Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Innovativ direktør på plass i Patentstyret

Kathrine Myhre tiltrer denne uken som ny direktør i Patentstyret – etaten som behandler søknader om patent, varemerke- og designregistreringer.

Innovative Myhre kommer fra stillingen som administrerende direktør i Norway Health Tech, som hun selv var med og etablerte i 2009. Hun er statsviter av utdannelse, og har arbeidet i Birkeland Innovasjon, IT Fornebu og OsloTech. Som direktør i Patentstyret får Myhre ansvar for at norske bedrifter styrker innovasjon, investeringer og konkurransekraft ved bruk av immaterielle rettigheter. Patentstyret er et kompetansesenter under Nærings- og fiskeridepartementet.

Spennende skjæringspunkt

«Jeg gleder meg til å arbeide i et spennende skjæringspunkt mellom innovasjon, forskning, kommersialisering og forvaltning», sier den nyslåtte direktøren, og peker på at Norge som kunnskapsnasjon med store naturressurser har et stort potensiale til å videreutvikle nye næringer. «Veien fremover mot det grønne skiftet gjør Patentstyrets samfunnsoppdrag ekstra spennende», sier Kathrine Myhre.

Patentstyret har rundt 250 medarbeidere som arbeider med søknadsbehandling, driver veiledning, arrangerer kurs og holder foredrag om hvordan immaterielle rettigheter kan skape verdier.

Patentstyret opplyser at stillingen som direktør i Patentstyret er et åremål på seks år som kan forlenges med én periode, men vi i InnoMag tror Myhre vil vite å sette fart på den statlige virkemiddelaktøren allerede fra dag 1.

InnoMag ønsker velkommen på jobb – økt innovasjonskraft trengs som aldri før!

 

Aker BioMarine lanserer sirkulærselskapet AION med stjernelag ombord

Gjennom arbeidet med sirkularitet på eget plastavfall og biologiske produksjonsrester har Aker BioMarine bygget forretningskonseptet AION, gresk for ‘evighet’. AION skal tilby sirkulære løsninger i det globale markedet og utvikle produkter gjennom produksjon, design og produktutvikling.

 

-Det finnes ikke søppel, bare ressurser på avveie. Disse må inn i nye verdikjeder, slik at de bidrar til økt ressurseffektivitet og samtidig skaper verdier for oss som selskap. Vi ser store kommersielle muligheter i arbeidet for å løse miljøutfordringer, sier Aker BioMarines konsernsjef Matts Johansen.

McDonald’s, NorgesGruppen og Varner har allerede tatt AIONs produkter i bruk. Prosjekter på produktdesign og digital innovasjon er etablert med Snøhetta og Cognite.

AION skaleres gjennom en trestegs forretningsmodell. Første fase er håndtering av Aker BioMarines egne avfallstrømmer som skal resirkuleres til nye produkter. Videre skal AION jobbe gjennom Aker BioMarines etablerte nettverk for å håndtere andre selskapers plast og bioavfallsstrømmer. Ambisjonen er at AION vil kunne håndtere produksjonsrester globalt, uten at det vil kreve store investeringer. Aker BioMarine vil skalere AIONs forretningsmodell med en ambisjon om børsnotering.

Marked i vekst

Globale verdikjeder for resirkulerte produkter er ikke velfungerende i dag. Særlig tydelig er misforholdet innenfor plast. EU har satt et mål om 55 prosent resirkulering av plastemballasje innen 2030. I følge McKinsey resirkuleres bare 16 prosent av plastavfall i dag, men regulatoriske grep er på vei. EUs taksonomi skal gjennom 2021 utarbeide forordningen med tekniske krav for miljømålet på sirkulær økonomi. Slike drivere vil skape økt etterspørsel i markedet for resirkulerte produkter. For å nå målet om resirkulering av plast i 2030 anslår McKinsey et totalt markedspotensial på 60 milliarder dollar. AION ser store muligheter og sikter på å ta en ledende posisjon innen dette sirkulære segmentet globalt.

-Teknologiutviklingen i dette segmentet går raskt, derfor er AIONs forretningsmodell teknologiagnostisk. Vi ønsker ikke å gjøre store investeringer i faste eiendeler, men vil heller basere oss på en verdikjede av solide og nytenkende underleverandører. Gjennom vårt amerikanske datterselskap, Lang Pharma Nutrition, har vi tretti års erfaring med å drifte en slik modell, sier Matts Johansen.

Sertifisert verdikjede og etablerte kunderelasjoner

Etableringen av AION skjer gjennom overtakelsen av en gründervirksomhet utviklet av Aker BioMarines ansatt, Lasse Johansen. AION bygger videre på en eksisterende verdikjede, og er ett av tre norske selskaper med sertifiseringen B-Corp. Dette er en av de viktigste bærekraftsertifiseringene i amerikansk vare- og detaljhandel. Lasse Johansen får en aktiv rolle videre som arbeidende styreleder i AION.

-Det Lasse har fått til ved siden av et svært krevende ansvar i Aker BioMarine sier mye om den mulighetsorienterte kulturen i selskapet vårt, sier Matts Johansen.

AION har allerede gode kunderelasjoner, deriblant McDonald’s som bruker serveringsbrett av gjenvunnet havplast fra AION.

-Vår ambisjon er å drive McDonald’s på en bærekraftig måte både når det gjelder emballasje og vår øvrige virksomhet. Dette betyr å prøve nye ting og hele tiden være på utkikk etter nye løsninger. De resirkulerte serveringsbrettene av havplast er ett eksempel på det. Disse utviklet vi sammen med AION og vi har tatt enda et sprang mot å redusere fotavtrykket vårt. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet for å oppnå full sirkularitet for våre serveringsbrett, sier Hilde Øverby, Nordic QA and Supplier Sustainability Lead i McDonald’s.

NorgesGruppens MENY-butikker har gjennom et pilotprosjekt introdusert AIONs handlekurver av resirkulert havplast i noen av sine butikker.

-Vårt oppdrag er å skape og bidra til bærekraftig utvikling for samfunnet rundt oss, for våre kunder og for selskapet, sier Robert Fjeld, Konseptansvarlig i MENY.

– Denne piloten er veldig spennende for oss som jobber med å redusere bruken av jomfruelig plast, der vi kan. Handlekurvene av resirkulert plast fra havet er fullgode alternativer, og vi ser frem til å ta dette til neste nivå sammen med AION, sier Fjeld.

Klesgiganten Varner har også tatt AIONs produkter i bruk.

Satser på digital innovasjon og produktutvikling

Snøhetta bistår AION gjennom prosjekter på å skape fremtidige bærekraftige løsninger og design for sirkulære produkter.

– Grunnleggende for alt arbeidet vårt er en forpliktelse til sosial og miljømessig bærekraft, sier Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen.

– Gjennom flere år med designinnovasjon og materialforskning ser vi et stort uutnyttet potensial for å maksimere de ressursene vi allerede har på jorden i dag, om det er gjennom gjenbruk, redesign og/eller resirkulering. Vi har stor tro på at vi gjennom prosjekter sammen med AION kan få til reelle endringer med store samfunnsmessige gevinster fremover, og gleder oss til å ta fatt på dette spennende samarbeidet.

I samarbeid med Cognite utvikler AION konseptet CaaS – Circularity as a Service. CaaS blir en plug and play softwareløsning for AIONs kunder som sikrer sporbarhet, ressursoptimalisering samt overvåking av sentrale datapunkter for bærekraft. Både tjenesten og de fysiske produktene vil struktureres gjennom sømløs tilgang fremfor anskaffelse, på linje med den kjente Software as a Service-modellen innenfor IT. 

-Selskaper må kjenne til og forstå hvordan de påvirker miljø og ha kontroll på hele verdikjeden. For å lykkes med dette må data hentes ut fra kjernesystemer, kobles, settes inn i en relevant sammenheng, og gjøres enkelt tilgjengelig. Cognite Data Fusion er i en unik posisjon for å realisere AIONs ambisjon på dette området, sier John Markus Lervik, Konsernsjef i Cognite.

Med etableringen av AION fortsetter Aker BioMarine også å styrke sin posisjon som et selskap bygget på løsninger for store globale miljøutfordringer.

-Verden står ovenfor flere miljøutfordringer som krever løsninger på industrielt nivå, sier Runa Haug Khoury, som går inn i rollen som daglig leder for AION. Haug Khoury er i dag bærekraftsdirektør i Aker BioMarine og tidligere leder for fagavdelingen i Bellona.

-Å få lov til å bygge opp og lede en grønn kommersiell satsning av dette omfanget, ut fra et system som Aker, er drømmejobben, avslutter Haug Khoury.

Om lyspunkter, ledestjerner og lommelerker!

Mens vi regner dagene frem til vintersolverv og julehøytid, fortsetter regnet å pøse ned her utenfor hjemmekontoret. Vintermørket virker enda mørkere fordi snøen lar vente på seg, i allefall her nede på lavlandet. NRK melder om at antallet Covid 19- døde er nå over 500.000 i Europa, – jobben med å finne lyspunkter er tøffere enn på lenge.

Likevel, lyspunkter finnes og ukens lederintervju med toppsjefen i TopTemp er inspirerende lesing. Kjetil Fochsen Ellestad ser muligheter der andre ser begensninger, – og jeg anbefaler hans tanker om Gig økonomien og et fremtidsrettet næringsliv. Du kan lese saken her.

Inspirerende var også onsdagens MasterClass som Open Innovation Lab of Norway og NorBAN arrangerte med selveste Chris Yeh som kunnskapsrik og pedagogisk ledestjerne. Innovasjon handler om intelligent risikotagning, – og gjør du det smart kan du skalere langt raskere enn folk flest tror. Metodikken kalles Blitzscaling og har i seg elementer av det samme som Google hevder når de sier at av og til er det like vanskelig å bli 10% bedre som 10X bedre…

Lampene har også blinket rødt for norske dagligvaregiganter denne uken – boten fra konkurransemyndighetene er av det freske slaget i en førjulstid. Eller hva synes du om 21 milliarder i straff fordi konkuransetilsynet mener Norges-gruppen, Rema 1000 og Coop har praktisert et ulovlig prissamarbeid som går ut over oss forbrukere.

Langrennsstjernen Therese Johaug har blitt mobbet til å si opp avtalen med den kinesiske giganten Huawei – og her er det Huawei som viser en raushet mot en kampanje som virker like åndsfjern som Trumps fornektelse av at han har tapt valget.

Huawei har fristilt skistjernen fra samarbeidsavtalen for å la henne fokusere all sin energi på det å forbli den beste langrennsløperen i verden. Vi ønsker henne alt godt fremover”

Det er Erik Thomas Ganer, kommunikasjonsansvarlig i Huawei som tar ansvar når ingen andre tør å uttale seg. Påstanden er at Huawei skal ha vært med å teste en teknikk for ansiktsgjenkjenning i Kina – omtrent slik daværende digitaliseringsminister Astrup kjøpte kaffe gjennom DNB’s testløsning på Grünerløkka i fjor sommer. Mobberne blander snørr og bart og burde i så fall også gått til angrep på både Telenor, Apple og Google som også har systemer som gjenkjenner ansikter. Det er trist at norsk presse lar seg bruke så ryggløst av debattanter som Jan Arild Snoen i konservative Minerva. Han og andre debattanter burde i 2020 forstå at teknologi i seg selv er et verktøy som kan brukes til både gode handlinger og mer tvilsomme grep.

Hvis Huawei skal mobbes fordi de har koblinger til Kinas regjering og tester ut ny teknologi, hva skal vi da si om Telenor, Equinor og Kongsberggruppen?

Interessant er det også å se at selv Fremskrittspartiet med sine demokratiske og ofte fritttalende syn på annerledeshet mener det går en grense for fordelene med demokrati. Ukens grep med regulær “henrettelse” av Geir Ugland Jacobsen, den frittalende lederen for Oslo avdelingen skjedde på et vis vi i større grad forbinder med Nord Korea enn Norge. Siv Jensen & co la rett og slett ned hele lokalkontoret og opprettet et nytt. Ikke spesielt demokratisk, men det vitner i hvertfall om handlingskraft, – og om at både beger og lommelerke nok var fullt for partiledelsen…

Det blinker også et rødt lys for de fleste juleselskapene, så i år er det liten grunn til  å minne våre lesere om den gamle humoristen Øyvind Thorsens julebordtips:

Hvis du tror etikette er merkelappen på pilsflaska så ligger du syltynt an i selskapslivet.

Midt i alt det mørke er det også oppløftende å oppleve at enkelte restauranter og kafeer likevel holder åpent. Med de restriksjonene som restaurantlivet opererer med er det all grunn til å støtte opp om våre favorittrestauranter, – både med og uten lommelerker.

Ukens innovasjonsblomst går til Erik Thomas Ganer i Huawei og Kjetil Fochsen Ellestad i TopTemp for deres klokskap og vilje til å lede an i en tid der handling kreves. Dessuten benytter vi anledningen til å ønske alle våre lesere en riktig god jul før vi i romjulen gir dere årets høydepunkter og våre 21 prediksjoner for 2021.

Happy Friday!

7 av 10 overveldet av årets endringer

Selv om koronaviruset har bragt med seg både økonomisk, politisk og følelsesmessig kaos, viser også Ford sin årlige trend-rapport hvor godt mange har tilpasset seg en helt ny situasjon.

I en undersøkelse Ford har foretatt i 14 land, oppgir 69 % av deltagerne at de er overveldet av alle endringene som har skjedd i verden det siste året. Mens drøyt halvparten (53 %) synes det har vært vanskeligere enn de i utgangspunktet så for seg å tilpasse seg de mange endringene, mener omtrent like mange (47 %) at det har vært enklere.

De yngre synes gjennomgående at det har vært vanskeligere å tilpasse seg enn de eldre generasjonene.

Gransker forbrukeratferd og holdninger i årlig trend-rapport

I Ford Trends Report 2021 undersøkes det hvordan forbrukeradferden og holdninger har endret seg i løpet av det siste året. Målet er å hjelpe beslutningstagere til å forstå hvordan dette kan endre verden neste år og i årene fremover. Dette er det niende året hvor rapporten blir utgitt.

I følge rapporten viser dataene følgende trender for året som snart er historie:

Bekymret for fremtiden

Frykten for å bli rammet av koronaviruset, men også effekten det kan få på lokalsamfunn, arbeidsplasser, egen utdanning og lignende er stor over hele verden. Hele 63 % av de spurte sier de føler seg mer stresset enn de gjorde for ett år siden. 4 av 5 sier også at de må ta bedre vare på sin egen mentale helse. Mange er klar over effekten pandemien har på deres mentale helse, og finner nye måter å takle det på.

Ensformig hverdag

“Hvilken dag er det i dag” har blitt et stadig vanligere spørsmål i året som har gått. Skillet mellom jobb og privatliv har for mange forsvunnet under pandemien. Mange forbrukere søker nye måter å flykte fra hjemmets monotone hverdag. Hele 1 av 4 som eier en bil, oppgir at de bruker bilen for å slappe av, mens 17 % bruker den til å jobbe i.

Behov for venner og familie

Pandemien har ført til at mange oppdager hvor viktig venner og familie er. Ensomhet er en utfordring i hele verden. Halvparten av de spurte sier at de ofte føler seg ensomme. Det er nesten dobbelt så mange unge som eldre som ofte føler seg ensomme (64 % vs. 34 %). Som et resultat av dette revurderer mange hvor de ønsker å bo, for eksempel ved å flytte nærmere egen familie. Mange søker også vennskap på nye måter – både på nett og i det virkelige liv.

Økende ulikhet

Globalt har pandemien rammet lavinntektssamfunn, etniske minoriteter og kvinner spesielt hardt. Flere og flere forbrukere har blitt oppmerksomme på dette skillet og mange selskaper tar mer samfunnsansvar. 3 av 4 spurte oppgir at de forventer at bedrifter tar et slikt ansvar. Like mange mener at bedrifter i dag forsøker å gjøre de riktige tingene.

Endret handlemønster

Pandemien har også forandret hvordan vi handler, og hva vi ønsker å handle. Hele 75 % av de spurte sier de setter pris på hvordan bedriftene har forbedret kjøpsopplevelsene siden pandemien startet, og 41 % rapporterer at de ikke ønsker å gå tilbake til handlemønsteret de hadde før pandemien.

Nye transportbehov

Selv om pandemien har ført til at mange muligens føler seg mer isolert i eget hjem, har forskjellige former for personlig transport vokst. Salg av sykler har økt. Mange byer har stengt av gater for å gi mer plass til syklistene. Bilsalget har også økt ettersom flere føler seg tryggere i et miljø de selv kan kontrollere.

Det har også skjedd mer planlegging av smarte byer og tilrettelegging for selvkjørende biler. Hele 67 % av de spurte globalt sier de er håpefulle for fremtiden til selvkjørende biler. Omtrent like mange foreldre oppgir at de heller vil at barna deres skal sitte på i en selvkjørende bil, enn med en fremmed.

Bærekraftbekymringer

Selv om pandemien tidlig ga bedre luftkvalitet mange steder, forsvant optimismen da verden igjen gikk tilbake til det enorme forbruket av plast og andre engangsartikler. Yngre generasjoner er spesielt bekymret, og mange mener at pandemien på lang sikt vil ha en negativ innvirkning på miljøet.

Further with Ford 2021. Les mer her. 

Nye 193 millioner til innovasjon i offentlig sektor

Gjennom Forskningsrådet deler regjeringen ut 193 millioner til prosjekter der forskere og offentlige virksomheter samarbeider om å løse offentlig sektors egne utfordringer.

SE LISTENE OVER TILDELINGER NEDERST I SAKEN

– Jeg er opptatt av at vi skal kunne tilby innbyggerne bedre og mer skreddersydde tjenester, og bærekraftige løsninger for fremtiden. Da må vi hele tiden jobbe for å løse oppgavene våre på smartere måter, og forskningsbasert innovasjon er et viktig virkemiddel for å få offentlig sektor til å tenke nytt, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Midlene går til 29 prosjekter ledet av kommuner, fylkeskommuner eller statlige virksomheter fra hele landet.

Prosjektene skal blant annet finne bærekraftige måter å håndtere forurenset snø, bruke dataspill til å oppdage lesevansker hos førsteklassinger og utvikle bedre tjenester til søsken av barn med kroniske sykdommer.

Disse midlene kommer i tillegg til 210 millioner til offentlig sektor i mars. Til sammen har Forskningsrådet nå delt ut 403 millioner til innovasjon i offentlig sektor i 2020. Dette er den største summen Forskningsrådet har delt ut til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor på ett kalenderår noensinne.

– Norge er helt avhengige av økt samarbeid mellom forskere, kommunesektoren og staten for å løse flere av de største utfordringene vi står overfor. Derfor er vi utrolig glade for å kunne finansiere disse spennende prosjektene der offentlige aktører selv skal lede samarbeidet med forskere. Disse prosjektene øker kvaliteten og effektiviteten i de offentlige tjenestene samtidig som de blir mer bærekraftige, sier områdedirektør i Forskningsrådet Jesper Simonsen

– Kommunal sektor er en samfunnsutvikler, og hovedleverandør av viktige tjenester til innbyggerne. Kommunene spiller en betydelig rolle i innovasjon og omstilling av Norge. KS er derfor veldig glad for innretningen på utlysningen, som setter offentlig og kommunal sektor i førersetet på prosjektene, sier Bjørn Arild Gram, styreleder i KS.

Du kan finne hele listen her.

 

Toppleder i TopTemp øker innovasjonstempoet

Toptemp - lederen i ferd med å innovere en bransje som har stått stille lenge Bilde: Amesto

– Det er en dyr investering og ansette nye medarbeidere, – og ansetter du feil person kan konsekvensene bli dramatiske. Det forsvarer en grundig prosess. Ikke minst i tider som de vi er inne i nå.

Kjetil Fochsen Ellestad vet hva han snakker om. Som adm.direktør i TopTemp sitter han bokstavelig talt på toppen av en bransje det blåser en hel del rundt. Vi har banket på døren og satt oss med på behørig avstand, men med en upåklagelig utsikt i retning Oslo’s opera og Ekebergsåsen.

Toptemp er en del av Amesto Group og et av Norges største rekrutterings- bemannings og konsulentformidlingsbyråer. I normale tider omsetter selskapet for mellom 400 og 500 MNOK, gjennomfører rundt 300 rekrutteringer og har vel 500 ansatte i oppdrag ute hos kundene. Det er som kjent ikke normale tider for noen, ei heller for Toptemp.

Mye av kritikken mot bransjen kommer fra venstresiden i norsk politikk som sliter med å innse at det finnes alternativer til fulltidsansettelser og gullklokker. Vi tar sats så snart Kjetil kommer med en rykende varm tekopp og stiller Kjetil spørsmålet som opptar mange av våre lesere.

Hvordan oppfatter dere i bransjen kritikken fra for eksempel LO?

  • – Jeg har troen på et organisert og ryddig arbeidsliv, og et tillitsbasert samarbeid, men tror det er feil å forsøke å stoppe utviklingen. Den teknologiske revolusjonen vi har vært gjennom de siste årene har gjort det betydelig enklere å hente inn kompetanse på nye måter og fra nye steder. En konsekvens er at vi ser en trend som vokser i styrke der formidling av kompetanse slett ikke alltid innebærer fulltidsansettelser, svarer Kjetil og fortsetter med et hjertesukk…
  • – Vår bransje er strengt regulert og de store seriøse aktørene tar et betydelig ansvar. Som kjent medførte Innstrammingene i arbeidsmiljøloven gjennom 2019 at vi måtte ansette de vi har ute på oppdrag. Vår risiko økte, det har medført endringer og har nok når sant skal sies hevet terskelen for de som sliter med å komme seg over terskelen inn i arbeidslivet. Jeg er usikker på om politikerne egentlig ønsket den effekten.

Hva med Gig økonomien, – en mulighet eller trussel slik du ser det?

  • – Gig økonomien favner jo veldig bredt og omfatter mange former for midlertidige engasjement. I enkelte sammenheng som for eksempel media og kulturlivet er jo frilansere godt etablert. Vi i Toptemp tror bl.a denne trenden vil spre seg også til andre bransjer der spesialiseringen har kommet langt. For eksempel ser vi at deler av IT bransjen hvor vi gjør mye er i ferd med å endres i den retning. Vi har som vår misjon at vi skal gjøre folks liv bedre, vi skaffer folk jobb og jobb er jo en vesentlig faktor for at folk skal trives. Noen ganger innebærer det en ekstrajobb ved siden av studiene, andre ganger er en konsulenttilværelse med fritid i perioder det som ønskes, – og samtidig har vi en gruppe som bruker oss rekrutterings og bemanningsaktører som en inngangsbillett til spennende jobber de ellers kanskje ikke ville fått.

Hvor innovative er etter din mening bransjen og TopTemp som aktør?

  • – Det har nok vært tenkt svært tradisjonelt i rekrutterings- og bemanningsbransjen over veldig lang tid. Vi i Toptemp har bestemt oss for å være en utfordrer i bransjen og i stor grad benytte teknologi for å understøtte dette.  Ambisjonen er klar; vi skal være en nytenkende aktør.

Dette er jo et tema som våre lesere er opptatt av, har du noen eksempler?

  • – Ja, definitivt. Vi har brukt mye tid det siste året på å bygge et eget ERP-system som ivaretar prosessen på en måte som har økt vår produktivitet med 30-40%. Slikt er moro og god innovasjon. Våre kunder og kandidater merker dette i form av enklere og bedre løsninger med høy grad av automatisering, smiler Kjetil engasjert. Et annet eksempel er at vi flere ganger i uken skanner de fleste norske karrieresider som vi så kan matche automatisk mot vår egen CV-base. På den måten kan vi proaktivt finne spennende jobbmuligheter for våre kandidater og ansatte. Det skal lønne seg å registrere seg hos oss. Vår løsning gjør for øvrig at det bare tar noen får sekunder…
  • Andre eksempler er Gamification, et spennende område vi ser på nå. Dessuten har jo Covid 19 medført at videointervjuer har gått fra å være svært innovativt til å bli helt vanlig, – selv om vi nok er blant de som erkjenner at alle disse skjermmøtene gjør at vi mister noe på veien.

Hva så med veien fremover mot en ny normal?

  • I Toptemp er vi fremtidsoptimister og ser mange muligheter til både å skape vekst innenfor dagens tjenesteområder og tilby nye tjenester og produkter mot våre kunder basert på vår filosofi, løsninger og funksjonalitet som vi vet kundene har behov for. Jeg kan nevne at noe av det morsomste vi gjør er å «onboarde» nye ansatte eller nye kunder som nærmest blir irritert når de tenker på hvilke systemer og arbeidsmetoder de frem til nå har måttet forholde seg til. Vi har høye krav til enkelhet og brukervennlighet – dette gjelder våre kunder, våre kandidater og våre ansatte. Det er avgjørende for oss at våre kunder og medarbeidere er fornøyde.

Alt behov for formidling er jo det vi jobber med, og vårt bidrag går jo også på at folk skal trives. Vi er opptatt av å finne et godt hjem for våre medarbeidere, avslutter Kjetil.

Nofima med «grønn» lakselus-løsning?

Seniorforsker og prosjektleder Nicholas Andrew Robinson i Nofima starter på nyåret et innovativt prosjekt for å redusere skadene lakselus representerer for lakseoppdrettsnæringen i Norge Bilde tatt av Joe Urrutia - Nofima

av Jørn Wad

-Vi vet at motstand mot lakselus er arvelig. Og vi vet også at stillehavslaksen er mer motstandsdyktig enn den atlantiske laksen. Innovasjonsprosjektet går ut på å finne ut om det er mulig å bidra til at den atlantiske laksen tilegner seg de samme egenskapen som sine slektninger i Stillehavet.

Lakselus er et milliard-problem for norsk lakseoppdrett. Innomag.no har derfor tatt en prat med seniorforsker og prosjektleder Nicholas Andrew Robinson i Norges ledende uavhengige matforskningsinstitutt, Nofima. På telefon fra Australia forteller han villig vekk om prosjektet, som er finansiert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Motstandsdyktig

-Det vi satser på, er å finne ut mer om hvilke egenskaper stillehavslaksen har som gjør dem langt mer motstandsdyktige mot lakselus, og eventuelt hva man kan gjøre for å overføre kunnskap om disse egenskapene til den atlantiske laksen, siden denne motstandsdyktigheten vi snakket om, er arvelig.

-Hvilke faktorer er det dere kommer til å se spesielt nærmere på?

-For det første er det snakk om kjemi, for lakselus tiltrekkes av kjemiske signaler som laksen skiller ut, og det synes som om stillehavslaksen skiller ut mindre av enkelte kjemikalier, og dermed ikke tiltrekker seg lakselus i samme grad. Dernest skal vi se på immunsystemet til lakse-artene, for det er også er en viktig brikke.

-Hvordan kan immunsystemet være en faktor?

-Det er jo slik at lakselusen «biter seg fast» i laksen, og beiter på den. Immunsystemet til stillehavslaksen er bedre til å forsvare laksen mot lus. Mens lakselus har stort frafall allerede etter 7 dager hos laks i Stillehavet, sitter lakselusa lenger fast på laksen i Atlanteren. Dette vil vi også se nærmere på, fordi det såklart er best om vi kunne sette atlanterhavslaksen i stand til å kvitte seg med lusen like effektivt som sine slektninger i Stillehavet. For å få til dette, må vi gå dypt inn i genetikken, slik at vi kan komme fram til tydelige årsaks-sammenhenger, og ut fra dette også forhåpentligvis finne botemidler, sier prosjektlederen.

CRISPR og genetikk

– Genene i hver laks har i seg bestemte koder som bestemmer hvordan dyret skal utvikle seg, og fungere i det miljøet den lever i. Disse kodene styrer for eksempel hvor mye av ulike stoffer kroppen skal skille ut når en lakselus biter på. Greier vi å avsløre disse forskjellene, vil vi kunne gjøre atlanterhavslaks mer motstandsdyktige mot lakselus, forklarer forskeren.

Og det kan trengs, for lakselusproblemet koster oppdrettsnæringen over 5 milliarder kroner hvert år!

Det er tidligere gjort flere forsøk på å redusere problemet med lakselus i lakseoppdrett, men uten at det har lykkes i nevneverdig grad. Når man nå går til angrep på problermatikken på en helt ny og svært så innovativ måte, er det fordi man kan støtte seg på ny teknologi: Som mange vil huske, gikk Nobelprisen i kjemi i år til Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna for utviklingen av en genredigeringsmetode som bruker CRISPR-Cas9. Det er denne metoden forskerne i prosjektet nå vil bruke for endelig å teste akkurat hvilke gener som påvirker laksen til å bli en attraktiv vert for lus.

-Kan vi avsløre forskjellene i kodene mellom artene, kan det bli mulig for oss å utnytte denne kunnskapen til å gjøre atlantisk laks langt mer motstandsdyktig mot lakselus enn tidligere.

-Dette må vel også kunne sies å være en «grønnere» metode enn mye annet?

-Vi utnytter lakse-artenes naturlige motstandsdyktighet, så her arbeider forskere, teknikk og naturen sammen, forteller Robinson. Som altså kanskje kan komme til å ha både gode og lønnsomme nyheter på lager for norsk fiskeoppdrettsindustri.

 

Storavtale for Unloc – henter eksperter fra Google og Goldman

Det spennende norske vekstselskapet Unloc som i fjor fikk investorer som Schibsted, OBOS og svenske Axel Johnson konsernet med på laget, har utviklet en løsning som gjør at man kan bruke mobiltelefonen til å åpne dører og dele digitale nøkler like enkelt som å overføre penger med Vipps. Nå inngår de et nasjonalt samarbeid med BBL Pivotal – en landsdekkende boligforvalter med 340 000 boliger og 634 000 medlemmer.

 

Digitale nøkler har kommet for å bli, og Unloc møter stor interesse fra både investorer og kunder på veien til en revolusjon i låsbransjen. For at teknologiselskapet skal lykkes er det viktig å knytte til seg de dyktigste og mest fremovertenkende samarbeidspartnerne. BBL Pivotal er norges ledende tilbyder av systemer for boligforvaltning, og gjør det enkelt å være styremedlem i 10 000 borettslag og beboer i mer enn 340 000 boliger. Nå er BBL Pivotal samarbeidspartner og distributør av Unloc.

 

Forenklet hverdag

— Vår visjon er å åpne dører for alle, overalt. Vi ønsker å gi folk muligheten til å dele digitale nøkler med et familiemedlem, vaskehjelpen og Kolonial-sjåføren, like enkelt som å sende en tekstmelding. Det siste halvåret fremhever også viktigheten av å utarbeide løsninger som unngår unødvendig fysisk kontakt og potensiell smittefare. Samarbeidet med BBL Pivotal er utrolig spennende og ikke minst en strategisk viktig milepæl for oss, fordi det lar oss forenkle hverdagen til nordmenn i mye større skala enn tidligere, sier gründer og daglig leder i Unloc, Kris Riise.

 

Åpner dører mot fremtiden

Det kommersielle samarbeidet gjør at BBL Pivotal kan tilby en verdiøkende tjeneste til alle sine borettslag og beboere, samtidig som de forsterker deres fokus på innovasjon i en eiendomsbransje i stadig endring. Den nye løsningen vil gi 634 000 medlemmer hos BBL Pivotal muligheten til å åpne dører med mobiltelefonen.

Foto: Unloc.

— For oss i BBL Pivotal er samarbeidet med Unloc et bevis på at vi strekker oss langt for å være ledende leverandør av innovative boligløsninger som gir reelle verdier for medlemmene våre. Unloc sin teknologi blir også i stadig større grad etterspurt av kundene våre og vårt fokus har alltid vært å tilby tidsriktige innretninger som gjør hverdagen lettere og ikke bare åpner dører, men nye muligheter for dem. Med inngåelse av denne avtalen støtter vi opp om denne visjonen samtidig som vi retter oss mot fremtiden, sier Trond Ove Breivik, Administrerende Direktør i BBL Pivotal.

 

Henter vekstekspert fra Google

Marcus Hjelleset kommer fra Google og skal hjelpe Unloc med å optimalisere all vekst. Han tiltrer rollen som Interim Head of Growth mens tidligere Facebooker, Anna Hartz Munthe-Kaas er i mammapermisjon. I Google var Hjelleset ansvarlig for digital strategi og internasjonal skalering for Fortune 500-selskaper og vekstselskaper som Spotify. Han er også tidligere seriegründer, med internasjonal erfaring som spenner seg på tvers av Asia og Europa. Fanny Ehrmann har erfaring fra Goldman Sachs og skal hjelpe Unloc med å kartlegge muligheter for vekst inn i nye markeder, som Strategy & Operations Manager.

 

Vi har et vanvittig kompetent vekst-team nå, med ekspertise fra noen av verdens beste selskaper som Facebook, Google, Airbnb og Goldman Sachs. Vi har en utrolig spennende periode foran oss, sier Kris Riise

 

Åpner datterselskap i Benelux

I tråd med de internasjonale ambisjonene etablerer Unloc nå et datterselskap i Benelux. Selskapet er dermed aktiv i Norge, Sverige, Danmark og Benelux.

 

Hva om du kunne skalere dobbelt så raskt?

Lønnsomt – men både utfordrende og spennende

Det er ingen tvil om at de som kommer til å lytte til Jeff Abbott og Chris Yeh førstkommende onsdag på den eksklusive «OIL Masterclass Special Innovation Happening» kommer til å bli utfordret. Kanskje til og med frustrert og usikre. Men muligheten for å finne nye veier og attraktiv business vil tiltrekke coronatrøtte innovatører.

Det er en kjent sak at det er vanskelig å lykkes med en startup, og mye vanskeligere har det vært det siste året. Så det er lett å tenke seg at dersom man overlever, så bør man være fornøyd. Men hva da hvis kundene strømmer på? Skal man bremse utviklingen, eller ty til «Blitzscaling»?

Do or die

Boken om Blitzscaling er skrevet av Reid Hoffmann og Chris Yeh, og Jeff Abbott er «Founding partner» i «Blitzscaling Ventures» og «Managing partner» i Global Scaling academy. Når Open Innovation Lab of Norway i samarbeid med NorBAN inviterer til seminar med dette knallsterke mannskapet, er det duket for helt nye tanker for mange – til og med kontradiksjon av alt man tidligere har styrt etter som næringsdrivende.

Her gjelder det å spenne på seg sikkerhetsbeltene og holde på hatten, for man vil ikke bare møte seg sjøl i døren, man bli utfordret på det aller meste man tidligere har tenkt var «riktig» businessdrift.
Det tas til orde for helt nye måter å tenke på, og en risikovillighet og djervhet som ligger langt unna den forsiktighet og langsiktige tenkingen man ellers blir oppfordret til.

Du vil bli vist en måte å korte ned veien fra idé til verdi, og du får en detaljert – om enn ganske så utfordrende kjørebok som viser vei gjennom et nytt og spennende landskap. Du får kjennskap til 3 innovasjonsgrep du bør fokusere på i 2021, og du vil oppdage muligheter du kanskje ikke viste at du og din business hadde.

Venture

Scott Johnson vil dessuten åpne døren inn til et av verdens ledende Venturemiljøer, og skal fortelle om hva som virkelig teller når verdens ledende Private Equity-selskaper skal gjøre sine valg. Hvem skal de støtte, og hvem faller igjennom?

Det blir mye å lære på denne spesialutgaven av Oil Masterclass, og ikke minst får du innblikk i helt nye måter å tenke ekspansjon på. Det er lett å la seg forlede til å tro at når man endelig ser at startup`en begynner å vokse, og du ser pilene peke den riktige veien, så er du i mål. Men det er du ikke. Det er nettopp da du må være på vakt, og ikke minst vise en djervhet og en vilje til å satse som ikke bare er sterkere enn du har sett for deg – men som på flere punkter går stikk imot de du er blitt fortalt tidligere.

Regler brytes

«Det er ingen regler her – vi forsøker å få noe gjort», skal Thomas Edison ha sagt. Men det er ikke det du vil få høre på dette webinaret. Du vil kanskje få en skikkelig «eyeopener», men ikke til et regelløst, formålsløst landskap. Nei, du vil tvert imot møte et narrativ som vil utfordre deg, og pålegge deg et helt nytt sett regelverk – men mulighetene du får se, vil langt overskride utfordringene. Nysgjerrig? Da er det bare å allerede nå følge en av de «nye» reglene, nemlig å ikke nøle, men «kaste seg på» påmeldingsknappen – og gi deg inn på vandringen – eller kanskje heller løpet – mot nye og spennende mål.

 

Om brutaliteter, bursdager og bulldozere!

Denne uken fikk 90 årige Margaret Keenan som den første pasienten i Storbritannia en dose coronavaksine. En begivenhet som gjør at det kan være nærliggende å sitere Churchill’s brutalt ærlige ord der han sier at det er nok ikke slutten. Det er nok ikke engang begynnelsen på slutten, men det er kanskje slutten på begynnelsen…

Håpet er i hvert fall at vi utover våren vil kunne nærme oss normale tilstander i takt med at stadig flere får tilgang på vaksinen. Blir det som før, neppe? Vi ender nok opp med en ny normal, det noen har begynt å kalle en “Next normal”….

For IKEA‘s katalog som har gledet eller frustrert i hele 70 år er det definitivt slutten. Denne uken kom nyheten om at katalogen nå tar veien til historiens Billy-hyller. Gjennom årene har den blitt en ikonisk og kjær publikasjon, og den har vært en viktig suksessfaktor for at IKEA har kunnet nå og inspirere folk over hele verden. Nå er også den kun digital!

Midt i det mørkeste mørke finnes det lyspunkter og i morgen, lørdag den 12.12 feirer InnoMag 8 år. Det var nemlig kl 12.12 den 12. desember 2012 vi startet opp. Årsaken var enkel, ingen andre skrev om det vi som endringsagenter var mest opptatt av. For 8 år siden var det ingen andre enn oss som skrev om selvkjørende biler og kunstig intelligens, samt innovasjonsprosjekter som gikk fra ide til verdi på under to år. Siden den gang har vi skrevet over 3000 artikler om norske endringsagenter. Noen innenfor ring 3 her i Oslo, men også flotte historier fra hele det ganske land. Det er vi faktisk litt stolt av!

De er også andre som bør gratuleres, en varm hilsen går til de som har vært med hele veien og alle dere som har kommet på underveis. Vi kan også gratulere Mari Tveit med stillingen som ny forskningsjef i Forskningsrådet. I artikkelen her kan du lese mer om henne.

Lyspunkt finnes selv i desembermørket for de som leter og det er nå kun 10 dager før det går mot lysere tider igjen, – og så kommer jo en jul som nok vil bli annerledes for mange.

Et annet lyspunkt er verdiene som skapes når populære selskap som AirBnB og Meltwater går på børs. AirBnB, hotellalternativet som ikke eier et eneste rom, hadde sin første handelsdag på Wall Street torsdag. Selskapet priset seg til 45 milliarder US dollar, og hvis du som oss synes det virker som frisk prising blir det hele enda mer villt når du hører at aksjen endte opp spinnville 112,8 prosent den første dagen. Enda hyggeligere synes vi det er at Trysilgutten Jørn Lyseggen gikk på børs her hjemme med Meltwater nesten 20 år etter at han startet opp i skur 15 ved siden av Aker Brygge. Well done, Jørn!

Samtidig har også teknologiplattformer som Amazon, Apple og Tesla kjørt bulldozer gjennom alle spådommer om at kursene skulle nedover. Faktum er at  ingen av de tre har vokst med mindre enn 4000 milliarder kroner i år. Neida, det er ingen skrivefeil. For å sette det i  norsk perspektiv er verdiveksten intet mindre enn 10 ganger den totale verdien av Equinor, Norges mest verdifulle selskap.

La meg også nevne Zoom, selskapet som er like ungt som Innomag, har i løpet av høsten passert ExxonMobil i verdi. Det må jo være gøy for kineseren Eric Yuan som kom til Silicon Valley i 1997 og fikk jobb hos WebEx. Han kom fordi han hadde hørt et intervju med Bill Gates, og ville være der ting skjedde. Yuan snakket ikke engelsk, men det var ingen feil med hans evne til å skrive kodelinjer. Vi gjetter på at sjefene i Cisco angrer på at de ikke hørte mer på Eric Yuan.

Neste onsdag blir det julespesial med Scaleup Academy, Jeff Abbot og selveste Chris Yeh, medforfatteren til Reid Hoffmans Blitscaling bok, – og du er invitert. Du kan lese om saken her.

Ukens innovasjonsblomst går til alle våre lesere, vi skulle gjerne delt kaken med dere fysisk. Imidlertid, med over 30 000 lesere er det kanskje klokt at kakedelingen foregår digitalt.Husk at det er endringsagenter som dere som bringer verden fremover.

Lag dere en flott helg og hold dere unna både COVID 19 virus og bulldozere!

Happy Friday!

Disse vinner designbransjens priser i 2020

Ekornes, Swims, Figgjo og Fora Form gikk helt til topps når Designindustrien delte ut fire bransjepriser under sitt digitale medlemsmøte torsdag 10. desember. 

– I en stadig mer fremoverlent og spennende møbel- og designindustri, skiller disse fire aktørene seg ut i år. Ekornes leverer glimrende eksportresultater, Swims bygger en fascinerende merkevare, Figgjo tar forskning inn i porselensproduksjonen og Fora Form gir ny relevans til en norsk designklassiker, sier Egil Sundet i Designindustrien, en bransjeforening i Norsk Industri.

Designindustrien delte ut fire bransjepriser under sitt digitale medlemsmøte torsdag 10. desember. Da hadde en fagtung jury vurdert et finaleheat bestående av 10 norske møbel- og designprodusenter.

Ekornes er årets eksportsbedrift

kornes, Heymat, Swims og Vestre var de nominerte til prisen Årets eksportbedrift. Til slutt var det tradisjonsrike Ekornes som gikk av med seieren.

– 2020 har vært et spesielt år. Nedstengte markeder og ordresvikt i mars har nå snudd til rekordstor ordreinngang og vekst i alle markeder. Vi er svært fornøyde med å bli kåret til årets eksportbedrift, sier Øystein Vikingsen Fauske, konserndirektør i Ekornes.

Gjennom flere tiår har møbelprodusenten Ekornes befestet sin posisjon som en bunnsolid eksportbedrift, med nøye utvalgte distribusjonskanaler som strekker seg over hele verden. I dag ligger eksportandelen på hele 90 prosent, med USA og Tyskland som de viktigste markedene. Sykkylven-produsenten er aller mest kjent for møblene i Stressless-kolleksjonen, som siden 1971 har solgt i over 10 millioner sitteplasser.

Årets produkt: “Porselen for alle” fra Figgjo

Figgjos «Porselen for alle»-arbeid og NCPs miljøstol S-1500 var begge nominert til Årets produkt. Figgjo trakk det lengste strået.

Stavanger-produsenten har sammen med Hotellhøgskolen ved Universitetssykehuset i Stavanger gjennomført et gjennomgripende forskningsprosjekt knyttet til matlyst hos demenspasienter. Prosjektet dokumenterer at farger og fargekombinasjon på tallerkenen gjør at pasientene spiser mer og bedre. Denne kunnskapen har Figgjo tatt inn i sin produksjon av tallerkener og skåler til helse- og omsorgsmarkedet.

– For å bidra til en bedre måltidsopplevelse spesielt for demenspasienter, måtte vi tenke annerledes når det kom til funksjonalitet på design og dekor. Serien har blitt tatt godt imot på det norske markedet, og vi ser gryende interesse for den i utlandet også, sier Anne Kristine Rugland Thulin, administrerende direktør hos Figgjo.

Klassikerprisen: City-stolen til Fora Form

Produkter fra Arven, Fora Form og Gudbrandsdalens Uldvarefabrik var alle nominert til Klassikerprisen. Vinneren ble Fora Forms ikoniske City-stol, designet av Øivind Iversen.

– City-stolen har vært en del av norsk møbelhistorie gjennom mange tiår, og har et stabilt og godt salg. Den er bevis på at god design varer lenge, og med dagens bærekraftige fokus er den ett av de beste kjøpene du kan gjøre, sier markedssjef Pål Eid-Hviding i Fora Form.

City-stolen er i sannhet en av de viktigste møblene som ble designet i etterkrigstidens Norge. Den ikoniske stolen fra 1954 er blant de første laminerte stolene i norsk møbelhistorie, og fikk stor betydning for en retning som kom til å definere norsk møbelproduksjon i flere tiår. Etter at Fora Form relanserte stolen i 1994, har den solgt i en kvart million eksemplarer i inn- og utland.

Årets merkevare: Swims

Magnor Glassverk, Swims og Vestre var nominert til Årets merkevare, og det var Swims som til slutt kunne ta med prisen hjem.

– Det er en stor ære å vinne denne prisen. Den er en vitamininnsprøyting for hele laget. Vi har akkurat kjøpt Swims tilbake fra amerikanske eiere, og fremover kommer det til å skje mye. Vi skal lage et enda tydeligere Swims-konsept. Dessuten skal vi bli bedre digitalt, både i kundekommunikasjon og markedsstrategi, sier Alexander Eskeland, daglig leder i Swims.

Swims evner ifølge juryen å være trendy og urban, men samtidig tidløst og klassisk, noe som er et imponerende kunststykke. Hos Swims er det sluttbruker som er viktigst, og gjennom direkte kommunikasjon med kundene skapes sterke og varige bånd.

Denne saken stod først på trykk hos Pressenytt.

Årets julepresang for deg som gamer?

Jula kommer tidlig for alle som tar gaming seriøst i år – nå lanserer skjermspesialisten AOC den superbrede gamingskjermen 49″ AGON AG493UCX. 

Med et størrelsesforhold på 32:9 kombinerer AGON AG493UCX i bunn og grunn to 27″ QHD-skjermer i ett. Med en rammeløs utforming på tre sider byr skjermen på en oppslukende opplevelse for ambisiøse gamere. Den kan også brukes som en produktivtetsforsterker for innholdsskapere og for de som strømmer direktesendinger.

Dobbelt så mye moro

VA-panelet til skjermen strekker seg med en 1800R (1,8 m radius) krumning og responstidene på 4 ms GtG og 1 ms MPRT skal gjøre bildet så fritt for dobbeltkontor som mulig.

For å utnytte den brede skjermplassen bedre kan brukerne også dele skjermen takket være bilde-ved-bilde-modus, som viser to forskjellige 16:9-kilder ved siden av hverandre. Vi gjetter på at både store og små gamere vil putte denne høy på listen i år.  Hva er ditt juleønske?

Nevnte vi at prisen vil være veiledende pris på 12 099 kr.

 

Fremtiden har rykket nærmere!

Koronapandemien har ikke bare truet folks liv og helse i år. Den har også stimulert til økt innovasjon og samhold. Digitaliseringen har gjort et kjempehopp fremover, samtidig som vi alle har bidratt til dugnaden som måtte til.

Innovasjonsdagen 2020 måtte flyttes til 14.april neste år, men gjenoppstår da som FUTURE INSIGHT 2030 konferansen. Fremtiden har rykket flere steg nærmere.

Skolene i Vestfold hadde planlagt å innføre Teams i løpet av et års tid, og det skulle koste flerfoldige millioner kroner. Da pandemien rammet, ble det gjennomført i løpet av to dager. Dette viser at vi mennesker har større evne til innovasjon enn mange kanskje var klar over.

Veien videre

Fremtiden har kanskje aldri sett mer spennende ut enn nå, og FUTURE INSIGHT 2030 har vært så heldige å få med seg en av dem som virkelig har bidratt til å forvandle verden for svært mange mennesker, nemlig selveste Reid Hoffmann!

Denne karen bestemte seg tidlig for at han ville gjøre akkurat det, etter å ha innsett at et professorat ikke var veien å gå. Han ville nemlig nå langt ut over en liten intellektuell klikk, og etter noen korte engasjement startet han i 1997 «SocialNet.com». Det var en blanding av en datingside og en møteplass for folk som for eksempel ville finne golfpartnere i sitt nabolag.

Samtidig med at han drev fram dette, ble han medlem av styret i PayPal, og i 2000 tok han jobben som COO hos PayPal. Der ble han kjent som «brannslukkeren», som alltid fant løsninger, og som hele tiden tenkte fremover.
Han hadde imidlertid flere ideer, og i desember 2002 ble han en av gründerne i LinkedIn. Han hadde da med seg to kolleger fra firmaet han selv hadde startet, SocialNet, og fikk to kolleger fra PayPal med seg på investeringssiden.

Etter salget av PayPal til eBay, ble Hoffmann en av de mest suksessrike «Angel Investors» i Silicon Valley, så han har mye å fortelle deltagerne på Future Insight 2030 om fremtidens muligheter – og hvordan man kan skape dem.

Samarbeid skaper resultater

Grethe Bergly, CEO i Multiconsult ASA er en av de norske toppsjefene som også skal på scenen på FUTURE INSIGHT 2030 konferansen. Hennes mantra er at samarbeid skaper bedre resultater enn det man får til alene. Slik sett er hun helt på linje med Hoffmann, som knyttet til seg flinke folk han kjente på sin vei mot nye innovasjoner.

Da Grethe Bergly tok over som toppleder i Multiconsult for et par år siden, sa hun allerede på sitt første allmøte at det er først når man arbeider sammen mot et felles mål at man virkelig kan skape endringer. Og endringer var noe Multiconsult hadde behov for på den tiden, etter at røde tall hadde sendt sjokkbølger gjennom organisasjon.

Men samtidig med dette har Bergly også funnet tid til både være styremedlem i RIF – rådgivende ingeniørers forening – og styreleder i Klima2050, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon.

Selv mener hun dette henger sammen, for Multiconsult er et selskap med svært bred kompetanse, i tillegg til spisskompetanse på mange områder. Og arbeidet for Klima2050 sikrer etter hennes syn at selskapet hun leder er engasjert i betydningsfulle utviklingsprosjekter som skaper kompetanse på høyt internasjonalt nivå.

Dette skjer gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeide mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Et svært spennende og viktig arbeide, synes hun. Klima 2050 skal utvikle kompetanse når det gjelder å redusere samfunnsmessig risiko knyttet til klimaendringer. Dette skjer på høyt internasjonalt nivå, og tar for seg en rekke forskjellige felt, blant annet ekstremvær og gradvise klimaendringer. Tanken er at aktiviteten skal utløse nye og bedre løsninger, produkter, prosesser og forretningsmodeller innen klimatilpasning av bygg og infrastruktur.

Hver på sin måte – fra de forskjelligste innfallsvinkler – har således Multiconsults leder og Reid Hoffmann funnet utfordringer og løsninger som peker fremover. I  april kan du få dele deres erfaringer og kunnskap.

Påmeldingen er nå åpen, og vi tror du bør være rask, for fremtiden har rykket nærmere, og det er blitt viktigere enn noensinne å delta i innovasjonen som trengs for å møte den. I ukene fremover vil vi avsløre flere toppledere som kommer til konferansen.

Du kan lese mer om konferansen som vi i Inspirator AS står ansvarlig for her.

Mari Sundli Tveit blir ny sjef for Forskningsrådet

Foto: NHO/Eva Helene Storm Hanssen

Så er det klart, det blir for første gang en kvinne som overtar kapteinsbindet i forskningsrådet. Styreleder i Forskningsrådet Hilde Tonne sier styret har hatt det privilegium å kunne velge den beste blant flere svært gode kandidater.

– Mari kombinerer solid ledererfaring og endringsledelse med en imponerende forsknings- og forskningspolitisk kompetanse. I tillegg har hun kunnskap om næringslivets forsknings og innovasjonsbehov gjennom sin erfaring i NHO, sier Tonne.

Godt skussmål fra Henrik Asheim

– Forskningsrådet har et stort og viktig samfunnsoppdrag. Mari Sundli Tveit har både solid samfunnsforståelse og bred erfaring fra forskning og høyere utdanning. Styret har gjort et godt valg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. 

Forskningsrådet jobber for et samfunn der forskning skapes, brukes og deles, og bidrar til et mer bærekraftig samfunn, og det var nøkkelen til Sundli Tveits motivasjon for stillingen.

– Jeg er veldig takknemlig for at jeg får denne muligheten. Jeg har mye ugjort i NHO, og skulle gjerne vært der lenger, men dette er rett og slett drømmejobben for meg, sier Sundli Tveit.

– Forskning og innovasjon er selve grunnmuren i samfunnsutviklingen og avgjørende i møtet med store globale utfordringer og for å nå bærekraftsmålene. Forskningsrådet har en nøkkelrolle i utviklingen gjennom å fremme og muliggjøre omstilling og bærekraft, ikke minst gjennom den grensesprengende forskningen. Det er et privilegium å få lede denne svært viktige organisasjonen i en tid der satsing på forskning og innovasjon er viktigere enn noensinne. Jeg inspireres både av det store samfunnsoppdraget og av å kunne bidra til å videreutvikle Forskningsrådet som en fremtidsrettet og kraftfull organisasjon, sier Sundli Tveit.

Kort om Mari Sundli Tveit

Mari Sundli Tveit er i dag direktør for politikk i NHO og tiltrer den nye stillingen først 1. mars 2021. Hun har tidligere vært rektor ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og styreleder i Universitets- og høgskolerådet. Hun er professor i landskapsarkitektur, og er styremedlem i European University Association og i Chalmers tekniska högskola.

Prosessen ble gjennomført ved at styret etablerte et styreutvalg under ledelse av styreleder. Styreutvalget har sammen med et samlet styre definert kandidatprofilen, også basert på innspill fra en rekke interessenter. Totalt 12 kandidater ble kontaktet og 8 kandidater har møtt Styreutvalget. Utvalget har fått ekstern hjelp fra rekrutteringsbyrået BackerSkeie.

Etter 70 år blar IKEA om til et nytt kapittel

IKEA-katalogen har en 70 år gammel historie. Den har vært viktig for IKEA, fordi de har kunnet nå og inspirere de mange menneskene over hele verden, med hjeminnredningsløsninger og -produkter.

Men tidene forandrer seg. I løpet av de siste årene har IKEA satser mer på digitalisering og tilgjengelig, og tatt til seg nye måter å få kontakt og samhandle med flere mennesker på. Kundenes behov og bruk av media har endret seg, og katalogen har vært mindre i bruk. Derfor har Inter IKEA Systems B.V., den verdensomspennende IKEA-franchisegiveren, bestemt seg for å ta en emosjonell beslutning om å bla om til et nytt kapittel og ta farvel med IKEA-katalogen.

– For både kunder og medarbeidere er IKEA-katalogen en publikasjon som bringer mye følelser, minner og glede. I 70 år har den vært et av våre mest unike og ikoniske produkter, som har inspirert milliarder av mennesker verden over. Å bla om til et nytt kapittel med vår kjære katalog er faktisk en naturlig prosess, siden medieforbruk og kundeadferd har endret seg. For å nå og samhandle med de mange menneskene, vil vi fortsette å inspirere med våre hjeminnredningsløsninger på nye måter. Det sier Konrad Grüss, administrerende direktør, Inter IKEA Systems B.V.

Et gammelt og et nytt kapittel

Livet hjemme har aldri vært viktigere. I løpet av de siste årene har nye formater og måter å distribuere innholdet i IKEA-katalogen blitt testet. Et vell av kunnskap og innsikt, både fra kunder og IKEA i ulike land, har blitt samlet inn og vi ser at folk planlegger for sine drømmer og behov hjemme på en annen måte. Selv om det nå er på tide å si farvel med katalogen og et kapittel av historien lukkes, ser IKEA på fremtiden med glede når et nytt kapittel starter.

– Vi vil nå ta de neste skrittene for å forsterke IKEAs unike kunnskap om hjeminnredning, produkter og løsninger på best mulig måte. Men vi begynner ikke med blanke ark. I løpet av de siste årene har vi forvandlet mange aspekter av hvordan vi skal nå og samhandle med kundene våre, og jobben fortsetter for å finne nye måter, kanaler og formater for å inspirere og nå flere av de mange menneskene over hele verden, fortsetter Konrad Grüss.

Tidligere i høst skrev Innomag at IKEA for første gang i sin 77-år lange historie har begynt å kjøpe tilbake gamle møbler for å selge dem på nytt. Målet er alle IKEA-produkter skal lages av fornybare eller resirkulerte materialer innen 2030, og overgangen fra IKEA-katalogen til digitalisering harmonerer godt med fokuset på bærekraft.

Satser på digitalisering og tilgjengelighet

Beslutningen om å ta farvel med IKEA-katalogen går hånd i hånd med den pågående omstillingen av IKEA for å bli mer digital og tilgjengelig. Omstillingen er allerede godt i gang. I fjor økte varehandelen på nett med 45 % over hele verden og IKEA.com ønsket mer enn fire milliarder besøk velkommen.

 

TrønderEnergi robotiserer med Volue

Robotisering av krafthandelen skal hjelpe TrønderEnergi med å håndtere en dobling av strømproduksjonen i løpet av det neste året.

Med seg på laget har det innovative kraftselskapet det internasjonale teknologiselskapet Volue, som Trondheimsselskapet Powel er blitt en del av. Det strategiske samarbeidet går ut på å utvikle morgendagens løsninger for energi produksjon og handel.

Store endringer i energibransjen
I dag kjøper og selger kraftselskapene kraft en gang i timen. Fra og med 2023 vil hele Norden gå over til 15 minutters intervaller. Det vil si at beslutninger rundt produksjonsplanlegging og handel må skje fire ganger så raskt som før. Samtidig skjer det store endringer i kraftproduksjonen til Trønder Energi. De dobler produksjonen de styrer og overvåker fra 3 TWh til 6 TWh årlig ved innføringen av vindkraft.

– Vi innså ganske raskt at vi trengte et verktøy som kan håndtere intradaghandelen og databehandling tilknyttet dette markedet på en bedre måte. Vi har derfor begynt å bruke robothandleren AlgoTrader. Den tar mange av beslutningene rundt kjøp og salg av kraft, som tidligere ble tatt av operatørene våre, sier Ingebrigt Grut, systemingeniør i TrønderEnergi, før han tilføyer:

– Vi har også en intern AI (kunstig intelligens) avdeling som har bidratt i utviklingen av datagrunnlaget for strategien som AlgoTrader benytter. Det har vært nyttig for oss å bruke flere fagmiljø i denne prosessen, sier Grut, som også er prosjektleder for det strategiske samarbeidet med Volue.

Bruker 100 millioner kroner på programvareutvikling
Det innovative verktøyet er utviklet av Volue og brukes av mange av de største europeiske kraftselskapene. Trønder Energi var først ute i Norge og så langt har en håndfull andre norske selskap tatt i bruk den robotiserte handelsløsningen.

– Vi ser et stort behov for økt automatisering, både fordi handel med vindkraft er nytt for oss og fordi den av natur er mer uforutsigbar enn vannkraft. TrønderEnergi mener at den totale andelen av vindkraft i vårt prisområde samt harmonisering med det europeiske markedet vil ha en betydelig effekt på kraftmarkedet. Dette krever nye verktøy og økt kunnskap, sier Grut.

Samarbeidsavtalen strekker seg over to år, hvor Volue vil investere hele 100 millioner kroner i videreutvikling og nyutvikling av programvare tilpasset paradigmeskiftet i energibransjen.

– Avtalen med TrønderEnergi gir oss en fremoverlent sparringpartner til å utvikle teknologi og løsninger, som kan automatisere og effektivisere arbeidsprosessene deres. Kraftselskapene må være rustet til å gjøre mer, gjøre det smartere og på kortere tid, sier Camilla Thorrud Larsen, Head of Product Strategy at Powel.

Øker verdiskapningen gjennom innovasjon
Hun legger heller ikke skjul på at kunnskapen Volue bygger opp gjennom dette strategiprosjektet, kan få avgjørende betydning for selskapets videre vekst i Europa.

– Skal vi lykkes med dette, må vi holde tritt med utviklingen i kraftmarkedet, sier Larsen.

TrønderEnergi bruker Algo Trader i dag kun til handel med vindkraft. Neste steg blir å innføre løsningen også for vannkraft. Dette vil kreve en tett dialog med Volue og fagekspertene der.

– Ved bruk av innovative verktøy og økt kunnskap håper vi å øke verdiskapningen i hele verdikjeden. Samtidig har vi ingen planer om å øke bemanningen, selv om vi skal håndtere dobbelt så mye kraft som vi gjør nå. Gjennom effektive digitale verktøy, frigjøres tiden til våre ansatte til å gjennomføre flere handler med økt kvalitet. Mye av det mer rutinepregete etterarbeidet er blitt automatisert, avslutter Ingebrigt Grut.

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt etter en dyktig IT arktitekt med lyst til å være med å bygge fremtidens arkitektur for alt det spennende som skjer på netthandelsfeltet.

Den 373 år gamle statlig eide aktøren med nesten 15 000 medarbeidere fortsetter å imponere med sin evne til å omstille seg på innovativt vis også i disse Korona tider. I april kom det frem at de i løpet av knappe fire uker, i et tett samarbeid med Coop Norge fikk på plass en hjemleveringstjeneste av dagligvarer for koronarammede kunder som dekket store deler av landet. Løsningen koblet Postens styrke som landsdekkende distributør med Coop’s like landsdekkende dagligvareutsalg, – og løsningen ble utviklet på rekordtid.

Ikke alle vet at Posten Norge har lange tradisjoner som en innovativ aktør, det var Posten som i sin tid innførte de første dampskipene til Norge, og de var en pioner innen jernbaneutbyggingen. Posisjonen som en innovatør fortsetter og Posten Norge jobber målbevisst med spennende lanseringer av nye tjenester.

Jakter nå på en Chief Enterprise Architect & Deputy CIO

IT sjefen i Posten, Arne Erik Bertzen forteller at de nå er på utkikk etter en leder med erfaring fra utvikling av komplekse og sammensatte IT løsninger, og som samtidig har god forretningsforståelse og trives med å jobbe i tverrfaglige team.

– Vi ser nå at våre IT løsninger blir tettere og tettere integrert opp mot nettbutikker, teknisk produksjon hos oss (feks sorteringsmaskiner), våre ansatte, leverandører og mottagere i Norge, Sverige og Danmark. Vi er en sentral spiller i utviklingen av fremtidens moderne infrastruktur og hører gjerne fra talenter med lyst til å bli med denne utvikligen.

– Vi er nok også langt mer dynamiske enn vanlige IT avdelinger. På litt over 1 uke så lagde vi en ny maskinlæringsmodell og viste resultatet på sporingssidene og posten app. Der har vi laget en modell for trafikkmønster for de ulike pakkeutleveringspunktene og viser når det er mest trafikk. Når du går inn i app, så kan du da se når det er mest trafikk der du skal hente pakken. Dette er et covid19 tiltak.

Er du på jakt etter spennende utfordringer, har god forståelse for IT arkitektur og har ambisjoner så bør du kjenne din besøkelsestid. De går nå ut og åpner opp for dyktige kandidater til rollen som IT Sjefsarkitekt – Chief Enterprise Architect & Deputy CIO. Mer innovative virksomheter skal du lete lenger etter.

Mer informasjon om stillingen kan du få fra Posten Norge og Arne Erik Berntzen på mail til arne.berntzen@posten.no

Om sangstjerner, syndere og suffle’

Så fikk Ståle Solbakken landslagssjef-jobben vi i InnoMag spådde han ville få allerede i oktober. Vi gratulerer!  Samtidig konstaterer vi trist at nok en gang viser fotballtoppene seg frem som gammeldagse “bruk-og-kast” ledere som ikke forholder seg til alminnelig folkeskikk.

Ståle skal erstatte Lars Lagerbäck som de siste to årene kun har to tap på 20 landskamper. Under hans tid har nye talenter slått i ut i full blomst og Norge har klatret mer enn 40 plasser på FIFA-rankingen. Hvorfor i all verden kunne ikke Lars Lagerbäck få en verdig exit?

Allerede i april, mindre enn én måned etter at Covid-19 offisielt ble erklært som en pandemi, donerte Country-musikkens dronning Dolly Parton 10 millioner kroner til koronavirusforskning ved Vanderbilt University. Det var omtrent samtidig med at Donald Trump mente at Covid-19 problemet ville forsvinne før sommeren. Nylig kom det frem at Dollys donasjon bidro til å finansiere Modernas Covid-19-vaksine, som denne uken ble godkjent. Countrystjernen som blant annet har skrevet sangene “I will always love you“, “Jolene” og til sammen 12 000 andre sanger kan åpenbart mer enn å synge, – og bak hennes betydelige barm banker det tydeligvis også et minst like stort hjerte.

I Andeby er verken Donald eller Dolly kjent for å være spesielt intelligente. I virkeligheten er nok Dolly smartere enn Donald “really smart” Trump.  Hun har for øvrig i motsetning til presidenten også humoristisk sans og har uttalt følgende;

Du vil bli overrasket hvis du visste hvor dyrt det var å se så billig ut. Hun sier også at hun har gjort forretninger med menn som tror hun er like dum som hun ser ut. “Når de innser at jeg ikke er det, har jeg for lengst tatt pengene og forsvunnet”

En annen kjendis har også brukt uka til å synge ut er Petter Northug, med sangen «Petters Jul». Han synger om at han har vært en slem gutt og nok ikke får pakker i år.  Vi er usikre på hvor genialt dette trekket er av skiløperen, sommersynderen og partyløven. Musikk-videoen er vistnok vist over 1,5 millioner ganger på Facebook, og i en merkelig forestilling tok Dagsrevyen på seg rollen som både PR-agent og klovnemaker. I beste sendetid brettet de en åpenbart dårlig ide ut for det norske folk, uten å stille skistjernen spørsmålet;

Hva tror du folk tenker når du den ene dagen legger deg flat og beklager din oppførsel for deretter å lansere en julesang der du fleiper med hele øvelsen?

Det enda mer nærliggende spørsmålet er selvsagt hva slags rusbrus/blanding PR rådgiverene hans går på når de blander antall klikk med omdømmeløft. Det er det bare å spørre den tidligere fotballstjernen John Arne Riise om…

PR rådgivere har også Siv Jensen og Kjell Ingolf Ropstad bruk for. Etter å ha brukt de siste ukene på å knallharde forhandlinger er både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet grundig avkledt som politiske hestehandlere uten etiske stoppknapper. 3000 nye nordmenn skal hentes inn i 2021 og i bytte sitter vi igjen med en merkelig skipstunnel på Stadtlandet som ikke engang Hurtigruten ser poenget med. I tillegg får vi billigere julebrus, sjokolade og snus. Dette i en tid der nordmenn møter stengte treningsdører, svømmehaller og rører seg mindre enn noensinne. Glemt er alle formaninger om sunn helse og bedre kosthold, ofret på et alter bygget av smarte sukkerlobbyister. Vi gjetter på at de feirer med ekstra billig julebrus, men håper velgerene ser hulheten.

Da er det mer helhet og hjertevarme over innsatsen som Høyre’s ordfører i Asker, Lene Conradi, denne uken har gjort for å peke på det urimelige i at Mustafa på 18 år skal sendes ut av landet etter 12 år i Norge. UNE peker på at moren oppga uriktig informasjon da Mustafa Hasan var 6 år. Trist når sendrektig saksbehandling og firkantede regler skal trekkes så langt at fornuften forsvinner. Vi oppfordrer alle som ønsker å vise litt hjertevarme i en mørk desembertid å klikke her for å vise Asker’s ordfører at hun ikke står alene i kampen for fornuften i å la en norsktalende 18 åring får bli i landet.

Elon Musk har også sunget ut denne uken. Det skjedde i et møte med de ansatte, fulgt opp av et brev der han har bedt de ansatte skjerpe seg og bli mer nøysomme. Tesla bruker nemlig like mange kroner som de tjener, og slikt blir det jo ikke overskudd av. I følge brevet Elon har sendt de ansatte skriver han billedlig at hvis investorene konkluderer med at Tesla ikke vil bli like lønnsom som de regner med,  vil aksjekursen umiddelbart bli knust som en suffle’ under en slegge.

Ukens innovasjonsblomst sendes 74 årige Dolly Rebecca Parton, Lars Lagerbäck og Asker’s ordfører Lene Conradi.

Happy Friday – og stay safe!

Nofima med resirkulerbar kyllingemballasje

Emballasjens viktigste funksjon er som kjent å beskytte og bevare maten. Forskernes utfordring er å finne frem til materialløsninger som både kan gjenvinnes og gir matvarene fullgod beskyttelse.

– Forsøkene vi har gjennomført i denne omgang er på kyllingbrystfilet, og resultatene for emballasjeløsninger der vi bruker gjenvinnbar plast er lovende, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

Forskjellen på sammensatte og enkle materialer

Sammensatte materialer består av flere typer plast, og er derfor vanskelig å resirkulere. Matvarer pakkes gjerne i slike sammensatte materialer fordi det er en relativt enkel måte å sikre at forpakningen har gode barriereegenskaper. Det vil si at emballasjen slipper gjennom minst mulig oksygen. Emballasje med gode barriereegenskaper er spesielt viktig for matvarer som pakkes i en beskyttende atmosfære, for eksempel med en gass bestående av karbondioksid og nitrogen. Det gjelder blant annet for sensitive matvarer som ferske kyllingprodukter.

Enkle materier, såkalte mono-materialer består av kun en type plast, og er langt enklere å gjenvinne. De har imidlertid dårligere barriereegenskaper, og det kan være en utfordring for matens holdbarhet, spesielt for sensitive matvarer.

Monomaterialet HDPE er tradisjonelt et materiale som har betydelig høyere gass-gjennomgang enn materialet som i dag brukes til sensitive matvarer. Det er derfor en risiko for lavere beskyttelse enn med dagens løsning.

– Siden vi valgte et materiale med relativt dårlig oksygenbarriere var det naturlig at vi stilte spørsmålet: Hvordan kunne vi kompensere for den økte risikoen? Vi undersøkte effektene av å bruke aktiv pakking, det vil si bruk av oksygen-absorber og CO2-emitter. En CO2-emitter gjør det mulig å suggestivt slippe til mer CO2 i pakkene, og CO2 hemmer vekst av en del bakterier. Vi testet flere ulike kombinasjoner av gassmengde og bruk av oksygen-absorbere og CO2-emittere, forteller Marit.

Første 19 dager – samme kvalitet på emballasjen

I 24 dager målte forskerne bakterieveksten på kyllingbrystfileter i de ulike emballasjeløsningene. Begge løsningene ble pakket i modifisert atmosfære. Kylling som ble pakket i gjenvinnbart mono-materiale HDPE hadde akseptabelt nivå av bakterier og lukt i opptil 19 dager, også uten bruk av aktiv emballering.

Det er på samme nivå som dagens emballasjeløsning der man bruker sammensatte materialer (APET/PE). Studien viser også at bruk av aktiv intelligent emballering, som CO2-emittere kan bidra til å redusere væsketapet. Resultatene viser altså at det er mulig å oppnå tilsvarende holdbarhet på kyllingbrystfilet pakket i gjenvinnbar plast.

Forskningen er gjennomført i prosjektet FuturePack og Nofimas strategiske programmet FoodMicro-Pack.

 

Equinor og SINTEF forsterker sitt samarbeid

Equinor og SINTEF er enige om et strategisk samarbeid innenfor fire viktige områder: offshore-vind, marine systemer, energisystemer og modellering av disse.

SINTEF er Equinorstørste samarbeidspartner innen forskning- og teknologiutvikling. Nå har selskapene for første gang inngått en strategisk samarbeidsavtale. Hensikten med avtalen er å legge til rette for at selskapene kan utveksle og videreutvikle ideer, radikale løsninger og samarbeide om prosjekter som kan gi god verdiskapning og bidra til Equinors overgang til et bredt energiselskap.  

Norges første flytende vindpark

– Equinor og SINTEF har en lang historie sammen, men vi må fortsette å se fremover. Med denne avtalen kan vi raskere oppnå resultater i områder som er viktige for det grønne skiftet, sier Sophie Hildebrand, direktør for Forskning og teknologi i Equinor.

Ett samarbeidsområde er allerede godt i gang. Det er innen havvind, med hovedfokus på flytende vind. Equinor har allerede bygget verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland og er i gang med å bygge Norges første flytende vindpark, Hywind Tampen. 

Havvindsamarbeidet mellom Equinor og SINTEF, som strekker seg helt tilbake til den første testen av Hywind-teknologien i havbassenget til SINTEF i 2005, skal bidra til å utvikle teknologi som kan gjøre fremtidige utbygginger billigere og med høyere produksjon og forutsigbarhet. Blant annet vil selskapene se på forankring av turbinene, vedlikehold, kontrollsystem og nettilkobling. 

Styrker den globale posisjonen

I tillegg til å forbedre Hywind-konseptet, skal selskapene også se nærmere på andre konsept for flytende vind.

– Denne avtalen handler om mer enn samarbeid i Norge. Den handler om å styrke vår globale posisjon innen områder der vi i Norge har sterke naturgitte og teknologiske konkurransefortrinn. Norge er en energi- og havnasjon, og i fremtiden kan vi bli en av de største aktørene innen bærekraftig energi fra havet, sier Alexandra Bech Gjørv, Konsernsjef i SINTEF

De tre andre samarbeidsområdene er:  

  • Marine systemer, som omfatter utfordringer knyttet til marine konstruksjoner, forankring, stigerør og rørledninger, undervannsteknologi, undervannsrobotikk, sikkerhet og miljø. 
  • Energisystemer i tilknytning til utvikling av fornybar energi inkludert metoder for lagring av fornybar energi.
  • Modellering innenfor områdene nevnt ovenfor. 

 Innholdet er delvis hentet fra en pressemelding vi har mottatt av SINTEF

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...