Grunnleggerne av Diffia vant prisen for «Best AI/Machine Learning Startup». . FV: Soheil Dabestani, Petter Risøe. Foto @ Diffia
14 norske bidrag ble kåret under Norwegian Startup Award. Nå går veien til København.
Tirsdag kveld ble vinnerene av Norweigan Startup Awards kåret, og 13 norske selskaper i 14 kategorier er nå klare for den gjeve Nordic Startup Awards i København 30. oktober. Utdelingen av prisene tok sted på DNB NXT i Tromsø, som en del av NXTs norgesturne.
Flere av vinnerne står også på Innomags liste over 50 norske startups. Se årets liste Del1 og Del2.
Et steg inn i digital verden
Diffia og appen Nimble tok hjem prisen for «Best AI/Machine Learning Startup». Grunnlegger Soheil Dabestani er takknemlig og ydmyk over å få prisen.
– Vi er veldig glade for å få den anerkjennelsen. Vi håper også dette vil belyse hvordan AI kan brukes i praksis for å løse problemer i helsevesenet, forteller Dabestani.
Nimble er en mobil assistent for leger og helsepersonell på sykehus. Appen skal mobilt kunne dokumentere, kommunisere og dele informasjon for å la helseteamet pleie en pasient. Både Dabestani og medgrunnlegger Petter Risøe har begge helsebakgrunn, og ser behovet for nytenkning.
– Det er på tide at helsevesenet tar steget inn i den moderne digitale verden, forteller han.
Vil dele erfaringer
Og nå går veien videre til København for å delta på Nordic Startup Awards i oktober, og får muligheten til å vinne gjeve priser også der. Det ser Dabestani og teamet frem til.
– Det blir veldig spennende å være en det av et fantastisk oppstartsmiljø i de nordiske landene. Vi gleder oss til å være med å dele erfaringer med andre startups, sier Dabestani.
Og i tillegg til at prisen er en inngangsbillett har den også en annen verdi for Diffia.
– Vi er i en rekruteringsfase nå, og det å da få denne anerkjennelsen, vil gjøre oss mer synlige, og forhåpentlig bidra til å attrahere talenter som ønsker å arbeide med å bygge en løsning som redder liv, forteller Dabestani.
Det var også flere kjente navn på vinnerlisten tirsdag. I kategorien Ecosystem Hero stakk Rolf Assev av med prisen. InnoMag har tidligere portrettert han og skrevet om hans 10 råd til gründere.
DETTE ER ALLE VINNERNE AV KÅRINGEN:
Bootstrapped: Wiral
Wiral Technologies har designet et kamerasystem som beveger seg langs et tau ved hjelp av en elektronisk motor. Wiral lar deg skape filmatiske flipp på steder der droner er forbudt eller ikke kommer til.
AI Machine learning: Diffia
Diffia er skaperne bak Nimble. En digital assistent for leger og helsepersonell, for å forbedre arbeidsflow og pasientbehandling, og spare tid.
Heath: Tidewave R&D
Tidewave har utvilket en madrass som automatisk roterer og beveger brukere som har redusert mobilitet. Madrassen skal kunne brukes på sykehus og sykehjem for å redusere trykksår og liggesår på pasienter.
Fintech: Payr
Startup of the Year: Payr
Payr stakk av med to priser på tirsdag. De har utviklet en app for effektiv regningsbetaling, som kan brukes uansett hvilken bank du har. Appen er utviklet slik at du tar bilde av regningen, ut trykker betal. DNB er blant investorene.
Food: Saga Robotics
Saga Robotics har laget roboten Thorvald til jordbruksnæringen. Roboten bruker uv–lys for å bekjempe jordslag på planter. I tillegg skal den kunne luke ugress, transport på jordet og følge med avlingene.
Social Impact: No Isolation
No Isolation er teamet bak roboten AV–1 som skal hjelpe kronisk syke barn med å være til stede i klasserommet. Roboten er barnets øyne og øre i klasserommet fra sykesengen.
Newcomer: Blue Lice
Blue Lice jobber med å hindre reproduksjon av lakselus og fange lakselus før den når fisken, ved å lage insektsfeller for lusen. Dette for å kunne senke det høye tallet fisker som hvert år dør av lakselus.
Ecosystem Hero: Rolf Assev
Rolf Assev er investor, serie–gründer og co–founder av en av Norges største oppstartshuber, Startuplab.
Coworking: 657 Oslo
657 Oslo er norges største coworking space for nye bedrifter. Over 100 små selskaper har kontorer i 657s lokaler, i tillegg til små gründer–prosjekter.
Founder: Andreas Slettvoll
Andreas Slettvoll er mannen bak Choose, klima-startupen som kjøper og sletter klimakvoter på vegne av bedrifter og privatpersoner, slik at store industrier ikke får brukt dem.
Investor: Tharald Nustad
Selvaag–arvingen Tharald Nustad er serie–investor og har investert stor i selskaper innenfor tech, og har startet fondet Norwegian.ai som skal drive med «impact investing».
Accelerator: Katapult Accelerator
Investerings–akselerator med hovedkontor i Oslo.
Peoples Choice: Andreas Nilsen
Andreas Nilsen er daglig leder av Flow Coworking, som er Tromsøs første coworking space.
Teknologien vokser i en eksponentiell fart, og fremtiden har aldri vært vanskeligere å forutse enn den er i dag. Jobber man tidligere har tatt for gitt, er i ferd med å forsvinne, og mange unge går en usikker tid i møte. Vil det i det hele tatt være jobber til oss? Og vil teknologi gjøre verden bedre eller verre for folk flest?
(Denne artikkelen og mye mer finner du i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)
Vi har tatt en prat med tre unge og engasjerte millennials for å høre mer om hva de selv tenker om fremtiden.
– Mildt sagt så er jeg veldig optimistisk med tanke på fremtiden. Jeg tror at teknologi vil gjøre oss i stand til å utvikle oss ekstremt raskt og takle de globale problemer én gang for alle, sier gründer og innovasjonsdirektør i innovasjonsprogrammet Young Sustainable Impact (YSI), Didrik Strøm.
Sammen med han har InnoMag invitert styreleder i Start Norge, Nina Bakås og Øyvind Finnes Strøm, organisatorisk leder for lederutviklingsprogrammet Future Leaders Global, for å høre mer om hva de tenker om teknologi, og hvilken påvirkning den vil ha på verden i tiden fremover.
De som er oppvokst i Vesten, har som regel kunnet regne med å få det bedre enn det foreldrene deres har hatt det. Videre har de flest millennials, en betegnelse brukt om dem som er født mellom 1981 og 1996, hørt av sine foreldre siden de var små at så lenge man jobber hardt og får seg en utdanning, så er man sikret en grei jobb, hus og en god alderdom. Det har kanskje vært sannheten tidligere, men slik er det ikke nødvendigvis lenger.
For det er ingen hemmelighet at robotisering og automatisering vil føre til dramatiske endringer i jobbmarkedet. I følge en studie utarbeidet av Steffan Fölster, direktør for Reforminstitutet, på vegne av NHO, har Norge tapt 7–9 prosent av jobbene som følge av automatisering fra 2009 til 2014. Det tilsvarer 166.000 – 200.000 jobber totalt. Fortsetter denne utviklingen, vil én av tre jobber være automatisert innen 20 år.
Videre spår rapporten at antall nye jobber i fremtiden vil være på samme prosentnivå som befolkningsveksten, noe som utgjør omkring 0,8 prosent. Det vil si at vi kan komme til å oppleve et stort sprik mellom veksten av antall nye jobber og befolkningsveksten, dersom jobbene fortsetter å forsvinne i samme tempo som de gjør i dag.
Når 15 000 ungdommer i tillegg dropper ut av videregående hvert år, vil det ikke finnes jobber til alle. Og enda hardere blir kampen om de ufaglærte jobbene siden mange av innvandrerne som Norge mottar, er uten skolegang.
Det betyr mindre skatteinntekter og mindre velferd. De nye pensjonsreformene gjør at millennials og generasjonene etter må forvente å måtte jobbe til de er over 70 år dersom de skal få like mye å rutte med som sine foreldre.
Dere er jo alle del av millennials-generasjonen. Hva tenker dere må til for å lykkes med omstillingen vi befinner oss i?
– På kort sikt har vi flotte mekanismer i både stat og marked som reagerer og skaper løsninger som også fungerer under andre teknologiske forutsetninger, sier Strøm og utdyper:
I lengden blir det helt avgjørende å skape utdanningssystemer som kan ruste unge mennesker for fremtiden. Både grunnskole og høyere utdanning er i dag sterkt utdatert
– Vi må gi unge mennesker verktøyet som vil gjøre dem i stand til å klare seg i en verden i radikal endring og bygge en bedre versjon av verden enn hva tidligere generasjoner har klart, sier Strøm.
Bakås er enig, og mener mye av nøkkelen til en suksessfull omstilling ligger i hvordan man gjennom akademia kan forberede unge mennesker på hva som vil møte dem når de skal ut i arbeidslivet.
–Det har jo vært snakk om ”mastersyken”, altså at vi tar for mange mastere og har blitt for kunnskapsrike. Når det har blitt et politisk problem, da er vi inne på feil spor, sier hun.
Hun utdyper:
– Problemet bunner i at det er veldig mange som ikke klarer å se hvordan de skal bruke den kunnskapen de har opparbeidet seg når de skal ut i jobb. Ta for eksempel ex. phil.. Mange skjønner ikke hvorfor man skal måtte behøve å lære om filosofer som levde for 2000-3000 år siden. Det mange ikke tenker på, er jo at filosofene var verdens første innovatører. I læren om dem lærer man også hvordan man kan endre et samfunn når endringer er nødvendige.
– Spør du derimot en vanlig student om ex. phil. og innovasjon har noe til felles, vil de mest sannsynlig si nei. Så det kan gjøres mange forbedringer i akademia når det kommer til å bevisstgjøre studentene på hva de egentlig lærer, og hvordan de kan bruke kunnskapen til å tenke nytt og gjøre endringer selv. Jeg tror også det blir viktig å forberede dem på det å ikke være forberedt, sier hun.
Strøhm tror samarbeid på tvers av ulike arenaer vil bli helt avgjørende.
– Det vil være nødvendig å begynne å involvere startupmiljøer og gründere med folk som studerer noe helt spesifikt. Jeg føler at mange av disse studentene ofte blir kneblet av for mye fokus på problemene, noe som gjør det vanskelig for dem å tenke kreativt og skape ny verdi. Jeg tror også det er viktig å få folk til å skjønne at innovasjon ikke bare er entreprenørskap, at man faktisk har muligheten til å innovere innenfor alle fagfelt, sier han.
Ifølge perspektivmeldingen er det behov for å skape én million nye jobber innen 2060. Under årets NHO-konferanse uttalte NHO-president Arvid Moss at to tredjedeler av disse burde skapes i privat sektor. Allikevel har ikke entreprenørskap blitt et obligatorisk fag i skolen.
Hva tenker dere om det?
– Jeg mener det trengs mer fokus på innovasjon og entreprenørskap i hele utdanningsløpet. Å kunne legge til rette for å klare å skape nye innovasjoner, blir viktig. Det innebærer også å lære mer om hvordan man bygger en god forretningsmodell. Det er ingen vits å ha et godt produkt om man ikke klarer å tjene penger på det. Vi må også jobbe for å få flere jenter til å bli interessert i teknologi og ville lære mer om hvordan man kan bruke den til å løse utfordringene vi står overfor. Det er helt nødvendig for samfunnet som helhet at begge kjønn er representert. Teknologi må også inn i alle fagfelt, sier Bakås.
– Ja, koding og bruk av sosiale medier må for eksempel bli en større del av utdanningsløpet, tilføyer Strøhm.
Foto @ Julie Vissgren
Universell internett = konfliktløsning
Ifølge Verdensbanken er det tilgangen til internett og mobilløsninger som vil skape den største forskjellen mellom fattig og rik i tiden fremover. For selv om flere husstander i fattige land har tilgang til mobiltelefon enn til rent vann og strøm, er det fortsatt over fire milliarder mennesker som ikke har tilgang til internett.
De tre rundt bordet tror derimot at det ikke er lenge før alle vil ha tilgang.
– Jeg tror internett komme til å bli universelt om kort tid gjennom initiativene fra blant andre Mark Zuckerberg og Elon Musk. Det sies at for hver tiende person som har tilgang til internett, løftes én ut av fattigdom. Potensialet for å skape en likere og mer rettferdig verden er med andre ord stor, tror Strøhm.
At halvparten av verdens befolkning nå er under 30 år, ser Future Leaders Global-lederen på som en fordel.
–Personlig ser jeg på dette, kombinert med den høye graden av internett og mobil-tilgang, som en enorm mulighet til å mobilisere og skape positiv endring. For første gang i historien har vi mulighet til å bygge store og endringsfulle globale bevegelser. Jeg tror mange av konfliktene vi står ovenfor i dag, bunner i mangel på et helhetlig perspektiv. Dette kan internett være med på å løse, sier Strøm.
Etterlyser flere unge beslutningstakere
Bakås mener den yngre generasjonen har et mer globalt perspektiv på verden enn den eldre generasjonen.
–Nasjonalisme og polariserte holdninger er stort sett forbeholdt eldre mennesker. Brexit er et godt eksempel på dette da de fleste unge stemte mot å forlate EU. De som skal leve i fremtiden, fikk det ikke som de ønsket. Det samme skjedde i USA. De unge stemte mest på Bernie Sanders og Hilary Clinton, mens det var Donald Trump som tilslutt stakk av med seieren.
Alle tre er enige om at det må skapes mer rom for flere unge beslutningstakere.
– Et godt eksempel på de unges mobiliseringskraft er jo demonstrasjonene og lobby-virksomheten som har blitt gjort i etterkant av skoleskytingen i Florida. Det finnes ekstremt mange engasjerte mennesker, men det er fortsatt svært få unge stemmer som får ta del i beslutningene som tas – og det er et problem, sier Strøhm.
Hvordan kan vi løse dette problemet?
– Du har jo tiltak som YSI, Start Norge, Future Leaders Global og ungdomspolitiske partier. Det viser at vi har mulighet, hvis vi vil. Samtidig er det viktig å presisere at man ikke skal bli hørt kun fordi man er ung. Man må jobbe hardt og bruke stemmen sin når man kan. Jeg føler selv at jeg møter flere og flere som ønsker å inkludere de unge. Så har du selvfølgelig dem som burde bli mye flinkere.
Som gründer, synes Bakås det er vanskelig å vite om de større selskapene ønsker samarbeid fordi de ser verdien av å få inn unge stemmer, eller om det hele er et PR-stunt.
Strøhm sitter også med samme erfaring, kan han forteller:
– De store selskapene har blitt fortalt at mangfold er bra, men de skjønner ikke hvorfor. Det er jo ikke sånn at du skal ansette en ung person på grunn av alderen, du ansetter dem fordi de har noe å komme med. Unge har mer av de nye endringene i blodet. En del bedrifter ønsker å inkludere millennials, men når det kommer til stykke, så er de ikke så endringsvillige som de gir utrykk for. At det fortsatt ligger et stort potensial for bedre kommunikasjon mellom de ulike generasjonene, er det ingen tvil om.
Tidligere i år kunne regjeringen melde at en ny ministerpost var på plass. Åse Michaelsen var blitt Norges første eldreminister.
Hva tenker dere om at vi har en eldreminister, men fortsatt ingen ”yngreminister”?
– Det er en logisk glipp å ikke ha en som representerer unge mennesker. Når det er sagt, så tror jeg mer på endring gjennom miljøer som skaper gode rammeverk, som for eksempel YSI eller Future Leaders.
Bakås mener på sin side at kunnskapsministeren og utdanningsministeren på mange måter fyller rollen som en ”yngreminister” ville ha tatt.
– Men de representerer jo ikke alle, påpeker hun.
– Når det kommer til Michaelsen, så ønsker jeg eldreministeren velkommen. Det er jo hun som skal jobbe for at vi får en god alderdom.
– God innovasjon blir drevet av krise
At teknologi vil føre til enorme endringer innen kort tid, endringer man ikke engang kan forestille seg, er de tre klar over.
– Vi er på vei inn i en verden styrt at teknologi. Hvis vi trodde Iphonen endret verden, så vi kommer til å ha åtte slike Iphoner i nær fremtid.
– Usikkerheten vi nå opplever, ser jeg derimot ikke på som noe negativt, tilføyer Strøhm.
Hva med de som hevder at teknologi vil gjøre verden til et verre og ikke bedre sted å leve?
– Hvordan vi velger å bruke teknologien, er et valg vi mennesker må ta – det kan gå til helvete, eller det kan redde oss. Jeg tror likevel at innovasjon og endringer ofte blir skapt av en liten gruppe med ”fremadtenkende” mennesker, snarere enn folk som ser bakover.
Så du er ikke bekymret?
– Nei, god innovasjon blir som oftest drevet av krise. Det at vi er den første generasjonen som er oppvokst med internett, gir oss en stor fordel. Jeg føler at mange av oss er opptatt av å gjøre en positiv forskjell i verden, sier Strøhm.
– Ja, vi har ekstremt mange muligheter foran oss. Det er viktig å være klar for omstilling – og det må helst skje litt fortere enn det skjer akkurat nå. Vi må rett og slett bli eksperter på å omstille oss og bygge videre på kunnskap, sier Bakås.
– Til syvende og sist handler det om mennesker. Vi må utdanne ledere som kjenner seg selv, som er dyktige i relasjon til andre mennesker og som forholder seg til realiteter i sin kontekst. Med andre ord, ledere som har verktøyene til å skape de positive endringene verden trenger, tilføyer Strøm.
Så dere ser lyst på fremtiden tross alt?
– Vi er den første generasjonen der så mange av oss har opparbeidet seg en god forståelse av hva slags globale problemer vi står overfor. Og vi er den siste generasjonen som kan gjøre noe med flere av dem, før det er for sent. Det er en lang vei å gå, men så lenge vi gir jernet, har jeg en sterk tro på at vi gjennom bruk av marked og demokrati vil klare å ta ansvar, og bygge en bærekraftig verden for alle, avslutter Strøm.
Som den første europeiske teknologibedriften kunngjorde tirsdag SAP sine styrende prinsipper for kunstig intelligens (AI) og opprettelsen av et eksternt rådgivende panel for etiske problemstillinger.
Panelet, bestående av eksperter fra akademia, politikk og industri, vil jobbe for å sikre vedtaket av prinsippene og videreutvikle dem i samarbeid med AI-styrekomiteen i SAP, en gruppe SAP-ledere fra utvikling, strategi og menneskelige ressurser, skriver selskapet i en pressemelding.
Med over 400 000 kunder over hele verden, påvirker SAP-løsninger og -applikasjoner livene til millioner av mennesker daglig.De nye retningslinjene, det eksterne panelet og den interne komiteen skal sørge for at AI-funksjonene som støttes av SAP Leonardo Machine Learning, sikrer integritet og tillit i alle løsninger.
– SAP anser den etiske bruken av data som en kjerneverdi. Vi vil lage programvare som gjør den intelligente bedriften mulig, og faktisk forbedrer folks liv. Slike prinsipper vil tjene som grunnlag for å gjøre AI til en teknologi som forsterker menneskelige evner, sa Luka Mucic, finansdirektør og styremedlem i SAP i pressemeldingen.
Fem medlemmer av rådgivende panel er allerede bekreftet:
Prof. Dr. Theol. Peter Dabrock, Leder av systematisk teologi (etikk), Universitetet i Erlangen-Nuernberg
Prof. Dr. Henning Kagermann; Styreleder, Acatech styret; Acatech senator
Dr. Susan Liautaud; Foreleser i offentlig politikk og lov, Stanford og grunnlegger; Administrerende direktør, Susan Liautaud & Associates Limited (SLAL)
Prof. Dr. Helen Nissenbaum, Professor, Cornell Tech Information Science
Dr. Nicholas Wright; Konsulent, Intelligent Biologi; Tilknyttet scholar, Pellegrino senter for klinisk bioetikk Georgetown University Medical Center; Honorary Research Associate, Institutt for kognitiv nevrovitenskap, University College London
SAP planlegger å legge flere medlemmer til panelet i de kommende månedene.
– AI tilbyr enorme muligheter, men det reiser også hittil uforventede og ofte uforutsigbare etiske utfordringer for samfunn og menneskehet. Rådgivende panel for AI etikk lar oss sikre ett etisk AI, som tjener menneskeheten og samfunnet, sa Susan Liautaud.
Prinsippene bidrar også til Europas debatt om AI. EU-kommisjonen har utnevnt Markus Noga, senior VP i maskinlæring ved SAP, til ekspertgruppen på AI. Gruppen ble opprettet for å utforme en europeisk AI-strategi i begynnelsen av 2019 og foreslå etiske retningslinjer knyttet til rettferdighet, sikkerhet, åpenhet, fremtidens arbeid og demokrati.
Postens selvkjørende brev- og pakkerobot får internasjonal oppmerksomhet. FOTO: Colourbox / Posten
Posten Norge er sammen med Buddy Moblity nominert til prisen «Delivery Innovation of the Year» for utvikling av en selvgående brev-og pakkerobot.
Roboten ble presentert under Arendalsuka i august, og skal testes ut i Kongsberg senere i høst og vinter, skriver de i en pressemelding.
– Vi er stolte over nominasjonen, som viser at arbeidet Posten Norge gjør med innovasjon legges merke til også internasjonalt. En kombinert brev og pakkerobot har muligheter til å gi postmottakerne et bedre og enklere tilbud, samtidig som distribusjonen blir mer kostnadseffektiv, sier konserndirektør Gro Bakstad i Posten Norge.
Vinneren av prisen blir kåret under den store messen Post-Expo i Hamburg 10. oktober. De nominerte i klassen er:
• Posten Norge og Buddy Moblility for utvikling av en selvkjørende brev-og pakkerobot.
• On the dot, for teknologi som gjør leveranse samme dag mulig.
• Swiss Post, for å utvikle droner til bruk i helsevesenet.
• Image Architects & ZCS International for å utvikle postroboter.
• Locpin for utvikling av kartteknologi.
• Worldpay for utvikling av betalingsløsninger for bruk av droner.
Gründer Rasmus Vinjar fikk en ide om motoriserte kofferter. Det ble til BlueLed. Foto @ BlueLed
InnoBørs-registrerte BlueLed ble unnfanget da bedriftens grunnlegger Rasmus Vinjar i 2015 fikk en idé om å motorisere kofferter. Så begynte han å lage enkle prototyper, før han inviterte medstudenter og venner til å delta i prosjektet.
– Brukte kofferter ble kjøpt inn på finn.no for så å motorisere disse og teste før teamet gikk videre med å designe og produsere sine egne, sier Vinjar.
Joystick-styrt
I begynnelsen var ideen at kofferten skulle følge kunden. Men dette skapte mange problemer med blant annet hastighet, kollisjon med mennesker og ikke minst at kunden ikke hadde øyekontakt med verdisaker som pass og laptop.
– Kunden måtte stadig se bak seg for å forsikre seg om at koffert med verdisaker faktisk var på plass, forklarer Vinjar.
Gründerteamet måtte da komme opp med en ny og bedre egnet løsning, og svaret ble en liten håndholdt joystick for å kontrollere og styre kofferten.
– Joysticken gjør at kunden kan ha fullt oppsyn og manøvrere kofferten rundt mennesker og hindringer, i tillegg til at den kan kjøres i større hastighet, forteller Vinjar.
Lades fra nett eller når du triller for hånd
BlueLed sin koffert har to USB porter slik at den kan brukes som powerbank ved lading av for eksempel mobil eller laptop på reiser. Kofferten er selvfølgelig lovlig å ta med på fly.Og der en vanlig tom carry-on koffert veier 3 kg tom, veier BlueLed sin motoriserte versjon 4 kg.
– Dermed ofrer kunden bare 1 kg for å få kofferten sin motorisert og med batteri. I tillegg tar batteri og motorer mindre enn 5% av kofferten sitt volum, beretter Vinjar.
Batteriet lades via stikkontakt, men lades også når kofferten dras manuelt.
Vinjar forteller at selskapet også har hatt nær kontakt med patentstyret gjennom hele prosessen, for å sikre registrering av varemerket. BlueLed er nå designbeskyttet.
Kofferten kan gjøres både liggende og stående, forteller Vinjar. Foto @ BlueLed
Gode tilbakemeldinger
Og kofferten har blitt godt mottatt av kundene så langt, ifølge gründeren.
– Våre kunder er svært fornøyd med hvor lett BlueLed er å kjøre, betror Vinjar oss, i tillegg til det praktiske aspektet med å kunne legge bag og sekker oppå kofferten.
Han forklarer at BlueLed gjør deg nesten helt “handsfree på flyplassen, med kun den lille “joysticken”.
– Kundene liker også godt at kofferten fint kan trekkes som en vanlig koffert med hjul, ettersom det ikke alltid er ideelt å kjøre kofferten med joystick.
Designet på kofferten har vært et av hovedfokusene, og Vinjar forklarer at det var viktig for gruppen, og for kundene, at kofferten hadde et voksent og elegant utseende.
– Vi ønsker å gi kundene våre velfungerende motorisert koffert som gjør reisen mer praktisk, mer underholdende og gir tilgang til lading av elektronikk via koffertens USB porter gjennom hele reisen. I tillegg får våre kunder et fremtidsrettet produkt med et svært pent design, foteller Vinjar.
BlueLed har et globalt perspektiv, og skal nå starte sin markedsføringskampanje for crowdfunding.
Amazon skal gi to milliarder dollar til veldedighet, Facebook søker etter en “menneskerettighetssjef” og en “Tinder-app” for de over 50 år har akkurat blitt lansert i Storbritannia. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
4. Facebook har fått mye kritikk for spredningen av falske og hatfulle nyheter på plattformen og i sin siste stillingsannonse kan det se ut som om de har tatt til seg kritikken. Selskapet søker nemlig nå en “menneskerettighetssjef” som skal jobbe med koordinering av selskapets tiltak for å sikre at menneskerettighetsprinsippene på plattformen ivaretas.
F.v: Magnus Petterteig Mo, Marie Sibbern, Tobias Borge Døhl, Helene Wiese. Foto: InnoMag.no
Trondheim: Like før midnatt kunne gründerne under lagnavnet FRIENDS juble over seier i Gründerjakten 2018, en casekonkurranse arrangert av studentorganisasjonen Start NTNU.
Målet med Gründerjakten 2018 er å spre nyskaping og innovasjon blant studenter. I regi av Start NTNU samlet de 120 studenter fra ulike studieretninger til konkurranse i fremtidsrelevante caser.
I år var det fire ulike caser for bedriftene Last Call, Peil, Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon og Vizflex. Hvert team løste hver problemstilling med såkalt ”elevatorpitch”, en presentasjon på i underkant ett minutt hver.
Studentene som stakk av med seieren i årets casekonkurranse er Magnus Petterteig Mo, Tobias Borge Døhl, Helene Wiese og Marie Sibbern som valgte å danne gruppe under navnet FRIENDS. Premien er en tur til Silicon Valley og Startup Grind Global Conference.
Juryens begrunnelse: Studentene har i kveld overgått våre forventinger både ved kreativitet og ideer. Vinnerlaget viser evne til å forstå problemstillingene og kommer med gjennomførbare og ikke minst kreative ideer. Ofte starter gründere med et problem, eller en teknologi, men juryen la spesielt merke til samholdet og gruppedynamikken til vinnerlaget.
Seieren kom overraskende på laget: – Vi ble veldig overrasket, det var ikke noe vi hadde forventet. Det var både morsomme og utfordrende caser, og hele kvelden har vært lærerik og inspirerende. Vi har hatt det veldig gøy, sier Sibbern som går bygg- og miljøteknikk ved NTNU Gløshaugen.
Rundt 120 studenter samlet til Grunderjakten 2018 i Sparebank 1 SMN. Foto: InnoMag.no
Hva er forventningene til Silicon Valley?
– Vi forventer å bli enda mer inspirert på turen, og få se andre teknologiske ideer og teknologiske løsninger som andre har utviklet, utenfor Norge. Vi gleder oss til å lære enda mer om innovasjon og entreprenørskap, sier Sibbern.
3D-printing er på full vei til å revolusjonere vareproduksjonen slik vi kjenner den i dag. – Det er facinerende hva som er mulig, og jeg tror dette bare er toppen av isberget, sier ingeniør Stacia Carr, sjef for størrelser i Europas største nettbutikk Zalando.
(InnoMag opplyser om at fly og hotell ble sponset av Zalando.)
Zalando ble startet i en liten kjellerleilighet i Berlin i 2008, da studiekameratene David Schneider (26) og Robert Gentz (25) startet en skobutikk på nett, etter å ha blitt inspirert av amerikanske Zappos. I dag er nettbutikken Europas største og i fjor omstatte de for rundt 4,5 milliarder Euro.
Som alle andre nettbutikker, sliter Zalando med returer. I gjennomsnitt blir én av to pakker returnert til Zalandos varehus. En av de største grunnene til det er at varene kundene har bestilt, rett og slett ikke passer.
At klærne så helt annerledes ut på modellen enn de gjør når du prøver dem på hjemme, er noe fleste nettshoppere nok kan kjenne seg igjen i. Skoene er for trange, buksa for lang og toppen for stor. En bukse i en størrelse kan passe for et merke, mens man i et annet merke må gå opp både én og to størrelser for at den skal passe. Å vite hvilke størrelser som vil passe kunden, før de klikker produktet hjem, er med andre ord en viktig forutsetning for å få buk med nettbutikkenes desidert største utfordring.
– I et studio her i Berlin har vi en gruppe med modeller som har som jobb å prøve klær og sko på heltid. Dette for å finne ut om produktene er små, store eller normale i størrelsen. I tillegg samler vi data fra returskjemaene som våre kunder fyller ut i forbindelse med returen. Disse dataene brukes til å kunne gi våre kunder anbefalinger om hvilke størrelser de burde velger når de handler på nettsiden, sier ingenør Stacia Carr, sjef for sizing eller størrelser på norsk, når vi møter henne i Berlin under Zalandos årlige motefestival Bread & Butter.
Carsten Henrich, mannen bak festivalkonseptet “Bread & Butter sammen med én av grunnleggeren av Zalando, David Schneider. – Bread & Butter handler om å skape tilhørighet mellom mennesker, sa Henrich da InnoMag intervjuet han under årets festival i Berlin. Foto @ Torill Henriksen
På bakgrunn av disse tallene har de mulighet til å fortelle kundene hvordan størrelsen på produktet er på et generelt grunnlag, men de har også begynt å eksprimintere med personlige anbefalinger, forteller hun.
– Kunder er som regel villig til å dele størrelsesinformasjon dersom de vet det vil gjøre handleprosessen lettere for dem. Vi er derfor veldig nøye med å fortelle dem hva meningen bak dataene er da denne typen informasjon kan være sensitiv for mange. Dette har gjort at vi nå har mulighet til å anbefale kundene om hvilken størrelse de burde velge på bakgrunn av tidligere kjøp. Med andre ord kan vi gi dem anbefalinger om merker de aldri har kjøpt før, på bagrunn av at de har oppgitt størrelsesinformasjon om andre merker.
Tilbake i tid
I gode gamle dager var det du selv, familiemedlemmer, venner eller skreddere som lagde klærne du hadde på deg. Så kom masseproduksjon og kontakten mellom de som lagde klærne og de som skulle ha dem på seg, ble mye større.
Begynner vi nå å bevege oss tilbake i tid?
– Ja, du kan nesten si det. Vi er nå ferdig med første del av testingen av 3D-scanning her i Zalando. Det er facinerende hva som er mulig, og jeg tror dette bare er toppen av isberget. For oss er det dog viktig å skille mellom hva som er mulig og hva som er nødvendig. Ønsker kundene klær som passer perfekt, eller ønsker de å designe dem selv? Er det virkelig nødvendig for meg å se hvordan sokkene vil se ut på føttene? Kanskje ikke.
I år arrangerte Bread & Butter fem pop-up motevisninger rundt omkring i festivalområdet. – Vi ønsker å demokratiske moteverdenen, sa Henrich under intervjuet med InnoMag i Berlin.
– I tillegg må vi tenke på det psykologiske askepktet, da kroppsbilde er en sensitiv ting for mange. Er man villig til å la seg 3D-scanne? Ønsker man å se en 3D-scann av seg selv når man kjøper klær eller holde der med å se en kontur som gir deg et mer abstrakt bilde av hvordan klærne kommer til å se ut?
– Det handler med andre ord om å finne “the sweet spot” og er noe vi kommer til å se nærmere på over de neste månedene. Det er viktig for oss å finne ut hva som er fordelene og ulempene ved teknologien. Målet er derimot klart. At produktene være skal passe ved første bestilling, slik at vi får redusert antall returer hos Zalando.
Det er fredag igjen og mens EU denne uka både innførte nye regler for opphavsrett på internett og diskuterer om sommertid skal kastes på historiens skraphaug, går det ubønnhørlig mot vintertid.
Lyse sommernetter avløses av regnfulle høstkvelder. For kraftmegleren Einar Aas i Grimstad har nok regnet denne uka vært spesielt tungt å bære. Han har i praksis tatt en «Vollvik», – og blåst over en milliard i hasardiøs kraftprisgambling.
Aas har i mange år gjort det eksepsjonelt bra, – og vist hva kombinasjonen av innovasjonskraft, lærevillighet og risikovilje kan føre til. Mange gode dataspillere kjenner seg nok igjen, dette er «skills» de også besitter etter tusenvis av timer foran skjermen. Denne uken kunne vi i InnoMag lese at bemanningsbyrået Manpower har innsett at gamere utvikler ferdigheter som er overførbare til arbeidslivet. Her følger de etter Bærum kommune som i fjor ga sin innovasjonspris til Spillhuset for å anerkjenne kompetansen til dataspillinteressert ungdom.
Dronepiloter, futurister og kulturdesignere føyer seg inn i rekken av nye jobber som nå dukker opp og vi har også fått de første norske Tinder-coachene og emoji konstruktørene. Det globale spillmarkedet forventes å vokse fra $50 milliarder i 2016, til $105 milliarder i 2021. Appmarkedet vil nå over $34 milliarder i 2021, med en himmelsk hærskare av apper for video, musikk, dating, læring og produktivitet som inntektsskapere. Likevel skal man lete lenge for å finne et universitet som tilbyr utdanning for spilleksperter og apputviklere, – det sier jo litt om innovasjonskraft og endringsevne!
Mens vår foreldregenerasjon ofte jobbet hele livet hos en og samme arbeidsgiver og byttet livslang lojalitet med jobbtrygghet, vil morgendagens virksomheter i større grad være prosjektorientert. EdCasts gründer, Karl Metha påpekte nylig på INNOVASJONSDAGEN 2018 at gjennomsnittsamerikaneren trolig vil inneha 15 ulike stillinger og 5.5 ulike karriereløp før han pensjoneres. Utviklingen går rett og slett nå så fort at tradisjonell universitetsutdannelse er i ferd med å gå ut på dato, – han satte det hele på spissen og kalte MBA-studiet en langvarig og dyr datingapp. Neste ukes Future Learning Lab i Kristiansand tar opp temaet, vi gleder oss til den debatten!
Den berømte Canadiske miljøforkjemperen Paul Hawken svarte for mange år siden på følgende vis da han ble spurt om sitt syn på fremtiden: “Hvis du ser vitenskapelig på det som skjer med jorden uten å bli pessimistisk, forstår du ikke dataene. Men hvis du møter folk som arbeider for en bedre verden uten å bli optimistisk, da har du ikke puls.” Det synes vi fortsatt er godt sagt, – og ordene kom oss i hug da vi hørte Kimberly Lein-Mathisen i Microsoft påpeke på Amesto’s Beyond konferanse torsdag at tiden er inne for å gjøre et krafttak. Hun oppfordret oss alle til å melde seg inn på digital Transformation Gym og pekte på at Microsofts 120 000 medarbeidere har gjort det, – og på veien gjort Paul Hawkens ord til sine. «I arbeidet for en bedre og mer produktiv verden har vi gått fra å være et selskap av «Know it all’s» til en positiv hær med medarbeidere som vil «Learn it all’s»», sa hun. Det høres ut som et verdig krafttak og noe både våre lesere og Karl Metha ville applaudert!
Amesto Beyond bød på flere flotte talere, blant annet Israr Kahn fra Aprila Bank og Anna Kirah fra Amesto. Som Amestos konsernleder, Arild Spandow påpekte i åpningstalen var det en annerledes konferanse han stod i spissen for, – ambisjonen var intet mindre enn å hakke løs på kundeopplevelser med 360 graders vinkel. De lyktes langt på vei og det var også hyggelig å møte igjen svenskenes Kjell Nordstrøm som fortsatt evner å formidle krystallklart, selv med ett ben solid plantet i fremtiden.
Ukas siste krafttak står regjeringen for. I følge Venstre er tiden inne for å legge ned virkemiddelaktøren Siva og overføre oppgavene til de nye regionene. Vi er ikke overrasket. SIVA har i lengre tid slitt med interne konflikter og senest i vinter ble sjefen, Espen Susegg sparket da Adresseavisa avslørte at SIVA i en årrekke forfordelte venner av sjefen.
Utrolig nok hadde styret allerede i 2012 fått en intern rapport på bordet som konkluderte med den uheldige sammenblandingen, men i SIVA er man åpenbart flinke til å lukke både øyne og ører!
Dette var kun den siste av flere skandaler, og mange av oss husker fortsatt serieentreprenør Eirik Hauganes avskjedsmelding da han forlot SIVA med begrunnelsen; De ansatte verken evnet eller ønsket endring!
Våre møter med SIVA har avslørt en organisasjon som har vært både innadvendt og blendet av sin egen fortreffelighet, og vår påstand er at vi her ser de første høsttegn på næringsministerens bebudete gjennomgang. Mye tyder på at også deler av Innovasjon Norges portefølje og de regionale forskningsmidlene skal flyttes før sommerroen returnerer til kongeriket.
Oddgeir Tveiten fra Agder Universitetet og Karl Mehta fra EdCast var noen av ekspertene på rundbordsdiskusjonen.
Utdanningssystemet må endres. Men for at det skal gå, må vi også endre måten vi tenker selv og samarbeide, for å kunne lære riktig, mener ekspertene. Vi samlet dem til et rundbordsdiskusjon.
Ser vi slutten på næringslivet og starten på læringslivet? Hvordan forbereder vi oss til et arbeidsmarked i konstant endring? I forbindelse med Innovasjonsdagen samlet InnoMag fem eksperter til en rundbordsdiskusjon om den økende betydningen av innovasjon i tilknytning til utdanningssektoren og læringslivet.
– Utdanningen endrer seg drastisk nå, og jeg tror faktisk ikke universitetene er stedet vi kan forvente å lære i fremtiden, mener utdanningsekspert, og grunnlegger av EdCAST, Karl Mehta.
Han sitter sammen med Torunn Gjelsvik, leder for Fleksibel Utdanning Norge, June Breivik fra Kulturtanken, Oddgeir Tveiten fra Agder Universitetet, og professor og mannen bak Intellektuell Kapital, Leif Edvinsson. Sammen prøver de å finne svar på noen av problemene rundt utdanning i fremtiden. Og de er alle ganske enige om at endringen kommer.
– Vi lever i en uforutsigbar tid, og utdanningen endrer seg ikke fort nok i forhold til det jobbene gjør, mener Tveiten.
Tveiten og Universitetet i Agder samarbeider med Mehta og EdCAST, og begge mener at vi ser starten på et læringsliv, hvor utdanning vil være som bensinfylling.
– På samme måte som man må fylle bensin på bilen jevnlig, må man også lære fortløpende, fordi verden er i konstant forandring, forklarer Mehta, og legger til at fremtidens utdanning bør være mer som Netflix, at man streamer det man ønsker.
«Drop-in-utdanning»
Resten av gruppen er enig i at apper som EdCast er fremtiden, hvor man kan streame utdanningsinnhold, og at vi heller skal lære «on demand» enn å utdanne oss først, for så å jobbe resten av livet.
– Vi må snu på måten vi lærer på, og bli «lifelong learners», og lære mer «on demand» enn det vi gjør i dag, mener Torunn Gjelsvik. Hun påpeker at det også er slik de unge i dag ønsker å lære, og er vant til å lære.
June Breivik mener også at en ny måte å lære på vil endre måten vi ser på frafalls-studenter på.
– Vi snakker mye om «drop-out» studenter. Jeg mener vi heller bør se på den som «drop-in»-studenter, at utdanningen blir mer at man velger ut det man trenger, forteller hun, og legger til at hun ofte tar kurs hun ikke fullfører, fordi hun har lært det hun trengte.
Ekspertene tror unge i dag allerede er klar for en ny type læring
– Problemet er at utdanningen henger så langt bak i dag, at når studenter er ferdig utdannet, er allerede 20 % av det de har lært utdatert. Så man kaster bort 20 % av tiden, mener Edvinsson.
Mehta påpeker også at det går med mye mer tid til å lære opp «ferdigutdannede» ansatte, som ikke kan det de trenger.
– I Silicon Valley når vi ansetter nye folk, så ser vi at de første seks månedene ofte går med til å utdanne dem på nytt. Fordi de ikke kan det de skal. Og da hjelper ikke CV’en.
– Snart må vi heller spørre; «hva kan du?», fordi det ikke finnes noen eksamen i det man faktisk behøver å vite, sier Edvinsson.
Og med et arbeidsmarked i stadig endring, er det også mange jobber det ikke finnes utdanning for.
– Noen av de best betalte jobbene for tiden er App-designer. Og det finnes det ingen utdanning for ennå. Det har til og med kommet egne Emoticon-utvikler-stillinger. Og det vil ta flere år for et studium i det blir en realitet, mener Breivik.
I fremtiden vil vi heller spørre “hva kan du” og se på erfaring fra gaming, heller enn utdanning
Vil dette bety at universiteter blir dinosaurer til slutt? Breivik og de andre mener det. Men de tror ikke de vil gi seg uten kamp.
– Mange universiteter vil kanskje prøve å kutte ned noen av studiene og gjøre dem kortere. Men med noen studier vil ikke det være mulig, mener Tveiten.
– Vi må endre definisjonen av kompetanse, mener Breivik, og mener «mastersyken» i Norge gjør det enda vanskeligere å snu over til «on-demand»-basert læring.
Men hvem skal stå i bresjen for endringen? Og hvem har ansvaret?
Edvinsson mener problemet handler om penger, og hvem som er villig til å betale for endringen.
– Hvis du sier til en arbeidsgiver at han burde bruke 10 % av en ansattes lønn på videreutdanning, vil han nok si nei. Så her må forbrukerne selv bestemme seg for å lære videre og sette av penger til det, sier han.
Edvinsson påpeker at utdanning og videreutdanning må være et form for forbruk, og på lik linje som man bruker penger på bilen hvert år, bør man bruke 10 % av lønnen til utdanning.
Gjelsvik på sin side, mener dette må komme av et samarbeid. At alle må være klare for forandringen.
– Her må universiteter, staten, arbeidstakere og arbeidsgivere jobbe sammen mot fremtiden for å finne de gode løsningene.
I fremtiden vil vi heller spørre "hva kan du" og se på erfaring fra gaming, heller enn utdanning
Både forskning og Manpowers egen erfaring viser at dataspill utvikler ferdigheter som er overførbare til arbeidslivet. På kort tid har over 600 unge mennesker tatt dem på ordet, og de første har allerede fått jobb.
God til å kommunisere, samarbeide, organisere og tenke kreativt på problemløsning. De samme egenskapene som er attraktive i arbeidslivet, kreves også for å lykkes i mange dataspill.
– Mange gamere har lært mye av å spille, men de tenker kanskje ikke selv over hvor relevant det kan være for en jobb. De har lært mer enn IT-ferdigheter. Også kommunikasjon, samarbeid og problemløsing. Etter at vi endret på CV-skjemaene våre, har over 600 mennesker satt sin spillerfaring på CV-en, og de første har allerede fått jobb, sier Sølvi Spilde Monsen, leder for Manpower Norge i en pressemelding.
I CV-registreringssystemet på Manpowers nettsider er «spillerfaring» et eget felt som jobbsøkere kan fylle inn. Samtidig er Manpowers ansatte veiledet i hvordan de kan avdekke overførbare egenskaper mellom spilling og jobb, noe som har ført til at flere kandidater allerede har omsatt spillerfaring til jobbmuligheter.
– De ferdighetene som har lengst holdbarhet er gode mellommenneskelige egenskaper og lærevillighet. Det er ferdigheter man trener opp blant annet gjennom dataspilling, og som vi er interessert i å avdekke i et jobbintervju, sier Spilde Monsen.
Relevant jobberfaring og utdannelse veier fortsatt tyngst i vurderingen av jobbsøkere, men nå kan også jobbsøkerens spillerfaring være en del av helhetsvurderingen i Manpowers jobbintervjuer.
Overførbare ferdigheter
Til å hjelpe jobbsøkerne har Manpower laget en oversikt over hvilke egenskaper man tilegner seg ved å spille de mest populære spillene. Verktøyet skal gjøre det enklere for jobbsøkere å gjenkjenne hvilke erfaringer og egenskaper som er relevante tillegg på CV-en. For unge jobbsøkere uten lang arbeidserfaring kan nettopp slik erfaring være med på å gjøre dem mer attraktive på arbeidsmarkedet.
I CV-skjemaet på Manpowers nettsider kan jobbsøkere legge inn direkte hvilke spill de har spilt, på hvilket nivå, og supplere med annen informasjon, som lederoppgaver eller teknisk kompetanse.
– Vi i Manpower har lang erfaring med å oversette relevante kompetanser fra ett område til et annet. Fra det militære til det sivile, fra lagarbeid på idrettsbanen til lagarbeid på jobb. Unge mennesker som gamer, tilegner seg en rekke ferdigheter som lar seg oversette til arbeidslivet. Å demonstrere slike egenskaper kan gjøre dem mer attraktive for jobber de søker på.
En kilde til relevant erfaring
Det er ingen tvil om at spill engasjerer. Tall fra SSB viser at over halvparten av norske 16 til 24-åringer spiller digitale spill en gjennomsnittsdag. Dataspill er en av Norges største hobbyer. Forskning fra anerkjente institusjoner i USA og Europa viser dessuten at de positive egenskapene man lærer av å spille, lar seg overføre til andre arenaer – som jobb og skole.
– Unge mennesker kan mer enn de tror. Digitale spill trener positive egenskaper som er overførbare til andre områder, og som er relevante i arbeidslivet. Vi vil gjøre det lettere for unge mennesker å synliggjøre erfaringene de tilegner seg. Det er på tide at vi tenker annerledes på en av verdens raskest voksende fritidsaktiviteter, sier Spilde Monsen.
Antall varemerker i Norge øker stadig, og i forrige uke ble varemerke nr 300 000 godkjent av Patentstyret.
(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE)
Siden 1911 har Patentstyret registrert varemerker i Norge, og forrige uke nådde de 300 000 godkjente varemerker. Seksjonssjef i Design- og varemerkeavdelingen, Solrun Dolva, forteller at det er en stadig økning i varemerker.
– Siden 1999 har det kommet inn 100 000 nye varemerker, sier hun.
Gode klassikere
De siste fem årene har antall søknader steget med 30 % og Patentstyret mottar hver måned over 650 søknader for nye varemerker. 70 % av går rett til godkjenningsprosessen, mens de siste trenger litt redigering, og noen blir avslått.
I hovedpart er det små og mellomstore norske bedrifter som ligger i søknadsbunken, i tillegg til noen store selskaper, som igjen har ganske mange varemerker, slik som Tine og Norgesgruppen. De troner på toppen i antall varemerker.
– I tillegg har vi i de siste årene sett en stor økning i varemerker fra Bryggerier, etter at mikrobrygging ble populært, forteller Dolva.
Men selv om det stadig kommer nye varemerker, har vi også noen gode klassikere å se tilbake på, som fremdeles er på markedet. Freia registrert for sjokolade allerede i 1910, Sætre for kjeks i 1915, og Norrøna for sko i 1908.
– Og Smørbukk-karamellen har vært registrert helt siden 1936, forteller Dolva.
Å ha et registrert varemerke kan:
gjøre virksomheten din mer attraktiv for samarbeidspartnere og investorer
bidra til å forebygge konflikter om rettigheter til navn
brukes som bevis i en konflikt, f.eks om når varemerket ble laget
Seksjonssjef i Design- og varemerkeavdelingen, Solrun Dolva. Foto @ Patentstyret
Lettvint veiviser
Og fordi det er mange små bedrifter som søker om varemerker, har Patentstyret en lettvint ordning med for å gjøre det lettere og mer effektivt, kalt Søknadsveiviseren. Det er en alt-i-et løsning, hvor søknads-skriving, innsending, og betaling gjøre samtidig.
– En stor fordel med denne søkemåten er også at vi har gjort behandlingstiden kortere, som en bonus for de som bruker veilederen, forteller Dolva og legger til at de ønsker å veilede de små bedriftene som ikke registrerer så mange varemerker, og trenger litt hjelp.
Og det var gjennom Søknadsveiviseren varemerke nr 300 000 ble godkjent. Registreringsnummeret ble gitt til selskapet UKAP i Trondheim, som har tatt i bruk navnet UKAP for «Sjømat, ledelse av og rådgivning for forretningsprosesser, og forsknings-, utviklings-, analyse- og rådgivningstjenester innen teknikk.»
UKAPS grunnlegger, Stein Ove Østvik, forteller at det var utrolig lett å søke på varemerket.
– Det krever jo at man gjør arbeid i forkant, og sjekker at navnet ikke er i bruk, men selve Søknadsveilederen var veldig enkel å bruke, og det gikk utrolig fort, forteller Østvik.
Gull eller chips? Men det er også fallgruver innenfor varemerker, og det kan oppstå både store og små konflikter rundt et varemerke.
– Noen av de varemerke-konfliktene som har fått stor oppmerksomhet i Norge er jo blant annet krangelen om The Thief, som ble registrert av noen andre like før Petter Stordalen lanserte hotellet. I tillegg var det lenge krangel om ordet «potetgull», foteller Dolva.
Saken om hvem som fikk bruke betegnelsen «potetgull» og hvem som måtte trøste seg med «potetchips» havnet til slutt i Høyesterett, hvor det i 2016 ble fastslått at Kims også nå kunne bruke ordet «Potetgull» fordi det har blitt så innarbeidet i det norske språket at Maarud ikke hadde enerett på det.
I år har det også vært mye snakk om rettigheter til et bandnavn, etter at bandet Highasakite ikke ble enige om hvem som hadde rettigheter til navnet, etter at de brøt samarbeidet i 2016.
– Det er viktig å avklare slikt i forkant, hvem eier varemerket og hvem kan bruke det hvis det skjer et brudd, forklarer Dolva. Hun påpeker også at det kan være viktig å være tidlig ute, og søke om varemerke lenge før lansering.
Og det er ikke bare navn og logoer som kan være varemerker. Dolva forteller at også lyder, farger, smaker og lukter kan fungere som et varemerke, men at det ikke er vanlig i Norge, og at det ikke finnes noen registrerte smak eller lukt-varemerker i Norge i dag.
– Kravet er at det må kunne gjenskapes og publiseres. Det har vært tilfeller av produsenter som har søkt om varemerke på spesielle farger, knyttet til produktet, forteller hun.
Et av tilfellene der, er astmainhalator-produsenten GSK, som ønsket å ha enerett til fargen lilla for legemidler, men som tapte i Høyesterett.
Har du tenkt å søke om varemerke? Her er noen gode tips på veien:
Et varemerke må ha særpreg for å kunne registreres. Du får derfor ikke registrert merker som bare beskriver produktet ditt som f.eks. Bergen lys & interiør for salg av møbler. Les mer om dette på Patentstyrets nettsider
Før du søker, sjekker du i varemerkeregisteret (link til søketjenesten) om varemerket er registrert fra før. Det er kjedelig å bruke tid og penger på å lansere et varemerke, for så å oppdage at noen andre har et lignende navn eller logo. Det er også lurt å sjekke om det er registrert lignende foretaksnavn og om domenenavnet er ledig. Dette kan du gjøre i ett søk ved hjelp av Navnesøk
Vurderer du å lansere varemerket internasjonalt, er det lurt å sjekke om det finnes hindringer i andre land. Det kan du gjøre ved et søk i den internasjonale søketjenesten TMview (link).
Tenk på hva du skal bruke varemerket til. Hvilke produkter (varer eller tjenester) tilbyr du? Det er også lurt å tenke på hva skal du bruke varemerket til noe fremover i tid.
Hvis dere er flere eiere/brukere av varemerket, bør dere ha en klar avtale dere imellom slik at det ikke blir en konflikt om rettighetene i ettertid.
Mang en apputvikler har erfart at det ikke holder å utvikle et nytt program én gang. Kunden vil gjerne ha det i sitt foretrukne programmeringsspråk, og jobben må titt og ofte gjøres om igjen. ProgsBase er banebrytende ved å oversette dataprogrammer skrevet i et språk til et annet.
– Ideen bak selskapet er resultat av mange års forskning, siden en gryende start helt tilbake i 2012, forteller gründer Martin Fagereng Johansen, som startet Inductive AS i 2014.
– ProgsBase er et utviklingsverktøy skapt gjennom forskning og utvikling med sikte på å øke samarbeid og å motvirke «legacy» i IT-bransjen. Teknologien i ProgsBase gjør det mulig for et IT-selskap å utvikle et program én gang, og så tilby det til sine kunder på deres foretrukne programmeringsspråk. Dette har ikke vært mulig før og teknologien er innovativ på internasjonalt nivå, meddeler Fagereng Johansen.
Oslo-gutten er nå 34 år og har doktorgrad i informatikk fra Universitetet i Oslo. Fagereng Johansens profesjonelle erfaring omfatter over 10 år med blant annet full-stack-utvikling av bank- og kreditt-systemer, affiliate marketing-systemer, nettbutikker og test-verktøy, forteller han.
Kommersialisering startet
I årene 2014-18 ble kapital til prosjektet akkumulert gjennom konsulentarbeid. I 2018 startet et langsiktig fulltidsprosjekt med å fullføre og kommersialisere produktet ProgsBase. Tredje kvartal 2018 er produktet fullført og kommersialiseringen startet.
Blant verdens mest utbredte programmeringsspråk støttes foreløpig åtte av InnoBørs-registrerteProgsBase:
Java
C
C++
JavaScript
php
C#
Python
Visual Basic
– Vår IPR-strategi er kort og godt beskyttelse gjennom hemmeligholdelse, og kun det, sier Fagereng Johansen. Inductive AS har tilgjengeliggjort teknologien i ProgsBase i form av web-tjenester, hvilket muliggjør implementasjon uten å røpe kildekoden.
Hva lover dere kundene, og hva sier kundene til dere?
– Selskapet legger stor vekt på industriell anvendbar nyskapning. De leverte produktene er av industriell kvalitet og kan brukes av profesjonelle aktører. Mange oppstartselskap lover mer enn de kan levere, basert på visjoner om hva som kanskje en dag kan være mulig. Produktet ProgsBase ble lansert sommeren 2018 og selskapet mener å levere akkurat hva det lover når det ble lansert, sier Fagereng Johansen.
– Produktet ProgsBase er et utviklingsverktøy for utvikling av dataprogrammer med lang holdbarhet. For å bruke en analogi til metaller: Programmer utviklet med ProgsBase har høy motstand mot korrosjon, beretter Fagereng Johansen.
Utfordrer IT-klisje
– “Det man utvikler i år, er utdatert neste år og om ti år kan ingen lenger lese koden..”. Dette er en av de mest utbredte klisjeer i IT-bransjen, betror Fagereng Johansen oss.
– Et illustrerende eksempel i så måte, er kjernebanksystemet som ligger bak de fleste norske banker. Det er utviklet i et programmeringsspråk som ikke lenger undervises (COBOL): Visst nok skal gjennomsnittsalderen på utviklerne som jobber med dette kritiske systemet øke med ett år per år og nærme seg pensjonsalder. Eksempelet er graverende, men lignende IT-fenomener finnes også i andre bransjer enn bank; telekom, forsikring, medisin, transport, økonomi og regnskap.
– ProgsBase er et programmeringsspråk konstruert med de mest solide og tidløse byggesteinene, sier Fagereng Johansen. Dette gir to unike og spesielle egenskaper som henger tett sammen:
1) Programmeringsspråket går ikke så lett ut på dato.
2) Programmer utviklet med ProgsBase kan oversettes uten tap av kvalitet til de fleste andre programmeringsspråk.
– Web-to-Print-selskapet Inkeria AS tok i bruk ProgsBase forl å forenkle produksjonssystemet sommeren 2018. Generering av barcodes ble utviklet med ProgsBase og dermed gjort tilgjengelig i de tre programmeringsspråk selskapet bruker i sine systemer: php, JavaScript og Java. Dette gjorde at barcoden kunne genereres der den trengs og på tvers av produksjonssystemet. Barcoden vil være tilgjengelig for lang tid fremover, også om selskapet skulle skifte ut deler av sin løsning og benytte andre programmeringsspråk. Inkeria AS er hittil alene om å ha tatt i bruk systemet.
Hvordan samspiller dere med partnere og eventuelt investorer, og hva lokker dere med for at de skal satse på dere?
– Selskapet er selvfinansiert og har ikke behov for investeringer på nåværende tidspunkt. Hvis selskapet lykkes med salg høsten 2018 og våren 2019, vil selskapet vurdere å åpne for investeringer med sikte på å akselerere veksten, forteller Fagereng Johansen.
Trender og muligheter i IT-bransjen
Programmering er på vei inn i timeplanen allerede i grunnskolen, og Lær Kidsa Koding (LKK) er et anerkjent initiativ for å vekke interessen blant de unge. Fagereng Johansen mener koding for tiden er brennhett og timingen for ProgsBase tilsvarende god.
– Det snakkes varmt om digitalisering fra flere hold, og mye kapital investeres i automatisering med datateknologi. Dyktige programmerere er mangelvare og en flaskehals i flere store prosjekter, noe som driver prisene opp, forteller gründeren.
Teknologibildet i IT-bransjen er i rask endring og ifølge Fagereng Johansen kan tre år gammel kunnskap kan allerede være irrelevant, så IT-systemer må kastes og lages på nytt.
– Såkalte “Legacy systemer” fungerer som et drivanker for flere bedrifter, men også som en mulighet for oppstartselskaper. Et aktuelt eksempel er betalingsløsningen Stripe som har tatt opp konkurransen med dinosauren PayPal som lider under sine gammeldagse systemer.
– Et programspråk-relatert problem er samarbeid mellom IT-selskaper. Programvare er tungvint å gjenbruke, da man ikke benytter samme programmeringsspråk eller utviklingsmiljø, avslutter Fagereng Johansen.
Tesla-aksjene stuper etter at Elon Musk røyket marihuana i offentligheten, Alibaba-sjefen trekker seg fra stillingen som styrerleder i eget selskap og en ny rettsak som involverer Google, får menneskerettsorganisasjoner til å reagere. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.
Teknologirådet mener det er på høy tid med en norsk strategi for kunstig intelligens, og foreslår i en ny rapport at den bør ta for seg hvilken kompetanse vi trenger, hvordan data om oss skal brukes og hvilken utvikling vi ønsker for samfunnet.
I en ny rapport gjennomgår Teknologirådet hva kunstig intelligens og maskinlæring er, beskriver mulige bruksområder og fallgruver, og foreslår 14 punkter som bør være med i en snarlig strategi for kunstig intelligens i Norge.
– Denne rapporten forsøker å gå under hypen og forklare hvordan kunstig intelligens og maskinlæring fungerer, gi eksempler på hvordan det kan brukes, og ikke minst peke på områder som kan få stor samfunnsmessig betydning, sier prosjektleder Hilde Lovett i Teknologirådet.
Data fra plattformen Kaggle, som samler 15.000 utviklere av maskinlæring, er en indikasjon på hvor kompetansen befinner seg i verden. I en brukerundersøkelse kommer de fleste respondentene fra USA (4.200), foran India (2.700), Russland (578) og Storbritannia (545). Norge ligger langt nede på listen med kun 53 respondenter. I en rangering av de 100 beste utviklerne, kommer ingen fra Norge.
– Mye står på spill. Kunstig intelligens forandrer forholdet mellom maskiner og mennesker. Teknologirådet mener det er på høy tid med en norsk strategi for kunstig intelligens, og foreslår i en ny rapport at den bør ta for seg hvilken kompetanse vi trenger, hvordan data om oss skal brukes og hvilken utvikling vi ønsker for samfunnet, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet i en pressemelding.
Maskiner som lærer på egen hånd
Det har siden 1980-tallet vært store forventinger til hvordan kunstig intelligens kan forandre samfunnet, men utviklingen har skutt fart først de siste årene fordi vi har fått tilgang til store mengder data, kraftige regneressurser og bedre algoritmer.
– Kunstig intelligens er allerede en del av dagliglivet for de aller fleste, enten vi søker etter informasjon på nettet, oversetter en tekst, eller filtrerer bort useriøs e-post, sier Lovett.
Kunstig intelligens gjør maskiner i stand til å løse oppgaver som før var forbeholdt mennesker. Ved å bruke nevrale nett – en form for maskinlæring som er inspirert av hvordan menneskehjernen fungerer – kan maskiner også lære seg intuisjon og kunnskap som er vanskelig å utrykke i regler. Et gjennombrudd kom i 2016 da programmet AlfaGo fra Google DeepMind klarte å slå den regjerende verdensmesteren i det kompliserte brettspillet Go, og senere ble brukt til å redusere energiforbruket i datasentrene med 30 prosent.
– Utviklingen innen kunstig intelligens gjør at datamaskiner kan utføre oppgaver på egenhånd. Komplekse oppgaver og beslutninger kan overtas av maskiner, sier Lovett.
– Maskinlæringssystemer kan selv lære seg sammenhenger og regler av eksempler fra den virkelige verden, uten at de blir fortalt hvordan sammenhengene er. Det kan være å oppdage nye undergrupper av en sykdom, og dermed gi for eksempel diabetikere bedre behandling, fortsetter hun.
Brukes i alt fra finans til helse
Maskiner kan nå gjøre oppgaver raskere, billigere og i noen tilfeller bedre enn mennesker. Det gjør maskinlæring til et kraftig og anvendelig verktøy innenfor mange bruksområder, fra talegjenkjenning og oversettelser, til å gjøre helsetjenesten bedre tilpasset pasientene, energiproduksjon mer effektiv, undervisning mer tilpasset til hver elev, og offentlige tjenester bedre tilpasset innbyggernes behov.
– Kraften og mulighetene i denne nye teknologien gjør at den ikke bare gir store muligheter for bedre og mer effektive tjenester, men også høy risiko for både bevisst misbruk og utilsiktet diskriminering og urettferdighet. Vi må derfor spørre oss «Kan vi stole på algoritmene?», avslutter Lovett.
Reality-TV kongen Donald Trump er igjen i hardt vær. I et anonymt leserinnlegg i New York Times avsløres det nå at noen i hans egen ledelse har sett det nødvendig å opprette en hemmelig motstandsbevegelse innad i Det hvite hus.
Man vil sikre at «Amerikanerne skal vite at det er voksne i rommet,» står det i kronikken. For oss utenfor sier det MYE om hvor ille valget av Donald fremstår når Trumps egne i realiteten jobber for å hindre deler av hans agenda og hans «verste tilbøyeligheter».
Dumme Donalds solkongenykker er åpenbart et voksende problem for amerikanerne, – og egoet hans nærmer seg tydeligvis Ludvig den 14. sitt. Den dekadente og virkelighetsfjerne franske kongen ble som kjent fortalt av hoffet at solen la seg når han la seg. Åpenbart egobyggende, men slikt fremmer jo ikke akkurat god ledelse.
Situasjonen er forhåpentligvis langt bedre i Telenor, men det bør ringe noen varselklokker når man finner det nødvendig å kalle inn til pressekonferanse om hvorfor Berit Svendsen denne uka mistet jobben. For oss utenfor sier det MYE om de interne stridighetene i selskapet, og hvor dyr, dum og dramatisk beslutningen om å kreve forflytning til Thailand nå fremstår. Berit Svendsen, Norges ubestridte IT-dronning gjennom mange år har uansett gjort et skjebnevalg.
Vårt naboland nærmer seg også valg. Frontene er harde og sindige svensker fremstår som stadig mer polariserte og usvenske i retorikken. Sverigedemokraterna, som åpenbart rir på en bølge av innvandringsskepsis, kan bli det største partiet på søndag. Likevel er situasjonen at ingen av de andre ønsker å forholde seg til Sverigedemokratana. Har de glemt at politikk handler om å skape gode løsninger, og at de beste løsningene ble til gjennom gode diskusjoner og dialog? Alt tyder på at det blir et skjebnevalg for Sverige. og for oss som står på utsiden, fortoner politikernes evne til å effektivt lukke øynene for realitetene seg som temmelig virkelighetsfjernt, – litt solkongeaktig?
Ukas høydepunkt var for oss INNOVASJONSDAGEN 2018-konferansen, der de inviterte kunne fråtse i gode innlegg fra verdensstjerner som Karl Metha, Obamas første ”Innovation Fellow” og mannen som nå revolusjonerer utdanningssektoren med sin EdCast.
Videre holdt innovasjonslegenden Rob Wolcott og forfatter Morten T. Hansen begge glimrende innlegg. Sistenevnte trakk linjene tilbake til Amundsens kamp mot Scott og pekte på at de beste blant oss er flinkere enn de fleste av oss til å prioritere. Nordmannen som har blitt global ledelsesguru, benyttet også anledningen til å annonsere boka på norsk, – ”Suveren på Jobb”. Du kan lese hva vi i InnoMag har skrevet om boka HER.
Dagen bød også på flotte innlegg fra NAVs leder, Sigrun Vågeng som pekte på behovet for å trekke sammen og tørre å teste ut nye ideer. I samarbeid med både forskere og akademia er det ingen tvil om at NAV fremstår som mer innovative og brukervennlige, selv om det fortsatt finnes 40 år gamle terminaler med grønn skrift i systemet. Dyktige Steinar Wasa Tverlid fra Equinor, Volvos innovasjonsdirektør Charlotta Ahlberg og Legos ansvarlige for å gjøre kundene til ambassadører, Tormod Askildsen, var alle inne på hvilke muligheter som kan utnyttes når medarbeidere, kunder og partnere trekkes inn i arbeidet med å skape nye og bedre innovasjoner. Marie Louise Sunde, den 30 år gamle kirurgen som startet opp #HunSpanderer-kampanjen, minnet også tilhørerne på at de fleste av oss nok har en del ubevisst bagasje når det gjelder reell likestilling, i et både godt og tankevekkende innlegg før Rock’n Roll forretningsfilosofen Anders Indset fra Røros og Frankfurt avsluttet med en überkul og tankevekkende innlegg om hva slags verden vi ønsker å leve i.
Imidlertid var det ikke kun i Oslo det skjedde innovative begivenheter. Tore Tennøe i Teknologirådet advarte denne uka om regjeringens såkalte teknologitoppmøte i Trondheim om konsekvensene av manglende nasjonal bevissthet om kunstig intelligens (les rapporten HER) Hver tredje nordmann vil få jobben kraftig endret av kunstig intelligens innen ti år, sa han og gjentok dermed det vi i InnoMag har skrevet mye om de siste 5 årene. Tennøe mente det haster for Norge å legge en plan for arbeidet med kunstig intelligens, og det har han jo jaggu rett i. I salen satt både statsminister Erna Solberg, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, samt hoffet av ledere og lobbyister som ofte inviteres til slikt.
Torbjørn Røe Isaksen sa korrekt nok at norske bedrifter må ta i bruk de nyeste teknologitrendene om de ikke vil gå ut på dato, men ærlig talt blir jo dette litt selvsagt, – omtrent som å slå fast at vann renner nedover.
Ingen av ministrene fikk med seg TED X taleren Bo Ji fra Cheung Kong School of Management som var Innovasjonsdagen 2018. Han pekte på at Kina tør å innovere, tør å feile og tør å satse. Kina har sin Made in China 2025-strategi og jobber bevist for å bli ledende innen AI og maskinbasert læring. Han strakk også ut en hånd til norske innovatører og inviterte til dialog. Ingen tvil om at solkongen i Det hvite hus gir Kina muligheter!
Vi sender ukas innovasjonsblomst, faktisk en hel bukett, til alle de gode talerne på Innovasjonsdagen 2018-konferansen, – og må innrømme at tanken slår oss. Ville Erna, Torbjørn og Iselin fått flere nye tanker om de hadde lyttet til nye stemmer og turt å ta tøffere grep raskere?
Karl Mehta sto på scenen på Innovasjonsdagen, og mener dagens utdanningssystem er ødelagt.
– Innen studentene er ferdig med fire år på skole, er alt de har lært allerede utdatert, mener utdanningsekspert og gründer av læringsplattformen EdCAST, Karl Mehta.
Torsdag sto han på scenen på Innovasjonsdagen og snakket om læringsplattformen EdCAST, og hvor utdanningssystemet er på vei. Og hvor mennesker burde være på vei.
Utdatert system
– Utdanningssystemet er ødelagt, slik det er i dag. Det er lagt opp slik at du skal gå på universitetet til du er 22-25, og så skal du jobbe resten av livet. Men når du kommer ut i arbeidslivet, er det du har lært på skole utdatert, forklarer Mehta.
Han mener utdanningssystemet trenger en restart, fordi det ikke lenger er nyttig.
– Akkurat nå er amerikanske universiteter mer som en veldig dyr dating-app, sa Mehta fra scenen.
Netflix-skole
Mehta mener utdanningen bør være mer som Netflix, og kunne streames fra en plattform.
– På den måten kan man velge om man vil lære litt og litt, eller om man vil «binge»-lære. I tillegg kan man på en slik plattform samle innhold fra flere steder, under samme paraply, forklarer han, og legger til at et slikt system er mye billigere, spesielt for USA, hvor studentgjelden nå har nådd 1,4 trillioner dollar.
Og her kommer Mehta’s EdCAST inn. En app hvor man kan lære noe nytt, i små porsjoner, og når man selv ønsker det.
– Det må være trening for hjernen. Man drar på treningssenter hver måned, eller hver uke. Det må man også gjøre for hodet, trene det jevnlig, for å tilegne seg ny kunnskap, forteller han.
– Hvis vi skal klare denne endringen, må vi bli «life-long-learners» og være villig til å alltid lære noe nytt.
Kunnskap viktigere enn utdanning
Og i Silicon Valley, hvor Mehta jobber, har de allerede innsett hvor langt bak utdanninger henger.
– Vi kan søke etter dataprogrammerere, få inn noen med en mastergrad, og vedkommende kan ikke skrive kode engang. Så kan vi se tenåringer som skriver kode i søvne, forklarer han, og legger til at flere store bedrifter i Silicone Valley nå ser på folks kunnskap, og evne til å tilegne seg nye kunnskaper, heller enn utdanningen.
Og han mener den norske modellen med gratis skolegang gjør situasjonen verre for nordmenn, som tidvis har slitt med mastersyke.
– Hvis du skal bruke flere år av livet ditt på å ta en master, og kanskje en doktorgrad, bør du være ganske nøye i valget ditt, for plutselig er yrket borte når du er ferdigutdannet, og da står du på ganske bar bakke.
Om Karl Mehta:
Seriegründer med base i Silicon Valley
Grunnlegger av EdCAST
Grunnlegger av PlaySpan, som ble solgt til VISA i 2011.
Ble valgt inn som den første “White House Presidential Innovation Fellow” under Obama-administrasjonen
Står bak Code For India som jobber sammen med NGO-er for å gi dem tilgang på kunnskap, teknologi og endringsagenter.
Rob Wolcott snakker om innovasjon under Innovasjonsdagen 2018.
– Dersom selskapet ditt skal overleve i fremtiden, så holder det ikke å bare stole på ekspertene, sa innovasjonsstjernen Rob Wolcott da han sto på scenen under Innovasjonsdagen.
(Vi opplyser om at utgiver av InnoMag, Inspirator, var arrangør for Innovasjonsdagen)
Torsdag var det igjen duket for den store Innovasjonsdagen. Da hadde innovasjonsstjerner fra inn- og utland samlet seg i Oslo for å lære nordmennene i salen hvordan man best kan forbrede seg på det som kommer.
Blant stjernere var professor Robert Wolcott. Han er grunnlegger av KIN (Kellogg Innovation Network), et nettverk for ledere dedikert til bærekraftig innovasjon. I tillegg er han er professor i Innovasjon og Entreprenørskap på Kellogg School of Management. Videre har han så langt vært engleinvestor i over 20 store selskaper, deriblant Indigogo.
– Det er når et selskap har fått suksess, og nådd toppen og blitt best på det de gjør, at man bør være bekymret, sa han under foredraget og viste til eksempler som Kodak og PanAm,
– Når verden endrer seg, så endrer kundene seg. Det er greit å være best på det man gjør, så lenge folk vil ha det, fortsattet han.
Ifølge Wolcott er den største feilen selskaper gjør, å konsenterere seg om kostnaden ved å feile enn kostnaden ved å lære.
Så hva skal man gjøre dersom folk kommer med en ny idé?
– Så spør dem om hva de kan gjøre for å fjerne risikoene ved idéen uten å bruke én krone. Be dem om å finne alle usikkerheter, altså det som man ikke vet, men som man ønsker å vite, uten å bruke penger. Ved å gjøre dette blir man tvunget til å tenke enda mer kreativt, noe som leder til bedre innovasjon.
– Denne tilnærmingen kan få tre utfall:
De ansattet oppdager at ideen ikke er så smart – og det er en seier i seg selv.
De ansatte gidder ikke å legge inn arbeidet som kreves for å finne ut av det.
De ansatte legger inn arbeidet som kreves, og oppdager at det er mye de kan gjøre uten penger.
– Mange tenker at det å fjerne alle begrensninger ved læring, fører til bedre innovasjon, men det er altså ikke sant.
Wolcott mener også at man ikke kan stole på eksperter, dersom man skal forbli relevant i fremtiden.
– Ta for eksempel fracking. For 12 år siden sa alle verdens ledende olje- og gasseksperter at fracking ikke var verdt å satse på. Siste tiåret har metoden ikke bare endret industrien, men også det geopolitiske verdensbilde. Vi kan altså ikke bare stole på eksperter innenfor feltet, dersom vi skal prøve å forutse fremtiden, vi må gå utenfor vår egen bransje. Hvis du alltid leter på samme sted og snakker med de samme menneskene, vil du alltid få det samme svaret.
Sist, men ikke minst, oppfordret han salen til å ha et mer perifirert syn på ting.
– Det er i periferien fremtiden ligger. Fracking hadde allerede vært en perifirert del av bransjen i 40 år før metoden endret verden, sa han.
Handler om mennesket
En annen som var opptatt med å snakke om fremtiden, var forretningsfilosof Anders Indset – dog med en litt annen tilnærming.
Indset har har blitt et kjent foredragsnavn, og ble denne måneden også kåret til «Thinker of the month» av Thinkers50s.
– De store utfordringer vi står ovenfor, er alle globale, og det handler om mennesket. Vi har mer kunnskap men mindre forståelse, vi har har mer eksperter, men mindre svar om komplisitetene i samfunnet. Vi mangler et kompass som kan dra oss i riktig retning, sa han.
– Det handler om menneske, sa forretningsfilosof Anders Indset under Innovasjonsdagen. Foto @ BusinessPhilosopher
– Vi må snakke om hva som virkelig skjer i verden i dag, og hvilke krefter som er i sving under overflaten, sa han og pekte på globalisering og teknologi, som to av de største driverne.
– Teknologien er svaret, men hva er spørsmålet? Disruptive teknologier finnes ikke, det er hva vi gjør med teknologien som er disruptiv, sa han.
De store tech-gigantene har lenge kjempet om å bli det andre selskapet i verden til å bli verdsatt til én billion dollar. Tirsdag vant Amazon slaget.
Det første selskapet som ble verdsatt til én billion dollar, var Apple. I etterkant har det vært spekulert i hvem som ville bli den neste. Spekulantene trengte ikke vente lenge, tirsdag viste tallene på børsen at Amazon hadde nådd samme milepæl, kun én knapp måned etter Apple.
Amazon ble grunnlagt av businessmannen Jeff Bezos i 1994, som en lite bokutsalg i byen Seattle. I dag spiller selskapet en sentral rolle i alt fra netthandel til video streaming. Selskapet hoster også websider som AirBnb, Netflix og Unilever. Ifølge Business Insider hadde hadde Amazon 560 000 medarbeidere globalt og rapporterte 177,87 milliarder dollar i salg.
Verdens rikeste
Med et eierskap på 16 prosent av selskapet, har Besos blitt kåret til verdens rikeste mann opptil flere ganger av Forbes, avhengig av aksjekursen. Han skal på nåværende tidspunkt være verdt 168 milliarder kroner, ifølge magasinet.
Samtidig som Bezos kan smykke seg med tittelen som verdens rikeste, har selskapet fått massiv refs for å ha det som skal være svært dårlige arbeidsvillkår for sine ansatte. Anklagene går blant annet ut på at Amazon-arbeidere tjener så lite i timen at de er avhengig av statlig hjelp og såkalte “food stamps” for å overleve.
De siste 12 månedene har 6483 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsoppløst, en økning på 9,5 prosent, viser en undersøkelse.
Det er Data- og analyseselskapet Bisnode som kommer med de lite oppløftende tallene.
De registrerer en økning i august på hele 22,4 prosent i rene konkurser, sammenlignet med samme måned i fjor. Tar man med de selskapene som blir tvangsoppløst av myndighetene er økningen samlet på 13,5 prosent.
I august gikk 394 bedrifter konkurs og 85 bedrifter tvangsoppløst av myndighetene. En økning på hele 13,5 prosent bare den siste måneden. De siste 12 månedene har 6483 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsoppløst, en økning på 9,5 prosent.
– Med dette har vi oppnådd en lite hyggelig konkursrekord som slår finanskriseåret 2009 hvor 6449 bedrifter endte i skifteretten, sier Kredittøkonom Per Einar Ruud i Bisnode i en pressemelding.
Endringer i detaljhandel
– Vi har gjennom flere måneder sett en utvikling vi stusser over, sier Ruud. – Det burde egentlig gått bedre, når vi ser på andre utviklingstrekk i økonomien, men vi tror det kan henge sammen med store strukturendringer som er på gang i flere bransjer, sier han.
Detaljhandel og tjenesteytende næringer sto tidligere for en liten andel av antall konkurser. Nå opplever disse bransjene at mange går overende, mye på grunn av økt netthandel og automatisering av tjenester, forklarer Ruud.
– Innen detaljhandel har 666 bedrifter gått konkurs eller blitt tvangsavviklet de første åtte månedene i år. Dette er en økning på 13,1 prosent i de første åtte månedene av året.
Tjenesteytende næringer har aldri opplevd tøffere tider, ifølge selskapet. Her registreres det at 825 bedrifter har blitt borte, en økning på hele 19,7 prosent.
– Vi får håpe at dette ikke bare er begynnelsen på noe enda verre. Det blir litt trist hvis butikkene blir borte fra bybildet og alt blir levert fra nettet med førerløse postbiler, sier Ruud.
Innen hotell og restaurant er også konkursøkningen stor. 382 bedrifter har gått overende hittil i år, en økning på 11,7 prosent.
Innen bygg og anlegg har det vært mange konkurser de siste årene, men denne næringen har kun en moderat økning på 3,6 prosent hittil i år.
Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...
