Norges ledende innovasjonsmagasin med mer enn 25 000 lesere.
Meld deg på vårt nyhetsbrev | Følg oss på LinkedIn

Ukens lederkommentar: Om maktarroganse, høythengende priser og problematiske reiseregninger

By
Truls Berg
-
Norge - nok en gang på pallen!

Denne uka har både kong Harald og Dronning Sonja, samt over 300 norske næringslivsledere vært i Kina og Kinas lille store mann, Jack Ma var med da Marine Harvest signerte en samarbeidsavtale med Alibaba Gruppen.

Vi traff ham i fjor, og du kan lese intervjuet med ham HER.

Avtalen skal sørge for at deres 600 millioner brukere skal få norsk laks enda raskere ut til det kinesiske markedet. Dette var kun én av over 40 avtaler som ble signert, men den eneste der avtalen ble feiret med gullstøvdans…

Her hjemme har Hareide løpt rundt i det politiske rampelyset, samtidig som avisene har hentet opp hans forsikringer om at en stemme til KRF er en stemme til Erna Solberg, – noe partilederen på ingen måte oppfatter som uforenlig med ønsket om å bli minister i en Støre-regjering. For alle oss andre høres det unektelig ut som et svik mot både velgere og samarbeidspartnere, kombinert med en god dose maktarroganse og dårlig selvinnsikt. Utpå kvelden den 2. november vet vi om Hareide kan danse en gullstøvdans med Støre, eller om han står igjen som den maktarrogante lederen som parterte KRF i fillebiter.

Det var ikke akkurat gullstøv som ble drysset over den saudiarabiske journalisten Jamal Khasoggi som besøkte sitt konsulat i Tyrkia for å få papiret han trengte for å kunne gifte seg med sin utvalgte. Han må ha fryktet maktapparatets arroganse, for alt tyder på at journalisten vil vise seg å bli den første som avslører sine mordere for en hel verden takket være Apples iWatch. Vi frykter for at både journalisten og hans konsulbøddel snart vil vise seg å være partert i fillebiter. Saudiarabisk maktarroganse på høyt nivå!

Mens noen har reist langt denne uka har andre valgt å bli hjemme, men likevel levert reiseregning. Vi skal ikke her og nå påstå at Stortingspolitiker Mazyar Keshvari fra FrP har blitt maktarrogant, kanskje han rett og slett ikke liker flyplasser eller rent faktisk bedriver mind-travelling på høyt nivå. Likevel, det virker jo ikke utpreget intelligent å levere reiseregninger for turer som aldri har funnet sted. Alt tyder på at hans beslutning om å trekke seg fra rampelyset kommer vel sent, samt at Stortingets kontrollrutiner nok må sies å ha minst like store hull som tunnelen de graver…

Du har sikkert hørt om den ene svensken som sa til den andre; Jag er intelligent hvorpå den andre svarte, inte jag heller. Historien dukker opp når vi hører at realityserien «Svenske Hollywoodfruer», nok en gang henter inn Anna Anka som åpenbart har et ego på størrelse med Stortingets tunnelsprekk og en selvinnsikt på linje med Hareide. Ifølge Anka er det hun alene som er stjernen, og med uttalelser som i sin tid fikk selv garvede mannfolkblader til å rødme, vekker hun mer harme enn teamfølelse. Intelligent er nok ikke ordet, men med dyp utringning og enda lavere EQ har trolig den svenske dama fortsatt underholdningsverdi. Vi tror TV3 vet hva de gjør når de henter hun inn i rampelyset igjen.

Spørsmålet er om Jernbaneverket vet hva de gjør når de for første gang gir en utenlandsk aktør seieren i Norges første store jernbanekonkurranse. Engelske Go Ahead som i hjemlandet vinner alle kåringer om å ha den verste kundeopplevelsen, står igjen med førsteprisen når Sørlandsbanen nå privatiseres. Kan NSB ha blitt for maktarrogant?

Da er det langt hyggeligere å nevne tre som har vunnet fortjente priser denne uka.

Først ut var det norske Itera ASA som er spesialister på å skape digital forretning, med teknologi, kommunikasjon og innovasjon som viktigste kompetanseverktøy. De har i tre år på rad blitt kåret til et av Norges mest innovative selskap uansett bransje, og vant denne uka prisen som «Customer Experience Provider of the Year» i en kåring i Cape Town i regi av den internasjonale bransjeorganisasjonen «Global Sourcing Association».  De slo internasjonale aktører som Capita & Marks and Spencer, 60K og Programista for å nevne noen, og det var derfor en glad gjeng som tok imot Open Innovation Lab of Norway medlemmene på onsdag.

Her hjemme i Norge ble Frode Strand i Kværner ASA denne uka hedret med prisen Årets IT-direktør under Dataforeningens Rosingkåring. Han har lykkes i å få med seg ledelsen i Kværner ASA på store og viktige teknologiinvesteringer, og det er mange både internt i Kværner og i IT bransjen som unner den innovative pådriveren den gjeve prisen. Det samme må sies om mannen som stakk av med Rosingakademiets Hederspris for på en fortjenestefull og betydelig måte ha bidratt i utviklingen, markert og preget norsk IT-fag og -bransje nasjonalt eller internasjonalt over en lengre periode. Årets vinner, Arve Føyen har vært en aktiv pådriver for økt IKT innsikt i grenselandet mellom jus og teknologi i over 40 år. Som Norges ledende advokat innen området er det nesten ikke en juridisk nøtt knyttet til IT, telekom, media og mediedistribusjon han ikke har vært innom, og siden 2016 har han vært leder av IT-politisk råd i DND.

Les også: Dette er vinnerne av årets Rosing- og konsulentpriser

Som en av mange dyktige jurymedlemmer er det en sann glede å gratulere med velfortjente og høythengende priser som de har jobbet lenge for!

Yusaku Maezawa er også ute i god tid, han er kanskje ikke like kjent her i Norge, men i Japan er klesmilliardæren og kunstsamleren superkjendis. Han har kjøpt den første billetten med Elon Musks SpaceX til månen, og betalt i dyre dommer, – og nå inviterer han artister fra en rekke land til å være med på turen, – så her er det bare å finne frem tegnesakene eller malerpenslene. Tør vi foreslå at han tok med seg både Anna Anka, Trump og Saudi Arabias Bin Salman på turen?

Ukas innovasjonsblomster går denne uken til Iteras Arne Mjøs, Kværners Frode Strand og Føyen Torkildsens Arve Føyen. Vi gratulerer og ønsker alle våre lesere en happy fredag!

Vant årets Innovation Challenge med sin AI−løsning

By
Torill Henriksen
-
Christian Braathen og Andreas Landsverk vant årets Innovation Challange med selskapet Mycroft.

Med selskapet Mycroft, stakk studentene Christian Braathen og Andreas Landsverk av med premien på 100 000 kr. 

Det var tre sterke finalister som sto på scenen under Aftenpostens tech−konferanse onsdag, for å pitche sine ideer til publikum og juryen. Det ble, som juryen fortalte på scenen, en tøff avgjørelse, men valgte endte tilslutt på selskapet Mycroft, som stakk av med premien på 100 000 kroner og et medlemskap i StartupLab.

Christian Braathen og Andreas Landsverk, fra NHH og Universitetet i Aarhus, var svært glade etter seieren.

− Disse pengene går rett inn i piloten, og nå skal vi bare forberede en storslått lansering, fortalte Braathen fra scenen.

Selskapet Mycroft liv ønsker å automatisere måten vi lager vaktlister på, ved hjelp av maskinlæring. De har sett på utfordringene med å følge lovverk, blidgjøre de ansatte og holde kostnadene nede, og har ut fra det skapt et program som lager vaktlister enkelt og raskt.

Fire millioner vaktplaner

Da de testet ut ideen på en arbeidsgiver, innså de raskt at de hadde et bra produkt.

− Vi spurte de ansatte hvordan de ville jobbe, og på 56 sekunder lagde vårt system fire millioner vaktplaner, og valgte den beste, mens arbeidsgiver lagde bare én, brukte fem dager, og hadde flere lovbrudd, fortalte Landsverk.

I tillegg til å gjøre det enklere å følge arbeidsmiljøloven, ønsker også guttene bak Mycroft å gjøre de ansatte mer fornøyd med vaktlistene.

− Vi ønsker å gi folk de skiftene de vil ha, noe vi ser har mye å si for de ansattes humør på jobben, forklarer Landsverk.

Og de har satt seg store mål for løsningen sin.

− Vi har et mål om å ha 250 000 kunder på fem år, sier Braathen.

De andre finalistene som pitchet for publikum og jury var Konsent, og Learnlink, som tidligere i år sto på InnoMags liste over 50 av Norges mest innovative startups.

Norske Itera vant internasjonal pris

By
INNOMAG Newsroom
-
Foto @ Itera

Den internasjonale bransjeorganisasjonen «Global Sourcing Association» har kåret Itera til vinner i kategorien «Customer Experience Provider of the Year» i sin årlige prisutdeling, som denne gangen gikk av stabelen i Cape Town.

(InnoMag opplyser om at Itera er medlem av Open Innovation Lab (OIL), en av InnoMags INSPIRE-partnere)

Open Innovation Lab-medlemmet Itera vant i konkurranse med internasjonale aktører som Capita & Marks and Spencer, 60K og Programista.

– Vi er svært stolte over å komme helt til topps i denne konkurransen, der vurderingen gjøres på bakgrunn av «leverandørens evne til å bringe varig verdi til sine kunder, basert på beste praksis og tjenesteinnovasjon». Det er en stor bragd og har mye med innovasjonskulturen i selskapet å gjøre, sa en tydelig stolt Itera-sjef Arne Mjøs, under OIL sitt medlemstreff onsdag på Iteras hovedkontor.

– Vi opplever at vår hybride leveransemodell, der vi setter sammen tverrfaglige prosjektteam som jobber sømløst og smidig på tvers av landegrenser er noe av det som best setter oss i stand til å levere verdi, både i form av kvalitet og i form av kapasitet, sier han videre i en pressemelding.

GSA ble startet for mer enn 30 år siden, og er en non-profit bransjeorganisasjon for den globale sourcing-industrien. GSA samler og deler bransjens beste praksis og skaper et nettverk for tilbydere og kjøpere av tjenester på tvers av landegrenser. GSA har lokale organisasjoner over hele verden, inkludert i Norge.

Juryen opplyser at de har vurdert finalistenes praksis og resultater innen definerte hovedområder:

  • Strategi
  • Beskrivelse av strategisk visjon
  • Partnerskap og relasjoner
  • Strategi for partnerskap
  • Arbeid med talentutvikling
  • Praksis for forvaltning av alle faser av partnerskap
  • Kommunikasjonspraksis
  • Gevinstrealisering
  • Konsernets egen resultatutvikling
  • Dokumenterbare resultater i kundeprosjekter
  • Uttalelser fra kunder
  • Beste praksis og styring
  • Metoderammeverk og sertifiseringer
  • Innovasjon
  • Praksis knyttet til tjenesteinnovasjon
  • Dokumenterbare resultater i kundeoppdrag

Itera har fra tidligere blitt kåret til én av Norges mest innovative virksomheter av InnoMag, der juryen påpekte Iteras evne til å “høste fordelene av hva kundedrevet innovasjon kan skape”.

– GSA-utmerkelsen viser at vi gjør en forskjell for kundene våre gjennom å fokusere på deres kunder, tenke kvalitet i alt vi gjør og gjennom å ha høye standarder når det kommer til kvalitet og sikkerhet. Vi er kåret til en av Norges 25 mest innovative virksomheter tre år på rad, og er glade for at konkurransen har både lagt vekt på dette kriteriet og har anerkjent våre resultater innen området, sier Arne Mjøs.

Norsk teknologistudent besøker NASA: – Spent på hva vi kommer til å få oppleve

By
Julie Malvik
-
Emily Blakseth reiser søndag til NASA. Foto: privat

NASA-konkurransen er en del av prosjektet Jenter og teknologi, i samarbeid med NHO og NITO, og har som mål å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet. Datateknologi student ved NTNU, Emily Kate Marie Blakseth (27) er en av seks vinnere som reiser på søndag.

Årets konkurranse gikk ut på å sende inn en video av seg selv der man skulle forklare hvilken teknologi vi ikke kan leve uten om 30 år. Blakseths svar falt på tingenes internett (IoT) som hun hevder er en spennende type teknologi det blir interessant å følge utviklingen av. – Jeg har nemlig hatt en forkjærlighet og interesse for gadgets og mobilteknologi siden jeg var veldig ung, og derfor falt valget mitt på tingenes internett, sier Blakseth.

Videre forteller hun at tingenes internett vil blant annet kunne hjelpe oss i hverdagen og være den assistenten man trenger, men aldri har tilgjengelig.

– Den vil kunne pushe oss på trening, vekke oss hvis vi forsover oss, minne oss på avtaler, fortelle hvor vi har lagt nøklene våre, låse døren hvis vi ikke har gjort det, si ifra om det er noe man har glemt å handle inn og så videre. Alt ved hjelp av gjenstander som er koblet opp mot internett, og som kjenner dine behov og vaner.

Blakseth hevder at blant annet kjøleskap og andre hvitevarer, klokke, hus, båt, bil og radio er alle eksempler på gjenstander som det noen ganger hadde vært veldig nyttig å kunne kommunisere med.

– Jeg ser veldig frem til at denne teknologien utvikler seg og blir mer implementert i hverdagen på en naturlig måte. Her er det nemlig mye som må på plass, spesielt med tanke på personvern og hvordan sikre brukeren best mulig, for at dette virkelig skal bli så stort som jeg tror det kan bli, sier Blakseth, men forteller at hun har tro på at vi vil finne balansegangen og de sikkerhetsmessige tiltakene som skal til for at dette vil være teknologi vi ikke kan se for oss en hverdag uten om 30 år.

Over 100 bidrag

Konkurransen er en del av prosjektet Jenter og teknologi, som har som mål å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.

– Et sentralt virkemiddel for Jenter og teknologi er å bruke unge, kvinnelige rollemodeller som forteller om sin erfaring med utdanning og jobb innen teknologi og realfag (…) Vi fikk over 100 gode bidrag fra hele landet, og har valgt ut seks vinnere, sier prosjektleder for Jenter og teknologi, og rådgiver i avdeling kompetanse og innovasjon ved NHO, Tone Standal Vesterhus.

Videre motiveres teknologistudentene til et intensivt studieopphold på Johnson Space Center i Houston.

– Der får de møte romteknologer, bli introdusert for noe av den mest avanserte teknologien som finnes, og de får også møte vaskeekte astronauter. I år skal de blant annet få møte Fred Haise, en av astronautene på den dramatiske Apollo 13-ferden, sier Vesterhus.

Johnson Space Center i Houston. Foto: NASA, 2014.

Målet er å skape entusiasme for teknologiutdanning i sosiale medier og media. Vinnerne skal også være med på å holde foredrag for ungdomsskolejenter etter turen. 

I november skal NITO og NHO ut på en nasjonal turne sammen med unge jenter som studerer eller jobber med teknologi. Målet er å møte 4000 jenter i ungdomsskolealder. – Forhåpentligvis blir mange av de inspirert av historier fra NASA, sier Vesterhus.

«Houston we have a problem»

– Jeg er utrolig spent på hva vi kommer til å få oppleve. Vi skal få både se og oppleve ting vi tidligere har lest om eller sett på film, sier Blakseth.

– Vi skal få møte Fred Haise, og jeg må ærlig innrømme at jeg tror det vil være et av høydepunktene for min del. Filmen om Apollo 13 er en av mine store favoritter. «Houston we have a problem» vil jeg tørre å påstå er et av verdens mest kjente sitat, selv om det ikke er helt nøyaktig hva som ble sagt i virkeligheten, men det stammer altså fra ferden til Apollo 13, sier Blakseth og forklarer at de også skal få besøke kontrollrommet hvor de styrte selve månelandingen.

– Det blir med andre ord utrolig spennende. For min del tror jeg turen i seg selv vil være en stor motivasjon ”boost” og trolig spire enda mer under teknologiinteressen.

Uendelige muligheter

I følge Blakseth er det ikke alle som klarer å se mulighetene man har med en teknologisk utdannelse.

– Det er også utrolig mange veier man kan gå. Det kan også være litt vanskelig å se for seg nøyaktig hva man kan gjøre, rett og slett fordi mulighetene er så mange. Uansett hva du interesserer deg for, er det mulig å få jobbe med det, hvis du velger en teknologi basert utdannelse, sier hun.

Hun forklarer at ikke du trenger ikke nødvendigvis være interessert i data eller teknisk av seg for å studere eller jobbe med teknologi.

– Du kan jobbe med helse, sport, kunst, underholdning, miljø, sosiale medier. Mulighetene er uendelige (…) Hvis man har en interesse innenfor et felt, og ser for seg at man kunne tenke seg å jobbe med det, er det bare å velge en teknologiutdannelse knyttet til det.

– Man kan også velge å gå yrkesfaglige utdannelser hvis man er mer glad i praktisk arbeid. Jeg tror jenter har utrolig mye å bidra med, og håper at flere jenter ønsker å ta sjansen.

Sosial innovasjon: Sammen om utviklingen av nye løsninger

By
INNOMAG Newsroom
-

– Utviklings- og innovasjonsarbeidet vårt tar utgangspunkt i en mer samlet og helhetlig innsats for å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon, sier Elin Skifjell, leder av Flytningstjenesten i Nav Ski.

( Denne artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)

Flere kommuner opplever en økning i antall sosialhjelpsbrukere. Hovedsakelig dreier dette seg om brukere med lite eller ingen formell kompetanse, og for en god del også varierende språkferdigheter. Mange sliter med helseutfordringer, lite relevant arbeidsnettverk og opplevelsen av manglende tilhørighet. Istedenfor å komme seg i lønnet arbeid, blir mange gående i systemet, hvor en ytelse avløser en annen. Samfunnskostnadene av dette er enorme både økonomisk, sosialt og personlig for dem det gjelder.

Ledelsen i Nav Ski vil modernisere tjenestene og er i gang med å hente ut det uforløste potensiale i økt involvering av egne ansatte og brukergrupper.

– Vi får allerede til mye, men kan likevel få til mer gjennom økt samarbeid, forteller Einar Lødmehl, leder av Nav i Ski.

Han utdyper:

– Med utvidet samarbeid på tvers av tjenestene og på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene kan vi samskape nye og virksomme løsninger. Vi har hatt et utviklingspartnerskap med KREM i ett år nå. Det har gitt oss tilgang til komplementerende kompetanse, erfaringer, ideer og praktisk bistand i arbeidet med å utvikle mer helhetlige, brukervennlige og kostnadseffektive tjenester. Gjennom prosessarbeidet har intraprenørene våre blitt mer synlige. Ansatte har skapet egne ideer til forbedringer, og vi er i gang med å realiseringe disse. Dette er en ny og lærerik arbeidsform og noe vi vil gjøre mer av. Vi har også lagt om til matriseorganisering og inkludert erfaringene og de nye tilnærmingene i egen virksomhetsplan, sier Lødemehl.

– Vi utforsker mulighetene for forbedring og innovasjon gjennom medarbeiderskap, fagutvikling og samhandling. Selv opplever jeg økt energi og et økende engasjement fra ansatte, dette er gøy, supplerer Skifjell.

Levekår fokus

Lederne forteller at utviklingssamarbeidet har synliggjort at det offentlige hjelpeapparatet med sine verktøy og rammer ikke alltid strekker til. De ser også at det finnes et ubrukt potensiale i det å legge til rette for økt medvirkningen og involveringen i tjenesteutformingen.

– Gjennom KREM har vi også fått tilgang på flere sosiale entreprenører og innovatører, deriblant Atlas kompetanse, FOREM, og MERK Norge, som sammen med oss har testet ut ideer i en pre-fase og mindre piloter. Vi ser at denne typen samhandling bidrar til fagutvikling og brukerorientering og ønsker å skalere opp arbeidet gjennom å utvikle en lokal innovasjonsøkologi, forteller Lødemehl.

Det er i de senere årene bosatt mange flytninger i Follo-regionen. En stor andel av disse enten har eller er i den fasen hvor de starter familie samtidig som de skal starte sine liv i Norge.

– Det finnes i dag om lag 80 store barnefamilier i Nordre Follo som er stønadsmottakere. De har store utfordringer med å komme seg i lønnet arbeid ved hjelp av de tradisjonelle virkemidlene. Det finnes samtidig mye ubrukte ressurser i denne gruppen, og et stort potensial for samfunnseffekt gjennom å styrke deres muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse, forteller Skifjell.

Sosialt entreprenørskap som verktøy

–  Vi har både hver for oss og sammen avdekket behov og ønsker å styrke innsatsen ytterligere med mål om økt integrering, inkludering, tilhørighet og aktiv samfunnsdeltakelse. Nå vil vi prøve ut sosialt entreprenørskap som verktøy, fortsetter Skifjell, og henviser til intensjonsavtalen mellom Nav Ski og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon.

I avtalen stå det at partene ønsker å samutvikle en modell for bærekraftig samarbeid på tvers av aktørene i Nordre Follo med mål om integrering, inkludering og aktiv samfunnsdeltakelse. Arbeidet er basert på medvirkning, samarbeid på tvers og sosialt entreprenørskap som verktøy i fattigdomsbekjempelse og sosial eksklusjon.

Samarbeidet tar utgangspunkt i behovene i målgruppene og legger til rette for å skape de nye løsningene sammen med målgruppene, ansatte og sosiale entreprenører. Arbeidet er organisert som et utviklingsprosjekt hvor både ansatte og etter hvert også brukere er aktive medutvikler i innholdet så vel som fremdriften.

– Målet er metodeutvikling og økt kunnskap om sosialt entreprenørskap som virkemiddel og mulighet. Og blir det bra ønsker vi selvfølgelig også å dele erfaringene og metodene til andre tjenester lokalt og til andre kommuner, avslutter Skifjell.

Vil redde skogen med satellittbilder

By
INNOMAG ContentMarketing
-
Romteknolog Christina Aas kommer til Patentstyrets konferanse for å snakke om hvordan skogbestanden kan reddes. Foto @ S&T

Romteknolog Christina Aas har et indre ønske om å bidra positivt i verden. Ved å bruke satellitt−data vil hun redde skogbestanden i Europa.

(InnoMag opplyser om at Patentstyret er en del av content marketing-programmet vårt INSPIRE. Sikre din billett til konferansen HER.)

Christina Aas har en stor forkjærlighet for både miljøet og verdensrommet. Dette har hun koblet sammen med å bruke satellittbilder og data til å kartlegge skogbestander, og redde europeisk skog fra skogsykdom og tørke.

Betydelige verdier

20. November er hun en av foredragsholderne på Patentstyrets konferanse «Green technologies and renewable energies – Innovating and patenting». Her vil hun gi et innblikk i jobben hun gjør med selskapet «Science and Technology AS», og arbeidet med satellitter.

− 40 prosent av Europa er dekket av skog, og det mange ikke er klar over, er at 70 % av dette er produktiv skog. Denne typen skog trues konstant av faktorer som skogsykdom, skogbrann og miljø og dersom anslagene om temperaturøkning de neste 20 årene er riktige, vil europeisk skog være svært utsatt for skogsykdom og skade, forklarer Aas.

Og skogsykdom kan ødelegge store verdier på veldig kort tid.

− De verste sykdomsutbruddene kan skade opp til 7% av skogen hvert år, og da vil det ikke ta mange år før betydelige skogressurser er borte.

Aas forteller at den nåværende måten å bekjempe skogsykdom, stormskader, tørke og andre farer på, er for sjelden.

Tusen satellitter

− Det vi ser i dag er at man gjør flykampanjer og observerer store skogområder. Problemet med dette er at de er veldig dyre, og på grunn av det gjøres det svært sjelden. Det kan gå 5−15 år mellom hver gang, og innimellom det tidsrommet har man ikke oversikt over hva som skjer med skogen, forklarer hun.

Derfor har hennes selskap begynt å bruke en gratis, tilgjengelig og høyteknologisk ressurs – nemlig satellittbilder og data.

− Det flyr mer enn tusen satellitter over oss i bane rundt jorden, og noen av disse tar gratis bilder hver femte dag helt ned på ti meters oppløsning. Man kan få bilder både av hele skogområder og helt ned på små treklynger for å studere fargeendringer, og sammenligne de med sesong, tørke og sykdomstegn.

Vil spre seg til Norge

På denne måten kan man redde store skogpartier, ved å oppdage endringer mye raskere enn i dag, forklarer hun.Dette er et stort problem i Portugal, hvor selskapet jobber tett med flere kunder.

− I Portugal er nesten hele skogmassen truet av skogsykdom, og mange har mistet all skogen de har til tørke, skogbrann og skogsykdom. Det er ganske alvorlig.

Per i dag er ikke skogsykdom et stort problem i Norge, men skogen trues likevel av andre faktorer som stormskader. I tillegg vil klimaendringene gjøre at skogsykdom og tørke også kommer hit.

− Når temperaturen øker endres levevilkårene for billene som typisk sprer skogsykdom i Europa. Disse vil overleve vintre og spre seg til nye geografiske områder, forteller Aas.

På sikt ønsker hun også å ta teknologien til andre verdensdeler, som Asia og Sør−Amerika, som også sliter med samme skog-problematikk.

Vil finne positive løsninger

Miljø er et viktig tema for Aas, som har et indre ønske om å bidra positivt i verden.

− Jeg har selv to barn og jeg er bekymret for hva slags verden etterlater dem og neste generasjon. Det er viktig for meg å kunne bidrag og finne positive løsninger, forteller hun.

Men hun mener Norge er kommet langt på miljø− og teknologifronten, og at vi er i forsetet på grønn teknologi. Og det mener hun Patentstyrets konferanse er et bevis på.

− Patentstyret jobber veldig bredt, de er flinke til å vise frem norsk innovasjon og teknologiutvikling og samle gode representanter for denne tematikken. I tillegg er konferanse en fin forhåndsfeiring av at Oslo blir den grønne hovedstaden i 2019, forteller Aas.

Temaet for Patentstyrets konferanse er grønn teknologi, og er en tidlig start på et grønt år for Oslo. I tillegg til Aas kommer foredragsholdere fra Eqinor, Trønderenergi, Zero mm. Her vil det bli snakk om patenter, grønne løsninger, norske suksesshistorier og blikk mot fremtiden.

Sikre din billett til konferansen HER.

Ukens gründercase: lntroduserer asiatisk baketradisjon i Oslos mathaller

By
INNOMAG Newsroom
-
Reverdy Pineda har sammen med kona startet "Bread n Butter" for å gi tradisjonsrik, asiatisk bakst til nordmenn.

Matmarkedet i Oslo har tatt seg kraftig opp med satsinger som Mathallen på Vulkan og Matstreif. Etterspørselen etter mat koblet med kultur og opplevelse er en viktig trend, og samtidig øker andelen innbyggere med bakgrunn fra Asia i Oslo. Ekteparet Pineda er begge barn av filippinske arbeidsinnvandrere og har grepet anledningen til å være tidlig i markedet med asiatiske bakevarer.

(Skrevet av Gudbrand Teigen, InnoBørs-ansvarlig)

InnoBørs-registrerte Bread n Butter, som produserer tradisjonsrik, asiatisk bakst, ble startet i 2014. Bak selskapet står Reverdy Pineda og kona Abelene Pineda. De to er entreprenører i sin bransje med flere lederposisjoner og startups innen restaurant / hotell, catering og bakeri på CVen. Virksomhetene drives som et familieforetak.

Arvet lidenskap

– Lidenskapen for asiatiske bakevarer kom tidlig for meg. Mor og far visste å bringe sine smakfulle tradisjoner fra Filippinene videre, ikke minst ved å forsyne familien med ferske asiatisk bakevarer gjennom hele min oppvekst, forteller Reverdy Pineda.

Han tok utdanning som kokk, og med mange års erfaring i hotell, restaurant og catering forsterket lidenskapen for asiatisk mat seg. Likevel var det først for 5 år siden at de virkelig tok steget og satset helhjertet kommersielt på våre asiatiske bakeprodukter.

– Vi så behov for varene våre i markedet, ikke minst i den voksende asiatiske befolkningen i Oslo, sier Pineda.

Familien delte Reverdy Pinedas entusiasme, og de bestemte seg snart for å gjøre en rundreise i Asia og studere ved bakeskoler der.  Slik kunne de utvide sin kompetanse innen faget og bygge seg opp en god forståelse av hva tradisjonell asiatisk bakst er.

– Vi har vært aktive med bakeutsalg på messer og matfestivaler i de siste fem årene. Her har vi fått overraskende god respons, og derfor har vi bestemt oss for å ta neste steg,  ved å åpne bakeri eller butikk med produksjon for levering, meddeler gründerparet.

Først i Norge med sine bakevarer

Bread n Butter lanserer bakevarer som de opplever seg som alene om i Norge. Med bakgrunn som Sous chef i et av Norges største cateringfirma og som bakerisjef, er Reverdy Pineda trygg på sin kompetanse.

– Vi har med oss en god kunnskap, og ser klart for oss hvordan vi vil introdusere asiatiske bakevarer i våre tilsiktede markedsnisjer. Siden samfunnet er inne i en sunn og miljøbevist mattrend, vil vi bruke litt annen profilering av våre produkter, sier Pineda og legger til at de vil bruke økologiske råvarer i produksjonen.

“Bread n Butter” jobber kontinuerlig for å sikre sin unike konkurranseposisjon gjennom å utvikle og forbedre oppskriftene til bakevarene sine. Oppskriftene er utarbeidet og tilpasset til det markedet lokalt, men på en måte de mener å være alene om i Norge.

– Vi sørger for at vi er oppdatert i markedet når det gjelder asiatiske bakevarer. Vi utarbeider stadig nye oppskrifter og fremgangsmåter for baking av produktene våre. På denne måten beskytter og bygger vi varemerket vårt slik at ikke enkelt kan kopieres av andre produsenter.

Ekteparet Reverdy og Abelene Pineda tok en rundreise i Asia for å studere bakekunst.

Laget fra hjertet

– Vi lover kundene bakevarer laget rett fra hjerte, basert på lang historie og tradisjon. Vi sitter med oppskrifter fra kolonitidens to århundrer, forteller gründerne og forklarer at Filippinene ble kolonisert av spanjolene i nesten 400 år og japanere og kinesere før andre verdenskrig, og at det har satt preg også på baketradisjonene.

Og tradisjonsrik bakst er populært. Bread n Butter-gründerne forteller at de stadig mottar tilbakemeldinger om at bakevarene er gode, ferske og unike.

– Kundene sier seg fornøyde og veldig mange gir uttrykk for håp og at de gleder seg til de kan finne våre produkter i dagligvarebutikken.

Foreløpig er det Mathallen og Youngstorget som har vært salgssteder.

– Vi gjennomfører 4-5 bakeutsalg i året, og vi selger minst 2000-3000 brød i snitt per bakesalg, sier Pineda.

Overfor investorer og partnere er gründerne tydelige på å ha et unikt konsept og produkt. Bread n Butter flagger sin kompetanse på å lage produkter som ikke enkelt kan kopieres i Norge.

– Asiatiske matkonsept har vært en voksende trend i markedet de siste 10 årene. Nye konsepter dukker opp stadig vekk, men ingen har kommet med asiatiske bakeprodukter. Dette fordi dette konseptet krever en fagperson og et team som kan gjennomføre arbeidet på mest tilfredsstillende måte, forteller Pineda.

Han mener det at nordmenn er stadig på reise langt ned i Østen og velger reisemål, der de også kan få nye matopplevelser, gjør at produktene ikke blir fremmede lengre.

– Vi har sterkt tro på at vi kan få en markedsandel i den voksende asiatiske mattrenden i Norge, opplyser gründerne.

– Kapasiteten på kjøkkenet vårt har begrenset salget av bakevarer det seneste året. Vi har kun midlertidig tilgang til et stort kjøkken som har kapasitet til å produsere etter vårt mål. Vi holder oss oppdatert i mattrenden ved at vår kjøkken- og bakerisjef stadig oppdaterer seg innen mattrender i Norge. Han fanger opp ulike endringer i markedet, og dermed kan han utvikle oppskriftene våre, avslutter Abelene Pineda.

7 nyheter du bør vite om

By
Julie Vissgren
-
Steve Jurvetson/Flickr

Over én million har spurt Amazons Alexa om å gifte seg med dem, Tesla har søkt om eierskap på varemerket “Teslaquila” og Dubai har fått sitt første selvkjørende bil-tjeneste. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av. 

1. Ekstremister bruker videoplattformen Youtube mindre og mindre i sin markedsføring, viser en ny undersøkelse. De store tech-selskapene har brukt mye ressurser på å avdekke og fjerne spredningen av hatytringer – noe som har ført til en dramatisk skift vekk fra videoplattformen, sier rapporten.

2. Elon Musk tvitret nylig om sin forkjærlighet for en animasjonsfilm og fulgte opp med å skrive at det var på tide å lage en “mecha”, et japansk ord som blir brukt om store roboter styrt av mennesker.

3. Tesla-gründeren har søkt om merkevarebeskyttelse på tequilamerket “Teslaquila” og publiserte også nylig på Twitter et bildet av en etikett med navnet “Teslaquila….kommer snart” – noe som har fått folk til å spekulere om hvorvidt aprilspøken hans fra i fjor kan bli en realitet.

4. Apple satser hardt på video og har brukt over en milliard på produksjonen av egen innhold. Ifølge NBCS skal innholdet bli gratis for alle Iphone og Ipad som en del av selskapets nye digitale TV strategi. Blant personene som skal produsere innhold for Apple, finner du Oprah Winfrey og Steven Spielberg.

5. Over én million spurte Amazons Alexa om å gifte seg med dem i 2017. Smarttelefonen var dog alt annet enn interessert i giftemålene.

6. Sjefene for to av verdens ledende tech-seskaper, Twitter og Salesforce, var i full splid på Twitter fredag over skatteregulering og hvem som hadde gitt mest til de hjemløse i San Fransisco.

7. Transportmyndighetene i Dubai har lansert sin første selvkjørende taxi-tjeneste. De selvkjørende bilene skal i første testkjøres i bestemte områder av byen.

Vant pris for kampen mot ulovlig spredning av bilder på nett: – Et samfunnsproblem

By
Julie Malvik
-
Mia Landsem vant årets Jentepris under FNs internasjonale jentedag. Foto: Michael Angeles

«Datadetektiv» Mia Landsem (21) jobber frivillig for å hjelpe personer som har mistet kontrollen over egne bilder og ulovlig deling på nett. Torsdag kveld vant hun pris for sitt engasjement. 

– Spredning av nakenbilder på nett er en ukultur spesielt blant gutter, og det er et overgrep som skjer mest med jenter. Jeg jobber helt frivillig for å gjøre en slutt på det. Denne prisen betyr veldig mye, ikke bare for meg, men for saken og for ofrene ikke minst, sier Landsem.

Full likestilling innen 2030

Prisen ble delt ut under et arrangement i Oslo i regi av Plan International Norge og Costume i forbindelse med FNs jentedag.

Hvorfor er kampen for jenters rettigheter fortsatt aktuell?

– Nå står vi jo her i Norge hvor vi kommer øverst på mange av likestillingsstatistikker og gjør det bra, men selv her så er det fortsatt ulikheter. Vi har et glasstak, det er flest menn som har toppjobbene i det private næringslivet for eksempel, og vi har ikke lik lønn, sier generalsekretæren i Plan International Norge, Kari Helene Partapuoli.

FNs bærekraftsmål 2030. Punkt 5 viser til full likestilling mellom kvinner og menn. Foto: FN

Innen 2030 har verdens ledere blitt enige om at det skal det være full likestilling mellom menn og kvinner.

– Det er selvfølgelig et veldig hårete mål men når verdenssamfunnet faktisk har gått sammen og sagt at dette skal vi gjøre, så er det mulig. I Jenteprisen er det 41 nominerte som alle sammen bruker jobben og fritiden sin på jenters rettigheter, og det er jo alle disse skrittene her som gjør dette mulig. Det er historisk et veldig viktig øyeblikk og dette er en del av det, sier Partapuoli.

Les mer: Tre norske kvinner på Forbes sin tech-kåring: – Uvirkelig

Et overgrep

Spredning av andres private bilder er i ferd med å bli et samfunnsproblem, forklarer juryleder Navjot Sandhu. – Det er et overgrep mot dem som blir utsatt for det, et overgrep de må gjenoppleve gang på gang. Og på Internett blir mange av bildene aldri borte, sier Sandhu.

Hun utdyper at Landsem viser vei ved å være handlekraftig og modig.

– Vinneren av Jenteprisen 2018 er en institusjon i seg selv. Superman og Batman er ikke i nærheten, årets vinner er blant de råeste i sin tid. Dette er en vinner vi alle ønsker å være som. Dette er en vinner vi alle hadde løpt til for å få hjelp, sier Sandhu.

Mia Landsem oppdaget at nakenbilder av håndballspilleren Nora Mørk ble spredd i fjor. Saken ble kjent i november i fjor og fikk stor mediedekning. Foto: InnoMag

Daglige henvendelser

Over 90 prosent av ofrene for spredning av nakenbilder på nett er kvinner. Landsem får mellom ti til femten henvendelser daglig fra jenter som opplever at bilder spres digitalt, mot deres vilje.

– Min hjertesak er at selv om et seksuelt overgrep skjer på nett, skal man få lik behandling som om det var fysisk, sier Landsem.

 

Les mer: Slik skal hun få flere gründerkvinner “på banen”

41 personer og organisasjoner var nominert til Jenteprisen 2018, deriblant Dronning Sonja, skuespiller og samfunnsdebattant Ulrikke Falch, og trioen De Skamløse jentene som ble kjent etter at de sto opp mot uretten i egne miljøer, og tok opp æreskultur og sosial kontroll av kvinner.

Jenteprisen skal gå til en person, organisasjon eller bedrift i Norge som har gjort en ekstra innsats for å stoppe vold, overgrep og diskriminering av jenter – enten i Norge eller ute i verden. I år er det sjuende gang prisen deles ut.

Boneprox inngår samarbeid med Aleris

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Aleap

Oppstartsselskapet Boneprox fikk millionstøtte fra Innovasjon Norge i våres. Nå inngår de samarbeidet med Aleris-konsernet.  

Støtten på 1.152.500,- gjorde det mulig for den norske startupen å lansere i mai i år.

Boneprox har som mål å bekjempe benskjørhet, en sykdom som vanligvis oppdages etter en fraktur. Boneprox gjør det mulig å avdekke osteoporose før en fraktur oppstår ved hjelp av tannrøntgenbilder.

Boneprox inngår nå et samarbeid med Aleris Helse, som er en del av Aleris-konsernet, det største private helse- og omsorgsforetaket i Skandinavia.

– Aleris har spesialkompetanse på beinskjørhet og moderne utstyr for å gjøre nødvendige bentettshetsmålinger hos pasienter som er i risikosonen, sier Boneprox-gründer Theodor Remmen i en pressemelding.

Boneprox oppgave er å angi hvorvidt pasienten er i risikosonen for beinskjørhet eller ikke basert på sin patenterte teknologi der man analyserer et tannrøntgenbilde for måle risiko for benskjørhet. Dersom analysen viser økt risiko vil pasienten oppfordres til å gå til Aleris for videre undersøkelse (Dexa-måling) og eventuell behandling.

– Dette er et veldig spennende steg for Boneprox, og vi er stolte over å ha med oss Aleris i kampen mot en av vår tids største folkesykdommer, sier Remmen.

Startupen vant DNB Healthcare Prize 2017 som årets helseinnovasjon og har også blitt tildelt “Seal of Excellence” fra EU-kommisjonen, som gis til prosjekter med høy kvalitet og stort potensial til å kunne redusere verdensproblemer.

Startupen kom også med på InnoMags liste over 50 av de mest innovative startupene i Norge i år.

Gir gründerlønn til topptalenter som ønsker å starte noe eget

By
Julie Vissgren
-
Foto @ Torill Henriksen

Startup-generatoren Antler har allerede bygget flere titalls tech-selskaper i Singapore. Nå tar den norske gründeren konseptet med hjem til Norden.

For mange kan nok finansiell sikkerhet i oppstartsfasen høres for godt ut til å være sant. Men for å tiltrekke seg de beste hodene, er det en forutsetning, mener Antler-sjefen Magnus Grimland.

– Enkelt forklart så samler vi topptalenter, setter sammen komplementære team og bygger selskaper som skal løse noen av de største problemene vi ser i samfunnet i dag, sier han til InnoMag.

Ifølge en undersøkelse utført av Bentley University, drømmer så mange som 66 % av dagens millennials å starte noe eget.

– Jeg var jo i den kategorien selv. Men det tok meg mange år før jeg endelig tok steget ut. Vi ønsker derfor å gjøre det lettere for folk med en gründerdrøm i magen å realisere den.

Deltagerne må slutte i jobben sin, men får et stipend på 30 000 kroner de første to månedene, forteller han.

– Ja, det er såpass krevende å starte selskap så det å ha en jobb ved siden av, vil ikke fungere.

Norske enhjørninger

Generatoren startet å bygge selskaper i Singapore i år og etter jul står altså Norden for tur. Det fem måneder lange programmet vil bli kjørt to ganger i året med plass til 100 deltagere per gang.

Til nå har generatoren mottatt ca. 1000 søknader. Av disse er ca. 70 %  av søkerne nordiske og 30 % utenlandske som ønsker å starte opp i Norden.

– Vi regner med å ha fått inn ca. 2000 søknader før fristen for å søke går ut første desember.

Planen er å bygge 40-60 selskaper i Norden i året, forteller han og legger til at ambisjonene til generatoren er skyhøye. Antler har nemlig som mål å bygge Norges nye enhjørninger – selskaper som er verdt mer enn én milliard kroner.

– Det som skjer med de fleste suksessfulle norske selskapene, er at de tilslutt blir kjøpt opp av utenlandske investorer. Målet vårt er å bygge vår tids Orkla, Telenor og Aker Solutions, globale selskaper med hovedkontor i Oslo. Det trenger Norge.

For å hjelpe bedriftene får grunderne gratis kontorplass og  tilgang til interne og eksterne eksperter. Blant disse finner du tidligere Mc Kinsey-topp Tore Myrholt og tidligere CTO i Spotify, Andreas Ehn.

–  De to første månedene går vi dypt inn i businessmodellene til de forskjellige teamene. Etter de to første månedene bestemmer vi oss for hvem vi ønsker å investere 100.000 dollar i. I bytte får vi 12 % av selskapene vi investerer i her i Norden. Resten beholder teamet selv.

Med andre ord tjener generatoren først penger når selskapene har likviditet.

Lokalt og globalt

Generatoren har som mål å dekke alle kontinentene i verden. Samtidig legger Grimland trykk på viktigheten med lokal forankring.

– Det er mange talenter som alltid vil ønske å være lokalbasert, så vi prøver å legge til rette for det. Vi åpner jo nå kontorer i Oslo og Stockholm, men planen er å også åpne kontorer i byer som Bergen, Trondheim, Stavanger og Gøteborg.

I tillegg jobber de for øyeblikke med å åpne kontor i London, som vil bli etablert i løpet av 2019.

– Vi ønsker å dekke hele Europa, så det vil med tiden bli naturlig å også etablere oss i sentral-Europa, i tillegg til Norden og London. Deretter ønsker vi å spre oss til alle kontinentene i løpet av de 2-3 neste årene. Det vil definitivt være en fordel for selskapene vi bygger, at vi er globale – slik at vi lettere kan bygge de globale selskapene vi ønsker oss, avslutter han.

Ukens lederkommentar: Om søte seigmenn, swing med swung og sur stemning

By
Truls Berg
-

Mens de fleste er ferdig med høstferien, er norske stortingspolitikere i ferd med å avslutte sommerferien, – og denne uka kom statsbudsjettet.

Du kan lese hvorfor mange mener budsjettet var et lang gjesp HER.

Når en av verdens rikeste nasjoner presenterer budsjettet, regner det friskt på både prest og klokker. Likevel var ikke kongerikets mest synlige religiøse synlig imponert. KRFs maktkåte leder har etter en lang ørkenvandring med sin skrantne flokk funnet tiden moden for å slakte både prinsipper, SV-forakt og regjeringen Solberg. Slikt kan jo bidra til å forsure stemningen langt inn i regjeringskontorene, selv om Erna og de andre igjen kan kose seg med sukkerbomber og søte seimenn uten sukkeravgift. Dette er norsk politikk på sitt verste! Etter å ha brukt mye ressurser og enda mer taletid på å forsvare innføringen av økte avgifter på sukker, reverseres sukkeravgiften – politisk vingling på høyt nivå. Da er det mer swing og swung over Venstre-lederen som i rollen som kulturminister gir TV2 en gavepakke på 135 MNOK årlig de neste 5 år. Det er for øvrig akkurat nok til å betale Skavlan og TV 2s ledergruppe, og muligens sukrer greie Trine Skei Grande avtalen med to poser sukkerfylte seigmenn som nå slipper avgiften. Vi håper hun ikke også skeier ut med sukkerfri saft, da må hun nemlig fortsatt betale sukkeravgift. Tro det eller ei!

Les også: Gir gründerlønn til topptalenter som ønsker å starte noe eget

Tidligere denne uka slapp FN en klimarapport som slår fast at vi må halvere utslippene innen 2030, og slikt kan jo bidra til å ødelegge stemningen for både fattig og rik. Enten man som Røkke vil bygge Norges høyeste bygg, eller borre på de største dyp. Rapporten byr på alarmerende lesing og spår at temperaturstigningen vil medføre både matmangel, ekstremvær og klimakrise. Paradokset er at samtidig vinner høyreorienterte politikere som tviler på hele klimautviklingen, makten i stadig flere land. Denne uka var det Brasil som gikk til stemmeurnene. Kandidaten de preferer, Jair Bolsonaro, tror ikke på klimaendringene, – vil bannlyse Greenpeace og WWF fra landet og har lovet å øke kullbrenningen. Ikke nok med det, han vil også anlegge motorvei gjennom Amazonas og da kan vi jo stille spørsmålet om hvor mange av de 7,4 milliardene Norge har betalt som er bortkastet, – det har for øvrig også riksrevisjonen gjort. Vi tipper på sur stemning når saken kommer opp i Stortinget, – mye tyder nemlig på at forskjellen på å hive pengene ut vinduet eller å grave dem ned i et regnskogfond ikke er så stor for oss skattebetalere.

Swung var det også over ukas kåring i magasinet Forbes over europeiske teknologikvinner, der hele tre norske heltinner kom med. Slikt er gøy! Kåringen må sies å være en fjær i hatten for norske Girl geeks og andre miljøer som har heiet frem gründerkvinner.

Ukas nedtur står børsene verden rundt for. Etter å ha steget nesten uavbrutt de siste syv årene har Dow Jones indeksen i USA sunket med over 1.300 poeng på to dager. Mye tyder på nervøs stemning, – men om festen er over eller om det bare er en pause i musikken, er det få som tør spå. Det var uansett nok frustrasjon til at Donald Trump skjelte ut sin egen sentralbank, – og slik bidro han vel ikke akkurat til mindre sur stemning. På tide noen forteller ham at han ikke lenger er på et show der han må si opp noen hver uke!

Ukas innovasjonsblomsterbukett sendes de tre norske teknologikvinnene, – og så håper vi at riktig mange følger i deres spor, – som Marie Sunde siterte Emmy Watson på Innovasjonsdagen 2018; med ”if not now – when? If not me – who?”

Tre norske kvinner på Forbes sin tech-kåring: – Uvirkelig

By
Julie Vissgren
-

Karen Dolva, Christine Spiten og Anita Schjøll Brede kom alle med på Forbes topp 50-kåring av Europas ledende tech-kvinner.

– Det er veldig stas å bli anerkjent på europeisk nivå for det jeg gjør. Jeg synes det er viktig og riktig av Forbes å løfte frem rollemodeller for alle jenter der ute som ikke helt tør ennå fordi de blir lært opp til å sitte pent stille og vente på tur – for da kommer man jo ikke så langt, sier Schjøll Brede i en kommentar til InnoMag.

– Samtidig så gleder jeg med fryktelig til den dagen vi ikke trenger å aktivt løfte frem kvinner lenger, men kan løfte frem folk av alle kjønn som jobber på bra ting, tilføyer hun.

Gründeren jobber med å utvikle en kunstig intelligens for forskningsmateriell. Iris AI starter som en vitenskapelig assistent for alle som trenger å navigere i forskningsverdenen og i løpet av de neste 10 årene er målet at hun gradvis selv blir en forsker.

Selskapet ble, i likhet med NO Isolation og Blueye, kåret til en av Norges mest innovative startups av InnoMag tidligere i år.

– I det siste har vi fått mange spennende nye kunder og samarbeider på gang. Opp og ned går det alltid i oppstartsfasen – det er ikke alltid dans på roser – men det er veldig spennende nå som de verktøyene vi først lanserte nå i våres begynner å finne god produkt- og marketfit, sier hun.

No Isolation-gründeren, Karen Dolva, beskriver Forbes-kåringen som stor.

– Det er klart det er stort når Forbes trekker frem tre norske jenter på en liste som dette. Det virker som de har gjort hjemmeleksen sin og så vidt jeg forstod har de vurdert flere tusen kandidater, så dette er en anerkjennelse jeg virkelig tar innover meg.

Selskapet jobber med å skape teknologi med vidt forskjellige funksjoner og for vidt forskjellige brukergrupper, men med ett felles mål: å bekjempe ensomhet blant utsatte grupper i samfunnet.

Oppstartsselsapet har akkurat lansert KOMP, en skjerm med én knapp for seniorer som ikke bruker eksisterende teknologi. I tillegg har de laget roboten AV1 er i bruk hos rundt 600 langtidssykebarn i over 10 land.

– Vi jobber nå med å skalere til nye land, og sette ensomhet og sosial isolasjon på agendaen. Kåringen bidrar til å skape tillit og trygghet til selskapet. Det er en drahjelp jeg setter stor pris på, sier hun.

– Uvirkelig

Christine Spiten forteller til InnoMag at det ikke helt har gått opp for henne at hun er blant topp 50.

– Det føles litt uvirkelig når jeg ser de andre navnene på listen – ikke minst Anita Schjøll Brede og Karen Dolva. At vi alle jobber med løsninger for FNs bærekraftmål gjør det utvilsomt enda mer motiverende, sier Spiten, som i år også kan skryte på seg å ha komme med på Forbes sin liste over 30 av Europas mest innflytelsesrike teknologer under 30 år.

Med Blueye Robotics ønsker hun å endre måten man opplever havet på gjennom en fjernstyrt undervannsdrone som lar brukerne utforske havet helt ned til 150m fra en smarttelefon eller tablet.

Deres Blueye Pioneer undervannsdrone har allerede bidratt under forskningsprosjekter på Great Barrier Reef, under isen på Svalbard, samt i søk- og redningsarbeid.

– Vi har vært heldige å få med dyktige og erfarne investorer på laget, som har styrket selskapet ytterligere – også på styresiden. Nå er vi i gang med serieproduksjon i Polen, har ansatt flere på teamet og forbereder oss frem mot leveranser.

Hele Forbes sin liste finner du HER

Behov for økt samhandling – helsesektoren må digitaliseres nå

By
Truls Berg
-

Helse- og omsorgssektoren representerer en av de største utfordringene for velferdssamfunnet både i Norge og globalt. Ikke bare øker kostnadene som følge av at befolkningen blir eldre, i mange tilfeller reduseres kvaliteten på tjenestene. Norstella samlet i dag Norges ledende helseteknologer for å diskutere behovet for økt samhandling. Målet – å skape morgendagens helsesektor.

Først ut var direktør Christine Bergland, Direktoratet for e-helse som tok for seg utfordringen med å få til nasjonal styring av e-helsesektoren og fremhevet behovet for samhandling.

– Vårt mål er en nasjonal løsning, og her er samhandling og integrasjon essensielt. Det gir ikke mening at hver kommune skal kjøpe hvert sitt journalsystem. Det er feil bruk av penger, det må satses mer på nasjonale plattformer, sa hun.

Hun kom også med et lite stikk til det nye sentralsykehuset utenfor Sarpsborg.

– Vi gratulerer Østfold med nytt flott sykehus, men vi synes det er drøyt å bruke 1.5 milliarder på ett sykehus der pasientene befinner seg under to døgn i snitt.

Et av problemene slik hun så det, er ulike systemer og ulik terminologi.

– Ikke bare bruker de ulike systemene ulike systemer, de bruker også systemene ulikt, selv når de har valgt løsning fra samme leverandør.

Bergland var optimistisk på at sektoren var på rett vei og pekte på at endring tar tid.

– Vi er stolte av e-reseptløsningen, men minner om at det tok nesten 10 år fra ide til lansering, sa hun før hun avsluttet med at direktoratet var opptatt av felleskomponenter.

– Kommunesektoren må tenke nytt, og de er i gang. De vet de må satse – og la det ikke herske noen tvil; Digitalisering er kjempedyrt, men likevel langt billigere enn alternativet.

Hun ble etterfulgt av Kathrine Myhre, som leder Norway Health Tech. Denne klyngen representerer 260 selskaper innen alle områder innen helsesektoren.

– Vår rolle er å fasilitere samarbeid og fungere som en samhandlingsarena. Vi ser Norge som en fantastisk testmarked og mener vi i Norge er knallgode på teknologi. Vi har skapt verdens beste oljeleverandørindustri, – ingen grunn til at vi ikke skal få til det samme på helsesektoren, hevdet hun.

Norge brukte 342 milliarder på helse i 2017, og politikerne er klinkende klare på at næringslivet og brukerne må med.

Myhre advarte tilhørerne om at det dessverre er en sterk tendens til at helseindustrien blir sett ned på av byråkratene.

– Jeg er bekymret for Helse Midt der man har satt seg i en situasjon der det kun er en stor amerikansk mastodont igjen i innkjøpsprosessen, sa hun og la til;

– Vi vet alle at store mastodonter ikke er kjent for å være brukervennlige og innovative, og stiller spørsmålstegn ved hva fravær av konkurranse i nåværende fase av anskaffelsen vil føre til. Norske løsninger er innovative og det er kombinasjonen av små og store aktører som sammen gir de beste løsningene for norske brukere.

I debatten som fulgte, advarte Bergland håpefulle gründere med følgende kraftsalve;

– Markedet er foreløpig dysfunksjonelt, – det er nesten ikke mulig for små helsestartups å tjene penger.

Hennes oppfordring er at Norge må samle seg om flere og bedre felleskomponenter. Hun påpekte også det faktum at selv om DIPS har vunnet de fleste norske sykehuskontraktene, har de foreløpig ikke har vunnet en eneste internasjonal kontrakt.

Kathrine Myhre som lørdag reiser til Kina, pekte på at mange av de nye innovative miljøene er Born Globals og nevnte IMATIS og DIGNIO som to konkrete eksempler.

Hennes oppfordring var like klar; Vi må samarbeide litt mer og på bedre måter.

Samhandlingskonferansen fortsatte med gode innlegg fra Christina Johannessen, Direktoratet for e-helse og Are Helseth i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, som i et tankevekkende innlegg minnet om at en konsekvens av manglende tillit kan være dedigitalisering.

Han etterlyste også politikere som var tydelige nok, sterke nok til å sloss for endringer selv når ikke alle var enige og med tydelige visjoner.

Sosial innovasjon i hjertet av Telemark

By
INNOMAG Newsroom
-

Drangedal er en liten kommune, med mye vilje, evne og kraft. Nå vil de gå foran og lede an til sosial innovasjon.

( Denne artikkelen ble først publisert i årets utgave av Innovasjonsmagasinet. Magasinet kan fås kjøpt på utvalgte Narvesen-butikker over hele landet)

– Vi ønsker å utløse potensialet for fornying og modernisering i ansatte og innbyggere, og styrke kommunens attraksjonskraft ved å skape grobunn for sosialt entreprenørskap og nye arbeidsplasser, forteller Jørn Christian Schjøth Knudsen, Rådmann i Drangedal kommune.

Forskningsrådet påpeker i ”Strategi for innovasjon i offentlig sektor”, at det er behov for et taktskifte i forsknings- og innovasjonsinnsatsen i og for offentlig sektor. Utfordringene i Drangedal kommune er som i flere andre kommuner; en aldrende befolkning, et økende antall grupper med lite eller ingen tilknytning til arbeidslivet og et behov for flere arbeidsplasser lokalt.

– Vi utfordres til å skape større handlingsrom gjennom å levere bedre tjenester til lavere kostander, sier Knudsen.

Innovasjon og sosialt entreprenørskap på dagsorden

Innovasjon og entreprenørskap er kjent som viktige faktorer for å bringe vekst, velferd og velstand i samfunnet, og sentrale myndigheter er opptatt av sosialt entreprenørskap som ett av flere verktøy for å oppnå forenkling, forbedring og innovasjon i offentlig sektor.

I fjor inviterte ordfører og rådmann i Drangdel, ansatte på tvers i kommunen til en innovasjonsdag. De fremmøtte fikk høre mer om sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap fra et akademisk perspektiv, et kommunalt perspektiv og fra sosiale entreprenører og deres ståsted.

Nav leder i Ski Einar Lødemehl delte sine erfaringer med samskaping fra et lederperspektiv. Sosialinnovatør og gründer Thea Emilie Dalen Dille fortalte om sine erfaringer som sosialinnovatør i MERK Norge og Hilde Dalen, styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, ledet dagen og fortalte litt om hva som foregår på feltet, nasjonalt og internasjonalt.

Dette var den første spiren til å sette i gang noe lokalt.

– Vi ble veldig inspirert av Einar Lødemehl fra Nav Ski og deres tilnærming til innovasjonsarbeid, forteller Tor Peder Lohne, ordfører i Drangedal.

Forskning om framtidsutsiktene

Forsker Knut Vareide fra Telemarksforsking presenterte nylig sine funn knyttet til ståsted og scenarier for fremtidens Drangedal. Den siste ti års perioden har Drangedal hatt positiv bostedsattraktivitet, men det er små endringer i antall arbeidsplasser i samme periode. Det er vekst i det offentlige og nedgang i næringsliv. Kommunen trenger flere og gode arbeidsplasser. Endring, nyskaping og forbedring med fokus på å bygge lokalt identitet, samarbeidsånd og tillit, optimisme, risikovilje, investeringslyst og interesse for å være med å utvikle stedet, ble fremhevet som viktige faktorer.

-Drangedal kom ikke så verst ut i denne analysen og det gav oss det lille ekstra. Vi er opptatt av å være en brukerorientert kommune som leverer gode tjenester til våre ca 4150 innbyggere og er klare til å omsette visjoner, ord og planer til konkrete, innovative handlinger forteller Lohne.

Han fortsetter:

– Vi har fått til mye og er særlig stolt av at vi har full barnehage dekning, ny skolebygning og et rikt kultur- og foreningsliv. Samtidig har vi et stort uforløst potensial når det gjelder å inkludere, involvere og mobilisere til samskaping av de nye og gode løsningene, på tvers av de mer tradisjonelle samfunnsinndelingene mellom det offentlige, private og frivillige.

Går nye veier mot fremtidens kommune 

Til nå har kommunen hatt en tradisjonell hierarkisk struktur med en sentraladministrasjon og tre kommunalområder som ledes av en kommunalsjef. Øverste administrative leder er Rådmannen.

Bildet av hva som er en kommune, endrer seg og brukere av tjenestene er nå mer enn kunder, de er innbyggere som både kan og vil bidra til utvikling av lokalsamfunnet.

Det finnes mange og bra tilbud i Drangedal, men er de tilgjengelige nok?

De to er veldig engasjert og har stor tro på mulighetene som ligger i samskaping og vil nå ta i bruk innovasjonsverktøyene fra KS og Difi i det videre arbeidet.

Nå har Kommunestyret besluttet å etablere en tverrfaglig utviklings- og innovasjonsgruppe som kan sikre et forsterket og løpende arbeid med utvikling, innovasjon og samskaping i kommunen. Utviklingsarbeidet er rettet mot de utfordringer og muligheter kommunen har, og sees i sammenheng med utviklingen av ny kommuneplan og relevante tiltak.

De viktigste områdene er: velferdsteknologi, næringsutvikling og nærmiljøutvikling av Drangedal som det gode bosted. Arbeidet med å utvikle en plattform for intensjon/målsetting og praktisk innretning for det videre arbeidet er i gang. Her skal innovasjonsstrategien samskapes og Drangedal modellen utvikles.

– Vi får til mye og er allerede i gang med flere aktiviteter, samtidig ønsker vi å utforske hvilke muligheter som oppstår når vi samler oss om en mer helhetlig innsats, avslutter Knudsen.

7 nyheter du bør vite om

By
Julie Vissgren
-

Facebook har lansert sin første smarthøyttaler, Instagram har fått ny sjef og LinkedIn har kjøpt opp et nytt selskap til den nette sum av over 400 millioner dollar. Her er syv nyheter du ikke bør gå glipp av.

1. Google legger ned det sosiale nettverket Google+ etter at Wall Street Journal avdekket misbruk av personlig data til over 500 000 brukere.

2. Facebook har lansert sin første smarthøyttaler, Portal. Reaksjonene har derimot vært lunken, da mange er skeptiske til å ha et verktøy med kamera og mikrofon i hjemmene sine, som følger av Cambridge Analytica-skandalen tidligere i år.

3. Amazon har godkjent innsamling til minst to organisasjoner med tilknytting til den islamske stat gjennom sitt Amazon Smile fond, som lar brukere donere 0,5 % av kjøpssummen til en valgfri organisasjon.

4. Microsoft skal ha investert hele 200 millioner dollar i bildelingsselskap Grab. Selskapet har hovedkvarter i Singapore og er estimert til å få en markedsverdi på 12 milliarder dollar som følger av investeringen.

5. Tidligere sjef for Facebook sin nyhetsfeed, Adam Mosseri, tar over som sjef for Instagram etter at Kevin Systrom og Mike Kriege annonserte at de forlater selskapet forrige måned.

6. Amazon har valgt å sparke den ansatte som valgte å dele e-post adressene til kunder med en tredjepart, og støtte en eventuell rettslig forfølgelse. Avgjørelsen kommer noen uker etter at Wall Street Journal rapporterte om ansatte som skal ha solgt konfidensielle e-postadresser videre til selgere på plattformen.

7. LinkedIn har kjøpt opp software-selskapet Glint, som jobber med å kartlegge de ansattes syn på interne jobbforhold. Kjøpssummen skal ha vært på over 400 millioner dollar.

Bokanmeldelse: – Spennende perspektiver på delings- og plattformøkonomien

By
Truls Berg
-

Tirsdag morgen arrangerte Cappelen Damm en akademisk frokost i anledning utgivelsen av Arne Krokans siste bok; Deling, plattform, tillit.

NTNU Professor Arne Krokan som var med i regjeringens delingsøkonomiutvalg, hadde fått med seg både næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Innovasjon Norge sjef Anita Krohn Traaseth og Nyby gründer Fredrik Gulowsen og det ble en god samtale rundt overgangen til plattformsamfunnet og hvilke utfordringer vi står overfor.

Boka er klar på at organisering gjennom delingsplattformer kommer til å bli mer og mer vanlig, fordi de senker transaksjonskostnadene og øker fleksibiliteten. I sin ytterste konsekvens åpner dette for selvorganiserende organisasjoner, noe paneldeltagerne så både fordeler og ulemper med. Det gjør også boka, som absolutt anbefales for lesere som ønsker å forstå utviklingen. Arne Krokan hevder selv at delingsøkonomien bør ses som en effektivisering av forbruk, mens industrisamfunnet hadde fokus på å effektivisere produksjon og logistikk.

Anita Krohn Traaseth pekte på offentlig sektors rolle som tidlig kunde for innovative gründere, og sa det nok ikke var slik at man var mindre innovativ fordi man jobbet i offentlig sektor, men at regelverket nok ikke er tilpasset dagens virkelighet. «Vi er ikke tidlig ute, men vi er på rett vei», sa hun og minnet tilhørerne om at midler fra Innovasjon Norge medførte at gründerne slapp å løpe etter investorer og i større grad kunne opprettholde fokus på kundene, – før hun med et smil la til at det går aldri av moten.

Torbjørn Røe Isaksen som selv har utgitt flere bøker, var opptatt av at vi her må klare å holde to tanker i godet samtidig; «Selv om delingsøkonomien innebærer økt fleksibilitet og bedre service, er det en fryktelig dårlig modell for et velferdssamfunn», hevdet han og la til at fast ansettelse kombinert med mulighet for delingsbaserte tilpasninger nok var en bedre modell.

Panelets gründer, Fredrik Gulowsen nikket til de andres oppfordring til økt privat, offentlig samarbeid og de var alle enige om at innovasjon forutsetter evnen til å samarbeide på tvers av tradisjonelle barrierer, men påpekte også faren for at for mange pilotprosjekter hemmer skaleringsevnen. Som han formulerte seg; «Norsk offentlig sektor har flere piloter enn SAS» og han oppfordret til færre innovasjonspriser og flere skaleringspriser.

Alt i alt, en debatt der deltagerne var rørende enige om litt for mye til at det ble noe mer enn en hyggelig samtale. Litt synd, fordi konsekvensene av Gig-økonomiens løsarbeidersamfunn der tradisjonelle sikkerhetsnett ikke lenger fungerer og dagens lovverk slett ikke egner seg, er så alvorlige at debatten må tas. Krokans bok er i så måte et viktig bidrag og vi i InnoMag lover å dekke flere debatter om dette i tiden fremover.

Vi sier oss enig med Torbjørn Røe Isaksens oppsummering over en kaffekopp etter lanseringen; «Arne Krokan er en av Norges ledende Tek-profeter som tør å male med bred pensel og provosere litt. Hans analyse treffer nok ikke 100%, men det er med og gjør boka til spennende lesing», – og det er jo ingen dårlig attest fra landets næringsminister.

Tieto inn i European AI Alliance

By
INNOMAG Newsroom
-
Tieto blir et av de første nordiske selskapene, blir med i den europeiske alliansen for kunstig intelligens. Foto @ Tieto

Tieto kunngjorde i dag at de, som et av de første nordiske selskapene, blir med i den europeiske alliansen for kunstig intelligens (European AI Alliance).

Alliansen er et nyetablert forum hvor aktører som jobber med kunstig intelligens (AI) møtes med mål om å fremme Europas konkurranseevne innen forskning og utvikling innen AI og dens påvirkning på næringsliv og samfunn.

Alliansen er etablert av Europakommisjonen og bringer sammen en rekke ledende aktører innen AI, inkludert selskaper, forbrukerorganisasjoner, fagforeninger og andre representanter for det sivile samfunn i Europa, for å dele erfaringer og utfordringer. Alliansen har til hensikt å bidra til den europeiske debatten om AI og påvirke Kommisjonens AI-politikk.

Skal sikre konkurranseevne

For å oppnå dette jobber alliansen i nært samarbeid med “High-Level Expert Group on Artifical Intellince – AI HLEG”, en gruppe som også er etablert av Kommisjonen. Denne ekspertgruppen skal på overordnet nivå informere om muligheter og utfordringer knyttet til kunstig intelligens, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.

AI HLEG skal også utvikle de etiske retningslinjene for AI – som vil dekke temaer som rettferdighet, trygghet og åpenhet, samt konsekvenser for våre grunnleggende rettigheter som integritet, verdighet og forbrukerbeskyttelse. Gruppen består av 52 medlemmer fra akademia, næringsliv og det sivile samfunn, med medlemmer som BMW, Fraunhofer Institute, Oxford University, Telenor, Bosch, IBM, Bayer, Google, Nokia, Siemens med flere.

Alliansen vil utfylle og støtte AI HLEGs arbeid, spesielt når det gjelder å utvikle etiske retningslinjer, og sikre Europas konkurranseevne innen AI. Tieto og andre medlemmer av alliansen kan gi direkte tilbakemelding på konkrete spørsmål og forslag til dokumenter utarbeidet av AI HLEG-gruppen.

Seks ekspertrepresentanter

– Som et av de første nordiske selskaper som deltar i alliansen får Tieto en utmerket anledning til å legge til rette for AI-utviklingen i Europa. Vi er glade for å jobbe tett sammen med de andre alliansemedlemmene for å fremme innovasjon, samtidig som vi skal ivareta de høyeste etiske og bærekraftige standarder i utviklingen av AI. Vi jobber sammen med andre ledende medlemmer for å bygge strategier som vil akselerere AI-forskning og industrielle applikasjoner, sier Dr. Christian Guttmann, Vice President for AI og Data Science i Tieto.

AI og avansert dataanalyse er en integrert del av Tietos visjon for fremtidig vekst og suksess. Tieto har nylig utviklet flere innovative AI- og datadrevne prosjekter, for eksempel et pilotprosjekt med byen Espoo i Finland.

Tieto vil ha seks ekspertrepresentanter i alliansen – og hver representant har en dyp akademisk og industriell erfaring innen kunstig intelligens, for eksempel maskinlæring, dyp læring, multiagentsystemer, kunnskapsrepresentasjon, maskinpersepsjon og AI-etikk.

 

Statsbudsjettet 2019: – skuffet

By
Julie Vissgren
-
Foto @ John Erling Blad

I statsbudsjettet 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer midler til forskning og innovasjon. På gründerfronten  skjer det derimot lite endringer.

I 2019-budsjettet foreslår regjeringen å bruke ca. 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forsking og innovasjon.

Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forsking og utvikling skattefradrag), og skatteinsentivordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringar i oppstartsselskap (Kapitalfunn).

– Vi har doblet satsingen på forsking og innovasjon i næringslivet siden vi gikk i regjering i 2013. Det er 4,9 milliarder kroner mer enn for fem år siden, og er en historisk satsing, som vil bidra til et grønnere, smartere og mer nyskapende næringsliv, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Abelia-sjef Håkon Haugli sier at han er fornøyd med regjeringens tiltak, men at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Det er bra at regjeringen foreslår en snau halv milliard kroner mer til forskningsområdene teknologi, fornyelse og omstilling i næringslivet, samt kvalitet i høyere utdanning. Regjeringens forslag vil hjelpe litt, men det er fortsatt behov for en betydelig økning,  sier han i en pressemelding.

Regjeringen legger også frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning samtidig med statsbudsjettet for 2019. Her lanseres tre nye opptrappingsplaner på totalt 1,5 mrd. kroner i perioden 2019 – 2022, hvorav 800 mill. kroner skal gå til et teknologiløft og 450 mill. kroner til FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Ingen endring i opsjonsordningen

Når det kommer til gründere, er det lite som endres i det foreslåtte budsjettet. FORNY2020 og presåkornfond videreføres, men får ingen økninger. Når det kommer til opsjonsordningen og fond-i-fond, er det heller ingen endringer.

– Selv om regjeringen kan vise til en imponerende dobling av satsingen på forskning og utvikling de siste fem årene, så er vi skuffet over at det ikke gjøres noe med opsjonsskatten og økt tilgang på risikokapital i venturefasen gjennom et nytt fond-i-fond-mandat. Dette er de to viktigste hindringene for økt vekst for norske oppstartsbedrifter, men regjeringen foretar seg ingenting i budsjettet. Vi etterlyser tempo og handlekraft og nyheter på begge områder i revidert budsjett 2019, sier leder for innovasjon i Abelia, Daniel Ras-Vidal.

Opsjonsordningen har lenge vært et het tema blant norske gründere, da opsjoner er flittig brukt av oppstartsbedrifter i kampen om å rekruttere og beholde de beste hodene på arbeidsmarkedet.

I fjor ble det åpnet for å utsette beskatningen av opsjonene til tidspunktet opsjonene realiseres istedenfor idet opsjonen ble innløst, noe som ble godt tatt i mot av gründerne.

Mindre fornøyde var nyheten om at ordningen kom med en rekke kriterier for hvem som faktisk kunne benytte seg av utsatt beskatning. Blant annet ble opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, satt til maksimalt 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.

Også IKT Norge er skuffet over mangelen på nye tiltak for gründere i det nye forslaget.

– Det er skuffende at de gode ordene om gründernes bidrag til fornyelse ikke følges opp. Regjeringen har latt en anledning til å forbedre opsjonsordningen gå fra seg, sier Heidi Austlid i IKT Norge.

Dog blir det forslått å sette av 65 millioner kroner til gunstigere skattebetingelser på pensjonen til selvstendig næringsdrivende, noe blant annet leder for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen, er godt fornøyd med.

– Vi er glad for at regjeringen har lyttet til Bedriftsforbundet og Norges mange småbedriftseiere og gründere når de nå foreslår enda gunstigere skattebetingelser for pensjonssparing for denne gruppen. Dette er utrolig viktig for å sikre at selvstendig næringsdrivende får like sosiale rettigheter som andre arbeidstakere, sier han i en pressemelding.

Regjeringen foreslår også å redusere selskapsskatten fra 23 til 22 prosent, noe Thommessen mener er “en utvikling i riktig retning”.

Han legger derimot ikke skjul på, i likhet med de andre, at han savner en mer markert satsing på SMB-sektoren generelt i dagens budsjett.

– Vi savner de målrettede tiltakene for å skape nye arbeidsplasser i både hverdagsnæringsliv og i morgendagens virksomheter. Fjorårets endringer i reglene for opsjonsbeskatning var et skritt i riktig retning, men vi etterlyser spor av noe tilsvarende i år, konstaterer Thommessen.

Dette er de 10 mest verdifulle merkene i verden

By
Julie Vissgren
-
Flickr/ Jon Bragg

Blant merkene finner vi tech-selskaper som Apple, Google og Amazon.

Med en merkeverdi estimert til 214 milliarder dollar, suser Apple inn på en førsteplass tett etterfult av Amazon, Google og Microsoft i den årlige kåringen over de 100 mest verdifulle merkene, utført av selskapet Interbrand.

Facebook har på sin side klatrer ned én plass fra i fjor og ender dermed på en niende plass.

Apple og Google har kapret første og andre plassen syv år på rad, mens Amazon ble i kåringen kåret til til det selskapet med raskest vekst.

” Amazon er det merket i verden som vokser raskest på grunn av selskapets driv etter å bli det mest kundeorienterte selskapet på jorda. De har innovert nesten en hver sektor”, står det i rapporten.

Videoplattformen Netflix endte på en 66. plass, men til gjengeld kåret til det nest raskeste vekstmerket i år, etter å kommet med på listen for aller første gang i fjor.

Nesten halvparten av merkene på topp 100-lista opererer enten innenfor teknologi, den automobile industrien, finans, luksusvarer eller raske forbruksvarer.

Kundene i sentrum

En nykommer på lista var det svenske selskapet Spotify, som ble listet på børs for aller første gang i år. Selskapet kom på 92. plass.

Tilbake på listen i år var luksusmerket Chanel, som kom på en 23. plass og Nintendo som seilte inn på en 99. plass.

Ifølge sjef for Interbrand, Charles Trevail, er det merkene som best klarer å respondere på kundenes forventninger etterhvert som de endrer seg, som er de mest suksessfulle; ” Vi lever i dag i en verden der kundene har mer makt enn noen gang. Merker som Amazon, Spotify og Netflix leder ann i veien med å forbedre livene våre på et svært personlig plan.”

Merker som kom med på topp 100 listen i fjor, men ikke i år, inkluderer Tesla, Thomson Reuters, Moët & Chandon og Smirnoff.

Dette er topp 10 listen:

1. Apple ($214 mrd.)

2. Google ($155 mrd.)

3. Amazon ($101 mrd.)

4. Microsoft ($93 mrd.)

5. Coca-Cola ($66 mrd.)

6. Samsung ($60 mrd.)

7. Toyota ($53 mrd.)

8. Mercedes-Benz ($49 mrd.)

9. Facebook ($45 mrd.)

10. McDonald’s ($43 mrd.)

1...747576...187Page 75 of 187

Fra våre partnere

Investorer er også vanlige folk…

Som våre trofaste lesere vet er Dealflow stadig vekk ute med nye folkefinanseringsprosjekter. Selskapet fra Bergen klarte i fjor å bli Norges første lønnsomme...

Posten Norge jakter sjefsarkitekt med ambisjoner

Posten Norge som i fjor ble kåret til Norges mest innovative virksomhet og som i årets utgave beholder en sterk pallplassering er på jakt...

Nyskapning som lukter fugl

– Kort fortalt så jobber Nortura kontinuerlig for å utnytte hele dyret, - og målet er å klatre i verdipyramiden. Vi ser mange muligheter...