Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

ukas oppsummering – Om livstrett ungdom, riksrett og nye tankesett

Er det vinteren som banker på? Foto: InnoMag

I skjæringspunktet mellom høst og vinter, regn og snø feires mer eller mindre viktige dager og store og små begivenheter. Her er ukas høydepunkter:

Vi begynte uka med massive tilbud for single, – den store singeldagen som i motsetning til de fleste andre «dager» ikke kommer fra USA, men visstnok som en studentgreie fra Nanjing universitetet i Kina. På 20 år har dette vokst til å bli en global handelsfest for alle single – eller enestående som noen foretrekker å kalle seg. I tillegg feires både verdens restemat-dag og verdens filosofidag denne uka, – og som om det ikke var nok kommer FN’s toleransedag lørdag. En viktig dag som dessverre går de fleste hus forbi – trist i en verden der økt toleranse fremstår som den kanskje viktigste motvekten til rasisme og voldelig ekstremisme. Ukas tankeleder er inne på temaet i sin flotte historie som starter med indianerene som slår seg ned på flyplassen i New York. Herlig! Du kan lese hele undringen til Vigdis Jordal her.

Og i neste uke er det FN’s barnekonvensjon som skal feires, og det synes både vi og generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken er et av verdens viktigste dokument. Så viktig at den bør være en del av vårt DNA. De har tatt innovative grep vi i InnoMag applauderer – du kan lese hele saken her. Barnekonvensjonen blir det første offisielle dokumentet som lagres på denne måten. BRAVO!

Alt tyder på at FN får mer å gjøre, men dessverre mindre å si, – fordi Donald Trump synes det er viktigere å bygge mur mot Mexico enn å betale FN regningen.

En annen aktør som har fått mer å gjøre og mindre å si er den gamle storheten Hewlett Packard (HP), som i praksis sparket igang Silicon Valley økosystemet mer eller mindre egenhendig. De to vennene Bill Hewlett og David Packard startet HP i aprikos-hagene utenfor Stanford universitetet i 1939 og delte villig med andre, resultatet har blitt verdens ledende innovasjonsmekka. Nå blir selskapet sannsynligvis kjøpt opp av Xerox. Ironien i at det er selskapet som i stor grad misset hele teknologibølgen som nå kjøper opp selve krumtappen i IT bølgens første og andre bølge er åpenbar. HP har dessverre vært en skygge av seg selv de siste årene og senest i oktober annonserte selskapet at de måtte kutte mellom 7000 og 9000 jobber. Nok et bevis på hvor vanskelig det er å bevare innovasjonskraften når man rir for lenge på tidligere suksesser.

Noen går også andre veien! De får mindre å gjøre, men mer å si og dessuten bedre betalt. Etter én måneds test med firedagers arbeidsuke i sommer, erfarte Microsoft at produktiviteten økte med hele 40 prosent. Vi tuller ikke! Prosjektet «Work-Life Choice Challenge Summer 2019» medførte at japanske Microsoft-ansatte kunne ta fri hver fredag i fem uker. Samtidig reduserte de antall møter og krevde at ingen møter skulle vare mer enn 30 minutter. Resultatet var ikke bare at produktiviteten steg, over 9 av 10 medarbeidere var svært fornøyd med de det nye tankesettet og grepene som ble gjort. For vår egen del har vi lyst til å foreslå halv arbeidsuke, enkel trendfremskrivning tilsier at det burde øke produktiviteten med 100% :-). Vi vet alle at det finnes enkelte som øker alles produktivitet – når de holder seg borte. Ledelsesguruen Peter Drucker konstaterte det samme allerede på 1960-tallet;

So Much of what we call management consists in  making it difficult For people to work.

En minister som har fått nytt å tenke på er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som sist fredag fikk overlevert en rapport om virkemiddelapparatet. Du kan lese rapporten her. Økt verdiskapning er målet og dagens bilde er komplekst. 18 virkemiddelaktører fordeler over 20 milliarder til 17000 virksomheter basert på over 200 tjenester. Ikke så rart da at rapporten konkluderer med det samme vi i InnoMag har hevdet de siste 7 årene. Virkemiddelapparatet er for tungvindt, tungrodd og for sendrektig og midlene treffer altfor tilfeldig. Problemet er verken vrangvilje eller uforstand, men faktum er at pengene tildeles av velmenende byråkrater som i svært liten grad har forståelse for hva innovatører og endringsagenter sliter med, – altfor ofte fungerer de som svømmetrenere som selv aldri har vært i bassenget. Aktører som hjelper til og guider oss gjennom tjenestejungelen er rett og slett nødvendig, og ingen har vist det bedre enn Lars Henrik Krogh og hans kollegaer i selskapet som nå skifter navn. Du kan lese om både det gamle og innovative nye navnet her.

Også finansminister Siv Jensen som neste uke stiller på Grunderforeningens årsfest, se saken her, – har fått nytt å tenke på.  OECDs sekretariat nettopp har nemlig denne uka lagt frem et viktig høringsdokument med forslag om en rekke tiltak mot uthuling av skattegrunnlag der overskudd blir flyttet fra land med høy beskatning til land med lav beskatning, såkalt «Global Anti-Base Erosion Proposal («GloBE»). Målet er å harmonisere den internasjonale skattebelastningen, slik at multinasjonale selskaper må betale skatt over et fastsatt minimumsnivå uavhengig av stedstilhørighet og organisasjonsform. Vi mistenker at Norges egen skattedirektør, Hans Christian Holte har spilt en nøkkelrolle, som leder av OECD’s skattedirektørgruppe. Godt å se at grep gjøres for å stoppe dagens anarki på området. Kudos!

Ukas tristeste nyhet er NRK saken om unge deprimerte jenter som takket være sosiale mediers smarte algoritmer finner hverandre og snakker både seg selv og andre videre ned. Lite her i verden er tristere enn å høre om livtrett ungdom i en verden full av muligheter. Trist som faen, som Ari Behn ville sagt det. Sosiale medier er dessverre som enhver annen innovasjon, i stand til både å hjelpe oss og gjøre vondt verre.

Vi skal ikke påstå at Donald Trump er livstrett, men presidenten som fortsetter å slenge ut twittermeldinger i øst og vest står nå foran en sannsynlig riksrett. V kan ikke forstå annet enn at Richard Nixon’s Watergate skandale blir småpoteter sammenlignet med Trumps klønete grep for å stoppe Joe Biden. I mellomtiden fortsetter Trump å slå hardt både til høyre og venstre og motbeviser daglig seg selv. Vi tenker på twittermeldingen der han sier; «Actually, throughout my life, my two greatest assets have been mental stability and being, like, really smart» Særlig!

Uka kan også notere en ny rekord; det tok Disney+, mediagigantens nye strømmetjeneste og Netflix konkurrent under 3 dager å nå 25 millioner brukere. Vi minner om at det tok telefonen over 50 år å nå samme antall brukere.

Avslutningsvis nevner vi at tidligere idretts og kulturminister Linda Hofsted Helleland kommer med en bok som er litt av et oppgjør med maktsyke menn i internasjonale idrettsorganisasjoner. I følge boka tyr de til skitne triks for å bevare status quo. Lindas erfaring deles nok av mange endringsagenter – det er vanskelig å fjerne de som bestemmer, når de som sitter med makta tror de kan bremse utviklingen og åpenbart taper på endringene. Kudos fordi hun tar belastningen med å si tydelig fra. Slikt fortjener vår respekt, selv om de nok burde møtt opp på lørdagens toleransefeiring alle sammen.

Happy Friday – ukas innovasjonsblomst går til Camilla, Linda og Hans Christian og så håper vi at blomsten deles med NAV ledelsen som har fått mye urettmessig pepper for ordninger de har arvet fra tidligere. Vi håper Sigrun Vågeng og hennes NAV’ere fortsetter det endringsarbeidet de er godt i gang med! Det fortjener både de og Norge!

 

Gründeruke og gründerseminaret 2019

I neste uke går den internasjonale Gründeruken av stabelen, – Global Entrepreneurship Week arrangeres samtidig i 150 land. Målet er å synliggjøre og inspirere til innovasjon og entreprenørskap. I Norge markeres flere steder. En av de stedene som har hatt lang tradisjon med å markere dette eo Telemark og Vestfold fylke, men også av interesseorganisasjonen for gründere, Gründerforeningen. De inviterer til Gründerseminaret 2019 i Drammen neste fredag med et imponerende program.

Hovedtemaet er som så ofte før utfordringene rundt kapitaltilgang for gründere og startups, og det hele foregår på Quality Hotel River Station, Drammen.

Vi tok oss en prat med tidligere styreleder i Gründerforeningen, Jørund Rytman, som i sin tid stiftet denne interesseorganisasjon. Rytman som også gjennom tre perioder på Stortinget har arbeidet for å gjøre det litt lettere å være gründer i Kongeriket, jobber nå fulltid som Leder for Politikk og samfunnskontakt interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, men har fortsatt en sentral rolle i Gründerforeningen som styremedlem og seminaransvarlig for det årlige arrangementet Gründerseminaret.

Du har nå gitt deg styreleder i Gründerforeningen etter ca. 13 år, hvem har tatt over?

– Landets gründere har vært så heldig å få en erfaren gründer som Dag Swanstrøm som ny styreleder. Han har veldig mye erfaring fra flere gründerprosjekter og innen finans, men er vel kanskje mest kjent for å være gründeren av Synnøve Finden og tatt et lite gründerselskap med på den vanskelige reisen til å bli børsnotert og samtidig kjempe store politiske kamper for å få det til,  samt kjempe mot giganten TINE. Swanstrøm er en fighter og det trenger man også for å lede en interesseorganisasjon for gründere og StartUps.

Programmet er jo imponerende. Selveste finansminister Siv Jensen(FrP) åpner.  Er det slik at du som Leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge har noen forventinger til at regjeringen kommer med noen godbiter for entreprenører i 2020?

– Ja, selv om jeg synes selve statsbudsjettforslaget fra regjeringen for 2020 var kjedelig og inneholdt få endringer fra fjorårets utgave, så er jeg forsiktig optimistisk og håper at det blir noen endringer i behandlingen i stortingskomiteene akkurat nå. Likevel, vi har en flertallsregjering så de helt store forandringene skjer nok ikke. Vi fikk dog en ny regjeringsplattform i vinter og en meget god regjeringserklæring for gründere og SMB. Så jeg har meget stor tro på gode nyheter i 2020 og ikke minst når det kommer til statsbudsjettet for 2021. Kan love at både SMB Norge og Gründerforeningen vil være vaktbikkjer og si ifra på vegne av alle landets gründere.

Forrige fredag ble rapporten om fremtidens virkemiddelapparat overlevert næringsministeren, – vi ser at Terje Eidesmo, Investinor’s nye direktør og Siri Røsberg, fra Innovasjon Norge skal på scenen. Forventer du het debatt om rapporten?

– Ja, man skulle tro at dette var nøye planlagt, men litt tilfeldig at disse tre fikk taletid etter hverandre. Så nå som denne rapporten kom og med til dels kontroversielle forslag, så passer det jo meget bra og meget tidsaktuelt. Dette blir nok tema for alle tre og sikkert snakkis i pausene blant seminardeltakerne.

Dere legger også opp til en paneldebatt om norsk gründerpolitikk ledet av Dag Swanstrøm og Olaf Thommessen (SMB Norge) der rikspolitikerne utfordres – hvor vil slaget stå?

– Jeg er ganske sikker på at denne rapporten for fremtidens virkemiddelapparat blir tema. Ellers så vet jeg det er mange frustrerte gründere når det gjelder risikovillig investorkapital. Så her vil nok politikerne bli utfordret. Det er også naturlig at formueskatt og opsjonsbeskatning blir tema. Selv om kapitaltilgang er tema bør politikerne også utfordret på offentlige hindre og feller som f.eks. tvangsmulkt. Som gjør at sårbare gründere og småbedrifter plutselig kan miste all likviditet fordi de har glemt å levere et skjema eller to.

Vi takker Jørund for gode poeng, ønsker lykke til og som en ekstraservice overfor våre lesere legger vi til info ved linken til seminaret neste fredag her. http://kortlink.no/gd3

 

Undringer om tid og human globalisering

Har du høyrt historien om indianarane frå Amazonas som skulle forhandla med storindustrien som opererte i regnskogen? Indianarane, som aldri hadde sett eit fly før, skulle fly til Kennedy Airport i New York . Der sette dei seg.  Og dei vart sitjande. Etter tre døgn holdt dei på å bli arrestert. Indianarane venta berre på å få meg seg sjelene sine.  «We are waiting for our soul to catch up»

Tida er ein demokratisk ressurs, lik for alle, men eg undrar på om opplevinga av tida har endra seg i takt med  utviklinga. Vi høyrer historier frå den langsame tida som var,for i dag går tida så fort, seier folk som har mykje dei skal ha gjort,medan dei tastar med fokuserte skjermblikk.

Eg verdset augneblink når tida står stille, når eg møter folk ansikt til ansikt og høyrer forteljingar om det djupt menneskelege. Tilstades og engasjert i detaljerte, sanselege historier, eit landskapet som sameinar oss, uavhengig om vi er frå Nepal, Mexico, Oslo eller Voss.  Utanfor allfarveg i Afrika får eg spørsmål som;kva stamme tilhøyrer du?  Eg svarar at eg ikkje lever i noko stammesamfunn, vi er ferdige med det, men i det moderne forretningslivet, fortel eg vidare,der har folk starta med å spørja kvarandre om kultur,formål og meining. Dei vil ta tida og historiane tilbake. Det lønner seg.

God menneskeleg forståeing av endring

Om hundre år er allting gløymt, er ei formulering som lever etter forfatter Knut Hamsun, men dei digitale avtrykka våre vil sannsynleg leva lenge.

Teknologihistoria fortel om utvikla til menneske, om korleis nye verktøy blir skapt, korleis teknologien endrar omgivnadene, korleis nye løysingar utfordrar og påvirkar oss og korleis globalisering er drivar for endringa.  Økonomisk og menneskeleg.  Evolusjonen i skilpaddefart og teknologien i rakettfart. Eit tempo der kursen mot målet kanskje bør justerast undervegs?  Det er ikkje rom for tungt planarbeid på denne ferda. Utdatert. Så det er smart å bruke visdomen vår til god menneskeleg forståing av endring.  Tilhøyrigheit, meining og den gode tvilen til kvifor vi gjer det vi gjer. Tvilen som eit venterom for å oppdaga nyansane i menneske, fanga opp talentet, inkludera  og setja ljos på mangfaldet.  For deretter i handling, å skapa god endringsenergi og positive resultat.

Ei tidsreise

Eg er tilbake i Israel, eit høgteknologiland med tidskontrastar f.Kr.  Frå Jerusalem med klagemuren,  restar frå tempelet til Herodes, til mi gode veninne som er ein del av israelsk medisin -og medisinteknologi i verdsklasse.  Ei tidsreise.

Min nysgjerrigheit for menneske og medisin førte meg som nyutdanna farmasøyt til Tel Hashomer Medical Center i Tel Aviv. Der var eg med på eit tidleg stadium av IVF, In vitro fertilisering.  Å oppleva spiren til eit nytt liv gjennom mikroskop, reagensrøyr og varmeskap var magisk innovasjon. Det er nok fantastisk å laga robotar og digitale løysingar som blir lagra på eller i ei sky, men å skapa menneske i laboratoriet legg seg skyfritt mellom rytmen og strengene i hjarta.  Eit område som ikkje er flyktig, men det som varer, hjarta er berekraftig.

Oppdater til human globalisering

Vi må ta vare på det berekraftige, på hjartene til menneska, dei grunnleggande verdiane, midt i den raske endringa.  Livet vi likar å leve, saman med andre,er ikkje i takt med alt anna i tida. Eller sagt på ein annan måte, hjernen vår har endra seg lite medan vi skal forholda oss til så mykje, og deretter endå meir. Som til dømes sosiale globale nettverk som sprer hets, løgn og står for store politiske kampanjer, ikkje alltid edruelege. Slik blir det ubalanse i verda  og i det generelle menneskelege klima. Kan det finnast håp i at teknologien kan skapa meir medmenneskeleg engasjement?

I min neste artikkel om human globalisering, kjem det meir om engasjement i gode møter mellom menneske.

InnoMag legger til at Vigdis Jordal som har skrevet denne kronikken er en av Norges beste foredragsholdere, historieforteller av rang og en konferansier av guds nåde.

Nå kan du pante en pose med flasker i løpet av sekunder

Har du en bod, bil eller garasje full av flasker og bokser som bare venter på å bli pantet?

5. november lanserte TOMRA, Norges verdensleder og innen panteautomater, TOMRA R1. Dette er en panteautomat som virkelig skaper vei i vellinga – den lar deg nemlig helle over 100 flasker og bokser i maskinen på en gang, fremfor å pante en og en om gangen.

Revolusjonerer panteopplevelsen

– Med høy vekst i plastforurensning over hele verden og økende bevissthet rundt problemet, ville vi gjøre panteopplevelsen så gøy og enkel som mulig,» forklarer Ingrid Solberg, Daglig Leder i TOMRA Butikksystemer.

– Jo flere som er motiverte til å pante, desto flere flasker og bokser kan bli resirkulert til nye, igjen og igjen i et lukket kretsløp. Dette reduserer avhengigheten av råmaterialer til produksjon av nye flasker og bokser. Multi-feed pantetjenesten revolusjonerer panteopplevelsen.»

Reduserer kødannelse og søl

Ved panting av over hundre flasker og bokser, blir panting med en TOMRA R1 opptil fem ganger raskere enn med en single-feed maskin. Dette fordi flaskene ikke må mates inn en og en om gangen. Ved å gjøre panting raskere og mer praktisk, reduserer den nye løsningen både kødannelse foran maskinen og ventetid.

TOMRA R1 er også intuitiv å bruke og gir panting uten søl fordi man ikke trenger å håndtere hver flaske. På denne måten lar maskinen brukerne bidra til en bedre verden uten å bli skitten på hendene. Nok en god innovasjon fra det norske selskskapet som brødrene Planke startet for over 40 år siden.

Det er flott å se norske aktører lede an i verden, – og TOMRA R1 er allerede på vei ut i butikkene i Norge og Sverige, og for pantesentre i USA. Maskinen vil bli gjort tilgjengelig i andre regioner i månedene fremover.

InnoMag applauderer og gjør oppmerksom på at deler av innholdet er hentet fra Tomra’s pressemelding.

– Vi har blitt et fullt innovasjonshus!

Christian Hambro fra Gram, Hambro og Garman og Lars Henrik Krogh, administrerende direktør i Igaidi

NOFAS skifter navn og blir Igaidi. Selskapet har endret seg fra det startet for 14 år siden. Noe det nye innovative navnet spiller på…

For litt mer enn 14 år siden satt Lars Henrik Krogh og Tom Hilding Johansen på hvert sitt hjemmekontor. Begge hadde sluttet i jobben for å starte det nye selskapet. Det fikk navnet Nofas. Nordic Facilitators.

– Det selskaper trenger mest av alt for å være innovative, er avlastning, sier Krogh. – De må spare tid så de kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet.

Det var dette behovet Krogh, Johansen og Thomas Hakavik, den tredje gründeren, så: Bedrifter som ønsket å være innovative, måtte bruke masse tid og ressurser på å søke etter støtte. Det gikk utover kvaliteten. De bestemte seg for å fokusere på SkatteFUNN, en statlig incentivordning ment til å øke investeringene i næringsrettet forskning og utvikling.

Ordningen var en suksess, men for bedriftene tok den også mye tid. Søknader skriver ikke seg selv, og det gjør heller ikke rapporter. Drammens-bedriften vokste raskt, og etter fire måneder måtte de ansette nye folk og skaffe seg egne kontorlokaler.

– Et fullt innovasjonshus

Nå består selskapet av over 50 ansatte, og de har hjulpet mer enn 2000 bedrifter til nærmere fire milliarder kroner i støtte. Selskapet gjør så mye mer enn bare å skrive søknader. Derfor er det på tide å skifte navn. Til Igaidi.

– Vi har blitt et fullt innovasjonshus. Vi er i dag innovasjonsgaider som hjelper bedrifter med å få gode ideer til å bli virkelighet, sier Krogh. – Så det er ordet «gaid», som er en fornorsking av engelske «guide». På hver side kommer disse to «i»-ene, som står for innovasjon.

Kundene til Igaidi er alt fra store børsnoterte selskaper til småbedrifter i en tidlig fase. De fleste er små og mellomstore, og de jobber innen alle teknologiområder. Derfor består Igaidi av flere titalls eksperter på et bredt spekter av fagområder.

Hva er et eksempel på hva dere gjør?
– Hvis du for eksempel skal utvikle en ny type laksefôr, vil vi sette inn en person som har erfaring fra bioteknologi og havbruk, sier Krogh. – Innovasjonsgaidene våre gir gode råd, finner partnere og hjelper til med å navigere i mylderet av støtteordninger, både i Norge og Europa.

Mangler realisme

Mange bedrifter tar kontakt med Igaidi, men det er ikke alle som kvalifiserer til støtte.

– Hender det at dere avviser noen?

– Ja, det skjer. Av ulike årsaker kan det være mange gode forretningsideer som ikke kvalifiserer til støtte. Da får de et kvalitativt svar. Det gjør også at selskapene slipper å kaste bort masse tid på prosjekter som det aldri vil bli noe av, sier Krogh.

– Den største feilen folk gjør er at de ikke har et realistisk bilde av hva som trengs for å gjennomføre. Noen mangler forståelse for de reelle kostnadene og har ikke god nok struktur.

Krogh gir fem råd til alle som skal skrive søknader om støtte til FoU-prosjekter. En god søknad må:

1) ha en klar og avgrenset målsetning

2) beskrive ny kunnskap og ferdigheter som prosjektet frembringer.

3) beskrive hva som er nytt med det som skal utvikles sett opp mot eksisterende løsninger.

4)vise at prosjektet er til nytte for bedriften.

5) ha en troverdig finansieringsplan

Krogh understreker at SkatteFUNN-ordningen er for alle. Selskapene må ikke drive i en av «satsingsnæringene» som fintech eller energi for å passe inn i ordningen.

– Det finnes noen bransjespesifikke programmer, men gode ideer har alltid muligheter, sier Krogh.

– Positiv utvikling

Nå nærmer det seg at SkatteFUNN fyller 20 år. Prinsippet bak insentivordningen er at selskaper kan få et skattefradrag på inntil 20 prosent av utgiftene til forsknings- og utviklingsprosjekter. En fersk evalueringsrapport fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at ordningen er en suksess.

Gode støtteordninger gir en risikoavlastning, forklarer Krogh. Det gjør at selskaper tør å satse. Han mener at norsk næringsliv har blitt mer innovativt.

– Jeg har sett en fantastisk positiv utvikling de siste årene. Det er mange som er unge og nyutdannede som velger å starte selv i stedet for å gå til en fast jobb, sier han. – Det som er felles for mange av dem er hvordan de tenker på bærekraft, og tar utgangspunkt i hvilke problemer vi må løse.

– Det er et helt annet samfunnsengasjement i dag enn det var for ti år siden.

Hemmelig navnebytte

I flere måneder har Krogh og resten av ledergruppen gått svanger med det nye navnet. Det har kun vært de som har visst hva som var i ferd med å skje.

– Det er for så vidt litt vemodig, men det føles veldig riktig. Nå heter vi Igaidi. Og vi lever av å gi liv til gode ideer.

FNs barnekonvensjon lagres i DNA

Barn snakker med forskeren, Nick Goldman, ved laboratoriet i Cambridge i England. Foto: UNICEF Norge
I forbindelse med 30-årsmarkeringen av FNs barnekonvensjon, har UNICEF Norge funnet en måte å sørge for at dette viktige dokumentet blir lagret for all overskuelig fremtid. Det skal lagres i DNA.

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble enstemmig vedtatt av verdens ledere under FNs generalforsamling 20. november 1989. Barn er en sårbar og utsatt gruppe, og selv om alle menneskerettighetskonvensjoner også gjelder barn, så man et behov for en klargjøring av hvordan rettighetene skal anvendes overfor barn.

For å sørge for beskyttelsen av dette viktige dokumentet, har UNICEF Norge funnet en helt spesiell og innovativ måte å sikre det på – ved å lagre det i syntetisk DNA. Deretter vil konvensjonen fraktes til Svalbard for oppbevaring på et av verdens sikreste steder, i permafrosten i Arctic World Archive.

Første dokumentet som offisielt lagres i DNA

– Barnekonvensjonen er et av verdens viktigste dokument, så viktig at den bør være en del av vårt DNA. Den tar vare på det viktigste vi har – barna våre og deres rettigheter. Barnekonvensjonen blir dermed det første offisielle dokumentet som lagres på denne måten, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

– Vi må sørge for at barns rettigheter står sterkest av alt, og at alle som kommer etter oss overholder dette.

Naturens egen harddisk

I dag lagres alle dokumenter, bilder og videoer digital, inkludert Barnekonvensjonen. Problemet med digital lagring er at teknologien blir utdatert. For eksempel er det i dag krevende å lese data fra disketter, og nå blir også minnepinner sakte men sikkert utdatert. Det meste av lagring skjer nå i «skyen», et misvisende navn ettersom «skyen» består av harddisker, oppbevart i store lagringshaller, som er sårbare mot strømbrudd, hacking, krig, terror og naturkatastrofer.

Forskere har nå utviklet metoder som gjør det mulig å lagre informasjon i naturens eldste lagringsenhet, nemlig DNA. DNA er et molekyl som bærer genetisk informasjon i alle levende vesener. DNA er med andre ord som naturens egen harddisk, og oppbevaringen krever verken strøm, nett eller annen teknologi, og vi vil kunne lese informasjonen i all fremtid.

– I dag er det faktisk lettere å hente ut informasjon fra forhistoriske levninger enn fra en gammel mobiltelefon, sier Nick Goldman, Senior Scientist ved EMBL’s European Bioinformatics Institute i Cambridge i England. Det er de som er ansvarlig for kodingen av dokumentet.

– Å lagre digital data i syntetisk DNA er som å kode i vanlige datamaskiner, det er bare et annet språk, det er akkurat som å oversette fra kinesisk til engelsk, fortsetter Goldman.

Deretter har det blitt syntetisert og sekvensert av Twist Bioscience i San Francisco, USA, før den ferdige syntetiske DNA-prøven er lagt i små pilleformede kapsler i rustfritt stål av Imagene SA i Pessac, Frankrike.

Verdens barnedag

UNICEF Norge har tatt dette steget for å fremheve barnekonvensjonens betydning og sikre at innholdet er tilgjengelig i all overskuelig fremtid.

– Det er barn over hele verden som har behov for beskyttelsen dette dokumentet gir. Vi oppfordrer alle til å bli kjent med barnekonvensjonen, sier Viken.

På verdens barnedag, 20. november, blir DNA-kapselen arkivert i Arctic World Archive, like ved frølageret på Svalbard. Dette hvelvet er et samarbeid mellom Piql, som spesialiserer seg på lagring og bevaring av digital data, og Store Norske Spitsbergen Kullkompani.

Innholdet er basert på en innovativ pressemelding fra UNICEF Norge, InnoMag applauderer!

Ukas oppsummering – Om svensker, skattelister og skandaler!

Erna Solberg på scenen under årets Virke konferanse Foto: Innomag

Det har vært litt av en uke –med konferanser, nyheter og skandaler som har stått i kø. Midt oppe i det hele kom skattelistene og byr på nasjonal dyneløfting.

At formue-listen toppes av Røkke som for 13. år på rad betaler null i skatt sender dessverre noen dårlige signaler. Vi gjetter på at selv om Røkke unngår skatt så unngår han nok ikke å betale advokatene en en høy timelønn…

Hovedorganisasjonen Virke inviterte denne uka til jakt.  De jakter på lykkelandet og hevdet for en sal full av 900 handels- og tjenesteledere at tradisjonell verdiskaping snart er død. Sjefen sjøl, Ivar Kristensen hevdet fra scenen at det ikke er noen automatikk i at Norge skal skli videre på oljesmurt lykke, og både bærekraft, innovasjonsevne og kompetanse ble pekt på som lykkepillene som skal få festen til å vare. Det var en konferanse Virke kan være stolt av, selv om GIG-økonomiens fremvekst ​ble forbigått i stillhet og norske universiteter fikk klar beskjed om at de har gått ut på dato.

Normalt er vi i Innomag ikke tilhengere av at man reiser utenlands for å hente inn foredragsholdere som sier det samme som norske aktører kunne sagt like godt. Likevel, ukas høydepunkt var uten tvil to svenske talere som krydret en flott dag. Kunstner og innovatør Michael Genberg og Jonas Kjellberg,  tidligere adm.dir i Skype var begge brilliante. Med innlegg der humor ble krydret med gode poeng utfordret de salen til å tenke utenfor boksene og om verdien av Zero innovasjon – jakten på null i utgifter. Jonas mente vi tenkte for smått og helt uten arkitektkompetanse har Genberg tegnet og gjennomført flere fantastiske hotellprosjekter. Han gir seg nok ikke før han får plassert en rødmalt liten stuge på månen. Før du ler skal du vite at Globen allerede er erobret, NASA er med og humoristen/kunstneren og innovatøren muligens er den som ler sist og best. Alt i alt en herlig miks av humor og gode poeng. Kudos!

Både Virke og Zero konferansen handlet om mye av det samme og begge skiltet med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre som politiske trekkplastre. Våre to fremste politikere er jo begge både høflige, høvelige og hyggelige og heier på det grønne skiftet og stiller derfor opp, – selv om de grønne stemmene i stor grad går til andre og hører man ekstra godt etter er det så vidt mulig å forstå at de to ikke er helt enige om alt.

Vi som har skrevet om innovasjon og nye grep i mange år ser en ny trend som ikke er så bærekraftig. Oppskriften er en mengde flotte ord, og tilsvarende lite action. Vi håper våre lesere evner å skille mellom PR initiert grønnvasking og faktiske klimatiltak. Vi stiller også spørsmålet om hvor bærekraftig det er at norske virksomheter med dyktige innovasjonsledere nå ansetter egne bærekraftsansvarlige, – handler ikke det grønne skiftet i bunn og grunn om intelligent innovasjon?

En av de som ikke bare prater, men som også agerer er Rockwool som stakk av med Næringslivets klimapris 2019. Fabrikken kutter CO2-utslippene på sin steinullfabrikk i Moss med 80 prosent, og reduserer avfall til deponi med 95 prosent. Jernia sjefen imponerte også, alle kniver tas nå i retur og kundene får 20% rabatt. Det er tall som imponerer og tall teller!

En nyhet som falt i god jord på begge konferansene var meldingen om at verdens første kommersielle elektriske flyrute foreslås gjennomført mellom Bergen og Stavanger. La oss bare håpe at ikke flyene også faller til jorden slik Avinor sjefens EL fly gjorde i sommer…

Et forslag som ikke falt i like god jord var Havbruks-skatteutvalgets innstilling om skatt på oppdrettsnæringen som ble overlevert Finansdepartementet. Allerede før rapporten var overlevert satte lobbyist-angrepene i gang. Det hele er dessverre et trist studie i hvor vanskelig det er å gjennomføre endringer når mektige krefter og store penger går sammen om å motarbeide enhver endring som ikke suger mer penger ut av statskassen.

At næringen trives med null kostnader til leie av våre felles fjorder er lett å innse, men det betyr ikke nødvendigvis at forslaget er dårlig. Forslaget går egentlig ut på at oppdrett som nyter godt av gratis fjordbruk bør betale samme skatt som vannkraften, noe som vil tilføre vår felles kasse nesten 7 milliarder blanke norske kroner. Det er penger det også, selv om lakse-eiere med superprofitt på felleskapets ressurser skriker opp om urettferdigheter og forferdeligheter og truer med utflagging.

Sjelden har vel det gamle munnhellet passe bedre; Til «laks» åt alle kan ingen gjera 😊.

For å fornye, forbedre og forenkle er det viktig å tørre å stå i endringene og å tenke utenfor boksen, – derfor bør norske politikere som konkluderer før de i det hele tatt har lest rapporten skamme seg. Det er like trist som å se de unndra seg ansvaret for at NAV i mange år har praktisert reglene feil. Her hjelper det ikke å sparke ledere som gjør en flott innsats for å forbedre et komplekst system. Skandalen har skjedd, læringen er gjort og systemet må forenkles forbedres og fornyes!

Det er slike utfordringer endringsagenter som Anne Solhaug Tutar og hennes kollegaer i Antler er på jakt etter. Hun leter nå aktivt etter 20-30 entreprenører som har lyst til å starte virksomheter. Vi liker både innstillingen og innsatsen – Les og nyt!

Ukas innovasjonsblomst sendes Antler, Zero, Virke og alle i NAV som nå står i endringsstormen og så klarer vi ikke helt å unngå å sende en kaktus til politikere som skyter ned en grundig rapport før den i det hele tatt er overlevert. Umodent, feigt og ukas egentlige skandale!

Happy Friday!

Planlegger 20-30 nye norske startups!

Antler er på jakt etter dyktige norske entreprenørhoder Foto: Antler

Over 600 håpefulle fra inn- og utland har søkt om å få bli en av de få utvalgte når Antler starter opp sin attraktive “gründerskole” i Norge.

– Vi har mål om å starte 20-30 nye selskaper i løpet av det neste året, og vi trenger flere kloke hoder med kompetanse og lidenskap for innovasjon og teknologi, sier Anne Solhaug Tutar, som leder Antlers Oslo-kontor.

I skrivende stund har i overkant av 600 personer søkt om å få bli med på Antlers satsning i Oslo. Disse har i snitt ti års arbeidserfaring, og mange sitter i dag i attraktive stillinger i veletablerte selskaper.

– Vi representerer en helt ny innovasjonsmodell med måten vi kobler nysgjerrige tidlig-entreprenører og etablerte selskaper som ønsker å være tettere på innovasjonsmiljøet, sier Tutar.

Av etablerte aktører som skal være partnere når Antler skal bygge nye selskaper ut fra Norge, finner vi blant annet OBOS, Fredensborg, Hafslund E-CO og Trønder Energi. Også her opplever Antler god interesse fra nysgjerrige selskaper.

Antlers program er unikt i den forstand at de setter sammen flinke folk med ulik bakgrunn, enten med eller uten spesifikke ideer. Deretter bruker de to måneder der teamene bygges og forretningsidéer utvikles. I denne perioden får deltakerne et stipend, slik at også folk som i dag sitter med fast jobb, men har en drøm om å starte noe selv, skal kunne søke seg til programmet. Etter to måneder blir de beste selskapene valgt ut, og Antler går inn som investor i disse. Antler er derfor både en oppstartsgenerator og et VC-fond.

– Vi trenger de gode hodene som brenner for innovasjon og nytenking. Vi ønsker de som tenker utenfor boksen og som ser muligheter der andre ser utfordringer. Jeg er sikker på at det er mange der ute i dag som har en drøm om å bruke det de kan til å utvikle noe helt nytt. Kanskje de ser et behov for et produkt eller en tjeneste som i dag ikke eksisterer. Det er akkurat de folkene vi vil ha med i programmet vårt, sier Tutar.

Antler har hovedkontor i Singapore, men er etablert av nordmannen Magnus Grimeland, med bakgrunn fra blant annet Harvard og McKinsey.

Under banneret “property, energy & mobility”, skal Grimeland og kollegaene lokke til seg nordmenn med gode ideer som drømmer om å starte opp noe selv innen eiendom, energi og mobilitet.

– Alt vi omgir oss med i løpet av dagen kan på en eller annen måte passe inn i et av de tre begrepene. Vi ønsker å tiltrekke oss gründere som tør å tenke nytt, som vil forme både eksisterende bransjer og fremtidens næringsliv med bransjer vi i dag kanskje ikke engang har hørt om, sier Grimeland.

Mer info kan fås av Anne Solhaug Tutar på anne@antler.co

Direktoratet for Økonomistyring gjør det mulig å fylle ut reiseregning via app.

210 000 statsansatte slipper å hente inn informasjon om kjørelengde manuelt når de fyller ut reiseregning!

– Å fylle ut reiseregninger har i mange år vært en tidstyv for statsansatte, forteller Bjørn Sæstad, direktør for lønnstjenestene i Direktoratet for økonomistyring (DFØ).

Fra mandag av fikk statsansatte ny funksjonalitet på plass i appen de bruker for å fylle ut reiseregninger. Nå er kjøregodgjørelseselementet automatisert, og brukerne kan enkelt laste ned bilag og sende inn regningen til godkjenning.

Siste nyvinning er nemlig en karttjeneste som automatisk henter inn riktig kilometerlengde når den som reiser har brukt bil i jobben ved hjelp av GPS-data.

600 000 statlige reiseregninger

– Vi jakter hele tiden på løsninger som gjør arbeidsdagen enklere for folk som jobber i staten. De bør kunne bruke energien sin på kjerneoppgaver som for eksempel helsetjenester, utdanning, barnevern og et trygt samfunn, forteller Sæstad.

Nær 90 prosent av alle statlige virksomheter bruker DFØ-appen. Rundt 600 000 reiser blir registrert hvert år, av disse er det om lag 235 000 som inneholder krav om kilometergodtgjørelse.

Samarbeid med Skatteetaten for å endre forskrift – Mange bruker egen bil på jobben, og for dem har det lenge vært tungvint for folk å måtte lese av tripteller og skrive kjørebok for å dokumentere kilometerlengde i reiseregningene. Vi har samarbeidet med Skatteetaten om forenkling av forskriften slik at det er mulig å bruke GPS og digitale karttjenester til å dokumentere kjøreavstand, sier han.

Fra nå av kan statsansatte som bruker DFØs system for reiseregninger enkelt legge inn stedet de kjørte fra og stedet de kjørte til, så fikser det nye kartsystemet resten. Med et enkelt tastetrykk kan reiseregningen sendes av gårde uten bruk av verken kjørebok eller tripteller.

Dette er kravene til bilgodtgjørelse i skattebetalingsforskriften:

Bilgodtgjørelse etter femte ledd skal legitimeres ved en fortløpende oppstilling (reiseregning) som underskrives av arbeidstakeren.

Reiseregningen skal minst ha følgende innhold:

  • Arbeidstakerens navn og adresse og underskrift
  • dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise
  • Formålet med reisen
  • Hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på
  • Fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer
  • Totalt utkjørt distanse i forbindelse med yrkes- eller tjenestereise, for eksempel beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller, GPS-basert elektronisk kjørebok eller nettbasert kartprogram
  • Navn på passasjer det kreves passasjertillegg for.

Deler av innholdet er hentet fra en pressemelding fra Direktoratet for økonomistyring

Posten med utslippsfri bedriftspakkelevering i Oslo sentrum

Posten Norge med ny konserndirektør. På bildet ser vi en glad innovasjonsdirektør i Posten, Alexander Haneng sammen med KF's utviklingsdirektør, Per Olav Nybord Foto: InnoMag

Elektriske biler fra Kina bidrar med miljøvennlig utlevering av bedriftspakker i Oslo sentrum.

1200 bedriftskunder innenfor Ring 1 i Oslo vil heretter få omlag 11.000 pakker levert hver uke helt utslippsfritt. Dette skjer når Posten og Bring i løpet av november erstatter 22 fossile kjøretøy i dette området med elektriske varebiler, elektriske Paxstere og elektriske varesykler.

Dermed minsker det årlige forbruket av diesel med 42.000 liter, noe som gir en reduksjon på 105 tonn CO2 pr år.

Kun fornybare energikilder innen 2025

– Posten Norges miljøambisjon er at vi skal bruke kun fornybare energikilder i våre bygg og kjøretøy innen 2025. Utviklingen i byene har gått mye raskere enn forventet. Det er positivt. Vi jobber nå for å etablere utslippsfri pakkelevering i andre byer, sier konsernsjef Tone Wille.

Kinesisk el-varebil

For å nå målene utvikler og tester Posten alternative kjøretøy i samarbeid med produsentene av kjøretøy. Selskapet var først i Norden med å teste den kinesiske el-varebilen Maxus. I disse dager kommer 22 slike biler til Norge. 18 av dem vil gå i Oslo. Posten var i fjor først i landet med elektriske varebiler fra Volkswagen.

Miljøsamarbeid på tvers av bransjer

En del av Postens miljøstrategi er samarbeid på tvers av bransjer. Elskede by, der Bring samarbeider med Ragn-Sells og KLP for å bidra til en bærekraftig byutvikling, er et eksempel på det. «De neste stegene for utslippsfri varelevering» er også tema under Zero-konferansen som starter 6. november.

Posten blant Norges 25 mest innovative bedrifter

I 2018 fikk Posten Norge AS en femteplass på Innovasjonsmagasinets kåring av Norges 25 mest innovative bedrifter og i år gikk de helt til topps i kåringen.Med satsingen på fornybare energikilder for levering av bedriftspakker er det mye som tyder på at Posten vil fortsette å hevde seg i toppen i innovasjons- og teknologiløpet.

Innholdet er delvis hentet fra en pressemelding fra Posten Norge AS.

Ukas leder: Om skremmere – kremmere og klemmere!

Om skremmere, kremmere og klemmere Foto: Pixabay

Dette var uken som skulle bringe England ut av EU. Dette var også uken der sjefen i Facebook skulle gjenoppbygge tilliten til sitt digitale verdensrike, –  og det var uken der vi lot være å smøre dørhengslene for å skremme unger på godtejakt

Vi hadde undervurdert at dagens unge vokser opp med skrekkfilmer på Netflix og Trump i det hvite hus, – så de lar seg jo slett ikke skremme så lett lenger. I London må frustrerte briter leve med usikkerheten frem til 31. januar og derfor er det Mark Zuckerberg som fremstår som ukas største skremmer.

Facebook-sjefen sloss som kjent for å unngå oppsplitting av selskapet og ble denne uka grillet av USA’s kongress. I stedet for å forsikre om at det finnes en etisk bunnplanke i Facebook fremsto Zuckerberg’s svar som klønete, lite gjennomtenkte og konspiratoriske. På direkte spørsmål fra høringens leder om det var lov å skrive i en annonse på Facebook at republikanerne hadde stemt for den nye grønne planen, noe de jo slett ikke har gjort. Allmektige Mark svarte etter å ha fått spørsmålet gjentatt «“I don’t know the answer to that off the top of my head»!

For kremmeren Zuckerberg er det åpenbart viktigere med annonsekroner enn å unngå at regelrette løgner og falsk informasjon spres blant Facebook’s mer enn 1,8 milliarder brukere. Skummelt, skremmende, – og en alvorlig vekker for alle oss som er innbyggere i Mark’s digitale verdenssamfunn. Det eneste vi kan komme på som matcher må være Russ McKameys Haloween skrekkhus i Virginia som visstnok tar skremming til et helt nytt nivå. I følge Business Insider har han utlovet en belønning på nesten 200.000,- for de første besøkende som klarer å finne utgangen uten å bryte “omvisningen”. Det skorter slett ikke på folk som vil prøve, – ventelisten skal ha passert 20.000.  Folk vil åpenbart skremmes og markedsforføring virker!

For å slippe inn må du skrive under på en 40 sider lang avtale som fraskriver skrekkhuset for ansvar, ikke så ulik avtalen vi må godta for å slippe inn i Facebook. Da anbefaler vi i stedet ukas tankeleder fra Marcus Hjelleset, – spennende ny stemme med viktige synspunkter. Du kan lese de her.

Her hjemme har NRK denne uken satt søkelyset på hvor mye mat som kastes. Ingen egentlig nyhet kanskje, men på iskalde norske fryselagre befinner det seg over 20.000 sauer ingen vil ha. Det tilsvarer 10 millioner sauemiddager og sauebøndene klager naturlig nok på at sau ikke oppfattes som attraktivt. For oss høres dette ut som en markeds- og innovasjonsbasert utfordring Nortura, Nofima og andre ledende aktører bør kunne løse. Ikke minst når matvarekjedene, bøndene og produsentene går sammen om å tenke kreativt.

Det er denne innstillingen som Boeing og Porsche viser ved å gå sammen om å utvikle en elektrisk flyvende bil med vertikale landings – og »take off «-egenskaper.

Dette er kollaborativ og kombinatorisk innovasjonstenkning vi liker! De vet at ved å forene krefter kan de nå lengre, raskere og komme opp med bedre løsninger enn hvis de opererer hver for seg.

Ukas positive opptur for oss som ikke er blant de utvalgte som står på kronprins Haakon’s invitasjonsliste til SIKT 2019 konferansen, ble Singularity University’s første arrangement i Oslo. Med over 100 deltagere i salen fikk vi en viktig og god debatt om fremtidens energiformer på Epicenter med blant annet Steffen Syvertsen fra Agder Energi som denne uken også investerte i nok en startup. Du kan lese mer og hvem, hva og hvorfor her. I panelet satt også Jarand Rystad fra Rystad Energy, Ramaz Naas, Andreas Thorsheim fra Ottovo og Lene Elisabeth Hogde fra Nysnø. Det krydde av piler som gikk rette veien og Ramaz som i motsetning til oss hadde vært på SIKT 2019 fremstod som en betinget fremtidsoptimist. Kudos til Amesto og Katapult for å få dette til. Det er optimister som klemmer til som bygger fremtiden!

Det er denne innstillingen som også preger gründerne i Camo Analytics, et norsk teknologiselskap som har sitt opphav fra forskningsmiljøet i Trondheim. Du kan lese mer her om hvordan de leverer de teknologi som bidrar til presisjonslandbruk her og hvorfor presisjonslandbruk vil føre til enorme besparelser i bruken av både vann, plantevernmidler og gjødsel, – og samtidig øker avlingene. Slipp gode kremmere og innovatører løs på saueberget – og vi spår at problemet kan løses på under ett år!

La oss avslutte med å peke på at i Canada har myndighetene denne uka for første gang godkjent et Bitcoin Exchange-Traded Fund (ETF). Vi spår at dette vil aksellerere overgangen til digitale penger. Igjen minner vi om at innovasjon trenger endringsagenter som klemmer til og satser bidrar til å skape en ny og bedre verden. La oss håpe de lykkes, alternativet er rett og slett skremmende!

Ukas innovasjonsblomst og en bukett varme klemmer sendes til Marcus, Singularity Universitys kompetente paneldebattdeltagere og grunderne i Camo Analytics.

Happy Friday!

 

 

Agder Energi investerer i batteriselskap

Agder Energi har gjennom sitt venture-selskap gått inn som majoritetseier i batteriselskapet ECO HOME AS.

– ECO HOME er først og fremst et spennende selskap som er i en tidlig oppstartsfase. De har utviklet en ny og effektiv måte å integrere brukte elbilbatterier i en løsning for energilagring, forklarer Tor Øystein Repstad, daglig leder i Agder Energi Venture.

Agder Energi Venture har sikret seg aksjemajoriteten i det Oslo-baserte selskapet, og sitter med en eierandel på 59,8 prosent.

Bærekraftig batteriløsninger

– Markedet for brukte elbilbatterier forventes å få en eksponentiell økning i årene som kommer, og vi ser starten av det markedet nå. Gjenbruk av bilbatterier gir en betydelig kostnadsfordel sammenliknet med bruk av nye batterier. I tillegg sikrer det en mer bærekraftig bruk av batteriene, sier Repstad.

Han legger til at de satser på en rask vekst av selskapet, som er ledet av Trygve Burchardt.

– ECO HOME har gjennom flere år utviklet en skalerbar plattform for vekst støttet av Innovasjon Norge og ENOVA. Vi er veldig glad for at Agder Energi ønsker å videreutvikle og kommersialisere selskapet. Vi har nå en kompetanserik strategisk investor med vilje til å satse, noe som gir oss gode muligheter til å lykkes, sier Burchardt.

En del av fremtidens løsninger

– Det er mye snakk om elektrifisering av samfunnet, og vi er overbevist om at batterier vil spille en stadig større rolle fremover. Det gjelder både til å ta ned forbrukstopper og som beredskap i strømnettet, forklarer Repstad, og legger til;

– ECO Home vil tilføre oss ny kompetanse, samtidig som selskapet kan dra nytte av den kunnskapen Agder Energi allerede har på batterier.

Innholdet kommer fra en pressemelding fra Agder Energi.

Mixed reality – slutten eller vendepunktet?

Det er bare et spørsmål om tid før mixed reality-briller slår gjennom i markedet. Er selskaper godt nok forberedt for å lykkes med denne teknologien, eller vil dette ende opp med å være det siste dyttet inn i en global mental krise?

Maivinden
Jeg løp oppover grusveien en torsdag morgen i midten av mai. Kun bikkja og meg. Ingen telefon, ingen klokke, ikke noe headset. For to år siden hadde jeg følt meg naken. Mot underarmene kjente jeg den varme maivinden stryke meg mykt og på hver side av veien kunne jeg se hvor grønt det plutselig var blitt.

Angst og depresjon
Globale depresjons- og angstnivåer har aldri vært høyere. 40% av millennials sliter med angst, viser en studie gjort i 2018 av American Psychological Association. Hos våre naboer i øst, får en av ni svenske borgere utskrevet antidepressiva regelmessig. Hvordan har det gått så galt? Kan de teknologiske enhetene vi bruker hver dag ha noe med dette å gjøre? Jeg tror svaret er at ja, det har de. Selskaper har utviklet tjenester for Mobilen, iPaden, Smartklokka og PC-en som har tatt kontroll over oss ved å utnytte hjernens svakheter. De har dratt oss lengre og lengre vekk fra de fysiske opplevelsene og sansene hjernen vår er programmert til å gi glede og mening, og erstattet det med tankeløse aktiviteter som å swipe, kommentere, like og dele. Og jo, dette gir i og for seg også en kortidsvarig glede, men en glede der biproduktet over tid er en negativ påvirkning på vår mentale helse som de fleste av oss ikke er klar over før det er for sent.

Vi er blitt avhengige!
La meg ta telefonen som et eksempel. Gå på hvilken som helst buss, trikk, tog- eller t-banevogn, og observer hva passasjerene fyller tiden med. De sitter klistret med øyne og fingre til telefonen. Dette opptar hjernens fokus, og vi klarer ikke legge bort telefonen fordi avhengigheten allerede har festet grepet.

Dopaminets grep
Hvordan har selskaper klart å gjøre oss så avhengige av disse dingsene? Svaret er dopamin. Dopamin er et hormon og et viktig signalstoff i belønningssystemet til hjernen. Det er designet for å gi oss en gledefølelse, men dessverre er det også slik at dopamin spiller en rolle i avhengighetsmekanismene. Når vi plukker opp telefonen kan dette utløse en positiv følelse – en belønning. Dette er en sinnsstemning hjernen gjerne vil oppleve mer av og avhengigheten utvikles. Dette har gjort mange til teknologislaver uten at vi nødvendigvis vil innse det selv.

Et skille oppstår
Siden menneskets opprinnelse, har 99.9% av tiden vår på jorda vært som jegere- og sankere. Hjernen har gjennom tusener av år forsøkt å oppnå gledesfølelse og belønning fra aktiviteter som å skaffe mat, beskytte familien og å finne trygge steder å slå leir for natten. På denne måten øker individet sjansene sine til reproduksjon og å føre sine gener videre. Både skjerpede sanser, god fysisk form og evnen til å samarbeide og kommunisere med andre mennesker er essensielle for dopaminutskillelsen. Evolusjonen til massen i topplokket går tregt. Det vi har sett de siste 20 årene derimot, er det stikk motsatte. Teknologi som har utviklet seg i en rasende fart og hjernen vår klarer ikke å henge med.

Nye farer venter
Når teknologien som påvirker oss fra morgen til kveld tar syvmilssteg hver eneste dag, er det bare et spørsmål om tid før nye duppeditter dukker opp. For eksempel vil mixed reality-briller om kort tid kunne erstatte telefonen vår. Da kunne løpeturen vært gjort på tredemølle hjemme i stua. Luktene og berøringene fra skogen hadde vanskelig latt seg erstatte, men om jeg hadde ønsket å høre ”ko-ko” istedenfor bassen fra Alan Walkers siste utgivelse, hadde nok den biffen vært fikset med en muntlig kommando. Det samme med de visuelle inntrykkene, som å se hunden og grusveien foran meg og løvetannen blomstre i grøfta – en enkel sak for en mixed reality-utvikler. Hva ville det gjort med hvordan jeg følte meg? Ville det gitt den samme tilfredsheten etter 40 minutter på mølla med briller og øretelefoner? Neppe, for med en slik erstatning blir vi sansefattige, og istedenfor et ekte, evolusjonistisk dopaminrush som gir langvarig glede, vil vi mest sannsynlig føle en avhengighet til noe som suksessivt stjeler mer og mer tid.

Ansvarets time
Mixed reality er en teknologi som også har utrolig mange positive sider. Den kan hjelpe oss med alt fra å spare tid og forenkle vår hverdag, til å hjelpe oss å bedre kommunisere med folk som snakker et annet språk. Men, penger skal tjenes og jeg stiller meg derfor spørsmålet: Er selskaper klare for at mixed reality-bølgen snart slår over oss? Er de klare for å stille seg selv ansvarlig for å utvikle løsninger for denne plattformen på en bærekraftig måte som ikke utnytter våre psykologiske svakheter? Er gründere klare for å stille spørsmål tilbake til investorer, som hvorfor de konstant skal øke bruken av en tjeneste? Burde ikke et kriterium for suksess heller være hvor mye tid en person har spart ved å bruke tjenesten, eller hvor mye man har klart å øke livskvaliteten eller livslengden til en person? Spørsmål som dette vil ha stor betydning for suksessen til både selskaper og menneskers mentale helse fremover, noe jeg kommer til å gå i mer detalj på under Innovasjonsdagen til Innomag 4 september.

En global mental krise
Mixed reality vil få sin virkelige suksess når den ikke lenger er en ekstern enhet. Når vi ikke kan velge om vi vil plukke den opp fra bordet foran oss, men hvor den er integrert enda tettere innpå en av de viktigste sansene vi har, synet. Om ikke vi forbereder oss for dette, frykter jeg vi står overfor en krise på mentalt nivå for menneskeheten like stor som klimakrisen er for planeten.

Ko-ko
Jeg stoppet på toppen av den siste bakken og nøt utsikten utover Oslofjorden. Nå var det bare nedover igjen før jeg var hjemme. Men plutselig hørte jeg en lyd jeg ikke hadde lagt merke til siden vi sang om den som barn. Var det gjøken? Denne utspekulerte fuglen som legger eggene sine i andre fuglers reir. Fugler som er mye mindre enn den selv, og som ender opp som ufrivillige fosterforeldre. Dopamin frigjøres i den lille lerkas hjerne når hun mater gjøkungen, som motiverer henne til å finne mer mat. Hennes egne unger er for lengst dyttet ut av reiret av den sultne, enorme gjøkungen. Til slutt er det kun den ene parten i spillet som har vunnet.

Presisjonslandbruk – Norske bønder høster data!

Raman Bhatnagar og Lars Erik Megarden rundt John Deere Foto: Anne Reed-Larsen

Presisjonslandbruk vil føre til enorme besparelser i bruken av både vann, plantevernmidler og gjødsel. Og samtidig øker avlingene. Teknologi gjør at vi bønder kan utnytte grasarealet bedre og oppnå større avlinger og riktigere kvalitet.  Det betyr at vi kan tjene mer, øke avlingene våre og samtidig bruke ressursene mer bærekraftig. Det er bra for miljøet.

Det er Lars Erik Megarden fra Oppdal som sier dette. Han hadde besøk av NRK Trøndelag sist uke, for å vise hvordan han jobber med ny teknologi for å optimalisere grasproduksjonen. Megarden og hans kollega, Jan Erik Glåmen i Halsa, har investert i en finsnitter fra John Deere, med HarvestLab teknologi. Denne leverer sanntidsdata om biologiske sammensettinger og kvaliteter på gresset som høstes.

HarvestLab registrerer mer enn 4000 refleksjoner gjennom grasstrømmen per sekund. I praksis betyr dette at den analyserer 40 kilo gras i sekundet, tilsvarende 250 målinger pr ti tonn gras. På bakgrunn av denne informasjonen beregnes mengde, tørrstoffinnhold og verdiene av en rekke komponenter i graset, som protein, sukker, stivelse og fiber, samt aske. På den måten får man oversikt over både det spesifikke næringsinnholdet i graset og samlet energiinnhold.

Leverandøren av analyseprogramvaren som sitter i HarvestLab teknologien, Camo Analytics, var også tilstede på Oppdal. Adm.dir Raman Bhatnagar, koste seg tydeligvis på toppen av den gigantiske maskinen, og var fremfor alt imponert over hvordan Megarden, som har en stor limousinbesetning, jobber målrettet for å sikre dyrene høyest mulig graskvalitet, både for dyrenes trivsel og velvære, men ikke minst for kjøttkvalitetens del.

– Dette er virkelig stort, på alle måter, sier han og peker på den svære maskinen. Camo har sitt opphav fra forskningsmiljøet i Trondheim, og nå sitter jeg på en John Deer finsnitter på en gård i Trøndelag, med vår norskutviklede teknologi som en viktig premissgiver. Det er helt fantastisk å tenke på, og jeg er stolt, sier Bhatnagar. Det er givende å vite at analysene vår programvare gir, bidrar til så meningsfull innsikt for bonden, og kan nyttiggjøres på en så glimrende måte.

Camo Analytics hadde med en drone til Oppdal, for å vise hvordan man enda smartere kan overvåke jordene sine. – Dronen er utstyrt med et Hyper Spektralt Bilde (HSI)-kamera og analyseprogramvare fra Camo, tilsvarende i Finsnitteren, forklarer Bhatnagar. Dronen flyr over markene, og sender informasjonen direkte til dataskjermen. Det er ikke lenge til dette er lett tilgjengelig og anvendelig teknologi til god hjelp for bøndene.

Megarden har som mål å utnytte de ressursene som finnes på gården best mulig, og søker å minimere innsatsen kraftfôr.

– Det er utfordrende for oss som kjøttprodusenter å vite om dyrene får den optimale fôrsammensettingen. Vi får først testet kjøttkvaliteten etter at dyret er slaktet. Produserer man melk, tar man løpende prøver av melken, og kan justere fôrrasjonene deretter. Derfor er dataene jeg får fra HarvestLab så utrolig viktig for at jeg skal kunne fø opp en høykvalitets kjøttdyrbesetning. Med dagens teknologi og mulighet får jeg kanskje 60 – 70% oversikt. Det er fantastisk bra, og en vesentlig tilleggsverdi i forhold til lokalkunnskapen om forholdene på gården og skiftene. For min del kunne jeg godt tenke meg endra mer innsikt og fakta, smiler han.

Smart farming eller presisjonslandbruk brer om seg og har gjort dette i flere år nå, i følge Helge Malum i Felleskjøpet Agri.

– Norske bønder er endringsvillige og teknologi-interesserte. Nysgjerrigheten på ny teknologi er stor i landbruket, og spesielt blant de yngre som tar over driften i dag. Melkeroboter med god bruk av data og presis kjøring på jordet/skiftene med GPS-teknologi, har vært de områdene som per nå har vært mest utbredt. Her er det mange som i dag ligger langt fremme. Med stadig flere muligheter øker også mengden data som kan utnyttes på et vis som løfter driften. Her kan vi si at landbruket står overfor en liten revolusjon. Hele gården og driften kan settes i sammenheng, slik at bonden kan ta bedre avgjørelser, sier Malum

Ressursgrunnlaget vårt gjør at Norge er et grasland. Statistikken avslører at kun 3% av landarealet er egnet til å dyrke mat. Når man i tillegg tar inn over seg at kun 1% av arealet egner seg til å dyrke mat til mennesker, sier det selv at vi må ta vare på graset vårt. Her ligger det store verdier for bonden, og med teknologi og presisjonsløsninger kan denne jobben forbedre seg betraktelig.

Det blir spennende å følge Camo Analytics i tiden fremover. Vi ønsker lykke til!

Takk til Involve! for tipset – du kan også tipse oss om innovative selskaper….

 

Om innovative nyheter, nydeligheter og nybrottsarbeid!

Stortingspresidenten på Teknologirådets 20 års jubileumskonferanse Foto; InnoMag

Det er nå skarve 60 dager igjen til jul og vi antar du er så godt som ferdig med forberedelsene. Presangene ble sikkert kjøpt inn billig på salg i sommer og ligger allerede pent pakket, og alle får det de ønsker seg mest. Du vet selvsagt hvem som skal feire hvor og når, og er sikkert også godt i gang med å pugge julesangene. For andre, som oss, – blir det meste utsatt noen uker til. Uansett, denne helgen skal julelys tennes, klokka justeres og alle redde skremmes.

Og skremt er det jo lett å bli med mer eller mindre gale menn bak rattet både i en norsk ambulanse, i Santiagos presidentpalass og i det hvite hus. Vi håper ikke situasjonen i Chile utarter seg, men må innrømme at tankene går tilbake til overgrepene under Pinochets diktatur. Nå skal det sies at mediene har en lei tendens til å hause opp enkelte nyheter, mens andre og viktigere saker forblir ukommentert.

Som nyhetsmagasin eksponeres vi daglig for både gode og dårlige nyheter, store og små begivenheter. Det er mange som sloss om din oppmerksomhet. Vi overlater derfor til våre kompetente lesere å avgjøre hvilken kategori det faktum at FN’s bærekraftsmål i dag gjøres tilgjengelig på nordsamisk tilhører. Slik er jo som så ofte ellers avhengig av ståsted og interesser.

En klok mann sa engang at definisjonen på en fanatiker er en’ som er vilt opptatt av noe du selv ikke bryr deg døyten om.

Vi gratulerer uansett de som har ventet på at den nordsamiske oversettelsen av FNs bærekraftsmål nå er her, kun 4 år etter Paris møtet vedtok de 17 målene. Gladnyheter er også nyheter. Som våre politikere sier det; Det er viktig å gjøre ny viten raskere tilgjengelig 😊

Ukas opptur for vår del var nok Teknologirådets 20 års feiring i Lagtingsalen på Stortinget der Siri Hatlen som styreleder og Tore Tønnøe som direktør bød på både etiske dilemmaer, gode innlegg og marsipan bursdagskake. Teknologirådet ble opprettet for å identifisere viktige teknologiutfordringer og fremme debatt om de muligheter og konsekvenser som ny teknologi skaper – for samfunnet og for den enkelte. Blant de politikerne som var med å opprette Teknologirådet i 1999 var både Jan Tore Sanner og Øystein Djupedal, – og de ratter jo begge videre i god fart i retning fremtiden i viktige posisjoner.

Jubileumskonferansen ble kyndig rattet av leder for Stortingets tverrpolitiske teknologigruppe, Torill Eidsheim (H) og de 90 inviterte fikk mange gode innlegg. Ikke minst var stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen svært god i sin oppsummering der hun konkluderte med at teknologi verken er en velsignelse eller en svøpe, – den er både og!

Flere var også inne på det faktum at det handler egentlig lite om teknologi, men desto mer om mennesker, etiske utfordringer og ledelse. En av konklusjonene var derfor at vi trenger mer deling, mer åpenhet og større mot til å tørre å feile. Jonas Gahr Støre var i paneldebatten som vanlig klar og tydelig og foreslo at politikere i større grad burde nøye seg med å gi oppdrag til markedet og så få presentert ulike løsninger. Bra, Jonas!

Vi håper de som var tilstede tar seg tid til å lese ukas kommentar fra en av Norges beste på innovasjon, nemlig professor Tor W. Andreassen ved NHH. I innlegget skriver han om at jakten på konkurransefortrinn nå handler om å bruke teknologi og innovasjoner både for å kutte kostnader og skape nye verdier for kundene. Slike verdier kan skapes både i markedstilbudet og i forretningsmodellen. Du kan lese den her.

Et annet jubileum som feires nå er 75 års dagen for at russernes røde arme frigjorde Finnmark, – og derfor spår vi at spiondømte Frode Berg endelig frigis. Med både konge, statsminister og russisk utenriksminister på plass i Kirkenes tviler vi på at han rekker festen, men kanskje han rekker nachspielet…

En råkjører som også feiret sitt jubileum var Petter Solberg og i en alder av 44 år går han over i pensjonistenes rekker. Samtidig kjørte sønnen Oliver Solberg karrierens første VM-rally i Wales så “maktskiftet” var nydelig timet. Et artig poeng er jo at sønnen såvidt rakk å få førerkortet før konkurransen, – fordi 18-åringen strøk på teoriprøven i første forsøk. Slikt viser bare at det gjelder å ikke gi seg!

Det er mulig det er denne strategien skiforbundet også følger når de møter forslaget om 100 meter sprintlangrenn på rulleski i Las Vegas med et skuldertrekk. Trist med tanke på at langrenn er mindre poppis utenfor Norden enn bordtennis for svaksynte. Vår oppfatning er at et kreativt nybrottsarbeid for å skape oppmerksomhet i USA’s underholdningshovedstad burde jubles over og tas imot med åpne armer, ikke møtes med arrogante skuldertrekk…

Men det er ingen nyhet at skiforbundet ploger i retning fremtiden. Vi snakker tross alt om et forbund som var mot innføringen av olympiske vinterleker og sloss mot stafett. Dessuten var verken fellesstart eller noe så kjettersk som skøyting noe våre brave landsmenn i Norges Skiforbund kunne gå inn for – for ikke å snakke om kvinnelige skiløpere. I dette perspektiv blir det en ren kuriositet å nevne at verken kunstsnø, Bokløv’s famøse V-stil eller innføringen av alpine grener falt i god jord. Vi foreslår en mer proaktiv innstilling og tror ikke litt innovasjon og kreativt nybrottsarbeid betyr at enden er nær.

En av de som nok må betegnes som proaktiv nok er den selvutnevnte sjaman Durek Verett. Det er et paradoks at ukas nyhet er at den ikke helt fanatiske homoseksuelle “vaginaforskeren” med store tanker om seg selv går til angrep på norsk presse. Norsk media er i følge ham en gjeng mobbere og er kun ute etter å selge aviser, – og vi som trodde at Ari Behn var kontroversiell… Våre tanker går til Martha Louise som nok er i ferd med å oppdage hvilken pompøs posør hun har falt for. Ooops, nå er vi også blant mobberne, men vi tror Durek tåler det og ikke selger vi aviser heller. InnoMag er som kjent gratis og i motsetning til andre aktører skal vi forbli gratis. Det er vårt løfte til både Durek og alle dere andre som leser InnoMag.

Ukas innovasjonsblomst sendes Teknologirådet, Stortingets teknologigruppe og Tor W. Andreassen som alle står på for å sikre norsk konkurransekraft i årene fremover. Helt til slutt håper vi du bruker den ekstra timen i helgen godt. Har du ikke sett den romantiske science fiction-filmen HER er det et utmerket tips. Filmen har Joaquin Phoenix i hovedrollen og nydelige Scarlett Johansson i hovedrollen – uten at hun synes,- nybrottsarbeid det også!

Happy friday!

Ukas gründercase – gjør pensjon og forsikring enkelt!

Forsikring er kanskje ikke på toppen interessemessig, men det er penger å hente her også. Foto; Pixabay

Vi tok oss en prat med Stig Elsfjordstrand, en av gründerne og daglig leder i selskapet Innmeldt som er i ferd med å lykkes i et spennende marked.

I bygget på Lysaker er det hektisk aktivitet, men Stig setter seg likevel ned med oss når vi spør hva som driver ham og de andre i Innmeldt.

–  Målet for Innmeldt er å endre det norske Pensjons- og Personforsikringsmarkedet. Enhver nordmann skal kunne bli medlem hos oss, og da får vedkommende en liten «App» i lommen hvor alle dekninger er oversiktlig presentert og tilgang til flinke folk som gir objektive råd og bistand og som bistår noe skulle skje!

Vi skyter inn at pensjon og forsikring for de fleste nok oppfattes som lav interesse, – både for å provosere litt, men også for å høre hva Stig vektlegger. Vi får svar på tiltale;

– I Norge har ansvaret for egen pensjon endret seg fra å være trygt forankret i kollektive ordninger til at folk selv må ta ansvaret for sin egen situasjon. Dette har medført at mange henvender seg til sine arbeidsgivere for råd og støtte. Innmeldt ble stiftet etter initiativ fra tillitsvalgte som ønsket en tilknytning til en objektiv rådgiver som kunne ivareta deres interesser etter at de ble «Utmeldt» fra de tidligere kollektive ytelsesordningene.

Hvilken rolle har kundene hatt underveis i prosessen?

– Tidlige kunder har vært viktige. Det er innspill fra arbeidsgivere og deres ansatte som har gjort at Innmeldt etablerte nye digitale portalløsninger som gir individbasert informasjon og innsikt i bedriftens Pensjon- og Personforsikringsordninger. Vi fokuserer ikke på pensjons- og forsikringsprodukter, men viser konkrete erstatningsbeløp og årlige pensjonsytelser for den enkelte ansatte hvis ulike hendelser som skade, sykdom, dødsfall skulle inntreffe, eller hva de ligger an til i årlig alderspensjon. De ansatte vil også gjennom våre portalløsninger kunne se verdien av disse ordningene, altså «hva ville det kostet meg å kjøpe disse dekningene selv».

Dette høres jo bra ut, men hva er egentlig unikt med det dere tilbyr?

– Vi forsøker å gjøre pensjon og personforsikring enkelt å forstå for alle og enhver. Å gjøre det komplekse enkelt. Innmeldt har også utviklet en egen portal (HR portal) for bedriftens HR medarbeidere for å forenkle og kvalitetssikre oppfølgingen av bedriftens pensjons- og forsikringsordninger ved ansettelser, fratredelser og erstatningshendelser. Gjennom HR portalen vil den enkelte HR medarbeider overfor nye og eksisterende ansatte kunne vise verdien av bedriftens pensjons- og forsikringsordninger og sammenstille dette opp mot andre arbeidsgivere, spesielt i ansettelsesprosesser der den ansatte ofte fokuserer kun på lønnsbetingelser.

  • Vi har inngått et strategisk samarbeid med aktuarmiljøet Aksio som gjør oss i stand til å gjøre nødvendige kompliserte beregninger og prognoser, samtidig som vi legger vekt på å presentere beregningene enkelt og konkret overfor den ansatte.

 

  • Sist, men ikke minst erkjenner vi at de fleste likevel har behov for å kunne snakke med noen om disse temaene og har i tillegg til vår digitale plattform etablert et «supportsenter» som gir objektive råd både til bedriftene og deres ansatte.

 

Innmeldt er blant de nye selskapene som vet meget godt hva de driver med, – og selskapet selger ingen spare/forsikringsprodukter, men tilbyr objektive råd støttet av web-baserte portalløsninger basert på medlemskap med et fast årlig honorar. Med Pensjon- og Personforsikringskompetanse representert ved Erik Steenberg og Eiolf Stein, aktuarkompetanse fra aktuarselskapet Aksio, og med Stig Elsfjordstrand som bidrar med sin teknologibakgrunn har teamet utvilsomt mye å fare med.

På vei ut døren slår det oss at Innmeldt nettopp er en type nysatsning som har gode sjanser til å lykkes. Det blir spennende å følge de fremover.

 

3 spørsmål for deg som vil digitalisere forretningsmodeller

I en digital tidsalder kan jakten på konkurransefortrinn skje i oppstrøms- eller i nedstrømsaktivitetene. Mens det første handler om å bruke teknologi eller innovasjoner for å kutte kostnader, handler det siste om å bruke teknologi og innovasjoner for å skape verdier for kundene. Verdier kan man skape i markedstilbudet og i forretningsmodellen. Her skal jeg diskutere det siste.

Airbnb og Uber er kanskje de mest kjente bedriftene som tilbyr en gammel tjeneste på en helt ny måte og dermed utfordrer tradisjonelle hoteller eller drosje-selskaper uten å eie hoteller eller drosjer. Dette gir dem en lavere kostnadsbase og større fleksibilitet. Plattformselskaper har vokst frem innen en rekke områder og kan deles i to typer. De som formidler ledige biler, leiligheter, båter, etc (kapitalplattformer) og de som formilder ledig tid (arbeidsplattformer).

Fra både et investor og kundeperspektiv har plattform-modellen blitt svært godt mottatt med skyhøye verdifastsettinger (i alle fall før IPO) og kundetilfredsscore. Ikke unaturlig er det en rekke ledere av etablerte virksomheter som lurer på om de kan innovere sin virksomhet til å være et plattformselskap. Før man går videre kan det være nyttig å stille tre spørsmål:

Spørsmål 1:
Stammer verdiskapingen, slik kundene opplever det, fra data og informasjon eller fra fysiske aktiva?

I dag er vi ikke avhengig av papiraviser, videoleie, eller CDer får å få nyheter, se en film, eller høre på musikk. Alt kan digitaliseres og leveres via Internett til smarttelefoner eller nettbrett. For brukere av Google og Facebook kommer verdien fra informasjon. For Google og Facebook kommer verdien primært fra data om brukerne i form av hva de søker på, hva de «liker» og hva de deler. Denne kundeinnsikten kan de foredle og selge til annonsører som er villig til å betale store beløp for å treffe bedre med sitt budskap.

For energiselskaper, hoteller, eller flyselskaper som leverer verdier til kundene basert på vindmøller, bygninger, og fly, vil det være vanskelig å utvikle seg til et plattformselskap. De mest populære plattformselskapene er de som knytter kontakt mellom leverandører og kunder. Det vil si de gjør det lettere for kunder som søker etter informasjon eller ønsker å kjøpe av varer og tjenester. Formidlingsselskapet elskling.no knytter effektiv strømkunder med strømleverandører i jakten på den beste avtalen. Finn.no hjelper reisende med å finne de laveste fly og hotellprisene. Bookatable.comhjelper sultne kunder med å enkelt finne et spisested. Toogoodtogo.no kobler bakerier, hoteller, restauranter ol som ved stengetid har overskuddsmat som de kan tilby til kunder til en lav pris. Denne type modeller og deres verdiskaping er godt beskrevet i boken Connected Strategy av Nicolaj Siggelkow og Christian Terwiesch.

Spørsmål 2:
Er transaksjonene enkle og enkeltstående eller komplekse og avhengige?

Det er enkelt å definere når et kjøp/salg har funnet sted på nettet, når et hotellopphold begynner og slutter, når en film som er strømmet fra nettet er sett, eller hvor lenge noen leste på Kindle. Slike enkle veldefinerte transaksjoner er ideelt for digitalisering av kundefronten. Kundene kan på en enkel måte utføre de nødvendige oppgavene og alle er enige om når transaksjonen er avsluttet. Alt-mulig-selskapet Amazon.com er et proto-eksempel på denne type plattformselskaper.

Motsatt er det når et produkt eller en tjeneste er komplisert og består av en rekke trinn, operasjoner eller komponenter som er gjensidig avhengig av hverandre. Gitt dette vil det ta lang tid før en tannlegetjeneste, hjertekirurgi, eller flyproduksjon tilbys via an plattform eller gjennom et elegant og brukervennlig brukergrensesnitt. Riktig nok vil noen kunder kunne komponere sin egen PC med standard komponenter via en webside fra for eksempel DELL ved hjelp av et brukervennlig grensesnitt, men ikke alle hadde følt seg komfortabel.

Spørsmål 3:
Har virksomheten ledig kapasitet eller er ressursene knappe?

Å leie ut ledige rom, bil, hytte, eller båt, benytte et ledig sete i bilen, eller tilby fritiden og kompetansen til andre er eksempler vi kjenner igjen fra delingsøkonomien eller «on-demand» økonomien. Digitale plattformer har gjort det svært enkelt å koble de som har ledig kapasitet med dem som trenger kapasitet på en svært effektiv og brukervennlig måte. Før hang vi opp lapper om det samme på nærbutikken eller på lyktestolper i nabolaget. Det norske selskapet gelato.com svarer godt opp på denne problematikken. Ved å knytte kunder som har behov for å trykke for eksempel kataloger (for eksempel IKEA-katalogen) eller årsrapporter som skal brukes på ulike steder i verden med lokale trykkerier nær bruksstedet, utnytter de ikke bare ledig trykkekapasitet og sparer penger, men reduserer CO2-utslippene dramatisk.

Avslutning

Generelt ser vi at plattformselskaper vokser frem i markeder som ikke er tungt regulert enten pga gammel lovgivning eller fordi skadekostnadene for kundene og samfunnet dersom noe går galt er ubetydelige. Dette kan være en grunn til hvorfor vi ikke har sett så mange plattformbaserte banker, helsevirksomheter, utdanningsinstitusjoner, eller telekomselskaper. I disse bransjene må nykommere i tillegg gjøre store investeringer for å komme inn i bransjen og etablere et merkenavn.

En skjult bonus med digitale forretningsmodeller er at de får tilgang på store mengder kundedata som kan foredles og benyttes i kritiske kundeanalyser. Utfordringen her er at svært få virksomheter besitter den analyse kompetansen som skal til for gjøre kundedata til gull – et område for virkelig konkurransefortrinn.

Kronikken er skrevet av Tor W. Andreassen, professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole

Om dugnader, bunader og nasjonalt stormannskap!

På toppen av Frankfurt jernbanestasjon står Atlas og holder verden oppe... Foto; Pixabay

Det går mot vinter. Om en uke skal vi nok en gang skru klokka tilbake, og det mangler slett ikke på sjefer som forsøker å skru tiden samme vei.

I det hele tatt fascinerer det oss hvor mye energi som brukes på å sloss mot fakta, argumentere mot utviklingen og kjempe omkamper. Energien trengs jo for å møte de endringene som treffer oss med økende hastighet. Med knappe 75 dager igjen til 2020 kan det være på sin plass å minne om at utviklingen en tredjedel av jordas befolkning er født etter at fyrverkeriet traff bakken ved inngangen til 2000. Tiden går fremover, ikke bakover!

Manglende evne til å ta inn over seg endringer er ikke et tegn på god ledelse. Har aldri vært det – og vil aldri bli det! Derfor er det trist å se når Viken’s ledere ikke vil lede, når Morgenbladets redaktør tror hun kan lede til tross for at medarbeiderne ikke lenger følger henne og når Trump virrer rundt og bedriver ledelse etter innfallsmetoden. Slikt minner ærlig talt mer om lidelse enn ledelse!

I USA sloss nå Trump for å unngå riksrett og i stedet for å agere ansvarlig, bruker han ressurser på å bevise at Joe Bidens sønn henter ut fordeler av å være i familie med den tidligere visepresidenten. Skal det være noe nytt? Det er nesten så vi klyper oss i armen. Er ikke realiteten at hans egen familie mer eller mindre styrer USA takket være Donalds tillit til egne avkom?

Denne uka har EU stått i fokus både i Oslo og Brussel. Her hjemme har LO’s største forbund, Fellesforbundet, nok en gang diskutert å skrote EØS avtalen. Det smerter oss at en fagforening bruker verdifull tid på slikt, i stedet for å gyve løs på de egentlige utfordringene arbeidslivet vil møte i tiden fremover. Vi hadde håpet de ville diskutere behovet for en nasjonal dugnad i form av et kompetanseløft. Det ville vært ledelse!

I Brussel fikk Englands statsminister Boris Johnson på plass en avtale, nå gjenstår det å selge opp sitt knefall for EU som en seier, og det håper vi han lykkes med. Vi tror det må godt salgsarbeid til for å overbevise engelskmennene om å godta den nye avtalen som egentlig er både dyrere og dårligere enn den de tidligere takket nei til.

En norsk dugnad som har gått de fleste hus forbi er vår rolle som «gjesteland» på bokmessen i Frankfurt (F-2019). Over 55 millioner kroner ble denne uka brukt, ukjent for de fleste kom over 30 av disse millionene fra felleskassa. Vi synes det er godt solgt, men dyrt kjøpt å selge inn en 30 millioners sponsorpakke som om vi har vunnet en mulighet.

Jan Kjærstad, en av Norges ledende forfattere pekte på dette i en Aftenposten kronikk allerede for et år siden; « Det blir et blendende fyrverkeri, en orgie i skryt, tryllekunster med mye røyk og speileffekter. Men når alt har lagt seg, kommer bakrusen … Det mest betenkelige ved hele F-2019 er demonstrasjonen av et lite lands stormannsgalskap».

Med royal hjelp i form av eget bok-tog, norske forfattere og byråkrater i bunad og feststas, 2000 tilskuere i salen og med kulturministeren på plass manglet det verken på skryt, stas eller stormannsgalskap i Frankfurt.

Kan vi forvente at andre norske næringer nå gis tilsvarende statlige dugnadsbistand?

I Romania spilte vårt fotball-landslag landskamp, og der var det enda flere tilskuere, og det til tross for at kampen egentlig skulle spilles for tomme tribuner. Kreative hoder hentet inn hele 30 000 barn på tribunene, og vi tror ikke engang de brukte statlige millioner på innsatsen. Den norske lag – og dugnadsinnsatsen ble likevel for dårlig og Norge må nok belage seg på å se EM fra sidelinjen (bokstavelig talt) også denne gangen.

I kategorien innovasjoner vi er litt usikre på om bør betegnes som fremskritt melder Samsung at de nå gjør det mulig å sende selfies til verdensrommet. Ved hjelp av en høytrykks heliumballong sendes en mobiltelefon opp til stratosfæren. Poenget er visstnok at flere enn bare astronauter skal kunne skryte av at deres selfie har verdensrommet og jorden som bakgrunn. Først ut er fotballproffen Zlatan Ibrahimovic, og han har jo  stratosfærisk selvtillit fra før av. Kreativt er det i hvert fall, og et tegn på at kampen om oppmerksomhet også endres og fornyes.

Uka bød også på den tradisjonelle slottsmiddagen for våre folkevalgte som allerede har rukket å jobbe i nesten tre uker. Med norske østers, elg fra Sikkilsdalen og multer fra Tamsøy trakteres de 190 gjestene med nasjonale godsaker før kong Harald holder sin tale. Du kan lese den her. Vår spreke 82 årige konge hadde overlatt bokmessen til Mette-Marit og kom direkte fra VM i seiling på Mallorca med en respektabel 15. plass i bagasjen. Vår seilerkonge fleipet i talen med at mange av de tilstedeværende politikere nok hadde kjent på følelsen av å få bommen i hodet i høstens valg. Et herlig ordspill på valgkampens store snakkis. I salen var det også kort mellom bunadene. En kreativ protest som begynte i 2005 for å vise våre folkevalgtes misnøye mot terningkast for kjoler og utseende. Vi nordmenn er på vårt vakreste og beste når vi samles i et nasjonalt mangfold, og tør å være kreative!

En annen dugnad vel verdt å applaudere er årets TV-aksjon som går av stabelen på søndag. Denne nasjonale dugnaden er også Norge på sitt beste, og den viser at vi godt kan konkurrere om gode saker, for eksempel hvilke lokalsamfunn gir mest. I år er det CARE’s arbeid for å gi kvinner mulighet til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt. Vi oppfordrer alle endringsagenter om å støtte opp om denne gode saken.

Ukas innovasjonsblomst sendes Jan Kjærstad som tok belastningen med å rope et varsko mens en hel næring badet i oppmerksomhetsflomlyset 50 millioner gir, – slikt krever mot og integritet. Vi håper han deler blomstene med NRK og CARE som sloss for viktige endringer på tvers av nasjonale grenser i årets innsamlingsaksjon.

Happy Friday!

Silicon Valley i Oslo – verdien av global hub status…

Verdien av et godt nettverk og en god hub er enorm! Image by rawpixel at pixabay

TIRSDAG 22. OKTOBER kommer Eilif Trondsen til Oslo for å diskutere verdien av globale innovasjonssentre med noen av Norges ledende innovatører. I samarbeid med Silicon Vikings og Open Innovation Lab of Norway tror vi det blir en spennende aften viet verdien av gode nettverk.

Vi stiller spørsmålet «Has Silicon Valley lost its edge or is it still the leading hub for growth» og samler noen av Norges smarteste hoder for å svare.

Eilif utvandret fra Norge for over 40 år siden og har mer enn 40 års erfaring som forsker i SRI – tidligere Stanford Research Institute i sentrum av Silicon Valley. Han er en anerkjent forsker og rådgiver med et stort hjerte for kunnskapsdeling mellom Silicon Valley og Norge.

De siste 10 årene har han vært styremedlem i Silicon Vikings, som samler over 4000 medlemmer med tilknytning til nordiske land. Han er en ekte ildsjel som er opptatt av å bygge broer mellom Silicon Valley og norske innovasjonsmiljøer.

Tale Skjølsvik fra Oslo Met og Open Innovation Lab of Norway har tatt på seg vertskapsrollen.  Med flotte talere som CEO i Aker Biomarine, Matts Johansen som i fjor ble kåret til Europas mest innovative virksomhet og DNB’s Yngvar Ugland som nylig ble kåret til Norges 3. mest innovative virksomhet – og som nå har startet kontor i Silicon Valley som innledere etter Eilif får vi det norske perspektivet ordentlig på plass før det sparkes i gang en paneldebatt ledet av dyktige Tone Ringstad.

I panelet stiller både

  • Eilif Trondsen, Silicon Vikings
  • Matts Johanssen, Aker Biomarine
  • Tale Skølsvik, Oslo Met
  • Jennifer Vessels, Next Step
  • Yngvar Ugland, DNB
  • Steinar Korsmo, Seed Forum

Arrangementet er gratis, åpent for alle og finner fysisk sted på Oslo MET og varer fra 17.00 – 21.00

Du kan lese mer om arrangementet her; http://bit.ly/35gI9Mg

 

Jakten på “ikigai”

Hvordan kan en av hemmelighetene bak de lange livene til øyboere på Okinawa brukes for å utvikle en forretningsmodell?

På Okinawa – den største av de japanske Ryukyu-øyene – har innbyggerne høy livskvalitet og er i verdenstoppen på forventet levealder. Noen mener at dette er takket være dietten, andre mener at årsaken er ikigai.

 

En lidenskap, en misjon, et kall og et yrke

Ikigai er japansk og betyr ganske enkelt “a reason of being”. Med definisjonen følger det et verktøy bestående av fire overlappende sirkler som illustrerer ordets mening og bestanddeler.

Foto: Forbes.com

Ordet får sin mening i krysspunktet av de fire sirklene og innebærer at man har en grunn til å leve når følgende elementer er en del av hverdagen:

  • Noe man elsker å gjøre (lidenskap)
  • Noe man er god til (profession)
  • Noe som gjør verden til et bedre sted (mission)
  • Noe man kan leve av (vocation, her forstått som et kall.)

Isolert er ikke komponentene nok til å skape en mening med tilværelsen, men satt i sammenheng fungerer de som retningslinjer i livet såvel som i modellen.

Din lidenskap er ikke mer enn en hobby dersom det ikke også gir deg inntekter eller har en effekt på verden der ute.

Ditt store kall blir et tomt skall dersom du ikke liker det du gjør og heller ikke gjør det særlig bra.

Selv om du er blant de beste på det du gjør og får godt betalt for å gjøre det, kan det føles tomt, meningsløst og kjedelig hvis du ikke ser verdien av arbeidet du gjør og tiden du bruker på det i den store sammenhengen.

Og du som jobber utrettelig for å gjøre verden til et bedre sted og kjenner at du elsker å gjøre det du gjør, kommer antageligvis likevel en dag til å snuse på fortvilelsen hvis du ikke greier å leve av det, og heller ikke føler at du egentlig mestrer det.

Det kreves riktignok en god porsjon selvgransking, refleksjon og eksperimentering, og det er som regel ikke gjort over natten, men underveis vil din mening utfolde seg.

 

Et interaktivt og holistisk perspektiv

I det tette samspillet mellom elementene er modellen svært interaktiv og skaper et holistisk bilde av meningen med livet. Modellen er lett overførbar og kan brukes i forbindelse med så mangt, deriblant lederskap, motivasjon og utvikling. Ikigai kan dermed fungere som et kompass for å navigere både personlige avgjørelser såvel som karrierevalg.

 

Nyttig verktøy

Friedrich Nietzsche skal ha sagt at “den som har et ‘hvorfor’ å leve, kan utstå et nesten hvilket som helst ‘hvordan'”. I Viktor Frankls berømte bok “Man’s Search for Meaning”, konkluderer forfatteren med at menneskets søken etter mening er den sterkeste drivkraften vi har, om enn i et noe ekstremt tilfelle. I Frankrike snakkes det om et raison d’être, og i coaching blir man som regel utfordret til å se på livet i et større perspektiv i jakten på noe som er større enn en selv.

Vi hevder ikke å være først ute med å peke på verdien av å finne en mening med livet, men i en tid hvor mange mener mye om mangt, kan muligens japanernes tilnærming være et nyttig verktøy for å ta et steg tilbake, eventuelt noen steg frem, og tenke litt over din egen ikigai.

Denne kronikken er hentet fra Paal Leveraas Tirsdag Morgen blogg – og vi syntes den var vel verdt å dele med deg som InnoMag leser.

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...