DOGA hedrer norsk nettbrett og 10 andre

4. mars 2021

Det innovative norske nettbrettet “reMarkable 2” fjerner distraksjoner og gir deg følelsen av å skrive med penn på papir. Nå nomineres oppstartsselskapet til DOGA Hedersmerket.

Torsdag 11. mars avgjøres det hvem som mottar den høythengende prisen. DOGA Hedersmerket deles ut i en direktesendt prisseremoni i regi av Design og arkitektur Norge (DOGA), med Jenny Skavlan som programleder.

Hele 11 prosjekter er nominert til DOGA Hedersmerket i år. De nominerte er plukket ut av en fagtung jury blant årets mottakere av DOGA-merket for design og arkitektur og DOGA-merket for årets nykommer.

Forbilder

– De siste 12 månedene har vært tøffe. Derfor er det ekstra oppløftende å se at det skjer så mye nyskaping i landet vårt. Blant de nominerte til DOGA Hedersmerket i år finner vi flere spennende eksempler på hva det går an å utrette dersom vi setter design og arkitektur i kjernen for innovasjon og forretningsutvikling, sier næringsminister Iselin Nybø.

Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA, forteller at årets nominerte er forbilder som viser hvordan design- og arkitekturfagene skaper viktige verdier og bidrar til å løse store og sammensatte utfordringer.

– Teknologiselskapet reMarkable oppnår bemerkelsesverdige resultater ved å satse på design i alle ledd, fra selve maskin- og programvaren til merkevarebygging, markedsføring, salg og logistikk. De beviser at norske aktører kan konkurrere med verdens teknologigiganter, helt på egne premisser, sier Hjemdal.

En etterlengtet oppgradering

ReMarkable og drømmen om å gjenerobre digitale flater i papirets navn ble startet av Magnus Wanberg i 2013. Han fikk raskt en designer og en utvikler med seg. reMarkable 1 ble lansert i 2016 og ble den mest suksessfulle forhåndssalgskampanjen fra en europeisk startup noensinne, med et salg på mer enn 140 millioner kroner.

Til tross for suksessen med det første nettbrettet, hadde ikke det norske oppstartsselskapet noe hastverk med å få nye modeller ut på markedet. I stedet satte reMarkable i gang en svært omfattende, tverrfaglig utviklingsprosess, der teknologer, produktdesignere, interaksjonsdesignere, ingeniører, logistikkeksperter, markedsførere og økonomer jobbet sammen for å skape en enda tynnere, raskere og enklere versjon av nettbrettet som skal gjøre oss alle litt klokere og mindre stresset.

reMarkable 2 ble lansert i 2020, og har blant annet blitt utpekt av toneangivende Time Magazine til én av fjorårets store innovasjoner.

Vakkert og menneskelig

Juryen bak DOGA-merket for design og arkitektur roser reMarkable for å ha skapt et sofistikert teknologiprodukt med en varm og menneskelig utstråling.

«Produktet i seg selv er vakkert og gjennomarbeidet. I tillegg ligger det mye innovasjon i den tekniske utførelsen av produktet – fra den nøyaktige gjengivelsen av papir, til kunsten det er å få plass til såpass avansert teknologi i det tynne skallet,» står det i jurykjennelsen.

Har tenkt på alt

Nettbrettet gjenskaper den taktile og intuitive opplevelsen som det er å skrive med penn på papir. Det konverterer håndskrift til digital tekst, holder orden på dokumentene du skaper og lar deg dele dem med andre. Samtidig forstyrrer det deg ikke med varsler og artige lyder, slik at du jobber mer fokusert og bruker mindre tid på tull og fjas.

Juryen lar seg imponere av hvordan det norske oppstartselskapet virkelig våger å rendyrke visjonen sin.

«Alle valgene de tar, fra produktfunksjoner til pakningsdesign og hvordan de møter kunden, er i tråd med selskapets grunnleggende verdier. Slik har de lykkes med å skape et eget univers og en tydelig identitet som treffer hjertene til målgruppen,» skriver juryen.

11 nominerte til DOGA hedersmerket

reMarkable er én av totalt 11 nominerte til DOGA Hedersmerket i år: På den eksklusive listen finner vi også aktører som Bergans of Norway, Deichman Bjørvika, Byantikvaren i Bergen og Kolonial.no.

Design og arkitektur Norge (DOGA) er en stiftelse under Nærings- og fiskeridepartementet og en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for grønn omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.

NB! Denne saken er skrevet av Pressenytt.

Korona trykket på medienes gasspedal

Jørn Wad

4. mars 2021

Mona Kristin Solvoll er Førsteamanuensis med nytt forskningsprosjekt på innovasjon i mediebransjen.

-Det er tydelig at korona-epidemien har trykket på medienes gasspedal når det gjelder innovasjon. Men den entusiasmen og innovasjonsiveren som ble forløst ved pandemiens start, ble dempet med tiden. Akkurat som resten av samfunnet, er også mediene preget av at mange er slitne. Og noen innovasjonsprosesser er kanskje også slik at de rett og slett bør avsluttes.

Mona Kristin Solvoll er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, og leder prosjektet «Medieinnovasjon under koronakrisen», som er et samarbeidsprosjekt mellom BI, OsloMet, Høyskolen Kristiania, Institutt for journalistikk, Kantar og Medietilsynet. Det skal pågå over en periode på 2 år, men startet ikke før desember ifjor, og er således foreløpig i oppstartsfasen.

Innovasjon

-Mitt inntrykk er at landets redaksjoner – både redaktører og journalister, har brukt Korona-tiden godt. Det beste og mest kjente er jo VG`s «Corona Spesial». Her er det skapt noe helt nytt, som ville vært vanskelig å tenke seg uten en nær sagt eksplosiv innovasjonsprosess ved inngangen til epedemien, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun K Nybø i en kommentar.

Hun imøteser resultatene av forskningsprosessen med interesse, men sier allerede nå at hun kan peke på de forskjelligste følger av Korona-epidemien:

-Alt fra å «rydde opp» i ting vi burde hatt på plass i mediene for lenge siden, slik som digitale møter – spesielt i redaksjoner som ikke har alle medarbeidere på ett sted, til mer grundige innovasjonsprosjekter.

-Du nevnte VG. Er innovasjonen som måtte ha skjedd i mediene forbeholdt de større mediehusene, de med mye penger?

-Nei, det er ikke mitt inntrykk. Men så er det jo litt viktig at man differensierer mellom det man skal kalle planlagt og godt gjennomført innovasjonsarbeide, og hva som mer er midlertidige tilpasninger til ekstreme situasjoner. Eller for den saks skyld en naturlig utvikling innen pressen. Det som uansett har kommet ut av dette slik jeg ser det, er at vi har blitt enda flinkere til å ville dele «best practise» med hverandre. Dessuten har vi sett en tendens til å vise større mot til å hive seg frampå – til å ønske å forbedre måter å arbeide på. Jeg vil gi hyldest til både redaktører og journalister i norske medier allerede nå. Og så er jeg altså svært interessert i resultatene av forskningsprosjektet når det foreligger, sier Nybø i en kommentar til Innomag.

En gasspedal

-Hva har dere funnet ut så langt, Mona Kristin Solvoll?

-Vi har jo bare såvidt kommet i gang. I forbindelse med korona-epidemien utlyste Forskningsrådet en del midler, og vi 6 – for øvrig et helt unikt samarbeide – gikk sammen om å søke midler. Det fikk vi, og kunne ansette en post-doktor og gi forskningstid til fem andre forskere for å finne ut av hvordan epidemien påvirket arbeidet i norske nyhetsmedier. Vi har sett på ikke bare epidemien som sådan, men i det hele tatt hvordan kriser påvirker medienes evne til innovasjon.

-Og det ser altså ut til at det har virket frigjørende?

-Ja, flere forteller om at de ved innledningen til epidemien opplevde en iver og en frigjøring av positive krefter som var påtagelig. COVID-19 utløste en mobilisering av krefter, samhold og samarbeid som hadde en positiv gjennomføringseffekt på mange påtenkte og planlagte innovasjoner. Samtidig er det klart at det også har vært opptil flere stressfaktorer forbundet med krisen som har rammet landet vårt og resten av verden. Nå har det imidlertid gått et år, og vi ser stadig klarere at folk er slitne, og at det også påvirker innovasjonsprosesser. Den eksplosive endringsviljen som oppstod i mars 2020 er ikke til stede med samme kraft og tyngde i denne fasen av pandemien vi er inne i nå.

Oppbremsing

-Hva skyldes denne oppbremsingen?

-Det er nok flere ting som spiller inn, og det skal vi finne mer ut av gjennom forskningsprosjektet vårt. Men vi ser en helt klar tendens til at folk altså begynner å bli slitne, og at flere trenger å stanse opp litt for å tenke seg om: Hvordan stemmer innovasjonsprosessene under koronaen med den overordnede strategien vi har som bedrift? Er det kanskje til og med slik at enkelte prosesser bør avsluttes? Det kan virke som om mange er inne i slike avveininger akkurat nå, og det skal bli spennende å følge dem, forklarer Solvoll.

-Kan du gi et eksempel på en slik prosess?

-La oss ta omorganisering av redaksjoner som et eksempel. Mange journalister viste fleksibilitet og vilje til å påta seg nye arbeidsoppgaver under pandemien. Vi fikk blant annet flere sportsjournalister som plutselig omskolerte seg til å jobbe med feature og/eller koronaepidemien og konsekvensen av denne. Dette var en fantastisk måte å tilpasse seg en situasjon på, med nye tenkemåter, nye arbeidsoppgaver og en ny hverdag. Men det er jo ikke slik at dette er en situasjon som kommer til å vare for alltid, sier hun ettertenksomt. Faktisk kommer det forhåpentligvis snart en tid da man skal «tilbake til normalen» i den grad dette er mulig. Den omorganiseringen av redaksjoner som flere medier iverksatte, og som har slått positivt ut for mange, er ikke så godt styrt og dokumentert at vi vet om det har blitt en reell innovasjon, eller om det bare er en justering av hverdagen for å tilpasse seg en midlertidig endring av forutsetninger.

-Hva må til nå, slik du ser det?

-Vi må over i en situasjon der man analyserer resultatene så langt, og ikke minst om man har riktig fokus på det innovasjonsarbeidet mange anså som nødvendig. I dagens situasjon må dette fokuset vurderes, og eventuelt justeres. Som sagt kan det være ganske sannsynlig at enkelte prosjekter rett og slett bør avsluttes, understreker hun.

Annonsørene

-Dessuten er det ett iøynefallende trekk som vi kommer til å gå grundigere inn i etter hvert, fordi det kan synes som om annonsørene til en viss grad er blitt glemt i de innovasjonsprosessene vi har sett i mediene. Man kan nesten si at de er «overlatt til seg selv», sier hun. Generelt er det sagt mye om det man kan kalle publikumsmarkedet, mens annonsørmarkedet er det sagt lite om. Når mange medier for eksempel nå streamer alt fra gudstjenester til kulturarrangementer og idrettsarrangement, kan man spørre seg om annonsørene er gitt gode nok muligheter til å møte sine målgrupper i disse sammenhenger. Jeg tror mediene kunne vært bedre på å utvikle seg som annonsekanal sammen med annonsørene sine – også under koronakrisen, avslutter Solvoll. .

Et godt eksempel på bra innovasjon er jo Dagens Næringsliv sin innsats i forbindelse med Arendalsuka. Min spådom er at vi kanskje vil se at salgsavdelingene og redaksjonene til en viss grad vil nærme seg hverandre. Dessuten vil nok flere se fordelene ved å følge i VGs fotspor, og øke samarbeidet mellom utviklere og redaksjon, tror Solvoll.

Kinesisk innovasjon: Mer kundesentrisk enn Silicon Valley?

INNOMAG Newsroom

2. mars 2021

Tre bønder på ulike steder i Kina live-streamer sine produkter på plattformen Kuaishou.

Her kommer nok en kronikk fra vår korrespondent i Kina, Shanghai-Heidi

Mange stiller seg undrende til hvordan god innovasjon kan komme fra Kina: All teori tilsier at frihet og selvstyring er viktig for nytenkning, mens kinesiske myndigheter har mye makt og kontroll. Men en slik analyse er ekstremt forenkling av virkeligheten. De siste årene har 60% av økonomisk vekst i Kina kommet fra privat sektor, ikke i statseide selskap, og entreprenører i Kina nyter stor frihet.

Som Shanghai-baserte Richard Turrin, forfatteren av boken ‘Inno Lab Excellence: Digital Transformation from Within’ sier:

Alipay og WeChat er de største globale innovatørene innen fintech, og de har vokst frem som del av en fri markedsøkonomi.

I tillegg har private kinesiske selskap utviklet en helt unik tilnærming til å inkludere kunder i sitt arbeid med innovasjon. Kinesiske teknologibedrifter er ekstremt KPI-drevene, og ansatte har store incentiver til å fange opp signaler fra markedet og tilpasse seg dette.

Alt endres alltid

Ending i Kina skjer ekstremt hurtig. I 1990 levde 80% av befolkningen i fattigdom, i dag er tallet under 5%. Over 750 millioner kinesere tilhører nå middelklassen og landet har 389 dollar-milliardærer. Shenzhen var i 1980 en fiskelandsby – nå er det en av verdens mest moderne mega-byer som huser selskap som Huawei, Tencent og BYD. All denne endringen gjør folk – både som forbrukere, arbeidstakere og entreprenører, ekstremt endringsvillige. Man holder ikke på gamle vaner, og velstand og ny teknologi har kommet hånd i hånd.

Ettersom ingen bransje eller forbruks-vane forblir uendret over tid i Kina, kan konkurransen kan komme fra alle hold. Prøving og feiling er det eneste som fungerer i slike omgivelser. Dette samsvarer også med ett av de mest kjente “mottoene” for reformene Kina som land har vært gjennom de siste 40 årene: “Crossing the river by feeling the stones.” Det er umulig å detaljplanlegge veien fremover, og alt må tilpasses virkeligheten (dvs. markedet) kontinuerlig.

Xiaomi og kunde-fellesskap

Selskapet Xiaomi ble etablert i 2010, for å lage en enkel software for Android telefoner. Året etter lanserte de sin egen telefon, og nå er de verdens fjerde største produsent av mobiler. I 2019 var omsetningen mer enn 29 milliarder dollar. I tillegg til mobiler lager Xiaomi også det meste av elektronikk man kan tenke seg for den vanlige forbruker: Fra dørlåser og riskokere til robot-støvsugere og kofferter.

En av driverne for suksessen er nær interaksjon med kunder og rask lansering av produkter. Grunnlegger og CEO Lei Jun jobbet tidligere med Nokia og Motorola, og irriterte seg over at de ikke fulgte opp innspill fra ingeniørene om forbedringer. Han ble frustrert over dette, og satte seg som mål og komme med ukentlige oppdateringer av produktene. Ansatte i Xiaomi bruker mye tid på å delta i diskusjoner i Mi Community: Plattformer hvor brukerne kan komme med ideer til forbedringer og nye produkter. Ideene derfra går rett inn i produktutviklingen.

Mange sammenligner Xiaomi med Apple, siden de begge lager både hardware og software. Men en stor forskjell er at Xiaomis produkter er kompatible med andre operativsystemer og telefoner. Heller enn å låse kunder til sine produkter, presser de seg selv til å vinne kundene hver dag.

Haier og potetvask

God kundekontakt er ikke noe som har kommet med de digitale selskapene i Kina. Hvitevare-produsenten Haier er at godt eksempel på dette. En av de mest kjente historiene i selskapet er om da en kunde i Sichuan ringte en tekniker og sa han hadde problemer med vaskemaskinen. Da teknikeren kom for å undersøke, oppdaget han til sin forundrede at maskinen var fulllastet med poteter. Teknikeren var opplært til å lytte til kunden og forstå problemet, og så melde dette oppover. I 2009 ble en ny vaskemaskin lansert, med et egent program for potetvask. (Nå tilbys også maskiner som kan skrelle potetene.)

Haier har klart å ta med seg denne tilnærmingen også til andre markeder, og utviklet blant annet markedet for elektriske vinkjellere i USA. De er i dag verdens største produsent av hvitevarer målt i volum, og i 2016 kjøpte de GEs hvitevare-divisjon. Nå satser de stort på IoT.

Live-streaming og bønder

Internett-dekningen i Kina er god, og tilgang til billige mobiler gjør at de aller fleste i Kina, inkludert fattige bønder, bruker internett daglig. En av favoritt appene på landsbygda er Taobao. Dette er Alibabas plattform som tilsvarer Ebay eller Finn, hvor alle kan selge og kjøpe varer og tjenester.

Taobao lanserte en live-streaming funksjon slik at merker kunne reklamere for produkter interaktivt: En slags TV-shop med direkte dialog med kundene. Unge damer i byene begynte å selge sminke og helseprodukter på denne måten. Dette fikk bøndene på landsbygda med seg, og de begynte å filme seg selv ute i åkeren eller mellom epletrærne, for å selge sine produkter direkte til kunder i byene.

De ansatte i Taobao hadde ikke tenkt på denne muligheten selv, men begynte snart å utvikle tilpassede løsninger for bøndene, inkludert tilpasset logistikk og finansiering. Nå er det mer enn 60 000 bønder som live-streamer på Taobao – i tillegg kommer andre plattformer som den nylig børsnoterte Kuaishou og JD.com. MIT Technology Review skrev i mars 2020 om hvordan JD.com hjalp en blomster-produsent selge 90% på nett.

Les vår artikkel om hvordan Kina bruker Green Innovation i 2021.

Om pannekaker, pannebånd og et lavpanna paradoks!

Truls Berg

26. februar 2021

Landets statsminister feiret denne uken 60 år og vi sender våre gratulasjoner på vegne av alle landets endringsagenter. Erna Solberg har grunn til å feire, ikke bare bursdagen, Høyre klokkewr inn på rekordhøye 27 % i den siste målingen som ble offentliggjort denne uken. Hun fortjener utvilsomt en liten kakebit. Til VG sier Erna at hun ikke føler seg eldre enn 40. Godt å høre, – og nok et signal om at den nye generasjonen 60-åringer slett ikke føler at de passerer noe datostempel. Mange av Erna’s jevnaldrende er ressurspersoner som vi i Norge ikke er flinke nok til å benytte oss av!

Matvanene endres jo stadig og denne uken kastet også NRK’s Debatten seg på trenden med matlaging ibeste sendetid. Dagbladets musikkanmelder Anders Grønneberg med fortid i CC Cowboys fikk ikke kake, i stedet ble han servert Melodi Grand Prix vinneren TIX sitt pannebånd på et fat. Andreas «Tix» Haukeland vant jo lørdag den norske finalen med en sang som den tidligere russesangkongen må tåle at vi betegner som noe mellom det banale og tendensiøse. Likevel, ingen skal ta fra TIX at han lager catchy melodier og det er vel i bunn og grunn det Melodi Grand Prix handler om.

“CC Cowboy” storebror Grønneberg tok ansvar og spiste pannebåndet til TIX godt innpakket og dandert i pannekaker. Vi innrømmer det, vi liker slikt!

Det er mulig Grønneberg angrer på at han trillet terningkast 1 på TIX sin vinnerlåt, men vi triller uansett terningkast 6 til begge to for sporty innsats, – og for gode poeng. Anders “TIX” har rett i at anmeldere med mange lesere bør være sitt ansvar bevisst på ikke å blande sang og person. Den meldingen bør gå til oss alle som engasjerer oss og sender avgårde mer eller mindre sleivete kommentarer. Grønnebergs poeng er like viktig; Vi må nå passe på at vi beholder takhøyde og ikke ender som et humørløst samfunn der alle føler seg krenket og ingen tør å komme med tydelige meldinger lenger, fordi noen «der ute» kan misforstå og mislike det som sies…

Vi i InnoMag liker også Andreas sin «Meat Loaf» vri, der han som «kjøttbollen» Marvin Lee Aday har snudd mobbernes kallenavn fra ungdomsårene og gjort det til sitt eget artistnavn. Det fungerte for Meat Loaf, en av rockehistoriens mestselgende artister, og det ser ut til å fungere for “TIX”. Vi har ingen aning om Andreas vinner Europa eller “tar en Teigen” og ender med 0 poeng når finalen går av stabelen i Amsterdam i mai. Det er ikke så viktig, det sentrale er at Andreas og Marvin minner oss endringsagenter på paradokset at antatte svakheter kan snus om til unike fordeler – det gjelder bare å tørre å sette ord på problemet.

Forøvrig, som far til tidligere russ drister jeg meg til å legge til at TIX nok burde tatt en stor bit av pannebåndet selv, hans russesangslagere var ikke helt «innafor» …

Det begynner å bli en stund siden vi har fløyet med SAS og vi er tydeligvis i godt selskap. Altfor godt, tydeligvis, – denne uken kommer det nemlig frem at flyselskapet taper nesten 1 milliard svenske kroner i måneden. Det er åpenbart tøffe tak for en bransje i motvind, men selv i denne hardt prøvede sektoren ser innovative aktører muligheter der andre ser død og fordervelse.

I USA har nemlig innovative Joby Aviation denne uken annonsert at de går på børs, – det kule er at selskapet allerede har fløyet 10 000 timer med sine elektriske lufttaxier (sjekk denne videoen) og nærmer seg et kommersielt gjennombrudd. Fremtiden er her, – og i dette tilfelle får fremtiden hjelp av LinkedIn gründer Reid Hoffman og Zynga gründer Mark Pincus.

Et annet matvareselskap flyr også høyt om dagen, Beyond Meat som produserer plantebaserte hamburgere verdsettes nå til 25 ganger sin egen omsetning, – det er på nivå med Tesla. Og det for en hamburgerprodusent…

Et selskap som ikke flyr like høyt er Citigroup hvor en ansatt visstnok ved en feil overførte 4 milliarder norske kroner til noen selskap som hadde lånt ut penger til kosmetikkgiganten Revlon, – beløpet som skulle vært overført var 40 millioner.

Slikt må jo kunne kalles en dårlig dag på jobben…

I Australia sloss Facebook og Google med myndighetene som har sett seg lei på mastodontenes utnyttelse av lokalt innhold uten å betale. En rekke andre land er på ballen og følger med, men her hjemme begynner jo ski VM i Oberstorf så da vil nok slike diskusjoner henvises til halvtomme diskusjonsfora. Synd, fordi denne diskusjonen er svært viktig og prinsipiellt av stor betydning i en digital verden. Det er et paradoks at norske politikere roper om rettferdighet, men når noen land går foran så velger vi å avvente…

Ukens innovasjonsblomster sendes statsminister Erna Solberg. Vi vedder på at hun er vel så glad for de siste målingene som viser at et flertall av Norges befolkning ønsker henne i fire nye år. I en verden av forandringer ønsker vi oss stabilitet og trygge gjennomprøvde løsninger – visst er vi noen vandrende paradokser!

Happy Friday – og stay safe!

Hvordan har pandemien påvirket vårt forbruk?

Mathilde Kjølsrød Berg

26. februar 2021

YouGovs siste rapport “On the money: Global banking & finance report 2021” inneholder en dyptpløyende analyse av global forbrukeratferd anno COVID-19. Vi i InnoMag har sett nærmere på rapporten for våre lesere.

Vil sende roboter for å reparere satellitter i verdensrommet

Mathilde Kjølsrød Berg

26. februar 2021

Utdaterte satellitter som er tomme for drivstoff blir i dag til romsøppel og utgjør et stort problem i verdensrommet. Nå jobber SINTEF med utvikling av roboter som kan reparere satellittene mens de går i bane rundt jorden.

Det er tusener av satellitter i bane rundt jorden, fra små satellitter som suser av gårde i lav bane rett over atmosfæren, til geostasjonære satellitter store som busser langt unna. De hjelper oss å finne veien dit vi skal med navigasjon til bil og båt, de leverer kommunikasjonstjenester og TV-signal, og leverer data for værmeldingen.

On-Orbit Servicing

– Når de går tom for drivstoffet som kreves for å holde banen eller er blitt utdaterte må de kasseres, enten ved å sendes ned for å brenne opp i atmosfæren eller parkeres i en gravplassbane lengre ute. I verste fall ender de opp som romsøppel til fare for andre satellitter i økonomisk viktige baner der det er trangt om plassen. Dette er lite bærekraftig, sier forskningsleder Kristoffer Nyborg Gregertsen fra SINTEF Digital.

Gregertsen leder forskningsinnsatsen innen programvarearkitektur og systemintegrasjon i det nylig oppstartede EU-prosjektet EROSS+. Formålet er å utvikle et europeisk konsept for On-Orbit Servicing, som kan utføre vedlikehold og oppdateringer på satellitter mens de er i bane rundt jorden.

Paradigmeskifte

– On-Orbit Servicing er et paradigmeskifte innen romfart. Nye satellitter vil ikke lengre bli overlatt til sin skjebne når de er skutt opp, men kan videreutvikles gjennom sin levetid, sier Gregertsen.

Ved bruk av robot-satellitter som fungerer som “mekanikere” i verdensrommet vil det være mulig å oppdatere funksjonalitet til eksisterende satellitter, fylle på nytt drivstoff, inspisere og reparere dem, og taue dem over i nye baner. Romsøppel kan også gripes tak i og dyttes ut av veien slik at de ikke lengre er til fare for andre satellitter og bemannede stasjoner.

Sattelittkappløp

Prosjektet startet i begynnelsen av 2021 og skal i løpet av to år lede frem til en demonstrator som, dersom det får klarsignal, vil etterfølges av et prosjekt for en fullskala demonstrator som skal skytes opp rundt 2025. Dette vil representere et teknologisk gjennombrudd og en stor mulighet både for europeisk og norsk romfartsindustri.

Satellitter av den typen som brukes for kommunikasjon og jordobservasjon koster over en milliard kroner og krever mye energi for å skytes opp i bane. On-Orbit Servicing er derfor en tjeneste med et stort økonomisk potensial, og det er allerede et kappløp mellom Europa, USA og andre romfartsnasjoner om å komme først på markedet.

Stoffet er hentet fra en pressemelding fra SINTEF.

Nå kan du lease solceller – sørlendingene i tet

Mathilde Kjølsrød Berg

26. februar 2021

Å lage sin egen strøm fra sola blir stadig mer populært blant kundene hos strømleverandøren LOS – og nå lanseres også muligheten for å lease solcellepaneler til taket. Mer enn 500 privatboliger på Sørlandet har fått solceller på taket gjennom LOS solstrøm de siste årene.

– I Norge er vannkraften fortsatt den viktigste energikilden vi utnytter og bruker i hverdagen. Men stadig flere har oppdaget at sola er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt. Vi ønsker å gi kundene mulighet til å ta gode, grønne valg – og synes det er veldig positivt at vår samarbeidspartner Otovo nå gjør solceller mer tilgjengelig for flere gjennom å tilby leasing, sier Margit Unander – administrerende direktør i LOS.

Otovo

LOS er et selskap i Agder Energi konsernet, som er en av Norges største produsenter av fornybar energi fra vannkraft. Siden 2016 har LOS gitt kunden mulighet til å bli plusskunde gjennom avtalen LOS solstrøm, hvor det kjøpes tilbake overskuddsstrøm fra kundens egen solproduksjon.

Det er Otovo, som er markedsledende i Norge på salg av solceller til private hjem, som har vært samarbeidspartneren på løsningen. Otovo, som forrige uke ble børsnotert, satser nå enda mer på leasing av solceller.

– LOS var tidlig på ballen med å tilby kundene en måte å lage hjemmelaget ren og billig strøm da de inngikk samarbeid med oss i 2016. Det har resultert i at hundrevis av hus og garasjer med solceller på taket, og har bidratt til å gjøre solceller vanlig i Norge, forteller Andreas Thorsheim, administrerende direktør i Otovo.

Nå kan du lease solceller

Med leasing er det enklere enn noensinne å produsere egen strøm fra sola. Leasing gjør det enkelt for alle som eier et tak å lease solceller til en lav månedlig pris – i stedet for å måtte kjøpe anlegget. Otovo garanterer sertifiserte installatører og sertifisert maskinvare, og sørger for at anlegget alltid fungerer, mens kunden får all energien fra sola og sparingen.

LOS tilbyr kunder med solceller på taket en egen strømavtale – hvor kunden kan selve overskuddsproduksjon tilbake til nettet – og kjøpe ekstra ved behov.

Støtte fra Enova – også for leasing

Enova gir støtte til en rekke energitiltak for private husholdninger i Norge. Selve installasjonen av et solcelleanlegg gir deg 10.000 kroner i støtte. Resten av støtten avhenger av hvor stor kapasitet anlegget har, med 1.250 kroner per kW installert effekt, opptil 15 kW.

Et eierskap begynner med en stor investering, men når du leier slipper du å legge ut én krone. Støtte fra Enova får du uansett på konto, så i realiteten begynner du en leasingavtale i pluss.

InnoMag gjør oppmerksom på at deler av innholdet er hentet fra LOS.

Skiltskannere kontrollerer bilen din på et mikrosekund

Mathilde Kjølsrød Berg

26. februar 2021

– Skiltskannere gjør at vi kan kontrollere flere biler med mindre ressurser, sier Kjetil Wigdel, leder for Utekontroll i Statens vegvesen.

Mannskaper fra Statens vegvesen står daglig langs veiene våre for å luke ut biler med feil eller mangler. Mange biler blir kontrollert uten at du som kjører merker noen ting.

– Skiltskannerne våre gjør det mulig å kontrollere biler i løpet av et mikrosekund. Vi får selvsagt ikke gjennomført en fullstendig kontroll av bilen på så kort tid. Det vi sjekker er blant annet om den er EU-godkjent, forsikret, ikke har utestående mangellapper og ikke er meldt stjålet, sier Wigdel.

Effektivt og besparende

Skiltskannerne er kamera utstyrt med en teknologi som kalles Automatic Number Plate Recognition (ANPR). De leser registreringsnumrene på alle kjøretøy som passerer automatisk. Hvis en bil har en begjæring av noe slag, lyser det rødt hos kontrollørene og kjøretøyet blir vinket inn for kontroll.

– Dette gjør at de som har alt i orden får kjøre videre uten heft, mens vi kan konsentrere oss om de som har feil eller mangler. Det er effektivt for oss og besparende for alle de som følger regelverket, sier Wigdel.

ANPR-teknologi ble første gang testet ut i Norge i 2008. Siden da har systemet blitt kontinuerlig utviklet. I dag har Statens vegvesen 25 fastmonterte skiltskannere på strekninger med stor trafikk og rundt 50 mobile skannere som kan settes opp hvor som helst langs vegen.

Mer trafikksikkerhet for pengene

– Målet vårt er å luke ut flest mulig av de bilene som ikke bør være på veien. De som har alt i orden skal i hovedsak få passere. Det er ingen tvil om at ANPR har gjort oss mer treffsikre i så måte. Vi bruker denne teknologien både når vi kontrollerer lette og tunge kjøretøy, sier Wigdel.

Han understreker at selv om ANPR er et effektivt og besparende verktøy, vil det ikke erstatte alle kontroller langs vei.

– Vi vil fortsatt gjennomføre stikkprøvekontroller og vinke inn de som har åpenbare mangler, som for eksempel feil på lys. Men vi vil fortsette med å utvikle ANPR og andre teknologiske hjelpemidler, slik at vi kan få enda mer trafikksikkerhet for pengene i årene som kommer, avslutter Wigdel.

Vi i Innomag benytter også anledningen til å ønske Statens Vegvesen velkommen som medlem i Open innovation Lab of Norway, – der møter de 45 andre norske innovative lokomotiv.

Stolthet og glede etter superrask innovasjonsprosess

Jørn Wad

26. februar 2021

Are Trælvik i forenkling og brukerdialog

–Vi sa allerede i uke 46 i fjor at vi skulle åpne tjenesten den 18. januar 2021 klokka 08.00. Og slik ble det. Dette har vært en knallhard innovasjonsprosess, men også et eksempel på hva man kan få til når man får folk til å jobbe sammen på tvers av fagmiljøer med et tydelig mål.

Det er prosjektleder Are Trælvik i Brønnøysundregistrene som sier dette til Innomag.

Vi spør hvordan det i det hele tatt kan være mulig å få på plass en slik innovasjonsprosess på så få uker. Hvordan klarte de å løse det formidable kontrollbehovet som meldte seg da det ble klart at det ville bli nødvendig å etablere en ny generell støtteordning for at norsk næringsliv skulle greie seg gjennom koronakrisen?

Kontroller

-Heldigvis hadde vi god erfaring med innovasjon, og med levering av tjenester. I tillegg kunne vi trekke veksler på høy kompetanse hos alle internt hos oss, 100 stk som har bidratt med smått og stort. De sentrale koderessursene har såklart vært radikalt mindre, og har bestått av en ca drøyt 2 utviklingsteam fra det store moderniseringsprosjektet vårt BRsys.

Det viste seg at vi kunne begynne å bygge tjenesten med kjernekode fra det såkalte ektepaktregisteret som var på vei, og dermed hadde vi et skjelett vi kunne starte med. Vi har samarbeidet tett med Altinn, som vi mente hadde beste løsning for innrapportering, med skatteetaten for å få innsikt fra den første kompensasjonsordningen og med Regnskap Norge (RN) og Revisorforeningen (RF) om løsningen. RN og RF medlemmer bidrar med kontroll i forkant av at søknadene behandles og det gjør at vi kunne utføre kontroller i forkant – ikke i etterkant. Disse kontrollene sammen med vår egen regelmotor som innehar en rekke valideringer og kontroller er basisen og en del av “det nye”. Vi var enige om at det var viktig å lage et system som var mest mulig automatisk og luke ut de søknadene som ikke oppfyller kravene i lov og forskrift. Videre har vi et omfattende samarbeid med andre offentlige etater om data for å kunne ta ut søknader til manuell kontroll med basis i vår risikomodell. Vi har også et sterkt ønske om ha en modell som ikke legger opp til mye etterkontroll som et viktig kriterie. Ta kontrollene før pengene utbetales har vært litt av mottoet vårt.

-Hva ble den største utfordringen?

-Jeg vil si at det har vært tiden, men på den annen side visste vi det på forhånd, og kunne legge opp en innovasjonsprosess der vi bygget på for eksempel innsikt igjennom DSOP samarbeidet. Videre at vi har lang erfaring med å samarbeid for å skape tjenester på tvers i offentlig forvaltning.

Hastighet

-Likevel skal det noe til å få en innovasjonsprosess til å komme i havn på en gitt dato med et ønsket resultat. Hva er hemmeligheten?

-Vanligvis jobber man jo sekvensielt i slike prosesser, men vi valgte å jobbe parallelt og gi ansvar igjennom å ha 4 delprosjekt som hadde vært sitt domene å følge opp. Husk vi skulle i ikke bare levere kode, vi skal levere innrapporering, saksbehandlingssystem, veiledningsapparatet og forvaltningsorganisasjon fra dag 1 og gjerne litt i forkant av den 18 januar…. For å få dette til, krever det jo at man har en ekstrem grad av åpenhet og tillit, så vi hadde «åpen bok» hele tiden, og dermed visste vi hele tiden hvordan vi kunne hjelpe hverandre, tilpasse oss hverandre og samtidig jobbe målbevisst mot det klart definerte målet vi hadde. Ukentlige demoer og vise hele verdikjeden fra dag 1 var viktig for oss.

-Mange har definerte mål, men når de ikke likevel?

-Det er sant, men vi har vært så heldige at vi har hatt en krystallklar ledelse som har vært tydelig på prioritet. Det fleipes med at jeg har fått utlevert “gullkortet”….Arbeidet vårt har hatt høyeste prioritet, og det har medført at vi kunne trekke på alle miljøer vi kjente og hadde hatt et visst samarbeide med fra før, og få bare positive svar hele veien raskt. Og så er det et faktum at vi har en gjeng med folk i den sentrale gruppa som har lagt inn en innsats langt ut over det normale.

-Men innenfor arbeidsmiljøloven til enhver tid, såklart?

-Tja, det kan nok hende at en og annen uke ikke hadde vært heeeelt innafor når det gjelder enkelte av medarbeiderne. Men bevares, det er overhodet ikke snakk om noen virkelig store avvik. Det har vært arbeidet hardt og produsert gode brukerløsninger, slår han fast.

-Hva var det vanskeligste å løse?

-Jeg er ikke sikker på om det var det vanskeligste akkurat, men det å greie å holde alle godt nok orientert og sikre flyt av informasjon over så kort tid på tvers var krevende og det å greie å stokke kortene i riktig rekkefølge mellom de ulike oppgavene. Jeg vil også trekke frem at samarbeidet med vårt departement ved Tor Hugo Hauge har vært en suksessfaktor da vi i prosjektledelsen har spilt ball tett sammen med NFD for å få en digitaliseringsvennlig forskrift som lot seg løse med digitalt førstevalg. Loven og forskriften var godkjent 1 mnd før vi gikk på lufta…. Det var litt krevende kan du si at vi ikke hadde ro her før jula nesten tok oss.

Digitalt

-Hva var det viktigste målet, slik du ser det, og hvor langt har dere kommet i å møte det?

-Jeg vil si at hovedmålet var at dette måtte løses digitalt, ikke analogt. Våre 450 medarbeidere har ikke nubbetjans til å håndtere den formidable saksbehandlingen som måtte til rent analogt. Her har vi virkelig lykkes.

Dessuten måtte vi finne en løsning som gav solid digital veiledning underveis i prosessen, og med en skjemafunksjon som var enkelt å bruke. Det mener jeg vi har fått til, så jeg vil si at vårt mål, om at dette systemet skulle bli «godt nok», funksjonelt, enkelt og med gode kontroll- og veiledningsløsninger, er blitt nådd. Vi har også bestrebet oss på åpenhet og tilgjengelighet av data, forklarer han.

Slik endrer COVID-19 måten vi arbeider på

Mathilde Kjølsrød Berg

26. februar 2021

McKinsey Global Institute er ute med en fersk “Future of Work”-rapport. Den byr på flere overaskelser.

Analytikerne har gruppert 800 yrker på tvers av 8 land og videre delt de inn i ti yrkesarenaer basert på hvilken grad yrkene krever fysisk oppmøte blant ansatte. Rapporten har også undersøkt trender slik som automatisering, aldrende befolkninger, digitalisering og bærekraft for å skape det mest ufyllende bilde av hvordan COVID-19 vil forandre måten vi arbeider på.

Tre av rapportens ledende forskere, Susan Lund, Anu Madgavkar og Olivia Robinson, tar oss med inn i rapportens funn.

Hva ble dere mest overrasket over?

Susan: Da vi reflekterte over hva pandemien forandrer på, ble vi for første gang oppmerksom på og opptatt av de fysiske karakteristikkene til folks arbeid. Jobber du for eksempel i nærkontakt med det offentlige? Hvor mange ulike personer interagerer du med i løpet av en dag? Befinner du deg i en stor sfære med mange mennesker, eller arbeider du i en roligere setting med kun et par andre?

Ved å undersøke yrker med dette som utgangspunkt grupperte vi de annerledes enn vi vanligvis gjør. Tidligere har det vært vanlig å gruppere yrker etter økonomisk sektor eller etter type stilling, slik som eksempelvis mellomleder. Denne nye dimensjonen av yrker blir viktig når vi skal vurdere forandringer fremover.

Olivia: En av de mest interessante funnene i mine øyne var at, basert på våre estimater, vil vi se en nedgang i lavtlønnede jobber. Tidligere trodde analytikere at man ville se en polarisering med vekst av både høyt- og lavtlønnede yrker på bekostning av middelklassejobber som man antok at ville avta.

Med COVID-relaterte trender ser vi i stedet en nedgang i lavtlønnede jobber og at omtrent all vekst konsentreres rundt yrker som betaler godt. Det betyr at dersom vi lykkes med å skape muligheter med ferdighetene og yrkesovergangene så mange mennesker trenger, kan flere få muligheten til utvikling og bedre betalte jobber.

I løpet av pandemien har omtrent alle slags bedrifter måttet tilpasset seg til at ansatte arbeider hjemmefra. Har hjemmekontoret kommet for å bli?

Susan: Både ja og nei. Majoriteten av folk i industribransjen er nødt til å møte opp fysisk for å gjøre jobben sin, mens mange kontoransatte i større grad vil kunne fortsette å arbeide hjemmefra. Vi tror at ca. 25% vil være på kontoret et par dager i uka og jobbe hjemmefra de resterende dagene.

Vi ser at noen opplever at det bidrar til en bedre hverdagsbalanse, og at noen selskaper rapporterer om at de kan bidra til at ansatte blir mer produktive. I tillegg er det økonomisk i den forstand at ansatte sparer penger på å pendle, mens selskapene sparer penger på mindre kontorplass.

Virtuelt arbeid gjør det også mulig for folk å bosette seg i mindre byer og tettsteder. På et nylig avholdt møte ble det foreslått å åpne satellitt-kontorer eller såkalte “hubs” i ulike mindre byer for å få bredere tilgang på nytt talent.

I rapporten står det at 1 av 16 vil måtte komme til å skifte yrke. Hvordan skal de gjøre det?

Susan: Det kommer ikke bare til å være lett. I forskningen vår har vi for eksempel brukt yrket kassemedarbeider som eksempel og foreslått fire mulige karriereveier; helse- og omsorg, IT, transport, og salg og markedsføring. Bakgrunnen er at man, etter å ha arbeidet i kassa, antageligvis har ferdigheter som kan gjøre dem egnet til en videre karriere innenfor disse områdene.

Det å undersøke slike alternative karriereveier kommer til å være viktig for å hjelpe folk å finne ut av neste steg. Dette er heller ikke bare opp til individet alene å finne ut av. Selskaper, utdanningsinstitusjoner og beslutningstagere må samarbeide om å hjelpe mennesker til å identifisere disse karriereveiene, samt skape programmer og ressurser for å gjennomføre overgangen.

Kommer reskilling til å være viktig for å hjelpe tusener av mennesker i overgangen fra én jobb til den neste?

Anu: En rekke store selskaper har investert i ulike treningsprogrammer med mål om å skape oppadstigende karrierer for sine ansatte. Eksempelvis har Walmart mer enn 200 akademier med trening og utvikling innenfor ledelse og teknologi. IBM, Bosch og Barclays har også startet slike lærlingprogrammer.

I Singapore, India og Europa ser vi også at det har begynt å forme seg nasjonale plattform-baserte reskillings-initiativ.

Likevel er det vanskelig å lykkes med reskilling på egen hånd. I stedet må vi ta de gode ideene og skalere dem nasjonalt slik at de kan nå millioner av mennesker.

Generasjon Z-ansatte har blitt spesielt påvirket av COVID-19. Hvilke råd vil dere gi til de som er i ferd med å begi seg ut på arbeidsmarkedet for første gang?

Olivia: Jeg mener at det er viktig å fokusere på å tilegne seg ferdigheter innenfor voksende industrier, slik som helse og STEM-fag. De gode nyhetene er at det også vil foregå en vekst i yrker som krever sosiale og emosjonelle ferdigheter, slik som forhandling, påvirkning og beslutningstagning.

Ansettelsesprosesser kan også forandre seg. Selskaper vil fokusere mindre på formell utdanning og titler, og se mer på konkrete ferdigheter. Arbeidsplattformer vil matche kandidater med aktuelle stillinger basert på nettopp ferdigheter og ikke tidligere jobber eller titler. Dette bidrar til å åpne opp mulighetene og forbedre mobiliteten.

Videre vil jeg også fraråde å se på utdanning som noe som en dag skal avsluttes for deretter å etterfølges av arbeid. Dette klare skillet vil ikke eksistere lenger fordi utdanningen aldri opphører. I stedet vil karrierer bestå av livslang læring på tvers av en rekke yrker.

Avslutningsvis – finnes det noen fordeler med COVID-19-pandemien?

Susan: De fleste selskaper har innsett at de må forestille seg selv på nytt. De omfavner hurtighet, fleksibilitet, agilitet og utflatingen av hierarkier for å være bedre rustet til å ta avgjørelser raskere og smartere. For ansatte kan dette være en mulighet til å ta steget over til en mer attraktiv karrierevei. For økonomien som helhet er det en mulighet til produktivitetsvekst ved å hjelpe mennesker med å gjøre disse overgangene.

Dette intervjuet er oversatt fra McKinsey’s utmerkede Blog.

Hver femte medarbeider mangler sikkerhetsopplæring

Truls Berg

19. februar 2021

En ny undersøkelse fra IT-sikkerhetskonsernet Knowbe4 viser at hver femte ansatt får for dårlig opplæring i IT-sikkerhet. – Hårreisende, mener sikkerhetsekspert.

Undersøkelsen er basert på svar fra over 200 000 respondenter i hele verden. 21 prosent svarer at de får lite eller ingen informasjon om informasjonssikkerhet i virksomheten de jobber i.

– Det er skremmende å se at så mange ikke får tilstrekkelig sikkerhetsopplæring. Hver eneste måned hører vi om store, alvorlige datainnbrudd som muligens kunne vært unngått om alle hadde tatt datasikkerhet på alvor. Ingen eller kun litt informasjon om IT-sikkerhet er ikke holdbart med dagens trusselbilde, og det burde være en selvfølge at de ansatte får god nok sikkerhetsopplæring, sier daglig leder Kai Roer i CLTRe.

Utdanning og offentlig sektor dårligst på sikkerhetsopplæring

Den siste tiden har det vært flere tilfeller av store datainnbrudd, som i Østre Toten kommune. Angrepet på Stortinget i fjor høst er også friskt i minne. Offentlige virksomheter er attraktive mål for hackere. Undersøkelsen fra KnowBe4 Research viser at andelen som får kun litt eller ingen informasjon er aller høyest i offentlig sektor og utdanningssektoren, med henholdsvis 29 og 35 prosent.

– Både utdanning og offentlig sektor scorer dårligere enn snittet. Det er bekymringsfullt når vi vet at de forvalter sensitiv persondata og i tillegg styrer viktige prosesser. Dette handler både om tilliten til viktige samfunnsinstitusjoner og forvaltning av informasjon som det er i alles interesse at ikke kommer på avveie, sier Roer.

– Ansvaret ligger på ledernivå
De ansattes sikkerhetsatferd er en viktig årsak til at det er mulig for kriminelle å lykkes med dataangrep. Nær alle kjente tilfeller av datakriminalitet har skjedd ved å utnytte sårbarheten enkeltmedarbeidere utgjør.

– Ansvaret ligger på ledernivå. Man kan ikke som leder forvente at de ansatte bare skal stole på magefølelsen sin i utsatte situasjoner. Det legger også et unødvendig press på medarbeiderne. De ansatte må få grunnleggende opplæring i virksomhetens sikkerhetsrutiner, hjelp til å forstå og følge dem, og mulighet for jevnlig trening. Det er den aller viktigste måten å unngå dataangrep på, avslutter Roer.

Om tall som teller, talltull og 1001 natt

Truls Berg

19. februar 2021

Etter vinter kommer vår, etter kalde kuldegrader kommer nå milde spanske vinder på besøk med tosifrede varmegrader midt i februar. Det er som om naturen forteller oss nordmenn at hvis ikke vi kan reise til syden så får vi heller sende syden til dere.

Uken har gitt oss tre historiske øyeblikk, og vi i InnoMag iler som vanlig til med den oversikten som så ofte blir borte i hverdagsmaset.

Vi kan være dypt uenige om politisk ståsted, men når Siv Jensen og Terje Breivik denne uken kaster inn håndkleet så gjør de det med stil. Venstres parlamentariske leder med godfot for verdiskapere og Fremskrittspartiets ubestridte leder gjennom 15 år velger begge å gi seg nå. Det er to formidable politikere med respekt for verdiskapere som nå gir seg, – og det blir ikke lett å erstatte verken Siv eller Terje.

Vi synes det er tap for norske endringsagenter og norsk politikk at Siv Jensen og Terje Breivik gir seg, men ønsker de begge lykke til videre. De har begge hatt en stayerevne, oversikt og utholdenhet som har bidratt til å skaffe velgere til to partier der medlemmene ofte roper høyt og mener mye.De gangene vi har møtt de to har de imponert med å være på til tusen, tilstede og til å stole på. Kvaliteter vi fortsatt håper verdsettes i en tid der politikere skal kle seg ut, snekre mat og være folkelige i alle kanaler fra morgen til kveld.

Det er og blir en forskjell fra å være påskrudd til å være i enhver kanal som skrus på.

Vi husker ennå med gru en lunch med Bondevik da han var statsminister, – avbrytelsene stod i kø og mangelen på tilstedeværelse fra regjeringsjefens side gjorde lunchen til en parodi. Du kjenner kanskje følelsen når du mer eller mindre forventer at noen skal komme bort å prikke deg på skulderen, peke på det skjulte kameraet og proklamere høyt og tydelig at du har vært utsatt for et pek?

Kombinasjonen høyt kunnskapsnivå koblet med lav arrogansefaktor har mye for seg i Norge, selv om noen få miljøer fortsatt virker å ha ståltro på det motsatte.

Høyt oppe er unektelig det norske rommiljøet som denne uken kan feire at de sammen med NASA har vært med på en vellykket Mars-landing – og det i februar…(OK, den var billig). Vi snakker verdens første romhelikopter til den nette sum av 25 milliarder norske kroner. FFI står i samarbeid med Norsk romsenter og flere norske virksomheter bak syv ulike instrumenter som er om bord på Perseverance, blant annet georadaren som lyder navnet Rimfax. Den skal analysere de geologiske lagene flere meter ned i bakken for å lete etter spor av vann og eventuelle rester av forhistorisk liv. Ikke helt ulikt hvordan politikere i Kristelig Folkeparti for tiden har det.

Twittermeldingen fra NASA etter landingen tyder på at navnet Perseverance (Utholdenhet) kommer godt med også for romhelikoptre, – og at noen i NASA har bevart sin humoristiske sans;

I’m safe on Mars. Perseverance will get you anywhere!

I Saudi Arabia slapp denne uken Loujain al-Hathloul ut av fengsel etter 1001 netter i fengsel, – hennes forbrytelse var å oppfordre saudiarabiske kvinner til å ta sertifikat. Mulig myndighetene i skjul mistenker at kvinner er uegnet bak rattet, men vi håper ikke Loujain lider samme skjebne som prinsessen i eventyret om 1001 natt.

Det siste historiske øyeblikket denne uken var nyheten om at Kina i følge de siste tallene fra Eurostat nå har gått forbi USA som Europas største handelspartner. Denne nyheten sammenfalt med den virtuelle studieturen til Shanghai og Tokyo som medlemmene i Open Innovation Lab of Norway fikk onsdag denne uken med Heidi Berg som dyktig reiseleder. Du kan lese hennes artikkel her.

La oss helt til slutt, siden vi er inne på tall minne om at flere og flere ledere tar til orde for 3-2-2 som den optimale modellen når vi snart skal forlate COVID 19 restriksjonene. Ideen er lett å like og vil nok også bre om seg her på berget, 3 dager på jobben, to dager med hjemmekontor og 2 dager til venner og familie.

Det er dette som kalles et balansert liv – og det viser oss også hvor priviligerte vi nordmenn med 2 MNOK hver på oljefondkontoen egentlig er.

I Kina snakker de fortsatt om 9-9-6, i betydningen å jobbe fra ni til ni seks dager i uken.

Ukens innovasjonsblomst sendes Siv Jensen og Terje Breivik med stor takk for innsatsen fra norske endringsagenter gjennom mange år. Vi tror de raust deler blomsten med det norske romfartsmiljøet og Shanghai-Heidi, en av Norges tøffeste kvinner.

Happy Friday – og stay safe!

Er du god på innovasjon?

Truls Berg

18. februar 2021

Vi i InnoMag får en økende mengde henvendelser fra dyktige virksomheter som jakter på medarbeidere med kunnskap om, erfaring fra og interesse for innovasjon og digitalisering/transformasjon. Ikke så rart når vi jo vet at innovasjonskraft vil være en viktig konkurransefordel fremover. Her er to åpninger i virksomheter som har det til felles at de tilhører landets mest innovative…

1. Prosjektleder digitalisering

Nofima er landets ledende matforskningsinstitutt og ønsker å ta neste skritt i arbeidet med digitalisering av sentrale arbeidsprosesser. Derfor oppretter de nå en strategisk stilling som prosjektleder som skal bidra til en sterkere digital satsing. Selve jobbannonsen finner du på Finn.no – men skjæringspunktet innovasjon og digitalisering er i vinden som aldri før.

2. Chief Innovation Officer

Element Logic er et norsk eid teknologi selskap som er internasjonalt ledende innen helautomatiserte lagersystem løsninger basert på Autostore. Med hovedkontor på Kløfta har Element Logic nå flere kontorer og kunder spredt utover Europa med mål om å vokse fort basert på E-commerce bølgen. De søker nå riktig person til å løfte deres portefølje videre som Chief Innovation Officer. I denne stillingen vil man være en del av konsernledelsen, jobbe på tvers av flere landegrenser og få muligheten til å bygge og utvikle Element Logic som organisasjon. Du finner mer info her.

Vi i InnoMag opplyser om at Nofima er et av medlemmene i Open Innovation Lab of Norway, som ledes av av InnoMag’s ansvarlige redaktør.

Det har aldri vært lettere å bygge nettverk…

INNOMAG Newsroom

18. februar 2021

Syns du pandemien gjør det utfordrende å bygge og vedlikeholde nettverk? Tilt hodet og innta et annet perspektiv: Koronaen har gjort at de fleste av oss er sultefôret på menneskelig kontakt. Derfor har det aldri vært lettere å innlede eller bygge relasjoner.

Du har sikkert hørt det før, det er viktig å bygge nettverk. Vel og bra, men hvordan gjør du det i disse koronatider hvor alle sitter hver for seg på hjemmekontor og vi er forhindret fra å ha fysisk kontakt?

Å bygge nettverk kan være spesielt krevende for de unge som inntar yrkeslivet nå, fordi de aldri har fått anledning til å være fysisk på kontoret, og de har kanskje ikke rukket å etablere så mange relasjoner ennå. Mange har studert i utlandet, og har ikke et nettverk hjemme.

Samme mekanismer

Trøsten er at når det gjelder relasjonsbygging er det er mange av de samme mekanismene som gjelder på nett som fysisk, og det er mye enklere enn du kanskje tror. Annette Simmons, forfatter av The Story Factor sier det slik: «Husk at alle du møter opplever et underskudd på oppmerksomhet.»

Vi er sultefôret på menneskelig kontakt for tiden, og det har aldri vært lettere å innlede eller bygge relasjoner enn nå.

Ingrediensene

Så hvordan gjør du det da, helt konkret? Ingrediensene i oppskriften på å bli en god relasjons- og nettverksbygger er nysgjerrighet og et åpent sinn. Vis ekte interesse for andre, still gode og relevante spørsmål som gjør at den du kommuniserer med får lyst til å fortelle, og lytt oppmerksomt.

Vi har alle et behov for å bli sett og hørt. Det er en sjelden luksus å bli lyttet til på den måten, det styrker båndene dere imellom på rekordtid og det gir en god følelse for begge parter når du får i gang en god samtale.

For at en relasjon skal være bærekraftig over tid, trenger den næring og gjensidighet. Det er fascinerende hva som skjer i en relasjon når du flytter fokus fra deg selv og over til den andre.

«Som du sår skal du høste»

Et velfungerende nettverk er en arena hvor vi vil hverandre vel og gjør hverandre gode. Grunnprinsippet «som du sår skal du høste» gjelder i relasjoner og nettverk som i mange andre sammenhenger i livet. Vær raus og villig til å bringe noe til torgs, uten å føre regnskap og forvente noe tilbake. Det kommer, ha tålmodighet!

Nettverk er alt. Spesielt med min bakgrunn, har jeg all grunn til å si det! uttalte Gunnar Kjakan Sønsteby, motstandsmann under krigen, og en del av Oslo-gjengen sammen med Max Manus.

I hans tilfelle betød nettverket hans forskjellen mellom liv og død. Det er sjelden så dramatisk for oss, men i overført betydning kan det bety liv eller død for din virksomhet hvis du ikke evner å knytte nye kontakter, bygge gode relasjoner med kunder, potensielle kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere.

70% lenger

Ingen av oss er noe særlig tess alene, alle kommer vi mye lenger sammen. Det er en grunn til at gjess flyr i V-formasjon. Når hver gås slår med vingene, skaper den en oppdrift for fuglene som følger etter. Ved å fly på denne måten, skapes det en synergieffekt på 70%. Dette vil si at flokken kan fly 70% lenger enn hva en enkelt gås kan klare alene.

Jeg har lyst til å dele en enkel modell med deg, som jeg benytter når jeg holder kurs i møteledelse. Tversoversløyfen er en metafor og en god påminnelse om at vi har en jobb å gjøre både før og etter et hvilket som helst møte.
I hvilken fase skapes størst verdi tror du? Som regel i oppfølgingsfasen.
Og i hvilken fase slurver folk flest? Du gjettet det: I oppfølgingsfasen.

«Vi burde møtes»

Jeg hører ofte: «Vi burde møtes», og så skjer det ingenting. Da går du glipp av muligheter! Det er lett å skille seg positivt ut når du er bevisst på å følge opp dine relasjoner. Gjør det til en vane å legge dem inn i dine kontakter umiddelbart, noter hva dere snakket om og følg opp med en hyggelig mail.

Send gjerne link til en artikkel eller en video om et tema som interesserer vedkommende, og følg opp ved å ta initiativ til en ny digital kaffekopp. Relasjonen styrkes til glede for begge parter.

Min erfaring er at hver gang jeg har en samtale med noen, med nysgjerrighet og et åpent sinn – det være seg fysisk eller digitalt – så er det berikende. Jeg lærer noe, får nye perspektiver og blir inspirert. Det er noe med dynamikken som oppstår og det minner meg om ordene til Stig Hjerkinn Haug i Stig og Stein, som jobber med kreative prosesser:

De beste idéene er de som ikke kan spores tilbake til én person.

LinkedIn er en utmerket kanal for å bygge nettverk, og de fleste setter pris på en positiv oppmerksomhet som en henvendelse. Finn noen du har lyst til å bli kjent med, og hvor det er lav terskel for å ta kontakt. Det hjelper gjerne at dere har felles kjente, har gått på samme universitet eller har noen av de samme interessene.

Lik, kommenter og del noe vedkommende har skrevet, det setter folk pris på. Du kan også plukke opp tråden med en tidligere kollega eller bekjent som du ikke har sett på en stund.

Ta initiativ ved å sende en invitasjon til en digital kaffekopp, og se hva som skjer.

Lykke til!

PS. Et godt sted å starte kan være tilt.works ettermiddagsmøter hver tirsdag.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på til.work 3. februar 2021 og er ført i pennen av en av Norges beste kronikører, Catherine Lemarchel

Dealflow slår et slag for Norsk Familieøkonomi

Truls Berg

18. februar 2021

I en tid preget av usikkerhet og viktige økonomiske beslutninger har Norsk Familieøkonomi ambisjoner om å øke med 25.000 nye betalende medlemmer i løpet av 24 måneder. Nå har de henvendt seg til Dealflow for å hente inn investorer.

PRIVATØKONOMI

Det å få nøytrale råd gjennom sitt kundeforhold til bank eller forsikringsselskap er ikke lenger en selvfølge. Ansatte i bank er satt der for å tilby/selge bankens egne produkter og de fleste har personlige budsjetter for dette. Følgelig har det åpnet et stort marked for å tilby tjenester og nøytrale råd der kunden/medlemmet sitter i sentrum. Norsk Familieøkonomi ønsker å ta posisjonen som den foretrukne aktøren å snakke med før en tar beslutninger som omhandler egen privatøkonomi.

Siden 1994 har Norsk Familieøkonomi gitt råd til den norske befolkningen innenfor områder som finansiering, forsikring, sparing, investering, pensjon og arv. Utover rådgivning og praktisk hjelp kan medlemmene også benytte seg av en rekke rabattavtaler som er frem forhandlet, og som omhandler produkter og tjenester de fleste familier har utgifter på i dag. For at medlemmene skal kunne enklere sammenligne og velge riktige produkter og tjenester, gjennomfører Norsk Familieøkonomi en rekke tester, undersøkelser og sammenligninger av finansielle produkter og tjenester. Testene nyter stor respekt i markedet, og benyttes hyppig av media.

MEDLEMSVEKST

Norsk Familieøkonomi ønsker å legge til rette for en betydelig medlemsvekst de neste to-tre årene. Selskapet har positive resultater i dag før denne satsningen, men ser ut fra dagens markedsforhold en mulighet for betydelig vekst. Ved å synliggjøres og vokse i antall medlemmer vil vi kunne gi medlemmene stadig bedre tjenester, og tilby større rabatter på enda flere produkter. Planen er å allerede betale utbytte fra neste år.

Snart åpner kampanjen på dealflow.no, og den kan du følge her.

DOGA inviterer til frokost med Vipps og NRK TV

Truls Berg

18. februar 2021

DOGA står bak Innovasjonsprisen for universell utforming, og vi i InnoMag skrev om årets vinnere for kort tid tilbake. Nå følger DOGA opp med en digital frokost med to av årets vinnere, det hele er digitalt, gratis og foregår fredag den 5. mars.

På frokosten vil du høre hvordan Vipps og NRK TV utvikler, designer og innoverer på digitale tjenester og løsninger som inkluderer alle brukere.

NRK TV, Vipps, nye Flytoget, Oslo kommunes visuelle identitet, Stovnertårnet og Vindmøllebakken bofellesskap vant hver sin kategori, og konkurrerte dermed om hovedprisen. Til slutt var det Vipps som gikk til topps.

– Vipps er en verdig vinner av Innovasjonsprisen for universell utforming. Appen har revolusjonert måten vi gjør opp for oss på. Dette er en tjeneste som gir mestringsfølelse til alle, enten du er blind, eldre, ikke kan språket eller synes teknologi og banktjenester på nett er vanskelig. Uansett funksjonsnivå gjør Vipps livet ditt enklere, sier Jannicke Hølen, seniorrådgiver med ansvar for inkluderende design i DOGA.

Betalingsrevolusjon på mobilen

Ifølge juryen har Vipps klart å skape en innovativ og helhetlig banktjeneste som begeistrer med sin enkelhet og brukervennlighet. I løpet av noen korte år har betalingstjenesten blitt allemannseie og gjort seg selv til en uunnværlig del av hverdagen, enten vi skal handle på nettet, betale en faktura eller kjøpe en vaffel på skolekorpsets loppemarked.

En sentral suksessfaktor på vei mot 3,8 millioner brukere er en strategisk satsing på universell utforming. Store ressurser er blitt lagt ned i kompetanseutvikling, brukertesting og en designprosess med universell utforming i fokus.

– Da vi startet arbeidet med universell utforming i Vipps, var vi rett og slett ikke gode nok. Men denne prisen er jo et bevis på at det aldri er for sent å sette universell utforming i fokus. Nå har vi en visjon om forenkling i verdensklasse. Uansett hvem du er skal vi gi deg en enkel og intuitiv kundeopplevelse, sier Elisabeth Barrie i Vipps.

Grønn innovasjon i Kina

Truls Berg

16. februar 2021

Kina har i en årrekke vært en ledende produsent av komponenter til det grønne skiftet. To tredeler av verdens solcelle-paneler kommer fra Kina, og de største leverandørene av vindturbiner (som Vestas, Simens og GE) produserer for det globale markedet der.

Nå blir “made in China” i økende grad også synlig høyere oppe i verdikjeden: Nesten ukentlig kan vi lese siste nytt om kinesiske elbiler på vei inn i det norske markedet. Polestar, MG, BYD, Xpeng, Nio – listen blir stadig lengre. En rekke faktorer ved kinesisk økonomi og politikk gjør at vi kan vente mer grønn teknologi fra Kina i tiden som kommer.

Volum, volum, volum

SNEC Solar Power er en årlig møteplass for aktører i solcelle-industrien. I 2019 var det totalt 1800 utstillere på messen i Shanghai . Med stengte grenser og utelukkende kinesiske deltakere var tallet “kun” 1500 i september 2020.

De fleste hallene på det enorme Shanghai New International Expo Center var i bruk: Det var en egen hall for PV paneler, en for maskiner som produserer paneler, en for vedlikeholds-utstyr osv. Enorme TV skjermer og høyttalere var også godt representert: Alle utstillerne gjorde sitt beste for å overgå konkurrentene i nabo-standen med musikk og videoer.

En viktig effekt dette volumet er selvsagt stadig reduserte kostnader. Men konkurransen og kostnadspresset driver også innovasjon. Det er kanskje ikke banebrytende teknologi som vokser frem i jaget om å overgå hverandre. Men produsentene blir svært dyktige til å finne små forbedringer som raskt kan lanseres, og de blir mestere i kost-nytte maksimering.

I hallen for vekselrettere fortalte grunnlegger av selskapet Aiswei, Dr. Zhang, om store internasjonale ambisjoner. Han skrøt av en installatør i Australia som hadde montert deres nyeste modell med bind for øynene, og lagt en video av det ut på Youtube. “Om våre produkter er litt lettere å installere vil flere velge oss”, var Zhangs budskap mens han viste videoen fra Australia.

Industripolitikk

Uken før SNEC ble var de samme lokalene fylt av el- og hydrogenbiler, under messen New Energy Vehicles. Uken etter SNEC var det en tilsvarende messe for leverandør-industrien for elbiler. Med mer enn 450 elbilprodusenter i Kina, er det mer enn nok aktører til å fylle to messer, og om mulig er konkurransen her enda tøffere enn for PV-industrien.

Men bakgrunnen for veksten er en annen. Som NTNU forsker Marius Korsners beskriver i boken “Wind and solar Energy Transition in China”, vokste solcelle-industrien i Kina frem mye drevet av internasjonal etterspørsel.

Elbil-industrien er derimot et resulatat av aktiv industripolitikk fra Beijing. Luftforurensning er fortsatt et stort problem i Kina, og myndighetene ønsker å redusere avhengigheten av importerte energikilder som olje. Det overordende økonomiske målet er å flytte seg oppover mot mer avansert industri. Produksjon av elbiler er altså svært attraktivt for den politiske ledelsen, og de har i mange år subsidiert både tilbud og etterspørsel: Privatpersoner har fått svært lukrative kontant-subisidier ved kjøp av elbiler, og lokale myndigheter har aktivt støttet produsentene.

Under en guidet tur på Bytons fabrikk i Nanjing kunne omviseren fortelle at de hadde fått tilgang til den enorme tomten tilnærmet gratis fra de lokale myndighetene, i tillegg til en rekke skatte-fordeler og andre incentiver.

De gode ordningene har ikke kun fått investorer fra bilindustrien til å skifte fokus til elbiler, slik som er tilfellet for Byton. Verdens største elbilprodusent, Shenzhen-baserte BYD, startet med å produsere mobiltelefoner. Men motsatt av Nokia gikk de fra telefoner til bil. De startet med svært enkle og billige biler og busser, men deres nyeste modeller konkurrerer nå med Tesla i topp-segmentet på det lokale markedet.

Sandkasser

I sin bok om det grønne skiftet i Kina påpeker Marius Korsnes et annet viktig element: Villigheten til å eksperimentere gjennomsyrer hele det kinesiske systemet. I Norge har det særlig vært snakk om “sandkasser” for innovasjon innenfor finansbransjen. Denne tilnærmingen er svært utbredt i Kina, for en rekke industrier. Det eksperimenteres med ulike ordninger i ulike regioner, før læringen brukes til å etablere nasjonale retningslinjer.

Ofte introduserers lover som er litt vage, slik at det er rom for eksperimentering. Etterhvert strammes lovverket til og blir tydeligere. Ant Finance, verdens største FinTech, var nylig i vinden da en planlagt børsnotering ble stoppet bokstavelig talt i tolvte time. Ant er ett av selskapene som har nytt særlig godt av utydelig regulering. At myndighetene stoppet børsnoteringen er et tydelig signal om at de nå mener de vet hvordan finansindustrien bør utvikle seg, og at den vil bli langt strengere regulert fremover.

Ambisjoner som vil nås

De grønne målene som er satt i Beijing er hårete: I september 2020 annonserte presiden Xi at Kina skal nå sin utslipps-topp i 2030, og karbonnøytralitet i 2060. Dette er selvsagt ikke valgkamp-snakk, og løsningene vil finnes innenfor innovasjon.

I kinesisk kultur står mennesket ubestridelig over naturen, og landet har en lang historie for å løse problemer med teknologi. De flyttet tidlig vannveier til Beijing med kanalsystemer, og allerede under OL i 2008 kunne vi se hvordan de aktivt bruker værmanipulasjon for å sikre nedbør eller blå himmel.

Myndighetene ser selvsagt også globale muligheter knyttet til bærekraft. De kinesiske elbilene i Norge er et godt eksempel på eksportmulighetene. Grønt fokus er også viktig for å bli del av det globale felleskappet. Med Biden på plass i Det Hvite Hus trekkes nå det grønne skiftet frem som området med best potensial til å redusere spenningen mellom de to stormaktene.

Lerchendalskonferansen – fra kriseinnovasjon til bærekraftnasjon

Truls Berg

12. februar 2021

This year’s Lerchendal conference was held in full digital this week. The list of speakers was, as usual, impressive and the whole thing was expertly led by the whole of Norway’s favorite sociologist Harald Eia. The theme was about the long road out of the pandemic and the job of stabilizing the aftermath of the crisis and building Norway as a sustainable nation.

The organizers asked the question; How should we take care of and utilize the innovative power and innovation that the crisis has forced?

This conference has traditionally brought together a number of the country’s research and innovation leaders for a unique conference in Trondheim. This year, it was all held digitally and it was DNB’s Kjerstin Bråten and Yngvar Ugland who kicked it all off. The second highlight was Ragnar Torvik’s post on the Norwegian economy and competitiveness after Covid 19. The post by Torvik, who is a professor of economics, NTNU should be included by many, here is the link. Kudos to NTNU, SINTEF, the Research Council and Tekna for once again focusing on the important things.

This year’s goal was to inspire Norwegian leaders to take the necessary steps to secure the future of their businesses. They succeeded well. Kudos also for the willingness to share some lectures afterwards.

As the organizers wrote in their invitation, we have hardly seen greater changes than those we are experiencing now. Pandemic, uncertain world economy, higher unemployment, increasing degree of protectionism, massive digitalisation, climate change and green change! In addition, the crisis hits brutally, hard and unfairly, some industries may not survive, others have never been better.

The conference brought out exciting companies such as Freyr who are looking for solutions for themselves, theirs and the globe. For some, this crisis has been more liberating than inhibiting, for others it has given a necessary kick in the back to be able to identify new opportunities, for others it has changed everyday life forever.

As the Research Council’s Anne Kjersti Fahlvik, Acting CEO and Area Director Business Development and Innovation and Alexandra Bech Gjørv, CEO of SINTEF said in conclusion; – We see a future on the horizon that is worth working for – and the job starts NOW!

Om feiringer, festligheter og feiginger

Truls Berg

12. februar 2021

Denne helgen feirer 1,4 milliarder kinesere inngangen til et nytt år. Rottas år er over, – og tyrens år overtar i den 12-årige syklusen i den kinesiske dyrekretsen. Ingen tvil om at utfordringene rottet seg sammen for en hel verden i 2020. La oss håpe at oksens år blir bedre. Tyren er kjent for sin flid, utholdenhet og ærlighet, og en solid porsjon tålmodighet kommer sannsynligvis godt med på den lange reisen ut av pandemien.

Også her hjemme feires det, – og det er rene kinderegget som serveres denne søndagen med både Valentinesdagen, morsdag og Fastelavn på en og samme dag. Noen opplever det som maksimalt effektivt, andre med sans for livets goder vil løpe fra sjokoladehjerter til fastelavnsboller og feire fra morgen til kveld. Mødre flest fortjener nok både blomster, bløtkaker og bamseklemmer, eller for å si det med den amerikanske countrystjernen Luke Bryan:

I believe most people are good and most mamas oughta qualify for sainthood

For oss i Innomag begynte feiringen allerede tirsdag, med en digital Lerchendalskonferanse sjarmerende ledet av hele Norges favoritt-sosiolog Harald Eia. Denne konferansen har tradisjonelt samlet en rekke av landets forsknings- og innovasjonstopper til en unik konferanse i Trondheim. I år ble det hele avholdt digitalt og det var DNB’s Kjerstin Bråten og Yngvar Ugland som sparket det hele i gang. Andre høydepunkt var Ragnar Torvik’s innlegg om Norsk økonomi og konkurransekraft etter Covid 19. Innlegget til Torvik, som er professor i samfunnsøkonomi, NTNU bør mange få med seg, her er linken. Kudos til NTNU, SINTEF, Forskningsrådet og Tekna for nok en gang å sette fokus på de viktige tingene.

Sparebanken Vest er også i det festlige hjørnet, – nylig sendte de ut en SMS til 4000 av sine kunder der en navngitt person ble minnet på at han ikke hadde betalt sitt lån i tide. Banken som er blant Norges mest innovative tok denne gangen litt vel mye Møllers tran. NRK som først meldte om saken bekrefter at det ikke handler om nye former for kollektiv avstraffelse…

I USA rapporteres det om at enkelte Pinterest aksjonærer begynte å feire, da Microsoft bød 51 milliarder blanke dollar for selskapet. Imidlertid begynte de feiringen litt tidlig, før festen tok av valgte nemlig en rekke aksjonærer å takke nei til Microsofts frierferd. Vår take er at det krever is i magen, mye is å takke nei til et tilbud som verdsetter den interaktive oppslagstavlen til en verdi som tilsvarer mer enn åtte ganger Norsk Hydro. Pinterest er jo rett og slett en side der brukerne organiserer innholdet i ulike samlinger for interesser, hobbyer og begivenheter, – og noen begivenheter er større enn andre.

Den største årlige begivenheten i USA er uten tvil SuperBowl, – i år gikk også denne uten publikum, men over 200 millioner så likevel kampen. Det var i Tampa Bay, Florida de til slutt kunne feire, og stjernespilleren Tom Brady løp natt til mandag inn 50 millioner US dollar i den 55. amerikanske SuperBowl finalen. Det må vel anses som en solid timeslønn for en artig kveld på jobben for quarterbacken som har vunnet 7 ganger. Ingen over, ingen ved siden – som Freia sier det. Bak laget står Glazer familien, vi kan slå fast at de både er sportsinteresserte og pragmatiske når det gjelder fotball.

De eier nemlig ikke bare den nye nasjonale mesterlaget i amerikansk fotball, Tampa Bay Buccaneers. De eier også et fotballteam i England, – og det laget ledes av en nordmann. Laget heter Manchester United.

I Washington er riksrettsaken mot Donald Trump i gang, og det er en selsom opplevelse vi er vitne til. Selv om en hel verden innser at Trump åpenbart er skyldig, virker det som feige republikanere av frykt for sinte Trump-fans likevel kommer til å stemme for frikjennelse. Det får oss til å undres om ikke Trump hadde rett da han i sin tid sa at han kunne gå ut på gaten å skyte noen uten at det ville få konsekvenser. Trist som faen og en feighet fra politikere som burde miste retten til å representere det amerikanske folk.

Før vi gir oss vil jeg nevne at i disse digitale tider oppstår nye festformer, og i så måte er den nye appen Clubhouse svært interessant. Du kan lese om det nye digitale treffstedet her.

Ukens innovasjonsblomst sendes arrangørene og talerne på årets Lerchendalskonferanse og i Luke Bryan’s ånd deler vi også ut en digital blomst til alle Norges mødre.

Happy Friday!

Forsvaret velger Sopra Steria – igjen

Mathilde Kjølsrød Berg

11. februar 2021

Forsvarets logistikkorganisasjon har nok en gang vendt seg til Sopra Steria som A-leverandør på to strategiske rammeavtaler. Avtalene gjelder leveranser til Forsvarsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt.

– Vi er veldig glade for å vinne disse avtalene. Forsvarssektoren som helhet er en stor og kompleks organisasjon, som hele tiden er i utvikling for å kunne løse sine viktige og krevende samfunnsoppdrag på en best mulig måte, sier Morten Follestad, direktør for forretningsutvikling innen forsvar og nasjonal sikkerhet i Sopra Steria.

Konsulentselskapet har kommet inn på rammeavtaler for strategisk rådgivning, og strategisk IKT. Avtalene varer i to år, og kan forlenges i opptil to år til.

Fornyet tillit

Follestad forteller at avtalene innebærer fornyet tillit fra Forsvaret, som valgte Sopra Steria også forrige gang rammeavtalene ble lyst ut, i 2016.

– Vi har jobbet med forsvarssektoren de siste 20 årene, og per i dag er dette den største kunden i rådgivningsdelen vår.

– Gjennom mange år har vi opparbeidet oss en bred og solid bransjeinnsikt og forståelse av behovene de ulike etatene i forsvarssektoren har. Dette gjør oss i stand til å skape verdier og hjelpe kunden med å løse sitt svært viktige samfunnsoppdrag, sier Follestad.

Forbilder

En etterlengtet oppgradering

Vakkert og menneskelig

Har tenkt på alt

11 nominerte til DOGA hedersmerket

Innovasjon

En gasspedal

Oppbremsing

Annonsørene

Alt endres alltid

Xiaomi og kunde-fellesskap

Haier og potetvask

Live-streaming og bønder

Mange ønsker å redusere forbruket sitt – og en del har allerede gjort det

Sparing står høyt på prioriteringslisten

On-Orbit Servicing

Paradigmeskifte

Sattelittkappløp

Otovo

Nå kan du lease solceller

Støtte fra Enova – også for leasing

Effektivt og besparende

Mer trafikksikkerhet for pengene

Kontroller

Hastighet

Digitalt

Hva ble dere mest overrasket over?

I løpet av pandemien har omtrent alle slags bedrifter måttet tilpasset seg til at ansatte arbeider hjemmefra. Har hjemmekontoret kommet for å bli?

I rapporten står det at 1 av 16 vil måtte komme til å skifte yrke. Hvordan skal de gjøre det?

Kommer reskilling til å være viktig for å hjelpe tusener av mennesker i overgangen fra én jobb til den neste?

Generasjon Z-ansatte har blitt spesielt påvirket av COVID-19. Hvilke råd vil dere gi til de som er i ferd med å begi seg ut på arbeidsmarkedet for første gang?

Avslutningsvis – finnes det noen fordeler med COVID-19-pandemien?

Utdanning og offentlig sektor dårligst på sikkerhetsopplæring

1. Prosjektleder digitalisering

2. Chief Innovation Officer

Samme mekanismer

Ingrediensene

«Som du sår skal du høste»

«Vi burde møtes»

LinkedIn

PRIVATØKONOMI

MEDLEMSVEKST

Betalingsrevolusjon på mobilen

Volum, volum, volum

Industripolitikk

Sandkasser

Ambisjoner som vil nås

Fornyet tillit

Fra våre partnere