Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Radikal innovasjon – alle kan hvis de vet hvordan

Radikal Innovasjonsguru Steinar Wasa Tverlid fra Equinor på Brygga i Bergen sammen med InnoMag's redaktør

– Alle som tror at radikal innovasjon nødvendigvis koster millioner og tar år tar feil!

Kraftsalven kom fra Equinors radikale innovasjonsguru Steinar Wasa Tverlid da han denne uken var MasterClass instruktør på Open Innovation Lab of Norway’s populære webinar. Over 120 av Norges ledende innovatører fikk høre en av landets ledende eksperter på radikal innovasjon.

Med bakgrunn fra Hydro og med en doktorgrad i aluminiumekstrudering fra NTNU i bagasjen leder han et av Radical Innovation teamene i Equinor, og har selv vært med i Open Innovation Lab of Norway siden 2017.

Alle kan få det til, hvis de lærer seg noen teknikker og verktøy, og finner seg noen gode lag å spille på, legger han til

Steinar Wasa Tverlid har nylig skrevet boka “Radical Innovation – Everybody can if they know how” som tar for seg den systematiske tilnærmingen han og de andre endringsagentene i Equinor benytter når de går løs på de radikale innovasjonsutfordringene i Norges største selskap.

Boka er en praktisk guide, full av gode råd og konkrete erfaringer og på flere områder er meldingen helt annerledes enn man skulle tro. Deltagerene på MasterClass sesjonen fikk møte en engasjert endringsagent. Hør bare her;

– Slik jeg ser det, er det mye penger å spare ved å holde innsatsen på et økonomisk lavt nivå, samtidig som effektene kan bli svært store.

– Radikal innovasjon krever ikke heltidsansatte, det er vel så bra å bruke de beste talentene noen få timer i uka.

– Vi jobber i en krevende bransje og radikal innovasjon er krevende, men den viktigste egenskapen er nok nysgjerrighet og optimisme, forteller Steinar.

For en stor aktør som Equinor er det krevende å jobbe med radikal innovasjon – og Steinar og hans team har bygget opp området over mange år. I samtalen kom det frem at mye handler om å få på plass en solid metodikk og kjøre gode workshops der de egentlige ekspertene blir utfordret på å tenke kreativt.

– I 2019 kjørte jeg 34 workshops i tillegg til de ukentlige møtene i min egen radikale gruppe, smiler Steinar og sier at de blir fortsatt bedre for hver gang.

– I år har ett av fremskrittene naturlig nok blitt å digitalisere produktene. Det har gått overraskende bra selv om det jo ikke er helt det samme som å være i samme rom.

– Min rolle er primært å være fasilitator, – målet er å hente ut det beste i alle de ulike deltagerne og få frem gode kreative svar. Det betyr at vi av og til også spøker litt og ler av egne feil og mangler. Dette arbeidet har lært meg at det nok er lett å snakke om innovasjonskultur, men vanskeligere å få det til i praksis.

– En innovasjonsprosess er en godt planlagt prosess som handler om systemer og kunnskap. Det er lite magi og tryllestav og mye godt samarbeid som ligger bak våre resultater, avslutter han.

 

Neste ekspert ut i OIL Masterclass webinarserien fra Open Innovation Lab of Norway, er professor i innovasjon på NHH Tor W. Andreassen. Du kan lese mer om det arrangementet her.

MasterClass sesjonene er et digitalt tilbud til medlemmene hvor ledende internasjonale eksperter fra sitt fagfelt inviteres inn for å dele innsikt i viktige problemstillinger som innovasjonsledere møter. På de tre MasterClass webinarene har så langt over 340 deltagere deltatt.

 

Hva gjør du når lederen lider av endringsvegring?

Ukens kronikk: Ledere er kulturbærere – hva om de har endringsvegring?

Svært mange av dagens ledere ble ansatt nettopp fordi de understøtter verdien om kontroll og byråkrati. De er for eksempel faglige dyktige, analytiske, veloverveide, etterrettelige og systematiske. Få er digitalt innfødte. Disse lederne skal nå lede og være rollemodeller for en kultur som verdsetter tverrfaglighet og kreativitet. De skal tilrettelegge for smidighet, lov til å teste og feile, innovasjon, faglig fellesskap og arbeidstakere med en større faglig tyngde enn dem selv.
Ledere som kanskje selv føler motstand mot endring og frykt for å mislykkes, må være rollemodeller og kulturbærere for det nye. Denne utfordringen har blitt tydeligere under korona-perioden; ledere som har behov for kontroll og tett oppfølging har måttet gi slipp, vise tillit, oppmuntre til selvledelse og belønne og motivere til positiv atferd gjennom en skjerm. Det å få disse lederne til å lykkes når fjernledelse skal være en del av kulturen, krever psykologisk trygghet i ledergruppene, opplæring i ferdigheter og ny kompetanse i tråd med ledernes behov og gjerne individuell coaching. Det å skape verdi av visjonen, krever at ledergruppene er samkjørt om «hvorfor», «hva» og «hvordan» og at de klarer å formidle en felles historie (som må være sann) til organisasjonen og til sine medarbeidere. I tillegg krever det at de finner en form der de er tett nok på sine medarbeidere til å vite hva de opplever som viktig og hva som motiverer dem til å gjøre en god jobb.

«Don’t focus on culture because culture is a bottomless pit and can be a big waste of time. Just get your people involved in working on the solution to your business problem.
– Edgar Schein

Medarbeiderne må involveres

Mennesker motiveres av mestring, selvstendighet, gode relasjoner og opplevelsen av å ha en meningsfull jobb. Dette viser seg å være universelle funn. For å treffe med endring og utvikling, må ledere spille på lag med medarbeiderne, kjenne dem, vite hva de er opptatt av, og prioritere tiltak i tråd med medarbeidernes behov. En måte å få tilgang til denne informasjonen er å gjennomføre en verdikartlegging. Ansatte bes velge verdier fra en liste for å beskrive det de synes er viktigst i livet. Deretter velger de hvilke verdier de synes best beskriver organisasjonens kultur i dag, og til slutt hvilke verdier de synes beskriver ønsket kultur. Aggregert, kan dette gi et verdifullt grunnlag til diskusjon og prioritering av aktiviteter. Alle ansatte kan delta i kartleggingen og med et representativt, og heterogent utvalg, for å få frem ulike meningsytringer og perspektiver, som deltar i påfølgende dialogmøter, vil medarbeiderne oppleve å være delaktig i kulturutviklingen. Det kan utgjøre forskjellen mellom de organisasjoner som lykkes med kulturen i praksis, og de som beholder ønsket kultur «på papiret».

Tenk stort, men start i det små

Å jobbe med kultur er komplekst fordi det må tilpasses en organisasjon i endring. Styringsmodellen bør gjøre det mulig å justere kursen og skape reell verdi. En smidig tilnærming kjennetegnes av et langsiktig perspektiv, med tiltak som understøtter organisasjonens strategi og mål, men der det daglige arbeidet fokuserer på resultater på kort sikt og evalueres jevnlig. Data innhentes for å kunne måle fremdrift og retning. Prioriteringer gjøres fortløpende og prosesser justeres underveis. En slik tilnærming forutsetter en stor grad av fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og evne til å leve med det usikre. Slike egenskaper er helt nødvendige i en verden der utviklingen skjer uforutsigbart og eksponentielt. Slik verden er i dag, er våre verdier vårt viktigste kompass. Det å tilrettelegge for en kulturutviklingsprosess som strekker seg mot organisasjonens visjon, strategi og mål, samtidig som den baserer seg på medarbeidernes grunnleggende verdier, er trolig en oppskrift på å lykkes.

NB! Vi gjør oppmerksom på at ukens lederkronikk er ført i pennen av Per-Egill Frostmann, kjent norsk forfatter og spesialist i transformasjons- og situasjonsbestemt ledelse.

Den 25. november er invitert som MasterClass vert på Open Innovation Lab of Norway’s MasterClass om hvordan vi bygger innovasjonskultur, se mer her.

Om ettervirkninger, elleville eventyr og et trist endelikt!

Nok en uke nærmer seg helg og med kun to måneder igjen til jul er de første julegatene allerede observert og snart kommer julesangene til manges glede og noens fortvilelse. Årets julebordsesong vil unektelig preges av CoVID 19 virus-ettervirkninger, noe som nok vil legge en demper på mange stemningsfulle vintereventyr. Helgens lyspunkt er at vi får tilbake den timen vi «mistet» i våres når sommerens siste minne viskes ut natt til søndag.

Vi i InnoMag har sans for feiring, og selv skal vi snart feire at vi har holdt det gående i 8 år. Gledelig nok aldri med flere lesere enn i dag, – men alt til sin tid.

Her og nå er det mer relevant å feire den internasjonale Gin & Tonic dagen som årlig skåles inn den 19. oktober. Visstnok feirer amerikanerne GT dagen den 9. april, – men hvorfor krangle når man kan feire begge? Den populære drinken som begynte som malariamedisin under tropesol inneholder som kjent kinin og det er kanskje den eneste drinken der brennevinet fungerer som blandevann. Hensikten er selvsagt et ønske om å fjerne noe av bitterheten. Kanksje dere, som oss kjenner noen som feirer Gin & Tonic dager langt oftere enn to ganger i året?

Telenor-ledelsen har muligens også tatt seg en GT-drink denne uken. De solgte hovedkvarteret på Fornebu for over 5 milliarder kroner og vipps så var det eventyret ute, – eller var det egentlig det? Når vi hører at selskapet samtidig inngikk en leieavtale for de neste 25 år fortoner salget av Norges største kontorbygning seg mer som et ønske om å flytte inntekter enn reell verdiskapning. Kan det være at Sigve Brekke forbereder sin avgang…

Vipps startet for øvrig et potensielt nytt eventyr denne uken, da de annonserte verdens første mobilapponenent. I realiteten er det snakk om et helt vanlig mobil-abonnement styrt via Vipps appen som over 1,7 millioner nordmenn har lastet ned. Et spennende eksempel på en aktør som bruker sin vellykkede plattform til å lansere nye tjenester og bevege seg inn på nye områder. Vipps mobilapponnement har ingen bindingstid og tilbys i bare to varianter, enten vippser du over 250 kroner eller 399 kroner i måneden. Enklere blir det ikke! Kanskje en liten takk for sist hilsen fra Berit Svendsen i Vipps til sin gamle arbeidsgiver Telenor?

Mens Vipps lanserte sin nye innovasjon gikk to av USA’s største CEO’er den tunge veien til mikrofonene og annonserte at deres startup, Quibi skrur av strømmen kun seks måneder etter at de fikk tilført over 18 milliarder norske kroner for sin mobilbaserte tjeneste med korte videoer. Det interessante er at Jeffrey Katzenberg og Meg Whitman er to av de tyngste toppsjefene i USA med fartstid fra aktører som Disney, HP og EBay og når selv et såpass toppet lag ikke får det til viser med all mulig tydelighet at ikke alle eventyr ender lykkelig.

Et eventyr av gigantiske dimensjoner er Tesla. Elon Musk viser seg nok en gang som en leder som ikke bare snakker om himmelferder i SpaceX, men som også i Tesla leverer tall som gjør at aksjekursen går til himmels. Denne uken passerte selskapet 400 milliarder dollar i verdi og er med det for første gang inne på listen over verdens 10 mest verdifulle selskap. Elbilprodusenten økte inntektene med imponerende 40% til 8,8 milliarder dollar, og de produserer 44% flere biler enn på samme tid i fjor. En tredobling av overskuddet viser at selskapet som i praksis var en hårsbredd unna konkurs for 4 år siden leverer eventyrlige tall, og 400% vekst i aksjeverdi lar seg jo høre.

Omtrent samtidig kom også nyheten om at det amerikanske justisdepartementet tar ut tiltale mot Google for ulovlig monopolisering av søke- og annonsemarkedene på internett. Skulle myndighetene vinne frem vil Google måtte brytes opp. Vi kan nok forvente et langt sjøslag i retten før siste ord er sagt – det er tidlig å kåre en vinner, men vi kan nok slå fast at advokatstanden uansett utfall blir en vinner.

I natt hadde også Biden og Trumps sin siste TV-sendte debatt, – og ryktene forteller om en debatt som av og til virket både sivilisert og meningsfyllt. Vi tror likevel at Donald Trump vil bli båret ut av det hvite hus og i stedet for å få sitt ansikt på Mount Rushmore få et trist endelikt som en av de dårligste presidentene landet noensinne har hatt.

En annen arrogant leder som raskt burde bæres ut av maktens korridorer er Terje Rød-Larsen som i mange år har blandet kortene og opptredt på et vis som norske myndigheter burde holdt seg langt unna. Denne uken trakk den ferske styrelederen i hans stiftelse som Norge betaler for, seg. Alle lys bør blinke rødt. og vi spår at historien får et trist endelikt.

Det hører med til historien at norske UD støtter stiftelsen takket være millionoverføringer fra hans nære venn i UD, Geir O. Pedersen som selv fikk lov til å avgjøre om han var habil eller ei! Ja, du leser riktig, Norge er her på bananrepublikk-nivå og ingen reagerer, til tross for både vennskapet og det faktum at hans kone jobber i stiftelsen.

I et Norge som setter Stortingspolitikere i fengsel fordi de har løyet på reiseregningene burde dette vært grunn nok til å reagere. I stedet har Norge belønnet ekteparet med en leilighet på Manhattan til 100 millioner. Dette føyer seg inn i rekken av tvilsomme pengetransaksjoner Rød-Larsen er involvert i. I Israelske aviser kort og godt betegnet som betaling for at Rød-Larsen og kona Mona Juul bidro til at Simon Peres fikk være med på fredsprisen i 1994. I tillegg til å pleie svært nær omgang med den avdøde pedofile forbryteren Jeffrey Epstein inkludert private lån over lang tid. Her fortjener Dagens Næringsliv ros for å grave frem hvor skittent spill Rød-Larsen bedriver. Norsk presse virker ikke å være interessert i å avsløre spillet – flaut og uverdig.

Ukas innovasjonsblomst sendes Vipps som tør å satse, – og serveres med en iskald Gin & Tonic.

Happy Friday!

Vipps lanserer mobil-apponent!

Elisabeth Haug, sjef i Vipps Mobil, og produktsjef for Vipps mobil Tonje Foss Kløve

Gjennom fem år har Vipps forenklet det meste innen betaling, men skal nå for første gang forenkle helt nye områder. 3,8 millioner vippsere får nå muligheten til å prøve verdens første mobilapponnement: Et mobilabonnement du allerede har tilgjengelig i Vipps.

Gjennom brukertesting og innsiktsarbeid ser vi at veldig mange oppfatter mobilabonnementet sitt som vanskelig og uoversiktlig. Derfor tenkte vi at her var det en god anledning til å bruke forenklingserfaringen vår på nye områder og løse en ny floke med Vipps mobil og vårt mobilapponnement! Vi gleder oss til å få tilbakemeldinger fra brukerne for å teste og lære videre, sier Elisabeth Haug, sjef i Vipps mobil.

Vipps mobilapponnement rulles nå gradvis ut til alle brukerne over 15 år i appen. Det er der man både bestiller og administrerer apponnementet sitt. Det er bare ett apponnement, men med to ulike moduser, som gjør at man får datamengde tilpasset sitt behov.

– Vipps er jo allerede en app de fleste har, så da får man samlet mer på ett sted uten å måtte laste ned unødvendige apper, sier Elisabeth Haug.

200 000 gigabytes «forsvinner» hver dag

Gjennom innsiktsarbeid ble det fort klart at en stor floke Vipps ønsket å løse var data rollover og ubrukte gigabytes. Hele 200 000 gigabytes forsvinner hver dag i løse lufta og går tilbake til mobiloperatørene, fordi brukerne ikke får brukt de opp. Veldig mange skjønner heller ikke hvordan data rollover fungerer, og tror at man i sitt abonnement får de med seg for alltid. Derfor har Vipps bestemt å ta en mer rettferdig tilnærming til gigabytes du har betalt for med evig rollover.

− Vi har ingen utløpsdato på gigabytes. Det du ikke bruker en måned tar du med deg videre så lenge du har mobilapponnementet, og du kan bruke de når du vil i Norge. Enklere, mer oversiktlig og ikke minst mer rettferdig, sier Haug.
I tillegg har Vipps tatt vekk unødvendig knot som gjør et mobilabonnement uoversiktlig. All betaling skjer i Vipps, i tillegg til at du administrer abonnementet ditt der.

– Vi har ingen bindingstid, og alt er forhåndsbetalt. Derfor mottar du ingen innviklede regninger og må ikke ta stilling til lumske datapakker. Det er kun ett abonnement, med to forskjellige moduser, som du selv kan skru opp og ned. Vi gleder oss å gi folk et nytt og enklere mobilliv, sier Elisabeth Haug.

Dette er Vipps mobilapponnement:
Vipps mobilapponnement har ingen bindingstid, og det er kun ett apponnement med to ulike moduser: 4GB for 250 kr eller 15 GB for 399 kr.
• Du har evig rollover slik at gigabytes du har betalt for er dine så lenge du har apponnementet
• Mobilapponnementet finner du under «profil» i appen din, der gjør du bestillingen og administrerer apponnementet ditt
• Apponnementet fungerer i dag bare med fysisk SIM.
• Dekning fra Telenor

Om blåmandager, “knulletorsdager” og himmelferdsdager

En av ukas store nyhetssaker her hjemme er avsløringen om at både polititopper og studenter visstnok befinner seg i en mental sjokktilstand etter rapporter om «knulle-torsdag» og seksuell trakassering på Politihøgskolen.

Det ble en skikkelig blåmandag for lovens håndhevere, som visstnok på torsdager har en tendens til å heve helt andre kroppsdeler. Det pussige er at avsløringen er basert på en kronikk i magasinet Politiforum helt tilbake fra januar i år, så her må det mentale sjokket sies å ha laaang inkubasjonstid. Norsk presse skal heller ikke akkurat beskyldes for lynrask revolverjournalistikk i dette tilfelle.

I kronikken fra januar som Dag Ellingsen, professor ved Politihøgskolen og Ulla-Britt Lilleaas, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning står bak, pekes det på manglende bevissthet og utilbørlig sexpress. I følge Politiets egen medarbeiderundersøkelse skal rundt 200 personer ha opplevd seksuell trakassering, noe vi tillater oss å tro at de fleste ledere ville oppfattet som et problem som raskt og resolutt burde tas tak i. Når det i tillegg kommer frem at sjefen for Politihøyskolen sier at de gjorde grep allerede i 2018 tyder mye på at problemet er langt større og langvarig enn norske politiledere ønsker å innrømme.

Vi stoler på at Monica Mæland og politidirektør Benedicte Bjørnland mener alvor når de nå endelig skal ta grep, – men vi lar oss overraske når vi hører at dilemmatrening og en ny spørreundersøkelse skal være løsningen.

Filosofen og fjellklatreren Arne Næss ble en gang spurt om hvorfor han hadde begynt å klatre og svarte «Det var ikke jeg som begynte å klatre, det var dere som sluttet».

Her ligger meldingen som enkelte politifolk nok ikke har fått med seg; tradisjonelle måter å “operere” på har gått ut på dato. Trond Giske -saken og “Metoo” oppvåkningen har gjort noe med vår toleranse for slik oppførsel. Vi tror ikke Politiet i Norge er så mye verre enn andre yrkesgrupper, men poenget i historien om Arne Næss er at både politikere og andre yrkesgrupper har innsett at slik oppførsel ikke lenger er akseptabel. Nå har altså saken blitt en «nyhet» og Monica Mæland snakker om nulltoleranse.

Dog, hvis konsekvensen for de involverte er dilemmatrening høres det mer ut som toleranse for null konsekvens. En saksbehandlingsperiode på ti måneder (det utgjør jo 40 såkalte «knulletorsdager») tyder heller ikke på overbevisende lederskap.

Et helt annet spill foregår rundt Quiz-selskapet Kahoot som mange kjenner fra enkle spørreleker. Denne uken annonserte selskapet at japanske Softbank nå går inn som ny storaksjonær i selskapet. Det er kun syv år siden de fire NTNU studentene Alf Inge Wang, Morten Versvik, Johan Brand og Jamie Brooker utviklet første versjon, og det er et norsk enhjørningseventyr av dimensjoner som nå prises til mer enn 20 milliarder norske kroner. Det kaller vi programmering av høy klasse!

En annen norsk aktør som prøver seg på Education markedet er EC Play du kan lese mer om de her. I kjølvannet bak Kahoot er det i det hele tatt mye spennende som rører seg, og er du så umusikalsk at EC Play og deres heftige ambisjoner ikke trigger deg kan du jo ta en titt på Vågais. Dette er etter vår mening noe av det vakre med norsk innovasjonsånd som bobler frem og gir oss flotte eksempler nær sagt innen alle bransjer.

Vågais har som mål å levere sunn norsk kvalitets-is, og produserer lokalt i Våga så langt inn i norsk fjellheim det er mulig å komme. Gründerteamet har allerede fått innpass i over 30 Meny butikker og leverer norsk kvalitets-is til 20+ restauranter, inkludert Døgnvill. Nå rigger selskapet seg for videre vekst og ønsker flere investorer med på laget. Begge disse potensielle gründereventyrene tyr interessant nok til folkefinansieringsplattformen folkeinvest.no for å hente inn kapital. Kampanjen til EC Play har passert 750.000,- og Vågais har allerede hentet inn NOK 825.000. Du finner begge casene her.  Joda, vi vet det er et billig poeng å peke på at dersom japanske Softbank gikk inn med kapital også i Vågais ville selskapet kunne ta navnet Softis, – men vi klarte likevel ikke å dy oss.

Det er ikke bare Kahoot-teamet som programmerer med stil og god uttelling. Denne uken gikk utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg ut og pekte en dirrende pekefinger på Russland og beskyldte russiske myndigheter for å drive Stortingshacking. Heldigvis kunne det russiske utenriksdepartementet raskt oppklare at Erna og Ine hadde misforstått. Den russiske programmeringen de har gjort var kun ment som et velment forsøk på å hjelpe norske myndigheter. Kanskje er tanken bak at når Stortinget selv ikke oppdager at en Stortingsrepresentant har jugd på seg reiseregninger for over 400.000,- bør jo litt russisk hjelp tas i mot med takk. Der borte har de jo også god erfaring i å blande seg inn i hva lokale teaterstykker fremfører av mild samfunnskritikk.

Vi innrømmer at vi er svake for firmanavn som forklarer tydelig hva selskapet driver med, og i Sør-Korea gikk selskapet Big Hit Entertainment på børs denne uken. Selskapet som står bak BTS, som for oss uinnvidde visstnok er landets mest populære gutteband ble utrolig nok priset til over ni milliarder kroner. Børsnoteringen ble overtegnet mer enn 1100 ganger og grunnleggeren, Bang Shi-hyuk, ble med et brak dermed Sør-Koreas nyeste milliardær. For øvrig er alle de syv bandmedlemmene i BTS nå ferske multimillionærer.

Når ser vi det første norske rockebandet gå på børs?

I USA er Donald tilbake, mer outrert og karrikert enn noensinne. Angrepene han kommer med ville blitt klippet bort i de fleste realityshow. Likevel, den amerikanske valgkampen anno 2020 er et TV show verden ikke har sett maken til, – og ikke engang en bananrepublikk verdig. Siste utspill fra Donald er å spre en melding fra den ytterliggående konspirasjonsgruppen QAnon som vil ha oss til å tro at Trump fører en hemmelig krig mot en mektig og global gruppe satandyrkende, pedofile samfunnstopper i staten, næringslivet og media. Pussig nok er både Joe Biden og Obama ekteparet blant de skyldige…Hvor gal skal man være for at amerikanerne tar til vettet og stemmer Donald ut av sitt hvite hus.

Det er alt annet enn normale tider, men kanskje vi nærmer oss en ny normal. En normal der det som i går var umulig, i dag er mulig og i morgen kanskje vil bli vanlig?

Hvordan skal vi ellers tolke meldingen fra Los Angels om mannen utstyrt med en såkalt Jetpack-ryggsekk forstyrret landingen til et passasjerfly fra China Airlines onsdag. Mannen som fløy rundt nesten 2000 meter over byens bilkøer kan umulig lide av verken høydeskrekk eller nevneverdig forståelse for overraskelsen han utsatte passasjerene for. Ironman i fri utfoldelse eller Donald som tok av?

Ukas innovasjonsblomst sendes den norske enhjørningen Kahoot som viser hva som er mulig med smart koding, og vi håper Eilert Hanoa og hans team rundhåndet deler med EC Play og Vågais.

Happy Friday!

Norsk EdTech aktør ønsker å revolusjonere undervisning internasjonalt

Med millionstøtte fra Innovasjon Norge og AskersHus utvikler nå EdTech-selskapet EC-play, et verktøy for å bistå skoler i en krevende tid med pandemi, digital undervisning og ny læreplan. 

Nedstengningen av skolene og de stengte grensene medførte full stopp i bedriften 12. mars i år. EC-Play ble dermed tvunget til å skifte fokus fra internasjonale prosjekter i Afrika, India, Asia og Øst-Europa, til lokal produktutvikling for å dekke nye behov i den norske skolen. Da mange norske IT-studenter plutselig også stod uten sommerjobb så EC-Play en mulighet i regjeringens krisepakker og søkte støtte hos Innovasjon Norge.

Everyone can play

EC-Play står for “Everyone Can Play” og som navnet tilsier er målet å gjøre det mulig for alle å lære seg å spille et instrument. Gjennom egenutviklede digitaliserte metoder hevder selskapet at de vil gjøre enhver elev i stand til å spille et instrument første gang de forsøker, uavhengig av ferdighetsnivå. I tillegg har de utviklet et klassebandverktøy basert på et patentsøkt fargekodesystem som gjør det mulig for én lærer å ha undervisning for en hel klasse på ulike instrumenter samtidig.

Musikkfag i endring

Den nye lærerplanen “Fagfornyelsen” setter store krav til endring i musikkfaget. Med statlig støtte har EC-Play startet prosjektet “Music EdTech 2020” hvor IT-studenter fra norske universiteter har jobbet med å utvikle utdanningsteknologi som skal hjelpe skoler og lærere med å møte denne nye utfordringen. Målet var å samle et team med de beste utviklerne til veien videre, og nå sysselsetter EC-Play flere unge studenter.

Store ambisjoner – nå på Folkeinvest

EC-Play har store ambisjoner og markedet på internasjonal basis er stort. I 2019 ble det solgt EdTech-løsninger for 175 milliarder NOK globalt, en vekst på 14.4% fra 2018. Via Folkeinvest, en digital møteplattform som tilrettelegger for investering i oppstartsselskaper, henter selskapet nå inn frisk egenkapital gjennom crowdfunding. Der har de fått en pangstart med over 700.000 NOK allerede første dagen.

EC-Play planlegger å satse internasjonalt gjennom utvikling av en plattform, og trenger nå enda flere utviklere som ønsker å være med på laget.

Vi i InnoMag ønsker lykke til!

 

 

Dette er viktigst for unge ved valg av arbeidsgiver

Når man som nyutdannet begynner å se seg om etter fremtidige arbeidsgivere er det mange ting som kan påvirke valget om hvor man ønsker å arbeide. En undersøkelse utført av bemanning- og rekrutteringsbyrået Academic Work, viser at unges ønske om å bidra til et bedre samfunn har økt. Undersøkelsen ser på hva studenter og nyutdannede ser etter når de velger arbeidsgiver og hvilke arbeidsgivere som er mest attraktive.

Kolleger og arbeidsmiljø på topp

2054 norske studenter og nyutdannede har svart på spørsmålet om hva som er viktigst når de velger arbeidsgiver. For 79% er det gode kolleger og et godt arbeidsmiljø som troner øverst.

– Vi ser det år etter år. Gode kolleger og et godt arbeidsmiljø er den viktigste faktoren for unge i valg av arbeidsgiver. De vektlegger trivsel, tillit og tilbakemeldinger når de beskriver hva et godt arbeidsmiljø er for dem, sier Mads Wildhagen, markedssjef i Academic Work.

Bedriftenes samfunnsansvar

En tydelig trend fra årets undersøkelse er at likestilling, mangfold og bærekraft (CSR) blir viktigere. Andelen som svarer at dette er viktig har mer enn doblet seg fra 2019 og 21% av årets deltagere mener at dette er blant de egenskapene de verdsetter høyest når de skal velge arbeidsgiver.

– Studenter og nyutdannede ønsker å jobbe i selskaper som har de samme verdiene som seg selv, hvor likestilling, mangfold og bærekraft er prioritert hos arbeidsgiveren. Som arbeidsgiver er det derfor viktig å kommunisere til målgruppen at dette er noe de aktivt jobber med, sier Wildhagen.

I følge årets undersøkelse fra Academic Work er dette de viktigste egenskapene når unge arbeidstakere skal velge arbeidsgiver:

  1. Gode kolleger og godt arbeidsmiljø (79%)
  2. Karriere- og utviklingsmuligheter (52%)
  3. Lønn og insentiver (51%)
  4. Utfordrende og varierte arbeidsoppgaver (50%)
  5. Godt lederskap og gode sjefer (46%)
  6. Fleksibilitet og «work-life balance» (38%)
  7. Selskapets kultur og verdier (32%)
  8. Tydelige forventninger og mål til meg (21%)
  9. Likestilling, mangfold og bærekraft (CSR), (21%)
  10. Selskapets rykte og omdømme (17%)

Økt interesse for offentlig sektor

Årets undersøkelse gir også svar på hvilke arbeidsgivere som er mest attraktive, og selskaper som DNV GL, Statkraft, Yara og flere offentlige aktører blir mer populære blant unge arbeidstakere.

– Dette er selskaper som har jobbet aktivt med å kommunisere sin samfunnsnytte. For unge arbeidstakere er det fremfor alt ønsket om å bidra og påvirke som lokker og derfor ser vi også at interessen for den offentlige sektoren øker. Vi ser også at de offentlige arbeidsgiverne de siste årene har blitt langt bedre på utvikling og teknologi. Det kommer tydelig frem i deres kommunikasjon til målgruppen, sier Wildhagen.

 

Vi vil heller snakke med en robot enn med sjefen om mental helse

En ny undersøkelse viser at korona-pandemien har påvirket oss negativt. Det er kanskje ikke så overraskende. Derimot er det hakket mer interessant at vi heller deler bekymringene våre over dette med en robot, og ikke med sjefen.

I en ny undersøkelse utført på vegne av Oracle kommer det frem at korona-pandemien har gjort oss mer stressa og utbrent. Vi opplever også en dårligere balanse mellom jobb og fritid, og blir deprimerte og ensomme av den manglende sosiale kontakten.

Dette er kanskje ikke så veldig overraskende. 12.000 personer fra forskjellige deler av verden har deltatt i undersøkelsen. Blant disse har hele 70 prosent oppgitt de har opplevd mer stress og spenning det siste året sammenlignet med tidligere år.

Ifølge undersøkelsen er det likevel et lite teknologisk lyspunkt.

Teknologi kan hjelpe

Undersøkelsen peker i retning av at Kunstig intelligens (KI) kan være til hjelp.  31 prosent skal ha oppgitt at KI-baserte løsninger leverer nødvendig informasjon som hjelper dem med å gjøre jobben raskt og effektiv, samtidig som automatisering av rutineoppgaver hjelper de ansatte fra å bli utbrent av å måtte gjøre dem selv.

Mer overraskende er det kanskje at så mange som 68 posent svarer at de foretrekker å snakke med en robot framfor sjefen sin. Årsaken skal være at en robot kan fungere som en upartisk og nøytral røst, til forskjell fra et menneske.

Faktisk var det bare 18 prosent som oppga at de heller ville snakke med et menneske enn en robot om sin egen mentale helse.

– Dette året har påvirket oss alle, og undersøkelsen viser tydelig at det som skjer i arbeidssituasjonen påvirker oss også hjemme. Derfor er det viktig å ta i bruk de virkemidlene som finnes for å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Tore Bjelland, administrerede direktør i Oracle Norge, i en pressemelding, og fortsetter:

– Ny teknologi som KI introduserer helt nye muligheter for å støtte de ansatte, og funnet som viser at de ansatte heller vil ta opp problemer med en robot enn med sjefen, sier litt om hvilken tillit vi etterhvert har fått til teknologi.

 

Red. anm.: Denne artikkelen er et samarbeid mellom Innomag og Computerworld. Artikkelen er derfor også publisert på Computerworld’s nettsider, og er skrevet av Stine Marie Hagen.

Om tålt kritikk, tørt krutt og tapte kamper!

“Ny teknologi i et samfunn som ikke tenker nytt, resulterer i et dyrt, gammelt samfunn”

Dette sitatet fra professor Paul Iske er verdt å tenke på når regjeringen denne uken kom med sitt syvende nasjonalbudsjett. Det første budsjettet i ett nytt tiår, midt i en digital omveltning som endrer det meste for de fleste av oss. En omveltning som burde medføre at vi alle så med nye øyne på hva slags nasjon vi ønsker å bygge.

Nasjonalbudsjettet ble fremlagt onsdag og ikke før overskriftene er lest så haglet kritikken fra alle lobbyistene. Reduksjonene er for små, for store, for få og for mange – og påplussingene for små, for store, for få og for mange. Vi gjetter på at Regjeringen Solberg tåler kritikken som fremkommer temmelig godt. De hadde nok ikke ventet de store klappsalvene. Vi derimot, hadde håpet på noen innovative grep som nedleggelse av unødvendige direktorater, en kritisk gjennomgang av unødvendige overføringer med lav eller ingen virkningsgrad og fornyet innsats mot et byråkrati som eser ut.

Istedet er det mange flotte ord stablet oppå hverandre, og alt for mye “business as usual” for alle oss som har måttet lære seg “business as unusual” over natten.

Når sant skal sies inneholdt Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 lite krutt utover redusert formuesskatt for arbeidende kapital og økt formuesskatt for dyre boliger. Konkret foreslås verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital økt til 45%, og verdsettelsesrabatten reduseres fra 75 % til 50% for dyre boliger som overstiger 15 millioner kroner. Regjeringen bruker også 56 millioner på å melde seg inn i EU’s Digital Europe program. Dette programmet støtter innovativt nok innovasjonsnettverk som samarbeider på tvers av tradisjonelle grenser, omtrent slik Open Innovation Lab of Norway har jobbet i snart 7 år… Alt i alt, et budsjett preget av små endringer i riktig retning, men lite innovativt!

I dag får vi også vite hvem av de 318 forslagene som har kommet inn som stikker av med årets fredspris. I motsetning til den ufrivillige komikeren som for tiden herjer i det hvite hus og hans norske våpendrager Christian Tybring Gjedde, håper vi at prisen i år går til journalister som sloss for sannheten eller den unge svenske miljøaktivisten Greta Thunberg.  Greta fortjener etter vår mening prisen fordi hun har vist en hel verden av garvede politikere og ungdommer at engasjement og en porsjon stahet kan skape økt klimafokus. I 2020 er kamp for klimaet i høyeste grad også en kamp for fred og vår felles fremtid.

Det er for øvrig et skjebnens paradoks at det er Alfred Nobel, svensken som ble en av klodens rikeste på å finne opp noe så dødelig som dynamitt, som står som opphavsmannen til selveste fredsprisen.

Historien er på alle måter et utrolig eksempel på kraften i god (eller dårlig) journalistikk.

Kort gjenfortalt satt Alfred Nobel en morgen og leste sin lokalavis, og der oppdaget han til sin forskrekkelse sin egen nekrolog. En overraskelse få av oss blir forunt. Den lokale journalisten hadde blandet sammen Alfred med hans bror, Ludvig. Big mistake, HUGE mistake! Slik oppdaget dynamittens oppfinner at ettermælet journalisten ga ham var som dødens apostel fordi hans oppfinnelse bidro sterkt til å gjøre krig mer dødelig. Denne nekrologen gjorde at Nobel endret sitt testament og ble opphavet til verdens kanskje mest prestigefulle pris og gjorde Nobel kjent som en fredens velgjører.

Kanskje flere kjente størrelser ville hatt glede av å lese sin egen nekrolog før det var game over?

Kanskje går også Nobelprisen i Ukemagasinet Time’s fotspor og gir prisen til journalister som tør å jakte sannhet. Det ville i så fall vært en betimelig påminnelse om at journalister ikke bare møter motstand når de tør å utfordre autoritære regimer, de risikerer av og til også livet. Den mest kjente er nok saudi-arabiske Jamal Khashoggi som ble både slaktet og partert på konsulatet i Instanbul i oktober, men også klodens kanskje mest forfulgte journalist, Julian Assange og varsleren Edward Snowdon bør i så fall trekkes frem. Få har risikert mer for å advare oss om konsekvensene av USAs økende grad av kontrollfanatisme enn disse.

Ikke vet vi om komikeren Sacha Baron (Borat) Cohen jakter på en fredspris, men den engelsk-jødiske journalisten som fleiper med det meste er i gang igjen med en oppfølger til hans komedie «Borat: Cultural Learnings of America for Make Benefit Glorious Nation of Kazakhstan» fra 2006. Hvis du synes det var en drøy lang tittel vil du digge oppfølgeren. I følge fagforbundet Writers Guild of America, skal den nye filmen hete «Borat: Gift of Pornographic Monkey to Vice Premiere Michael Pence to Make Benefit Recently Diminished Nation of Kazakhstan». Sacha tør sannelig å utfordre oss!

I filmen får visepresident Pence gjennomgå, noe som også skjedde i TV duellen med Joe Bidens visepresident kandidat Kamala Harris denne uken. Vi misunner ikke Pence.  Ingen lett oppgave å skulle selge inn ideen om at Donald Trump bryr seg nevneverdig om amerikanere flest. Situasjonen er nå så ille at det verdensledende medisinske tidsskriftet “The New England Journal of Medicine” som gjennom tidsskriftets 208 år lange historie aldri før har tatt noe politisk standpunkt har gått til det skritt å skrive en lederartikkel der de anklager Trump for å ha «tatt fatt på en krise og forvandlet den om til en tragedie» og instendig oppfordrer sine lesere om å stemme han ut.

I går kveld forsvant det norske landslagets håp om videre avansement mot EM etter å ha tapt en kamp 1-2 der det norske forsvaret i perioder så ut til å praktisere Corona reglen om å være minst 1 meter fra de serbiske angriperne. Vi spår at Lagebeck nå bytter seg selv ut, – og med Åge Hareide og Ståle Solbakken på sidelinjen kan resultatet bli bra. Det gjelder bare å informere spillerne om at Covid 19 reglene ikke gjelder på banen…

Mens vi venter får vi istedet heie på andre og nyere idrettsgrener som strandvolleyball og sjakk. Lille Norge har nemlig verdens kanskje beste spillere og denne uken signerte Samsung med duoen som er ansett som et av Norges aller største gullhåp i neste års OL. Mol og Sørum fra lille, kalde Norge har maktet å bli verdens beste i en idrett som spilles på strender verden rundt, – og de er verdensstjerner i mange land, dog ikke i Norge.Du kan lese om det ferske samarbeidet med giganten Samsung her.

Torsdag morgen ringte Play Magnus i bjellen på Oslo Børs, og utrolig nok blir sjakkgeniets app som lar oss andre spille mot verdensmesteren priset til smått utrolige 1,3 milliarder ved børsdebuten. Her kan det virke som om fornuften har tapt kampen mot investorenes ønske om raske penger…

Ukens innovasjonsblomst sendes til Paul Iske og alle endringsagenter som tør å utfordre status quo!

Happy Friday!

Nå er det tid for digitale læremidler

Fjernundervisning ble brått et enda mer aktuelt tema da skolene stengte i mars på grunn av koronaviruset. Situasjonen verden var oppe i tydeliggjorde mer enn noen gang hvilken nytte digitale læremidler kunne gi og ga en vanvittig «boost» i den allerede pågående utvikling av disse verktøyene. 

«Det viktigste vi kan gjøre når vi utvikler Skrible, er å involvere elever og lærere. Vi kan rett og slett ikke utvikle noe uten at brukergruppa har fått sagt sitt. Heldigvis hadde vi god dialog med lærerne som skulle teste ut Skrible i klassene sine», forteller produktansvarlig for skriveverktøyet Skrible, Marte Syvertsen Fjeld. 

Lærere og elever som drivere 

Noen av hovedmålene med læremidlene er å spare tid i skolehverdagen og å gi elevene en bedre individuell opplæring. Skrible bruker maskinlæring (AI) for å veilede eleven underveis med enkle tilbakemeldinger. Alle de tre produktansvarlige nevner tilbakemelding fra lærere og elever som drivere for utviklingen av læremidlene. Produktansvarlig for leseverktøyet Skolerom, Torgeir Nergaard Berg, utdyper: «Det viktigste er å lage noe som utnytter de digitale mulighetene, som både lærere og elever finner innbydende å bruke». 

Delingskultur 

I tillegg til å levere nyttige læringsverktøy, har KF og samarbeidspartnerne vært særlig opptatt av det sosiale aspektet med læremidlene, derfor står delingskultur sentralt i både Skolerom og eMatte. «Delingskultur er selve kjernen i eMatte, og det var nettopp det som var utgangspunktet for læremiddelet», forteller produktansvarlig for eMatte, Hanne Karlsen.

Vi ønsker at lærere enkelt skal kunne dele og finne matematikkoppgaver de kan bruke i opplæringen

Også Skolerom har oppgavedeling, lærere kan dele læringsstier og elevoppgaver som man enkelt kobler opp mot temaer i læreplanen. 

Tilpasset opplæring 

Felles for alle læringsverktøyene, er at de skal hjelpe læreren med å gi eleven tilpasset opplæring, og følge elevens progresjon i verktøyet 

I Skrible kan man blant annet velge detaljerte vurderingskriterier basert på hva den enkelte eleven trenger å øve mer på. I Skolerom og eMatte kan læreren selv tildele elevene ulike lesespor og ulike matteoppgaver med vanskelighetsgrad basert på elevens nivå. Læreren kan følge med på hvor lang tid eleven har brukt på de ulike oppgavene, hvor de eventuelt stod fast, og om eleven har fullført oppgavene. 

Stadig i utvikling 

Tilbakemeldingene fra pilotskolene har vært positive, og læremidlene ble gjort tilgjengelige i innkjøpsløsningen Pendel fra skolestart høsten 2020. 

Kommuner som Bærum, Asker og Larvik har allerede valgt ett eller flere av produktene til skoleåret 2020/21 og flere kommer til. 

De produktansvarlige understreker likevel at det ikke betyr at utviklingen er ferdig. 

«Vi vil jobbe kontinuerlig med utviklingen av innholdet og er veldig interessert i tilbakemelding fra lærere og elever slik at vi kan gjøre læremidlene enda mer funksjonelle og brukervennlige», utdyper Hanne Karlsen. 

Zalando satser videre på bærekraftig mote

Zalando lanserer “redeZIGN” for circularity”, den første eksklusive kapselkolleksjonen som er utviklet med tanke på gjenbruk og bærekraft. Kolleksjonen er et av flere bærekraftsvennlige tiltak moteplattformen har introdusert siden høsten 2019.

Zalando er en av Europas største plattformer for mote på nett. Tidligere i høst skrev InnoMag at Zalando utvidet sortimentet sitt med en kategori for gjenbruk som tillater kunder å kjøpe og bytte tidligere eid moteSammen med sine partnere “circular.fashion” og “Fashion For Good”, har de nå også lansert en eksklusiv kolleksjon med gjenbruk i hovedfokus der formålet er å gjøre gjenbruk mer attraktivt. Dette er i tråd med selskapets do.MORE bærekraftsstrategi som ble iverksatt i oktober 2019.

Vil forlenge levetiden for moteartikler

“redeZIGN” for circularity” er en kolleksjon på fem artikler som er spesielt utviklet for gjenbruk og resirkulering, og som føler samarbeidspartnerens circular.fashions retningslinjer for gjenbruk. I pressemeldingen skriver Zalando at kolleksjonen er et svar på stigende etterspørsel etter mer bærekraftig mote, samt at stadig flere gir uttrykk for at bærekraft har blitt viktigere for dem. Pilotprosjektet er en kapselkolleksjon fra Zalandos eget merke ZIGN.

– Vi ser en enorm vekst i etterspørselen etter mer bærekraftig mote siden starten av året, sier David Hejgaard, Nordensjef i Zalando. Ifølge en ny intern undersøkelse sier 34 % av våre kunder at bærekraft har blitt viktigere for dem i lys av korona-pandemien. Dette skiftet i måten å tenke på, har ført til et krav om forandring, og at motebransjen er nødt til å endre seg. Sammen med våre partnere ønsker vi å være en pådriver for denne utviklingen, og hjelpe våre kunder til å ta mer bærekraftige valg på en enklere måte.

Bærekraftig sminke

– Vi er storfornøyd med at vi i fellesskap lanserer vår første kolleksjon som er utviklet på bakgrunn av sirkulær-prinsippet, og det bare noen få uker etter at vi introduserte vår pre-owned kategori. Dette er et viktig skritt mot vårt mål om å forlenge levetiden for minst 50 millioner moteartikler innen 2023, sier Director of Sustainability hos Zalando, Kate Heiny.  

Også skjønnhetsprodukter kan nå kjøpes på en bærekraftig måte. Det er nemlig lansert bærekraftmerking til også denne kategorien. Det betyr at kundene kan velge mellom mer enn 1000 skjønnhetsprodukter som kan være økologiske, naturlige, pakket i mindre emballasje, biologisk nedbrytbare og dyrevennlige.

Sirkulær-prinsippet

– Målet er en bedre forståelse av hvordan sirkulær-prinsippet kan innlemmes i en plattform med en rekkevidde som Zalando. Dette inkluderer hele plaggets livssyklus fra design til det er utbrukt, hvilken informasjon kundene trenger og hvordan dette kan gjøres engasjerende for kundene, sier Ina Budde, medgrunnlegger og adm. direktør i circular.fashion.

Lanseringen av “redeZIGN for circularity” markerer ett-årsdagen for Zalandos do.MORE-strategi. I løpet av det siste året har selskapet fastsatt en konkret plan for å redusere CO2-avtrykket i tråd med Parisavtalen og en obligatorisk bærekraftvurdering for egne merker og merker de samarbeider med. I pressemeldingen skriver Zalando at de økte bærekrafttiltakene i 2020 resulterte i at om lag 15% av virksomhetens bruttoverdi for salgsvarer ble generert av mer bærekraftig mote. Dette bringer dem nærmere målet om 20% innen 2023.

Samsung på lag med verdens beste sandvolleyballduo

Samsung Electronics Norge har annonsert et eksklusivt samarbeid med verdensenerne i sandvolleyball, Anders Mol og Christian Sørum. 

Opprinnelig var planen å innlede samarbeidet med sandvolleyballduoen i forkant av sommerens OL i Tokyo, men som følge av korona-pandemien ble lekene utsatt til 2021. Det skriver Samsung i en pressemelding. Nå annonseres likevel samarbeidet inn mot lekene neste år, der Mol og Sørum anses som noen av gullfavorittene.

“Do what you can’t”

Markedssjef for mobiltelefoner i Samsung Norge, Anders Lersbryggen, er godt fornøyd med å få med seg duoen som er ansett som et av Norges aller største gullhåp i neste års OL. Foruten å ha den sportslige kvaliteten, er Lersbryggen tydelig på at Mol og Sørum også innehar de kvalitetene Samsung leter etter også utenfor sandvolleyballbanen. Dette fordi de virkelig kan kjenne seg igjen i Samsungs slagord og mentalitet: “Do what you can’t”.

– De kommer fra lille, kalde Norge og er blitt verdens beste i en idrett som tradisjonelt domineres av utøvere som kan spille sandvolleyball i perfekte forhold hele året.

Krysser fingrene for 2021

I følge pressemeldingen vil samarbeidet i første omgang dreie seg om at duoen blir ambassadører for produktene, og viser hvordan de fungerer i praksis gjennom det digitale innholdet på egne kanaler. Dersom lekene gjennomføres som planlagt vil samarbeidet videreføres gjennom en større kampanje i regi av Samsung Norge.

– Vi har allerede et pågående kommersielt samarbeid med Samsung-brukeren Aksel Lund Svindal, og er veldig stolte over at Christian Sørum og Anders Mol også er med som ambassadører på Samsung-laget. Vi krysser fingrene og håper vi kan følge gutta i OL i Tokyo i 2021.

Om siste skift, store smil og sinte ordskift

Oktober er i gang, og selv for våre stortingspolitikere er nå sommerferien over. I dag, fredag 2. oktober er det høytidelig åpning av det 165. Storting. Vi håper de 169 representantene som nå tar fatt på sitt siste skift før neste valg definerer seg som endringsagenter. Til tross for at mange av dem nok er noen illusjoner fattigere enn da de vandret inn på Løvebakken for første gang.

Uka har også bydd på tre store politiske skift, tøffe tårer og store smil. Trine Skei Grande, lederen av Norges eldste politiske parti stod for tårene da hun sammen med dyktige Terje Breivik og Ola Elvestuen ble takket av på Venstres landsmøte forrige søndag. 10 år er lenge og nå gis stafettpinnen videre til yngre krefter.

Venstre-dronningen avsluttet med en tale en leder verdig og inkluderte en oppfordring som bør gjentas også utenfor landsmøtesalen; Vi må sette laget først og vinne diskusjoner med argumenter, ikke maktkamp og renkespill.

Smilet fra øre til øre tilhører Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum. I går kunne han nemlig melde at Arbeiderpartiets jordnære muskelmann Jan Bøhler melder overgang etter å ha blitt lovet førsteplassen på Senterpartiets Oslo-liste. Tidligere var politisk parti noe som nærmest gikk i arv, men aner vi nå en utvikling der politikere oppfører seg nærmest som fotballspillere på jakt etter bedre lag og mer fremskutte posisjoner?

Like interessant er det at en annen Arbeiderpartileder, Geir Lippestad bryter ut og danner partiet Sentrum sammen med Kristelig Folkeparti-nestoren Kjell Magne Bondeviks sønn. Alt tyder på at Arbeiderpartiet under Jonas’ ledelse vil fortsette å miste velgermagneter og oppslutning. Det sier også en del om oss nordmenn at oppegående politikere mener landet trenger nok et nytt parti. Vi har jo minst ni fra før!

Det pussige er jo at USA med 325 millioner innbyggere klarer seg med to partier, og når man ser på de to presidentkandidatenes særdeles sinte ordskift natt til onsdag kan det jo virke som de sliter med å få frem de gode unge talentene. Kanskje Trump og Biden ikke fikk med seg Trine’s avskjedstale?

Likevel, vi hilser det nye Sentrum-partiet velkommen og mistenker at de som et nytt sentrumsorientert parti med hjerte både for religiøse verdier og FNs 17 bærekraftsmål har mulighet til å komme over sperregrensen på 4%. Fornyelse er viktig og kanskje et nytt parti klarer å opptre mer lettbeint og innovativt?

Imidlertid vil dette sannsynligvis gå på bekostning av Kristelig Folkeparti som trolig vil forsvinne under sperregrensen og dermed blir det tøft for Erna Solberg. Kanskje burde sperregrensen heves til 7,5%, og kanskje burde flere følge oppfordringen om økt toleranse og evnen til å sette laget først?

For oss var ukas merkeligste nyhet New York Times artikkelen over seks sider som avslører at Trump i mange år ga faen i å betale skatt, før han i 2018 klinket til med hele 750 US dollar, og det etter å ha krevd skattefradrag for frisørutgifter på mer enn 700.000 kroner. Tydeligere er det vel ikke mulig å bevise for en hel nasjon at USA’s president lider av et kolossalt ego, en løgnaktighet og en forfengelighet som for lengst har inntatt usunne proporsjoner. Nå som han også har fått påvist Corona smitte regner vi med at han og Melanie bøtter ned med isopropylalkohol, også kalt blekemiddel, selv om kuren risikerer å ødelegge både hud og hårfarge!

Trumps totale mangel på lagånd og politisk lederskap minner oss om historien om mormoren som løftet brillene av nesen og spurte lille Knut-Cato på åtte år om hva han ville bli når han ble stor. Kunstner, lege eller vindusvasker, svarte dattersønnen umiddelbart. Mormoren stusset litt over variasjonen og fulgte opp med oppfølgingsspørsmålet om det var en av disse yrkene som var å foretrekke. Neida, svarte Knut-Cato – Spiller ingen rolle så lenge jeg får se nakne damer!

På sportsfronten mangler det ikke på gladnyheter og suverene Bodø Glimt solgte denne uken 20-åringen Jens Petter Hauge til selveste AC Milan og unge Casper Ruud fortsetter å storspille i viktige tennisturneringer, – og beviser for både stolte foreldre og oss andre at yngre krefter ofte skaper resultater. Det samme er Ingrid Janbu Holthe, konserndirektør for privatmarkedet i If Skadeforsikring inne på i ukens lederintervju. Den nordiske forsikringskjempen med 3,6 millioner kunder og over 6500 ansatte har nylig lansert et samarbeid med Startup Lab. Et godt eksempel på at norske ledere har innsett betydningen av innovasjon og viktigheten av å være tett på de yngre innovasjonsmiljøene og den kraften de utstråler. Du kan lese intervjuet her.

Ukas innovasjonsblomst går til norske stortingsrepresentanter i håp om at de tenker mer på fremtiden enn på å bevare fortiden, samt Ingrid Janbu Holthe for holdningen om at samarbeidet mellom små innovative startups og store If Skadeforsikring med over 3,6 millioner kunder bør være givende for begge parter. KUDOS!

Happy Friday!

Unge arbeidstakere ønsker norske arbeidsgivere

En ny undersøkelse som Academic Work har foretatt viser at unge arbeidstakere i økende grad vil ha norsk arbeidsgiver.

Det kommer frem i Young Professional Attraction Index (YPAI), den årlige undersøkelsen av Academic Work. YPAI kartlegger hvilke arbeidsplasser som er mest attraktive blant unge arbeidstakere. Undersøkelsen ser også spesifikt på hvilke selskaper som er mest attraktive blant unge med bakgrunn innen IT, teknologi og økonomi.Aldri før har norske arbeidsgivere vært mer attraktive for unge arbeidstakere. Hele 7 av 10 arbeidsgivere på topp 10-listen er norske. Til sammenligning nådde kun 4 norske arbeidsgivere opp på topplisten i 2019.

– Det er veldig gledelig å se at norske arbeidsgivere gjør det så bra i årets undersøkelse! At majoriteten av selskapene på topplisten er norske vitner om at de har tatt employer branding på alvor og nå klarer å imøtekomme faktorer som unge arbeidstakere anser som viktige når de er på utkikk etter ny jobb, sier Mads Wildhagen i Academic Work.

Kåringen av landets mest attraktive arbeidsgivere baserer seg på tre faktorer; arbeidsgiverens rykte; arbeidsgiverens opplevde fremgang i markedet og om respondentene ønsker å jobbe hos arbeidsgiveren eller ikke.

IT-kandidater vil jobbe her

Fra å være helt ute av topplisten i fjor, har FINN gjort et skikkelig come-back blant unge arbeidstakere med IT-bakgrunn. I år topper de listen over mest attraktive arbeidsgivere blant de med IT-bakgrunn, og danker dermed ut de internasjonale gigantene.

– Unge arbeidstakere ønsker å jobbe i selskaper og med teknologi som påvirker hverdagen til mennesker og samfunnet. Det kan man absolutt argumentere for at FINN gjør, sier Wildhagen.

– Dette er både veldig stas, men også utrolig viktig for oss. Å tiltrekke oss unge teknologer har vært et av flere satsings områder for FINN. Blant annet har vi etablert et to måneders program med sommerjobb for masterstudenter innen teknologi, vi har et eget graduate-program, pluss at vi inviterer til faglunsjer og seminarer og deltar på konferanser. Det er teknologien vår som er selve
kjerneproduktet i FINN, og sammen jobber vi mot et felles mål; å skape neste generasjon markedsplass. Fordi vi ikke nødvendigvis vet hvordan fremtidens FINN vil se ut, krever dette en eksperimenterings- og læringskultur med mye takhøyde. Det gjør det både morsomt, faglig utviklende og utfordrende å jobbe hos oss, men byr også på spennende muligheter for unge talenter som vil noe, sier Kristin Sætevik, Direktør for organisasjonsutvikling og kommunikasjon i
FINN.

NTNU er årets rakett

NTNU kommer også som en rakett inn i årets toppliste og kaprer andreplassen over Norges mest attraktive arbeidsgivere. NTNU scorer blant annet høyt på opplevd fremgang i markedet, og er også den arbeidsgiveren som er aller mest attraktiv blant teknologi-kandidatene.

– Dette er første gangen at vi ser en utdanningsinstitusjon på topplisten over de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge. I tillegg til at de er en kjent institusjon med et stort kunnskapsmiljø, er de også som en statlig bedrift en trygg arbeidsgiver for unge arbeidstakere, sier Wildhagen.

– Det er gledelig å registrere at NTNU er en attraktiv arbeidsgiver for unge arbeidstakere. Som et universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, er det ikke overraskende at vi er spesielt attraktive for unge arbeidstakere med teknologi-bakgrunn. Unge mennesker er opptatt av spørsmål knyttet til klima, miljø og bærekraft, og vil gjerne gjøre en forskjell. NTNUs visjon er «Kunnskap for en bedre verden», og den ligger til grunn for all vår virksomhet. Jeg tror mange
unge synes det gir mening å ha en slik bærebjelke i arbeidshverdagen, sier Anne Borg, rektor ved NTNU.

Attraktivitet er mer enn kjennskap

Å være en attraktiv arbeidsgiver handler om mer enn å være en kjent merkevare.

– For å få tak i de beste kandidatene må du forstå målgruppen du ønsker å nå. Studenter og unge arbeidstakere i starten av sin karriere får et inntrykk av selskaper gjennom media, sosiale medier og sine egne nettverk. Selskaper har mye å vinne på å ha et bevisst forhold til hva denne målgruppen ønsker av en arbeidsgiver, sier Mads Wildhagen i Academic Work.

Academic Work presenterer hele undersøkelsen i et digitalt event 14.oktober. I tillegg er første rapport, av totalt tre, tilgjengelig for nedlastning allerede nå.

Her er årets toppliste, fjorårets plassering i parentes:
1. Google (1)
2. NTNU (Ny)
3. DNV GL (Ny)
4. Apple (7)
5. Sintef (6)
6. Aker Solutions (23)
7. Sopra Steria (22)
8. Statkraft (Ny)
9. NRK (Ny)
10. Microsoft (3)

 

Vi gratulerer og ser flere paralleller til listen over Norges 25 mest innovative virksomheter som InnoMag utgir. Den kan du lese her.

480 millioner kroner til økt innovasjon i næringslivet

Regjeringen har gjennom Forskningsrådet styrket innsatsen for å mobilisere næringslivet til forskning og innovasjon, også gjennom flere av tiltakspakkene i 2020. I løpet av september investerte Forskningsrådet 480 millioner kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet, dette i tillegg til 610 millioner til samme formål i juni.

– Forskning og innovasjon i næringslivet bidrar til å utvikle et grønnere og mer konkurransedyktig næringsliv for fremtiden. Norsk næringsliv står fremdeles i en utfordrende situasjon med tanke på koronapandemien, og innovasjonsprosjekter er viktig for å skape et robust og fremtidsrettet næringsliv, sier næringsminister Iselin Nybø.

Biologisk nedbrytbare plastpartikler, nanoteknologi og strukturell integritet

Blant prosjektene som nå settes i gang, finnes spennende bedrifter som ønsker å bidra til å løse store samfunnsutfordringer. En slik utfordring er mikroplast fra dagligdagse produkter som havner i havet. Selskapet Microbeads på Skedsmokorset lager små plastkuler til mange anvendelser bl.a. annet som tilsetning i maling og kosmetikk. Selskapet får nå støtte til å utvikle biologisk nedbrytbare kuler (microbeads) som kan erstatte dagens plastkuler til bruk i kosmetikk.

Et annet selskap som får støtte er bedriften Ocean Tunicell AS som skal høste nanocellulose fra sjødyret tunikater. Nanocellulosen har svært høy renhet og kan brukes til medisinske formål. I prosjektet skal produktet videreutvikles til å tas i bruk innen regenerativ medisin til å reparere og fremstille hud og organer. Prosjektet bidrar både til medisinsk teknologi og bioøkonomien gjennom utnyttelse av biobaserte norske råvarer og muliggjøres gjennom bruk av nanoteknologi.

Ved Enodo skal de utvikle en metodikk som gjør det mulig å evaluere den strukturelle integriteten til PVDF-trykkforinger i fleksible stigerør. Kunnskapen fra prosjektet kan få innvirkning på mange faktorer, som materialbesparelser, høyere sikkerhet på norsk sokkel og reduserte kostnader for energiselskaper. Kompetansen fra prosjektet kan overføres til andre næringssektorer, som havvind og transport av CO2 knyttet til CCS.

Høy kvalitet på søknadene

Søknadene holder gjennomgående meget høy kvalitet.

– Det har vært viktig for Forskningsrådet å sette midler raskt i arbeid for å holde FoU-aktiviteten oppe gjennom krisen. Vi har i hele 2020 opplevd stor tilsøking fra næringslivet og mange bedrifter ser at forskning og innovasjon er vesentlig for å komme styrket ut av krisen. Vi håper på påfyll av midler nå utover for å fortsette å kunne støtte de beste prosjektene. Det er store potensialer for grønn omstilling og nye næringsmuligheter i prosjektene og aldri har det vært viktigere å holde farten, sier Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Forskningsrådet.

Forskningsrådet innførte våren 2020 løpende mottak og flere årlige behandlinger av søknader fra næringslivet, slik at prosjektene kan starte raskt. Her kan du se hvilke bedrifter som nå har fått tildeling av støtte.

De 480 millionene som ble investert i løpet av september fordeler seg slik:

  • 73 millioner kroner er til 8 prosjekter i energisektoren
  • 126 millioner til 12 prosjekter i marine og maritime havnæringene
  • 27 millioner til 3 prosjekter i mat- og landbruksindustrien
  • 30 millioner til 4 prosjekter i petroleumsnæringen
  • 28 millioner til 3 prosjekter som handler om nanoteknologi
  • 202 millioner til 16 prosjekter i ulike andre industri og tjenestenæringer

NB! Materialet er delvis hentet fra en pressemelding utgitt av Forskningsrådet

 

Sopra Steria grønner seg opp

Konsulentselskapet Sopra Steria ønsker å oppnå klimamålet netto nullutslipp i sin verdikjede i løpet av de neste åtte årene.

Målsetningen er tuftet på miljøprogrammet med redusering av karbonutslipp som Sopra Steria-gruppen har arbeidet med i en årrekke. I løpet av de siste fem årene har selskapet redusert utslippene fra kontorer og datasentre med 64 prosent, mens utslippene fra forretningsreiser har gått ned med 32 prosent.

Stort ansvar

Nå skal selskapet, som har hele 46 000 medarbeidere i 25 land, oppnå netto nullutslipp innen 2028. Dette er 22 år tidligere enn nullutslippsfristen som både FN og EU jobber for.

– Vi er et stort internasjonalt teknologiselskap, og Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering. Det kommer med store muligheter og et stort ansvar. Vi ønsker å ligge i front med å utvikle bærekraftige løsninger for morgendagens verden og vi støtter opp om konsernets målsetninger her i Norge, sier Kjell Rusti, administrerende direktør Sopra Steria Skandinavia.

Tredelt klimaplan

For å nå målet har Sopra Steria-gruppen formulert en tredelt plan:

I tillegg til å fortsette satsingen på karbonnøytral drift internt, ved karbonnøytrale kontorer, datasentre og forretningsreiser, skal satsingen også omfatte leverandører.

Sopra Steria skal også jobbe for digital bærekraft både internt og hos kundene ved hjelp av økodesignprinsipper og en vurdering av anskaffelser opp mot miljøkostnad. Dessuten skal Sopra Steria-gruppen bruke potensialet som ligger i ny teknologi til å utvikle løsninger som beskytter klimaet og miljøet.

For å kompensere for unngåelige utslipp av klimagasser, skal Sopra Steria-gruppen investere i karbonfjerning og treplantingsprosjekter – og der det er mulig, karbonfangst.

På A-listen

De tre siste årene har Sopra Steria-gruppen stått på «A-listen» til miljøaktøren CDP. Det mangler ikke på åringer. Tidligere i år nådde konsulentselskapet platinumnivå i bærekraftrangeringen til Ecovadis. Sopra Steria-gruppen er også medlem av klimainitiativet Science Based Targets (SBTi), og i fjor forpliktet selskapet seg til å etterleve 1,5-gradersmålet til FNs klimapanel fram mot 2025.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Sopra

Krisepakke på 40 MNOK til inkubatorene og næringshagene

Trine Ellingsen, leder i FIN til venstre og Anne Cathrin Østebø, styreleder i FIN og adm.dir. i Validé til høyre

Regjeringen la i forrige uke frem en ny krisepakke hvor det foreslås 40 mill. kr. til inkubasjons- og næringshageprogrammene i regi av SIVA. I den anledning tok vi oss en prat med den i Norge som kanskje sitter tettest på utfordringene som innovasjonsselskapene sliter med om dagen, nemlig daglig leder Trine Ellingsen i FIN (Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge).

FIN er som mange av våre lesere vet en egen bransjeforening i Abelia – NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter og har både TTO’ene,inkubatorer klynger og testsentre (katapulter) som medlem.

Fare for redusert tjenestetilbud

-Da korona-krisen traff Norge i midten av mars, opplevde inkubatorene en økt etterspørsel etter deres tjenester. De svarte med å bistå flere bedrifter i større grad enn hva som er tilfelle i løpet av et normalår. Nå er over halvparten av inkubatorene i en situasjon hvor de er i ferd med å gå tomme for programmidler. Noen har dessverre allerede måttet redusere sitt tjenestetilbud og dette er alvorlig, forklarer Trine Ellingsen.

-Derfor er det gledelig at regjeringen endelig kommer på banen og foreslår ekstra program-midler til inkubatorene. Dette har vi jobbet for siden korona-pandemien slo ut, sier Ellingsen.

– men vi har større forventninger til regjeringen, legger hun til…

Hva mangler?

Vi skulle gjerne sett at beløpet var høyere, men enda viktigere er det at pengene kommer frem fort, for det er flere av innovasjonsmiljøene som står i fare for å måtte redusere sitt tilbud. Aktørene er avhengig av forutsigbare rammer, – og forsinkelser vil kunne få store konsekvenser for de 4 000 bedriftene som får tilgang til nettverk, partnere, kompetanse og fasiliteter, gjennom programmene.

Anne Cathrin Østebø er styreleder i FIN og adm.dir. i Validé, et innovasjonsselskap med en av Norges største inkubatorer. Hun mener som Trine Ellingsen at bevilgningen burde ha vært større.

Etterspørselen øker

-Vi inkubatorer opplever en utrolig stor økning i etterspørselen etter våre tjenester. Behovet for entreprenørskap og nye arbeidsplasser er kanskje større enn noen gang. Regjeringen bør satse på virkemidler som har vist seg å ha en god effekt på verdiskaping og doble bevilgningen til inkubasjonsprogrammet, sier Østebø.

-Vi som jobber med gründere hver dag, i opp og nedturer, vet at tid er penger. Derfor er aller viktigste at disse pengene kommer raskt i arbeid. Pengene skal gå fra departement via fylkene og Siva før de havner hos innovasjonsmiljøene og kommer næringslivet til gode. Her har vi ikke mer enn tiden og veien, avslutter Østebø.

 

Forsikringsgigant gir innovasjonsgass

IF blir mer innovative - her ved konserndirektør Ingrid Janbu-Holthe

Det er ikke mange bransjer som har like mye data og nyter godt av lengre kundeforhold enn forsikringsbransjen. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er ikke bransjen kjent for å være spesielt opptatt av innovasjon. Ingen av de norske forsikringsaktørene er for eksempel med på InnoMag’s oversikt over Norges 25 mest innovative virksomheter i 2020.

Mye tyder på at dette er i ferd med å endre seg, og en aktør som nå går i front er If Skadeforsikring. Den nordiske forsikringskjempen med 3,6 millioner kunder og over 6500 ansatte har nylig lansert et samarbeid med Startup Lab. I den anledning tok vi en prat med Ingrid Janbu Holthe, konserndirektør for privatmarkedet.

Hva håper If Skadeforsikring å hente ut av dette samarbeidet?

Halvparten av våre inntekter på privatmarkedet er innen motor og mobilitetsområdet, et område i stor endring. Så det å ikke henge med på hva som skjer på innovasjonsfronten er farlig. I tillegg er helse et område med stor utvikling og dette berører selvsagt også oss. Vi har i If vært tidlig ute med å samarbeide med oppstartsbedrifter. Dette er ikke noe vi begynner med nå, smiler Ingrid og fortsetter…

– Vi har mye å tape på å ikke henge med og vi i If forsikring opplever definitivt en “sense of urgency”. Vi vet at vi må levere mer enn kjerneproduktet, og vi må være innovative i hvordan vi leverer verdi til våre kunder. Mye vil også skje sammen med partnere, – og mange av disse vil sannsynligvis være startups og scaleups.

Opptatt av at samarbeidet skal være toveis

Hva bringer så If til torgs her?

– Min erfaring er at det ligger gevinster både for oss og for startup-virksomhetene i å utfordre våre respektive mentale modeller. Vi har også en ambisjon om at Startuplab-miljøet skal føle at de får noe verdifullt tilbake, forklarer Ingrid videre.

– Vi har godt av å bli utfordret av nye aktører og du kan godt si at If ser på denne type forpliktende samarbeid som en toveis prosess, der begge parter forhåpentligvis kommer klokere ut, – og vår tro er at dette også vil gi gevinster for både våre kunder og medarbeidere.

Mange ser på forsikringsbransjen som lite innovativ, er dette feil?

– Ja, det vil jeg påstå. Digitaliseringen er for en stor del unnagjort og kjerneproduktet er jo prissensitivt. Nå er det jo ikke unikt, de fleste bransjer sliter jo med å differensiere seg. Vi i If tror omkringliggende tjenester bringer verdi for våre kunder og forsterker derfor nå satsningen på innovasjon. Vårt samarbeid med StartUp Lab er en del av dette, og vi ønsker å være en del av det innovative miljøet.

Har dere satt konkrete mål på innovasjonssatsningen?

– Vi ønsker å få frem en kultur med større grad av fleksibilitet. Målet er å fremstå som den mest kundeorienterte forsikringsleverandøren i alle våre markeder. Innovasjon er for oss ikke noe mål i seg selv, men et kraftfullt verktøy for å nå dette målet. I løpet av våren la vi for eksempel om til en mer agil tilnærming for en større del av vår organisasjon for å raskere kunne tilpasse oss endringer. Det blir gøy å se effektene materialisere seg, avslutter Ingrid.

 

Smart dame slår an i Amesto

– Semine er en virkelig smart dame, hun vil på sikt kunne revolusjonere regnskapsbransjen.  Potensialet for å spare tid, gi kundene bedre innsikt og redusere feilmarginene er betydelig!

Petter Buran er engasjert og entusiastisk når han beskriver Amesto AccountHouse sin nye medarbeider og legger til;

-Målet er at Semine skal klare å gjøre hele 80% av jobben, noe som vil frigjøre mye tid til å foreta bedre analyser og kontroll, og gi våre kunder innsikt i egne data på en ny måte. Hun lærer også ekstremt raskt og husker 100% av det vi forteller henne.

Det er litt av en attest å gi en ny medarbeider!

-Ja, Semine er et godt eksempel på hvordan vi sammen med våre kunder tenker innovativt og henter ut åpenbare effektiviseringsgevinster. Vi har allerede startet arbeidet med å rulle Semine ut til våre kunder.

InnoMag’s redaktør innser at Semine ikke er som de andre, for å si det med sommerhit’en til Sondre Justad som har dundret ut av mang en høyttaler det siste året. Semine er nemlig en robot som bruker maskinlæring og kunstig intelligens for å lære hvordan «hun» bør behandle inngående fakturaer og andre rutineoppgaver som regnskapsføreren utfører.

Petter Buran, som bekler stillingen som direktør, Salg og Forretningsutvikling i Amesto konsernets AccountHouse-enhet påpeker at selv om Semine åpenbart er supereffektiv på rutineoppgaver, så anses hun som en av 300 medarbeidere i det som har blitt et av Nordens ledende økonomi-hus.

Hvem er kundene som i første rekke vil kunne nyte godt av den smarte damens tjenester?

-Vi leverer tjenester innen regnskap, lønn, HR og økonomirådgiving som våre mer enn 3000 kunder ikke ønsker å ta ansvar for selv, og fordi vi har tilgang til en kompetansebase som gjør at vi kan løse komplekse oppdrag langt raskere tilfører vi verdi for våre kunder. Når vi så kombinerer spisskompetansen med bruk av avanserte teknologiløsninger som Semine klarer vi sammen med våre kunder å hente ut ytterligere effektivitetsgevinster. Størrelsesmessig håndterer vi alt fra enkeltmannsforetak til børsnoterte selskaper. I fjor valgte NHO oss som sin partner på økonomitjenester, og vi opplever økende interesse blant norske virksomheter for våre tjenester. En av årsakene til at NHO med alle sine 130 Medlemsorganisasjoner og over 1000 ansatte valgte oss, var blant annet vår innovative bruk av smarte roboter som Semine.

Er skriften på veggen slik du ser det at smarte roboter som Semine tar over?

 -Nei, Semine og andre roboter tar ikke over, men de gjør oss bedre og vi vil nok jobbe sammen på nye måter i årene fremover. AI-baserte roboter gjør oss langt mer effektive og fritar oss fra kjedelige repetitive rutineoppgaver. Det er en spennende reise og jeg er overbevist om at de som tar slik teknologi i bruk nå kan hente ut gevinster som de som velger å sitte igjen på gjerdet ikke makter å matche.

Hvor kommer Semine fra?

-Vi kaller Semine en smart dame, men i realiteten er hun jo smart programvare, utviklet av et lite miljø i Kristiansand som har imponert oss i flere år. Teknologien er selvsagt fortsatt i en tidlig fase og potensialet er stort. Amesto har investert i selskapet. Det er hyggelig å se at norske teknologimiljøer ligger så langt fremme, smiler Buran via Teams.

Et raskt søk viser at bak selskapet Semine står to smarte grundere fra Kristiansand som i 2016 startet selskapet med en klokketro på at også regnskapsbransjen kunne digitaliseres og effektiviseres. Det er AI plattformen de utviklet som er dagens Semine, – og i dag er selskapet i ferd med å utvikle seg til å bli en av norsk IT bransjens kommende stjerner. Amesto eier 9% av selskapet og Kistefos Venture Partner er største eier med vel 42%. Nylig tok Lene Diesen over som ny leder, og med bakgrunn fra ledelsen i Microsoft Norge har hun og teamet nå startet arbeidet med å rulle Semine ut også internasjonalt.

-Vi er ute etter å disrupte regnskapsmarkedet, – og Amesto AccountHouse er en av våre viktige partnere i dette arbeidet. De deltar også aktivt inn i innovasjonsprosessen. Det er ingen hemmelighet at vi har internasjonale ambisjoner og med markedets beste AI plattform for å automatisere regnskap og gjøre finansielle data tilgjengelig ser vi lyst på fremtiden, forteller Lene oss entusiastisk når vi tar kontakt og legger raskt til;

– Denne uken signerte vi en stor kontrakt med en av de store aktørene som dere i InnoMag nylig kåret til en av Norges 25 mest innovative virksomheter og du har kanskje fått med deg at Microsoft har plukket ut Semine som den første norske virksomheten til deres europeiske Scaleup program?

InnoMag’s redaktør må bekjemmet innrømme at det visste han ikke, men med Microsoft som global partner, Amesto som norsk partner og nok en innovasjonsfrontkjemper som fersk kunde med på laget er det mye som tyder på at vi kommer til å høre mer om Semine i tiden fremover.

Jobben med å jobbe smartere er langt fra ferdigstilt, – og vi må gi Petter Buran rett i at potensialet fortsatt virker stort. Vi avslutter intervjuet med en sterk følelse av at vi kommer til å høre mer om nye kunder for begge disse to i tiden fremover.

 

Om sikkerhetsbelter, sikkerhetsråd og sikkerhetsnett

FN feirer 75 år og snart skal Norge innta sitt sete i sikkerhetsrådet, – for fjerde gang. Slikt bør jo feires. Ukens kronikk peker på viktige punkter. Dessverre er det lite feststemning å spore blant deltagerene, i stedet dundrer verdens ledende nasjoner løs på hverandre med verbale knyttneveslag og barnslige bortforklaringer. Vi anbefaler å feste sikkerhetsbeltet – det går mot tøffe tider.

Tirsdag klinte Donald Trump på videooverføring fra det hvite hus til med grove påstander om at Kina bevisst hadde sluppet viruset løs i verden uten å nevne at han tidlig ble orientert om pandemien og selv valgte å bagatellisere viruset. Mens Kina og de fleste andre land satte i gang strenge tiltak har han selv foreslått å drikke klor og gi faen. Det får oss til å tenke på «Kan du skylde på andre» satiren til problemløseren og konsulenten “Kim Ronny Hansen”. Egentlig heter han Frode Gallefoss og jobber som forskningssjef på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Hans videopresentasjon om flytdiagrammer og problemløsning er både humoristisk og samtidig virker det som Trump har adoptert strategien. Døm selv her!

Alt er ikke sort! Mens statssjefene krangler, har over 1200 toppledere fra næringslivet signert en UN Global Compact erklæring om fornyet globalt samarbeid, og lover å jobbe sammen for en bedre verden. De har innsett at samarbeid på tvers av tradisjonelle bransjer, sektorer og landegrenser må til. Hydro, Equinor, Posten Norge og Stormberg er blant de norske medlemmene av FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv som har signert erklæringen.

FN runder 75 år i en tid hvor internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang. Hverken pandemier, klima- og miljøutfordringer eller store globale ulikheter kan løses uten at alle gode krefter trekker i samme retning. Samfunnsansvar må være fundamentet for all forretningsvirksomhet, ikke et hyggelig supplement. Jeg oppfordrer alle bedrifter til å gå sammen for å fremme universelle verdier og grunnleggende rettigheter ved å vise at lønnsomhet og bærekraft både må og kan gå hånd i hånd, sier Hydros konsernsjef Hilde M. Aasheim

Godt å vite at moderne næringslivsledere innser at samfunnsansvar er et sikkerhetsnett de ikke lenger kan neglisjere. Vi digger at de i økende grad er opptatt av innovasjon og bærekraft, når enkelte politiske ledere bare bærer seg selv.

Her hjemme har Oslo Innovation Week gått av stabelen og i år har det meste foregått digitalt. Tre kjappe konklusjoner etter å ha svingt innom mange av seansene, samtidig som vi selv “stod på scenen” i Chicago under The World Innovation Networks TWIN TECH konferanse med deltagere fra over 30 land;

  1. Det er unektelig en del enklere å bevege seg mellom ulike konferanser digitalt
  2. Vi går fra krisehåndtering til å justere for en ny normal.
  3. Det finnes ikke lenger noen bransjer som slipper unna innovasjonskravet

Likevel er det for enkelte virksomheter langt mellom liv og lære, Asker og Bærum Budstikke avslørte denne uken at 18 av Ruters nye flotte elektriske busser som ble kjøpt inn i sommer ennå ikke er tatt i bruk, rett og slett fordi ladestasjonen tre måneder etter innkjøpet ikke er klar. Kommunikasjon er vanskelig, – og konsekvenstenkning hos Vy og Ruter er åpenbart ikke et satsningsområde. Alternativt tenker de at siden stadig flere bussjåfører tas ut i streik så spiller det ingen rolle hva slags busser som ikke går…

Finansbladet Kapital offentliggjorde torsdag listen over landets rikeste, – og det er ikke bare bussjåførene som klager på redusert kjøpekraft. Mange av Norges rikeste har gått på tap som svir selv i de dypeste lommebøkene. Ingen har tapt mer enn Torstein Hagen, hovedeieren i Viking Cruises som har sett nesten 40 milliarder kroner forsvinne takket være Corona viruset. Mannen bak lista, Trygve Hegnar har med 3 milliarder lagt seg selv på en 101. plass, det er jo ikke mer enn Thomas Wilhelmsen tilbys av sine kusiner for å slutte i jobben…

Vi er litt usikre på om beløpet bør kalles en belønning for godt utført arbeid eller tidenes sluttpakke…

Uansett handler det om verdiskapning av høy klasse. Tross alt lå Wilhelmsen nede for telling for 30 år siden da 55 medarbeidere inkludert nesten hele ledelsen døde i en av Norgeshistoriens verste flyulykker i 1989. Det står stor respekt av jobben Ingar Skau gjorde da han tok over selskapet og bygget det opp til å bli et av verdens største – verdiskapning av høy klasse!

Før vi gir oss nevner vi også ukas lederintervju med Petter Buran i Amesto AccountHouse som har ansatt en ny medarbeider; Semine viser seg smartere enn de fleste. Du kan lese historien her.

Ukens innovasjonsblomst sendes Frode ” Kim Roger” Gallefoss, Hilde M. Aasheim og arrangørene av ukas mange arrangementer. Godt å vite at dere står på for norske endringsagenter!

Happy Friday!

 

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...