplattformen HP Multi Jet Fusion. Den første reservedelen som ble produsert, var en plastdel tilhørende setebeltet på en R32 Nissan Skyline GT-R. Plastdelen ble produsert med materialet «HP High Reusability PA 11», hvilket gir funksjonelle og fleksible designegenskaper.

– Sammen med Nissan har vi utviklet 3D-printerteknologi for bildeler som ikke lenger er i produksjon. Med HP sin markedsledende 3D-printerteknologi kan vi støtte bilindustrien med en produksjon som er bærekraftig, kostnadseffektiv og av høy kvalitet, sier president og CEO i SOLIZE Corporation, Yasutoshi Kudo.

I Nissan er de fornøyd med at de har funnet en bedre løsning på utfordringen.

– Våre veteranbil-kunder er de mest lidenskapelige bilentusiastene i verden, og vi jobber dedikert for å sikre at de kan nyte bilene sine så lenge som mulig. Vi er glade for at SOLIZE og HP hjelper oss med å håndtere etterspørselen fra våre kunder og at vi dermed kan nå våre mål på en bærekraftig måte, sier Kent O’Hara, visepresident i Nissan Motor Corporation.

Fornyer verdikjeder med bærekraftige løsninger 

For at det skal være mulig å reparere biler, er bilprodusenter pålagt å lage reservedeler for ulike modeller over lengre perioder. Samtidig er produksjon og lagring av eldre bildeler både dyrt og utfordrende for produsentene. Det forutsetter logistikkarbeid, lagringsplass og bruk av gammelt produksjonsverktøy.

Digital produksjon og 3D-printing gjør det mulig å lage fleksible design etter behov. Dette bidrar til å håndtere etterspørselen for komplekse deler, samtidig som kostnadene reduseres. I tillegg resulterer teknologien i en mer bærekraftig produksjon – med mindre CO2-utslipp og industrielt avfall. 

– Det er positivt at industriledere slik som Nissan, tar ansvar for å redusere de massive kostnadene knyttet til lagring, produksjon og logistikk av reservedeler, og at industriell 3D-printing kan være løsningen på dette, sier Jon Wayne, global leder for digital produksjon og 3D-print i HP.

Fremmer en grønnere produksjon

Han tror verden i tiden fremover vil se en stor forandring i hvordan produksjonsprosesser håndteres.

– Digital produksjon er en levedyktig og langsiktig løsning som kommer til å øke produksjonseffektiviteten og forandre verdikjedene. Sammen med SOLIZE ønsker vi å hjelpe bedrifter oppnå en bærekraftig, digital produksjon, sier Wayne.

Dette stiller administrerende direktør i HP Norge, Verner Hølleland, seg også bak.

– Det er gledelig å se at HPs innovasjon innen 3D-teknologi bidrar til mindre utslipp og en mer bærekraftig verdikjede. 3D-printing gir helt nye muligheter for grønnere produksjon. Spesielt på mer spesialiserte produksjonsvolum av bestemte deler er 3D-print velegnet og kommer til å vokse kraftig i årene som kommer.

SOLIZE har vært ledende innen digital ingeniørteknologi siden begynnelsen av  1990-tallet. Allerede da drev bedriften med prototyping og 3D-modellering ved hjelp av 3D-skrivere, samt 3D CAD ingeniørutdanning og -tjenester.

 

Trondheim kommune øker sin grønne konkurransekraft

By
INNOMAG Newsroom
-

Regjeringen vil øke den grønne konkurransekraften i norsk næringsliv. Men hvordan kan grønn konkurransekraft måles? Og hva bør kommunene gjøre for å få fart på omstillingen? Trondheim kommune og SINTEF utvikler nå et eget veikart for kommunesektoren.

– For å sikre at de virkemidlene vi rår over, brukes på best mulig måte, trenger vi egne måleindikatorer for grønn konkurransekraft i kommunesektoren, sier prosjektleder Chin-Yu Lee i Trondheim kommune.

Hvordan måler man grønn konkurransekraft?

Det finnes mange ulike indikatorer for å måle grønn konkurransekraft. Det kan for eksempel være andel nye jobber i grønne næringer og befolkningens bevissthet rundt klimautslipp, eller CO2-utslipp per tjente krone.

-Vår første oppgave blir å finne ut hvilke tall det er mulig å oppdrive, og så vurdere hvilke verdier som er mest relevante for kommunene, sier forskningsleder Kristin Tolstad Uggen, som leder forskningsprosjektet i SINTEF.

Når forskerne har utviklet et system for måling, skal det testes ut i kommunene og fylkeskommunene som er med i prosjektet, over en periode på to år. Dataene som samles inn, skal beskrive situasjonen i de ulike kommunene i dag. Deretter er planen å utvikle statistiske modeller for å anslå hvor grønt næringslivet kan bli fem år fram i tid.

-Dette er komplekse prognosemodeller som tar utgangspunkt i hvordan de ulike indikatorverdiene har utviklet seg historisk, og informasjon fra eksperter på næringsutvikling, sier SINTEF-forskeren.

Med modellene kan kommunene utvikle egne scenarioer som viser hvilke faktorer som er viktige for å endre næringslivet i en bærekraftig retning, og hvor store endringer de kan forvente.

Hvilke virkemidler har størst effekt?

Kommunene har flere virkemidler de kan ta i bruk for å gjøre næringslivet grønnere. De kan for eksempel kreve at maskiner på anleggsplasser bruker fossilfritt drivstoff, eller stille krav til fiskeforet i havbruksnæringen. De kan også gi støtte til bedrifter som bruker utslippsfrie kjøretøy eller miljøvennlige byggematerialer.

– Med det nye verktøyet kan kommunene beregne hvilken effekt de ulike tiltakene har på både den økonomiske utviklingen og på klima og miljø, sier Uggen.

Veileder for grønn konkurransekraft

Til slutt skal forskerne og kommunene i prosjektet utvikle et veikart for grønn konkurransekraft, som skal hjelpe alle kommuner i Norge til å bli mer bærekraftige. Veikartet vil inneholde konkrete forslag til virkemiddelbruk, og mulige scenarioer for næringslivet fram mot 2030. Det vil også være et verktøy for benchmarking og sammenlikning.

– Byene i Norge konkurrerer allerede om å være best på grønn næringsutvikling. Med felles indikatorer og målemetoder kan vi muligens slå fast hvem som faktisk er best, sier Lee.

Du finner mer om prosjektet og veikartet her – Veikart for grønn konkurransekraft i norske kommuner og regioner

Skipstans, signaler som spres og to skumle svakheter

By
Truls Berg
-

Langs Oslofjorden meldes det om T-skjortevær og høy temperatur denne påsken. Hele 18 grader ble målt i Vollen i går, og da er jo ikke livet så gæli…

Høy temperatur er det også når Tyrkia spiller fotball, men Norge ble denne gangen grundig satt på plass på banen. Utenfor kampen vant vårt landslag likevel en viktig T-skjorteseier, – og sendte slik et viktig signal til Fotball VM arrangørene i lille Qatar. Et signal som nå spres videre til andre land.

T-skjortene med påskriften om at menneskerettighetene er viktige både på og av banen kan forhåpentligvis bidra. Vi sender en takk til endringsagenten Tom Høgli fra Tromsø IL som gjennom flere år har oppfordret til aksjoner. Som Greta Thunberg i Sverige viser også Tom Høgli oss at det er viktig å si fra, – og å ikke gi seg når man brenner for noe. Hans engasjement for å vekke fotballverden skyldes de groteske forholdene der mer enn 6500 fremmedarbeidere som bygger stadioner i følge engelske Guardian skal ha omkommet.

Fotball og politikk har lenge vært rotet sammen i en lapskaus av et pengegriskt og korrupt FIFA. Det sier sitt at 16 av de 22 FIFA bossene som bestemte at Qatar skulle få VM i 2022, er suspendert, siktet eller har havnet i fengsel i ettertid.

I Suez-kanalen fjernt fra norske påskefjell har det også vært høy temperatur den siste uken. Der gikk det nemlig skikkelig gæli da Containermastodonten Ever Given skulle gjennom kanalens trangeste passasje. Skipet som er like langt som et middels norsk påskeskirenn er fullastet med utrolige 20 000 containere og har stått bom fast siden fredag. Heldigvis fikk slepebåtene nylig løs skipet som har fungert som en gigantisk propp.

Det er mange år siden jeg selv seilte gjennom Suez-kanalen, men jeg husker fortsatt møtet med korrupte kanalguider som var mer opptatt av sigaretter og dollar enn å bistå med navigeringen. Vi får håpe at det var et rent uhell som forårsaket grunnstøtingen, og som dyktige Helge Skrivervik skriver i ukens gullkorn av en kronikk. Vi feiler alle, så det gjelder å feile raskt og komme videre.

Det kan vi jo si at Ever Given gjorde på en spektakulær måte, ettervirkningene vil trolig vare i flere måneder.

Ever Given har på en spektaktulær måte vist en hel verden hvor sårbar verdenshandelen er. Forhåpentligvis slipper de å bytte navn på skipet til NEVER FORGIVEN…

Norge er inne i den stille uken, men inspirert av fotball-landslaget er det likevel noen oppgjør vi må tørre å ta. Som norske endringsagenters fremste talsrør vil vi derfor påpeke to kulturelle svakheter vi i Norge sliter med.

Man kan selvsagt stille seg spørsmålet om ikke disse to svakhetene er universielle av natur, og det er de kanskje, men vi vil likevel hevde at de har så gode levekår i vårt land her langt mot nord at de nærmest fungerer som nasjonale kjennetegn. Hvilke svakheter er det så vi tenker på?

Den første og viktigste har plaget oss i mange år og kan betegnes som “Vi-gjør-ikke-feil-hos-oss” kulturen. Man skulle tro at vi nordmenn med noen år på baken innså at det er menneskelig å feile, – og at selv ledere er mennesker, – men neida. Det oppfattes fortsatt som bedre ledelse å betale hundretusenvis av kroner for å få PR-rådgivere til å utarbeide flotte lange setninger uten innhold.

Alt for å slippe å si nettopp de tre ordene: VI TOK FEIL!

Derfor burde vi nordmenn juble når landets statsminister for kort tid tilbake sier rett ut at hun gjorde en feil på Geilo. Hun sier rett ut at hun er sinna på seg selv og fortsetter videre litt klokere og litt mer menneskelig. Slikt liker vi å høre. KUDOS, Erna!

“Vi-mener-alle-det-samme-her-hos-oss” kulturen er nesten like ille. Den første svakheten hemmer læring og kreativitet, selve viljen til å prøve og feile og å innovere. Den andre hemmer utvikling og endringshastighet.

Vi vet ikke hvilke av disse to som er verst, men vi vet at de ni sannhetene som er nevnt i ukens lederkronikk er vår påskegave til alle våre lesere, – og så oppfordrer vi alle våre lesere til å løse våre påskenøtter.

Ukens innovasjonsblomster går til Tom Høgli og det norske fotball-landslaget og Tom Høgli og vi stoler på at de deler raust med Erna Solberg og alle våre lesere.

Happy Easter!

Er du blant de som måler innovasjon? – 9 sannheter du bør hensynta!

By
Truls Berg
-

Ingen virksomheter kan foreløbig slå seg på brystet og si at de henter ut hele sitt potensial på innovasjonsområdet. Faktum er at en gjennomgang av forskningslitteraturen viser at hele ni av ti innovasjonsideer flopper i markedet.  Trist, men sant!

Den hemmelige sausen som gjør at noen lykkes, mens andre mislykkes, ligger ofte godt pakket inn i det vanskelig definerbare begrepet innovasjonskultur. Jeg minnes historien om underhusmedlemmet i London som ble bedt om å definere porno: «Jeg kan ikke definere det, men vet godt hva det er når jeg ser det,» svarte han. Han kunne like godt ha snakket om innovasjonskultur.

La oss likevel begynne med å definere kultur som et lederansvar. I Open Innovation Lab of Norway har vi konkludert med følgende ni sannheter alle som er opptatt av å lykkes med innovasjon er tjent med å ta hensyn til:

1. Sett opp et innovasjonsstyringssystem og definer hvor eierskapet til innovasjon skal ligge.

Uten forankring går det galt, og uten en kortfattet og tydelig innovasjons-strategi vil resultatet bli labert. Innovasjon bør styres som en integrert del av virksomheten og gjenfinnes på enhver leders målliste.

2. Ledelsen må i tillegg til å sørge for en klar innovasjonsstrategi også oppmuntre til en kultur som fremmer innovasjon.

Altfor mange strategier flommer over av flotte ord og tørster etter konkrete grep. Det krever bevisste ledergrep å utvikle tillit til at det er lov å feile, og uten denne tilliten vil innovasjonsarbeidet lide.

3. Håndplukk et heterogent innovasjonsteam og by på gode kjøreregler, vide fullmakter og trange budsjetter.

Det skal du gjøre fordi innovasjon er en lagsport og forutsetter samarbeid, og gode ideer kan som kjent komme allesteds fra. Nettopp derfor er et tydelig mandat med kjøreregler, mål og oppgaver så viktig.

4. Sett kundene du har og de du vil ha i fokus.

Uten innsikt i dine kunders behov og handlingsmønster kan det lett gå galt. Dette er ikke det samme som å tro at det alltid skal være kundene som skal fortelle deg hva du skal lage. De flinkeste innovatørene mestrer også kunsten å tilby noe kundene ikke selv visste at de trengte. Kreativitet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig!

5. Innovasjon handler om mer enn bare produkter, det kan være mye å hente på andre områder.

Ifølge OECD er det fire områder, Doblin-modellen opererer med 10 dimensjoner, mens innovasjonsradaren til professor Robert Wolcott opererer med 12 dimensjoner. Alle disse tre modellene er nyttige verktøy for deg som tar innovasjon på alvor.

6. Bygg en balansert innovasjonsportefølje med prosjekter av ulik karakter.

Innovasjon kommer som kjent i ulike former og farger, og kan grovt deles i tre kategorier:

      • inkrementelle innovasjoner som forbedrer det bestående
      • randsone-innovasjoner i ytterkant av det man allerede holder på med
      • disruptive innovasjoner som endrer det meste.Innen disse tre områdene har man også tre dimensjoner, slik at summen blir ni ulike former. Dette kan du lese mer om på www.innovasjonsportalen.no

7. Definer ditt innovasjonsøkosystem og velg hvilke nettverk du vil bidra i.

God innovasjon skjer sjelden i isolasjon, og det er mye å hente gjennom gode menneskelige kollisjoner med fagfolk fra andre bransjer.

8. Velg dine verktøy med omhu og bruk dem riktig.

Vær gjerne «fast i form, og myk i gjennomføringen». Med det mener jeg at metodikk og verktøy krever opplæring, men pass på at skoen ikke får bestemme hvor stor foten kan bli.

9. Innovasjon handler om overlevelsesevne og må måles.

Her kommer nye standarder som ISO 56002 og gjør det hele enklere, men pass på at du ikke måler innovasjon etter de samme variablene som gjelder for operative produkter og tjenester.

Når ni av ti prosjekter ikke når sine mål og så mange norske virksomheter har så lav innovasjonsytelse, er den triste sannheten som oftest at ett eller flere av punktene over mangler.

NB! Denne kronikken er basert på et utdrag fra boken “Jakten på digital innsikt” av Truls Berg som kommer ut på Hegnar Forlag i juni 2021.

Norsk Guinness verdensrekord med 240 millioner seere

By
INNOMAG Newsroom
-

Korona-krisens utfordringer innen filmindustrien baner vei for ny norsk teknologi som vekker oppmerksomhet i utlandet. 

Produksjonsselskapet MYREZE og teknologi-filmskaper Jannicke Mikkelsen gikk sammen for å løse et oppdrag utenom det helt ordinære for å hylle et ferskt verdensrekord dykk ned til verdens dypeste punkt av Marianergropen.

Med det aller fremste innenfor videoteknologi viser den norskproduserte filmen forløpet til undervanns ekspedisjonen ved bruk av 3D animasjon i AR. Filmen har gått viralt rundt om i verden, spesielt i Midtøsten hvor over 240 millioner mennesker har sett filmen kringkastet på regionens svar på NRK, Al Arabiya og kortfilmen har godt over to millioner avspillinger på sosiale medier. 

Ekspedisjonen

5. mars i år la de to oppdagerne Hamish Harding og Victor Vescovo ut på en vellykket hav-ekspedisjon ned til Marianergropen for å utforske verdens dypeste punkt. Området er gitt tilnavnet ‘The Challenger Deep’ og ligger hele elleve kilometer under havoverflaten. Rekorddykket samlet inn marine arter på 10 925 meters dyp og kartla et tidligere ukjent områder av The Challenger Deep. De to oppdagerne satte med det to splitter nye GUINNESS verdensrekorder for verdens lengste distanse dykk på havets dypeste punkt (4.6Km) og lengst tid oppholdt på havets dypeste punkt (4 t 15 m). Totalt varte dykket i undervannsfartøyet hele 12timer.

“The Challenger Deep er et område der mennesker umulig kan ferdes uten det fremste innenfor teknologi. Flere mennesker har faktisk reist til Månen enn de som har klart å dykke med ubåt ned til det dypeste punktet av Marianergropen. Som en av de få som får sjansen til å utforske dette området av kloden ønsker jeg at denne ekspedisjonen skal bidra til vår felles kunnskap og forståelse av planeten vår.” -Hamish Harding, styreleder for Action Aviation.

Filmproduksjon

Bergensbyrådet MYREZE tar i bruk morgendagens teknologi for å skape en opplevelse der store virtuelle verdener veves sammen med virkeligheten. Denne banebrytende teknologien ble nettopp redningen for ekspedisjonen som skulle finne sted midt i pandemien. Filmregissør og ekspedisjonens Kommunikasjonssjef Jannicke Mikkelsen satt nemlig Korona-fast hjemme hos foreldrene sine i Norge og kom seg ikke ut til øya Guam i Stillehavet der  forskningsskipet DSSV Pressure Drop lå til kai med ekspedisjonsteamet klar for å sette kursen mot Marianergropen.

Mikkelsen, som er spesialisert i å etablere høyteknologiske filmproduksjoner, opprettet umiddelbart satelittkommunikasjon med teamet ute ved Marianergropen fra et hjemmesnekra kommandosenter som ble innredet på pikerommet i Asker. Samtidig jobbet MYREZE med å digitalisere Marianegropen, forskningsskipet og undervannsfartøyet. Da kommandosentralen var oppe og gikk, kunne Mikkelsen reise til Bergen for å spille inn ekspedisjonsfilmen i MYREZE sitt virtuelle studio. 

“Å formidle til folk hvor ekstremt denne type ekspedisjon er, uten å faktisk være tilstede med kameraet mitt for å dokumentere alt dette, burde vært komplett umulig!

Teamet måtte tenke helt nytt for å finne en løsning hvor vi kunne dekke dette historiske dykket, selv om ekspedisjonen tok plass på en del av kloden hvor der det er ekstremt begrenset kommunikasjonsmuligheter med omverden. ” 

                                                                               -Jannicke Mikkelsen, FNF

AR filmen tar plass i MYREZE sitt virtuelle studio hvor vi ser forskningsskipet og det spesialbygde undervannsfartøyet flyte på ett stykke Stillehav imponerende illustrert på ett AR bord som står fremfor Jannicke Mikkelsen i det hun forklarer ekspedisjonens forløp. Filmen tar oss med på en vanvittig reise fra forskningsskipet, ut til verdensrommet hvor de store kommunikasjons- satellittene går i bane rundt jorda, til Månen hvor det har vært flere mennesker enn det har vært folk som har reist til verdens dypeste sted. Så følger filmen undervannsfartøyet mens det dykker ned til bunnen av havet hvor oppdagerne vil komme til å reise 2000m flere høydemeter under vannoverflaten enn høyden på verdens høyeste fjell, Mount Everest. På bunnen av Marianergropen illustreres det hvordan oppdagerne skal tilbringe fire timer mens de samler inn biologisk materiale og vannprøver med fartøyets robotiske arm samtidig som fartøyet kartlegger med sonar dette uoppdagede området av kloden. 

“Denne filmen er unik fordi vi blir med på ekspedisjons- forløpet på kloss hold. Denne type opplevelse er umulig å dekke med kameraer nettopp fordi forholdene på havets bunn er så ekstreme. Ved å ikke være fysisk tilstede har MYREZE klart, i tett kommunikasjon med ekspedisjonsteamet, å skape en seeropplevelse der utfordringene oppdagerne står over virkeliggjøres digitalt.”

                                                  -Björn Myreze, CEO og Gründer, MYREZE.  

Kortfilmen gikk umiddelbart viralt på nettet og ble så oversatt til arabisk slik at flere arabisktalende seere kunne få med deg det historiske dykket. Filmen har nå over to millioner avspillinger på sosiale medier og i Midtøsten har over 240 millioner mennesker sett filmen kringkastet i beste sendetid på Al Arabiya nyhetene.

Under en helt unik korona pandemi har to av de fremste norske ny-teknologiske filmskapere slått seg sammen og produsert noe helt unikt som har skapt en internasjonal seerstorm uten like.

“Vi håper jo med denne filmen at den har sperret opp øynene for hva Norge kan prestere i filmverden. Jeg tror vi har skapt noe helt unikt her som vil sette lista for fremtidige banebrytende ekspedisjoner under havet og ut i verdensrommet.”

                                                    – Jannicke Mikkelsen, FNF

Dette er ikke første gang MYREZE har vært en del av et historisk øyeblikk, og sikkert ikke siste. I 2020 samarbeidet MYREZE med The Weather Channel om deres banebrytende virtuelle studio som tok deres visuelle historiefortellingsevner til nye høyder, i tillegg til å lage den komplette merkevare pakken for Bloombergs nylig lanserte Midtøsten nyhetskanal: ASHARQ, samme år.

Vi i InnoMag ønsker selskapet fra Bergen lykke til videre!

Kryptobørs og e-sportslag inngår samarbeid

By
INNOMAG Newsroom
-

For første gang i Norden har et kryptovalutaselskap og en e-sport-organisasjon inngått et partnerskap. 22. mars signerte Norwegian Block Exchange (NBX) og Norges ledende e-sportslag, Nordavind, en samarbeidsavtale. 

Bakgrunnen er at de to aktørene ser mange likhetstrekk: Både e-sport og kryptovaluta er interessant for et ungt og teknologi-interessert publikum. Ungdommer er vant til digitale transaksjoner og betalingsløsninger, som også er integrert i gaming.  Nordavind, med sine 3,7 millioner følgere på verdensbasis, var en naturlig samarbeidspartner for NBX, forklarer Stig Aleksander Kjos-Mathisen, CEO i Norwegian Block Exchange;

«Dette var en no-brainer, og det er bare et spørsmål om tid nå. Kryptovaluta er kommet for å bli, og ungdommer vil spille en stor rolle i neste bølge av adopsjon, med både betalingsmekanismer og investeringsmuligheter. E-sport og kryptovaluta opplever en eksponentiell vekst, og tiltrekker seg publikum utover bare unge mennesker. Vi er veldig glade for at vi har inngått et partnerskap med Nordavind, hvor flere av dem allerede kjenner til NBX. Så det er på tide at vi når ut til hverandre og sammen skaper meningsfulle interaksjoner for alle som er interessert i e-sport og fremtidens penger»

Steffen Willumsen, kommersiell direktør, Nordavind kommenterer samarbeidet på denne måten;

«Dette er to merkenavn født i den digitale verden, som gjør at NBX og Nordavind passer naturlig sammen. Både kryptovaluta og e-sport er banebrytende innen sine respektive segmenter, og deler i tillegg mye av det samme målområdet. Vi er stolte over å samarbeide med et så solid selskap som NBX, og vi er ivrige etter å se hva vi kan oppnå sammen i tiden som kommer»,

Hvilke fordeler byr samarbeidet på

Siden kryptovalutaer er desentraliserte og har åpen kildekode, kan de enkelt integreres med omtrent hva som helst innen spillindustrien. NBX og Nordavind har gjort det mulig å gjøre nettopp det, gjennom å introdusere kryptovaluta i nye bonus- og lojalitetsprogrammer for spillere, betalingsportaler og turneringer som gir flere muligheter for spillere og tilskuere. 

Både sosiale tokens og NFT-er (Non Fungible Tokens) åpner muligheter for spillutviklere og spillere til å tjene royalties på objektene de eier i spillene. Disse beløper seg i dag på omlag 5-10% av hvert salg. Siden e-sport-industrien er forventet å vokse til 6,81 milliarder dollar innen 2027, som kombinert med desentralisert finans allerede er verdt mer enn 43 milliarder dollar, tror både Norwegian Block Exchange og Nordavind at det gir enorme muligheter der ute for dette partnerskapet. 

Vi i InnoMag ønsker begge aktørene lykke til!

Ukens gullkorn: Høy hastighet, mange feil, rask fremgang

By
Truls Berg
-
Foto:InnoMag

Norge er inne i den stille uken, men inspirert av fotballlandslaget er det likevel noen oppgjør vi må tørre å ta. Som norske endringsagenters fremste talsrør vil vi derfor påpeke to kulturelle svakheter vi i Norge sliter med. 

Man kan selvsagt stille seg spørsmålet om ikke disse to svakhetene er universielle av natur, og det er de kanskje, men vi vil likevel hevde at de har så gode levekår i vårt land her langt mot nord at de nærmest fungerer som nasjonale kjennetegn.

Hvilke svakheter er det så vi tenker på?

Den første og viktigste har plaget oss i mange år og kan betegnes som “Vi-gjør-ikke-feil-hos-oss” kulturen. Man skulle tro at vi nordmenn med noen år på baken innså at det er menneskelig å feile, – og at selv ledere er mennesker, – men neida. Det oppfattes fortsatt som bedre ledelse å betale hundretusenvis av kroner for å få PR-rådgivere til å utarbeide flotte lange setninger uten innhold. Alt for å slippe å si nettopp de tre ordene: VI TOK FEIL.

Derfor burde vi nordmenn juble når landets statsminister sier rett ut at hun gjorde en feil på Geilo, hun er sinna på seg selv og fortsetter videre litt klokere og litt mer menneskelig. KUDOS, Erna!

Vi-mener-alle-det-samme-her-hos-oss kulturen er nesten like ille. Den første svakheten hemmer læring og kreativitet, selve viljen til å prøve og feile og å innovere. Den andre hemmer utvikling og endringshastighet.

En av Norges beste og viktigste endringsagent-penner innehas av Helge Skrivervik. Hans kronikk anbefales varmt og kommer her:

Høy hastighet, mange feil, rask fremgang

Det har aldri vært viktigere å handle raskt, akseptere feil – og våge å bruke dem.

Feil-advers kultur er én av mange faktorer vi har imot oss når katastrofen rammer. Konsensus-kulturen er nesten like ille. Den første hemmer læring og kreativitet, viljen til å prøve og feile. Den andre hemmer utvikling og endringshastighet. Hele verden trenger begge mer enn noen gang.

Like naturlig som tyngdeloven – men langt mindre akseptert: Feil er OK, også mange feil. Lett å illustrere: Hvis en tsunami nærmer seg, er hastighet viktigere enn feilfrihet, retning viktigere enn spesifikke mål. Der er vi nå. Omgivelsene – og dermed parametrene for virksomheten – endrer seg månedlig eller oftere. Mer smitte, mindre smitte, nye regler, andre prioriteringer, internasjonale utfordringer, nedstenging, utprøving og så videre. Om vi har oppfattet oss selv som ‘dynamiske’ i forhold til forandring tidligere, er dette for turbo-dynamikk å regne.

Like naturlig som tyngdeloven – men langt mindre akseptert: Feil er OK, også mange feil. Lett å illustrere: Hvis en tsunami nærmer seg, er hastighet viktigere enn feilfrihet, retning viktigere enn spesifikke mål. Der er vi nå. Omgivelsene – og dermed parametrene for virksomheten – endrer seg månedlig eller oftere. Mer smitte, mindre smitte, nye regler, andre prioriteringer, internasjonale utfordringer, nedstenging, utprøving og så videre. Om vi har oppfattet oss selv som ‘dynamiske’ i forhold til forandring tidligere, er dette for turbo-dynamikk å regne.

Da er budskapet innlysende, som vi også var inne på i Har du en bomkultur tidligere i år. Det handler om holdninger og kommer fra toppen. Dermed er det også toppen som må sette eksemplene. Synliggjøre at raske beslutninger og hastighet er viktigere enn garantert eller sågar sannsynlig riktighet. Og at korreksjoner og analyser kommer umiddelbart når valgene er testet og funnet mindre enn optimale, kanskje sågar feil. Å lære av gamle feil kan være nyttig, å lære av ferske feil er alltid nyttig.

Et viktig element i denne virkelighetstilpasningen er holdingen til kostnader. ‘Å gjøre feil/ta feil er (for) kostbart’ må erstattes med ‘uten å gjøre feil, flytter vi oss ikke av flekken’. Faktum er at slik har det alltid vært. Forskjellen nå er at presset er større og konsekvensene av handlingslammelse likeså, tidvis dramatiske. 

Dessuten – og ofte glemt: Nå som før er det slik at små og store feil og tabber hyppig er springbrett for ikke bare neste nivå, men store eller små suksesser. Men kun dersom feilene og erfaringene brukes – løpende. Et relativt ferskt eksempel i gigant-klassen er Amazons Alexa – som bygget på en total fiasko: Amazons Fire smarttelefon. (Flere fine eksempler finner du på hjemmesiden til  Institute of Brilliant Failures der Chief Failure Officer Paul Iske blant mye annet konstaterer at ‘failure is an option’.)

Et annet element som også har vært på vår agenda flere ganger det siste året, er viktigheten av ryddighet (se Livsviktig avvikling). En spesiell utfordring når hastigheten er så stor som nå. Hvis vi ikke løpende fjerner det som ikke lenger er viktig/relevant/nødvendig, blir det umulig å levere. Hva som er viktig eller relevant kommer frem gjennom beinhard prioritering. Beslutning, handling, etterkontroll – også med hensyn til utfasinger. Noen blir feil, noen blir riktige, alle betyr bevegelse og bevegelse betyr liv. 

Både amerikanere og europeere snakker om ‘blameless culture’:

A blameless culture encourages and relies on employees to share failures in reports on the state of the system they work in. When individuals are not worried about blaming or being blamed, it is likely they will be more willing to share ideas and acknowledge mistakes.

Vanskelig å oversette til norsk fordi skyld, kritikk, tap og flere i samme gate har implisitt negativ ‘tone’, men poenget er enkelt nok. Aksept, åpenhet om og deling av bommerter – av alle størrelser. Dokumentasjon, læring, rydding, storme videre.
Det hele er uvant og nødvendig: Glem lange diskusjoner og konsensus. Glem detaljerte planer og bred ryggdekning. Premier handling og åpenhet. Vi er alle i samme båt – mer eller mindre.

Du kan lese hele saken – og flere gullkorn fra Helge Skrivervik her.

Om lyspunkter, lattersalver og lysfester!

By
Truls Berg
-

Det bærer mot påske, opprinnelig kirkens store festhøytid. I år blir det meste spesielt – også festlighetene. Det gjelder derfor å lete med lykter etter de små og store lyspunktene. De dukker heldigvis opp, – omtrent som de første hestehovene som sloss seg opp gjennom snøen.

For de av oss som er glade i vafler er det heller ingen grunn til å vente, dagen i dag er nemlig den store vaffeldagen, – og skulle du trenge en ekstra god grunn for å kose deg litt ekstra så er det bare å røre i gang, og løpe i gang vaffelpressen som Raymond i Øyvind Blunck’s herlige skikkelse ofte gjorde.

En god grunn til å feire kan være at det nå meldes om at 10% av Norges befolkning er vaksinert. Det går om ikke raskt så i hvertfall i riktig retning…

En annen god grunn kan være helgens skifte til sommertid, – selv om det innebærer at natten til søndag 28. mars blir en time kortere. I den anledning har næringsminister Iselin Nybø renamet seg selv til tidsminister og hvem av oss har ikke hatt et ønske om å kunne styre tiden….?

Det er lite som forsvinner fortere – eller varer lenger enn tid. Som Alicia Keys synger i sangen 28 000 Days som forøvrig i praksis er det vi gjennomsnittelig kan regne med….

If you had twenty eight thousand days
Who would you love, where would you go?
What would you celebrate?
I’m telling you that life’s too short to just throw it away
So have the time of your life

Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing – og det er jo i vinden som aldri før. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, målet var å utnytte dagslyset bedre for å spare kull som trengtes til krigsmaskineriet.

Det minner oss om historien om fruen som klagde og klagde på den løse ledningen som hang og slang ute i gangen. Hans svar var alltid det samme litt sure svaret “Ser jeg ut som en elektriker?”

En dag kom mannen hjem fra jobb og oppdaget at lampen var fikset. Nyskjerrig spurte han kona hvem som hadde trådd til og fikk høre at den hyggelige naboen hadde fikset både ledning og lampe.”Jaha”, sa mannen. “Hva skulle han ha for det?” “Vel”, sa fruen. “Jeg fikk valget om jeg foretrakk å betale i natura eller bake ei kake.” “Å så kjekt”, sa mannen. “Hva bakte du?”

Kona smilte og svarte “Ser jeg ut som en baker?”

Også i Stavanger lanserte de denne uken et ekte Lyspunkt som forhåpentligvis vil bringe glede til mange. Til påsken skal nemlig kommunen legge ut hundrevis av påskeegg i 45 grøntområder, i et forsøk på å få flere ut av hjemme. og gjemmekontorene.Et lyspunkt som smaker godt.  Kreativt og konkret, – Kudos til de som har tatt grepet!

En fest som de færreste fikk med seg er Nordens 50 årsdag som fant sted tirsdag, – det er Nordisk Råd som selv feirer 50 år som står bak. Vi er blant de som gjerne feirer med både kake og jubelrop når vår egen region skal feires. På et Clubhouse treff tirsdag var det ingen mangel på internasjonale deltagere som hyllet vår region som verdensledende på viktige områder som levevilkår, lykkefaktor og likestillingsindeksene. La oss også minne våre lesere på at Norden som region til sammen utgjør verdens 11. største økonomi, – og fire av fem land ledes nå av kvinner.

Ukens innovasjonsblomst sendes Nordisk Råd og så benytter vi anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god påske, – og selv om vi håper alle tester negativt håper vi alle ser positivt på at det går mot lysere tider.

Happy Friday og riktig god påske!

Gjør bruk av teknologi i nye sammenhenger

By
Jørn Wad
-

– Vi hadde en visjon om å skape det vi kalte intelligente avtaler optimalisert for både maskin-til-maskin og menneske-til-maskin interaksjon. Da vi startet, fokuserte vi på smarte kontrakter i blockchain, men etter mye research valgte vi å heller kombinere de beste elementene fra blockchain med mer kommersielle og fleksible programmeringsspråk. Denne måten å tenke på, kombinert med å koble på AI i ulike ledd, lar oss utvikle løsninger som vil bli svært besparende og forenklende for kundene våre i tiden som kommer.

Aleksander Meidell-Hagewick, Co-founder i Quantik, og Ørjan Lønning, Regionsdirektør i Amesto, er samstemte: Håndtering av kontrakter, betaling og bokføring vil ikke bli den samme etter at deres endelige produkt er kommet ut på markedet. Men innovasjonsprosessen har vært omfattende, og har krevet både klare visjoner og ikke minst en strukturert og målrettet innsats for å komme dit man gjerne ville.

Ikke-homogen bransjeerfaring

Aleksander har bakgrunn fra industri, eiendom og finans, og da han sammen med Lønning startet et selskap som blant annet jobbet med digitalisering og automatisering av forretningsprosesser, oppstod deres felles visjon om å kunne automatisere transaksjoner med en tilnærming som skilte seg fra massene. Ørjan har erfaring fra økonomi, transaksjoner og eiendom.

– Slik vi ser på verden, er erfaring det samme som data – og homogene datasett gir andre resultater enn heterogene datasett. Derfor har vi troen på at erfaring på tvers av bransjer skaper muligheter som gjerne ikke er like synlige når man kun har operert i én bransje. Dette er naturligvis et nyansert bilde som vi kunne snakket om resten av dagen, men vi lar det ligge her.

– Vi har i flere år jobbet med et ERP-sentrisk (Entreprice Recourse Planning) fokus, hvor man benytter seg av API-er i bedriftenes økosystem av systemer for å automatisere og forenkle, men forstod etter hvert at det kunne være mer hensiktsmessig å fokusere på selve kontrakten. Årsaken til dette er at kontrakter og avtaler som regel inneholder all relevant data i en transaksjon, og man kan derfor heller jobbe CMS-sentrisk (Contract Management System).

Fra idé til selskap

  • – Vi hadde jo dette heldigitale regnskapsbyrået vårt som vi startet i 2016, og som vi etter en del strategiske prosesser og etter dialog med flere aktører, solgte i deler av til Amesto i 2017. Valget av dem var nettopp fordi Amesto, med Arild og Siri i spissen, hadde et utrolig spennende syn på bedrifter og teknologi, kombinert med en veldig sunn kultur. Årene har gått, og Amesto har utviklet seg til å bli enda mer innovative og teknologiorienterte, samtidig som kulturen med trippel bunnlinje (People, Planet and Profit) virkelig har satt seg.

    Derfor ble det naturlig at Amesto ble vår første investor da Quantik ble startet i 2019, med en visjon om å revolusjonere måten man inngår avtaler og gjennomfører transaksjoner. Høsten 2019 ble det inngått strategisk samarbeid med PwC og Sopra Steria, og utviklingen var i gang.

Karene er helt tydelige på at dette muliggjøres som en følge av modning i økosystemet av API-er (Application Programming Interface) som lar dem integrere mot mange systemer, og dermed kan eksekvere kontraktens innhold på samme måte som man gjør i smarte kontrakter bygget i blockchain. Sikkerhet og dokumentasjon har de god kontroll på, da alt er bygget i mikrotjenester i skyen med tilhørende ledgers, ettersom man ville etterstrebe en like god sikkerhet som det blockchain-teknologien byr på. Sikkerhet blir også et naturlig fokusområde når de, sammen med PwC sitt juridiske team, skal sikre seg konsesjon for PISP/AISP (Payment Initiation Service Provider / Account Information Service Provider) for å kunne håndtere direktebetalinger i hele EU.

Gjennomtenkt

– Er det visjonen som er utgangspunktet her – og så kommer teknologien på topp?

– Det kan man definitivt si. Vi var veldig klare på hva vi ønsket oss; nemlig økt effektivitet, mer brukervennlige løsninger og økt trygghet for partene som deltar i en avtale – hvilken teknologi som benyttes er mer praktikaliteter som gir grunnlag for hvilke muligheter man har videre. Teknologivalg er svært viktig, men visjon og mål er nok viktigere. Vi mener at visjoner bør være løsninger på folks utfordringer, mens teknologi er virkemiddelet som lar oss komme dit.

– Hvordan har det gått så langt?

– Vi er nok skrudd sammen slik at vi i slike sammenhenger ser mer fremover enn bakover, men dersom vi skal oppsummere må vi vel kunne tillate oss å si at det har gått greit. Sommeren 2020 gjennomførte vi PoC (Proof of Concept) på automatisering av bokføring og betaling sammen med Amesto, og i 4. kvartal 2020 lanserte vi vårt første produkt. Etter lansering har vi gradvis lansert nye features og moduler i løsningen for å la brukerne vokse sammen med oss. Slik vi ser det er det utrolig viktig å drive jevn inkrementell innovasjon, slik at man tilrettelegger for bedre adopsjon når man slipper løsningene som virkelig er disruptive. Veksten har også vært god, tross veldig begrenset markedsføring.

– Er det bare dere to?

– «Nei, vi kunne aldri bygget dette alene.», sier de i kor.

– Aleksander følger på med å si «Vi har vært utrolig heldige med teamet og støtteapparatet fra både Amesto, PwC, Sopra Steria, Innovasjon Norge, Guilty og flere viktige samarbeidspartnere. Vinteren 2020 ble vi en del av Microsoft for Startups, og i andre kvartal fikk vi mange gode råd fra DNB NXT og StartupLab da vi deltok i deres akseleratorprogram. Vi er også medlem av inkubatorprogrammet Finance Innovation, hvor vi får jevnlig rådgivning og støtte. Vi støtter oss også på et erfarent advisory board, noe som har hjulpet mye med beslutningene som må tas underveis.»

– Hvordan ser det ut fremover?

– Vi er for tiden på vei inn i en emisjon som skal finansiere utvikling av betalingsløsning for hele EU, automatisering av bokføring i enkelte systemer og skalering av eksisterende løsning, og vi har allerede hentet store deler av beløpet før emisjonen åpner for offentligheten i crowdfundingplattformen Dealflow. Dette sikrer drift og utvikling i 18 måneder, før det blir ny emisjon. Hva angår marked er det god respons, og vi har allerede ca 400 B2B-kunder på plattformen. Nå som CloudBox (filhåndtering) og Corporate Accounts lanseres forventer vi en sterk vekst via partneravtaler med Amesto og andre multinasjonale selskaper.

– Utfordringene er mange fortsatt?

– Dersom man ikke har utfordringer, driver man ikke med innovasjon. Når vi skal skalere innen regnskap, betalingstjenester og kontrakter, er det viktig at vi får etablert gode systemer og rutiner for onboarding, client success og support. Her har vi lært mye av DNB og Amesto.

Riktig timing

– Hvorfor har dere satset på denne automatiseringen av betaling og regnskap akkurat nå?

– Det er et godt spørsmål som egentlig fortjener et lengre svar. Men det korte svaret er at modningen i økosystemet av API-er er god, og det finnes dermed svært mange API-er man kan koble seg på. Kombinert med PSD2 gir dette oss mange muligheter for å automatisere forretningsprosesser, som blant annet betaling og regnskap. På lik linje med at steintavle ble til papyrus, papyrus ble til papir, og papir ble til pdf, vil nå pdf bli til kildekoder med en brukervennlig frontend. Frontend er tilpasset mennesket, mens backend er tilpasset maskin-til-maskin kommunikasjon.

– Men så er det vel også et faktum at de rette menneskene må være med i slikt prosjekt, fordi det er mennesker som driver prosesser?

– Joda, det er det avgjort ingen tvil om, sier de, kledelig beskjedent. Man er nok avhengig av å ha erfaring fra flere bransjer, slik at man har et perspektiv som hensyntar flere aspekter i disse prosessene.

– For drive dem har de gjort. Er det så ingen som kommer med kritiske bemerkninger – for eksempel når det gjelder sikkerheten i slike automatiserte prosesser?

– Sikkerhet er noe som står høyt på agendaen hos oss, og det er en av grunnene til at vi har valgt robuste samarbeidspartnere med lang erfaring og høy integritet. Slik vi ser det vil automatiserte systemer som dette bety en høyere grad av sikkerhet enn mange av prosessene som har mennesker involvert.

– Hva er det som driver dere menneskene som jobber i en så krevende og utfordrende prosess?

– Her blir karene litt tause, før Aleksander kommer på det: Skapertrang, tror jeg vi må oppsummere det som, utbryter han, og får umiddelbart støtte fra Ørjan, som også er Co-founder i tillegg til å være prosjektets klippe i Amesto.

– Karene er gode partnere og har jobbet sammen i flere selskaper i en årrekke, og legger ikke skjul på at de har lært mye av Amesto de siste årene. I følge dem kan Amesto sees litt på som en familieeid «big corp» med ekte skapertrang – og de er det ikke mange av. Det er riktignok mange som vil, men de færreste som får det til. «Å være intraprenør i Amesto er litt som å kjenne en i 7. klasse når du begynner i 1. klasse. Det gir en følelse av trygghet – og visse fordeler». De angrer altså åpenbart ikke på at Amesto kom inn på eiersiden, og således førte Quantik inn i rekkene som en av de suksessrike bedriftene som Amesto består av.

– Vi ser en rask utvikling mot digitalisering av bedrifter som vi i Amesto ønsker å være en bidragsyter til. Med Quantik med i vår portefølje har vi tatt enda et langt steg inn i fremtiden, sier han med ettertrykk.

Innovasjonskompetanse – det svake leddet!

By
INNOMAG Newsroom
-

Vår partner Anbud 365 melder om at nær halvparten av kommunene sier at de har liten eller svært liten kompetanse på innovasjon i forbindelse med offentlige anskaffelser.

Tilstrekkelig kompetanse innen innovasjon er et av de områdene hvor virksomhetene scorer lavest i 2020-utgaven av modenhetsundersøkelsene i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Gjennomsnittscoren tilsvarer et snitt mellom i liten grad og i noen grad. En bekymring er det at bare 28% sier de foretar kontraktsoppfølging selv der det er snakk om høyrisikoanskaffelser.

Det offentlige kan som «krevende kunde» stimulere til innovasjon og utvikling gjennom sine anskaffelser. Modenhetsundersøkelsen viser at innovasjon er et av de områdene hvor virksomhetene scorer lavest. Her er det stor forskjell mellom virksomhetstypene, hvor fylkeskommunene og offentlige foretak og selskap har kommet lengst. Andelen som har innovasjon i anskaffelsesstrategien, ser ut til å ligge stabilt på rundt 30%. 10% har styringsparameter på innovasjon og 9% rapporterer på innovasjon jevnlig til ledelsen. Fylkeskommunene ligger høyere enn de andre sektorene.

63% av fylkeskommunene har innovasjon med i sine anskaffelsesstrategier, for statlige virksomheter er andelen 21% og i kommunene 36%. Når det gjelder å ha innovasjon som styringsparameter, svarer hver fjerde fylkeskommune at de har det, mens tallene for kommunene er 9% og statlige virksomheter 11%. Også spørsmålet om rapportering på innovasjon til ledelsen er med i undersøkelsen: Fylkeskommunene 25%, kommunene 8% og statlige virksomheter 7%. For offentlige selskaper og foretak er andelene hhv 28,11 og 14%.

Kompetanse på innovasjon

Tilstrekkelig kompetanse innen innovasjon er et av de områdene hvor virksomhetene scorer seg selv lavest. Gjennomsnittscoren er 2,8 på en skala fra 1 til 5, som tilsvarer et snitt mellom i liten grad og i noen grad. Hvis vi ser på sektorene, ligger de offentlige foretakene og selskapene foran stat og kommune. Kommunene ligger lavest med 47% som sier at de i liten eller svært liten grad har tilstrekkelig kompetanse. Verdt å merke seg er at svært få, uavhengig av type virksomhet, svarer i svært stor grad, heter det i rapporten fra modenhetsundersøkelsen 2020.

På spørsmål om virksomheten opplever å ha tilstrekkelig kompetanse på innovasjon ved gjennomføring av anskaffelser, svarer 38% av fylkeskommunene at de har det i liten eller i svært liten grad. Blant statlige virksomheter svarer 34% slik og i offentlige selskaper/foretak 22%. Om lag fire av ti uansett virksomhet svarer at de har slik kompetanse i noen grad.

Samfunnsutfordringer

I modenhetsundersøkelsen kommer det frem at de fleste virksomhetene svarer i liten grad eller svært liten grad når det gjelder om de vurderer prosedyrer som legger til rette for innovasjon eller om de bruker innovative anskaffelser for å løse samfunnsutfordringer.

De tre vanligste elementene for å ivareta hensyn til menneskerettigheter og produksjonsforhold er kontraktsvilkår (67%), kvalifikasjonskrav (54%) og kravspesifikasjon (48%). Bare 17% bruker leverandørdialog for å ivareta disse hensynene.  12% har svart vet ikke, eller at det å ivareta hensyn til menneskerettigheter og produksjonshold ikke er relevant for dem. 2% har svart annet. Her trekker flere frem at medlemskap i etisk handel har styrket kompetansen vedrørende dette arbeidet.

Oppfølging/høyrisiko

Når etiske kontraktsvilkår er brukt ved høyrisikoanskaffelser, er det av anskaffelsesfaglige prinsipper for rettferdig konkurranse viktig at etterprøving gjennomføres. At det bare er 28% som ivaretar kontraktsoppfølging, signaliserer at det finnes risiko for at offentlige oppdragsgivere ikke er forberedt på å håndtere eventuelle avsløringer om kritikkverdige arbeidsforhold i de høyrisikovarer som brukes av det offentlige.

Om undersøkelsen

Modenhetsundersøkelsen i regi av DFØ er en kartlegging av hvordan offentlige anskaffelser er organisert og gjennomføres. Undersøkelsen er strukturert etter seks områder som er sentrale i arbeidet med innkjøp i offentlig sektor: Samarbeid og prosess, kompetanse og kapasitet, klima og miljø, styring og ledelse, innovasjon og digitalisering. Datainnsamlingen ble gjennomført ved bistand fra konsulentfirmaet Rambøll Management Consulting. Ny undersøkelsesrunde planlegges i 2022. Svarprosenten har utviklet seg fra 12% i 2012, via 15% i 2017, 30% i 2018 til 52% i fjor. Høyest svarprosent i 2020 hadde fylkeskommunene med 80%, så kommunene 55%, staten 65% og offentlige selskap/foretak 32%.

Viktig innovasjon til sjøs

By
INNOMAG Newsroom
-

31 leverandører kjempet om å vinne oppdraget med å sikre GNSS-signal i innovasjonspartnerskap med Kystverket. I siste runde stod slaget mellom polske Nav Sim og norske AD Navigation.

GNSS-signal er et viktig støtteverktøy for losen, spesielt i større operasjoner og trange farvann der marginene er små. Kystverket ønsker derfor å utvikle ny, portabel sensorteknologi for å gjøre GNSS-signal i navigasjonsverktøy mindre sårbare.

Stor interesse fra hele verden

Målet med innovasjonspartnerskapet var å finne bedrifter som kan bidra til å utvikle fremtidens støtteverktøy for lostjenesten. Etter en utlysning gjennomførte Kystverket en-til-en møter med hele 31 leverandører fra inn- og utland. Disse ble vurdert ut fra en rekke kriterier.

– Syv av dem leverte tilbud, noen i partnerskap, og etter grundige evalueringsprosesser ble tallet på tilbydere redusert til fire. I finalerunden var det svært tett mellom de to siste kandidatene. Begge leverte omfattende, gode og detaljerte tilbud. Valget falt til slutt på AD Navigation, som hadde en høyere grad av innovasjon og robusthet, og scoret generelt noe høyere på kvalitet, sier losdirektør Erik Blom.

Fleksibelt og skalerbart

Støtteverktøyet som skal utvikles består av moduler som tilpasses oppdraget.
– Alt fra en liten boks som losen tar med seg ombord for å koble seg til skipet, til flere enheter for å øke nøyaktighet og robusthet på mer krevende losoppdrag. Støtteverktøyet har også en skytjeneste som tilbyr økt funksjonalitet og støtte, samt varsling til andre eksterne ved oppdagelse av degradering av GNSS-signalet, forklarer prosjektleder Odd Sveinung Hareide i Kystverket.

Glade vinnere

– AD Navigation er stolte av at vi i samarbeid med Kystverkets lostjeneste skal utvikle fremtidens støttesystem for losene. Vi har siden 2004 utviklet og levert markedsledende navigasjonsteknologi tilpasset loser, og vi har klare ambisjoner å opprettholde en sterk posisjon i markedet med et ledende produkt, forteller Lorentz Ryan, daglig leder i AD Navigation. Selskapet er norskeid og holder til i Tønsberg.

Norsk teknologi i verdenstoppen

– Såkalt «jamming» (interferens) og «spoofing» (narring) er vanligere enn vi liker å tro. Hovedmålet vårt med prosjektet er å øke sjøsikkerheten ved å utvikle et portabelt støtteverktøy som kan varsle losen om interferens. Nivået i konkurranse var høyt, og vi er glade for at norske selskaper konkurrerer i verdenstoppen på utvikling av ny teknologi, sier Odd Sveinung Hareide i Kystverket.

Gir positive ringvirkninger

Hareide tror også at dette prosjektet vil bidra til økt sikkerhet generelt.
– Problemstillingen med interferens er ikke er unik for sjøfart, og vi tror en slik sensorteknologi vil være til stor nytte for andre samfunnsaktører. Vi samarbeider blant annet med Norsk Romsenter, som følger prosjektet tett, sier han.

Støttes av Innovasjon Norge

I 2020 fikk lostjenesten innvilget 8,55 millioner kroner fra Innovasjon Norge for å utvikle et verktøy som skal hindre forstyrringer av GNSS-signal. Slike innovasjonspartnerskap bidrar til offentlig-privat samarbeid der partene utvikler helt nye løsninger for framtidens utfordringer.

– Innovasjon Norge sin målsetning med innovasjonspartnerskap er å utvikle helt nye produkter og løsninger som i dag ikke finnes på markedet, og implementere disse. Vi er glade for at tildelingen er med på å styrke norske tjenester, samtidig som partnerskapet også styrker norsk industri, avslutter regiondirektør i Innovasjon Norge, Helge Gjerd.

Her er de viktigste digitale truslene i 2021 – og slik beskytter du deg

By
Mathilde Kjølsrød Berg
-

Lammende løsepengevirus, ødeleggende verdikjedeangrep, altfor vanlige kontokapringer og utspekulert økonomisk svindel. Her er de viktigste digitale truslene for norske virksomheter og enkle råd om hvordan de kan beskytte seg.

Denne uken la NorSIS frem rapporten «Trusler og Trender 2021» på et cybersikkerhetsseminar sammen med blant SMB Norge og Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR).

– Nasjonal sikkerhetsmyndighet konkluderte nylig i sin rapport «Risiko 2021» med at det digitale risikobildet er skjerpet og at pandemien har forsterket dette. Derfor er det spesielt viktig at både virksomheter og befolkningen kjenner til de vanligste digitale truslene og hvordan de kan beskytte seg. Rapporten fra NorSIS er et viktig bidrag for å øke kunnskapen hos befolkningen om digital sikkerhet, noe som er sentralt i vår nasjonale strategi for digital sikkerhet , sier justis- og beredskapsminister, Monica Mæland.

– Vi vet at ulike digitale angrep rammer små og store norske virksomheter nærmest daglig. Dessverre er det mange som ikke prater høyt om at dette skjer. Det gjør at svindlerne kan bruke de samme metodene om igjen og om igjen. Derfor er ikke truslene vi løfter frem i vår rapport nye, men vi ser likevel at mange av dem har blitt langt større og mer utspekulerte. Det skyldes blant annet hjemmekontor og den annerledesheten som preger manges tilværelse om dagen, sier administrerende direktør Lars Henrik Gundersen i NorSIS.

1 av 2 på hjemmekontor vet ikke om de har regler for sikkert fjernarbeid

Ifølge en representativ undersøkelse som Næringslivets Sikkerhetsråd og NorSIS presenterer på seminaret, oppgir nesten halvparten av de som jobber på hjemmekontor (47 prosent) at de ikke fått informasjon av sin arbeidsgiver om hvilke regler og rutiner som gjelder for digital sikkerhet på kontoret hjemme.

– Det er skremmende høye tall når vi vet hvor mange nye digitale utfordringer den enkelte ansatte opplever hjemme alene foran pc-en. Det viser også at det er et stort behov for en rapport som Trusler og trender. Den oppsummerer de største truslene for arbeidstakerne både hjemme og på kontoret og gir også råd om hvilke regler og rutiner man må følge, sier administrerende direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, Odin Johannessen.

Relativt lett å redusere risikoen for digitale angrep

NorSIS administrerende direktør, Lars Henrik Gundersen, håper flest mulig virksomheter tar seg tid til å lese gjennom den korte og enkelt tilgjengelige rapporten. Det vil hjelpe virksomheter å bli bedre forberedt på de digitale angrepene som rammer stadig flere.

– Det er viktig å understreke at konsekvensene av slike angrep kan være ødeleggende. Samtidig er det relativt lett å redusere risikoen for at det skjer betraktelig. Følger virksomhetene rådene i denne rapporten, står de langt bedre rustet til å møte de digitale truslene som garantert vil treffe dem før eller senere.

Dette er årets viktigste digitale trusler:

Løsepengevirus

Med et par klikk og nedlasting av et ukjent vedlegg i en e-post, en Facebook-post eller en SMS kan hele virksomhetens IT-system bli lammet og kryptert.

Kontokapring

Bruker du eller noen andre i din virksomhet enkle passord for å logge inn på jobbtjenester? Det kan gjøre dere sårbare for angrep som kan få store økonomiske konsekvenser for hele arbeidsplassen.

Verdikjedeangrep

Din virksomhet kan rammes av et angrep på en av dine kunder, leverandører eller samarbeidspartnere. Eller du blir angrepet som et ledd i et angrep på en av dine samarbeidspartnere. Det kan få enorme konsekvenser for virksomhetens omdømme. Ifølge NSM er det sannsynlig at angrep på leverandørkjeder vil øke i Norge.

Svindel

Nettsvindel er fortsatt en stor trussel for små og mellomstore bedrifter. Dette er en type angrep der lav innsats kan gi angriperne stor uttelling. Det kan dreie seg om alt fra phishing og direktørsvindel, falske nettbutikker og falske nettprofiler til falske fakturaer.

Dette er de tre viktigste tiltakene for å unngå disse truslene:

  1. Sikkerhetskopier så ofte som mulig.
    Hele 47 prosent av nordmenn sikkerhetskopierer data som er viktig for dem privat sjeldnere enn hver måned.
  2. Oppdater alle systemer og programmer jevnlig
    1 av 5 nordmenn har ingen rutiner for å oppdatere.
  3. Bruk totrinnspålogging alle steder du kan!
    53 prosent av alle nordmenn bruker totrinnspålogging der det er mulig.

Deler av stoffet er hentet fra en pressemelding som kommer fra NorSIS. Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet YouGov.

Forenkler kundenes hverdag med nøkkel på mobil

By
Truls Berg
-

Norges største minilager, City Self-Storage som er en del av børsnoterte Self Storage Group, skal i samarbeid med Unloc, forenkle kundenes hverdag ved å la dem åpne lageret med kun et tastetrykk. 

I en travel hverdag ønsker folk å spare inn tid der det er mulig, og det er ingen unntak når det kommer til leie av lagerrom. Et minilager skal føles som et ekstra rom du har enkel tilgang til. Et sted du kan svippe innom etter jobb for å plukke opp skiene, eller raskt kan hente hagemøblene på årets første ordentlige vårdag. Det skal ikke ta mer enn fem minutter å hente tingene dine. 

Sikkerhet og kundeopplevelser

— Teknologien til Unloc gir oss muligheten til å tilby enda bedre kundeopplevelser. Unloc-appen gir våre leietakere raskere adgang. Den gir en større frihet til å kunne enkelt og trygt dele adgang med andre. Sikkerhet er noe vi setter veldig høyt, og det blir lettere for kunden å beholde oversikt over sine nøkler når de tar i bruk Unloc, sier Fabian Søbak, gründer og daglig leder i City Self-Storage (Self Storage Group ASA). 

Tidligere har kundene til City Self-Storage vært nødt til å enten huske på adgangskoden sin, eller bruke tid på å finne den frem blandt e-postene sine. Nå slipper de å tenke på det. Teknologien til Unloc gjør det mulig å åpne lagerdøren med et sveip i Unloc-appen. City Self-Storage og Unloc har en felles visjon; vi som forbrukere skal ikke bruke dyrebar tid på logistikk. Nøkkel på mobilen skal forenkle kundehverdagen, samtidig som det gir frihet til å dele tilgang med andre som skal slippes inn. 

Unloc-appen gjør det mulig å dele tilgang med andre ved behov. Du kan eksempelvis gi permanent tilgang til et familiemedlem, eller en tidsbegrenset nøkkel til et flyttebyrå gjennom appen. I stedet for å dele ut koden til en fysisk lås på minilageret, blir sikkerheten bedret ved at appen gir klar oversikt over hvem som har adgang til enhver tid. Når leieforholdet avsluttes slettes nøklene automatisk. 

To spennende aktører som “klikker”

— City Self Storage har på imponerende vis posisjonert seg som en leder i Norge. Unloc sitt oppdrag er å gjøre livet enklere for alle med en inngangsdør. Det er helt fantastisk at teknologien vår også kan skape mer frihet for de som benytter selvbetjente minilagre, avslutter Kris Riise, gründer og daglig leder i Unloc.

Unloc AS er et norsk teknologiselskap med 33 ansatte som har levert 1 million døråpninger siden oppstarten i 2017.  Gründerne mener at Unloc revolusjonerer hvordan nøkler brukes og deles, en oppfatning som nok også deles av investorene, deriblant Axel Johnson, Nordens største forbruker-, handels og servicevirksomhet. 

Målbar innovasjon skaper et bedre helsetilbud

By
Jørn Wad
-

-Vi er ute etter å bruke innovasjon bevisst for å skape den aller best mulige helsetjeneste for pasientene. Derfor bør vi jobbe på en målbar og ikke minst målbevisst måte. Ledelsen her har 2-3 innovasjonsprosjekter gående hver seg hele tiden, og slik vil vi at det skal være.

Sveinung Tornås er innovasjonssjef ved Sunnaas Sykehus, og legger ikke skjul på at han er stolt av å få lov til å lede en sterk satsing på innovasjonsarbeide ved Sunnaas:

-De 4 1/2 stillingene vi har i innovasjonsavdelingen her ville ha betydd at de store sykehusene skulle hatt 50-100 ansatte i innovasjonsavdelingene, og alle vet jo at det langt fra er tilfellet, smiler han lunt. Han er det: En litt tenksom, lun herre som gjør få forbauset når han røper sin bakgrunn som psykolog.


Klinikksjef

-Hva var det som gjorde at du endte opp som innovasjonssjef ved Sunnaas?

-Jeg hadde vært ansatt her i 15 år, arbeidet som klinikksjef da vi hadde en gjennomgang av alt vi hadde av aktiviteter ved sykehuset. Og da gikk det som det gjerne gjør dersom du har en lignende opprydningsjobb hjemme: Det er en del ting du oppdager som du trenger å endre på. Og jeg fikk utfordringen, og tok den. Heldigvis har vi en ledelse ved sykehuset som virkelig har innsett viktigheten av innovasjon, og som derfor sørger for at vi har rom for å ha det sterke fokuset på å fornye og utvikle oss som vi faktisk har fått til. 

-Hvordan skjer det i praksis?

-Ved at vi utnytter alle muligheter vi har til å utvikle ideer og prosjekter, samarbeide med ansatte og pasienter, samt samarbeide med næringslivet og så videre. Det har jo skjedd utrolige fremskritt i de seinere årene innen helsevesenet: Husk at inngrep eller behandlinger vi kanskje lå på sykehus i 3 dager for noen ti år siden, kjøres poliklinisk i dag, med oppfølging fra fastlegene, smiler han. Og legger til at nettopp helsevesenet i grunnen er en eneste lang innovasjonshistorie. Men han advarer samtidig:

-Mange av de ansatte «på gulvet» gir uttrykk for å være lei av omorganiseringer og effektivisering, og det er viktig at vi tar høyde for både det og pasientenes behov i vårt innovasjonsarbeide i fremtiden, slår han fast.

 

Teknologi

-Dere bruker mye teknologi ved Sunnaas. På hvilken måte påvirker det innovasjonsarbeidet?

-For det første vil jeg si at når man har arbeidet med teknologisk basert innovasjon i helsevesenet – og det har man gjort mye av, har det gjerne endt opp med at løsninger har blitt presentert i «siloer», som isolert sett har vært gode prosjekter, men hvor man har endt opp med løsninger som likevel ikke fungerer godt nok. Det kan være mange grunner til dette, både at løsningene kan ha vært delvis leverandørstyrt, at enkelte faggrupper har vært sterkere enn andre i prosessene, og så videre. Det har i enkelte sammenhenger etterlatt en oppfatning hos en del av de ansatte om at «vi kan jo uansett ikke påvirke prosessene».

-Men kan de det da?

-Vi er veldig opptatt av å bidra til at helsearbeiderne skjønner at de må være aktive i alle de innovasjonsprosessene de har muligheter for å delta i. Gjennom dette kan vi legge den viktigste grunnsteinen i arbeidet, etablere en helsetjeneste bygget på en endrings- og innovasjonskultur. Kultur er, som vi vet, vanskelig å beslutte i ledelsen, den må bygges stein på stein gjennom hele organisasjonen. Innovasjonsmåling og ikke minst styring går jo blant annet ut på å skille god innovasjon fra den som ikke er så bra, og da trenger vi innspill fra flest mulige miljøer. Dette må ikke få bli tilfeldig ut fra enkeltpersoner, men være en styrt og bevisst innovasjon. Hos oss er dette sikret gjennom at hver enkelt i ledelsen har 2-3 innovasjonsprosjekter gående samtidig, som alle blir satt under lupen kontinuerlig: Vi kjører alle prosesser initielt gjennom Induct, nettopp for å kunne legge et grunnlag for en måling og oppfølging av prosessene.


6 innovasjonsprosessløp

-Dette betyr at innovasjonsarbeidet er en kontinuerlig og bevisst prosess hos dere?

-Ja, som sagt kan helsevesenet også sees på som en endeløs innovasjonsprosess. Men det kan være noe skiftende i hvilken grad den er bevisst – og styrt. Man trenger en viss portefølje, man trenger folk til å lede og følge opp prosesser, lage analyser og og ikke minst prosesser som er transparente. Akkurat nå har vi 6 forskjellige innovasjonsprosesser gående her hos oss.

-Er ikke det krevende å ha så sterkt innovasjonsfokus?

-Jeg vil heller si at det er en forutsetning for å oppnå en ønsket utvikling i helsevesenet vårt fremover: Vi ønsker at det skal stå i alles arbeidskontrakter at de skal bidra til innovasjon. Vi bør øke bevisstheten hos alle som arbeider i en organisasjon om at dette ikke bare er noe ledelsen er opptatt av, eller innovasjonsavdelingene, for den saks skyld. Dette er et arbeide som hver enkelt kan bidra til, hele tiden. Så skal vi  som spesialiserer oss på verktøy, utvikling av en kultur for innovasjon og ikke minst pasientene være med i prosessen. Gjennom en felles innsats, med fokus på det beste innenfor verktøy og målbarhet skal vi utvikle løsninger som er de beste vi kan skaffe pasientene. Det er dette som er vårt fokus her på Sunnaas, og det er vår daglige inspirasjon, sier han, stadig med sitt lune smil på plass.

Om fightervilje, fyrtårn og fighter som teller

By
Truls Berg
-

Som våre lesere vet liker vi å ligge i front. Det er allerede 8 år siden vi skrev om selvkjørende biler, og minst tre år siden vi begynte å skrive om elektriske fly og gjenbrukbare raketter. Likevel, flyvende seilbåter har vi ikke skrevet mye om…

Denne uken har vi vært vitne til flere gjennombrudd for innovativ transporttenkning. Først fikk vi vite at Widerøe i samarbeid med blant andre Rolls Royce åpner for kommersielle elektriske flyvninger i Nord-Norge innen 2026. Deretter kom det frem at Bjørn Kjos i en alder av 74 år satser på et nytt flyselskap. Som tidligere fighterpilot er han ikke ukjent med en real luftkamp. For vår del synes vi det vitner om mye disrupsjon, spennende blir det uansett å se hvem som blir stående igjen som vinnere når fighten er over. På New Zealand fulgte onsdag over 1,5 millioner kiwier (New Zealandere) med via TV-skjermene (de er bare 5 millioner, men seiling er deres nasjonalsport) da de slo Italia i Americas Cup finalen. Som om ikke det var nok legger regjeringen i dag frem nasjonal transportplan.

Vi håper regjeringens transportplan fokuserer på strekninger der flest bor og tør å skue fremover. Dyre prosjekter som de færreste vil ha glede av, som en trang og mørk tunnel for skip på Stadt landet til flerfoldige milliarder blir for dumt. Transportplanen blir presentert av statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og samferdselsminister Knut Arild Hareide i dag kl. 12.00. Her er linken.

Verdens 17 bærekraftsmål har i følge regjerningen vært med på å gi retning for arbeidet med transportplanen. Vi i InnoMag håper våre transportplanleggere kaster mer enn et blikk i retning Kina og New Zealand. Det nye toget kineserne nylig åpnet kan “fly” i over 600 km i timen. På New Zealand, utenfor byen Auckland har verdens to ypperste seilteknologiske mesterverk sloss om seiren i Americas Cup. New Zealands «Emirates Team New Zealand» og Italias stolthet «Luna Rossa Prada Pirelli» har de siste dagene møtt hverandre daglig i det som kalles match Racing, – kun to båter og det handler kun om å vinne.

En fight om heder, ære og premien som bare går under navnet “The Ugly Mug”, – det eldste og kanskje styggeste trofeet innen sportsverden.

Hvorfor er en regatta på den andre siden av jorden av interesse for oss, kan man jo sagtens spørre…

Poenget er at Americas Cup ikke bare handler om to seilbåter som møter hverandre på en regattabane, egentlig er dette en unik innovasjonsarena der verdens beste teknologer møter verdens beste seilere. Sammen eksperimenterer de seg frem til løsninger som gjør at gamle sannheter ikke lenger holder vann. Det handler både om verdens beste seilere, men i like stor grad om svært innovativ teknologi. I år hadde begge båtene egne AI-team som simulerte seg frem til de optimale valgene. De hadde også hydrofoiler som løftet hele båten ut av sjøen og i praksis gjorde båtene om til flyvende fartsmonstre. Når hastigheten ligger i området mellom 25 og 49 knop og båtene seiler fire til åtte ganger raskere enn vinden gjelder ikke lenger den gamle sannheten om at det å seile innebærer å langsomt komme seg fra A til B mens man blir både våt og sjøsyk. Om du ikke i det daglige omgir deg med uttrykk som kabellengder og knop iler vi til og forteller at 49 knop tilsvarer over 90 kilometer i timen. Sjekk denne videoen…

Alle som forbinder seiling med hyggelige turer i dorgefart bør ta en titt på videoen. Disse båtene flyr lavt. Det er ikke uten grunn at hjelm er påbudt…

Det er forøvrig bare å gratulere New Zealand med seieren og glede seg over seilerinteressen som i landet som minner om vårt eget, selv om det ligger lengst mulig unna oss,  overgår vår interesse for både ski, hopp og skiskyting – til sammen!

I Osaka, Japan åpnet man denne uken Super Nintendo World, nok et eksempel på at gamingverdenen i økende grad har blitt en viktig del av vår globale kultur. Spillverdenen har jo for lengst detronisert Hollywood i størrelse og betydning. For alle som husker Mario Kart er det bare å glede seg til Covid restriksjonene oppheves – “Yoshi’s Adventure” og  “Mario Kart: Koopa’s Challenge” bør friste. Universal Studioes melder om at de har investert over 4 milliarder NOK i moroa.

Et kulturelt fyrtårn som har vært med oss siden de første prøvesendingene NRK dro i gang i 1926 er Radioteateret, men nå møter også de innovasjonsbølgen. I en verden der podcaster og Clubhouse treff har overtatt er det ikke et øyeblikk for tidlig at de justerer til podcast-formatet. Vi minnes Buggles gamle hit fra 1981 som i sin tid åpnet MTV, sangen het ironisk nok “Video killed the radio star”

Video killed the radio star
In my mind and in my car
We can’t rewind, we’ve gone too far

To andre som har utfordret hverandre til en durabelig fight denne uken, med en solid dose glimt i øyet er Posten Norges innovasjonsdirektør Alexander Haneng og den opprinnelig romenske, men temmelig globale innovasjonsforfatteren Dan Toma. Førstkommende onsdag braker de to sammen i en tre rundes verbal boksekamp som vi gleder oss til. Du kan lese saken her.

Den siste fighten vi svinger innom er en selsom oppvisning i manglende dømmekraft. Deltagerene er to av våre fremste politiske ledere, – og det hele har blitt et slags match race i kunsten å legge seg flat som vi knapt har sett maken til. Først ut var Arbeiderpartiets ene nestleder Bjørnar Skjæran som sammen med andre lokale ledere festet inn i natten i Bodø suiten på en måte som slett ikke var forenlig med gjeldende restriksjoner. Høyres statsminister Erna Solberg fulgte så opp med et resturantbesøk i Geilo som visstnok heller ikke var innafor. Selv om de la seg flate begge to, konstaterer vi at Erna uforvarende gikk vill i reglene, mens Arbeiderpartiets håpfulle ikke engang fikk unna tomflaskene før TV kamerane dukket opp.

Kan det være at reglene kanskje har blitt for mange og komplekse…

Ukens innovasjonsblomst sendes seilteamet som sammen vant Americas Cup, en teaminnsats av dimensjoner der det siste nye av teknologi kobles med innovative seilere som er villig til å prøve nye momenter hver eneste dag. Slikt blir det resultater av!

Happy Friday og safe weekend!

1...434445...185Page 44 of 185

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...