Jakten på de beste er i gang...
Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay
Frem til 18.desember kan norske start- og scale-ups melde seg på den internasjonale konkurransen Tech5. Vinneren får blant annet tilgang til et eksklusivt nettverk, mediedekning og tips fra eksperter.
Adyen, den globale betalingsplattformen som står bak mange av verdens ledende selskaper, og TNW har begynt letingen etter Europas beste start-ups og scale-ups for syvende gang!
Tech5 er et flott utstillingsvindu for Europas beste scale-ups, og gir dem muligheten til å bli med i et nettverk av de beste selskapene, investorene og ekspertene fra hele kontinentet.
Danske Too Good To Go er fjorårets vinner
Utvelgelsen gjøres basert på kriterier som inkluderer investeringsrunder, teamvekst, mediedekning og sosial innvirkning. Tidligere deltagere i konkurransen inkluderer danske Too Good To Go, nederlandske Tiqets, Storbritannias TransferWise og Estlands Bolt. Samlet har disse Tech5 selskapene samlet inn over 1 milliard euro i finansiering. Neste års finale finner sted 17.juni i Amsterdam der de fem beste selskapene fra hvert land inviteres til Founders Day og TNW2020-konferansen.
Et delt nettverk
Roelant Prins, COO i Adyen, gleder seg til å ta fatt på årets konkurranse:
– Adyen ble grunnlagt i 2006 og siden har vi hatt en fantastisk reise frem til børsnoteringen vår i fjor. Vi ønsker å støtte vekstvirksomheter gjennom å dele vår kunnskap og nettverk, og vi jubler over den fantastiske veksten vi har sett siden vi startet konkurransen i 2012, sier han.
Patrick de Laive, medgründer av TNW legger til:
– Dette er en unik gruppe mennesker og selskaper, og ved å sette søkelyset på dem og bringe dem sammen hjelper vi dem å drive ny virksomhet, få nye ideer, nye samarbeid og nye innovasjoner for å videreutvikle den europeiske teknologiscenen, sier han.
Åpen påmelding frem til 18. desember 2019
Påmelding for Tech5 2020 er åpen frem til 18.desember 2019. Du finner mer informasjon på Tech5.io.
I undersøkelsen ligger Norge langt foran de andre europeiske landene når det kommer til digital modenhet, konstaterer Lars Ødegaard i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria
En økende andel nordmenn mener offentlige aktører tilbyr mer avanserte digitale tjenester enn hva næringslivet gjør. Det viser en fersk europeisk undersøkelse gjennomført av Sopra Steria og Ipsos.
Hver tredje nordmann rangerer det offentlige foran det private når det kommer til digitale tjenester. For to år siden mente bare hver femte nordmann at det offentlige lå foran næringslivet på dette området, ifølge undersøkelsen Digital Government Barometer 2019.
– Jeg tror ikke nødvendigvis næringslivet har blitt dårligere på digitale tjenester de siste to årene. For noen år siden så vi den første bølgen av disrupsjon i privat sektor, med banebrytende digitale konsepter som Uber, Airbnb, Vipps og Kolonial.no. Disse påvirket adferden til store brukergrupper, mens vi kanskje ikke har sett tilsvarende revolusjonerende tjenester fra næringslivsaktører de siste to årene. Samtidig er det ingen tvil om at statlige og kommunale aktører har giret opp sine digitale satsinger, sier Lars Ødegaard, leder for offentlig sektor i Sopra Steria.
Norge langt foran
Digital Government Barometer 2019 ble lansert under konferansen GovTech Summit i Paris forrige uke. Det er Sopra Steria og analyseselskapet Ipsos som står bak den årlige europeiske undersøkelsen. I år har de intervjuet 1000 norske innbyggere, i tillegg til et tilsvarende antall fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania.
– Det vi kan lese av undersøkelsen er at Norge fremdeles ligger langt foran de andre landene når det kommer til digital modenhet. Nordmenn flest er fornøyd med kvaliteten på de offentlige digitale tjenestene som tilbys. Du skal ikke lengre sørover enn Tyskland før bildet er et helt annet, sier Ødegaard.
Flere smidige prosjekter
Ifølge Ødegaard har det vært en utvikling i offentlige teknologiprosjekter, der store og tunge leveranser gradvis blir erstattet av smidige prosjekter med tett brukerinvolvering, korte utviklingsspurter og hyppige leveranser.
– Dette gjør at færre prosjekter kommer skjevt ut fra hoppkanten – og at innbyggerne får nyttige digitale tjenester som svarer på reelle behov og gjør livet enklere, sier han.
Fra skepsis til omfavnelse
I over ti år har Torgeir Dingsøyr, sjefforsker ved SINTEF Digital, forsket på smidig metodikk i tilknytning til teknologiprosjekter. Han forteller at mange i begynnelsen var skeptiske til om metodikken kunne overføres fra små til store prosjekter. I dag er holdningen en annen:
– Forskningen støtter påstanden om at smidig metodikk gir mer vellykkede IT-prosjekter uavhengig av om prosjektene er små, mellomstore eller store. Du får ut større verdier tidlig i prosjektet, og brukerne får mer reell innflytelse, sier han.
Ifølge Dingsøyr har den britiske digitaliseringsetaten, Government Digital Service, vært en foregangsorganisasjon når det kommer til smidig gjennomføring av IT-prosjekter i offentlig sektor.
– Her til lands er «Perform»-prosjektet som Statens pensjonskasse startet opp i 2008 det første eksemplet på bruk av smidig metodikk i et stort digitalt prosjekt. Siden den gang har metodikken gradvis bredt om seg, og i dag vil de fleste aktører i offentlig og privat sektor gjennomføre store IT-prosjekt med smidige metoder.
Foreldrepenger i løpet av minutter
Skatteetaten og NAV er to av de offentlige aktørene som virkelig har satset på digitale tjenester de siste årene, ifølge Lars Ødegaard i Sopra Steria.
– I dag kan du søke NAV om foreldrepenger og få svar i løpet av få minutter, noe som er revolusjonerende med tanke på hvor komplisert denne ytelsen fremsto for bare noen år siden. Nå går de fleste foreldrepengesøknadene automatisk gjennom systemet, noe som også sparer samfunnet for store ressurser, sier han.
Hos Skatteetaten foregår blant annet den omfattende moderniseringen av Folkeregisteret med bruk av smidig utvikling og arbeidsmetodikk.
Dette mener nordmenn om digitale tjenester:
* 81% er fornøyd med nivået på offentlige digitale tjenester.
* 33% mener offentlige digitale tjenester er bedre enn private.
* 85% er fornøyd med digitale tjenester knyttet til egen sivilstatus, som for eksempel Folkeregisteret.
* 65% er fornøyd med digitale tjenester knyttet til politi- og justissektor, den laveste andelen i undersøkelsen.
* 64% tror digitale offentlige tjenester kan gi en miljømessig gevinst.
* 37% etterlyser enda raskere og mer brukervennlige digitale tjenester.
(Kilde: Digital Government Barometer 2019 Sopra Steria /IPSOS)
NB! Artikkelen baserer seg på en pressemelding fra Sopra Steria og gjengitt her i samråd med Pressenytt.
Fra venstre: Per Øyvind Grimsby og Lars Jakob Gjemlestad fra Sira-Kvina Kraftselskap sammen med Scott Basgaard og Frode Aagedal fra Intoto i forbindelse med møte rundt MVP på økt innsikt i vassdrag. Foto @ Intoto AS
Intoto ble startet av tre gründere som alle gjennom ulike selskap satt i arbeidsfellesskapet Coverks i Kvinesdal, ei tidvis flomramma bygd mellom Kristiansand og Stavanger. I åpne arbeidsfellesskap diskuteres nesten daglig alt fra idéer og politikk til prosjekter. Gründerne hadde tidligere jobbet sammen i andre selskaper og kjente hverandres ferdigheter. Lunsjprat ble til kveldsprat. Kveldsprat ble til prototyping, markedsundersøkelser og eksperimentering.
– Med bakgrunn i at Kvinesdal ble rammet av flommen Synne i 2015, formet det seg en idé om at vi er i stand til å være med å løse virkelige verdensproblemer, som flom. Vår idé baserer seg på en kombinasjon av vår egen kompetanse innen web og bigdata, sier medgründer og styreleder i InnoBørs-registrerte Intoto AS, Frode Aagedal.
Gründerne ser et reelt og udekket behov for innovasjon innen datafangst, som vil være blant nøkkelfaktorene for framtidas løsninger. Parallelt skjer et globalt teknologiskifte innen big data, kunstig intelligens, Internet of Things, droneteknologi, sensorteknologi. Ved å koble disse innovasjonene og sette dem i system, vil Intoto levere tjenester samfunnet ikke har sett før.
– Etterhvert ble vi enige om å stifte selskapet Intoto – et latinsk ord for totalinnsikt. Vel, initialt skulle selskapet egentlig hete Eardrum – som nå er blitt navnet internt på skyplattformen. Når jeg i etterpåklokskap tenker tilbake på selskapsetableringen, tenker jeg av og til at vi kunne selvfølgelig jobbet litt mer med teknologi og løsninger internt før selskapsetablering. Samtidig tror jeg det går an å planlegge seg ihjel. Der og da føltes det riktig – og det gjør det fortsatt, meddeler Aagedal.
Intoto ble trigget av teknologiskiftene. Gründerne følte på en trang til å gjøre noe virkelig meningsfullt, noe å være stolt av. De hadde erfart at tradisjonelle web- og mekatronikkoppdrag, gjerne for respekterte kunder, er gøy og avansert nok, inntil det blir “plankekjøring”.
Sira-Kvina Kraftselskap som pilotkunde
– Da vi alle har startup-erfaring fra før i ulike virksomheter, visste vi at det hjelper lite med bare prat. Så vi etablerte raskt dialog med Sira-Kvina Kraftselskap som driver Norges største kraftverk Tonstad lokalisert i Sirdal med 4357 GWh pr år. De ble interessert i å gjøre et Minimum Viable Product-prosjekt for å bedre innsikt i et vassdrag. Vi videreutviklet en del av vår plattform og sensor-installasjoner, og fullførte til stor begeistring. Slik fikk vi bekreftet at det vi gjorde var fagmessig og teknologisk bra – vi løste en verdifull oppgave, til avtalt tid og budsjett, forteller Intoto-gründerne.
Startupen har brukt mye tid på markedsutredning, da forretningsmodellen er ny; DaaS – Data as a Service. Intoto samler data (f.eks vannstand som er relevant for et kraftverk) og presenterer dette via egen plattform, servert slik kunden trenger det. Selskapet utfører mekatronikk-prosjektering, sensorinstallasjonen, mekaniske tilpasninger (CAD) for installasjon, nettverksløsning og big data-plattform. Kunden sier hvilke data de trenger, så tar Intoto på seg å ordne resten.
– Nå vet vi snart såpass mye at vi kan gjøre installasjoner før kunder skjønner at dette vil være verdifullt for dem, og slik tilby bedre tjenester fra første dag. Samtidig selger vi informasjonen om igjen, i den forstand at data presenteres for flere på de respektive kunders premisser. Vi trengte å verifisere om en slik modell var akseptabel, samt knytte relevant nettverk for veien videre. Intoto er nå klar for kommersialisering, og har godt med forespørsler, prosjekter og en rekke spin-off-muligheter. Hele teamet er engasjert i å realisere idéene i form av et attraktivt og kommersielt selskap, betror Aagedal Innomag.
Ser hele bildet – og samarbeider gjerne
Mange aktører gjør deler av eller stykkevis det Intoto gjør – men ingen som gjør totalen slik Intoto gjør, mener startupteamet. Ofte gjør proprietære løsninger at få ser ting i et større perspektiv. Intoto svarer ved ikke å avgrense én snever funksjon – men se totalen fra visjon via teknologi, forretningsmodell og metodikk til krysskompetanse og samarbeidsmåter.
Morten Hauan fra Intoto monterer sensor på bro for å måte vannstander under. Foto @ Intoto AS
– Vi har en bevisst strategi på å skille oss ut. Har man startet et selskap, bør det bli etter egen visjon – ikke som alle andre gjør det. Det må være givende – for alle. Man må ha troen på det man gjør. Noen år med erfaring i forretningslivet hjelper på selvtillit og tiltro til egen vurderingsevne. Ja, kall det magefølelse som oppleves å oppsummere av alt man har erfart og lært gjennom årene. Den kan være “der og da” eller over tid. Man må tørre å stole på seg selv, uansett hva andre sier. Samtidig må man ikke være naiv – men lytte til tanker fra dyktige mennesker som ikke nødvendigvis er enige, erkjenner Aagedal.
Intoto mener å ha en gigantisk visjon – samtidig som teamet egentlig jobber med relativt enkle og mer lokale løsninger. Gründerteamet har en sjelden mix av ulik kompetanse innen ett selskap, og de er agnostikere (ikke forutinntatt) i alt som gjøres. Å løse en utfordring er målet, ikke nødvendigvis å ha den beste løsningen selv. Intoto jobber på kryss og tvers med aktører om et større mål.
Tror på åpen innovasjon – deler gjerne
– Selskapet er relativt ferskt, men søker en generell varemerkeregistrering. Vi vil nok vurdere patentbeskyttelse på noen av teknologiene vi utvikler, hvis vi ser det hensiktsmessig. Samtidig har vi stor tro på en «open source»-tilnærming i mye av det vi tilbyr. Vi ser at i et langsiktig perspektiv er det ofte en vinnende oppskrift hvis man deler klokt. Oppgaven med å løse verdensproblemer gjennom meningsfull datafangst er altfor stor for dagens Intoto alene. Så jeg tror de fleste som kjenner oss litt, opplever oss som unormalt delingsvillige, sier Aagedal.
Styrelederen tror ikke det lønner seg å holde sine «oppfinnelser» hemmelig, men frykter mye innovasjon “drukner” slik. Å dele er for Intoto en måte å knytte til nye mennesker med genuin faglig tyngde og interesse til selskapet. Åpenhet virker til at mange flotte isolerte ideer realiseres – understøttet av Intotos økosystem, mener gründerne.
– Vi lover kundene at vi skal bli best på innsikt i vann og vassdrag gjennom meningsfulle data. Vi skal tilby løsninger som overgår det man tenker er mulig i dag, og jobbe sammen med de dyktigste innenfor ulike felt, gjennom «disrupting» på mer enn ett område – i fellesskap mot et større mål. Vi har vist at vi kan tilby bedre, billigere, mer universelle og mer tidsriktige løsninger, enn det som nå finnes i markedet. Samtidig trenger vi litt mer finansiering i bunn i forløsningen, og vi har måttet holde en rekke prosjekter litt, inntil det løser seg. Akkurat dette føler vi vondt om, og skulle så gjerne forløst alle henvendelser vi får omgående, betror Aagedal Innomags lesere.
Få kunder forstår helheten i hva Intoto kan levere, men de fleste blir imponert av brikker i universet som de klarer å relatere seg til. Ikke minst det at Intoto klarer å samle vannstandsdata med millimeterpresisjon, sendt over eget nettverk, håndtert via egen skyløsning – vist grafisk på mobilen i sanntid på millisekund. – For oss føles dette litt som å spørre et bilverksted om de kan vaske en bil, og bli imponert av det. Men det er samtidig viktig dialog. Vi kan ha så avanserte løsninger vi vil, men det hjelper lite hvis ikke de som faktisk bruker dem ikke ser verdien eller kan bruke dem. Vi ser kunder som mer enn kunder i tradisjonell forstand. Ja, som viktige relasjoner og samarbeidspartnere, sier Aagedal.
– Som konsept- og forretningsutvikler synes jeg det litt uklare og udefinerte gjør Intoto ekstra interessant. Man har noe å bygge på, i mange retninger. Mye er ukjent for oss, men løsningene finnes eller kan lages, og vi har kompetanse og plattform til å gjøre det. Vi innoverer på flere fronter samtidig – slik skaper vi framtidas marked. Mulighetsområdet er så stort at hovedutfordringen blir å kunne fokusere på det som er verdifullt – for kundene og for oss. Intoto har definert data fra vann som hovedfokus. Bare i et eneste vassdrag har vi identifisert et enormt behov og skrik etter mer data. Det er her en tankevekker at bilen man bruker for å komme seg til en elv for å ta vannprøver inneholder 100-200 sensorer. Men vassdraget som er kilde til dyreliv, energiproduksjon, miljøaspekt (f.eks kalking), flom, fiskeoppdrett, laksevandring, forsikringstematikk, drikking, bading etc. har kanskje bare én sensor – om noen. Med ny tilgjengelig teknologi trenger ikke innsamling av data være så krevende som det er i dag, forteller Aagedal.
Engasjerte gründere og investorer som selskapets fremste ressurs
– Som et relativt ferskt selskap, er Intoto egentlig oss tre gründere. Verdien ligger i oss som mennesker, og verdien ovenfor relasjoner på hvordan de kjenner oss. Vår utfordring er da å finne de partnere og investorer som kjenner seg trygge nok på at det er verdt å investere tid og penger i oss og dette konseptet. Det er en nesten umulig oppgave «over natta». Samtidig er vi relativt bevisste på hvem vi ønsker å leke med, det må ikke være tilfeldig. Men vi vet at også at skal vi klarer å få til rask vekst, trenger vi mer av både kapital og andre relasjoner, sier Aagedal.
Gründerteamet. F.v.: Scott Basgaard (CTO), Frode Aagedal (CEO), Morten Hauan (COO). Foto @ Intoto AS
Intoto-gründerne tror ikke investorer vil basere en kapitalplassering bare på en idé og at bare de grunnleggende faktorene er på plass. Peter Thiel som første investor i Facebook, skjønte hva konseptet kunne bli tidligere enn noen andre, og gav utviklerne frie tøyler med litt rettehjelp til å gjøre det de var best på. En slik frihet en investor litt på vei kan gi til å kunne fokusere på å innovere og forløse teknologi til brukere er det man ønsker. Intuitivt vet man at det vil få verdi. Det er også denne drivkraften som er det helt grunnleggende i en gründer – man har troen på at man kan gjøre noe som er verdifullt for andre, noe som ingen andre tenker på samme måte om.
– Investorer skal vite at vi eier våre data, ja. Forenklet sagt gir Intoto aktører bruksrett. Data skal også bli tilgjengelig offentlig og gratis, men da med begrensninger som frekvens, nøyaktighet, bruksmønster etc. Inntjeningen vil ligge i utvikling, digitalisering og modernisering av installasjoner basert på vår kunnskap og våre data, utdyper gründeren om forretningsmodellen.
Intoto mener å ha interessant og relevant investordialog, og kjenner på ydmykhet over at noen som ikke kjenner dem veldig godt har lyst å gi dem både penger og relasjoner – da de tror på det samme som Intoto. Det må virkelig føles riktig for begge hvis det skal bli suksess. Både økonomisk, sosialt/personlig, og hva et slikt «ekteskap» kan skape av merverdier på kort og lang sikt, hvis man går sammen.
– På eventer har jeg opplevd pitcher så bra og forretningslogiske at man lurer på hvorfor de trenger investor, for de trenger en bank. Selvfølgelig får de investor. Det virker å være et gap mellom de potensielt virkelig gode idéene, og investorer som er villige til å gå tidlig inn. Hvor er entreprenørene og investorene som på eget initiativ finner interessante ideer og selskap, og handler ut fra det? Reiser rundt til ulike hub’er, og selv kan vurdere verdifulle koblinger. Jeg tror det er noe uforløst her. I samme gate tror jeg at store selskap har et uutnyttet mulighetsbilde i å åpne opp for tidligere og tettere samarbeid med startups. Hva har de å tape, spør Aagedal.
Å være gründer er ikke en jobb, men en livsstil. Beundrere sier Intoto har hatt en eventyrlig reise så langt. Internt føler gründerne likevel på “tykk sirup”. Det er frustrerende å tenke på alt man kunne forløst, hvis man slapp å tenke økonomi. Samtidig har selskaper innenfor tech-verdenen vekstkurver som kan være ubegripelige. Intoto ser seg selv litt i begge disse verdenene.
– Så lenge man konstant har et ganske stramt økonomisk arbeidsrom, må man hele tiden tenke utenfor boksen, jobbe mye dugnad og innovere gjennom de mulighetene man har. Slik er startup-tilværelsen. Omsetninger og tall er foreløpig ganske irrelevante. Ja, vi er snart en liten gjeng mennesker som jobber i selskapet, men vi føler vel alle at vi må omsette for en del millioner før vi egentlig omtaler oss som et operativt selskap i det hele tatt. Akkurat nå føles det litt som om babyen holder på å bli født, sier Aagedal.
Time to market
– I forhold til teknologier, marked og trender føler vi oss så «spot on» som det nesten er teoretisk mulig å komme – i noen settinger nesten på grensen til flaut. Har vært i større åpne møter hvor vi kunne startet innoverende prosjekter med samtlige aktører i rommet, og Intoto står frem som løsningen på alle verdens problemer. Men hvert prosjekt ville kreve en hel del utvikling, som vil koste en del, som igjen gjør at man må være ganske strategisk og nesten litt kynisk på hvilke teknologiske løsninger som kan være attraktive for en større brukerbase, og et spørsmål om hvor god ROI (return of invest) de har. Samtidig skal prosjektene finansieres og vi er foreløpig bare 3 personer, som setter sine begrensninger. Vi har ikke finansielle muskler til å bare faktisk gjøre disse tingene – som vi egentlig vil. Det kan fra andre gründere som kanskje strever med å overbevise et marked om sitt produkt høres ut som et luksusproblem, men i realiteten føles det som en slags tvangstrøye, forteller Aagedal.
Enhver som har jobbet med utvikling av IT-løsninger, vet hvor omfattende det kan være å lage alt selv. I dag finnes mange gjenbrukbare løsninger som overflødiggjør å utvikle sine egne. APIer har åpnet opp slik at ulike programmer kan snakke sammen. På den måten blir det mulig å utnytte et hvert lille program som er god på én ting, mens et annet program er bedre på noe annet. Maskinkraften som finnes i skyløsninger, gjør det nå aktuelt for en startup å realisere digitale plattformer som kan bli minst like bra som uoppnåelig kostbar skreddersøm fra store programvarehus.
Som webutvikler for rundt 20 år siden husker styrelederen at CSS/stylesheet-teknologien ble introdusert for Internett av Opera, et norsk selskap. Internett var “ungt”, og Opera delte åpent en teknologi som vesentlig forbedret måten man kunne lage websider på. Intoto kjenner nå igjen en tilsvarende utvikling i sin egen bransje. Det er uendelig med muligheter, og kun de som ser de virkelig store linjene, har de gode strategiene og de attraktive løsningene vil komme seirende ut til slutt.
– Blir vi mot alle odds bare et lite selskap på tuppen av Norge, er det ingen andre enn vår feil. Slikt får man pågangsmot av. Det å være gründer kan egentlig sammenlignes litt med toppidrett. Man må være dyktig i «faget» sitt, helst ha trent i mange år, ha talent, ha pågangsmot og ha hårete mål – i en totalpakke som overgår gjennomsnittet. Så hjelper det med litt sponsorer, litt drahjelp og litt tips mennesker fra som har gjort tilsvarende reiser. Etter hvert når man et punkt hvor det kun er et smalt utvalg som får sjansen å konkurrere på en global arena. Der ligger målet vårt. Vi begynte med lokalidrett, er nå på kretsnivå og så vil de neste månedene og årene vise hvordan industrihistorien om Intoto kan skrives, avslutter Aagedal.
Prosjektleder Frode Sivertsen holdt en god presentasjon om arbeidet bak rapporten på Virkes årskonferanse.
Foto;InnoMag
Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt en konsulentrapport fra Deloitte og Menon Economics, Oxford Research samt danske Struensee som inneholder 27 konkrete anbefalinger for å forenkle dagens virkemiddeljungel. Spørsmålet er om forenklingene går langt nok og er dyptgripende nok.
Forrige fredag ble rapporten «Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet – Helhetlig anbefaling om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet» overlevert næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og det var et grundig stykke arbeid som ble presentert. Rapporten er nå sendt ut til høring og blant annet de 18 berørte virkemiddelaktørene, samt blant annet NHO, LO, Virke, Funders Fund, NorBAN og NCE’ene er invitert til å komme med innspill. Næringsministeren har tidligere uttalt at dette er en av hans vikitgste prosjekter.
Cathrine Meland, ekspedisjonssjef i nærings- og fiskeridepartementet er tydelig på at målet med gjennomgangen er å skape mer ryddige grenseflater og avklarte roller. Som hun skriver i brevet som følger rapporten vil man nå ha et virkemiddelapparat på brukernes premisser preget av godt samspill både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Som våre lesere vet er det et stykke vei før man er der.
Konsulentene er engasjert for å gjennomføre en vurdering av dagens virkemiddelapparat og komme med anbefalinger om endringer som gir bedre måloppnåelse og mer effektiv organisering, styring og administrasjon. Utredningen skal ferdigstilles i desember 2019 og høringsfristen er satt til fredag 20.desember.
Du kan lese hele rapporten her, – og det er ingen tvil om at rapporten inneholder en rekke konkrete anbefalinger om innretning og organisering av det som for mange fortoner seg som en virkemiddeljungel.
Prosjektleder Frode Sivertsen fra Deloitte informerte på Virke konferansen den 6. november om arbeidet og påpekte fra scenen at fra prosjektleders perspektiv har dette vært en krevende, men også givende prosess. Ikke så rart når hele 18 virkemiddel-aktører, 7 departement samt alle fylkeskommunene skal involveres.
Det kom tydelig frem at virkemiddelaktørene har fått lov til å diskutere rapportens konklusjoner underveis, – og at konsulentene har valgt en veldig involverende stil med en rekke workshops og design thinking som metodikk. Derfor inneholder rapporten på mange områder flere alternativer og ikke kun en anbefalt løsning.
Vi vet at mange av våre lesere har konkret erfaring og tar gjerne i mot innspill for å sikre at dette viktige arbeidet ikke ender opp som nok en skrivebordsøvelse. Det er tross alt snakk om til sammen 19 milliarder i årlige direkte bevilgninger, – og det eneste som er helt sikkert er at dagens ressursbruk er langt fra optimal.
Julelysene er tent og nær sagt alle som har noe å selge har gjort seg klar til årets julehandel. Til helgen åpner også skiheisene i Hemsedal og varsler at vinteren er her, selv om regnet pøser ned her i Oslo gryta.
I neste uke kommer Black Friday som følges opp av hvit mandag. To handelsmessige høydepunkt for mange, – mens andre i en slags protest feirer verdens kjøpefri dag lørdagen etter den svarte fredagen. Den svarte fredagen fikk forøvrig navnet fordi politiet i USA slet med store folkemengder som sloss i køene på jakt etter rabatterte godbiter. Det gikk så langt at i 2012 ble to bileiere skutt i en krangel om parkeringsplass utenfor Walmart. «Shop till you drop» som de sier der borte.
Enhver ekte trend får jo sin mot-trend. Den internasjonale Kjøpefri (Buy Nothing) dagen ble for 27 år siden startet i Canada av den Vancouver-baserte artisten Ted Dave, som ønsket seg en dag for oss alle til å adressere spørsmålet om overforbruk. Reglene er enkle, i 24 timer skal man ikke kjøpe noe som helst. Rett og slett en dag brukt på å ikke bruke penger. I Norge er det Fremtiden i våre hender som har tatt på seg jobben med å minne nordmenn om at lykke ikke kan kjøpes, i hvert fall ikke i kjøpesentre. En rekke krefter minner også om at dersom du virkelig må handle denne dagen så er det bedre å støtte lokale uavhengige butikker og bedrifter enn å bidra til de store mastodontenes kjøpefest.
Mens salgstallene stiger og julepapiret knitrer synker både folketallet i alle de nordnorske fylkene samtidig og tilliten til våre politikere. NRK meldte denne uken at troen på at våre politikere leverer varene synker enda raskere enn nordnorske bygder tømmes.
Et trist signal om at stortingspolitikere flest ikke kommuniserer godt nok, – hvor ble det av tydeligheten?
Ukas gladsak må være TIME magasinets kåring av 100 innovative produkter der to norske produkter blir trukket frem. De to er bæremeisen minimeis og Airthings detektoren som måler luftkvalitet og radon innendørs. Ingen av de to kan sies å være noen overnatts suksesser. Airthings startet å produsere elektroniske radonmålere i Oslo allerede i 2008.
I motsatt ende av skalaen kniver Prins Andrew, Donald Trump og Israels arrogante statsminister Netanyahu om pall-plasseringene etter mildt sagt uheldige opptredener som en gang for alle beviser at ikke all publisitet er god PR.
Her hjemme arrangerte Altinn og DIFI et felles seminar en drøy måned før de slår seg sammen til det nye digitaliseringsdirektoratet. Kristine Aasen som er fungerende leder for Altinn ønsket deltagerene velkommen og ga ordet til digitaliseringsminister Nicolai Astrup som fortalte engasjert om utfordringene og påpekte at samhandlingen på tvers av tradisjonelle siloer skal økes. Du får en smakebit av hans innlegg her.
På besøk var også Antwerpen by som fortalte hvordan de har bygget sin verdensledende digitale government platform, og hvordan de benytter denne til å aktivt fremme innovasjon og verdiskaping gjennom målrettede anskaffelsesprosesser som åpner opp offentlig tjenesteyting for gründere og oppstartsbedrifter. Deretter pekte Vidar Holmane fra Altinn på at også Norge takket være Altinn plattformen har et godt utgangspunkt i form av en nasjonal digital grunnmur. Den norske utfordringen er selvsagt at vi har en rekke nasjonale fellesløsninger (ID-porten, Altinn, Folkeregisteret mm) som slett ikke verken eies, driftes eller rapporterer samme sted. Vi applauderer uansett ønsket om å gjøre denne digitale grunnmuren tilgjengelig også for oppstartbedrifter, grundere og privat sektor generelt og tror ambisjonen kan gi rosa morgendager for mange. Spennende innspill ble levert fra Dag Strømsnes, Mait Holter Sørensen og Johan Englund om dette. Vi likte det vi hørte!
Samme dag overleverte en ekspertgruppe opprettet av Digitale Toppledere og Den norske dataforening rapporten “Juridiske hindre for digitalisering” til digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Det var en imponerende dugnadsjobb coachet frem av Trygve Skibeli som gjorde at rapporten ble levert i løpet av kun 1 måned. Selv om redaktøren er litt subjektiv som medlem av Digitale Toppledere må det være lov å takke deltagerene for flott innsats!
La oss avslutte med å takke ukas tankeleder, coachen Ingar Bakken som deler en god kronikk med våre mange lesere der han peker på betydningen av å beholde sine hobbyer, -tankevekkende og inspirerende. Anbefales varmt – du kan lese innlegget her.
Ukas innovasjonsblomst sendes Nicolai Astrup, Altinn og DIFI teamet og ekspertgruppen til digitale toppledere.
Her ser dere Rod Stewart's hobby...
Foto: Unsplash.com
I vårt samfunn higer de fleste av oss etter anerkjennelse, suksess og materielle goder. Vi prøver alt vi kan, og gjerne litt til, for å lykkes med vårt arbeid. Mange mangler helt forutsetningene for å lykkes og «prøver seg rett inn i veggen». Hvorfor?
Mange direkte mistrives og vet at de fungerer dårlig i sin jobb, med for lite følelse av «mestring». I tillegg er det alt for mange som mangler «mening» i det de gjør. Det blir vanskelig å finne gleden (moro) i en slik hverdag.
Heldigvis finnes det håp. Mange mennesker jobber for å leve og finner både mening, mestring og moro utenfor arbeidslivet. De har fritidssysler eller hobbyer som redder hverdagen. Andre som lever for å jobbe har et stort potensial for forbedring gjennom å bli bevisst på de egenskapene og ferdighetene de «har med seg» fra fritiden. Har du ikke tid til fritidssysler? Virkelig? Det er vel snakk om prioriteringer.
Personlige egenskaper og verdier
Sangeren Rod Stewart var gjest hos Skavlan i oktober 2015. Man skulle jo tro at han har levd godt av sin hobby som rockesanger i over 50 år. Kan det karakteriseres som et yrke? Vel, ja det er klart det kan. Det er jo det han har levd av. Til Skavlan fortalte han at hans hobby er modelljernbaner. Han bygger alle modellene selv, til og med bygninger med detaljer som vinduer og dører til å åpne, air-condition, lys med mer. Alle burde ha en hobby sa han. Det stimulerer mange av våre behov og vår personlige utvikling. Du kan nevne i fleng: skapergleden, kreativiteten, måloppnåelse, mestring, mening og moro.
Det er snakk om å koble dine personlige egenskaper til dine verdier, eller hva som betyr mye for deg. Er du besluttsom verdsetter du besluttsomhet og blir kanskje litt frustrert over folk som aldri får bestemt seg. Er du inkluderende verdsetter du inkludering og tar grep når du opplever at noen blir satt utenfor. Er du grundig verdsetter du grundighet og avskyr slurv.
Sammenhengen mellom hobby og jobb
Du er nok den samme personen på jobb og i fritiden, selv om litt forskjellige egenskaper er fremtredende i forskjellige situasjoner og miljø.
Tenk litt over hvilke sammenhenger det kan være mellom din hobby og jobbsituasjon. En sjakkspiller er nok en god strateg. En fotballspiller bør være god på samarbeid. Trener du barn i idrett er du sannsynligvis tydelig, pedagogisk og engasjert. Driver du kampsport må du ta kjappe valg. Spiller du et instrument har du ofte blikk for både detaljer og helhet. Korsangere har alle en viktig funksjon uten at de må bære hele byrden alene. Driver du med modelljernbaner, som Rod Stewart, må du være tålmodig og nøyaktig. Fotografer ser ofte objekter (gode motiver) andre ikke ser og med presisjon og erfaring får de sine blinkskudd. Som kunstmaler er man kreativ med estetisk form- og fargesans. Som sportsfisker er du svært observant og analytisk. De fleste fritidsaktiviteter og hobbyer stimulerer dine personlige egenskaper.
Her er 6 perspektiv som stimuleres og som gjør deg mer verdifull:
1. Her og nå
Tilstedeværelse og fokus på oppgaver. Synger du i kor eller er på boksetrening har du svært få muligheter for å tenke på møtet du skal ha dagen etter. Du brenner for dette og legger sjela i det.
2. Mening
med det du gjør. Enhver hobby er frivillige aktiviteter. Du gjør det fordi du liker det, enten selve aktiviteten eller målet med den.
3. Mestring
Dette gjør du fordi du behersker det. Du utvikler egenskaper og ferdigheter og blir flinkere over tid.
4. Moro,
bør det være å dyrke dine fritidsinteresser, ellers hadde du nok gjort noe annet.
5. Utenfor komfortsonen
Du utfordrer deg selv og kaster deg frivillig inn i nye oppgaver. Tilfredsstillelsen er høy når du lykkes. Både din trygghet og selve komfortsonen blir større. Du har kanskje en annen rolle her, enn på jobben, med større eller mindre ansvar.
6. Prioriteringer
De fleste av de som utøver en hobby får tid til det i sin hverdag. Å anse dette som viktig, innenfor rimelige grenser i familieforhold, er ofte overkommelig.
Ekte engasjement
Du har sannsynligvis opparbeidet både egenskaper, ferdigheter og gode vaner gjennom dine hobbyer og fritidssysler. Alt dette kan du ta med deg til andre arenaer som verdifulle krefter.Ekte engasjement er viktig for å lykkes uansett hva du gjør på din fritid og er svært verdifullt for egen mentalitet og drivkraft. Kjenn på hvordan det er å være deg når du holder på med din hobby og fritidssysler. Kanskje du vil ta med deg noen av disse ressursene til ditt lederskap eller medarbeiderskap.
Opp til deg selv
Hvorfor skal du bli bevisst på dine personlige egenskaper og verdiene fra din hobby? Fordi du kan det og fordi bevisstgjøringen er nyttig for deg. Bevisstgjøringen vil gjøre deg til en bedre leder. Til en bedre medarbeider også, eller bedre venn, forelder, partner, nabo og medmenneske. Det er opp til deg selv.
Innleggeter skrevet av den kjente coachen Ingar Bakken, eier av ABC Organisasjonsutvikling.
I skjæringspunktet mellom høst og vinter, regn og snø feires mer eller mindre viktige dager og store og små begivenheter. Her er ukas høydepunkter:
Vi begynte uka med massive tilbud for single, – den store singeldagen som i motsetning til de fleste andre «dager» ikke kommer fra USA, men visstnok som en studentgreie fra Nanjing universitetet i Kina. På 20 år har dette vokst til å bli en global handelsfest for alle single – eller enestående som noen foretrekker å kalle seg. I tillegg feires både verdens restemat-dag og verdens filosofidag denne uka, – og som om det ikke var nok kommer FN’s toleransedag lørdag. En viktig dag som dessverre går de fleste hus forbi – trist i en verden der økt toleranse fremstår som den kanskje viktigste motvekten til rasisme og voldelig ekstremisme. Ukas tankeleder er inne på temaet i sin flotte historie som starter med indianerene som slår seg ned på flyplassen i New York. Herlig! Du kan lese hele undringen til Vigdis Jordal her.
Og i neste uke er det FN’s barnekonvensjon som skal feires, og det synes både vi og generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken er et av verdens viktigste dokument. Så viktig at den bør være en del av vårt DNA. De har tatt innovative grep vi i InnoMag applauderer – du kan lese hele saken her. Barnekonvensjonen blir det første offisielle dokumentet som lagres på denne måten. BRAVO!
Alt tyder på at FN får mer å gjøre, men dessverre mindre å si, – fordi Donald Trump synes det er viktigere å bygge mur mot Mexico enn å betale FN regningen.
En annen aktør som har fått mer å gjøre og mindre å si er den gamle storheten Hewlett Packard (HP), som i praksis sparket igang Silicon Valley økosystemet mer eller mindre egenhendig. De to vennene Bill Hewlett og David Packard startet HP i aprikos-hagene utenfor Stanford universitetet i 1939 og delte villig med andre, resultatet har blitt verdens ledende innovasjonsmekka. Nå blir selskapet sannsynligvis kjøpt opp av Xerox. Ironien i at det er selskapet som i stor grad misset hele teknologibølgen som nå kjøper opp selve krumtappen i IT bølgens første og andre bølge er åpenbar. HP har dessverre vært en skygge av seg selv de siste årene og senest i oktober annonserte selskapet at de måtte kutte mellom 7000 og 9000 jobber. Nok et bevis på hvor vanskelig det er å bevare innovasjonskraften når man rir for lenge på tidligere suksesser.
Noen går også andre veien! De får mindre å gjøre, men mer å si og dessuten bedre betalt. Etter én måneds test med firedagers arbeidsuke i sommer, erfarte Microsoft at produktiviteten økte med hele 40 prosent. Vi tuller ikke! Prosjektet «Work-Life Choice Challenge Summer 2019» medførte at japanske Microsoft-ansatte kunne ta fri hver fredag i fem uker. Samtidig reduserte de antall møter og krevde at ingen møter skulle vare mer enn 30 minutter. Resultatet var ikke bare at produktiviteten steg, over 9 av 10 medarbeidere var svært fornøyd med de det nye tankesettet og grepene som ble gjort. For vår egen del har vi lyst til å foreslå halv arbeidsuke, enkel trendfremskrivning tilsier at det burde øke produktiviteten med 100% :-). Vi vet alle at det finnes enkelte som øker alles produktivitet – når de holder seg borte. Ledelsesguruen Peter Drucker konstaterte det samme allerede på 1960-tallet;
So Much of what we call management consists in making it difficult For people to work.
En minister som har fått nytt å tenke på er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som sist fredag fikk overlevert en rapport om virkemiddelapparatet. Du kan lese rapporten her. Økt verdiskapning er målet og dagens bilde er komplekst. 18 virkemiddelaktører fordeler over 20 milliarder til 17000 virksomheter basert på over 200 tjenester. Ikke så rart da at rapporten konkluderer med det samme vi i InnoMag har hevdet de siste 7 årene. Virkemiddelapparatet er for tungvindt, tungrodd og for sendrektig og midlene treffer altfor tilfeldig. Problemet er verken vrangvilje eller uforstand, men faktum er at pengene tildeles av velmenende byråkrater som i svært liten grad har forståelse for hva innovatører og endringsagenter sliter med, – altfor ofte fungerer de som svømmetrenere som selv aldri har vært i bassenget. Aktører som hjelper til og guider oss gjennom tjenestejungelen er rett og slett nødvendig, og ingen har vist det bedre enn Lars Henrik Krogh og hans kollegaer i selskapet som nå skifter navn. Du kan lese om både det gamle og innovative nye navnet her.
Også finansminister Siv Jensen som neste uke stiller på Grunderforeningens årsfest, se saken her, – har fått nytt å tenke på. OECDs sekretariat nettopp har nemlig denne uka lagt frem et viktig høringsdokument med forslag om en rekke tiltak mot uthuling av skattegrunnlag der overskudd blir flyttet fra land med høy beskatning til land med lav beskatning, såkalt «Global Anti-Base Erosion Proposal («GloBE»). Målet er å harmonisere den internasjonale skattebelastningen, slik at multinasjonale selskaper må betale skatt over et fastsatt minimumsnivå uavhengig av stedstilhørighet og organisasjonsform. Vi mistenker at Norges egen skattedirektør, Hans Christian Holte har spilt en nøkkelrolle, som leder av OECD’s skattedirektørgruppe. Godt å se at grep gjøres for å stoppe dagens anarki på området. Kudos!
Ukas tristeste nyhet er NRK saken om unge deprimerte jenter som takket være sosiale mediers smarte algoritmer finner hverandre og snakker både seg selv og andre videre ned. Lite her i verden er tristere enn å høre om livtrett ungdom i en verden full av muligheter. Trist som faen, som Ari Behn ville sagt det. Sosiale medier er dessverre som enhver annen innovasjon, i stand til både å hjelpe oss og gjøre vondt verre.
Vi skal ikke påstå at Donald Trump er livstrett, men presidenten som fortsetter å slenge ut twittermeldinger i øst og vest står nå foran en sannsynlig riksrett. V kan ikke forstå annet enn at Richard Nixon’s Watergate skandale blir småpoteter sammenlignet med Trumps klønete grep for å stoppe Joe Biden. I mellomtiden fortsetter Trump å slå hardt både til høyre og venstre og motbeviser daglig seg selv. Vi tenker på twittermeldingen der han sier; «Actually, throughout my life, my two greatest assets have been mental stability and being, like, really smart» Særlig!
Uka kan også notere en ny rekord; det tok Disney+, mediagigantens nye strømmetjeneste og Netflix konkurrent under 3 dager å nå 25 millioner brukere. Vi minner om at det tok telefonen over 50 år å nå samme antall brukere.
Avslutningsvis nevner vi at tidligere idretts og kulturminister Linda Hofsted Helleland kommer med en bok som er litt av et oppgjør med maktsyke menn i internasjonale idrettsorganisasjoner. I følge boka tyr de til skitne triks for å bevare status quo. Lindas erfaring deles nok av mange endringsagenter – det er vanskelig å fjerne de som bestemmer, når de som sitter med makta tror de kan bremse utviklingen og åpenbart taper på endringene. Kudos fordi hun tar belastningen med å si tydelig fra. Slikt fortjener vår respekt, selv om de nok burde møtt opp på lørdagens toleransefeiring alle sammen.
Happy Friday – ukas innovasjonsblomst går til Camilla, Linda og Hans Christian og så håper vi at blomsten deles med NAV ledelsen som har fått mye urettmessig pepper for ordninger de har arvet fra tidligere. Vi håper Sigrun Vågeng og hennes NAV’ere fortsetter det endringsarbeidet de er godt i gang med! Det fortjener både de og Norge!
I neste uke går den internasjonale Gründeruken av stabelen, – Global Entrepreneurship Week arrangeres samtidig i 150 land. Målet er å synliggjøre og inspirere til innovasjon og entreprenørskap. I Norge markeres flere steder. En av de stedene som har hatt lang tradisjon med å markere dette eo Telemark og Vestfold fylke, men også av interesseorganisasjonen for gründere, Gründerforeningen. De inviterer til Gründerseminaret 2019 i Drammen neste fredag med et imponerende program.
Hovedtemaet er som så ofte før utfordringene rundt kapitaltilgang for gründere og startups, og det hele foregår på Quality Hotel River Station, Drammen.
Vi tok oss en prat med tidligere styreleder i Gründerforeningen, Jørund Rytman, som i sin tid stiftet denne interesseorganisasjon. Rytman som også gjennom tre perioder på Stortinget har arbeidet for å gjøre det litt lettere å være gründer i Kongeriket, jobber nå fulltid som Leder for Politikk og samfunnskontakt interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, men har fortsatt en sentral rolle i Gründerforeningen som styremedlem og seminaransvarlig for det årlige arrangementet Gründerseminaret.
Du har nå gitt deg styreleder i Gründerforeningen etter ca. 13 år, hvem har tatt over?
– Landets gründere har vært så heldig å få en erfaren gründer som Dag Swanstrøm som ny styreleder. Han har veldig mye erfaring fra flere gründerprosjekter og innen finans, men er vel kanskje mest kjent for å være gründeren av Synnøve Finden og tatt et lite gründerselskap med på den vanskelige reisen til å bli børsnotert og samtidig kjempe store politiske kamper for å få det til, samt kjempe mot giganten TINE. Swanstrøm er en fighter og det trenger man også for å lede en interesseorganisasjon for gründere og StartUps.
Programmet er jo imponerende. Selveste finansminister Siv Jensen(FrP) åpner. Er det slik at du som Leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge har noen forventinger til at regjeringen kommer med noen godbiter for entreprenører i 2020?
– Ja, selv om jeg synes selve statsbudsjettforslaget fra regjeringen for 2020 var kjedelig og inneholdt få endringer fra fjorårets utgave, så er jeg forsiktig optimistisk og håper at det blir noen endringer i behandlingen i stortingskomiteene akkurat nå. Likevel, vi har en flertallsregjering så de helt store forandringene skjer nok ikke. Vi fikk dog en ny regjeringsplattform i vinter og en meget god regjeringserklæring for gründere og SMB. Så jeg har meget stor tro på gode nyheter i 2020 og ikke minst når det kommer til statsbudsjettet for 2021. Kan love at både SMB Norge og Gründerforeningen vil være vaktbikkjer og si ifra på vegne av alle landets gründere.
Forrige fredag ble rapporten om fremtidens virkemiddelapparat overlevert næringsministeren, – vi ser at Terje Eidesmo, Investinor’s nye direktør og Siri Røsberg, fra Innovasjon Norge skal på scenen. Forventer du het debatt om rapporten?
– Ja, man skulle tro at dette var nøye planlagt, men litt tilfeldig at disse tre fikk taletid etter hverandre. Så nå som denne rapporten kom og med til dels kontroversielle forslag, så passer det jo meget bra og meget tidsaktuelt. Dette blir nok tema for alle tre og sikkert snakkis i pausene blant seminardeltakerne.
Dere legger også opp til en paneldebatt om norsk gründerpolitikk ledet av Dag Swanstrøm og Olaf Thommessen (SMB Norge) der rikspolitikerne utfordres – hvor vil slaget stå?
– Jeg er ganske sikker på at denne rapporten for fremtidens virkemiddelapparat blir tema. Ellers så vet jeg det er mange frustrerte gründere når det gjelder risikovillig investorkapital. Så her vil nok politikerne bli utfordret. Det er også naturlig at formueskatt og opsjonsbeskatning blir tema. Selv om kapitaltilgang er tema bør politikerne også utfordret på offentlige hindre og feller som f.eks. tvangsmulkt. Som gjør at sårbare gründere og småbedrifter plutselig kan miste all likviditet fordi de har glemt å levere et skjema eller to.
Vi takker Jørund for gode poeng, ønsker lykke til og som en ekstraservice overfor våre lesere legger vi til info ved linken til seminaret neste fredag her. http://kortlink.no/gd3
Har du høyrt historien om indianarane frå Amazonas som skulle forhandla med storindustrien som opererte i regnskogen? Indianarane, som aldri hadde sett eit fly før, skulle fly til Kennedy Airport i New York . Der sette dei seg. Og dei vart sitjande. Etter tre døgn holdt dei på å bli arrestert. Indianarane venta berre på å få meg seg sjelene sine. «We are waiting for our soul to catch up»
Tida er ein demokratisk ressurs, lik for alle, men eg undrar på om opplevinga av tida har endra seg i takt med utviklinga. Vi høyrer historier frå den langsame tida som var,for i dag går tida så fort, seier folk som har mykje dei skal ha gjort,medan dei tastar med fokuserte skjermblikk.
Eg verdset augneblink når tida står stille, når eg møter folk ansikt til ansikt og høyrer forteljingar om det djupt menneskelege. Tilstades og engasjert i detaljerte, sanselege historier, eit landskapet som sameinar oss, uavhengig om vi er frå Nepal, Mexico, Oslo eller Voss. Utanfor allfarveg i Afrika får eg spørsmål som;kva stamme tilhøyrer du? Eg svarar at eg ikkje lever i noko stammesamfunn, vi er ferdige med det, men i det moderne forretningslivet, fortel eg vidare,der har folk starta med å spørja kvarandre om kultur,formål og meining. Dei vil ta tida og historiane tilbake. Det lønner seg.
God menneskeleg forståeing av endring
Om hundre år er allting gløymt, er ei formulering som lever etter forfatter Knut Hamsun, men dei digitale avtrykka våre vil sannsynleg leva lenge.
Teknologihistoria fortel om utvikla til menneske, om korleis nye verktøy blir skapt, korleis teknologien endrar omgivnadene, korleis nye løysingar utfordrar og påvirkar oss og korleis globalisering er drivar for endringa. Økonomisk og menneskeleg. Evolusjonen i skilpaddefart og teknologien i rakettfart. Eit tempo der kursen mot målet kanskje bør justerast undervegs? Det er ikkje rom for tungt planarbeid på denne ferda. Utdatert. Så det er smart å bruke visdomen vår til god menneskeleg forståing av endring. Tilhøyrigheit, meining og den gode tvilen til kvifor vi gjer det vi gjer. Tvilen som eit venterom for å oppdaga nyansane i menneske, fanga opp talentet, inkludera og setja ljos på mangfaldet. For deretter i handling, å skapa god endringsenergi og positive resultat.
Ei tidsreise
Eg er tilbake i Israel, eit høgteknologiland med tidskontrastar f.Kr. Frå Jerusalem med klagemuren, restar frå tempelet til Herodes, til mi gode veninne som er ein del av israelsk medisin -og medisinteknologi i verdsklasse. Ei tidsreise.
Min nysgjerrigheit for menneske og medisin førte meg som nyutdanna farmasøyt til Tel Hashomer Medical Center i Tel Aviv. Der var eg med på eit tidleg stadium av IVF, In vitro fertilisering. Å oppleva spiren til eit nytt liv gjennom mikroskop, reagensrøyr og varmeskap var magisk innovasjon. Det er nok fantastisk å laga robotar og digitale løysingar som blir lagra på eller i ei sky, men å skapa menneske i laboratoriet legg seg skyfritt mellom rytmen og strengene i hjarta. Eit område som ikkje er flyktig, men det som varer, hjarta er berekraftig.
Oppdater til human globalisering
Vi må ta vare på det berekraftige, på hjartene til menneska, dei grunnleggande verdiane, midt i den raske endringa. Livet vi likar å leve, saman med andre,er ikkje i takt med alt anna i tida. Eller sagt på ein annan måte, hjernen vår har endra seg lite medan vi skal forholda oss til så mykje, og deretter endå meir. Som til dømes sosiale globale nettverk som sprer hets, løgn og står for store politiske kampanjer, ikkje alltid edruelege. Slik blir det ubalanse i verda og i det generelle menneskelege klima. Kan det finnast håp i at teknologien kan skapa meir medmenneskeleg engasjement?
I min neste artikkel om human globalisering, kjem det meir om engasjement i gode møter mellom menneske.
InnoMag legger til at Vigdis Jordal som har skrevet denne kronikken er en av Norges beste foredragsholdere, historieforteller av rang og en konferansier av guds nåde.
Har du en bod, bil eller garasje full av flasker og bokser som bare venter på å bli pantet?
5. november lanserte TOMRA, Norges verdensleder og innen panteautomater, TOMRA R1. Dette er en panteautomat som virkelig skaper vei i vellinga – den lar deg nemlig helle over 100 flasker og bokser i maskinen på en gang, fremfor å pante en og en om gangen.
Revolusjonerer panteopplevelsen
– Med høy vekst i plastforurensning over hele verden og økende bevissthet rundt problemet, ville vi gjøre panteopplevelsen så gøy og enkel som mulig,» forklarer Ingrid Solberg, Daglig Leder i TOMRA Butikksystemer.
– Jo flere som er motiverte til å pante, desto flere flasker og bokser kan bli resirkulert til nye, igjen og igjen i et lukket kretsløp. Dette reduserer avhengigheten av råmaterialer til produksjon av nye flasker og bokser. Multi-feed pantetjenesten revolusjonerer panteopplevelsen.»
Reduserer kødannelse og søl
Ved panting av over hundre flasker og bokser, blir panting med en TOMRA R1 opptil fem ganger raskere enn med en single-feed maskin. Dette fordi flaskene ikke må mates inn en og en om gangen. Ved å gjøre panting raskere og mer praktisk, reduserer den nye løsningen både kødannelse foran maskinen og ventetid.
TOMRA R1 er også intuitiv å bruke og gir panting uten søl fordi man ikke trenger å håndtere hver flaske. På denne måten lar maskinen brukerne bidra til en bedre verden uten å bli skitten på hendene. Nok en god innovasjon fra det norske selskskapet som brødrene Planke startet for over 40 år siden.
Det er flott å se norske aktører lede an i verden, – og TOMRA R1 er allerede på vei ut i butikkene i Norge og Sverige, og for pantesentre i USA. Maskinen vil bli gjort tilgjengelig i andre regioner i månedene fremover.
InnoMag applauderer og gjør oppmerksom på at deler av innholdet er hentet fra Tomra’s pressemelding.
Christian Hambro fra Gram, Hambro og Garman og Lars Henrik Krogh, administrerende direktør i Igaidi
NOFAS skifter navn og blir Igaidi. Selskapet har endret seg fra det startet for 14 år siden. Noe det nye innovative navnet spiller på…
For litt mer enn 14 år siden satt Lars Henrik Krogh og Tom Hilding Johansen på hvert sitt hjemmekontor. Begge hadde sluttet i jobben for å starte det nye selskapet. Det fikk navnet Nofas. Nordic Facilitators.
– Det selskaper trenger mest av alt for å være innovative, er avlastning, sier Krogh. – De må spare tid så de kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet.
Det var dette behovet Krogh, Johansen og Thomas Hakavik, den tredje gründeren, så: Bedrifter som ønsket å være innovative, måtte bruke masse tid og ressurser på å søke etter støtte. Det gikk utover kvaliteten. De bestemte seg for å fokusere på SkatteFUNN, en statlig incentivordning ment til å øke investeringene i næringsrettet forskning og utvikling.
Ordningen var en suksess, men for bedriftene tok den også mye tid. Søknader skriver ikke seg selv, og det gjør heller ikke rapporter. Drammens-bedriften vokste raskt, og etter fire måneder måtte de ansette nye folk og skaffe seg egne kontorlokaler.
– Et fullt innovasjonshus
Nå består selskapet av over 50 ansatte, og de har hjulpet mer enn 2000 bedrifter til nærmere fire milliarder kroner i støtte. Selskapet gjør så mye mer enn bare å skrive søknader. Derfor er det på tide å skifte navn. Til Igaidi.
– Vi har blitt et fullt innovasjonshus. Vi er i dag innovasjonsgaider som hjelper bedrifter med å få gode ideer til å bli virkelighet, sier Krogh. – Så det er ordet «gaid», som er en fornorsking av engelske «guide». På hver side kommer disse to «i»-ene, som står for innovasjon.
Kundene til Igaidi er alt fra store børsnoterte selskaper til småbedrifter i en tidlig fase. De fleste er små og mellomstore, og de jobber innen alle teknologiområder. Derfor består Igaidi av flere titalls eksperter på et bredt spekter av fagområder.
– Hva er et eksempel på hva dere gjør? – Hvis du for eksempel skal utvikle en ny type laksefôr, vil vi sette inn en person som har erfaring fra bioteknologi og havbruk, sier Krogh. – Innovasjonsgaidene våre gir gode råd, finner partnere og hjelper til med å navigere i mylderet av støtteordninger, både i Norge og Europa.
Mangler realisme
Mange bedrifter tar kontakt med Igaidi, men det er ikke alle som kvalifiserer til støtte.
– Hender det at dere avviser noen?
– Ja, det skjer. Av ulike årsaker kan det være mange gode forretningsideer som ikke kvalifiserer til støtte. Da får de et kvalitativt svar. Det gjør også at selskapene slipper å kaste bort masse tid på prosjekter som det aldri vil bli noe av, sier Krogh.
– Den største feilen folk gjør er at de ikke har et realistisk bilde av hva som trengs for å gjennomføre. Noen mangler forståelse for de reelle kostnadene og har ikke god nok struktur.
Krogh gir fem råd til alle som skal skrive søknader om støtte til FoU-prosjekter. En god søknad må:
1) ha en klar og avgrenset målsetning
2) beskrive ny kunnskap og ferdigheter som prosjektet frembringer.
3) beskrive hva som er nytt med det som skal utvikles sett opp mot eksisterende løsninger.
4)vise at prosjektet er til nytte for bedriften.
5) ha en troverdig finansieringsplan
Krogh understreker at SkatteFUNN-ordningen er for alle. Selskapene må ikke drive i en av «satsingsnæringene» som fintech eller energi for å passe inn i ordningen.
– Det finnes noen bransjespesifikke programmer, men gode ideer har alltid muligheter, sier Krogh.
– Positiv utvikling
Nå nærmer det seg at SkatteFUNN fyller 20 år. Prinsippet bak insentivordningen er at selskaper kan få et skattefradrag på inntil 20 prosent av utgiftene til forsknings- og utviklingsprosjekter. En fersk evalueringsrapport fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at ordningen er en suksess.
Gode støtteordninger gir en risikoavlastning, forklarer Krogh. Det gjør at selskaper tør å satse. Han mener at norsk næringsliv har blitt mer innovativt.
– Jeg har sett en fantastisk positiv utvikling de siste årene. Det er mange som er unge og nyutdannede som velger å starte selv i stedet for å gå til en fast jobb, sier han. – Det som er felles for mange av dem er hvordan de tenker på bærekraft, og tar utgangspunkt i hvilke problemer vi må løse.
– Det er et helt annet samfunnsengasjement i dag enn det var for ti år siden.
Hemmelig navnebytte
I flere måneder har Krogh og resten av ledergruppen gått svanger med det nye navnet. Det har kun vært de som har visst hva som var i ferd med å skje.
– Det er for så vidt litt vemodig, men det føles veldig riktig. Nå heter vi Igaidi. Og vi lever av å gi liv til gode ideer.
Barn snakker med forskeren, Nick Goldman, ved laboratoriet i Cambridge i England. Foto: UNICEF Norge
I forbindelse med 30-årsmarkeringen av FNs barnekonvensjon, har UNICEF Norge funnet en måte å sørge for at dette viktige dokumentet blir lagret for all overskuelig fremtid. Det skal lagres i DNA.
FNs konvensjon om barnets rettigheter ble enstemmig vedtatt av verdens ledere under FNs generalforsamling 20. november 1989. Barn er en sårbar og utsatt gruppe, og selv om alle menneskerettighetskonvensjoner også gjelder barn, så man et behov for en klargjøring av hvordan rettighetene skal anvendes overfor barn.
For å sørge for beskyttelsen av dette viktige dokumentet, har UNICEF Norge funnet en helt spesiell og innovativ måte å sikre det på – ved å lagre det i syntetisk DNA. Deretter vil konvensjonen fraktes til Svalbard for oppbevaring på et av verdens sikreste steder, i permafrosten i Arctic World Archive.
Første dokumentet som offisielt lagres i DNA
– Barnekonvensjonen er et av verdens viktigste dokument, så viktig at den bør være en del av vårt DNA. Den tar vare på det viktigste vi har – barna våre og deres rettigheter. Barnekonvensjonen blir dermed det første offisielle dokumentet som lagres på denne måten, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.
– Vi må sørge for at barns rettigheter står sterkest av alt, og at alle som kommer etter oss overholder dette.
Naturens egen harddisk
I dag lagres alle dokumenter, bilder og videoer digital, inkludert Barnekonvensjonen. Problemet med digital lagring er at teknologien blir utdatert. For eksempel er det i dag krevende å lese data fra disketter, og nå blir også minnepinner sakte men sikkert utdatert. Det meste av lagring skjer nå i «skyen», et misvisende navn ettersom «skyen» består av harddisker, oppbevart i store lagringshaller, som er sårbare mot strømbrudd, hacking, krig, terror og naturkatastrofer.
Forskere har nå utviklet metoder som gjør det mulig å lagre informasjon i naturens eldste lagringsenhet, nemlig DNA. DNA er et molekyl som bærer genetisk informasjon i alle levende vesener. DNA er med andre ord som naturens egen harddisk, og oppbevaringen krever verken strøm, nett eller annen teknologi, og vi vil kunne lese informasjonen i all fremtid.
– I dag er det faktisk lettere å hente ut informasjon fra forhistoriske levninger enn fra en gammel mobiltelefon, sier Nick Goldman, Senior Scientist ved EMBL’s European Bioinformatics Institute i Cambridge i England. Det er de som er ansvarlig for kodingen av dokumentet.
– Å lagre digital data i syntetisk DNA er som å kode i vanlige datamaskiner, det er bare et annet språk, det er akkurat som å oversette fra kinesisk til engelsk, fortsetter Goldman.
Deretter har det blitt syntetisert og sekvensert av Twist Bioscience i San Francisco, USA, før den ferdige syntetiske DNA-prøven er lagt i små pilleformede kapsler i rustfritt stål av Imagene SA i Pessac, Frankrike.
Verdens barnedag
UNICEF Norge har tatt dette steget for å fremheve barnekonvensjonens betydning og sikre at innholdet er tilgjengelig i all overskuelig fremtid.
– Det er barn over hele verden som har behov for beskyttelsen dette dokumentet gir. Vi oppfordrer alle til å bli kjent med barnekonvensjonen, sier Viken.
På verdens barnedag, 20. november, blir DNA-kapselen arkivert i Arctic World Archive, like ved frølageret på Svalbard. Dette hvelvet er et samarbeid mellom Piql, som spesialiserer seg på lagring og bevaring av digital data, og Store Norske Spitsbergen Kullkompani.
Innholdet er basert på en innovativ pressemelding fra UNICEF Norge, InnoMag applauderer!
Erna Solberg på scenen under årets Virke konferanse
Foto: Innomag
Det har vært litt av en uke –med konferanser, nyheter og skandaler som har stått i kø. Midt oppe i det hele kom skattelistene og byr på nasjonal dyneløfting.
At formue-listen toppes av Røkke som for 13. år på rad betaler null i skatt sender dessverre noen dårlige signaler. Vi gjetter på at selv om Røkke unngår skatt så unngår han nok ikke å betale advokatene en en høy timelønn…
Hovedorganisasjonen Virke inviterte denne uka til jakt. De jakter på lykkelandet og hevdet for en sal full av 900 handels- og tjenesteledere at tradisjonell verdiskaping snart er død. Sjefen sjøl, Ivar Kristensen hevdet fra scenen at det ikke er noen automatikk i at Norge skal skli videre på oljesmurt lykke, og både bærekraft, innovasjonsevne og kompetanse ble pekt på som lykkepillene som skal få festen til å vare. Det var en konferanse Virke kan være stolt av, selv om GIG-økonomiens fremvekst ble forbigått i stillhet og norske universiteter fikk klar beskjed om at de har gått ut på dato.
Normalt er vi i Innomag ikke tilhengere av at man reiser utenlands for å hente inn foredragsholdere som sier det samme som norske aktører kunne sagt like godt. Likevel, ukas høydepunkt var uten tvil to svenske talere som krydret en flott dag. Kunstner og innovatør Michael Genberg og Jonas Kjellberg, tidligere adm.dir i Skype var begge brilliante. Med innlegg der humor ble krydret med gode poeng utfordret de salen til å tenke utenfor boksene og om verdien av Zero innovasjon – jakten på null i utgifter. Jonas mente vi tenkte for smått og helt uten arkitektkompetanse har Genberg tegnet og gjennomført flere fantastiske hotellprosjekter. Han gir seg nok ikke før han får plassert en rødmalt liten stuge på månen. Før du ler skal du vite at Globen allerede er erobret, NASA er med og humoristen/kunstneren og innovatøren muligens er den som ler sist og best. Alt i alt en herlig miks av humor og gode poeng. Kudos!
Både Virke og Zero konferansen handlet om mye av det samme og begge skiltet med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre som politiske trekkplastre. Våre to fremste politikere er jo begge både høflige, høvelige og hyggelige og heier på det grønne skiftet og stiller derfor opp, – selv om de grønne stemmene i stor grad går til andre og hører man ekstra godt etter er det så vidt mulig å forstå at de to ikke er helt enige om alt.
Vi som har skrevet om innovasjon og nye grep i mange år ser en ny trend som ikke er så bærekraftig. Oppskriften er en mengde flotte ord, og tilsvarende lite action. Vi håper våre lesere evner å skille mellom PR initiert grønnvasking og faktiske klimatiltak. Vi stiller også spørsmålet om hvor bærekraftig det er at norske virksomheter med dyktige innovasjonsledere nå ansetter egne bærekraftsansvarlige, – handler ikke det grønne skiftet i bunn og grunn om intelligent innovasjon?
En av de som ikke bare prater, men som også agerer er Rockwool som stakk av med Næringslivets klimapris 2019. Fabrikken kutter CO2-utslippene på sin steinullfabrikk i Moss med 80 prosent, og reduserer avfall til deponi med 95 prosent. Jernia sjefen imponerte også, alle kniver tas nå i retur og kundene får 20% rabatt. Det er tall som imponerer og tall teller!
En nyhet som falt i god jord på begge konferansene var meldingen om at verdens første kommersielle elektriske flyrute foreslås gjennomført mellom Bergen og Stavanger. La oss bare håpe at ikke flyene også faller til jorden slik Avinor sjefens EL fly gjorde i sommer…
Et forslag som ikke falt i like god jord var Havbruks-skatteutvalgets innstilling om skatt på oppdrettsnæringen som ble overlevert Finansdepartementet. Allerede før rapporten var overlevert satte lobbyist-angrepene i gang. Det hele er dessverre et trist studie i hvor vanskelig det er å gjennomføre endringer når mektige krefter og store penger går sammen om å motarbeide enhver endring som ikke suger mer penger ut av statskassen.
At næringen trives med null kostnader til leie av våre felles fjorder er lett å innse, men det betyr ikke nødvendigvis at forslaget er dårlig. Forslaget går egentlig ut på at oppdrett som nyter godt av gratis fjordbruk bør betale samme skatt som vannkraften, noe som vil tilføre vår felles kasse nesten 7 milliarder blanke norske kroner. Det er penger det også, selv om lakse-eiere med superprofitt på felleskapets ressurser skriker opp om urettferdigheter og forferdeligheter og truer med utflagging.
Sjelden har vel det gamle munnhellet passe bedre; Til «laks» åt alle kan ingen gjera 😊.
For å fornye, forbedre og forenkle er det viktig å tørre å stå i endringene og å tenke utenfor boksen, – derfor bør norske politikere som konkluderer før de i det hele tatt har lest rapporten skamme seg. Det er like trist som å se de unndra seg ansvaret for at NAV i mange år har praktisert reglene feil. Her hjelper det ikke å sparke ledere som gjør en flott innsats for å forbedre et komplekst system. Skandalen har skjedd, læringen er gjort og systemet må forenkles forbedres og fornyes!
Det er slike utfordringer endringsagenter som Anne Solhaug Tutar og hennes kollegaer i Antler er på jakt etter. Hun leter nå aktivt etter 20-30 entreprenører som har lyst til å starte virksomheter. Vi liker både innstillingen og innsatsen – Les og nyt!
Ukas innovasjonsblomst sendes Antler, Zero, Virke og alle i NAV som nå står i endringsstormen og så klarer vi ikke helt å unngå å sende en kaktus til politikere som skyter ned en grundig rapport før den i det hele tatt er overlevert. Umodent, feigt og ukas egentlige skandale!
Antler er på jakt etter dyktige norske entreprenørhoder
Foto: Antler
Over 600 håpefulle fra inn- og utland har søkt om å få bli en av de få utvalgte når Antler starter opp sin attraktive “gründerskole” i Norge.
– Vi har mål om å starte 20-30 nye selskaper i løpet av det neste året, og vi trenger flere kloke hoder med kompetanse og lidenskap for innovasjon og teknologi, sier Anne Solhaug Tutar, som leder Antlers Oslo-kontor.
I skrivende stund har i overkant av 600 personer søkt om å få bli med på Antlers satsning i Oslo. Disse har i snitt ti års arbeidserfaring, og mange sitter i dag i attraktive stillinger i veletablerte selskaper.
– Vi representerer en helt ny innovasjonsmodell med måten vi kobler nysgjerrige tidlig-entreprenører og etablerte selskaper som ønsker å være tettere på innovasjonsmiljøet, sier Tutar.
Av etablerte aktører som skal være partnere når Antler skal bygge nye selskaper ut fra Norge, finner vi blant annet OBOS, Fredensborg, Hafslund E-CO og Trønder Energi. Også her opplever Antler god interesse fra nysgjerrige selskaper.
Antlers program er unikt i den forstand at de setter sammen flinke folk med ulik bakgrunn, enten med eller uten spesifikke ideer. Deretter bruker de to måneder der teamene bygges og forretningsidéer utvikles. I denne perioden får deltakerne et stipend, slik at også folk som i dag sitter med fast jobb, men har en drøm om å starte noe selv, skal kunne søke seg til programmet. Etter to måneder blir de beste selskapene valgt ut, og Antler går inn som investor i disse. Antler er derfor både en oppstartsgenerator og et VC-fond.
– Vi trenger de gode hodene som brenner for innovasjon og nytenking. Vi ønsker de som tenker utenfor boksen og som ser muligheter der andre ser utfordringer. Jeg er sikker på at det er mange der ute i dag som har en drøm om å bruke det de kan til å utvikle noe helt nytt. Kanskje de ser et behov for et produkt eller en tjeneste som i dag ikke eksisterer. Det er akkurat de folkene vi vil ha med i programmet vårt, sier Tutar.
Antler har hovedkontor i Singapore, men er etablert av nordmannen Magnus Grimeland, med bakgrunn fra blant annet Harvard og McKinsey.
Under banneret “property, energy & mobility”, skal Grimeland og kollegaene lokke til seg nordmenn med gode ideer som drømmer om å starte opp noe selv innen eiendom, energi og mobilitet.
– Alt vi omgir oss med i løpet av dagen kan på en eller annen måte passe inn i et av de tre begrepene. Vi ønsker å tiltrekke oss gründere som tør å tenke nytt, som vil forme både eksisterende bransjer og fremtidens næringsliv med bransjer vi i dag kanskje ikke engang har hørt om, sier Grimeland.
Mer info kan fås av Anne Solhaug Tutar på anne@antler.co
210 000 statsansatte slipper å hente inn informasjon om kjørelengde manuelt når de fyller ut reiseregning!
– Å fylle ut reiseregninger har i mange år vært en tidstyv for statsansatte, forteller Bjørn Sæstad, direktør for lønnstjenestene i Direktoratet for økonomistyring (DFØ).
Fra mandag av fikk statsansatte ny funksjonalitet på plass i appen de bruker for å fylle ut reiseregninger. Nå er kjøregodgjørelseselementet automatisert, og brukerne kan enkelt laste ned bilag og sende inn regningen til godkjenning.
Siste nyvinning er nemlig en karttjeneste som automatisk henter inn riktig kilometerlengde når den som reiser har brukt bil i jobben ved hjelp av GPS-data.
600 000 statlige reiseregninger
– Vi jakter hele tiden på løsninger som gjør arbeidsdagen enklere for folk som jobber i staten. De bør kunne bruke energien sin på kjerneoppgaver som for eksempel helsetjenester, utdanning, barnevern og et trygt samfunn, forteller Sæstad.
Nær 90 prosent av alle statlige virksomheter bruker DFØ-appen. Rundt 600 000 reiser blir registrert hvert år, av disse er det om lag 235 000 som inneholder krav om kilometergodtgjørelse.
Samarbeid med Skatteetaten for å endre forskrift – Mange bruker egen bil på jobben, og for dem har det lenge vært tungvint for folk å måtte lese av tripteller og skrive kjørebok for å dokumentere kilometerlengde i reiseregningene. Vi har samarbeidet med Skatteetaten om forenkling av forskriften slik at det er mulig å bruke GPS og digitale karttjenester til å dokumentere kjøreavstand, sier han.
Fra nå av kan statsansatte som bruker DFØs system for reiseregninger enkelt legge inn stedet de kjørte fra og stedet de kjørte til, så fikser det nye kartsystemet resten. Med et enkelt tastetrykk kan reiseregningen sendes av gårde uten bruk av verken kjørebok eller tripteller.
Dette er kravene til bilgodtgjørelse i skattebetalingsforskriften:
Bilgodtgjørelse etter femte ledd skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling (reiseregning) som underskrives av arbeidstakeren.
Reiseregningen skal minst ha følgende innhold:
Arbeidstakerens navn og adresse og underskrift
dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise
Formålet med reisen
Hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
Fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer
Totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram
Navn på passasjer det kreves passasjertillegg for.
Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Direktoratet for økonomistyring
Posten Norge med ny konserndirektør. På bildet ser vi en glad innovasjonsdirektør i Posten, Alexander Haneng sammen med KF's utviklingsdirektør, Per Olav Nybord
Foto: InnoMag
Elektriske biler fra Kina bidrar med miljøvennlig utlevering av bedriftspakker i Oslo sentrum.
1200 bedriftskunder innenfor Ring 1 i Oslo vil heretter få omlag 11.000 pakker levert hver uke helt utslippsfritt. Dette skjer når Posten og Bring i løpet av november erstatter 22 fossile kjøretøy i dette området med elektriske varebiler, elektriske Paxstere og elektriske varesykler.
Dermed minsker det årlige forbruket av diesel med 42.000 liter, noe som gir en reduksjon på 105 tonn CO2 pr år.
Kun fornybare energikilder innen 2025
– Posten Norges miljøambisjon er at vi skal bruke kun fornybare energikilder i våre bygg og kjøretøy innen 2025. Utviklingen i byene har gått mye raskere enn forventet. Det er positivt. Vi jobber nå for å etablere utslippsfri pakkelevering i andre byer, sier konsernsjef Tone Wille.
Kinesisk el-varebil
For å nå målene utvikler og tester Posten alternative kjøretøy i samarbeid med produsentene av kjøretøy. Selskapet var først i Norden med å teste den kinesiske el-varebilen Maxus. I disse dager kommer 22 slike biler til Norge. 18 av dem vil gå i Oslo. Posten var i fjor først i landet med elektriske varebiler fra Volkswagen.
Miljøsamarbeid på tvers av bransjer
En del av Postens miljøstrategi er samarbeid på tvers av bransjer. Elskede by, der Bring samarbeider med Ragn-Sells og KLP for å bidra til en bærekraftig byutvikling, er et eksempel på det. «De neste stegene for utslippsfri varelevering» er også tema under Zero-konferansen som starter 6. november.
Posten blant Norges 25 mest innovative bedrifter
I 2018 fikk Posten Norge AS en femteplass på Innovasjonsmagasinets kåring av Norges 25 mest innovative bedrifter og i år gikk de helt til topps i kåringen.Med satsingen på fornybare energikilder for levering av bedriftspakker er det mye som tyder på at Posten vil fortsette å hevde seg i toppen i innovasjons- og teknologiløpet.
Innholdet er delvis hentet fra en pressemelding fra Posten Norge AS.
Dette var uken som skulle bringe England ut av EU. Dette var også uken der sjefen i Facebook skulle gjenoppbygge tilliten til sitt digitale verdensrike, – og det var uken der vi lot være å smøre dørhengslene for å skremme unger på godtejakt…
Vi hadde undervurdert at dagens unge vokser opp med skrekkfilmer på Netflix og Trump i det hvite hus, – så de lar seg jo slett ikke skremme så lett lenger. I London må frustrerte briter leve med usikkerheten frem til 31. januar og derfor er det Mark Zuckerberg som fremstår som ukas største skremmer.
Facebook-sjefen sloss som kjent for å unngå oppsplitting av selskapet og ble denne uka grillet av USA’s kongress. I stedet for å forsikre om at det finnes en etisk bunnplanke i Facebook fremsto Zuckerberg’s svar som klønete, lite gjennomtenkte og konspiratoriske. På direkte spørsmål fra høringens leder om det var lov å skrive i en annonse på Facebook at republikanerne hadde stemt for den nye grønne planen, noe de jo slett ikke har gjort. Allmektige Mark svarte etter å ha fått spørsmålet gjentatt «“I don’t know the answer to that off the top of my head»!
For kremmeren Zuckerberg er det åpenbart viktigere med annonsekroner enn å unngå at regelrette løgner og falsk informasjon spres blant Facebook’s mer enn 1,8 milliarder brukere. Skummelt, skremmende, – og en alvorlig vekker for alle oss som er innbyggere i Mark’s digitale verdenssamfunn. Det eneste vi kan komme på som matcher må være Russ McKameys Haloween skrekkhus i Virginia som visstnok tar skremming til et helt nytt nivå. I følge Business Insider har han utlovet en belønning på nesten 200.000,- for de første besøkende som klarer å finne utgangen uten å bryte “omvisningen”. Det skorter slett ikke på folk som vil prøve, – ventelisten skal ha passert 20.000. Folk vil åpenbart skremmes og markedsforføring virker!
For å slippe inn må du skrive under på en 40 sider lang avtale som fraskriver skrekkhuset for ansvar, ikke så ulik avtalen vi må godta for å slippe inn i Facebook. Da anbefaler vi i stedet ukas tankeleder fra Marcus Hjelleset, – spennende ny stemme med viktige synspunkter. Du kan lese de her.
Her hjemme har NRK denne uken satt søkelyset på hvor mye mat som kastes. Ingen egentlig nyhet kanskje, men på iskalde norske fryselagre befinner det seg over 20.000 sauer ingen vil ha. Det tilsvarer 10 millioner sauemiddager og sauebøndene klager naturlig nok på at sau ikke oppfattes som attraktivt. For oss høres dette ut som en markeds- og innovasjonsbasert utfordring Nortura, Nofima og andre ledende aktører bør kunne løse. Ikke minst når matvarekjedene, bøndene og produsentene går sammen om å tenke kreativt.
Det er denne innstillingen som Boeing og Porsche viser ved å gå sammen om å utvikle en elektrisk flyvende bil med vertikale landings – og »take off «-egenskaper.
Dette er kollaborativ og kombinatorisk innovasjonstenkning vi liker! De vet at ved å forene krefter kan de nå lengre, raskere og komme opp med bedre løsninger enn hvis de opererer hver for seg.
Ukas positive opptur for oss som ikke er blant de utvalgte som står på kronprins Haakon’s invitasjonsliste til SIKT 2019 konferansen, ble Singularity University’s første arrangement i Oslo. Med over 100 deltagere i salen fikk vi en viktig og god debatt om fremtidens energiformer på Epicenter med blant annet Steffen Syvertsen fra Agder Energi som denne uken også investerte i nok en startup. Du kan lese mer og hvem, hva og hvorfor her. I panelet satt også Jarand Rystad fra Rystad Energy, Ramaz Naas, Andreas Thorsheim fra Ottovo og Lene Elisabeth Hogde fra Nysnø. Det krydde av piler som gikk rette veien og Ramaz som i motsetning til oss hadde vært på SIKT 2019 fremstod som en betinget fremtidsoptimist. Kudos til Amesto og Katapult for å få dette til. Det er optimister som klemmer til som bygger fremtiden!
La oss avslutte med å peke på at i Canada har myndighetene denne uka for første gang godkjent et Bitcoin Exchange-Traded Fund (ETF). Vi spår at dette vil aksellerere overgangen til digitale penger. Igjen minner vi om at innovasjon trenger endringsagenter som klemmer til og satser bidrar til å skape en ny og bedre verden. La oss håpe de lykkes, alternativet er rett og slett skremmende!
Ukas innovasjonsblomst og en bukett varme klemmer sendes til Marcus, Singularity Universitys kompetente paneldebattdeltagere og grunderne i Camo Analytics.
Agder Energi har gjennom sitt venture-selskap gått inn som majoritetseier i batteriselskapet ECO HOME AS.
– ECO HOME er først og fremst et spennende selskap som er i en tidlig oppstartsfase. De har utviklet en ny og effektiv måte å integrere brukte elbilbatterier i en løsning for energilagring, forklarer Tor Øystein Repstad, daglig leder i Agder Energi Venture.
Agder Energi Venture har sikret seg aksjemajoriteten i det Oslo-baserte selskapet, og sitter med en eierandel på 59,8 prosent.
Bærekraftig batteriløsninger
– Markedet for brukte elbilbatterier forventes å få en eksponentiell økning i årene som kommer, og vi ser starten av det markedet nå. Gjenbruk av bilbatterier gir en betydelig kostnadsfordel sammenliknet med bruk av nye batterier. I tillegg sikrer det en mer bærekraftig bruk av batteriene, sier Repstad.
Han legger til at de satser på en rask vekst av selskapet, som er ledet av Trygve Burchardt.
– ECO HOME har gjennom flere år utviklet en skalerbar plattform for vekst støttet av Innovasjon Norge og ENOVA. Vi er veldig glad for at Agder Energi ønsker å videreutvikle og kommersialisere selskapet. Vi har nå en kompetanserik strategisk investor med vilje til å satse, noe som gir oss gode muligheter til å lykkes, sier Burchardt.
En del av fremtidens løsninger
– Det er mye snakk om elektrifisering av samfunnet, og vi er overbevist om at batterier vil spille en stadig større rolle fremover. Det gjelder både til å ta ned forbrukstopper og som beredskap i strømnettet, forklarer Repstad, og legger til;
– ECO Home vil tilføre oss ny kompetanse, samtidig som selskapet kan dra nytte av den kunnskapen Agder Energi allerede har på batterier.
Innholdet kommer fra en pressemelding fra Agder Energi.
Det er bare et spørsmål om tid før mixed reality-briller slår gjennom i markedet. Er selskaper godt nok forberedt for å lykkes med denne teknologien, eller vil dette ende opp med å være det siste dyttet inn i en global mental krise?
Maivinden
Jeg løp oppover grusveien en torsdag morgen i midten av mai. Kun bikkja og meg. Ingen telefon, ingen klokke, ikke noe headset. For to år siden hadde jeg følt meg naken. Mot underarmene kjente jeg den varme maivinden stryke meg mykt og på hver side av veien kunne jeg se hvor grønt det plutselig var blitt.
Angst og depresjon
Globale depresjons- og angstnivåer har aldri vært høyere. 40% av millennials sliter med angst, viser en studie gjort i 2018 av American Psychological Association. Hos våre naboer i øst, får en av ni svenske borgere utskrevet antidepressiva regelmessig. Hvordan har det gått så galt? Kan de teknologiske enhetene vi bruker hver dag ha noe med dette å gjøre? Jeg tror svaret er at ja, det har de. Selskaper har utviklet tjenester for Mobilen, iPaden, Smartklokka og PC-en som har tatt kontroll over oss ved å utnytte hjernens svakheter. De har dratt oss lengre og lengre vekk fra de fysiske opplevelsene og sansene hjernen vår er programmert til å gi glede og mening, og erstattet det med tankeløse aktiviteter som å swipe, kommentere, like og dele. Og jo, dette gir i og for seg også en kortidsvarig glede, men en glede der biproduktet over tid er en negativ påvirkning på vår mentale helse som de fleste av oss ikke er klar over før det er for sent.
Vi er blitt avhengige!
La meg ta telefonen som et eksempel. Gå på hvilken som helst buss, trikk, tog- eller t-banevogn, og observer hva passasjerene fyller tiden med. De sitter klistret med øyne og fingre til telefonen. Dette opptar hjernens fokus, og vi klarer ikke legge bort telefonen fordi avhengigheten allerede har festet grepet.
Dopaminets grep
Hvordan har selskaper klart å gjøre oss så avhengige av disse dingsene? Svaret er dopamin. Dopamin er et hormon og et viktig signalstoff i belønningssystemet til hjernen. Det er designet for å gi oss en gledefølelse, men dessverre er det også slik at dopamin spiller en rolle i avhengighetsmekanismene. Når vi plukker opp telefonen kan dette utløse en positiv følelse – en belønning. Dette er en sinnsstemning hjernen gjerne vil oppleve mer av og avhengigheten utvikles. Dette har gjort mange til teknologislaver uten at vi nødvendigvis vil innse det selv.
Et skille oppstår
Siden menneskets opprinnelse, har 99.9% av tiden vår på jorda vært som jegere- og sankere. Hjernen har gjennom tusener av år forsøkt å oppnå gledesfølelse og belønning fra aktiviteter som å skaffe mat, beskytte familien og å finne trygge steder å slå leir for natten. På denne måten øker individet sjansene sine til reproduksjon og å føre sine gener videre. Både skjerpede sanser, god fysisk form og evnen til å samarbeide og kommunisere med andre mennesker er essensielle for dopaminutskillelsen. Evolusjonen til massen i topplokket går tregt. Det vi har sett de siste 20 årene derimot, er det stikk motsatte. Teknologi som har utviklet seg i en rasende fart og hjernen vår klarer ikke å henge med.
Nye farer venter
Når teknologien som påvirker oss fra morgen til kveld tar syvmilssteg hver eneste dag, er det bare et spørsmål om tid før nye duppeditter dukker opp. For eksempel vil mixed reality-briller om kort tid kunne erstatte telefonen vår. Da kunne løpeturen vært gjort på tredemølle hjemme i stua. Luktene og berøringene fra skogen hadde vanskelig latt seg erstatte, men om jeg hadde ønsket å høre ”ko-ko” istedenfor bassen fra Alan Walkers siste utgivelse, hadde nok den biffen vært fikset med en muntlig kommando. Det samme med de visuelle inntrykkene, som å se hunden og grusveien foran meg og løvetannen blomstre i grøfta – en enkel sak for en mixed reality-utvikler. Hva ville det gjort med hvordan jeg følte meg? Ville det gitt den samme tilfredsheten etter 40 minutter på mølla med briller og øretelefoner? Neppe, for med en slik erstatning blir vi sansefattige, og istedenfor et ekte, evolusjonistisk dopaminrush som gir langvarig glede, vil vi mest sannsynlig føle en avhengighet til noe som suksessivt stjeler mer og mer tid.
Ansvarets time
Mixed reality er en teknologi som også har utrolig mange positive sider. Den kan hjelpe oss med alt fra å spare tid og forenkle vår hverdag, til å hjelpe oss å bedre kommunisere med folk som snakker et annet språk. Men, penger skal tjenes og jeg stiller meg derfor spørsmålet: Er selskaper klare for at mixed reality-bølgen snart slår over oss? Er de klare for å stille seg selv ansvarlig for å utvikle løsninger for denne plattformen på en bærekraftig måte som ikke utnytter våre psykologiske svakheter? Er gründere klare for å stille spørsmål tilbake til investorer, som hvorfor de konstant skal øke bruken av en tjeneste? Burde ikke et kriterium for suksess heller være hvor mye tid en person har spart ved å bruke tjenesten, eller hvor mye man har klart å øke livskvaliteten eller livslengden til en person? Spørsmål som dette vil ha stor betydning for suksessen til både selskaper og menneskers mentale helse fremover, noe jeg kommer til å gå i mer detalj på under Innovasjonsdagen til Innomag 4 september.
En global mental krise
Mixed reality vil få sin virkelige suksess når den ikke lenger er en ekstern enhet. Når vi ikke kan velge om vi vil plukke den opp fra bordet foran oss, men hvor den er integrert enda tettere innpå en av de viktigste sansene vi har, synet. Om ikke vi forbereder oss for dette, frykter jeg vi står overfor en krise på mentalt nivå for menneskeheten like stor som klimakrisen er for planeten.
Ko-ko
Jeg stoppet på toppen av den siste bakken og nøt utsikten utover Oslofjorden. Nå var det bare nedover igjen før jeg var hjemme. Men plutselig hørte jeg en lyd jeg ikke hadde lagt merke til siden vi sang om den som barn. Var det gjøken? Denne utspekulerte fuglen som legger eggene sine i andre fuglers reir. Fugler som er mye mindre enn den selv, og som ender opp som ufrivillige fosterforeldre. Dopamin frigjøres i den lille lerkas hjerne når hun mater gjøkungen, som motiverer henne til å finne mer mat. Hennes egne unger er for lengst dyttet ut av reiret av den sultne, enorme gjøkungen. Til slutt er det kun den ene parten i spillet som har vunnet.
Raman Bhatnagar og Lars Erik Megarden rundt John Deere
Foto: Anne Reed-Larsen
Presisjonslandbruk vil føre til enorme besparelser i bruken av både vann, plantevernmidler og gjødsel. Og samtidig øker avlingene. Teknologi gjør at vi bønder kan utnytte grasarealet bedre og oppnå større avlinger og riktigere kvalitet. Det betyr at vi kan tjene mer, øke avlingene våre og samtidig bruke ressursene mer bærekraftig. Det er bra for miljøet.
Det er Lars Erik Megarden fra Oppdal som sier dette. Han hadde besøk av NRK Trøndelag sist uke, for å vise hvordan han jobber med ny teknologi for å optimalisere grasproduksjonen. Megarden og hans kollega, Jan Erik Glåmen i Halsa, har investert i en finsnitter fra John Deere, med HarvestLab teknologi. Denne leverer sanntidsdata om biologiske sammensettinger og kvaliteter på gresset som høstes.
HarvestLab registrerer mer enn 4000 refleksjoner gjennom grasstrømmen per sekund. I praksis betyr dette at den analyserer 40 kilo gras i sekundet, tilsvarende 250 målinger pr ti tonn gras. På bakgrunn av denne informasjonen beregnes mengde, tørrstoffinnhold og verdiene av en rekke komponenter i graset, som protein, sukker, stivelse og fiber, samt aske. På den måten får man oversikt over både det spesifikke næringsinnholdet i graset og samlet energiinnhold.
Leverandøren av analyseprogramvaren som sitter i HarvestLab teknologien, Camo Analytics, var også tilstede på Oppdal. Adm.dir Raman Bhatnagar, koste seg tydeligvis på toppen av den gigantiske maskinen, og var fremfor alt imponert over hvordan Megarden, som har en stor limousinbesetning, jobber målrettet for å sikre dyrene høyest mulig graskvalitet, både for dyrenes trivsel og velvære, men ikke minst for kjøttkvalitetens del.
– Dette er virkelig stort, på alle måter, sier han og peker på den svære maskinen. Camo har sitt opphav fra forskningsmiljøet i Trondheim, og nå sitter jeg på en John Deer finsnitter på en gård i Trøndelag, med vår norskutviklede teknologi som en viktig premissgiver. Det er helt fantastisk å tenke på, og jeg er stolt, sier Bhatnagar. Det er givende å vite at analysene vår programvare gir, bidrar til så meningsfull innsikt for bonden, og kan nyttiggjøres på en så glimrende måte.
Camo Analytics hadde med en drone til Oppdal, for å vise hvordan man enda smartere kan overvåke jordene sine. – Dronen er utstyrt med et Hyper Spektralt Bilde (HSI)-kamera og analyseprogramvare fra Camo, tilsvarende i Finsnitteren, forklarer Bhatnagar. Dronen flyr over markene, og sender informasjonen direkte til dataskjermen. Det er ikke lenge til dette er lett tilgjengelig og anvendelig teknologi til god hjelp for bøndene.
Megarden har som mål å utnytte de ressursene som finnes på gården best mulig, og søker å minimere innsatsen kraftfôr.
– Det er utfordrende for oss som kjøttprodusenter å vite om dyrene får den optimale fôrsammensettingen. Vi får først testet kjøttkvaliteten etter at dyret er slaktet. Produserer man melk, tar man løpende prøver av melken, og kan justere fôrrasjonene deretter. Derfor er dataene jeg får fra HarvestLab så utrolig viktig for at jeg skal kunne fø opp en høykvalitets kjøttdyrbesetning. Med dagens teknologi og mulighet får jeg kanskje 60 – 70% oversikt. Det er fantastisk bra, og en vesentlig tilleggsverdi i forhold til lokalkunnskapen om forholdene på gården og skiftene. For min del kunne jeg godt tenke meg endra mer innsikt og fakta, smiler han.
Smart farming eller presisjonslandbruk brer om seg og har gjort dette i flere år nå, i følge Helge Malum i Felleskjøpet Agri.
– Norske bønder er endringsvillige og teknologi-interesserte. Nysgjerrigheten på ny teknologi er stor i landbruket, og spesielt blant de yngre som tar over driften i dag. Melkeroboter med god bruk av data og presis kjøring på jordet/skiftene med GPS-teknologi, har vært de områdene som per nå har vært mest utbredt. Her er det mange som i dag ligger langt fremme. Med stadig flere muligheter øker også mengden data som kan utnyttes på et vis som løfter driften. Her kan vi si at landbruket står overfor en liten revolusjon. Hele gården og driften kan settes i sammenheng, slik at bonden kan ta bedre avgjørelser, sier Malum
Ressursgrunnlaget vårt gjør at Norge er et grasland. Statistikken avslører at kun 3% av landarealet er egnet til å dyrke mat. Når man i tillegg tar inn over seg at kun 1% av arealet egner seg til å dyrke mat til mennesker, sier det selv at vi må ta vare på graset vårt. Her ligger det store verdier for bonden, og med teknologi og presisjonsløsninger kan denne jobben forbedre seg betraktelig.
Det blir spennende å følge Camo Analytics i tiden fremover. Vi ønsker lykke til!
Takk til Involve! for tipset – du kan også tipse oss om innovative selskaper….
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
