Vi nordmenn er morsomme, ikke før vi har handlet kredittkortene glovarme under Black Friday drar vi i gang julehandelen og shopper til vi dropper dødslitne ned foran juletreet. Vi tror NHH’s Aksel Mjøs og hans kone både fanger tidsånden og julas opprinnelige mening når de går i bresjen for å gi veldedighetsgavekort hvor mottagerene selv kan velge hvilket formål de ønsker å støtte. Som rektor Øystein Thøgersen sier til sin egen avis, NHH Bulletin; – Vi ønsker å bidra til mindre svinn og støtte gode formål. KUDOS!
I følge en spørreundersøkelse utført av YouGov på vegne av Danske Bank, handler 850 000 nordmenn så mye at halvparten eller mer av julen finansieres med kredittkort. Det er åpenbart jul med din glede og maksede kredittkort som gjelder… Alt tyder på at altfor mange våkner til skikkelig blåmandag så snart nyttårsrakettene har dalt ned i skjul.
Det er ikke sikkert amerikanske Boeing har tømt kredittkortet, men aksjekursen ligner til forveksling nyttårsrakettenes nedtur og med 50 milliarder i tap sist kvartal blør giganten nå så mye rødt blod at selskapet alene stopper veksten i amerikansk handel. Det er Boeing 737 MAX som skaper problemene. Fly uten flytillatelse er som kjent omtrent like nyttig som julenisser uten gaver, nødtjenester i Nord-Norge uten fly som virker, – eller virkemiddelaktører som verker mer enn de virker.
Fredag går fristen ut for å levere synspunkt på næringsminister Torbjørn Røe Isaksens store ide om å bytte ut dagens jungel av virkemidler med et transparent og brukervennlig system som virker, – og det er på høy tid. Det er på høy tid at flere engasjerer seg i arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre et byråkratisk og tungrodd villniss av statlige ordninger som overstiger 20 milliarder norske kroner i året.
Som en vittig sjel har uttalt, I dette huset er rommet for forbedringer så desidert det største rommet.
Det gjør ikke saken bedre at Forskningsrådet og Innovasjon Norge rapporterer til ulike departementer og stort sett består av byråkrater som aldri har startet noe som helst. Som vi har nevnt tidligere har Forskningsrådet alene over 30 kommunikasjonsansvarlige og vi hører sjelden fra noen av dem, – til tross for at vi har over 20 000 lesere som befinner seg midt i målgruppen.
Vi noterer oss at Dagsavisen i en sleivete karakterbok over regjeringen bommer på satiresjangeren og i stedet gjør et karakterdrap av statsråd Isaksen. Han «jobber mer med å få barn nummer tre enn med å markere seg politisk», skriver de. Vi er uenige og mener at næringsministeren er blant de som har fattet mye og langt fra «virker lei, mett og livstrett» for å sitere noe som strengt talt slett ikke fortjener å siteres. Svennestykket kommer dog først i 2020 da Isaksen vil kunne vise at han makter å effektivisere virkemiddelapparatet eller om det bare blir nye runder med internmøter og ordfekteri.
Vi håper Isaksen innser at det kan være lurt å snakke med aktører som ikke har egeninteresser i å sloss for det bestående, men som genuint vil skape en bedre opplevelse med brukerne i sentrum. Vårt håp er han innser at kunsten å skape nye vekstvirksomheter krever samspill mellom ulike aktører, mer enn å røre alle aktørene sammen i en eneste stor ugjennomtrengelig lapskaus. Du kan lese våre 7 konkrete råd her.
Saudi Aramco, verdens største oljeselskap som nylig gikk på børs verdsettes nå til ufattelige 20 millioner billioner kroner i verdi, så alt tyder på at det fortsatt finnes en fremtid i oljesektoren. Det er faktisk ingen andre bransjer i verden som matcher oljesektoren når det kommer til inntjening. Det er jo også årsaken til at vi her hjemme figurerer på topp i verdens popularitetskonkurranser, og en grunn til å takke alle de som jobber i vår hjemlige oljesektor. Noe også ukas ferske oljeminister, Sylvi Listhaug påpekte da hun ble utnevnt onsdag. Sylvi er åpenbart kontroversiell og enkelte ser blodrødt, selv om dama er blåere enn de fleste. Forresten, hvis du synes det blir litt vanskelig å forholde deg til 1-tall med 18 nuller etter iler vi til med opplysningen om at verdien av Saudi Aramco tilsvarer en elektrisk sykkel til hele jordas befolkning, – og det ville jo vært en gave med mening som også lukket deler av kapitalgapet mellom Ola Nordmann og en gjennomsnittsafrikaner.
Ukas kjedeligste sak står DNB og SHE Community for. I noe som hadde alle forutsetninger for å være et positivt initiativ ment å redusere nettopp kapitalgapet mellom kvinner og menn kolliderer nå gründermiljøet ledet av dyktige kvinner med en storbank som mener vel, men som på veien rotet det til for seg denne uka. Diskusjonen handler om kampanjen She Invest og emneknappen Hun investerer er for likt. Vi opplever dette som storm i vannglass og tror dette løser seg raskt, tross alt er det ikke mer enn noen uker siden hun i en kronikk i Finansavisen støttet DNB’s kamanje. Du kan lese den her.
Nok et eksempel på hvor vanskelig kommunikasjon er! Vi minnes Ole Brumm som kommenterte en av sine blemmer på følgende vis; Det virket så smart inne i hodet mitt, men så skjedde det noe på vei ut. Vi håper DNB og damene løser floken og gjenkjenner at de sloss for det samme.
La oss avslutte med et ektefølt ønske om en riktig god jul og en flott start på det nye tiåret til alle våre lesere. Årets siste innovasjonsblomst sendes Aksel Mjøs og hans kone, – og tre «enere» i følge Dagsavisens terningskastere som vi i InnoMag tvert i mot mener har gjort en betydelig innsats som ministere for henholdsvis næringslivet, digitaliseringsarbeidet og miljøet. Ukas – og tiårets siste innovasjonsblomster går derfor til tre ministre som fortjener et klapp på skulderen fordi de stiller opp, ikke surmaget kritikk og sleivete terningkast. Blomstene sendes Torbjørn Røe Isaksen, Nicolai Astrup og Ola Elvestuen.
Happy Friday – og riktig god jul med grønne glitrende trær og forhåpentligvis blendahvit snø!
Norsk laks - innovasjon som har blitt en global suksess!
Dersom norsk næringsliv fortsatt skal greie seg godt i en internasjonal konkurransesituasjon, trenger vi mange flere visjonære bedriftsledere som tør å satse på langsiktig kunnskapsutvikling, og som lykkes med kommersialisering fra forskning.
John Arne Røttingen i Norges Forskningsråd skrev nylig at norske bedrifter investerer for lite i forskning og utvikling. Det har han rett i, men han tar feil når han maler opp et skille mellom forskning og innovasjon. Realitetene er at norske ledere konstant jobber for å utvikle sine virksomheter og maksimere deres verdi, – og de har for lengst innsett at innovasjonskraft er en strategisk konkurransefordel. Noe lederen Røttingen selv trekker frem i kronikken der han siterer Svein Knudtzon Waagbø i Kristiansundsbedriften Møre Maritime når han sier at : «Jeg vil gå så langt som å si at vi ikke hadde eksistert i dag uten satsing på forskning og innovasjon».
I Norge har vi gjennom mange år utviklet svært gode offentlige ordninger for å stimulere til forskning og innovasjon i næringslivet og det er bra, men la oss slutte å skape et kunstig skille mellom de to – det blir i økende grad feil i en verden der alt skjer raskere.
Innovasjon – en verdiskaper
Som leder av Open Innovation lab of Norway og juryleder i den årlige kåringen av Norges 25 mest innovative virksomheter ser jeg at vår nasjonale innovasjonsevne er klart økende. De beste ser ikke lenger på innovasjon som spontane skippertak, i stedet innser stadig flere at innovasjon må ses på som en essensiell kjerneprosess og verdiskaper. Dyktige ledere bruker innovasjonskraft til å utfordre egne markeder og bygger nye verdiøkende forretningsmodeller på fundamentene av det bestående.
Dette er gledelig når vi vet hvor viktig innovasjon er for å sikre framtidig konkurranseevne. Likevel våger jeg påstanden om at de færreste virksomheter er gode nok på å utnytte innovasjonskraften. Det er særlig tre utfordringer de fleste sliter med.
Gammelt kulturelt tankegods og hierarkiske modeller bedre tilpasset gårsdagen enn morgendagens utfordringer.
Teknologisk gjeld i form av systemer og prosesser som oppleves som tungvindte og av og til regelrett brukerfiendlige.
Manglende forståelse og aksept for betydningen av fagfeltet innovasjon og hvordan god innovasjon praktiseres
Disse utfordringene blir ikke mindre etter hvert som læringslivet fylles av en ny generasjon digitalt innfødte Henry’er (High Earners, Not Rich Yet) som er vant til å samhandle på helt andre måter enn dagens ledere.Vi er glad for at Røttingen som oss lar seg inspirere av alt det flotte som skjer når forskere i verdensklasse deler det de jobber med og samarbeider med næringslivsledere med verdifull praktisk erfaring. I Norge er for eksempel innovasjonsmiljøet på Ås i full gang med å gjøre forskningen om til produkter og tjenester.
Både NorBAN og NHO fortjener ros for å bidra til å sette fokus på utfordringene. Realiteten er at dagens skattesystem har store svakheter, og favoriserer enkelte bransjer og eiendom på en måte som ikke kan sies å være bærekraftig!
Vi må heie på skaperne
Det er et nytt tiår som starter og jeg håper alle politiske partier kan enes om at tiden er inne for å hjelpe de som forsker, skaper god innovasjon og bygger Norges fremtid. De som er skaperne kan ikke være taperne i fremtidens næringsstruktur!
Det norske virkemiddelapparatet er et viktig bidrag for å hjelpe dyktige endringsagenter med å utnytte potensialet som ligger i å øke vår innovasjonskraft, men her er det store rom for forbedring. Til syvende og sist henger vår evne til å forbedre, forenkle og fornye virkemiddelapparatet sammen med vår evne til å sikre norsk verdiskapning, produktivitet og konkurranseevne.
I dette arbeidet mener vi i Open Innovation lab of Norway og NorBAN at følgende 7 tiltak vil utgjøre en vesentlig positiv forskjell.
Det er viktig med økt samordning, og vi støtter derfor ideen om å ha en nasjonal inngangsportal for alle støtteordninger, – og oppfordrer til å gå bort fra frister og i stedet legge opp til kontinuerlig behandling. God innovasjon skjer hver dag hele året og ikke innenfor kunstige tidsfrister.
Dagens virkemiddelapparat er for komplekst, men løsningen er IKKE å legge alt under et forvokst Innovasjon Norge eller oppblåst forskningsråd, i stedet bør man sikre koordineringen gjennom å samordne styringen og la spisskompetansen komme til heder og verdighet.
Vekstbedrifter har begrenset tilgang til kapital. Lær av oljeleterefusjonsordningen og legge til rette for risikoavlastning og bedre tilgang på kompetent privat kapital. Vårt forslag er å innføre fradrag for langsiktige investeringer som gjør det mer attraktivt for private investorer å investere tidlig i nye bedrifter enn å plassere penger i eiendom og i skip.
Vi tror ulike former for kvalitetsstyrte folkefinansieringsordninger «crowdfunding» vil gi viktige tilskudd til finansiering av norske oppstartsselskaper, samtidig som det gir innovatørene en umiddelbar og ærlig markedsbekreftelse på forretningsideen. Støtt opp om dette i stedet for å legg hindringer i veien!
Forsterk satsningen på sterke innovative økosystemer og næringsklynger som skaper resultater. Innovasjon skjer ofte i samspill mellom bedrifter, kunder, leverandører, kunnskapsmiljøer og akademiske institusjoner som knytter nettverk og kontakter og dele informasjon med hverandre. Miljøer som kobler oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter med kapital, kompetanse, kunnskap og nettverk bør heies frem, ikke neglisjeres.
Offentlige anskaffelser i Norge utgjør nesten 560 milliarder kroner hvert år. Kun en liten andel av anskaffelsene brukes bevisst til å fremme forskning og innovasjon i næringslivet. Her må det iverksettes gode konkrete tiltak raskt, og det nye digitaliseringsdirektoratet bør gå i bresjen, slik at små bedrifter og grundere får delta i konkurransen.
Gode finansieringsordninger, en psjonsordning som fungerer og gode mentorordninger gjør internasjonal satsning enklere, særlig for mindre og mellomstore vekstbedrifter med globale ambisjoner. Et godt veiledningstilbud kan gjøre det lettere å lykkes internasjonalt, men rådgiverne må ha erfaring i de konkrete markedene man går inn i.
I dette arbeidet er det viktig å hente inn nye perspektiv utenfor egen organisasjon. I motsatt fall er risikoen stor for at man ender som et ekkokammer av selvbekreftelse og allerede tenkte tanker. I Open Innovation lab of Norway ser vi tydelig at de gode menneskelige kollisjonene og nettverkseffektene bidrar til å gjøre ideene bedre, ressursbruken mer effektiv og verdiskapningen større.
La meg avslutte med å minne om at alt tyder på at de siste 20 årene kun har vært en oppvarmingsøvelse for det vi skal gjennom av endringer de neste ti!
En ting er Røttingen og jeg skjønt enige om; Uten gode forskere, innovasjonskraft og digital innsikt klarer vi oss ikke!
Fra venstre: Espen Jütte og Lars Ove Brenna i aktiv ideutveksling. Foto @ CPM Analytics AS
Ved hjelp av kunstig intelligens, maskinlæring og avanserte statistikkmodeller har CPM Analytics utviklet et helnorsk verktøy som lar butikkjedene se sitt faktiske kundepotensialet for alle lokasjoner i landet. Dermed får retail-bransjen tilgang til et nytt virkemiddel for å redusere butikkdød og tap av investeringer.
Detaljhandelen har hatt en vekst på 0,4% de siste 12 månedene, ifølge tall fra SSB. Likevel møter handelskjeder store utfordringer. Konkurser og oppbudsbegjæringer har rammet kjente kjeder og merker som Tilbords, Toys R Us og flere Brio-lekebutikker, mens G-Sport nå går inn i den internasjonale Intersport-kjeden. Senest i høst måtte Notabene og Vita melde pass, og konkursboene ble kjøpt opp av Jotunfjell Partners. Christiania Glassmagasin, Nille, Kitch´n samt Fretex er eksempler på kjeder som har opplevd store utfordringer, og flere har redusert antall butikker.
Analyseselskap fra startup til scaleup
Fred Selnes, medgründer og styreleder. Foto @ CPM Analytics AS
CPM Analytics er et spesialisert analyseselskap innenfor salg og markedsføring. Selskapet ble etablert i 2006 av markedsførings- og merkevarespesialisten Fred Selnes sammen med IT-gründeren Svein Parnas med tidligere erfaring fra Kvasir og Basefarm. Selskapet må kunne sies å ha gått fra startup til scaleup. I dag utgjør staben 10 medarbeidere med spesialistkunnskap innen strukturering og analyse av alle tilgjengelige markedsdata.
CPM-staben hjelper kundene å fokusere sine ressurser på de markedstiltak som faktisk gir ønskede resultater. Selskapet har tette bånd til Handelshøyskolen BI der gründer og styreleder, Fred Selnes til daglig er professor.
CPM Analytics’ HQ, en spasertur fra Nydalen T-banestasjon. Foto @ CPM Analytics AS
– Gjennom vårt nye system, som tar i bruk kunstig intelligens, maskinlæring og avansert
statistiske modeller, får man mer nøyaktig innsikt. Systemet går igjennom interne og
eksterne databaser og gir en beregning som viser det faktiske kundepotensialet for alle lokasjoner i landet. Dermed slipper handelskjedene å være usikre på hvor de bør åpne nye butikker, hvor de bør vurdere en relokalisering lokalt, og hvor de bør kutte butikker der kundegrunnlaget rett og slett er for dårlig til å kunne drive lønnsomt, forklarer analysedirektør i CPM Analytics, Espen Jütte.
Nytt system møter nye forbrukertrender
– Det vi ser er at vi ikke handler mindre, men endringer i markedet og press på marginene som fører til at mange handelskjeder sliter. Etter mange år med overetablering i flere bransjer er det mange steder rett og slett flere butikker enn det er marked for, forteller Lars Ove Brenna, CEO i CPM Analytics.
Potensial for kannbalisering i markedet. Kilde: CPM Analytics AS
Tiltakene for å hindre butikkdød er, ifølge Brenna, at næringen må bli flinkere til å
identifisere hvor kundebehovet er stort nok til å opprettholde positiv lønnsomhet, og samtidig redusere antall butikker der det ikke er tilstrekkelig livsgrunnlag.
Potensial for nye kunder. Kilde: CPM Analytics AS
– Løsningene kan synes enkle, men de er vanskelige å gjennomføre med manglende datagrunnlag. Mange tyr til beslutningstaking på ren magefølelse. På det grunnlaget er det ikke sikkert at det er butikken med de rødeste tallene som har det laveste potensialet og bør legges ned, påpeker Brenna.
Stort omstillingsbehov innen handel
Hovedorganisasjonen Virke regner med at 40 000 ansatte i varehandelen kan miste
arbeidsplassen de neste 10 årene. Det er lite tvil om at handelsnæringen har behov for
omstilling gjennom smartere løsninger for å opprettholde eller forbedre sin lønnsomhet.
Når det er snakk om ny teknologi, er lovnadene om gull og grønne skoger aldri langt unna, mener CPM Analytics. Selv lover de å kunne vise til konkrete eksempler.
Team CPM ser store muligheter. Foto @ CPM Analytics AS
– Store og viktige aktører har allerede tatt i bruk systemet, og er meget fornøyd! Systemet ble lansert på et frokostseminar den 8. oktober med stor interesse og svært positive tilbakemeldinger. Butikkdøden er kanskje ikke helt over enda, men ofte må kriser til for å revitalisere bransjer og tvinge frem nye og innovative løsninger. De smarteste handelskjedene kan nå bli enda litt smartere, og sikre positiv lønnsomhet over tid, avslutter Brenna oppfordrende.
InnoMag feirer 7 årsdagen! Photo by Aneta Pawlik on Unsplash
Legg bort julekakene og løft frem bløtkaken, – det er i dag 7 år siden vi dro i gang InnoMag.
Med god hjelp av tre av våre mest innovative stortingsrepresentanter startet Norges første rendyrkede innovasjonsmagasin opp 12.12 i 2012. Etter det som må betegnes som en trang start der vi var de eneste i kongeriket som skrev om «fjerne» elementer som kunstig intelligens, førerløse biler, smarte lys som leser ansikter og innovasjon som konkurransevåpen har vi på de 7 årene vokst til å bli Norges største innovasjonsmagasin med over 25 000 lesere.
Førjulstiden er mer enn noensinne preget av blinkende juletrær og julelys i alle former og farger. I år er trenden at lysene styres av snedige apper, – selvsagt kombinert med naboens mer eller mindre dårlige smak. For enkelte har det tatt helt av, og spørsmålet om hvor mye julelys man må tåle dukker nå opp. Valget er ikke alltid så lett når naboens blinkede reinsdyr lyser opp nattehimmelen klarere enn fyrverkeriet på nyttårsaften. Vi føler med alle som føler seg hensatt til Disneyland.
Denne uka var Etiopias statsminister, årets fredsprisvinner på besøk i Oslo for å få sin fredspris, – og med ham fulgte Etiopias fredsminister. Her i fredslandet Norge har vi ingen fredsminister. i stedet har vi Terje Rød Larsen som får millioner i bøtter og spann fra sine venner i UD for å være president i sin egen tenketank i New York og fester med pedofile og andre rikinger. Samme mann brant alle bevis på hva de holdt på med under Oslo forhandlingene i suveren forakt mot alt som norske byråkrater står for. Vi sliter med å forstå at slikt skal belønnes med offentlige penger, men med gode venner sentralt plassert er visst slikt innafor…Er det bare vi som lurer på om det er Etiopia eller Norge som er utviklingslandet?
På de britiske øyer er det også valg. Der handler det mest om Brexit og Boris Johnsens ønske om å ta Storbritannia ut av EU. Engelskmenn flest er lei av kaoset, men vi tror de nå ødelegger det gamle verdensriket. For øvrig er det interessant at det er tradisjonelle arbeidere med liten eller ingen utdannelse som er redde for sine jobber og endring som skifter parti og stemmer på Englands Høyre. Ikke akkurat “Høyres” kjernevelgere…Nok et eksempel på at gamle mønstre endres i møtet med nye utfordringer!
Jula er ellers tiden for pakker, både myke og harde – og blant de harde pakkene som hele Europa etterspør er batterier. I følge Steffen Syvertsen, konsernsjefen i Agder Energi og flere andre toneangivende ledere på det blide sørlandet kan Norge bli senter for verdens grønneste batterier. Spennende innspill ved inngangen til et nytt tiår, du kan lese saken her.
Med knappe tre uker igjen av tiåret er de fleste enige om at vi i fremtiden vil lære hele livet, og KF, en av de innovative fyrtårnene i kongeriket lanserer i samarbeid med Orang nye lærerverktøy som gjør det enklere å digitalt tilpasse undervisningen. Du kan lese mer om det nye verktøyet her.
En av de som lenge har praktisert kunsten å tilegne seg lærdom på effektivt vis er Bill Gates, verdens nest rikeste mann og en lesehest som elsker harde pakker under treet. Microsoft gründeren er raus nok til å dele med oss andre hvilke bøker som er årets favoritter, – du kan se listen hans her. Vi garanterer ikke at du bli like rik, men kanskje like vis?
Årets viktigste sak er unektelig klimakrisen, – og ingen har vel gjort mer for å løfte saken frem enn en 16 årig svensk stabukk og endringsagent par excellence. Derfor tror vi årets TIME magazine jury hadde en relativ enkel oppgave når de skulle plukke ut årets navn. Greta Thunberg fortjener såvisst prisen og viser en hel verden at engasjement og ungdommelig pågangsmot trumfer det meste. KUDOS!
Donald Trump derimot, klarte åpenbart ikke å døyve skuffelsen over å bli “forbigått” og angrep i stedet 16 åringen med en sleivete twitterkommentar om at Greta burde jobbe med sinnemestring og ta en tur på kino… Over 100 000 kommentarer siste døgnet viser at presidenten engasjerer både nett-troll og andre, men kaka tok 16-åringen som på elegant jiu jitsu vis la Trumps sleivspark inn som sin nye beskrivelse på Twitter.
Europa etterspør batterier. I Norge er det mulig å utvikle de grønneste og mest bærekraftige batteriene i verden.
Ekspertene er enige; Verden står ovenfor en batterirevolusjon og etterspørselen vil øke. De største europeiske bilprodusentene har allerede signalisert behovet for et batterisenter i Europa for å bli uavhengig av asiatiske leverandører.
– I batteriverdikjeden ligger det mye potensiale. Det er et stort behov for innovasjon for å dempe miljøkostnadene ved batteriproduksjon, som vil øke i takt med etterspørselen etter nye batterier. Her har vi som nasjon en unik mulighet. Som et av verdens mest modne marked for elbiler gjør det Norge til en ideell testasjon for nye batteriløsninger, sier Nora Rosenberg Grobæk, spesialrådgiver i Invest in Norway i Agder, som er en del av Innovasjon Norge.
Mulighet for verdens grønneste batteri-produksjon
Gjennom et samarbeid på tvers av bransjer skal BATMAN-prosjektet sette Norge i førersetet når det gjelder utvikling og resirkulering av batterier. Ved å utforske materialflyten i batteriproduksjon skal prosjektet se på muligheten for å utvikle en sirkulærøkonomi knyttet til batterier.
De fleste partner-selskapene i prosjektet har tilhold på Agder, og kan skilte med langt mer enn at regionen ligger tett på Europa.
– I tillegg til overskudd av fornybar, sikker og rimelig kraft, produseres både kobolt, nikkel og karbon – alle råvarene som trengs for å produsere batterier – i umiddelbar nærhet. Det gjør det mulig å produsere batterier som har verdens laveste CO2-avtrykk, altså verdens grønneste batterier. Dette gjør Norge generelt og Agder spesielt godt egnet til å bli Europas batterinasjon, sier Lars Petter Maltby, CTO i Eyde-klyngen .
Gjenbruk og sirkulære batterier
Norsk transportsektor er allerede blant de mest elektrifiserte i verden. I 2019 er over halvparten av alle solgte biler elbiler. På sikt vil det gi god tilgang på brukte elbilbatterier.
I EU alene anslår Bloomberg at mer enn 200 000 tonn Lithium ion batterier skal gjenvinnes innen 2030, med en dobling innen 2035. Det sier litt om mulighetsrommet når det kommer til gjenbruk av batterier.
Det Oslo-baserte selskapet ECO Home har allerede begynt å utnytte denne muligheten. Selskapet har utviklet en helt ny metode som effektivt forvandler et bilbatteri til et energilagringssystem for nærings- og boligbygg.
Samler batteri-verdikjeden i Norge
11. desember samler BATMAN-prosjektet og Invest in Norway representanter fra hele verdikjeden innen batteri for å se nærmere på de mulighetene som finnes, og hva som må til for at Agder skal bli Europas batterinasjon.
Gründerbedriften Innocom, her ved sin daglige leder, Hege Eiklid, har signert kontrakt med Stavanger kommune og skal levere roboter som gjør det lettere å både følge opp og motivere flere pasienter til å være i aktivitet. Målet er at flere pasienter skal kunne bo hjemme lenger. Foto: Anbud365.no
Innovasjonspartnerskap er det eneste verktøyet jeg kjenner til som hjelper oss gründere ut i et tøft, offentlig marked. Det sier Hege Eiklid, daglig leder i Innocom som kapret kontrakt i et innovasjonspartnerskap i Stavanger kommune – Norges første i Innovasjon Norges ordning. Hun hadde en ide hun trodde på, etablerte Innocom og kastet seg ut i anbudskonkurransen.
– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme meg inn på det offentlige helsemarkedet som gründer, sier hun i et intervju på nettsidene til Innovasjon Norge.
Stavanger kommune hadde behov for en teknologi som det ikke allerede fantes en løsning for. Kommunen var den første som ble med i Innovasjon Norges ordning for innovasjonspartnerskap, som gjør det enklere for offentlig sektor å samarbeide med en oppstart- eller vekstbedrift om å utvikle nye teknologiske løsninger.
I innovasjonspartnerskap ligger en avtale om utvikling, pilotering og kjøpsopsjoner i én og samme kontrakt, og derfor er det ikke behov for en ny anbudsrunde for at bedriften skal få solgt løsningen sin til den offentlige oppdragsgiveren.
Aktivitetsroboten Berntsen
Når pasienter flytter hjem igjen etter et korttidsopphold på sykehuset blir mange dårligere fordi de ikke er nok i aktivitet, noe som koster Stavanger kommune nesten 200 millioner kroner i året. Etter ett år med videreutvikling og testing var aktivitetsrobot Berntsen klar. Roboten kan gi påminnelser om alt fra frokost til andakt, vise treningsvideoer og opprette videosamtaler mellom helsepersonell og pasient.
Det var rett før tidsfristen for kvalifiseringsfristen løp ut at Hege Eiklid kastet seg rundt og etablerte Innocom AS for å kunne være med i anbudskonkurransen. – Jeg visste at jeg hadde en god idé som svarte på den utfordringen de beskrev, men i en tradisjonell anbudskonkurranse hadde jeg ikke hatt sjans, sier Eiklid.
Mulighet for gründere
Vanligvis når kommunene går til anskaffelse av velferdsteknologi går gjerne flere kommuner sammen om å anskaffe en løsning som kan svare på flere utfordringer. Det er med andre ord i praksis ikke mulig for en gründerbedrift å vinne et tradisjonelt anbud uten å samarbeide med en stor veletablert aktør. Innovasjonspartnerskap gjør det mulig for en liten bedrift som Innocom å gå rett på offentlig sektor.
Fordi utviklingen skjer i tett samarbeid med oppdragsgiver sikrer man at bedriften utvikler en løsning som brukerne har behov for, som gründeren beholder eierskapet til, og som etter hvert kan selges videre til andre offentlige aktører.
– Utfordringen med andre ordninger, for eksempel forsknings- og utviklingskontrakter, er at de har høye krav til egeninnsats og investeringer som er vanskelig for gründerne. De må ofte la andre aktører overta store deler av prosjektet, og da mister vi både eierskap og innflytelse til prosjektet vi selv har igangsatt, sier Eiklid.
Skreddersydd for Stavanger
– Ordningen gjorde det lettere for oss å velge den mest innovative løsningen, selv om den kom fra en av de minste og yngste bedriftene. Fordi kontrakten inkluderte et helt år med utvikling og testing fikk vi en løsning som var skreddersydd til vårt behov, sier Marianne Sigurdsen Schwerdt, prosjektleder i Stavanger Kommune.
Eiklids råd er klare. Hun vil gjøre det enklere for bedrifter som er med i ordningen å motta tilskudd fra Innovasjon Norge i perioden etter at piloteringen er ferdig, men før eventuell kjøpskontrakt er inngått. Hun anbefaler også å utvide utviklingsfasen med seks måneder, til 1,5 år. – Men mest av alt håper jeg ordningen vedvarer, og at den utvides. Dette er det eneste verktøyet jeg kjenner til som hjelper oss gründere ut i et tøft, offentlig marked. Og nå kanskje også videre ut i verden, sier Eiklid.
Saken er hentet fra Innomags samarbeidpartner, Anbud365.no.
Styreleder Anders Kvåle i Spacemaker og konserndirektør Ida Aall Gram i AF Gruppen signerer avtalen om langsiktig samarbeid. Foto: AF Gruppen
Etter å ha samarbeidet tett siden 2017, utvider nå AF Gruppen avtalen med Spacemaker til å omfatte hele eiendomsporteføljen. Målet er å gi bedre boliger, samt å sikre best mulig utnyttelse av tomter til bolig- og næringsbygg.
AF Gruppen inngår en langsiktig samarbeidsavtale med AI-selskapet Spacemaker. Ved å bruke kunstig intelligens vil AFs eiendomsutviklere, AF Eiendom og LAB Eiendom, sikre at de sammen med arkitektene får utnyttet tomtene optimalt og skape best mulig boliger for kommende beboere.
Økt verdiskapning
Spacemakers datadrevne teknologi går ut på å vurdere og analysere ulike forhold og forutsetninger på en tomt. De tar hensyn til fysiske data, forskrifter og preferanser. På den måten kan man for eksempel sikre best mulige solforhold, lavest mulig støynivå og en god utnyttelsesgrad innenfor reguleringsplanens bestemmelser.
– Vi er veldig glade for å utvide samarbeidet vårt med Spacemaker, som vi allerede har jobbet tett med i flere år. AF Gruppen har fått bidra aktivt i utviklingen av verktøyet og opplever Spacemaker som usedvanlig kundeorienterte med klart formål om å bidra til økt verdiskapning. Vi ser at denne teknologien gir store fordeler, sier konserndirektør Eiendom i AF Gruppen, Ida Aall Gram.
Nye muligheter og færre utfordringer
AF har også bidratt med kapital inn i Spacemaker gjennom investeringsselskapet Construct Venture sammen med OBOS.
Daglig leder og porteføljedirektør i LAB Eiendom, Tore Grimstad, er entusiastisk til mulighetene som ligger i løsningen.
– Verktøyet gir oss mulighet å generere et stort utvalg av konfigurasjoner på aktuelle tomter. Vi kan enklere finne ut hvordan vi kan ivareta tomtens fysiske rammer, myndighetskrav, høyder, lys, vind og støy. Ved å bruke datakraft kombinerer Spacemaker de ulike parameterne for å finne best mulig løsning og se hvordan prosjektet påvirker omgivelsene
Når verktøyet benyttes i tidlig fase vil det være mulig å raskt få oversikt over hvor gode boområder det er mulig å skape på tomten, i samarbeid med arkitekten. Dette vil minske faren for å møte utfordringer senere i prosjektet.
Bærekraftige byer og bomiljø
Spacemaker har hatt en rask vekst siden lanseringen i 2016. I dag har de over 100 ansatte fordelt på sitt norske hovedkontor og fire internasjonale lokasjoner. Selskapets mål er å bistå utviklere og arkitekter med å bygge mer bærekraftige byer og bomiljø ved hjelp av kunstig intelligens.
– Dette strategiske samarbeidet er en viktig milepæl for oss i Spacemaker. AF Gruppen vil bruke plattformen i sine prosjekter både i Norge og i Sverige, samt på tvers av sine forretningsområder. Som et av de mest fremtidsrettede selskapene i bransjen forstår AF Gruppen utfordringene samfunnet står overfor når det gjelder klimaendringer og urbanisering. De har også sett hvilken betydning kunstig intelligens kan ha for å håndtere disse, sier Anders Kvåle, Styreleder og Co-Founder av Spacemaker.
Line Therkelsen, Øyvind Therkelsen og Thor Jørgen Kristiansen signerer avtalen. Foto: KF.
Innovative KF og Orage inngår et spennende samarbeid om digitalt leseverktøy til norske elever!
Det digitale leseverktøyet lar læreren tilby det samme tekstinnholdet til alle elevene, i tre ulike vanskelighetsgrader. Det betyr at alle elevene kan være med å diskutere teksten og svare på spørsmål i plenum. Læreren følger elevens leseprogresjon i et digitalt lærerrom og tilpasser tekstene til elevens nivå.
Verktøyet bidrar til individuell opplæring og hjelper til med å unngå stigmatisering og manglende effekt av spesialundervisningen.
Arena for tverrfaglighet
– KF har bred erfaring og kompetanse på digitale verktøy som vi tilbyr til det offentlige Norge. Denne kompetansen tar vi nå med videre i utviklingen av digitale læremidler og vi ser på samarbeidet med Orage som et riktig ledd i denne utviklingen. Verktøyene vi nå er i ferd med å utvikle vil bidra til enda større kompetansedeling blant lærere, sier Thor Jørgen Kristiansen, administrerende direktør i KF.
Øyvind Therkelsen, Forlagssjef i Orage, legger til:
– Vi er glade for å kunne slå vår kunnskap sammen med KF. Sammen skal vi utvikle en nasjonal undervisningsplattform basert på delingskultur og tilpasset ny læreplan (L20). Dette blir en arena hvor lærerne kan lage og utveksle tverrfaglig undervisningsmateriell, erfaringer og råd. Løsningen vil være åpen for alle forlag og innholdsleverandører til å distribuere sitt undervisningsmateriell.
Verktøy for en bedre skolehverdag
Datainnsamling fra hele skole-Norge skal benyttes som verktøy for å gi lærere og elever det de trenger i skolehverdagen. Læreren vil også kunne utforme egne læringsstier som kan deles med andre lærere. Løsningen er responsiv og passer på alle digitale enheter.
Verktøyet blir lansert våren 2020.
InnoMag gjør oppmerksom på at innholdet delvis er hentet fra en pressemelding fra KF & Orage AS.
Branding ekspert Monna Nordhagen peker på utfordringer på onsdagens Open Innovation lab treff
Foto: Innomag
Med knappe 4 uker igjen av ti-året startet man i Madrid denne uka klimatoppmøtet COP25, en oppfølger av Paris avtalen. Samtidig åpnet WeWork Oslo kontoret og Open Innovation Lab of Norway diskuterte Design Thinking 2.0 sammen med Design- og Arkitektur Norge (DOGA) og 40 ivrige medlemmer.
COP25 møtet ble som kjent flyttet til Madrid grunnet demonstrasjoner i den chilenske hovedstaden Santiago. Dermed seilte Greta Thunberg nok en gang over Atlanterhavet i seilbåt. Denne gang sammen med et australsk YouTube par som lar sine følgere betale for at de skal kunne seile jorden rundt. Smart – og unektelig innovativt!
Madrids berømte Prado museum, som i år fyller 200 år, har for øvrig initiert et samarbeid med Verdens naturfond. Samarbeidet går ut på at fire kjente mesterverk fra Prados enorme kunstsamling brukes for å illustrere klimaeffekten. Nok et eksempel på innovative nye samarbeids-konstellasjoner og et kreativt klimabrøl fra styreformannen for Prado-museet, tidligere generalsekretær i NATO, Javier Solana.
En av hans etterfølgere i NATO, vår egen Jens Stoltenberg har kanskje ikke brølt, men han har likefullt stått i fokus de siste dagene. Anledningen er selvsagt NATO’s 70 årsjubileum i London. Utfordringen er jo at når man inviterer inn gatas to største kaospiloter blir det vanskelig å styre festen, og da hjelper ikke alltid pressen til. Ømme tær, sårede egoer og politisk furting på høyt nivå ble resultatet etter at den franske presidenten Macron i et intervju med The Economist ba sine NATO-kollegaer om å ‘«revurdere realitetene om hva NATO er i lys av USAs forpliktelser». Så la han til at NATO i praksis er hjernedød. Med det provoserte han mange, inkludert Trump som avlyste sin pressekonferanse og kalte uttalelsen fra Macron for respektløs og fornærmende.
It takes one to know one!
Kan det være at Trump har glemt at han selv for tre år siden sa at NATO har gått ut på dato?
Kaospilotene styrer showet, mens Jens Stoltenberg forsøker å redde det som reddes kan. Paradokset er jo at alle innser at Macron har rett når han konstaterer at USA takket være Donald ikke lenger er en partner man kan stole på. Hans medisin er derfor at Europa med 380 millioner innbyggere våkner opp og ser på seg selv som en strategisk, geopolitisk makt, på lik linje med USA og Kina og vurderer et uavhengig, europeisk forsvarssamarbeid.
Denne uka kåret språkrådet «Klimabrølet» til årets ord, hårfint foran “bunadsgeriljaen” og “kjøttskam”. Dette er ord som varsler endring og nye tider. Samtidig ber flere Høyre-ordførere som har mistet kjedet i valget pent om reformpause. Til Aftenposten sier de at reformene er for mange og tempoet for høyt. Vi tror de bommer, – det de burde be om er reformer som virker, ikke verker. Dagens Norge kan og må bli bedre på mange områder, – og det haster for vi blir stadig færre som skal dra et stadig større lass.
Manglende vilje til å fornye, forbedre og forenkle raskt nok er problemet, ikke løsningen!
Det kan forøvrig ikke være lett å være topp-politiker, – tidligere i høst har vi sett flere regjeringsinitierte forslag mer eller mindre gå rett fra ministerhånd til dype mørke skuffer. Dette har som oftest skjedd til jubelbrøl fra godt betalte lobbister med millionlønn fra de som taper på endringene. Vi så det sist da det regjeringsoppnevnte utvalget som så på skattelegging av oppdrettsnæringen ble skutt i filler, dyppet i kuldegropen og lagt direkte i skuffen – av politikere som ikke en gang gadd å lese rapporten før de konkluderte. Vi har også tidligere påpekt at det ikke er unormalt at enhver reform må påregne motstand fra de som ikke liker endring og alle de som er betalt for å sloss for å bevare status quo. Da er dype skuffer gode å ha. Imidlertid er slike skuffer dårlig egnet for oppbevaring av viktige brev fra NAV, – og dette blir nok spikeren i kista for arbeids- og sosialminister Hauglie som vi mistenker vil bli bedt om å overta en annen ministerpost i et forsøk på å redde det som reddes kan.
På onsdag var det Doga og Open Innovation Lab of Norway som inviterte til temamøte om Design Thinking 2.0, – og Tharald Trønnes fra Doga og brandingeksperten Monna Nordhagen pekte på at selv ikke verdens beste prosess kan garantere et godt resultat. Det gjelder å ha de rette målene også! Et godt råd som ikke bare minister Hauglie og hennes byråkrater i departementet ville hatt glede av å lytte til.
Rette mål og riktig fokus har så definitivt både ukas gründercase og de gode hjelperne i Igaidi som har engasjert seg for å hjelpe innovative virksomheter med å beholde SKATTEFUNN. Se saken her, den er viktig for mange. Gründerselskapet Intoto ble startet av tre gründere som alle gjennom ulike selskap satt i arbeidsfellesskapet Coverks i Kvinesdal. Få med deg historien om hvordan lunsjprat ble til kveldsprat. Kveldsprat ble til prototyping, markedsundersøkelser og eksperimentering. Slik skaper man et selskap som løser viktige klimautfordringer. Du kan lese historien om dem her.
La oss avslutningsvis ønske velkommen til verdens største co-working aktør som valgt denne uka til å starte opp i Norge. WeWork har jo vært gjennom en tøff iskald kuldegrop i høst som kuliminerte i at gründeren Adam Neumann tok tidenes sluttpakke og forlot selskapet han hadde brukt 9 år på å bygge. For alle håpefulle endringsagenter kan det være interessant å vite at ideen til WeWork som i august var verdsatt til 47 milliarder US dollar i sin tid ble pitchet av Adam i en entrepreørskapskonkurranse på skolen han gikk på i New York.
Tror du ideen vant?
Neida, allerede i andre runde ble ideen lagt i skuffen fordi hans lærer mente at det ikke ville være mulig å skaffe penger til en ide som egentlig ønsket å endre hvordan vi mennesker jobber og lever. Les intervjuet med WeWork lederne her, så ser du at de fortsatt posisjonerer seg som noe mer enn et kontor, egentlig en verdensomspennende klubb for endringsagenter. Nå er de også i Oslo.
Ukas innovasjonsblomst sendes Monna Nordhagen, Tarald Trønnes og de tre glade gründerne i Intoto i Kvinesdal, – og vi sender en ekstra til president Macron i Paris. Ikke lett å være kaospilot som klimabrøler når de andre putter deg ufrivillig i kuldegropen!
We Work teamet er glade for endelig å være i gang i Oslo
Foto:InnoMag
Etter en marerittlignende høst har WeWork denne uken startet opp for første gang i Norge, 9 år etter at selskapet ble grunnlagt i New York. Vi i InnoMag tok turen ned på Tjuvholmen for å se nærmere på det globale fenomenet som i august skulle på børs til en pris på nesten 50 milliarder dollar, men som i løpet av av noen måneder mistet 80% av verdien og sin egen gründer.
Etter det som må kunne betegnes som en tøff periode som kuliminerte i at gründeren Adam Neumann tok sluttpakke og forlot selskapet han hadde skapt. Det var japanske Softbank som tok over, kanskje verdens mest innovative og uredde investormiljø som tidligere har uttalt at de har et 200 års perspektiv på alle sine investeringer.
Så snart vi kommer inn i den flotte bygningen sentralt på Tjuvholmen utenfor Aker Brygge blir vi møtt av Wybo Wijnbergen, Nord-Europasjefen i WeWork og Jens Ingelstedt som til tross for sin svenske dialekt har flyttet til Oslo for å bygge opp selskapet her.
Vårt første spørsmål til de to; Hvorfor har det tatt så lang tid å komme til Norge og Oslo?
Nord-Europasjef Wybo er ikke enig i at de har brukt lang tid og påpeker at det er kun 6 måneder siden de gikk inn i Skandinavia. Vi vokser så fort vi klarer, – men har nå gått bort fra modellen der vi skal vokse på bekostning av lønnsomhet, svarer han.
Hva skiller dere fra de andre tilbyderene av kontorplasser, spør vi – vel vitende om at det har blitt mange co-working aktører i Oslo de siste årene?
– Vi er ikke bare en leverandør av kontorplass for dynamiske team. Vi er i realiteten et globalt nettverk som våre kunder inviteres til å ta del i. Med over 650 bygninger verden rundt og husk at hver bygning rommer rundt 1200 arbeidsplasser er vi allerede den største aktøren. 40% av verdens 500 største virksomheter er medlemmer hos oss og det handler ikke så mye om sitteplass, som om å være en del av WeWork miljøet. Du kan godt sitere meg på at vi ikke primært leier ut kontorer, vi tilbyr et globalt medlemskap hvor et kult sted å jobbe er en del av pakken.
Hvordan ser dere på innovasjon?
– For oss er innovasjon en kjerneaktivitet og vi lærer hele tiden, svarer Wybo raskt før Jens legger til;
– La meg nevne WeWork Labs som i praksis er en aksellerator der vi hjelper startups med å skalere sine virksomheter.
– Vi forsøker å hjelpe startups med spennende teknologi og globalt potensiale, men tar ikke eierandel. Både Jens og jeg er store fans skyter Wybo inn igjen.
Vi har åpenbart funnet et felt begge to brenner for.
Hvor mange har dere plass til her i Oslo?
– WeWork Tjuvholmen Alle 3 åpner i dag og har totalt plass til 433 medlemmer, – og få med deg at vi har over 600.000 medlemmer globalt. De befinner seg på 625 lokasjoner i 127 byer i 33 land, – så det er fortsatt en del steder vi ikke er i, smiler Jens.
Før vi forlater de glade WeWorkerne kommer markedssjef Philine von Hardenberg forbi og nevner at i mai så intervjuet HR&A Advisors WeWork medlemmene. Hun er synlig stolt over at 80% av medlemmene pekte på at de har økt produktiviteten etter at de ble medlemmer. Enda viktigere er kanskje at 78% mener de har tiltrukket seg nye talenter fordi de kan skilte med WeWork medlemskap.
På vei ut slår det oss at det pussige er at selv om WeWork nå har blitt en global motor for å hjelpe nye ideer frem, ble ideen til WeWork selv grundig skutt ned av Adam Neumanns lærer i New York for mange år siden. Da Adam pitchet ideen første gang til det som har blitt WeWork kom han ikke lenger enn til annen runde på den lokale skolen fordi læreren mente ideen kunne være attraktiv å investere i, – og oppgaven med å endre hvordan folk jobber og lever for stor…
– AutoStore systemet kan levere en fleksibilitet og en skalerbarhet som kan brukes gjennom hele den logistiske prosessen varehandelen består av, sier Karl Johan Lier, administrerende direktør i AutoStore.
Foto: AutoStore
Det norske robotteknologiselskapet AutoStore annonserte denne uken at de vil bruke sin eksisterende robotteknologi også inn mot detaljhandelen. Selskapet, som er verdensledende på lagerroboter, tar bokstavelig talt steget helt frem til butikkene.
AutoStore har i flere år vært verdensledende på robotteknologi for lagervirksomhet, og har hovedkontor i Nedre Vats i Rogaland. I juni ble selskapet solgt for 16 milliarder NOK fra oppkjøpsfondet EQT til det amerikanske fondet THL Partner.
Når AutoStore nå også satser på Micro Fulfillment, som først og fremst innebærer mindre varehus nærmere utsalgssted, ønsker selskapet å ta ytterligere del i den teknologiske og digitale utviklingen av varehandelen.
– AutoStore systemet kan levere en fleksibilitet og en skalerbarhet som kan brukes gjennom hele den logistiske prosessen varehandelen består av – enten det er online, i en vanlig butikk eller på et varelager. Kort sagt vil vi kunne bidra til en mer effektiv og målrettet drift, sier Karl Johan Lier, administrerende direktør i AutoStore.
Kundedrevet teknologiutvikling
Ifølge Lier er utviklingen drevet av at forbrukerne ønsker flere valg når de handler, og man er oftere villige til å endre kjøpsmønster hvis man får mer for pengene, får bedre service eller opplever en mer sømløs handel
– For å bli konkurransedyktige må både handelen og merkevarene effektivisere driften, de må være tilgjengelige i flere salgskanaler og varene må kunne leveres mer eller mindre umiddelbart, sier Lier.
Han mener vi globalt kommer til å se store endringer i måten butikker, kjeder, kjøpesentre og netthandelen er organisert.
– Micro fulfillment representerer en av de største utfordringene for varehandelen. Har ikke kunden varen umiddelbart, så kjøper man det et annet sted eller man kjøper et annet produkt. Å håndtere forbruksvarer og dagligvarer fra regionale distribusjonssentre imøtekommer ikke kundenes behov og forventninger. Man trenger helt enkelt nye systemer.
Store kunder over hele verden
AutoStore Systems har satt opp lagre over hele verden. Blant kundene finner vi både Siemens, Puma, ASDA og Boozt.com. I Norge er blant annet Komplett.no og XXL kunder. Når selskapet nå annonserer at de ønsker å bruke sin teknologi helt frem til butikkene og kjedene tror Lier pågangen blir stor.
– Vårt system av roboter er godt rustet til å håndtere de endringene vi kommer til å se over hele verden. Butikk, transport, lager og alt annet av logistikk vil kunne kobles sammen på ulike måter. Behovene vil variere, og jeg mener helt oppriktig at vi har det beste systemet for å møte markedets forventninger, avslutter AutoStore-sjefen.
Autostore er en norsk suksesshistorie som altfor få kjenner til, kan det være fordi de har hatt fokus på å hjelpe kunder, mer enn å skape overskrifter?
Innholdet er hentet fra en pressemelding utgitt av NTB Kommunikasjon for AutoStore.
Christian Hambro fra Gram, Hambro og Garman og Lars Henrik Krogh, administrerende direktør i Igaidi
Som mange vil huske, orienterte Skattedirektoratet tidligere i år om at bedrifter som var i «vanskeligheter» ikke ville få SkatteFUNN-støtte.
Begrunnelsen som ble gitt for endringen var at dette fulgte av EUs gruppeunntaks-forordning EU 651/2014, hvor det kommer frem at en bedrift anses for å være i «vanskeligheter» hvis minst halvparten av den innskutte kapitalen er tapt.
Orienteringen fra Skattedirektoratet kom som en stor overraskelse. Her var det tale om plutselig å ta i bruk en gammel sovende regel. Ville bedriften i tillegg måtte betale tilbake tidligere års støtte? Dette ville føre til mange konkurser i bedrifter som har mottatt SkatteFUNN-støtte i god tro.
Vi tok kontakt med Igaidi som umiddelbart engasjerte seg i saken. Dette førte til at Finansdepartementet ga beskjed til Skattedirektoratet om ikke å innføre den nye praksisen i forbindelse med skatteoppgjøret for 2018. Hadde man fulgt den opprinnelige planen til Skattedirektoratet, ville rundt 700 bedrifter sommeren 2019 blitt nektet SkatteFUNN-fradrag for FoU utført i 2018. Dette ble altså stoppet.
Finansdepartementet har nå i brev 29. november 2019 til Skattedirektoratet gitt beskjed om hvordan bestemmelsen vedrørende bedrifter i «vanskeligheter» skal praktiseres i fremtiden. Det mest positive ved brevet er at det ikke er noen antydning om at tidligere års støtte må tilbakebetales. Igaidi tolker dette slik at en tilbakebetaling ikke ansees for å være aktuelt. Det er vi svært glade for på vegne av de mange bedriftene som ellers hadde fått store problemer.
Det som fortsatt er uheldig, er at Finansdepartementet legger opp til en praksis som vil kunne ramme flere bedrifter som har utført FoU i 2019, som de med god grunn har regnet med de ville få SkatteFUNN-fradrag for.
Den nye praksisen vil imidlertid bare gjelde for bedrifter som har fått innvilget sine SkatteFUNN-søknader i 2019, og som var i vanskeligheter da Forskningsrådet godkjente prosjektene. Det betyr at bedrifter som har fått godkjenninger i tidligere år, vil beholde sin rett til SkatteFUNN-fradrag, uavhengig av hvordan bedriftens økonomiske situasjon var da den fikk godkjenningen, og uavhengig av hvordan bedriftens økonomi siden har utviklet seg. Vi synes det er positivt at den nye praksisen i hvert fall blir avgrenset på denne måten.
Bedrifter som var i vanskeligheter da de fikk godkjenningen fra Forskningsrådet i 2019, vil altså ikke få SkatteFUNN-fradrag ved skattefastsettingen i 2020. Ved vurderingen av om bedriften er i «vanskeligheter», er det balansen ved årsskiftet 2018/2019 som i utgangspunktet legges til grunn. Hvis bedriften har styrket balansen siden, slik at den ikke var i «vanskeligheter» da godkjenningen ble gitt, kan den få balansen på vedtakstidspunktet lagt til grunn. Det må da fremlegges et kvartalsregnskap eller lignende som viser at bedriften ikke var i «vanskeligheter» før vedtakstidspunktet.
Bestemmelsen om bedrifter i «vanskeligheter» gjelder ikke for SMBer som er yngre enn tre år. Vi mener at regelen heller ikke gjelder for selskaper i et konsern, hvis konsernet som helhet har en tilfredsstillende balanse. Det forventes at Forskningsrådet og Skatteetaten vil komme med utfyllende informasjon om hvordan dette skal håndteres.
Vi synes mye er oppnådd i denne saken siden den begynte å rulle våren 2019. Vi er imidlertid ikke fornøyd med at noen bedrifter vil miste SkatteFUNN-fradraget de har regnet med for 2019. Igaidi vil derfor arbeide videre for å redusere konsekvensene for de bedrifter som blir rammet og få fjernet bestemmelsen om bedrifter i «vanskeligheter».
NB! Vi gjør oppmerksom på at Igaidi er medlem av Open Innovation Lab of Norway
Trump leker nok en gang bestevenn med Nord Korea’s diktator Kim Jung-Un og sender skrytebrev til amerikanske velgere om at han har løst Korea problemet. Snakk om å selge skinnet før geværet er kjøpt inn!
Samtidig får vi høre at den gamle hedersmannen og pensjonerte biskopen Gunnar Stålsett skal i fengsel fordi han har hjulpet en asylsøker med å skaffe seg jobb. Der vil han møte NAV’ere som ikke har gjort noe galt, mens globale pengefond som stjeler vindpenger ut av Norge går fri. Som om ikke dette var nok innfører stadig flere land negative renter, hvilket innebærer at bankene i realiteten betaler for at kundene skal låne penger av dem. Anomalitetene står i kø, – og vi håper vi ikke er alene om å slite med å forklare absurditetene…
For å toppe det hele får vi nå vite at det i høst har regnet dobbelt så mye i Oslo som i Bergen. Konklusjonen er uungåelig; Verden blir stadig mer absurd.
Normal is over – og anomale hendelser er i ferd med å bli den nye normalen.
Mens verden delvis går av hengslene, julehandelen fortsetter å stige og noen sinte finske fugler gjør seg klare til å feire 10 års jubileum nærmer vi oss advent. De tre første dagene av årets Black Week-salg økte omsetningen i netthandelen ifølge Klarna visstnok med hele 30 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Angry Birds har blitt en verdensfenomen og feirer nå 10 års jubileum. Teamet i Rovio viste en hel verden at det gjelder å ikke gi seg, selv om de første versjonene mislykkes. Du visste det kanskje ikke, men de sinte fuglene som knuser griser var forsøk nr 53 på å lykkes, – og lykkes gjorde finnene. Selve bursdagen er forøvrig 11. desember, dagen før vi i InnoMag feirer våre første 7 år som Norges ledende innovasjonsmagasin. Mens vi kan skilte med noe over 20 000 lesere er Angry Birds lastet ned noe over 3 milliarder ganger. Hvem sier at griser ikke kan fly!
Vi skrev allerede i forrige uke om kjøpefestens mange sider og etterlyste økt fokus på dagen etter den svarte fredagen. Nemlig den kjøpefri lørdagen. Denne uka ser vi at mobilaktøren Talkmore går aktivt ut og anbefaler sine kunder å legge vekk mobilen. Konkret annonserte de et samarbeid med HOLD – en app som hjelper deg å legge vekk mobilen og fokusere på de viktige tingene. Vi applauderer Talkmore. Intelligent markedsføring som treffer!
Adyen, den globale betalingsplattformen som står bak mange av verdens ledende selskaper og The Next Web (TNW) har begynt letingen etter Europas beste scale-ups for syvende gang. Vi i InnoMag er glade for å at det finnes slike konkurranser der norske start- og scale-ups kan melde seg på og oppfordrer aktuelle kandidater om å søke. Du kan lese mer både om konkurransen og ukens grûnder her.
Våre kollegaer i Dagens Næringsliv(DN) arrangerte torsdag årets Gaselle finale, – og i denne feiringen av norsk konkurransekraft og verdiskapning valgte de absurd nok å hente inn en svenske som hovedtaler. Epidemic Sound’sEdward Höglund var et hyggelig bekjentskap, men helt feil. I stedet var det en energisk Isabella Ringnes og Martin Schütt, medgründer av Askeladden & Co som berget det hele. Ikke minst var Martin god da han med en god porsjon humor og bevæpnet med gode gjennomtenkte poeng tok oss med på tankene bak selskapet. Vi er fortsatt langt mindre digitale enn mange tror. Applaus til Askeladden & co!
Årets vinner av den nasjonale Gaselle finalen, som DN for øvrig har kopiert med søkke og snøre fra sin danske konkurrent Børsen, ble selskapet Akvafuture fra Brønnøysund. De leverer lukkede lusefrie laksemerder. Vi gratulerer og applauderer de innovative merdebyggerne med sterk vekst og flotte tall. Bravo!
En norsk nestor DN kunne ha valgt å innlede med var Norges kanskje beste industridesigner, selverklært «fartsidiot» og innovasjonsentusiast Bård Eker. Sjekk ut det spennende programmet Eker Express der norske SMB virksomheter får råd og veiledning på veien til videre vekst. Programmet som starter i januar er støttet økonomisk av stiftelsen Teknologiformidling og de 6 virksomhetene som blir valgt ut får en unik sjanse til å få tilgang til Eker Designs store kunnskapsbank; Norges sannsynligvis beste industridesign-miljø. Ukas gladsak for mange SMB virksomheter – uten tvil!Vi gjetter på at det er mange der ute som gjerne vil ha en kapasitet som Bård Eker med på laget og oppfordrer våre lesere til å se nærmere på programmet. Du kan lese mer om det her.
Ukas tristeste sak er TV2’s nyhet om at norske myndigheter har sovet i timen og istedet for å skattlegge landets neststørste vindpark på en god måte sendes millionene via karibiske øyer inn i allerede rike lommer hos kundene til mastodontfondet Blackrock. Du kan lese saken her.
Nothin’ lasts forever And we both know hearts can change And it’s hard to hold a candle In the cold November rain
Ukas innovasjonsblomst i det kalde novemberregnet som Guns & Roses synger om sendes til Bård Eker,Isabella Ringnes, Gunnar Stålsett og Martin Schütt samt årets Gasellevinner Akvafuture.
Bård Eker elsker fart og design!
Bildet er tatt av intographics fra Pixabay
“Det kommer mye interessant frem ved å sette sammen flere bedrifter med ulike problemstillinger rundt et bord for å drøfte ulike muligheter”
Norges kanskje beste industridesigner, selverklært «fartsidiot» og innovasjonsentusiast Bård Eker har initiert et spennende program der norske SMB virksomheter får råd og veiledning på veien til videre vekst.
Programmet Eker Express er et industriprogram med fokus på designdrevet verdiskapning rettet mot små og mellomstore, godt etablerte bedrifter. Målet er å hjelpe virksomhetene med økt produktivitet, verdiskapning og konkurransekraft. Programmet som starter i januar er støttet økonomisk av stiftelsen Teknologiformidling og de 6 virksomhetene som blir valgt ut får en unik sjanse til å få tilgang til Eker Designs store kunnskapsbank; Norges beste industridesignmiljø.
Hva er årsaken til at dere drar i gang dette programmet, Bård?
– Vi har jobbet med små og store bedrifter i over 35 år nå, og med et høyt antall prosjekter og bedrifter hvert år har vi opplevd mange ulike situasjoner, og sett både styrker og svakheter, forteller Bård Eker oss før han tar sats og fortsetter…
– I de senere årene har det blitt viet stort fokus på start-ups, og start-up bølgen har også truffet oss på Eker Design. Det vi ser er at alle start-ups ønsker seg mye av det de veletablerte selskapene har, og dette tar lang tid å bygge opp og koster mye ressurser. Derfor er også treffraten lav.
– Samtidig som dette skjer legger vi merke til at det er mange av de veletablerte som ikke ser sitt eget potensiale. Det ønsker vi å gjøre noe med, forklarer Bård Eker oss.
Ingrid Gjerdene, daglig leder i stiftelsen Teknologiformidling som støtter programmet økonomisk legger til;
– Aviser og politikere har i dag fokus på gründere og startups, men det er viktig å huske på at små og mellomstore bedrifter (SMB) er en av de viktigste drivkreftene for norsk verdiskapning. La oss ikke glemme at to av tre medarbeidere i Norge jobber i SMB virksomheter og to av tre omsetningskroner kommer fra denne gruppen.
Men er ikke disse virksomhetene allerede både innovative og fremgangsrike?
– Ja, det er mange flotte virksomhetsbyggere rundt omkring i Norge, men med få medarbeidere og mye å gjøre kan det ofte være vanskelig å prioritere innovasjon og nyskapning. Av og til ser vi også at enkelte har en tendens til å ri bølgen vel langt inn på stranden. Vi stilte oss selv derfor spørsmålet: Hvilke muligheter ligger foran disse bedriftene, om de fikk fri tilgang til design og utviklingskompetanse i verdensklasse i en kort og intensiv periode?
Dette er bakgrunnen for at vi i samarbeid med Bård Eker har lansert Eker Express programmet.
Målet er å senke terskelen for å bli mer innovativ – spille ball med de beste og gi de en konkret håndstrekning.
Jakten på de beste er i gang...
Bildet er tatt av PublicDomainPictures fra Pixabay
Frem til 18.desember kan norske start- og scale-ups melde seg på den internasjonale konkurransen Tech5. Vinneren får blant annet tilgang til et eksklusivt nettverk, mediedekning og tips fra eksperter.
Adyen, den globale betalingsplattformen som står bak mange av verdens ledende selskaper, og TNW har begynt letingen etter Europas beste start-ups og scale-ups for syvende gang!
Tech5 er et flott utstillingsvindu for Europas beste scale-ups, og gir dem muligheten til å bli med i et nettverk av de beste selskapene, investorene og ekspertene fra hele kontinentet.
Danske Too Good To Go er fjorårets vinner
Utvelgelsen gjøres basert på kriterier som inkluderer investeringsrunder, teamvekst, mediedekning og sosial innvirkning. Tidligere deltagere i konkurransen inkluderer danske Too Good To Go, nederlandske Tiqets, Storbritannias TransferWise og Estlands Bolt. Samlet har disse Tech5 selskapene samlet inn over 1 milliard euro i finansiering. Neste års finale finner sted 17.juni i Amsterdam der de fem beste selskapene fra hvert land inviteres til Founders Day og TNW2020-konferansen.
Et delt nettverk
Roelant Prins, COO i Adyen, gleder seg til å ta fatt på årets konkurranse:
– Adyen ble grunnlagt i 2006 og siden har vi hatt en fantastisk reise frem til børsnoteringen vår i fjor. Vi ønsker å støtte vekstvirksomheter gjennom å dele vår kunnskap og nettverk, og vi jubler over den fantastiske veksten vi har sett siden vi startet konkurransen i 2012, sier han.
Patrick de Laive, medgründer av TNW legger til:
– Dette er en unik gruppe mennesker og selskaper, og ved å sette søkelyset på dem og bringe dem sammen hjelper vi dem å drive ny virksomhet, få nye ideer, nye samarbeid og nye innovasjoner for å videreutvikle den europeiske teknologiscenen, sier han.
Åpen påmelding frem til 18. desember 2019
Påmelding for Tech5 2020 er åpen frem til 18.desember 2019. Du finner mer informasjon på Tech5.io.
I undersøkelsen ligger Norge langt foran de andre europeiske landene når det kommer til digital modenhet, konstaterer Lars Ødegaard i Sopra Steria. Foto: Sopra Steria
En økende andel nordmenn mener offentlige aktører tilbyr mer avanserte digitale tjenester enn hva næringslivet gjør. Det viser en fersk europeisk undersøkelse gjennomført av Sopra Steria og Ipsos.
Hver tredje nordmann rangerer det offentlige foran det private når det kommer til digitale tjenester. For to år siden mente bare hver femte nordmann at det offentlige lå foran næringslivet på dette området, ifølge undersøkelsen Digital Government Barometer 2019.
– Jeg tror ikke nødvendigvis næringslivet har blitt dårligere på digitale tjenester de siste to årene. For noen år siden så vi den første bølgen av disrupsjon i privat sektor, med banebrytende digitale konsepter som Uber, Airbnb, Vipps og Kolonial.no. Disse påvirket adferden til store brukergrupper, mens vi kanskje ikke har sett tilsvarende revolusjonerende tjenester fra næringslivsaktører de siste to årene. Samtidig er det ingen tvil om at statlige og kommunale aktører har giret opp sine digitale satsinger, sier Lars Ødegaard, leder for offentlig sektor i Sopra Steria.
Norge langt foran
Digital Government Barometer 2019 ble lansert under konferansen GovTech Summit i Paris forrige uke. Det er Sopra Steria og analyseselskapet Ipsos som står bak den årlige europeiske undersøkelsen. I år har de intervjuet 1000 norske innbyggere, i tillegg til et tilsvarende antall fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia og Spania.
– Det vi kan lese av undersøkelsen er at Norge fremdeles ligger langt foran de andre landene når det kommer til digital modenhet. Nordmenn flest er fornøyd med kvaliteten på de offentlige digitale tjenestene som tilbys. Du skal ikke lengre sørover enn Tyskland før bildet er et helt annet, sier Ødegaard.
Flere smidige prosjekter
Ifølge Ødegaard har det vært en utvikling i offentlige teknologiprosjekter, der store og tunge leveranser gradvis blir erstattet av smidige prosjekter med tett brukerinvolvering, korte utviklingsspurter og hyppige leveranser.
– Dette gjør at færre prosjekter kommer skjevt ut fra hoppkanten – og at innbyggerne får nyttige digitale tjenester som svarer på reelle behov og gjør livet enklere, sier han.
Fra skepsis til omfavnelse
I over ti år har Torgeir Dingsøyr, sjefforsker ved SINTEF Digital, forsket på smidig metodikk i tilknytning til teknologiprosjekter. Han forteller at mange i begynnelsen var skeptiske til om metodikken kunne overføres fra små til store prosjekter. I dag er holdningen en annen:
– Forskningen støtter påstanden om at smidig metodikk gir mer vellykkede IT-prosjekter uavhengig av om prosjektene er små, mellomstore eller store. Du får ut større verdier tidlig i prosjektet, og brukerne får mer reell innflytelse, sier han.
Ifølge Dingsøyr har den britiske digitaliseringsetaten, Government Digital Service, vært en foregangsorganisasjon når det kommer til smidig gjennomføring av IT-prosjekter i offentlig sektor.
– Her til lands er «Perform»-prosjektet som Statens pensjonskasse startet opp i 2008 det første eksemplet på bruk av smidig metodikk i et stort digitalt prosjekt. Siden den gang har metodikken gradvis bredt om seg, og i dag vil de fleste aktører i offentlig og privat sektor gjennomføre store IT-prosjekt med smidige metoder.
Foreldrepenger i løpet av minutter
Skatteetaten og NAV er to av de offentlige aktørene som virkelig har satset på digitale tjenester de siste årene, ifølge Lars Ødegaard i Sopra Steria.
– I dag kan du søke NAV om foreldrepenger og få svar i løpet av få minutter, noe som er revolusjonerende med tanke på hvor komplisert denne ytelsen fremsto for bare noen år siden. Nå går de fleste foreldrepengesøknadene automatisk gjennom systemet, noe som også sparer samfunnet for store ressurser, sier han.
Hos Skatteetaten foregår blant annet den omfattende moderniseringen av Folkeregisteret med bruk av smidig utvikling og arbeidsmetodikk.
Dette mener nordmenn om digitale tjenester:
* 81% er fornøyd med nivået på offentlige digitale tjenester.
* 33% mener offentlige digitale tjenester er bedre enn private.
* 85% er fornøyd med digitale tjenester knyttet til egen sivilstatus, som for eksempel Folkeregisteret.
* 65% er fornøyd med digitale tjenester knyttet til politi- og justissektor, den laveste andelen i undersøkelsen.
* 64% tror digitale offentlige tjenester kan gi en miljømessig gevinst.
* 37% etterlyser enda raskere og mer brukervennlige digitale tjenester.
(Kilde: Digital Government Barometer 2019 Sopra Steria /IPSOS)
NB! Artikkelen baserer seg på en pressemelding fra Sopra Steria og gjengitt her i samråd med Pressenytt.
Fra venstre: Per Øyvind Grimsby og Lars Jakob Gjemlestad fra Sira-Kvina Kraftselskap sammen med Scott Basgaard og Frode Aagedal fra Intoto i forbindelse med møte rundt MVP på økt innsikt i vassdrag. Foto @ Intoto AS
Intoto ble startet av tre gründere som alle gjennom ulike selskap satt i arbeidsfellesskapet Coverks i Kvinesdal, ei tidvis flomramma bygd mellom Kristiansand og Stavanger. I åpne arbeidsfellesskap diskuteres nesten daglig alt fra idéer og politikk til prosjekter. Gründerne hadde tidligere jobbet sammen i andre selskaper og kjente hverandres ferdigheter. Lunsjprat ble til kveldsprat. Kveldsprat ble til prototyping, markedsundersøkelser og eksperimentering.
– Med bakgrunn i at Kvinesdal ble rammet av flommen Synne i 2015, formet det seg en idé om at vi er i stand til å være med å løse virkelige verdensproblemer, som flom. Vår idé baserer seg på en kombinasjon av vår egen kompetanse innen web og bigdata, sier medgründer og styreleder i InnoBørs-registrerte Intoto AS, Frode Aagedal.
Gründerne ser et reelt og udekket behov for innovasjon innen datafangst, som vil være blant nøkkelfaktorene for framtidas løsninger. Parallelt skjer et globalt teknologiskifte innen big data, kunstig intelligens, Internet of Things, droneteknologi, sensorteknologi. Ved å koble disse innovasjonene og sette dem i system, vil Intoto levere tjenester samfunnet ikke har sett før.
– Etterhvert ble vi enige om å stifte selskapet Intoto – et latinsk ord for totalinnsikt. Vel, initialt skulle selskapet egentlig hete Eardrum – som nå er blitt navnet internt på skyplattformen. Når jeg i etterpåklokskap tenker tilbake på selskapsetableringen, tenker jeg av og til at vi kunne selvfølgelig jobbet litt mer med teknologi og løsninger internt før selskapsetablering. Samtidig tror jeg det går an å planlegge seg ihjel. Der og da føltes det riktig – og det gjør det fortsatt, meddeler Aagedal.
Intoto ble trigget av teknologiskiftene. Gründerne følte på en trang til å gjøre noe virkelig meningsfullt, noe å være stolt av. De hadde erfart at tradisjonelle web- og mekatronikkoppdrag, gjerne for respekterte kunder, er gøy og avansert nok, inntil det blir “plankekjøring”.
Sira-Kvina Kraftselskap som pilotkunde
– Da vi alle har startup-erfaring fra før i ulike virksomheter, visste vi at det hjelper lite med bare prat. Så vi etablerte raskt dialog med Sira-Kvina Kraftselskap som driver Norges største kraftverk Tonstad lokalisert i Sirdal med 4357 GWh pr år. De ble interessert i å gjøre et Minimum Viable Product-prosjekt for å bedre innsikt i et vassdrag. Vi videreutviklet en del av vår plattform og sensor-installasjoner, og fullførte til stor begeistring. Slik fikk vi bekreftet at det vi gjorde var fagmessig og teknologisk bra – vi løste en verdifull oppgave, til avtalt tid og budsjett, forteller Intoto-gründerne.
Startupen har brukt mye tid på markedsutredning, da forretningsmodellen er ny; DaaS – Data as a Service. Intoto samler data (f.eks vannstand som er relevant for et kraftverk) og presenterer dette via egen plattform, servert slik kunden trenger det. Selskapet utfører mekatronikk-prosjektering, sensorinstallasjonen, mekaniske tilpasninger (CAD) for installasjon, nettverksløsning og big data-plattform. Kunden sier hvilke data de trenger, så tar Intoto på seg å ordne resten.
– Nå vet vi snart såpass mye at vi kan gjøre installasjoner før kunder skjønner at dette vil være verdifullt for dem, og slik tilby bedre tjenester fra første dag. Samtidig selger vi informasjonen om igjen, i den forstand at data presenteres for flere på de respektive kunders premisser. Vi trengte å verifisere om en slik modell var akseptabel, samt knytte relevant nettverk for veien videre. Intoto er nå klar for kommersialisering, og har godt med forespørsler, prosjekter og en rekke spin-off-muligheter. Hele teamet er engasjert i å realisere idéene i form av et attraktivt og kommersielt selskap, betror Aagedal Innomag.
Ser hele bildet – og samarbeider gjerne
Mange aktører gjør deler av eller stykkevis det Intoto gjør – men ingen som gjør totalen slik Intoto gjør, mener startupteamet. Ofte gjør proprietære løsninger at få ser ting i et større perspektiv. Intoto svarer ved ikke å avgrense én snever funksjon – men se totalen fra visjon via teknologi, forretningsmodell og metodikk til krysskompetanse og samarbeidsmåter.
Morten Hauan fra Intoto monterer sensor på bro for å måte vannstander under. Foto @ Intoto AS
– Vi har en bevisst strategi på å skille oss ut. Har man startet et selskap, bør det bli etter egen visjon – ikke som alle andre gjør det. Det må være givende – for alle. Man må ha troen på det man gjør. Noen år med erfaring i forretningslivet hjelper på selvtillit og tiltro til egen vurderingsevne. Ja, kall det magefølelse som oppleves å oppsummere av alt man har erfart og lært gjennom årene. Den kan være “der og da” eller over tid. Man må tørre å stole på seg selv, uansett hva andre sier. Samtidig må man ikke være naiv – men lytte til tanker fra dyktige mennesker som ikke nødvendigvis er enige, erkjenner Aagedal.
Intoto mener å ha en gigantisk visjon – samtidig som teamet egentlig jobber med relativt enkle og mer lokale løsninger. Gründerteamet har en sjelden mix av ulik kompetanse innen ett selskap, og de er agnostikere (ikke forutinntatt) i alt som gjøres. Å løse en utfordring er målet, ikke nødvendigvis å ha den beste løsningen selv. Intoto jobber på kryss og tvers med aktører om et større mål.
Tror på åpen innovasjon – deler gjerne
– Selskapet er relativt ferskt, men søker en generell varemerkeregistrering. Vi vil nok vurdere patentbeskyttelse på noen av teknologiene vi utvikler, hvis vi ser det hensiktsmessig. Samtidig har vi stor tro på en «open source»-tilnærming i mye av det vi tilbyr. Vi ser at i et langsiktig perspektiv er det ofte en vinnende oppskrift hvis man deler klokt. Oppgaven med å løse verdensproblemer gjennom meningsfull datafangst er altfor stor for dagens Intoto alene. Så jeg tror de fleste som kjenner oss litt, opplever oss som unormalt delingsvillige, sier Aagedal.
Styrelederen tror ikke det lønner seg å holde sine «oppfinnelser» hemmelig, men frykter mye innovasjon “drukner” slik. Å dele er for Intoto en måte å knytte til nye mennesker med genuin faglig tyngde og interesse til selskapet. Åpenhet virker til at mange flotte isolerte ideer realiseres – understøttet av Intotos økosystem, mener gründerne.
– Vi lover kundene at vi skal bli best på innsikt i vann og vassdrag gjennom meningsfulle data. Vi skal tilby løsninger som overgår det man tenker er mulig i dag, og jobbe sammen med de dyktigste innenfor ulike felt, gjennom «disrupting» på mer enn ett område – i fellesskap mot et større mål. Vi har vist at vi kan tilby bedre, billigere, mer universelle og mer tidsriktige løsninger, enn det som nå finnes i markedet. Samtidig trenger vi litt mer finansiering i bunn i forløsningen, og vi har måttet holde en rekke prosjekter litt, inntil det løser seg. Akkurat dette føler vi vondt om, og skulle så gjerne forløst alle henvendelser vi får omgående, betror Aagedal Innomags lesere.
Få kunder forstår helheten i hva Intoto kan levere, men de fleste blir imponert av brikker i universet som de klarer å relatere seg til. Ikke minst det at Intoto klarer å samle vannstandsdata med millimeterpresisjon, sendt over eget nettverk, håndtert via egen skyløsning – vist grafisk på mobilen i sanntid på millisekund. – For oss føles dette litt som å spørre et bilverksted om de kan vaske en bil, og bli imponert av det. Men det er samtidig viktig dialog. Vi kan ha så avanserte løsninger vi vil, men det hjelper lite hvis ikke de som faktisk bruker dem ikke ser verdien eller kan bruke dem. Vi ser kunder som mer enn kunder i tradisjonell forstand. Ja, som viktige relasjoner og samarbeidspartnere, sier Aagedal.
– Som konsept- og forretningsutvikler synes jeg det litt uklare og udefinerte gjør Intoto ekstra interessant. Man har noe å bygge på, i mange retninger. Mye er ukjent for oss, men løsningene finnes eller kan lages, og vi har kompetanse og plattform til å gjøre det. Vi innoverer på flere fronter samtidig – slik skaper vi framtidas marked. Mulighetsområdet er så stort at hovedutfordringen blir å kunne fokusere på det som er verdifullt – for kundene og for oss. Intoto har definert data fra vann som hovedfokus. Bare i et eneste vassdrag har vi identifisert et enormt behov og skrik etter mer data. Det er her en tankevekker at bilen man bruker for å komme seg til en elv for å ta vannprøver inneholder 100-200 sensorer. Men vassdraget som er kilde til dyreliv, energiproduksjon, miljøaspekt (f.eks kalking), flom, fiskeoppdrett, laksevandring, forsikringstematikk, drikking, bading etc. har kanskje bare én sensor – om noen. Med ny tilgjengelig teknologi trenger ikke innsamling av data være så krevende som det er i dag, forteller Aagedal.
Engasjerte gründere og investorer som selskapets fremste ressurs
– Som et relativt ferskt selskap, er Intoto egentlig oss tre gründere. Verdien ligger i oss som mennesker, og verdien ovenfor relasjoner på hvordan de kjenner oss. Vår utfordring er da å finne de partnere og investorer som kjenner seg trygge nok på at det er verdt å investere tid og penger i oss og dette konseptet. Det er en nesten umulig oppgave «over natta». Samtidig er vi relativt bevisste på hvem vi ønsker å leke med, det må ikke være tilfeldig. Men vi vet at også at skal vi klarer å få til rask vekst, trenger vi mer av både kapital og andre relasjoner, sier Aagedal.
Gründerteamet. F.v.: Scott Basgaard (CTO), Frode Aagedal (CEO), Morten Hauan (COO). Foto @ Intoto AS
Intoto-gründerne tror ikke investorer vil basere en kapitalplassering bare på en idé og at bare de grunnleggende faktorene er på plass. Peter Thiel som første investor i Facebook, skjønte hva konseptet kunne bli tidligere enn noen andre, og gav utviklerne frie tøyler med litt rettehjelp til å gjøre det de var best på. En slik frihet en investor litt på vei kan gi til å kunne fokusere på å innovere og forløse teknologi til brukere er det man ønsker. Intuitivt vet man at det vil få verdi. Det er også denne drivkraften som er det helt grunnleggende i en gründer – man har troen på at man kan gjøre noe som er verdifullt for andre, noe som ingen andre tenker på samme måte om.
– Investorer skal vite at vi eier våre data, ja. Forenklet sagt gir Intoto aktører bruksrett. Data skal også bli tilgjengelig offentlig og gratis, men da med begrensninger som frekvens, nøyaktighet, bruksmønster etc. Inntjeningen vil ligge i utvikling, digitalisering og modernisering av installasjoner basert på vår kunnskap og våre data, utdyper gründeren om forretningsmodellen.
Intoto mener å ha interessant og relevant investordialog, og kjenner på ydmykhet over at noen som ikke kjenner dem veldig godt har lyst å gi dem både penger og relasjoner – da de tror på det samme som Intoto. Det må virkelig føles riktig for begge hvis det skal bli suksess. Både økonomisk, sosialt/personlig, og hva et slikt «ekteskap» kan skape av merverdier på kort og lang sikt, hvis man går sammen.
– På eventer har jeg opplevd pitcher så bra og forretningslogiske at man lurer på hvorfor de trenger investor, for de trenger en bank. Selvfølgelig får de investor. Det virker å være et gap mellom de potensielt virkelig gode idéene, og investorer som er villige til å gå tidlig inn. Hvor er entreprenørene og investorene som på eget initiativ finner interessante ideer og selskap, og handler ut fra det? Reiser rundt til ulike hub’er, og selv kan vurdere verdifulle koblinger. Jeg tror det er noe uforløst her. I samme gate tror jeg at store selskap har et uutnyttet mulighetsbilde i å åpne opp for tidligere og tettere samarbeid med startups. Hva har de å tape, spør Aagedal.
Å være gründer er ikke en jobb, men en livsstil. Beundrere sier Intoto har hatt en eventyrlig reise så langt. Internt føler gründerne likevel på “tykk sirup”. Det er frustrerende å tenke på alt man kunne forløst, hvis man slapp å tenke økonomi. Samtidig har selskaper innenfor tech-verdenen vekstkurver som kan være ubegripelige. Intoto ser seg selv litt i begge disse verdenene.
– Så lenge man konstant har et ganske stramt økonomisk arbeidsrom, må man hele tiden tenke utenfor boksen, jobbe mye dugnad og innovere gjennom de mulighetene man har. Slik er startup-tilværelsen. Omsetninger og tall er foreløpig ganske irrelevante. Ja, vi er snart en liten gjeng mennesker som jobber i selskapet, men vi føler vel alle at vi må omsette for en del millioner før vi egentlig omtaler oss som et operativt selskap i det hele tatt. Akkurat nå føles det litt som om babyen holder på å bli født, sier Aagedal.
Time to market
– I forhold til teknologier, marked og trender føler vi oss så «spot on» som det nesten er teoretisk mulig å komme – i noen settinger nesten på grensen til flaut. Har vært i større åpne møter hvor vi kunne startet innoverende prosjekter med samtlige aktører i rommet, og Intoto står frem som løsningen på alle verdens problemer. Men hvert prosjekt ville kreve en hel del utvikling, som vil koste en del, som igjen gjør at man må være ganske strategisk og nesten litt kynisk på hvilke teknologiske løsninger som kan være attraktive for en større brukerbase, og et spørsmål om hvor god ROI (return of invest) de har. Samtidig skal prosjektene finansieres og vi er foreløpig bare 3 personer, som setter sine begrensninger. Vi har ikke finansielle muskler til å bare faktisk gjøre disse tingene – som vi egentlig vil. Det kan fra andre gründere som kanskje strever med å overbevise et marked om sitt produkt høres ut som et luksusproblem, men i realiteten føles det som en slags tvangstrøye, forteller Aagedal.
Enhver som har jobbet med utvikling av IT-løsninger, vet hvor omfattende det kan være å lage alt selv. I dag finnes mange gjenbrukbare løsninger som overflødiggjør å utvikle sine egne. APIer har åpnet opp slik at ulike programmer kan snakke sammen. På den måten blir det mulig å utnytte et hvert lille program som er god på én ting, mens et annet program er bedre på noe annet. Maskinkraften som finnes i skyløsninger, gjør det nå aktuelt for en startup å realisere digitale plattformer som kan bli minst like bra som uoppnåelig kostbar skreddersøm fra store programvarehus.
Som webutvikler for rundt 20 år siden husker styrelederen at CSS/stylesheet-teknologien ble introdusert for Internett av Opera, et norsk selskap. Internett var “ungt”, og Opera delte åpent en teknologi som vesentlig forbedret måten man kunne lage websider på. Intoto kjenner nå igjen en tilsvarende utvikling i sin egen bransje. Det er uendelig med muligheter, og kun de som ser de virkelig store linjene, har de gode strategiene og de attraktive løsningene vil komme seirende ut til slutt.
– Blir vi mot alle odds bare et lite selskap på tuppen av Norge, er det ingen andre enn vår feil. Slikt får man pågangsmot av. Det å være gründer kan egentlig sammenlignes litt med toppidrett. Man må være dyktig i «faget» sitt, helst ha trent i mange år, ha talent, ha pågangsmot og ha hårete mål – i en totalpakke som overgår gjennomsnittet. Så hjelper det med litt sponsorer, litt drahjelp og litt tips mennesker fra som har gjort tilsvarende reiser. Etter hvert når man et punkt hvor det kun er et smalt utvalg som får sjansen å konkurrere på en global arena. Der ligger målet vårt. Vi begynte med lokalidrett, er nå på kretsnivå og så vil de neste månedene og årene vise hvordan industrihistorien om Intoto kan skrives, avslutter Aagedal.
Prosjektleder Frode Sivertsen holdt en god presentasjon om arbeidet bak rapporten på Virkes årskonferanse.
Foto;InnoMag
Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt en konsulentrapport fra Deloitte og Menon Economics, Oxford Research samt danske Struensee som inneholder 27 konkrete anbefalinger for å forenkle dagens virkemiddeljungel. Spørsmålet er om forenklingene går langt nok og er dyptgripende nok.
Forrige fredag ble rapporten «Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet – Helhetlig anbefaling om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet» overlevert næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og det var et grundig stykke arbeid som ble presentert. Rapporten er nå sendt ut til høring og blant annet de 18 berørte virkemiddelaktørene, samt blant annet NHO, LO, Virke, Funders Fund, NorBAN og NCE’ene er invitert til å komme med innspill. Næringsministeren har tidligere uttalt at dette er en av hans vikitgste prosjekter.
Cathrine Meland, ekspedisjonssjef i nærings- og fiskeridepartementet er tydelig på at målet med gjennomgangen er å skape mer ryddige grenseflater og avklarte roller. Som hun skriver i brevet som følger rapporten vil man nå ha et virkemiddelapparat på brukernes premisser preget av godt samspill både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Som våre lesere vet er det et stykke vei før man er der.
Konsulentene er engasjert for å gjennomføre en vurdering av dagens virkemiddelapparat og komme med anbefalinger om endringer som gir bedre måloppnåelse og mer effektiv organisering, styring og administrasjon. Utredningen skal ferdigstilles i desember 2019 og høringsfristen er satt til fredag 20.desember.
Du kan lese hele rapporten her, – og det er ingen tvil om at rapporten inneholder en rekke konkrete anbefalinger om innretning og organisering av det som for mange fortoner seg som en virkemiddeljungel.
Prosjektleder Frode Sivertsen fra Deloitte informerte på Virke konferansen den 6. november om arbeidet og påpekte fra scenen at fra prosjektleders perspektiv har dette vært en krevende, men også givende prosess. Ikke så rart når hele 18 virkemiddel-aktører, 7 departement samt alle fylkeskommunene skal involveres.
Det kom tydelig frem at virkemiddelaktørene har fått lov til å diskutere rapportens konklusjoner underveis, – og at konsulentene har valgt en veldig involverende stil med en rekke workshops og design thinking som metodikk. Derfor inneholder rapporten på mange områder flere alternativer og ikke kun en anbefalt løsning.
Vi vet at mange av våre lesere har konkret erfaring og tar gjerne i mot innspill for å sikre at dette viktige arbeidet ikke ender opp som nok en skrivebordsøvelse. Det er tross alt snakk om til sammen 19 milliarder i årlige direkte bevilgninger, – og det eneste som er helt sikkert er at dagens ressursbruk er langt fra optimal.
Julelysene er tent og nær sagt alle som har noe å selge har gjort seg klar til årets julehandel. Til helgen åpner også skiheisene i Hemsedal og varsler at vinteren er her, selv om regnet pøser ned her i Oslo gryta.
I neste uke kommer Black Friday som følges opp av hvit mandag. To handelsmessige høydepunkt for mange, – mens andre i en slags protest feirer verdens kjøpefri dag lørdagen etter den svarte fredagen. Den svarte fredagen fikk forøvrig navnet fordi politiet i USA slet med store folkemengder som sloss i køene på jakt etter rabatterte godbiter. Det gikk så langt at i 2012 ble to bileiere skutt i en krangel om parkeringsplass utenfor Walmart. «Shop till you drop» som de sier der borte.
Enhver ekte trend får jo sin mot-trend. Den internasjonale Kjøpefri (Buy Nothing) dagen ble for 27 år siden startet i Canada av den Vancouver-baserte artisten Ted Dave, som ønsket seg en dag for oss alle til å adressere spørsmålet om overforbruk. Reglene er enkle, i 24 timer skal man ikke kjøpe noe som helst. Rett og slett en dag brukt på å ikke bruke penger. I Norge er det Fremtiden i våre hender som har tatt på seg jobben med å minne nordmenn om at lykke ikke kan kjøpes, i hvert fall ikke i kjøpesentre. En rekke krefter minner også om at dersom du virkelig må handle denne dagen så er det bedre å støtte lokale uavhengige butikker og bedrifter enn å bidra til de store mastodontenes kjøpefest.
Mens salgstallene stiger og julepapiret knitrer synker både folketallet i alle de nordnorske fylkene samtidig og tilliten til våre politikere. NRK meldte denne uken at troen på at våre politikere leverer varene synker enda raskere enn nordnorske bygder tømmes.
Et trist signal om at stortingspolitikere flest ikke kommuniserer godt nok, – hvor ble det av tydeligheten?
Ukas gladsak må være TIME magasinets kåring av 100 innovative produkter der to norske produkter blir trukket frem. De to er bæremeisen minimeis og Airthings detektoren som måler luftkvalitet og radon innendørs. Ingen av de to kan sies å være noen overnatts suksesser. Airthings startet å produsere elektroniske radonmålere i Oslo allerede i 2008.
I motsatt ende av skalaen kniver Prins Andrew, Donald Trump og Israels arrogante statsminister Netanyahu om pall-plasseringene etter mildt sagt uheldige opptredener som en gang for alle beviser at ikke all publisitet er god PR.
Her hjemme arrangerte Altinn og DIFI et felles seminar en drøy måned før de slår seg sammen til det nye digitaliseringsdirektoratet. Kristine Aasen som er fungerende leder for Altinn ønsket deltagerene velkommen og ga ordet til digitaliseringsminister Nicolai Astrup som fortalte engasjert om utfordringene og påpekte at samhandlingen på tvers av tradisjonelle siloer skal økes. Du får en smakebit av hans innlegg her.
På besøk var også Antwerpen by som fortalte hvordan de har bygget sin verdensledende digitale government platform, og hvordan de benytter denne til å aktivt fremme innovasjon og verdiskaping gjennom målrettede anskaffelsesprosesser som åpner opp offentlig tjenesteyting for gründere og oppstartsbedrifter. Deretter pekte Vidar Holmane fra Altinn på at også Norge takket være Altinn plattformen har et godt utgangspunkt i form av en nasjonal digital grunnmur. Den norske utfordringen er selvsagt at vi har en rekke nasjonale fellesløsninger (ID-porten, Altinn, Folkeregisteret mm) som slett ikke verken eies, driftes eller rapporterer samme sted. Vi applauderer uansett ønsket om å gjøre denne digitale grunnmuren tilgjengelig også for oppstartbedrifter, grundere og privat sektor generelt og tror ambisjonen kan gi rosa morgendager for mange. Spennende innspill ble levert fra Dag Strømsnes, Mait Holter Sørensen og Johan Englund om dette. Vi likte det vi hørte!
Samme dag overleverte en ekspertgruppe opprettet av Digitale Toppledere og Den norske dataforening rapporten “Juridiske hindre for digitalisering” til digitaliseringsminister Nikolai Astrup. Det var en imponerende dugnadsjobb coachet frem av Trygve Skibeli som gjorde at rapporten ble levert i løpet av kun 1 måned. Selv om redaktøren er litt subjektiv som medlem av Digitale Toppledere må det være lov å takke deltagerene for flott innsats!
La oss avslutte med å takke ukas tankeleder, coachen Ingar Bakken som deler en god kronikk med våre mange lesere der han peker på betydningen av å beholde sine hobbyer, -tankevekkende og inspirerende. Anbefales varmt – du kan lese innlegget her.
Ukas innovasjonsblomst sendes Nicolai Astrup, Altinn og DIFI teamet og ekspertgruppen til digitale toppledere.
Her ser dere Rod Stewart's hobby...
Foto: Unsplash.com
I vårt samfunn higer de fleste av oss etter anerkjennelse, suksess og materielle goder. Vi prøver alt vi kan, og gjerne litt til, for å lykkes med vårt arbeid. Mange mangler helt forutsetningene for å lykkes og «prøver seg rett inn i veggen». Hvorfor?
Mange direkte mistrives og vet at de fungerer dårlig i sin jobb, med for lite følelse av «mestring». I tillegg er det alt for mange som mangler «mening» i det de gjør. Det blir vanskelig å finne gleden (moro) i en slik hverdag.
Heldigvis finnes det håp. Mange mennesker jobber for å leve og finner både mening, mestring og moro utenfor arbeidslivet. De har fritidssysler eller hobbyer som redder hverdagen. Andre som lever for å jobbe har et stort potensial for forbedring gjennom å bli bevisst på de egenskapene og ferdighetene de «har med seg» fra fritiden. Har du ikke tid til fritidssysler? Virkelig? Det er vel snakk om prioriteringer.
Personlige egenskaper og verdier
Sangeren Rod Stewart var gjest hos Skavlan i oktober 2015. Man skulle jo tro at han har levd godt av sin hobby som rockesanger i over 50 år. Kan det karakteriseres som et yrke? Vel, ja det er klart det kan. Det er jo det han har levd av. Til Skavlan fortalte han at hans hobby er modelljernbaner. Han bygger alle modellene selv, til og med bygninger med detaljer som vinduer og dører til å åpne, air-condition, lys med mer. Alle burde ha en hobby sa han. Det stimulerer mange av våre behov og vår personlige utvikling. Du kan nevne i fleng: skapergleden, kreativiteten, måloppnåelse, mestring, mening og moro.
Det er snakk om å koble dine personlige egenskaper til dine verdier, eller hva som betyr mye for deg. Er du besluttsom verdsetter du besluttsomhet og blir kanskje litt frustrert over folk som aldri får bestemt seg. Er du inkluderende verdsetter du inkludering og tar grep når du opplever at noen blir satt utenfor. Er du grundig verdsetter du grundighet og avskyr slurv.
Sammenhengen mellom hobby og jobb
Du er nok den samme personen på jobb og i fritiden, selv om litt forskjellige egenskaper er fremtredende i forskjellige situasjoner og miljø.
Tenk litt over hvilke sammenhenger det kan være mellom din hobby og jobbsituasjon. En sjakkspiller er nok en god strateg. En fotballspiller bør være god på samarbeid. Trener du barn i idrett er du sannsynligvis tydelig, pedagogisk og engasjert. Driver du kampsport må du ta kjappe valg. Spiller du et instrument har du ofte blikk for både detaljer og helhet. Korsangere har alle en viktig funksjon uten at de må bære hele byrden alene. Driver du med modelljernbaner, som Rod Stewart, må du være tålmodig og nøyaktig. Fotografer ser ofte objekter (gode motiver) andre ikke ser og med presisjon og erfaring får de sine blinkskudd. Som kunstmaler er man kreativ med estetisk form- og fargesans. Som sportsfisker er du svært observant og analytisk. De fleste fritidsaktiviteter og hobbyer stimulerer dine personlige egenskaper.
Her er 6 perspektiv som stimuleres og som gjør deg mer verdifull:
1. Her og nå
Tilstedeværelse og fokus på oppgaver. Synger du i kor eller er på boksetrening har du svært få muligheter for å tenke på møtet du skal ha dagen etter. Du brenner for dette og legger sjela i det.
2. Mening
med det du gjør. Enhver hobby er frivillige aktiviteter. Du gjør det fordi du liker det, enten selve aktiviteten eller målet med den.
3. Mestring
Dette gjør du fordi du behersker det. Du utvikler egenskaper og ferdigheter og blir flinkere over tid.
4. Moro,
bør det være å dyrke dine fritidsinteresser, ellers hadde du nok gjort noe annet.
5. Utenfor komfortsonen
Du utfordrer deg selv og kaster deg frivillig inn i nye oppgaver. Tilfredsstillelsen er høy når du lykkes. Både din trygghet og selve komfortsonen blir større. Du har kanskje en annen rolle her, enn på jobben, med større eller mindre ansvar.
6. Prioriteringer
De fleste av de som utøver en hobby får tid til det i sin hverdag. Å anse dette som viktig, innenfor rimelige grenser i familieforhold, er ofte overkommelig.
Ekte engasjement
Du har sannsynligvis opparbeidet både egenskaper, ferdigheter og gode vaner gjennom dine hobbyer og fritidssysler. Alt dette kan du ta med deg til andre arenaer som verdifulle krefter.Ekte engasjement er viktig for å lykkes uansett hva du gjør på din fritid og er svært verdifullt for egen mentalitet og drivkraft. Kjenn på hvordan det er å være deg når du holder på med din hobby og fritidssysler. Kanskje du vil ta med deg noen av disse ressursene til ditt lederskap eller medarbeiderskap.
Opp til deg selv
Hvorfor skal du bli bevisst på dine personlige egenskaper og verdiene fra din hobby? Fordi du kan det og fordi bevisstgjøringen er nyttig for deg. Bevisstgjøringen vil gjøre deg til en bedre leder. Til en bedre medarbeider også, eller bedre venn, forelder, partner, nabo og medmenneske. Det er opp til deg selv.
Innleggeter skrevet av den kjente coachen Ingar Bakken, eier av ABC Organisasjonsutvikling.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
